Joel 2:12-3:5 HERRENS DAG er en dag med glede og tilgivelse

Joel 2:12-3:5

Lytt til MP3

Håp. Er det noe håp for framtiden? I disse dagene hvor hver nyhetssending er full av grusomheter og maktmisbruk og krig og naturkatastrofer – og det er flere nyhetssendinger hver dag! – finnes det noe håp?

Har vi noe grunnlag for å se fram til en lys framtid? Blir ting bedre?

Disse er noe av spørsmålene de som levde i Joels tid hadde. De som var igjen av Israel. De som hadde kommet tilbake til landet etter Babylons angrep hvor Jerusalem og Templet ble ødelagt og befolkningen ble kastet ut av landet og ført bort til Babylon. Nå er det bare en brøkdel igjen. En «rest». Bare litt over 40 000 hadde kommet tilbake etter eksilet. De var jo nå bittesmå. Under Esra og Nehemja hadde de bygd opp Templet og Jerusalem på nytt - men de som husket deg Første Templet gråt av sorg fordi det kunne ikke sammenlignes. Det var så liten og fattig. Noe grunnlag for håp?

Og en konge hadde de ikke. Hva skjer med Davidspakten? Med Guds løfte om en evig god konge?

Og nå blir de truet av et gresshoppersverm, som ser ut til ha spist opp alt!

Er det noe håp når verden er i kaos, når naturen er mot deg, når du er bittesmå og maktesløs? Finnes det noe håp når politikerne misbruker sin makt, når avissidene og kommentarfeltene på nettet er fylt av hat og sinne, når vi i frykt stenge våre grenser mot de som trenger vår hjelp, når vi dreper våre babyer og kalle det en rettighet?

Finnes det noe håp?

Hør hva Gud har å si gjennom hans profet Joel i kapittel 2:12 til 3:5.

LES TEKST

Det er alltid håp. Og vårt håp er grunnfestet i Jesus.

1. Vi er full av håp fordi Gud husker sitt folk.

Forrige søndag så vi på kapittel 1 til 2:11. Og der så vi at Israel stå overfor en krise. Det kommer et gresshoppersverm. Bokstavelig talt flygende døden. I en dag kan de spise det som kan forsørger hele de 40 000 jøder som er igjen etter gjenkomst fra Babylon i ett år. Et helt års matlager borte på en dag. Krise!

Og Joel bruker den kommende katastrofe til å minne dem om den dagen Babylon kom. Fordi det var Guds dom på hans ulydige folk. De som sa at de tilhørte Gud med sine lepper, de som hadde mye religiøs aktivitet, de som så utvendig ut til å elske Gud – men sine hjerter var langt borte fra Ham. Minne litt om oss i Norge i 2018.

For de og ga egentlig blaffen i Hans ord, i hans lover, i hvem han er. De gjenskapte «Gud» i sitt eget bilde, og vridd hans ord slik at det tilpasset dagens normer. Det er ingenting nytt under solen. Kongen, lederne i Israel ga fullstendig blaffen i Gud, og åpenlyst tilba andre guder. Norge 2018 eller Israel 587f.Kr.?

For dette var et land rikelig velsignet av Gud. Liten, men med stor internasjonal innflytelse. Befolkning hadde mye rettigheter. De var sterk og rik. Hadde ikke akkurat olje, men de hadde mye! Og så valgte de å snu ryggen til Gud. Og trodde at Gud ville ikke gjøre noe. Selv om han hadde varslet dem. Vi leste jo 5. Mos 28:36-37 hva ville skjer hvis de da snudde ryggen til Gud: 36–37 HERREN skal føre deg og den kongen du setter over deg, bort til et folkeslag som verken du eller dine fedre har kjent, og der skal du dyrke andre guder, stokk og stein. 37 Du skal bli et skremsel, et ordtak og et spottord blant alle de folk som HERREN fører deg bort til.

Gud er tålmodig og sen til vrede. De fikk mye varsel. Men til slutt falt dommen.

Og Joel sier til dem da, og til oss i dag, at naturkatastrofer som gresshoppersverm og det som har skjedd før med Babylon er et tegn og påminnelse på den store dommedagen som komme, hvor vi alle blir dømt, hvor vi alle må stå foran Gud – uansett om vi er full eller edru, bonde eller prest, eldgammel eller ung, rik eller fattig, med mye makt – eller svak og liten. Vi alle skal stå foran Jesus og gjør rede for det vi har gjort – hvordan vi har behandlet hverandre som vi skulle ha elsket, planeten vår som vi skulle ha tatt vare på, og Jesus selv som vi var skapt til å tilbe i glede. For den dagen kommer, som Babylon kom, som gresshoppersvermen kom.

Hva vil da skjer med Norge? Tror vi at vi slippe unna?

Dommedagen kommer. Er det noe håp? Eller som 2:11 sier det «stor og skremmende er HERRENS dag, hvem kan holde den ut?»

Er det slik du føler deg? Alt er håpløs. Verden er for stor. Problemene er for store. Tenk bare på plast problemet. Vi har plast overalt – til og med våre klær er laget av plast. Og med dette drepe vi kloden.

Uten håp blir vi maktesløse. Målløse. Men med håp…! Da få vi ny styrke, ny energi.

La den Hellige Ånd gjennom Joel gi deg håp!

For hva sier han i 18 Da ble HERREN fylt av lidenskap for sitt land, han fikk medlidenhet med folket sitt. 19 Og HERREN svarte sitt folk: Se, jeg vil sende dere korn, ny vin og fin olje så dere kan bli mette. Aldri mer skal jeg gjøre dere til spott blant folkene.

