Viser innlegg med etiketten ekteskap. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten ekteskap. Vis alle innlegg

søndag 30. september 2018

Josva 22 Jaw-Jaw instead of war-war. Snakk-snakk i stedet for krig-krig.

Josva 22

Lytt til MP3

Jaw-jaw instead of war-war var noe Winston Churchill sa i 1954. Det er bedre å snakke sammen og prøve å komme til enighet før man går I krig med hverandre. Dette gjelder for nasjoner, og det gjelder for familier og for menigheter!

Og dagens tekst viser oss en situasjon hvor jaw-jaw (det å snakke) ville vært mye bedre enn war-war.

For alt går bra! Gud har holdt sine løfter. Som vi så forrige uke, vi har en stor Gud som klare å holde hans løfter uansett motstand! Det er ikke noe problem for ham om det er Israels egen synd, ulydighet, fiender, store hær, hele Egypts makt, mangel på mat, mangel på vann, barnløshet, alder, vantro - uansett motstand har Gud vist at han holder sine løfter. Det er ingenting som kan stoppe han. Han er en ROCK! Et fjell. Et berg. Som står trofast og stødig.

Jos 21:43 Slik ga HERREN Israel hele det landet som han med ed hadde lovet å gi fedrene deres. De inntok landet og bosatte seg der. 44 HERREN lot dem finne hvile og ha fred på alle kanter, slik han hadde lovet fedrene. Ingen fiender kunne stå seg mot dem, for HERREN ga alle fiender i deres hender. 45 Alle løfter som HERREN ga til Israels hus, ble oppfylt. Alt skjedde slik det var blitt lovet.

Og samme for oss. Vår synd stopper ikke ham. Det skade oss, men det stoppe ikke ham for å frelse oss og elske oss på grunn av Jesus. Vi har byttet plass. Vi har fått hans rettferdighet. Han tok våre synder. Vår ulydighet, vår synd, er ingen hinder. Det er derfor Jesus kom. Ro 5:8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.
Og vår ulydighet stopper ikke ham – det betyr at vi går glipp av det han gjøre. «Vil du bli med» er det Han sier til oss. «Ja!»
Og vår fiendene er ikke noe hinder til ham. At samfunnet går mot oss, at verden hater oss, det hindre ikke Guds plan. Det går fram. Og vi går fram i hans styrke og møter hat med kjærlighet. Inntil vi en dag se ham ansikt til ansikt i det lovede landet.

Så alt er bra. Gud har holdt sine løfter. De bor nå i det lovede landet. Og det er fred og hvile.

Og det er derfor på tide at de fra Manasse, Gad og Ruben vende hjem. De ha vært med og hjulpet sine brødre – nå er det tid for fred.

22:1 Da kalte Josva til seg rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme 2 og sa til dem: «Dere har utført alt det som Moses, HERRENS tjener, befalte dere, og dere har adlydt meg i alt jeg befalte dere. 3 Dere har ikke sviktet brødrene deres gjennom denne lange tiden, men har til denne dag holdt dere til de budene som HERREN deres Gud ga dere. 4 Siden HERREN deres Gud nå har gitt brødrene deres hvile, slik han lovet dem, kan dere også dra til hjemstedene deres og til landet som er deres eiendom, som Moses, HERRENS tjener, ga dere på den andre siden av Jordan. 5 Men følg nøye og trofast budet og loven som Moses, HERRENS tjener, befalte dere: at dere skal elske HERREN deres Gud og alltid følge hans veier, så dere holder hans bud, holder fast ved ham og tjener ham av hele deres hjerte og hele deres sjel.» 6 Så velsignet Josva dem og sendte dem av gårde, og de dro hjem til sine telt. 7 Til den ene halvparten av Manasses stamme hadde Moses gitt land i Basan, og av Josva hadde den andre halvparten fått land på vestsiden av Jordan, sammen med brødrene sine. Da Josva sendte dem hjem til teltene, velsignet han dem 8 og sa til dem: «Dere vender nå hjem igjen med store rikdommer, med mange husdyr, med sølv og gull, kobber og jern og mye klær. Det byttet dere har tatt fra fiendene, skal dere dele med landsmennene deres.» 9 Rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme vendte hjem og forlot israelittene i Sjilo i Kanaan for å dra til sitt eget land, til Gilead, som tilhørte dem ved det ord HERREN hadde talt gjennom Moses.

Alt er bra. Fuglene synger. Solen skinner. Folk plystrer. MEN så skje det noe som ryste hele landet….

10 Da rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme kom til Gelilot ved Jordan, i Kanaan, bygde de et alter der ved Jordan, et stort alter. 11 Men israelittene fikk høre at rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme hadde bygd alteret i Gelilot ved Jordan, rett overfor Kanaan, som var israelittenes område. 12 Så snart israelittene hørte det, kom hele Israels menighet sammen i Sjilo for å gå til krig mot dem.

Hva er det som skjer? Israel er i opprør! «De der, fra over elven, de spotter Gud. Tror de at de kan bare gjør hva de vil med Gud. Bare overse det han sa. Folk som tror de kan tilbe Gud på sine premisser i stedet for Guds premisser. Har de lært ingenting? Huske de ikke Akan! Vi kommer alle til å lide!»

