Viser innlegg med etiketten tilgivelse. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten tilgivelse. Vis alle innlegg

søndag 4. mars 2018

Romerne 12. Leve sammen i kjærlighet.

Romerne 12.

Lytt til MP3

Hva kan du tilby Gud? Hva kan du gi ham for å rettferdiggjøre deg selv?

Hvis du tenker «ja, jeg kan gi ham meg selv som et levende offer» du – tar feil!

Feil? Men det står jo der.

Gjør det virkelig det? Nei. Hva står der?

Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.

Bibelen forteller oss tydelig at det er ikke noe vi kan gjøre for å tilfredsstille Gud. Ingenting. Vi er døde i våre synder. Vi er i Adam, vi er i opprør mot Gud, valgt vår egen vei. Og ingenting vi gjør kan gjør oss rettferdig. Rom 3:10 det finnes ikke en som er rettferdig. Derfor er evangeliet ikke «dette er det du kan gjøre for å bli rettferdig foran Gud» - slik er alle andre religioner! Evangeliet er gode nyheter. Det ville vært dårlige nyheter hvis dette kapittelet handlet om det vi måtte gjøre for å få rettferdighet fra Gud! Men evangeliet er gode nyheter. I lys av Guds nåde – ved Guds barmhjertighet. På grunn av alt han har gjort for deg. Lev slik.
Evangeliet er at når vi var i opprør, da vi var døde, da vi avviste Gud – da frelste Gud oss. Hvorfor oss? Vi vet ikke. Det var absolutt ingenting tiltrekkende med oss. Men det er på grunn av Guds store barmhjertighet. Fordi han er full av kjærlighet, bestemte han seg for å ta opprørere, syndere, og gjøre dem - du og jeg (hvis vi er i Kristus) - gjør oss til troféer av nåde.

Vi ofrer ikke for å få nåde. Vi har fått nåde, derfor ofre vi. Slik har det alltid vært. Slik var med Israel. De var Guds folk, utvalgt av Gud akkurat som oss. Og derfor kom de med offer - tilbedelsesoffer, takkoffer og syndoffer. Nå, på grunn av Jesus, ofre vi ikke lenger syndsoffer. Vår syndsoffer ble gitt og akseptert en gang for alle da Jesus ga sitt liv for oss på korset. Men vi kommer fortsatt med tilbedelse ros og takkoffer. Vi priser og roser og takker vår Gud. Og det gjør vi ved å leve! Å være levende ofre som lever for Guds ære.

Min far slet lenge med v1. han mislikte det sterkt. «Jeg vil ikke være et offer». Offer har med altere og blod og kjød og fluer og døden å gjøre. «Jeg vil ikke ha noe med det å gjøre» sa han. Inntil en dag da han leste dette verset, la han plutselig merke til et ord han aldri hadde lagt merke til før: levende! «Et levende offer» står det! Vårt offer er å LEVE fullt ut for Gud. Vi er kalt til å LEVE for Gud. Å være virkelig levende. Å være det vi var skapt til å være.

For vi ble skapt til å gjenspeile Guds herlighet, hans skjønnhet, hans kjærlighet, hans makt, hans kjærlighet. Og i Kristus er det det vi er kalt til. Vi er blitt gjenskapt, fornyet, gjenoppbygget, fra innsiden ut. Vi har Guds Hellige Ånd i oss. Nå, i lys av Guds nåde, på grunn av alt han har gjort for deg, utvalgte folk, elsket og beskyttet av Gud: LEVE!

Du skjønner, det er en av kristendommens store sannheter at døden fører til liv. Kristus døde slik at han kunne vinne livet for alle, og ga oss bevis på det ved å stå opp fra de døde. Og for oss gir døden liv: når vi dør bort fra oss selv, oppdager vi at vi lever. Når vi adlyder oppdager vi velsignelse og sannhet. Når vi gjør det som virker uklokt, oppdager vi visdom.

1 Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.

Det er viktig for oss å huske at når vi begynner å se på hvordan vi skal leve, må vi husker på det som har kommet før. Ellers kan vi tro at alt dette er hvordan vi imponerer Gud slik at han vil like oss og slippe oss inn i himmelen! Nei! I lys av Guds nåde- Ved Gud barmhjertighet. Vi har blitt tilgitt, vi har alt!

Noen vi kanskje da si «men hvor da er motivasjonen? Hvis Gud har gjort alt, hvis jeg vet at jeg er frelst, hvis jeg vet at jeg skal til himmelen. Hvorfor gjøre noe? Hvorfor ofre? Det tar vekk motivasjonen.»

La meg da fortelle dere om to lærere jeg hadde på skolen. En het Herr Shone, som jeg hadde i sjette klasse. Og en var Herr Liddle, i sjuende klasse. Herr Shone var en grusom mann. Han var bitter og sadistisk og tok glede i å bryte visse elever ned. Vi var alle redd for ham. Da han var i klassen, adlød vi alle ham! I frykt for hva han ville gjøre. Men da han vendte ryggen.... Vi hatet ham. Vi kalte ham navn. Vi stakk tungen ut mot ham. Vår motivasjon til lydighet varte bare så lenge hans øyne var på oss.
Med Herr Liddle var det motsatte. Han elsket oss og brydde seg om oss. De som hadde blitt knust av Herr Shone bygget Herr Liddle dem opp igjen i løpet av året. Vi elsket å adlyde Herr Liddle - selv når han ikke var til stedet. Vi elsket ham fordi han elsket oss. Kjærlighet er mye sterkere enn frykt som motivasjon.

Hvilken bilde har du av Gud? Ser du en streng oppdragsgiver som krever det umulige. Og du må på en eller annen måte imponere ham? Hvis det er slik du tenker på Gud, en slik Gud vil du møte.
Men i evangeliet møter vi en Gud som krever det umulige - og sier da «hva som er umulig for mennesket, er mulig med Gud», og gir oss sin egen rettferdighet, dyrbart kjøpt. Han la vekk hans majestet, ble en av oss, lidte med oss, dødet for oss og deretter sto opp til nytt liv. Det er den Gud vi tjener. En slik kjærlighetens Gud.
Hvis vi har møtt ham, hvis vi kjenner ham og er kjent av ham, er det motivasjon nok til å leve for hans ære.

Du vet, jeg trenger ikke å tvinge meg til å være gift med Debby. Jeg tenke ikke «å nei, jeg er bundet av denne dumme løfte». Det er en glede å være sammen med henne. Jeg kjenner henne og hun kjenner meg og så jeg vil glede henne, til hennes glede og ære.

Det er det dagens tekst handler om. Det handler om å kjenne Gud, slik at vi kan vite hva som gjør ham glad. Akkurat som jeg kjenner min kone godt og studerer henne slik at jeg forstå hva som er gjør henne glad, studerer vi Herren for å forstå hva som gjør ham glad og herliggjøre ham. La oss fryde vår Far i den måten vi lever på.
Og selvfølgelig, å leve slik gir også oss stor glede, for det er slik vi ble skapt for å leve! Og vår motivasjon er kjærlighet. Vi er elsket av Gud. Rom 8:39 ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Det er det vi må huske på når vi ser på dagens tekst, og i faktisk kapitlene 12-16.

Det var da det første punktet: I lys av Guds nåde, leve! Vær et levende offer fordi han elsker deg.

Punkt nummer to er da: For å være et levende offer trenger du et fornyet sinn - og vårt sinn er fornyet gjennom menigheten.

Og den tredje er: Et levende offer lever et liv av kjærlighet som ærer Gud

1. Leve 2. sammen 3. i kjærlighet.

Hvordan lever vi da som levende ofre til ære for Gud? Hvordan gjenspeiler vi hans skjønnhet og kjærlighet og herlighet og glede i våre liv?

Det starter her - i vårt sinn.

2 Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.

Vårt sinn må endres. Vi må tenke Guds tanker slik at vi kan gjøre hva Gud vil. Og hvordan gjør vi det? Trenger å kjenne ham. Trenger hans ord. Bibelen.

v1 og 2 har jeg lest mange ganger. Men jeg har egentlig ikke vært veldig oppmerksom på konteksten. Jeg vet! Og når jeg forberedte denne preken ble jeg overrasket for jeg så noe jeg aldri har sett før! Den Hellige Ånd gjennom Paulus, etter å ha fortalt oss at vårt sinn må fornyes, snakker han umiddelbart om… menigheten! Menigheten er hvor vi fornye vårt sinn!

3 Ved den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Tenk ikke for store tanker om deg selv, men tenk sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham. 4 Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver. 5 På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. 6 Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss.

Jeg synes dette var så fascinerende. Fordi jeg er så Vestlig og derfor individualistisk tenkte jeg «fornye mitt sinn, ja, jeg vil låse meg inn i rommet mitt og lese Ordet» Hvis jeg kjenner Bibelen. Eller hvis jeg er litt mer «åndelig», kunne jeg si «jeg skal gå og søke Gud og vente på hans stemme». Eller religiøs «Jeg skal oppsøker et kloster». Men alt dette handler om meg, alene. Men våre brødre og søstre fra Afrika og Østen vil le av oss nå og si «hallo! Nei, vi gjør dette sammen, som et fellesskap: menigheten!». Sammen!
Det viktigst vi gjøre som menighet er å høre på Guds ord. Men i en menighet, et fellesskap, vi se også ordet levd ut. Det er derfor vi har en kropp, ikke bare en munn! 6 Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Vi trenger hverandre.

Det er som Guds lov. Jeg har nylig lest Mosebøkene (de fem første bøkene i Bibelen). Og det er mye lov. Gjør slik, gjør dette. Og det er ikke noe logikk i hvordan det er satt sammen. Alt er bare blandet. Det du måtte gjøre i hverdagen sammen med det som prestene måtte gjøre sammen med det regjeringen måtte gjøre. Blandet sammen. Umulig å huske. Men ikke hvis du se det levd ut. Du se på foreldrene dine «å det er slik det gjøres». Se naboene. «Å ja, det burde jeg har gjort». Se på prestene som utfører sine tjenester «Å, det er det det betyr». Guds Lov, hans ord, ble levd ut, på «scenen» av hverdagsliv.

På samme måte i menigheten. Jeg har lært så mye ved å se på hvordan mine brødre og søster i Kristus gjør ting. Jeg husker når jeg bodde noen uker sammen med vennene våre Paul og Penny Dawson og deres fem barn. Jeg lærte så mye om hvordan man leve som kristen bare ved å se på hvordan de gjorde ting. Hvordan de balansert det å stå i tjeneste og familiens krav, hva de prioriterte som viktig, hvordan de snakket med barna sine, hvordan de lærte dem Bibelen tilpasset deres forskjellige aldre. Visdom på display.

Debby og jeg hadde en stor fordel i at vi vokste opp i kristne familier, og vi har fått mye praktisk visdom i hvordan vi skal leve som kristne! Men jeg vet at mange av dere ikke hadde et slik oppvekst – og det er derfor vi har menigheten, hverandre! Studere de gudfryktige og se hva de gjøre. Spørre. Det er flere i Rock som ringe meg og sier «Jeg har en etisk dilemma, hva synes du jeg burde gjøre». Knallbra. Det er å leve som kristne i fellesskap.

Merk godt at ingen har alle gaver. Vi trenger hverandre! Noen underviser, noen profeter (profeti er å koble Bibelen til hverdagen – anvendelse / applikasjon ), noen tjener, andre leder, noen er sjenerøse, noen viser barmhjertighet og så videre. Vi er et team sammen, og hjelper hverandre.

Legg også merke til det som står i v3. Det er ikke bare at Gud redder oss. Men han gir oss også gaver, og han bestemmer «nivået» på troen vi har! Tenk ikke for store tanker om deg selv, men tenk sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham.
Gud er ikke bare suveren over vår frelse, men også vår helliggjørelse. Så se på deg selv etter hvor mye tro du har fått. Og hvis du vil ha mer - spør. Fordi det er Gud som gir oss selv vår tro! Og derfor kan vi ikke være stolte, men ydmyk. Og vi som er ledere - vi har fått mye, så mye kreves. Ikke overlegen, men ydmyk og ansvarlig.

Noen av dere er svært begavede. Og vi vil utvikle deres gaver. Hvordan? Under Guds ord. Jo mer begavet du er, desto viktigere er det at du kjenner Bibelen! En profet er avhengig av å kjenne Guds ord godt – ellers så kan han bli en falsk profet! En leder trenger å vite Guds ord. Det er grunnen til at menighetens ledere er eldste - fordi en eldste er en som undervise ordet. Vi trenger hverandre. Menigheten trenger deg! Fordi vi er kalt til å være et levende offer. Og for å være et levende offer, trenger man et fornyet sinn - og vårt sinn er fornyet gjennom kirken.