Dere vil ikke sulte i hjel. Babylon kommer ikke igjen. Og hva med dommedagen som kommer? Se 3:4 Solen forvandles til mørke og månen til blod før HERRENS dag kommer, den store og skremmende. 5 Da skal hver den som påkaller HERRENS navn, bli berget. For på Sion-fjellet og i Jerusalem skal det finnes redning, som HERREN har sagt. Og blant de overlevende er de som HERREN kaller.

Det finnes alltid håp fordi Gud husker sitt folk.

Og Joel bruker gresshoppersvermen som et eksempel, en illustrasjon. For selv om maten er blitt spiste opp, selv om de lider nå – så har Gud husket dem. Gresshoppersvermen fra nord «fienden fra nord» vil Gud driver vekk – blåse dem vekk. Husk at slike gresshoppersverm følger vinden. Å endre vindens retning var eneste måten å unngå eller blir kvitt dem på.

Så Gud lover å fjerne dem fordi han er fylt av lidenskap for sitt land, han fikk medlidenhet med folket sitt. V18

Og så sier han 21 Vær ikke redd, du åkerjord, fryd deg og vær glad! For HERREN har gjort storverk. 22 Vær ikke redde, dere dyr på marken, for beitene i ødemarken grønnes og trærne gir sin frukt, fikentre og vinstokk bærer rikt. 23 Fryd dere, Sions barn, gled dere i HERREN deres Gud! For han gir dere regn i rett tid, han lar regnet falle som før, både høst og vår.

Vi som tror vi er så stor, men kan ikke styre været en gang! Vi i 2018 er like avhengig av været som de som levde 2 400 år siden! Det er Gud som forsørge oss. Det er hans velsignelse. Det er en grunn til at vi ber takkebønn før vi spise!

Og hva sier han nå til hans folk? Alt de har mistet blir erstattet, og det med overflod.

24 Hver treskeplass fylles med korn, pressekummene renner over av ny vin og fin olje. 25 Jeg gir dere igjen for årene da den svermende, den hoppende, den gnagende og den tyggende gresshoppen åt, min store hær som jeg sendte mot dere. 26 Dere skal spise og bli mette og prise navnet til HERREN deres Gud, som har handlet så underfullt med dere. Mitt folk skal aldri bli til skamme. 27 Dere skal kjenne at jeg er midt i Israel. Jeg er HERREN deres Gud, og ingen annen. Mitt folk skal aldri bli til skamme

For noen løfter! Og det er tydelig at Joel snakke ikke bare om ny innhøstning etter gresshopper plage. To ganger sier han mitt folk skal aldri blir til skamme. Hvorfor? Fordi jeg er HERREN deres Gud, og ingen annen.

Han er paktens Gud. Hans navn – HERREN med store bokstaver – det er hans personlig navn Jahveh – «Jeg er». Navnet som Moses ble fortalt. Navnet på Israels Gud. Paktens Gud. En Gud full av nåde og tilgivelse.

Fordi Israel fortjente hans vrede, hans dom, som vi så forrige uke. De fikk lide under hans forbannelse. Men nå oppleve de hans velsignelse. Ikke gresshopper som eter opp all maten, men masse mat! Ikke fiender som kommer og ta over og gjøre dem til spott og skamme – men Gud skal krige mot dem og fjerne dem fra landet.

Vi er full av håp fordi Gud husker sitt folk. Fordi Gud forvandle forbannelse til velsignelse. Fordi vår Herre gjorde opp og ga tilbake alt som de hadde mistet. Fordi de hadde mat etter svermen og fordi de levde nå i det lovede landet igjen etter det hadde blitt hevd ut av Babylon – derfor kan vi være trygg på at han holder sine løfter når dommedagen kommer.

Men det er mer!

2. Vi er full av håp fordi Jesus berge oss fra dommedagen

For Joel se helt fram i tid, helt til Jesu tid, og forbi oss og helt til den siste Dagen. Og sier «ikke vær redd. Det er håp.»

3:3 Jeg setter varsler på himmel og jord, blod og ild og røyksøyler. 4 Solen forvandles til mørke og månen til blod før HERRENS dag kommer, den store og skremmende. 5 Da skal hver den som påkaller HERRENS navn, bli berget. For på Sion-fjellet og i Jerusalem skal det finnes redning, som HERREN har sagt. Og blant de overlevende er de som HERREN kaller.

Igjen finner vi bildet av formørket sol og måne – men denne gangen ikke på grunn av piler eller insekter – her er det noe kosmisk som skjer. Her er vi inne på den siste dagen. Dommedagen. Med blod og ild og røyksøyler. Som et jordskjelv. Et vulkanutbrudd. Alt rives i stykke. Finnes det noe håp? Ja v5 hver den som påkaller HERRENS navn, bli berget.

Og hva er tegnet at dette skal skjer? Hva er selve symbol at de som påkalle Herrens navn blir berget? Hvordan kan vi være sikker på vår frelse? Det finner vi i 3:1-2 En gang skal det skje at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de gamle skal drømme drømmer og de unge skal se syn. 2 Selv over slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd.

Virke disse versene kjente? Bla over til Apostlenes gjerninger og kapittel 2. Det er nå 10 dager etter Himmelfarten. De disiplene er samlet i Jerusalem og venter på å bli døpt med Den Hellige Ånd akkurat som Jesus lovet dem. 2:1 Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted. 2 Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. 3 Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. 4 Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne.

Forståelig nok ble folk opprørt av dette. «Hva skjer» sier folk? Og Peter svarer dem ved å sitere fra Joel…

14 Da steg Peter fram sammen med de elleve. Han hevet stemmen og talte til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! Merk dere hva jeg sier, og lytt nøye til mine ord! 15 Disse menneskene er ikke fulle, slik dere tror. Det er jo bare den tredje time på dagen. 16 Men her skjer det som er sagt gjennom profeten Joel: 17 I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de unge skal se syn, og de gamle skal drømme drømmer. 18 Selv over mine slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd, og de skal tale profetisk. 19 Jeg setter varsler oppe på himmelen og tegn nede på jorden, blod og ild og røykskyer. 20 Solen skal forvandles til mørke og månen til blod før Herrens dag kommer, den store og strålende. 21 Men hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.

