Daniel 1. Trofast i eksil.

Les Daniel 1.

Er det verdt å leve i lys av Guds fremtidige løfter nå?
Hvordan leve for Jesus når samfunnet synes han er irrelevant?
Hvordan leve for Jesus når livet er lett og behagelig? Og det å stå for Jesus føles ubehagelig.

Det var spørsmålene som Daniel måtte svare på. Daniel levde i et samfunn som ikke delte hans syn på Gud. For dem var Jahve, Israels gud, en taper. For Daniel levde i Babylon, og Babylon hadde beseiret Israel. Jerusalem var erobret. Deres guder hadde vunnet. Hvorfor følger Jahve når han har en taper? Alt du så viste seg at Babylon og sine guder, Marduk eller Bel, Tiamat, Nergal, Shimash og mange flere – alt viste seg at de var overlegne. Israels gud? Latterlig.

Slik føles det ofte for oss ikke sant? Det kan føles som om Jesus er total irrelevant. At han er maktesløs sammenlignet med staten, med penger, med samfunnets seksuelle normer, med det presset vi merke å bare ta det med ro og hold din tro for deg selv. Tro er et hjelpemiddel for de som er mentalt svake.

Daniel viser oss at alt det er en løgn. Han hjelper å SE. Se sannheten bak løgnen. Se hva som virkelig skjer. For i første øyekast virket det som Bel og de andre var overlegen. Babylon var overlegen. De hadde erobret verden og de skulle stå i evighet. Men i Daniels livstid ble Babylon overrumplet! I verdenshistorie er de et lite blink og så er de borte.

Sammen med oss. Alt som vi se rundt oss ble borte. Alle de «sannheter» vi tror nå blir fort endret. Til en dag ser vi Herren ansikt til ansikt.

Daniels liv var styrt av hans fokus på Guds løfter. På sannheten at det er Herren som styrer verden, som har full kontroll, uansett hvordan det ser ut. Hans ord vende aldri tomt tilbake. Han er overlegen og han holder hans løfter. Han er trofast.

Men det var ikke lett for Daniel. Han var en fange. En slave egentlig.

Se v1-3 I det tredje året Jojakim var konge i Juda, kom Nebukadnesar, kongen i Babel, til Jerusalem og beleiret byen. 2 Herren overga Juda-kongen Jojakim i hans hender, sammen med noe av utstyret fra Guds hus. Nebukadnesar tok det med til Sinear-landet, til sin guds hus. Han satte tempelutstyret i skattkammeret til sin gud.

Kan du tenke det? Noe så grusomt. Landet ditt blir angrepet. Og faller. Hovedstaden faller. Kongen er tatt som gissel. Tenk om Russland kom og tok over Oslo, og tok Kong Harald og Erna Solberg og henrettet dem. Norge er nå russisk. For noen av dere som hører på er dette ikke noe tankeeksperiment. Hvis noen av våre syriske venner lytter – dere vet godt hvordan det føles. Vi har noen venner som bodde i Aleppo. Og så kom IS og ødela byen. De måtte flykte. Og de så deres kjære by i ruiner.

Slik var det var Israelittene. Og verre ble det.

3 Kongen sa til Aspenas, hoffsjefen, at han skulle hente noen israelitter som var av kongeætt eller av fornem familie, 4 unge gutter som var uten feil på kroppen og vakre å se til, kyndige i all slags visdom, kunnskapsrike og lærenemme, skikket til å gjøre tjeneste i kongens slott. Han skulle lære dem opp i kaldeernes skrifter og språk. 5 Kongen bestemte at de hver dag skulle få spise maten og drikke vinen fra kongens bord. I tre år skulle de få opplæring, og deretter skulle de tre inn i kongens tjeneste. 6 Blant dem var jødene Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. 7 Hoffsjefen ga dem nye navn. Daniel kalte han Beltsasar, Hananja kalte han Sjadrak, Misjael kalte han Mesjak, og Asarja kalte han Abed-Nego.

Daniel og hans tre venner Hananja, Misjael og Asarja ble revet bort fra sitt land, sin religion, sine familier, alt de kjente. Og dratt med til et annet land. Et land hvor de var utlendinger og fremmede.

For mange av oss i menigheten vet vi godt hva det betyr å være utledninger og fremmede. Bli lært opp i andres skrifter og språk – og ikke minst kultur og vaner.

Og som kristne vet vi hvordan det er å være litt utenfor. Å være som Peter skriver i 1 Peterbrev 1:1 Peter, Jesu Kristi apostel, hilser de utvalgte som lever som fremmede, spredt omkring og 2:11 mine kjære, som er fremmede og utlendinger.

Slik er det å være kristen. Vi er ikke av denne verden. Vårt hjerte er med Kristus, vår lengsel er for å være hjem. Hjemme med Ham, med Jesus, i den nye skapelsen.

Jeg savner Sør-Afrika. Jeg vokst opp der. Det er mitt hjem. Men når jeg er i Sør-Afrika, så savner jeg Norge. Dette er mitt hjem. Mitt blod. Dype røtter her. Slik er det med mange av oss. Vi er aldri HJEM. Vi er alltid litt utenfor. Fremmede i hjemlandet fordi vi har endret oss og hjemlandet har endret seg. Men fremmede i Norge og. Å for den dagen når vi kan komme endelig HJEM. Til det hjemme som er HJEMME. Det som de beste, tryggeste hjem er bare en liten smakebit av. Skyggen. Det blir realiteten.

Daniel lengtet etter hjemlandet hans. Han ventet ivrig på dagen til kunne gå hjem. I kapittel 9 så ber Daniel for Israel, for hans folk, basert på Jeremias profeti. For han sa at eksilet skulle varer i 70 år – og Daniel skjønte at tiden var inne. Han ba for hans folk, erkjente deres synd, og ropte på Guds nåde. Da 9:18–19 Min Gud, vend øret hit og hør! Åpne dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er nevnt over. For det er ikke i tillit til våre rettferdige gjerninger at vi kommer fram for ditt ansikt med våre rop om nåde, det er i tillit til din store barmhjertighet. 19 Hør, Herre! Tilgi, Herre! Lytt og grip inn, drøy ikke – for din egen skyld, min Gud! For ditt navn er nevnt over byen din og folket ditt.»

Du hører lengsel i hans stemme. Du hører smerten. Og det er etter mange tiår med trofaste tjeneste og mye suksess i Babylon. Men han lever ikke for det. Han var flere ganger den mektigste mann i hele kongedømme bortsett fra kongen selv – men han levde ikke for det. Han levde for Herren. Han ville heller dø enn å svikte Herren hans Gud. Og det samme gjelder for hans tre venner.

Daniels bok kan være utfordrende på grunn av de visjoner som prege særlig slutten av boken. Og mange slutte å lese derfor i kapittel 6. Jeg kjenne flere predikanter som tar for seg bare kapittel 1-6 og ikke resten. Og det er egentlig dumt. For da miste vi nøkkelen i Daniel.

For de profetisk visjoner av framtiden er nøkkelen til å forstå det som driver Daniel til å leve slik han lever. Han satse alt på Guds ord.
Med en gang i kapittel 2 få vi en historie som bekrefte Daniels levemåte. Uten disse visjoner, uten fremtidshåpet, er Daniel en idiot.

Men Daniel blir vist til å være den klokeste av de kloke, og til og med de sekulære konger og mennesker rundt ham erkjenner dette. Daniels visdom kommer av å kjenne Guds løfter.

Samme gjelder for oss. Vil vi følge i Daniels fotspor og SE verden som det virkelig er? Vil vi lever i lyset av Guds løfte, i full visshet at han kommer tilbake for å dømme de levende og de døde – like dun sikkert som lille Israel som kom tilbake fra eksil og fikk bygge Jerusalem og Templet på nytt. Gud holde sine løfter. Og bare en dårer satse på at han ikke gjør det.

Derfor kan vi forstå Daniel når han sette en strek og utmerke seg som annerledes, som en Guds mann. Se v8 Daniel bestemte seg for at han ikke ville gjøre seg uren med maten og vinen fra kongens bord. Han ba hoffsjefen om å få slippe å gjøre seg uren.

Tenk at du var Daniel. I et nytt land. Slave, egentlig. Men du har det fint. Du er blitt valgt ut til «kongens program for de begavet» - et program for rask forfremmelse og suksess. Hva ville du har gjort hvis du fikk en sånn mulighet. Bli kalt inn på jobb og fortalt at du er blitt utvalgt for et program for fremtidige ledere.

Ville du har da bestemte deg for å stå fram som en kristen?

Daniel gjør det. Og han tar en stor risiko. Han vet ikke v9. Men han bestemmer at han skal tjene Herren.

Når jeg begynte på universitet i Cape Town – oi der var det stor frihet. Ingen kjente meg. Foreldrene mine var 180 mil borte. Jeg kunne være hvem som helst. Total frihet til å velge hvem jeg skulle være.

Egentlig ganske skummelt. Jeg hadde ingen hjelpemidler. Ingen veiledere.

Vet du hva jeg gjorde? Jeg bestemte meg å fortelle folk med en gang at jeg er en kristen. «Hei jeg er Daniel, og du? Hyggelig å møte deg? Hva tror du på? Jeg tror på Jesus. Han er min Herre».

Hvorfor gjorde jeg det? Jo, fordi da måtte jeg være en kristen! Hvis jeg fortalte alle at jeg var en kristen så ville de forvente at jeg gikk i menigheten, gikk i bibelgruppe, og snakket og oppførte meg som en kristen. Det hjalp meg å ære Herren.

Daniel hadde samme valg. Hvem skulle han være. Det måtte vært fristende til å gi blaffen.
Gud har sviktet oss.
Jeg er god og så har jeg opplevd smerte og lidelse – jeg fortjener noe av det gode livet.
Jeg er så sliten. Jeg må hvile litt.

Og så sakte men sikkert så blir vi mer og mer lik alle de andre. Gudstjeneste er et slit. Bibelgruppe er ikke aktuelt. Å tjene skjer ikke. Å vitne? Nei. Å gi? Ikke snakk om. Og det er ikke aktivt gjennomtenkt «nå skal jeg ikke gjør dette» - men vi bare sige ned inn i det. Leve som om Gud er bortreist. Eller død.

Kjenne du deg selv igjen? Kanskje litt. For det er det presset som er rundt oss hele tiden.

Dette er ikke himmelen. Vi er ikke i det lovede landet. Vi sliter med synd. Vi er under press til å gi etter. Hver som alle andre. Ikke skaper problemet. Følg strømmen.

Det er lett. Det er fint. De hadde rik mat. God mat. Ingen grunn til å lage bråk.

Det som er interessant er at det er ikke noen i Moseloven som sier at det var noe galt med maten. Muligens var kjøttet ofret til avguder først, før det ble servert. Men teksten forteller oss ikke det. Det forteller oss bare at Daniel sto fram. Han valgte et sted hvor han skulle skille seg ut. Han gjorde noe for å si “Jeg hører Herren til”.

Jeg har en venn som sluttet å se på Game of Thrones på grunn av sex scenene. For han ble det for mye. Det er ikke et krav for alle. Men for han var det et sted hvor han satte streken. Jeg elsker Jesus mer enn Game of Thrones. Og så ble han spart for mye smerte med sesong 8!

Hvor i ditt liv sette du streken? Hva for deg er det stedet hvor du sier stopp?

Det er vanskelig. Vi vil være som alle andre. Og vi har en kultur som legge veldig press på oss å ikke skille oss ut. Vi har faktisk et ord for det: Janteloven kalles det. JANTELOVEN! Ikke vær annerledes.

Evangelisten Becky Pippert sier at Janteloven er «den største trusselen mot evangeliet». Hun skrev en bok kalt «ut av saltbøsse». Som kristne skal vi være salt og lys. Men hvis saltet mister sitt kraft… så er det bare å kaste, sier Jesus.

Mye av det Norges sliter med skyldes at kristne ikke lenger lever som kristne. Ingen salt. Du snakker med en som sier de er kristen. Men noe stemmer ikke helt. Elsker de Herren? Vil de tjene Jesus? Det er så lite glede i Herren. Enten er det slit – regler – skal ikke, må ikke, store pekefingeren. Eller Jesus er bare fraværende. De tror på ham men han er der ute. Litt fjern. Ramme ikke livet nå.

Men hva så vi når vi leste Kolosserbrevet? Huske dere Kol 3:17? Hele livet tilhører Ham. Kol 3:17 Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud, vår Far, ved ham.

Hele livet. Daniel har det perspektivet. Tenker alltid «hvordan jeg kan tjene Herren.»

Fordi han har ØYNE. Øyne til å se verden som den virkelig er. Han se makten bak maktene. Han ser den åndelig verden. Og hans bok gir oss et glimt bak sceneteppet. Hvor det er engler som Gabriel, Mikael, og andre, som kjemper mot demoner – «fyrsten over perserriket» og andre makter. Og han viser oss at Gud har full kontroll. At han reiser opp konger og ydmyker dem. At han kan redde hans folk fra løver og fra ilden. At Han er med hans folk uansett hvor de er. Uansett hvor vanskelig de har det. Gud er med hans folk. Og Daniel viser oss at han har et plan. Daniel se Guds plan hvor Babylon herje, og så Persia, og så Hellas – inntil Romerne kommer og da kommer steinen fra himmelen som knuser alle andre kongeriker og vil stå for alltid. Daniel så Jesus. Han så hans tid. Han så Guds plan for å redde verden og for å sette hans konge på tronen. Og han trodde.

Har du øyne? Øyne for å se den virkelige verden?

For vi har sett Daniels visjon oppfylt. Vi kjenne menneskesønnen, han som fikk ære og allmakt til å regjere fra han «gammel av dager» på tronen. Vi har sett at han viste sin kraft med mirakler, og ved hans død og oppstandelse. Og han skal komme igjen med skyene til å dømme de levende og de døde.

