Viser innlegg med etiketten ondskap. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten ondskap. Vis alle innlegg

søndag 11. oktober 2020

Daniel 8. Hva skjer når udyret angriper kristne?

Daniel 8. Hva skjer når udyret angriper kristne?

For en del år seiden i Moskva satt en ung jente på skolebenken og hørte på læreren. Læreren snakket om Gud. Og læreren sa at «Gud» - han eksistere ikke. Om igjen og om igjen. «Gud eksisterer ikke!».
Og hun begynte å lure - hvorfor var de så ivrig på å fortelle henne at «Gud» ikke fantes? Da begynte hun å undersøke! Hun fant seg en Bibel. Begynte å lese. Og ble omvendt.
Fordi en kommunistlærere fortalte henne at Gud ikke eksisterte!

For gjennom verdenshistorie har mennesker, nasjoner, konger og keisere satt seg opp mot Guds folk. Med trusler om død og tortur har de erklært at Gud er død!

Men det er de som er nå død. Og Gud og hans kirke bobler over med liv. I Østen, Afrika, Midtøsten er det tusenvis av mennesker hver dag som blir frelst. Til og med i Norge, et veldig hardt og tøft land åndelig sett, med lite innhøsting – så kaller Jesus hans utvalgte. Som dere.

Selv i eksil. Selv under udyrets makt, så regjere Herren. Selv når hans folk blir mishandlet, drept, og satt til side – så går evangeliet og kirken seirende fram.

For denne verden lever på lånt tid. Tid, tider og en halv tid. 2300 dager. Tiden for å ære deg selv er snart over. Målt. Veiet. Og funnet for lett. Knust – men ikke av menneskehånd.

Daniel viser oss slutten. Han viser oss fremtiden. Han viser oss sannheten bak statsmaktene og sier til oss som i kapittel 7: ja det er skremmende, ja det blir vanskelig, men jeg har kontroll, og du vi seire til slutt. Jeg kommer menneskesønnen kommer, og jeg har makt nok til å frelse mitt folk.

La oss da se på dagens tekst som er skrevet til Guds utvalgte folk.

1. Daniel ser fremtiden (visjonen av Persia og Hellas)

Han se for seg at han er i Susa – som er hovedstaden i Persia. V1 I det tredje året Belsasar var konge, fikk jeg, Daniel, enda et syn, etter det jeg tidligere hadde hatt. 2 I dette synet så jeg at jeg var i borgen Susa, som ligger i provinsen Elam, og jeg så at jeg var ved Ulai-elven.

Persia var en del av Babylon – men snart vil den tar over. For husk kapittel 5 hvor kong Belsasar så skriften på veggen. Det var i hans 20de år som konge. Nå er vi tilbake i år 3. og Daniel se et syn hvor han se at Persia – væren - vil reise seg og ta over hele verden.

Og det skjedde. Kong Dareios av Media og Persia tok over den samme natt står det i 5:30 og 6:1.

Tenk på det. Daniel visste om kongerikets fall 17 år før det skjedde!

For hva ser han?

3 Jeg løftet øynene. Jeg så, og se! – en vær (det vil si en saubukk – en «hann» sau) sto ved elven. Den hadde to horn. Begge hornene var lange, men det ene var lengre enn det andre, og det lengste vokste fram sist. Det er MedioPersia, som besto av Media og Persia – men Persia var sterkere (det lengste hornet). Vi trenger ikke å lure – engelen Gabriel forteller Daniel og oss det i v20 Væren som du så, den med de to hornene, er kongene av Media og Persia.

4 Jeg så væren stange mot vest og mot nord og mot sør. Ingen dyr kunne stå opp mot den, og ingen kunne berge noen fra den. Den gjorde som den ville, og fikk stor makt.

Det persiske imperiet spredte seg vest til Babylonia, Syria og Lilleasia, nord til Armenia og det Kaspiske hav, og sør inn i Afrika. Akkurat som Gud viste Daniel.

Men det er mer: 5 Mens jeg tenkte på dette, kom det en geitebukk fra vest, og den fór over hele jorden uten å komme nær marken. Bukken hadde et veldig horn i pannen.

Geitebukken er v21 og geitebukken er kongen av Javan. Det store hornet i pannen er den første kongen. Javan var det de jødene kalte Hellas (se på fotnoten). I mange andre oversettelser står det bare Hellas. Og den først kongen er han vi kaller Aleksander den store.
Hans strategi var lynangrep hvor han kom med så stor fart (den fór over hele jorden uten å komme nær marken) og makt at han overveldet og knust motstanderen. (Napolean og Hitler brukte samme strategi)

6 Bukken kom bort til væren med de to hornene, den jeg så stå foran elven. Og den løp mot den med voldsom kraft. 7 Jeg så hvordan den kom helt bort til væren, stanget til den i sinne og brakk begge hornene på den. Væren hadde ikke styrke til å stå opp mot den. Bukken kastet den til jorden og tråkket den ned. Ingen kunne berge væren fra bukken.

Mellom 334 og 331 før Kristus knuste han Persia. 25 år gammel. Kongen av verden.
Men det varer ikke lenge. 8 Bukken fikk svært stor makt. Men da den var på sitt mektigste, ble det store hornet brukket av, og det vokste opp fire veldige horn i stedet for det, mot de fire himmelretningene.

Alexander den store døde når han var bare 33. Og hans kongeriket ble delt i fire, med hver sin konge.

Men dette har vi sett tidligere. Udyrene forrige uke i kapittel 7. Nebukadnesars drøm i kapittel 2. Han va gullhode. Så kom sølv – Persia. Og så Aleksander og grekere – bronse. Og så Romerne – jern.

Hvorfor gjentar han dette? Ok. Gud har kontroll. Han regjere over alle statsmakter.

Det er et hint som vi ikke se i våre Bibler, men hvis vi så på grunnteksten så ville det vært ganske tydelig. For forfatteren har byttet språk! Kapittel 2-7 er skrevet på arameisk – verdensspråk. Kapittel 1 og 8-12 er skrevet på hebraisk. Jødenes språk.

Hvorfor? Fordi 2-7 er et budskap for hele verden. 1 og 8-12 er for Guds folk. Som i dag – hvis du skulle fortelle hele verden noe ville du har skrevet på engelsk. Men hvis du vil si noe til nordmenn så ville du ha skrevet på svensk. Norsk…!