22 Israelitter, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann som Gud pekte ut for dere med mektige gjerninger og under og tegn som Gud lot ham gjøre blant dere. Alt dette kjenner dere til. 23 Han ble utlevert til dere, slik Gud på forhånd hadde bestemt og kjente til, og ved lovløses hånd naglet dere ham til korset og drepte ham. 24 Men Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens rier. Døden var ikke sterk nok til å holde ham fast.

Joel snakket om Jesus. Jo, Joel visste ikke at han snakket akkurat om Jesus – han kunne se et skygge, noe diffus. Men når Jesus kommer fram på historiens scene så da sier vi «a-ha, det var han Joel snakket om».

For Peter her kobler opp Pinse og kirkens bursdag, hvor den Hellige Ånd blir gitt til alle som kalle på Jesu navn – han kobler det opp med redning fra Dommedagen. Med tilgivelse. Med glede.

Og Peter avslutte hans forklaring med en appell: 36–38 Så skal hele Israels folk vite for visst: Denne Jesus som dere korsfestet, ham har Gud gjort til både Herre og Messias». 37 Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?» 38 Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave.

Legg veldig merke til at nå påkall HERRENS navn – som i v21 og Joel 3:5 – kall på Jahveh, den allmektige – Peter spesifisere at nå kalle vi på Jesu navn.
Nå se vi Gud enda tidligere – ikke bare som paktens Gud, men nå som Jesus. Ikke skremmende og hellig bak et gardin i Templet hvor ingen kunne komme og hvor dyr måtte ofres hver dag – nei, nå kjenne vi ham som et menneske. Han ble en av oss og levde blant oss for så å dø for oss slik at vi kan stå i ham på den siste dagen. For oss som er kristen, ikke lenge en dag av redsel og dom, men en dag og tilgivelse og glede!

Tenk på den dagen hvor vi skal se Jesus med våre egne øyne. Tenk på det øyeblikket hvor vi høre hans stemme. Hvor i et øyeblikk blir jeg og alt annet forandret, fornyet. Ikke noe synd. Ikke min egen synd. Hurra. Som gammelt skittent klær vil den detter av meg og blir tilintetgjort. Og ikke noen andres synd. Bare glede. Glede!

Alle som kalle på Jesu navn skal bli frelst.

Hvis dere er ikke helt sikker hvordan dette kobles opp mot Jesus, så her er et bilde som kan hjelpe deg tolke ikke bare Joel men mye Bibelsk profeti.
Når profeten taler så er det som å se tre fjell rett foran deg. Fra hans perspektiv ser det ut som et fjell. Men – hvis du har noen gang hvert på fjelltur og tenkte ja, nå nærmer vi toppen – og så plutselig funnet ut at «å nei, vi må først ned i en dal for å så klatre opp enda en gang før vi nå toppen» - slik er det her. Når vi har kommet fram til pinse så ser vi oi, dette er det han snakket om. Og neste fjelltopp kommer - det er dommedagen. For Joel var alt blandet i ett. For oss som har gått litt, så vet vi at det er snakk om tre hendelser – gresshoppersverm, pinse, dommedagen – som alle er linket opp med samme tema, men har flere år imellom seg.

Vi vet dette fordi ofte passer profetiene bare delvis inntil vi kommer til Jesus og noen ganger (som nå) så til hans gjenkomst. Profetien passet bare delvis i Joels tid. Dom hadde de, og frelse for de som kalte på Herrens navn – men ikke noe utøst Hellige Ånd.
Og så kommer vi til Pinse, og så er brorparten av profetien oppfylt – men ikke helt. Ild var det, men ikke jord og blod, og solen og månen ble ikke mørkt. (Ja, solformørkelse skjedde på korset, og det var der Jesu tok vår dom slik at han KAN frelse de som kalle på hans navn, men det er et litt svakt kobling. Uansett, var ikke månen forvandlet til blod. Dette er snakk om katastrofe, apokalypse!)
For da er vi inne på den tredje fjelltoppen. Jesu gjenkomst. Og alt er linket. Vil du bli berget fra dommen? Bare han som gir deg den Hellig Ånd kan berge det. Så sier Joel 2:12 Men selv nå, sier HERREN, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste og gråt og klage. 13 Riv hjertet i stykker, ikke klærne! Vend om til HERREN deres Gud! For han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og han kan angre på ulykken.

Og så sier Peter i Ap.gj. 2:38«Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave.»

Derfor, når vi står her så kan vi se tilbake på hvordan Gud berget hans folk i Joels tid. Vi kan se tilbake på pinsedagen hvor Gud holdt sine løfter og utøst Hans Ånd på alle. Ikke bare konger og prester og profetene, men nå alle som tilhører Kristus. Hvis du er en kristen har du den Hellige Ånd. Det er faktisk ikke mulig for deg å bli en kristen uten Ham. Du er et Guds barn. Du kjenner Gud.

Fordi Gud er full av miskunn og nåde, og som det står i . 5 Da skal hver den som påkaller HERRENS navn, bli berget. For på Sion-fjellet og i Jerusalem skal det finnes redning, som HERREN har sagt. Og blant de overlevende er de som HERREN kaller.

Alle de som Gud kaller. Høre du ham i dag? Ta imot. For på Sion-fjellet og i Jerusalem skal det finnes redning, som HERREN har sagt. For der sto Guds sønn, på Sion-fjellet, i Jerusalem, og han ble korsfestet, og ropte ut «Far tilgi dem». For på Sion-fjellet og i Jerusalem skal det finnes redning, som HERREN har sagt.