Har du øyne å se?

Framtiden er dunn sikker. Derfor leve slik.

Daniel gjorde det. Han satset alt. 9 Gud lot hoffsjefen få godhet og velvilje for Daniel. 10 Men hoffsjefen sa til Daniel: «Jeg frykter at min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke, skal synes at dere ikke ser så friske ut som de andre guttene på deres alder, og da har dere satt livet mitt i fare hos kongen.» 11 Daniel sa da til oppsynsmannen som hoffsjefen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja: 12 «Prøv tjenerne dine i ti dager! Gi oss grønnsaker å spise og vann å drikke! 13 Så kan du sammenligne vårt utseende med de unge guttene som spiser av maten fra kongens bord, og behandle tjenerne dine ut fra det du da får se.» 14 Han hørte på dem i denne saken og prøvet dem i ti dager. 15 Da de ti dagene var gått, viste det seg at de så bedre og sunnere ut enn de guttene som hadde spist av maten fra kongens bord. 16 Så lot oppsynsmannen dem slippe denne maten og vinen og ga dem grønnsaker.

Han satset livet sitt på Gud. Og v17 Gud ga de fire guttene kunnskap og kyndighet i alle skrifter og all slags visdom. Og Daniel skjønte seg på alle slags syner og drømmer. 18 Da tiden kongen hadde fastsatt, var til ende og de skulle føres fram for ham, førte hoffsjefen dem fram for Nebukadnesar. 19 Kongen snakket med dem, og det fantes ingen som kunne måle seg med Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Og de trådte inn i kongens tjeneste. 20 Hver gang kongen spurte dem til råds i saker som krevde visdom og forstand, fant han dem ti ganger visere enn alle drømmetydere og åndemanere i hele riket. 21 Daniel ble værende der til kong Kyros’ første regjeringsår.

Er det verdt å leve i lys av Guds fremtidige løfter nå? JA! Fordi alt annet visner og er borte – men Herren og Hans ord består. Bygge huset ditt på sand eller på fjell. Ikke bøye deg for denne verden og dens visdom – den er sand. Folk ofre alt – og ende opp bitter, såret, ulykkelig, alene. Vi se det rundt oss. Folk ofre alt for å jobbe, for å samle til seg ting. Mer. Bedre hus. Finere bil. Båt. Hytte. Mer. Kanskje det neste jeg kjøpe endelig gjør meg tilfreds. De bytter ut kjæreste og samboer. Den neste vil fungere. Han gir meg ikke glede, ut med ham. De tjene seg selv, ofre alt for å oppnå lykke. Og oppnå tomhet.

Men Jesus sier ofre alt for meg, og du vil få liv. Ta opp ditt kors – og du vil leve! Bygg på fjell. Koster det? Ja. Alt koster. Alt har sin pris. Men Jesus levere. Han løfter svikter ikke.

Hva ofre du for? Er det verdt det?

Hvordan leve for Jesus når samfunnet synes han er irrelevant? Blås i samfunnet. «Å nei, vi er omringet, vi kommer til å dø» sier Gehazi, Elias tjeneren. Elias sier «åpne hans øyne, Herren» - og Gehazi ser ut på nytt og hva se han? Nei fienden er omringet av rad på rad av engler med sverd. Han så bare fienden – han kunne ikke se Guds redning.

Se! Jesus er ikke irrelevant. Jesus er kongen. Og folk trenger å møte ham. Kanskje du kan lede dem til ham. Ikke ti stille. Ikke skamme deg over evangeliet. Men stå fram som kristen. På jobb. I familiesetting. Be. Og bruk anledninger du får.

Hvordan leve for Jesus når livet er lett og behagelig? Og det å stå for Jesus føles ubehagelig. Ja. det er spørsmålet ikke sant. Vi har det godt her på berget. Noen gang for godt. Vi har glemt hva det betyr å ofre for Kristus. Våre brødre og søstre risikere sine liv i andre land. De er banket opp, truet – og de fortsetter å møte som menighet, fortsette å lese Bibelen, fortsette å dele evangeliet, fortsette å møte sine fiender med tilgivelse og kjærlighet. La oss lære av dem, og la oss lære av Daniel.

For vi frykter at vi vil ødelegge vår komfort. Å nei livet blir vanskelig. Men hva om vi ta feil. Hva om vi gå glipp av å LEVE fordi vi tørr ikke å tro på Jesus. Daniel LEVDE. Han satset alt – og ble en suksess, ikke bare på en åndelig måte, men også i verdens øyne. Daniel var valgt ut av konge etter konge. De stolte på ham, ga ham makt og ære. Kanskje det livet du ønsker, kanskje det makt og ære og anerkjennelse, eller er det kjærlighet og varme relasjoner, hva din drøm er – kanskje det er alltid litt utenfor rekkevidden din fordi du tørr ikke å gi slipp fordi du egentlig stoler ikke på Gud.

Daniel utfordrer oss. Han satset alt. Og Gud løftet ham opp. Andre satset alt og de gikk gjennom ilden og måtte lide og det gjør oss redd. Men Gud var med dem. Og de er nå sammen med ham.

Ja. Man vet aldri. Og det er det som er problemet. Her må man satse. Man må tro. Tror du på Jesus nok til å tørre. Tørre å tro på ham. Tørre å stå fram som en kristen? Tørre å sier her sette jeg streken?

Vil du følge i Daniels fotspor, og være trofast i eksil?

Bibelen i et nøtteskall: Bibelens historie fra A til Å

Bibelen i et nøtteskall:

Åp 20:11–15 Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. Jord og himmel flyktet bort fra hans ansikt og var ikke lenger til.
Og jeg så de døde, både store og små: De sto foran tronen, og bøker ble åpnet.
Så ble en annen bok åpnet, livets bok.
Og de døde ble dømt etter det som sto skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. Havet ga fra seg de døde som var der, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem, og enhver ble dømt etter sine gjerninger.
Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen. Og ildsjøen, det er den annen død.

Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.

I Matteus 13:47–50 sier Jesus På samme måte er himmelriket likt en dragnot som ble satt i sjøen og fanget fisk av alle slag.
Da den var full, dro fiskerne den opp på stranden. De satte seg ned og samlet de gode fiskene i kar, men kastet ut de ubrukelige.
Slik skal det gå ved verdens ende: Englene skal dra ut og skille de onde fra de rettferdige og kaste dem i ildovnen, der de gråter og skjærer tenner.

Hvordan kan man unngå å bli kastet i ilden som en ubrukelig fisk? Hevd ut på søppeldynge. Slaktet ned av englene på siste dagen.

Hva kan man gjøre for å være innenfor og ikke utenfor på den siste dagen hvor Jesus kommer for å dømme de levende og de døde.

Hvor vil du stå? Og hvorfor?

For Bibelen gir oss svar på det. Det forklare hvorfor vi er her, hva meningen med livet er. Den sier at vi er skapt med vilje. At vi er ikke tilfeldig, ikke bare heldig DNA. Det sier at det vi gjør har meningen. Faktisk at det vi gjør i dette livet har ringvirkninger i evighet.

Men Bibelen handler ikke om oss.

Åpne Bibelen din til den aller første bok, den aller første side, aller første kapittel, og den aller første vers. 1. Mosebok 1:1 I begynnelsen skapte Gud

Den første del av Bibelen er

1. Skapelsen

I begynnelsen… Gud. Han var der. Han er opphavet til alt. I begynnelsen skapte Gud. Du og jeg skapte ikke. Du og jeg er skapt. Når vi blir litt høy på pære husk det 1:1 I begynnelsen skapte Gud. Han sa – og det var. Prøv det nå. Si «la det bli...» og se om du er Gud. La det bli hamburger…

Så hvorfor late vi som om vi er Gud da og ikke høre på Ham hvis vi kan ikke gjøre noe så enkelt?

Bibelen starter med Gud: i begynnelsen Gud. Han er «Jeg er». Når Moses spørre Gud «Hvem er du, hvem skal jeg si har sendt med?» svare Gud fra den brennende busken «Jeg er».

Han er. Han er Gud. Og kapittel 1 og 2 lærer oss at Gud er opphavet til alt. Han skapte alt. Han skapte alt med orden. Dag 1 til 3 skaper han områder. 4 til 6 så fylles de. Vi er skapt som hans kroneverk: av støv slik de andre dyr – men innblåst av hans ånd, skapt i hans bilde. Vi er ikke bare dyr, men Guds barn. 2:7 Da formet HERREN Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning.

Og han skapte ved hans ord. Han SA, og det ble slik. Hans ord er mektig og skaper liv. Ikke tilfeldig da at både Jesus og evangeliet er kalt Ordet. Jesus gir liv. Evangeliet gir liv. Vi som er kristne er født på ny, vekket opp fra døden, fått evig liv fordi vi hørte Ordet, og det skapte liv i oss.

Gud skapte og alt var bra. 1:31 Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt!

Men slik er det ikke nå. Hva skjedde?

2. Fallet

Gud skapte alt og det var veldig god. Men vi ble fristet «du kan være Gud lik»

Og så falte vi. 3:1 [Djevelen] sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt… noter at djevelen angriper Guds ord. Han vil ikke at vi skal høre på ordet. Hvorfor er det så lite Bibel i menighetene? For vi høre fortsatt på løgnene «har Gud sagt»

Og har Gud sagt blir fort hvis du ikke høre på Gud v5 vil øynene deres bli åpnet, og dere vil bli som Gud.

Vi hørte ikke på Guds ord, latet som vi var Gud, spist av frukten han sa vi ikke må spise av, og så falte vi. Konsekvensene legger Gud ut i 14-19. konflikt i ekteskap, smerte i fødselen, slit på jobb, sykdom og døden.

Vi brøyt vårt forhold med Gud. Vi sa nei til ham og valgte å høre på oss selv eller andre i stedet for ham. Det er det som Bibelen kalles synd. Det er ikke først å fremst at vi gjøre dårlig ting – du kan gjøre gode ting som er synd hvis du gjør det med feil motivasjon. Synd er først og fremst et brudd i vårt forhold med Gud. Og det ødela alt.

Og det er verden vi lever i nå. Brudd i forhold med Gud og hverandre. Vi har ekteskapsproblemer på grunn av synd. Vi prøver å løse det ved å ikke gifte oss – vi blir samboere – for det er jo ekteskap som er problemet. Og alle samboer lever i ro og fred og har ingen problemer.
Statistikk viser at samboere har MER problemer og mer kortvarig forhold enn de som er gift. For det er ikke ekteskap som er problemet, det er oss. Du og jeg. Og min og din synd. Synd, selviskhet, egoisme, det drar vi med inn i alle våre forhold.
Jeg vil være Gud i mitt liv. Jeg skal bestemmer. Men hvis jeg later som om jeg er Gud – og DU later som om du er Gud, når vi møtes… hvem skal være Gud da?
Og der finner vi roten til all KONFLIKT! Fra to småbarn som krangle over alle leker (den er MIN!), til land som går til krig for samme grunn (den er MIN!), til krangling over pengeforbruket og hvem skulle rydde stue og hvem skal skifte bleie i ethvert norsk hjem!

Vi har et stort problem. Og Bibelen forteller historien om Guds redningsplan. Gud har en plan. Og det er fantastisk! Og krever 2000 år, en mann Abraham, en nasjon Israel, som må bli reddet ut av slaveri av en profet Moses, og til slutt ledet av deres største konge: David. Det er tre store navn man må kjenne til:
Abraham. Moses. David.

1. Abraham

Abraham levde 2000 før Kristus, og fikk et løfte fra Gud. For alt har gått til helvete bokstavelig talt. Vi hadde Noa og flommen, men det hjalp ingenting. Folk er like syndig etter flommen som før. De tilber ikke Gud, elsker ikke Gud, kriger og hater hverandre. Abraham selv tilba ikke Gud. Han tilba «andre guder» (Josva 24:2), sannsynligvis månen! Han var ikke noe god og oppriktig mann. Gud valgte ham ut bare av nåde, og Abraham trodde Gud. Som Romerne 4:3 sier For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig.

Gud åpenbarte seg til Abraham, og ga han løfter, og Abraham trodde på Guds Ord.

Akkurat som oss. Gud åpenbare seg – han åpne våre øyne. Gud gir oss løfter i hans ord: Kristus døde for syndene dine, er stått opp til å gi deg nytt liv. Vend om og ta imot. Og vi tror på hans ord, og leve som om det er sant. Fordi det er sant. Og han har gitt oss bevis på det. Hvis du tviler på det, lytt til forrige ukes preken som heter «Hvordan dikte opp evangeliene i 10 enkle trinn»

Løftene Abraham fikk var som følge:

12:1–3 HERREN sa til Abram: «Dra bort fra landet ditt og fra slekten din og fra farshuset ditt til det landet som jeg skal vise deg! 2 Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse. 3 Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, skal jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.»

Det er gjentatt i kapittel 15, og igjen i 17. Et land. Et folk. En velsignelse. Gjennom en av hans etterkommere. Da er vi på jakt etter den som kommer som skal velsigne hele verden.

Derfor slekts tabeller! Hver gang ett barn blir født: er det ham? Han som skal redde oss.

Men nei. Alle dør. Abraham dør. Isak dør. Jakob dør. Men Guds løfter holder fortsatt. Abrahams etterkommer vokser stort. Men de er ikke i de lovede landet som var Israel. De er i Egypt. Og de er ikke velsignet – de er slaver! Slik avslutter 1. Mosebok. Og da møter vi

2. Moses

Redningsmannen 1500 år før Kristus. Gud møtte Moses og kalte han fra den brennende busken. Han ble utvalgt av Gud – Moses, som var en drapsmann, som levde i eksil, fordi han prøvde å redde hans folk, men feilet. Men av nåde velger Gud Moses, og han får en ny sjanse til å redde hans folk. Men denne gangen med Gud!