Så, tredje punkt, et levende offer lever et liv av kjærlighet som ærer Gud.

Som en menighet, hvordan lever vi på en måte som ærer og opphøyer Gud. Hvordan lever vi sammen i kjærlighet?

Resten av kapittelet viser oss det! Det er mye her, så jeg skal bare lese det, kommenterer litt, og så er det over til hver enkelt av oss til å gjøre opp mellom oss og Gud! Fordi ulike ting vil utfordre oss!

Derfor, brødre og søstre, i lys av Guds nåde, fordi vi er tilgitte, fordi vi er utvalgt av Gud, fordi ingenting kan skille oss fra hans kjærlighet, fordi vi har himmelen som vår arv og fordi Guds Ånden lever i oss – slik skal vi leve, som gjenspeiler Guds herlighet:

9 La kjærligheten være oppriktig. Avsky det onde, hold dere til det gode. 10 Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv.
Hvis vi se på oss selv som vi egentlig er, etter TROEN Gud har GITT oss, da vil vi være ydmyke, og glede oss over andre. La oss være raske til å sette hverandre høyere: ære hverandre, takke hverandre, prise hverandre. Når du tenker på menigheten, tenke du «å du store» eller tenke du «uff, hvorfor er ikke det gjort, hvorfor gjorde de ikke det!». Det er klage er så lett, så naturlig, å rose så vanskelig. La oss glede oss i å hedre hverandre.

. 11 Vær ikke lunkne, men ivrige. Vær brennende i Ånden, tjen Herren! 12 Vær glade i håpet, tålmodige i motgangen, utholdende i bønnen. 13 Vær med og hjelp de hellige som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet.
Som Christian og Johanna, og mine foreldre. Men ikke bare med menighetsmøter. Inviter folk hjem fra menigheten. Inviter ikke-kristne. Åpne hjemmet ditt. Folk se Jesus i ditt hjemliv. Husk at den Hellig Ånd er aktiv i og gjennom deg! Ikke undervurdere det! Mye av det som vi tar for gitt – det er bare slik vi gjør ting - for andre er banebrytende.

14 Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke.
Christian talte for to uker siden om tilgivelse fra Filemon. Har du tilgitt?
Vi synder mot Herren og sårer ham og andre dypt - men vi er tilgitt! Derfor kan vi ikke tilgi de som har såret oss? Dette er ikke lett, og noen av dere trenger hjelp på grunn av dype sår. Men vi gjør det sammen. La oss ta isklumpene som er i våre hjerter og smelte dem sammen i varmen av Guds kjærlighet.

15 Gled dere med de glade og gråt med dem som gråter. 16 Hold sammen i enighet. Gjør dere ikke for høye tanker, men hold dere gjerne til det lave, og vær ikke selvkloke.
Ikke tror at du er bedre enn andre – særlig de som du synes er «lavere» enn deg selv. Jeg vil at denne kirken skal være full av de «l ave»: «tapere» de utstøtte, «søppel» i samfunnet. Fordi Gud er ganske flink på det å ta de som er ynkeligst og gjøre dem strålende. La oss se hva Gud kan gjøre! Fordi det er Jesu hjerte. Han var alltid sammen med de «lave», med «syndere».

. 17 Gjengjeld ikke ondt med ondt, (oi hvor lett det er for oss. Hevn! Nei. La GUD håndtere det). ha tanke for det som er godt for alle mennesker. 18 Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere. 19 Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren. 20 Men: Er din fiende sulten, så gi ham mat, er han tørst, så gi ham drikke. Gjør du det, samler du glødende kull på hans hode. 21 La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!

Er det ikke Guds hjerte? Vi som er onde er blitt overvunnet av det gode. La oss da gjøre det samme! Glem aldri at vi var fiender av Gud. Og Han har forvandlet oss.
Han kan gjøre det samme med den personen som gjør livet vårt elendig, de som mobbe, de perverse, de som truer oss, den ugrei nabo. Hvem det måtte være.
Fordi vi er jo syndere vi og. Og hvis ikke for Guds nåde kunne vi vært den personen. Kanskje hvis vi hadde vokst opp som dem, ville vi vært akkurat det samme. Kanskje de har bare opplevd et liv fylt av hat og aggresjon - kanskje det er derfor de er så harde og bitter.
Spør Herren om sin styrke, hans kjærlighet, hans medfølelse, se dem gjennom hans øyne og behandle dem slik Kristus har behandlet deg. Og se hva Gud vil gjøre. Overvinne ondt med godt.
Og hvis de er fortsatt slemme og ondt og sårer deg… gi dem over til Guds dom. Han vil betale dem tilbake mye mer enn du kan med din smålig hevn. Legg dem i Hans hender.

Ok. Jeg er veldig glad, nei jeg jubler! – for at dette er ikke en liste av alle regler vi må holde for å være rettferdig foran Gud! Pris Herren at det er fordi vi har blitt tilgitt, fornyet, forvandlet, at vi er kalt til å leve som Kristus!
La oss da gjør det. Sammen. La oss oppmuntre hverandre. La oss se på hverandre for å se hvordan vi bør leve. Som de følge Gud, la oss følge. Og la oss oppmuntre hverandre, løfter hverandre opp når vi faller, bære hverandres byrder, hjelpe hverandre, presse hverandre, jobbe sammen til den store dagen hvor vi se vår Frelser ansikt i ansikt. Amen.

1. I lys av Guds nåde, leve! Vær et levende offer fordi han elsker deg.

2. For å være et levende offer trenger du et fornyet sinn - og vårt sinn er fornyet gjennom menigheten.

3. Et levende offer lever et liv av kjærlighet som ærer Gud

1. Leve 2. sammen 3. i kjærlighet.

søndag 26. november 2017

Romerbrevet 5:1-11 Leve med dyp glede også under lidelse

Romerbrevet 5:1-11

Lytt til MP3

Når jeg satt meg ned for å forberede dagens preken, ble jeg overrasket. Jeg plutselig så noe som jeg hadde aldri sett før, selv om jeg har lest denne teksten mange ganger, selv om det er godt kjent.

Og det er v3. v1 og 2 kjenner jeg godt. Sitere dem ofte. Og v3-5 og. Men jeg hadde aldri tenkt på dem i sammenheng.

For v1 og 2 er de kolossal gode nyheter om Guds tilgivelse. Vi er blitt rettferdiggjort av tro ved vår Herre Jesus Kristus. Og derfor lever vi nå i nåde – vi står i nåde. Vi ble flyttet fra dom til nåde. Vi har da et sikkert håp som svikter ikke.

Men deretter kommer det, som en forlengelse av temaet i v1 og 2, v3: Ja, ikke bare det, vi er også stolte over lidelsene.

Hæ? Lidelsene. Hva har det med frelsen å gjøre?

Hvordan kan vi være «stolt av» lidelser? Eller som andre oversetter det – hvordan kan vi «roser» lidelser eller «glede» oss i lidelser?

La oss prøve å forstå dette her. For vi lever i en tid hvor lidelse er sett på som ondskapen selv, og vi lider lite sammenlignet med for eksempel apostelen Paulus. Men uten å forstå hvordan Gud bruke lidelsene våre vil vi sliter som kristne, og alltid være misfornøyde og tror kanskje at Gud ikke like meg.

Derfor må vi forstå først, at
1. Vi bor i nåde
2. Måten vi takler lidelsene på viser at vi virkelig tilhører Gud
3. I vår svakhet, er Gud sterk.

1. Vi bor i nåde.

Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. 2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet.

«altså» er et viktig ord fordi den kobler denne kapittel til de som kom før. Konteksten er da at vi er blitt rettferdige av tro. Vi er rettferdiggjort, forløst, forsonet.

Rettferdiggjort: Gud som dommer sier at vi er frikjente. At Jesus har tatt straffen vår. Han byttet plass med oss: han tok vår straff som vi fortjente som skyldige syndere, og ga oss hans rettferdighet, hans uskyldighet. Derfor, i Kristus er det ikke lenger noe dom over oss. Vi er kjent rettferdig. Frikjent. Rettferdiggjort.

Forløst: Gud som redningsmann i slavehandel. Han kjøper oss fri fra syndens makt. Prisen var blodpris, bokstavelig talt – Jesu dyrebare blod var prisen han betalte for å kjøpe oss fri fra synd. Derfor la oss aldri leke med synd! Forløst.

Forsonet: Gud som offer. For syndens lønn er døden. For synd er å velge bort Gud, og han er livet – da velge vi bort liv og derfor dø! Men i stedet for at vi dør, har Jesus tred inn i vårt sted, og sagt at han skal være offerlammet. Han er vår stedfortrende offer. Og i det han dør, som et lam på alteret, er rettferd tilfredsstilt. Vi er forsonet. Hans rett vrede sto som en barriere mellom oss – og Jesu offer gjorde opp med vreden slik at vi kan nå være sammen med Gud. Forsonet. Jesus er vår soningssted.

I Kristus er vi rettferdiggjort, forløst, forsonet. Det er ikke lenger noe dom over oss. Gud er ikke sint med oss lenger, derfor v1 [har vi] fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.

Fred. Før var Gud vår fiende. Vi gikk i opprør mot ham. Nei, du skal ikke vær min Konge, min Mester. Jeg skal være egen konge, egen mester. Vi erklærte vår uavhengighet. Men vi fortsatt krever alle godheter som kommer fra Gud: som liv, skapelsen, kjærlighet, glede, hver pust, osv.

Som om vi her på Notodden skulle plutselig finne på å erklære at vi er nå ikke lenger en del av Norge. Vi er uavhengig av Norge.
Men vi krever fortsatt retten til vei, strøm, politi, nav, sykehus, osv. Hvordan tror du regjeringen ville har reagert. Og resten av landet? Vi ville vekke vrede og sinne hos dem. Fordi ved å erklære oss uavhengig har vi gjort dem om til fiender. Da trenger vi en fredsmekler, en som kan forsone oss.

Det er det Jesus gjør for oss. Gjennom hans offer forsonet han oss og Gud. Og så nå er vi og Gud ikke lenger fiende. Vi har fred med Gud.

Og derfor v2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet.

Vi har blitt nå flyttet ut av vredens riket, og inn i nådens riket. Vi bor nå i nåden, under nåden. Ikke under loven, ikke under synd, ikke under dom, men i nåde står vi. Kan du fatte det? Det er det som skjedde når du stolte på Jesus Kristus. Du ble flyttet fra dom til nåde. Og det er der du bor nå. Men bare i Kristus. Hvis du ikke er i Kristus er du fortsatt under Guds vrede. Men ta imot Kristus så har du ingenting å frykte. Gjennom ham har vi ved troen fått adgang til den nåde vi står i. Amen!

og vi er stolte over håpet om Guds herlighet.

Når vi bruke ordet «håp» så mener vi at det er noe usikker med noe i fremtiden. «Å, jeg håper jeg får det til». Men når Bibelen bruker ordet håp, så er den jo i fremtiden – men ikke med noe usikkerhet. Håp er sikker fordi det er Gud som står bak det. Vi har et sikkert håp, et garantert håp. Det skal skje. Vi som er i Kristus skal oppleve Guds herlighet fordi vi bor i nådens riket. Fordi det er ikke avhengig av det du og jeg gjør – men det Jesus har gjort. Det er garantert, skrevet under, av hans blod. Derfor har vi et sikkert håp.

Hva betyr det da for deg at du lever nå i nådens riket?

Mange av oss lever som dette ikke er sant. Vi prøve å rettferdiggjøre oss selv ved å være god nok for Gud.
Ta denne testen: er du enten stolt av deg selv fordi du har «klart det» (tror du!) og Gud er imponert med deg? Eller veldig lei deg eller sint fordi du klarer det ikke og sliter med synd og tror at Gud er langt borte og vil ikke ha noe med deg å gjøre?
Begge er feil og avslører at du satse på din egen prestasjon i stedet for Jesus. Vend om. Vær fri!

Hvis vi er i Kristus trenger vi aldri å gjøre noe godt igjen. Vi trenger aldri å gjøre noe godt igjen. Fordi det er ikke lenge vår prestasjon som teller – det er Jesus prestasjon. Og han har bestått! Derfor har vi bestått. Det er det første vi må skjønne. Hvis vi er i Kristus trenger vi aldri å gjøre noe godt igjen.

Men fordi vi da har en ny natur, vi har den Hellige Ånd i oss, vi vil gjøre det som er godt, mer og mer, ikke av prestasjonsangst, men fordi slik er Jesus, og vi blir mer og mer han lik fordi han fornye oss fra innsiden og ut.

