Obadja: Stolthet kommer før fallet

Les Obadja

Lytt til talen (MP3)

Se Gud urettferdigheten i verden? Se han når folk sparke ned de svake, og utnytte de fattige?

Og hvis han se det – hva vil han så gjøre?

Tidsaktuelle spørsmål, og noe Obadja gir oss svar på. Obadja, den korteste bok i hele det Gamle Testamentet. Og det handle om rettferd. Ser Gud når folk gjør urett – og hva vil han så gjøre?

Veldig aktuelle spørsmål for Obadja og hans folk. Israel hadde akkurat blitt hevd ut av landet av Babylon, som hadde kommet, knust Jerusalem og ødelagt tempelet. Og ikke bare det – deres nærmeste nabo hadde ikke løftet et finger for å hjelpe dem. Faktisk, det motsatte – når Israel var svak så utnytte de situasjonen, tok noen gisler, solgt dem som slaver til Babylon, og angrep og tok over flere byer i Israel! Spark dem når de er nede var deres filosofi.

Gud, ser du dette?

Gud, bryr du deg?

Gud, vil du gjøre noe? Hva med rettferd?

Hør på Herrens ord gjennom Obadja som gir oss hans svar.

Først, la oss da møte de som har utført urett, og se hva Gud ha å si til de som er stolt av sine misgjerninger, de som tror de sitter høyt og trygt!

1. Stolthet kommer før fallet.

3 Ditt hovmodige hjerte har forført deg, du som bor i fjellkløfter og holder til høyt der oppe. Du sier i ditt hjerte: «Hvem kan styrte meg til jorden?» 4 Om du stiger høyt som ørnen, om du legger reiret ditt blant stjerner, skal jeg styrte deg ned derfra, sier HERREN.

Et eller annet har denne folkegruppen gjort. De har vist seg å være stolt og fornærmet Gud.

Hvem er de? Hva har de gjort? Og hvorfor er Gud fornærmet?

La oss kikke litt nærmere.

Hvem er de?

V1 Obadjas syn. Så sier HERREN Gud om Edom: Et budskap har vi hørt fra HERREN, en budbærer er sendt til folkeslagene: «Opp! Vi går til krig mot Edom!»

Edom. De var et av nabolandene til Israel. Men ikke bare det. Hvis dere kjenne deres Gamle Testament så vet du at de er faktisk slektninger, Edom og Israel, fordi de stamme fra broderparet og tvillinger Esau og Jakob. Jakob ble omdøpt til Israel og hadde tolv barn. Esau var stamfar til Edomittene.

Det er derfor hans navn dukker opp overalt i dette kapittelet: v6 Men Esau blir gjennomsøkt. V8 på Esaus fjell. Og igjen i v9. Og så i v18 ser vi at Israel blir kalt for Jakob, og Edom Esau. V18 Jakobs hus (Israel) skal være en ild og Josefs hus (også Israel – men oftest de 10 stammer i nord) en flamme, og Esaus hus (Edom) skal bli til halm. De skal brenne dem og fortære dem, ikke én fra Esaus hus skal overleve. HERREN har talt.

(Hvis du bruker NLT vil du se at de fleste steder de har gjort det enklere ved å erstatter Esau med Edom og Jakob med Israel for å gjøre det tydelig at det snakke om nasjonene og ikke to menn med navne Esau og Jakob!)

Ok. Så Edom er Esau etterkommere og er i nære slekt med Israel, Jakobs etterkommere. Litt som Sverige og Norge.

Hvis dere kjenne til historien om Esau og Jakob vet dere at de kranglet mye. Jakob lurte Esau og stjal hans velsignelse og arv, og Esau jaktet etter han for å drepe ham. De ble forenet til slutt, men Edom og Israel hadde alltid et vanskelig forhold. Det begynte med at Edom nektet å hjelpe Israel når de vandret i ørkenen etter utvandringen fra Egypt. De stengte grensen mot disse ufyselig flyktninger… Hvordan tror du Gud reagerte når Edom oppførte seg slik og stengte grensen mot flyktninger?
Noe å tenke på i disse dagene.

Og opp gjennom årene kriget Edom og Israel mye. David tok hele Edom. Edom slo tilbake 100 år senere. Da kom Israel igjen og i en blodig kamp slo Edom. Og etter det var det Edoms tur, og de slo Juda (sør Israel). Ikke akkurat fredelig relasjoner! Norge Sverige?

Det var historien. Men hva har de gjort nå, og hvorfor er Gud forbannet?

Det ser vi i v10: På grunn av drap 10 og vold mot din bror Jakob skal du dekkes av skam. Du skal utryddes for alltid. 11 Den dagen du holdt deg borte, dagen da fremmede førte hæren hans bort som fanger, da utlendinger gikk inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var du som en av dem.

Guds dom falt over Israel, og Jerusalem ble erobret, og Edom hjalp ikke. Tvert imot var de glade! Så vi er nå i 587f.Kr. hvor Israel falle til Babylon, og de alle ble bortført i eksil.
Guds dom falt på hans folk på grunn av sin adferd, sin synd. De ofret barn, de utnyttet de fattige, de ga blaffen i Gud og hans ord. De sa de var Guds folk, men de oppført seg ikke slik. De hadde ingen nåde, ingen rettferdighet. De var full av grådighet, opptatt av å samle inn mest penger, og prøvde å beskytte det de hadde.

Se Gud? Ja han gjør det. Hva gjør Gud? Han er tålmodig, han er nådig, men han er også rettferdig, og en dag, etter mye varsel og profeti, falt dommen på Israel og de ble hevd ut av det lovede landet.

Hva så med Edom? Tror de de skal slippe unna Guds dom?

12 Se ikke på din bror med fryd på hans skjebnedag! Gled deg ikke over judeerne den dagen de går til grunne! Vær ikke stor i munnen den dagen de er i nød! 13 Gå ikke inn gjennom mitt folks port på deres ulykkesdag! Se ikke med glede, du også, på det onde som rammet dem på ulykkesdagen! Grip ikke etter rikdommen deres på ulykkesdagen! 14 Still deg ikke i veikryssene for å hugge ned flyktningene! Utlever ikke de overlevende på nødens dag! 15 For HERRENS dag er nær over alle folkeslag.

Herrens dag er nær over alle folkeslag. Gud ser. Gud husker. Og hver en av oss, hvert mennesker, også de med stor makt og penger, også de som tror de kan ikke nåes – hver en av oss Gud skal dømme. Og rettferd vil ha sin dag.

Også for de som tror de kan ikke nåes. Akkurat som Edom i sitt fjellområde. Trygg. Hva sier Gud? V3&4 3 Ditt hovmodige hjerte har forført deg, du som bor i fjellkløfter og holder til høyt der oppe. Du sier i ditt hjerte: «Hvem kan styrte meg til jorden?» 4 Om du stiger høyt som ørnen, om du legger reiret ditt blant stjerner, skal jeg styrte deg ned derfra, sier HERREN.

Hvem tror de står trygt? Kan gjør hva som helst uten konsekvenser? Trump? Putin? Jeff Bezos som eier Amazon? Xi Jinping, Kinas stormann, som nå fengsle mange Muslimer og stenge ned mange kirker.