Synet er for Guds folk. For de må vite at det er håp i de vanskelige tider som kommer. For Guds folk er ikke bare en del av denne verden med dets problemer – men vi er også et angrepsmål for onde mennesker og krefter som hater Gud og vil bli kvitt hans regler og hans regjerende makt.

Som, for eksempel Antiokos IV Epifanes.

For det er han som er det mindre horn i v9 som vokste ut av de fire horn. Og det er han som skal danne klimakset for hele synet.

2. Guds folk under press

Aleksander sin imperiet ble delt i fire 304 f.Kr., og så over tid ble det til to maktsenter: kongen i sør, som het Ptolmey og regjerte fra Egypt, og kongen i nord, som het Seleukus Nikator og regjerte fra Syria. Fra hans slekt i 175f.Kr. kom Antiokos IV. Han var aggressiv og gikk til angrep på flere land, og særlig mot Jerusalem og Israel.

Han kalte seg «Teos Antiokos EpiFanes» som betyr Antiokos, den berømte gud. Noen andre kalte ha «epiManes» som betyr «gal»…

Antiokos var ikke noe stormann i verdenshistorie. Men for Guds folk, jødene i Israel, var han en av de verste fiende de noen gang opplevde.

Bare se på hvordan han ble beskrevet i Daniels syn: 9 Fra ett av hornene gikk det ut et mindre horn. Det vokste seg stadig større mot sør og mot øst og mot det herlige landet. (Israel) 10 Det vokste helt opp til himmelens hær og kastet noen av hæren og noen av stjernene til jorden og tråkket dem ned. 11 Ja, det vokste helt opp til fyrsten for hæren. Det daglige offeret ble tatt fra ham, og plassen der hans helligdom står, ble vanæret. 12 Hornet fikk makt til å gjøre opprør mot det daglige offeret. Det kastet sannheten til jorden og lyktes i alt det gjorde.

Det er noe djevelsk i det han gjør. Han vil opphøye seg selv over Gud, og gjør alt han kan for å knuse de trofaste jødene som fortsatt tilba Gud. Han allierte seg med de sekulære jødene – de som hadde snudd ryggen til Gud. Antiokos kaltes seg Teos epiFanes «den berømte gud» og sikret at det var umulig å tilbe Gud på Templet. Faktisk tok han og slaktet en gris på alteret. (Gris var uren – ikke koscher). Det er å vanære Guds helligdom. Men ikke bare det. Han satte en statue av avguden Zeus i templet, og enda verre, ofret mennesker på alteret. Som Gabriel sier i slutten av v23 en konge med hardt ansikt og forstand på å føre folk bak lyset. 24 Hans styrke blir stor, men ikke som den første styrke. Han skal gjøre uhyggelig skade og lykkes i alt han gjør. Han skal utslette de mektige og folket av de hellige.

Hans vanære, hans arroganse, og hans blodige grusomhet skapte opprør. Jødene ble så fornærmet av alt dette at de gikk til krig mot ham – det som kalles det makkabeernes opprør. Og det var faktisk begynnelsen av enden for kongedømmet i nord som v23 sier Når riket deres går mot sin slutt og syndene har nådd sin fylde

v23 syndene har nådd sin fylde? Snakke han om de stormaktene? Eller Guds folk som synder? Og her er det litt uklart. For i neste kapittel vil Daniel bekjenne deres synder – Guds folk som har syndet og derfor ble de ført ut i eksil som en del av Guds dom, Guds disiplin. Men vi har også sett i Daniels bok at Gud dømmer alle mennesker og nasjoner. I kapittel 7 så vi gammel av dager som satte seg for å dømme oss alle. 7:10 En elv av ild fløt fram og strømmet ut foran ham. Tusen på tusen tjente ham, titusener på titusener sto foran ham. Retten ble satt og bøker åpnet.

Derfor tror jeg at det Gabriel snakke om er dom mot nasjonene, mot stormaktene og kongene. De har syndet og nå skal de dømmes. For de ha løftet seg opp mot Gud. De ha vanæret Herren og slaktet hans folk. Som v25 Fordi han er kløktig, skal han lykkes med sitt svik. Han skal være stor i egne tanker, og med lett hjerte skal han utslette mange. Han skal reise seg mot fyrstenes fyrste… (stor og sterk i egne øyne. Ære seg selv. Det finnes ikke noe Gud. Jeg er min egen mester, min egen herre. Jeg bestemmer min egen realitet, jeg gir mitt liv min egen mening. Han reise seg mot Gud v25Han skal reise seg mot fyrstenes fyrste… og bli knust, men ikke av menneskehånd.

Gud viser Daniel fremtiden. Han se Persia og så Hellas (Javan). Han se fire horn og til slutt et lite og arrogant horn som angriper Guds folk. Guds folk under press. Ikke rart at han v27 lå syk i flere dager. Ikke greit når man vet at vanskelige dager kommer for ditt folk. Hva om Gud viste deg om at etter en stund (faktisk var det 400år) vil Norges befolkning ble overrumplet av en stygg fiende. De vil sprenge Operahuset, stortinget og slottet. De vil brenne bryggen i Bergen og jevne Nidarosdomen. Og alle nordmenn vil bli slaver.

Men vi vet at vanskelig dager er her. Vi vet at i dag er Guds folk under press. Våre brødre og søstre.

Men Gud ser. Gud vet. Gud har kontroll. Og når tiden er inne så vil dommen falle. For slik skal ikke verden være.

3. Guds makt og Guds dom

Daniel ser fremtiden. Og det ser ikke lyst ut. Stormaktene som regjere. Korrupt og grusomme ledere. Guds folk forfulgt. Slik er det i dag og.

Og det er derfor vi har Daniels bok. For det var skrevet for de som måtte gå gjennom disse tidene: holdt ut. Ikke gi håp. Vær trofast. Gud er fortsatt med deg når alt se håpløst ut. Når det er mørkt, når du er i fiendes leir, i løvehulen, i flammene – Gud er med hans folk.

For når Daniel se hornet i v12 som ødelegge alt og til og med kastet sannheten til jorden og lyktes i alt det gjorde. Når alt er forferdelig og grusom hva høre han? 13 Så hørte jeg en av de hellige snakke, og en annen av de hellige spurte ham som snakket: «Hvor lenge gjelder synet om det daglige offeret, om den ødeleggende synden og om at både helligdommen og hæren skal overgis til å tråkkes ned?»

Hvor lenge? Hvor lenge? Hvor ofte har ikke vi ropte det ut når vi er under press. Hvor lenge Herren? Og det høres ut som det ikke er noe svar men se her – englene selv rope ut over oss «Hvor lenge». Himmelen hører. Himmelen roper ut «Hvor lenge». Og det varer ikke evig. Ondskapen tid er begrenset.