Ok greit. Hvis jeg stoler på Jesus, da er jeg rettferdig, jeg har fred med Gud, bor i nådens rike, og ser frem til å ta del i hans herlighet. Men hvordan vet jeg at jeg faktisk stoler på Jesus, og ikke på meg selv. Hvordan vet jeg at jeg ikke bare lurer meg selv. Jeg sier jeg er en kristen, men er jeg det?

2. Måten vi takler lidelsene på viser at vi virkelig tilhører Gud.

3 Ja, ikke bare det, vi er også stolte over lidelsene. For vi vet at lidelsen gir utholdenhet, 4 utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. 5 Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss.

Stolte over lidelsene? Hva slags lidelser? Er det lidelser fordi vi er kristen: for eksempel at jeg må kjempe mot min egen synd? Er det forfølgelse vi snakker om? Eller er det å leve i en fallen verden og alle ulempene som kommer som følge av det for eksempel sykdom, døden, folk som synder mot oss – løgn bedrageri, lureri, utro, osv.

Kjempe mot synd, forfølgelse, eller fallen verden? Eller alle tre?

Og jeg tror at dette handler om alle tre. Ordet oversatt «lidelsene» betyr «det som forårsaker smerte». Alt som forårsaker smerte, om det er indre strid eller ytre påkjenning, om det er fordi vi er kristen eller om det er bare fordi vi ikke er i himmelen enda. Alt som er smertefullt. Lidelsene.
Og disse skal vi være stolt over? Eller som i en annen oversettelse «gled deg i lidelsene». Hæ?

Hvorfor?

For å forklare la meg forteller deg om Richard Wurmbrand. Richard Wurmbrand var en kristen leder i Romania under Kommunisme, og ble brutalt torturert og forfulgt, sammen med mange andre kristne. Han sa dette «Når de skviset oss kristne, når de slo oss, når de presset oss – hva kom ut? Kjærlighet. Kjærlighet kom ut.»

Vi er glad i lidelsene, vi er stolt av lidelsene ikke fordi vi liker å lide, men på grunn av det de avslører i oss. De viser at vi virkelig tilhører Kristus.

Husk forrige uke når vi snakket om synd: kjernen i synd er… «Jeg er Gud». Jeg er Gud. Jeg skal bestemme selv. Men hvis jeg er Gud ville jeg aldri har valgt lidelser for meg selv. Lidelsene viser oss klart og tydelig at vi ikke er Gud. Når vi lider oppdager vi at «jeg er ikke Gud».

Som syndere så gjør dette oss sint, oppgitt, full av angst og bitterhet. Men hvis vi er kristen så oppdager vi samtidig noe annet. Ro. Indre fred. En annen makt utenom oss som kommer innenfra og bærer oss gjennom. Det er den Hellige Ånd. Gud i oss. Gud med oss. Og vi snu oss mot Ham.

Og når vi har gått gjennom sånne stunder, sånne prøvelser, uansett om det er forfølgelse eller bare forkjølelse – så er vi oppmuntret i vår tro. Oi! Gud er virkelig med meg! Han lever! Vi merker Guds kraft i oss. Og de rundt oss merke det og.

For hvis alt gikk bare vår vei, hvordan ville vi har visst at vi var kristen? Og hvordan ville andre?

Se for det et par. De er begge kristen. De begge vokste opp i et godt kristen hjem med kristen foreldre som elsket dem høyt. De var populær på skolen, hadde mange venner, var flinke og dyktige. De møtte hverandre på universitet, forelsket seg, og hadde et eventyrlig bryllup. De elsket hverandre høyt og hadde ikke noe problemer i ekteskapet. De hadde to barn, begge som var drømmebarn. De også var populær på skolen, var flinke og dyktige, og de også møtte hver sin ektefelle på universitet, og de hadde drømmebryllup og et godt ekteskap uten problemer og begge hadde drømmebarn. Til slutt sovnet de inn i en god alder. De hadde aldri noe helseproblemer, økonomisk utfordringer, eller noe annen form for lidelse. Ikke en gang en hodepine.

Hvordan ville noen vite at de var faktisk kristen? Elsket de Gud fordi de elsket ham? Eller elsket de Gud fordi han ga dem det de ville ha? Hvis vi bare elsker Gud fordi han gjør det vi vil, elsker vi ikke Gud, men oss selv. Men når vi oppdager at vi elsker Gud selv mens vi lider, da vet vi at kjærligheten er reelt.

For hvordan ville dette «perfekte paret» ha visst at de var kristen? For en kristen er en som sette seg selv til side og sette Gud først. En kristen er en som er villig til å ofre alt, til å dø til selv og leve for Kristus. Hvis Gud bare gjør det du vil at han skal gjøre – er du virkelig en kristen?
Du vet at du tilhører Jesus når du velge å være lydig selv om det koste. Selv om du er kanskje uenig. Selv om det går imot det samfunnet sier.
For eksempel Glenn og Birthe har valgt å gifte seg fordi de stole på det Gud sier og ikke det samfunnet sier. Det er bevis at de hører Gud til.

Jeg vet at Christian og Johanna ikke ønsket å gå gjennom det de gikk gjennom når Isabella ble født. Fordi både Johanna og Isabella holdt på å dø, og de var begge to veldig syke lenge. Ikke snakk om at Christian ville har valgt å gå gjennom det! Men når vi er kristen, da løper vi til Gud, for vi vet at bare han kan bære oss gjennom. Og det var det de gjorde. De hadde jo ikke noe valg! Men Gud bar dem gjennom. Ja det var vanskelig, og lidelsen i seg selv var ikke bra. Men gjennom det har de lært Gud å kjenne enda bedre. Og det er bra.

3 Ja, ikke bare det, vi er også stolte over lidelsene. For vi vet at lidelsen gir utholdenhet, 4 utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. 5 Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss.

Sånn fungere det (ja jeg har en tegning!).

rom 5 suffering produces hope

For utholdenhet gjennom lidelse gir et prøvet sinn. Vi vet, vi opplever at Gud er med oss. Vi opplever at vi virkelig tror på dette her, det er ikke bare noe som vi er med på. Dette er liv og død. Og et prøvet sinn gir håp. Fordi når vi lider, så er vi minnet på at denne verden er ikke vårt hjem, og vi ser fram til den neste. Der opplever vi Guds herlighet i sitt helhet. Her er det lidelse og strev – men vi ser frem til en dag hvor vi ser vår frelser ansikt i ansikt. Hvor alt er fornyet. Hvor alt ondskap er gjort opp, fjernet. Hvor vi er fornyet og synd i oss er knust.

Når du presse folk da ser du hva ligger inn i dem. Som når du presse et appelsin kommer appelsinjus ut, når du presse en kristen kommer Kristus ut. Folk gjør det som tjener dem. Men når vi lider fordi vi er lydige mot Gud, så er det bevis til oss at vi hører Jesus til. Og det er et vitnesbyrd til alle rundt oss at Jesus lever i oss. Bare tenk på Mia. Hvordan hun har taklet kreft har vært et stort vitnesbyrd til hennes jobbkollegaer. De har sett Jesus i henne.

Måten vi takler lidelsene på viser at vi virkelig hører Gud til.

Derfor, når vi lider, hva bør vi gjøre? Takker Gud. Og ber for hans styrke å komme gjennom. Vi er svake, men han er sterk. Richard Wurmbrand og våre kristne brødre i Romania var ikke supermennesker. De hadde ikke noe ekstraordinær gene som førte til at de kunne rope ut «jeg tilgi deg i Jesu navn» mens de ble slått og sparket av politiet. Nei. De hadde Jesu kraft i dem. Jesus var med dem. Og det er ofte dette vi glemme. Vi frykte ting og blir redde fordi vi glemmer Gud i situasjonen. Elisabeth Elliot sa «det er ingen nåde for våre fantasifulle bekymringer». Når vi sitter og gruer oss om alt som kunne kanskje går galt – der finner vi ikke noe trøst fordi vi ser på bare oss selv og vår styrke og da freaker vi helt ut «jeg klarer ikke dette her». Vi glemmer Gud. Vi glemmer at hvis det vi er bekymret over skulle faktisk skjer (som det oftest ikke gjør) men hvis det skulle – da er vi ikke alene. Da er Gud med oss. Og hele hans styrke er med oss. Christian og Johanna opplevde det. Richard Wurmbrand opplevde det. Og du, hvis du er kristen, har opplevd det. Minn deg selv på det. Særlig når du gruer deg over å adlyde Gud. Noe du vet du må gjøre men Å nei dette blir så vanskelig, hva om alt går galt, hva vil folk si osv. Alle de unnskyldninger vi bruker. Ta deg sammen, vær en mann, og gjør det som er riktig. Og Gud vil ikke svikte deg.

Vær en mann, og gjør det som er riktig. Og du vil lære utholdenhet. Og utholdenhet gir et prøvet sinn, og det gir oss et sikkert håp.

Fordi, om vi er svake, er han sterk,

3. I vår svakhet, er Gud sterk.

6 Mens vi ennå var svake, døde Kristus for ugudelige da tiden var inne.

Min brødre og søstre, Jesus døde for oss når vi fortjente det ikke. Når vi var svake, ugudelige. Mot Gud. I det øyeblikket hvor vi fortjente det minst – så døde han for oss, hans fiender.

7 Selv for et rettskaffent menneske vil vel neppe noen gå i døden. Eller kanskje ville noen gjøre det for en som er god. 8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.

Det er helt ufattelige. Det er som om en jøde sto fram og sa «jeg skal dør i stedet for Hitler, slik at han kan gå fri». Helt ufattelig. Det var ingenting i oss som var tiltrekkende. Vi var syndere, i opprør mot Gud. Og så velger han å frelse oss ved å gi sitt liv. Halleluja! I vår svakhet er han sterk.

9 Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden! 10 For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv!

Jeg elsker v10. Hvis han elsket oss så høyt når vi var fiender – hvorfor tror vi at han skal elske oss mindre når vi nå er blitt hans venner, faktisk hans barn? For vi snakker varmt om frelsen, om rettferdiggjørelse – men når vi snakker om helliggjørelse – å plutselig er det alvor, og vanskelig, og slit, og vi kan miste alt. Tull. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv! Gud frelser oss ikke halvveis. Lykke til med resten. Vi har et sikkert håp. Fordi vi er ikke stolt av vår prestasjon, men v11 Ja, ikke bare det, vi har også vår stolthet i Gud, ved vår Herre Jesus Kristus, han som har gitt oss forsoningen.

Vår tillit er ikke i oss selv, men i Jesus. Vi bor i nåde. Derfor kan vi være stolte av vår lidelser, fordi det gjør oss avhengig av Jesus. Og når vi roper om hjelp er vi ikke skuffet. I vår svakhet opplever vi hans styrke, og det er et stort vitnesbyrd til oss og alle rundt oss.

Neste gang vi lider, la oss da si «takk Gud for disse vanskeligheter, for de gjør meg avhengig av deg, og du vil viser deg gjennom dette til meg og de rundt meg.»

Og helt til slutt vil jeg bare si: dette er for kristne. De som stole på Jesus. De som har han som Mester og Gud. Og hvis det er ikke deg, da er det ikke noe trøst, ikke noe hjelp i lidelser. Men de er et stort varselstegn – du er ikke Gud, og du trenger å vende om. Så hvis du synes livet er for tung – du har helt rett! Den er for tung. Ingen av oss kan bæret livets byrde, fordi vi var skapt til å leve med Gud. Vend om og kom til Jesus. Her er en bønn du kan be hvis du vil ta imot Jesus i dag.

søndag 1. oktober 2017

Nåde (Rom 3:10-26)

Romerbrevet 3:10-26

Lytt til MP3

I februar 1996 holdt jeg på å dø.
Jeg var med på en fjelltur med en masse andre studenter fra University of Cape Town. Det var sent på kvelden og mørkt – og jeg og en kompis bestemte oss å ta en snarvei. Vi skulle klatre rett opp. Og med sånn dømmekraft endte jeg halvveis opp en bratt fjellvegg og kunne hverken bevege meg opp eller ned. Jeg så lysene fra Cape Town sentrum under meg, og stjerner over meg, og jeg innså at kanskje dette var en skikkelig dum ide. Jeg begynte å bli redde når jeg ble klar over min situasjon. Armene og beinene mine begynte å skjelve.

10 Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste. 11 Det finnes ikke én som forstår, ikke én som søker Gud. 12 Alle er kommet på avveier, alle er fordervet. Det finnes ikke én som gjør det gode, ikke en eneste.

Disse vers beskriver vår situasjon. Vi har valgt feil. I stedet for å velge Guds vei, har vi gått vår egen vei. Og nå begynner vi å innse at kanskje dette ikke var veldig lurt. Kanskje du er her i dag fordi dine armer og bein begynner å skjelve og du vet ikke hvor lenge du kan fortsetter før du miste grep.
Kanskje du ser nedover til bakken langt nede og er fristet til å bare gi opp. Ta eget liv. I hvert fall får du fred?