Israel er med god grunn opprørt. Det de stammer fra over elven hadde gjort hva helt motsatt av det Josva hadde akkurat sagt til dem i v5 Men følg nøye og trofast budet og loven som Moses, HERRENS tjener, befalte dere: at dere skal elske HERREN deres Gud og alltid følge hans veier, så dere holder hans bud, holder fast ved ham og tjener ham av hele deres hjerte og hele deres sjel

Og nå med en gang så spotte de Gud? Hæ? Og de forberede seg til krig. Men først så sende de en delegasjon for å finne ut om hva i all verden skjer.

13 Men først sendte israelittene Pinhas, presten Elasars sønn, til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme, i Gilead. 14 Sammen med ham sendte de ti ledere, en leder for hver stamme i Israel. Hver av dem var overhode for sin familie blant Israels tusener.

Det var ikke en tilfeldig som ble valgt ut til å snakke med de østlige stammer. Det var Pinhas, Elasars sønn. Her var enn mann som var urokkelig når det gjaldt Guds ære. I 4. Mosebok 25 leser vi om hvordan Pinhas reddet Israelittene på grunn av hans brennende iver for Herren. Han tok synd på alvor!
1 Israel oppholdt seg i Sjittim. Da begynte folket å drive hor med moabittiske kvinner. 2 Disse kvinnene innbød dem til ofringer for sine guder, og folket spiste og tilba gudene deres. 3 Da Israel bandt seg til Baal-Peor, flammet HERRENS vrede opp mot Israel. 4 Han sa til Moses: «Ta alle lederne i folket og heng dem opp for HERREN under åpen himmel! Så vil HERRENS brennende vrede vende seg bort fra Israel.» 5 Moses sa til dommerne i Israel: «Hver av dere skal drepe dem av mennene deres som har holdt seg til Baal-Peor.»
6 Men se, da kom en mann, en av israelittene, med en midjanittisk kvinne. Han førte henne inn blant sine egne landsmenn, rett foran øynene på Moses og hele Israels menighet, der de satt og gråt ved åpningen til telthelligdommen. 7 Da Pinhas, som var sønn av Elasar, presten Arons sønn, så det, reiste han seg, gikk fram fra flokken og grep et spyd. 8 Så fulgte han etter israelitten inn i soverommet og stakk det tvers gjennom både israelitten og kvinnen, så det gikk inn i livet på henne. Da stanset pesten som herjet blant israelittene. 9 Men de som hadde mistet livet i pesten, var tjuefire tusen.
10 HERREN sa til Moses: 11 «Pinhas, sønn av Elasar, presten Arons sønn, har vendt min harme bort fra israelittene fordi han viste brennende iver for meg iblant dem. Derfor gjorde jeg ikke ende på dem i min egen brennende iver. 12 Av den grunn skal du si: Jeg slutter min fredspakt med ham. 13 Med ham og etterkommerne hans skal det inngås en pakt om prestetjeneste for all fremtid, fordi han viste brennende iver for sin Gud og gjorde soning for israelittene.»

Pinhas hørte på Guds ord. Han tok synd på alvor. Han handlet. Og med det reddet Israel. 25000 allerede død. Han gjorde sopning, sa Gud. Syndens lønn er døden. Takk Jesus at han døde for oss slik at vi som fortjene døden kunne få livet!

Tenk hvordan de østlige stammer følte seg når de så delegasjonen fra Israel – og hvem som ledet det. «Sjef, sjef, en utsending fra de andre stammer har kommet.»
«Jaså?»
«Og den er ledet av Pinhas»
«Pinhas! Å Herre min hatt!»

15 De kom til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme i Gilead og talte til dem. De sa: 16 Så sier hele HERRENS menighet: Hva er det for troløshet dere har vist mot Israels Gud ved å vende dere bort fra HERREN i dag og sette dere opp mot HERREN ved å bygge dere et alter?

Se, det er problemer. Troløshet. De sette seg opp mot Herren.

17 Var det ikke nok med den synden vi gjorde oss skyldige i ved Bet-Peor? [det vi akkurat lest om i 4. Mosebok 25] Vi har ennå ikke renset oss for den, og det har ført ulykke over HERRENS menighet. 18 Og nå vil dere likevel vende dere bort fra HERREN! Hvis dere setter dere opp mot HERREN i dag, vil han i morgen vise sin harme mot hele Israels menighet.

Som vi så med Akan, de har lært at det er ikke noe som heter skjulte synder. Vår synd rammer oss alle.

Men Israel nå kommer med en ganske overraskende tilbud.

19 Hvis landet dere har tatt til eiendom, er urent, så kom over til HERRENS eget land, der HERRENS bolig står, og ta dere eiendom blant oss! Men gjør ikke opprør mot HERREN og mot oss ved å bygge dere et eget alter i tillegg til alteret for HERREN vår Gud. 20 Ble ikke hele Israels menighet rammet av Herrens harme den gang Akan, Serahs sønn, fór med svik og tok av det som var bannlyst? Og han var ikke den eneste som måtte dø for den ugjerningen han hadde gjort.

