søndag 17. desember 2017

Romans 7:1-8:1 We are free!

Read: Romans 7:1-8:1

Listen to MP3

Ro 8:1 So now there is no condemnation for those who belong to Christ Jesus.

Free. No condemnation!

Do you feel like that?

Or do you feel like a failure? Like a fraud? Last week’s message from chapter 6 that sin no longer has power over us and that we live to serve Jesus as his slaves…. but I don’t feel like that! I struggle with sin. We know in our minds what we want to do - but we face a war within ourselves. I want to do good – but I do evil instead. 24 Oh, what a miserable person I am! Who will free me from this life that is dominated by sin and death?

Isn’t that how we feel sometimes? Such a failure as a Christian. We don’t feel like we’re set free from sin. We don’t feel like slaves of God, but slaves of sin!

Today we’re hammered with the truth that the answer is NOT to try harder, or to find the hero within ourselves, or to abandon Christianity because “it’s just too hard”. The answer is in v25 Thank God! The answer is in Jesus Christ our Lord.

So you see how it is: In my mind I really want to obey Gods law, but because of my sinful nature I am a slave to sin. Ro 8:1 So now there is no condemnation for those who belong to Christ Jesus.

How does that follow? How can I be a slave to sin in my sinful nature and yet not be condemned?

And what’s this stuff about the mind? How can I want to obey God’s law in my mind, but still sin?

Well if you know Romans, you know that chapters 1-11 is the “mind” part of the letter. This is the stuff we need to KNOW before we can obey. We need to THINK right before we can ACT right. It’s all about how we are to think. This is the battle-ground up here. We must understand who we are in Christ. This is our identity.

It’s no surprise then that when we come to chapter 12 it begins: Ro 12 And so, I plead with you to give your bodies to God [as] a living and holy sacrifice2 Dont copy the behaviour and customs of this world, but let God transform you into a new person by changing the way you think. Then you will learn to know Gods will for you, which is good and pleasing and perfect.

How should we then think of ourselves? Not under law! But how can we defeat sin without the law? We defeat it with grace.

1. Grace is more powerful than law

2. We fight sin with grace, not with law

3. Grace frees us from a life dominated by sin and death, which law cannot do.

1. Grace is more powerful than law

6 But now we have been released from the law, for we died to it and are no longer captive to its power. Now we can serve God, not in the old way of obeying the letter of the law, but in the new way of living in the Spirit

There are only two ways to live: by effort, or by grace. We are all judged by works – it just depends on whose works. Our own works – which reveal our sin and lead to eternal death. Or Jesus’ works, which are perfectly righteous and lead to eternal life. Do we trust in ourselves, or trust in him? The law or the Spirit?

4 So, my dear brothers and sisters, this is the point: You died to the power of the law when you died with Christ.

The law has no power over the one who is dead. We died with Christ. Just like if your spouse dies, you are free to remarry – the law of marriage no longer applies. Death breaks the power of the law. So if we have died in Christ, the law no longer applies to us. 8:1 So now there is no condemnation for those who belong to Christ Jesus.

Because the law brings condemnation. The law like a spotlight reveals our sin and condemns us, rightly. But in Christ we have died to the law. It can no longer condemn us!

4 So, my dear brothers and sisters, this is the point: You died to the power of the law when you died with Christ. And now you are united with the one who was raised from the dead. As a result, we can produce a harvest of good deeds for God.

Interesting. The fruit of a life lived by the law is condemnation. The fruit of the free gift of grace through faith produces good deeds. So if you want to do good deeds – remember who you are. Don’t strive. Don’t beat yourself up with the law. Remember who you. Dead to sin, alive to Christ. Mitt kjøtt er dødt!

And why doesn’t the law work? Because v5 When we were controlled by our old nature, sinful desires were at work within us, and the law aroused these evil desires that produced a harvest of sinful deeds, resulting in death.

6 But now we have been released from the law, for we died to it and are no longer captive to its power. Now we can serve God, not in the old way of obeying the letter of the law, but in the new way of living in the Spirit.

We are free! Not only have we died to sin, but we are alive in the Spirit. We are not just saved FROM our sin, but also saved FOR God. And he breathes new life into us. We have his Spirit.

And that’s why it feels like there’s a battle-ground in us. Because have our old sinful nature still clinging on. No it’s my effort. And we have the new Spirit-filled nature, saying it’s all Jesus. And that creates conflict within us.

Imagine you were there when Jesus was being crucified. You see him beaten and bloodied. You hear his amazing words “Father, forgive them, for they don’t know what they are doing”. You see him cry out – and just before he’s about to breathe his last breath, his great work accomplished – you shout “wait!”. Jesus breathes in – surprise on his face. “Wait, wait, wait, I just need to add my bit in to this”. Jesus, his arms outstretched, nails in his hands, the mission complete, a life lived in perfect obedience to the Father, and now giving his life in perfect love, bearing all our sins in his own body, just looks at you with bemusement. As you rush forward, pulling out your wallet. Look! The stuff I gave to TV aksjon! And that time I helped my friend! And here’s my church attendance.

Foolish isn’t it? “My child, none of that is necessary. My work is sufficient.” Jesus says. And then cries out “Father into your hands I commit my spirit” and dies in the darkness of the noonday sky as the earth shakes and rocks split open and the Roman centurion says “Surely this man was the son of God”.

Jesus’ work is sufficient. Why do we think we can add anything to it?

Grace is more powerful than law. And he proved it by bursting forth from the grave a few days later. Who of us can do that? Stop trusting in yourself. Trust in Jesus! Be free! Grace is more powerful than law.

2. We fight sin with grace, not with law

14 So the trouble is not with the law, for it is spiritual and good. The trouble is with me, for I am all too human, a slave to sin

What is the problem with the law? Me! I’m the problem with the law. The law is good. It is God’s good law. It came from his mouth. It is perfect. But as a way of salvation it is severely flawed. In fact, as Christian pointed out last week, the law itself recognises that it is flawed, because it has the sacrificial system built in to it for all the times you fail to keep it! “Here’s the law, guys, but you won’t be able to keep it, so here’s the way to be forgiven when you don’t keep it.”

The law was never the way to be saved. We are saved by grace. Abraham was saved by grace. David was saved by grace. There is no other way to be saved.

The law is an expression of God’s character. It is good and holy and pure – but as a way to be saved or a guide to holy living, it is horrible, and drives us to despair. There is no way you can live up to the standard of the law. As Christians, we do not look to the law to live the Christian life. Not if you take it seriously. For the summary of the law is “Love the Lord your God with all your heart, mind and soul” Who of us does that? Could possibly do that? Never mind the second part which is easier “love your neighbour as yourself”. We just don’t love our neighbour and that reveals that we don’t love God.

The law is remote and unyielding. It is perfect perfection, as hard as diamond, and it will break us. Its holiness, its perfection, is death to us.

7 Well then, am I suggesting that the law of God is sinful? Of course not! In fact, it was the law that showed me my sin. I would never have known that coveting is wrong if the law had not said, You must not covet.

God’s law reveals my sin. Like a spotlight. The rational thing to do would be to repent! But then my sinful nature kicks in. 8 But sin used this command to arouse all kinds of covetous desires within me! If there were no law, sin would not have that power.

This past summer the kids and I were at a wildlife park, and there was this magnificent stuffed rhino on display. The real rhino were just over the fence – we could see them – but this one you could get close enough to touch. To feel the rough skin of the rhino. To feel as if you were right there.
But there was a sign on it. The sign said “do not touch”. Do you know, the sign did not make us want to touch the rhino less! In fact, it made us want to touch the rhino more. It was forbidden.

We touched it.

And that’s what we’re like with God’s law. God says “don’t do that”. And immediately we want to do it. Because if I’m pretending to be God in my life, I’ve got to show who’s the real boss.

Touching a stuffed rhino has little consequence apart from a few tut-tuts – but breaking God’s law kills us.

9 At one time I lived without understanding the law. But when I learned the command not to covet, for instance, the power of sin came to life, 10 and I died.

14 So the trouble is not with the law, for it is spiritual and good. The trouble is with me, for I am all too human, a slave to sin.

Brothers, let’s not fool ourselves. We cannot fight sin with the law. The law just makes things worse. We try to beat ourselves over the head with it – stop sinning, it’s wrong.
It doesn’t work. “Be better!” has never achieved anything. The law is powerless to change us. Only God’s grace can change us, because grace comes with the Spirit of God.

Let’s not say “be better” but “help me”. See, law-based religion is me-focussed. It’s my efforts that will help me. However much I talk about God, it’s actually me and my strength and my discipline which will help me succeed. Oh, God might help me, but it’s God helping ME. I’m in the arena, and he’s cheering me on. That will lead to frustration and death.

Grace is about recognising my helplessness. It’s not looking to me but to Jesus. He is in the arena fighting the battle I cannot win and I am cheering Him on. Yes Jesus, thank you, Jesus! He’s the focus, not me. And there is tremendous freedom in that. I am a slave to sin says v14. Do you believe that? Or do you still think with a bit of focus and discipline you can win? Is your trust in you or is it in Him?

We fight sin with grace, not with law.

3. Grace frees us from a life dominated by sin and death

24 Oh, what a miserable person I am! Who will free me from this life that is dominated by sin and death? 25 Thank God! The answer is in Jesus Christ our Lord.

It’s all about Jesus. Whatever our problem, it is sin that lies at the root. And the ONLY solution to sin is JESUS. Every other solution is trying to fight sin with.. more sin. Even God’s perfect law, something from heaven, from the mouth of the living God, cannot solve our problem. Why do we look to our wife or husband or politicians, or therapists, or discipline or techniques? Sin has ruined them all.

There is only one solution: Jesus Christ our Lord. Jesus, the man from Nazareth, born of a virgin called Mary. Jesus was born a human being in order to save us human beings from our sin. It is massive. Why do we think that “trying a bit harder” will succeed if God thinks that the only thing that will work is if he steps out of heaven and becomes one of us. Duh! What a miracle Christmas is.

Jesus the Man, became Christ: the rescuer, saviour, promised in the Scriptures. And showed that he is the Lord, the Living God, in his words, miracles, compassion, and his resurrection. Jesus Christ our Lord. Do you ever stop and just marvel at him. At his magnificence? At the beauty and wonder of the gospel. At the glory of Christmas? 25 Thank God! The answer is in Jesus Christ our Lord.

15 I dont really understand myself, for I want to do what is right, but I dont do it. Instead, I do what I hate.

I keep sinning. Why? I know it’s sin – I agree with the law! 16 But if I know that what I am doing is wrong, this shows that I agree that the law is good. 17 So I am not the one doing wrong; it is sin living in me that does it.

There are two of me inside. When you become a Christian, you enter a battleground. A battle in your mind. Two natures, fighting for control. Thanks be to God, the Spirit will win on the Last Day – but until then we are locked in a desperate battle against ourselves.

22 I love Gods law with all my heart. 23 But there is another power within me that is at war with my mind. This power makes me a slave to the sin that is still within me. 24 Oh, what a miserable person I am! Who will free me from this life that is dominated by sin and death?

Not me! Not my wife. Not the therapist. Not the politicians. Not even the Christian preacher peddling gospel-lite pop psychology. Only Jesus has the power to defeat sin. Only he can change us from the inside out. Don’t forget that. One of the main weapons our old nature uses is deception – lies – by convincing us to rely on ourselves to solve the problem, rather than the freedom of relying on God. the law does not work and really can never work. We need to kill any idea in us that obeying a certain set of rules, being a certain way, going to certain meetings or avoiding certain foods or certain entertainment will make us right with God. We need to kill that idea. What will make us right with God is Christ. And nothing else. We cannot add anything to the work of Christ.

