Hva er meningen med livet? 3 ting du bør vite!

Lytt til MP3

Nå skal jeg overraske deg. Bibelen sier at livet er meningsløst. Forgjeves.

Slå den opp hvis du ikke tro meg. Side 742.

Det står i Forkynneren 1:1–11 Ord av Forkynneren, sønn av David og konge i Jerusalem. 2 Forgjeves, sier Forkynneren, forgjeves og forgjengelig – alt er forgjeves! 3 Hva har mennesket igjen for sitt strev, for alt det strever med under solen? 4 Slekter går, og slekter kommer, men jorden er alltid den samme. 5 Solen går opp, og solen går ned, så lengter den tilbake til stedet der den går opp. 6 Den skinner og vandrer mot sør, så vender den og vandrer mot nord, mens vinden snur og skifter og tar fatt på sin rundgang igjen. 7 Alle elver renner ut i havet, men havet blir ikke fullt; dit elvene før har rent, fortsetter de å renne. 8 Alle ting går sin strevsomme gang, menneskets ord strekker ikke til. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre. 9 Det som har skjedd, skal atter skje, og det som ble gjort, skal gjøres på nytt. Intet er nytt under solen. 10 Blir det sagt om noe: «Se, dette er nytt», har det likevel hendt i tidligere tider, lenge før oss. 11 Ingen minnes det som før har hendt. Og det som skal komme, vil heller ingen minnes i slektene som følger.

Så hvis du trodde Dawkins eller Dennett var de første å si at vi er bare tilfeldige vesener som har utviklet seg, er her et lite stund og er da borte, eller at Nietzsche var original når han sa at livet er meningsløs, så siterte de bare fra Bibelen! Intet er nytt under solen. Til og med ateisme.

Så, hvis alt er forgjeves, hvis alt er meningsløs – hva gjør vi da?

Da må vi finner vår egen mening! Da må vi danne det, skape det for oss selv. Norsk human-etisk forbund har det som en del av «Hva vi tror på»: «tilværelsen ikke har noen forutbestemt mening. Vi er frie til å skape mening og finne mål for våre liv». Det vil si det finnes ikke noe mening med livet, bortsett fra det du dikter opp selv.
Forgjeves, forgjeves, alt er jo forgjeves. Det er som å gjete vinden.

Men er det sant? Er livet bare meningsløst? Hva føler du? Har du en følelser at «mitt liv er meningsløst»? Sikkert ikke, for du er her og høre på denne talen med tittelen «Hva er meningen med livet»!

Eller kanskje du har det og vil noe mer. At du reagere mot en tomhet, en følelse at du mangler noe. At livet bare går rundt og rundt. Solen står opp, solen går ned, du blir eldre, og så videre. Er det ikke noe mer?

Da la oss tenke litt på det. Er livet meningsløs? Ikke noe mer en noe vi må finne på selv?

1. Er livet meningsløs? Bare oppdiktet?

Moderne humanisme sier det fordi moderne humanisme stamme fra postmodernisme. Postmodernisme er tanken at din egen oppfatning av realitet er det som gjelder. Du hører det når folk sier «det er din mening, som fungerer for deg. Jeg har min mening som fungere for meg».

Det er ingen sannhet bortsett fra det vi sier er sant. Ingen mening bortsett fra det vi selv gir det. Men fungere det i realitet? Kan vi faktisk leve i et samfunn hvor alle finne på sin egen mening, sin egen rettledning på livet.

Egentlig ikke. Fordi det som jeg la merke til når jeg leste opp på humanetikers nettside human.no var veldig mye snakk om etikk og moral. Faktisk de definere evnen til å være moral som det som skille oss ut som mennesker fra andre dyreart. De veileder at demokrati er bra, FN menneskerettighetserklæring er sitert som om det er siste ordet, og at som humanist er du pålagt å jobbe for det felles beste. Veldig fin, men nokså vag og tåkete påstander, men som egentlig motsier seg selv. Fordi hvordan kan jeg «velge min egen mening», hvis jeg tror, for eksempel, at «demokrati er dårlig»? Nei, det kan du ikke velge gutten min, prøv igjen.

Eller hva om noen vil mener at homofile bør utryddes. «Nei, det kan du ikke gjøre» sier humanister. Men fra en kald, vitenskapelig, evolusjonistisk perspektiv, er homofili helt feil siden det produsere ikke noe barn, og menneskeheten kan ikke utvikle seg. Så hvorfor da plutselig sier humanister «dette er ikke riktig». De trosse vitenskap og henviser til moralitet. Det er interessant.
Til tross for dagens retorikk har homofile alltid vært velkommen i kristen menigheter. Akkurat som heterofile har det noe lyster som er syndig, og de må følge Guds ord, men det å være homofil, å ha slike lyster – det er ikke noe synd. Det er hva du gjør med dine lyster som er synd eller ikke. Som kristne stå vi imot det å bruke våpen mot dem du ikke liker. Vi kan ikke straffe folk med loven på grunn av legning. Men humanister derimot kan ikke sier noe mer enn «jeg mener det er ikke riktig».

Og når vi snakke om pedofili som stort sett alle sier «dette er feil». Igjen, interessant. Fordi det er noen som kommer med gode argumenter, gode logisk påstander på hvorfor pedofili er ikke noe galt – men alle avviser det, også de som sier «skap din egen mening».

Dette er veldig interessant fordi det viser at vi føler at det er noe større enn oss, noe sannhet, noe moral som er over oss. Også de som sier det finnes ikke noe objektiv mening – det vi si en mening som eksistere utenom min egne tanker – de henviser til noe objektiv, noen utenom. Og hvor kommer det fra da?

Koblet sammen med vår søk etter mening som vi alle har – kanskje det ER noe objektiv mening? Kanskje livet er ikke meningsløst?

Det er som når jeg leker med mine barn. Kaleb og jeg bestemmer at vi er riddere som må kjempe mot hverandre for skatten.
Og så svinge vi sverdene og i det øyeblikket så er det sant for oss. Det er vår mening. Realiteten er det vi har bestemt. Jeg er en ridder, og det er Kaleb og. Våre tre-sverd er store og virkelig – faktisk sier det «tjing» når vi svinger det, og sollyset glimter av bladet. Meningen med livet har vi bestemt.

