Vet Gud hva Han gjør

 

Ap.gj. 21:16-23:11

Vet Gud hva Han gjør?

Paulus blir arrestert. Han som var drivkraften bak misjonen til oss hedninger eller ikke-jøder er nå hindret fra det. Faktisk blir det enda verre fra nå av – han er fengslet i flere år.

Gud har tydeligvis mistet helt kontroll. Hvordan kunne dette være en del av hans plan?

Er det ikke slik vi føler oss noen ganger? At Gud har mistet kontroll? At ting kan ikke fortsette slik? Vi sitter her og ber for men stoler egentlig ikke helt på Herren.

Da er dagens tekst - i kontekst - noe for oss

1. Arrestert: med falske anklagelser.

Ap.gj. 21:26 Dagen etter tok Paulus mennene med seg og lot seg rense sammen med dem. Så gikk han til tempelet for å melde fra når renselsesdagene var omme og offeret for hver enkelt av dem skulle bæres fram. 27 De sju dagene var nesten gått da jødene fra Asia fikk se ham på tempelplassen. De hisset opp hele folkemassen, grep tak i ham 28 og skrek: «Israelitter, kom og hjelp! Her er mannen som overalt lærer alle slikt som er imot folket og loven og dette sted. Nå har han til og med tatt med seg grekere inn i tempelet og vanhelliget dette hellige stedet.»

Paulus var på Tempelplassen fordi han holdt på med ritualistisk rengjøring slik at han IKKE skulle vanhellige Templet. Men sannheten var ikke noe hindre for disse. Med falsk anklagelse fikk de Paulus arrestert, og prøvde å drepe ham. 31 De holdt nesten på å slå ham i hjel da kommandanten for vaktstyrken fikk melding om at hele Jerusalem sto på ende.

De var så sint. Men hvorfor? Nå har han til og med tatt med seg grekere inn i tempelet og vanhelliget dette hellige stedet. Men det hadde ikke skjedd. Her ser vi sosial media effekten før vi hadde sosial media! Har du hørt hva Paulus har gjort nå? Han tok med seg en greker. HVA??? Nå er det NOK!

De er sint, de hater Paulus og de vil utrydde ham. Sannheten spiller ikke noe rolle. Se v34 Men i folkemassen ropte noen én ting, andre noe annet, og da det ikke var mulig å få greie på noe i alt levenet, befalte han at Paulus skulle føres inn i borgen.

Som Twitter, Facebook, Tiktok – en kakofoni av dårer. Alle bare rope det de tror er sant, det de vil skal være sant.

Vi tror vi er så moderne, så avansert. Men her ser vi mennesker som «skaper sin egen mening» som humanister og sier at «dette er min sannhet» som postmodernister!

Men hvorfor er de så sinte? På grunn av evangeliet. På grunn av Paulus sitt budskap: at det er gjennom nåde, ikke loven, at vi kommer til Herren.

Se der i v28 hvordan de beskriver evangeliet: Her er mannen som overalt lærer alle slikt som er imot folket og loven og dette sted.

Imot folket – jødene. Imot loven. Imot Templet. Det er slik de tolke nåde. Det er slik de tolket budskapet at du som er en synder kan aldri rettferdiggjøre deg selv, men må kommer til Jesus. At det er de som tror på Jesus som er det sanne folket, at Jesus har oppfylt loven som vi ikke klarte å oppfylle, og at det er Jesus som er Templet – møteplassen mellom mennesker og Gud.

De hater Paulus sitt budskap at det er Jesus som gjelder, ikke dem og sitt strev til å rettferdiggjøre seg selv. Jesus. De hater Jesus, og derfor hater de Paulus. I folkemengden som roper «bort med ham» hører vi ekko av de som ropte «korsfest ham». Som de anklaget Jesus med falske anklagelser, så gjør de det samme med Paulus. De hater Paulus fordi de hater Jesus.

Hva med deg? Er Jesus helten i din kristendom, eller deg selv? Er alt avhengig av deg og ditt strev, eller Ham. Ikke det du sier – for vi vet hva som er riktig svar – men leve du slik? Leve du slik som om alt var avhengig av ham?

For her har vi folket som vil ikke ta imot de budskapet, og de er i opprør. Og der har vi Paulus, slått, blodig, men med et hjerte full av kjærlighet og medlidenhet. For han vil så gjerne at de kommer til Kristus. Hans tale er full av Jesus, full av nåde. Han starte med å si «brødre og fedre» til de som har prøvd akkurat å drepe ham.

Du kan se til deg selv og være bundet. Eller gi alt til Herren og være fri.

De er ikke villig til å ofre noe som helst til Gud – bortsett fra det DE synes er greit. Men Paulus, han er fri til å dø. Å dø er en vinning – å leve er Kristus. (Fil 1:21). Nåde er jo gratis, men det koster alt. Men i det vi få alt. Vi var skapt til å ære Gud, til å være i hans nærvær – og når vi er der, så er vi frie.

Bundet eller fri? Paulus i lenker er fri. De som roper og skriker er bundet. Hva med deg? Må du ta imot Jesu nåde? Må du vende om fra områder i ditt liv hvor du har satt deg selv opp som Herren?

2. Hans forsvar-tale: Men Jesus…

På hebraisk, deres språk, sier han v3 «Jeg er jøde.. 6 Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte det plutselig opp et lys fra himmelen rundt meg. 7 Jeg falt til jorden og hørte en stemme si til meg: ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?’ 8 Jeg spurte: ‘Hvem er du, Herre?’ Da sa han til meg: ‘Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.’

Jeg er som dere, men Jesus!

Er ikke dette vårt budskap! Jeg er som dere, en synder, men Jesus!

Se på hvordan han ramser opp hans bevis for å være en jøde av brennende iver, akkurat som de er. 22:1 «Brødre og fedre» sier han3 «Jeg er jøde, født i Tarsos i Kilikia, men oppvokst her i byen [Jerusalem]. Ved Gamaliels føtter har jeg fått grundig opplæring i fedrenes lov, og jeg har vært like brennende for Guds sak som dere alle er i dag. 4 Jeg har arrestert og latt fengsle både kvinner og menn, ja, helt inn i døden har jeg forfulgt tilhengerne av denne Veien. 5 Det kan både øverstepresten og hele Rådet bekrefte. De ga meg brev til våre brødre i Damaskus, og jeg reiste dit for å legge også dem som var der, i lenker og føre dem til Jerusalem for å få dem straffet.

Jeg forstår dere. Jeg er en av dere. Jeg var en av de fremste av dere. Husker dere ikke det. Det er cirka 20, 25 år siden, men det er folk som husker det! Saul, som er hans Hebraisk navn, Paulus hans Gresk – Saul, Paulus, var ivrig til å utrydde dette tull som fornærmet Gud. Inntil Jesus møtte ham.

Jeg var på min egen vei. Vokst opp i et godt kristent hjem. Leste Bibelen. Ba. Men kom til et punkt hvor jeg ga Gud hans lille bit – 15 minutt når jeg ba og leste Bibelen. Men når jeg lukket Bibelen, da satte jeg lokk på Gud – resten av livet mitt var MITT! Interessant nok var det den eneste perioden i mitt liv når jeg ikke gikk i kirken hver søndag. Og det var ikke rart at det var der, under gudstjenesten, at Gud møtte meg.

Jesus kalte meg, tvinget meg, til å møte ham. Akkurat som Paulus. Han bli kristen mot sin vilje! Han hadde hans plan. Til Damaskus. Utrydde kristne. Gud hadde en bedre plan. Du skal være min. Og takk og pris for det! For vi er her fordi Gud tok Paulus og sendt ham til oss.

6 Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte det plutselig opp et lys fra himmelen rundt meg. 7 Jeg falt til jorden og hørte en stemme si til meg: ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?’ 8 Jeg spurte: ‘Hvem er du, Herre?’ Da sa han til meg: ‘Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.’

Se hvordan Jesus er med oss, med hans kirke. Ikke hvorfor forfølger du min kirke eller mitt folk eller mine brødre – hvorfor forfølge du MEG. Jesus er med oss!

9 De som var sammen med meg, så lyset, men hørte ikke stemmen som talte til meg. 10 ‘Hva skal jeg gjøre, Herre?’ spurte jeg. Og Herren sa til meg: ‘Reis deg opp og gå inn i Damaskus. Der skal du få beskjed om alt du er utsett til å gjøre.’ 11 På grunn av det blendende lyset kunne jeg ikke se, men de som var med meg, leide meg videre, så jeg kom til Damaskus. 12 Der var det en gudfryktig og lovtro mann, Ananias, som alle jødene på stedet hadde bare godt å si om.

Igjen se hvordan han legge vekt på at Ananias var en god jøde. Kristendom er ikke mot jødedommen, det er oppfyllelsen av den. En god jøde vil tro på Jesus. Faktisk, en sann jøde MÅ tror på Jesus, fordi han oppfyller alle Guds løfter til hans folk. En jøde som ikke tror på Jesus har snudd ryggen til hans Gud og er ikke lenger en del av Guds folk. Som Jesus sa, min mor og mine brødre er de som høre på meg.

