«Kan noen komme inn i mors liv igjen og bli født for andre gang?» - Johannes 3:1-36

Les Johannes 3:1-36

Hør på MP3

Hvordan kan man leve med mening? Hvordan kan jeg få kontakt med universets kjerne? Hvordan kan jeg bli et bedre menneske?
Hvordan blir man frelst? Hvordan kan man kjenne Gud?
Hvordan få man evig liv?

Vi har en lengsel inn i oss til å rekke ut. Få kontakt. Vite at vi ikke er alene. Vi er misfornøyde med livet. Her på berget har vi alt, men vi er tom inni. Gud hvor er du?

En slik lengsel hadde Nikodemus, og det førte ham til Jesus om natten. Jesu svar kan oppsummeres i tre ord

Født. Fri. Feire.

1. Født (3:1-15)

Jn 3 Det var en mann som het Nikodemus. Han var fariseer og en av jødenes rådsherrer. 2 Han kom til Jesus om natten og sa: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud. For ingen kan gjøre de tegnene du gjør, uten at Gud er med ham.»

Nikodemus var en av de jødiske lederne. Men Jesus har vekket nysgjerrighet i ham. Han trosse derfor det offentlige budskapet om Jesus og søker ham ut.

For som 1:11 sier Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.

Derfor kommer Nikodemus om natten, når det er mørkt. Han vil ikke at andre se at han besøke Jesus.

Men det er mer. I Johannes evangeliet er mørke og lys et stort tema. Og Jesus er verdens lys – og Nikodemus er i mørket. Jn 1:3b Det som ble til 4 i ham, var liv, og livet var menneskenes lys. 5 Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.

Nikodemus var kanskje en av de fariseerne som ble sendt til å finne ut av hvem Johannes var. Husker dere «hvem er du da?». Men det var Johannes’ oppgave å vitne om lyset (1:8). Kanskje Nikodemus fikk da et glimt av Jesus, et glimt av lyset.

Så mens det var mørkt, snike han seg ut av fariseernes leir, og i stillhet oppsøke Jesus. 2 Han kom til Jesus om natten og sa: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud. For ingen kan gjøre de tegnene du gjør, uten at Gud er med ham.»

Han så tengene, og har lyst til å tro. «Ingen kan gjøre det du gjør uten at Gud er med deg». Vi finner ut snart at de andre fariseerne er mer opptatt av religion og regler og å opphøye seg over alle andre – akkurat som mange «kristne» i dag.

Men se på hvordan Jesus tar han imot. Ikke «pell deg vekk din skitten tosk» - men i stedet for går han rett til kjernen.

3 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.»

Og Jesus tenke også det beste om Nikodemus. Han svarer han som om han vil vite om Guds rike. Som om han er genuin. Selv om vi har akkurat lest i 2:24–25 Men Jesus viste dem ingen fortrolighet, for han kjente alle 25 og trengte ikke at noen skulle vitne om mennesket. Han visste selv hva som bodde i mennesket.

Jesus vet at mennesker er onde, full av synd. Men han møte oss med nåde uansett. Slik må vi og gjøre.
Vi vet at folk er syndere. Vi vet at de vil svikte oss, såre oss. Men vi velge, akkurat som Jesus, å vise kjærlighet. Vi velge å tenke det beste om hverandre, i stedet for det verste – selv om vi er veldig klar over at det verste er høst sannsynlig!

Vi trenger også å huske den Hellige Ånd. Han jobber usynlig i folk. Hvordan vet du at den du snakke med ikke vil vite om Jesus. Fortell dem evangeliet.
Eller når du møte en bror eller søster i menigheten. Forvent at de har lyst til å tjene Herren. Forvent at vi stå sammen i evangeliet. Tenk det beste om hverandre.

Jesus behandler Nikodemus med nåde. «Jeg vet at du søke Guds rike. Du vil være sammen med Gud.»
Og det er egentlig det vi alle vil. For vi er skapt av Gud til å være sammen med Gud. Han er vår fundament. Vårt liv. Vår kraft. Vi alle lengter etter Ham. Vi søker Guds rike.

Men eneste måten til å komme inn i Guds rike på er… hva sier Jesus? V3 å bli født på ny.

Hææ? 4 «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme inn i mors liv igjen og bli født for andre gang?»

Vi er litt vant med dette språket «er du født på ny?». Men for Nikodemus hørtes det helt sprøtt ut. Helt umulig! For han hadde kanskje håpet på at Jesus ville si «fortsett å gjør det du gjør» eller «her er noe ekstra ting du må gjøre, flink gutt».

Nei, i stedet for sier han noe så dumt som «du må bli født på ny». Gjenfødt? Tror ikke mamma blir så fornøyd med det!
Dette er umulig.

Derfor gjør Jesus det veldig tydelig at han spøker ikke: 5 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.

Nikodemus – du trenger å vende om! Ja, du! Du som er rådsherre. Du som er pliktoppfyllende. Du som er har alt på stell. Du som er et godt menneske. God. Moral. Ordentlig Du trenger å vende om. Hvorfor? 6 Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd.

Vi, du og jeg og Nikodemus – vi er kjøtt. Og Guds rike er ånd. Det er umulig for deg å bli en kristen! Helt umulig. Du kan prøve så godt du vil. Du kan late som. Du kan vite alt, du kan si de riktig ting, du kan gå på gudstjeneste – men uten Ånden er det nullverdt. Du må bli født på ny, og det er ikke noe du kan gjøre. 7 Undre deg ikke over at jeg sa til deg: ‘Dere må bli født på ny.’ 8 Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.»

Bla tilbake til 1: 12–13 Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. 13 De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud.

Hvor mye hadde du å gjøre med din egen fødsel? Var du der? Ga du deg selv liv? Nei! Og Jesus sier her det er det samme med ny fødsel. Fordi du må bli en ny skapning. Det er ikke bare en bedre deg. Ikke bare du pluss litt religion. Legge til litt Jesus i mitt liv.
Nei hver celle er forandret, nytt. Du er regenerert. Det gamle er borte, det nye er blitt til, akkurat i en fødsel. En ny baby, ett nytt mennesket er blitt til.

Nikodemus da stille spørsmålet vi da alle har: 9 «Hvordan kan dette skje?» spurte Nikodemus. 10 Jesus svarte: «Du er en lærer for Israel og vet ikke det? 11 Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn. 12 Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske?

«Niko, du burde ha visste dette!» sier Jesus. Du kjenne skriftene. Du vet at det å følge regler, til og med ofre dyr, ikke kan frelse noen. Det var alltid Israels problem. De trodde de kunne ofre dyr, men glemme å elske Gud, og elske sin neste!

Kan du ikke forstå dette – «det jordiske»? Derfor forstå du ikke gjenfødsel – «det himmelske». 13 Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen, som er i himmelen.
Jeg er en troverdig vitne, sier Jesus, fordi jeg er den som er kommet ned fra himmelen.

Han vet hvordan himmelen fungere fordi han er derfra. Akkurat som jeg vet hvordan det er i Sør-Afrika fordi jeg er vokst opp der. Spør meg hvordan det er så trenger jeg ikke å gjette. Jeg vet. Hvis noen spørre dere om Notodden, så kan dere svare.

Jesus vet om det himmelske, han vet om evig liv, han vet hvordan man kommer inn i Guds rike, fordi han er derfra.

Og nå sier han hvordan man blir født på ny ved å bruke et bilde en fariseer kunne forstå. 14 Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, 15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.

Jesus snakker om det vi leser om i 4. Mos 21:4-9. Israelittene klaget i ørkenen – igjen. Du murret mot Gud og mot Moses. «Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen?»
Så sendte Gud slanger for å bite dem, og deres klage ble faktum: flere døde. «Hjelp, vi har syndet.» sa de. Moses ba for dem, og Gud sa «lage en kobber slange og sett den på en stang». Han gjorde det, og alle som så på slangen som ble løftet opp ble helbredet.

Bildet er tydelig. Vi er alle bitt av en dødelig slange: synd. Vi skal alle dø. Evig døden. Eneste utvei er å se på ham som ble løftet opp, Jesus, løftet opp på korset. Hans død er utveien. Han død gir oss nytt liv.
Det er et bytte. Han dør i vårt sted, og gir oss hans liv.

1. Født: for å komme inn i Guds rike må man bli født på ny gjennom Jesu død på korset.

2. Fri:

Hvordan få man evig liv? Ved å komme til Jesus. Er det noe andre måte å få evig liv på? Nei
Er det noe vi kan få til? Nei.
Er det noe vi kan manipulere Gud til å gi oss? Nei. Ånden blåser der han vil.

Guds nåde er Guds nåde. Og evig liv er en gave.

16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Det er ikke sikkert om dette er fortsatt det Jesus sier til Nikodemus, eller en kommentar fra Johannes. Uansett, dette er Guds ord, og oppsummere evangeliet. Hvis det er bare ett vers du bør huske, så er det dette. 16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Fortapelsen – den er ekte. Der står vi alle. Det er dommen på hvert eneste en av oss. Fortapt. Adskilt fra Gud. Helvete. Men så høyt har Gud elsket oss, vi som tilgrise og forsøple skapelsen, vi som ødelegge, vi som drepe og krige og hate og såre hverandre – vi! Og Gud velge å elske oss så høyt at han ofre hans sønn, den enbårne. Slik at vi som fortjener fortapelse i stedet for få evig liv.

Bilde her er av noen som drukne – vannet over hode, du får ikke puste – og så kommer livvakten, han kaste seg ut i sjøen , svømme bort til deg og drar deg opp fra døden til liv. 16 For så høyt har Gud elsket DEG at han ga sin Sønn, den enbårne, for at DU kan tror på ham, og ikke gå fortapt, men ha evig liv. Amen.

Og hvis vi har ikke forstått det, så sier Jesus eller Johannes det et par ganger til for de av oss som er litt tregere!

17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.

Hvorfor ble Jesus sendt? Ikke for å dømme, men for å frelse. Dommen kommer senere. Frelsen er nå. Derfor hva slags budskap bør vi kommer med til de som synder. Dom? Eller ta imot Jesus og bli frelst. For eksempel sier vi «Æsj, dere ufyselig homser. Gå vekk!» eller «Kom til Jesus, bli akseptert som brødre og søstre, for vi er alle syndere her frelst av nåde. Vi dømmer ikke, men la Jesus endre oss fra innsiden og ut. Her er vi alle like, alle ett i Kristus Jesus.»

18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.

Det er bare to type mennesker i verden. De frelste, og de som er dømt. Det finnes ingen som er nøytral. Det finnes ingen annen vei. Jesus er veien. Eneste veien.