Kanskje jeg ville ha begynt å ha sånne tanker mens jeg hang der på fjellveggen 300 meter over Cape Town? Hvor lenge kunne jeg har holdt ut?

Jeg vet ikke, for plutselig kom det en arm som grep tak i en av mine armer, og dro meg oppover. Jeg ble reddet! Jeg var i en håpløs situasjon, og jeg ble reddet av en som sto på stødig grunn.

20 For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne. 21 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. 22 Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror.

Hvis du er en synder her i dag - og det er du fordi du er et menneske - du er en synder her i dag, så trenger du, som meg, noen til å redde deg fra deg selv. Og det er det Jesus gjør. Han er den mektige armen som strekker seg ned og drar deg oppover.

I mitt tilfelle på fjellveggen var det min venn Mark, som hadde klatret ved siden av meg og også satt bom fast, men etter en liten stund med svetting og desperat bønn i en litt høyere oktav enn vanlig fra oss begge to, klarte han å se en bitteliten busk som han fikk tak i, og kom seg opp, og da klarte å dra meg opp, også med hjelp av busken «bønnesvar».

Jeg må si at Mark og jeg hadde sann tro den kvelden. Fordi vi satset alt på den busken. Hvis den hadde kommet seg løs ville vi begge to har falt, og sannsynligvis ikke overlevde. Jeg står her foran dere i dag fordi jeg hadde tro og satt min lit til en liten busk på Signal Hill i Cape Town i februar 1996 – og den satt!

Men hva med deg? Hva har du satt din lit til? Hva er det du tror på? Er det deg selv? Henger du alt du er både nå og i evighet på deg selv? Eller er det din moral? Din bakgrunn? Din godhet? Eller er det «vitenskap» (som jeg synes er alltid litt rart. Jeg tror på vitenskap. Alle tror på vitenskap. Den forklarer hvordan verden vi lever i fungerer og er under konstant utvikling. Det er som å si «jeg tror på ordboka»). Eller kanskje du tror på Buddha eller Mohammed eller Krishna eller utallige andre guder eller alternativ filosofier. Eller religion – som er egentlig en annen måte å si ”jeg tror på meg selv og min egen prestasjon”.

Hvor sikker er du på at det holder? Fungerer deg nå? Eller merke du at den begynner å løsne, og røttene begynner å miste feste i jorda, og du ser foran deg den lange reisen nedover.

Gud sier at alt annet enn han er forgjeves. Du kan kanskje klatre opp på egen hånd en liten stund, og noen av oss kommer litt lengre enn andre – men vi alle sitter fast. Ingen av oss nå opp til Gud på egen hånd. Ingen av oss er god nok. Vi alle sitter bom fast. Og venter på det uunngåelig.

10 Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste. 11 Det finnes ikke én som forstår, ikke én som søker Gud. 12 Alle er kommet på avveier, alle er fordervet. Det finnes ikke én som gjør det gode, ikke en eneste.

Vi avviser Gud, og det er roten til det Bibelen kaller synd. Synd er et begrep som inneholder alt som er galt med oss og verden. Det betyr ikke det å være slem, og det er ikke slik reklamene bruker det nå for å være noe godt «å isen er syndefullt». Synd er opprør mot Gud – vi har valgt egen vei. Og fordi vi har snudd ryggen til Gud, avbrutt vårt forhold med ham, så begynner alt å gå gærent.

Synd er dessverre den enkleste påstand å bevise. Vi alle kjenne det alt for godt. Skru på nyhetene. Se på ditt eget liv. Hvordan vi såre folk – selv de vi elsker mest. Og bli såret av dem og.
Hvorfor? Fordi vi har valgt vår vei i stedet for Guds. Vi ble skapt til å fungere med Gud som konge - da går alt på skinner. Men vi har valgt dødens vei.

Bare les v10 til 17. Beskriver ikke dette vår verden, og alt for ofte våre egne liv?

10 Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste. 11 Det finnes ikke én som forstår, ikke én som søker Gud. 12 Alle er kommet på avveier, alle er fordervet. Det finnes ikke én som gjør det gode, ikke en eneste. 13 Strupen deres er en åpen grav, på tungen har de svik, under leppene ormegift, 14 munnen er full av forbannelse og bitterhet. 15 De er raske på foten når de vil utøse blod, 16 der de ferdes, er det ødeleggelse og elendighet. 17 Fredens vei kjenner de ikke. 18 Frykt for Gud har de ikke for øye.

Det er en oppsummering av det Bibelen sier om mennesker uten Gud. Og fy og skam – han har rett. Verden er full av vold og maktmisbruk. Våre liv er alt for ofte full av løgn og baksnakking, forbannelse og bitterhet. Og fred – fred mangler vi! Det er ikke noe fred i verden, og ikke noe fred inn i oss.

Hva gjør vi når vi innser dette? Jeg skal bli flinkere, sier vi. Jeg skal bli bedre, jobbe hardere, vær et godt menneske.

Vi har historien om Israel i Bibelen for å fortelle oss at det fungere ikke. For de hadde ikke bare sin egen oppdiktet moral, men Guds moral, kalt «loven», gitt til dem. De hadde Tempel, og mirakler, og hadde opplevd Guds godhet og trofasthet – og de klarte ikke å holde loven. Som v19 og 20 sier – loven, eller moral, er ikke veien til frelsen, men bare spotter oss ved å vise oss at vi ikke klare det. Loven ler av oss og setter da søkelys på akkurat de områder hvor vi feile mest.

19 Vi vet at alt det loven sier, er sagt til dem som har loven, for at hver munn skal tie og hele verden stå skyldig for Gud. 20 For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne.

Ta bare de ti bud: Ikke noen andre guder. Bom. Ikke tilbe noe annet enn meg. Oi. Penger, makt, sportsbiler… Bom. Hedre din mor og far. Bom. Være ren seksuelt. Bom. Ikke lyver. Bom. Ikke begjære (lengte etter) det andre har. Bom.

Det er bare noen av de ti bud for å ikke snakke om alt de andre. Og for å ikke snakke om det Jesus sa.
Loven ler av oss. Og du bommer totalt hvis du kommer til Bibelen for å finne en måte å imponere Gud på, som om du kunne være lydige nok for Gud, som de fariseerne som drepte Jesus trodde de kunne, og som kulter som Jehovas Vitner og Iglasio ni Christo tror i dag.

20 For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne.

Hva slags håp har vi? For hvis vi har syndet mot Gud og ikke kan gjøre opp for det fordi vi ikke kan være gode nok og hvis loven er ikke noe frelsesvei men en dom, og hvis religion har ikke noe svar og vitenskap har ikke noe svar og humanetikk rekker ikke opp heller – for hvis de jødene som fikk Guds moral direkte fra Gud nådd ikke opp, vi kan være ganske sikker på at det å følge våre egne oppdiktet moral når i hvert fall ikke opp. Hvis ingenting annet fungerer – hva slags håp har vi?

Akkurat som meg på fjellveggen – vi trenger en redningsmann. Vi trenger en over oss, en som står på stødig grunn til å strekke seg ned og drar oss opp. Vi trenger en som kan gjør det som vi ikke kan gjøre. Og det er det Jesus gjøre.

20 For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne. 21 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. 22 Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, 23 for alle har syndet og mangler Guds herlighet. 24 Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. 25 Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. For han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått. 26 Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han kjenner den rettferdig som tror på Jesus.

La oss da bruke noen få minutter på disse vers. For dette er kristendommens kjerne.

21 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven.

Ordet «men» er et ufattelige deilig ord å lese der. For alt håp var ute – men Gud gjorde noe. Vi var helt ut av spill – skjelven på fjellveggen – uten håp. Og så høre vi en stemme «grep hånden min». Å, for en gledesbeskjed! Men hvor dustete ville det har vært hvis jeg hadde sagt «nei takk, jeg tror jeg greie det selv jeg». Ikke gjør det i dag. Ta imot, og la Jesus drar deg opp.

I engelsk kaller vi v21 for God’s big butt! Ja, barnslig jeg vet (Guds store rumpe). Men det er Guds store MEN! Vi fortjener dom. Vi fortjener helvete, fordi vi valgte liv uten Gud og liv uten Gud er selve definisjon på helvete! Som Homer Simpson sier «Doh!»
MEN GUD! Gud satt i gang en redningsplan, og i stedet for at VI dør, skulle HAN dør. Det er kjærlighet.

21 Men nå er Guds rettferdighet … blitt åpenbart uavhengig av loven.

Jesus nåde er ikke nådd gjennom loven. Du trenger ikke å pusse livet op før du kommer til han. Det har ingenting med din prestasjon å gjøre. uavhengig av loven

22 Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Det er en gave. Den er gitt, ikke fortjent. Du sier jo ikke på julaften «hvor mye skylder jeg deg» etter du har åpnet julepresangen? Det er en gave. Nådens gave fra Gud til hver av oss som tar imot.

22 Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, 23 for alle har syndet og mangler Guds herlighet.

Dette er ikke noe bare for de «gode», de som er flink med religion, de etnisk norske eller de som er ordentlig folk. Dette er for alle. For alle har syndet. Jeg har syndet, du har syndet, paven har syndet, kongen har syndet. Vi er alle sammen syndere, og vi trenger alle sammen Jesus. Vi alle mangler Guds herlighet, og ordet der betyr bokstavelig talt kommet kort eller bommet. Vi rekke ikke opp, vi har kommet oss for kort, vi har bommet på målet og er latterlig langt vekk.

24 Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. 25 Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. For han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått. 26 Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han kjenner den rettferdig som tror på Jesus.

På korset tok Jesus vår straff. Vi er alle syndere, og så strakk han ut armene og bæret alle våre synder på skuldrene sine. Han bår vår synder ned i døden og gjorde slutt på dem der.

Når Jesus var på korset – Guds sønn på korset – samlet Gud Faderen alle syndene som alle hans folk hadde begått fra fortiden og fremtiden – alle dine synder og alle mine synder – og tømte dem ut på Jesus på korset. Som når man bruker et forstørrelsesglass eller prisme til å samle og fokusere lys til et punkt, et brennende punkt, var det som Gud hadde et digert kosmisk forstørrelsesglass som samlet alle våre synder og fokuserte dem på brennpunktet på korset.

«Det er fullbrakt» ropte Jesus og utåndet. Og gjorde slutt på alle våre synder. Amen og halleluja. Hans blod er nå soningsstedet for alle som tror. Han kaller oss «rettferdig» fordi vi er frikjøpt i Kristus Jesus. Hans død, hans blod, har renset oss og gjort oss ren. Ja, vi er syndere, men vi er tilgitte syndere, erklært rettferdig av dommeren, og da er vi rettferdig.

Tenk om du var uheldig nok til å havne i retten. Du vente på dommen. Dommerens ord har makt, har allmakt. Hvis han sier skyldig – så er du det, og da kommer straffen. Men hvis han sier uskyldig – så er du det, og du er fri.

I Jesus er vi erklært «uskyldig». Og hvis en dommer her på jorden har så mye makt med hans dom – hvor mye mer Allmaktens Gud?

Hvis du er her i dag og du føler deg uverdig, fortapt, skrøpelig er du på riktig sted. Vi her er ikke gode mennesker som har imponert Gud, men vi er syndige mennesker som har fått øynene åpnet. Vi mennesker er av naturen egoister som overser Gud. Og vi har kommet til ham for å si beklager – og så oppdage vi at det er Han som har ropte på oss og jobbet i oss for å kalle oss til Ham. Velkommen hit i dag, spesielt hvis det er første gang, spesielt hvis du ikke er kristen. For du er her fordi den Hellige Ånd jobber i deg. Gud sier til deg «kom, jeg tar deg imot som du er.»

I denne menigheten kommer du som du er. Her er det nåde å finne. Her har du lov til å mislykkes, å være en synder, uten dom. Her påpeker vi at vi er syndere, men at det er tilgivelse.

Noen av dere sitter der nå og du sier til deg selv «ja, men dette gjelder ikke meg. Jeg er for dårlig for Jesus. Han vil ikke akseptere meg.»
Hvis det er deg, så har jeg et ord til deg: tull! Jesus kom for deg. Du som kjenner at du er for skittent, for ødelagt, for dårlig, for syndig – det er deg han kom for. Han kom ikke for de som tror de greie det, men for oss som innrømmer at vi ikke kan, at vi trenger han.
Det er av tro. Ikke prestasjon. Det spiller ingen rolle hva slags fortid du hadde. Norsk samfunn vil dømme deg – men Jesus dømme deg ikke. Her er det er alltid håp. I denne menigheten er det folk akkurat som deg. Folk som har gjort det samme som deg. Til og med verre! Og de har fått opplevd sannheten som vi leser om her. Vi er tilgitte. Gud tilgir oss på grunn av Jesu offer på korset.