Vi vil heller gi dere noe av det Gud har gitt oss. Heller ofre slik at dere ikke trenger å synde. Imponerende. Veldig kristen respons. Slik skal vi være med hverandre. Kjærlighet koster. Det koster å være en del av en menighet. Å elske hverandre. Fordi vi er famille, brødre og søstre. Israel på den siden så på de fra den siden som sine brødre og så var villig til å gjøre hva som helst for å hjelpe dem å være trofast mot Herren.

Hva kan du gjøre for å hjelpe de du kjenner godt til å følge Herren. Lese Bibelen sammen? Be sammen? Praktisk hjelp? Økonomisk hjelp? Hva kan du gjør?

Og så komme responsen:

21 Da tok rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme til orde og sa til overhodene for Israels tusener: 22 Gud over gudene, HERREN, Gud over gudene, HERREN, han vet det, og Israel skal vite det: Måtte HERREN unnlate å hjelpe oss i dag om det var i opprør og troløshet mot ham 23 at vi bygde oss et alter for slik å vende oss bort fra HERREN! Måtte HERREN selv straffe oss om det var for å ofre brennoffer eller grødeoffer eller bære fram fredsoffer på det. Var det slik, da må HERREN straffe oss for det!

Vi er enig med dere at dette er alvorlig, og hvis vi hadde gjort det dere trodde, så ville vi ha fortjent straffen. Vi skjønner godt deres reaksjon og vi støtte det.

Ok! Bra! De har ikke bygd det i opprør mot Gud.

Hvorfor bygde de det da?

24 Nei, vi har gjort det fordi vi var bekymret for at deres sønner i fremtiden ville si til våre sønner: Hva har dere med HERREN, Israels Gud, å gjøre? 25 HERREN har jo satt Jordan til grense mellom oss og dere rubenitter og gaditter. Dere har ingen del i HERREN. Slik kunne deres barn få våre barn til å holde opp med å frykte HERREN. 26 Derfor sa vi: La oss ta fatt og bygge et alter, ikke til brennoffer og ikke til slaktoffer, 27 men som et vitne mellom oss og dere og de slekter som kommer etter oss, om at vi vil gjøre tjeneste for HERREN med våre brennoffer, slaktoffer og fredsoffer. Så skal ikke sønnene deres i morgen si til våre sønner at de ikke har del i HERREN.

Ok, de bygde det som et minnesmerke: «Vi tilhører Herren. Selv om Jordanelven er mellom oss så er vi søsken.»
De vet hvordan synd kan splitte folk og ødelegge, så de vil lage noe som vitne om deres tilknytning til Israel, til Herren.

28 Hvis de i morgen skulle si noe slikt til oss eller våre etterkommere, da vil vi i sannhet kunne svare: Se på den etterligningen av HERRENS alter som forfedrene våre har laget, ikke til brennoffer og slaktoffer, men som et vitne mellom oss og dere. 29 Gud forby at vi skulle gjøre opprør mot HERREN og vende oss bort fra ham i dag ved å bygge et alter til brennoffer, grødeoffer og slaktoffer i tillegg til det alteret for HERREN vår Gud som står foran hans bolig.

30 Da presten Pinhas og menighetens ledere og overhodene for Israels tusener som var med ham, hørte hva Rubens, Gads og Manasses etterkommere sa, syntes de godt om det. 31 Og Pinhas, sønn av presten Elasar, sa til dem: «Nå skjønner vi at HERREN er midt iblant oss, siden dere ikke har satt dere opp mot ham med dette. Dermed har dere berget israelittene fra HERRENS hånd.»

32 Så forlot presten Pinhas, Elasars sønn, og de andre lederne rubenittene og gadittene og dro hjem fra Gilead til Kanaan og fortalte israelittene hva de hadde hørt. 33 Israelittene syntes godt om svaret. De priste Gud og tenkte ikke mer på å gå til strid mot rubenittene og gadittene for å ødelegge landet de bodde i.

Takk og pris. Ikke noe krise lenge. På vippen til borgerkrig, men denne gangen var det faktisk bare en misforståelse. Og de sto faktisk sammen. Bra konfliktløsning. De fryktet Herren. De sendte den trofaste Pinhas for å finne ut av og vurdere saken. De snakket sammen. De kom med nåde og med varsel. Og når de fant ut at de sto sammen, så jublet de.

34 Rubenittene og gadittene kalte alteret «Vitne», for de sa: «Det skal være et vitne for oss om at HERREN er Gud.»

Takk og pris at de valgte å snakke sammen i stedet for å krige! Uvanlig nok, denne gangen, så gjorde Israel alt riktig, og faktisk stå fram som et mønster å etterligne. For hva gjorde de?