Og Moses går til Farao og sier «Slipp mitt folk fri». Og han sier «Nei» og så «du må høre på Gud, ellers så blir det pest og plage» og «Nei, hvem er denne Guden, jeg høre ikke på ham. Jeg er en gud. Gjør det du vil».
Og så går alt veldig dårlig for Farao og hans folk. 10 plager, hver plage verre enn den forrige. Og til slutt blir det mørke og så dør den førstefødte sønn. Men Abrahams folk? Der er det lys. Der dør ingen – for de hadde en innbytter, et offerlam. Lammet døde slik at de kunne leve. Og for de som var dekket over av lammets blod, så falt dommen ikke på dem.
Du ser hvordan det sikte mot Jesus. Mørkt når han døde midt på dagen. Et tegn på Guds dom. Han, den førstefødte, døde. Vårt innbytte – han døde i vårt sted slik at du og jeg kan leve. Vi er dekket av Jesus blod.

Og så forlater Abrahams folk, jødene, Egypt. Etter litt om og men og litt jakt av Farao som endret mening og så Sivsjøen (røde havet) hvor de gikk tørrskodd over havet så kommer de fram til Sinaifjellet. Og der fikk de ti bud og alle de andre lover og regler.

Og mange tenker at disse regler er hvordan mann kommer til himmelen. Holder disse bud og så blir Gud fornøyd med deg. Men det er helt feil.

Se på 20:1–3 Gud talte alle disse ordene: 2 Jeg er HERREN din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset. 3 Du skal ikke ha andre guder enn meg.

Merk at v2 kommer før 3. Frelsen kommer før loven. De 10 bud er IKKE hvordan mann kommer til himmelen, men hvordan man lever nå som Guds folk. Som de frelste.

Men mange misforsto. Prøvde å leke Gud ved å følge reglene. Ha, se Gud jeg fulgte alle reglene dine – nå skylder du meg frelse.

Barn som åpne gave på julaften. Snu seg til foreldre. Sukk «hvor mye skylder jeg deg».

Mange kristne lever slik. Tror de må tjene til seg Guds godvilje. Prøver å være god nok for himmelen. Derfor blir menge religiøse sinte når de høre om NÅDE i evangeliet. For alt det strevet er nullverdt! Fordi de tjene seg selv. De avviser Gud og det han sier om synd f.eks Rom 3:10 det finnes ikke en som er rettferdig, ikke en eneste og de sier nei, jeg trenger ikke Jesus og alt det der, jeg kan gjør det selv. Eller den litt mer ydmyk variant: Jesus kan hjelper MEG i mitt frelsesarbeid.
De leker Gud. Derfor alle de «gode gjerninger» de gjør teller for ingenting fordi de tar Guds plass. De later som de er Gud!

De er som de fariseerne som drepte Jesus. De var så sinte på at han tok imot «synder» som tollere og horer og arbeidere og sånt – og ikke de gode flinke oppriktige. Ordentlig folk. Som dem. De ble så sinte når han sa at de var i fare og var imot Gud. Og de bestemte å vise hvor god de var ved å planlegge og gjennomføre Jesu drap…. Ups.

Moseloven var aldri frelsesplanen. Frelsesplanen var Guds konge.

3. David

1000 år før Kristus kom David, kongen som Gud hadde lovet. En Konge som elsket Gud. Med en slik Konge hadde de fred. Men David var ikke perfekt. Han og var en synder, og en dag var han ute på balkongen, og bladde gjennom alle takterrassene som lå rundt omkring palasset, mens han egentlig skulle ha vært på jobb. Han bladde gjennom inntil han kom til Batsebas profil. Mmm. Deilig. Han visste det var feil, visste at det var konen til en av hans trofaste venner. Men deilig var hun. Og hun visste at han så på. I Andre Samuels bok 11 så lese vi at hun badet der oppe. Tok ikke lang tid før David lot lystene styrer, han kalte tjeneren hans og sa «Få hun hit». Hun kom, og de de hadde samleie.

Men krise! Hun ble gravid. Hva gjør man? Han prøvde å få mannen hennes, Uria, til å komme hjem fra krigen – der David skulle ha vært – og ligge med henne. Men han var for oppriktig. Derfor bestemte David å drepe Uria. Og slik ble det. Midt opp i slaget så forsvant pluteselig alle Uria medsoldatene, og Uria ble slaktet. David tok Batseba som kone. Alt gikk bra.

Men Gud visste. Og en dag kom profeten Natan til David og avslørte Davids synd. Og David skrev i Salme 51:3 Vær meg nådig, Gud, i din kjærlighet, stryk ut mitt lovbrudd i din store barmhjertighet! 4 Vask meg ren for skyld og rens meg for min synd! 5 For mine lovbrudd kjenner jeg, min synd står alltid for meg. 6 Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort. Derfor har du rett når du taler, du er ren når du feller dom.

Selv David, Israels største konge, er ikke nok. Vi trenger en bedre konge, en perfekt konge, en evig konge.

4. Eksil

Etter David kommer Salomo, og alt er bra. Men Salomo har samme problem som hans Far – styrt av lystene sine. Han samlet til seg over 1000 koner, mange fra andre land, og han endte opp med å tilbe deres guder. Han hørte ikke lenge på Gud, men gjorde det han hadde lyst på når han hadde lyst på det. Frihet? Med 1000 koner som drar deg i hver sin retning?

Og sønnen hans, Rehoboam, splitter landet i to. Israel i nord, Juda i sør. Og ting blir ikke noe bedre. Israel har bare onde konger som gir avsky på Gud og hans ord og ødelegge landet. Dommen faller og i 722 faller Israel (nord) til Assyrerne. De truer også Jerusalem, men kong Hiskia holder trofast til Herren og Han redder dem. En engel kommer og dreper 130 000 menn i en natt, og Assyrerne går hjem!

Men Hiskia dør. Og hans sønn er Manasse, som hater Gud, og ofrer sine egne barn til falske guder. Juda lider veldig under ham og vi se at løsning vi trenger er en god konge en perfekt konge som lever evig.

Og så kollapse alt på grunn av synd og i 587 Judah blir erobret og ende i eksil og alt se håpløs ut inntil en dag en engel viste seg for en tenåringsjente!

5. Jesus

Han er Abrahams ætt. Og oppfylle pakten. Vi har et land: hele det nye jorden, himmelen. Vi er et folk: kristne fra alle tider, alle land. Et stort skare. Vi er velsignet. Frelst. Med den Hellige Ånd. Jesus, Abrahams ætt og oppfyllelse. Derfor sier Jesus Johannes 8:56 Deres far Abraham jublet over å skulle se min dag.

Han er en som Moses som frigjøre oss fra slaveri til synd, lede oss ut av slaveri og inn til det lovede land – Himmelen – og han er vårt offerlam, som gir sitt blod slik at dommen ikke falle på oss. Jesus er en bedre Moses, et bedre offerlam, Påskehøytidens oppfyllelse.

Han er Kongen i Davids ætt. En evig, perfekt Konge som aldri feiler. Som leder sitt folk på en rettferdig og oppriktig måte. Som lever i fred.

Han er Templet - møteplassen mellom Gud og mennesker.

Han er oppfyllelsen av loven. Han levde perfekt. Rettferdig. Og gir oss hans rettferdighet. I Kristus har vi holdt de ti bud. I Kristus har vi oppfylt loven. Vi har allerede bestått prøven!

Han er nåde.

Han er kjærlighet.

Han er visdom.

Bibelen handler ikke om oss. Ikke en selvhjelp bok. Ikke kalt til å være som de store helter. De var alle syndere! Vær en drapsmann som Moses eller David…?? Nei, når vi leser Bibelen se vi at det er ikke mulig for oss å frelse oss selv. Vi kan ikke gjør det. Synd har gjennomsyret oss. Vi trenger ett nytt hjerte. Bare Gud kan gjør det. Vi trenger han. Det er ham som er helten. Ikke vi. Og takk og pris. For da er det av nåde, og ikke gjerninger.

Bibelen handler ikke om oss. Det handler om Jesus.

Hvordan da sikre man seg at når Dommedagen kom at vi er den som blir frelst?

Ved å satse alt på Jesus.
Vend om og tar imot. Stå fast på dette: at mine synder er betalt av hans offer, og jeg har fått hans rettferdighet.

Når du blir spurt den dagen på hvorfor du skal slippes inn i det nye skapelsen, hvis svaret ditt starte med «jeg» så blir du kastet ut. Jeg er en god person. Jeg har ikke drept noen. Jeg leser Bibelen. Jeg har stor tro. Jeg tok nattverd. Jeg ble døpte. Jeg går hver søndag i kirken. Gode ting. Men søppel sammenlignet med dette: Jesus døde for meg.

Fil 3:3 Ytre sett har jeg grunn til selvtillit. Om andre mener de kan sette sin lit til det ytre, kan jeg det enda mer: 5 Jeg er omskåret på den åttende dagen, jeg er av Israels folk og Benjamins stamme, hebreer av hebreere, lovlydig fariseer, 6 en brennende ivrig forfølger av kirken, uklanderlig i min rettferdighet etter loven. 7 Men det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap. 8 Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt. For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus 9 og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro.

Åpenbaringen 22:17 Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann som gave.
22:20–21 Han som vitner om dette, sier: «Ja, jeg kommer snart.» Amen. Kom, Herre Jesus! 21 Herren Jesu nåde være med alle!

Hvordan dikte opp evangeliene i 10 enkle trinn

Hvordan dikte opp evangeliene i 10 enkle trinn

«Jesus eksisterte ikke.»

«Du er en kristen? Virkelig? Hvorfor det? Det er bare oppdiktet fantasi!»

«Du kan like godt tror på Ole Brumm som å tro på Jesus.»

Og du kan skjønne hvorfor folk sier slik. Mirakler, helbredelser, en helt, de gode mot de onde, og, hallo!, oppstandelsen. Slike ting skjer ikke. Det finnes i fantasi historier. I believe in a fairytale!

Problemet er at noe faktisk skjedde, noe som verdenshistorie bære preg av. Noe stort. Sjokkerende. Noe som endret det Romerske imperiet, og videre, hele verden. Norge er et helt annet land nå på grunn av Kristendom. Såkalte «norske» verdier er stort sett kristne verdier. Vi snakke varmt om vår kristen kulturarv. Er alt dette bygd på en løgn? Et eventyr? Har vi lot en første århundre «Asbjørnsen og Moe» fortelling forme oss?

Ganske viktig da å finne ut om alt er basert på løgn eller ikke.

Vi har sett flere ganger for bevis for evangeliene, for oppstandelsen, for det som er skrevet om her.

Men i dag tenkte jeg vi kunne gjøre det motsatte. La oss prøve å motbevise evangeliene. La oss se hvor enkelt det er å bevise at Kristendom er falsk. For det må jo være en solid vitenskapelig grunn til at folk tro at dette ikke skjedde.

Vi trenger 10 ting for å dikte opp evangeliet.

1. Skribent eller skribenter for å skrive det nye testament

2. De må være litterære genier som skriver noe banebrytende

3. Som kjenne område og kultur på minstedetaljnivået

4. Som forstå Jødedommen grundig

5. Som kan også skrive alt det beviset utenom Bibelen.

6. Bakmennene må ha utrolig mye penger og makt (Keiseren Konstantin eller et mektig hemmelig komplott som styrer verden).

7. Ha en tryllekunster i verdensklasse som kan lure folk over lang tid

8. Late som noen er offentlig korsfestet og dør – men da få han til å stå opp igjen

9. Få folk til å tro på det og da forfølge dem slik at de blir torturert og dø… hæ?

10. Håper at alt funker og det ønskede utfallet er… ja? Hva er egentlig målet for disse som lurer verden?

(Step 1. Fake the resurrection. Step 2. ???? Step 3 PROFIT!)

La oss begynne da med HVEM. Hvem skrev det?

1. Skribent(er)

De fleste kunne ikke lese eller skriver. Da hadde mann en skribent som kom og du sa det du ville si og så skrev de det ned. De var profesjonelle og kostet noen kroner. Papir eksiterte ikke – de skriv på sten eller kuskinn og sånt var dyrt.

For å få en eller flere skribenter sammen er fullt mulig, men ville ha kostet ganske mye, særlig for å skape noe så omfattende som det nye testamentet.

2. Geni skribent(er)

Dette var banebrytende litteratur. I urtidene var dette uhørt. Myter – det som handle om guder og det de gjorde - var myter, og skrevet som myter. Og historie var historie, og skrevet som historie. En som blandet myter og historie ville blitt latterliggjort. De fleste kunne verken skrive eller lese, så dette var heller ikke en bra måte å «få ut budskapet». Dette skulle skrives for å nå hele Imperiet og over lengre tid.

Da må vår skribent være en banebrytende skribent eller forfatter. For i dag er vi vent med «realistisk fiksjon» som Harry Potter som blande det virkelig verden med fantasi, eller «historisk fiksjon» som Dan Browns «da Vinci-koden». Fantasi i en troverdig setting.
Men den måte å skrive på eksisterte ikke. Det første som ligne på det vi har i dag kom i 1678!

Her er vårt første hinder i vårt «enkel» oppgave å bevise at evangeliene er oppdiktet. Vi må finne et litterært geni. En Shakespeare, men hvor Shakespeare skrev bare det ene greie og aldri noe mer. Som ikke etterlot noe andre tegn enn det nye Testamentet. For ikke bare må han skrive en bok, men flere bøker, brev, og en sær-jødisk litteraturtype som het apokalyptisk. Han må kunne skrive både «høy» utdannet gresk (Lukas, Matteus, Paulus) og «lav» eller «dårlig» gresk (Johannes), og «mann-i-gate» gresk (Peter, Markus).