Amen og amen. Takk Jesus.

GLEDE

Obadja: Stolthet kommer før fallet

Les Obadja

Lytt til talen (MP3)

Se Gud urettferdigheten i verden? Se han når folk sparke ned de svake, og utnytte de fattige?

Og hvis han se det – hva vil han så gjøre?

Tidsaktuelle spørsmål, og noe Obadja gir oss svar på. Obadja, den korteste bok i hele det Gamle Testamentet. Og det handle om rettferd. Ser Gud når folk gjør urett – og hva vil han så gjøre?

Veldig aktuelle spørsmål for Obadja og hans folk. Israel hadde akkurat blitt hevd ut av landet av Babylon, som hadde kommet, knust Jerusalem og ødelagt tempelet. Og ikke bare det – deres nærmeste nabo hadde ikke løftet et finger for å hjelpe dem. Faktisk, det motsatte – når Israel var svak så utnytte de situasjonen, tok noen gisler, solgt dem som slaver til Babylon, og angrep og tok over flere byer i Israel! Spark dem når de er nede var deres filosofi.

Gud, ser du dette?

Gud, bryr du deg?

Gud, vil du gjøre noe? Hva med rettferd?

Hør på Herrens ord gjennom Obadja som gir oss hans svar.

Først, la oss da møte de som har utført urett, og se hva Gud ha å si til de som er stolt av sine misgjerninger, de som tror de sitter høyt og trygt!

1. Stolthet kommer før fallet.

3 Ditt hovmodige hjerte har forført deg, du som bor i fjellkløfter og holder til høyt der oppe. Du sier i ditt hjerte: «Hvem kan styrte meg til jorden?» 4 Om du stiger høyt som ørnen, om du legger reiret ditt blant stjerner, skal jeg styrte deg ned derfra, sier HERREN.

Et eller annet har denne folkegruppen gjort. De har vist seg å være stolt og fornærmet Gud.

Hvem er de? Hva har de gjort? Og hvorfor er Gud fornærmet?

La oss kikke litt nærmere.

Hvem er de?

V1 Obadjas syn. Så sier HERREN Gud om Edom: Et budskap har vi hørt fra HERREN, en budbærer er sendt til folkeslagene: «Opp! Vi går til krig mot Edom!»

Edom. De var et av nabolandene til Israel. Men ikke bare det. Hvis dere kjenne deres Gamle Testament så vet du at de er faktisk slektninger, Edom og Israel, fordi de stamme fra broderparet og tvillinger Esau og Jakob. Jakob ble omdøpt til Israel og hadde tolv barn. Esau var stamfar til Edomittene.

Det er derfor hans navn dukker opp overalt i dette kapittelet: v6 Men Esau blir gjennomsøkt. V8 på Esaus fjell. Og igjen i v9. Og så i v18 ser vi at Israel blir kalt for Jakob, og Edom Esau. V18 Jakobs hus (Israel) skal være en ild og Josefs hus (også Israel – men oftest de 10 stammer i nord) en flamme, og Esaus hus (Edom) skal bli til halm. De skal brenne dem og fortære dem, ikke én fra Esaus hus skal overleve. HERREN har talt.

(Hvis du bruker NLT vil du se at de fleste steder de har gjort det enklere ved å erstatter Esau med Edom og Jakob med Israel for å gjøre det tydelig at det snakke om nasjonene og ikke to menn med navne Esau og Jakob!)

Ok. Så Edom er Esau etterkommere og er i nære slekt med Israel, Jakobs etterkommere. Litt som Sverige og Norge.

Hvis dere kjenne til historien om Esau og Jakob vet dere at de kranglet mye. Jakob lurte Esau og stjal hans velsignelse og arv, og Esau jaktet etter han for å drepe ham. De ble forenet til slutt, men Edom og Israel hadde alltid et vanskelig forhold. Det begynte med at Edom nektet å hjelpe Israel når de vandret i ørkenen etter utvandringen fra Egypt. De stengte grensen mot disse ufyselig flyktninger… Hvordan tror du Gud reagerte når Edom oppførte seg slik og stengte grensen mot flyktninger?
Noe å tenke på i disse dagene.

Og opp gjennom årene kriget Edom og Israel mye. David tok hele Edom. Edom slo tilbake 100 år senere. Da kom Israel igjen og i en blodig kamp slo Edom. Og etter det var det Edoms tur, og de slo Juda (sør Israel). Ikke akkurat fredelig relasjoner! Norge Sverige?

Det var historien. Men hva har de gjort nå, og hvorfor er Gud forbannet?

Det ser vi i v10: På grunn av drap 10 og vold mot din bror Jakob skal du dekkes av skam. Du skal utryddes for alltid. 11 Den dagen du holdt deg borte, dagen da fremmede førte hæren hans bort som fanger, da utlendinger gikk inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var du som en av dem.

Guds dom falt over Israel, og Jerusalem ble erobret, og Edom hjalp ikke. Tvert imot var de glade! Så vi er nå i 587f.Kr. hvor Israel falle til Babylon, og de alle ble bortført i eksil.
Guds dom falt på hans folk på grunn av sin adferd, sin synd. De ofret barn, de utnyttet de fattige, de ga blaffen i Gud og hans ord. De sa de var Guds folk, men de oppført seg ikke slik. De hadde ingen nåde, ingen rettferdighet. De var full av grådighet, opptatt av å samle inn mest penger, og prøvde å beskytte det de hadde.

Se Gud? Ja han gjør det. Hva gjør Gud? Han er tålmodig, han er nådig, men han er også rettferdig, og en dag, etter mye varsel og profeti, falt dommen på Israel og de ble hevd ut av det lovede landet.

Hva så med Edom? Tror de de skal slippe unna Guds dom?