Og, hør godt etter, hvis du tror på ham, blir du ikke dømt. Ikke står det med uvisshet, kristen. Du er trygg i ham. Hvorfor? Fordi du ble født på ny av Hans vilje, ikke din. Du er kjøtt, men du ble født av Ånden. Og han ble dømt i ditt sted. Derfor kan du ikke bli dømt. Når Satan kommer og minne deg på dine mange synder og sier «du er ikke god nok til å være en kristen» så sier du «ja, jeg vet. Tosk. Jeg er ikke god nok, men Jesus er. Og jeg tror på ham. Og v18 Den som tror på ham, blir ikke dømt.»

Bildet her er - så klart – en rettsak. Tingretten. Dommeren sitte i domstolen og avgir dom. Og for oss om tror på Jesus er dommen «uskyldig». Uskyldig! Hvorfor? Fordi det er en annen som har tilstått. Alt som vi gjorde feil – Jesus har tatt på seg. «Jeg gjorde det» sa han på korset. Og dommeren sier «da er du fri.» Fri! Halleluja!

Tror du det brødre og søstre. Har du grepet tak i det. Hvis du er en kristen i dag så er du uskyldig i Gud øyne. Du, en synder er fri fra dommen fordi Jesus har allerede betalt prisen. Det er derfor ingen fordømmelse for de som er i Kristus Jesus.

1. Født: for å komme inn i Guds rike må man bli født på ny gjennom Jesu død på korset.

2. Fri: Du som tror på Jesus er fri fra fordømmelse og ha evig liv

3. Feire

19 Og dette er dommen: Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket høyere enn lyset fordi deres gjerninger var onde. 20 For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt. 21 Men den som følger sannheten, kommer til lyset, så det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud.»

Det å være en kristen er både kjempe lett og veldig vanskelig. Kjempelett fordi Kristus har gjort alt. Veldig vanskelig fordi vi må innrømmer at vi er syndere. Uff. Å komme inn i lyset og la vår skittenhet blir avslørt. I vår natur hater vi lyset.

Og slik fortsetter det. Jo mer moden du er som kristen jo mer du vet at du er en synder. Synd som du ikke en gang var klar over ble belyst. Gaa! Men så mye frihet i det og. Vi trenger ikke å late som lenger. VI kan være ærlig om våre feil og mangler fordi vi vet vi er elsket uansett. Og vi kan tilgi andre når de synder mot oss.

Vår framgang som kristne er ikke å bli mer og mer flink og se ned på alle de andre som fortsatt synder. For det er stolthet, og det verste synd! Nei, vi blir mer og mer klar over hvor dyp synd ligger i oss, og mer og mer avhengig av Åndens kraft i oss. Det er nåde på nåde.

Dessverre har vi ikke mer tid igjen til å takle v22-33. For å gå raskt gjennom det: Johannes viser oss hva det er å følge Jesus. Vi lever ikke lenger for oss selv, styrt av vår egen ego. Vi lever for ham. For å ære ham, ikke oss. Stole på ham, ikke meg. Det er omvendelse. Johannes sier 30 Han skal vokse, jeg skal avta.

Han er forlover. Jesus er brudgommen. Han skal hylles. Ikke meg. Og i det finne vi sann glede.

29 Den som har bruden, han er brudgom. Men brudgommens venn som står og hører på ham, gleder seg stort over å høre brudgommens stemme. Denne gleden er nå blitt min, helt og fullt. 30 Han skal vokse, jeg skal avta.

1. Født: for å komme inn i Guds rike må man bli født på ny gjennom Jesu død på korset.

2. Fri: Du som tror på Jesus er fri fra fordømmelse og ha evig liv

3. Feire: veien til sann glede er å tro på Jesus. Da er vi koblet på livets kilde. Da har vi mening med livet. Da lever vi!

Derfor:
1. du må bli født på ny. Har du kommet til Jesus? Jeg vet at det er flere som sitter her eller høre på som fortsatt prøve å bli født på ny på egen hånd. Bare Ånden kan føde ånd. Vend om, spør Jesus.
Her er en bønn du kan be.
2. Brødre og søstre, lever du under fordømmelse? Vend om og tro! Vet at i Kristus du er fri.
3. Glede. Hvorfor feire du ikke. Er det fordi du har glemt det Jesus har gjort. Er det fordi du har tillat egoisme å ta bolig, i stedet for at Jesus er på tronen. Han skal vokse, jeg skal avta. Vend om, og bli fullt av glede.
Født. Fri. Ferie. La oss nå komme foran Herren og la han gjør opp med oss. La oss be i stillhet før vi ber syndsbekjennelse sammen.

Det nakne evangeliet

Lytt til MP3

Hva er evangeliet egentlig? Etter to tusen år er det masse lagt opp på evangeliet. Kirkehistorie. Paven. Evolusjon. Vitenskap. Korstogene. Og så videre. Det jeg vil gjøre i dag er å ta vekk alt annet og fokusere inn på selve evangeliet. Hva er det kristendom handler om. Hva er kjernen i troen.

La oss høre direkte fra kilden:

Johannes 8:31–36 side 1220 Jesus sa da til de jødene som var kommet til tro på ham: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. 32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» 33 De sa til ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?» 34 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden. 35 En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. 36 Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.»

Hva er evangeliet? Det består av tre ting: beskyttelse, frihet, og en person. Det er Sønnen Jesus (personen) som gjør oss fri fra synd (det som skade oss). Beskyttelse fra skade, sann frihet, og et ekte forhold med en person som vil aldri svikte oss og elske oss helt perfekt og akseptere oss som vi er. Derfor heter det evangeliet, som er et ord som betyr fabelaktig gode nyheter. For eksempel «krigen er over!» er evangeliet. Evangeliet om Jesus Kristus er fabelaktig gode nyheter for oss. Det handler ikke om menighet og plikt og den norske kirke og KrF og å være en oppriktig nordmann. Og heller ikke å streve for å være god nok. Det nakne evangeliet – da vi tar bort alt det vi har lagt på – er dette: Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri

1. Frihet

Men vi er jo fri er vi ikke det?

Her er et bilde av folk som er tilsynelatende «frie». Norsk russekull 2018. Folk som kan gjør hva de vil når de vil. Som har nesten ubegrenset med penger – særlig i en global sammenheng. De har ingen restriksjoner. Men hva gjør de?
Hva lærer vi da av å sette folk fri? Hva skjer når folk kan virkelig gjør akkurat det de ønske i sitt hjerte? Hva skjer når vi virkelig kan «følge våre hjerte»?

Vi oppførere oss mer som ville dyr enn mennesker. Hvor er de som forsker, som bygge, som skaper. Nei, de kaster bort tid i slåsskamp, i rus, i sex. Mye sex, hvor alle rundt deg er ikke sett på som fullverdig mennesker men bare gradert på utseende, og hvor mye de er villig til å ligge med en annen. Jeg huske en som kom for å prate til oss gutter på ungdomsskole. Han sa «har du sett en hund som er kåt? Leter ivrig etter en tispe, og hoppe på hva som helst eller hvem som helst? Jeg har sett mange tenåringsgutter som minne meg på slike hunder. Men du har et valg. Fordi dere er ikke hunder!» Hjalp meg jammen ganske mye å ikke ble styrt av mine lyster som tenåringsgutt!

Men hvorfor er det slik. Hvorfor går vi mot dyre-aktig adferd og latskap når vi har mulighet til å gjøre hva vi vil. For jeg merke jo samme fristelser i meg selv. Hvorfor er det så lett til å gjør ting som er galt og vanskelig å gjør det som er god. Hvorfor er det lettere å kritisere enn å bygge opp. Å ødelegge enn å skape. Å være lat i stedet for å løfte jern. Å spise godteri i stedet for salat! Det føles som oftest at jeg blir motarbeidet av meg selv. At det er jeg som er oftest min største fiende. Føles det slik for dere. Vi vet hva vi bør gjøre men gi etter og gjør det motsatte. Så irriterende.

La oss høre igjen på Jesu ord: 8:31 «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. 32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.»

Jesus snakker her til jøder. De var jo allerede Guds folk, trodde de. De var gode folk, oppriktig. Mye bedre enn alle de andre. Som nordmenn i dag. Vi er jo gode folk, oppriktig. Og bare slå på dagsrevyen! Vi ER jo bedre enn de der ute.
Men hvorfor sier Jesus da til de jødene i første århundre og oss i 21ste århundre at vi er ikke fri. At vi trenger han og hans ord. 32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.
La oss da lese, for de spørre akkurat det spørsmålet!

33 De sa til ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?» Vi er gode folk. Vi har statskirken. Vi gi til TV-aksjon. Vi går i kirke av og til. Vi er blitt døpt og konfirmert. Og vi er så rik som det går an å være. Vi er fri! Vi kan gjøre hva vi vil. Vi er ikke slaver. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?

34 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden.»

Synd er et begrep som er blitt noe utvannet, og er ofte brukt nå i markedsføring som noe godt. «Å så syndig» mens de slikke et is eller noe sånt. Men hva er «synd»?

Synd blir ofte tolket som å være «slem» eller «ond». Hvis jeg sier til naboen min «du er en synder» blir han sikkert forbannet siden det han hører er «du er en ond eller slem person, og jeg misliker deg» (og det er ikke mine naboer i det hele tatt. Bare for å si det. :-) ).

Men det Bibelen mener med begrepet «synder» er bare en som ignorerer, overser, eller motsier Gud. Du kan være en god person og en synder. I Jesu tid var det de gode, de oppriktige, (faktisk de religiøse!) som var hans største fiender (fariseerne og skriftlærde). «Du er en synder» betyr at du har ikke et riktig forhold med Gud. Og jeg er en synder likeså som paven er en synder og kongen er en synder og du er en synder. Vi mennesker har alle sammen snudd ryggen til Gud og brutt forhold med vår Himmelske Far.

Hva har dette med frihet å gjøre? Fordi Jesus sier at sann frihet er å finne bare i Ham, og alt annet blir til slutt slaveri. Noen av dere har kanskje møtt noe kristne og tenker men de jammen ser ikke fri ut is det hele tatt. Faktisk det motsatte. Det er mange som kalle seg kristne, men kjenner ikke til Jesus, og prøve å gjøre alt selv. Det er slike han snakke til her – de sier de tror på ham – se v31 – men se på v59… de vil kaste steiner på ham. Kanskje troen var ikke helt der.

Men er det virkelig sant det Jesus sier: at i ham er frihet og ellers er vi slaver?

Hva synes du? Det negative er dessverre ganske lett å bevise.