Kanskje da mann ville samle et team for å gjøre dette. Og hvis mann er veldig rik og mektig så kunne mann samle jo dem, få alle tidligere bøker fjernet og brent, og så få dem drept etter Bibelen er ferdigskrevet.

Da har vi det. En eller flere forfatter på lik linje med Shakespeare som skrev det nye testamentet.

3. Disse må kjenne området og kultur på minstedetaljnivået

For å skrive troverdig historisk fiksjon så må du være nokså feilfrie – særlig noe som det Nye Testament, som er blitt undersøkt mer enn noe annet i historie. For eksempel må alle stedsnavnet være riktig.

Bare de fire evangeliene snakke om 26 byer eller landsbyer, 13 områder, og fem elver eller vann. Disse er både de som var godt kjent til bare de lokalkjente. For eksempel folk i Oslo vet om Kongsberg, har muligens hørt om Notodden – men ingen vet hvor Svingen er – eller at «Peer Gynt» kiosken er nå Matkroken, og når folk snakke om Domus-bygget så er det det store tome bygget over for kirkeparken.

Men de som skrev evangeliene hadde slik kjennskap som stemmer med andre kilder.

Her er en genistrek. Han som diktet alt dette opp var flink. Når han skrev Matteus og Johannes så kalte han Galilea-vannet «Galileasjøen». Mt 4:18 En gang Jesus gikk langs Galileasjøen, fikk han se to brødre: Simon, som kalles Peter, og hans bror Andreas. De var i ferd med å kaste not i sjøen, for de var fiskere.

Hvorfor? Fordi han og Johannes hadde vokst opp i område og for dem var Galilea vannet en sjø. Det var det største vannet de som bodde der hadde sett i sitt liv, og derfor blir det i folkemunnen «sjøen». Som vi kaller ofte et vann i Norge for en innsjø!

Men Lukas, som vokst opp i nærheten av Middelhavet kaller det «et vann»! (Dessverre i 2011 oversettelse har de valgt «sjø» for å harmonisere evangeliene – men ordet Lukas bruker er limnes som betyr et vann. Matteus og Johannes bruker ordet thalassan: sjø. Lukas bruke det ordet, men aldri om Galileavannet!

En annen ting er navnene. Har du prøvd å skrive fantasi noen ganger? Hva slags navn velge du for dine helter. La oss si skribenten var fra Egypt. Han skulle skrive en historie om noen jøder. Hvilken jødiske navn vil han har valgt? Eleasar, Sabbateus, Josef, Pappus, Samuel. For de var det mest populær jødiske navn der i år 50. I Roma hadde jødene latinsk navn. Bare i Israel-område var de navnene som vi kjenne til som Simon, Jakob, Johannes, Jesus, mest vanlig. Og fordi de var vanlig er det hjelpetekst for å skille dem fra hverandre. For hvis alle heter Simon – hvilken Simon snakker vi om? Simon Peter. Eller Johannes Døperen. Eller Jesus fra Nasaret. Og de navnene som er mer uvanlig da trenger vi ikke noe hjelpetekst. Tomas. Barnabas. Og det er det vi leser om i Bibelen. For eksempel Matt 10:2-4[tekst etter er hvor populær navnet var i år 50 i Israel] Dette er navnene på de tolv apostlene: Først Simon [1], som ble kalt Peter, og hans bror Andreas [>99], så Jakob [11], sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes [5], så Filip [61] og Bartolomeus [50], Tomas [>99] og tolleren Matteus [9], Jakob [11], sønn av Alfeus, og Taddeus [39], Simon [1] Kananeus og Judas [4] Iskariot, han som forrådte ham.

Du sitter i Roma 300 år etter det du vil skrive om. Hvordan undersøker du dette for å dikte opp UTEN FEIL? Uten Google.
Og til og med med Google gjør man feil. Jeg leste om en forfatter, John Boyne, som googlet «hvordan farge klær» og fikk opp svar fra et videospill Zelda blandet inn! Derfor i hans «historisk» bok så farger heltinne sine klær med eple, pepper, og Hylian sopp, keese vinger og lizalfos – som er fra spillet!

Da var disse som skrev evangeliene enten genier med 100 prosent nøyaktighet – eller de var faktisk der og så det som skjedde.

Men la oss si vi har vårt mektig komplott (sammensvergelse – en sammensveiset gruppe med et mål) – et komplott med en eller flere geni-nivå skribenter. Vi kan jo legge til et digert forskning og undersøkelses team. Selvfølgelig vil de også drepes etterpå for å sikre at ingen roper sannheten om hva det har drevet med.

Hmm dette begynne å bli mye mer komplisert enn jeg trodde. «Det er oppdiktet» krever faktisk ganske mye tro. En mektig person eller komplott som styrer en eller flere geni-nivå skribenter og et digert forskningsteam.

Samme det. Mer troverdig enn en mann som stå opp fra de døde. Det er jo latterlig. Videre!

4. Som forstår Jødedommen grundig

Er du klar over hvor jødisk Bibelen er. Det er jo en jødisk bok. Handler om jødisk profetier som blir oppfylt, og jødenes redningsmannen eller Messias (Hebraisk), Kristus (Gresk). Matteus er veldig opptatt av dette, og veldig rettet mot jødene. Men Markus, Lukas, Johannes, alle de brevene er veldig jødiske, og tar i bruk hele det Gamle Testamentet.

Derfor måtte disse skribenter også være eksperter i jødedommen.

Noen prøvde det med Thomas «evangeliet». Og feilet blant annet fordi det er veldig lite «jødisk». (Vi vet også at det var skrevet mye senere – rundt 175).

Men ikke bare det. De måtte fremme ideen om en annen type Messias som ingen andre forventet, men som fortsatt oppfylt alle profetier – og det faktisk bedre enn den Messiasen som de forventet.

Bare tenk på Markus 1:1-3 Her begynner evangeliet om Jesus Kristus, Guds Sønn. 2 Hos profeten Jesaja står det skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg. 3 En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette! 4 Slik sto døperen Johannes fram i ødemarken og forkynte en omvendelsesdåp som ga tilgivelse for syndene.

Kanskje de da hadde med på forskningsteamet et eller flere jødisk eksperter som var også skuffet over jødedommen og ville erstatte det med noe annet…

Der sliter vi veldig.

Men fortsatt sannsynlig? Muligens. Videre!

5. Trinn 5. Som kan også skrive alt det beviset utenom Bibelen.

Oi. Dette begynne å bli virkelig vanskelig. Fordi det er ganske mye bevis utenom selve Bibelen om Jesus og om kristendom.

Tacitus, Romerrikets fremste historiker, skrev om Jesus. «Mannen bak dette navnet, Kristus, ble drept av prokuratoren Pontius Pilatus, mens Tiberius var keiser; men den farlige overtro, hindret for et øyeblikk (av Kristus død), brøt ut igjen ikke bare i Judea, opprinnelsen til dette onde, men selv i byen (Roma)»

Han forteller oss at Keiseren Nero i år 64 la skylden på brannen han hadde påtent – han la skylden på kristne. Hvis de da var diktet opp, da må vi også tukle ved Tacitus.

Men Mara bar Serapion, en syrisk mann som skriver til sin sønn fra fengsel i år 73, tre år etter år 70 hvor Romerne knuste Templet. «Hva gagnet det de jøder da de drepte sin vise konge».

Suetonis forteller oss at det var kristne som bodde i Roma i 50-årene. Han skrev i år115 om Keiseren Claudius. Det heter «Claudius 25».

Og Josephus, den jødisk historiker, som også levde i første århundre, skriver om Jakob, Jesu bror, og hvordan han ble drept. Og at Jesus var kjent som en som kunne gjøre store under, en lærer (rabbi), at han ble korsfestet av Pilatus, og at de kristne påstår at han sto opp igjen på den tredje dag. I Antiquities 20.9.1 og 18.3.3.

Pliny den yngste som var Romersk leder skriver til Keiseren i år110 om han må fortsette å drepe de kristne fordi, sier han, «de gjør ikke noe mer enn å møte på en bestemt dag, synger sanger til Kristus som en gud, og love å gjøre gode ting.»

Da må dette komplott, dette konspirasjon, også rediger eller produsere alle disse kilder.

Men det er ikke alt! For at det skal stemme at alt dette er diktet opp, at dette er fantasi, at dette er Ole Brumm, så må du også fake / lage falske fysisk bevis. Som tagging!

Dette er det første tegning av Jesus. Og det er noen som erter en kristen, sannsynligvis fra ca. år 50 i Roma. Det er en mann på et kors, men mannen hode er et esels hode! Og ved siden av er det en figur som tilbe og under er det skrevet «Alexamenos tilbe hans Gud».
Så har en annen skrevet en replikk under «Alexamenos er trofast»

(Hvorfor et esel? Fordi Romerne ertet jødene i de tidene ved å si at de tilba et esel (vet ikke hvorfor). Derfor er dette tidlig, mens kristendom var fortsatt sett på som en variant av Jødedommen, før den hadde vokst mye og fått eget identitet.)

Det er også to bønner skrevet på kister som be til Jesus om hjelp. Også rundt år 50.

Hvor langt har vi kommet? For å dikte opp evangeliene så må vi ha en eller flere skribenter, som er genier, med et forskningsteam i verdensklasse, en jødisk teolog uten like som også hater jødedommen og vil erstatter det ved noe annet, som må ikke bare skreve hele det nye testamentet, men også Tacitus, Josephus, brev fra Pliny, Suetonius, og de andre, OG, i tillegg, lager falske fysisk bevis.

Dette var uhyre kompliserte. Og hvem hadde råd til alt dette? Hvem kunne få til tidenes største bløff?

Trinn 6 derfor lyder slik:

6. Han bak dette må ha utrolig mye makt og penger

Dette er en samling av eksperter. Dette er noe bare et land, et imperium kunne få til. Derfor velge folk ofte Keiseren Konstantin, den første kristen Keiseren. Han samlet den første økumeniske konsil i Nikea, hvor kristne ledere fra hele verden ble samlet i 325.

Problemet: hvor kom alle disse lederne fra? Vi vet at han hadde kristne allerede i hans hær. Vi vet at kristne hadde blitt forfulgt fram til han hadde sagt i «Milanos Edikt» at det var nå lov å tilbe Jesus. Før det var det forbudt. Og igjen har du 300 år hvor alt måtte forfalskes. Selv for en keiser er det høyst usannsynlig. Umulig. Konstantin er ikke noe godt valg fordi det er for mye bevis som taler mot ham som opphav for kristendom. Det var jo noe tyskere «teologer» som fremmet teorien i 1800 tallet at Konstantin hadde skapte Bibelen som vi kjenne det i dag. Formet en ny versjon av Jesus. Men – det var millioner av kristne på det tidspunkt som hadde blitt forfulgt i 300 år. Mange døde for troen. Tror du de ville bare har godtatt det? Neppe.

En annen problem er hva er hans motivasjon? Folk sier «for å samle Romerriket». Men det er bare tull. Kristne var en minoritet. Majoriteten tilba de romerske guder. Det ville ha vært som om Erna Solberg kom på TV og sa at vi nå droppe vår kristen kulturarv og blir Muslim i stedet for. «Fra nå av er Norge et Muslimsk land.»

Tror du vi ville vært «samlet» da?

Nei, det kan ikke være Keiseren Konstantin. Historisk bevis sier vi må faktisk nærmere, mye nærmere. For å få dette til trenger vi noe ukjente mektige og rike menn i år 0 som vil endre verdensretning. Hvorfor vil de gjøre det? Ukjent! Det var ingen som ble rik av kristendom. Ingen tjente noe på det. Etterfølgere ble torturert og drept. Alle apostlene ble henrettet. Hele det romerske samfunnet og jødedommen ble dypt endret på grunn av dette. Hvem var disse bakmennene og hvorfor gjorde de dette? Til det har vi ingen svar.

Derfor trinn 6 er et problem for oss. Et stort troverdighets hull. Hvem ville gjøre dette og hvorfor?

Men la oss si at de ga en betydelig sum og brukte mye makt bare fordi – er det mulig å få det til?

7. Ha en tryllekunster i verdensklasse som kan lure folk over lang tid

Folk var ikke mer lettlurt i de dagene. De hadde tryllekunstnere – Jesu makt var noe annet. Hans fiender var på ham med en gang og fulgte han i 3 år og lete etter en måte å avsløre og latterliggjøre han på. De fant ikke noe. I stedet måtte de trå til med dette: Mt 12:24 «Det kan bare være ved hjelp av Beelsebul, herskeren over de onde åndene, at denne mannen driver de onde åndene ut.»

Hans makt kunne ikke de avviser. De måtte prøve å skitne det til. For Jesus gjorde mirakler over alt, blant publikum, på avstand, med ord, med berøring, på forskjellige steder – han matet 5000 og 4000, helbrede folk som var kjent som lam eller blind i flere år – dette var ikke en skuespiller i publikum, med mindre du fikk flere til å late som de var blinde eller lam i minst 30 år slik at du kunne da «helbrede» dem. Og hvordan styrer du været?

Men kanskje alle var med på konspirasjonen? Det ville forklare korsfestelsen.

8. Late som noen er offentlig korsfestet og dør – men da få han til å stå opp igjen.

Siden korsfestelsen var offentlig, og alle visste hvem Jesus var, og det var gjort foran folk, og alle så at Jesus døde, og vi har vitnesbyrd fra soldatene, fra Pilatus, fra disiplene, fra jødiske ledere… så kunne de lurer alle hvis både Romerne, de jødiske religiøse ledere, og disiplene var med i konspirasjonen. Og lagde en kjempe skuespill for å lure folk fordi…. Men igjen har vi motivasjons problemet. Og når alt tok helt av etter oppstandelsen, hvorfor kom ingen fram og så «vi var med på dette». I stedet for vokste kristendom voldsomt.

