Årsmøte – tilbakeblikk på 2017 og gjentakelse av Visjon 2018: En erklæring av avhengighet.

(Ikke noe MP3 opptak dessverre)

Egentlig var det planlagt å se på romerbrevet kapittel 5. Men pga min overgang til utvidet stilling på den ene jobben mens jeg avsluttet den andre jobben og sykdom hos Christian så hadde vi ikke mulighet til det. Jeg hadde ikke nok tid til å forberede noe skikkelig, og jeg har ikke lyst til å legge fram noe som er ikke godt nok! Men siden vi måtte har årsmøte allikevel takk til norsk lov, og siden det har vært noen måneder siden jeg la fram visjonen for 2018, så passet det bra å se litt på det Gud har gjort iblant oss, og se fram til resten av året.

Visjonen vår for 2018 kan bli oppsummert i tre ord: ære, glede, og avhengighet.

Ære fordi vi eksistere til å ære Gud, som mennesker og som en menighet. Og vi gjør det i å glede oss i Ham, og elske ham med hele oss. Vi var skapt til å glede oss i Herren, og vi som har den Hellige Ånd er fyll av glede når vi huske evangeliet, når vi tenker over vår himmelske Far, Jesus vår bror og frelser, og hvordan Gud elsker oss. Og så er vi avhengig av ham. Og det er kanskje der vi sliter, særlig som ledere. Vi vil gjerne så mye. Det er så mange som trenger Jesus. Så mange som går fortapt. Vi burde være 100, 200 stukk nå. Jeg er ivrig og utålmodig!

Men vi kan ikke gjøre noe som helst uten Ham. Alt kommer fra ham. Dette er hans menighet, ikke mitt – og heller ikke primært ditt. Det er Jesus som er menighetens leder. Han er vår drivkraft og makt og leder og veiviser og visdom. Derfor må vi hører på han. Som på fjelltoppen når Jesus ble herliggjort foran øynene til Peter, Johannes og Jakob, og Moses og Elias (Loven og Profeten) var sammen med Jesus – hva sa Guds røst fra skyet: Dette er min sønn – hør på ham! (Markus 9)

Derfor er vårt grunnvoll Guds ord. Og som mye som mulig Guds ord uten tolkning, uten vridning. Vi vil la skriftene så mye som mulig forklare seg selv. Vi vil at folk skal si «å ja, jeg ser hvor det kommer fra» ikke «hæ» når vi forklare teksten. Guds ord er vårt livblod, og har skapt en menighet som er levende. Som er full av kjærlighet. Hvor folk er åpent og imøtekommende og tar vare på hverandre. Og nøkkelen er ikke oss – det er her. Det er fordi vi er fylt av Guds ord. Kanskje et bra sted å stoppe og snakke om hvor mange var på gudstjenestene i fjor!

Vi hadde 52 norske gudstjeneste og 50 engelsk kveldsgudstjeneste. Denne gudstjenesten hadde i gjennomsnitt 15 voksne, og 10 barn (25 til sammen). Laveste oppmøte var 11. Høyeste 69 på langfredag i fjor. På vanlig møte var det 39. Vi er jo mye flere som tilhører menigheten… Det er en nedgang på 2 fra 2016 hvor gjennomsnitt var 27. Men! Vi hadde engelsk gudstjeneste hele året som «spiste» på denne norsk møte. Der har vi hatt 11, men minimum 4 og en gang 24! Satt sammen, og hvis vi tar vekk lederne som er på begge gudstjenester, så hadde vi faktisk en framgang på 3 fra 2016, med en gjennomsnitt på 30 på søndager. Det er greit men med rom for forbedring.

Jeg blir bekymret når folk ikke komme på en, to, tre, eller flere søndager – fordi jeg vet hvor vanskelig det er å leve som en kristen uten å møte sammen som hans menighet! Akkurat som det er vanskelig å leve hvis du ikke spise.
Og alt for mange kristne har nesten sultet seg i hjel fordi de bruke ikke anledning de har til å få god åndelig mat. Jeg vet at det er ikke en del av vår kultur å se på kirken som viktig for MEG. Men det er det. Det er Guds gave. Det er måten Gud velsigne deg på. Gud sette sammen oss som hans familie til å ta vare på hverandre. Er ikke det akkurat det vi har lært fra Romerbrevet 14? Behandle hverandre med nåde og omhu. Samme nåde Gud har vist oss viser vi til hverandre.
Jeg vet at mange sliter fordi de har hatt en dårlig opplevelse av hva en menighet er, og mange er blitt såret av andre kristne. Men ikke forkast Guds gode gave fordi folk har sølte det til med sin synd! Enda en grunn til å søke en menighet hvor Guds ord og evangeliet blir forkynnet. Det er som salve på et såret hjerte. Hvis du trenger folk som trenger åndelig helbredelse – få dem inn her, og ser hva Gud kan gjøre!

Derfor har vi disse tre måneder brukte mye tid under gudstjenestene å be for det at folk kommer. At vi kjenne behov for å være sammen og høre fra Gud. Vi har også hatt fokus på hvorfor vi trenger menigheten, og vi hadde et høydepunkt forrige søndag kveld når Karen la fram hvorfor hun trenger menigheten. Den er lagt ut på facebook iden vår og er verdt på høre på.

Ok. Litt lite Bibel så langt. La oss rette fokus tilbake på Gud. Fordi vi er skapt for hans glede og for å ære ham. Westminster sier at «Menneskets øverste formål er å ære Gud og å glede oss i ham for alltid.»

La oss tenke litt på det.

Vi eksisterer for å ære Gud. Vi ble skapt i Guds bilde for å reflektere Guds herlighet. Som månen reflekterer solens lys og lyser opp nattehimmelen, så bør vi reflektere Guds herlighet.

Ro 11:36 For fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i all evighet! Amen.

1 Co 10:31 Men enten dere spiser eller drikker, eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære!

Men ikke bare det! Det er ikke bare at vi skal ære Gud, men også at vi skal glede oss i ham for alltid. Vi ble skapt for glede – i Ham. Vi ble skapt for hans glede, og skapt til å bli fullkommen og glad i Ham. Gud gjør oss hel!

Salme 73:25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg er hos deg, har jeg ikke glede i noe på jorden. 26 Om kropp og hjerte forgår, er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del. 27 De som holder seg borte fra deg, går til grunne, du gjør ende på alle som er utro mot deg. 28 Men for meg er det godt å være nær Gud. Jeg har tatt min tilflukt til Herren GUD. Jeg vil fortelle om alle dine gjerninger.