12 Se ikke på din bror med fryd på hans skjebnedag! Gled deg ikke over judeerne den dagen de går til grunne! Vær ikke stor i munnen den dagen de er i nød! 13 Gå ikke inn gjennom mitt folks port på deres ulykkesdag! Se ikke med glede, du også, på det onde som rammet dem på ulykkesdagen! Grip ikke etter rikdommen deres på ulykkesdagen! 14 Still deg ikke i veikryssene for å hugge ned flyktningene! Utlever ikke de overlevende på nødens dag! 15 For HERRENS dag er nær over alle folkeslag.

Herrens dag er nær over alle folkeslag. Gud ser. Gud husker. Og hver en av oss, hvert mennesker, også de med stor makt og penger, også de som tror de kan ikke nåes – hver en av oss Gud skal dømme. Og rettferd vil ha sin dag.

Også for de som tror de kan ikke nåes. Akkurat som Edom i sitt fjellområde. Trygg. Hva sier Gud? V3&4 3 Ditt hovmodige hjerte har forført deg, du som bor i fjellkløfter og holder til høyt der oppe. Du sier i ditt hjerte: «Hvem kan styrte meg til jorden?» 4 Om du stiger høyt som ørnen, om du legger reiret ditt blant stjerner, skal jeg styrte deg ned derfra, sier HERREN.

Hvem tror de står trygt? Kan gjør hva som helst uten konsekvenser? Trump? Putin? Jeff Bezos som eier Amazon? Xi Jinping, Kinas stormann, som nå fengsle mange Muslimer og stenge ned mange kirker.

15 For HERRENS dag er nær over alle folkeslag. Slik du har gjort, skal det gjøres mot deg. Dine gjerninger kommer tilbake over ditt eget hode. 16 Som dere drakk på mitt hellige fjell, skal alle folkeslag alltid drikke, drikke og svelge og bli som om de aldri hadde vært til.

Stolthet kommer før fallet.

Å snakke om dommedagen, om Guds dom, er ikke særlig populær i disse dagene. Vi skal snakke om Guds kjærlighet.

Men i en verden som skriker ut etter rettferdighet, er det helt idiotisk for oss som er kristen å ti stille om Guds dom. For det er gode nyheter at rettferden kommer. At enhver må stå foran domstolen og gjør rede for det de har gjort. At Edom bli stilt ansvarlig fordi de lo av Israel, de hjulpet dem ikke, faktisk de hjalp Babylon ved å fange Israelittene som rømte og overleverte dem. Og så tok de over noen byer i Israel. Og Gud så alt det de gjorde. Og han sier til dem v15 Slik du har gjort, skal det gjøres mot deg. Dine gjerninger kommer tilbake over ditt eget hode.

Karma. Det du har gjort vil bli gjort mot deg. De skal få det de fortjener. Og faktisk gjelder det for alle som har gjort urett. I disse dagene hvor nyhetene er fylt med urett og mektige mennesker som aldri må svare på hva de har gjort eller sagt. Eller nærmere oss – hva med folk i ditt liv som har såret deg, ydmyket deg, utnyttet deg eller kanskje til og med misbrukt deg? Gud ser. Gud huske. Slik de har gjort skal gjøres mot dem sier v15. Sine egne gjerninger kommer tilbake over sine hode. Rettferd skal ha sin dag. De fleste i dette livet – men alle i den neste. Alle må stå foran Gud.

Hva betyr det?

1. Jobber for rettferd, for slik reflektere vi Jesu karakter. På jobb, hjemme, på skole, ut i samfunnet – der vi ser urett skal vi aktivt søke å stanse det. Vi er Guds barn.

2. Vi trenger ikke å ta hevn. Rom 12:19 Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren. Stol på Gud. I Hans tid skal han dømmer.

3. Hvil i Guds løfter. Gjør det som du kan, men ikke tror at alt hviler på deg. Gud er Gud, og dette er ikke himmelen enda. Men en dag vil vi høre den siste trompeten, og se Jesus med hans mektig hær og alt blir fornyet.

4. Gjør oss klar for å møte Herren. For en hver av oss må stå foran ham. Og en hver av oss har gjort det som er galt. Vi som er blitt såret har også såret andre. Er det noe håp for oss? Er det noe håp for andre?

2. Håp for Guds folk

16 Som dere drakk på mitt hellige fjell, skal alle folkeslag alltid drikke, drikke og svelge og bli som om de aldri hadde vært til. 17 Men på Sion-fjellet skal det finnes redning. Det skal være hellig. Jakobs hus skal drive ut dem som drev dem ut. 18 Jakobs hus skal være en ild og Josefs hus en flamme, og Esaus hus skal bli til halm. De skal brenne dem og fortære dem, ikke én fra Esaus hus skal overleve. HERREN har talt. 19 Negev skal ta Esaus fjell i eie, lavlandet skal ta filisternes land, de skal ta Efraims land og Samarias land, og Benjamin skal ta Gilead i eie. 20 Denne hæren av israelitter i eksil skal ta det som tilhørte kanaaneerne, helt til Sarepta, og de fra Jerusalem som er i eksil i Sefarad, skal ta byene i Negev. 21 De som er fridd ut, skal gå opp på Sion-fjellet og dømme Esaus fjell. Og riket skal tilhøre HERREN.

Husk at på dette tidspunktet er Jerusalem ødelagt, og Templet – selve symbol på at Gud er med hans folk – den er ikke noe mer enn en steinhaug. Hva skjer med Guds løfte til Abraham? Guds folk er nå i eksil. Babylon og Edom har tatt over landet. Og de er verken velsignet og en velsignelse til verden. Hva skjer?

Derfor sende Gud Hans profeter til å si til hans folk at Han har ikke glemt hans løfter. At deres synd ødelegge ikke hans planer, Israels synd har ikke ødelagt hans løfte, hans pakt.