14 Han svarte meg: «I 2300 kvelder og morgener. Så skal helligdommen få sin rett tilbake.»

Amen.

Men ikke bare det. Gud møte oss i vår smerte. For Daniel var det Gabriel som ble sendt. 16 Og jeg hørte en menneskestemme rope over Ulai: «Gabriel, forklar synet for ham!»
17 S
å kom han bort til der jeg sto, og da han kom, ble jeg skremt og kastet meg ned med ansiktet mot jorden. Han sa til meg: «Forstå, menneske, at synet handler om endetiden.» 18 Mens han snakket med meg, lå jeg bevisstløs med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg, reiste meg opp så jeg sto,

Daniel har ikke noe styrke igjen. Skremt og tom for krefter han faller pladask på bakken. Og engelen kommer bort, røre ved ham, og gir ham styrke for å takle synet.

Hvor ofte få vi styrke fra Herren? Hvor ofte i vår mørkeste stunder er ikke Gud med oss på en kjennelig måte og gir oss styrke.
Jeg husker en av våre verste stunder var når vi fant ut at vi hadde mistet vårt første barn (spontanabort). Men at noe gikk galt og Debby ble veldig syk og måtte opereres. Men jeg satt fast i England en uke mens Debby var i Cape Town. I tillegg var jeg veldig syk med oppkast osv mens jeg bodde hos noen venner. Jeg huske den telefonsamtale. «Vi har mistet barnet» «Å, kjære. Det er så trist. Vent et lite øyeblikk jeg må kaste opp». Vi var begge to så svak, på andre siden av verden – men vet du hva? Vi merket at Herren var med oss. At han bår oss. Og han ført oss sammen i ånden på en måte slik at vi ikke følte som om vi ikke var sammen.

Og det er flere i menigheten som har opplevd det samme. Når vi er helt ferdig, når vår styrke er brukt opp, der er Herren. Vær sterk i hans styrke. Vi har Himmelens styrke med oss. Den Hellige Ånd er i oss. Hva skal vi da frykte?

Og den tredje ting vi legge merke til er at Gud vil gjør slutt på ondskap. V25 Fordi han er kløktig, skal han lykkes med sitt svik. Han skal være stor i egne tanker, og med lett hjerte skal han utslette mange. Han skal reise seg mot fyrstenes fyrste og bli knust, men ikke av menneskehånd.

Antiokos, den berømte gud, ble alvorlig syk, og døde. Noen sier hans mage ble råttent og så sprakk han. Vet ikke. Uansett alle historier sier at han døde brått av en brutal sykdom. Kaptein av egen skjebne? Berømte gud? Skapte han sin egen mening? Alt blir tullprat når du møte Gud. Alle ble vraket på Guds fjell, hans klippe.

Men det er en ting til vi må snakke om. Noe som Daniel ikke visste. For han lå syk i flere dager. Visjonen var skremmende. Og akkurat som forrige uke hvor han bare ble skremt av synet av Menneskesønnen så er vi velsignet fordi vi vet hva som kommer. For Guds folk ble angrepet, ble overvunnet, først av Antiokus og så kommer Roma. Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud…

Det skjedde i de dager. Eller som Romerne 5:6 sier Mens vi ennå var svake, døde Kristus for ugudelige da tiden var inne.

Da tiden var inne. På det riktige tidspunktet. Gud har en plan – og det er Kristus Jesus. Efeserne 1:10 Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde: å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord i ham.

Løft opp dine øyne og se. Se Jesus, høyt og løftet opp. Han regjere. Og enten kan du følge i Antiokus EpiManes sitt fotspor – men det er galskap. Eller du kan bøye kneet og si til Jesus: du er min Herre.

Og for oss som er i Kristus? Hvorfor er vi bekymret? Ikke for evangeliet, for det stoppes ikke. Ikke for kirken, for det er uknuselig. Ikke for oss, fordi Herren er med oss og det verste som kan skje er at vi bli kalt hjem til Himmelen.

Udyret dør. Herren består. I det mørkeste tidspunkt, så er ikke lyset sluknet. Det er alltid håp.

søndag 11. november 2018

Obadja: Stolthet kommer før fallet

Les Obadja

Lytt til talen (MP3)

Se Gud urettferdigheten i verden? Se han når folk sparke ned de svake, og utnytte de fattige?

Og hvis han se det – hva vil han så gjøre?

Tidsaktuelle spørsmål, og noe Obadja gir oss svar på. Obadja, den korteste bok i hele det Gamle Testamentet. Og det handle om rettferd. Ser Gud når folk gjør urett – og hva vil han så gjøre?

Veldig aktuelle spørsmål for Obadja og hans folk. Israel hadde akkurat blitt hevd ut av landet av Babylon, som hadde kommet, knust Jerusalem og ødelagt tempelet. Og ikke bare det – deres nærmeste nabo hadde ikke løftet et finger for å hjelpe dem. Faktisk, det motsatte – når Israel var svak så utnytte de situasjonen, tok noen gisler, solgt dem som slaver til Babylon, og angrep og tok over flere byer i Israel! Spark dem når de er nede var deres filosofi.

Gud, ser du dette?

Gud, bryr du deg?

Gud, vil du gjøre noe? Hva med rettferd?

Hør på Herrens ord gjennom Obadja som gir oss hans svar.

Først, la oss da møte de som har utført urett, og se hva Gud ha å si til de som er stolt av sine misgjerninger, de som tror de sitter høyt og trygt!

1. Stolthet kommer før fallet.

3 Ditt hovmodige hjerte har forført deg, du som bor i fjellkløfter og holder til høyt der oppe. Du sier i ditt hjerte: «Hvem kan styrte meg til jorden?» 4 Om du stiger høyt som ørnen, om du legger reiret ditt blant stjerner, skal jeg styrte deg ned derfra, sier HERREN.

Et eller annet har denne folkegruppen gjort. De har vist seg å være stolt og fornærmet Gud.

Hvem er de? Hva har de gjort? Og hvorfor er Gud fornærmet?

La oss kikke litt nærmere.

Hvem er de?

V1 Obadjas syn. Så sier HERREN Gud om Edom: Et budskap har vi hørt fra HERREN, en budbærer er sendt til folkeslagene: «Opp! Vi går til krig mot Edom!»