VI kunne jo har hatt tvillinger ikke sant. Jesu tvillingbror som ingen visste om døde og så kom han fra «jeg lever».

Men hvorfor?

Trinn 2-5 var nesten umulig. Trinn 6 ødela hele greie. Og det gjør trinn 7 og 8 og. Jesu makt er ikke til å unngå. «Løgn» sier man. «Oppdiktet.» Men ingen sa det. Alle historiske kilder bekrefter at Jesus var en mektig mann. Det var ikke noe tryllekunstner. Da ville han har blitt avslørt.

Han makt er et problem. Og de som står bak er et problem. Men kanskje de som sto bak fikk tak i en mann med noe overnaturlig kraft? Nei. Æsj. Nå åpne vi for hans mirakler. Nei dette går ikke an! Det må være en fornuftig forklaring for dette! Hallo! folk står ikke opp fra de døde. Dette må være oppspinn!

9. Trinn 9. Få folk til å tro på det og da forfølge dem slik at de blir torturert og dø… hæ?

For at dette skal være troverdig så må du ha folk som tror. Så kanskje de betalte disiplene eller lurte dem slik at de trodde at Jesus hadde stått opp. Greit. Men hvorfor spredte det seg som ild i tørt gress. Innen 20-30 år var det kristne over hele Romerriket. I år 64 Nero brukte dem som syndebukken for brannen. Kristne ble spist opp av ville dyr i Colosseum som underholdning, og ble brukt som - bokstavelig talt - levende lys på kveldstid. De ble bundet fast og påtent. Hvem i all verden ville gått gjennom det?

For man kunne lett undersøke det. Lukas gjorde det. Han skriver: Lk 1:1–4 Mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss, 2 slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og tjenere for Ordet. 3 Nå har også jeg bestemt meg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen av og skrive det ned for deg i sammenheng, ærede Teofilos, 4 så du kan vite at det er pålitelig, det du har fått opplæring i.

Hvis han gjorde det, kunne andre. Og ingen ropte «oppspinn, løgn, avslørt». De bare slo ned på det, men fikk aldri undergravd det.

Det var for mange troende, alt for fort, og de tjente ingenting ved å tro. Det var ikke som Islam hvor Mohammed samlet en hær og angrep folk og da konverterte de seg. Her var kristendom en dødsdom, eller i hvert fall ikke noe framgang. Men hundretusenvis av folk ble kristen over hele Romerriket.

Trinn 9 er umulig å bortforklare. Det er ikke noe annen forklaring for alle de troende enn de trodde på Jesu oppstandelse fordi det skjedde. Ellers så må disse bakmennene har mulighet til å betale hundretusenvis av folk til å bli torturert og dø.

10. Håper at alt funker og det ønskede utfallet er… ja? Hva er egentlig målet for disse som lurer verden?

Nå har vi lurt verden. Muhuuuhaaa! De gjorde det bare på kødd? Hvorfor diktet de opp dette? Det er ingen som tjente på dette. Vi kan ikke følge pengestrømmen fordi det var ikke noe penger. Bare forfølgelse, skam, tortur og henrettelse. Det er ingen «smoking gun» altså pistolen med røyk etter avfyring. For vi har INGEN bevis for vår oppdiktet evangeliene.

Alternativet til at Bibelen beskriver sanne historiske hendelser er så usannsynlig og krever så mye tro og klarer allikevel ikke å være troverdig. Det høres som en selvfølge – de diktet det opp. Men hvem? Og hvorfor? Og hvordan. Når du begynne å grave litt dypere enn overflaten så blir det uhyre komplisert.

De sier ofte «sannhet er rarere enn fiksjon». Og det er det.

Takk for at dere var med på denne tanke eksperiment.

Du ser på hvordan alternativet til evangeliene høres bra ut, høres fornuftig, inntil du begynne å pirke litt på det, og da dette alt sammen som et kortstokk-hus.

Bibelen har blitt angrepet gang på gang på gang og stått stødig. Noen har kalt Bibelen «ambolten som har slitt ut mange hammere».

Folk har hamret og hamret på Bibelens troverdighet og kommet ingen vei.

Vår tro er forsvarlig. Vår tro er sant. Objektiv sannhet. Ikke bare har vi den subjektiv opplevelse av å kjenne vår Far, å oppleve Gud i vår liv, ble ledet av den Hellige Ånd – men vi har en objektiv historisk hendelse med knallsterkt bevis som gjør oss sikker på det vi tror på. Subjektiv erfaring pluss objektiv historisk fakta er et stødig grunnlag for livet.

La oss avslutte ved å lese fra 1 Kor 15:1-7 og 1 Johannes 1:1-5

1 Jeg kunngjør for dere, søsken, det evangelium jeg forkynte dere, det dere også tok imot, det dere også står på. 2 Gjennom det blir dere også frelst, når dere holder fast på ordet slik jeg forkynte det, ellers blir det forgjeves at dere kom til tro. 3 For først og fremst overga jeg til dere det jeg selv har tatt imot, at Kristus døde for våre synder etter skriftene, 4 at han ble begravet, at han sto opp den tredje dagen etter skriftene, 5 og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv. 6 Deretter viste han seg for mer enn fem hundre søsken på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn. 7 Deretter viste han seg for Jakob, deretter for alle apostlene. 8 Aller sist viste han seg for meg, jeg som bare er et ufullbåret foster.

Og 1 Johannes 1:1–4 Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med egne øyne, det vi så og som hendene våre tok på, det forkynner vi: livets ord. 2 Og livet ble åpenbart, vi har sett det og vitner om det og forkynner dere det evige liv, som var hos Far og ble åpenbart for oss. 3 Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha fellesskap med oss, vi som har fellesskap med Far og med hans Sønn Jesus Kristus. 4 Og dette skriver vi for at vår glede skal være fullkommen.

Tre ting Koronaviruset lærer oss (pluss en bonus for kristne)

Ps 23 En salme av David. HERREN er min hyrde, jeg mangler ikke noe. 2 Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile. 3 Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. 4 Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg. 5 Du dekker bord for meg like foran mine fiender. Du salver mitt hode med olje. Mitt beger renner over. 6 Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i HERRENS hus gjennom alle tider.

Tre ting vi kan lære.

1. Jeg er ikke Gud. Koronavirus viser oss at vi er ikke i kontroll. At vi faktisk er sårbar og svak.
En liten virus, og hele verden er lamslått. Ordspråk 1:7 Å frykte HERREN er begynnelsen til kunnskap. Heb 10:31 Det er forferdelig å falle i hendene på den levende Gud!

Dette er hvorfor folk panikkkjøper og hamstre nå. Fordi da føler de at de gjør noe konkret. Og vi er blitt lært opp at å kjøpe er svaret på alt – gode kapitalister – og da gjør vi det når vi føler oss ut av kontroll.

2. Det er en påminnelse på Guds dom over vår synd. Ro 1:18 Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett. Hva er synd? Ikke først og fremst alt vi gjør, men det at v21 vi kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Og fordi vi har brudd i vårt forhold med Gud, så sårer vi hverandre.
Derfor sendte han sin sønn, Jesus, for å ta straffen for oss. Han døde slik at vi kunne leve. 3:23 … alle har syndet og mangler Guds herlighet. 24 Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus.

a. Merk at Guds dom er ikke på grunn av «de homofile» eller «de transkjønnene». Og hvis du høre noen som sier det kan du be dem å holde kjeft i Jesu navn. Vi er alle syndere, og kan ikke legge skylden på en liten utsatt og sårbar gruppe. For Rom 2:1 sier Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du enn er. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo det samme selv. Hvis vi dømmer andre for å synde, og så synde… men mine synder er mye bedre enn deres synder…
Merk at vi er kalt til å elske og ta vare på de som er mest utsatt i samfunnet – og de inkludere homofile og trans personer. Vi skal elske dem i Jesu navn, for de som vi trenger å møte Jesus.

3. Det viser oss at vi trenger hverandre og er avhengig av hverandre. Vi avlyste møte i dag for andres skyld. For de som er i risikogruppen. For å ikke overbelaste sykehuset.
Det er også grunnen til at vi vaksinere oss mot farlige sykdommer: for å beskytte de svakeste. Det er en kristen respons. Å elske vår neste.
Derfor vask hendene – med såpe! (Såpe er den magisk ingrediens for fett i såpen hindrer at virus få tak i huden din!) , nyse eller hoste i papirlommetørkle, eller albue, og hvis du få symptomer som feber, pustevansker og hosting, hold deg hjemme i 14 dager og ikke gå ut og spre den videre. Følg med på folkehelseinstitutt og ikke på kjedeposter på Facebook for der er det mye tull.

Det var tre ting:
Jeg er ikke Gud.
Dette er et tegn på Guds dom på VÅR synd - derfor vend om og ta imot Jesu frelse.
Vi trenger hverandre – derfor handle i kjærlighet.

Men jeg vil legge til en ting til for oss kristne:

4. Vi som kristne trenger ikke å frykte. Herren er med oss. For de fleste hvis de få de er symptomer mild og så blir vi bedre igjen. Men hva vi det verste skjer og vi er dødssyk? Ps 23:4 Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.
Og om vi dør? Da ser vi vår Herre ansikt til ansikt.
Vi har ingenting å frykte fordi vi er elsket. Vår Himmelske Far er med oss.

La oss be for landet vårt og for alle som er rammet og for helsepersonell.

Sannheten om helvete

Sannheten om helvete

Lytt til MP3

Snart er det Halloween hvor vi prøve å gjøre narr av alt de «skumle». Zombies og spøkelser og ting som dytter midt på natta. Bu!

Og Satan og helvete virker like fjernt, like barnslig. Satan med hans gaffel som regjere over helvete og steke folk som man ville steke en pølse.

Latterlig ikke sant. Hvordan kan kristne, mange som er oppgående voksne menneske, tror på slik vrøvl?

Vi gjør ikke det. Sånne bilder er fra populære kultur og ikke fra Bibelen. Sannheten er mye mer jordnær og mye, mye mer skremmende.

For vet du hvem som snakket mest om helvete i Bibelen? Jesus. Kjære Jesus. «Gode, snille» Jesus. Mild og skjønn Jesus. Han varsler oss slik: Mt 18:7–9 Ve denne verden som lokker til fall! Forførelsene må komme, men ve det mennesket som de kommer fra! 8 Om hånden eller foten din lokker deg til fall, så hugg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg å gå lemlestet eller halt inn til livet enn å ha begge hender eller begge føtter og bli kastet i den evige ild. 9 Og om øyet ditt lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet enn å ha begge øyne og kastes i helvetes ild.

«Men kom igjen! Dette er jo bare skremselspropaganda for å få folk til å følge de ti bud og bli medlemmer av kirken. Det er slik kirken fungere. Skremme folk med terror i framtiden slik at de kjøpe seg en forsikringspakke nå. Propaganda!»

Troverdigheten på budskapet er avhengig av kilden. I disse dager med FAKE NEWS har vi lært at vi kan ikke bare stole på overskrifter. Hvem er det som står bak? Hvem er kilden og er han troverdig. Hvis Jesus snakke om helvete - kan vi da tro på Jesus?

1. Er det noe bevis på helvete?

2. Evangeliet og helvete

3. Jesus og helvete

1. Er det noe bevis?

Vi har ikke tid til å gå inn i dybden, men her er et lite smakebit på bevis på Jesu oppstandelsen. For det er hovedpunktet. Hvis Jesus sto opp fra de døde – da er han Gud. Hans ord er Guds ord, han vet alt, og derfor det han sier om helvete er sant. Og alt annet han sier.

Men hvis han sto ikke opp… da er alt dette tull, han var klin kokos gal, og vi må pakke sammen og gå hjem.

Men her er vi. Hvorfor? Fordi beviset, når man se på det, er enormt!

Først la oss begynne med ikke kristne kilder:

Fra Suetonius en romersk historiker som skrev i år 115 om Keiseren Claudius i «Claudis 25» vet vi at allerede i år 50 – ca. 15 år etter Jesu død og oppstandelse – var det mange kristne i Roma.
Den mest kjente romerske historiker, Tacitus, bekrefter dette, og snakke videre om neste keiseren, Nero, han som tente på Roma i år64 og forårsaket et digert brann – og la skylden på de kristne. Tacitus skriver: «Mannen bak dette navnet, Kristus, ble drept av prokuratoren Pontius Pilatus, mens Tiberius var keiser; men den farlige overtro, hindret for et øyeblikket (av Kristus død), brøt ut igjen ikke bare i Judea, opprinnelsen til dette onde, men selv i byen (Roma)». Det skrev han i «Annals 15.44»

Pliny den yngste, en Romersk delstatsleder, skrev til Keiseren i år110 og spurte om han må fortsetter å drepe de kristne fordi, sier han, «de gjør ikke noe mer enn å møte på en bestemt dag, synger sanger til Kristus som en gud, og love å gjør gode ting.»

Det er andre som Josephus, Thallos og Mara bar Serapion men vi har ikke tid.

Men disse er utrolig tidlig kilder som forteller oss mye om Jesus. Det også utelukker den idiotisk ide at dette var diktet opp av Konstantin i år 325, eller at de valgte ut fra en masse kilder og skapte en «ny» Jesus. Fra ikke-kristne kilder vet vi at Jesus er født av Maria, hans bror het Jakob, han ble kalt Kristus. Han kunne gjøre store under. Han var lærer. Han ble kalt Kristus og Messias. Han ble korsfestet av Pilatus under påskefeiring. Vi vet til og med at det var solformørkelse når han døde! Hans etterfølgere sa at han sto opp fra de døde. Og de tidligste kristne tilba ham som Gud.