15 For HERRENS dag er nær over alle folkeslag. Slik du har gjort, skal det gjøres mot deg. Dine gjerninger kommer tilbake over ditt eget hode. 16 Som dere drakk på mitt hellige fjell, skal alle folkeslag alltid drikke, drikke og svelge og bli som om de aldri hadde vært til.

Stolthet kommer før fallet.

Å snakke om dommedagen, om Guds dom, er ikke særlig populær i disse dagene. Vi skal snakke om Guds kjærlighet.

Men i en verden som skriker ut etter rettferdighet, er det helt idiotisk for oss som er kristen å ti stille om Guds dom. For det er gode nyheter at rettferden kommer. At enhver må stå foran domstolen og gjør rede for det de har gjort. At Edom bli stilt ansvarlig fordi de lo av Israel, de hjulpet dem ikke, faktisk de hjalp Babylon ved å fange Israelittene som rømte og overleverte dem. Og så tok de over noen byer i Israel. Og Gud så alt det de gjorde. Og han sier til dem v15 Slik du har gjort, skal det gjøres mot deg. Dine gjerninger kommer tilbake over ditt eget hode.

Karma. Det du har gjort vil bli gjort mot deg. De skal få det de fortjener. Og faktisk gjelder det for alle som har gjort urett. I disse dagene hvor nyhetene er fylt med urett og mektige mennesker som aldri må svare på hva de har gjort eller sagt. Eller nærmere oss – hva med folk i ditt liv som har såret deg, ydmyket deg, utnyttet deg eller kanskje til og med misbrukt deg? Gud ser. Gud huske. Slik de har gjort skal gjøres mot dem sier v15. Sine egne gjerninger kommer tilbake over sine hode. Rettferd skal ha sin dag. De fleste i dette livet – men alle i den neste. Alle må stå foran Gud.

Hva betyr det?

1. Jobber for rettferd, for slik reflektere vi Jesu karakter. På jobb, hjemme, på skole, ut i samfunnet – der vi ser urett skal vi aktivt søke å stanse det. Vi er Guds barn.

2. Vi trenger ikke å ta hevn. Rom 12:19 Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren. Stol på Gud. I Hans tid skal han dømmer.

3. Hvil i Guds løfter. Gjør det som du kan, men ikke tror at alt hviler på deg. Gud er Gud, og dette er ikke himmelen enda. Men en dag vil vi høre den siste trompeten, og se Jesus med hans mektig hær og alt blir fornyet.

4. Gjør oss klar for å møte Herren. For en hver av oss må stå foran ham. Og en hver av oss har gjort det som er galt. Vi som er blitt såret har også såret andre. Er det noe håp for oss? Er det noe håp for andre?

2. Håp for Guds folk

16 Som dere drakk på mitt hellige fjell, skal alle folkeslag alltid drikke, drikke og svelge og bli som om de aldri hadde vært til. 17 Men på Sion-fjellet skal det finnes redning. Det skal være hellig. Jakobs hus skal drive ut dem som drev dem ut. 18 Jakobs hus skal være en ild og Josefs hus en flamme, og Esaus hus skal bli til halm. De skal brenne dem og fortære dem, ikke én fra Esaus hus skal overleve. HERREN har talt. 19 Negev skal ta Esaus fjell i eie, lavlandet skal ta filisternes land, de skal ta Efraims land og Samarias land, og Benjamin skal ta Gilead i eie. 20 Denne hæren av israelitter i eksil skal ta det som tilhørte kanaaneerne, helt til Sarepta, og de fra Jerusalem som er i eksil i Sefarad, skal ta byene i Negev. 21 De som er fridd ut, skal gå opp på Sion-fjellet og dømme Esaus fjell. Og riket skal tilhøre HERREN.

Husk at på dette tidspunktet er Jerusalem ødelagt, og Templet – selve symbol på at Gud er med hans folk – den er ikke noe mer enn en steinhaug. Hva skjer med Guds løfte til Abraham? Guds folk er nå i eksil. Babylon og Edom har tatt over landet. Og de er verken velsignet og en velsignelse til verden. Hva skjer?

Derfor sende Gud Hans profeter til å si til hans folk at Han har ikke glemt hans løfter. At deres synd ødelegge ikke hans planer, Israels synd har ikke ødelagt hans løfte, hans pakt.

For selv om Israel har drukket av Guds dom, og Edom skal drikke av hans dom, akkurat som de drakk - feiret – når de sto i Jerusalem, på Sion-fjellet… det er fortsatt håp. Og håpet kommer fra Sion, Jerusalem. Jakobs hus – Israel – skal drive dem ut. Jakobs hus, Josefs hus skal være en ild, sier v18, og Esaus hus skal bli til halm. Dommen kommer fra Guds hellige fjell mot alle Israels fiender. Se v19 Negev ørkenen ta Esaus fjell, og filisternes, Efraim og Samaria blir tatt, og Benjamin, den minste stamme i Israel, skal ta Gilead. Og se der v20. 20 Denne hæren av israelitter i eksil skal ta det som tilhørte kanaaneerne, helt til Sarepta, og de fra Jerusalem som er i eksil i Sefarad, skal ta byene i Negev.

Kan du tenke deg hvordan den hørte ut til de som var i eksil i Babylon? Du har mistet alt. Templet er ødelagt. Jerusalem et spøkelsesby. Alt har gått galt. Du er så lav som det går an å være. Guds løfter føler nesten som de gjør narr av deg!

Og så høre du v20 og v21 De som er fridd ut, skal gå opp på Sion-fjellet og dømme Esaus fjell. Og riket skal tilhøre HERREN.

Det er fortsatt håp! Gud er fortsatt i kontroll! Guds fjell er større/mektigere enn Esaus fjell, en Babylon! Gud er fortsatt på tronen.

Hvor ofte trenger vi å minne oss om evangeliet? Hvor ofte miste vi motet som kristne fordi vi glemme det Gud har sagt.

Fordi vi vet at Gud holdt hans løfter.

Israel kom tilbake. Edom ødelagt.

Tempel og Jerusalem bygd opp igjen.

Men mer!

Fordi Obadja og alle som hørte på visste ikke hvordan Gud kunne tilgi hans folk. Fordi de fortjente dommen! Så hvordan kan en rettferdig Gud tilgi de som er urettferdig. Og det skal være vår spørsmål. Og. Fordi hvis vi er helt ærlig, så har vi syndet og. Løgn. Stolthet. Grådighet. Gjerrig og ikke sjenerøs. Seksuelle synd. Baksnakking. Vold. Bitre ord. Såret andre. Ta hevn. Unnlate å gjør det som er riktig. Ikke elske de vi burde elske.

Så ofte har vi syndet, ikke bare med vilje, men oftest i ting vi er ikke en gang klar over!

Hva med oss? Hvordan kan en rettferdig Gud tilgi de urettferdig? Syndere? Som Israel? Som oss?

Ringte ikke en liten bjelle når vi leste v16? Hvor har vi leste disse ordene før?

Mt 26:36–39 Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane, og han sa til dem: «Sett dere her mens jeg går dit bort og ber.» 37 Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og han ble grepet av sorg og gru. 38 Da sa han til dem: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» 39 Han gikk fram et lite stykke, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: «Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»

Jesus! Jesus, den eneste rettferdig menneske, drakk begeret av Guds dom. Begeret 16 Som dere drakk på mitt hellige fjell, skal alle folkeslag alltid drikke, drikke og svelge og bli som om de aldri hadde vært til.