Det er en subjektiv mening. Jeg gir livet mitt mening. Men vet du hva? Med en gang noen blir slått, eller faller, eller noe annet inntreffer som gjør vondt, så forsvinner den subjektiv mening og vi må forholder oss til det objektive, virkelig verden. Plutselig så er vi ikke riddere som redder verden, men far og sønn og far må hente en plaster!

Er derfor folk sliter når lidelse inntreffer? For fantasien sprekker.
Det er veldig få ta høyde for lidelse og svakhet i sitt oppdiktet mening. Og de som gjør det, som Nietzsche, blir ofte sprø av det og ende opp med selvmord.

Noe i oss reagere og sier «slik skal det ikke være».

Og kanskje vi bør lytte til det.

Hør på Alex Rosenbergs forklaring av hva det betyr å være ateist, humanist, i «Ateistens veiledning til virkelighet». Hvordan reagere du når han sette det på spissen i stedet for vag setninger som lyder bra men betyr ingenting.

- Er det en Gud? Nei.

- Hva er virkelighetenes natur? Hva fysikk sier det er.

- Hva er formålet med universet? Det er ingen.

- Hva er meningen med livet? Det er ingen.

- Hvorfor er jeg her? Bare dum flaks.

- Er det en sjel? Er det udødelig? Tuller du?

- Er det fri vilje? Ikke en sjanse!

- Hva er forskjellen mellom rett og galt, godt og ondt? Det er ingen moralsk forskjell mellom dem.

- Hvorfor skal jeg være moralsk? Fordi det får deg til å føle deg bedre enn å være umoralsk.

- Er abort, eutanasi, selvmord, skattebetaling, utenlandsk hjelp, eller noe annet du ikke liker forbudt, tillatt eller noen ganger obligatorisk? Alt går.

- Har historien noen mening eller hensikt? Den er full av lyd og raseri, men betyr ingenting.

Nei, sier alt i oss, det kan ikke stemme. Det må finnes en mening med livet, ikke sant? Alex Rosenberg, Dawkins, Dennett, og alle andre ateister sier «nei, det kravet, det lengsel etter mening er feil, galt. Og bør drepes. Kald harde fakta er at det ikke finnes noe mening med livet.» Men hvordan vet de det? Hvordan kan de påstår det når alt beviset – særlig det indre krav vi alle har for mening – når alt det peke i motsatt retning.

Men hvordan kan vi vite det?

2. Hvordan man kan vite at det finnes en mening med livet?

La oss gjøre et lite tanke-eksperiment. Tenk om vi hadde alle sammen vokst opp her, i denne låven. Vi hadde aldri vært ute. Dørene var lukket og vinduer tildekket så vi kunne ikke se ut. Alt vi visste om var her, innenfor disse fire vegger. Noen av oss påstår dette er alt som finnes. Noen av oss tror det er noe der ute. Og vi begynne å finne på hva verden der ute er. Hvordan det ser ut. Hvordan vi kunne komme dit.

Det er litt som oss nå. Vi er begrenset. Vår liv, vår oppfatning av realitet er litt som å vokse opp i et lukket låven. Vi vet ikke hva som finnes utenfor. Om det finnes noe utenfor.

Noen av oss vil se på låven. Se på hvordan det er satt sammen, bygd opp. Det må være noe bak det her! Andre av oss sier nei, dette ble bare tilfeldig. Du, jeg, alt er tilfeldig. Det finnes ingen mening. Bare tilfeldighet. Sjanse. Evolusjon.

Hvis jeg viser deg denne telefonen, tror du det er designet, eller falt sammen tilfeldigvis over tusenvis av år? Helt klart når vi se på telefonen - eller låven - at dette ble bygd. Det er en intelligens bak den. Et sinn. En designer. Og når vi ser på vår universet så ser vi det samme.
Sjansen for at liv skulle har utviklet seg her på jorden er så liten at det er lik null. Så mye må treffes at det er matematisk umulig. Det er nesten som det finnes en Skaper, en Ingeniør som har programmert og styrt kreftene til å forme verden, akkurat som det finnes noe ingeniører som har programmert roboter til å skape denne telefonen.

Å si «disse kreftene gjorde dette» og derfor det ikke finnes noe «Gud» er som å si «roboter bygde dette på en fabrikk» og derfor det finnes ikke noe ingeniør.

Samme med utviklingslære. Ja, «tilfeldige» krefter har skapt verden slik den er. Men bare fordi vi kan identifisere kreftene, forteller det oss ikke om den som står bak (eller for den slags skyld, ikke stå bak). Vitenskap kan faktisk IKKE avkrefte Guds eksistens. Per definisjon. Han kan ikke måles. Han står utenfor vitenskaps lukket system. Når folk sier «vitenskap har avkreftet Guds eksistens» så er det et trosuttalelse og har ingenting med ekte vitenskap å gjøre. De prøve å vri vitenskap til å si noe det kan ikke si.
Det er samme som å si «jeg har bestemt at du ikke finnes» og så tolke jeg alt du gjør og si som noe annet. Psykose. Hallusinasjon. Andre som tuller med meg. Og så videre. For jeg har allerede bestemt sannhet.

Vitenskap kan ikke avkrefte Gud, men det kan måle hans aktivitet. Vi kan se på det han har gjort, akkurat som vi kan se på denne låven og det fortelle oss litt om de som bygde det. Min mors onkel, Olav. Nøye. Gjennomtenkt. Bygd slik at det skulle stå. På stødig grunn. Bibelen sier dette om Gud:

Ps 19:2 Himmelen kunngjør Guds ære, hvelvingen forteller hva hans hender har gjort.

Ro 1:19 For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram. 20 Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning.

Hvorfor snakke jeg nå om Gud? Fordi hvis du og jeg har en skaper, kanskje vi ble skapt med et formål, en mening. Ikke bare tilfeldig, men til noe. Ikke bare en tilfeldig klumpe seller, men en verdifull skapning!

Tilbake til vår tanke eksperiment. Her er vi alle sammen. Denne låven er alt vi vet, alt vi har opplevd. Noen tror det finnes noe mer. Men ingen vet. Men tenk om plutselig det står en iblant oss. Hvor kom han fra? Og så begynner han å fortelle oss om verden utenfor. Den virkelige verden! «Men hvordan vet du det» sier vi. «Fordi jeg har vært der ute. Jeg har kommet utenifra, til dere her inne, for å fortelle deg hva det er og hvordan du kommer dit.»