For selv om Israel har drukket av Guds dom, og Edom skal drikke av hans dom, akkurat som de drakk - feiret – når de sto i Jerusalem, på Sion-fjellet… det er fortsatt håp. Og håpet kommer fra Sion, Jerusalem. Jakobs hus – Israel – skal drive dem ut. Jakobs hus, Josefs hus skal være en ild, sier v18, og Esaus hus skal bli til halm. Dommen kommer fra Guds hellige fjell mot alle Israels fiender. Se v19 Negev ørkenen ta Esaus fjell, og filisternes, Efraim og Samaria blir tatt, og Benjamin, den minste stamme i Israel, skal ta Gilead. Og se der v20. 20 Denne hæren av israelitter i eksil skal ta det som tilhørte kanaaneerne, helt til Sarepta, og de fra Jerusalem som er i eksil i Sefarad, skal ta byene i Negev.

Kan du tenke deg hvordan den hørte ut til de som var i eksil i Babylon? Du har mistet alt. Templet er ødelagt. Jerusalem et spøkelsesby. Alt har gått galt. Du er så lav som det går an å være. Guds løfter føler nesten som de gjør narr av deg!

Og så høre du v20 og v21 De som er fridd ut, skal gå opp på Sion-fjellet og dømme Esaus fjell. Og riket skal tilhøre HERREN.

Det er fortsatt håp! Gud er fortsatt i kontroll! Guds fjell er større/mektigere enn Esaus fjell, en Babylon! Gud er fortsatt på tronen.

Hvor ofte trenger vi å minne oss om evangeliet? Hvor ofte miste vi motet som kristne fordi vi glemme det Gud har sagt.

Fordi vi vet at Gud holdt hans løfter.

Israel kom tilbake. Edom ødelagt.

Tempel og Jerusalem bygd opp igjen.

Men mer!

Fordi Obadja og alle som hørte på visste ikke hvordan Gud kunne tilgi hans folk. Fordi de fortjente dommen! Så hvordan kan en rettferdig Gud tilgi de som er urettferdig. Og det skal være vår spørsmål. Og. Fordi hvis vi er helt ærlig, så har vi syndet og. Løgn. Stolthet. Grådighet. Gjerrig og ikke sjenerøs. Seksuelle synd. Baksnakking. Vold. Bitre ord. Såret andre. Ta hevn. Unnlate å gjør det som er riktig. Ikke elske de vi burde elske.

Så ofte har vi syndet, ikke bare med vilje, men oftest i ting vi er ikke en gang klar over!

Hva med oss? Hvordan kan en rettferdig Gud tilgi de urettferdig? Syndere? Som Israel? Som oss?

Ringte ikke en liten bjelle når vi leste v16? Hvor har vi leste disse ordene før?

Mt 26:36–39 Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane, og han sa til dem: «Sett dere her mens jeg går dit bort og ber.» 37 Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og han ble grepet av sorg og gru. 38 Da sa han til dem: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» 39 Han gikk fram et lite stykke, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: «Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»

Jesus! Jesus, den eneste rettferdig menneske, drakk begeret av Guds dom. Begeret 16 Som dere drakk på mitt hellige fjell, skal alle folkeslag alltid drikke, drikke og svelge og bli som om de aldri hadde vært til.

Begeret som de urettferdige fortjener, det tok Jesus. Begeret som du og jeg fortjener, det tok Jesus, og drakk. Dommen over Israel, dommen over oss, tok Jesus. Han drakk det slik at vi ikke trenger å drikke av dommens beger.

I stedet for drikke vi av nådens beger, under nattverd. Dette er mitt blod utøst for deg. Amen og halleluja.

Rettferdens dag kommer som den kom over Edom. Hvor er Edom i dag? Tilintetgjort av Gud.

Ikke la det skjer med deg. Ta imot Guds nåde i dag, mens det er ennå tid. La Jesus drikke av dommens beger ellers vil du drikke av det.

Karma eller nåde. Valget er ditt.

Josva 8-11 Er Gud et moralsk monster?

Les Josva 8-11

Lytt til MP3

Dette er «Jesus». Han ser bra ut, ikke sant? Han er nesten hvit. Han er snill. Han smiler mye. Og så leser vi boken Josva….

Jos 8:1–2 HERREN sa til Josva: «Vær ikke redd og mist ikke motet! Ta med deg hele hæren og gjør deg klar til å dra opp mot Ai. Se, jeg gir kongen i Ai og hans folk og by og land i dine hender. 2 Gjør det samme med Ai og kongen der som du gjorde med Jeriko og kongen der, men dere kan beholde det byttet og den buskapen dere tar. Legg deg nå i bakhold på den andre siden av byen!»

Jos 8:18 Da sa HERREN til Josva: «Rekk sabelen du har i hånden, ut mot Ai! For nå vil jeg gi byen i dine hender.» Josva rakte sabelen han hadde i hånden, ut mot byen.

Jos 8:25–29 Det var i alt tolv tusen som falt den dagen, både menn og kvinner, alle som bodde i Ai. 26 Josva trakk ikke den utstrakte hånden med sabelen tilbake før han hadde slått alle innbyggerne i Ai med bann. 27 Men buskapen og det de plyndret i byen, tok israelittene med som krigsbytte, etter den befaling HERREN hadde gitt Josva. 28 Josva brente Ai og lot den ligge som en ruinhaug for alltid, et øde sted, slik det er den dag i dag. 29 Kongen i Ai hengte han opp på en trepåle og lot ham henge der til kvelden kom. Da solen gikk ned, ga Josva ordre om at de skulle ta liket ned fra trepålen. De kastet det ved inngangen til byporten, og over liket reiste de en stor steinhaug, som ligger der den dag i dag.

Hva skjer? Er ikke Gud en Gud av kjærlighet?