Edom. De var et av nabolandene til Israel. Men ikke bare det. Hvis dere kjenne deres Gamle Testament så vet du at de er faktisk slektninger, Edom og Israel, fordi de stamme fra broderparet og tvillinger Esau og Jakob. Jakob ble omdøpt til Israel og hadde tolv barn. Esau var stamfar til Edomittene.

Det er derfor hans navn dukker opp overalt i dette kapittelet: v6 Men Esau blir gjennomsøkt. V8 på Esaus fjell. Og igjen i v9. Og så i v18 ser vi at Israel blir kalt for Jakob, og Edom Esau. V18 Jakobs hus (Israel) skal være en ild og Josefs hus (også Israel – men oftest de 10 stammer i nord) en flamme, og Esaus hus (Edom) skal bli til halm. De skal brenne dem og fortære dem, ikke én fra Esaus hus skal overleve. HERREN har talt.

(Hvis du bruker NLT vil du se at de fleste steder de har gjort det enklere ved å erstatter Esau med Edom og Jakob med Israel for å gjøre det tydelig at det snakke om nasjonene og ikke to menn med navne Esau og Jakob!)

Ok. Så Edom er Esau etterkommere og er i nære slekt med Israel, Jakobs etterkommere. Litt som Sverige og Norge.

Hvis dere kjenne til historien om Esau og Jakob vet dere at de kranglet mye. Jakob lurte Esau og stjal hans velsignelse og arv, og Esau jaktet etter han for å drepe ham. De ble forenet til slutt, men Edom og Israel hadde alltid et vanskelig forhold. Det begynte med at Edom nektet å hjelpe Israel når de vandret i ørkenen etter utvandringen fra Egypt. De stengte grensen mot disse ufyselig flyktninger… Hvordan tror du Gud reagerte når Edom oppførte seg slik og stengte grensen mot flyktninger?
Noe å tenke på i disse dagene.

Og opp gjennom årene kriget Edom og Israel mye. David tok hele Edom. Edom slo tilbake 100 år senere. Da kom Israel igjen og i en blodig kamp slo Edom. Og etter det var det Edoms tur, og de slo Juda (sør Israel). Ikke akkurat fredelig relasjoner! Norge Sverige?

Det var historien. Men hva har de gjort nå, og hvorfor er Gud forbannet?

Det ser vi i v10: På grunn av drap 10 og vold mot din bror Jakob skal du dekkes av skam. Du skal utryddes for alltid. 11 Den dagen du holdt deg borte, dagen da fremmede førte hæren hans bort som fanger, da utlendinger gikk inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var du som en av dem.

Guds dom falt over Israel, og Jerusalem ble erobret, og Edom hjalp ikke. Tvert imot var de glade! Så vi er nå i 587f.Kr. hvor Israel falle til Babylon, og de alle ble bortført i eksil.
Guds dom falt på hans folk på grunn av sin adferd, sin synd. De ofret barn, de utnyttet de fattige, de ga blaffen i Gud og hans ord. De sa de var Guds folk, men de oppført seg ikke slik. De hadde ingen nåde, ingen rettferdighet. De var full av grådighet, opptatt av å samle inn mest penger, og prøvde å beskytte det de hadde.

Se Gud? Ja han gjør det. Hva gjør Gud? Han er tålmodig, han er nådig, men han er også rettferdig, og en dag, etter mye varsel og profeti, falt dommen på Israel og de ble hevd ut av det lovede landet.

Hva så med Edom? Tror de de skal slippe unna Guds dom?

12 Se ikke på din bror med fryd på hans skjebnedag! Gled deg ikke over judeerne den dagen de går til grunne! Vær ikke stor i munnen den dagen de er i nød! 13 Gå ikke inn gjennom mitt folks port på deres ulykkesdag! Se ikke med glede, du også, på det onde som rammet dem på ulykkesdagen! Grip ikke etter rikdommen deres på ulykkesdagen! 14 Still deg ikke i veikryssene for å hugge ned flyktningene! Utlever ikke de overlevende på nødens dag! 15 For HERRENS dag er nær over alle folkeslag.

Herrens dag er nær over alle folkeslag. Gud ser. Gud husker. Og hver en av oss, hvert mennesker, også de med stor makt og penger, også de som tror de kan ikke nåes – hver en av oss Gud skal dømme. Og rettferd vil ha sin dag.

Også for de som tror de kan ikke nåes. Akkurat som Edom i sitt fjellområde. Trygg. Hva sier Gud? V3&4 3 Ditt hovmodige hjerte har forført deg, du som bor i fjellkløfter og holder til høyt der oppe. Du sier i ditt hjerte: «Hvem kan styrte meg til jorden?» 4 Om du stiger høyt som ørnen, om du legger reiret ditt blant stjerner, skal jeg styrte deg ned derfra, sier HERREN.

Hvem tror de står trygt? Kan gjør hva som helst uten konsekvenser? Trump? Putin? Jeff Bezos som eier Amazon? Xi Jinping, Kinas stormann, som nå fengsle mange Muslimer og stenge ned mange kirker.

15 For HERRENS dag er nær over alle folkeslag. Slik du har gjort, skal det gjøres mot deg. Dine gjerninger kommer tilbake over ditt eget hode. 16 Som dere drakk på mitt hellige fjell, skal alle folkeslag alltid drikke, drikke og svelge og bli som om de aldri hadde vært til.

Stolthet kommer før fallet.

Å snakke om dommedagen, om Guds dom, er ikke særlig populær i disse dagene. Vi skal snakke om Guds kjærlighet.

Men i en verden som skriker ut etter rettferdighet, er det helt idiotisk for oss som er kristen å ti stille om Guds dom. For det er gode nyheter at rettferden kommer. At enhver må stå foran domstolen og gjør rede for det de har gjort. At Edom bli stilt ansvarlig fordi de lo av Israel, de hjulpet dem ikke, faktisk de hjalp Babylon ved å fange Israelittene som rømte og overleverte dem. Og så tok de over noen byer i Israel. Og Gud så alt det de gjorde. Og han sier til dem v15 Slik du har gjort, skal det gjøres mot deg. Dine gjerninger kommer tilbake over ditt eget hode.

Karma. Det du har gjort vil bli gjort mot deg. De skal få det de fortjener. Og faktisk gjelder det for alle som har gjort urett. I disse dagene hvor nyhetene er fylt med urett og mektige mennesker som aldri må svare på hva de har gjort eller sagt. Eller nærmere oss – hva med folk i ditt liv som har såret deg, ydmyket deg, utnyttet deg eller kanskje til og med misbrukt deg? Gud ser. Gud huske. Slik de har gjort skal gjøres mot dem sier v15. Sine egne gjerninger kommer tilbake over sine hode. Rettferd skal ha sin dag. De fleste i dette livet – men alle i den neste. Alle må stå foran Gud.