Oi, oi, oi! Det ville forandre alt. Og det er akkurat det Jesus, mannen fra Nazaret, sønnen til Maria, hevdet. At han hadde kommet utenfra.

Men hva er da spørsmålet som vi alle har? Bevis det!

Og så løper mannen mot døren og han river den åpen. Pang! Lyset er blindene. Vi alle reagere i sjokk – det skal ikke skjer! Og så sier han «veien er åpen! Bli med meg»

Det er det Jesus gjorde på korset. Han åpnet veien. Hans død og oppstandelse er beviset. For oss i låven kunne vi ikke åpne døren – og så åpnet denne mannen døren. Umulig! Slik var Jesus. Det å stå opp fra døden er umulig. Men han gjorde det. Hans disipler så at han døde. Og så at han sto opp igjen. Slik Johannes, en av hans disipler sier «Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med egne øyne, det vi så og som hendene våre tok på, det forkynner vi: livets ord. 2 Og livet ble åpenbart, vi har sett det og vitner om det og forkynner dere det evige liv, som var hos Far og ble åpenbart for oss. 3 Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha fellesskap med oss, vi som har fellesskap med Far og med hans Sønn Jesus Kristus.» 1 Johannes 1:1-3

Jesus er hvordan man kan vite at det finnes en mening med livet. Og derfor:

3. Livet er ikke meningsløst

Jeg startet med å si at Bibelen sa at livet var meningsløst. Og det gjør det. Forkynneren begynner slik, og han søker etter mening overalt. Han søket etter det i makt, i rikdom, i sex, i arbeid, i visdom. Og fant at alt, til slutt, var forgjeves. Meningsløst. Ingenting ga mening. Ikke sex med tusen kvinner. Ikke det å være verdens rikeste mann. Alt det vi søker etter. Han har vært der og han sier «Forgjeves, forgjeves og forgjengelig. Som å gjete vinden.» I can’t get no satisfaction.

Hvor ende han opp da?

Forkynneren 12:13–14 Dette er summen av alt du har hørt: Frykt Gud og hold hans bud! Dette gjelder for alle mennesker. 14 For Gud skal dømme hver gjerning, holde dom over alt som er skjult, enten det er godt eller ondt.

Hele veien ser han Guds hånd. Uansett hvor han gikk og hva han prøvde så han Gud, noen gang uønsket. Han så Guds dom. Og så gikk det opp for ham. Enten kan man prøve å kjempe mot Gud, motsier Gud, ignorere Gud – forgjeves. Meningsløst blir alt! Eller søk ham, blir kjent med ham, elsk ham. Og da «what we do in life echoes in eternity» – «det vi gjør i dette livet lyde ut i evighet» (Gladiator)

Vi har da et valg. Skal vi akseptere Gud og at han skapte oss med mening? Eller skal vi overse det og dikte opp egen mening?

Problem med gi deg selv mening er det er en dårlig måte å styre landet på. For eksempel, nå er alle veldig for homofili. Går i Pride toget og hele pakke. Hurra! Men for ti år siden så var alle mot det bortsett fra noen få. Nå fordi media og politikere og samfunnet sier «dette er bra» så som nikkedokker sier alle «dette er bra». Men ingen vet hvorfor. Og det er ikke noe som har fanget hjerte sitt. Om ti år hvis samfunnet svinger tilbake igjen og mener homofili er feil, så vil alle plutselig være imot det igjen. For det er ikke grunnfestet i noe. Du blir blåst hit og dit, en slave til andres mening.

Alle blir styrt av noe. Vi alle har vår autoritet som vi henviser til. Men de fleste av oss har noe lite gjennomtenkt satt sammen fra halv-sannheter, råd fra filmer, det vennene gjøre, og hva media forteller oss. Subjektiv mening. Velg din egen mening. Velg din egen moralitet.

Men Kristus kommer med noe som er godt gjennomtenkt. Organisert. Bevist. Forklarer verden. Forklarer at folk forklarer meg selv. Historisk bevis på at Jesus sto opp fra de døde.

Hvor har vi kommet?

Tre ting du må vite:

1. det er en skaper.

2. du er ikke tilfeldig men ble skapt med et formål, med mening. Livet dit har mening!

3. Meningen med livet ditt er å kjenne Gud, ære ham, og glede deg i ham.

Takk Gud at mitt liv er ikke bare tilfeldig. Takk Jesus at du åpnet veien. Hjelp meg å kjenne deg, ære deg og glede meg i deg. Amen.

Årsmøte – tilbakeblikk på 2017 og gjentakelse av Visjon 2018: En erklæring av avhengighet.

(Ikke noe MP3 opptak dessverre)

Egentlig var det planlagt å se på romerbrevet kapittel 5. Men pga min overgang til utvidet stilling på den ene jobben mens jeg avsluttet den andre jobben og sykdom hos Christian så hadde vi ikke mulighet til det. Jeg hadde ikke nok tid til å forberede noe skikkelig, og jeg har ikke lyst til å legge fram noe som er ikke godt nok! Men siden vi måtte har årsmøte allikevel takk til norsk lov, og siden det har vært noen måneder siden jeg la fram visjonen for 2018, så passet det bra å se litt på det Gud har gjort iblant oss, og se fram til resten av året.

Visjonen vår for 2018 kan bli oppsummert i tre ord: ære, glede, og avhengighet.

Ære fordi vi eksistere til å ære Gud, som mennesker og som en menighet. Og vi gjør det i å glede oss i Ham, og elske ham med hele oss. Vi var skapt til å glede oss i Herren, og vi som har den Hellige Ånd er fyll av glede når vi huske evangeliet, når vi tenker over vår himmelske Far, Jesus vår bror og frelser, og hvordan Gud elsker oss. Og så er vi avhengig av ham. Og det er kanskje der vi sliter, særlig som ledere. Vi vil gjerne så mye. Det er så mange som trenger Jesus. Så mange som går fortapt. Vi burde være 100, 200 stukk nå. Jeg er ivrig og utålmodig!