13 Han kom og stilte seg foran meg og sa: ‘Saul, bror, bli seende!’ I samme stund kunne jeg se ham. 14 Han sa til meg: ‘Våre fedres Gud har bestemt deg til å kjenne hans vilje, til å se Den rettferdige og til å høre hans egen røst. 15 For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt. 16 Så hvorfor nøler du nå? Kom og la deg døpe og få syndene vasket bort mens du påkaller hans navn.’

Og det gjør Paulus nå. Han vitne til dem om Jesus. Om det Jesus fortalte ham. Jesus, den oppstanden. Messias. Sann Gud.

Merk også at vi er frelst for en grunn. Nåde er gratis men koster alt. Vi er frelst for å leve nå for Kristus. For Paulus var det å være hans apostel. For meg i Drammen i 1995 var det å vende om fra min egoistisk livstil og be om unnskyldning til min onkel og tante, og begynne og tjene dem og hjelpe dem i stedet for å være en byrde. Men også å forandre hele tankemåten min. Mitt liv tilhøre nå Jesus. Jeg er hans, ikke mitt. Jeg er fri, fri til å tjene ham, ære ham. Fra den dagen skal jeg tenke «hvordan ære jeg Kristus i denne situasjonen».

Jeg er satt fri fra min synd, og leve nå for Jesus. Å Herren, hjelp meg å tro det og faktisk gjør det!!

17 Da jeg hadde vendt tilbake til Jerusalem og ba i tempelet [hvor ba han? Templet!] , kom jeg i ekstase. 18 Jeg så Herren, og han sa til meg: ‘Skynd deg! Dra ut av Jerusalem så fort du kan, for de kommer ikke til å ta imot ditt vitnesbyrd om meg.’ 19 Men jeg sa til ham: ‘Herre, de vet jo selv at jeg rundt om i synagogene fikk kastet dem som trodde på deg, i fengsel og lot dem piske. 20 Og da blodet rant fra Stefanus, ditt vitne, var jeg selv til stede. Jeg var enig med dem som drepte ham, og passet kappene deres.’

Folkens hør. Jeg var som dere. Mer ivrig enn dere. Jeg er en jøde. Jeg er en av dere. Jeg forstå dere. Men Herren endret alt dette. Og han kan gjør det for dere og.

21 Men Herren sa: ‘Dra bort herfra, for jeg vil sende deg ut til hedninger langt borte.’»

Og da går alt galt. HEDNINGER? Aaaa! Og så begynne de og kaste støv og lage så mye bråk at soldatene må bære Paulus ut for å redde hans liv. Ikke rart at de da vil piske han. Idiot, du kunne ha startet et opprør! Men Paulus sier «Ahem – jeg er en romersk statsborger». Ups. V29 Også kommandanten ble redd da han forsto at han hadde lagt en romersk borger i lenker.

Gud bruker til og med Paulus sitt fødselssted for å beskytte ham.

Men det er så ergerlig at vi ikke fikk høre slutten av Paulus sitt forsvar. For hans forsvar var jo «Jeg er en jøde! Og har funnet han som var lovet til oss jøder: messiasen selv.» Og han ville sikkert videre med at Jesus er nye Moses, Jesus oppfylle Mosepakten, Jesus er den sanne Tempel. Men blir avbrutt. Men hvorfor vet vi om alt det? Hvorfor vet vi at Jesus er større en Moses, at han oppfylte pakten, er den sanne Tempel? Fra Paulus sine brev! Og hvor skrev han brorparten av hans brev fra? Fengsel!

Vet Gud hva han gjør? Ja! Han har en plan. Vi vet hans plan. Om å velsigne hele verden, oss i dag, gjennom hans Apostel. Paulus kjente ikke til dette – men han kjente Jesus. Og stolte på ham.

Paulus sitt forsvar var «men Jesus…». Jesus. Den oppstanden.

3. Paulus vitner om oppstandelsen foran Rådet

23:6 Paulus visste at den ene delen av Rådet var saddukeere og den andre fariseere, og han ropte til dem: «Brødre, jeg er selv fariseer og sønn av fariseere! Og jeg står anklaget for håpet om at de døde skal stå opp.»

Her ser vi hvorfor Paulus er villig til å gå gjennom alt dette. Hvorfor når han ble varslet av profetene at han kommer til å bli arrestert gikk han fram uten frykta og sa 21:13 Selv er jeg villig, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.

Og det svaret får vi foran Rådet. Fordi de døde skal stå opp.

Jesus er stått opp. Paulus vet det. Han har møtt ham minst to ganger. En gang på veien til Damaskus. Andre gangen inn i Templet. Og fordi Jesus er stått opp, så er det sant at de som tror på ham også skal stå opp til evig liv. Han løfter er trofaste.

Derfor er Paulus fri. Fri til å leve fullt ut for Jesus uansett hva det koster fordi han få så mye mer.

Hva med deg? Er ditt fundament Jesu oppstandelse? Vet du at du vil se ham ansikt i ansikt en dag? Glede du deg til den dag hvor vi kan slutte å kjempe mot vår egen synd, slutte å oppleve andres synd. Slutte å leve i en verden påvirket av synd og endelig se ham! Herren, vårt liv, vårt håp, vår kjærlighet. Skaperen, Faderen, Kongen over all Konger. En dag.

For meg er døden en vinning – og å leve er Kristus.
Det sa Paulus og derfor kunne han stå uten frykt foran Rådet full av selvsikre mektig religiøse menn og si «jeg tror på oppstandelsen».
Jo litt smart var det og, siden da begynte de å krangle – men for noen av dem kanskje de begynte å tenke over det for første gang. Oi. Tror jeg virkelig på oppstandelsen. Og hvis jeg gjør det, er det virkelig så usannsynlig at Gud kunne reise Jesus fra de døde? Og så begynne en trosreise. Det er alltid håp. Alltid.

Men hva med deg? Er død en vinning, å leve Jesus? Eller har du feil perspektiv? Det er tid n å til å rette på det.

Hjelp oss som er blind Herren, åpne våre øyne slik at vi kan se, og tro!

Har Gud mistet kontroll? Vet ikke Gud hva han gjør? Spørs hva slags perspektiv du har. Hvis du ser bare det som skjer rett foran deg, hvis du høre på Facebook og nyhetene og se på en verden fylt av synd – da er svare nei, Gud vet ikke hva han gjør. Men vi må se med troens øyne – se verden slik Paulus så det, slik Jesus så det….

Paulus er fri i dette livet fordi han har øyne på den neste.

Har Gud kontroll? v11 Natten etter sto Herren foran ham og sa: «Vær frimodig! Slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»

Gud har kontroll, og har mye mer og mye bedre planlagt enn du og jeg kunne forestille oss.

2. Mosebok 20: Oppfyllelse og frihet

2. Mosebok 20

Lytt til MP3

Forrige søndag sa Petter: «Når ikke-kristne ønsker å gjør oss flau, bruker de loven i det Gamle Testamentet!»

Og hvor sant er det? «Har du ikke lest» sier de med glis. «burde du ikke steine homofile, ikke bare stemme mot dem?» og «Hvorfor har du på deg klær laget av to typer stoff» og «hvorfor spiser du bacon og skalldyr?»

Og vi blir satt ut. Og kanskje mumler noe som «Vi er i Det Nye Testamentet».

Men vi er forvirret. Hva ER forholdet mellom det gamle og det nye testamentet. Hvorfor steine vi ikke folk? Hvorfor kan vi spise svinekjøtt? Hvorfor dreper ikke Gud presten som ikke ha på seg hans hellige underbukser? Viktige spørsmål.
Og ja, hellige preste-underbukse er et krav under loven (28:42)!

For de fleste av oss er Loven, Guds lov, Moseloven, et mysterium. Vi dypper inn når vi trenger det, sitere litt «så sier Herren» når det passer oss, og vi tror kanskje at de 10 bud er ganske viktig - men bortsett fra det vet vi ikke helt hvordan vi skal forholde oss til den.

Og det er et problem. Fordi Moseloven er en stor del av Bibelen! Ikke bare Mosebøkene, men visdommen i Ordspråk og Salmene er basert på Loven, og Israels historie fra Josva til 2.kongebok handler i stor grad om Israel som glemmer loven, er ulydig mot loven, og av og til er lydig mot loven. Og alle profetene snakker om loven.
Loven er en vesentlig og viktig del av vår gudsbilde!

Derfor: hvordan skal vi forstå loven?
Og her er det to feil vi kan gjøre: Vi kan avviser loven. Vi er kristne, ikke jøder. Vi sier «gjelder ikke oss». Og later som den ikke eksistere.

Eller vi lese det som det gjelder oss direkte: Det er Guds ord. Han sa, jeg tror det, ferdig. Gi meg da mine hellige underbukser så jeg kan gå i kirken uten at Gud dreper meg!

Vi kan verken avviser eller ta det direkte til oss. For det er både en kontinuitet (fortsettelsen) og en diskontinuitet (brudd) med oss ​​og det gamle testamentet.