Begeret som de urettferdige fortjener, det tok Jesus. Begeret som du og jeg fortjener, det tok Jesus, og drakk. Dommen over Israel, dommen over oss, tok Jesus. Han drakk det slik at vi ikke trenger å drikke av dommens beger.

I stedet for drikke vi av nådens beger, under nattverd. Dette er mitt blod utøst for deg. Amen og halleluja.

Rettferdens dag kommer som den kom over Edom. Hvor er Edom i dag? Tilintetgjort av Gud.

Ikke la det skjer med deg. Ta imot Guds nåde i dag, mens det er ennå tid. La Jesus drikke av dommens beger ellers vil du drikke av det.

Karma eller nåde. Valget er ditt.

Josva 8-11 Er Gud et moralsk monster?

Les Josva 8-11

Lytt til MP3

Dette er «Jesus». Han ser bra ut, ikke sant? Han er nesten hvit. Han er snill. Han smiler mye. Og så leser vi boken Josva….

Jos 8:1–2 HERREN sa til Josva: «Vær ikke redd og mist ikke motet! Ta med deg hele hæren og gjør deg klar til å dra opp mot Ai. Se, jeg gir kongen i Ai og hans folk og by og land i dine hender. 2 Gjør det samme med Ai og kongen der som du gjorde med Jeriko og kongen der, men dere kan beholde det byttet og den buskapen dere tar. Legg deg nå i bakhold på den andre siden av byen!»

Jos 8:18 Da sa HERREN til Josva: «Rekk sabelen du har i hånden, ut mot Ai! For nå vil jeg gi byen i dine hender.» Josva rakte sabelen han hadde i hånden, ut mot byen.

Jos 8:25–29 Det var i alt tolv tusen som falt den dagen, både menn og kvinner, alle som bodde i Ai. 26 Josva trakk ikke den utstrakte hånden med sabelen tilbake før han hadde slått alle innbyggerne i Ai med bann. 27 Men buskapen og det de plyndret i byen, tok israelittene med som krigsbytte, etter den befaling HERREN hadde gitt Josva. 28 Josva brente Ai og lot den ligge som en ruinhaug for alltid, et øde sted, slik det er den dag i dag. 29 Kongen i Ai hengte han opp på en trepåle og lot ham henge der til kvelden kom. Da solen gikk ned, ga Josva ordre om at de skulle ta liket ned fra trepålen. De kastet det ved inngangen til byporten, og over liket reiste de en stor steinhaug, som ligger der den dag i dag.

Hva skjer? Er ikke Gud en Gud av kjærlighet?

Og vi blir forvirret. Slik passer ikke inn i Gudsbilde vårt og i stedet for å være ydmyk og sier «her er det noe jeg ikke skjønner» vi ofte stå imot det. Nei jeg kan ikke tror på en slik Gud – som om Gud er noe vi har diktet opp, som om han må tilpasse seg til oss! Når vi sier det «en slik Gud kan jeg ikke tror på» redusere vi Gud til en fantasifigur. Hvis jeg misliker noe du gjøre jeg kan ikke bare late som du ikke eksistere. For før eller senere vil jeg få meg en ublid overraskelse!

Eller vi kan ta en annen variant og sier at dette er ikke en del av Guds ord. Vi velge ut hvilken deler vi tror er faktisk Guds ord og hvilken er ikke. Men da står du over Guds ord som en øverste autoritet og egentlig så skape du din egen Gudsbilde og så er vi tilbake med Gud som ide, fantasi, og jeg vil skape min egen Gud- noe som er idolatri, avgudsdyrkelse.

Eller vi tar den høflig variant og bare unnlate å lese den delen av skriftene! Dessverre nokså utbredt her på lands.

Men kan vi gjør det? Når Jesus selv sier alt dette er Guds ord. Og vi vet at de bøkene han sa dette om er de samme som vi har i våre Gamle Testamenter i dag. Enten du tror på Jesus og hans ord eller ikke. Og hvis du tror på ham, så må du tar med hele Bibelen, selv om du misliker deler av det!

Nei, vi vil ha et riktig Gudsbilde. Og det blir ikke rart hvis det provosere oss litt. Ikke rart hvis Gud er faktisk noe annerledes enn det vi egentlig vil! Han skapte oss, ikke vi Ham!

Da er vi nødt til å takle disse versene og tenke over hva vi lære om Gud og hvordan vi kan svare på folk når de sier at Gud er et moralsk monster og henvise til slike tekster.

For det er overalt i Bibelen. Jesus sier han kom ikke og i Åpenbaring 19 så står han fram som en blodig kriger som fører krig mot alle som står imot ham. Hvis vi skal kjenne vår Gud, og kjenne oss selv, så må vi forstå denne delen av Gud. Hans vrede. Hans dom. Hans rettferd.

La meg illustrere. Du er ut og handle. Parkere bilen din, handle – men når du komme ut.. å nei, bilen din er et vrak! Og han som kjørte i deg har ikke forsikring. Og, selv om han har penger, så vil han ikke betale. Du må saksøke han. Koster penger og tid, men endelig er rettsaken i gang, og endelig skal dommen falle, og du skal endelig få deg en ny bil! Rettferd.

Og så sier dommeren: «Jeg er full av kjærlighet. Jeg kan ikke dømme ham. Kom her!» Og så omfavne han forbryteren i en klem.
Det ville vært en skandale! Og hvis Gud unnlot å dømme, så ville det vært en skandale. Fordi Gud er en kjærlig Gud så må han dømme! Ellers så ville han være en korrupt dommer.

1. Gud dømmer amorittne

Som jeg sa forrige uke, så er det ikke Josva som ligger bak krigen. Det er Gud som hadde lovet dette landet til Abraham for 400 siden. I 1. Mosebok 15:13 «Dette skal du vite: Ætten din skal bo som innflyttere i et land som ikke er deres. De skal være slaver og bli plaget av folket der i fire hundre år. 14 Men det folket de må slave for, vil jeg også dømme, og deretter skal de dra ut med stort bytte… 16 I det fjerde slektsleddet skal de vende tilbake hit. For amorittenes syndeskyld har ennå ikke fylt sitt mål.»

Vi vet ikke hva de har gjort. Men egentlig spille ingen rolle. Gud sier at nå fortjener de dommen. Og det burde være god nok for oss. For Gud er alltid god. Han kan ikke bestikkes, manipuleres, påvirkers. Han sier det som er riktig. Alltid. Den perfekte dommeren.

Men vi kan jo få noe hint. Fordi de faktisk utslettet dem ikke. De levde blant israelittene og sakte men sikkert ble israelittene lokket av deres falske guder og livstil- De sto ikke imot. Og til slutt var Israel akkurat som ammonittene. Og hvordan var de? De tilba andre guder. De ga blaffen i gud. De ofret sine barn til disse avguder. De stjal, de jukset, de solgt hverandre som slaver. De rike utnytte de fattige, de var utro mot hverandre, de løy, og så videre. Høres ut dagsrevyen. Slik er vi i dag også.