Jn 17:21–23 Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. 22 Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: 23 jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg.

Menneskets øverste og høyeste formål - vårt hensikt, grunnen til at vi er, den høyeste meningen i våre liv er dette: å ære Gud og å fullt ut glede oss i Ham for alltid.

Glede er et rødt tråd gjennom hele bibelen. Den dukker opp gang på gang.

Min far sitert fra Judasbrev 24 forrige uke: Jud 24–25 Han som har makt til å bevare dere fra fall og føre dere fram for sin herlighet, jublende og uten feil, 25 han, den eneste Gud, vår frelser ved Jesus Kristus, vår Herre: Ham tilhører ære og majestet, velde og makt før alle tider, nå og i alle evigheter! Amen.

1 Pe 2:3–10 For dere har smakt at Herren er god. 4 Kom til ham, den levende steinen, som ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud, 5 og bli selv levende steiner som bygges opp til et åndelig hus! Bli et hellig presteskap og bær fram åndelige offer, som Gud tar imot med glede ved Jesus Kristus.

Hvorfor det? Hvorfor glede? Hvorfor tro eller riktig lære? Fordi det er mulig å vite mye om Gud uten å være glad i ham. Det er mulig å være kald og religiøs. Faktisk, djevelen har en bedre «teologi» enn du og jeg kunne enn få. Han kjenner alt om Gud. Men han hater Gud.

5.Mos 28:47–48 Fordi du ikke tjente HERREN din Gud av et godt hjerte, i glede over all din overflod, 48 må du tjene de fiendene HERREN sender mot deg.

Glede er et krav for Guds folk! Fordi djevelen kjenne Gud godt. Djevelen har hatt flere riktig teologiske tanker om Gud enn du vil i hele ditt liv. Satans problem er ikke lære, men glede. Han kjenner Gud godt – og hater ham. Vi som er hans folk bør glede oss! Ikke bare tenke rette tanker.

Det er derfor vi legge mye vekt på ordet – å lese det slik Gud har skrevet det. Teologi, lære er viktig, men det er ikke vårt levebrød. Det er forskjellen mellom å beskrive min kone, eller å snakke med henne. Lære er en beskrivelse – dette (Bibelen) er å snakke med ham. Og hans ord gjør noe i oss. Endre oss forandre oss, og fylle oss med glede.

Vår hensikt, årsaken til at vi er her, er å ære Gud og glede oss i ham for alltid. I evighet vil vi gjøre det! I herliggjørelse og pris og sang og i GLEDE! Og det kan vi oppleve nå.

Hva er menneskets øverste og høyeste formål?

Menneskets øverste formål er å ære Gud og å glede oss i ham for alltid.

Og hvis vi ikke er fullt av glede. Tenk over det Gud har gjort for oss.

1 Pet 2:9 Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys. 10 Dere som før ikke var et folk, er nå Guds folk. Dere som før ikke fant barmhjertighet, har nå funnet barmhjertighet.

Ro 1:16 For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker.

Ro 3:21 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven.

Ro 5:1 Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.

Ro 5:10 For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv!

Ro 8:28–29 Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje. 29 Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken.

Ro 8:38–39 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Benjamin delte en historie under bibelgruppen. Han sa at han lå i sykehuset en gang. Han var blind og lam. Alt måtte gjøres for ham. Han slet veldig. Og så kom ordet fra Filipperne 4:4 Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere!
Gled meg? Hvordan i all verden kan jeg gjør det. Kan ikke. Og så gikk det en stund. Og så tenkte han – men jeg kan jo smiler! Og han bestemte seg at han skulle smile. Og han sa i det han smilte så strømmet glede gjennom ham! Selv i det mørkeste øyeblikk var Gud med ham.

1. Vår visjon for 2018

Hvordan da skal vi som menighet ære Gud, og glede oss i ham? Akkurat slik: i avhengighet og lydighet. Vi er ikke sterk. Men han er sterk.

Ps 127:1 Hvis HERREN ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves.

Jeg har ingen stor plan for dette året. Jeg har store ønsker! Men ikke noe handlingskraft. Det er veldig mye som kan skje. Så mange mennesker akkurat på kanten. Mange av dere står klar til å ta neste steg i deres trosreise, for å vokse. Jeg be at det kommer til å skje i år. Minn bønn er jo at vi vil vokse i modenhet. Jeg ber at mange blir frelst. Jeg håper og ber at vi kan vokser til 100, 200 mennesker! Fantastisk. Men jeg kan ikke gjøre noe. Og det kan ikke du – uten Gud.

Derfor er vår visjon for 2018 å erklære vår avhengighet av Gud. For å si «Allmektig Gud, vår Far, vi er her for å ære deg og gjør deg glad. Uansett hva du vil at vi skal gjøre, vil vi gjøre det. Du er god, god far og vi overlater oss til deg».

Hvor mye ber du for menigheten? Ja, jeg vet. Hvis du vil få en kristen til å føle seg skyldig spørre om bønnelivet hans! Men ber du for menigheten. Ber du for meg? For Debby? For Christian og Johanna, Jack og Marit, Mia, som alle står i ledelsen. Ber du for Petter, kirkelærlingen? Og Torgeir, bibelgruppeleder, og Matthew og LJ som barnekirkeledere, og Kirsti og Karen som har hjulpet til. Ber du for Colleen som sangleder? Ber du for visdom og kjærlighet og GLEDE for oss alle. Ber du at vi skal vokse i kjærlighet og tro slik at vi skinner som stjerner i himmelen for vår Gud og folk vil presse seg inn her for å få tak i det vi har!

Nei. Ikke jeg heller. Kan vi bestemme i dag at vi skal bli bedre på dette. Sette av tid hver dag til bønn? Vi må planlegge. Vi kan ikke bare SI at vi er avhengig av Gud – vi må vise det. I bønn. I vår ydmyk holdning overfor ham. I det at vi tror på Guds Ord som frelsesmakt og ikke vår prestasjon – om vi er god nok eller snill nok eller flink nok til å levere. Ja, det er jo viktig, men det er evangeliet som er Guds kraft til frelse. Ikke Daniel. Og heller ikke deg. Og det er en lettelse. Takk og pris til vår stor Gud som gjør det umulige og frelse folk, også her på Notodden.

La os rope ut til ham i bønn.