En kontinuitet fordi dette er Guds Ord til sitt folk. (diagram 1) Det er hans åpenbaring av seg selv. Å avvise eller overse dette er å få et skeivt bilde av Gud. Og mange kristne i dag har et feil bilde av Gud fordi de har ikke lest Det Gamle Testamentet. De kjenner ham ikke. Dette, Guds lov, er skrevet til oss.

Men det er et stort diskontinuitet: Jesus. (diagram2) Vi er her - på denne siden av inkarnasjonen (Gud blir menneske) og korset og oppstandelsen. Jesus er Guds fullkommen åpenbaring av seg selv. Denne siden er delvis, men denne siden, etter Kristus, er fullkommen.

Når vi ser på loven, og egentlig noen som helst tekst fra det gamle testamentet, vi må spørre: (diagram)

1. Hva betydde dette for dem da? Fordi det er kontinuitet mellom oss og de troende i det gamle testamentet. Vi er Guds folk, og hører på Guds ord.

2. Hvordan endrer Jesus dette?

Hvordan forstår israelittene Loven, og hvilken forskjell gjør Jesus? Da vil vi forstå hva loven sier til oss i dag?

Vi leser det gamle gjennom det nye testamente. Vi må så å si sette på våre nye testament «briller». Det nye hjelper oss å forstå det gamle gjennom Jesus.

2 punkter i dag:

1. Hva sier Det nye testamente om loven?

2. Gjelder de 10 bud oss?

La oss da ta på våre «briller»: Når vi tenker på loven, hvordan hjelper den Nye oss til å forstå den?

1. Hva sier Det Nye Testamentet om Loven?

Her trenger vi ikke å gå lenger enn Jesu ord. Bergprekenen i Matteus 5 er en studie i Guds lov. Bla om til Matteus 5:17 Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.

Han kom ikke for å oppheve den, men for å oppfylle. Hvordan? På hvilken måte er det kontinuitet og på hvilken måte diskontinuitet?

Det som er tydelig er at det er diskontinuitet fordi det ikke kan bety at vi som kristne må holde loven! Som å ikke spise svinekjøtt og holde sabbaten og ha på seg hellig preste-undertøy! Jesus oppfyller loven. Han holdt loven fullstendig. Derfor Romerbrevet 8:1 i ham er det nå ingen fordømmelse.... 3 Det som var umulig for loven…det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer…og holdt dom over synden i oss. 4 Slik ble lovens krav oppfylt i oss som ikke lever slik kjøttet vil, men slik Ånden vil.

Vi er ikke lenger under loven. I Kristus har vi oppfylt loven og derfor trenger ikke lenger å adlyde den. Den er dø.

Oi, oi oi! Det høres litt ekstremt ut, Daniel. Sikker på at du har rett? Husk da vi leste Apostlenes gjerninger: akkurat dette spørsmålet var et stort tema i urkirken! Skal de nye ikke-jødiske troende bli pålagt å adlyde Moseloven? Og hva med jødiske kristne. Og svaret var nei. Nei, Kristus har oppfylt loven. Lovens formål er fullført i Ham. Kristne er ikke lenger pålagt å adlyde Moseloven.

Det er diskontinuiteten. Men hvor er kontinuiteten? Å, vi adlyder ikke loven, men vi opphever ikke loven. Faktisk er vi kalt til å gå forbi loven. Som Jesus fortsetter i Matt 5:18 Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå – før alt er skjedd….
20 Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket.

I resten av Bergprekenen utvider Jesus loven og sier at det er ikke bare det ytre, men det indre som teller. Ikke det vi gjør men det vi tenker!

Vår rettferdighet må overgår de fariseernes - og de var de mest hellig folk som fantes. De gikk til og med og skjæret av en tiende av sine urter for å gi til Gud!
Og Jesus sier at slik pirkete lovlydighet er ikke nok.

Og det er her tittelen på denne serien kommer inn: oppfyllelse og frihet. Oppfyllelse, for i Kristus er lovens rettferdige krav oppfylt i oss (Rom 8:4). Og frihet, for i hans kraft er vi fri til å være det vi ble skapt til å være: mer og mer Jesus lik. (Rom 8:29 vi er kalt til å bli formet etter hans Sønns bilde).

Ikke for oss lovens bokstav - men nå i hver situasjon kjærlighetens lov: hva ville Jesus ha gjort i denne situasjonen? Hva vil ære han mest?

«Men det er umulig!» vi roper! Hvordan i all verden skal vi være bedre enn fariseerne? Hvordan kan vi være Jesus lik? Umulig!

Ja! Ja! Og atter ja! Skjønte vi ikke det forrige uke da Petter forklarte kapittel 19 og de første versene i 20? At vår Gud er en hellig Gud. Vår Gud er en hellig Gud og vi er kalt til å være hans hellig folk! Jesus sier i Bergprekenen Matt 5:48 Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen.

Bekymret? Slapp av. Derfor kom Jesus. Han oppfylte loven. Han holdt den fordi vi kunne ikke. Og vi trenger ikke. Han har gitt oss hans rettferdighet. I Guds øyne har allerede holdt Guds lov, perfekt. I Kristus er du fullkommen. Leve slik, da! Lev ut din ny identitet!

Vi er ikke kalt til å adlyde loven - vi er kalt for å gå lenger enn den, å overskride den. Ikke bare lovens bokstav, men lovens Ånd.

Bla tilbake til 2. mosebok 20. Les v2. Jeg er HERREN din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.

2 kommer før 3. De ble reddet – frelst – før de fikk loven. De holdt ikke loven for å bli frelst. De ble frelst av Guds nåde. Og slik er det med oss. Vi er ikke lydig for å bli frelst. Vi er lydig fordi vi er frelst. Av natur gjør vi det loven sier fordi vi har en ny natur.

Så, vår Ny Testament briller sier: Loven er oppfylt i Kristus. Og vi går forbi den.
Men hva skal vi adlyde? Hvordan forstår vi da loven? Hva med de 10 bud? De gjelder jo for oss ikke sant?

2. Gjelder de 10 bud oss?

Jeg vil foreslå en prinsipp - en måte å forstå Moseloven på - som vi kan bruke i løpet av de neste ukene. Og vi skal teste det ut i dag på den viktigste delen av loven: de 10 bud.

Og prinsippet er: oppfyllelse og frihet. Fordi loven er oppfylt i Kristus, og vi har hans rettferdighet tilskrevet oss (gitt til oss) - vi har allerede holdt de 10 bud. Vi er fri i forhold til Moseloven! Fri til å forbigå lovens krav!

La oss da teste det ut. Og se om det fungerer med kontinuitet / diskontinuitet. Er det i tråd med Guds ord til sitt folk?

Ex 20:1–3 Gud talte alle disse ordene: 2 Jeg er HERREN din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset. 3 Du skal ikke ha andre guder enn meg.

Seriøs? Du tror vi er fri for «du skal ikke ha andre guder enn meg». Vi kan ha flere guder? Hvor da er kontinuiteten?

Nei. Jeg mener ikke det. Fordi frihet fra loven er ikke friheten til gi etter til våre syndige natur! For vi er også blitt ført ut av slaveri. Ikke slaveri i Egypt, men slaveri til synd. Nå er vi ikke lenger slaver for synd, men Guds slaver, rettferdighetens slaver som Romerbrevet 6 sier.

Men dypere, mer grunnleggende, fundamentalt enn det: vi er blitt gjenfødt. Som Jesus sa til Nikodemus i Johannes 3 «Du må bli født på ny av Ånden». Eller en av min fars favoritt vers 2 Kor 5:17 Den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!

Dette kalles regenerasjon eller gjenskapelse. Når du tror på Kristus, forvandler Ånden deg fra innsiden og ut. Vi får et nytt hjerte. En ny natur. Vi er skapt på ny. Gjenskapt. Vi er ikke lenge det samme. Den dagen Han kalte meg, døde jeg, og da ble jeg født på ny. Den gamle syndige meg døde, den nye meg som vil leve for Kristus ble født.
Som kristne nå lengter vi etter Gud. Mens før vi i verste fall hatet ham, og i beste fall bare overså ham - nå elsker vi ham. Vi ønsker å være sammen med vår Far. Vi ønsker å kjenne Gud. Vi lengter etter å slutte å elske alle disse andre ting, andre guder som roper ut for oppmerksomhet og vi vil elske ham alene.

Så jeg vil påstå at, ja, vi er fri fra befalingen for å ikke ha andre guder, for vår dypest lengsel er nå å være med ham. Ånden i oss roper ut til Faderen. Vi har en ny natur.
Hvordan kan vi ha andre guder hvis vi er Guds barn?

Det er ikke loven som holder oss fra avgudsdyrkelse. Det er identitet. Vi må huske hvem vi er!

4 Du skal ikke lage deg gudebilder, ingen etterligning av noe som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. 5 Du skal ikke tilbe dem og ikke la deg lokke til å dyrke dem! For jeg, HERREN din Gud, er en nidkjær Gud som straffer barn i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd når de hater meg, 6 men viser trofast kjærlighet i tusen slektsledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.