La meg illustrere. Jeg hadde en venn på universitet, la oss kalle ham Greg. Greg hadde en kjæreste. Han elsket henne. Men hun skulle være borte en helg. Mandag morgen kom Greg inn og så helt knust ut. «Hva er det, hva har skjedd?» «Vi har slått opp. Hun har flyttet ut. Det var min feil. Jeg var ensom, så jeg gikk ut på byen på lørdag. Og jeg møtte en fin jente og – du, jeg klarte ikke å stoppe meg selv.» Og han sluttet og si noe og bare så helt knust ut.

Den satt. «Jeg klarte ikke å stoppe meg selv.» I det øyeblikket så fulgte han sitt hjerte. Han gjorde akkurat det han hadde lyst til. Han var «fri». Men den friheten viste seg til å være slaveri. Når han ville stoppe, så klarte han ikke. Han hadde ikke noe måte å stå imot hans egne lyster.

Vi er fortalt hele tiden «følg ditt hjerte». Jeg så en ung jente som hadde et t-skjørte hvor det sto «Your heart may be on the left but it’s always right» «ditt hjerte er på venstre side men har alltid rett».

Hvis vi tror at vårt hjerte – det vi har lyst til i det øyeblikket – er alltid riktig… da er vi slaver. Slaver til våre egne lyster. Slaver til reklamebyråer som vet akkurat hvordan de kan dytte og frister oss slik at vi følge vårt hjerte rett inn i butikken dems. De skaper lyster i oss og vi er ledet som sauer rett inn. En nasjon av hjertefølgere er bare god business!

Men hva skjer med oss. Vi ble knust av gjeld. Vi er ensom og forlatt fordi vi har ødelagt så mange forhold. Mange av oss slite med mentale og emosjonelle problemer. Og flere av oss ta livet vårt. 3 av de 100 jeg gikk på folkehøgskole med tok sitt eget liv innen ett år. Ung menn, full av liv, i verdens beste land. Kai hengte seg på skolen. Carsten dopet seg opp, og kjørte så fort han kunne rett mot et tre. Torstein gikk en tur i skogen, og la seg ned for å dø.
Hvis dette er frihet, vil jeg ikke ha det.

Det minne meg på land som heter «det demokratiske» er «folkerepublikk» som er alltid det helt motsatte. Frihet, verdens frihet, er det motsatte. Det er slaveri. Slaveri til vår egne lyster. Slaveri til andres manipulasjon av oss. Og det er et tomt og meningsløst liv.

Men Jesus. Jesus tilby det motsatte. Ekte frihet. Frihet til å velge rett. Frihet til å stå imot din egne lyster. Frihet til å velge riktig. Fri frihet.

Uten Ham er vi bundet av våre egne lyster, av verden, og til slutt av djevelen selv (v44). Og djevelen gir aldri slipp på det han mener tilhører ham – med mindre en kommer som er sterkere enn ham, som kan frigjøre oss fra hans grep.

Jesus er den som er sterkere. Han kan sette oss for første gang fri. Ikke ledet av vår «hjerte». Ikke villedet av verden rundt oss. Ikke under djevelens makt. Ikke lenger en marionett (dukke). Men fri.

En god venn av meg fortalte meg nylig at han ble veldig fristet av noe. Og det ble en skikkelig kamp i ham. Han vil ikke gi slipp på det. Han vil ha det. Inntil han plutselig husket hvem han er. «Du, du er en Guds barn. Du er en kristen. Du tilhører Kristus. Du er fri!». Og han sa i det øyeblikket så var kampen over. Han slapp det, og var full av fred.

34 «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden. 35 En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. 36 Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.»

Jesus setter deg fri.

Hva betyr dette for oss? Hvis du ikke er en kristen, hvis du er som disse jødene som står og hører på, så må du ta imot. Ta imot Jesus. Og bli satt fri.

For oss som er kristne: husk hvem du er. Du trenger ikke å følge strømmen. Du kan stå imot. Du har den hellige Ånd. Hele himmelens kraft bor i deg. Bruk den. Ber Gud å hjelpe deg. Og når du tar steg i riktig retning, i tro, vil du finne kraft til å gjennomføre i det øyeblikket. Steg for steg. Han forandre oss fra innsiden og ut.

Frihet. Det er også hvorfor vi alle her er på forskjellige stadier i vårt trosreiser. Noen av oss har kommet lenger enn andre. Vi kan ha upassende adferd. Vi kan sårer hverandre. Vi kan gjør feil. La oss da bærer over ved hverandre, for Jesus jobber i oss og forandrer oss. La ham gjør det. Og ikke ser ned på andre som er kanskje litt yngre i troen enn deg i akkurat det området. For vi er alle slaver til synd. Og vi alle trenger Jesus til å sette oss fri. Her kommer vi som vi er. Og her blir vi satt fri. Derfor er det gode nyheter.

Så det er det første del av evangeliet. Frihet. Den andre del er beskyttelse.

2. Beskyttelse

Jesus beskytter oss fra oss selv, fra et meningsløst liv, og fra lovens lange arm.

Han beskytter oss fra oss selv, fordi synd ødelegger. Det er den destruktive del av oss. Den del av oss som liker å river ned det vi har bygd opp. Som gleder seg når vi sårer de vi elsker. Den del som vil slenge ut harde ord som treffer.
Har du lagt merke til det i deg selv? En del av deg som er glad når alt går galt?

Du ser det overalt. Folk som ødelegger bare fordi. Hvor ofte må vi si unnskyld fordi vi sa eller gjorde noe galt. Men i det øyeblikket var det akkurat det vi ville gjøre. I det øyeblikket var det fantastisk. Og så kommer konsekvensene. Og vi ser det gjennom historie, på nyhetssending, og rundt oss. Vi mennesker er så bra og så dårlig. Fordi vi er skapt i Guds bilde – men vi har snudd ryggen til ham og det er synd.

Men Jesus beskytter oss fra det. Han skapte oss – han vet hvordan vi fungere best. Hans ord gir oss for første gang frie vilje. Han gjør det mulig for første gang å følge ham. Å velge det som er rett. Hans Ånd i oss gjør det mulig.

Så du kan velge en annen vei. Du er ikke et offer – om det er din fortid, din personlighet, dine foreldre, dine omstendigheter, hva som helst. Hvis du er i Kristus så har du et valg. Du er beskyttet fra alt det. Du er fri. Grep den friheten! Hva er det som plage deg? Hva er det som du kan ikke slutte med eller kan ikke komme i gang med? Spør Jesus om hjelp. Husk hvem du er. Si det til deg selv. Minn deg slev på det. Fyll dine tanker med Bibelen, med hans ord. Og bruk oss! Vi kan be for hverandre, hjelpe hverandre.

Ja det koster. Det koster å legge fra seg «min egen vei» og velge å vær lydig – men vi vet hvor «vår egen vei» leder… Det koster, og det svir i det første øyeblikket – men etter det – å, det er fred!

Jesus beskytter oss fra oss selv.

Og Jesus beskytter oss fra et meningsløst liv. Slå opp Hebreerbrevet 10:11–14 (side 1384). Der står det Alle prester står daglig og gjør tjeneste og bærer gang på gang fram de samme ofrene, som aldri kan ta bort synder. 12 Men Jesus har for alltid båret fram et eneste offer for synder og satt seg ved Guds høyre hånd. 13 Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt som skammel for føttene hans. 14 For ved en eneste offergave har han for alltid gjort dem som helliges, fullkomne.

V11 beskriver et liv uten Jesus. Folk som bukker foran veggen, som ber fem ganger om dagen, som ofre gave i til sine idoler i sitt helligdom. Gang på gang, dag etter dag. Uten å nå fram. Men også de som er ikke religiøse: dag etter dag du prøve å rettferdiggjøre deg selv, prøver å vise at du er en god person, at du er verdifull, at folk bør liker deg, eller i hvert fall tåler deg.
Folk er i dag redde. Skroller nedover i Facebook og der ser man mye uttrykk for frykt. Spesielt i dag er frykt for å gjøre eller sier noe «galt». Et daglig offer. Er jeg god nok. Er jeg pen nok. Er jeg trendy nok. Frykt. Som å løpe på tredemølle – du kommer aldri fram.

12 Men Jesus har for alltid båret fram et eneste offer for synder og satt seg ved Guds høyre hånd.

14 For ved en eneste offergave har han for alltid gjort dem som helliges, fullkomne.

Jesus gir oss fred, fordi han sier du er allerede akseptert. Jeg har skrevet eksamen for deg og du har fått 100%. Ikke noe frykt. I Kristus frykte vi ikke om vi er god nok for Gud. For vi er ikke det – men Jesus er det, og vi er i ham! Derfor er vi fullkomne. Oi oi oi.

Alle andre verdensbilde sier «gjør, gjør gjør». Jesus sier «det er gjort». Han beskytter oss fra et meningsløst liv på et evige tredemølle. I Jesus er vi elsket og vår framtid er sikret.

Og han beskytter oss fra lovens lange arm – det vil si hans dom. For det er mye urett i verden, mye ondskap, og ALT skal gjøres opp. Alle må står ansvarlig for alt det de har gjort. Hurra og hurra. Rettferd for alle! Men – det betyr også det Vi har gjort galt. Men han tok straffen for oss, døde i vårt sted, betalte vår bot. Også for syndene dine i framtiden! Han så alt det du har gjort hele ditt liv, og han tok det på sin egen kappe. Betalte hele regningen!

Jesus beskytter oss fra oss selv, fra et meningsløs liv, og fra dommedagen.

Beskyttelse fra skade, sann frihet, og et ekte forhold med en person som vil aldri svikte oss og elske oss helt perfekt og akseptere oss som vi er.

3. Evangeliet er en Person

8:31 Jesus sa «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. 36 Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.»

Evangeliet er ikke en ide vi må tro på, en ritual vi må gjøre, en tanke vi må tenke. Det er ikke noe VI må gjøre eller finne på. Det er å bli kjent med en person: Jesus. Vi snakke med han og kalle det bønn. Vi hører fra ham når vi leser Bibelen. Den Hellige Ånd gjør det levende. Vi opplever/erfarer han i det daglige, spesielt når vi er lydig!

Brødre, legge du merke til ham oppleve du hans nærvær – eller er du ulydig? Hører du ham, eller er Bibelen din lukket? Er du ensom og forlatt, eller setter du av tid til å be?

Det nakne evangeliet – det kristne livet er enkelt. Ikke noe stort. Alt det vanskelig er blitt gjort! Av Jesus. Vi trenger ikke streve. Vi trenger å høre og stole på. Det er det «tro betyr». Å stole på. Enkelt. Og fordi det er et forhold, så må vi ta del i det. Akkurat som jeg setter av tid til å prate med Debby og lyttet til henne, så må jeg gjøre det samme med Jesus. Enkelt. La ingen si at det kristne livet er komplisert. Det er ikke det.