Og fordi Gud er en kjærlig Gud vil han ikke tillatte dette i evighet. En dag kommer hvor han sier «nok er nok. Slutt å spotte meg, og såre hverandre, og utnytte hverandre. Nå er det nok.»

Og vi har blitt varslet. Jesus kommer igjen, men denne gagen som dommer og ikke som frelser. Vi skal alle stå foran Han og må forklare hvordan vi har levd livet vårt. Hva vil du si?

For nå har vi tid til å vende om. Nå ha vi tid til å søke nåde. Akkurat som amorittene. De hadde 400 år på seg. Så du det – v16 her på skjermen. Amorittenes syndeskyld har ennå ikke fylt sitt mål. Dommen har ikke falt. De er blitt varslet. Politiet har vinket deg inn og sagt «Gutten min, nå må du roe deg ned litt». Hva skjer hvis du fortsetter å kjøre for fort? Bot. Dommen vil falle. Samme for amorittene. De har blitt varslet. Dommen kommer. Hva vil de gjøre?

Jos 11:4–5 De dro ut med troppene sine, en stor hær, tallrik som sanden på havets bredd, og med en stor mengde hester og vogner. 5 Alle disse kongene dro i følge til Merom-elven og slo felles leir der for å gå til kamp mot Israel.

De vendt ikke om, som Rahab den prostituerte. De søkte ikke nåde som gibeonittene. De bestemte seg å krige. Mot Gud.

Salme 2:1 Hvorfor er folkeslag i opprør? Hvorfor grunner folkene på det som er forgjeves? 2 Jordens konger reiser seg, fyrstene slår seg sammen mot HERREN og mot hans salvede. 3 «La oss slite i stykker lenkene, og kaste reipene deres av oss!»

Det er oss. Folkeslag. Nasjoner. Vi mennesker som sette oss opp mot Gud. Hver dag drepes kristne bare fordi de tror på Jesus. Hver dag er kristne forfulgt. Nasjoner hater Herren og hans salvede, Jesus.
På skolen når folk finne ut at Kristin Anna er kristen så er første spørsmålet «Å, hater du homofile?» «Nei, gjør du?». En så god jobb har media gjort å fremstille kristne som de som hater homofile. Tvert imot, vi følger i Jesu fotspor, og vi tar imot alle syndere uansett legning!
3 «La oss slite i stykker lenkene, og kaste reipene deres av oss!»

«Å, hvis vi bare kunne frigjør oss fra Gud og hans regler, da vil vi være lykkelig. Det er sikkert Han som gjør oss ulykkelig, og ikke det vi gjør.»
Men Guds regler er der for å beskytte oss, for å verne oss om, fordi han elske oss og vil ikke at vi skal skade oss.

Hvorfor så mye hat for Gud?

Fordi vi kan ikke fordra ideen om at det er en over oss som skal dømme oss. Hvordan våger han?

Samme problem som de amorittene og de andre som bodde i Kanaan. Gud kan ikke dømme oss. Hvem tror han han er? De gudene vi har skapt av vår egen fantasi vil beskytte oss. Vi vil heller følger dem. Baal, Astoret, politikere, psykologi, penger, kapitalisme, vitenskap – disse vil veilede oss og gjør oss allvitende.

Vi kan ikke fordra den tanken at kanskje vi er ikke like god som vi tror vi er. At det er noen over oss, som dømmer oss. Fordi – og her er roten til synd: vi tror VI er Gud. Jeg er gud i mitt liv. Jeg bestemmer. Jeg bestemmer min egen sannhet. Jeg bestemmer hva som er godt og ondt for meg. Og når du høre om Gud går du i angrep.

Og det går greit. En stund. Men en dag vil dommen faller. En dag vil du står foran dommeren.

Amorittene hadde bestemt seg å stå imot Gud. Og disse er skrevet ned som et varsel for oss å ikke gjøre noe så dumt. For det var ikke Josva, kirketjeneren, og hans gjeng ørkenvandrer de kjempet mot. Nei, det var mot Gud.

Jos 10:8 HERREN sa til Josva: «Vær ikke redd for dem, jeg overgir dem i dine hender! Ikke én av dem skal greie å holde stand mot deg.» 9 Josva kom uventet på dem, etter en hel natts marsj fra Gilgal. 10 HERREN skapte forvirring i rekkene da israelittene kom, og de påførte fienden et stort nederlag ved Gibeon. Siden forfulgte israelittene dem på veien oppover mot Bet-Horon, helt til Aseka og Makkeda, og hogg dem ned. 11 Da de hadde flyktet for israelittene og var kommet til bakken ned fra Bet-Horon, kastet HERREN store steiner ned over dem fra himmelen, hele veien til Aseka, så de døde. De som ble drept av haglsteinene, var flere enn de som israelittene drepte med sverd.

Det er Gud som kriger mot dem. Det er Gud som gir Israel seieren. Josva må løfte sabelen hans for at de skal vinne. Gud forvirre dem. Gud kaster haglstein på dem. Kan du tenke deg det? Du løper fra krigen og haglstein dundre ned på dere og slå dere i hjel! Kanskje det å knytte nevene mot Gud var en dårlig ide?

Og hvis det var ikke nok, så står solen stille en dag! Solen!

12 På den dagen da HERREN ga amorittene i israelittenes hånd, talte Josva til HERREN. Han sa i israelittenes nærvær: «Sol, stå stille i Gibeon, måne, i Ajjalons dal!» 13 Da sto solen stille og månen stanset, til folket fikk tatt hevn over sine fiender. Slik står det skrevet i «Den rettskafnes bok». Solen stanset midt på himmelen, og den skyndte seg ikke med å gå ned før en hel dag var til ende. 14 Aldri har det, verken før eller siden, vært en dag som denne, da HERREN bønnhørte en mann slik. For HERREN førte krig for Israel.

Hvorfor sto solen stille? Fordi 10:14 Herren førte krig. Og Herrens dom var døden.

Men du, det var ikke bare soldatene der. De drepte også sånne «uskyldige»? Barn, kvinner, alle. Er ikke Gud da et moralsk monster?

La meg da gjør det enda verre. Hva med flommen? Da drepte Gud alle sammen. Bortsett fra noe få dyr og sju mennesker. Og det leser vi om i barnebøker med smilende dyr og regnbue!

Og enda verre. Gud fortsetter å gjøre det i dag. For de vi leser om her – de visste at Israel kom. De hadde tid til å vende om, til å søke nåde, til å forberede seg. Som gibeonittene som lurte Israel, ja, men de levde. Som tjenere, men de levde! Eller som Rahab, som ble en del av Guds folk – faktisk i Jesu slektstavle! De så det kom. Men i dag, som gjennom all tid, kommer døden når som helst. Vi får ikke alltid varsel. Bilulykke. Hjerteinfarkt. Blodpropp. Orkan. Jordskjelv. Og så videre. Og til slutt vil vi alle dør. Til slutt tar Gud livet av oss alle. Forrige uke sa jeg at hver pust er en gave. Men en dag sier han nå er det nok, og du vil slutte å puste.

Problem er ikke bare at Gud drepe disse her. Problem er at Gud drepe ALLE.

Bibelen legger ikke skjul på dette. Gud gir oss liv, og han tar livet fra oss. Mord (drap) er en synd, en av de ti bud, fordi vi sette oss i Guds plass som den som ta liv!