Er vi fri fra dette? Kan vi lage bilder av Gud til å tilbe? Hva med ikoner, hellige relikvier, statuer av helgene, Maria, osv...?
Den Uheldige Hendelsen med Gullkalven i kapittel 32 viser oss at det er ikke noe god ide, for det å lage et bilde av Gud utvikler seg raskt til avgudsdyrkelse - vi tilber tingen i stedet for Gud! Det kan fort bli vår Gud, i stedet for den sanne og levende Gud. Frihet fra loven er ikke frihet til å synde!

Men uansett, for oss kristne, hvorfor skulle VI lage et bilde av Gud når vi allerede har Guds perfekte bilde i Jesus Kristus? Som Jesus sa: «Hvis du har sett meg, har du sett Faderen.» (Johannes 14: 9). Eller Kol 1:15 Kristus er den usynlige Guds bilde

Som Petter påpekte i forrige uke handler det ikke om å tegne et bilde av Jesus eller Jesusfilmen - dette handler om å tilbe ting i stedet for Gud og å prøve å få makt over Gud ved å redusere ham til en ting du kan legge bort i en skap eller noe.

Derfor må vi få vår Gudsbilde fra Åndens ord til oss i Bibelen, slik at vi ser Jesus tydeligere. Ikke fra kunst eller filmer eller Internett «memes» eller andre "bilder" av Gud. Vi trenger å kjenne den sanne Gud som er åpenbart i det Levende Ordet.

Bare et lite kommentar på v5. Hvorfor straffer Gud den tredje og fjerde generasjonen? Tenk på hvordan synd påvirker mennesker. Jeg kjenner en mann som hadde en far som var alkoholiker, og som banket opp moren hans foran hans øyne som småbarn. Det påvirker et mennesket. Han bærer arr som har igjen påvirket hans forhold til sine egne barn. Han er kristen, så mye av det har blitt helbredet, men det er fortsatt problemer. Og barna hans igjen vil sende den videre til sine barn. Synd har en generasjonsvirkning.

Men Guds nåde er større enn vår synd. 6 Jeg viser trofast kjærlighet i tusen slektsledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.

7 Du skal ikke misbruke HERREN din Guds navn, for HERREN frikjenner ikke den som misbruker hans navn.

Det tredje «ord» i v7 handler om hvordan vi snakker om Gud. Ja, vi er fri fra loven, så vi kan misbruke Guds navn, snakke dritt om ham. Men hvorfor? Det er navnet vi selv bærer. Det er som om jeg river ned min fars navn – «Han Jack Garratt, forferdelig mann, en elendig person, som alle de Garratts».
Hvorfor i all verden skulle jeg gjøre det? Jeg bærer min fars navn. Jeg elsker han. Derfor vil mine ord ære ham og respektere ham.

På samme måte bærer vi Guds navn. Vi er hans barn, hans ambassadører, hans presterepresentanter her på jorden. Hvorfor ville et Guds barn misbruke Jesu navn?

Igjen ser vi at det er ikke lov men kjærlighet, vår nye natur, vår identitet, som tvinger oss til å gjøre det loven krever. Oppfyllelse i Kristus, fri til å overgå loven!

8 Husk sabbatsdagen og hold den hellig. 9 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, 10 men den sjuende dagen er sabbat for HERREN din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken slaven eller slavekvinnen din, verken buskapen din eller innflytteren som bor i byene dine. 11 For på seks dager laget HERREN himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet HERREN sabbatsdagen og helliget den.

Å, her har vi et saftig tema! Kanskje vi er glade for at loven om hellige underbukser ikke gjelder for oss, men sabbaten? Kom igjen. Det gjelder, sikkert?
Mange av oss vokste opp slik. Det er forbudt å danse på søndag. Ingen kortspill. Ikke noe kino for der bor djevelen! Ikke noe ikke-kristen musikk. Sånne ting.

Men det et stort problem med å si at vi må holde sabbaten som loven sier.
For det første, da hvorfor spiser du bacon og skalldyr? I andre ord, hvorfor er du inkonsekvent og ikke holder de andre cirka 637 lovene?
For det andre er vi ikke jøder.
For det tredje var sabbaten en lørdag, ikke en søndag. Så hvis vi har forstått nok til å endre dagen vi tilbe Gud fra den dagen jødene hadde til dagen da Jesus sto opp igjen til livet fra de døde, bør vi forstå at ønsket om å sette bort tid for å ære Ham kommer av kjærlighet og ikke fra loven.

Vår viktigste måte å tenke på sabbaten kommer fra Jesus selv. Mk 2:27–3:5 Og Jesus sa til dem: «Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten. 28 Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten.» 3:1 Han gikk igjen inn i synagogen. Der var det en mann med en hånd som var visnet. 2 Og de holdt øye med Jesus for å se om han ville helbrede mannen på sabbaten, så de kunne reise anklage mot ham. 3 Men han sa til mannen med den visne hånden: «Reis deg og kom fram!» 4 Så spurte han dem: «Hva er tillatt på sabbaten? Å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ta liv?»

Fariseerne hadde redusert sabbaten til det å ikke arbeide. Jesus påpeker at sabbats hensikt er å ære Gud. Vi hviler for å tilbringe tid sammen med Gud. Sabbaten er til for oss, for å hjelpe oss å ære Gud.

Som kristne er vi ikke pålagt å holde sabbaten. Derfor steiner vi ikke de av oss som jobbe på sykehuset på en søndag! Fordi kjærligheten til de syke er større en loven. Og jeg hviler ikke på søndager. Det å preke er ikke å hvile! Jeg jobber mye hver søndag!

Men fordi vi er ikke under lov, betyr det at vi kan bare jobbe så mye vi vil. Nei, for det er et tidløst, skapelsens, prinsipp der i v11. 11 For på seks dager laget HERREN himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han.
Vi er en del av skapelsen, og derfor må vi hvile. Det er ikke pålagt men det er uklokt å ikke hvile. En hviledag er en velsignelse. Russland prøvde ut en 10 dagers uke en gang og det mislyktes. 6 dagers arbeid, 1 dags hvile er hvordan Gud har skapt oss.

Derfor må jeg sørge for at jeg tar litt tid å hvile, og ikke jobbe, for da anerkjenne at jeg er ikke Gud. Jeg gir etter for mine begrensninger som et skapt vesen. Og jeg må sette bort tid til å være hos Herren, og være med sitt folk.
Som kristne er vi i Kristus, i den gudgitte hvilen, i det perfekte forholdet mellom Far, Sønn og Ånd. Det er det vi lengter etter. Så vi ære Gud ikke bare på en søndag, men hver dag. Og vi sette av tid til hvile og tid til å være sammen med Gud og Hans folk, i gudstjeneste, Bibelgruppe og utover.

Vi holder ikke sabbaten. Vi går utover det. Og ja, du kan danse, og til og med spille kort på sabbaten som en kristen. Faktisk, på en hvilken som helst dag. Bare vær sikker på å ære Kristus i alt du gjør!

Forstå vi nå hvorfor Paulus sier i Romerne 3:31 Opphever vi da loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven.

Vi stadfester, opprettholder, loven fordi vi følger Åndens lov, loven om kjærlighet. Og den kjærligheten tvinger oss på grunn av vår nye natur til å ære Gud i alt vi gjør. Vi går utover sabbaten, utover rene lepper, utover bare å unngå avguder, til Guds hjerte, forholdet mellom Far, Sønn og Ånd. Av tro er vi der. Det er i nådens domene der vi nå stå.

Jeg hadde egentlig planlagt å gå gjennom resten av de ti ord fra Gud som var dundret ut fra fjelltoppen av Gud, men jeg tror vi har nå tunge hoder. Så la oss sette det av til neste uke, sammen med det herlige forbud mot en trapp opp til alteret fordi folk kunne kanskje ser opp under klærne dine! Hellig underbukser! Og vi skal tenke gjennom hva det i all verden kan bety for oss i dag.

For å oppsummere. Kjære brødre, hvis vi er i Kristus, er vi ikke lenger under loven. Den har blitt oppfylt for oss. Vi tar del i Gud, i forholdet Sønnen har med Faderen.
For Sønnen gjør Faderens vilje, ikke fordi han er forpliktet (lov), men fordi hans kjærlighet til Faderen er slik at han ikke kan gjøre noe annet. Det ville være å benekte sin natur. (Gerald Bray).
Og vi har samme natur nå inne i oss. Vi gjør Faderens vilje, ikke på grunn av forpliktelse, lov, men fordi vi elsker Ham. Vi elsker Ham og å handle ellers er å nekte vår egennatur.

Det er derfor før du møter Kristus, det å synde kommer naturlig, av seg selv. Etter Kristus blir du gjenfødt, og det å synde støte. Som min fars venn sa: «Du kan ikke synde ordentlig lenger». Det er nå mot vår fundamental natur!
Ikke loven - det er oppfylt - men i stedet friheten til å være den vi ble gjenfødt for å være gjennom Ånden som gir livet.
Oppfyllelse og

Romerne 7: 1-8: 1 Vi er fri!

Les Romerne 7: 1-8: 1

Lytt til MP3

8:1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.

Fri. Ingen fordømmelse!

Er det slik du føler deg?