I experienced this recently. I was getting stressed, anxious. My joy went. I wasn’t excited about the next day – even when the next day was getting stuck in to the Word to prepare a sermon. Oh dear. Why? Because I’d forgotten who’s church this was. I’d forgotten who was responsible for all of you, and all those on the outside, and the churches in Oslo and Vestfold, and the state of the gospel in Norway and the church building and it wasn’t me! It’s Jesus. Fool I was. It took my wife and Petter to remind me that I am not the infinite Creator and Sustainer of all things. And when I let go of that burden which was not mine to bear – oh the lightness of being and the JOY that came back. Praise God.

In Christ we are free.

8:1 So now there is no condemnation for those who belong to Christ Jesus.

We cannot add anything to the work of Jesus achieved on the Cross. So how do we apply this? Brothers and sisters, one thing we cannot do is go out of here relying on ourselves to live the Christian life. We are not the answer to our problems. We must humble ourselves and turn to Jesus. Jesus is not our life coach, helping us along – we fall at his feet as he lifts us up and turns us in to a beautiful shining example of his grace at work.

How does this work in practice? To fight sin with grace, rather than law, and embrace the freedom we have been given in Christ? Here’s an example: relationships problems! Those we love the most are often those we struggle most with as well. Why? Because you’re putting sinners together. Whether it’s your wife or your work colleague you’ve got two sinners put together and that creates issues. But this is the key: All relationship problems – ALL – are rooted in sin. Either yours or the other persons (or more likely, both!). The root cause is sin. Selfishness.
And who can fix sin? Not me, not you, but Jesus. Relationships are fixed vertically before they’re fixed horizontally. Remember the triangle – particularly if you’re married. You (L). Your spouse (R). God (Top). The closer you are to God, the closer you are to each other. How is it possible to love another person? Don’t rely on yourself – draw close to God, and He will show you how to love her. Draw close to God, and He will give you the power you need to love her with a fierce undying love. Draw close to God and things will fall into their right place. That’s why we’re gathered here tonight. Draw near to God in wonder and thankfulness and humility.

When we sin, we are reminded that we are weak and need grace. Don’t beat yourself up, but turn to him who arms full of grace died for you on the cross and then rose to life to give you his life-giving Spirit. There is not condemnation but power in humbling ourselves before Jesus. Power no law, no effort, no beating ourselves up can match. Because he lifts us up so that the glory goes to him and we stand in awe of what he has done in our lives. He is the hero in our story. Let’s live like it. Hooray for Jesus. Amen.

Romerne 7: 1-8: 1 Vi er fri!

Les Romerne 7: 1-8: 1

Lytt til MP3

8:1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.

Fri. Ingen fordømmelse!

Er det slik du føler deg?

Eller ikke? Som en hykler? Forrige søndags preken fra kapittel 6 at synd ikke lenger har makt over oss, og at vi lever nå for å tjene Jesus som hans slaver .... men jeg føler ikke slik! Jeg sliter med synd.
Vi vet i vårt sinn hva vi vil gjøre - men vi opplever en krig i oss. Jeg vil gjøre det gode - men jeg gjør det onde i stedet. 24 Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?

Er det ikke slik vi føler oss noen ganger? At vi er ikke ordentlig kristen – bare later som. Vi føler ikke at vi er frie fra synd. Vi føler oss ikke som Guds slaver, men syndens slaver!

Løsningen dagens tekst legger fram for oss er IKKE at vi må da streve mer, eller finner helten i oss selv, eller å forlate kristendommen fordi «det er bare for vanskelig». Løsningen er i Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre!

Slik er altså jeg: Jeg tjener Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjøtt og blod. 8:1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.

Men hvordan fungere det? Hvordan kan jeg være en slave til synd i min syndige natur og likevel ikke bli dømt?

Og hva er dette med sinnet? Hvordan kan jeg følge Guds lov i mitt sinn, men fortsatt synder?

Hvis du kjenner romerbrevet, vet du at kapittel 1-11 er «sinnets» del av brevet. Dette er det vi trenger å VITE før vi kan være lydige. Vi må tenke riktig før vi kan handle riktig. Dette handler om hvordan vi skal tenke. Her oppe er krigssonen. Vi må forstå hvem vi er i Kristus. Dette er vår identitet.

Det er ingen overraskelse da vi kommer til kapittel 12 at det står 1 Ro 12:1–2 Derfor formaner jeg dere…: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud…2 Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.

Hvordan skal vi da tenke på oss selv? Ikke under loven! Men hvordan seire vi over synd uten loven? Med nåde.

1. Nåde er kraftigere enn loven

2. Vi kjemper mot synden med nåde, ikke med loven

3. Nåde setter oss fri fra et liv dominert av synd og døden

1. Nåde er kraftigere enn loven

6 Men nå er vi løst fra loven, vi er døde fra det som bandt oss. Derfor tjener vi Gud i et nytt liv i Ånden, og ikke i det gamle, etter bokstaven.

Det er bare to måter å leve på: ved anstrengelse, eller ved nåde. Vi er alle dømt av gjerninger – spørsmålet er hvem sin gjerninger? Våre egne gjerninger - som avslører vår synd og fører til evig død. Eller Jesu gjerninger, som er rettferdige og fører til evig liv. Stoler jeg på meg, eller på ham? Loven eller Ånden?

4 Slik er det også med dere, mine søsken. Gjennom Kristi kropp er dere døde for loven.

Loven har ingen makt over den som er død. Vi døde med Kristus. Akkurat som om ektefellen dør, er en da fri til å gjengifte seg - loven om ekteskap gjelder ikke lenger. Døden bryter lovens kraft. Så hvis vi har dødd i Kristus, gjelder ikke loven lenger for oss. 8:1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.

Fordi loven fordømmer oss. Loven som en kraftig søkelys avslører vår synd og fordømmer oss – og det med rette. Men i Kristus er vi døde bort fra loven. Den kan ikke lenger fordømme oss!

4 Slik er det også med dere, mine søsken. Gjennom Kristi kropp er dere døde for loven. Dere tilhører en annen, han som er stått opp fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud.

Ser du det. Resultatet av et liv som leves etter loven, er fordømmelse. Resultatet av nåde gjennom tro er at vi bærer frukt for Gud. Så hvis du vil gjøre gode gjerninger - husk hvem du er. Ikke strev. Ikke pisk deg selv med loven. Husk hvem du. Døde bort fra synd, levende til Kristus. Mitt kjøtt er dødt!

Og hvorfor fungerer ikke loven? 5 Da vårt kjøtt og blod hadde makten over oss, gjorde loven at de syndige lidenskapene ble vakt til live i lemmene våre, så vi bar frukt for døden.

6 Men nå er vi løst fra loven, vi er døde fra det som bandt oss. Derfor tjener vi Gud i et nytt liv i Ånden, og ikke i det gamle, etter bokstaven.

Vi er fri! Ikke bare har vi døde fra synden, men vi lever i Ånden. Vi er ikke bare frelst FRA vår synd, men frelst FOR Gud. Frelsen er et bevegelse med to steg. Og han puster nytt liv inn i oss. Vi har hans Ånd.

Og det er derfor det føles som det er kamp i oss. Fordi har vår gamle, syndige natur som gir seg ikke. Nei det er min innsats som teller. Og vi har den nye Åndelige natur. Det er bare Jesus. Og det skaper konflikt inn i oss.

Forestill deg at du var der da Jesus ble korsfestet. Du ser ham slått og blodig. Du hører hans underbare ord «Fader, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør». Du ser roper ut - og like før han skal utånde, hans store verk fullført endelig – så roper du ut «VENT!». Jesus puster inn helt overrasket, og kikke på deg. «Vent, vent, vent, jeg trenger bare å legge til min del av dette». Jesus, hans armer utstrakte, spikret gjennom hendene, oppdraget fullført, et liv levd i fullkommen lydighet til Faderen, som nå gir sitt liv i fullkommen kjærlighet, og bærer alle våre synder i sin egen kropp, Jesus ser bare på deg med forundring. Du løper fram og drar ut lommeboken. Se! Det jeg ga til TV aksjonen! Og den gangen hjalp jeg min venn! Og her er min tilstedeværelsesrapport fra kirken. Nesten hver søndag. Ser du det Jesus?

Tåpelig er det ikke?

Og så kikke Jesus på det med øyne full av kjærlighet: «Mitt barn, ingen av det er nødvendige. Min gjerning er tilstrekkelig.» Og så roper han høyt ut «Far i dine hender overgir jeg min ånd» og dør under en mørkets himmel midt på dagen mens jorden skjelver og klippene sprekker og den romerske offiseren sier: «Sannelig, denne mannen var Guds sønn.» Jesu gjerning er tilstrekkelig.

Hvorfor tror vi vi kan legge noe til?

Nåde er kraftigere enn loven. Og han viste det når han brøyt ut fra graven noen dager senere. Hvem av oss kan gjør det? Stol ikke på deg selv. Stol på Jesus! Vær fri! Nåde er kraftigere enn loven.

2. Vi kjemper mot synden med nåde, ikke med loven

14 Vi vet at loven er av Ånden, mens jeg er av kjøtt og blod, solgt som slave til synden.

Hva er problemet med loven? Meg! Jeg er problemet med loven. Loven er god. Den er Guds gode lov. Den kom fra hans munn. Den er perfekte. Men som en vei til frelse er det alvorlig feil. Faktisk, som Christian påpekte i forrige uke, anerkjenner loven selv at den er feil, fordi den har offersystemet innebygd - for alle de ganger du ikke klarer å holde den! «Her er loven, men du kan ikke holde den, så her er måten du bli tilgitt når du ikke holder den.»

Loven var aldri veien til å bli frelst. Vi er frelst av nåde. Abraham ble frelst av nåde. David ble frelst av nåde. Det er ingen annen måte å bli frelst på. Ingen.

Loven er et uttrykk for Guds karakter. Den er god og hellig og ren - men som en måte å bli frelst på eller veiledning til et kristent, hellig liv… den er fryktelig dårlig og leder oss til fortvilelse og forbannelse. Du kan ikke tilfredsstille lovens krav. Som kristne ser vi ikke til loven for å leve det kristne livet. Ikke hvis du tar den på alvor. For oppsummering av loven er «Elsk Herren din Gud med hele ditt hjerte, sjel og sinn» Hvem av oss gjør det? Kunne muligens gjøre det? For å ikke snakk om del 2 som er lettere «elsk din nabo som deg selv». Vi elsker ikke vår nabo, og det avslører at vi elsker ikke Gud.

Loven er fjern og fast som et fjell. Det er perfekt perfeksjon, like hard som diamant, og den vil knuse oss. Lovens hellighet, fullkommenhet, er døden for oss.

7 Hva skal vi så si? Er loven synd? Slett ikke! Men uten loven ville jeg ikke visst av synden. Jeg ville ikke visst hva begjær var, dersom ikke loven sa: Du skal ikke begjære.

Guds lov avslører min synd. Som et søkelys. Jeg er fanget! Det som ville vært klok, ville være å omvende seg! Men så koble min syndige natur inn. 8 Synden benyttet seg av budet og vakte all slags begjær i meg, men uten loven er synden død.

I sommeren var barna og jeg på safari, og vi oppdaget et neshorn på display – et ekte utstoppet neshorn. Vi kunne se levende neshorn like over gjerdet - men denne du kunne komme nær nok til å ta på. Oppleve ekte neshornskinn. Du kunne forestille deg at du sto ved siden av.
Men så var det et skilt. Og skiltet sa «ikke rør». Vet du hva? Skiltet ga oss ikke mindre lyst til å ta på neshornet! Faktisk ga oss mer lyst. Det var forbudt.