1. De tok synd på alvor! De hadde lært at synd blant Guds folk er alvorlig. De tok synd på alvor fordi

2. De hadde stor respekt for Gud. De fryktet Gud! Med en riktig ærefrykt.

3. Og derfor handlet de. De satt ikke tilbake og gjorde ingenting. De prøvde ikke å bortforklare «Å, de er fremstå som ordentlig flotte folk. De gjør sikkert ikke noe galt». Vi i Norge er veldig konfliktsky, ofte en god egenskap, men i kirken har vi ofte dratt det for langt, og vi har tillatt synd og vranglære fordi vi er «snill».
Jesus var snill sier vi. Ja, men ikke dumsnill. Han handlet. Han kjeftet. Han ble sint. Han snakket direkte til folk og sa vend om. Han var ikke konfliktsky i det hele tatt.
Vi derimot ofte bruke «snillhet» for å dekke over latskap! Det koster å gripe inn, å bry seg. Ofte blir du anklaget for å «ødelegge enhet» eller DU blir satt på prøve fordi de som synder prøve å forsvare seg. Men det er ingen grunn til å avstå. Vi er kalt til å elske hverandre. Johannes 13:35 Jesus sier «Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.»

4. De lyttet. De hadde ikke bestemt seg på forhånd hva dommen hva. De var forberedt på det verste, men var åpen til å lytte. Ofte blir vi for sint, og komme full av fordom. Poenget med konflikt er gjenforening.

5. De handlet i kjærlighet. Du ser det i vers 19 hvor de er villig til å gi bort deler av sitt land for å hjelpe de. Hvor ofte kommer vi i konfliktsituasjon full av bitterhet og hat. Ef 4:26–27 Blir dere sinte, så synd ikke, og la ikke solen gå ned over deres vrede. 27 Gi ikke djevelen rom.
Be Gud om å endre hjerte ditt, din innstilling, slik at du går inn i konfliktløsning med kjærlighet, hvor du vil den beste for den andre part.
Dette gjelder i menigheten men også hjemme. Hvis vi bryr oss om hverandre så vil vi komme i konflikt. Vi må snakke sammen. Vi må gripe inn. Det koster. Men vi må gjøre det.
For eksempel, med våre barn. Det er en idiotisk tanke som florere i vårt samfunn at barn kan oppdrar seg selv. At de trenger bare rom og så finne de veien. Det er stikk motsatt av Bibelen sier for eksempel Ef 6:4 Dere fedre, vekk ikke sinne og trass hos barna deres, men gi dem omsorg, så de får en oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje.
Vi alle trenger veiledning og hjelp. De å bare bli overlatt til deg selv er ikke kjærlighet men likegyldighet. Vi som foreldre ha et ansvar overfor Gud til å gripe inn, til å veilede, til å sette klare grenser. Gjør det. Og dine barn vil, til slutt, bli glad. Det er en trygghet å vite at noen bryr seg om deg, at de risikere å være upopulær med deg fordi de verdsetter deg så høyt.

6. De satte det i kontekst av evangeliet. Det var ikke bare du ha såret oss eller satt oss i fare, men de sa i v15 «dere ha syndet mot Herren».
Når vi må løse konflikt hjemme så snakke vi alltid om synd, om omvendelse, og Guds nåde. Veldig praktisk. Om det er Debby og jeg, eller med barna. Hvorfor gjorde du det? (eller hvorfor gjorde jeg det!) Det er synd. Egoisme som ødelegger. Og det er ikke at du er spesielt dårlig, vi er alle syndere. Vi alle trenger nåde. Slik kan du omvende – si unnskyld, gi hverandre en klem. Og så tilgi vi hverandre for slik at Gud tilgitt oss i Kristus.
Veldig veldig betryggende å sette disiplin i evangeliets ramme. Men også mellom Debby og jeg – vi snakke ofte om vår egen synd og hvordan vi prøve å kjempe mot det og hva vi sliter med. Og vi snakke om Guds nåde. Og når det trengs så refse vi hverandre hvis vi se at noe synd har fått litt overhånd. Igjen huske at kjærlighet er motivasjonen. Hva vil hjelpe dem elske Gud. Ikke hva vil hjelpe dem å gjøre deg jeg vil. Sjekk deres hjerte før dere går inn. Stopp. Be. Hellig Ånd, avslør mitt hjerte. Amen.

7. Vær ærlig. Ingenting verre enn når alle går rundt med falske smiler klisteret på. Happy plastic people under a happy plastic steeple. Alle late bare som. Synd visner når den se dagens lys. Gjør opp. Si hva du mener. Gjerne si «jeg tror ikke du mente det slik med når du gjorde det så opplevde jeg det slik».
Ikke la bitterhet gror. Gjør opp, slik at vi kan bevare Åndens enhet.

Uvanlig nok i dag fikk vi se Israel som et eksempel å følge, ikke et varsel om hva man ikke bør gjøre. Herlig! De tok Guds ord på alvor. De var ivrig etter hans navn. De brydde seg om hverandre. De elsket hverandre slik at de brydde seg nok til å prate, til å refse, til å være upopulær.