Eller ikke? Som en hykler? Forrige søndags preken fra kapittel 6 at synd ikke lenger har makt over oss, og at vi lever nå for å tjene Jesus som hans slaver .... men jeg føler ikke slik! Jeg sliter med synd.
Vi vet i vårt sinn hva vi vil gjøre - men vi opplever en krig i oss. Jeg vil gjøre det gode - men jeg gjør det onde i stedet. 24 Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?

Er det ikke slik vi føler oss noen ganger? At vi er ikke ordentlig kristen – bare later som. Vi føler ikke at vi er frie fra synd. Vi føler oss ikke som Guds slaver, men syndens slaver!

Løsningen dagens tekst legger fram for oss er IKKE at vi må da streve mer, eller finner helten i oss selv, eller å forlate kristendommen fordi «det er bare for vanskelig». Løsningen er i Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre!

Slik er altså jeg: Jeg tjener Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjøtt og blod. 8:1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.

Men hvordan fungere det? Hvordan kan jeg være en slave til synd i min syndige natur og likevel ikke bli dømt?

Og hva er dette med sinnet? Hvordan kan jeg følge Guds lov i mitt sinn, men fortsatt synder?

Hvis du kjenner romerbrevet, vet du at kapittel 1-11 er «sinnets» del av brevet. Dette er det vi trenger å VITE før vi kan være lydige. Vi må tenke riktig før vi kan handle riktig. Dette handler om hvordan vi skal tenke. Her oppe er krigssonen. Vi må forstå hvem vi er i Kristus. Dette er vår identitet.

Det er ingen overraskelse da vi kommer til kapittel 12 at det står 1 Ro 12:1–2 Derfor formaner jeg dere…: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud…2 Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.

Hvordan skal vi da tenke på oss selv? Ikke under loven! Men hvordan seire vi over synd uten loven? Med nåde.

1. Nåde er kraftigere enn loven

2. Vi kjemper mot synden med nåde, ikke med loven

3. Nåde setter oss fri fra et liv dominert av synd og døden

1. Nåde er kraftigere enn loven

6 Men nå er vi løst fra loven, vi er døde fra det som bandt oss. Derfor tjener vi Gud i et nytt liv i Ånden, og ikke i det gamle, etter bokstaven.

Det er bare to måter å leve på: ved anstrengelse, eller ved nåde. Vi er alle dømt av gjerninger – spørsmålet er hvem sin gjerninger? Våre egne gjerninger - som avslører vår synd og fører til evig død. Eller Jesu gjerninger, som er rettferdige og fører til evig liv. Stoler jeg på meg, eller på ham? Loven eller Ånden?

4 Slik er det også med dere, mine søsken. Gjennom Kristi kropp er dere døde for loven.

Loven har ingen makt over den som er død. Vi døde med Kristus. Akkurat som om ektefellen dør, er en da fri til å gjengifte seg - loven om ekteskap gjelder ikke lenger. Døden bryter lovens kraft. Så hvis vi har dødd i Kristus, gjelder ikke loven lenger for oss. 8:1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.

Fordi loven fordømmer oss. Loven som en kraftig søkelys avslører vår synd og fordømmer oss – og det med rette. Men i Kristus er vi døde bort fra loven. Den kan ikke lenger fordømme oss!

4 Slik er det også med dere, mine søsken. Gjennom Kristi kropp er dere døde for loven. Dere tilhører en annen, han som er stått opp fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud.

Ser du det. Resultatet av et liv som leves etter loven, er fordømmelse. Resultatet av nåde gjennom tro er at vi bærer frukt for Gud. Så hvis du vil gjøre gode gjerninger - husk hvem du er. Ikke strev. Ikke pisk deg selv med loven. Husk hvem du. Døde bort fra synd, levende til Kristus. Mitt kjøtt er dødt!

Og hvorfor fungerer ikke loven? 5 Da vårt kjøtt og blod hadde makten over oss, gjorde loven at de syndige lidenskapene ble vakt til live i lemmene våre, så vi bar frukt for døden.

6 Men nå er vi løst fra loven, vi er døde fra det som bandt oss. Derfor tjener vi Gud i et nytt liv i Ånden, og ikke i det gamle, etter bokstaven.

Vi er fri! Ikke bare har vi døde fra synden, men vi lever i Ånden. Vi er ikke bare frelst FRA vår synd, men frelst FOR Gud. Frelsen er et bevegelse med to steg. Og han puster nytt liv inn i oss. Vi har hans Ånd.

Og det er derfor det føles som det er kamp i oss. Fordi har vår gamle, syndige natur som gir seg ikke. Nei det er min innsats som teller. Og vi har den nye Åndelige natur. Det er bare Jesus. Og det skaper konflikt inn i oss.

Forestill deg at du var der da Jesus ble korsfestet. Du ser ham slått og blodig. Du hører hans underbare ord «Fader, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør». Du ser roper ut - og like før han skal utånde, hans store verk fullført endelig – så roper du ut «VENT!». Jesus puster inn helt overrasket, og kikke på deg. «Vent, vent, vent, jeg trenger bare å legge til min del av dette». Jesus, hans armer utstrakte, spikret gjennom hendene, oppdraget fullført, et liv levd i fullkommen lydighet til Faderen, som nå gir sitt liv i fullkommen kjærlighet, og bærer alle våre synder i sin egen kropp, Jesus ser bare på deg med forundring. Du løper fram og drar ut lommeboken. Se! Det jeg ga til TV aksjonen! Og den gangen hjalp jeg min venn! Og her er min tilstedeværelsesrapport fra kirken. Nesten hver søndag. Ser du det Jesus?

Tåpelig er det ikke?

Og så kikke Jesus på det med øyne full av kjærlighet: «Mitt barn, ingen av det er nødvendige. Min gjerning er tilstrekkelig.» Og så roper han høyt ut «Far i dine hender overgir jeg min ånd» og dør under en mørkets himmel midt på dagen mens jorden skjelver og klippene sprekker og den romerske offiseren sier: «Sannelig, denne mannen var Guds sønn.» Jesu gjerning er tilstrekkelig.

Hvorfor tror vi vi kan legge noe til?

Nåde er kraftigere enn loven. Og han viste det når han brøyt ut fra graven noen dager senere. Hvem av oss kan gjør det? Stol ikke på deg selv. Stol på Jesus! Vær fri! Nåde er kraftigere enn loven.

2. Vi kjemper mot synden med nåde, ikke med loven

14 Vi vet at loven er av Ånden, mens jeg er av kjøtt og blod, solgt som slave til synden.

Hva er problemet med loven? Meg! Jeg er problemet med loven. Loven er god. Den er Guds gode lov. Den kom fra hans munn. Den er perfekte. Men som en vei til frelse er det alvorlig feil. Faktisk, som Christian påpekte i forrige uke, anerkjenner loven selv at den er feil, fordi den har offersystemet innebygd - for alle de ganger du ikke klarer å holde den! «Her er loven, men du kan ikke holde den, så her er måten du bli tilgitt når du ikke holder den.»

Loven var aldri veien til å bli frelst. Vi er frelst av nåde. Abraham ble frelst av nåde. David ble frelst av nåde. Det er ingen annen måte å bli frelst på. Ingen.

Loven er et uttrykk for Guds karakter. Den er god og hellig og ren - men som en måte å bli frelst på eller veiledning til et kristent, hellig liv… den er fryktelig dårlig og leder oss til fortvilelse og forbannelse. Du kan ikke tilfredsstille lovens krav. Som kristne ser vi ikke til loven for å leve det kristne livet. Ikke hvis du tar den på alvor. For oppsummering av loven er «Elsk Herren din Gud med hele ditt hjerte, sjel og sinn» Hvem av oss gjør det? Kunne muligens gjøre det? For å ikke snakk om del 2 som er lettere «elsk din nabo som deg selv». Vi elsker ikke vår nabo, og det avslører at vi elsker ikke Gud.

Loven er fjern og fast som et fjell. Det er perfekt perfeksjon, like hard som diamant, og den vil knuse oss. Lovens hellighet, fullkommenhet, er døden for oss.

7 Hva skal vi så si? Er loven synd? Slett ikke! Men uten loven ville jeg ikke visst av synden. Jeg ville ikke visst hva begjær var, dersom ikke loven sa: Du skal ikke begjære.

Guds lov avslører min synd. Som et søkelys. Jeg er fanget! Det som ville vært klok, ville være å omvende seg! Men så koble min syndige natur inn. 8 Synden benyttet seg av budet og vakte all slags begjær i meg, men uten loven er synden død.

I sommeren var barna og jeg på safari, og vi oppdaget et neshorn på display – et ekte utstoppet neshorn. Vi kunne se levende neshorn like over gjerdet - men denne du kunne komme nær nok til å ta på. Oppleve ekte neshornskinn. Du kunne forestille deg at du sto ved siden av.
Men så var det et skilt. Og skiltet sa «ikke rør». Vet du hva? Skiltet ga oss ikke mindre lyst til å ta på neshornet! Faktisk ga oss mer lyst. Det var forbudt.

Vi tok på det.