Ta imot. Ikke henger lenger på fjellvegg med skjelven armer og bein. Løft blikket opp og ser Jesus som stå der med ustrakt arm og sier «ta min hånd, du trenger ikke å streve mer. Hos meg er du trygg. Hos meg finner du fred».

søndag 4. juni 2017

Pinse: Hvem er den Hellige Ånd, hva gjør Han, og hvordan opplever vi Ham?

Johannes 16:8-11

Ap. gj. 2

Lytt til MP3

Pinse. I dag feirer vi kirkens bursdag. Den ble født når den Hellige Ånd kom med kraft over Jesu disipler i Jerusalem, akkurat som Jesus hadde lovet dem.

Det ble en sterk vind, flammende ild, folk pratet i tunger – og Peter forkynte Ordet, evangeliet om Jesus, og 3000 mennesker ble kristne. Etter én tale! Og kirken bare vokset fram etter det i kraften av den Hellige Ånd.

Han er nøkkelen til kirkens framgang. Han er nøkkelen til å frelse folk. Uten den Hellige Ånd, kaste vi bort vår tid.

Derfor er det verdt å spør: hvem er den Hellige Ånd? Hva gjør Han i dag? Og hvordan oppleve vi Han?

For mange snakker om den Hellige Ånd i dag. Og de fleste, dessverre, snakke tull – når du sammenligner det de sier med det Gud sier i Bibelen. For i dag er den Hellige Ånd forbindet med helbredelse, med tegn og under, rare, idiotiske henvendelse som gull tenner og englefjør og annet vas, kanskje med tungetale, og definitivt med drømmer, visjoner, og ”profetier”. Veldig mye som skjer i den Hellige Ånds navn er dessverre ikke kristen i det hele tatt, men paganisme, hedenskap, i kristen drakt.

Så hva gjør vi da? Hvordan kan vi skille løgn fra sannhet? Hvordan kan vi være sikker at det vi hører eller ser er den Hellige Ånds verk, og ikke djevelens lureri?

Som alltid, må vi tilbake til Jesus. Ingen kan forstå den Hellige Ånd og hans rolle uten å først lytte til Jesus og høre hva han sier om den tredje medlem i Treenigheten. Hvis du ikke har Jesu ord i Johannes 16 som din rammeverk for å forstå den Hellige Ånd, vil du bli lurt trillrundt av alle som kommer å si ”dette er den Hellige Ånds verk”.

I dag blir vi utrustet folkens, og jeg håper at i dag vil du få møte og oppleve den Hellige Ånd, den beskjeden medlem av Treenigheten.

Jeg har bare et punkt i dag, men delt i tre. Den eneste ting som vi må forstå om den Hellige Ånd er dette: den Hellige Ånds jobb er å frelse. Og han gjør det ved å (1) avsløre vår synd, (2) vise oss Jesu rettferdighet, og (3) vise oss at djevelen er dømt.

1. Den Hellige Ånds jobb er å frelse (ikke fortelle framtiden din)

16:8-11 [N]år han [den Hellige Ånd] kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er: 9 Synden er at de ikke tror på meg. 10 Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke lenger. 11 Dommen er at denne verdens fyrste er dømt.

Når vi begynner å snakke om Den Hellige Ånd og hans arbeid, er det ofte slik at vi begynner å snakke om helbredelse, eller profeti, eller tungetaler, eller sang. Men Jesus sier ingenting om slike ting. Som bør varsler oss at vi har kommet på avvei.

Jesus sier ikke ”når den Hellige Ånd kommer skal jeg åpne en dør slik at folk kan velge å komme inn og frelse seg selv… og min Far, ja, ingen vet helt hva min Far gjør fordi folk er frelst av sine egne valg så han gjør i hvert fall ingenting men han sitter der og ser mektig og fjernt ut, et bra symbol av Gud i det høyeste. Og den Hellige Ånd skal holde på med alle de rare ting som tungetaler og gull tenner og englefjær og skal fortelle deg hva skjer i fremtiden og at du, ja akkurat du vil bli velsignet og vil blir stor og mektig.”

Er dette ikke en beskrivelse av mye ”kristendom” i dag? Men folkens hva sier JESUS? Hva sier Gud selv?

Det Jesus sier er at det den Hellige Ånd gjør er å ære og opphøye… Jesus. Han fortsetter Jesu verk på korset. Den Hellige Ånd er den som frelser oss – den er Han som jobber i oss og vekker oss til liv. Hans mesterverk er ikke helbredelse, ikke tungetaler, ikke profeti – hans mesterverk er frelse. Frelse! Ja, vi alle er den Hellige Ånds skapninger. Og ikke bare frelse, men hver dag han holder fast på deg slik at du fortsetter å tro, fortsette å holde ut som kristen. Uten Ham, uten den Hellige Ånd, vil vi faller med en gang. Han er himmelens kraft gitt til oss slik at vi kan være Guds sønner. Amen!

La oss ser litt nærmere på det Jesus sier.

16:8 [N]år han [den Hellige Ånd] kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er

Hva er Åndens jobb? Hans primære jobb? V10 ”Å gå i rette med verden”.
Gå i rette betyr bebreider, kritiser, dømmer; finner eller viser feilen. Hans jobb er å sette søkelyset på oss mennesker slik at vår synd blir avslørt slik at vi vende om og ta imot Jesus. Han er et flomlys som åpenbare for oss hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er.

Det er Hans primær jobb. Det er det han gjør mest. Ikke et lite lysshow ved siden av alt annet som skjer. Men han er kraften i evangeliets forkynnelse. Uten den Hellige Ånd blir ingen frelst.

For legg godt merke til at Hans arbeid er fokusert på Jesus. Den Hellige Ånd er kalt den beskjeden medlem av treenigheten akkurat fordi han ikke vil ha noe fokus på seg selv. Hans rolle, hans glede, er at vi skal fokusere på og ære Sønnen, Jesus. Og Sønnen vil at vi skal ære Faderen.

Og han gjør det ved å gjør tre ting: Han avslører vår synd – at vi har snudd ryggen til Jesus. Han viser oss korset og få oss til å forstå at rettferdighet kommer bare fra Jesus. Og han åpenbare dommen til oss – at synd fører til døden for å synde er å stå sammen med djevelen.

1.1 Den Hellige Ånd frelser ved å avsløre vår synd.

16:8 [N]år han [den Hellige Ånd] kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd

Det første han gjør er å avsløre at ”jeg er synder”. Hvis du er oppgitt over din synd, hvis du gråter over din synd – det er den Hellige Ånds arbeid i deg.
Og hvis du ikke er oppgitt, hvis de ikke gråter over din synd, hvis du er litt «so what, spiller ingen rolle» når du tenker over din egen synd – pass på! Er du en kristen?
For en kristen er en som vet at han er en synder, og fortjener Guds dom, ikke Guds velsignelse. Det er ikke noe rom for L’Oreal kristendom her. L’Oreal «because I’m worth it» «fordi jeg er verdt det». Vi er tilgitt fordi JESUS er verdt det, på grunn av det Jesus har gjort. Tro på Jesus er det som gjør oss kristen, tro at på korset gjorde han opp ved våre synder. Og det ser vi i v9 Synden er at de ikke tror på meg.

Vår holdning til Jesus avgjør alt.

Verdens kjente vers og den etterpå forklarer: dette vet vi som går i bibelgruppen. 3:16–18 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. 18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.

Vi er alle dømt fordi vi er alle syndere. Den Hellige Ånd viser oss det, og fører oss da til Jesus slik at vi kan tro på Ham.

Den Hellige Ånd viser oss hva synd er. Og det er første steg i frelsen. Så lenge vi tror vi er god nok så vil vi ikke søke Guds nåde men vil prøve å rettfrediggjøre oss selv – noe som fører oss lengre vekk fra Gud. Bare tenk på de Fariseerne. De var så sikker at de var rettferdig foran Gud at de drepte Guds sønn! Den Hellige Ånd hadde ikke åpnet deres øyne slik at de kunne forstå at de var syndere.

Det er hans første jobb i frelsesprosess – å vise oss at vi er syndere. (Det er også første del av hans jobb i helliggjørelsesprosess, for vi fortsetter som kristne også av nåde.)

Han viser oss vår synd.

1.2 Den Hellige Ånd frelser ved å vise oss Jesu rettferdighet

Den Hellige Ånd viser oss hva sann rettferdighet er. Og igjen, er dette fokusert på Jesus: v10 Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke lenger.

Rettferdigheten er at Jesus går til Faderen og hans disipler ikke ser ham lenger. Han skal dø, dø på korset. Rettferdigheten vi får kommer fra korset. Legg veldig merke til dette! Rettferdighetens rot, rettferdighetens kilde - det som gjør at DU er rett foran Gud - kommer fra JESUS og ikke fra DEG.
Hvis du er en kristen fordi du er en god person, eller på grunn av dine gode gjerninger, så er du ikke en kristen. Og du er fortsatt under dom.
Hvis grunnlaget for din kristne tro er noe annet enn Jesu kors så er du ikke en kristen.
Og Hvis det er deg, det er veldig viktig at du snakker med meg etterpå og vi kan be den Hellige Ånd åpenbare sannheten for deg. Og fortsette å komme og høre Guds Ord!

Den Hellige Ånd lærer oss at den eneste rettferdigheten som teller, den eneste som Gud kan gokjenne, dene eneste som er faktisk rettferdig og ikke et skittent og dårlig imitasjon – er den vi får fra Jesus, vunnet for oss på korset.

Som Edward Mote skrev i 1834, og gjentatt i sangen “Cornerstone”
«My hope is built on nothing less
Than Jesus' blood and righteousness;»
Mitt håp er bygget på ingenting annet enn Jesu blod og Jesu rettferdighet.
“I dare not trust the sweetest frame,
But wholly lean on Jesus' name.”
Jeg stoler ikke på noe annet, men satse alt, helt og fullt på navnet Jesus.
“On Christ, the solid Rock, I stand;
All other ground is sinking sand.”
På Kristus, den urokkelig fjell, star jeg, for alt annet er ustødig sand.

En måte å illustrere dette er slik. La denne boken være ei liste over alle mine synder. Og Gud er lyset. Og synden min blokkerer meg fra lyset. Jeg er i mørket – han er i lyset. Og jeg kommer ikke til ham. Jesus, derimot, er i lyset – et perfekt forhold med Far. Han er rettferdig. Jeg er urettferdig. Og det er du og. Og uten Jesu mesterverk på korset ville vi bare ha blitt sånn. Allerede dømt (husk Johannes 3:18). Uten håp.
Men så gjør Jesus det store under! Han tar vår plass. Han bytter plass med oss. Han er et stedfortreende offer. Han tre inn i vårt sted, og ofre sitt eget liv slik at vi kan få hans evig liv.
Og det er den Hellige Ånd som gjør dette effektiv for oss. Det er han som vekker oss opp og gjør oss i stand til å ta imot.

Det er umulig å ta imot Kristus uten den Hellige Ånd. Alle kristne har den Hellige Ånd fordi du kan ikke bli en kristen uten ham!

Ok. Den Hellige Ånd viser oss at jeg er en synder. Han viser oss at rettferdighet finnes bare hos Jesus og ikke i meg selv. Og Han viser oss hva dommen er.

1.3 Den Hellige Ånd frelser ved å vise oss at djevelen er dømt

11 Dommen er at denne verdens fyrste er dømt.

Denne verdens fyrste er Satan, djevelen. Vi lever i fiendens leir. Fordi vi, av naturen, tilhører ham! Vi er i opprør mot Gud, vi har sagt nei til Gud, vi ignorerer ham, vi tilber ham ikke som Gud. Og det er det Satan gjorde han og. Han er vår leder, vår fyrste. Vi er derfor i en kamp, en kamp mot Gud, og denne verden er i motstanderens leir.

Men kampen er allerede tapt. Den Hellige Ånds tredje verk er å vise oss hva dommen er. Og det er at vår fyrste, herskeren i denne verden, Satan, ble dømt og beseiret på korset. Det var dødsslaget. Når går Satan rundt som et såret dyr og prøve å ødelegge så mye han kan – men slaget er tapt, han må gir etter for Jesu navn.

Du vet at ingen av oss kan stå imot djevelen. Han har makt! Men Jesus, Jesus har allmakt. Jesus beseiret Satan på korset og i Jesus, og BARE i Jesus, kan vi bli kvitt djevelen makt over oss. I Jesus er vi ikke lenger Satans soldater, men Guds barn! Amen.