Vi har ikke en gang rørt ved Bibelen. Og det nye testament er verdens beste og mest attesterte historisk kilde.

Vi har over 5600 tidlig manuskripter – kopier – av Bibelske bøker, som ble skrevet ned nesten øyeblikkelig (innen 10-20 år etter oppstandelsen). Bare se på denne sammenligning:

Dette er den mest pålitelig, mest undersøkt, mest gransket historisk kilde verden har noen gang sett! Bare fordi det er bundet sammen og oversatt betyr ikke at den miste sitt historisk verdi. For her har vi en historisk mirakel. Det er blitt sagt, helt riktig, at «ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis» - og Jesus liv, død og oppstandelse er nok så ekstraordinære, nokså enestående! Og beviset har vi. Hvis vi hadde en kappløp mellom historisk kilder vinner den nye testament før de andre har noen gang begynt. Som å sette opp en Volkswagen Boble mot en Bugatti Veyron.

Fordi vi har så mange manuskripter, kopier, så utelukker vi feil! Det som vi har her er det som var skrevet ned 2000 år siden. Knallbra!

Og husk dette. De som skrev ned disse fikk ikke noe ut av det. Det er mange som tjener seg rik og få maktposisjoner ved å misbruke kristendom. Men ikke de. Alle Jesu disipler ble torturert, fengslet og henrettet. De første 300 år var blodig. Hvis denne menighet var i år 200 for eksempel, ville vi alle har mistet jobben, mesteparten ville blitt fengslet i hvert fall en gang, 5, 6 av oss ville vært drept – av myndighetene. Men kirken vokset fram. Flere og flere kom til tro. Hvorfor? Fordi det er sant fordi Gud står bak det her.

Verdenshistorie og kirkehistorie er kjempebevis! Som ringer i et vann noe stor skjedde på år 33 i Jerusalem. Og hvis det ikke var at Jesus sto opp fra de døde… hva var det? For det er ingenting annet som passe med alle fakta. Dette er beviset vi har.

Da. Hva sier da Jesus. For hvis Jesus sto opp fra de døde så er han Gud. Og dette er da Guds ord. Hva sier det?

2. Evangeliet og helvete

Som vi har sett mens vi har lest gjennom Johannes evangeliet er Jesu ord Guds Ord. Han som skapte alt. Alt vi ser rundt oss, verden, dyr, universet, og oss mennesker. Du og jeg er skapt av Gud i hans bilde. Vi er skapt til å kjenne ham. Til å være i et kjærlig forhold med ham.

Og «helvete» er da ikke et sted med tortur og ild og djevelen hehehehe… men disse er bilder som prøve å beskrive hvordan det er å bli evig adskilt fra Herren vår Gud.

For ild er ikke eneste bilde som brukes – mer ofte brukes «mørke» eller «dom», og selvfølgelig «døden». For det å bli avkoblet fra Gud er å være død. Han er livets kilde. Det å være avkoblet fra Ham er å dø. Akkurat som når du drar ut en stikkontakt så slukne lyset. Den er koblet fra kraftkilden. Og har du merket noe av de energisparende lyspærer fortsatt glor litt etter de er slått av? Slik er vi mennesker uten Herren. Vi lever men stikkontakten er trukket ut. Vi har mistet koblingen mellom oss og kilden.

Og derfor kom Jesus. For å koble oss til Ham igjen. Han kom for å gi oss liv, evig liv. Han er veien, sannheten og livet og ingen kommer til Faderen uten ved Ham. (Jn 14:6)
Huske dere det vi hørte tidligere i dag: det er evangeliet. Johannes 3:16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Evangeliet betyr «gode nyheter». Det vil si det beste nyheter du noen gang har hørt. Som «Krigen er over!» Noe stort!

Og evangeliet, gode nyheter er dette: du trenger ikke å gå fortapt! For Gud kom til verden som en hemmelig agent. Som når James Bond trenger inn i fiendens leir for å redde en gissel. Det er det Jesus gjorde. Han kom for å frigjøre oss.

17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.

Og hvordan blir vi reddet? Det er ikke noe vi må gjøre. Det er ved tro. 18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.

Vi er allerede dømt fordi vi ikke ha trodd på Guds enbårne Sønn. De som ikke tror er da skilt fra livets kilde.
Det er en stor gap mellom oss og Gud. Og det er ingenting som kan krysse det gapet. Ingenting som kan forene oss og Gud bortsett fra Gud selv og det er gode nyheter. For du, ja du kan bli frelst – uten å måtte gjøre enn masse ting. Alt du gjøre er å takke ja til det Jesus har gjort. Du trenger ikke å bli født i riktig familie. Eller være moral. Eller ha på riktig dress på søndager. Eller noe som helst annet som er avhengig av deg. Fordi du og jeg vi kan ikke frese oss selv. Og det er ganske befriende. Det er ingen krav på oss. Fordi vi har syndet. Vi er åndelig død. Støpselet er ute og vi visner.
Fordi de som er døde kan ikke gjøre noen ting!

Men Jesus lever. Og det Jesus gjør er at han gir sitt liv slik at vi som er død kan få hans liv. Det er et bytte. Vi som er død får liv – han som lever dø i vårt sted.
Dette er evangeliet: Jesus redde oss fra helvete.

3. Jesus og helvete

Han snakket mye om helvete fordi han vil ikke at vi skal dit! Som et varselskilt «broen ødelagt framme» eller «veien stengt» . Man snu fordi man vet at hvis man fortsetter så krasjer man!

Jesus varsler oss. Ikke krasje! Kom til meg. Trygge havn.

Og Jesus brukte mange bilder. I et kapittel, Matteus 25, bruker han tre lignelser som alle varsler oss om helvete. Det er på side 1121. Vi har ikke tid til å gå gjennom alle sammen, men jeg skal plukke ut noe relevante vers. Og de som vil kan følge med. Og kanskje lese det senere.
I det første lignelse – historie - forteller Jesus oss om ti brudepiker som vente på brudgommens ankomst. 5 er forberedt, 5 ikke. De 5 som ikke er da borte når brudgommen kommer! Så sier v10 Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var forberedt, gikk sammen med ham inn til bryllupet, og døren ble stengt. 11 Senere kom også de andre brudepikene og sa: ‘Herre, herre, lukk opp for oss!’ 12 Men han svarte: ‘Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.’ 13 Så våk da, for dere kjenner ikke dagen eller timen.

Poenget er tydelig: gjør deg forberedt nå ved å ta imot Jesus. Døden kommer plutselig og da er det for sent. «Utestengt» var bilde av helvete.

Neste lignelse handler om noen tjenere som må ta vare på mesterens penger mens han er bortreist. Den ene synes ikke noe om mesteren hans – mens de andre har jobbet hard og doblet det de fikk, han sier 25 ‘Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og sanker hvor du ikke har strødd ut. 25 Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.’ 26 Men herren svarte ham: ‘Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd ut. 27 Da burde du ha overlatt pengene mine til dem som driver med utlån, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom tilbake. 28 Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene! 29 For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. 30 Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’

Utestengt! I mørket! Der de gråter og skjærer tenner. Hvis du si til Gud som har skapt alt og gitt deg alt, til og med det du puster inn akkurat nå…. Jeg trenger deg ikke. Jeg vil ikke har noe med deg å gjøre. Gjemme det behovet vi har for han dypt.

Igjen var det «utestengt» som var bilde i tillegg til «mørket».

Den tredje lignelsen handler om dommedagen. Vi leser fra der vi avsluttet, v31 Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, 32 og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, 33 og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre. 34 Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt…. De som er elsket av Jesus og kjærlighet har da øst ut av dem. De få evig liv. Men alle de andre, også de som prøve å rettferdiggjøre seg selv, de som tror de er god nok, de religiøse, alle som ikke har tatt imot Jesus som frelser og Herre: v46 Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»

Tredje bilde av helvete. Dom. Og evig straff. Døden. Evig død. Ikke evig liv, men en evig straff. Dom, straff og døden er siste bilde på helvete.

Tre bilder. Utestengt. Mørke. Døden.

Det er en ting til jeg vil at vi skal høre fra Jesu munn. Bla over til kapittel 27 og vers 45. På side 1127. Mt 27:45–46 Fra den sjette time falt det et mørke over hele landet helt til den niende time. 46 Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Elí, Elí, lemá sabaktáni?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»
… 50 Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppga ånden.

Jesus ble utestengt. I mørket. Og han døde. For deg. Slik at du som er utestengt kan kommer inn. Du som er i mørket skal stå i lyset og se. Og du som er død skal leve.

La oss be.

Det er det vi feire nå under nattverd. Vi husker at Jesus gikk gjennom helvete for oss slik at vi kan lever. Hans kropp ble knust, han blod utøst for deg. Hvis du vil ta imot Jesus som frelser, da kan du ta del i dette. Hvis du ikke kjenne Jesus, ikke ta del. Fordi dette er et bilde av evangeliet. Vi som er utestengt kan kommer nær. Vi som er i mørket er nå i lyset. Vi som fortjener døden nå lever fordi han som lever gikk gjennom døden for oss! Amen!

Johannes 4:43–5:24 Jeg og Faderen er ett

Les Johannes 4:43–5:24

Se på preken (Facebook video)

Lytt til preken (MP3)

Jeg elsker denne menigheten. Dere. Kirken vår. Budskapet vi har. Ordet vi har. Nåde vi har.

På torsdag satt jeg og pratet med en hyggelig sykepleie som het Marit. Marit sa hun hadde vokst opp som halv katolikk og halv protestant!
«Oi» sa jeg.
«Ja,» sa Marit, «mye skyldfølelse og mye skam».

Og det var så herlig å kunne komme med gode nyheter! Ikke «Skam deg», men du er akseptert som du er. Ikke «kom og gjør» men «kom og se». Kom og se Jesus, han som kom for syndere som oss. Han som kom ikke for å dømme, men for å frelse.

Og for en glede. Her har vi folk som vet de er syndere og vet de er tilgitte. Vi er folk med fortid. Vi har vært «skamboer» - det var ordet Marit hadde vokst opp med! Vi sliter med seksuelle synd, stolthet, sjalusi, latskap, grådighet, osv. Men vi er blitt ta imot. Fornyet. Forvandlet. Slik at vi begynner å bli mer og mer Jesus lik. Nå ser vi vår synd og har Åndens kraft til å kjempe mot det!
Og slik Jesus har møtt og behandlet oss, slik møte vi og behandle hverandre.

Derfor elske jeg denne menigheten. For her høre vi evangeliet og vi oppleve evangeliet i måten vi er sammen, og hvordan vi møte «syndere» ute.

Vi kommer ikke med dom, men med Jesus. Fordi det er det Jesus gjør her.

4:43-54 avslutter denne første delen av Johannes. Kana delen. Se på vers 46 Jesus kom nå igjen til Kana i Galilea, der han hadde gjort vann til vin. Vann til vin var hans første tegn.

Og v54 sier 54 Dette var Jesu andre tegn. Vann til vin, tegn 1, helbrede embetsmanns sønn, tegn 2.

Og det store tema i kapittel 2, 3 og 4 er – og dette er punkt 1:

1. La oss stole på Jesu ord.

La oss da se på det andre tegnet, og se om det stemmer.

Jn 4:43–5:18 Da de to dagene var gått, dro Jesus videre derfra til Galilea. Husk hvor han hadde vært: i Samaria. Blant ikke-jøder, faktisk blant de jødene foraktet. Men Jesus måtte dit, står det. Sammen med hans disipler. For å lære dem noe de aldri skulle glemme.
For der ved brønnen møte Jesus en synder, en utenfor – med nåde. «Jeg er Messias, og jeg vil gi deg levende vann». Og hun trodde på ham og gikk inn til byen, «Kom og se!» - og de kom og de så og de trodde også! Se 4:41–42 Mange flere kom til tro da de fikk høre hans eget ord, 42 og de sa til kvinnen: «Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser.»

De hørte på Jesu ord. Og de trodde.

Men nå er han i Israel igjen. Blant de jødene. Blant hans eget. Og husk 1:11 Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.

Derfor v44 et varsel: Han hadde selv vitnet om at en profet ikke blir verdsatt på sitt eget hjemsted. 45 Da han kom til Galilea, tok folket der vel imot ham, siden de hadde sett alt det han hadde gjort i Jerusalem i høytiden. For også de hadde vært der i høytiden. De så og «trodde» – men Samaritanene hørte hans ord og trodde. For Jesus refser dem nå.

46 Jesus kom nå igjen til Kana i Galilea, der han hadde gjort vann til vin. I Kapernaum bodde en kongelig embetsmann. Han hadde en sønn som var syk. 47 Da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, gikk han til ham og ba ham komme ned og helbrede sønnen, for gutten var døden nær. 48 Jesus sa til ham: «Uten at dere ser tegn og under, tror dere ikke.»

Nikodemus i kapittel 3 er et godt eksempel på hvordan de jødene er. Samme problem. Nikodemus så tegnene – men forsto ingenting. Han så faktisk ikke. Jesus sa til ham «du må bli født på ny!». Men han skjønte ingenting. Han trodde han var god nok. Han trodde kanskje han måtte bare gjøre litt til. Legge til litt Jesus. Men Jesus sier – nei jeg krever alt. Du må bli gjenfødt. Starte livet på nytt!

Hva med deg? Prøve du å være en kristen med litt Jesus? Jeg gir Gud denne lille delen, men resten av livet er mitt. Jeg prøvde det. Leste Bibelen hver dag men da jeg lukket igjen Bibelen så var livet mitt. Ting gikk ikke så bra. Og en dag ble jeg veldig sjokkert fordi Gud kom ut av det lukkede Bibel og sa «Kom hit, du tilhører meg».
La i dag være den dagen du la Gud ta et oppgjør med deg og du gir hele livet ditt over til ham.

Akkurat som mannen her.