Og slik er vi med Guds lov. Gud sier «ikke gjør det». Og umiddelbart vil vi gjøre det. Fordi hvis jeg late som jeg er Gud i mitt liv, må jeg vise hvem som virkelig er sjefen. Å røre ved et stoppet neshorn har liten følge bortsett fra noen «hyttetu» - men å bryte Guds lov dreper oss.

9 Før levde jeg uten loven. Men da budet kom, fikk synden liv, 10 og jeg døde.

14 Vi vet at loven er av Ånden, mens jeg er av kjøtt og blod, solgt som slave til synden.

Problemet er med meg, en slave til synden. Brødre, la oss ikke lure oss selv. Vi kan ikke kjempe synd med loven. Loven gjør alt verre. Vi banke oss opp med loven «slutte å synde, dette er feil».
Det fungere ikke. «Bli bedre!» har aldri oppnådd noe. Loven er maktesløs til helliggjørelse. Bare Guds nåde kan forandre oss, fordi nåde kommer med Guds Ånd.

La oss da ikke si «bli bedre» men «i din nåde, hjelp meg». Se, lovbasert religion er meg-fokusert. Det er min innsats som vil hjelpe meg. Selv om jeg kan snakke høyt om Gud, det er egentlig meg og min styrke og min disiplin som vil hjelpe meg å lykkes. Jada, Gud kan hjelpe meg, men det er Gud som hjelper meg. Jeg er i arenaen, og han heiet på meg. Det vil føre til frustrasjon og død.

Nåde handler om å erkjenne min hjelpeløshet. Den ser ikke til meg, men til Jesus. Han er i arenaen som og kjemper det slaget jeg ikke kan vinne, og jeg heie på ham. Ja Jesus, takk Jesus! Han er fokuset, ikke meg. Og det er enorm frihet i det. Jeg er solgt som en slave til synden sier v14. Tror du på det? Eller tror du fortsatt at med litt fokus og disiplin du kan vinne? Stoler du på deg eller ham?

Vi kjemper mot synden med nåde, ikke med loven.

3. Nåde setter oss fri fra et liv dominert av synd og døden

24 Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? 25 Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre!

Uansett vårt problem er det synd som ligger ved roten. Og den eneste løsningen på synd er JESUS. Alle andre løsning er å prøve å bekjempe synd med .. mer synd. Selv Guds perfekte lov, noe fra himmelen, fra den levende Guds munn, ikke kan løse vårt problem. Hvorfor ser vi til vår ektefelle eller politikere, eller psykologer, eller disiplin eller metoder? Synd har ødelagt dem alle.

Det er bare en løsning: Jesus Kristus, vår Herre. For et mirakel jul er. Jesus – Gud som ble mennesket, født av Maria, som ble Kristus: den frelseren, redningsmannen, lovet i Skriften, og viste at han er Herren, den levende Gud, i hans ord, mirakler, kjærlighet og oppstandelsen. Jesus Kristus, vår Herre. Stopper du noen gang opp bare beundre ham. Hans storhet? Se på evangeliets skjønnhet og ufattelig nåde med undring. Ære være Gud i det høyeste!

25 Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre!

15 For jeg forstår ikke hva jeg selv gjør. Det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jeg avskyr, det gjør jeg.

Jeg fortsetter å synde. Hvorfor? Jeg vet at det er synd - jeg er enig med loven! 16 Men gjør jeg det jeg ikke vil, gir jeg loven rett i at den er god. 17 Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.

Det er to av meg inni meg. Når du blir kristen, går du inn i en kamp. En kamp i ditt sinn. To naturer som kjemper for kontroll. Takk til Gud at vi vet at Ånden vinner fram på den siste dagen - men inntil den dagen er vi låst i et desperat brytekamp mot oss selv.

22 Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, 23 men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. 24 Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?

Ikke meg! Ikke min kone. Ikke psykologen. Ikke politikerne. Ikke engang den kristen predikant med litt gospel-lite poppsykologi – Jesus er min life coach. Bare Jesus, Jesus i all sin herlighet, Jesus som allmektig Gud, som Herre, har makt til å beseire synden. Bare Jesus kan endre oss fra innsiden og ut. Glem ikke det. Vårt gamle natur lyver til oss bestandig og prøve å lure oss til å stole på oss selv til å løse problemet, i stedet for friheten vi har når vi til legger alt i Guds hender. Loven fungere ikke og virkelig kan aldri fungere. Vi må drepe tanken i oss at hvis vi følger disse regler, eller oppførere oss slik eller gå på sånne møter eller å unngå disse matvarer eller disse former på underholdning, at dette vil gjøre oss til rette. Vi må drepe den ideen som sitte langt inne i norske kulturen. Bare Kristus Jesus kan gjøre oss til rette med Gud. Og ingenting annet. Vi kan ikke legge noe til Kristi gjerning.

Jeg opplevde dette nylig. Jeg ble stresset, engstelig. Gleden min forsvant. Jeg var ikke spent på neste dagen - selv om det var en dag i Ordet for å forberede en preken. Fare!
Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt hvem kirken og menigheten tilhørte. Jeg hadde glemt hvem som hadde ansvar for dere, og alle på utkanten, og menighetene i Oslo og Vestfold, og evangeliets tilstand i Norge, og bygningen, og det var ikke meg! Det er Jesus. Tosk som jeg er. Min kone og Petter måte tale meg til rette og minne meg på at jeg ikke er den uendelige Skaperen og Opprettholderen av alle ting! Og jeg ga slipp av byrden jeg aldri kunne bære og aldri måtte bære – å lettelse! Og gleden kom tilbake. Pris Herren for han er god.

I Kristus er vi frie.

8:1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.

Vi kan ikke legge noe til det Jesus gjorde på korset. Så hvordan anvende vi dette? En ting vi ikke kan gjøre er å gå ut herfra og stole på oss selv for å leve det kristne livet. Vi er ikke svaret på våre problemer. Vi må ydmyke oss og vende oss til Jesus. Jesus er ikke vår life coach, treneren for livet, som hjelper oss videre - vi faller for hans føtter mens han løfter oss opp og forvandle oss til et skinnende prakteksempel av hans nåde.

Hvordan fungere det vi har lært i praksis da? Hvordan kjempe vi mot synd med nåde i stedet for loven og gripe fatt i den friheten vi har i Kristus?

Problemer oppstår alltid i enhver forhold. De vi elske mest sliter vi også mest med! Hvorfor? Fordi du sette syndere sammen! Om det er ekteskap eller det er jobbkollegear du har to syndere som er satt sammen og det føre til gnist og problemer. Men her er nøkkelen: Alle relasjonsproblemer - ALLE – kommer fra i synd. Enten din synd eller den andres eller mest sannsynlig en kombinasjon. Roten er synd. Egoisme.
Og hvem kan fikse synd? Ikke meg, ikke deg, men Jesus. Vi fikse et forhold vertikalt før det kan fikse horisontalt. Husk trekanten - særlig hvis du er gift. Du (L). Din ektefelle (R). Gud (Top). Jo nærmere du kommer Gud, jo nærmere du kommer hverandre. Hvordan er det i det hele tatt mulig å elske en annen person? Ikke stole på deg selv - kom nær til Gud, og Han vil gi deg alt du trenger for å elske henne. Dra nær til Gud, og ting falle på plass. Det er derfor vi er samlet i dag. Dra nær til Gud i beundring og takknemlighet og ydmykhet.

Våre synder som gjør oss oppgitt og full av angst er en påminnelse at vi er svake og trenger nåde. Ikke bank deg selv opp med loven men vend deg til ham som døde for deg på korset og sto opp for å gi deg hans livgivende Ånd. Han er helten i vår historie. La oss huske det og leve slik. Hurra for Jesus! Amen.

Romerbrevet 4. Jesus var alltid Plan A

Romerbrevet 4

Lytt til MP3

For noen uker siden da Christian startet romerbrevet, fortalte han oss en historie fra da han var en ung kristen. Han sa at han ikke forsto hvordan Guds frelsesplan fungerte.
Han trodde det var mye prøving og feiling. Han trodde at Gud først prøvde Adam og Eva med bare én regel, men det gikk ikke, så prøvde han da med en hel nasjon med mange regler, men vi alle vet hvordan det gikk! Fokus på regel og glemte Gud! Så til slutt prøvde han Jesus og Å Herlig! Den fungerte! Hurra.
Og han er ikke den eneste! Det er fortsatt mange disse dager som har en sånn tro (dispensationalism også kalt tusenårsriket teologi, hvor Bibelsk historie er delt opp i forskjellige deler, hvor Gud prøve nye ting inntil han vinner fram).
Men da Christian vokste i sin tro og leste Bibelen - for eksempel, dagens tekst! - skjønte han fort at slik var det ikke. Gud hadde ikke plan A, B og C - JESUS ​​var plan A hele tiden. Gud er suveren, han tukler ikke med prøving og feiling! Han hadde en plan, og alt var målrettet etter planen: og Jesus har alltid vært planen hans. Jesus var alltid løsning til å frelse verden.