Herre, vi er små og svake, men du er sterk. La din styrke, din glede, din kjærlighet strømme gjennom oss. La oss være åpen og lydig. La oss søke ditt ord hvor det finnes. La oss suge til oss ditt livgivende ord og vokse. La oss høre på deg. La oss forkaste vår eget «visdom» og høre på ditt «dårskap» og undre oss over at vi har smakt Herren og han er… god!

Fyll oss med glede. La oss være et folk som er full at takk, full av glede, full av kjærlighet. La oss behandle hverandre slik du behandlet oss. Vi som ikke var et folk er nå blitt et folk – ditt folk. Takk Gud! Tak kjære Far.

Å Gud, det er så mange vi kjenner som ikke kjenner deg. I din nåde, la oss se mange i år vende fra død til liv. Herre Jesus, du advarte oss sterkt om helvetes grusomheter, en evig smerte, skilt fra deg. Vi ønsker at ingen skal oppleve det, men mange velger det for seg selv, og tror at det å være uten deg er frihet. Det er ikke frihet, men slaveri. Slaveri til synd, til egoets forferdelige smerte, tenker alltid på deg selv, ikke i stand til å bøye kneet til Gud. For alltid kuttet av fra livskilden og lyset. Dette er fryktelig! Vi be nå for de vi kjenner! I et minutts stillhet bringer de fram for Gud som du vet er på vei til helvete.

Herre, i din nåde, hør vår bønn.

Ære Ham i alt du gjør i glede, fullstendig avhengig av Ham.

Det er vår visjon for 2018.

I din nåde Herre, hør vår bønn. Amen.

Romerne 12. Leve sammen i kjærlighet.

Romerne 12.

Lytt til MP3

Hva kan du tilby Gud? Hva kan du gi ham for å rettferdiggjøre deg selv?

Hvis du tenker «ja, jeg kan gi ham meg selv som et levende offer» du – tar feil!

Feil? Men det står jo der.

Gjør det virkelig det? Nei. Hva står der?

Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.

Bibelen forteller oss tydelig at det er ikke noe vi kan gjøre for å tilfredsstille Gud. Ingenting. Vi er døde i våre synder. Vi er i Adam, vi er i opprør mot Gud, valgt vår egen vei. Og ingenting vi gjør kan gjør oss rettferdig. Rom 3:10 det finnes ikke en som er rettferdig. Derfor er evangeliet ikke «dette er det du kan gjøre for å bli rettferdig foran Gud» - slik er alle andre religioner! Evangeliet er gode nyheter. Det ville vært dårlige nyheter hvis dette kapittelet handlet om det vi måtte gjøre for å få rettferdighet fra Gud! Men evangeliet er gode nyheter. I lys av Guds nåde – ved Guds barmhjertighet. På grunn av alt han har gjort for deg. Lev slik.
Evangeliet er at når vi var i opprør, da vi var døde, da vi avviste Gud – da frelste Gud oss. Hvorfor oss? Vi vet ikke. Det var absolutt ingenting tiltrekkende med oss. Men det er på grunn av Guds store barmhjertighet. Fordi han er full av kjærlighet, bestemte han seg for å ta opprørere, syndere, og gjøre dem - du og jeg (hvis vi er i Kristus) - gjør oss til troféer av nåde.

Vi ofrer ikke for å få nåde. Vi har fått nåde, derfor ofre vi. Slik har det alltid vært. Slik var med Israel. De var Guds folk, utvalgt av Gud akkurat som oss. Og derfor kom de med offer - tilbedelsesoffer, takkoffer og syndoffer. Nå, på grunn av Jesus, ofre vi ikke lenger syndsoffer. Vår syndsoffer ble gitt og akseptert en gang for alle da Jesus ga sitt liv for oss på korset. Men vi kommer fortsatt med tilbedelse ros og takkoffer. Vi priser og roser og takker vår Gud. Og det gjør vi ved å leve! Å være levende ofre som lever for Guds ære.

Min far slet lenge med v1. han mislikte det sterkt. «Jeg vil ikke være et offer». Offer har med altere og blod og kjød og fluer og døden å gjøre. «Jeg vil ikke ha noe med det å gjøre» sa han. Inntil en dag da han leste dette verset, la han plutselig merke til et ord han aldri hadde lagt merke til før: levende! «Et levende offer» står det! Vårt offer er å LEVE fullt ut for Gud. Vi er kalt til å LEVE for Gud. Å være virkelig levende. Å være det vi var skapt til å være.

For vi ble skapt til å gjenspeile Guds herlighet, hans skjønnhet, hans kjærlighet, hans makt, hans kjærlighet. Og i Kristus er det det vi er kalt til. Vi er blitt gjenskapt, fornyet, gjenoppbygget, fra innsiden ut. Vi har Guds Hellige Ånd i oss. Nå, i lys av Guds nåde, på grunn av alt han har gjort for deg, utvalgte folk, elsket og beskyttet av Gud: LEVE!

Du skjønner, det er en av kristendommens store sannheter at døden fører til liv. Kristus døde slik at han kunne vinne livet for alle, og ga oss bevis på det ved å stå opp fra de døde. Og for oss gir døden liv: når vi dør bort fra oss selv, oppdager vi at vi lever. Når vi adlyder oppdager vi velsignelse og sannhet. Når vi gjør det som virker uklokt, oppdager vi visdom.

1 Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.

Det er viktig for oss å huske at når vi begynner å se på hvordan vi skal leve, må vi husker på det som har kommet før. Ellers kan vi tro at alt dette er hvordan vi imponerer Gud slik at han vil like oss og slippe oss inn i himmelen! Nei! I lys av Guds nåde- Ved Gud barmhjertighet. Vi har blitt tilgitt, vi har alt!

Noen vi kanskje da si «men hvor da er motivasjonen? Hvis Gud har gjort alt, hvis jeg vet at jeg er frelst, hvis jeg vet at jeg skal til himmelen. Hvorfor gjøre noe? Hvorfor ofre? Det tar vekk motivasjonen.»