En siste ting å notere. Pinhas og Israel med ham var ikke villig til å tolerere synd, ikke et øyeblikk. De lekte ikke med synden. De tillot det ikke. De gikk til krig mot synd med en gang. Hva med oss? For disse her er skrevet for oss å lære.
Hva skjer hvis vi tillatte synd å vokse, hvis vi tror, dette går bra. Hva skjedde når Israel tillot andre folkeslag å bo blant dem i landet, og tilbe sine guder. Hva skjedde med Israel når de slo seg til ro med synd og avgudsdyrkelse?
Konflikt, krig, hungersnød, elendighet, og, til slutt, eksil. Israel var ødelagt.

Som det står i 1 Kor 10:11–14 Det som hendte med dem, skulle være til advarsel. Det ble skrevet til rettledning for oss, og til oss er de siste tider kommet. 12 Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller! 13 Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne. Nei, når dere blir fristet, vil han vise en utvei, slik at dere kan holde ut. 14 Derfor, mine kjære, hold dere langt borte fra avgudsdyrkelsen!

søndag 12. februar 2017

Ordspråk 5-7 Gled deg i din kone! Og vær trofast.

Ordspråk 5-7

MP3 link

«Har du lyst har du lov» er en idiotisk måte å leve på og styre et forhold på – men det er slik våre barn blir lært opp i dag. Den er «visdommen» fra dagens norske samfunn. Det er aldri noe moral knyttet til sex. Det er aldri noe negative konsekvenser. Bare gjør det du vil, du. Det er ikke skadelig. Eksperimentere, det slå aldri feil ut.

Og så har vi et samfunn full av mennesker som er dypt såret, forvirret, ulykkelige, og full av kjønnsorgansykdommer! Det er så utbredt at vi må nå til og med vaksinere våre 11-åringer mot seksuelle overførbar sykdommer.

Ikke rart at ordspråk bruker såpass mye tid på seksuelle etikk, seksuell visdom. Fordi det er et stort, viktig del av livet vårt som kan fort ødelegge hele livet. Mange av oss er blitt dypt såret på grunn av våre egne eller andres utroskap. Vi føler oss som vi er blitt revet i stykker. Og det er helt sant, sier Bibelen, helt riktig å føle oss sånn, siden det er det som har egentlig skjedd. 1. Mosebok 2:24 sier «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.» Vi var skapt til å være ett. Og når du er ett kjød, en kropp, med en annen, og så river de seg bort – det er som å bli revet i to.

Det er en annen grunn til at ordspråk bruke så mye tid på dette. Hver kapittel begynner med «min sønn» - det er en far som snakke til sin sønn som blir nå myndig. Og myndighetsalderen i jødedommen er 12, starten av tenåringer. Og hva sliter en tenårig gutt med? Hva dreier hans tanker om? Sex! Kvinner! Hormonene suser rundt i kroppen hans - og han trenger mye visdom! Visdom som må blir tydeliggjort for ham. Igjen. Og igjen.
Jeg tror vårt samfunn har blitt en tenårig gutt igjen. Vi er helt dilla over sex. Og over utroskap spesielt. ”Og det er så syndefullt”. Vi bruker sex til å selge alt fra biler til is. Vi trenger å høre på vår Fars visdom!

Og det er en tredje grunn. For det er ikke bare en far som snakke med sin sønn, men som jeg sa forrige uke, er det også Gud vår Far som snakker direkte til oss, hans barn. Guds folk, Israel, ble ofte omtalt som Guds kone, Guds hustru. Og de var gang etter gang utro mot ham.
Så den her handler ikke bare om utroskap med hverandre, men også utroskap mot Gud. Faktisk, sier Gud, deres utroskap mot hverandre avslører deres utroskap mot meg. Måten vi behandler og sårer hverandre viser at vi har snudd ryggen til Gud og til hans ord. Som vi har lært tidligere: Guds visdom beskytter oss! Den vokter oss. Den gir oss et trygt og godt liv.

Bare tenk på hvis vi alle hadde vært trofast: lite skilsmisse og ikke noe oppløsning i samboerforhold. Et stabilt og godt familieliv for barn og for voksne. Ikke noe flytting fra hjem til hjem hver uke med forskjellige regler. Ikke noe seksuelle overførbar sykdommer i det hele tatt. Mindre kreft. Mindre abort. Mye mindre smerte og hjertesorg. Det eneste vil ville ha gått glipp av er gråtende kjærlighetssanger full av angst!

Guds visdom er jo visdom!

Siden dagens tekst er ganske lang, og ganske rett fram har jeg tenkt å bare lese teksten med et par kommentar og anvisning her og der slik at vi la Guds visdom bare trenger inn i oss.

5:1 Min sønn, gi akt på min visdom (gi meg din oppmerksomhet), vend øret til min innsikt, 2 så du tar vare på omtanke (vurdering) og leppene bevarer kunnskap.