Men vi kan ikke gjøre noe som helst uten Ham. Alt kommer fra ham. Dette er hans menighet, ikke mitt – og heller ikke primært ditt. Det er Jesus som er menighetens leder. Han er vår drivkraft og makt og leder og veiviser og visdom. Derfor må vi hører på han. Som på fjelltoppen når Jesus ble herliggjort foran øynene til Peter, Johannes og Jakob, og Moses og Elias (Loven og Profeten) var sammen med Jesus – hva sa Guds røst fra skyet: Dette er min sønn – hør på ham! (Markus 9)

Derfor er vårt grunnvoll Guds ord. Og som mye som mulig Guds ord uten tolkning, uten vridning. Vi vil la skriftene så mye som mulig forklare seg selv. Vi vil at folk skal si «å ja, jeg ser hvor det kommer fra» ikke «hæ» når vi forklare teksten. Guds ord er vårt livblod, og har skapt en menighet som er levende. Som er full av kjærlighet. Hvor folk er åpent og imøtekommende og tar vare på hverandre. Og nøkkelen er ikke oss – det er her. Det er fordi vi er fylt av Guds ord. Kanskje et bra sted å stoppe og snakke om hvor mange var på gudstjenestene i fjor!

Vi hadde 52 norske gudstjeneste og 50 engelsk kveldsgudstjeneste. Denne gudstjenesten hadde i gjennomsnitt 15 voksne, og 10 barn (25 til sammen). Laveste oppmøte var 11. Høyeste 69 på langfredag i fjor. På vanlig møte var det 39. Vi er jo mye flere som tilhører menigheten… Det er en nedgang på 2 fra 2016 hvor gjennomsnitt var 27. Men! Vi hadde engelsk gudstjeneste hele året som «spiste» på denne norsk møte. Der har vi hatt 11, men minimum 4 og en gang 24! Satt sammen, og hvis vi tar vekk lederne som er på begge gudstjenester, så hadde vi faktisk en framgang på 3 fra 2016, med en gjennomsnitt på 30 på søndager. Det er greit men med rom for forbedring.

Jeg blir bekymret når folk ikke komme på en, to, tre, eller flere søndager – fordi jeg vet hvor vanskelig det er å leve som en kristen uten å møte sammen som hans menighet! Akkurat som det er vanskelig å leve hvis du ikke spise.
Og alt for mange kristne har nesten sultet seg i hjel fordi de bruke ikke anledning de har til å få god åndelig mat. Jeg vet at det er ikke en del av vår kultur å se på kirken som viktig for MEG. Men det er det. Det er Guds gave. Det er måten Gud velsigne deg på. Gud sette sammen oss som hans familie til å ta vare på hverandre. Er ikke det akkurat det vi har lært fra Romerbrevet 14? Behandle hverandre med nåde og omhu. Samme nåde Gud har vist oss viser vi til hverandre.
Jeg vet at mange sliter fordi de har hatt en dårlig opplevelse av hva en menighet er, og mange er blitt såret av andre kristne. Men ikke forkast Guds gode gave fordi folk har sølte det til med sin synd! Enda en grunn til å søke en menighet hvor Guds ord og evangeliet blir forkynnet. Det er som salve på et såret hjerte. Hvis du trenger folk som trenger åndelig helbredelse – få dem inn her, og ser hva Gud kan gjøre!

Derfor har vi disse tre måneder brukte mye tid under gudstjenestene å be for det at folk kommer. At vi kjenne behov for å være sammen og høre fra Gud. Vi har også hatt fokus på hvorfor vi trenger menigheten, og vi hadde et høydepunkt forrige søndag kveld når Karen la fram hvorfor hun trenger menigheten. Den er lagt ut på facebook iden vår og er verdt på høre på.

Ok. Litt lite Bibel så langt. La oss rette fokus tilbake på Gud. Fordi vi er skapt for hans glede og for å ære ham. Westminster sier at «Menneskets øverste formål er å ære Gud og å glede oss i ham for alltid.»

La oss tenke litt på det.

Vi eksisterer for å ære Gud. Vi ble skapt i Guds bilde for å reflektere Guds herlighet. Som månen reflekterer solens lys og lyser opp nattehimmelen, så bør vi reflektere Guds herlighet.

Ro 11:36 For fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i all evighet! Amen.

1 Co 10:31 Men enten dere spiser eller drikker, eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære!

Men ikke bare det! Det er ikke bare at vi skal ære Gud, men også at vi skal glede oss i ham for alltid. Vi ble skapt for glede – i Ham. Vi ble skapt for hans glede, og skapt til å bli fullkommen og glad i Ham. Gud gjør oss hel!

Salme 73:25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg er hos deg, har jeg ikke glede i noe på jorden. 26 Om kropp og hjerte forgår, er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del. 27 De som holder seg borte fra deg, går til grunne, du gjør ende på alle som er utro mot deg. 28 Men for meg er det godt å være nær Gud. Jeg har tatt min tilflukt til Herren GUD. Jeg vil fortelle om alle dine gjerninger.

Jn 17:21–23 Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. 22 Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: 23 jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg.

Menneskets øverste og høyeste formål - vårt hensikt, grunnen til at vi er, den høyeste meningen i våre liv er dette: å ære Gud og å fullt ut glede oss i Ham for alltid.

Glede er et rødt tråd gjennom hele bibelen. Den dukker opp gang på gang.

Min far sitert fra Judasbrev 24 forrige uke: Jud 24–25 Han som har makt til å bevare dere fra fall og føre dere fram for sin herlighet, jublende og uten feil, 25 han, den eneste Gud, vår frelser ved Jesus Kristus, vår Herre: Ham tilhører ære og majestet, velde og makt før alle tider, nå og i alle evigheter! Amen.

1 Pe 2:3–10 For dere har smakt at Herren er god. 4 Kom til ham, den levende steinen, som ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud, 5 og bli selv levende steiner som bygges opp til et åndelig hus! Bli et hellig presteskap og bær fram åndelige offer, som Gud tar imot med glede ved Jesus Kristus.

Hvorfor det? Hvorfor glede? Hvorfor tro eller riktig lære? Fordi det er mulig å vite mye om Gud uten å være glad i ham. Det er mulig å være kald og religiøs. Faktisk, djevelen har en bedre «teologi» enn du og jeg kunne enn få. Han kjenner alt om Gud. Men han hater Gud.