Hvis du har vært bort i onde ånder, okkultisme, eller andre åndelig makter – kom til Jesus og finne fred og ro. La den Hellige Ånd viser deg hans kraft, hans godhet, hans kjærlighet.

Og hvis du sliter med synd, bruk denne som en liten påminnelse eller oppmuntring. Hver gang vi synder så følger vi i Satans fotspor. Vi nekter å tro det den Hellige Ånd sier til oss at dette er dødens vei. Dum! La oss høre på Ham og vend om. La oss kvitte oss med all synd folkens. La oss følge Jesus, lever som ham. Hvis du sliter med synd, gi det over til Gud nå under nattverd. Legge det ned på foran korset.

For den Hellige Ånd viser oss at Jesus har dømt Satan. Og alle som stå sammen med Satan vil bli dømt. Ikke stå sammen med Satan folkens. Ta imot Jesus, og følge han. Hør hva Ånden sier til oss i dag.

Den Hellige Ånds rolle er å avsløre synd i oss – at vi nekter å ta imot og være lydig mot Jesus. Han viser oss at rettferdigheten kommer bare fra Jesus, hvor han byttete plass med oss på korset. Og han viser oss at syndens vei, Satans vei, fører til døden, og at Satan tapte kampen med Jesus på korset.

Som min venn Andre Visagie (pastorfish) sa i en bra artikkel som ligger på Facebook siden vår – «den Hellig Ånd har et flomlys tjeneste». Han lyser opp Jesus slik alle få ser han. Det er det Han elsker å gjøre, og vi gjør narr av den Hellige Ånd når vi ikke ser Hans arbeid i frelsen, men bare snakke om små, til sammenligning uviktig ting som helbredelse eller profeti. Eller verre våre visjoner eller drømmer, mye som er bare tull og vår egen fantasi, og kalle det den Hellige Ånds verk. Hans verk er å opphøye Jesus. Derfor hvis du vil bli fylt av Ånden – elsk Jesus, lever for Jesus, fortell folk om Jesus.

Når vi er lydig mot Jesus, er Ånden der.
Når vi bekjenner vår synd, er Ånden der.
Når vi snakker om Jesus, er Ånden der.

Dette er en menighet fylt av Ånden, fordi her satser vi på å formidle evangeliet. Her bekjenner vi vår synd. Her er lydighet til Guds Ord en alvorlig sak. Her hører vi på Ånden fordi vi leser Hans bok, Bibelen.

En menighet kan ha profeti og tungetale og mirakler og røykmaskiner og et skikkelig bra band, men hvis de ikke forkynner evangeliet har de ikke den Hellige Ånd og de er ikke en kristen menighet. Dessverre er det mange store menigheter, mange av dem på «kristen» TV, mange som skryter av hvor fylt av den Hellige Ånd de er – som ifølge Jesu ord har ikke et snev av den Hellige Ånd, og er derfor ikke engang kristen menigheter.
Husk at Satan elsker å stå fram som lysets engel. Og et evangelium uten synd og uten omvendelse, med et uheldig fokus på tegn og under og ikke på korset, og ingen kall til lydighet - er god tegn på at Satan er ånden som stå bak, og ikke den Hellige Ånd.

Dette bør ikke overraske oss. Jesus varslet oss om dette i Markus 13:22-23 «For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre tegn og under for om mulig å føre de utvalgte vill. 23 Vær på vakt! Jeg har sagt dere alt på forhånd.»

Det er mye mer jeg kunne si om den Hellige Ånd. Det er tid for spørsmål etterpå! Men jeg vil bare påpeke i Apostlenes Gjerninger – slå opp fort – hva var det som skjedde når den Hellige Ånd kom med makt over disiplene? Hva var resultatet? Vind, flammer, ja, men da gikk de ut og forkynte evangeliet. Til og med tungetalen var ikke bare babling i vei, men det var andre språk 2:6 En stor folkemengde stimlet sammen da de hørte denne lyden, og det ble stor forvirring, for hver enkelt hørte sitt eget morsmål bli talt. Og hva sa de disiplene når de talte i tunger? Sa de «å du vil bli velsignet»? Sa de «Gud har fortalt meg at du skal være min kjæreste» eller andre slags tull og åndelig manipulasjon. Nei! De forkynte evangeliet – v11 jøder og proselytter, kretere og arabere – og vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne tungemål! Den Hellige Ånd gjør akkurat det Jesus sa Han ville!

Og da står Peter opp. For å helbrede? Nei. For å gi et moderne «profeti»? «Å jeg få et bilde av et stort sky og det kommer regn over oss og vi er så viktig og VI er nøkkelen i Guds plan og meg meg meg oss oss oss…» – har du noen gang hørt en moderne profet som forkynner noe annet en feelgood vas? Det er alltid vi som skal oppleve Guds velsignelse og godhet skal strømme over oss. Blerg. Aldri noe som kaller oss til omvendelse. Aldri noe som sier at vi er syndere. Aldri noe som opphøyer Jesus og ikke oss. Aldri noe som ligner de Bibelsk profetene – og ikke noe som ligner Peters budskap her i kapittel 2. ”Vend om, for dere drepte Jesus og er skyldige!” Det er profeti! Peter, fylt av den Hellige Ånd, PREKER. Han forkynner evangeliet om Jesus.
Og hele TRE TUSEN mennesker vender om, tar imot, og leve med Jesus som ny mester. Der ser vi den Hellige Ånds verk.

Ja, vi er glad for helbredelse, vi takker Gud fordi han er en god Far. Vi takker ham fordi vi opplever hans hånd og hans veiledning i våre liv. Men mest av alt står vi målløs fordi vi opplever at folk blir frelst. For det er det største under som kostet Gud alt. Derfor er vi en «Hellig Ånd» menighet. For her forvente vi at Han vil gjør det Han sier Han vil gjør, og har gjort helt siden kirkens bursdag: ta oss til rette når det gjelder synd – vi må tro på Jesus – rettferdighet – det finnes bare hos Jesus – og dommen – Jesus har vunnet over Satan. Og så ser vi at folk blir frelst. Halleluja!

Brødre, la oss gå ut med budskapet fordi vi vet at den Hellige Ånd er med oss. Amen! Takk Gud for pinse. Takk Gud for din Hellige Ånd, som gjør det mulig for folk som oss å bli frelst. Halleluja!

søndag 28. mai 2017

Åpenbaring 3:7-22 Filadelfia og Laodikea. Trofasthet og Likegyldighet!

Åpenbaring 3:7-22

Link til MP3

Hva er en Jesu disippel? Hva betyr det å følge Jesus?

Et godt spørsmål, og livets viktigste. Fordi hvis vi svarer feil på det, hvis vi ikke vet hva det betyr å følge Jesus, å være hans disippel, da kan vi oppleve at når han kommer – han kjenne oss ikke igjen.

I disse kapitler, 2 og 3, hvor Jesus prater til hans kirke, til oss, til de sju menigheter som representerer hele kirkesamfunnet, det er tydelig at de som seirer til slutt er de som holder fast til ham, de som ikke svikter, de som er trofast til evangeliet uansett trussel, om det er fangenskap eller døden, om vi blir fattig eller latterliggjort, uansett hva det skulle koster… vi fornekter ikke Jesus, vi lever for ham i alt vi gjør – det er de som seirer til slutt, de som stå fast på evangeliet.

Det er tydelig at å være kristen er ikke en ting du gjør, en ekstra liten (eller stor) del av livet ditt. Det ER livet ditt.
Hvis du er en kristen, tilhører du Jesus. Du er hans barn, hans bror, hans ambassadør, hans representant. Han er i deg og du er i ham. Vi lever etter hans ord som finnes bare i Bibelen. Han snakker, vi er lydig.

Ikke at vi nå prøve å fylle livene våre med mer aktivitet, som om vi kan imponere Gud med vår innsats – men har vi overgitt vårt liv til Jesus Kristus? Lever vi for ham, eller for oss selv? Er vi Filadelfia, eller Laodikea?

1. Filadelfia: Styrke i svakhet

2. Laodikea: Likegyldig «kristne»

1. Filadelfia: Styrke i svakhet

8 Jeg vet om dine gjerninger. Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge. For du har liten kraft, og du har holdt fast ved mitt ord og ikke fornektet mitt navn.

Filadelfia er en liten, svak menighet. De har «lite kraft» sier Jesus. Det er ikke som de løper rundt med masse aktivitet som kan imponere Gud. Det er Sardes – en av forrige ukes menigheter – mye aktivitet, men død.
Aktivitet er ikke et kjennetegn, men trofasthet. Sardes har mye aktivitet, men det koste ingenting. Litt som statskirken, kanskje – mye som skjer, men ingenting som provoserer, ingenting som ligne evangeliet? Og vi merke det samme presset. Hvor lett er det å bare tie stille? Hvor lett er det å bare skli inn i «privat tro», aldri dele troen, aldri sier noe om Jesus.

Men Filadelfia derimot. De er kristne superhelter. De er folk vi skal se opp til. Fordi de blir slått og slått og slått – men står fortsatt. De vil ikke flyttes fra evangeliets grunnvoll, uansett hvor mye press de blir satt under.

De er soldater som holder linje. Det gir ikke grunn til fienden. De står.

Kristne helter er ikke de med smart dress på som stå på scenen og forteller oss om alt det store de har gjort og hvor velsignet de er. Det imponerer ikke Jesus. De som Jesus hyller er de med liten kraft som likevel holder fast til hans ord og ikke fornekter hans navn.

Føler du deg svak? Føler du deg redd når du tenke på det å dele evangeliet med kollegaer dine? Eller familien din, eller venner? Føler du deg for svak til å overtale din kone til å lese Bibelen og ber sammen? Eller uverdig til å en gang være en kristen?
Hvis du føler deg slik, så er budskapet til Filadelfia budskapet til deg. Fordi selv om de er svak, og har liten kraft, så har de holdt ut, og ikke gitt opp. Og hvis de klarer det, det kan du og!
Vi som kristner trenger ikke å angripe fienden, og prøve å overvinne Satan – Jesus har allerede gjort det! Vår oppgave er bare å holde fast til Jesus.

Se hvordan han introdusere seg selv til Filadelfia: 7 Skriv til engelen for menigheten i Filadelfia: Dette sier Den hellige og sannferdige, han som har Davids nøkkel, han som åpner så ingen kan stenge, og stenger så ingen kan åpne:

Jesus Kristus, vår Herre: han som hellig. Som er sannferdig – det betyr alt han sier er sant. Hans ord er sannhet. Og hellig og sannferdig er Guds navn – i 6:10 ser vi at de kaller Gud Faderen «hellig og sannferdig» (eller troverdig – samme ord i Gresk alenthinos). Det er ikke noe tvil over at Jesus er Gud. Alle hans titler er Guds titler!
Og han har Davids nøkkel. David var Israels største Konge, og et bilde av Jesus som Messias, som Konge over alle Konger. Nøkkelen han har er autoritet til å reise folk opp, og dra dem ned igjen. Han har allmakt. Vår oppgave er ikke å kjempe – vi må bare holde fast til Jesus.

Og han, og bare han, kan åpne dør til paradis. Jesus er den som bestemmer hvem skal inn i Guds rike, og hvem skal ikke. Han har nøkkelen – han er nøkkelen. Og ingen andre.

Derfor når han sier 8 Jeg vet om dine gjerninger. Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge. Ingen kan stenge det han har åpnet. Ja vi har liten kraft, men hvis vi holder fast ved Jesu ord og ikke fornekter Jesu navn – da kan ingen makt i himmelen eller på jorden stå imot oss. Her står du i verdens kraftigste sted – for her forkynner vi evangeliet, her taler Jesus til oss – og ingen kan stå imot ham.

Ikke Jødene en gang. For det ser ut som de var en maktkamp mellom de jødene i byen om den nye menigheten. Hvem faktisk vise veien til himmelen? Akkurat som vi har i dag – mange som sier at de vet veien inn til paradis, til evig liv, eller bare til det gode livet nå (*koff* humanister)… men hva sier Jesus.

9 Se, jeg skal la noen komme fra Satans synagoge, slike som lyver og sier de er jøder, men ikke er det. De skal komme og kaste seg ned for føttene dine, og de skal forstå at jeg har elsket deg.
De vil oppleve at til og med jødene skal komme og ta imot Jesus. Og det har vi sett her. Vi kommer alle fra forskjellige bakgrunn, til og med forskjellige religioner – og vi har tatt imot Jesus. Det er alltid håp for alle, også de som kjempe så kraftig mot evangeliet. Ikke miste håpet – Jesus har allmakt.

10 Fordi du har tatt vare på mitt ord om å holde ut, vil jeg bevare deg gjennom den tiden av prøvelser som skal komme over hele verden for å prøve dem som bor på jorden. 11 Jeg kommer snart. Hold fast på det du har, så ingen tar seierskransen fra deg!