Mye av visdom er å bestemme på forhånd hvordan du skal reagere. Omtanke. Kaleb sa det etter gudstjeneste forrige søndag «Jeg skal være trofast mot min kone». «Du vet aldri det» sa jeg «du er jo en synder». «Ja», svarte han, «men jeg har bestemt meg nå at jeg ikke skal gjøre det. På forhånd velger jeg å være trofast og ikke fristet.»
Der er en vis mann. Og han er bare 9 år gammel. Og jada, livet blir mer komplisert og presset økes – men prinsippet er det samme. Tenk deg om nå, mens du ikke er under press, ikke midt opp i fristelsen - da kan du stå. Men hvis du prøve å ta et valg når du er midt opp i fristelsen… fordi:
3 Leppene til en fremmed kvinne drypper av honning, munnen hennes er glattere enn olje. 4 Men ettersmaken blir bitter som malurt (en bitter urte med sterk og vond lukt), kvass (skarp) som et tveegget sverd. 5 Hennes fottrinn fører ned i døden, skrittene hennes går rakt (direkte) mot dødsriket. 6 Hun baner seg ikke en vei som gir liv, hun er på villspor, men vet det ikke. 7 Og nå, hør på meg, mine sønner, vik ikke av fra de ordene jeg taler!

Utroskap, pornografi, seksuelle synd, faktisk all synd, ser så vakkert ut. Lover mye. Men levere ingenting.

Jeg husker på Sagavoll folkehøgskole en gang lagde noen av de guttene en kjempeflott bløtkake. Det var ordentlig pen. Dekorert med jordbærskiver. Så nydelig ut. Men når du tok en jafs – var det helt forferdelig. Det var jo full av barberskum! Æsj!
Slik er seksuelle fristelser. Byr på mye. Men levere dritt.

8 La veien din være langt borte fra henne, kom ikke nær til hennes dør! 9 Ellers må du gi din kraft til andre, dine år til en nådeløs herre. 10 Andre får mette seg av det du eier, det du strever for, ender i fremmedes hus. 11 Da må du stønne når slutten kommer, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort 12 og du må si: «Hvordan kunne jeg hate formaning og mitt hjerte forakte tilrettevisning! 13 Jeg hørte ikke på dem som underviste meg, og lukket øret for mine læreres ord. 14 Det var nesten gått meg ille, og det foran hele menigheten!»

Jeg huske en kollega på jobb, las oss kalle han Lars, som ble fristet av en «fremmed kvinne». Han var gift, hadde to sønner som han elsket. Og så var den kvinnen på jobben. Farlig var hun. Pen nok, men kunne virkelig skru på sjarmen når hun ville. Og hun gikk etter Lars som en varmesøkende missil. De tok røykepausen sammen. Da spiste de lunsj sammen. Smigre, blafrende øyevipper, innbydende lepper, og store «uskyldige» øyne. Og innen to måneder var Lars skilt – og hun hadde flyttet ut fra samboeren hennes, sammen med deres barn. Helt forferdelig. Og så plutselig bodde Lars i et fremmed hjem, med en fremmed kvinne, og noen andres barn som han nå hadde blitt forsørger for. Hans tilgang til hans egne sønner ble begrenset. Hans krefter ble brukt opp på en familie som han fikk ikke være sammen med, og en kvinne som han ikke kjente og et barn som ikke var hans.

Tragiske. Men vi gjør det om igjen og om igjen og om igjen. Fordi vi tenker ikke. Eller tenke med feil kroppsdel! Ikke la det styre av kjønnsorgan min sønn, sier vår Far!! Nei, i stedet for:

15 Drikk vann av din egen brønn, det som flyter fra din egen kilde! 16 Skulle dine kilder renne ut som rennende vann på torget? 17 Nei, de skal tilhøre deg alene og ikke deles med fremmede. 18 Velsignet være din egen kilde! (Og for oss som ikke skjønte at han snakket om sex med din egen kone:) Gled deg over din ungdoms kvinne, 19 en lysten hind (hunnhjort), en smidig fjellgeit (dvs en nydelig skapning!). Drikk deg alltid utørst ved hennes bryst, la hennes kjærlighet stadig beruse deg! 20 Hvorfor, min sønn, bli beruset av en annen kvinne, hvorfor ta en fremmed kvinne i favn?

Gled deg over din kone! Elsk henne! I stedet for noen minutters seksuelle «spenning» med en vanvittig prislapp, heller bruke litt tid på din egen kilde og får opp spenningen der. Er ikke så vanskelig når du vil bry deg! Og det er verdt det. Gud er veldig for sex. Han skapte jo det – det var ikke noe vi fant opp mens ryggen hans var snudd. Gud sier til oss som er gift: ha sex ofte, vær ett så mye som mulig. Faktisk den eneste grunn til å ikke ligge med hverandre er for å ber! Helt sant!

Kristen seksuelle etikk er veldig rett fram. Er du gift med dem: ha sex. Mye sex. Er du ikke gift med dem. Ikke røre med dem en gang. Løp vekk. Og det inkludere pornografi. Du er ikke gift med dem. Hvorfor skal du forsyner deg selv av deres kropp? Se til din egen kone. Fyll dine øyne og sinn med henne. La henne være din skjønnhetsstandard. Ikke en annen.