Og hvis du ikke er kristen. Er det noe stort, vanskelig du må gjøre? Nei. Ikke noe ritualer, ikke noe strev, ikke noe hellighets nivå du må oppnå. Du kan ta imot akkurat som du er. Vi er slaver under synd og kan ikke frigjøre oss selv. Jesus vet det, derfor kom han. Og han ta oss imot slik vi er. Alt det vanskelig har han gjort. Du kan ta imot. Men merk det vil koste. Du må gi deg selv over til ham. Du må bli hans slave i frihet i stedet for å værer din egen slave til dine lyster, til verden og til djevelen. Alle er slaver til noe. Slaver til frihet eller slaver til synd og slaveri? I dag har du faktisk et valg!

2. Mosebok 20: Oppfyllelse og frihet

2. Mosebok 20

Lytt til MP3

Forrige søndag sa Petter: «Når ikke-kristne ønsker å gjør oss flau, bruker de loven i det Gamle Testamentet!»

Og hvor sant er det? «Har du ikke lest» sier de med glis. «burde du ikke steine homofile, ikke bare stemme mot dem?» og «Hvorfor har du på deg klær laget av to typer stoff» og «hvorfor spiser du bacon og skalldyr?»

Og vi blir satt ut. Og kanskje mumler noe som «Vi er i Det Nye Testamentet».

Men vi er forvirret. Hva ER forholdet mellom det gamle og det nye testamentet. Hvorfor steine vi ikke folk? Hvorfor kan vi spise svinekjøtt? Hvorfor dreper ikke Gud presten som ikke ha på seg hans hellige underbukser? Viktige spørsmål.
Og ja, hellige preste-underbukse er et krav under loven (28:42)!

For de fleste av oss er Loven, Guds lov, Moseloven, et mysterium. Vi dypper inn når vi trenger det, sitere litt «så sier Herren» når det passer oss, og vi tror kanskje at de 10 bud er ganske viktig - men bortsett fra det vet vi ikke helt hvordan vi skal forholde oss til den.

Og det er et problem. Fordi Moseloven er en stor del av Bibelen! Ikke bare Mosebøkene, men visdommen i Ordspråk og Salmene er basert på Loven, og Israels historie fra Josva til 2.kongebok handler i stor grad om Israel som glemmer loven, er ulydig mot loven, og av og til er lydig mot loven. Og alle profetene snakker om loven.
Loven er en vesentlig og viktig del av vår gudsbilde!

Derfor: hvordan skal vi forstå loven?
Og her er det to feil vi kan gjøre: Vi kan avviser loven. Vi er kristne, ikke jøder. Vi sier «gjelder ikke oss». Og later som den ikke eksistere.

Eller vi lese det som det gjelder oss direkte: Det er Guds ord. Han sa, jeg tror det, ferdig. Gi meg da mine hellige underbukser så jeg kan gå i kirken uten at Gud dreper meg!

Vi kan verken avviser eller ta det direkte til oss. For det er både en kontinuitet (fortsettelsen) og en diskontinuitet (brudd) med oss ​​og det gamle testamentet.

En kontinuitet fordi dette er Guds Ord til sitt folk. (diagram 1) Det er hans åpenbaring av seg selv. Å avvise eller overse dette er å få et skeivt bilde av Gud. Og mange kristne i dag har et feil bilde av Gud fordi de har ikke lest Det Gamle Testamentet. De kjenner ham ikke. Dette, Guds lov, er skrevet til oss.

Men det er et stort diskontinuitet: Jesus. (diagram2) Vi er her - på denne siden av inkarnasjonen (Gud blir menneske) og korset og oppstandelsen. Jesus er Guds fullkommen åpenbaring av seg selv. Denne siden er delvis, men denne siden, etter Kristus, er fullkommen.

Når vi ser på loven, og egentlig noen som helst tekst fra det gamle testamentet, vi må spørre: (diagram)

1. Hva betydde dette for dem da? Fordi det er kontinuitet mellom oss og de troende i det gamle testamentet. Vi er Guds folk, og hører på Guds ord.

2. Hvordan endrer Jesus dette?

Hvordan forstår israelittene Loven, og hvilken forskjell gjør Jesus? Da vil vi forstå hva loven sier til oss i dag?

Vi leser det gamle gjennom det nye testamente. Vi må så å si sette på våre nye testament «briller». Det nye hjelper oss å forstå det gamle gjennom Jesus.

2 punkter i dag:

1. Hva sier Det nye testamente om loven?

2. Gjelder de 10 bud oss?

La oss da ta på våre «briller»: Når vi tenker på loven, hvordan hjelper den Nye oss til å forstå den?

1. Hva sier Det Nye Testamentet om Loven?

Her trenger vi ikke å gå lenger enn Jesu ord. Bergprekenen i Matteus 5 er en studie i Guds lov. Bla om til Matteus 5:17 Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.

Han kom ikke for å oppheve den, men for å oppfylle. Hvordan? På hvilken måte er det kontinuitet og på hvilken måte diskontinuitet?

Det som er tydelig er at det er diskontinuitet fordi det ikke kan bety at vi som kristne må holde loven! Som å ikke spise svinekjøtt og holde sabbaten og ha på seg hellig preste-undertøy! Jesus oppfyller loven. Han holdt loven fullstendig. Derfor Romerbrevet 8:1 i ham er det nå ingen fordømmelse.... 3 Det som var umulig for loven…det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer…og holdt dom over synden i oss. 4 Slik ble lovens krav oppfylt i oss som ikke lever slik kjøttet vil, men slik Ånden vil.

Vi er ikke lenger under loven. I Kristus har vi oppfylt loven og derfor trenger ikke lenger å adlyde den. Den er dø.

Oi, oi oi! Det høres litt ekstremt ut, Daniel. Sikker på at du har rett? Husk da vi leste Apostlenes gjerninger: akkurat dette spørsmålet var et stort tema i urkirken! Skal de nye ikke-jødiske troende bli pålagt å adlyde Moseloven? Og hva med jødiske kristne. Og svaret var nei. Nei, Kristus har oppfylt loven. Lovens formål er fullført i Ham. Kristne er ikke lenger pålagt å adlyde Moseloven.

Det er diskontinuiteten. Men hvor er kontinuiteten? Å, vi adlyder ikke loven, men vi opphever ikke loven. Faktisk er vi kalt til å gå forbi loven. Som Jesus fortsetter i Matt 5:18 Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå – før alt er skjedd….
20 Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket.

I resten av Bergprekenen utvider Jesus loven og sier at det er ikke bare det ytre, men det indre som teller. Ikke det vi gjør men det vi tenker!

Vår rettferdighet må overgår de fariseernes - og de var de mest hellig folk som fantes. De gikk til og med og skjæret av en tiende av sine urter for å gi til Gud!
Og Jesus sier at slik pirkete lovlydighet er ikke nok.

Og det er her tittelen på denne serien kommer inn: oppfyllelse og frihet. Oppfyllelse, for i Kristus er lovens rettferdige krav oppfylt i oss (Rom 8:4). Og frihet, for i hans kraft er vi fri til å være det vi ble skapt til å være: mer og mer Jesus lik. (Rom 8:29 vi er kalt til å bli formet etter hans Sønns bilde).

Ikke for oss lovens bokstav - men nå i hver situasjon kjærlighetens lov: hva ville Jesus ha gjort i denne situasjonen? Hva vil ære han mest?

«Men det er umulig!» vi roper! Hvordan i all verden skal vi være bedre enn fariseerne? Hvordan kan vi være Jesus lik? Umulig!

Ja! Ja! Og atter ja! Skjønte vi ikke det forrige uke da Petter forklarte kapittel 19 og de første versene i 20? At vår Gud er en hellig Gud. Vår Gud er en hellig Gud og vi er kalt til å være hans hellig folk! Jesus sier i Bergprekenen Matt 5:48 Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen.

Bekymret? Slapp av. Derfor kom Jesus. Han oppfylte loven. Han holdt den fordi vi kunne ikke. Og vi trenger ikke. Han har gitt oss hans rettferdighet. I Guds øyne har allerede holdt Guds lov, perfekt. I Kristus er du fullkommen. Leve slik, da! Lev ut din ny identitet!

Vi er ikke kalt til å adlyde loven - vi er kalt for å gå lenger enn den, å overskride den. Ikke bare lovens bokstav, men lovens Ånd.

Bla tilbake til 2. mosebok 20. Les v2. Jeg er HERREN din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.

2 kommer før 3. De ble reddet – frelst – før de fikk loven. De holdt ikke loven for å bli frelst. De ble frelst av Guds nåde. Og slik er det med oss. Vi er ikke lydig for å bli frelst. Vi er lydig fordi vi er frelst. Av natur gjør vi det loven sier fordi vi har en ny natur.

Så, vår Ny Testament briller sier: Loven er oppfylt i Kristus. Og vi går forbi den.
Men hva skal vi adlyde? Hvordan forstår vi da loven? Hva med de 10 bud? De gjelder jo for oss ikke sant?

2. Gjelder de 10 bud oss?

Jeg vil foreslå en prinsipp - en måte å forstå Moseloven på - som vi kan bruke i løpet av de neste ukene. Og vi skal teste det ut i dag på den viktigste delen av loven: de 10 bud.

Og prinsippet er: oppfyllelse og frihet. Fordi loven er oppfylt i Kristus, og vi har hans rettferdighet tilskrevet oss (gitt til oss) - vi har allerede holdt de 10 bud. Vi er fri i forhold til Moseloven! Fri til å forbigå lovens krav!

La oss da teste det ut. Og se om det fungerer med kontinuitet / diskontinuitet. Er det i tråd med Guds ord til sitt folk?

Ex 20:1–3 Gud talte alle disse ordene: 2 Jeg er HERREN din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset. 3 Du skal ikke ha andre guder enn meg.

Seriøs? Du tror vi er fri for «du skal ikke ha andre guder enn meg». Vi kan ha flere guder? Hvor da er kontinuiteten?

Nei. Jeg mener ikke det. Fordi frihet fra loven er ikke friheten til gi etter til våre syndige natur! For vi er også blitt ført ut av slaveri. Ikke slaveri i Egypt, men slaveri til synd. Nå er vi ikke lenger slaver for synd, men Guds slaver, rettferdighetens slaver som Romerbrevet 6 sier.

Men dypere, mer grunnleggende, fundamentalt enn det: vi er blitt gjenfødt. Som Jesus sa til Nikodemus i Johannes 3 «Du må bli født på ny av Ånden». Eller en av min fars favoritt vers 2 Kor 5:17 Den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!