Vi tok på det.

Og slik er vi med Guds lov. Gud sier «ikke gjør det». Og umiddelbart vil vi gjøre det. Fordi hvis jeg late som jeg er Gud i mitt liv, må jeg vise hvem som virkelig er sjefen. Å røre ved et stoppet neshorn har liten følge bortsett fra noen «hyttetu» - men å bryte Guds lov dreper oss.

9 Før levde jeg uten loven. Men da budet kom, fikk synden liv, 10 og jeg døde.

14 Vi vet at loven er av Ånden, mens jeg er av kjøtt og blod, solgt som slave til synden.

Problemet er med meg, en slave til synden. Brødre, la oss ikke lure oss selv. Vi kan ikke kjempe synd med loven. Loven gjør alt verre. Vi banke oss opp med loven «slutte å synde, dette er feil».
Det fungere ikke. «Bli bedre!» har aldri oppnådd noe. Loven er maktesløs til helliggjørelse. Bare Guds nåde kan forandre oss, fordi nåde kommer med Guds Ånd.

La oss da ikke si «bli bedre» men «i din nåde, hjelp meg». Se, lovbasert religion er meg-fokusert. Det er min innsats som vil hjelpe meg. Selv om jeg kan snakke høyt om Gud, det er egentlig meg og min styrke og min disiplin som vil hjelpe meg å lykkes. Jada, Gud kan hjelpe meg, men det er Gud som hjelper meg. Jeg er i arenaen, og han heiet på meg. Det vil føre til frustrasjon og død.

Nåde handler om å erkjenne min hjelpeløshet. Den ser ikke til meg, men til Jesus. Han er i arenaen som og kjemper det slaget jeg ikke kan vinne, og jeg heie på ham. Ja Jesus, takk Jesus! Han er fokuset, ikke meg. Og det er enorm frihet i det. Jeg er solgt som en slave til synden sier v14. Tror du på det? Eller tror du fortsatt at med litt fokus og disiplin du kan vinne? Stoler du på deg eller ham?

Vi kjemper mot synden med nåde, ikke med loven.

3. Nåde setter oss fri fra et liv dominert av synd og døden

24 Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? 25 Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre!

Uansett vårt problem er det synd som ligger ved roten. Og den eneste løsningen på synd er JESUS. Alle andre løsning er å prøve å bekjempe synd med .. mer synd. Selv Guds perfekte lov, noe fra himmelen, fra den levende Guds munn, ikke kan løse vårt problem. Hvorfor ser vi til vår ektefelle eller politikere, eller psykologer, eller disiplin eller metoder? Synd har ødelagt dem alle.

Det er bare en løsning: Jesus Kristus, vår Herre. For et mirakel jul er. Jesus – Gud som ble mennesket, født av Maria, som ble Kristus: den frelseren, redningsmannen, lovet i Skriften, og viste at han er Herren, den levende Gud, i hans ord, mirakler, kjærlighet og oppstandelsen. Jesus Kristus, vår Herre. Stopper du noen gang opp bare beundre ham. Hans storhet? Se på evangeliets skjønnhet og ufattelig nåde med undring. Ære være Gud i det høyeste!

25 Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre!

15 For jeg forstår ikke hva jeg selv gjør. Det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jeg avskyr, det gjør jeg.

Jeg fortsetter å synde. Hvorfor? Jeg vet at det er synd - jeg er enig med loven! 16 Men gjør jeg det jeg ikke vil, gir jeg loven rett i at den er god. 17 Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.

Det er to av meg inni meg. Når du blir kristen, går du inn i en kamp. En kamp i ditt sinn. To naturer som kjemper for kontroll. Takk til Gud at vi vet at Ånden vinner fram på den siste dagen - men inntil den dagen er vi låst i et desperat brytekamp mot oss selv.

22 Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, 23 men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. 24 Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?

Ikke meg! Ikke min kone. Ikke psykologen. Ikke politikerne. Ikke engang den kristen predikant med litt gospel-lite poppsykologi – Jesus er min life coach. Bare Jesus, Jesus i all sin herlighet, Jesus som allmektig Gud, som Herre, har makt til å beseire synden. Bare Jesus kan endre oss fra innsiden og ut. Glem ikke det. Vårt gamle natur lyver til oss bestandig og prøve å lure oss til å stole på oss selv til å løse problemet, i stedet for friheten vi har når vi til legger alt i Guds hender. Loven fungere ikke og virkelig kan aldri fungere. Vi må drepe tanken i oss at hvis vi følger disse regler, eller oppførere oss slik eller gå på sånne møter eller å unngå disse matvarer eller disse former på underholdning, at dette vil gjøre oss til rette. Vi må drepe den ideen som sitte langt inne i norske kulturen. Bare Kristus Jesus kan gjøre oss til rette med Gud. Og ingenting annet. Vi kan ikke legge noe til Kristi gjerning.

Jeg opplevde dette nylig. Jeg ble stresset, engstelig. Gleden min forsvant. Jeg var ikke spent på neste dagen - selv om det var en dag i Ordet for å forberede en preken. Fare!
Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt hvem kirken og menigheten tilhørte. Jeg hadde glemt hvem som hadde ansvar for dere, og alle på utkanten, og menighetene i Oslo og Vestfold, og evangeliets tilstand i Norge, og bygningen, og det var ikke meg! Det er Jesus. Tosk som jeg er. Min kone og Petter måte tale meg til rette og minne meg på at jeg ikke er den uendelige Skaperen og Opprettholderen av alle ting! Og jeg ga slipp av byrden jeg aldri kunne bære og aldri måtte bære – å lettelse! Og gleden kom tilbake. Pris Herren for han er god.

I Kristus er vi frie.

8:1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.

Vi kan ikke legge noe til det Jesus gjorde på korset. Så hvordan anvende vi dette? En ting vi ikke kan gjøre er å gå ut herfra og stole på oss selv for å leve det kristne livet. Vi er ikke svaret på våre problemer. Vi må ydmyke oss og vende oss til Jesus. Jesus er ikke vår life coach, treneren for livet, som hjelper oss videre - vi faller for hans føtter mens han løfter oss opp og forvandle oss til et skinnende prakteksempel av hans nåde.

Hvordan fungere det vi har lært i praksis da? Hvordan kjempe vi mot synd med nåde i stedet for loven og gripe fatt i den friheten vi har i Kristus?

Problemer oppstår alltid i enhver forhold. De vi elske mest sliter vi også mest med! Hvorfor? Fordi du sette syndere sammen! Om det er ekteskap eller det er jobbkollegear du har to syndere som er satt sammen og det føre til gnist og problemer. Men her er nøkkelen: Alle relasjonsproblemer - ALLE – kommer fra i synd. Enten din synd eller den andres eller mest sannsynlig en kombinasjon. Roten er synd. Egoisme.
Og hvem kan fikse synd? Ikke meg, ikke deg, men Jesus. Vi fikse et forhold vertikalt før det kan fikse horisontalt. Husk trekanten - særlig hvis du er gift. Du (L). Din ektefelle (R). Gud (Top). Jo nærmere du kommer Gud, jo nærmere du kommer hverandre. Hvordan er det i det hele tatt mulig å elske en annen person? Ikke stole på deg selv - kom nær til Gud, og Han vil gi deg alt du trenger for å elske henne. Dra nær til Gud, og ting falle på plass. Det er derfor vi er samlet i dag. Dra nær til Gud i beundring og takknemlighet og ydmykhet.

Våre synder som gjør oss oppgitt og full av angst er en påminnelse at vi er svake og trenger nåde. Ikke bank deg selv opp med loven men vend deg til ham som døde for deg på korset og sto opp for å gi deg hans livgivende Ånd. Han er helten i vår historie. La oss huske det og leve slik. Hurra for Jesus! Amen.

søndag 3. desember 2017

Romans 5:12-6:5 Jesus the new Man.

Romans 5:12-6:5

Listen to MP3

Today I’m going to teach you how to cheat death. But wait! There’s more: I’ll give you the secret to triumphant living. To living in victory over your sin. I’ll give you the secret to eternal life. And all this for only 99 999! (We need to buy a building.)

No! Actually, Jesus gives us all this – for FREE! Not death, but life. And triumphant living, victory over sin – in dying to ourselves, and being raised to life in Jesus.

See our problem is that we are in Adam. We are human beings. Human beings sin. Sinners die. Uh-oh.

We need to be remade. We need to reboot the human race. And that’s what Jesus does. He is the new Adam. In Him, we die to the old way of Adam, and are spiritually raised to life. He is the new Adam. We are human beings 2.0. We are the gloriously restored humanity – humanity as we were meant to be, but better, because in Christ we will be raised incorruptible, perfect, not in the image of Adam, but the image of Jesus Christ, the son of God. Amen.

Just two points today.

1. Adam brought sin and death

2. Jesus brings grace and life

1. Adam brought sin and death

12 When Adam sinned, sin entered the world. Adams sin brought death, so death spread to everyone, for everyone sinned.

Sin entered the world. In the original Greek the first word in v12 is “therefore”. The Holy Spirit through Paul is coming back to and building on what has come before. Sin entered the world and we are all sinners. What’s the therefore there for? To remind us of what came before! Not 5:1-11 but chapters 1-4. I just want to spend a few minutes reminding us of what we have learned so far, because it all comes into focus in this passage.
Chapters 1 to 3: We are sinners, under God’s wrath. We see God’s wrath revealed in the world around us as He lets sinners sin. He gives us over, abandons us, to experience the sinfulness of sin. He gives us what we want, and that is terrifying (chapter 1). And chapter 2 says that following the law or being good is no help, because the law just shines a great big spotlight on our sin, and being good – well, it just reveals us as hypocrites, because the same things we criticise others for, we do. We all say lying is wrong, yet we all lie. Judged by our own judgement.

Do we see now why salvation must be by grace and cannot be through us? As the Scriptures say, No one is righteous not even one. (3:10).

And so we are made righteous by receiving the free gift of righteousness. We are given Jesus’ righteousness. In Christ we are reconciled to God because in Christ we are justified, redeemed, and propitiated.

This deals with the threefold problem we have with God.
1. We have broken his laws and are so declared guilty. As a righteous judge he must find us guilty.
2. We are slaves to sin. We can’t stop sinning, and are therefore cut off from God.
3. We are under God’s wrath. Because of our sin, which is saying to Him “I wish you were dead”, and seen in how horribly we treat each other, God is rightly angry with us.

So in Christ those problems are dealt with.

We are guilty, so God justifies us. God as judge says: righteous. It is a legal declaration. Under the law, we are righteous. No longer a spotlight on our sin, but now a spotlight on Jesus’ righteousness.

We are slaves to sin so God redeems us: God buys us from slavery to sin. Jesus paid the price on the Cross to buy us back. We now belong to God. Slaves of righteousness. We are twice bought. We belong to God because he made us, and belong to God because he bought us with his blood. So we are no longer slaves to sin, but servants of God.

We are under God’s wrath, so God propitiates us. God sacrifices himself. For the wages of sin is death because sin is rejecting God, and to reject God is to reject life and so we die. Instead, Jesus took our place as our substitute. In Christ we are no longer under God’s wrath because in Christ we died and so satisfied his right anger. There is now no condemnation, no anger for we who are in Christ.

In Christ we are justified, redeemed, propitiated. There is no further judgment over us. We are no longer slaves to sin. God is not angry with us anymore. We are reconciled to God, and we have peace with him. We live in the realm of grace.