La meg da fortelle dere om to lærere jeg hadde på skolen. En het Herr Shone, som jeg hadde i sjette klasse. Og en var Herr Liddle, i sjuende klasse. Herr Shone var en grusom mann. Han var bitter og sadistisk og tok glede i å bryte visse elever ned. Vi var alle redd for ham. Da han var i klassen, adlød vi alle ham! I frykt for hva han ville gjøre. Men da han vendte ryggen.... Vi hatet ham. Vi kalte ham navn. Vi stakk tungen ut mot ham. Vår motivasjon til lydighet varte bare så lenge hans øyne var på oss.
Med Herr Liddle var det motsatte. Han elsket oss og brydde seg om oss. De som hadde blitt knust av Herr Shone bygget Herr Liddle dem opp igjen i løpet av året. Vi elsket å adlyde Herr Liddle - selv når han ikke var til stedet. Vi elsket ham fordi han elsket oss. Kjærlighet er mye sterkere enn frykt som motivasjon.

Hvilken bilde har du av Gud? Ser du en streng oppdragsgiver som krever det umulige. Og du må på en eller annen måte imponere ham? Hvis det er slik du tenker på Gud, en slik Gud vil du møte.
Men i evangeliet møter vi en Gud som krever det umulige - og sier da «hva som er umulig for mennesket, er mulig med Gud», og gir oss sin egen rettferdighet, dyrbart kjøpt. Han la vekk hans majestet, ble en av oss, lidte med oss, dødet for oss og deretter sto opp til nytt liv. Det er den Gud vi tjener. En slik kjærlighetens Gud.
Hvis vi har møtt ham, hvis vi kjenner ham og er kjent av ham, er det motivasjon nok til å leve for hans ære.

Du vet, jeg trenger ikke å tvinge meg til å være gift med Debby. Jeg tenke ikke «å nei, jeg er bundet av denne dumme løfte». Det er en glede å være sammen med henne. Jeg kjenner henne og hun kjenner meg og så jeg vil glede henne, til hennes glede og ære.

Det er det dagens tekst handler om. Det handler om å kjenne Gud, slik at vi kan vite hva som gjør ham glad. Akkurat som jeg kjenner min kone godt og studerer henne slik at jeg forstå hva som er gjør henne glad, studerer vi Herren for å forstå hva som gjør ham glad og herliggjøre ham. La oss fryde vår Far i den måten vi lever på.
Og selvfølgelig, å leve slik gir også oss stor glede, for det er slik vi ble skapt for å leve! Og vår motivasjon er kjærlighet. Vi er elsket av Gud. Rom 8:39 ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Det er det vi må huske på når vi ser på dagens tekst, og i faktisk kapitlene 12-16.

Det var da det første punktet: I lys av Guds nåde, leve! Vær et levende offer fordi han elsker deg.

Punkt nummer to er da: For å være et levende offer trenger du et fornyet sinn - og vårt sinn er fornyet gjennom menigheten.

Og den tredje er: Et levende offer lever et liv av kjærlighet som ærer Gud

1. Leve 2. sammen 3. i kjærlighet.

Hvordan lever vi da som levende ofre til ære for Gud? Hvordan gjenspeiler vi hans skjønnhet og kjærlighet og herlighet og glede i våre liv?

Det starter her - i vårt sinn.

2 Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.

Vårt sinn må endres. Vi må tenke Guds tanker slik at vi kan gjøre hva Gud vil. Og hvordan gjør vi det? Trenger å kjenne ham. Trenger hans ord. Bibelen.

v1 og 2 har jeg lest mange ganger. Men jeg har egentlig ikke vært veldig oppmerksom på konteksten. Jeg vet! Og når jeg forberedte denne preken ble jeg overrasket for jeg så noe jeg aldri har sett før! Den Hellige Ånd gjennom Paulus, etter å ha fortalt oss at vårt sinn må fornyes, snakker han umiddelbart om… menigheten! Menigheten er hvor vi fornye vårt sinn!

3 Ved den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Tenk ikke for store tanker om deg selv, men tenk sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham. 4 Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver. 5 På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. 6 Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss.

Jeg synes dette var så fascinerende. Fordi jeg er så Vestlig og derfor individualistisk tenkte jeg «fornye mitt sinn, ja, jeg vil låse meg inn i rommet mitt og lese Ordet» Hvis jeg kjenner Bibelen. Eller hvis jeg er litt mer «åndelig», kunne jeg si «jeg skal gå og søke Gud og vente på hans stemme». Eller religiøs «Jeg skal oppsøker et kloster». Men alt dette handler om meg, alene. Men våre brødre og søstre fra Afrika og Østen vil le av oss nå og si «hallo! Nei, vi gjør dette sammen, som et fellesskap: menigheten!». Sammen!
Det viktigst vi gjøre som menighet er å høre på Guds ord. Men i en menighet, et fellesskap, vi se også ordet levd ut. Det er derfor vi har en kropp, ikke bare en munn! 6 Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Vi trenger hverandre.

Det er som Guds lov. Jeg har nylig lest Mosebøkene (de fem første bøkene i Bibelen). Og det er mye lov. Gjør slik, gjør dette. Og det er ikke noe logikk i hvordan det er satt sammen. Alt er bare blandet. Det du måtte gjøre i hverdagen sammen med det som prestene måtte gjøre sammen med det regjeringen måtte gjøre. Blandet sammen. Umulig å huske. Men ikke hvis du se det levd ut. Du se på foreldrene dine «å det er slik det gjøres». Se naboene. «Å ja, det burde jeg har gjort». Se på prestene som utfører sine tjenester «Å, det er det det betyr». Guds Lov, hans ord, ble levd ut, på «scenen» av hverdagsliv.

På samme måte i menigheten. Jeg har lært så mye ved å se på hvordan mine brødre og søster i Kristus gjør ting. Jeg husker når jeg bodde noen uker sammen med vennene våre Paul og Penny Dawson og deres fem barn. Jeg lærte så mye om hvordan man leve som kristen bare ved å se på hvordan de gjorde ting. Hvordan de balansert det å stå i tjeneste og familiens krav, hva de prioriterte som viktig, hvordan de snakket med barna sine, hvordan de lærte dem Bibelen tilpasset deres forskjellige aldre. Visdom på display.

Debby og jeg hadde en stor fordel i at vi vokste opp i kristne familier, og vi har fått mye praktisk visdom i hvordan vi skal leve som kristne! Men jeg vet at mange av dere ikke hadde et slik oppvekst – og det er derfor vi har menigheten, hverandre! Studere de gudfryktige og se hva de gjøre. Spørre. Det er flere i Rock som ringe meg og sier «Jeg har en etisk dilemma, hva synes du jeg burde gjøre». Knallbra. Det er å leve som kristne i fellesskap.