Dette kalles regenerasjon eller gjenskapelse. Når du tror på Kristus, forvandler Ånden deg fra innsiden og ut. Vi får et nytt hjerte. En ny natur. Vi er skapt på ny. Gjenskapt. Vi er ikke lenge det samme. Den dagen Han kalte meg, døde jeg, og da ble jeg født på ny. Den gamle syndige meg døde, den nye meg som vil leve for Kristus ble født.
Som kristne nå lengter vi etter Gud. Mens før vi i verste fall hatet ham, og i beste fall bare overså ham - nå elsker vi ham. Vi ønsker å være sammen med vår Far. Vi ønsker å kjenne Gud. Vi lengter etter å slutte å elske alle disse andre ting, andre guder som roper ut for oppmerksomhet og vi vil elske ham alene.

Så jeg vil påstå at, ja, vi er fri fra befalingen for å ikke ha andre guder, for vår dypest lengsel er nå å være med ham. Ånden i oss roper ut til Faderen. Vi har en ny natur.
Hvordan kan vi ha andre guder hvis vi er Guds barn?

Det er ikke loven som holder oss fra avgudsdyrkelse. Det er identitet. Vi må huske hvem vi er!

4 Du skal ikke lage deg gudebilder, ingen etterligning av noe som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. 5 Du skal ikke tilbe dem og ikke la deg lokke til å dyrke dem! For jeg, HERREN din Gud, er en nidkjær Gud som straffer barn i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd når de hater meg, 6 men viser trofast kjærlighet i tusen slektsledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.

Er vi fri fra dette? Kan vi lage bilder av Gud til å tilbe? Hva med ikoner, hellige relikvier, statuer av helgene, Maria, osv...?
Den Uheldige Hendelsen med Gullkalven i kapittel 32 viser oss at det er ikke noe god ide, for det å lage et bilde av Gud utvikler seg raskt til avgudsdyrkelse - vi tilber tingen i stedet for Gud! Det kan fort bli vår Gud, i stedet for den sanne og levende Gud. Frihet fra loven er ikke frihet til å synde!

Men uansett, for oss kristne, hvorfor skulle VI lage et bilde av Gud når vi allerede har Guds perfekte bilde i Jesus Kristus? Som Jesus sa: «Hvis du har sett meg, har du sett Faderen.» (Johannes 14: 9). Eller Kol 1:15 Kristus er den usynlige Guds bilde

Som Petter påpekte i forrige uke handler det ikke om å tegne et bilde av Jesus eller Jesusfilmen - dette handler om å tilbe ting i stedet for Gud og å prøve å få makt over Gud ved å redusere ham til en ting du kan legge bort i en skap eller noe.

Derfor må vi få vår Gudsbilde fra Åndens ord til oss i Bibelen, slik at vi ser Jesus tydeligere. Ikke fra kunst eller filmer eller Internett «memes» eller andre "bilder" av Gud. Vi trenger å kjenne den sanne Gud som er åpenbart i det Levende Ordet.

Bare et lite kommentar på v5. Hvorfor straffer Gud den tredje og fjerde generasjonen? Tenk på hvordan synd påvirker mennesker. Jeg kjenner en mann som hadde en far som var alkoholiker, og som banket opp moren hans foran hans øyne som småbarn. Det påvirker et mennesket. Han bærer arr som har igjen påvirket hans forhold til sine egne barn. Han er kristen, så mye av det har blitt helbredet, men det er fortsatt problemer. Og barna hans igjen vil sende den videre til sine barn. Synd har en generasjonsvirkning.

Men Guds nåde er større enn vår synd. 6 Jeg viser trofast kjærlighet i tusen slektsledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.

7 Du skal ikke misbruke HERREN din Guds navn, for HERREN frikjenner ikke den som misbruker hans navn.

Det tredje «ord» i v7 handler om hvordan vi snakker om Gud. Ja, vi er fri fra loven, så vi kan misbruke Guds navn, snakke dritt om ham. Men hvorfor? Det er navnet vi selv bærer. Det er som om jeg river ned min fars navn – «Han Jack Garratt, forferdelig mann, en elendig person, som alle de Garratts».
Hvorfor i all verden skulle jeg gjøre det? Jeg bærer min fars navn. Jeg elsker han. Derfor vil mine ord ære ham og respektere ham.

På samme måte bærer vi Guds navn. Vi er hans barn, hans ambassadører, hans presterepresentanter her på jorden. Hvorfor ville et Guds barn misbruke Jesu navn?

Igjen ser vi at det er ikke lov men kjærlighet, vår nye natur, vår identitet, som tvinger oss til å gjøre det loven krever. Oppfyllelse i Kristus, fri til å overgå loven!

8 Husk sabbatsdagen og hold den hellig. 9 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, 10 men den sjuende dagen er sabbat for HERREN din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken slaven eller slavekvinnen din, verken buskapen din eller innflytteren som bor i byene dine. 11 For på seks dager laget HERREN himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet HERREN sabbatsdagen og helliget den.

Å, her har vi et saftig tema! Kanskje vi er glade for at loven om hellige underbukser ikke gjelder for oss, men sabbaten? Kom igjen. Det gjelder, sikkert?
Mange av oss vokste opp slik. Det er forbudt å danse på søndag. Ingen kortspill. Ikke noe kino for der bor djevelen! Ikke noe ikke-kristen musikk. Sånne ting.

Men det et stort problem med å si at vi må holde sabbaten som loven sier.
For det første, da hvorfor spiser du bacon og skalldyr? I andre ord, hvorfor er du inkonsekvent og ikke holder de andre cirka 637 lovene?
For det andre er vi ikke jøder.
For det tredje var sabbaten en lørdag, ikke en søndag. Så hvis vi har forstått nok til å endre dagen vi tilbe Gud fra den dagen jødene hadde til dagen da Jesus sto opp igjen til livet fra de døde, bør vi forstå at ønsket om å sette bort tid for å ære Ham kommer av kjærlighet og ikke fra loven.

Vår viktigste måte å tenke på sabbaten kommer fra Jesus selv. Mk 2:27–3:5 Og Jesus sa til dem: «Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten. 28 Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten.» 3:1 Han gikk igjen inn i synagogen. Der var det en mann med en hånd som var visnet. 2 Og de holdt øye med Jesus for å se om han ville helbrede mannen på sabbaten, så de kunne reise anklage mot ham. 3 Men han sa til mannen med den visne hånden: «Reis deg og kom fram!» 4 Så spurte han dem: «Hva er tillatt på sabbaten? Å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ta liv?»

Fariseerne hadde redusert sabbaten til det å ikke arbeide. Jesus påpeker at sabbats hensikt er å ære Gud. Vi hviler for å tilbringe tid sammen med Gud. Sabbaten er til for oss, for å hjelpe oss å ære Gud.

Som kristne er vi ikke pålagt å holde sabbaten. Derfor steiner vi ikke de av oss som jobbe på sykehuset på en søndag! Fordi kjærligheten til de syke er større en loven. Og jeg hviler ikke på søndager. Det å preke er ikke å hvile! Jeg jobber mye hver søndag!

Men fordi vi er ikke under lov, betyr det at vi kan bare jobbe så mye vi vil. Nei, for det er et tidløst, skapelsens, prinsipp der i v11. 11 For på seks dager laget HERREN himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han.
Vi er en del av skapelsen, og derfor må vi hvile. Det er ikke pålagt men det er uklokt å ikke hvile. En hviledag er en velsignelse. Russland prøvde ut en 10 dagers uke en gang og det mislyktes. 6 dagers arbeid, 1 dags hvile er hvordan Gud har skapt oss.

Derfor må jeg sørge for at jeg tar litt tid å hvile, og ikke jobbe, for da anerkjenne at jeg er ikke Gud. Jeg gir etter for mine begrensninger som et skapt vesen. Og jeg må sette bort tid til å være hos Herren, og være med sitt folk.
Som kristne er vi i Kristus, i den gudgitte hvilen, i det perfekte forholdet mellom Far, Sønn og Ånd. Det er det vi lengter etter. Så vi ære Gud ikke bare på en søndag, men hver dag. Og vi sette av tid til hvile og tid til å være sammen med Gud og Hans folk, i gudstjeneste, Bibelgruppe og utover.

Vi holder ikke sabbaten. Vi går utover det. Og ja, du kan danse, og til og med spille kort på sabbaten som en kristen. Faktisk, på en hvilken som helst dag. Bare vær sikker på å ære Kristus i alt du gjør!

Forstå vi nå hvorfor Paulus sier i Romerne 3:31 Opphever vi da loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven.

Vi stadfester, opprettholder, loven fordi vi følger Åndens lov, loven om kjærlighet. Og den kjærligheten tvinger oss på grunn av vår nye natur til å ære Gud i alt vi gjør. Vi går utover sabbaten, utover rene lepper, utover bare å unngå avguder, til Guds hjerte, forholdet mellom Far, Sønn og Ånd. Av tro er vi der. Det er i nådens domene der vi nå stå.

Jeg hadde egentlig planlagt å gå gjennom resten av de ti ord fra Gud som var dundret ut fra fjelltoppen av Gud, men jeg tror vi har nå tunge hoder. Så la oss sette det av til neste uke, sammen med det herlige forbud mot en trapp opp til alteret fordi folk kunne kanskje ser opp under klærne dine! Hellig underbukser! Og vi skal tenke gjennom hva det i all verden kan bety for oss i dag.

For å oppsummere. Kjære brødre, hvis vi er i Kristus, er vi ikke lenger under loven. Den har blitt oppfylt for oss. Vi tar del i Gud, i forholdet Sønnen har med Faderen.
For Sønnen gjør Faderens vilje, ikke fordi han er forpliktet (lov), men fordi hans kjærlighet til Faderen er slik at han ikke kan gjøre noe annet. Det ville være å benekte sin natur. (Gerald Bray).
Og vi har samme natur nå inne i oss. Vi gjør Faderens vilje, ikke på grunn av forpliktelse, lov, men fordi vi elsker Ham. Vi elsker Ham og å handle ellers er å nekte vår egennatur.

Det er derfor før du møter Kristus, det å synde kommer naturlig, av seg selv. Etter Kristus blir du gjenfødt, og det å synde støte. Som min fars venn sa: «Du kan ikke synde ordentlig lenger». Det er nå mot vår fundamental natur!
Ikke loven - det er oppfylt - men i stedet friheten til å være den vi ble gjenfødt for å være gjennom Ånden som gir livet.
Oppfyllelse og

Romerne 7: 1-8: 1 Vi er fri!

Les Romerne 7: 1-8: 1

Lytt til MP3

8:1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.

Fri. Ingen fordømmelse!

Er det slik du føler deg?