Allerede i 1. Mosebok 3:15 leser vi «Jeg vil sette fiendskap mellom deg [slangen, dvs Satan] og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Den skal ramme ditt hode, men du skal ramme dens hæl.» Helt i begynnelsen er det et løfte om et menneske (kvinnens ætt) som vil slå djevelen i hjel. (Dette verset forresten kalles «protoevangelion»: evangeliets frø). Resten av Bibelen er egentlig et søk etter slangeknuseren, han som skal beseire ondskap – men det vil koste han noe og, for han vil også bli rammet.
Hele veien gjennom Bibelen peker alt mot Jesus som oppfyller alt. Jesus er slangeknuseren i 1. Mosebok 3:15 som beseiret Satan. Jesus er Noahs redningsark, som redder alle som tror på ham i hele verden fra dommedagen. Jesus er Abrahams ætt som velsigner hele verden. Han er profeten som Moses som leder hele verden ut fra slaveri til synd og inn til det lovede landet: den nye skapelsen. Han er lovens oppfyllelse, han er det perfekte offeret, han er vår store øversteprest. Og Jesus er Kongen etter David, som lovet en evig konge fra Davids ætt som vil regjere i fred og velstand for alltid.

Hele Bibelen peker på Jesus, hviler på Jesus. Jesus er Bibelens grunnvoll, oppfyllelse, nøkkelen. Han er det store temaet i Bibelen. Amen!

(Det betyr forresten at hvis du ikke forstår hvordan en del av Bibelen handler om Jesus, har du ikke forstått den. Bibelen er som en diamant, og Jesus er i sentrum. Det er tusen vakre måter å se på ham fra flere forskjellige vinkler når vi leser Ordet.)

Og dette er tema i dagens tekst. Jødene hadde falt i fellen av å tenke at de var elsket av Gud på grunn av hvem de var og fordi de var «gode» mennesker - bedre enn de forferdelige ”der ute”. (Hvor ofte faller vi inn i samme felle?)
Nei, sier den Hellige Ånd gjennom Paulus. Det er ikke av gjerninger, men av tro, og har alltid vært av tro. Og her er Abraham, din stamfar, for å lære deg!

Rom 3:20 For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne.

Tre punkter i dag.

1. Sola fide (av tro alene) - vi er frelst ved tro på Kristus, ikke gjennom gjerninger (som er tro på meg selv)

2. Sola fide, Solus Christus (av tro alene i Kristus alene) - det er ingen annen måte å bli frelst på, unntatt gjennom tro på Kristus

3. Sola Gratia (av nåde alene) - vår tro hviler bare på Guds nåde, ikke på oss. Vi regnes som rettferdige.

1. Sola fide (av tro alene) - vi er frelst ved tro på Kristus, ikke gjennom gjerninger (som er tro på meg selv)

2 Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det. 3 For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig.

Abraham hadde ingenting å være stolt av, å skryte av. Han kunne ikke gå til Gud og si «du skylder meg». Men dette var det helt motsatte til hvordan jødene på den tiden så på Abraham (og fremdeles i dag). De ser på ham som en pioner for «torah lydighet»: en mann som klarte å vinne over Gud med hans lydighet mot loven. Og mange kirkegrupper og kulter har samme syn på Abraham. Fordi det vi ønsker dypt inni oss, er at det er mulig for oss å tjene oss fram til frelse. Vi vil ikke at det skal være av nåde alene.

Hvorfor? Fordi hvis det er av nåde alene, har vi ingen kontroll, ingen innflytelse, ingen måte hvor jeg kan late som jeg er Gud. Fordi syndens hjerte er dette: jeg vil være Gud i mitt liv. Jeg er Gud. Det var Adam og Eva – de skulle bestemme selv. Og hver og en av oss har arvet den lysten til å være Gud. Jeg høre på ingen bortsett fra meg selv. Jeg vil tro på meg selv, min egen innsats, i stedet for å stole på (tro på) Gud.

Fordi hvis jeg kunne klare samle nok «god menneske» poeng, så vil Gud da skylde meg. Jeg har noe over Gud!

Men hvis det er av nåde alene ... da skylder jeg ham alt. Han er Gud og jeg er ikke… og jeg må bare kaste meg under hans vilje. Åååå. Det er vanskelig!

4 Den som har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde. 5 Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror.

Hvis vi kunne tjene vår frelse gjennom gjerninger da ville vi ha fortjent frelsen. Men Abraham fortjente ikke hans frelse. Skriften sier ikke «Abraham har tjent fram sin frelse og er derfor blitt rettferdig»" – nei, det står «Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig»

Rettferdigheten, frelsen, er gitt, ikke opptjent. Vi kan ikke tjene oss til rettferdighet. Det er ufortjent. Det var aldri opptjent. Abraham, store troens mann, jødenes stamfar - han tjente ikke fram sin rettferdighet, men den ble gitt til ham. Og kong David, Israels største konge, han tjente heller ikke fram sin rettferdighet, men den ble gitt ham.

6 Slik priser også David et menneske salig når Gud regner det som rettferdig uten at det har gjerninger: 7 Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult. 8 Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner synd.

Vi er frelst – erklært rettferdig, verdig til å stå foran Gud – vi er rettferdig ved tro på Kristus, ikke gjennom gjerninger, som er tro på oss selv.

Hva betyr det da for oss? Hvordan vende vi det an til oss i dag.

Hvis vi da forstår at kjernen i synden er «Jeg vil være Gud», og at vi vil tjene oss fram til rettferdighet, kan vi forstå verden mye bedre.

For eksempel transkjønn debatten. Fordi dette handler egentlig om hvem som skal være Gud. Fordi jeg er Gud, vil jeg bestemme min egen virkelighet. Og derfor kan jeg endre mitt kjønn slik at det stemme med min oppfatning av virkeligheten.
Dette er hvorfor «alle» bare støtte dette blind. For dette er en fin måte å erklære at vi er uavhengige av Gud. Han kan ikke bestemme over vår seksuelle virkelighet. Jeg skal. Derfor vil jeg støtte kampanjen din for å bestemme ditt eget kjønn fordi jeg støtter fremfor alt din rett til å bestemme din egen virkelighet, din rett til å være Gud.

Fordi hvis jeg ikke støtte deg – da innrømmer jeg at det er grenser for hva vi kan gjøre, at det kanskje ikke er mulig for oss å bestemme vår virkelighet og det åpne for at kanskje det finnes en Gud og det kan vi ikke tillate!
Det er synd, lyst til å være Gud, som ligger som kjerne i dette transkjønn dårskap.

Derfor må vi kle oss i Guds nåde og presentere evangeliet, fordi Jesus er den eneste løsningen på synd. Ondsinnet innlegg på Facebook, og hatefulle protester kommer ikke til å vinne over noen, men dytter dem heller vekk fra Jesus. Hvis vi forstår at synd er problemet, da kan vi kommer med nåde og åpne armer, for slik har Jesus tatt imot oss.

Du kan sikkert tenke på andre anvendelse ut i verden og litt nærmere oss. Hvorfor er det strid blant oss? På grunn av synd. Jeg vil være Gud og du vil være Gud og når vi møte – hvem vil være Gud? Konflikt!

Jesus er løsningen. Hvis vi skjønner hvor syndig vi er og at vi har da FÅTT rettferdighet og derfor har ingen ting å være stolt over – heller ikke ABRAHAM hadde det… da vil vi kunne møte andre mer og mer med Jesu kjærlighet og Jesu tilgivelse.

Sola fide (av tro alene) - vi er frelst ved tro på Kristus, ikke gjennom gjerninger (som er tro på meg selv).

2. Sola fide, Solus Christus (av tro alene i Kristus alene) - det er ingen annen måte å bli frelst på, unntatt gjennom tro på Kristus

11 Og omskjærelsen fikk han som et tegn som skulle bekrefte den rettferdighet av tro som han hadde før han ble omskåret. Slik ble han far til alle uomskårne som tror, så de kan regnes som rettferdige. 12 Men han ble også far til de omskårne når de ikke bare er omskåret, men også går i vår far Abrahams fotspor og har den tro han hadde før han ble omskåret. 13 For det var ikke ved loven Abraham og hans ætt fikk løftet om å arve verden, men ved den rettferdighet en får ved tro.

Omskjæring var et tegn at du var en jøde. Hvis du var jøde, ble du omskåret for å vise at du tilhørte Gud. Litt som å bli døpt inn i kirken. Men akkurat som dåpen begynte folk å se på det ytre tegn av Guds nåde som mer viktig en det det sto for: Guds nåde! Igjen vår synd. For jeg kan påvirke handlingen «omskjærelsen» men jeg kan ikke påvirke Guds nåde. Derfor begynner vi a falle bort mot handling i stedet for nåde.
De jødene trodde at det å ha symbolet var det som var viktig, og glemte Gud. «Jeg er omskåret, jeg kan gjøre det jeg vil.» Slik i dag med mange som tror at de er trygge og «inn med Gud» fordi de er døpt. «Jeg trenger ikke å bry meg med denne Jesus-mannen lenger, jeg er jo døpt!». Farlig.

Det er som om jeg sa «har du møtt min kone» og så tok fram et bilde av Debby. Og jeg snakket til bildet og kysset bildet og sov med bildet og aldri sa et ord til Debby. Det er å bytte ut tegn, symbol, bildet, med realiteten.