12 When Adam sinned, sin entered the world. Adams sin brought death, so death spread to everyone, for everyone sinned.

The Holy Spirit through Paul now ups the ante. He makes things much worse for the person who is still clinging to the delusion that he can make himself right, justify himself before God.

Because of the problem of original sin, even if we lived a perfect life, we would still be condemned. You see, we are “in Adam”. We have inherited his sin. He is our representative if Jesus is not.

How do we know that Adam is our representative? We die. Adams sin brought death, so death spread to everyone, for everyone sinned.

“But” you might say “sin is breaking God’s law. There was no law to break before Moses, so how can you say they sinned?”

13 Yes, people sinned even before the law was given. But it was not counted as sin because there was not yet any law to break.
14 Still, everyone died
from the time of Adam to the time of Moseseven those who did not disobey an explicit commandment of God, as Adam did.

Death is the great evidence that we are sinners. No sin, no death. But we all die as proof that we are sinners. We grow old because we are sinners. We suffer because we are sinners. The only one who did not stay dead is Jesus. The resurrection is vital. If Jesus stayed dead, then he too was a sinner. But because death could not hold him, he proved his righteousness – a righteousness he gives to us. Because Jesus rose from the dead we – you and I – can be certain that in Christ, we are ALIVE!

The awkward phrasing in v13 is puzzling “But it was not counted as sin because there was not yet any law to break. It’s puzzling because it’s something he’s going to address in chapter 7, so it’s just in seed form here, not really explained. There we read that we have died in Christ, and the law does not apply the dead people. You can’t say “hey, you disobeyed the law”. He’s dead!
So before the law came we couldn’t actively choose to disobey God’s law. God says “do this” and we choose to do the opposite. We can’t sin by breaking the law if there’s no law!

But, we still die! Even those who didn’t disobey the law still died. Why? Because they are in Adam. We all inherit his sinfulness. We are all condemned because he is our representative. So even apart from the law, we die.

So whether we actively rebel against God, or just passively go along “in Adam”, we’re in the same boat. 14 Still, everyone diedfrom the time of Adam to the time of Moseseven those who did not disobey an explicit commandment of God, as Adam did.
You can’t argue before God that “I didn’t actively disobey you, so you have to accept me”. Even if we didn’t sin like Adam, we still have Adam’s DNA, his sinful nature. If you don’t believe me – wait until you have kids. Because I did not sit them down one night and say “Kristin, Kaleb, an essential life skill you need to learn is lying. So I’m going to teach you how to lie.”
It came naturally from them, from within.
I didn’t teach them to fight, and argue, or disobey me. That came from the nature within. Every single one of us confirms with our words, thoughts, actions and inactions that we are children of Adam. And so every one of us will rightly deteriorate and die.

Adam brought sin and death

2. Jesus brings grace and life

18 Yes, Adams one sin brings condemnation for everyone, but Christs one act of righteousness brings a right relationship with God and new life for everyone.

V18 continues the sentence that was interrupted back in v12. Paul was going to contrast Adam and Jesus – directly, but then realised he needed to explain more. 12 When Adam sinned, sin entered the world. Adams sin brought death, so death spread to everyone, for everyone sinned v18 but Christs one act of righteousness brings a right relationship with God and new life for everyone.

That’s the contrast and the comparison. Because Jesus and Adam are both alike and different. They are alike in that both stand as our representatives. Both did one act which determined our destiny. Adam sinned and brought death, Jesus died in our place and brought life.

But they are also different. For Jesus is greater than Adam. The second Adam is greater than the first.

15 But there is a great difference between Adams sin and Gods gracious gift. For the sin of this one man, Adam, brought death to many. But even greater is Gods wonderful grace and his gift of forgiveness to many through this other man, Jesus Christ.

Adam sins once, and condemns many. One to many. But the grace of God in Jesus Christ is that the many are swallowed up in the one act of grace. Imagine a jar full of marbles. It’s easy to smash that jar. One act. And many marbles . It’s easy to destroy, very difficult to restore.

So Jesus and Adam are similar in the one act affects many, but Jesus is so much greater because his one act fixes everything. Restores everything. V 16 continues: 16 And the result of Gods gracious gift is very different from the result of that one mans sin. For Adams sin led to condemnation, but Gods free gift leads to our being made right with God, even though we are guilty of many sins.

Sin breeds sin. From Adam’s one sin the world was plunged into chaos. Just think of how quickly things escalated: their firstborn son, Cain, murdered his brother Abel. From one act of disobedience, “no I’ll decide thanks for myself”, and then there’s jealousy, envy, hatred, and then a man standing over his brother with a rock.
In Greek mythology we read of Pandora’s box. Pandora, the first women on earth was given a present of a box (or jar) by the god Zeus, and was warned not to open it. Of course, full of curiosity, she opens it – only to unleash all the horrors of evil and death on the world. She desperately tries to close the box, but can’t. How can you close Pandora’s box once it’s been opened?

Well, you can’t. But Jesus can. The Pandora’s box of sin has doomed the world. One act of Adam has destroyed us. But Jesus is greater. Because his one act gathered all the doom of man from all of time and space, even deep within us. Our sin, all of our sin, sins in our past, sins now, sins in our future, sins we’re not aware of, sins we are aware of and should have stopped doing but we keep choosing to do – even those sins Jesus gathered. His one act of righteousness on the Cross pulled all these sins, this Pandora’s box of doom. From all of time and space and he pulled it all down onto his body and put it to death with his own death. 17 For the sin of this one man, Adam, caused death to rule over many. But even greater is Gods wonderful grace and his gift of righteousness, for all who receive it will live in triumph over sin and death through this one man, Jesus Christ.
Hallelujah! Praise Jesus. Because in him our sins have been dealt with. They have been killed. We have died to sin and so now live for Christ.

In Jesus we are humans as we truly are meant to be. Renewed, the new man. A new start. A new humanity. Adam is dust to dust. Christ is death to life. Eternal life.

And the law is no threat to this. Oh yes, the law shines a spotlight on our sin and says “Out! Out! Condemned!”. But v20 Gods law was given so that all people could see how sinful they were. But as people sinned more and more, Gods wonderful grace became more abundant.

Our sin is no threat to God. The greater our sin, the greater his grace. It’s like when I was growing up and arm-wrestling my Dad – the stronger I got the stronger he got! Or that’s how it seemed. He obviously wasn’t using his full strength when we were arm-wrestling. But the harder I pushed, he just was able to effortlessly match it. I could not overcome his strength.
Likewise our sin cannot overcome God’s grace. The greater our sin, the greater his grace. He effortlessly matches it. So v21 So just as sin ruled over all people and brought them to death, now Gods wonderful grace rules instead, giving us right standing with God and resulting in eternal life through Jesus Christ our Lord.

We can sum up the argument of this chapter like this: “Just as sin entered the world through one man, and death through sin, and in this way death came to all men, because all sinned, so righteousness entered the world by one man, and life through righteousness”

Or to put it very simply: In Adam we die. In Jesus we live!

Ok. But what does that mean for us then. How does that affect how we live. And so in these last few moments we’re going to let the Holy Spirit apply these truths to us through 6:1-5

Ro 6:15 Well then, should we keep on sinning so that God can show us more and more of his wonderful grace? 2 Of course not! Since we have died to sin, how can we continue to live in it?

The first effect this being in Christ and not in Adam should have is: obedience. We are set free from sin. We are no longer in Adam. We don’t have to sin any longer. We can do what is right.

3 Or have you forgotten that when we were joined with Christ Jesus in baptism, we joined him in his death? 4 For we died and were buried with Christ by baptism. And just as Christ was raised from the dead by the glorious power of the Father, now we also may live new lives. 5 Since we have been united with him in his death, we will also be raised to life as he was.

We are dead to sin, and alive in Christ. We have a new power in us.

You know we often get frustrated with our sin, but often it’s because we’re trying to fight sin in our own power. “C’mon, pull yourself together” “Do better” “You fool, you idiot” and so on. Berating ourselves, mentally beating ourselves up. This is not the way of the Christian.

Do we not believe that in Adam we are subject to sin that leads to death? And that we are powerless to stop it?

We cannot fight sin. But Jesus can. So we need to ask him for help. Jesus, I have sinned again. I can’t fight this, but you can. I believe in your grace, paid for on the cross, that means you will accept me. That means you hear my prayer. Help me to die to sin, and live for you, Lord!

We’ve had a few baptisms in this church, and they’re a great visual picture of this dynamic. We die to ourselves, and we live for Christ. We give up on ourselves, our own power, our own efforts, our self-reliance. We die as we go under the water, and we rise up to relying on Christ, on the Spirit’s power, on his one act that brings us all life.

Let us die to sin, and live for Christ. We are no longer in the old man, Adam, but in the new man, Jesus Christ. Let’s live like it. Amen.

Romerbrevet 5:12-6:5 Jesus, den nye Menneskeheten

Romerbrevet 5:12-6:5

Lytt til MP3

I dag skal jeg lære deg hvordan du kommer deg unna døden. Men ikke bare det: i tillegg gir jeg deg hemmeligheten til å seire over livet, og nøkkelen til å knekke synd i ditt liv. Jeg vise deg veien til evig liv. Og alt dette for bare nittini tusen ni hundre og nittini! (Vi må jo kjøpe en bygning.)

Nei! Faktisk gir Jesus oss alt dette - GRATIS! Fra død til liv. Og et seirende liv, hvor vi vinner over synd - i det å dø bort fra oss selv og bli oppreist til liv i Jesus.

Vårt problem er at vi er i Adam. Vi er mennesker. Mennesker synder. Syndere dør. Oi.

Vi må bli gjenskapt. Menneskeheten må startes på nytt. Og det er det Jesus gjør. Han er den nye Adam. I Kristus Jesus dør vi bort fra den gamle Adams vei, og blir reist opp til liv (åndelig liv). Jesus er den nye Adam. Og vi er mennesker versjon 2. Vi er den herlige gjenopprettet menneskeheten – slik vi burde har vært, men bedre, for i Kristus vil vi bli reist opp den siste dagen uforgjengelige, perfekte, ikke i Adams bilde, men bildet av Jesus Kristus, Guds sønn. Amen.

Bare to punkter i dag.

1. Adam kom med synd og død

2. Jesus kommer med nåde og liv

1. Adam kom med synd og død

12 Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet.

Synd kom inn i verden. I den opprinnelige gresk er det første ordet i v12 «derfor». Den Hellige Ånd gjennom Paulus kommer tilbake til og bygger videre på det som har kommet før. Og derfor vil jeg bruker noen minutter på å minne oss på det vi ha lærte så langt fra kapittel 1 til 4, fordi alt kommer i fokus i dagens tekst.

Synd kom inn i verden og vi er alle syndere. Det var kapittel 1, 2 og tre. Kapittel 1: Vi er syndere under Guds vrede. Vi se Guds vrede som åpenbares i verden rundt oss hvor Han la syndere synde. Han gir oss over til det vi har lyst til å gjøre. Han la oss, i et begrenset grad, oppleve syndens syndighet. Han gir oss det vi vil ha, og det er skremmende. Og kapittel 2 sier at loven, religion, er ingen hjelp, fordi Gud lov bare åpenbar hvor syndig vi er: som et flomlys blir vår synd avdekket av loven. Og det å være god, oppriktig hjelper heller ikke -det avslører bare oss som hyklere, fordi vi gjør det samme som det vi dømmer andre for. Vi alle sier at det er galt å lyve, men vi alle lyver. Dømt av vår egen dom.

Forstå vi nå hvorfor frelse må være av nåde og kan ikke være av oss? Som Skriften sier, «Det finnes ikke en som er rettferdig - ikke en eneste» (03:10).