Eller ikke? Som en hykler? Forrige søndags preken fra kapittel 6 at synd ikke lenger har makt over oss, og at vi lever nå for å tjene Jesus som hans slaver .... men jeg føler ikke slik! Jeg sliter med synd.
Vi vet i vårt sinn hva vi vil gjøre - men vi opplever en krig i oss. Jeg vil gjøre det gode - men jeg gjør det onde i stedet. 24 Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?

Er det ikke slik vi føler oss noen ganger? At vi er ikke ordentlig kristen – bare later som. Vi føler ikke at vi er frie fra synd. Vi føler oss ikke som Guds slaver, men syndens slaver!

Løsningen dagens tekst legger fram for oss er IKKE at vi må da streve mer, eller finner helten i oss selv, eller å forlate kristendommen fordi «det er bare for vanskelig». Løsningen er i Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre!

Slik er altså jeg: Jeg tjener Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjøtt og blod. 8:1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.

Men hvordan fungere det? Hvordan kan jeg være en slave til synd i min syndige natur og likevel ikke bli dømt?

Og hva er dette med sinnet? Hvordan kan jeg følge Guds lov i mitt sinn, men fortsatt synder?

Hvis du kjenner romerbrevet, vet du at kapittel 1-11 er «sinnets» del av brevet. Dette er det vi trenger å VITE før vi kan være lydige. Vi må tenke riktig før vi kan handle riktig. Dette handler om hvordan vi skal tenke. Her oppe er krigssonen. Vi må forstå hvem vi er i Kristus. Dette er vår identitet.

Det er ingen overraskelse da vi kommer til kapittel 12 at det står 1 Ro 12:1–2 Derfor formaner jeg dere…: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud…2 Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.

Hvordan skal vi da tenke på oss selv? Ikke under loven! Men hvordan seire vi over synd uten loven? Med nåde.

1. Nåde er kraftigere enn loven

2. Vi kjemper mot synden med nåde, ikke med loven

3. Nåde setter oss fri fra et liv dominert av synd og døden

1. Nåde er kraftigere enn loven

6 Men nå er vi løst fra loven, vi er døde fra det som bandt oss. Derfor tjener vi Gud i et nytt liv i Ånden, og ikke i det gamle, etter bokstaven.

Det er bare to måter å leve på: ved anstrengelse, eller ved nåde. Vi er alle dømt av gjerninger – spørsmålet er hvem sin gjerninger? Våre egne gjerninger - som avslører vår synd og fører til evig død. Eller Jesu gjerninger, som er rettferdige og fører til evig liv. Stoler jeg på meg, eller på ham? Loven eller Ånden?

4 Slik er det også med dere, mine søsken. Gjennom Kristi kropp er dere døde for loven.

Loven har ingen makt over den som er død. Vi døde med Kristus. Akkurat som om ektefellen dør, er en da fri til å gjengifte seg - loven om ekteskap gjelder ikke lenger. Døden bryter lovens kraft. Så hvis vi har dødd i Kristus, gjelder ikke loven lenger for oss. 8:1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.

Fordi loven fordømmer oss. Loven som en kraftig søkelys avslører vår synd og fordømmer oss – og det med rette. Men i Kristus er vi døde bort fra loven. Den kan ikke lenger fordømme oss!

4 Slik er det også med dere, mine søsken. Gjennom Kristi kropp er dere døde for loven. Dere tilhører en annen, han som er stått opp fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud.

Ser du det. Resultatet av et liv som leves etter loven, er fordømmelse. Resultatet av nåde gjennom tro er at vi bærer frukt for Gud. Så hvis du vil gjøre gode gjerninger - husk hvem du er. Ikke strev. Ikke pisk deg selv med loven. Husk hvem du. Døde bort fra synd, levende til Kristus. Mitt kjøtt er dødt!

Og hvorfor fungerer ikke loven? 5 Da vårt kjøtt og blod hadde makten over oss, gjorde loven at de syndige lidenskapene ble vakt til live i lemmene våre, så vi bar frukt for døden.

6 Men nå er vi løst fra loven, vi er døde fra det som bandt oss. Derfor tjener vi Gud i et nytt liv i Ånden, og ikke i det gamle, etter bokstaven.

Vi er fri! Ikke bare har vi døde fra synden, men vi lever i Ånden. Vi er ikke bare frelst FRA vår synd, men frelst FOR Gud. Frelsen er et bevegelse med to steg. Og han puster nytt liv inn i oss. Vi har hans Ånd.

Og det er derfor det føles som det er kamp i oss. Fordi har vår gamle, syndige natur som gir seg ikke. Nei det er min innsats som teller. Og vi har den nye Åndelige natur. Det er bare Jesus. Og det skaper konflikt inn i oss.

Forestill deg at du var der da Jesus ble korsfestet. Du ser ham slått og blodig. Du hører hans underbare ord «Fader, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør». Du ser roper ut - og like før han skal utånde, hans store verk fullført endelig – så roper du ut «VENT!». Jesus puster inn helt overrasket, og kikke på deg. «Vent, vent, vent, jeg trenger bare å legge til min del av dette». Jesus, hans armer utstrakte, spikret gjennom hendene, oppdraget fullført, et liv levd i fullkommen lydighet til Faderen, som nå gir sitt liv i fullkommen kjærlighet, og bærer alle våre synder i sin egen kropp, Jesus ser bare på deg med forundring. Du løper fram og drar ut lommeboken. Se! Det jeg ga til TV aksjonen! Og den gangen hjalp jeg min venn! Og her er min tilstedeværelsesrapport fra kirken. Nesten hver søndag. Ser du det Jesus?

Tåpelig er det ikke?

Og så kikke Jesus på det med øyne full av kjærlighet: «Mitt barn, ingen av det er nødvendige. Min gjerning er tilstrekkelig.» Og så roper han høyt ut «Far i dine hender overgir jeg min ånd» og dør under en mørkets himmel midt på dagen mens jorden skjelver og klippene sprekker og den romerske offiseren sier: «Sannelig, denne mannen var Guds sønn.» Jesu gjerning er tilstrekkelig.

Hvorfor tror vi vi kan legge noe til?

Nåde er kraftigere enn loven. Og han viste det når han brøyt ut fra graven noen dager senere. Hvem av oss kan gjør det? Stol ikke på deg selv. Stol på Jesus! Vær fri! Nåde er kraftigere enn loven.

2. Vi kjemper mot synden med nåde, ikke med loven

14 Vi vet at loven er av Ånden, mens jeg er av kjøtt og blod, solgt som slave til synden.

Hva er problemet med loven? Meg! Jeg er problemet med loven. Loven er god. Den er Guds gode lov. Den kom fra hans munn. Den er perfekte. Men som en vei til frelse er det alvorlig feil. Faktisk, som Christian påpekte i forrige uke, anerkjenner loven selv at den er feil, fordi den har offersystemet innebygd - for alle de ganger du ikke klarer å holde den! «Her er loven, men du kan ikke holde den, så her er måten du bli tilgitt når du ikke holder den.»

Loven var aldri veien til å bli frelst. Vi er frelst av nåde. Abraham ble frelst av nåde. David ble frelst av nåde. Det er ingen annen måte å bli frelst på. Ingen.

Loven er et uttrykk for Guds karakter. Den er god og hellig og ren - men som en måte å bli frelst på eller veiledning til et kristent, hellig liv… den er fryktelig dårlig og leder oss til fortvilelse og forbannelse. Du kan ikke tilfredsstille lovens krav. Som kristne ser vi ikke til loven for å leve det kristne livet. Ikke hvis du tar den på alvor. For oppsummering av loven er «Elsk Herren din Gud med hele ditt hjerte, sjel og sinn» Hvem av oss gjør det? Kunne muligens gjøre det? For å ikke snakk om del 2 som er lettere «elsk din nabo som deg selv». Vi elsker ikke vår nabo, og det avslører at vi elsker ikke Gud.

Loven er fjern og fast som et fjell. Det er perfekt perfeksjon, like hard som diamant, og den vil knuse oss. Lovens hellighet, fullkommenhet, er døden for oss.

7 Hva skal vi så si? Er loven synd? Slett ikke! Men uten loven ville jeg ikke visst av synden. Jeg ville ikke visst hva begjær var, dersom ikke loven sa: Du skal ikke begjære.

Guds lov avslører min synd. Som et søkelys. Jeg er fanget! Det som ville vært klok, ville være å omvende seg! Men så koble min syndige natur inn. 8 Synden benyttet seg av budet og vakte all slags begjær i meg, men uten loven er synden død.

I sommeren var barna og jeg på safari, og vi oppdaget et neshorn på display – et ekte utstoppet neshorn. Vi kunne se levende neshorn like over gjerdet - men denne du kunne komme nær nok til å ta på. Oppleve ekte neshornskinn. Du kunne forestille deg at du sto ved siden av.
Men så var det et skilt. Og skiltet sa «ikke rør». Vet du hva? Skiltet ga oss ikke mindre lyst til å ta på neshornet! Faktisk ga oss mer lyst. Det var forbudt.

Vi tok på det.

Og slik er vi med Guds lov. Gud sier «ikke gjør det». Og umiddelbart vil vi gjøre det. Fordi hvis jeg late som jeg er Gud i mitt liv, må jeg vise hvem som virkelig er sjefen. Å røre ved et stoppet neshorn har liten følge bortsett fra noen «hyttetu» - men å bryte Guds lov dreper oss.

9 Før levde jeg uten loven. Men da budet kom, fikk synden liv, 10 og jeg døde.

14 Vi vet at loven er av Ånden, mens jeg er av kjøtt og blod, solgt som slave til synden.

Problemet er med meg, en slave til synden. Brødre, la oss ikke lure oss selv. Vi kan ikke kjempe synd med loven. Loven gjør alt verre. Vi banke oss opp med loven «slutte å synde, dette er feil».
Det fungere ikke. «Bli bedre!» har aldri oppnådd noe. Loven er maktesløs til helliggjørelse. Bare Guds nåde kan forandre oss, fordi nåde kommer med Guds Ånd.

La oss da ikke si «bli bedre» men «i din nåde, hjelp meg». Se, lovbasert religion er meg-fokusert. Det er min innsats som vil hjelpe meg. Selv om jeg kan snakke høyt om Gud, det er egentlig meg og min styrke og min disiplin som vil hjelpe meg å lykkes. Jada, Gud kan hjelpe meg, men det er Gud som hjelper meg. Jeg er i arenaen, og han heiet på meg. Det vil føre til frustrasjon og død.

Nåde handler om å erkjenne min hjelpeløshet. Den ser ikke til meg, men til Jesus. Han er i arenaen som og kjemper det slaget jeg ikke kan vinne, og jeg heie på ham. Ja Jesus, takk Jesus! Han er fokuset, ikke meg. Og det er enorm frihet i det. Jeg er solgt som en slave til synden sier v14. Tror du på det? Eller tror du fortsatt at med litt fokus og disiplin du kan vinne? Stoler du på deg eller ham?