5.Mos 28:47–48 Fordi du ikke tjente HERREN din Gud av et godt hjerte, i glede over all din overflod, 48 må du tjene de fiendene HERREN sender mot deg.

Glede er et krav for Guds folk! Fordi djevelen kjenne Gud godt. Djevelen har hatt flere riktig teologiske tanker om Gud enn du vil i hele ditt liv. Satans problem er ikke lære, men glede. Han kjenner Gud godt – og hater ham. Vi som er hans folk bør glede oss! Ikke bare tenke rette tanker.

Det er derfor vi legge mye vekt på ordet – å lese det slik Gud har skrevet det. Teologi, lære er viktig, men det er ikke vårt levebrød. Det er forskjellen mellom å beskrive min kone, eller å snakke med henne. Lære er en beskrivelse – dette (Bibelen) er å snakke med ham. Og hans ord gjør noe i oss. Endre oss forandre oss, og fylle oss med glede.

Vår hensikt, årsaken til at vi er her, er å ære Gud og glede oss i ham for alltid. I evighet vil vi gjøre det! I herliggjørelse og pris og sang og i GLEDE! Og det kan vi oppleve nå.

Hva er menneskets øverste og høyeste formål?

Menneskets øverste formål er å ære Gud og å glede oss i ham for alltid.

Og hvis vi ikke er fullt av glede. Tenk over det Gud har gjort for oss.

1 Pet 2:9 Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys. 10 Dere som før ikke var et folk, er nå Guds folk. Dere som før ikke fant barmhjertighet, har nå funnet barmhjertighet.

Ro 1:16 For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker.

Ro 3:21 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven.

Ro 5:1 Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.

Ro 5:10 For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv!

Ro 8:28–29 Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje. 29 Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken.

Ro 8:38–39 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Benjamin delte en historie under bibelgruppen. Han sa at han lå i sykehuset en gang. Han var blind og lam. Alt måtte gjøres for ham. Han slet veldig. Og så kom ordet fra Filipperne 4:4 Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere!
Gled meg? Hvordan i all verden kan jeg gjør det. Kan ikke. Og så gikk det en stund. Og så tenkte han – men jeg kan jo smiler! Og han bestemte seg at han skulle smile. Og han sa i det han smilte så strømmet glede gjennom ham! Selv i det mørkeste øyeblikk var Gud med ham.

1. Vår visjon for 2018

Hvordan da skal vi som menighet ære Gud, og glede oss i ham? Akkurat slik: i avhengighet og lydighet. Vi er ikke sterk. Men han er sterk.

Ps 127:1 Hvis HERREN ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves.

Jeg har ingen stor plan for dette året. Jeg har store ønsker! Men ikke noe handlingskraft. Det er veldig mye som kan skje. Så mange mennesker akkurat på kanten. Mange av dere står klar til å ta neste steg i deres trosreise, for å vokse. Jeg be at det kommer til å skje i år. Minn bønn er jo at vi vil vokse i modenhet. Jeg ber at mange blir frelst. Jeg håper og ber at vi kan vokser til 100, 200 mennesker! Fantastisk. Men jeg kan ikke gjøre noe. Og det kan ikke du – uten Gud.

Derfor er vår visjon for 2018 å erklære vår avhengighet av Gud. For å si «Allmektig Gud, vår Far, vi er her for å ære deg og gjør deg glad. Uansett hva du vil at vi skal gjøre, vil vi gjøre det. Du er god, god far og vi overlater oss til deg».

Hvor mye ber du for menigheten? Ja, jeg vet. Hvis du vil få en kristen til å føle seg skyldig spørre om bønnelivet hans! Men ber du for menigheten. Ber du for meg? For Debby? For Christian og Johanna, Jack og Marit, Mia, som alle står i ledelsen. Ber du for Petter, kirkelærlingen? Og Torgeir, bibelgruppeleder, og Matthew og LJ som barnekirkeledere, og Kirsti og Karen som har hjulpet til. Ber du for Colleen som sangleder? Ber du for visdom og kjærlighet og GLEDE for oss alle. Ber du at vi skal vokse i kjærlighet og tro slik at vi skinner som stjerner i himmelen for vår Gud og folk vil presse seg inn her for å få tak i det vi har!

Nei. Ikke jeg heller. Kan vi bestemme i dag at vi skal bli bedre på dette. Sette av tid hver dag til bønn? Vi må planlegge. Vi kan ikke bare SI at vi er avhengig av Gud – vi må vise det. I bønn. I vår ydmyk holdning overfor ham. I det at vi tror på Guds Ord som frelsesmakt og ikke vår prestasjon – om vi er god nok eller snill nok eller flink nok til å levere. Ja, det er jo viktig, men det er evangeliet som er Guds kraft til frelse. Ikke Daniel. Og heller ikke deg. Og det er en lettelse. Takk og pris til vår stor Gud som gjør det umulige og frelse folk, også her på Notodden.

La os rope ut til ham i bønn.

Herre, vi er små og svake, men du er sterk. La din styrke, din glede, din kjærlighet strømme gjennom oss. La oss være åpen og lydig. La oss søke ditt ord hvor det finnes. La oss suge til oss ditt livgivende ord og vokse. La oss høre på deg. La oss forkaste vår eget «visdom» og høre på ditt «dårskap» og undre oss over at vi har smakt Herren og han er… god!

Fyll oss med glede. La oss være et folk som er full at takk, full av glede, full av kjærlighet. La oss behandle hverandre slik du behandlet oss. Vi som ikke var et folk er nå blitt et folk – ditt folk. Takk Gud! Tak kjære Far.

Å Gud, det er så mange vi kjenner som ikke kjenner deg. I din nåde, la oss se mange i år vende fra død til liv. Herre Jesus, du advarte oss sterkt om helvetes grusomheter, en evig smerte, skilt fra deg. Vi ønsker at ingen skal oppleve det, men mange velger det for seg selv, og tror at det å være uten deg er frihet. Det er ikke frihet, men slaveri. Slaveri til synd, til egoets forferdelige smerte, tenker alltid på deg selv, ikke i stand til å bøye kneet til Gud. For alltid kuttet av fra livskilden og lyset. Dette er fryktelig! Vi be nå for de vi kjenner! I et minutts stillhet bringer de fram for Gud som du vet er på vei til helvete.