Hva betyr det?

1. Jobber for rettferd, for slik reflektere vi Jesu karakter. På jobb, hjemme, på skole, ut i samfunnet – der vi ser urett skal vi aktivt søke å stanse det. Vi er Guds barn.

2. Vi trenger ikke å ta hevn. Rom 12:19 Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren. Stol på Gud. I Hans tid skal han dømmer.

3. Hvil i Guds løfter. Gjør det som du kan, men ikke tror at alt hviler på deg. Gud er Gud, og dette er ikke himmelen enda. Men en dag vil vi høre den siste trompeten, og se Jesus med hans mektig hær og alt blir fornyet.

4. Gjør oss klar for å møte Herren. For en hver av oss må stå foran ham. Og en hver av oss har gjort det som er galt. Vi som er blitt såret har også såret andre. Er det noe håp for oss? Er det noe håp for andre?

2. Håp for Guds folk

16 Som dere drakk på mitt hellige fjell, skal alle folkeslag alltid drikke, drikke og svelge og bli som om de aldri hadde vært til. 17 Men på Sion-fjellet skal det finnes redning. Det skal være hellig. Jakobs hus skal drive ut dem som drev dem ut. 18 Jakobs hus skal være en ild og Josefs hus en flamme, og Esaus hus skal bli til halm. De skal brenne dem og fortære dem, ikke én fra Esaus hus skal overleve. HERREN har talt. 19 Negev skal ta Esaus fjell i eie, lavlandet skal ta filisternes land, de skal ta Efraims land og Samarias land, og Benjamin skal ta Gilead i eie. 20 Denne hæren av israelitter i eksil skal ta det som tilhørte kanaaneerne, helt til Sarepta, og de fra Jerusalem som er i eksil i Sefarad, skal ta byene i Negev. 21 De som er fridd ut, skal gå opp på Sion-fjellet og dømme Esaus fjell. Og riket skal tilhøre HERREN.

Husk at på dette tidspunktet er Jerusalem ødelagt, og Templet – selve symbol på at Gud er med hans folk – den er ikke noe mer enn en steinhaug. Hva skjer med Guds løfte til Abraham? Guds folk er nå i eksil. Babylon og Edom har tatt over landet. Og de er verken velsignet og en velsignelse til verden. Hva skjer?

Derfor sende Gud Hans profeter til å si til hans folk at Han har ikke glemt hans løfter. At deres synd ødelegge ikke hans planer, Israels synd har ikke ødelagt hans løfte, hans pakt.

For selv om Israel har drukket av Guds dom, og Edom skal drikke av hans dom, akkurat som de drakk - feiret – når de sto i Jerusalem, på Sion-fjellet… det er fortsatt håp. Og håpet kommer fra Sion, Jerusalem. Jakobs hus – Israel – skal drive dem ut. Jakobs hus, Josefs hus skal være en ild, sier v18, og Esaus hus skal bli til halm. Dommen kommer fra Guds hellige fjell mot alle Israels fiender. Se v19 Negev ørkenen ta Esaus fjell, og filisternes, Efraim og Samaria blir tatt, og Benjamin, den minste stamme i Israel, skal ta Gilead. Og se der v20. 20 Denne hæren av israelitter i eksil skal ta det som tilhørte kanaaneerne, helt til Sarepta, og de fra Jerusalem som er i eksil i Sefarad, skal ta byene i Negev.

Kan du tenke deg hvordan den hørte ut til de som var i eksil i Babylon? Du har mistet alt. Templet er ødelagt. Jerusalem et spøkelsesby. Alt har gått galt. Du er så lav som det går an å være. Guds løfter føler nesten som de gjør narr av deg!

Og så høre du v20 og v21 De som er fridd ut, skal gå opp på Sion-fjellet og dømme Esaus fjell. Og riket skal tilhøre HERREN.

Det er fortsatt håp! Gud er fortsatt i kontroll! Guds fjell er større/mektigere enn Esaus fjell, en Babylon! Gud er fortsatt på tronen.

Hvor ofte trenger vi å minne oss om evangeliet? Hvor ofte miste vi motet som kristne fordi vi glemme det Gud har sagt.

Fordi vi vet at Gud holdt hans løfter.

Israel kom tilbake. Edom ødelagt.

Tempel og Jerusalem bygd opp igjen.

Men mer!

Fordi Obadja og alle som hørte på visste ikke hvordan Gud kunne tilgi hans folk. Fordi de fortjente dommen! Så hvordan kan en rettferdig Gud tilgi de som er urettferdig. Og det skal være vår spørsmål. Og. Fordi hvis vi er helt ærlig, så har vi syndet og. Løgn. Stolthet. Grådighet. Gjerrig og ikke sjenerøs. Seksuelle synd. Baksnakking. Vold. Bitre ord. Såret andre. Ta hevn. Unnlate å gjør det som er riktig. Ikke elske de vi burde elske.

Så ofte har vi syndet, ikke bare med vilje, men oftest i ting vi er ikke en gang klar over!

Hva med oss? Hvordan kan en rettferdig Gud tilgi de urettferdig? Syndere? Som Israel? Som oss?

Ringte ikke en liten bjelle når vi leste v16? Hvor har vi leste disse ordene før?

Mt 26:36–39 Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane, og han sa til dem: «Sett dere her mens jeg går dit bort og ber.» 37 Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og han ble grepet av sorg og gru. 38 Da sa han til dem: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» 39 Han gikk fram et lite stykke, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: «Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»

Jesus! Jesus, den eneste rettferdig menneske, drakk begeret av Guds dom. Begeret 16 Som dere drakk på mitt hellige fjell, skal alle folkeslag alltid drikke, drikke og svelge og bli som om de aldri hadde vært til.

Begeret som de urettferdige fortjener, det tok Jesus. Begeret som du og jeg fortjener, det tok Jesus, og drakk. Dommen over Israel, dommen over oss, tok Jesus. Han drakk det slik at vi ikke trenger å drikke av dommens beger.

I stedet for drikke vi av nådens beger, under nattverd. Dette er mitt blod utøst for deg. Amen og halleluja.

Rettferdens dag kommer som den kom over Edom. Hvor er Edom i dag? Tilintetgjort av Gud.