Og hvis du sliter med pornografi, som er høyst sannsynlig at vi gjør i dagens samfunn – skal jeg hjelper oss ved å ødelegge det for oss: Ser dem i øynene. Ser den kvinnen (eller mann) som ligger naken på skjermen i øynene. Og ser smerten som ligger der. Ser misbruk som ligger bak. Ser desperasjonen som førte dem til å være en naken sexobjekt. For disse er mennesker. Mennesker som deg og meg. Husk det når du ser disse bildene og ser disse filmene. Husk lidelsen. Husk menneskene bak håret og sminke og falske nytelsestønner og ser dem i øynene og der ser du skam og at de er flau og desperat og utsatt - og ser på dem gjennom Kristi øyne som mennesker som trenger en frelser, akkurat som deg og meg. Og husk hvem du er. Du hører Kristus til. Øynene dine er Kristus sin. Kroppen din er hans. Ser til ham i stedet for og bli fanget av et bedre syn.

21 For Herrens øyne ser hvor mannen går, og gjør alle hans stier jevne. (han kan ikke la være å velsigne!) 22 Den urettferdige fanges av sin egen skyld, syndens reip holder ham fast. 23 Han dør fordi han ikke lot seg formane, i sin store dumhet går han seg vill.

Jeg vil hoppe over 6:1-19 for vi dekke mye av dette i de kommende uker, og fortsetter fra v20.

6:20 Hold fast på din fars bud, min sønn, forkast ikke rettledning fra din mor! 21 Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem om halsen! 22 Når du går, skal de lede deg, når du ligger, skal de verne deg, og når du våkner, skal de tale til deg. 23 For budet er en lykt, rettledningen et lys, formaning og tilrettevisning er veien til livet. 24 De skal bevare deg fra en ond kvinne, fra en fremmed kvinnes glatte tunge. 25 Begjær ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte, la henne ikke fange deg med sine øyekast.

Hjerte i Bibelen er hele oss. Vilje og sinn. Og visdom eller dårskap starter her oppe - i våre tanker. Har du noen gang begynte å dagdrømme om en vakker dame som ikke er din kone? Det er å leke med ild. Bestem nå å ikke bli fristet. Fordi det er så lett. Som Lars opplevde. Og som en god venn av meg opplevd. La oss kalle han Stefan. Stefan hadde en litt vanskelig kone. Mye kjefting og klaging hver dag når han kom hjem. Og så var det en på jobb som viste litt interesse. Smilte. Snakket med ham. De blei venner. Nære venner. Alarm! Alarm!
Og det gikk som forventet.
De skilte seg ikke, men hans utroskap påførte dem mye smerte og mye vanskeligheter. Ikke la deg fange. Begjær ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte.
Debby og jeg har en regel at vi er ikke hjemme alene med en av motsatte kjønn. Ikke fordi noe skal skjer – men vi vil ikke skape rom for at noe kunne skjer. Sånne bestemmelse kan være hjelpsomme!
Jeg huske en gammel predikant ble spurt av en ung mann «når tar kampen mot mine seksuelle lyster slutt?» - han svarte «ung mann, jeg ville ikke stolt på meg selv før jeg hadde vært død i tre dager!»

Forresten, visste du at du kjempe mot seksuelle fristelser med din hatt? Din hatt? Ja, din hatt. Ta det av hattehyllen og løp! (Det ifølge David Cook, en australsk pastor!)

V26 mener jeg er feil oversatt 26 En hore kan du få for en brødleiv (det vil si: et brød), men en kvinne som hører en annen til, jakter på et dyrebart liv. Som oversatt: hvis du virkelig må ha sex og du ikke er gift, da i hvert fall gå til en hore og ikke tulle med en annen, for den ene koste ei brød, den andre kan koste ditt liv. Men de fleste oversettelser sier at en hore føre deg til et brød dvs du bruke opp alle pengene dine på henne, og det er dum nok, men å tulle med en i et forhold er klin kokos.

27 Kan noen samle glør i fanget uten at klærne begynner å brenne? 28 Eller kan noen gå på glødende kull uten at føttene blir svidd? 29 Slik går det med den som går inn til en annen manns kone. Ingen som rører henne, kommer ustraffet fra det.
30 Ingen forakter en tyv når han stjeler for å stille sulten. 31 Men blir han grepet, må han bøte sjudobbelt, han må gi fra seg alt han har i sitt hus.
32 Den som driver hor med en kvinne, er uten forstand, slikt gjør bare den som vil ødelegge livet sitt. 33 Skam og skade blir ham til del, hans vanære slettes aldri ut. 34 For sjalusi vekker harme i mannen, han viser ingen nåde på hevnens dag. 35 Bøter bryr han seg ikke om, grove bestikkelser avviser han.

Hvor mange historier har vi lest om hvor utroskap har ført til drap og henrettelser. Dette er ikke noe å tulle med! Utroskap er farlig. Det sårer oss. Det ødelegger vårt liv. Det gjør narr av Gud og hans ord. Og det avslører oss som syndere!