Og vi blir forvirret. Slik passer ikke inn i Gudsbilde vårt og i stedet for å være ydmyk og sier «her er det noe jeg ikke skjønner» vi ofte stå imot det. Nei jeg kan ikke tror på en slik Gud – som om Gud er noe vi har diktet opp, som om han må tilpasse seg til oss! Når vi sier det «en slik Gud kan jeg ikke tror på» redusere vi Gud til en fantasifigur. Hvis jeg misliker noe du gjøre jeg kan ikke bare late som du ikke eksistere. For før eller senere vil jeg få meg en ublid overraskelse!

Eller vi kan ta en annen variant og sier at dette er ikke en del av Guds ord. Vi velge ut hvilken deler vi tror er faktisk Guds ord og hvilken er ikke. Men da står du over Guds ord som en øverste autoritet og egentlig så skape du din egen Gudsbilde og så er vi tilbake med Gud som ide, fantasi, og jeg vil skape min egen Gud- noe som er idolatri, avgudsdyrkelse.

Eller vi tar den høflig variant og bare unnlate å lese den delen av skriftene! Dessverre nokså utbredt her på lands.

Men kan vi gjør det? Når Jesus selv sier alt dette er Guds ord. Og vi vet at de bøkene han sa dette om er de samme som vi har i våre Gamle Testamenter i dag. Enten du tror på Jesus og hans ord eller ikke. Og hvis du tror på ham, så må du tar med hele Bibelen, selv om du misliker deler av det!

Nei, vi vil ha et riktig Gudsbilde. Og det blir ikke rart hvis det provosere oss litt. Ikke rart hvis Gud er faktisk noe annerledes enn det vi egentlig vil! Han skapte oss, ikke vi Ham!

Da er vi nødt til å takle disse versene og tenke over hva vi lære om Gud og hvordan vi kan svare på folk når de sier at Gud er et moralsk monster og henvise til slike tekster.

For det er overalt i Bibelen. Jesus sier han kom ikke og i Åpenbaring 19 så står han fram som en blodig kriger som fører krig mot alle som står imot ham. Hvis vi skal kjenne vår Gud, og kjenne oss selv, så må vi forstå denne delen av Gud. Hans vrede. Hans dom. Hans rettferd.

La meg illustrere. Du er ut og handle. Parkere bilen din, handle – men når du komme ut.. å nei, bilen din er et vrak! Og han som kjørte i deg har ikke forsikring. Og, selv om han har penger, så vil han ikke betale. Du må saksøke han. Koster penger og tid, men endelig er rettsaken i gang, og endelig skal dommen falle, og du skal endelig få deg en ny bil! Rettferd.

Og så sier dommeren: «Jeg er full av kjærlighet. Jeg kan ikke dømme ham. Kom her!» Og så omfavne han forbryteren i en klem.
Det ville vært en skandale! Og hvis Gud unnlot å dømme, så ville det vært en skandale. Fordi Gud er en kjærlig Gud så må han dømme! Ellers så ville han være en korrupt dommer.

1. Gud dømmer amorittne

Som jeg sa forrige uke, så er det ikke Josva som ligger bak krigen. Det er Gud som hadde lovet dette landet til Abraham for 400 siden. I 1. Mosebok 15:13 «Dette skal du vite: Ætten din skal bo som innflyttere i et land som ikke er deres. De skal være slaver og bli plaget av folket der i fire hundre år. 14 Men det folket de må slave for, vil jeg også dømme, og deretter skal de dra ut med stort bytte… 16 I det fjerde slektsleddet skal de vende tilbake hit. For amorittenes syndeskyld har ennå ikke fylt sitt mål.»

Vi vet ikke hva de har gjort. Men egentlig spille ingen rolle. Gud sier at nå fortjener de dommen. Og det burde være god nok for oss. For Gud er alltid god. Han kan ikke bestikkes, manipuleres, påvirkers. Han sier det som er riktig. Alltid. Den perfekte dommeren.

Men vi kan jo få noe hint. Fordi de faktisk utslettet dem ikke. De levde blant israelittene og sakte men sikkert ble israelittene lokket av deres falske guder og livstil- De sto ikke imot. Og til slutt var Israel akkurat som ammonittene. Og hvordan var de? De tilba andre guder. De ga blaffen i gud. De ofret sine barn til disse avguder. De stjal, de jukset, de solgt hverandre som slaver. De rike utnytte de fattige, de var utro mot hverandre, de løy, og så videre. Høres ut dagsrevyen. Slik er vi i dag også.

Og fordi Gud er en kjærlig Gud vil han ikke tillatte dette i evighet. En dag kommer hvor han sier «nok er nok. Slutt å spotte meg, og såre hverandre, og utnytte hverandre. Nå er det nok.»

Og vi har blitt varslet. Jesus kommer igjen, men denne gagen som dommer og ikke som frelser. Vi skal alle stå foran Han og må forklare hvordan vi har levd livet vårt. Hva vil du si?

For nå har vi tid til å vende om. Nå ha vi tid til å søke nåde. Akkurat som amorittene. De hadde 400 år på seg. Så du det – v16 her på skjermen. Amorittenes syndeskyld har ennå ikke fylt sitt mål. Dommen har ikke falt. De er blitt varslet. Politiet har vinket deg inn og sagt «Gutten min, nå må du roe deg ned litt». Hva skjer hvis du fortsetter å kjøre for fort? Bot. Dommen vil falle. Samme for amorittene. De har blitt varslet. Dommen kommer. Hva vil de gjøre?

Jos 11:4–5 De dro ut med troppene sine, en stor hær, tallrik som sanden på havets bredd, og med en stor mengde hester og vogner. 5 Alle disse kongene dro i følge til Merom-elven og slo felles leir der for å gå til kamp mot Israel.