Ikke la det skjer med deg. Ta imot Guds nåde i dag, mens det er ennå tid. La Jesus drikke av dommens beger ellers vil du drikke av det.

Karma eller nåde. Valget er ditt.

søndag 27. august 2017

Åpenbaring 21 Hold ut for gleden vi har i vente

Åpenbaring 21

Lytt til MP3

Har du noen gang ventet på noe du glede deg til?

Livet er jo full av «gjør dette så får du belønning». Om det er godteri fordi vi leste en bok eller jobben vi gjør fordi vi får lønn, vet vi alle om å gjøre noe vi ikke liker for å få det vi vil ha. Vi er villig til og med å lide fordi vi ser målet, belønningen foran oss. Bare spør guttene i gymmen om det. Atleter. Eller min kone når hun trene. Øyeblikkets lidelse er ingenting sammenlignet med gleden som stå i vente.

Og slik skal vi som kristne lever. I dette livet så holde vi ut fordi vi har festet blikket på det som står i vente. Vi følger Jesus, og er lydig mot hans ord ikke fordi vi får alt det vi vil ha nå, men fordi vi ser premien foran oss. Vi lider nå fordi gleden venter på oss om et øyeblikk.

Heb 12:1-2 La oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.

1. Gud er allmektig og han er god v1-5

2. Gud er full av nåde v6-8

3. Den Hellige Byen er Guds folk og inneholder bare det beste av denne verden.

1. Gud er allmektig og han er god v1-5

I filmen Batman v Superman stilte Luthor denne kjent problemstilling: «Hvis Gud er allmektig er han ikke god. Og hvis han er god, er han ikke allmektig.» Fordi hvis Gud er god, vil han ikke tillate det vi ser rundt oss. Han ville ikke tillate synd. Og fordi han gjør det da er han enten ikke god, eller ikke har makt nok til å stoppe det.

Denne var veldig aktuelt for de som Johannes skrev til i år 90. For de ble forfulgte. I Smyrna mistet de jobb, hus, de sultet, fordi de var kristne. I Pergamon ble de drept. I Filadelfia var de under enorm press slik at de nesten gikk under. I Efesos glemte de kjærlighet, Tyatira bare tilpasset seg samfunnet, Laodikea var lunken, og Sardes ble neste død. Hvorfor skal vi fortsette? Hvorfor bør vi tror på Jesus? Er det verdt det? Kan Gud virkelig oppfyller sine løfter? Er Gud virkelig full av kjærlighet når vi lider?

Og svaret er ja. For vi har allerede sett Guds svar til Luthors problemstilling. På korset ser vi både Guds kjærlighet og hans allmektighet. Han er god fordi han dør for oss. Og han er allmektig, til og med over ondskap, for på korset ser vi hvordan det som er ond blir gjort om av Gud til å være god og tjene ham. Jesus korsfestelse var samtidig det verste som har noen gang skjedd, fordi vi mennesker drepte Gud, men det beste som har noen gang skjedd fordi gjennom hans død kjøpe han oss fri og dannet grunnlaget for dagens tekst.

For på grunn av Jesu død på korset vil alt som er ondt bli gjort opp, og vi som er i Kristus oppleve evig paradis sammen med Gud. Dødsslaget falt den dagen på Satan og synd og døden og smerte og alt som er ondt. 3 Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. 4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» 5 Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.»

Gud er god og han vil utrydde ondskap. Snart. Inntil det blir ondskap tillat, til en viss grad, begrenset, slik at den spille en rolle i Guds plan. For å føre oss til frelse, eller som dom for vi som ikke vende om. Men snart vil det som en gang var, blir borte. Snart vil Jesus kommer tilbake, ikke som tjener, ikke for å dø, ikke for å åpne veien til himmelen for onde mennesker som oss gjennom hans død på korset. Nei, nå kommer han tilbake som den Hellige Krigeren, den Hvite Ridderen som skal gjør slutt på alt ond.

For denne verden skal bli ryddet opp i – alt ondskap, lidelse, smerte, borte. For Gud skal bo her, sammen med oss. Guds bolig er nå hos mennesker. Han skal bo hos oss, og vi skal være hans folk.

Slik var det i Utvandringen, hvor Gud reddet hans folk med stor makt fra lidelse og slaveri i Egypt, og da bodde sammen med hans folk. Ordet «bolig» i v3 er «tabernakel», som var Guds telt i ørkenen – en fysisk bilde på at Gud var med dem. Her bodde jeg i min telt – og der bodde Gud i sitt. Under Salomo ble en ny, permanent symbol bygd: templet i Jerusalem. Her bodde Gud, Gud sammen med hans folk. Han var deres Gud, og de var hans folk.

Og her har vi oppfyllelsen av den. Gud sammen med hans folk. Men uten noe barriere. Jesus har fjernet synd fra oss, åndelig sett, og gitt oss hvite drakter slik at vi kan stå fram som hans brud i den nye skapelsen. Våre navn står i Livets Bok! Dette er det vi ser fram til. Den dagen hvor Gud selv skal tørke bort hver tåre, og hvor døden, smerte, skrik og sorg er tilintetgjort. Amen og amen!

Hvorfor skal vi holde ut? Jo, for dette er vår framtid.

Hvorfor gjør ikke Gud noe med ondskap? Fordi han har gjort noe – på korset. Og han skal gjøre noe på den siste dagen.

Men hvorfor gjør han ikke det nå? Hvorfor er diktatoren Robert Mugabe fortsatt i livet? Rettferd nå!
Men er du sikkert du vil ha øyeblikkelig rettferd? Vil du bli slått stum fordi i går snakket du stygt? Vil du at hånden din råtnet vekk når du skrev under på den råttent kontrakten? Døv fordi du hørte på baksnakking? Å, det var ikke deg du mente?
Bare fordi vår synd – vår ondskap - har ikke like stort utfall betyr ikke den er noe bedre for det. Hvis vi virkelig er ute etter øyeblikkelig og stram rettferd, ville denne verden vært et bokstavelig helvete, fordi det ville vært umulig for oss å leve.
I hans nåde har Gud lot rettferdens dag stå på vent. Han har begrenset hvor mye av syndens konsekvenser som er opplevd. Akkurat nok for at vi skjønner at vi er syndere – men ikke nok for å knuse oss med helvete. Ja, dagen kommer hvor alt blir gjort opp, og rettferd skal regjere – men takk og pris det er ikke i dag, for det betyr at vi og de rundt oss har fortsatt mulighet til å søke ly. Og det er punkt nummer to.