Merk godt at ingen har alle gaver. Vi trenger hverandre! Noen underviser, noen profeter (profeti er å koble Bibelen til hverdagen – anvendelse / applikasjon ), noen tjener, andre leder, noen er sjenerøse, noen viser barmhjertighet og så videre. Vi er et team sammen, og hjelper hverandre.

Legg også merke til det som står i v3. Det er ikke bare at Gud redder oss. Men han gir oss også gaver, og han bestemmer «nivået» på troen vi har! Tenk ikke for store tanker om deg selv, men tenk sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham.
Gud er ikke bare suveren over vår frelse, men også vår helliggjørelse. Så se på deg selv etter hvor mye tro du har fått. Og hvis du vil ha mer - spør. Fordi det er Gud som gir oss selv vår tro! Og derfor kan vi ikke være stolte, men ydmyk. Og vi som er ledere - vi har fått mye, så mye kreves. Ikke overlegen, men ydmyk og ansvarlig.

Noen av dere er svært begavede. Og vi vil utvikle deres gaver. Hvordan? Under Guds ord. Jo mer begavet du er, desto viktigere er det at du kjenner Bibelen! En profet er avhengig av å kjenne Guds ord godt – ellers så kan han bli en falsk profet! En leder trenger å vite Guds ord. Det er grunnen til at menighetens ledere er eldste - fordi en eldste er en som undervise ordet. Vi trenger hverandre. Menigheten trenger deg! Fordi vi er kalt til å være et levende offer. Og for å være et levende offer, trenger man et fornyet sinn - og vårt sinn er fornyet gjennom kirken.

Så, tredje punkt, et levende offer lever et liv av kjærlighet som ærer Gud.

Som en menighet, hvordan lever vi på en måte som ærer og opphøyer Gud. Hvordan lever vi sammen i kjærlighet?

Resten av kapittelet viser oss det! Det er mye her, så jeg skal bare lese det, kommenterer litt, og så er det over til hver enkelt av oss til å gjøre opp mellom oss og Gud! Fordi ulike ting vil utfordre oss!

Derfor, brødre og søstre, i lys av Guds nåde, fordi vi er tilgitte, fordi vi er utvalgt av Gud, fordi ingenting kan skille oss fra hans kjærlighet, fordi vi har himmelen som vår arv og fordi Guds Ånden lever i oss – slik skal vi leve, som gjenspeiler Guds herlighet:

9 La kjærligheten være oppriktig. Avsky det onde, hold dere til det gode. 10 Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv.
Hvis vi se på oss selv som vi egentlig er, etter TROEN Gud har GITT oss, da vil vi være ydmyke, og glede oss over andre. La oss være raske til å sette hverandre høyere: ære hverandre, takke hverandre, prise hverandre. Når du tenker på menigheten, tenke du «å du store» eller tenke du «uff, hvorfor er ikke det gjort, hvorfor gjorde de ikke det!». Det er klage er så lett, så naturlig, å rose så vanskelig. La oss glede oss i å hedre hverandre.

. 11 Vær ikke lunkne, men ivrige. Vær brennende i Ånden, tjen Herren! 12 Vær glade i håpet, tålmodige i motgangen, utholdende i bønnen. 13 Vær med og hjelp de hellige som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet.
Som Christian og Johanna, og mine foreldre. Men ikke bare med menighetsmøter. Inviter folk hjem fra menigheten. Inviter ikke-kristne. Åpne hjemmet ditt. Folk se Jesus i ditt hjemliv. Husk at den Hellig Ånd er aktiv i og gjennom deg! Ikke undervurdere det! Mye av det som vi tar for gitt – det er bare slik vi gjør ting - for andre er banebrytende.

14 Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke.
Christian talte for to uker siden om tilgivelse fra Filemon. Har du tilgitt?
Vi synder mot Herren og sårer ham og andre dypt - men vi er tilgitt! Derfor kan vi ikke tilgi de som har såret oss? Dette er ikke lett, og noen av dere trenger hjelp på grunn av dype sår. Men vi gjør det sammen. La oss ta isklumpene som er i våre hjerter og smelte dem sammen i varmen av Guds kjærlighet.

15 Gled dere med de glade og gråt med dem som gråter. 16 Hold sammen i enighet. Gjør dere ikke for høye tanker, men hold dere gjerne til det lave, og vær ikke selvkloke.
Ikke tror at du er bedre enn andre – særlig de som du synes er «lavere» enn deg selv. Jeg vil at denne kirken skal være full av de «l ave»: «tapere» de utstøtte, «søppel» i samfunnet. Fordi Gud er ganske flink på det å ta de som er ynkeligst og gjøre dem strålende. La oss se hva Gud kan gjøre! Fordi det er Jesu hjerte. Han var alltid sammen med de «lave», med «syndere».

. 17 Gjengjeld ikke ondt med ondt, (oi hvor lett det er for oss. Hevn! Nei. La GUD håndtere det). ha tanke for det som er godt for alle mennesker. 18 Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere. 19 Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren. 20 Men: Er din fiende sulten, så gi ham mat, er han tørst, så gi ham drikke. Gjør du det, samler du glødende kull på hans hode. 21 La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!

Er det ikke Guds hjerte? Vi som er onde er blitt overvunnet av det gode. La oss da gjøre det samme! Glem aldri at vi var fiender av Gud. Og Han har forvandlet oss.
Han kan gjøre det samme med den personen som gjør livet vårt elendig, de som mobbe, de perverse, de som truer oss, den ugrei nabo. Hvem det måtte være.
Fordi vi er jo syndere vi og. Og hvis ikke for Guds nåde kunne vi vært den personen. Kanskje hvis vi hadde vokst opp som dem, ville vi vært akkurat det samme. Kanskje de har bare opplevd et liv fylt av hat og aggresjon - kanskje det er derfor de er så harde og bitter.
Spør Herren om sin styrke, hans kjærlighet, hans medfølelse, se dem gjennom hans øyne og behandle dem slik Kristus har behandlet deg. Og se hva Gud vil gjøre. Overvinne ondt med godt.
Og hvis de er fortsatt slemme og ondt og sårer deg… gi dem over til Guds dom. Han vil betale dem tilbake mye mer enn du kan med din smålig hevn. Legg dem i Hans hender.