Vi kjemper mot synden med nåde, ikke med loven.

3. Nåde setter oss fri fra et liv dominert av synd og døden

24 Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? 25 Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre!

Uansett vårt problem er det synd som ligger ved roten. Og den eneste løsningen på synd er JESUS. Alle andre løsning er å prøve å bekjempe synd med .. mer synd. Selv Guds perfekte lov, noe fra himmelen, fra den levende Guds munn, ikke kan løse vårt problem. Hvorfor ser vi til vår ektefelle eller politikere, eller psykologer, eller disiplin eller metoder? Synd har ødelagt dem alle.

Det er bare en løsning: Jesus Kristus, vår Herre. For et mirakel jul er. Jesus – Gud som ble mennesket, født av Maria, som ble Kristus: den frelseren, redningsmannen, lovet i Skriften, og viste at han er Herren, den levende Gud, i hans ord, mirakler, kjærlighet og oppstandelsen. Jesus Kristus, vår Herre. Stopper du noen gang opp bare beundre ham. Hans storhet? Se på evangeliets skjønnhet og ufattelig nåde med undring. Ære være Gud i det høyeste!

25 Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre!

15 For jeg forstår ikke hva jeg selv gjør. Det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jeg avskyr, det gjør jeg.

Jeg fortsetter å synde. Hvorfor? Jeg vet at det er synd - jeg er enig med loven! 16 Men gjør jeg det jeg ikke vil, gir jeg loven rett i at den er god. 17 Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.

Det er to av meg inni meg. Når du blir kristen, går du inn i en kamp. En kamp i ditt sinn. To naturer som kjemper for kontroll. Takk til Gud at vi vet at Ånden vinner fram på den siste dagen - men inntil den dagen er vi låst i et desperat brytekamp mot oss selv.

22 Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, 23 men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. 24 Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?

Ikke meg! Ikke min kone. Ikke psykologen. Ikke politikerne. Ikke engang den kristen predikant med litt gospel-lite poppsykologi – Jesus er min life coach. Bare Jesus, Jesus i all sin herlighet, Jesus som allmektig Gud, som Herre, har makt til å beseire synden. Bare Jesus kan endre oss fra innsiden og ut. Glem ikke det. Vårt gamle natur lyver til oss bestandig og prøve å lure oss til å stole på oss selv til å løse problemet, i stedet for friheten vi har når vi til legger alt i Guds hender. Loven fungere ikke og virkelig kan aldri fungere. Vi må drepe tanken i oss at hvis vi følger disse regler, eller oppførere oss slik eller gå på sånne møter eller å unngå disse matvarer eller disse former på underholdning, at dette vil gjøre oss til rette. Vi må drepe den ideen som sitte langt inne i norske kulturen. Bare Kristus Jesus kan gjøre oss til rette med Gud. Og ingenting annet. Vi kan ikke legge noe til Kristi gjerning.

Jeg opplevde dette nylig. Jeg ble stresset, engstelig. Gleden min forsvant. Jeg var ikke spent på neste dagen - selv om det var en dag i Ordet for å forberede en preken. Fare!
Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt hvem kirken og menigheten tilhørte. Jeg hadde glemt hvem som hadde ansvar for dere, og alle på utkanten, og menighetene i Oslo og Vestfold, og evangeliets tilstand i Norge, og bygningen, og det var ikke meg! Det er Jesus. Tosk som jeg er. Min kone og Petter måte tale meg til rette og minne meg på at jeg ikke er den uendelige Skaperen og Opprettholderen av alle ting! Og jeg ga slipp av byrden jeg aldri kunne bære og aldri måtte bære – å lettelse! Og gleden kom tilbake. Pris Herren for han er god.

I Kristus er vi frie.

8:1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.

Vi kan ikke legge noe til det Jesus gjorde på korset. Så hvordan anvende vi dette? En ting vi ikke kan gjøre er å gå ut herfra og stole på oss selv for å leve det kristne livet. Vi er ikke svaret på våre problemer. Vi må ydmyke oss og vende oss til Jesus. Jesus er ikke vår life coach, treneren for livet, som hjelper oss videre - vi faller for hans føtter mens han løfter oss opp og forvandle oss til et skinnende prakteksempel av hans nåde.

Hvordan fungere det vi har lært i praksis da? Hvordan kjempe vi mot synd med nåde i stedet for loven og gripe fatt i den friheten vi har i Kristus?

Problemer oppstår alltid i enhver forhold. De vi elske mest sliter vi også mest med! Hvorfor? Fordi du sette syndere sammen! Om det er ekteskap eller det er jobbkollegear du har to syndere som er satt sammen og det føre til gnist og problemer. Men her er nøkkelen: Alle relasjonsproblemer - ALLE – kommer fra i synd. Enten din synd eller den andres eller mest sannsynlig en kombinasjon. Roten er synd. Egoisme.
Og hvem kan fikse synd? Ikke meg, ikke deg, men Jesus. Vi fikse et forhold vertikalt før det kan fikse horisontalt. Husk trekanten - særlig hvis du er gift. Du (L). Din ektefelle (R). Gud (Top). Jo nærmere du kommer Gud, jo nærmere du kommer hverandre. Hvordan er det i det hele tatt mulig å elske en annen person? Ikke stole på deg selv - kom nær til Gud, og Han vil gi deg alt du trenger for å elske henne. Dra nær til Gud, og ting falle på plass. Det er derfor vi er samlet i dag. Dra nær til Gud i beundring og takknemlighet og ydmykhet.

Våre synder som gjør oss oppgitt og full av angst er en påminnelse at vi er svake og trenger nåde. Ikke bank deg selv opp med loven men vend deg til ham som døde for deg på korset og sto opp for å gi deg hans livgivende Ånd. Han er helten i vår historie. La oss huske det og leve slik. Hurra for Jesus! Amen.

Ordspråkene 31:10-31. Den perfekte kvinnen.

Ordspråkene 31:10-31.

MP3 link.

Heisann alle menn! Teksten i dag handler ikke bare om kvinnfolk – det er noe for oss og. For vi må forstå våre kvinnfolk. Vi må tjene våre kvinnfolk som ektemenn og hjelpe dem på visdoms vei.

Men mer enn det, har denne kvinnen - den «dyktig kone» - mye å lære oss menn. Fordi hun er et bilde. Et bilde av et liv levd til ære for Gud. Hun er Fru Visdom, Fru Visdom som fridde til oss i kapittel 10 nå gift og med barn.
Hvordan se livet ut når det er levd med visdom? Dette bildet av «en kvinne som frykte Herren» viser oss. Dette er praktisk visdom (noe som vi menn liker og)!

Her er det visdom for oss alle!

La oss sette i gang.

1. Et liv som roses av Gud er et liv levd til ære for Ham.

2. Ikke vær bekymret. Frykt Herren og ikke noe annet.

1. Et liv som roses av Gud er et liv levd til ære for Ham.

30 Ynde (søt eller bedårende, sjarm) svikter, og skjønnhet forgår; men en kvinne som frykter HERREN, skal ha ros. 31 Pris henne for frukten av hennes arbeid, hennes gjerninger skal gi henne ros i byens porter!

Et liv som roses av Gud er en som er levd med Han som fokus. Ikke sminke, ikke å bygge kropp, ikke å øve seg på flørting og å være tiltrekkende – faktisk å glemme seg selv og gjør det som Gud sier. Og det er faktisk tiltrekkende. Jesus endret hele verden, og ingen vet hvordan han så ut, og «søt» eller «ynde» er ikke en beskrivelse man vil bruke om ham! Jesus tiltrekker oss fordi han levde i lydighet til sin Far. Han er det eneste menneske som levde helt og totalt slik vi var skapt til – og det tiltrekker oss! For en mann!

Og damen her, en dyktig kone, er mer verdt enn perler, fordi hun følger i Jesu fotspor. Akkurat som vi er kalt til.

Beskrivelsen av denne kvinnen er et akrostikon. I Hebraisk begynner hver linje med neste bokstav i alfabetet. Det vil si at hennes visdom gjennomsyrer hele livet hennes, det er komplett, ingenting er utelatt.

Og det er budskapet i resten av Ordspråkene og. Det er ikke delt opp i forskjellige temaer, eller den «hellige» delen som må leves til ære for Gud, og den «vanlige» del som spiller ingen rolle. Nei, ALT i livet er Gud interessert i. I alt må vi høre på ham. Det er ikke en del av livet vårt, ikke en millimeter, hvor Jesus ikke sier «dette er mitt». Om vi er kristen eller ei, tilhører vi Gud, og må gjøre rede på hvordan vi har levd.

Hvordan bør vi da leve?

11 Mannen stoler på henne i sitt hjerte, han mangler ikke vinning.

Lever slik at vår nærmeste kan stole på oss i sitt innerst inne. Det betyr at vi er ikke utro, at vi skaper et trygt rom for dem, også med ordbruk. Det vet at vi heia på dem. At våre øyner er bare deres, og vi ser ikke på andre med lyst, om det er kunstig (pornografi) eller reelt (nabokone eller han eller hun på andre siden av rommet).

12 Hun gjør bare godt imot ham, aldri noe ondt så lenge hun lever.

Vi sårer ikke hverandre, men bygger hverandre opp. Mannen her virker veldig passivt – og det kan ofte være (eller føler som) et enveis løp. Men Fru Visdom gir ikke opp, kaste ikke håndkle og si jeg gidder ikke mer. I stedet for, som jeg sa forrige uke, sier hun «dette er for Jesus» og velge å elske og gjøre godt i stedet for ondt, til ære for Gud.

Det er det det betyr å underordne deg din mann, damer, og å gi deg selv for din kone, menn, som det står i Efeserne 5. Gjør det som er godt og ikke ondt mot din ektefelle. Og gjør det for Jesus. Hvis du ikke var her forrige uke, kan du laste ned talen fra forrige uke som utdyper dette tema litt mer. Den heter «Et kristen forhold. Visdomsord fra Ordspråkene».

13 Hun skaffer seg ull og lin, hendene arbeider med liv og lyst. 14 Hun er som handelsskipene, hun skaffer mat langveisfra. 15 Før dagen gryr, er hun oppe, gir mat til sitt hus og setter tjenestejentene i arbeid.