Herre, i din nåde, hør vår bønn.

Ære Ham i alt du gjør i glede, fullstendig avhengig av Ham.

Det er vår visjon for 2018.

I din nåde Herre, hør vår bønn. Amen.

Visjon 2018: En erklæring av avhengighet.

Lytt til MP3

Jeg lest nylig Westminster-katekismen. Og det første spørsmålet den starter med, er dette: hva er menneskets øverste og høyeste formål?

Det er: Hvorfor er vi her? Hvorfor eksisterer vi?

I starten på et nytt år, med nye muligheter, det er et godt sted å starte. Å tenke gjennom hvorfor er vi her og hva er hensikten med oss.

Og da skal vi tenke på kirken: Hva er kirken, menigheten og hva er dens formål?

Og til slutt vår visjon for 2018. Hvor går vi sammen i år som en menighet, under Gud. Hva er vår hensikt som en kirke?

1. Hvorfor er vi her og hva er vårt formål?

Hva er menneskets øverste og høyeste formål?

Svaret som Westminster-katekismen gir, er dette: Menneskets øverste formål er å ære Gud og å glede oss i ham for alltid.

Knallbra! Vi eksisterer for å ære Gud. Vi ble skapt i Guds bilde for å reflektere Guds herlighet. Som månen reflekterer solens lys og lyser opp nattehimmelen, så bør vi reflektere Guds herlighet.

Ro 11:36 For fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i all evighet! Amen.

1 Co 10:31 Men enten dere spiser eller drikker, eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære!

Men ikke bare det! Det er ikke bare at vi skal ære Gud, men også at vi skal glede oss i ham for alltid. Vi ble skapt for glede – i Ham. Vi ble skapt for hans glede, og skapt til å bli fullkommen og glad i Ham. Gud gjør oss hel!

Salme 73:25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg er hos deg, har jeg ikke glede i noe på jorden. 26 Om kropp og hjerte forgår, er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del. 27 De som holder seg borte fra deg, går til grunne, du gjør ende på alle som er utro mot deg. 28 Men for meg er det godt å være nær Gud. Jeg har tatt min tilflukt til Herren GUD. Jeg vil fortelle om alle dine gjerninger.

Jn 17:21–23 Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. 22 Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: 23 jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg.

Menneskets øverste og høyeste formål - vårt hensikt, grunnen til at vi er, den høyeste meningen i våre liv er dette: å ære Gud og å fullt ut glede oss i Ham for alltid. Har du noen gang tenkt på det?

Liker du Gud? Vil du ære Ham? Er livet ditt hans? Eller er det slit og å må jeg gå i kirken og må jeg lese Bibelen, og må jeg adlyde? Ja, for det å følge Kristus er å dø bort fra meg selv. Noen ganger er det veldig smertefullt. Det er jo en kamp, ​​en dødens kamp. Men det er også en stor glede! Vi burde elske å komme hit. Vi burde elske å være sammen med hverandre. Jeg gjør det! Jeg elsker å se alle dere. Jeg elsker at Gud har skapt en menighet der det ikke var en. Jeg er så glad at Gud har brakt hver enkelt av dere inn i våre liv og hverandres liv. Jeg elsker det at her hører vi Guds levende ord. Her kan vi komme og høre Bibelen, og vi prøver å holde fast til det Bibelen sier, slik at vi går ikke bort tomhendt og magert og forvirret - kanskje utfordret og fornærmet, men åndelig mett. Oppretthold av Gud. Det er en glede, en fryd å være her!

Som mange av dere vet, har jeg aldri hatt noe ønske om å være pastor. Jeg er en innadvendt av naturen. Jeg blir sliten av å være med folk. Jeg har begrenset kapasitet. Da jeg vokste opp, ble jeg ofte spurt: «skal du være predikant som din far?» - og svaret mitt var alltid «nei, jeg skal være regnskapsfører»! Jeg er jo det og, men jeg endte opp med å plante en menighet, og her er vi 5 år senere. Har det vært vanskelig? Ja! Mye arbeid? Å ja! Men har det vært en glede? Å JA! Jeg har et førsteradssete til det som Gud gjør blant sitt folk. Det er spennende å se Ånden på jobb i dere og å være medarbeider med Gud. Glede!

Det er som når barna mine var små og bakte en kake med Debby. Debby var tydeligvis hjernen bak alt - hun bakte kaken. De barne rotet ting til og mistet melet og fikk smør i håret. Men da kaken ble ferdig, kunne de si «Jeg bakte kake pappa!». Fordi de gjorde det. De var en del av det.

Slik er det å tjener i menigheten. Og alle dere som tjener, om det er å lage te eller forkynne eller undervise i barnekirken eller gi penger, eller være barnevakt for en i menighet eller fikse ting for folk eller å kjøre folk – uansett hvor og hvordan vi har tjent, er vi en del av Guds menighet og vi kan si at jeg gjorde dette sammen med min Far. Spennende!

Å tjene kan jo være krevende, ja, men man få så mye igjen fra det. Og du vokser! Hvis du ikke vet hvor du kan hjelpe til, kom og spør meg. Vi vil gjerne sette deg i gang!

Det er en glede å jobbe med Herren. Men ikke bare i menigheten. I alle områder av livet. 1 Kor 10:31 hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære.

Som et eksempel: Jeg måtte jobbe som revisor i noen år. Og jeg hatet den jobben. Gørrkjedelig! Vet du hva som hjalp meg å overleve? Jeg husket at jeg jobbet for Herren. At han hadde gitt meg jobben, og hva du enn, gjør alt til Guds ære. Jeg jobbet for Guds ære. Jeg representerte ham. Han var med meg. Jeg tok styrke fra det, tok meg sammen, og jobbet, og gjorde det beste jeg kunne gjøre. Jeg var ikke akkurat glad, men jeg kunne gjøre det i hans styrke. Hans glede strømmet gjennom meg og gjorde meg i stand til å ære Ham.

Salme 73:25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg er hos deg, har jeg ikke glede i noe på jorden. 26 Om kropp og hjerte forgår, er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del.

Det har blitt sagt at vi alle har et gudformet hull inne i oss. Vi trenger ham. Han gjør oss hel.