Så spørsmålet om Gud er et moralsk monster er faktisk et spørsmål om Gud har rett til å ta liv, vårt liv, eller ikke. Er han en god og rettferdig dommer? Eller er han et terrorist, som ta liv der han har ingen rett? Et moralsk monster.

Og da må vi vende helt tilbake til starten.
1.Mos 1:1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
Gud skapte alt. Alt finner sitt opphav i ham. Og ikke bare satte han alt i gang, men han holder alt sammen. Aktivt. Uten ham falle alt fra seg.

Kol 1:16 For i [Kristus] er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter – alt er skapt ved ham og til ham. 17 Han er før alt, og i ham blir alt holdt sammen.

Og vi, vi alle sammen, som mennesker, har snudd ryggen til Gud. Og ingen er uskyldig. Vi er født i opprør mot Gud. Salme 51:7 Ja, med skyld ble jeg født, med synd ble jeg til i mors liv. Det er i vår dna på en måte. Og hvis du ikke tro meg, se på barn! Ingen lære dem å lyve. Ingen lære dem være egoistisk. «Min!» Ingen lære dem å slåss. Det kommer helt naturlig. Vi må lære dem det motsatte. Ikke lyver. Ikke slåss. Del med andre.

Ro 3:23 for alle har syndet og mangler Guds herlighet.

Ro 6:23 Syndens lønn er døden.

Vi dør fordi vi har syndet mot Gud. Vi dør fordi vi er i opprør mot ham, og siden han er livets kilden, så kan vi ikke lenger leve. Det er som å trekke ut støpselet – be-eew. Eller ta pinnen fra bålen – den slutter å brenne. Når vi er ikke koblet til livets kilde, så dør vi.

Døden er en naturlig konsekvens av at vi er i opprør mot ham.

Har Gud lov til å ta vårt liv? Mitt liv? Ja, og atter ja. Han skapte meg, og han kan gjøre hva han vil. Og jeg har i tillegg knyttet nevene mine mot ham og vil kjempe mot ham. Hvor idiotisk er det? For å dømme riktig må
Og jeg har sagt at jeg vil ikke ha ham. Han som er livets kilde. Og til slutt vil han gi meg det jeg ønske.
Det er ingen i helvete som ikke valgte det. Og det er skremmende. Akkurat som disse amorittene. De valgte å kriger mot ham. De vil ikke tillater gud som Gud. De vil har sine egne guder. Guder til kunne bestemme over. Guder de hadde designet selv.

Salme 4:4 Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem. 5 Så taler han til dem i sin vrede, i sin harme slår han dem med redsel: 6 «Det er jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige fjell.»

Jesus er Herrens konge. Jesus er innsatt på Guds hellige fjell. Ikke krig mot ham. For det går dårlig til slutt. Amorittene skulle kriger mot ham. Og vi og. Takk og pris for den Hellige Ånd som våkner oss opp og la oss velge ham!

Men, jeg regner med at du er fortsatt ikke fornøyd. Ja, jeg skjønner hva du sier, og det henge sammen med det Bibelen sier, men… og det er vi som er Vestlig, vi sliter med det her. Guds kjærlighet, hans tilgivelse, er noe de sliter med i Østen og i Afrika – men Guds dom sliter vi i Vesten med! Den sitter ikke. Og her er grunnen. Dette er vårt problem. Vi liker å tro at vi er iboende gode. Vi er gode folk som gjør av og til dårlig ting. Men hvis det er noe dom over oss, vil dommeren ser vår hjerte av gull. Det er budskapet vi høre hele tiden.

Og Bibelen sier det er ren lureri! Og bruk bare et par minutter å tenke på det og vi skjønner at det er et ganske så absurd påstand. Hvis vi var iboende gode så ville vi ikke har gjort dårlig ting. Ond mennesker gjør onde ting. Det er tegn på vår ondskap at vi sårer hverandre, baksnakke, lyver. At vi trenger politi, lås på dører, alarmsystemer… fordi vi er ikke iboende gode. Vi trenger et forsvar fordi folk er ikke iboende gode. Vi trenger et barnevern fordi folk er ikke iboende gode.

Siste illustrasjon: Debby liker Jane Austen veldig mye. Særlig «Pride and Prejudice» (Stolthet og Fordom). Og en av karakterene, Jane, Elisabets søster, ser alltid det gode blant folk. Og hun Jane prøve å få både Wickham og Darcy (avbildet her) til å fremstå som god. Elisabets respons er «Å, Jane, du kan ikke få det til. Du kan ikke få både Wickham og Darcy til å være god. Det er bare nok godhet blant dem for en slags god mann.»

Enten er Wickham god, eller Darcy. Men ikke begge.

Og vi har samme problemet. Hvis vi tror vi er gode, så kan vi ikke skjønner Guds dom over oss, og han er da for oss et moralsk monster. Som de fleste som er buret inne – «jeg er uskyldig» og mange a dem har klart å lure seg selv slik at de tror de er uskyldige. «Ikke min feil at jeg ranet, slo i hjel, og så videre». Våre fengsler er full «uskyldige» folk! Og da regner de dommeren som umoralsk. Et monster. Sende en slik uskyldig mann i fengsel.
Men se på beviset – du er jo ikke uskyldig.
La-la-la.

Slik er vi ofte med Gud.

Fordi Gud er god vil han dømme oss.

Men det finnes håp.

For hva skjedde med alle disse kongene som sto i opprør mot Gud. Hvor endte de opp?

8:29 Kongen i Ai hengte han opp på en trepåle og lot ham henge der til kvelden kom.

10:26 Deretter hogg Josva dem ned. Han drepte dem og hengte dem opp på fem trepåler, og de ble hengende på pålene til kvelden kom.

Alle ble drepte, mange av dem på trepåler utenfor byen. Og så tenke jeg på en konge som ble drept på en «trepål» utenfor byen Jerusalem. Fordi du og jeg fortjener Guds dom. Vi var i opprør mot ham. Vi fortjener døden. Men vår Gud ER en kjærlig Gud. Vår Gud vil ikke at folk skal dø. Han vil at folk vende om. Følg i hores fotspor hørte vi for et par uke siden og det stemme. Rahab vendte om. Hun forlot hennes folk og hennes guder og tok imot Gud og hans folk. Hun fortjente døden, men hun fikk leve. På grunn til slutt av Jesu offer. Han døde for oss i vårt sted. Han som hadde aldri syndet. Han som levde i perfekt harmoni med Gud. Han tok vår plass på trepålen, på korset. Han døde i vårt sted slik at du og jeg kan leve.

Og det er vårt største forsvar mot anklagelsen: «Gud er et moralsk monster». Korset. Jesus på korset «Far tilgi dem for de vet ikke hva det gjøre». Det knuse alle form for moralsk anklagelse. For Gud skapte oss, han er vår dommer, vi har gått i opprør mot ham, vi sårer og skade hverandre og vi fortjener dommen, alle sammen. Ingen av oss har aldri skadet noen, aldri såret noen. Ingen av oss er perfekte. Men Jesus, perfekt, full av kjærlighet sier Kom og ta imot mitt liv, jeg tar din død, og så dør han for oss slik at vi kan leve.