Ok. Jeg er veldig glad, nei jeg jubler! – for at dette er ikke en liste av alle regler vi må holde for å være rettferdig foran Gud! Pris Herren at det er fordi vi har blitt tilgitt, fornyet, forvandlet, at vi er kalt til å leve som Kristus!
La oss da gjør det. Sammen. La oss oppmuntre hverandre. La oss se på hverandre for å se hvordan vi bør leve. Som de følge Gud, la oss følge. Og la oss oppmuntre hverandre, løfter hverandre opp når vi faller, bære hverandres byrder, hjelpe hverandre, presse hverandre, jobbe sammen til den store dagen hvor vi se vår Frelser ansikt i ansikt. Amen.

1. I lys av Guds nåde, leve! Vær et levende offer fordi han elsker deg.

2. For å være et levende offer trenger du et fornyet sinn - og vårt sinn er fornyet gjennom menigheten.

3. Et levende offer lever et liv av kjærlighet som ærer Gud

1. Leve 2. sammen 3. i kjærlighet.

Visjon 2018: En erklæring av avhengighet.

Lytt til MP3

Jeg lest nylig Westminster-katekismen. Og det første spørsmålet den starter med, er dette: hva er menneskets øverste og høyeste formål?

Det er: Hvorfor er vi her? Hvorfor eksisterer vi?

I starten på et nytt år, med nye muligheter, det er et godt sted å starte. Å tenke gjennom hvorfor er vi her og hva er hensikten med oss.

Og da skal vi tenke på kirken: Hva er kirken, menigheten og hva er dens formål?

Og til slutt vår visjon for 2018. Hvor går vi sammen i år som en menighet, under Gud. Hva er vår hensikt som en kirke?

1. Hvorfor er vi her og hva er vårt formål?

Hva er menneskets øverste og høyeste formål?

Svaret som Westminster-katekismen gir, er dette: Menneskets øverste formål er å ære Gud og å glede oss i ham for alltid.

Knallbra! Vi eksisterer for å ære Gud. Vi ble skapt i Guds bilde for å reflektere Guds herlighet. Som månen reflekterer solens lys og lyser opp nattehimmelen, så bør vi reflektere Guds herlighet.

Ro 11:36 For fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i all evighet! Amen.

1 Co 10:31 Men enten dere spiser eller drikker, eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære!

Men ikke bare det! Det er ikke bare at vi skal ære Gud, men også at vi skal glede oss i ham for alltid. Vi ble skapt for glede – i Ham. Vi ble skapt for hans glede, og skapt til å bli fullkommen og glad i Ham. Gud gjør oss hel!

Salme 73:25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg er hos deg, har jeg ikke glede i noe på jorden. 26 Om kropp og hjerte forgår, er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del. 27 De som holder seg borte fra deg, går til grunne, du gjør ende på alle som er utro mot deg. 28 Men for meg er det godt å være nær Gud. Jeg har tatt min tilflukt til Herren GUD. Jeg vil fortelle om alle dine gjerninger.

Jn 17:21–23 Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. 22 Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: 23 jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg.

Menneskets øverste og høyeste formål - vårt hensikt, grunnen til at vi er, den høyeste meningen i våre liv er dette: å ære Gud og å fullt ut glede oss i Ham for alltid. Har du noen gang tenkt på det?

Liker du Gud? Vil du ære Ham? Er livet ditt hans? Eller er det slit og å må jeg gå i kirken og må jeg lese Bibelen, og må jeg adlyde? Ja, for det å følge Kristus er å dø bort fra meg selv. Noen ganger er det veldig smertefullt. Det er jo en kamp, ​​en dødens kamp. Men det er også en stor glede! Vi burde elske å komme hit. Vi burde elske å være sammen med hverandre. Jeg gjør det! Jeg elsker å se alle dere. Jeg elsker at Gud har skapt en menighet der det ikke var en. Jeg er så glad at Gud har brakt hver enkelt av dere inn i våre liv og hverandres liv. Jeg elsker det at her hører vi Guds levende ord. Her kan vi komme og høre Bibelen, og vi prøver å holde fast til det Bibelen sier, slik at vi går ikke bort tomhendt og magert og forvirret - kanskje utfordret og fornærmet, men åndelig mett. Oppretthold av Gud. Det er en glede, en fryd å være her!

Som mange av dere vet, har jeg aldri hatt noe ønske om å være pastor. Jeg er en innadvendt av naturen. Jeg blir sliten av å være med folk. Jeg har begrenset kapasitet. Da jeg vokste opp, ble jeg ofte spurt: «skal du være predikant som din far?» - og svaret mitt var alltid «nei, jeg skal være regnskapsfører»! Jeg er jo det og, men jeg endte opp med å plante en menighet, og her er vi 5 år senere. Har det vært vanskelig? Ja! Mye arbeid? Å ja! Men har det vært en glede? Å JA! Jeg har et førsteradssete til det som Gud gjør blant sitt folk. Det er spennende å se Ånden på jobb i dere og å være medarbeider med Gud. Glede!

Det er som når barna mine var små og bakte en kake med Debby. Debby var tydeligvis hjernen bak alt - hun bakte kaken. De barne rotet ting til og mistet melet og fikk smør i håret. Men da kaken ble ferdig, kunne de si «Jeg bakte kake pappa!». Fordi de gjorde det. De var en del av det.

Slik er det å tjener i menigheten. Og alle dere som tjener, om det er å lage te eller forkynne eller undervise i barnekirken eller gi penger, eller være barnevakt for en i menighet eller fikse ting for folk eller å kjøre folk – uansett hvor og hvordan vi har tjent, er vi en del av Guds menighet og vi kan si at jeg gjorde dette sammen med min Far. Spennende!

Å tjene kan jo være krevende, ja, men man få så mye igjen fra det. Og du vokser! Hvis du ikke vet hvor du kan hjelpe til, kom og spør meg. Vi vil gjerne sette deg i gang!

Det er en glede å jobbe med Herren. Men ikke bare i menigheten. I alle områder av livet. 1 Kor 10:31 hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære.

Som et eksempel: Jeg måtte jobbe som revisor i noen år. Og jeg hatet den jobben. Gørrkjedelig! Vet du hva som hjalp meg å overleve? Jeg husket at jeg jobbet for Herren. At han hadde gitt meg jobben, og hva du enn, gjør alt til Guds ære. Jeg jobbet for Guds ære. Jeg representerte ham. Han var med meg. Jeg tok styrke fra det, tok meg sammen, og jobbet, og gjorde det beste jeg kunne gjøre. Jeg var ikke akkurat glad, men jeg kunne gjøre det i hans styrke. Hans glede strømmet gjennom meg og gjorde meg i stand til å ære Ham.