Fordi omskjæring var bare et tegn, et bilde, av Guds nåde, ikke noe mer. Omskjærelse uten tro er ingenting verdt, akkurat som dåp uten tro er ingenting verdt.

Og den Hellige Ånd beviser dette ved å påpeke at Abraham tok imot Guds løfter før han ble omskåret. Omskjæring var et tegn på nåden han hadde fått.
I 1. Mosebok 12 kaller Gud Abraham og Gud lover å være med ham og velsigne verden gjennom ham. I kapittel 15 bekrefter Gud sitt løfte til Abraham (etter at Abraham hadde syndet) og det er der han sier i 15:6 Abram trodde HERREN, og det ble regnet ham til rettferdighet.
Så er det bare i kapittel 18, 29 år senere, hvor Abraham blir omskåret.
Han er først erklært rettferdig, og mottar deretter tegnet, symbolet.

Samme med loven. 13 For det var ikke ved loven Abraham og hans ætt fikk løftet om å arve verden, men ved den rettferdighet en får ved tro. Loven kom 400 år etterpå, ved Moses. Men Abraham ble erklært rettferdig av tro, uavhengig av loven.

Derfor hvis vi som kristne i dag har tro som Abraham, det vil si hvis vi tro på Guds Ord, Guds løfter – da er Abraham vår åndelige far. Om vi er jøde eller ikke-jøde, vi som stoler på Jesus er Abrahams sønner og døtre, Guds folk. Han er faren til alle som tror, jøder og ikke-jøder. Men hvis du er en jøde men ikke tror på Jesus – da er din omskjæringen verdiløs og fordømmer deg.

På samme måte, dåp, å ta nattverd, tjene i menigheten - alt dette er verdiløs uten tro på Jesus. Hvis du gjør ting for å imponere Gud, for å prøve å få Gud til å skylde deg, går du fortapt. Vend om fort og ta imot Guds nåde.

Vi er døpt fordi vi tror på Guds ord at vi som tror på Jesus er
1. erklært rettferdig; 2. satt fri fra synd; 3. og Guds vrede er tilfredsstilte. Det var det vi lærte forrige uke: domstolen, slave, og soningssted. Dommeren har erklært oss rettferdig i Kristus. I Kristus er vi ikke lenge syndens slaver men nå satt fri for å tjene Gud. Og Guds vrede som flammende ild ble tatt imot av Jesus, og tilfredsstilte i hans død på korset. Halleluja!

Derfor tjener vi Gud av glede, ikke plikt. Vi er erklært rettferdige og så vil vi leve som det!

For å gi et personlig eksempel: mange lurer på hvordan Debby og jeg kan fortsette å tjene. Og tjene. Og tjene. Og dette er hemmeligheten, det vi lærte i dag. Fordi det er ikke avhengig av det vi gjør men det Jesus har gjort. Vi er frelst av Kristus alene. Vår øyne er rettet mot ham, ikke oss selv, og da få vi Hans styrke.
Våre venner som er Jehovas Vitner er helt forvirret. De kan ikke forstå hvordan vi kan jobbe og jobbe og jobbe og fortsatt være lykkelige og full av energi. Fordi de klare ikke å matche det vi gjør. Som Jesus sa «vår rettferdighet overgår fariseernes». Og det har jeg sett blant dere og. Folk som gir og gir og gir og aldri ble utmattet. Fordi Jesu kjærlighet brenner i dere. Dette er et stort vitnesbyrd til alle som se. Hvordan vi elske hverandre er et blindende lys.

Fordi andre tjener ut av selv-fokus, ut av tro på seg selv. Mens vi tjener ut av gleden i å stole på Jesus. Vi er frie!
Jeg er blitt satt fri slik at jeg kunne gi opp karrieren min og flytte til Norge. Jeg er fri til å jobbe bare deltid for å plante en kirke. Jeg er fri til å tjene og tjene til de grade Herren gir meg energi fordi verdien min er ikke er knyttet til hvor mye jeg få til: jeg er allerede erklært rettferdig. Jeg er Guds barn. Om jeg er syk i et par uke som nå, eller om jeg møter fire menn og forkynner ørten ganger – så er min status foran Gud uendret.

Sola fide, Solus Christus (av tro alene i Kristus alene) - det er ingen annen måte å bli frelst på, unntatt gjennom tro på Kristus. Og det er frigjørende!

3. Sola Gratia (av nåde alene) - vår tro hviler bare på Guds nåde, ikke på oss. Vi regnes som rettferdige. Vi er ikke rettferdige i oss selv.

Du kanskje nå legge merke til at jeg sier bare det samme tre ganger! Hele kapittel sier bare en ting. Vi er frelst av tro alene, i Kristus alene, av nåde alene. Men se nå på hva det betyr. Hvordan Gud ser på oss.

20 Han [Abraham] var ikke vantro og tvilte ikke på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære. 21 For han var overbevist om at det Gud hadde lovet, hadde han også makt til å gjøre. 22 Derfor ble han regnet som rettferdig. 23 Men Skriften sier ikke dette bare for hans skyld, 24 det gjelder også oss: Vi skal bli regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde, 25 han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige.

Her må man har lest Abrahams historie. For hvis du har lest den er ikke v20 merkelig? Hvordan kan Abraham beskrives som «ikke vantro» og at han «tvilte ikke på Guds løfte». Har ikke Paulus lest 1. Mosebok? Gjorde Den Hellige Ånd en feil her?

Fordi når vi leser historien om Abraham ser vi en som tvilte flere ganger og var vantro! For Abraham var en løgner, fordi han var redd Farao. Han stolte ikke på at Gud ville beskytte ham slev om Gud hadde lovet ham akkurat det. I stedet for løy han og satte sin kone i fare – det er faktisk mulig at hun ble en del av Faraos harem. Det vil si at han tillot en annen mann å misbruke hans kone seksuelt fordi han trodde ikke på Guds ord. Er dette troens mann?
Men det er mer. Mye mer. Abraham var seksuelt umoral, han voldtok sin tjener Hagar, og så forlot han henne – faktisk til å dø.

Min kone påpekte også at en annen synd var at han lyttet til sin kone. Når Sara kom med forslaget: «hvorfor ikke misbruke min tjene Hagar og være utro mot meg» han sa «ok». Han var en «hyggelig mann» og akkurat som Adam, tok han ikke ansvar for å si «nei» til hans kone. Han ville ikke være upopulær. Å alt for et fredelig liv.

Jeg vil stoppe her et lite stund for dette er faktisk et stort problem i dag. Menn som leder ikke, ikke ta ansvar, men i stedet for er «hyggelig». The nice man. Vi skal være mye mer enn hyggelige, vi skal være gudfryktige! Kjærlighet krever at man tar ansvar og sier «nei» når man må. Fordi det er veldig fristende å være «hyggelig»: for det ser da ut som du er en moderne mann og verdsette din kone – men egentlig er det bare latskap. Du sier bare "ja kjære". Og så når ting går galt, sier du bare "Det er ikke min feil, hun sa det...".
Du vet at Gud ble ikke lurt da Adam prøvde seg ned den unnskyldningen, ikke da Abraham prøvde, og heller ikke når du gjør det. Din kone vil heller ikke bli lurt. En venn av meg som er en «hyggelig mann» og gjorde alt for å tilfredsstille sin kone er nå skilt. Fordi hun sa «Han er lat, han bryr seg ikke! Han sitter bare på sofaen og sier "ja kjære, hva du vil". Han bryr seg ikke om meg.»

Ikke være hyggelig. Være gudfryktig. Ha tro på at Guds vei er den beste vei, samme om det trosse vår kultur og normer. For hvem vet bedre? Gud eller oss.

Tilbake til Abraham. Han var ikke gudfryktig overfor sin kone, han var en løgner, misbruker, osv… men han er beskrevet her i Romerbrevet som en som «tvilte ikke på Guds løfte». Hvorfor?

Fordi slik fungere Gud. Poenget med «Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig» er ikke Abrahams tro men Guds troverdighet. Vår tro er ikke det som er viktig. Så ofte har vi så lite tro. Vi tviler. Vi har vantro. Akkurat som Abraham. Men fordi Gud er trofast er Abraham og du og jeg regnet som rettferdig. Og så vil Gud sier om oss «Daniel var ikke vantro og tvilte ikke på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære.» Sett din egen navn inn det i v20.

Tror du på det? Er Gud for deg, hvem er da mot deg (8:31)?

Hvis du føler deg at du har rotet det til, at du har syndet, at du er ikke verdig tilgivelsen – helt riktig. Erklærer det nå under syndsbekjennelse. Jeg er en synder. Men ikke la oppmerksomhet vandre – følg med det som skjer etterpå under nattverd. For da blir vi minnet på Jesu mesterverk på korset, og vi blir minnet på at han er verdig, han er rettferdig, og at han har gitt oss hans rettferdighet. Abraham skjønte det. Han trodde på det Gud sa: «du er rettferdig». La oss gjøre det samme.

Vi er frelst av tro alene i Kristus alene av nåde alene. Ære være Gud i det høyeste! Amen.