Rahab levde. Gibeonittene levde. Du kan leve. Gud er et moralsk monster hvis du vil oppleve han slik. Stå imot ham og lurer deg selv og si «jeg er uskyldig» og så vil du oppleve hans dom, og går ned i helvete skrikende «du er umoralsk Gud».

Eller tar imot hans nåde, og går i evig liv i sang og pris og glede. Takk Jesus for det du har gjort. Jeg er så glad. Amen.

Salme 2:7 Jeg vil kunngjøre det HERREN har fastsatt. Han sa til meg: «Du er min sønn, jeg har født deg i dag. 8 Be meg, så gir jeg deg folkene som arv og hele jorden i eie. 9 Du skal knuse dem med jernstav, slå dem i stykker som pottemakerens krukke.» 10 Dere konger, bruk forstand! la dere refse, herskere på jorden. 11 Tjen HERREN med ærefrykt, gled dere og skjelv for ham! 12 Kyss jorden, så han ikke blir harm og dere går til grunne på veien. For hans vrede kan snart flamme opp. Salig er den som søker tilflukt hos ham.

Åpenbaring 14:1-16:21 Rettferd!

Åpenbaring 14:1-16:21

Lytt til MP3

1. juni 2014 var en søndag, som i dag. I landsbyen Attagara, i nord Nigeria, samlet folk seg i forskjellige menigheter til gudstjenester, akkurat som oss. Men da de skulle sette i gang, ble de angrepet av over 100 krigere fra Boko Haram. De angrep alle uten nåde med maskingevær og store kniv.
En 55-år gammel øyenvitne, Sawaltha Wandala, ankom menigheten hans og så krigere overalt som drepte folk brutalt. Han så dem angripe en seks år gammel gutt med en kniv, og kaste ham ned i en grøft. Når han løp ned for å redde gutten ble han selv angrepet. De tok gutten fra ham, hogd hode av gutten foran hans øyner, og da banket Sawaltha opp inntil de trodde han var død.

Attagara var mål fordi det var kjent som en kristen landsby. De angrep kirkene og søndagsskoler. I to dager ble over 200 mennesker, inkludert mange småbarn, brutalt drept uten nåde.

Hvor lenge, Gud?

Det er spørsmålet bak Åpenbaring. Kirken i år 100 opplevde mye av det samme. Brutal angrep. I kapittel 6:10 ropet de under alteret som hadde blitt drept fordi de var kristne: «Herre, du hellige og troverdige, hvor lenge vil du vente før du holder dom og lar straffen for vårt blod komme over dem som bor på jorden?»

Hvor lenge, Gud? Hvor lenge vil du tillate slike hendelser?

Hvor lenge vil du la folk synder og være ond mot hverandre? Hvor lenge til rettferden regjere?

I dag, som da, er kristne under stor press. Vår brødre og søstre miste jobb fordi de er kristen – som Katarzyna, legen som ville ikke drepe barn i mors liv; de blir arrestert og kastet i fengsel fordi de er kristen – som Jerusalems bror. De blir banket opp, gjort narr av, utestengt fra samfunnet – og ja, til og med drept, som oftest av regjeringsmakter. Ser ikke Gud dette? Hvor lenge skal han tillatte dette? Blir det noen gang rettferd?

Og det er ikke bare kristne som opplever urett. Når vi ser på nyhetene stille vi samme spørsmål. Hvor lenge?

En lastebil meier ned 89 mennesker i Nice. En bombe blir utløst på en konsert i Manchester. I Aleppo har folk nå tilgang til vann bare en dag i måned, og strøm to timer hver dag. Hver dag er det forferdelige ting som skjer, også her på berget. Vold i gatene, vold i våre hjemmene, vold på leppene våre.

Hva feiler oss?

Gud ser alt som skjer. Han husker alt. Og alt skal avsluttes. Han går glipp av ingenting. Han skal ordne opp i alt. Rettferdens dag kommer.

Og det er egentlig en fryktelig tanke.

For det evige evangelium er som følge: «Frykt Gud og gi ham æren». Det er første punktet. Og den andre er Lær fra Egypt. Dommedagen kommer.
Det er et tungt tema i dag. Men viktig. Kanskje den viktigst av alt.

1. Det evige evangelium er «Frykt Gud og gi ham æren»

Hvis jeg skulle spørre deg om evangeliets innhold – det vi tror på – hva ville du har sagt? Jeg ville ha sagt «Jesus Kristus frelser syndere» og du ville sikkert sagt noe lignende. Jeg tror ikke vi ville ha kommet på det engelen roper ut over hele jorden i v6-7:

Og jeg så enda en engel, som fløy høyt oppe under himmelhvelvet. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. 7 Han ropte med høy røst: «Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, hav og kilder!»

Men det er jo sannhet. I disse kapitler ser vi for oss to grupper: den ene er de feilfrie 144000 som står trygt sammen med Jesus, frikjøpt fra jorden og med Guds navn på panne, som står på glasshavet og synger Moses sang. Kristne. Vi som har blitt tildelt Jesu rettferdighet bare av hans nåde og er nå regnet som feilfrie. Uansett det som skjer her på jorden er vi trygge.

Den andre gruppen står mye mindre sikker! Alle som ikke er i Kristus vil møte Guds vrede.

Det er ikke særlig populær i disse dager å snakke om Guds dom. Vi liker å fremstille Gud som bli og snill og imøtekommende. Og vet du hva – han er det! Han er det nå. Døren inn er fortsatt åpen. Det er mulig fremdeles å rope på nåde og ta imot Jesus rettferdighet som en gave og så vende om og følge ham.
Men tiden går, og han begynne å ta på seg dommerkappe. For han er jo full av nåde. Men han er også hellig. Stor. Mektig. Og fryktelig god. Og han tillater ikke et snev av ondskap å overleve. Han kan ikke. Han er hellig. God. Ikke god som du og jeg, men GOD til det ytterste grad. Som når metall som gull eller stål er hentet opp fra gruvene og da smeltet ned med brennende ild for å fjerne all urenhet skal alt prøves og bare det som er helt perfekt kommer gjennom.

Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom.

Og hva er det de hellige (vi kristne!) synger i 15:3-4? Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, du Allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, du konge over folkeslagene. 4 Hvem skulle ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For du alene er hellig. Alle folkeslag skal komme og tilbe for ditt ansikt, fordi dine rettferdige dommer er blitt åpenbart.

Vi og alt som er skapt er skapt til å gi Gud ære. Det er vårt livets formål. Det er universets formål. Gi Gud ære. Med hver inn-pust og ut-pust skal det være det som skjer. Og alt er skapt til å fungere sånn. Gud være ære. Gud være ære.
Men gjør vi det? Nei! Vi snudde ryggen til Gud. Vi bestemte oss at vi skulle ære oss selv! Jeg er nummer en. Jeg er den som teller. Reklamene avslører oss. De er rettet mot vår egoisme, mot vårt lyst til å være bedre enn alle andre. Mer lykkelig, penere, med en bedre bil og bedre hus, og mer suksessrike. Alt handler om oss. Ikke noe reklame om «dette vil hjelpe deg å ære Gud». Ikke en gang «Dette hjelper deg å tjene andre». Nei. Tjen deg selv. Du er verdt det. Slik er måten vi tenker på.