Gud er allmektig og han er god, men han sette rettferdens dag – dommedagen på vent fordi

2. Gud er full av nåde v6-8

6 Så sa han til meg: «Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste å drikke av kilden med livets vann som gave. 7 Den som seirer, skal få dette i arv, og jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn.

Alt skal fornyes, forvandles, skapes på ny. Det har alltid vært planen. Og vi og skal forvandles, skapes på ny. 2 Kor 5:17 sier «Den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!»

Vi er skapt på ny når vi tar imot Kristus. Vi blir gjenskapt hver dag som den Hellige Ånd jobber i oss og forvandler oss, endre oss, gjenskaper oss fra innsiden og ut. I dag er jeg langt fra perfekt, men jeg er mye mer Jesus lik enn jeg var når jeg ble frelst som en 19-åring. Det er den Hellige Ånds arbeid i meg. Jeg var skapt på ny i det øyeblikket jeg tok imot Jesus. Jeg døde, og en ny meg, meg i Kristus ble skapt. Vredens barn døde, og Guds barn ble født. Jeg var skapt på ny. Men jeg blir skapt på ny. Og jeg skal bli skapt på ny på når Jesus kaller meg opp fra graven og inn i den Nye Skapelsen.

Og dette vet vi for det er underskrevet, garantert av Jesus. Han som er Alpha og Omega, som er første og siste bokstavene i gresk alfabet. Han sier han er A og Å, begynnelsen og slutten. Han skapte alt i starten, og han skal gjenskape alt i slutten. Og han sier til oss, «Kom! Den som tørster, kom! Og den som vil, skal få livets vann som gave.»

Amen og amen! Gud er full av nåde. Alle som vil kan kommer å få livets vann. De som går i bibelgruppene vil kjenne dette igjen fra Johannes 7:37 hvor Jesus sier «Den som tørster, skal komme til meg og drikke! 38 Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.» 39 Dette sa han om Ånden de som trodde på ham, skulle få.

Dette er en gave fra Jesus. En dyrekjøpt gave. For jeg synes ikke at det er tilfeldig at v6 «Det er skjedd!» ligner på det som Jesus sa på korset i Joh 19:30: «det er fullbrakt».

Dette var målet med korset. Et stort skare! Folk fra alle nasjoner, tungemål, og kulturer - nådens gave! Frelst av Jesu blod på korset. Fordi se på v8 – dette fortjener vi egentlig: Men de feige, de vantro og vanhellige, de som myrder, driver med hor og trolldom, avgudsdyrkere og alle løgnere, deres plass skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død.

Ordet «feige» slo med. Er det å være feig synd? Men hvor sant er det. Hvor ofte gjør vi ikke det som vi vet er riktig fordi vi er redde. Vi vil ikke miste status. Vi vil ikke at folk skal tro at vi er rar. Derfor tie vi stille eller gjør det vi vet vi bør ikke gjør. Ta et øl til. Et kakestykke til! Ta pillen. Slå han. Stjel det. Skiv under der. Lyver om det. Skjul det. Fordi vi er feige! La oss i Kristus være modig menn! Med mot til å gjør det som er riktig. Og modig kvinner og.

Men av natur er vi feige, vantro, vanhellig – vi vil ikke tro på Guds ord, vi vil ikke vær lydig mot Gud, vi gjør det VI vil. Og så drepe vi folk – med ord og blikk er vi alle skyldige. Og noen av oss har blod på hender fordi vi har blitt villedet og presset og har deltatt i abort og drept en baby. Og noen av oss har drept eller forsøkt å drepe andre. Vi er de som myrder. Vi er alle seksuelle syndere. Utro i våre sinn, og i mange av oss har tankene blitt til handling og vi har vært utro. Vi er fanget av porno og er utro både mot Gud og mot de vi holder kjær. Vi er samboere og vil ikke slutte oss til hverandre og derfor snu ryggen til Guds befaling «de to skal være ett» i ekteskap. Eller vi er gift men lever fortsatt som to og ikke ett – og alt for mange av oss som hører ikke på det Gud sier om sex i ekteskap – som er «kom sammen ofte»!
Trolldom gjelder ikke oss – bank i bordet…. Hver gang vi ser til andre ting enn Gud for å sikre vår framtid drive vi med trolldom. Når vi leser horoskop eller besøke en medium, snakke med de døde, be de om hjelp, be til våre forfedre, be til Maria eller helgene i stedet for Gud. Når vi leker med okkultisme, Charlie Charlie, Ouja brett, og sånne ting. Trolldom.

I alt dette sette vi andre ting foran Gud. Vi tilbe avguden «meg» – jeg skal bestemme, jeg skal si hva som er rett og hva som er galt.

Og vi er alle løgnere. Med en gang vi er under press så kommer et løgn fram så fort som bare det. Min kone sier hun fortalte hennes første løgn så snart hun kunne prate. Hun hadde noe grøt som hun ikke likte, og når hennes mor snudde ryggen så tømte hun skålen på gulvet. Og når hun ble spurt «hvor er grøten?» så svarte Debby «borte» og latet som hun hadde spist den!
Den er innbakt i oss. Løgnere er vi alle sammen.

Og derfor folkens, her i denne menigheten er det ingen dom! For her er vi alle sammen syndere som står foran Guds trone. Her er det ikke noe tullprat om at Gud liker oss fordi vi er bedre enn de syndere der ute. Nei. Vi er syndere, og Gud liker oss fordi han liker å frelse syndere. Kanskje fordi vi er verre enn de «der ute»? Her er det ingen dom. Her får alle nåde. Amen.

Vi fortjener ikke plass i himmelen. Men på grunn av Jesu død på korset og oppstandelsen hans kan vi ta imot hans frelse. Alt vi har gjort er jo skrevet ned og blokkere oss fra Gud, fra livets vann. Men Jesus tok på seg våre synder, og gikk gjennom døden og helvete for oss slik at vi kunne drikke livets vann, i stedet for å bli kastet i ildsjøen.

Tørster du etter livets vann? Livets vann som kan vaske deg ren? Livets vann som skaper deg på nytt slik at det gamle syndige liv dør og du stå opp igjen til evig liv? Hvis du tørste etter Jesus, ta imot!