Hun har ansvar for et stort hus, men det gjør ingenting. Hun jobber med glede. Hun er ikke lat. Hun «gikk til mauren», og planlegger og sikrer at alle har det de trenger til riktig tid. Hun løfter andres byrde, og bærer sin egen, slik vi har lest både i Galaterbrevet og i 2. Tessalonikebrevet. Hun er en ydmyk og dyktig person som dukker alltid opp for å hjelpe – akkurat som mange av dere, som hjelper hverandre til riktig tid. Bra! Vi er en familie, og vi bærer hverandres byrder – selv om det betyr at av og til må vi grytidlig oppe, og jobbe langt ut i kvelden, en liten stund!

16 Hun ser seg ut et jordstykke og kjøper det, for det hun har tjent, planter hun en vinmark. 17 Styrke er beltet hun har om livet, hun tar i med sterke armer. 18 Hun merker at forretningene går bra, hennes lampe slukner ikke om natten.

Hun er en dyktig forretningsperson og. Interessant for dette ble skrevet når det var nokså uvanlig! Selv om kvinner er skapt til å ha ansvar for hjemmet, betyr det ikke at hun må bare være hjemme – akkurat som det at mannen er skapt med forsørgelsesansvar betyr ikke at han ikke må gjør noe hjemme! Faktisk er Bibelen tydelig på at Fedrene har ansvar for familien – selv om mye er delegert til mor, så har vi som fedrene overordnet ansvar, noe som betyr at vi må bruke tid hjemme, sammen med våre barn og kone, og vet hvordan det går med dem. Det er kristen lederskap. Det er noe av det å «gi deg selv for din kone slik Kristus ga seg selv for menigheten» (Ef 5).

Hun er en dyktig, fornuftig, og flink forretningsperson. Hun jobber langt og hardt, og få fortjenesten for det. Det hun gjør lykkes fordi hun gjør det for Herren.

19 Hun legger hendene på rokken, og fingrene griper om teinen.

Rokken og teinen er deler av en maskin for å lage klær. Så hun sørge for at familien – og andre – er godt kledd!

20 Hun åpner hånden for den som lider nød, rekker hendene ut til den fattige. 21 Kommer det snø, er hun ikke redd for sine, for alle i huset har ekstra klær. 22 Hun lager sine egne tepper, hun har klær av lin og purpur.

Hun er flink, og jobber hardt – men hun jager ikke etter penger, men etter Gud. Derfor kan hun gi det bort. Derfor løfter hun andres byrder.
Hvis vi vil knuser grådighet i oss, så må vi lære å gi slipp på lommeboken. Gi det til Gud, og se hva som skjer. «En kristen lommebok. Visdomsord fra Ordspråkene» er verdt å høre på!

Fru Visdoms liv er et liv som er i orden. Et liv som øser av overflod. Et liv som er godt forbered for framtiden. En slik dame ville alle ha likt.

22 hun har klær av lin og purpur. 23 Hennes mann er aktet i byporten, der han sitter med landets eldste.

De er rike – lin og purpur var rikmannsklær. De er nøkkelpersoner i samfunnet. Vi har lært fra Ordspråk at slikt er en velsignelse fra Gud. De frykter Herren og han velsigner dem. Det er den beste måten å leve på! 16:3 Legg alt du gjør, i HERRENS hånd, så skal dine planer lykkes.

24 Hun lager linklær som hun selger, og leverer belter til kjøpmannen. 25 Styrke og verdighet er hennes drakt, hun ler mot dager som kommer.

Alt hun gjør, gjør hun med visdom, til ære for Gud. Hun skjønner at 16:11 Rett vekt og vektskål er HERRENS sak, hvert vektlodd i pungen er hans verk. Hun 6:6 Gå til mauren, du late, se hva den gjør, og bli vis! Det har hun gjort.

26 Hun åpner munnen med visdom, kjærlig rettledning har hun på tungen.

Og det hun sier er til oppbygging, til kjærlig irettesettelse – det er til de andres gode. Ikke tomprat, ikke selvopptatt, ikke for å blåse seg selv opp – men gode ord.

27 Hun ser etter hvordan det går i huset, og spiser ikke latskaps brød. 28 Barna står fram og priser henne lykkelig, mannen gir henne ros: 29 «Mange kvinner har vist at de er dyktige, men du overgår dem alle.»

Alle elsker henne. Hennes nærmeste priser henne. Selv om hun er dyktig utenfor huset, har hun ikke glemt det første ansvarsområdet hennes. Hun har ikke bare tråkket over familien på vei oppover. Nei, hun har tatt vare på dem. De er de viktigste hun har. Og barna hennes priser henne lykkelige, og mannen roser henne. For en dame!

Og hvordan klarer hun dette? Hvordan klarer hun å gjøre alt riktig, møte alle virkelige behov, og ikke svikte noen. Fordi hun har bare ett mål:

30 Ynde svikter, og skjønnhet forgår; men en kvinne som frykter HERREN, skal ha ros. 31 Pris henne for frukten av hennes arbeid, hennes gjerninger skal gi henne ros i byens porter!

Et liv som roses av Gud er et liv som er enestående fokusert på Ham. «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg» sier Jesus i Matteus 6:33.

Vi er skapt til å beherske over verden bare under Gud og i hans styrke. Ikke rart at vi roter det til så mye og er så utslitt når vi prøve å gjøre det i vår egen styrke. Det er ikke mulig å leve liv uten Jesus. Ikke som vi er skapt til.

Fru Visdom visste det. Ser på hennes liv. Det er et jubelrop til Herren. Å at vi kunne være hennes etterfølgere – bare litt, at vårt liv også skal roses av Gud.

Men hva om vi ikke gjør det? Hva om vi ikke leve med visdom? Hva om livet vårt er ikke preget av visdom?

2. Ikke vær bekymret. Frykt Herren og ikke noe annet.

31:30 en kvinne som frykter HERREN, skal ha ros.
1:7 Å frykte HERREN er begynnelsen til kunnskap, de dumme forakter formaning og visdom.

Det kommer i begynnelsen og kommer helt til slutt, og mange ganger innimellom og! Frykt Herren.

Men etter denne frykter vi Herren, eller vår egen prestasjon? Etter vi har lest lista, er blikket rette mot Gud vår Far – eller mot oss selv?

Vi ofte leser sånne beskrivelser av det kristne livet som noe vi må oppnå med eget strev. Vi leser kapittel 31 og blir bare deprimerte. Hvor mange av dere kvinner er nå full av bekymring fordi dere ikke gjøre alt som denne kvinnen gjør?

Og oss menn – er vi misfornøyde fordi kona våres ikke er sånn? Eller hvis vi har greid å skjønne poenget at dette er et bilde – og derfor kan anvendes også til oss menn – er jeg da også bekymret, eller skuffet, over egen prestasjon? «Å jeg må ordne opp der.» Er det det du sier?

Og litt av det er bra. Slik bør vi være. Vi trenger det og!

Men! Kan vi virkelig være som henne?

En kommentator sa det slik: «Hvem kunne oppnå i mange levetid det hun oppnår i disse versene?»

Joda, jeg vet at i dag sier feministene at det er mulig. At du kan faktisk være en mektig forretningskvinne, et godt familielive, hus i orden, gjestfrie, og med tid til å sy og være kreativt, og ta vare på kroppen og ser ut som en prinsesse: en superkona, elskede mamma, og fortsatt ser ut som en skuespiller – men det er et løgn. Det er ikke mulig! Å tro det har alvorlige konsekvenser. Folk hører på «den feministisk drømmen» og kvinne etter kvinne brenner ut eller droppe ut. Langtidssykemelding er mye høyere hos unge kvinner enn noen andre gruppe. Det er ikke mulig. Vi var skapt til å være begrenset mennesker, avhengig av Gud, ikke superkvinner og supermenn som kan bare håndtere alt.

Poenget, nøkkelen, i kapittelet er v30. Frykt Herren. Det er der vår fokus må være. Ikke på alt vi ikke gjør.
Eller, kanskje verre, alt vi gjør. For da blir vi full av hovmod. Så flink jeg er Gud, du skylder meg belønning. Fokus skal være på han, ikke på oss.

En pastor som het David Cook har en god ordspråk: Den gode er fienden til den beste. Den gode er fienden til den beste.

Det er mye som vi gjør som er god – men hvis vi gjør det i stedet for det beste, så tappes vi for krefter, og det vi gjør er forgjeves.

I Lukas kapittel 10 besøker Jesus to søstre, Marta og Maria. Lk 10:38–42 Da de dro videre, kom han til en landsby der en kvinne som het Marta, tok imot ham i huset sitt. 39 Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. 40 Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.» 41 Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. 42 Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»

Marta var opptatt med mange ting. Bekymret, urolig, stresset. Maria satt og lyttet til Herren. «Hun gjør ingenting», tenke Marta. Men Jesus har et helt annet perspektiv.

Når vi har det travelt, hva er ofte det første som vi droppe. Bønn. Bibellesning. Og helt tydelig gudstjenester. Og det er det dummeste vi gjør. For når vi har det travelt er den tiden vi trenger å sitter ved Jesu føtter og lytter til han.

Det å bli bekymret tapper oss for krefter. Vi ble lam av det. Og mange av oss sliter med det, særlig kvinner. Det er en synd som det ser ut som kvinner er mer utsatt for en menn. Bekymret over det og det. Bekymret over fremtiden. Bekymret over barn. Bekymret over ekteskapet. Bekymret over egen helse. Og utseende. Og om huset ser ut. Og sosial angst – har jeg gjort eller sagt noe galt. Og bekymret over kvinnen i ordspråk 31 som setter standarden så umulig høyt. Jeg når ikke opp! Det er å frykte alt annet enn… Gud. For hvis vi frykte Gud, så blir alt dette satt i riktig perspektiv. Mye av det har vi ikke kontroll over, og vi er nødt til å legge det i Guds trygge hender. Og mye av det er ikke viktig! Spiller ingen rolle vi huset ser ikke ut som et tidsskriftartikkel så lenge folk føler seg velkomne.

Det er ok å la ting skli i ett området fordi du prioritere enn annen. Vi kan ikke gjør alt.

1 Peterbrevet 3 har disse ord til kvinner som sliter med angst.
1 Pet 3:6 [Saras] døtre er dere nå blitt, når dere gjør det gode og ikke lar dere skremme av noen trussel.

Lar dere ikke skremme av noen trussel, men gjør det gode.

31:30 en kvinne som frykter HERREN (og da ikke noe annet), skal ha ros.

La oss frykte Herren, og la det sette alt annet i perspektiv. Slutt å prøve å leve det perfekte livet, men i stedet for lev for Gud. Lev foran et publikum som består av bare en person: Jesus. Det er bare han som teller, det er hans ord, hans dom som teller til slutt. Og han elske oss og vil det beste for oss – hvorfor vær da bekymret. Gjør det som er riktig, er god, og gi blaffen i alt annet, og la Gud tar seg av resten.

Så enkelt er det!