Og det er det stikk motsatte av hvordan vi er skapte, og det motsatte av hvordan verden er satt opp til å fungere. For i Guds mønster er det uselvisk kjærlighet - det å sette andres behov før din egne - som regjere. Slik burde hele verden ha fungert. Bare tenk om alle hadde gjort det!

Men vi gjør det ikke, noe vi vet alt for godt.

Urett regjere. For eksempel vi kjenne en jente som er blitt hentet ut fra hennes hjem sendt til en fremmedby for å bo med fremmedfolk fordi Barnevernet har bestemt at moren hennes er udugelig som mor. Jentenes synspunkter er blitt bare avvist som feil – selv om lovverket sier at Barnevernet skal ta henne på alvor. Men det gir de blaffen i. Og jeg vet at noen av dere har opplevde akkurat det samme. I møte med de som skulle bevare og beskytte deg har du blitt møtt med det motsatte og blitt sviktet.
Men vet du hva. Den hellige Gud ser. Den hellige Gud skal gjør opp.

Alt som er ond, også onder statsmakter, korrupte regjeringer, alt urett og misbruk av makt om det er stor eller små, faller.

8 En annen engel fulgte etter og sa: «Falt, falt er Babylon den store, hun som har skjenket alle folkeslag med vredens vin fra sitt horeri.»

Kvinnen Babylon møte vi igjen neste uke, men hun representere verden mot Gud, særlig statsmaktene. Horeri er avgudsdyrkelse. Vi var egentlig gift med Gud – vi skulle være trofast mot ham – men vi har valgt å løpe etter alt annet enn ham. Og han varsle oss med disse ord. Falt, falt er Babylon. Dommen kommer. Og den faller på alle som ikke ære Gud.

Og den tredje engel bekrefte dette: 9 En tredje engel fulgte etter dem og ropte med høy røst: «Om noen tilber dyret og bildet av det og tar imot merket på pannen eller hånden, 10 skal han få drikke av Guds vredes vin som er skjenket opp ublandet i hans harmes beger, og han skal pines med ild og svovel for øynene på de hellige engler og Lammet. 11 Røyken fra deres pinsel stiger opp i all evighet – verken natt eller dag får de ro, de som tilber dyret og dyrets bilde og tar imot dets navn til merke.»

Uff. Grusomme ord. Dette henviser til forrige kapittel hvor alle blir merket med tallet 666 som representere djevelen. Alle som er ikke hos Gud og merket med hans navn tilhører dyret. Og de som tilhører dyret vil få drikke begeret av Guds vredes vin. Merk. Dette er begeret som Jesus ba Faderen om i hagen i Getsemane. Markus 14:36 [Jesus] sa: «Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» Og så drakk Jesus begeret av Guds vredes vin for oss slik at vi få slippe. Vi som tilhører Jesus drikke ikke av det for Jesus har gjort det. Men hvis ikke – da står begeret der fortsatt, full av rettferdig dom for alt du har gjort og alt det du burde har gjort. Og hvis du ikke kaste deg foran Jesu føtter og ber ham for nåde at han skal drikke det begeret – så vente det for deg.

Dette er skummelt. Grusom. Dette er ikke noe lek! Vi er ikke samlet her for å ha et lite hyggestund. Dette er alvor. Dette skjer. Og jeg har opplevd nok av Gud og sett nok historisk bevis til å vite at dette er sant. Dette er en fjellstødig grunnlag og det skremme vett av meg. Og det burde skremme deg og.

Det evig evangelium er Frykt Gud og gi ham æren. La oss begynne med det da. Frykte du Gud? Du bør. For hvis du ikke frykte han nå, og da søke ly hos hom, vil du frykte ham på dommedagen. For på dommedagen vil han samle alle som stå imot ham, alle som ikke gi ham ære, alle som ødelegger, all ondskap som finnes, til det minste grad, alt som er ikke hellig og perfekt: Boko Haram, Breivik, de to udyr falsk religion og statsmakter, dragen Satan, terrorisme, maktmisbruk, vold, lyving, baksnakking, egoisme… alt skal tas tak i.

Jordens ondskap skal høstes inn, og Jesus står klar med sigden hans.

19 Engelen lot sigden gå over jorden, høstet druene på jordens vinmark og kastet dem i Guds vredes store vinpresse. 20 Utenfor byen ble vinpressen tråkket, og blodet fløt fra vinpressen så det sto opp til bisselet på hestene hele 1600 stadier borte.

Druene er alle vi som fortsatt nekter å ta imot Guds nåde. Alle vi som er ikke blitt tildelt Jesu rettferdighet. Hvis det er deg i dag, vær så snill og ta imot Guds nåde i dag. Du trenger ikke å bli høstet. Du kan bytte ut din urettferdighet, ditt gammelt skittent liv – og få Jesu liv, nytt liv, rettferdighet, hellighet. Det koster ingenting. Og det koster alt. Det koster ingenting for det er ikke noe strev, ikke noe ritualer, ikke noe gjerninger som du kan gjøre for a tjener deg til denne. Det er en gave. En gave bare an nåde. For de som spørre.
Men det koster. Fordi du må gi opp ditt liv. I stedet for å ære deg selv, du må nå ære Gud. Du er «under new management». Du har en ny eier. Du tilhører nå Jesus i stedet for udyret. Amen.

Frykt Gud og gi ham æren, for dommedagen kommer, akkurat som det falt over Egypt.

2. Lær fra Egypt. Dommedagen kommer.

I 2. Mosebok leser vi historien om jødene som ble slaver i Egypt. Farao, Egypternes konge, hatet de jødene og gjorde liv vanskelig for dem. De var slaver, og måtte bare gjør det som Farao ville. De hadde ikke noe valg, ikke noe utvei. Men de ropte på Gud, og Gud hørte dem. Han sendte dem Moses som redningsmann, og gjennom Moses kom store plager på Egypt. Moses var redningsmannen for jødene, men dommeren for Farao og Egypterne. Med Moses kom rettferd og frihet for de som var i slaveri men hadde ropte på Gud. Og med Moses kom dom, plager, lidelse og til slutt døden for de som sto imot ham og de som hatet Gud og vil ikke høre på ham.

Farao opplevde plage etter plage men nektet å høre på Gud. Men til slutt måtte han slippe jødene fri. Og Moses ledet dem trygt fram mot det Lovende landet.

Og hele dette var et stort bilde for oss slik at vi kunne forstå det Jesus gjøre for oss. Han redde oss fra slaveri til synd, fra vår fyrste, vår «Farao» Satan. Vi kan ikke kommer oss vekk fra synd – vi må synder. Vi mennesker prøve å bli bedre – men verden blir bare verre. Vi vet hva vi bør gjøre – men vi gjør det motsatte. Vi vil ikke forteller løgn – men så snart vi er under litt press så lyver vi så lett som bare det. Og baksnakker, og ta hevn, og kommer med stygge replikker, osv. osv. Vi er bundet av synd.
Men Jesus kan redde oss. Han sier kom med meg, og han leder oss trygt til det lovende landet. Ikke Israel, men Himmelen.