«Uten at dere ser tegn og under, tror dere ikke.»

Denne mannen, denne kongelige embetsmann – sannsynligvis en som jobbet for Herodias Antipas – muligens en hedning (ikke jøder). Uansett, ikke en som var veldig religiøs, og jobbet for en «konge» som var ikke noe glad i Jesus! Men dette er vendepunkt for ham.

For hans sønn er nær døden. Derfor har han reist, personlig, en hel dag for å søke ut Jesus. 49 «Kom, Herre, før gutten min dør!» sa mannen.

Du kan høre desperasjon i hans stemme. Noe som driver denne mannen til å forkaste alt – gir blaffen i Herodias, gå en dag for å finne den eneste som kan kanskje hjelpe. Og han ydmyke seg selv totalt. «Kom, Herre!» sier han.

50 «Gå hjem, sønnen din lever!» sa Jesus til ham.

Nå har han et valg. Stole helt og fullt på Jesu ord. Eller ikke.

Mannen trodde det ordet Jesus sa til ham, og gikk av sted.

Han, som Samaritanene, hørte på Jesu ord, og trodde. Uten å se noe!

Jeg tror det her er et av de store temaer i denne lille delen av Johannes evangeliet. For det første tegn med vann til vin handler også om å høre på Jesu ord og tro. Jn 2:5 Men moren hans sa til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.»

Han sa «fyll de store vannkar med vann» og de gjorde det – og så ble det vannet til vin! Jn 2:9 Kjøkemesteren smakte på vannet. Det var blitt til vin. Han visste ikke hvor den var kommet fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det.

De hørte på. Og hans ord ble oppfylt. Og som Petter sa, det var ikke bare for å løse et problem i bryllupet – nei det var et tegn på det som Jesu ord bringer. Glede. Håp. Det store bryllupet av Gud med hans folk, den store festen som kommer, lovet i profetene. Og her er brudgommen, Jesus, som inviterer oss inn til å bli med og dele hans glede.

Jesus sier tre ting til i disse kapitler:
Han sier at han er templet som de skal rive ned (korset), og hans skal reise det opp igjen på tre dager (oppstandelse).

Han sier at «du må bli født på ny» Hvordan? Ikke av kjøtt – ikke av noe vi gjør – men av Ånden. Og Ånden virker i oss slik at vi se på Jesus som er løftet opp. Jn 3:16–18 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.

Og så til kvinnen ved brønnen sier han «Jeg er Messias». Verdens frelser. Den som skal redde Israel og hele verden. Han med allmakt.

Kan vi da stole på hans ord? Kan vi virkelig bygge våre liv på det Jesus sier?

51 Da han ennå var på hjemveien, kom tjenerne og møtte ham, og de fortalte at gutten hans levde. 52 Han spurte dem når det var blitt bedre med ham. De svarte: «I går, ved den sjuende time, forsvant feberen.» 53 Faren skjønte at det var skjedd akkurat da Jesus sa til ham: «Sønnen din lever.» Og han og hele hans hus kom til tro. 54 Dette var Jesu andre tegn, som han gjorde da han kom fra Judea til Galilea.

Jesu ord er til å stole på. De er det eneste trygg grunn til å bygge livet på. Husk det. Fordi mange av oss lever som om vi ikke tro på hans ord. For eksempel, jager vi etter penger, sliter oss ut ved å jobbe, er bekymret for penger som om vi var foreldreløse barn?
Vet du hva? Mine barn har aldri bekymret seg over hvor den neste måltidet skulle komme fra, eller om de vil ha varme klær til vinter. Fordi de har en far som forsørge dem. Meg. Og det har vi og. Vi har en Far i himmelen. Vi trenger ikke å leve som om vi var foreldreløse.

Hva om hans gode ord om sex? Hvis du er gift – ha sex ofte! Hvis ikke? Slutt inntil du er gift. Sex er en gave noe som binde oss sammen. Og utenfor ekteskapets trygge ramme blir vi såret.

Hva om evangeliets kraft. Fordi vi har ordet. Og Ordet er Jesus. Tror vi at folk kan bli frelst? Kom og se! Ikke «kom og gjør. Kom og skamme deg».
Kom og se Jesus. Jesus er både budskapsbringer OG selve budskapet! Alt handler om ham.

1. 4:43-54 La oss stole på hans ord.
Fordi

2. 5:1-24 Jesus og Faderen er ett! Jesus er Gud.

Da har hans ord kraft. Og de er sann sannhet. Derfor «sannelig, sannelig jeg sier dere».

I 5:1 starter vi en ny liten del av Johannes evangeliet som handler om Jesu guddommelighet.

5:1 Etter dette kom en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem. Med v44 i tanken Han hadde selv vitnet om at en profet ikke blir verdsatt på sitt eget hjemsted. – hva slags reaksjon tror vi Jesus får i Jerusalem?
Motstand. Fordi de er mer opptatt av regler og religion – en nåde og frelse. For her har vi en stakkars mann, som hadde vært syk i trettiåtte år. De folke trodde v4 at vannet ble rørt av en engel – men han klarer aldri å komme seg inn fort nok. (merk at noe Bibler har ikke v4 fordi det er ikke i de tidligste manuskripter)

6 Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og sa til ham: «Vil du bli frisk?» 7 Den syke svarte: «Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet blir rørt opp. Og når jeg kommer fram, går alltid en annen uti før meg.»

Merk her at mannen spør ikke Jesus om noe, vet ikke hvem Jesus er en gang, og har ikke noe «tro». Men Jesus helbrede ham uansett!

8 Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!» 9 Straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk.

Det er ikke vår tro som frelse oss. «Om jeg bare kunne genere nok tro da må Gud gjør det jeg vil… oi». Hvis vi begynne å tenke slik da gjør vi OSS om til Gud, og Gud må gjøre det jeg sier fordi jeg har «nok tro». Nei, Ånden blåser hvor han vil, frelser dem han vil, helbrede dem han vil. Vi spør. Vi ber. Men han bestemmer. Til hans ære.

Og se hva Jesus gjør. Han helbrede denne uhelbredelig mannen. Syk i 38 år. Og på sabbaten velge han å gjøre dette for å poengtere hvem er Gud, og hvem er ikke det. V9 fortsetter Men det var sabbat denne dagen, 10 og jødene sa til ham som var blitt helbredet: «Det er sabbat, du har ikke lov til å bære båren.» 11 Han svarte: «Han som gjorde meg frisk, sa: ‘Ta båren din og gå!’»

Oi! Så bra. Og de jublet fordi mannen ble frisk. Halleluja?
Nei. Uff.

12 «Hvem er det mennesket som sa at du skulle ta den og gå?» spurte de. 13 Han som var blitt frisk, visste ikke hvem det var, for Jesus hadde trukket seg unna; det var så mye folk der. 14 Senere fant Jesus mannen på tempelplassen og sa til ham: «Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.» 15 Mannen gikk da og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk. 16 Fordi Jesus hadde gjort dette på sabbaten, begynte jødene å forfølge ham

Så tåpelig. Tegnet som viste dem hans storhet – de nektet å se det, å gjemte seg bak tomme religion, slik at de ikke trenger å høre på ham.

Hvor ofte la vi «religion» kommer i veien for Kristi nåde? Når Gud frelse de «feil» folk. «Alt for mange med fortid i denne menigheten» «Alt for mange brune» - faktisk vi har for få i mine øyne.
Men de gikk glipp av det store mirakelet fordi de var så opptatt av «reglene». Han brutte våre regler, han har feil teologi, han sier ikke de riktige ord, han kle seg ut feil. Uff. Se med Jesu øyne.

Og Jesus nå gjør vondt verre! Ifølge dem så bryte han sabbaten – men hans begrunnelse er helt sjokkerende!

17 Men han sa til dem: «Min Far arbeider helt til nå. Også jeg arbeider.»

Bombe! Hørte du hva han sa?! Stein ham. Blasfemi!

18 Etter dette var jødene enda mer oppsatt på å få ham drept. For ikke bare brøt han sabbaten, men han kalte også Gud sin egen far og gjorde seg selv lik Gud.

Jesus påstår at han er Gud. Men det er ikke uten bevis!
Det er veldig populær i dag å ikke være skråsikker. Det blir oppfattet som «ydmyk». «Å jeg vet ikke, jeg kan ikke være sikker». Og noen ganger er det helt riktig. Hvis det er bare noe du mene, gjerne være litt ydmyk og innrømme at kanskje du kan ta feil!
Men når det gjelder evangeliet så er det nokså tåpelig å ikke være noe annet enn dunn sikker. Fordi Gud kunne ikke har gjort dette tydeligere. Her har du en mann som ble født på mirakuløs vis, som oppfylte alle de mange profetier om ham, som gjorde tegn på tegn på tegn – mirakler i offentlighet. Selv hans erkefiender kunne ikke benekte hans makt. I stedet for sa de «hans makt kommer fra djevelen». Og så døde han i all offentlighet - løftet opp på ett kors – for å så stå opp igjen. Og han viser seg ikke til fremmede men til de som kjente han best. Her var ikke noe skuespiller – her var det den ekte varen: Jesus sto opp.

Det er overveldende med bevis. Og hvis det ikke gjør deg skråsikker – hvis du tviler fortsatt – hva i all verden ville gjort deg sikker? Hvor mye mer kunne du forvente. Han helbrede på avstand, mate 5000, gå på vannet, reise de døde til livet, kaste ut demoner og helbrede alle som kommer til ham. Uten anstrengelse. Foran alle.

Vi kan se på bevis og være sikker på dette: Jesus er verdens frelser. Vår frelser. Fordi han er Gud selv. Se på v19 Jesus tok til orde og sa til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: (DETTE ER SANNHET) Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser sin Far gjøre. Det Far gjør, det gjør også Sønnen. 20 For Far elsker Sønnen og viser ham alt det han selv gjør.

Hvorfor helbrede Jesus på sabbaten? Fordi det er det Gud gjør. Han og Faderen er ett, derfor det Faderen gjør, gjør Sønnen (Jesus).

Og han skal vise ham større gjerninger enn dette, så dere skal undre dere. 21 For slik Far reiser opp de døde og gjør dem levende, slik gjør også Sønnen levende hvem han vil.

Tror du han snakke bare om fysisk død? Fordi vi skal se litt senere at Jesus har makt over fysisk død og liv når han reise Lazarus fra de døde. Men som han sier til Maria, Lazarus sin søster: «Jeg er oppstandelsen og livet. Hver den som tror på meg, skal aldri i evighet dø.» (11:25-26)

Jesus har makt over åndelig liv. Det er han som kan reise oss til liv igjen. Som kan gi oss nytt liv. Vi blir gjenfødt av hans Ånd. En ny skapning. Du er en ny skapning i Kristus. Det gamle deg er borte. Det nye har kommet.

22 Og Far dømmer ingen, men har overlatt hele dommen til Sønnen, 23 for at alle skal ære Sønnen slik de ærer Far. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Far, han som har sendt ham.

Der ser vi igjen Treenigheten. V19 Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv. Han underordne seg Faderen.
Å ja, sier folk, derfor er han ikke Gud, men noe lavere.
Men v22 han er dommeren. Og alle skal ære ham slik de ærer Far. Og hvis du ikke ære Sønnen, så ære du ikke Far! Du kan faktisk ikke ære Far uten å ære Sønnen.

Det er helt sykt han sier her! Jøde, hvis du vil ære Gud, så må du ære meg. Tilbe meg, så tilbe du Faderen.
Det er ren blasfemi med mindre han er Gud selv. Det går ikke annen å si at Jesus er bare en profet eller en engel eller noe annet en den levende Gud. Hans egne ord tillater ikke det! For enten er han ond – et opprører som Satan som prøve å ta Guds plass – eller er han Gud.
Og beviset står rett foran dem: en mann som hadde ligget i 38 år, syk, knust – som nå står oppreist, med styrke i armer og bein og i god helse, som står der og bære båren hans.
Det Jesus gjør vitne til sannheten at han er Gud. Og neste uke vil vi se på to andre «vitner».

Men nå la oss avslutte med v24, som minne oss på det vi lærte i kapittel 2 til 4: 24 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet.

For en evangeliet vi har! Jeg elsker denne menigheten fordi jeg elsker dette evangeliet som vi lever ut, mer og mer.

Tror på Jesu ord, så har du evig liv. Du kommer ikke for dommen – og han, Jesus, er dommeren, så da vet du at han snakke sant – du kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet.

Stole på Jesu ord. Fordi han og Faderen er ett.

«Kan noen komme inn i mors liv igjen og bli født for andre gang?» - Johannes 3:1-36

Les Johannes 3:1-36

Hør på MP3

Hvordan kan man leve med mening? Hvordan kan jeg få kontakt med universets kjerne? Hvordan kan jeg bli et bedre menneske?
Hvordan blir man frelst? Hvordan kan man kjenne Gud?
Hvordan få man evig liv?

Vi har en lengsel inn i oss til å rekke ut. Få kontakt. Vite at vi ikke er alene. Vi er misfornøyde med livet. Her på berget har vi alt, men vi er tom inni. Gud hvor er du?

En slik lengsel hadde Nikodemus, og det førte ham til Jesus om natten. Jesu svar kan oppsummeres i tre ord

Født. Fri. Feire.

1. Født (3:1-15)

Jn 3 Det var en mann som het Nikodemus. Han var fariseer og en av jødenes rådsherrer. 2 Han kom til Jesus om natten og sa: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud. For ingen kan gjøre de tegnene du gjør, uten at Gud er med ham.»

Nikodemus var en av de jødiske lederne. Men Jesus har vekket nysgjerrighet i ham. Han trosse derfor det offentlige budskapet om Jesus og søker ham ut.

For som 1:11 sier Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.

Derfor kommer Nikodemus om natten, når det er mørkt. Han vil ikke at andre se at han besøke Jesus.