Salme 42:2 Som hjorten lengter etter bekker med vann, lengter min sjel etter deg, min Gud. 3 Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud.

Lengte du etter Ham? Tørste du etter Gud vår Far? Er det der du er? Hvis ikke, spør Herren om å vekke deg til liv igjen.

Her er to grunner hvorfor dette er viktig, takket være John Piper.

Dt 28:47–48 Fordi du ikke tjente HERREN din Gud av et godt hjerte, i glede over all din overflod, 48 må du tjene de fiendene HERREN sender mot deg.

Glede er et krav for Guds folk! Hæ? Jo, fordi djevelen kjenne Gud godt. Djevelen har hatt flere riktig teologiske tanker om Gud enn du vil i hele ditt liv. Satans problem er ikke lære, men glede. Han kjenner Gud godt – og hater ham. Vi som er hans folk bør glede oss! Ikke bare tenke rette tanker.

Vår hensikt, årsaken til at vi er her, er å ære Gud og glede oss i ham for alltid. I evighet vil vi gjøre det! I herliggjørelse og pris og sang og i GLEDE! Og det kan vi oppleve nå.

Hva er menneskets øverste og høyeste formål?

Menneskets øverste formål er å ære Gud og å glede oss i ham for alltid.

2. Hva er kirken og hva er dens formål?

Det må vel være for å ære Gud og å glede oss i Ham - sammen! Kirken, denne kirken, er til for å ære Gud. Det er ikke en selvhjelpsklubb. Det handler ikke først om oss. Det handler om Ham. Vi samles for å se vår Gud. Vi samles for å ære, forherlige, opphøye Ham. Å lytte til ham. Å be til ham. Å elske og beundre ham.

Jeg vil at vi skal forstå hvor fantastisk kirken er, denne samlingen av mennesker frelst av Guds nåde, så la oss henvende oss til Efeserne 1 i våre Bibler. Jeg skal lese fra v3-10, og deretter 20-23.

Ef 1:3 Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen. 4 I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt, til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil. I kjærlighet 5 og etter sin egen gode vilje avgjorde han på forhånd at vi skulle få rett til å være hans barn ved Jesus Kristus, 6 til lov og pris for hans herlighet og nåde, som han overøste oss med i ham som han elsker så høyt. 7 I ham har vi friheten, kjøpt med hans blod, tilgivelse for syndene. Så rik er Guds nåde, 8 som han har latt strømme over oss med all visdom og forstand, 9 da han kunngjorde for oss sin viljes mysterium, det han gjerne ville gjøre i ham. 10 Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde: å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord i ham….
20 Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, 21 over alle makter og åndskrefter, over alt velde og herredømme og over alle navn som nevnes kan, ikke bare i denne tid, men også i den kommende. 22 Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, ga han til kirken, 23 som er Kristi kropp, fylt av ham som fyller alt i alle.

Vi er frelst av Guds nåde, utvalgt før verdens grunnlag - det er ingenting i oss som er bedre enn de som ikke er frelst. Vi kan ikke si «Jeg er bedre enn deg, derfor valgte Gud meg». Nei, det er av nåde! bare av nåde. Gud er suveren også over frelsen. Og må være det, ellers så er det noe i oss som gjør oss bedre enn andre. Frelst av nåde.

Og alt er plassert under Kristi myndighet, kirkens hode. Jesus har full kontroll. Dette er hans kirke, hans menighet. Vi er hans kropp til hans ære og glede.

Men hva er kirken? Kirken er Guds folk samlet for å høre Guds ord. Kirken uten Bibelen er ikke noe kirke. En menighet hvor de overse Guds ord, er ikke en menighet. Fordi Jesus er hodet, er vi ikke fri til å overse, ignorere, gir blaffen i det han sier! Hvis vi gjør det, er vi ikke lenger en menighet.

Den første "kirken" eller menighet vi møter i Bibelen er i 2. Mosebok da israelittene er samlet rundt Sinaifjellet etter at Gud hadde reddet dem fra Egypt, og Gud bringer sitt ord til dem: loven. Det er da de ble Guds folk. Guds folk samlet for å høre Guds ord. Det er en kirke. Søndagsmøter og bibelgruppe er «kirke». Når vi sosialiserer, er vi kirken, men vi «kirker» ikke. Vi er alltid hans menighet, men det er bare en kirkemøte når vi er samlet om Guds ord.

Så det er det som er kirken: Guds folk samlet for å høre Guds ord.

Men hvem er kirken? Det er enhver troende. Alle som er utvalgt av Gud ved sin nåde, er en del av den universelle kirken. Det er bare en kirke i himmelen. På jorden er hver ekte lokale menighet et uttrykk for denne himmelske samlingen.
Hvem er kirken? Vi som tilhører Kristus er kirken. Kirken er alle Guds folk. Rock er den lokale del av det.

Hva er kirkens formål? Det er en av Guds velsignelseskilder til oss. Det er en av måtene han velsigner oss. Her får vi åndelig mat, det er vårt arsenalet til åndelige kamp, ​​det er vår tilflukt, trygt sted, vår familie, Kristi legeme og vårt primære verktøy for evangelisering!

Kirkens hovedrolle er å undervise. Jesus befaling til Peter var «fø (mate) sauene mine». Kirken er hvor vi får åndelig mat. Fôr sauene mine. Det er derfor kirken uten Bibelen ikke er en kirke.

Jn 21:15–19 Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!» 16 Igjen, for annen gang, sier han: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær», svarte Peter. Jesus sier: «Vær gjeter for sauene mine!» 17 Så sier han for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø sauene mine!»

Tre ganger! Dette er viktig! Da når vi kommer til Apostlenes gjerninger, hva gjøre apostlene? De forkynne og undervise.
Faktisk, når det er en heftig diskusjon matfordeling - noe som kunne ha splittet kirken - sier de Ap gj. 6:2-4 De tolv kalte da sammen alle disiplene og sa: «Det ville være galt om vi forsømte Guds ord for å gjøre tjeneste ved bordene. 3 Velg nå ut blant dere, brødre, sju menn som har godt ord på seg og er fylt av Ånd og visdom; dem vil vi sette til denne oppgaven. 4 Så skal vi vie oss til bønnen og tjenesten med Ordet.»