Derfor synger vi i v 2 og 3 Moses sang: 2 Og jeg så noe som lignet et hav av glass blandet med ild. På glasshavet sto de som hadde seiret over dyret og bildet av det og tallet som står for dyrets navn. De har Guds harper i hendene 3 og synger den lovsangen som Guds tjener Moses sang, den som også er sangen for Lammet: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, du Allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, du konge over folkeslagene.

Og de synger fordi Han, den Rettferdige, kommer ut av Templet hans. Og når han kommer, kan ingen står imot ham.

4 Hvem skulle ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For du alene er hellig. Alle folkeslag skal komme og tilbe for ditt ansikt, fordi dine rettferdige dommer er blitt åpenbart. 5 Etter dette så jeg at tempelet i himmelen, vitnesbyrdets telt, ble åpnet. 6 Ut av tempelet kom de sju englene, de som hadde med seg de sju plagene.

Og akkurat som i Egypt vil de som stå imot Gud opplever konsekvensene av det. Det er ikke bare bare å stå imot Gud. Her har vi fått varsel. Vi har hørt om det før det skjer. Gud, i din nåde, la oss lytte. For plagene er forferdelige. De er ekle. Dette skal være grusom å høre. Vi burde være skremt!

16:1 Og jeg hørte fra tempelet en høy røst som sa til de sju englene: «Gå av sted og tøm de sju skålene med Guds vrede ut over jorden!» 2 Da gikk den første engelen bort og tømte sin skål ut over jorden. Og vonde og forferdelige byller brøt ut på de menneskene som bar dyrets merke og tilba bildet av det.

Hvis vi ikke tilbe Jesus, da tilhører vi udyret, Satans dyr, og alt vi gjør, til slutt, tilbe ham. Og det skal ikke tolereres i all evighet!

Gud er ikke noe bestefar i skyene. Han er den evig hellig allmektig Gud. Vi må ikke ta hans tålmodighet for gitt. Bare fordi han har ikke gjort det nå betyr ikke at han ikke skal gjøre det.

Hvordan vet du at du ikke skal plutselig stå ansikt i ansikt med ham. Et lite ulykke, en sykdom, og vipps – så er vi der foran ham. Stor. Mektig. Hellig. Og når du møte ham totalt uforberedt føler du deg helt naken. Skitten. En tosk. En idiot. Uten noe man kan si.
Hvis vi hadde noe forsvar – blir den da borte når vi ser hans Majestet.

Jeg opplevde en slik møte med Gud og jeg var målløs. Alt jeg hadde – god person, personlig moral, kristen familie, leste Bibelen hver dag – ble null verdt når jeg møtte ham. Det var ingenting verdt. Jeg var skittent. Jeg er en synder.
Takk og pris at han kom meg i møte ikke for å dømme men for å tilgi. Han kom med nåde.

Men tenk om det hadde ikke skjedd. Tenk om jeg hadde aldri fått nåden til å takke JA til Jesus Kristus. At jeg hadde da død og møtt opp foran tronen. Helt naken. Med ingenting å tilbe. Ut! UT! Ut med de som tilbe dyret, ut med de som dreper de hellige, ut med de som skal blir svidd i voldsom hete men forsetter å spotte Guds navn. Det er for sent! Når dommen faller så er det for sent. Så du det i 11 Men de spottet himmelens Gud for smertene og byllene sine, og de vendte ikke om fra sine gjerninger. Også i v9 og v20. Når dommedagen kommer – eller dagen du dør for da går vi rett til dommedagen – da er det for sent. For da vil vi få lov til å velge det vi har valgt: jeg vil ikke ha noe som helst med Gud og Jesus å gjøre. Og da er det helvete som venter oss. Bokstavelig talt. Ild og smerte og jordskjelv og blod. Forferdelige bilder som prøver å si til oss: vend om! Ta imot Jesu nåde mens det ennå er tid. Og hvis du har tatt imot - stå fast! Tiden er inne. Han kommer snart. Rettferdens dag kommer.

La oss lære fra Egypt. Dommedagen kommer.

For de som er blitt møtt med urett så er den dagen en god dag. De som ble drept for sin tro, som de som døde brutalt i Nigeria, få rettferd. Du ser det i v4-7 4 Den tredje engelen tømte sin skål i elvene og kildene, og de ble til blod. 5 Og jeg hørte engelen over vannene si: «Rettferdig er du som dømmer slik, du som er og som var, du hellige. 6 For de har utøst de helliges og profetenes blod, og blod har du gitt dem å drikke. Det er som fortjent!» 7 Og jeg hørte alteret si: «Ja, Herre Gud, du Allmektige, sanne og rettferdige er dine dommer.»

Dagen kommer, kanskje i dag, hvor de som har utøst uskyldig blod på jorden vil få det som de fortjener. Ingen vil slippe for det de har gjort. Alt smerte du har opplevd i ditt liv vil bli gjort opp i. Alle som har såret deg vil betale. Rettferdens dag kommer. Og det er gode nyheter!

Men rettferdens dag kommer. Og det er skremmende! For vi også har såret andre. Vi har gjort det som er ond. Vi har ikke fryktet Gud og æret han med alt. Er vi klar for den dagen? For vi er alle skyldige. Og eneste utvei, eneste måten å stå på, er å være blant de som står på glasshavet med Gud, de 144000 som er feilfrie. Og det er bare ved å tro på Jesus. Det betyr å bytte ut mitt liv for hans. Jeg lever ikke lenger for meg selv, men for han.

Helt på slutten vil jeg bare minne oss på hva Jesus har gjort for oss, slik at vi ikke trenger å møte han som dommer. Han har tatt mine synder på seg på korset. Han døde i store lidelse og opplevde døden og helvete slik at jeg ikke skal. Jeg fortjener dette i kapittel 14, 15 og 16. Jeg fortjener helvete fordi jeg fornektet Gud og syndet mot ham. Men i stedet for blir jeg regnet som Jesus. Jeg blir regnet som feilfrie! Og en dag vil jeg stå på glasshavet og synge Moses sang! For noe gode nyheter. Halleluja! Og min bønn i dag er at hver en av dere vil stå der sammen med meg. Hvis du har ikke gjort det, ta imot nå. Hvis du har gjort det, jubler! Og leve i stor takknemlighet og med stor glede. For rettferdens dag kommer! Jesus kommer snart! Amen!

Hvis du vil ta imot Jesus og vet ikke hvordan, jeg kan hjelpe deg ber en bønn. A be er å snakke med Gud. Du trenger ikke å snakke høyt – han vet hva du tenker så du kan bare prate inn i deg. Vi skal be en bønn til Gud. Jeg skal lese gjennom bønnen, og hvis du vil gjør den til din egen, og ber den til Gud, da kan du det. Jeg skal lese gjennom det, og da skal gjenta det mye saktere slik at du kan be etter meg.

Allmektig Gud, jeg er en synder fordi jeg har levd uten Deg. Jeg har ikke fryktet deg. Jeg har ikke gitt deg ære.

Dommedagen kommer og jeg er vettskremt. Jeg vil ikke møte din rettferd slik jeg er! Vis meg nåde kjære Gud. Jeg rope på Jesu navn, og ber deg tilgi meg på grunn av hans død på korset.

Ta mitt liv og gi meg din rettferdighet. Jeg overgi meg til deg. Vær min frelser, min Herre, og min Gud. I Jesu navn. Amen.