Salme 73:25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg er hos deg, har jeg ikke glede i noe på jorden. 26 Om kropp og hjerte forgår, er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del.

Det har blitt sagt at vi alle har et gudformet hull inne i oss. Vi trenger ham. Han gjør oss hel.

Salme 42:2 Som hjorten lengter etter bekker med vann, lengter min sjel etter deg, min Gud. 3 Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud.

Lengte du etter Ham? Tørste du etter Gud vår Far? Er det der du er? Hvis ikke, spør Herren om å vekke deg til liv igjen.

Her er to grunner hvorfor dette er viktig, takket være John Piper.

Dt 28:47–48 Fordi du ikke tjente HERREN din Gud av et godt hjerte, i glede over all din overflod, 48 må du tjene de fiendene HERREN sender mot deg.

Glede er et krav for Guds folk! Hæ? Jo, fordi djevelen kjenne Gud godt. Djevelen har hatt flere riktig teologiske tanker om Gud enn du vil i hele ditt liv. Satans problem er ikke lære, men glede. Han kjenner Gud godt – og hater ham. Vi som er hans folk bør glede oss! Ikke bare tenke rette tanker.

Vår hensikt, årsaken til at vi er her, er å ære Gud og glede oss i ham for alltid. I evighet vil vi gjøre det! I herliggjørelse og pris og sang og i GLEDE! Og det kan vi oppleve nå.

Hva er menneskets øverste og høyeste formål?

Menneskets øverste formål er å ære Gud og å glede oss i ham for alltid.

2. Hva er kirken og hva er dens formål?

Det må vel være for å ære Gud og å glede oss i Ham - sammen! Kirken, denne kirken, er til for å ære Gud. Det er ikke en selvhjelpsklubb. Det handler ikke først om oss. Det handler om Ham. Vi samles for å se vår Gud. Vi samles for å ære, forherlige, opphøye Ham. Å lytte til ham. Å be til ham. Å elske og beundre ham.

Jeg vil at vi skal forstå hvor fantastisk kirken er, denne samlingen av mennesker frelst av Guds nåde, så la oss henvende oss til Efeserne 1 i våre Bibler. Jeg skal lese fra v3-10, og deretter 20-23.

Ef 1:3 Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen. 4 I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt, til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil. I kjærlighet 5 og etter sin egen gode vilje avgjorde han på forhånd at vi skulle få rett til å være hans barn ved Jesus Kristus, 6 til lov og pris for hans herlighet og nåde, som han overøste oss med i ham som han elsker så høyt. 7 I ham har vi friheten, kjøpt med hans blod, tilgivelse for syndene. Så rik er Guds nåde, 8 som han har latt strømme over oss med all visdom og forstand, 9 da han kunngjorde for oss sin viljes mysterium, det han gjerne ville gjøre i ham. 10 Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde: å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord i ham….
20 Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, 21 over alle makter og åndskrefter, over alt velde og herredømme og over alle navn som nevnes kan, ikke bare i denne tid, men også i den kommende. 22 Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, ga han til kirken, 23 som er Kristi kropp, fylt av ham som fyller alt i alle.

Vi er frelst av Guds nåde, utvalgt før verdens grunnlag - det er ingenting i oss som er bedre enn de som ikke er frelst. Vi kan ikke si «Jeg er bedre enn deg, derfor valgte Gud meg». Nei, det er av nåde! bare av nåde. Gud er suveren også over frelsen. Og må være det, ellers så er det noe i oss som gjør oss bedre enn andre. Frelst av nåde.

Og alt er plassert under Kristi myndighet, kirkens hode. Jesus har full kontroll. Dette er hans kirke, hans menighet. Vi er hans kropp til hans ære og glede.

Men hva er kirken? Kirken er Guds folk samlet for å høre Guds ord. Kirken uten Bibelen er ikke noe kirke. En menighet hvor de overse Guds ord, er ikke en menighet. Fordi Jesus er hodet, er vi ikke fri til å overse, ignorere, gir blaffen i det han sier! Hvis vi gjør det, er vi ikke lenger en menighet.

Den første "kirken" eller menighet vi møter i Bibelen er i 2. Mosebok da israelittene er samlet rundt Sinaifjellet etter at Gud hadde reddet dem fra Egypt, og Gud bringer sitt ord til dem: loven. Det er da de ble Guds folk. Guds folk samlet for å høre Guds ord. Det er en kirke. Søndagsmøter og bibelgruppe er «kirke». Når vi sosialiserer, er vi kirken, men vi «kirker» ikke. Vi er alltid hans menighet, men det er bare en kirkemøte når vi er samlet om Guds ord.

Så det er det som er kirken: Guds folk samlet for å høre Guds ord.

Men hvem er kirken? Det er enhver troende. Alle som er utvalgt av Gud ved sin nåde, er en del av den universelle kirken. Det er bare en kirke i himmelen. På jorden er hver ekte lokale menighet et uttrykk for denne himmelske samlingen.
Hvem er kirken? Vi som tilhører Kristus er kirken. Kirken er alle Guds folk. Rock er den lokale del av det.

Hva er kirkens formål? Det er en av Guds velsignelseskilder til oss. Det er en av måtene han velsigner oss. Her får vi åndelig mat, det er vårt arsenalet til åndelige kamp, ​​det er vår tilflukt, trygt sted, vår familie, Kristi legeme og vårt primære verktøy for evangelisering!

Kirkens hovedrolle er å undervise. Jesus befaling til Peter var «fø (mate) sauene mine». Kirken er hvor vi får åndelig mat. Fôr sauene mine. Det er derfor kirken uten Bibelen ikke er en kirke.

Jn 21:15–19 Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!» 16 Igjen, for annen gang, sier han: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær», svarte Peter. Jesus sier: «Vær gjeter for sauene mine!» 17 Så sier han for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø sauene mine!»

Tre ganger! Dette er viktig! Da når vi kommer til Apostlenes gjerninger, hva gjøre apostlene? De forkynne og undervise.
Faktisk, når det er en heftig diskusjon matfordeling - noe som kunne ha splittet kirken - sier de Ap gj. 6:2-4 De tolv kalte da sammen alle disiplene og sa: «Det ville være galt om vi forsømte Guds ord for å gjøre tjeneste ved bordene. 3 Velg nå ut blant dere, brødre, sju menn som har godt ord på seg og er fylt av Ånd og visdom; dem vil vi sette til denne oppgaven. 4 Så skal vi vie oss til bønnen og tjenesten med Ordet.»