Amen!

Det som er litt interessant er at Filadelfia var en by som ble kontinuerlig ristet av jordskjelv. Det var alltid sprekker i veggene. Livet var veldig ustabil. Og Jesus tilbe stabilitet. Døren er åpen og ingen kan stenge det. Og videre den som holde fast, 12 Den som seirer, vil jeg gjøre til en søyle i min Guds tempel, og aldri mer skal han forlate det. Stabilitet. Jesus gir dem det ingen andre kan.

Jeg vil skrive min Guds navn på ham sammen med navnet på min Guds by, det nye Jerusalem som kommer ned fra himmelen, fra min Gud – og også mitt nye navn. 13 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!

Det vi gjør er å holde fast på evangeliet. Stå fast på det vi har. Og Jesus er trofast. Han har gitt oss et nytt navn, en ny identitet – hans navn. Hvis du har tatt imot Jesus, er du nå Guds barn. Du er ikke lenger bare deg, men deg, Guds barn. Ikke Daniel, men Daniel, Guds sønn. For en fantastisk gave!

Føler du at du har begynt å miste fotfeste? At du ikke står? Rett blikket mot Jesus igjen. Blåse støv av Bibelen, og les den hver dag, og hver gang du begynner å skli - husk på det du leste, og rette blikket igjen mot Jesus. Hør på Kristus, og være lydig. Hold fast. Og Jesus, Messias, i Kong Davids ætt, har åpnet veien til Himmelen, og den veien kan ingen stenge. Amen

Filadelfia, takk for at vi kan følge din eksempel. Himmelske Far, la oss følge i deres fotspor. La oss holde fast, og ble etablert. La denne menigheten bli en søyle i ditt rike. La folk høre og se evangeliet her. Og la oss ble alltid full av beundring over din nåde, din herlighet! Vi er syndere, som nå kalles for Guds barn! Halleluja! La oss aldri tar det for gitt. Vokt oss fra å være… Laodikea.

2. Laodikea: Likegyldig «kristne»

15 Jeg vet om dine gjerninger – du er verken kald eller varm. Om du bare var kald eller varm! 16 Men du er lunken, ikke varm og ikke kald. Derfor skal jeg spytte deg ut av min munn.

Æsj, for en skuffelse Laodikea er. Og for en skuffelse sånne kristne er. Kristne hvor kristendom er «meh». Hvor du snakker ivrig om Jesus Kristus og hans nåde og responsen er… helt blank. Der er ikke noe liv! De er ikke som Sardes en gang! De gjør minimalt. Går i gudstjeneste kanskje, hvis de gidder, hvis ikke noe bedre dukker opp. For dem er kristendom likegyldig. Æsj! Du får lyst til å bare riste dem og si våkn opp! Hallo!

17 Du sier: «Jeg er rik, jeg har overflod og mangler ingenting.» Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, fattig, blind og naken.

Laodikea var en veldig rik by. De produserte en type ull som ingen andre hadde. Og de tjente godt på det! De var rike! De trengte ingenting! Og kanskje fordi de hadde mye å tape var de lunken når det gjaldt Jesus. De hadde det alt for godt, alt for behagelig, de var komfortable. Oi. Er det oss i Norge? Er det ikke oppsiktsvekkende at norsk kristendom har vært i fritt fall siden vi fant olje og ble styrtrike?
For kjærligheten til penger er roten til allslags ondt sier 1 Ti 6:10. Vi ser det i Laodikea, og vi ser det i Norge.

Fordi det er så lett, når du er rik, å tro at du er velsignet, å tro at ingenting kan røre deg, at du er trygge. «Jeg er rik, jeg må være en åndelig kjempe!»
Latterlig, ikke sant. Men vi faller i samme felle i dag. Alle de i dyre dress med en uåpnet bibel i hånden sin som sier «nøkkelen til rikdom er Jesus, han er den store pengemaskin i himmelen. Alt du må gjør er å gi MEG som hans tjener et lite frø» mens hans perfekte hvite tenner skinner i lyset. Ping!

Men Jesus har en annen beskrivelse, fordi ekte rikdom er bare å finne hos ham.

17 Du sier: «Jeg er rik, jeg har overflod og mangler ingenting.» Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, fattig, blind og naken. 18 Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å smøre på øynene dine, så du kan se.

Det er en utvei. Det er håp for Laodikea og håp for Norge.

19 Jeg refser og irettesetter alle dem jeg har kjær. La det bli alvor og vend om!

Det er alltid håp. Så lenger de puster, og Jesus er på tronen, så er det håp. Han elsker fortsatt. Vi må vende om, og ta imot. Vi må åpne døren før det er for sent.

20 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.

Han banke på døren. Hva slags bank er det? Her har det vært mye debatt. Er det en beskjeden bank, som en besøkende som ikke helt vet om noen er hjemme, eller om de er ønsket. En liten, høflig bank? Eller er det en politi-bank, BANK BANK «åpen opp, det er Lovens lange arm»? For husk hvem det er som banke! Ikke en hvem som helst. Det er den levende Gud, Jesus som holder stjerner i hånden, øynene av flammende ild, og tungen som er et tveegget sverd – det er han som banke på.

Spiller ingen rolle egentlig! Hvis du merke nå at Jesus banke på – åpen opp! Hvis du merke at du begynne å forstå at du mangler noe, noe stort. At det begynner å gå opp for deg at livet ditt er ikke helt perfekt, at du er kanskje, muligens, en synder! At du har gitt blaffen i Gud, og av og til blaffen i andre mennesker og. Hvis Gud finnes- og du begynner å tro at kanskje han virkelig gjør det – hvis han finnes, kanskje han er ikke så begeistret over deg.
Hvis det er deg – hvis du begynner å få sånne tanker – det er den Hellige Ånd som virker i deg. Hør på hva han sier! Og åpen opp. Du trenger ikke å være likegyldig mot Gud lenger, slik at han spytte deg ut av munnen hans – men du kan åpne døren vid og si ”kom inn! Kom inn, jeg vil kjenne deg bedre. Jeg vil at du skal være min Herre og min Gud.”

Og når du gjør det, det utrolige er at han takker ja, og han kommer inn. 20 Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.

Han kan kommer inn, den hellige Gud til den uhellig deg, fordi han har gjort opp for dine synder (og mine) på korset. Det er derfor vi prater alltid om korset i denne menigheten. Fordi der ble vi frelst.

Vi som var langt borte fra Gud på grunn av vår likegyldighet, vår synd – vi ga blaffen i Gud, og uansett hva vi prøvde, hvilken religion vi prøvde, til og med kristendom uten Jesus, det nådde ikke over til Jesus. Men så kom Jesus, Kristus, Messias, redningsmann. Han strakk armene ut over gapet mellom oss og Gud. Han ga sitt liv slik at vi kan få evig liv. Han bår våre synder til døden slik at vi kunne få hans rettferdighet, så han kan gå inn og spise med oss og vi blir ikke tilintetgjort av hans herlighet og hellighet. I ham kan vi har felleskap med Gud!

20 Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.

Halleluja!

Men det blir bare bedre og bedre: 21 Den som seirer, vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, slik jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone. 22 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!

Vil du åpne døren? Gjør det nå i bønn. Det er kanskje litt vanskelig å vite hva man skal be - her på skjermen er det en bønn du kan bruke.

Og med oss som er kristne? La oss aldri, aldri vær lunken, likegyldig, når det gjelde Jesus! La han være vår første. Vår beste. Vi er Guds barn! Han kommer igjen snart. La oss lever for ham. La oss gi alt! Hva er det som jeg ikke vil gi over til Jesus til å styre: jobb, rykte, venner, familie, penger, hobby? La meg gjør det, la meg brenne for Jesus!

Amen.

søndag 14. mai 2017

Åpenbaring 2:8-17 Martyrdom, trofasthet og avguder

Åpenbaring 2:8-17

Lytt til MP3

Tror du virkelig på Guds nåde?

Tror du at Gud aksepterer deg akkurat som du er?

Tror du at Gud som vet alt om deg, til og med dine mørkeste hemmeligheter, at han tilgir deg?

Tror du at Jesu død er nok for å dekke over dine synder? Også de synder som du gjør med vilje? De synder som du gjør om igjen og om igjen? Tror du at Jesu død dekker over de og?

Fordi det er sannheten. Nåde betyr nåde – og ingen av oss her er frelst fordi vi er god nok for Gud. Ingen i hele verdenshistorie er blitt frelst av noe annet enn Jesu verk på korset. Hans blod dekker over alt det vi har gjort galt, gjør galt nå, og skal gjør galt. Også de synder vi gjør med vilje. Også de som vi sliter med og gjentar om igjen og om igjen.

Dette er evangeliet – gode nyheter – Kristus Jesus kom for å frelse syndere.

For et budskap. For et håp! For et jubelrop! Det er ingenting som kan sammenlignes med Hans kjærlighet. Og det er derfor vi kan stå fast for Jesus selv om folk truer oss med døden. Og vi kan vende ryggen til avguder og tilbe Jesus, uansett hva det koster.

For han er ren glede og jubel og kjærlighet. Han er evig liv.

To punkter i dag: Smyrna og Pergamon.

1. Smyrna: Livets seierskrans venter på deg. Vær tro!

2. Pergamon: Hold ut, for jeg skjuler deg.

1. Smyrna: Livets seierskrans venter på deg. Vær tro!

10 Vær ikke redd for det du skal lide! Djevelen skal kaste noen av dere i fengsel for at dere skal bli satt på prøve, og i ti dager skal dere lide trengsler. Vær tro til døden, så skal jeg gi deg livets seierskrans.

Det er ikke akkurat de ordene man har lyst til å høre! Du skal lide. Du blir kastet i fengsel. Lide trengsler. Og, ja, vær tro til døden – for det er høyt sannsynlig at noen av dere blir martyrer (de som død for troen).

Hvordan ville du har reagert hvis disse var Jesu ord til oss, til denne menighet?
Ja, jeg skal holde ut. Eller «kanskje det er på tide å droppe det her»?

Smyrna var en stor og nydelig by, et vitenskapssenter og en kulturby. Det var «Paris» i gamledager. Det var en rik by, en av hovedbyene i den Romersk Imperium – og et senter for falsk religion. De hadde en «gyllen gate» med templer til avgudene Kybele, Zeus, Apollo , Asclepius og Aphrodite. Og i tillegg, i 23 e.Kr. fikk de «æren» av å bygge et tempel til keiseren Tiberius.
Når Johannes skrev disse ord var det obligatorisk å tilbe keiseren Domitian i Smyrna. Hver eneste borger måtte hvert år går inn i templet og tilbe keiseren ved å tenne røkelse på alteret. Etter de hadde gjort det fikk de et plakat som bevis.

Da kan vi kanskje forstå hvorfor de kristne som bodde i denne velstående byen var fattige. 9 Jeg vet om de trengsler du må lide, og hvor fattig du er

Hvis prisen av å være kristen var fattigdom – hvis det betydde at du mistet huset ditt, mistet jobben din – ville du har fulgt Jesus? Ville jeg? Hvor stor grep har det å være velstående over meg? For vi er det.

Tenk på presset de i Smyrna var under – og mange av våre brødre og søstre i dag: husene brent, arrestert, sparket fra jobben, land og penger og utstyr konfiskert (tatt med makt) av myndighetene. Alle ser ned på dem fordi de er ikke «en av oss».
«Kom igjen, dere stå utenfor, dere skader hele samfunnet. Vi er nødt til å gå i samme retning. Dere ødelegger for alle. Bare tilbe keiseren, det gjør ingenting.»

Har du hørt noe lignende? Merket presset å bare bli som «en av oss.» «La din tro være privat.»
Selv om vi opplever ikke det samme forfølgelse i dag, så er samme ånden der. Samme press. Vi må stå imot det.

Fordi Jesus er 8 den første og den siste, han som var død og er blitt levende.

Han er den første og den siste – Det er ikke keiseren som er den første – og det er heller ikke den norske regjering! Det er Jesus! han som har kontroll over alt, han som starte alt ved å skape universet. Og han som vil avslutte alt på Dommedagen. Allmektig Gud, og vi alle, keiseren, statsminister, og du og jeg, vil stå foran Dommeren Jesus på den Dagen. Vil det bli den annen død? Eller livets tre?

For det har med hvordan vi har behandlet Jesus. For v8 fortsetter han som var død og er blitt levende – Jesus døde i vår plass for våre synder slik at vi kan stå i dommen. Han er dommer og han er frelser. Hvis vi tror på Jesus og er lydig mot ham så har vi fått hans rettferdighet og han har tatt våre synder.