Og hvis du har tatt imot Jesus, drikk dyp av livets vann. Fyll ditt sinn med ham slik at du ikke vil drive hor, eller lyver, eller drepe. Lev for Kristus, ikke vær feig, men stå fram uansett hva det koster for vi vet hvordan dette slutter. Vi har lest enden. Og akkurat som Jesus, som så gledens dag foran seg – denne dagen vi leser om i dag – han så det og derfor holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen. La oss følge i hans fotspor, for vi er himmelens barn, og en dag vil sitte på troner ved siden av Jesus.

På grunn av hans nåde vil vi leve som hans barn. Amen. Takk kjære Far for din nåde. For se hva som står i vente for oss!

3. Den Hellige Byen er Guds folk og inneholder bare det beste av denne verden.

9 En av de sju englene som hadde de sju skålene, fylt av de sju siste plagene, kom bort til meg og sa: «Kom, jeg skal vise deg bruden, Lammets hustru.» 10 I Ånden førte han meg opp på et stort og høyt fjell og viste meg den hellige byen, Jerusalem. Den kom ned fra himmelen, fra Gud. 11 Byen hadde Guds herlighet og strålte som den kosteligste edelsten, som krystallklar jaspis.

For et syn. Her er vi, kirken, alle Guds folk, avbildet som en by, Guds by. Jerusalem var Israels hovedstad, hvor Israels konge bodde, fra Davids tide, og hvor Salomo bygde Templet. Men nå ser vi den himmelske Jerusalem! Den jordiske Jerusalem var bare skyggen. Her ser vi realiteten. Og den er Kristi brud. Ja, gutter, vi er jo Guds sønner, men vi er også Kristi brud, og det må vi bare finne oss i. For en brud er ett, sammen med sin mann. Og vi er ett med Jesus, forenet på korset. Og som en brud arve alt som brudgommen har, så arve vi alt Jesus har. Ikke rart da at vi stråle med Guds herlighet.

Ser det rundt nå. Dette er skyggen. En dag skal vi ser hverandre – Rock Church – som vi virkelig er. Og vi skal stråle med Guds herlighet.

16 Byen var bygd som en firkant, og den var like lang som den var bred. Med målestangen målte han byen: Den var 12 000 (12 ganger 1000) stadier lang og like bred og høy. 17 Han målte også bymuren: Den var 144 alen høy (144 er 12x12)

Tallet 12 representere Guds folk i Åpenbaring, og tallet 12 gjennomgår hele byen. 12 stammer og 12 apostlene – hele Guds folk er samlet inn. Både Israel og Kirken, gamle og nye testament. Israel før Kristus hvor alle de som tørstet etter levende vann fikk nåde fra Gud, fordi han holdt tilbake straffen for de synder som var begått, og tømte de ut på Jesus på korset. Og vi i kirken, den nye Israel, etter Jesus, våre synder tok han på seg på korset. Som et digert trakt ble syndene fra alle Guds folk samlet og helt ned på Jesus på korset.

Hele byen er en kubus – like høy, som bred og vid. Og det finnes ikke noe Tempel. Fordi i Templet var det et rom, den innerst inne, som het «den aller helligste» rom. Det var der Gud bodde, symbolsk. Og ingen kunne gå inn i det rommet, uten å dø. Den aller helligste. Og det var – en kubus. Og nå er hele byen en kubus.
Vi skal bo sammen med Gud!

Når Jesus døde på korset ble forhenget i templet revnet i to. Det var forhenget som skilte den aller helligst rom fra resten av templet. Beskjeden var tydelig: nå er veien til Gud åpen. Og her ser vi oppfyllelsen! Vi skal bo i den aller helligste, sammen med vår Gud.

I Eden gikk Adam og Eva sammen med Gud. Og vi skal tilbake til Eden, men enda bedre. Ikke en hage, med en kolossal by, som rømmer inn alle Guds folk 12000 ganger 12000 ganger 12000 – hele Guds folk.

21 De tolv portene var tolv perler, hver port laget av en eneste perle. Gaten gjennom byen var av rent gull, gjennomsiktig som glass. Det vil si helt utrolig vakker. Mer vakker enn noe annet vi har sett på denne verden. Nidaros katedral. Notre Dame, St Pauls, er stygge 70-talls betong klosser sammenlignet med det nye Jerusalem. 22 Noe tempel så jeg ikke i byen, for Herren Gud, Den allmektige, og Lammet er dens tempel. Hele byen er den aller helligste rom – vi bor sammen med Gud. Vi er hans folk, og han er vår Gud, vår Far! 23 Og byen trenger ikke lys fra sol eller måne, for Guds herlighet lyser over den, og Lammet er dens lys. 24 Folkene skal vandre i lyset fra byen, og jordens konger skal føre sine rikdommer dit. 25 Byens porter skal aldri stenges etter dagen, for natt skal det ikke være der. 26 Alt det dyrebare og verdifulle folkene eier, skal de føre inn i den. Alt som er godt eller dyrbar eller verdifull i denne verden blir ikke tapt, men føres inn i byen. Den nye skapelsen blir som en «Greatest Hits» låtsamling – bare det beste som finnes i denne verden er god nok for den neste. Og alt vi har holdt kjær her vil vi finne i den.

Og aldri igjen vil noe ødelegges, for 27 Men noe urent skal aldri komme inn i byen, ingen som gjør motbydelige ting eller farer med løgn, bare de som er skrevet inn i livets bok hos Lammet.

En evig paradis er det som stå i vente for oss som er i Kristus. Hvordan endre det hvordan vi lever nå? Tre eksemplarer helt til slutt.

«Å hvis jeg gir penger til evangeliet går jeg glipp av reisen til Syden»… reis i den nye verden, hvor det er ikke noe søppel, å reise er ikke slitsomt, og du ser alt ikke som en skygge, men alt som det var skapt til å være. Hellas er sikkert fint nå – men tenk på hvordan den vil ser ut i evighet.

«Å hvis jeg høre på Guds ord og ikke drikke eller ikke ha sex utenfor ekteskap – da går jeg glipp av noe, jeg vil aldri har den opplevelsen.» Er det en gang hvor synd har vært godt å oppleve? Synd er ikke noe godt, den er bare skadelig. Hold ut for det beste. Hvorfor leke i gjørme i slummen når bussen til paradis-stranden står rett utenfor.

«Å, hvis jeg stå fram som kristen får jeg kritikk, eller jeg forfremmes ikke, eller jeg blir slått i hjel.» Lever vi for oss selv, eller leve vi for Jesus. Hva er litt lidelse her sammenlignet med evighet i lyset!

I alt det vi gjør så følger vi i Jesu fotspor. Heb 12:1-2 La oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.