Derfor blir vi gjort rettferdige ved å ta imot Jesu rettferdighet gitt som en gave, helt gratis. Vi får Jesu rettferdighet. I Kristus er vi forenet med Gud fordi vi i Kristus er kjent rettferdig, frikjøpt, og hans vrede er tilfredsstilte gjennom hans offer.

For det er det tredobbelte problemet vi har med Gud:
1. Vi har brutt hans lover og er så erklærte skyldige. Som en rettferdig dommer må han finne oss skyldig.
2. Vi er slaver under synd. Vi kan ikke slutte å synde og blir derfor skilt fra Gud.
3. Vi er under Guds vrede. På grunn av vår synd, hvor vi sier til Ham, «Jeg skulle ønske du var død», og vises i hvordan vi mennesker behandler hverandre på en grusomme måte, er Gud sint på oss og det med god grunn. Det er riktig.

I Kristus disse blir gjort opp.

Vi er skyldige, og Gud rettferdiggjøre oss. Gud som dommer sier: rettferdig, uskyldig. Det er en juridisk erklæring. Under loven er vi kjent rettferdige. Ikke lenger sette det lys på vår synd, men nå sette det lys på Jesu rettferdighet.

Vi er slaver under synd, og Gud kjøper oss fri. Jesus betalte prisen på korset for å kjøpe oss tilbake. Vi tilhører nå Gud. Rettferdighetens slaver. Vi tilhører Gud fordi han skapte oss og tilhører Gud fordi han kjøpte oss med sitt blod. Derfor er vi ikke lenger slaver til synd, men nå er vi fri til å tjene Gud i rettferd.

Vi er under Guds vrede, og Gud ofrer seg selv for å tilfredsstille hans vrede. For syndens lønn er døden fordi synden er å velge bort Gud, og å forkaste Gud er å forkaste bort livet… og så dør vi. Men Jesus tok vår plass som vår innbytter. Han ofret seg selv i vårt sted. I Kristus er vi ikke lenger under Guds vrede, for i Kristus døde vi og så tilfredsstilte hans riktig vrede. Det er nå ingen fordømmelse, ingen vrede for oss som er i Kristus.

I Kristus er vi kjent rettferdig, frikjøpt, og hans vrede er tilfredsstilte gjennom hans offer. Det er ingen dom over oss. Vi er ikke lenger slaver til synd. Gud er ikke sint på oss lenger. Vi er forenet med Gud, og vi har fred med ham. Vi lever i nådens rike.

Derfor. Det er det vi har lært. Og så v12.

12 Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet.

Den Hellige Ånd gjennom Paulus øker nå trykket. Han gjør ting mye verre for den personen som fortsatt tviholder på det at han kan rettferdiggjøre seg selv for Gud.

På grunn av arvesynden, selv om vi levde et perfekte liv, ville vi fortsatt blitt dømt. Fordi vi er «i Adam». Vi har arvet hans synd. Og hvis ikke Jesus er vår representant, vår stedfortreder – så er Adam det.

Hvordan vet vi at Adam er vår representant? Vi dør! Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet.

«Men» sier du kanskje «synd er å bryte Guds lov. Det var ingen lov å bryte før Moses, så hvordan kan du si at de syndet?»

13 Det var synd i verden også før loven kom, men synden blir ikke regnet som synd når det ikke finnes noen lov. 14 Likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde begått noe lovbrudd slik som Adam. Adam er her et motstykke til ham som skulle komme.

Døden er det store beviset på at vi er syndere! Ingen synd, ingen død. Men vi alle dør som bevis på at vi er syndere. Vi blir gamle fordi vi er syndere. Vi lider fordi vi er syndere. Den eneste som ikke forble død er Jesus. Oppstandelsen er avgjørende. Hvis Jesus forble døde, var han også en synder. Men fordi døden ikke kunne holde ham, viste han sin rettferdighet - en rettferdighet han gir til oss. Fordi Jesus sto opp fra de døde kan du og jeg være sikre på at i Kristus lever vi!

v13 er litt forvirrende «men synden blir ikke regnet som synd når det ikke finnes noen lov». Det er forvirrende fordi dette er noe han skal ta opp i kapittel 7, så her er det bare et lite «frø», og egentlig ikke forklart. For i kapittel 7 leser vi at vi har dødd i Kristus, og loven gjelder ikke de døde. Du kan ikke si til et lik «hei, du adlydte ikke loven. Bot.». Han er jo død!
Det han mener er at før loven kom, kunne vi ikke aktivt velge å bryte Guds lov. Vi kunne ikke velge å være ulydige, hvor Gud sier «gjør dette» og vi velger å gjøre det motsatte. Vi kan ikke synde ved å bryte loven dersom det ikke er loven!

Men alle dør. Selv de som ikke valgte å bryte loven, fortsatt døde. Hvorfor? Fordi de er i Adam. Vi alle arver hans syndig natur. Vi er alle dømte fordi han er vår representant. Selv bort fra loven, dør vi.

Om vi aktivt velge å være ulydige mot Gud, eller bare passivt går «i Adam», er vi i samme båten. 14 Likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde begått noe lovbrudd slik som Adam.
Du kan ikke si til Gud at «Jeg har ikke aktivt valgt å være ulydige mot deg, da er du nødt til å godta meg». For selv om vi ikke syndet som Adam - og det har vi faktisk alle gjort, men la oss si at vi ikke gjorde det – problemet er at vi fortsatt har Adam «DNA», hans syndige natur. Hvis du ikke tror på det jeg sier, bare vent til du har barn. Fordi jeg satte meg ikke ned med dem en natt og sa «Kristin, Kaleb, en viktig livsferdighet jeg må lære deg er å lyve. Jeg skal lære deg nå hvordan man lyver». Jeg gjorde ikke det!
Det kom naturlig fram, innefra.
Jeg lærte dem ikke å sloss eller å være ulydige mot meg og Debby eller å krangle. Det kom fra deres indre natur. Hver eneste en av oss bekrefter hver dag med våre ord, tanker, handlinger og mangel på de at vi er Adams barn. Og så vil hver og en av oss med rette visner bort og dø.

Adam kom med synd og død

2. Jesus kommer med nåde og liv

18 Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.

V18 fortsetter setningen som ble avbrutt i v12. Paul skulle sammenligne Adam og Jesus, men han skjønte da at han trengte å forklare litt mer. 12 Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden... 18 Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.

Det er motstykke og parallell. Fordi Jesus og Adam er både like og ulike. De er like i at begge står som våre representanter. Begge gjorde en handling som bestemte vår skjebne. Adam syndet og kom med døden, Jesus døde i vårt sted og kom med livet.

Men de er også ulike. For Jesus er større enn Adam. Den andre Adam er større enn den første.

15 Men med nåden er det annerledes enn med fallet. På grunn av den enes fall måtte de mange dø. Men nåden, Guds gave, er noe uendelig mye større: Den gis i overflod til de mange på grunn av nåden fra det ene mennesket Jesus Kristus.

Adam synder en gang og fordømmer mange. En til mange. Men Guds nåde i Jesus Kristus er at de mange er sluket opp, oppsamlet, i den ene rettferdshandlingen. Se foran deg et glass full av klinkekuler. Veldig lett å knuse glasset. En handling. Og mange klinkekuler. Det er lett å ødelegge, veldig vanskelig å sette ting sammen igjen.

Jesus og Adam er like i det at en handling påvirker mange, men Jesus er så mye større fordi hans handling fikser alt. Han gjenskaper alt. Alt er gjort ny! V16 fortsetter: 16 Og med gaven er det annerledes enn med den enes synd. For dommen over den ene førte til fordømmelse, men nåden mot de mange førte til frifinnelse, enda mange hadde falt.

Mange hadde falt. Synd føre til mer synd. Adams ene synd førte til en verden i kaos. Tenk bare på hvor raskt ting trappet opp: deres førstefødte sønn, Kain, drepte sin bror Abel. Fra en ulydighetshandling «nei, jeg skal bestemme over meg selv takk», og så er det sjalusi, misunnelse, hat og en mann som står over sin bror med en stein.

I gresk mytologi leser vi om Pandoras eske. Pandora var første kvinnen på jorden og guden Zeus ga henne en gave: en eske (eller krukke). Og ble streng advart om ikke å åpne den. Selvfølgelig, full av nysgjerrighet, åpner hun den – og hun utløser alt ondskap og grusomhet og døden på verden. Hun prøver desperat å lukke igjen esken, men kan ikke. Hvordan kan Pandoras eske lukkes igjen når den er blitt åpnet?

Det er ikke mulig for oss. Men det som vi ikke kan, kan Jesus. Pandoras «syndkasse» har dømt verden. En handling av Adam utløst alt ondskap og har ødelagt oss. Men Jesus er større. Fordi hans en handling samler opp all menneskets synd og galskap og ondskap – alt som dreper oss fra all tid og rom, selv dypt inne i oss. Vår synd, hele vår synd, synd i vår fortid, synd i vår fremtid, synd vi ikke er en gang klar over, og syndene vi er klare over og burde ha sluttet å gjøre, men vi fortsetter å velge å gjøre - selv de synder har Jesus samlet sammen. Hans ene handling av rettferdighet på korset tok sammen alle disse syndene, denne Pandoras dødseske. Fra all tidsepoker og fra hele universet samlet Jesus all vår synd og han tok det inn på seg selv, alt inn på kroppen hans og drepte vår synd med hans egen død. 17 Døden fikk herredømme på grunn av ett menneskes fall. Hvor mye mer skal da ikke de som tar imot Guds store nåde og rettferdighetens gave, eie livet og få herredømme ved den ene, Jesus Kristus. Halleluja! Lovet være Herren! Fordi i Kristus er våre synder blitt tilintetgjort. De har blitt drept. Vi har døde bort fra synden og så nå lever for Kristus.

I Jesus er vi mennesker som vi egentlig er skapt til å være. Fornyet. En ny start. En ny menneskeheten. Adam er av jord til jord. Kristus er fra døden til livet. Evig liv!

Og loven truer ikke dette. Ja, Guds lov skinner et flomlys på synden vår og sier «Ut! Ut! Dømt! Skyldig». Men 20 Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større.

Vår synd er ingen trussel mot Guds nåde. Jo større vår synd, jo større hans nåde. Det er som når jeg vokste opp og skulle ta håndbak med min far - jo sterkere jeg ble, jo sterkere ble han! Det var det jeg opplevde. Tydeligvis brukte han ikke hans fulle styrke i starten. Selv om jeg presset mer og mer, så matchet han meg bare, ingen årsak. Jeg kunne ikke vinne over hans styrke.
På samme måte kan vår synd ikke vinne over Guds nåde. Jo større vår synd, jo større hans nåde. Han matche det, ingen årsak. 21 For slik som synden hersket gjennom døden, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.

Hva har vi da lært i dag? Det kan oppsummeres slik «På samme måte som synden kom inn i verden gjennom en mann (Adam) og døden gjennom synden, og på denne måten rammet døden til alle mennesker fordi alle syndet, så rettferdigheten kom inn i verden gjennom en mann (Jesus) og livet gjennom rettferdigheten»

Eller for å si det veldig enkelt: i Adam dør vi. I Jesus lever vi!

Greit. Men hva betyr det for oss? Hvordan påvirker dette hvordan vi lever? I de siste minuttene skal vi la Den Hellige Ånd anvende disse sannhetene til oss gjennom 6:1-5

6:1 Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde så nåden kan bli enda større? 2 Slett ikke! Hvordan kan vi som døde bort fra synden, fremdeles leve i den?