Og derfor er de som er så fattig så rike! 9 Jeg vet om de trengsler du må lide, og hvor fattig du er – men du er rik.

De har Jesus! Og folkens, vi har Jesus!

Han VET hvordan vi har det. Han er med oss. Og han kan gi oss livets seierskrans. Vi må bare vær trofast. Hold fast på ham. Eller kanskje mer riktig ber til ham og si hjelp meg å være trofast. Bind meg fast til deg ved din Ånd. For jeg er svak – men du er sterk.

Slutten av v10 Vær tro til døden, så skal jeg gi deg livets seierskrans. 11 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, skal ikke rammes av den annen død.

Den annen død er dommedagen, hvor de som ikke tilhører Jesus ble kastet ut av Paradis – en ny himmel og ny jord - og i ildsjøen. Fysisk død er en symbol på åndelig død. Det er en påminnelse at alt er ikke slik det skal være, at vi må vende om og ta imot Jesus. Det er derfor vi reagere så kraftig mot noe som er en naturlig del av livene våre: døden sier: åndelig død kommer. Vend om!

I Smyrna i 146 e.Kr. var den en gammel kristen som het Polycarp. Han var 86 år gammel. Og han ble dømt til døden fordi han tilba ikke Keiseren. Mens de tente bålet under ham sa Polycarp: «Åtti-seks år har jeg tjent Kristus, og han har aldri gjort meg feil. Hvordan kan jeg nå spotte min Konge som frelste meg?»
Polycarp har fått livets seierskrans. Amen! Å at vi skal stå som Polycarp. I din nåde, Far, hør vår bønn.

30 år tidligere, når Polycarp var 56år gammel, fikk han et brev fra Ignatius. Ignatius var på vei til Roma, hvor han skulle og bli henrettet.
Han skrev: «Disse tider stiller krav til deg. Stå fast som en ambolt under hammerens slag. Det er den store utøverens del å tåler å bli slått men å seiere. Du er Guds utøver. Vær enda mer utholdende og dyktig enn du er. Lær å kjenne tidene.»

Vi lever i samme tidene – endetidene – og vi har samme fienden. Satan. 9 Jeg vet om de trengsler du må lide, og hvor fattig du er – men du er rik. Jeg vet også at du blir spottet av dem som kaller seg jøder, men ikke er det. For de er Satans synagoge. 10 Vær ikke redd for det du skal lide! Djevelen skal kaste noen av dere i fengsel for at dere skal bli satt på prøve, og i ti dager skal dere lide trengsler.

«Satans synagoge» betyr ikke at jødene totalt sett er mer onde enn alle mennesker. Det betyr at disse jødene i Smyrna forfølgte kristne akkurat som alle andre gjør. Jødene som har nektet å ta imot Jesus har blitt som alle oss andre. De har snublet over snublesteinen og er ikke lenger Guds utvalgte folk – men i likhet med alle andre nå i mørkets rike. Alle som ikke er i Kristus tilhører Satan.

Ja, Satan har mye makt. Men det vi må huske er at Satan er ikke Guds fiende – når vi leser litt lengre i Åpenbaringen ser vi at Satan er ingen trussel i det hele tatt: Gud bare sier ”nok” og så blir han kastet i ildsjøen. I tillegg er hans verk begrenset. Så du det at står i «ti dager» skal de lider. Dvs et begrenset tid. Frykt ikke, fordi Jesus har satt en begrensning på trengselstiden.
Nei, Satan er ikke Guds fiende, men vår fiende. Og hvis vi ikke tilhører Gud, og det bare gjennom Jesus, så tilhører vi Satan. Det er intet nøytralt område, ingen gråsone. Enten Jesus, eller Satan.

11 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, skal ikke rammes av den annen død.

Smyrna: Livets seierskrans venter på deg. Vær tro!

Og selv om vi setter ikke livet vårt på spill når vi tar imot Jesus, Rock Church, vær tro! Livets seierkrans venter på deg. Frykt ikke å stå for Jesus på jobb, i din familie, i vennekretsen. Frykt ikke for å dele evangeliet. Jesus er med oss. Og livets seierskrans vente på oss. Amen!

2. Pergamon. Hold ut, for jeg skjuler deg.

13 Jeg vet hvor du bor, der hvor Satan har sin trone. Likevel holder du fast ved mitt navn.
17 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, vil jeg gi av den skjulte manna. Og jeg vil gi ham en hvit stein, og på steinen er det skrevet et nytt navn som ingen kjenner uten den som får det.

I Pergamon, som i Smyrna, som i Notodden, er Satan aktiv. Men Pergamon er hvor Satan har sin trone! Fordi som Smyrna var det flere avgudstempler – men i Pergamon var det faktisk hoved templer til avguder Dionysos (kongenes gud), Asclepius (helbredelsesgud) og templer til Athena og Demeter og hele TRE templer til keiserne! Ikke et trygt sted for en menighet vil man tro!
Men de stod fast! I likhet med Smyrna så var de trofast til døden.

13 Og du har ikke fornektet troen på meg, ikke engang i de dager da Antipas, mitt trofaste vitne, ble slått i hjel i byen deres, der Satan bor.

Antipas er beskrevet som et trofast vitne – den samme beskrivelsen som Jesus brukte om seg selv i 1:5. Antipas fornektet ikke Jesus, og er æret med Jesu navn. Det er stort! Tenk på det om Jesus sa det om deg: «ditt navn, min trofast viten». Å Gud, i din nåde! I din Hellige Ånds kraft la oss stå for deg!

Pergamon er en bra menighet. De stå fast under forfølgelse. De kjempe mot djevelen.
Men, så går alt galt. For da leser vi vers 14-16 Men noe har jeg imot deg: Du har hos deg noen som holder seg til Bileams lære, han som lærte Balak å sette en felle for Israelsfolket, så de spiste avgudsoffer og drev hor. 15 Så har du også noen hos deg av samme slag, de som holder seg til nikolaittenes lære. 16 Vend om! Ellers kommer jeg snart til deg og vil kjempe mot dem med sverdet som går ut av min munn.

De kjempet mot de ytre fiender, men voktet ikke hjertene sine.

Som kristne har vi tre fiender: verden, djevelen og våre egne syndige hjerter. «Lysten av hjertene våre» er en farlig fiende fordi vi er så flink til å lure oss selv. Den er farlige enn verden, farlige enn djevelen. Kirken faller som oftest ikke på grunn av ytre påvirkning, men indre strid, og ved å vandre bort fra Guds ord.
Den Norske Kirke er ikke forfølgt – og har vandret langt bort fra Bibelsk tro. Ikke et ord om synd og omvendelse, om dommedagen og om Jesus som Konge over alle konger fra biskopene og de fleste prester i dnk. Vi må være våken! Den største faren – vår farligste fienden - ligger inne i oss.

Pergamon holdt på å bli vraket av dette. De tilber avguder og de godtar de som tilber avguder. De (v14) spiste avgudsoffer og drev hor.

Men det er vel ikke oss? Vi ler jo av usofistikerte folk som bøyer seg ned foran avguder, idoler, av stein og tre. Hvem driver med avgudsoffer i Norge i det 21st århundre?
Du gjør det. Og jeg gjør det.

For selv om de er ikke fysisk, så bøyer vi oss ned foran idoler, avguder som penger, sex, makt, suksess, stoff, politikk, opplevelser, alt for det gode livet. Vi ofre mye fordi vi tror at der får vi glede, hvis jeg jager det så blir jeg fornøyd, komplett, lykkelig.

Her er noe spørsmål som kan avdekke avguder i våre liv, avdekke lystene våre, hjertene våre:

Hvilke dagdrømmer har du? Hva fyller drømmene dine? Jesus. Eller lotto?
Hva bruker du pengene dine på? Er det en glede å gi bort penger, å investere i evig belønning? Eller vil du helst holde tilbake?
Hva er ditt forhold til sex? Hvis du er gift, tror du på Guds ord at sex er viktig for forholdet ditt, og du ha sex ofte, mye? Eller, æh, Gud vet ikke helt hva han snakke om?
Og hvis du ikke er gift? Sier du «jeg vil høre på Jesu ord», eller sier du «kom igjen, det er 21. århundre, Gud kan ikke mene at sex er bare for ekteskap»? Kristen seksuell etikk er ganske lett. Gift? Mye sex. Ofte. Ikke gift? Ikke røre ved dem! Ikke se på dem med lyst!

Hva er det du er uenig med Gud om? Hvor er det du har "problemer med Gud"? Vi kan ikke bare si «spille ingen rolle». Vi må jobbe med saken inntil vi bøye kne.

For hva slags Gud tilbe jeg? Bibelens Gud! Eller liker vil jeg klippe og lime «min» Gud sammen?
Den farligste er å lage et idol av Gud. Ikke den sanne Gud, men Gud vi har skapt i vårt eget bilde.

Vi må tar Guds Ord på alvor! Kommer tilbake igjen og igjen og la våre synder blir avdekket, åpenbarte! Og da vend om… og få tilgivelse.

Når vi løper vekk fra Guds Ord og jager etter noe annet – det er avgudsdyrkelse. Når vi la noen annet ta hans plass: avgudsdyrkelse. Det felte Israelittene i Bileam og Balaks tider, og det holdt på å kvele menigheten i Pergamon – og det er en like stor trussel for oss.

En ting jeg har lagt merke til her i Norge, som jeg har ikke opplevd andre steder, er en oppfatning at hvis du har falt i synd, da er løpet kjørt. Da er du på nivå 2 av kristendom og av samfunnet.

Kanskje det har noe med vår sosialistisk samfunn å gjøre, som er ganske nådeløs mot de som ikke oppfører seg riktig. Men slik er ikke Gud! Og det må vi huske.

For eksempel hvis du har brukt stoff, eller du drikke deg full regelmessig – så blir du stemplet med det. Slik er du. Og slik skal du bli. Og det er farlig hvis du tror på det at du ikke ha noe annet valg. «Slik er jeg, jeg må bare ta meg en pils til, jeg har ikke noe valg.» Tull! I Jesus er det alltid håp.

Jeg har hørt folk sier at «jeg er ikke jomfru lenge, da er løpet kjørt for meg.» Liksom nå er de skitten gods og nå spiller det ingen rolle hva de gjør med kroppen sin.

Kanskje du føler noe lignende? «Jeg er for skitten, gjort for mye galt. Jeg få nøye meg ved å være litt på utsiden. Jeg er fornøyd med det å være en annen klasse kristen.»
Høres ydmyk ut, nesten bra – og det er løgn fra Satan! Det er ingen klasse to kristen! Vi er alle like, alle i Kristus. Og Kristus Jesus sier vend om! Du tilhører meg.

Hva sier han til menigheten i Pergamon: 16 Vend om! Ellers kommer jeg snart til deg og vil kjempe mot dem med sverdet som går ut av min munn. 17 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, vil jeg gi av den skjulte manna. Og jeg vil gi ham en hvit stein, og på steinen er det skrevet et nytt navn som ingen kjenner uten den som får det.

Det er en sjanse for oss! Hver gang en ny sjanse. Vend om til ham. Vi trenger ikke å kjempe mot vår synd alene. Vi kan ikke. Det er derfor Jesus kom! Hallo! Han døde for oss for å knuse vår synd – og ble levende, sto opp fra de døde, for å være med oss i vår kamp.
Ja det er umulig for deg å slutte å drikke, slutte å bruke stoff, slutte å se på porno, slutte å drive hor, slutte å vær grådig, slutte å være utro, slutte å <hva det er du sliter med> – umulig for deg, jeg – men ikke for deg pluss Jesus. Halleluja, vi er ikke alene. Ikke hør på Satans løgn. Vi trenger ikke lenger å tilbe avguder. La oss vend om, og stå fast som Antipas, og la livene våre vitner om Jesus og hans uendelig nåde.

Dette er kjempe viktig. Vi har allerede opplevd en i menigheten som er blitt knust av å prøve å kjempe mot hans egne lyster alene, uten Jesus. Han turte ikke å vende om, kunne ikke tro at Jesus ville fortsatt tilgi ham, og nå vandre lengre og lengre bort og blir mer og mer såret. Dette er viktig!

Vi er skapt til å tilbe Gud – og bare ham. Hvis du oppdager at du dyrker avguder: knus dem. Få dem opp, ut av hjertet ditt. Og viktigst av alt, erstatt dem med Jesus. Tilbe Jesus der du tilba sex, pornografi, makt, penger, familie, suksess. Tilbe Jesus. For han kan gi oss et nytt navn – ny identitet. Han kan gi oss åndelig mat – den skjulte manna. Han vil vokte over oss og beskytte oss fra alt ond.

Pergamon: Hold ut, for jeg skjuler deg.

Smyrna: Livets seierskrans venter på deg. Vær tro!

Amen!