Så hvis du er lei deg for at du ikke har blitt besøkt eller fått ansikt til ansikt tid med en av lederne i denne kirken, er det fordi vårt FØRSTE plikt foran Gud er å sørge for at vi lærer bort hans Ord. Og det tar mye tid. Fordi vi er syndere. Og det er jobb og slit for å sikre at det vi lærer er Guds tanker, ikke våre egne. Be for oss!

Det er her vi får åndelig mat. Jada, det finnes gode kosttilskudd på internett og andre predikanter - men Guds design er at vi skal finne vår primære åndelige næring i vår lokal menighet. Han har gitt menigheten lokale pastorer og lærere, menn som du kjenner, og som kjenner deg som kan bringe Guds Ord til å bære på riktig tidspunkt og på den riktige måten, på en profetisk måte, i Åndens kraft. Forakt ikke den lokale menigheten. Det er her vi er få næring i troen.

Dette er også arsenalet. Det er her vi blir opprustet for uken som kommer. Ta på deg rustningen og gjør deg klar for kampen! Kjemp mot synd og drep den, stå imot djevelen, elsk Herren og gled deg i Ham. Dette er hvor vi samles for å bli oppmuntret og for å få det vi trenger for den kommende uken.

Menigheten er også et tilfluktssted, et trygt sted. Hvis noen av dere ikke føler deg trygge her, kom og snakk med meg. Og hvis jeg er problemet, snakk med Debby eller Christian. De vil sette meg til rette. Dette skal være et trygt sted for deg, hvor du er elsket og tatt vare på. Fordi vi er din familie: i Kristus er vi brødre og søstre.
Og hvis du ikke er en troende enda, er dette stedet også trygt for deg. Fordi kirken er også for ikke-kristne. Det er her vi dele evangeliet. Som en har sagt «Kirken er den eneste institusjon som eksisterer til fordel for sine ikke-medlemmer». Veldig mye sannhet i det. Vi kunne bare blitt tatt opp til himmelen i det øyeblikket vi tror. Men vi forblir her for å ære Gud, og en del av det er å dele evangeliet. Vi er fortsatt her for de som går fortapte.
Så hvis du ikke er en kristen ennå - velkommen. Du er en kjærkommen gjest i vårt hjem. Vær her så lenge du vil, og i Guds nåde vil du kanskje bli adoptert inn i familien!

Ro 10:13–17 Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? 15 Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke er utsendt? Det står jo skrevet: Hvor vakre de er, føttene til dem som bringer godt budskap! … 17 Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord.

Kirken er Guds folk samlet for å høre på Guds ord. Vi er til for å gi ære til Gud og å glede oss i ham. Først, hører vi på ham. Kirkens hovedrolle, dets første oppgave, er å undervise Ordet, Bibelen. Og så åndelig matet og utrustet, går vi ut!

3. Vår visjon for 2018

Ps 127:1 Hvis HERREN ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves.

Jeg har ingen stor plan for dette året. Jeg aner ikke hva året vil by på. Det er veldig mye som kan skje. Så mange mennesker akkurat på kanten. Mange av dere står klar til å ta neste steg i deres trosreise, for å vokse. Jeg be at det kommer til å skje i år. Minn bønn er jo at vi vil vokse i modenhet. Jeg ber at mange blir frelst. Jeg håper og ber at vi kan vokser til 100, 200 mennesker. Fantastisk. Men jeg kan ikke gjøre noe. Kan ikke forutse noe. Kanskje vi blir mindre, med til 20, til 10! Hvem vet. Og jeg har ingen makt.

Derfor er vår visjon for 2018 å erklære vår avhengighet av Gud. For å si «Allmektig Gud, vår Far, vi er her for å ære deg og gjør deg glad. Uansett hva du vil at vi skal gjøre, vil vi gjøre det. Du er god, god far og vi overlater oss til deg».

Mennesker lyver, misbruker, skader. Folk er onde. Vi er onde. Men vår Far gjør bare det som er god. La oss skinne som stjerner i himmelen for Ham!

I bibelstudiet på onsdag leste vi disse ordene: Phil 2:12–13… [A]rbeid på deres egen frelse med respekt og ærefrykt. 13 For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje.

Det er den første delen av visjon 2018: at vi modnes i Kristus, jobbe ut det som Gud har lagt i oss. Jobbet ut det som Gud har jobbet i!

Og den andre delen er dette:
Mt 9:36–38 Og da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter. 37 Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. 38 Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»

Herre, la oss være de arbeiderne. La oss se mange i år vende fra død til liv. Herre Jesus, du advarte oss sterkt om helvetes grusomheter, en evig smerte, skilt fra deg. Vi ønsker at ingen skal oppleve det, men mange velger det for seg selv, og tror at det å være uten deg er frihet. Det er ikke frihet, men slaveri. Slaveri til synd, til egoets forferdelige smerte, tenker alltid på deg selv, ikke i stand til å bøye kneet til Gud. For alltid kuttet av fra livskilden og lyset. Dette er fryktelig! Vi be nå for de vi kjenner! I et minutts stillhet bringer de fram for Gud som du vet er på vei til helvete.

Herre, hør vår bønn i din nåde.

Vi er veldig små og svake. Men se på vår lederstruktur. Hvem sin menighet er denne? Ikke din. Ikke min. Men Jesus sin. Han er lederen av denne menighet. Og hver av oss har en jobb å gjøre. Vår kirke, vår menighet vil ikke, kan ikke vokse hvis jeg løper rundt og prøve å gjøre alt. Vi vil vokse, folk vil bli frelst, hvis DU arbeide ut din frelse, vokser i modenhet, og deler evangeliet. Du vil bli overrasket over hva Gud kan gjøre gjennom lite ubetydelige deg.

Vi er små og svake, men vår Gud er en stor stor Gud.

Som noen sa til meg nylig, «Jeg trodde jeg var stor og sterk, men nå skjønner jeg at jeg bare er en redd kanin». Vi kan være redde kaniner - men vi står med en løve. Jesus, Judas løve. Ikke vær redd. Tjene herren med glede. Ære Ham i alt du gjør, fullstendig avhengig av Ham. Det er vår visjon for 2018. I din nåde Herre, hør vår bønn. Amen.