Den første virkning av det å være i Kristus og ikke i Adam er: lydighet. Vi er fri fra synd. Vi er ikke lenger i Adam. Vi trenger ikke å synde lenger. Vi kan gjøre det som er riktig.

3 Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? 4 Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv. 5 Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans.

Vi har døde bort fra synd og lever nå i Kristus. Vi har en ny kraft i oss.

Det er sant at vi ofte blir oppgitt over vår synd - men ofte er det fordi vi prøver å bekjempe synd i vår egen kraft. «Kom igjen, ta deg sammen» «Prøv mer» «Gjør det bedre» «Din tosk, din idiot» og så videre. Vi blir mentalt banket opp av oss selv. Det er ikke kristen framgangsmåte. Tror du ikke på det at i Adam er vi utsatt for synd som fører til døden? Du kan ikke kjempe synd med Adam – med deg selv, din syndig natur. Tror du ikke på det at vi har ikke makt i oss selv å kjempe mot synd?

Men Jesus kan. Derfor må vi spørre ham om hjelp. Ydmyke oss foran korset. «Jesus, jeg har syndet igjen. Jeg kan ikke bekjempe dette, men du kan. Jeg tror på din nåde, kjøpt på korset, som betyr at du akseptere meg som jeg er. Det betyr at du hører min bønn. Hjelp meg til å dø bort fra synd, og lever for deg, Herre!»

Vi har døpt flere i denne menigheten, og dåp er et knallbra bilde av dette. Vi dør bort fra oss selv, og vi lever for Kristus. Vi gir opp vårt liv, vår egen kraft, vår egen innsats, vår selvtillit. Vi dør når vi går under vannet, og vi står opp i troen på Kristus, på Åndens makt, på hans ene handling som bringer oss evig livet.

La oss dø bort fra å synde og lever for Kristus. Vi er ikke lenger i den gamle mannen, Adam, men i den nye mannen, Jesus Kristus. La oss leve! Amen.

søndag 26. november 2017

Romans 5: 1-11 Living with deep joy even in suffering

Romans 5: 1-11

Listen to MP3

As I began to work on today's sermon, reading through the text, I suddenly saw something that I had never seen before. And that's v3.

Oh, I’ve read this verses many times. Quoted them even. But I’ve realised that v3 follows v1and 2. I’d never seen that suffering flows out of the context of salvation.

For v1 and 2 is the colossal news of God's forgiveness. We have been justified (made right) by faith in our Lord Jesus Christ. And therefore we now live in undeserved privilege. We live in the realm of grace. We were moved from judgment to grace. And so we have a secure future of joy with God.

But then comes the surprising continuation of this theme of joy in salvation v3: We can rejoice, too, when we run into problems and trials (literally sufferings).

What? Problems and trials. What does salvation have to do with that?

How can we rejoice in trials?

This is difficult for us to understand, because our culture views all suffering as only evil, and we actually suffer very little compared to, for example, the apostle Paul. But without understanding how God uses our suffering, we will struggle as Christians, and always be dissatisfied, and maybe even believe that God doesn’t like us.

Therefore, we need to understand

First, we live in the realm of grace
Second, the way we respond to suffering shows that we truly belong to God
and third, In our weakness, God is strong.

1. We live in the realm of grace.

Therefore, since we have been made right in Gods sight by faith, we have peace with God because of what Jesus Christ our Lord has done for us. 2 Because of our faith, Christ has brought us into this place of undeserved privilege where we now stand, and we confidently and joyfully look forward to sharing Gods glory.

“Therefore” is a most important word because it connects this chapter to those before. Whenever you see a “therefore” you must ask yourself what is the therefore there for.
And it’s there to remind us of the context. What have we learned so far? That we have been made righteous by faith. We are justified, redeemed, propitiated (or reconciled).

Justified: God as judge says we are acquitted. Jesus has taken our punishment. He swapped places with us. He took the punishment we deserved as guilty sinners, and gave his righteousness. We are declared to be in the right with God. Acquitted. Justified. In Christ.

Redeemed: God as rescuer in the slave market frees us from the power of sin. The price was blood money, literally – Jesus’ precious blood was the price he paid to free us from slavery to sin. Let's not play with sin – we are bought at a price. Redeemed

Propitiated: God as sacrifice. For the wages of sin is death. To sin is to reject God, and he is the source of all life. So to reject God is to reject life and so we die. But instead, Jesus has took our place, as our substitute. He is our substitutionary sacrifice. Like a lamb on the altar, he dies in our place, and justice is satisfied, so that we can be reconciled to God. We are propitiated. Reconciled.

In Christ we are justified, redeemed, reconciled. There is no further judgment over us. God is not angry with us anymore. Therefore, v1 we have peace with God because of what Jesus Christ our Lord has done for us.

Peace. Before, God was our enemy. We rebelled against him. “No, you shall not be my King. I will be my own king, my own master”. We declared our independence. But we still demand all the good things that comes from God: like life, creation, love, joy – even every breath.

It’s as if we here in Notodden suddenly declared that we are no longer a part of Norway. We are independent! But we still demand roads, electricity, police, hospitals, etc.
How do you think the government would react? And the rest of the country? We would awaken anger. By declaring ourselves independent we made them our enemies. And we would need someone, a peace negotiator who can reconcile us.

That's what Jesus does for us. Through his sacrifice he reconciled us and God. And so now we and God are no longer enemies. We have peace with God.

2 Because of our faith (in this reconciling work of Christ), Christ has brought us into this place of undeserved privilege where we now stand

We have now been brought out of the realm of wrath into the realm of grace. We now live in grace, under grace. Not under the law, not in sin, but in grace we now stand. Can you grasp that? That's what happened when you trusted in Jesus Christ. Moved from judgment to grace. And that's where you live now. But only in Christ. If you are not in Christ then you are not under grace, but under wrath.
But if in Christ you have nothing to fear. Through him, by faith, we now stand in undeserved privilege, grace. Amen!

and we confidently and joyfully look forward to sharing Gods glory

That looking forward, or “hope” as some translate it – it’s the same word as in v5 – that is secure. When we say “hope” there is uncertainty “Oh, I hope I'll succeed”. But when the Bible uses the word hope there is no uncertainty. It’s in the future, but it is as certain as if it already happen. It is certain because God is behind it. So we can confidently look forward to sharing God’s glory. What joy! We who are in Christ will experience the glory of God because we live in the realm of grace. Because it does not depend on what you and I do - but what Jesus has done. It is guaranteed by his blood.
And so, we have a sure hope.

What does it mean, then, to you that you live now in the realm of grace, undeserved privilege?

For most of us live like this is not true. We try to justify ourselves by being good enough for God. Here’ s a way to test yourself: Are you ever proud of yourself because you've succeeded at being holy (or so you think!) and God’s impressed with you? Or are you exhausted or angry because you just can’t be good enough for God, and now your depressed and full of worry and believe that God doesn’t want anything to do with you? Both are wrong and reveal that you are depending on your own achievements instead of Jesus. Repent and be free!

If we are in Christ, we never need to do anything good again. We never need to do anything good again. Because it's not our performance that matters - it's Jesus's performance. And he succeeded! He passed the test. Therefore we have passed the test. That's the first thing we must understand. If we are in Christ, we never need to do anything good eve again.

Of course, because we have a new nature, the Holy Spirit in us, we will do what is good, more and more, not out of desperation to satisfy God, but because this is what Jesus is like and we are becoming more and more like him as He renews from the inside out.

OK. Got that. If I trust in Jesus, I am righteous, I have peace with God, I live in the realm of grace, and look forward to taking part in His glory. But how do I know that I’m actually trusting in Jesus, and not in myself. How do I know that I'm not just fooling myself. I say I'm a Christian, but am I really?

2. The way we respond to suffering shows that we truly belong to God.

3 We can rejoice, too, when we run into problems and trials, for we know that they help us develop endurance. 4 And endurance develops strength of character, and character strengthens our confident hope of salvation. 5 And this hope will not lead to disappointment. For we know how dearly God loves us, because he has given us the Holy Spirit to fill our hearts with his love.

Rejoice in trials? What kind of problems and trials? Trials because we are Christians: for example, the fight against my own sin? Or is it persecution we are talking about? Or is it just living in a fallen world with sickness and death and lies and cheating and violence and immorality and so on?

Our battle with sin, persecution, or living in a fallen world? Or all three?

And I think this is about all three. The word translated “problems and trials” or “suffering” in other translations means “that which causes pain”. Everything that causes pain, whether it is internal conflict or external pressure, whether it’s because we are Christians or just because we are not yet in the new creation. Problems and trials. Suffering. And this we should rejoice in?


To explain that let me tell you about Richard Wurmbrand. Richard Wurmbrand was a Christian leader in Romania during Communism, and was brutally tortured and persecuted, along with many other Christians. He said this “When they pressured us Christians, when they hit us, squeezed us - what came out? Love. Love came out.”

We rejoice in our sufferings, or as in Norwegian we have confidence in our sufferings not because we like to suffer, but because of what they reveal in us. They show that we truly belong to Christ.

Remember last week when we talked about sin: the core of sin is ... “I am God”. I am god. I choose. But if I am God, I would never have chosen suffering for myself. Problems and trials clearly show us that we are not God.

As sinners, this makes us angry, despondent, full of fear and bitterness. But if we are Christians then we discover something else at the same time. Calm. Inner peace. Another power beyond us that comes from within and carries us. It is the Holy Spirit. God in us. God with us. And we turn to Him.

As we go through such sufferings, whether it's persecution or just a cold - we are encouraged in our faith. Wow! God is really with me! He's alive! We see the power of God in us (sometimes only afterward as we look back). And those around us noticed it as well.

Because think about this: if everything just went our way, how would we know that we are Christian? And how would others?

Imagine a good-looking couple. They’re both Christians. They both grew up in a good Christian home with Christian parents who loved them. They were popular at school, had many friends, were academically gifted. They met at university, fell in love and had a dream wedding. They deeply loved each other and had no problems in their marriage. They had two children, both of whom were dream children. They also were popular at school, gifted and talented, and they too met their spouse at university, and they too had a dream wedding and a joyful marriage without problems and had dream children. And at a ripe old age this couple died togheter in their sleep. They never had any health problems, financial challenges, or any other form of suffering. Not even a headache.

How would anyone know that they were actually Christian? Did they love God because they loved him? Or did they love God because he gave them what they wanted? If we just love God because he does what we want, then we’re not loving God but loving ourselves! But when we discover that we still love God even while we suffer – then we know that love is real.

For how would this “perfect couple” known that they were actually Christians? Because a Christian is one who sets himself aside and puts God first. A Christian is someone willing to sacrifice everything, to die to himself and to live for Christ. If God only does what you want him to do - are you really a Christian?
You know that you belong to Jesus when you choose to be obedient when it costs. When it hurts. Especially when you think God is wrong. Even when it goes against what society says.
For example, Glenn and Birthe have chosen to get married because they trust what God says and not what society says. It shows that they belong to God.

I know that Christian and Johanna did not want to go through what they went through when Isabella was born. Both Johanna and Isabella nearly died, and they were extremely ill for a long time. No way Christian would have chosen to go through that!
But as Christians, we run to God, because we know that He can carry us through. And that's what they did. They had no choice! But God carried them through. Yes, it was difficult, and we’re not saying that the suffering itself was good. No. But through that suffering they learned to know God better, deeper. Their faith was strenghtened. And that is good.

3 We can rejoice, too, when we run into problems and trials, for we know that they help us develop endurance. 4 And endurance develops strength of character, and character strengthens our confident hope of salvation. 5 And this hope will not lead to disappointment. For we know how dearly God loves us, because he has given us the Holy Spirit to fill our hearts with his love.