Men det er mer. I Johannes evangeliet er mørke og lys et stort tema. Og Jesus er verdens lys – og Nikodemus er i mørket. Jn 1:3b Det som ble til 4 i ham, var liv, og livet var menneskenes lys. 5 Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.

Nikodemus var kanskje en av de fariseerne som ble sendt til å finne ut av hvem Johannes var. Husker dere «hvem er du da?». Men det var Johannes’ oppgave å vitne om lyset (1:8). Kanskje Nikodemus fikk da et glimt av Jesus, et glimt av lyset.

Så mens det var mørkt, snike han seg ut av fariseernes leir, og i stillhet oppsøke Jesus. 2 Han kom til Jesus om natten og sa: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud. For ingen kan gjøre de tegnene du gjør, uten at Gud er med ham.»

Han så tengene, og har lyst til å tro. «Ingen kan gjøre det du gjør uten at Gud er med deg». Vi finner ut snart at de andre fariseerne er mer opptatt av religion og regler og å opphøye seg over alle andre – akkurat som mange «kristne» i dag.

Men se på hvordan Jesus tar han imot. Ikke «pell deg vekk din skitten tosk» - men i stedet for går han rett til kjernen.

3 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.»

Og Jesus tenke også det beste om Nikodemus. Han svarer han som om han vil vite om Guds rike. Som om han er genuin. Selv om vi har akkurat lest i 2:24–25 Men Jesus viste dem ingen fortrolighet, for han kjente alle 25 og trengte ikke at noen skulle vitne om mennesket. Han visste selv hva som bodde i mennesket.

Jesus vet at mennesker er onde, full av synd. Men han møte oss med nåde uansett. Slik må vi og gjøre.
Vi vet at folk er syndere. Vi vet at de vil svikte oss, såre oss. Men vi velge, akkurat som Jesus, å vise kjærlighet. Vi velge å tenke det beste om hverandre, i stedet for det verste – selv om vi er veldig klar over at det verste er høst sannsynlig!

Vi trenger også å huske den Hellige Ånd. Han jobber usynlig i folk. Hvordan vet du at den du snakke med ikke vil vite om Jesus. Fortell dem evangeliet.
Eller når du møte en bror eller søster i menigheten. Forvent at de har lyst til å tjene Herren. Forvent at vi stå sammen i evangeliet. Tenk det beste om hverandre.

Jesus behandler Nikodemus med nåde. «Jeg vet at du søke Guds rike. Du vil være sammen med Gud.»
Og det er egentlig det vi alle vil. For vi er skapt av Gud til å være sammen med Gud. Han er vår fundament. Vårt liv. Vår kraft. Vi alle lengter etter Ham. Vi søker Guds rike.

Men eneste måten til å komme inn i Guds rike på er… hva sier Jesus? V3 å bli født på ny.

Hææ? 4 «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme inn i mors liv igjen og bli født for andre gang?»

Vi er litt vant med dette språket «er du født på ny?». Men for Nikodemus hørtes det helt sprøtt ut. Helt umulig! For han hadde kanskje håpet på at Jesus ville si «fortsett å gjør det du gjør» eller «her er noe ekstra ting du må gjøre, flink gutt».

Nei, i stedet for sier han noe så dumt som «du må bli født på ny». Gjenfødt? Tror ikke mamma blir så fornøyd med det!
Dette er umulig.

Derfor gjør Jesus det veldig tydelig at han spøker ikke: 5 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.

Nikodemus – du trenger å vende om! Ja, du! Du som er rådsherre. Du som er pliktoppfyllende. Du som er har alt på stell. Du som er et godt menneske. God. Moral. Ordentlig Du trenger å vende om. Hvorfor? 6 Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd.

Vi, du og jeg og Nikodemus – vi er kjøtt. Og Guds rike er ånd. Det er umulig for deg å bli en kristen! Helt umulig. Du kan prøve så godt du vil. Du kan late som. Du kan vite alt, du kan si de riktig ting, du kan gå på gudstjeneste – men uten Ånden er det nullverdt. Du må bli født på ny, og det er ikke noe du kan gjøre. 7 Undre deg ikke over at jeg sa til deg: ‘Dere må bli født på ny.’ 8 Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.»

Bla tilbake til 1: 12–13 Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. 13 De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud.

Hvor mye hadde du å gjøre med din egen fødsel? Var du der? Ga du deg selv liv? Nei! Og Jesus sier her det er det samme med ny fødsel. Fordi du må bli en ny skapning. Det er ikke bare en bedre deg. Ikke bare du pluss litt religion. Legge til litt Jesus i mitt liv.
Nei hver celle er forandret, nytt. Du er regenerert. Det gamle er borte, det nye er blitt til, akkurat i en fødsel. En ny baby, ett nytt mennesket er blitt til.

Nikodemus da stille spørsmålet vi da alle har: 9 «Hvordan kan dette skje?» spurte Nikodemus. 10 Jesus svarte: «Du er en lærer for Israel og vet ikke det? 11 Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn. 12 Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske?

«Niko, du burde ha visste dette!» sier Jesus. Du kjenne skriftene. Du vet at det å følge regler, til og med ofre dyr, ikke kan frelse noen. Det var alltid Israels problem. De trodde de kunne ofre dyr, men glemme å elske Gud, og elske sin neste!

Kan du ikke forstå dette – «det jordiske»? Derfor forstå du ikke gjenfødsel – «det himmelske». 13 Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen, som er i himmelen.
Jeg er en troverdig vitne, sier Jesus, fordi jeg er den som er kommet ned fra himmelen.

Han vet hvordan himmelen fungere fordi han er derfra. Akkurat som jeg vet hvordan det er i Sør-Afrika fordi jeg er vokst opp der. Spør meg hvordan det er så trenger jeg ikke å gjette. Jeg vet. Hvis noen spørre dere om Notodden, så kan dere svare.

Jesus vet om det himmelske, han vet om evig liv, han vet hvordan man kommer inn i Guds rike, fordi han er derfra.

Og nå sier han hvordan man blir født på ny ved å bruke et bilde en fariseer kunne forstå. 14 Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, 15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.

Jesus snakker om det vi leser om i 4. Mos 21:4-9. Israelittene klaget i ørkenen – igjen. Du murret mot Gud og mot Moses. «Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen?»
Så sendte Gud slanger for å bite dem, og deres klage ble faktum: flere døde. «Hjelp, vi har syndet.» sa de. Moses ba for dem, og Gud sa «lage en kobber slange og sett den på en stang». Han gjorde det, og alle som så på slangen som ble løftet opp ble helbredet.

Bildet er tydelig. Vi er alle bitt av en dødelig slange: synd. Vi skal alle dø. Evig døden. Eneste utvei er å se på ham som ble løftet opp, Jesus, løftet opp på korset. Hans død er utveien. Han død gir oss nytt liv.
Det er et bytte. Han dør i vårt sted, og gir oss hans liv.

1. Født: for å komme inn i Guds rike må man bli født på ny gjennom Jesu død på korset.

2. Fri:

Hvordan få man evig liv? Ved å komme til Jesus. Er det noe andre måte å få evig liv på? Nei
Er det noe vi kan få til? Nei.
Er det noe vi kan manipulere Gud til å gi oss? Nei. Ånden blåser der han vil.

Guds nåde er Guds nåde. Og evig liv er en gave.

16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Det er ikke sikkert om dette er fortsatt det Jesus sier til Nikodemus, eller en kommentar fra Johannes. Uansett, dette er Guds ord, og oppsummere evangeliet. Hvis det er bare ett vers du bør huske, så er det dette. 16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Fortapelsen – den er ekte. Der står vi alle. Det er dommen på hvert eneste en av oss. Fortapt. Adskilt fra Gud. Helvete. Men så høyt har Gud elsket oss, vi som tilgrise og forsøple skapelsen, vi som ødelegge, vi som drepe og krige og hate og såre hverandre – vi! Og Gud velge å elske oss så høyt at han ofre hans sønn, den enbårne. Slik at vi som fortjener fortapelse i stedet for få evig liv.

Bilde her er av noen som drukne – vannet over hode, du får ikke puste – og så kommer livvakten, han kaste seg ut i sjøen , svømme bort til deg og drar deg opp fra døden til liv. 16 For så høyt har Gud elsket DEG at han ga sin Sønn, den enbårne, for at DU kan tror på ham, og ikke gå fortapt, men ha evig liv. Amen.

Og hvis vi har ikke forstått det, så sier Jesus eller Johannes det et par ganger til for de av oss som er litt tregere!

17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.

Hvorfor ble Jesus sendt? Ikke for å dømme, men for å frelse. Dommen kommer senere. Frelsen er nå. Derfor hva slags budskap bør vi kommer med til de som synder. Dom? Eller ta imot Jesus og bli frelst. For eksempel sier vi «Æsj, dere ufyselig homser. Gå vekk!» eller «Kom til Jesus, bli akseptert som brødre og søstre, for vi er alle syndere her frelst av nåde. Vi dømmer ikke, men la Jesus endre oss fra innsiden og ut. Her er vi alle like, alle ett i Kristus Jesus.»

18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.

Det er bare to type mennesker i verden. De frelste, og de som er dømt. Det finnes ingen som er nøytral. Det finnes ingen annen vei. Jesus er veien. Eneste veien.

Og, hør godt etter, hvis du tror på ham, blir du ikke dømt. Ikke står det med uvisshet, kristen. Du er trygg i ham. Hvorfor? Fordi du ble født på ny av Hans vilje, ikke din. Du er kjøtt, men du ble født av Ånden. Og han ble dømt i ditt sted. Derfor kan du ikke bli dømt. Når Satan kommer og minne deg på dine mange synder og sier «du er ikke god nok til å være en kristen» så sier du «ja, jeg vet. Tosk. Jeg er ikke god nok, men Jesus er. Og jeg tror på ham. Og v18 Den som tror på ham, blir ikke dømt.»

Bildet her er - så klart – en rettsak. Tingretten. Dommeren sitte i domstolen og avgir dom. Og for oss om tror på Jesus er dommen «uskyldig». Uskyldig! Hvorfor? Fordi det er en annen som har tilstått. Alt som vi gjorde feil – Jesus har tatt på seg. «Jeg gjorde det» sa han på korset. Og dommeren sier «da er du fri.» Fri! Halleluja!

Tror du det brødre og søstre. Har du grepet tak i det. Hvis du er en kristen i dag så er du uskyldig i Gud øyne. Du, en synder er fri fra dommen fordi Jesus har allerede betalt prisen. Det er derfor ingen fordømmelse for de som er i Kristus Jesus.

1. Født: for å komme inn i Guds rike må man bli født på ny gjennom Jesu død på korset.

2. Fri: Du som tror på Jesus er fri fra fordømmelse og ha evig liv

3. Feire

19 Og dette er dommen: Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket høyere enn lyset fordi deres gjerninger var onde. 20 For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt. 21 Men den som følger sannheten, kommer til lyset, så det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud.»

Det å være en kristen er både kjempe lett og veldig vanskelig. Kjempelett fordi Kristus har gjort alt. Veldig vanskelig fordi vi må innrømmer at vi er syndere. Uff. Å komme inn i lyset og la vår skittenhet blir avslørt. I vår natur hater vi lyset.

Og slik fortsetter det. Jo mer moden du er som kristen jo mer du vet at du er en synder. Synd som du ikke en gang var klar over ble belyst. Gaa! Men så mye frihet i det og. Vi trenger ikke å late som lenger. VI kan være ærlig om våre feil og mangler fordi vi vet vi er elsket uansett. Og vi kan tilgi andre når de synder mot oss.

Vår framgang som kristne er ikke å bli mer og mer flink og se ned på alle de andre som fortsatt synder. For det er stolthet, og det verste synd! Nei, vi blir mer og mer klar over hvor dyp synd ligger i oss, og mer og mer avhengig av Åndens kraft i oss. Det er nåde på nåde.

Dessverre har vi ikke mer tid igjen til å takle v22-33. For å gå raskt gjennom det: Johannes viser oss hva det er å følge Jesus. Vi lever ikke lenger for oss selv, styrt av vår egen ego. Vi lever for ham. For å ære ham, ikke oss. Stole på ham, ikke meg. Det er omvendelse. Johannes sier 30 Han skal vokse, jeg skal avta.

Han er forlover. Jesus er brudgommen. Han skal hylles. Ikke meg. Og i det finne vi sann glede.

29 Den som har bruden, han er brudgom. Men brudgommens venn som står og hører på ham, gleder seg stort over å høre brudgommens stemme. Denne gleden er nå blitt min, helt og fullt. 30 Han skal vokse, jeg skal avta.

1. Født: for å komme inn i Guds rike må man bli født på ny gjennom Jesu død på korset.

2. Fri: Du som tror på Jesus er fri fra fordømmelse og ha evig liv

3. Feire: veien til sann glede er å tro på Jesus. Da er vi koblet på livets kilde. Da har vi mening med livet. Da lever vi!

Derfor:
1. du må bli født på ny. Har du kommet til Jesus? Jeg vet at det er flere som sitter her eller høre på som fortsatt prøve å bli født på ny på egen hånd. Bare Ånden kan føde ånd. Vend om, spør Jesus.
Her er en bønn du kan be.
2. Brødre og søstre, lever du under fordømmelse? Vend om og tro! Vet at i Kristus du er fri.
3. Glede. Hvorfor feire du ikke. Er det fordi du har glemt det Jesus har gjort. Er det fordi du har tillat egoisme å ta bolig, i stedet for at Jesus er på tronen. Han skal vokse, jeg skal avta. Vend om, og bli fullt av glede.
Født. Fri. Ferie. La oss nå komme foran Herren og la han gjør opp med oss. La oss be i stillhet før vi ber syndsbekjennelse sammen.