Og det var kapittel 5 og 6 – og så blir disse gjentatt og oppsummert i kapittel 7 i form av en fortelling. Hør etter, nå skal vi høre på «eventyret av den dumme mann og den fristende kvinne». Og etter det skal jeg si litt om nåde – for vi som begynner å bli litt urolige av dagens tekst! Treffer litt for nære på øm steder. Eventyret, og så Guds eventyrlig nåde.

7:1 Min sønn, ta vare på mine ord, gjem budene mine hos deg! 2 Hold fast på budene, så skal du leve, ta vare på min rettledning som din øyensten! 3 Bind dem fast til fingrene, skriv dem på din hjertetavle! 4 Si til Visdommen: «Du er min søster», kall innsikt for din nære slektning. 5 Så vokter de deg mot annen manns kvinne, en fremmed kvinne som lokker så vakkert.
6 Jeg sto ved vinduet i huset mitt, kikket ut gjennom gitterverket. 7 Da så jeg ham blant de uerfarne, la merke til ham blant de unge, en ung mann uten forstand. 8 Han krysset gaten ved hennes hjørne og styrte skrittene mot huset hennes 9 mens det skumret mot kveld og nattemørket falt på.
10 Da kommer kvinnen imot ham, kledd som en hore, med listig hjerte. 11 Rastløs og ustyrlig er hun, hjemme har føttene ingen ro. 12 Snart er hun på gaten og snart på torget, ved hvert gatehjørne står hun på lur.
13 Hun tar tak i ham og kysser ham, med en frekk mine
(ansiktsuttrykk) sier hun: 14 «Jeg hadde lovet å bære fram et fredsoffer, i dag har jeg innfridd mine løfter. 15 Derfor gikk jeg ut for å møte deg, jeg lette etter deg og fant deg. 16 Jeg har lagt tepper på sengen min, fargerikt lin fra Egypt, 17 og over leiet har jeg strødd myrra, aloe og kanel.
18 Kom, la oss drikke dypt av kjærligheten, fryde oss i elskov til morgenen gryr.
19 For mannen min er ikke hjemme, han er på reise langt herfra. 20 Pengepungen tok han med seg, først ved fullmåne kommer han hjem.»
21 Hun overtalte ham etter beste evne, med glatte lepper forførte hun ham. 22 Straks følger han etter henne, lik en okse som føres til slakting, lik en hjort som går rett i fellen 23 til pilen borer seg inn i leveren. Han ligner fuglen som flyr mot snaren, han forstår ikke at livet står på spill.
24 Så hør nå på meg, sønner, lytt til ordene fra min munn! 25 La ikke hjertet vende seg til hennes veier, forvill deg ikke inn på stiene hennes! 26 For hun har gitt banesår
(dødelig sår) til mange, tallrike er de hun har felt. 27 Huset hennes er veien til dødsriket, ned til dødens saler.

Har vi skjønte poenget? Godt mottatt. Ja. Men når jeg ser meg rundt her så ser jeg ikke noe 12-åringer som skal starte på de voksne livet. Jeg ser folk som allerede har mye erfaring. Og da regne jeg med at mye av dette har vi allerede lært i livets harde skole og opplevde smerten av det. Vi har smakt på «honningen» og opplevd at det smakte som bittert malurt. Som jeg har sagt tidligere er det lite nåde i ordspråk. Den sier hvordan ting er. Gjøre det riktige, da går det bra. Gjøre det dumme, da går ting dårlig. Og det er lite nåde å finne. Bortsett fra dette: det er Gud som snakke til oss som en Far til sine barn. Det er HERREN, paktens Gud som snakke til oss, han som hadde lovet at en dag skulle han gjør opp med synd. Og det gjorde han. Jesus gikk iblant oss som en av oss, som en bror blant hans søsken. Og når han var sammen med oss, hva slags folk var samlet rundt ham? Jo, «syndere» og horer. Og Jesus tok dem imot og tilga dem.

Jeg vet ikke hva din fortid inneholder (utroskap, sex utenfor ekteskap – nesten tatt for gitt i vår samfunn, men det sårer oss for det; sikkert pornografi – det er å rote med en annens kvinne; kanskje abort for å skjule en affære; kanskje misbruk, og så videre…. vi alle er seksuelle syndere, det er jeg sikkert på. Og vi har sikkert blitt syndet mot, og opplevd smerten av andres synd.
Og alt dette avslører oss som samfunn og som mennesker. Det avslører at vi har snudd ryggen til Gud. Til vår Far.
Men i dag inviterer han oss tilbake. Jeg vet ikke hva din fortid inneholder, men jeg vet hva din fremtid kan inneholder. Nytt liv. Fri fra skyld. Fri fra lyster som dominere deg. Fri fra seksuelle synd som er uoverkommelig. Helbredelse for dype arr. For vi har en ny Ånd i oss, den Hellige Ånd, som hjelpe oss å kjempe imot.

Jeg vil la Gud har siste ordet: 1 Korinterbrevet 6:18 oppsummere dette slikt: Flykt fra seksuelle synd! All synd som et menneske gjør, er utenfor kroppen. Men den som driver hor, synder mot sin egen kropp. 19 Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. 20 Dere er kjøpt, og prisen betalt. Bruk da kroppen til Guds ære!