Så hvis du er lei deg for at du ikke har blitt besøkt eller fått ansikt til ansikt tid med en av lederne i denne kirken, er det fordi vårt FØRSTE plikt foran Gud er å sørge for at vi lærer bort hans Ord. Og det tar mye tid. Fordi vi er syndere. Og det er jobb og slit for å sikre at det vi lærer er Guds tanker, ikke våre egne. Be for oss!

Det er her vi får åndelig mat. Jada, det finnes gode kosttilskudd på internett og andre predikanter - men Guds design er at vi skal finne vår primære åndelige næring i vår lokal menighet. Han har gitt menigheten lokale pastorer og lærere, menn som du kjenner, og som kjenner deg som kan bringe Guds Ord til å bære på riktig tidspunkt og på den riktige måten, på en profetisk måte, i Åndens kraft. Forakt ikke den lokale menigheten. Det er her vi er få næring i troen.

Dette er også arsenalet. Det er her vi blir opprustet for uken som kommer. Ta på deg rustningen og gjør deg klar for kampen! Kjemp mot synd og drep den, stå imot djevelen, elsk Herren og gled deg i Ham. Dette er hvor vi samles for å bli oppmuntret og for å få det vi trenger for den kommende uken.

Menigheten er også et tilfluktssted, et trygt sted. Hvis noen av dere ikke føler deg trygge her, kom og snakk med meg. Og hvis jeg er problemet, snakk med Debby eller Christian. De vil sette meg til rette. Dette skal være et trygt sted for deg, hvor du er elsket og tatt vare på. Fordi vi er din familie: i Kristus er vi brødre og søstre.
Og hvis du ikke er en troende enda, er dette stedet også trygt for deg. Fordi kirken er også for ikke-kristne. Det er her vi dele evangeliet. Som en har sagt «Kirken er den eneste institusjon som eksisterer til fordel for sine ikke-medlemmer». Veldig mye sannhet i det. Vi kunne bare blitt tatt opp til himmelen i det øyeblikket vi tror. Men vi forblir her for å ære Gud, og en del av det er å dele evangeliet. Vi er fortsatt her for de som går fortapte.
Så hvis du ikke er en kristen ennå - velkommen. Du er en kjærkommen gjest i vårt hjem. Vær her så lenge du vil, og i Guds nåde vil du kanskje bli adoptert inn i familien!

Ro 10:13–17 Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? 15 Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke er utsendt? Det står jo skrevet: Hvor vakre de er, føttene til dem som bringer godt budskap! … 17 Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord.

Kirken er Guds folk samlet for å høre på Guds ord. Vi er til for å gi ære til Gud og å glede oss i ham. Først, hører vi på ham. Kirkens hovedrolle, dets første oppgave, er å undervise Ordet, Bibelen. Og så åndelig matet og utrustet, går vi ut!

3. Vår visjon for 2018

Ps 127:1 Hvis HERREN ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves.

Jeg har ingen stor plan for dette året. Jeg aner ikke hva året vil by på. Det er veldig mye som kan skje. Så mange mennesker akkurat på kanten. Mange av dere står klar til å ta neste steg i deres trosreise, for å vokse. Jeg be at det kommer til å skje i år. Minn bønn er jo at vi vil vokse i modenhet. Jeg ber at mange blir frelst. Jeg håper og ber at vi kan vokser til 100, 200 mennesker. Fantastisk. Men jeg kan ikke gjøre noe. Kan ikke forutse noe. Kanskje vi blir mindre, med til 20, til 10! Hvem vet. Og jeg har ingen makt.

Derfor er vår visjon for 2018 å erklære vår avhengighet av Gud. For å si «Allmektig Gud, vår Far, vi er her for å ære deg og gjør deg glad. Uansett hva du vil at vi skal gjøre, vil vi gjøre det. Du er god, god far og vi overlater oss til deg».

Mennesker lyver, misbruker, skader. Folk er onde. Vi er onde. Men vår Far gjør bare det som er god. La oss skinne som stjerner i himmelen for Ham!

I bibelstudiet på onsdag leste vi disse ordene: Phil 2:12–13… [A]rbeid på deres egen frelse med respekt og ærefrykt. 13 For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje.

Det er den første delen av visjon 2018: at vi modnes i Kristus, jobbe ut det som Gud har lagt i oss. Jobbet ut det som Gud har jobbet i!

Og den andre delen er dette:
Mt 9:36–38 Og da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter. 37 Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. 38 Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»

Herre, la oss være de arbeiderne. La oss se mange i år vende fra død til liv. Herre Jesus, du advarte oss sterkt om helvetes grusomheter, en evig smerte, skilt fra deg. Vi ønsker at ingen skal oppleve det, men mange velger det for seg selv, og tror at det å være uten deg er frihet. Det er ikke frihet, men slaveri. Slaveri til synd, til egoets forferdelige smerte, tenker alltid på deg selv, ikke i stand til å bøye kneet til Gud. For alltid kuttet av fra livskilden og lyset. Dette er fryktelig! Vi be nå for de vi kjenner! I et minutts stillhet bringer de fram for Gud som du vet er på vei til helvete.

Herre, hør vår bønn i din nåde.

Vi er veldig små og svake. Men se på vår lederstruktur. Hvem sin menighet er denne? Ikke din. Ikke min. Men Jesus sin. Han er lederen av denne menighet. Og hver av oss har en jobb å gjøre. Vår kirke, vår menighet vil ikke, kan ikke vokse hvis jeg løper rundt og prøve å gjøre alt. Vi vil vokse, folk vil bli frelst, hvis DU arbeide ut din frelse, vokser i modenhet, og deler evangeliet. Du vil bli overrasket over hva Gud kan gjøre gjennom lite ubetydelige deg.

Vi er små og svake, men vår Gud er en stor stor Gud.

Som noen sa til meg nylig, «Jeg trodde jeg var stor og sterk, men nå skjønner jeg at jeg bare er en redd kanin». Vi kan være redde kaniner - men vi står med en løve. Jesus, Judas løve. Ikke vær redd. Tjene herren med glede. Ære Ham i alt du gjør, fullstendig avhengig av Ham. Det er vår visjon for 2018. I din nåde Herre, hør vår bønn. Amen.