This is how it works (yes I have a drawing!).

rom 5 suffering produces hope2

For endurance through suffering develops character. We experience that God is with us. We find that we really believe, it's not just something we do. This is our life! And character develops hope. Because when we suffer, we are reminded that this world is not our home and we look forward to the next, where we will experience the glory of God in its entirety. Here there are problems and trials - but we look forward to the day when will we see our Saviour face to face. When all is renewed. Where evil is destroyed. And we are made new and sin in us is crushed. Amen!

When you squeeze people you see what’s in them. When you squeeze an orange, orange juice come out. When you squeeze a Christian, Christ comes out. People do what serves them. But when we suffer because we are obedient to God, it’s proof that we belong to Jesus. And it is a testimony to all around us that Jesus lives in us. Just think of Mia. How she responded to her cancer has been a great testimony to her work colleagues. They have seen Jesus in her.

The way we respond to suffering shows that we truly belong to God.

Therefore, when we suffer, what should we do? Thank God. And pray for his strength to get through. Because We are weak, but he is strong. Richard Wurmbrand and our Christian brothers in Romania were not supermen. They didn’t have some extraordinary gene that allowed them to shout out “I forgive you in the name of Jesus” while they were being beaten by the police. No. They had the power of Jesus in them. Jesus was with them. And this is often what we forget. We fear things and are anxious and worried because we forget God in the situation. Elisabeth Elliot said “there is no mercy for the imagination”. When we sit and worry about everything that might go wrong, we find no comfort because we look only to ourselves and our own strength and then we freak out “I can’t do this!”. We forget God. We forget that if what we are worried about should actually happen (and it usually doesn’t) but if it does - then we're not alone. God is with us. And all his strength is with us. Christian and Johanna experienced it. Richard Wurmbrand experienced it. And you, if you are a Christian, have experienced it. Remind yourself of it. Especially when you are worried about obeying God. You know you need to obey but Oh, it too hard, what if everything goes wrong, what will people say, etc. All the excuses we use. Pull yourself together, be a man, and do what's right. And God will not let you down.

Be a man and do what is right. And you will learn endurance. And endurance develops character, and character delivers a sure hope. Because, though we are weak, he is strong.

3. In our weakness, God is strong.

6 When we were utterly helpless, Christ came at just the right time and died for us sinners.

My brothers and sisters, Jesus died for us when we did not deserve it. When we were weak, ungodly. Against God. In the moment we deserved it least - he died for us, his enemies.

7 Now, most people would not be willing to die for an upright person, though someone might perhaps be willing to die for a person who is especially good. 8 But God showed his great love for us by sending Christ to die for us while we were still sinners.

It’s completely unthinkable. It is as if a Jew stood up and said “I will die instead of Hitler so that he can go free”. Completely inconceivable. There was nothing in us that was appealing. We were sinners in rebellion against God. And then he chooses to save us by giving his life. Hallelujah! In our weakness he is strong.

9 And since we have been made right in Gods sight by the blood of Christ, he will certainly save us from Gods condemnation. 10 For since our friendship with God was restored by the death of his Son while we were still his enemies, we will certainly be saved through the life of his Son.

I love v10. If he loved us so much when we were enemies - why do we think he will love us less when we have become his friends, his children? For we speak warmly of salvation, about justification - but when we talk about sanctification, living as a Christian – then suddenly it's all serious and hard and duty and we can lose everything. Nonsense! 10 For since our friendship with God was restored by the death of his Son while we were still his enemies, we will certainly be saved through the life of his Son.
God doesn’t save us halfway. Good luck with the rest! We have a sure hope. Because we don’t rejoice over our works v11 So now we can rejoice in our wonderful new relationship with God because our Lord Jesus Christ has made us friends of God.

Our trust is not in ourselves, but in Jesus. We live in grace. Therefore, we can rejoice in our sufferings because it makes us dependent on Jesus. And when we call on him for help we are not disappointed. In our weakness, we experience his strength, and that is a great witness to us and to everyone around us.

So next time we suffer, let's say, “Thank you God for these problems and trials, because they make me depend on you, and you will show you glory and strength to me through this and to those around me.” Amen.

One final word: this is for Christians. Those who trust in Jesus. Those who have him as Master and Lord. If that’s not you, then there is no comfort, no help in suffering. But sufferings are a great warning sign that you are not God and you need to repent and accept Christ. So if life is too difficult to bear - you're absolutely right! It's too difficult to bear. None of us can bear the burden of life because we were created to live with God. Repent and come to Jesus.

Almighty God, I am a sinner because I’ve chosen to put myself first. I have ignored you. I have lived as if you were dead.

In your mercy, Lord, forgive me. Thank you for the Cross, for there Jesus died to take away my sins. Let your Word renew me and give me new life.

I choose to set you first, Lord. From today I want to belong to You. Be my Saviour, my Lord, and my God! Amen.

Romerbrevet 5:1-11 Leve med dyp glede også under lidelse

Romerbrevet 5:1-11

Lytt til MP3

Når jeg satt meg ned for å forberede dagens preken, ble jeg overrasket. Jeg plutselig så noe som jeg hadde aldri sett før, selv om jeg har lest denne teksten mange ganger, selv om det er godt kjent.

Og det er v3. v1 og 2 kjenner jeg godt. Sitere dem ofte. Og v3-5 og. Men jeg hadde aldri tenkt på dem i sammenheng.

For v1 og 2 er de kolossal gode nyheter om Guds tilgivelse. Vi er blitt rettferdiggjort av tro ved vår Herre Jesus Kristus. Og derfor lever vi nå i nåde – vi står i nåde. Vi ble flyttet fra dom til nåde. Vi har da et sikkert håp som svikter ikke.

Men deretter kommer det, som en forlengelse av temaet i v1 og 2, v3: Ja, ikke bare det, vi er også stolte over lidelsene.

Hæ? Lidelsene. Hva har det med frelsen å gjøre?

Hvordan kan vi være «stolt av» lidelser? Eller som andre oversetter det – hvordan kan vi «roser» lidelser eller «glede» oss i lidelser?

La oss prøve å forstå dette her. For vi lever i en tid hvor lidelse er sett på som ondskapen selv, og vi lider lite sammenlignet med for eksempel apostelen Paulus. Men uten å forstå hvordan Gud bruke lidelsene våre vil vi sliter som kristne, og alltid være misfornøyde og tror kanskje at Gud ikke like meg.

Derfor må vi forstå først, at
1. Vi bor i nåde
2. Måten vi takler lidelsene på viser at vi virkelig tilhører Gud
3. I vår svakhet, er Gud sterk.

1. Vi bor i nåde.

Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. 2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet.

«altså» er et viktig ord fordi den kobler denne kapittel til de som kom før. Konteksten er da at vi er blitt rettferdige av tro. Vi er rettferdiggjort, forløst, forsonet.

Rettferdiggjort: Gud som dommer sier at vi er frikjente. At Jesus har tatt straffen vår. Han byttet plass med oss: han tok vår straff som vi fortjente som skyldige syndere, og ga oss hans rettferdighet, hans uskyldighet. Derfor, i Kristus er det ikke lenger noe dom over oss. Vi er kjent rettferdig. Frikjent. Rettferdiggjort.

Forløst: Gud som redningsmann i slavehandel. Han kjøper oss fri fra syndens makt. Prisen var blodpris, bokstavelig talt – Jesu dyrebare blod var prisen han betalte for å kjøpe oss fri fra synd. Derfor la oss aldri leke med synd! Forløst.

Forsonet: Gud som offer. For syndens lønn er døden. For synd er å velge bort Gud, og han er livet – da velge vi bort liv og derfor dø! Men i stedet for at vi dør, har Jesus tred inn i vårt sted, og sagt at han skal være offerlammet. Han er vår stedfortrende offer. Og i det han dør, som et lam på alteret, er rettferd tilfredsstilt. Vi er forsonet. Hans rett vrede sto som en barriere mellom oss – og Jesu offer gjorde opp med vreden slik at vi kan nå være sammen med Gud. Forsonet. Jesus er vår soningssted.

I Kristus er vi rettferdiggjort, forløst, forsonet. Det er ikke lenger noe dom over oss. Gud er ikke sint med oss lenger, derfor v1 [har vi] fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.

Fred. Før var Gud vår fiende. Vi gikk i opprør mot ham. Nei, du skal ikke vær min Konge, min Mester. Jeg skal være egen konge, egen mester. Vi erklærte vår uavhengighet. Men vi fortsatt krever alle godheter som kommer fra Gud: som liv, skapelsen, kjærlighet, glede, hver pust, osv.

Som om vi her på Notodden skulle plutselig finne på å erklære at vi er nå ikke lenger en del av Norge. Vi er uavhengig av Norge.
Men vi krever fortsatt retten til vei, strøm, politi, nav, sykehus, osv. Hvordan tror du regjeringen ville har reagert. Og resten av landet? Vi ville vekke vrede og sinne hos dem. Fordi ved å erklære oss uavhengig har vi gjort dem om til fiender. Da trenger vi en fredsmekler, en som kan forsone oss.

Det er det Jesus gjør for oss. Gjennom hans offer forsonet han oss og Gud. Og så nå er vi og Gud ikke lenger fiende. Vi har fred med Gud.

Og derfor v2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet.

Vi har blitt nå flyttet ut av vredens riket, og inn i nådens riket. Vi bor nå i nåden, under nåden. Ikke under loven, ikke under synd, ikke under dom, men i nåde står vi. Kan du fatte det? Det er det som skjedde når du stolte på Jesus Kristus. Du ble flyttet fra dom til nåde. Og det er der du bor nå. Men bare i Kristus. Hvis du ikke er i Kristus er du fortsatt under Guds vrede. Men ta imot Kristus så har du ingenting å frykte. Gjennom ham har vi ved troen fått adgang til den nåde vi står i. Amen!

og vi er stolte over håpet om Guds herlighet.

Når vi bruke ordet «håp» så mener vi at det er noe usikker med noe i fremtiden. «Å, jeg håper jeg får det til». Men når Bibelen bruker ordet håp, så er den jo i fremtiden – men ikke med noe usikkerhet. Håp er sikker fordi det er Gud som står bak det. Vi har et sikkert håp, et garantert håp. Det skal skje. Vi som er i Kristus skal oppleve Guds herlighet fordi vi bor i nådens riket. Fordi det er ikke avhengig av det du og jeg gjør – men det Jesus har gjort. Det er garantert, skrevet under, av hans blod. Derfor har vi et sikkert håp.

Hva betyr det da for deg at du lever nå i nådens riket?

Mange av oss lever som dette ikke er sant. Vi prøve å rettferdiggjøre oss selv ved å være god nok for Gud.
Ta denne testen: er du enten stolt av deg selv fordi du har «klart det» (tror du!) og Gud er imponert med deg? Eller veldig lei deg eller sint fordi du klarer det ikke og sliter med synd og tror at Gud er langt borte og vil ikke ha noe med deg å gjøre?
Begge er feil og avslører at du satse på din egen prestasjon i stedet for Jesus. Vend om. Vær fri!

Hvis vi er i Kristus trenger vi aldri å gjøre noe godt igjen. Vi trenger aldri å gjøre noe godt igjen. Fordi det er ikke lenge vår prestasjon som teller – det er Jesus prestasjon. Og han har bestått! Derfor har vi bestått. Det er det første vi må skjønne. Hvis vi er i Kristus trenger vi aldri å gjøre noe godt igjen.

Men fordi vi da har en ny natur, vi har den Hellige Ånd i oss, vi vil gjøre det som er godt, mer og mer, ikke av prestasjonsangst, men fordi slik er Jesus, og vi blir mer og mer han lik fordi han fornye oss fra innsiden og ut.

Ok greit. Hvis jeg stoler på Jesus, da er jeg rettferdig, jeg har fred med Gud, bor i nådens rike, og ser frem til å ta del i hans herlighet. Men hvordan vet jeg at jeg faktisk stoler på Jesus, og ikke på meg selv. Hvordan vet jeg at jeg ikke bare lurer meg selv. Jeg sier jeg er en kristen, men er jeg det?

2. Måten vi takler lidelsene på viser at vi virkelig tilhører Gud.

3 Ja, ikke bare det, vi er også stolte over lidelsene. For vi vet at lidelsen gir utholdenhet, 4 utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. 5 Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss.

Stolte over lidelsene? Hva slags lidelser? Er det lidelser fordi vi er kristen: for eksempel at jeg må kjempe mot min egen synd? Er det forfølgelse vi snakker om? Eller er det å leve i en fallen verden og alle ulempene som kommer som følge av det for eksempel sykdom, døden, folk som synder mot oss – løgn bedrageri, lureri, utro, osv.

Kjempe mot synd, forfølgelse, eller fallen verden? Eller alle tre?

Og jeg tror at dette handler om alle tre. Ordet oversatt «lidelsene» betyr «det som forårsaker smerte». Alt som forårsaker smerte, om det er indre strid eller ytre påkjenning, om det er fordi vi er kristen eller om det er bare fordi vi ikke er i himmelen enda. Alt som er smertefullt. Lidelsene.
Og disse skal vi være stolt over? Eller som i en annen oversettelse «gled deg i lidelsene». Hæ?


For å forklare la meg forteller deg om Richard Wurmbrand. Richard Wurmbrand var en kristen leder i Romania under Kommunisme, og ble brutalt torturert og forfulgt, sammen med mange andre kristne. Han sa dette «Når de skviset oss kristne, når de slo oss, når de presset oss – hva kom ut? Kjærlighet. Kjærlighet kom ut.»

Vi er glad i lidelsene, vi er stolt av lidelsene ikke fordi vi liker å lide, men på grunn av det de avslører i oss. De viser at vi virkelig tilhører Kristus.

Husk forrige uke når vi snakket om synd: kjernen i synd er… «Jeg er Gud». Jeg er Gud. Jeg skal bestemme selv. Men hvis jeg er Gud ville jeg aldri har valgt lidelser for meg selv. Lidelsene viser oss klart og tydelig at vi ikke er Gud. Når vi lider oppdager vi at «jeg er ikke Gud».

Som syndere så gjør dette oss sint, oppgitt, full av angst og bitterhet. Men hvis vi er kristen så oppdager vi samtidig noe annet. Ro. Indre fred. En annen makt utenom oss som kommer innenfra og bærer oss gjennom. Det er den Hellige Ånd. Gud i oss. Gud med oss. Og vi snu oss mot Ham.

Og når vi har gått gjennom sånne stunder, sånne prøvelser, uansett om det er forfølgelse eller bare forkjølelse – så er vi oppmuntret i vår tro. Oi! Gud er virkelig med meg! Han lever! Vi merker Guds kraft i oss. Og de rundt oss merke det og.

For hvis alt gikk bare vår vei, hvordan ville vi har visst at vi var kristen? Og hvordan ville andre?

Se for det et par. De er begge kristen. De begge vokste opp i et godt kristen hjem med kristen foreldre som elsket dem høyt. De var populær på skolen, hadde mange venner, var flinke og dyktige. De møtte hverandre på universitet, forelsket seg, og hadde et eventyrlig bryllup. De elsket hverandre høyt og hadde ikke noe problemer i ekteskapet. De hadde to barn, begge som var drømmebarn. De også var populær på skolen, var flinke og dyktige, og de også møtte hver sin ektefelle på universitet, og de hadde drømmebryllup og et godt ekteskap uten problemer og begge hadde drømmebarn. Til slutt sovnet de inn i en god alder. De hadde aldri noe helseproblemer, økonomisk utfordringer, eller noe annen form for lidelse. Ikke en gang en hodepine.

Hvordan ville noen vite at de var faktisk kristen? Elsket de Gud fordi de elsket ham? Eller elsket de Gud fordi han ga dem det de ville ha? Hvis vi bare elsker Gud fordi han gjør det vi vil, elsker vi ikke Gud, men oss selv. Men når vi oppdager at vi elsker Gud selv mens vi lider, da vet vi at kjærligheten er reelt.

For hvordan ville dette «perfekte paret» ha visst at de var kristen? For en kristen er en som sette seg selv til side og sette Gud først. En kristen er en som er villig til å ofre alt, til å dø til selv og leve for Kristus. Hvis Gud bare gjør det du vil at han skal gjøre – er du virkelig en kristen?
Du vet at du tilhører Jesus når du velge å være lydig selv om det koste. Selv om du er kanskje uenig. Selv om det går imot det samfunnet sier.
For eksempel Glenn og Birthe har valgt å gifte seg fordi de stole på det Gud sier og ikke det samfunnet sier. Det er bevis at de hører Gud til.

Jeg vet at Christian og Johanna ikke ønsket å gå gjennom det de gikk gjennom når Isabella ble født. Fordi både Johanna og Isabella holdt på å dø, og de var begge to veldig syke lenge. Ikke snakk om at Christian ville har valgt å gå gjennom det! Men når vi er kristen, da løper vi til Gud, for vi vet at bare han kan bære oss gjennom. Og det var det de gjorde. De hadde jo ikke noe valg! Men Gud bar dem gjennom. Ja det var vanskelig, og lidelsen i seg selv var ikke bra. Men gjennom det har de lært Gud å kjenne enda bedre. Og det er bra.

3 Ja, ikke bare det, vi er også stolte over lidelsene. For vi vet at lidelsen gir utholdenhet, 4 utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. 5 Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss.

Sånn fungere det (ja jeg har en tegning!).

rom 5 suffering produces hope

For utholdenhet gjennom lidelse gir et prøvet sinn. Vi vet, vi opplever at Gud er med oss. Vi opplever at vi virkelig tror på dette her, det er ikke bare noe som vi er med på. Dette er liv og død. Og et prøvet sinn gir håp. Fordi når vi lider, så er vi minnet på at denne verden er ikke vårt hjem, og vi ser fram til den neste. Der opplever vi Guds herlighet i sitt helhet. Her er det lidelse og strev – men vi ser frem til en dag hvor vi ser vår frelser ansikt i ansikt. Hvor alt er fornyet. Hvor alt ondskap er gjort opp, fjernet. Hvor vi er fornyet og synd i oss er knust.

Når du presse folk da ser du hva ligger inn i dem. Som når du presse et appelsin kommer appelsinjus ut, når du presse en kristen kommer Kristus ut. Folk gjør det som tjener dem. Men når vi lider fordi vi er lydige mot Gud, så er det bevis til oss at vi hører Jesus til. Og det er et vitnesbyrd til alle rundt oss at Jesus lever i oss. Bare tenk på Mia. Hvordan hun har taklet kreft har vært et stort vitnesbyrd til hennes jobbkollegaer. De har sett Jesus i henne.

Måten vi takler lidelsene på viser at vi virkelig hører Gud til.

Derfor, når vi lider, hva bør vi gjøre? Takker Gud. Og ber for hans styrke å komme gjennom. Vi er svake, men han er sterk. Richard Wurmbrand og våre kristne brødre i Romania var ikke supermennesker. De hadde ikke noe ekstraordinær gene som førte til at de kunne rope ut «jeg tilgi deg i Jesu navn» mens de ble slått og sparket av politiet. Nei. De hadde Jesu kraft i dem. Jesus var med dem. Og det er ofte dette vi glemme. Vi frykte ting og blir redde fordi vi glemmer Gud i situasjonen. Elisabeth Elliot sa «det er ingen nåde for våre fantasifulle bekymringer». Når vi sitter og gruer oss om alt som kunne kanskje går galt – der finner vi ikke noe trøst fordi vi ser på bare oss selv og vår styrke og da freaker vi helt ut «jeg klarer ikke dette her». Vi glemmer Gud. Vi glemmer at hvis det vi er bekymret over skulle faktisk skjer (som det oftest ikke gjør) men hvis det skulle – da er vi ikke alene. Da er Gud med oss. Og hele hans styrke er med oss. Christian og Johanna opplevde det. Richard Wurmbrand opplevde det. Og du, hvis du er kristen, har opplevd det. Minn deg selv på det. Særlig når du gruer deg over å adlyde Gud. Noe du vet du må gjøre men Å nei dette blir så vanskelig, hva om alt går galt, hva vil folk si osv. Alle de unnskyldninger vi bruker. Ta deg sammen, vær en mann, og gjør det som er riktig. Og Gud vil ikke svikte deg.

Vær en mann, og gjør det som er riktig. Og du vil lære utholdenhet. Og utholdenhet gir et prøvet sinn, og det gir oss et sikkert håp.

Fordi, om vi er svake, er han sterk,

3. I vår svakhet, er Gud sterk.

6 Mens vi ennå var svake, døde Kristus for ugudelige da tiden var inne.

Min brødre og søstre, Jesus døde for oss når vi fortjente det ikke. Når vi var svake, ugudelige. Mot Gud. I det øyeblikket hvor vi fortjente det minst – så døde han for oss, hans fiender.

7 Selv for et rettskaffent menneske vil vel neppe noen gå i døden. Eller kanskje ville noen gjøre det for en som er god. 8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.

Det er helt ufattelige. Det er som om en jøde sto fram og sa «jeg skal dør i stedet for Hitler, slik at han kan gå fri». Helt ufattelig. Det var ingenting i oss som var tiltrekkende. Vi var syndere, i opprør mot Gud. Og så velger han å frelse oss ved å gi sitt liv. Halleluja! I vår svakhet er han sterk.

9 Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden! 10 For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv!

Jeg elsker v10. Hvis han elsket oss så høyt når vi var fiender – hvorfor tror vi at han skal elske oss mindre når vi nå er blitt hans venner, faktisk hans barn? For vi snakker varmt om frelsen, om rettferdiggjørelse – men når vi snakker om helliggjørelse – å plutselig er det alvor, og vanskelig, og slit, og vi kan miste alt. Tull. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv! Gud frelser oss ikke halvveis. Lykke til med resten. Vi har et sikkert håp. Fordi vi er ikke stolt av vår prestasjon, men v11 Ja, ikke bare det, vi har også vår stolthet i Gud, ved vår Herre Jesus Kristus, han som har gitt oss forsoningen.

Vår tillit er ikke i oss selv, men i Jesus. Vi bor i nåde. Derfor kan vi være stolte av vår lidelser, fordi det gjør oss avhengig av Jesus. Og når vi roper om hjelp er vi ikke skuffet. I vår svakhet opplever vi hans styrke, og det er et stort vitnesbyrd til oss og alle rundt oss.

Neste gang vi lider, la oss da si «takk Gud for disse vanskeligheter, for de gjør meg avhengig av deg, og du vil viser deg gjennom dette til meg og de rundt meg.»

Og helt til slutt vil jeg bare si: dette er for kristne. De som stole på Jesus. De som har han som Mester og Gud. Og hvis det er ikke deg, da er det ikke noe trøst, ikke noe hjelp i lidelser. Men de er et stort varselstegn – du er ikke Gud, og du trenger å vende om. Så hvis du synes livet er for tung – du har helt rett! Den er for tung. Ingen av oss kan bæret livets byrde, fordi vi var skapt til å leve med Gud. Vend om og kom til Jesus. Her er en bønn du kan be hvis du vil ta imot Jesus i dag.