De vendt ikke om, som Rahab den prostituerte. De søkte ikke nåde som gibeonittene. De bestemte seg å krige. Mot Gud.

Salme 2:1 Hvorfor er folkeslag i opprør? Hvorfor grunner folkene på det som er forgjeves? 2 Jordens konger reiser seg, fyrstene slår seg sammen mot HERREN og mot hans salvede. 3 «La oss slite i stykker lenkene, og kaste reipene deres av oss!»

Det er oss. Folkeslag. Nasjoner. Vi mennesker som sette oss opp mot Gud. Hver dag drepes kristne bare fordi de tror på Jesus. Hver dag er kristne forfulgt. Nasjoner hater Herren og hans salvede, Jesus.
På skolen når folk finne ut at Kristin Anna er kristen så er første spørsmålet «Å, hater du homofile?» «Nei, gjør du?». En så god jobb har media gjort å fremstille kristne som de som hater homofile. Tvert imot, vi følger i Jesu fotspor, og vi tar imot alle syndere uansett legning!
3 «La oss slite i stykker lenkene, og kaste reipene deres av oss!»

«Å, hvis vi bare kunne frigjør oss fra Gud og hans regler, da vil vi være lykkelig. Det er sikkert Han som gjør oss ulykkelig, og ikke det vi gjør.»
Men Guds regler er der for å beskytte oss, for å verne oss om, fordi han elske oss og vil ikke at vi skal skade oss.

Hvorfor så mye hat for Gud?

Fordi vi kan ikke fordra ideen om at det er en over oss som skal dømme oss. Hvordan våger han?

Samme problem som de amorittene og de andre som bodde i Kanaan. Gud kan ikke dømme oss. Hvem tror han han er? De gudene vi har skapt av vår egen fantasi vil beskytte oss. Vi vil heller følger dem. Baal, Astoret, politikere, psykologi, penger, kapitalisme, vitenskap – disse vil veilede oss og gjør oss allvitende.

Vi kan ikke fordra den tanken at kanskje vi er ikke like god som vi tror vi er. At det er noen over oss, som dømmer oss. Fordi – og her er roten til synd: vi tror VI er Gud. Jeg er gud i mitt liv. Jeg bestemmer. Jeg bestemmer min egen sannhet. Jeg bestemmer hva som er godt og ondt for meg. Og når du høre om Gud går du i angrep.

Og det går greit. En stund. Men en dag vil dommen faller. En dag vil du står foran dommeren.

Amorittene hadde bestemt seg å stå imot Gud. Og disse er skrevet ned som et varsel for oss å ikke gjøre noe så dumt. For det var ikke Josva, kirketjeneren, og hans gjeng ørkenvandrer de kjempet mot. Nei, det var mot Gud.

Jos 10:8 HERREN sa til Josva: «Vær ikke redd for dem, jeg overgir dem i dine hender! Ikke én av dem skal greie å holde stand mot deg.» 9 Josva kom uventet på dem, etter en hel natts marsj fra Gilgal. 10 HERREN skapte forvirring i rekkene da israelittene kom, og de påførte fienden et stort nederlag ved Gibeon. Siden forfulgte israelittene dem på veien oppover mot Bet-Horon, helt til Aseka og Makkeda, og hogg dem ned. 11 Da de hadde flyktet for israelittene og var kommet til bakken ned fra Bet-Horon, kastet HERREN store steiner ned over dem fra himmelen, hele veien til Aseka, så de døde. De som ble drept av haglsteinene, var flere enn de som israelittene drepte med sverd.

Det er Gud som kriger mot dem. Det er Gud som gir Israel seieren. Josva må løfte sabelen hans for at de skal vinne. Gud forvirre dem. Gud kaster haglstein på dem. Kan du tenke deg det? Du løper fra krigen og haglstein dundre ned på dere og slå dere i hjel! Kanskje det å knytte nevene mot Gud var en dårlig ide?

Og hvis det var ikke nok, så står solen stille en dag! Solen!

12 På den dagen da HERREN ga amorittene i israelittenes hånd, talte Josva til HERREN. Han sa i israelittenes nærvær: «Sol, stå stille i Gibeon, måne, i Ajjalons dal!» 13 Da sto solen stille og månen stanset, til folket fikk tatt hevn over sine fiender. Slik står det skrevet i «Den rettskafnes bok». Solen stanset midt på himmelen, og den skyndte seg ikke med å gå ned før en hel dag var til ende. 14 Aldri har det, verken før eller siden, vært en dag som denne, da HERREN bønnhørte en mann slik. For HERREN førte krig for Israel.

Hvorfor sto solen stille? Fordi 10:14 Herren førte krig. Og Herrens dom var døden.

Men du, det var ikke bare soldatene der. De drepte også sånne «uskyldige»? Barn, kvinner, alle. Er ikke Gud da et moralsk monster?

La meg da gjør det enda verre. Hva med flommen? Da drepte Gud alle sammen. Bortsett fra noe få dyr og sju mennesker. Og det leser vi om i barnebøker med smilende dyr og regnbue!

Og enda verre. Gud fortsetter å gjøre det i dag. For de vi leser om her – de visste at Israel kom. De hadde tid til å vende om, til å søke nåde, til å forberede seg. Som gibeonittene som lurte Israel, ja, men de levde. Som tjenere, men de levde! Eller som Rahab, som ble en del av Guds folk – faktisk i Jesu slektstavle! De så det kom. Men i dag, som gjennom all tid, kommer døden når som helst. Vi får ikke alltid varsel. Bilulykke. Hjerteinfarkt. Blodpropp. Orkan. Jordskjelv. Og så videre. Og til slutt vil vi alle dør. Til slutt tar Gud livet av oss alle. Forrige uke sa jeg at hver pust er en gave. Men en dag sier han nå er det nok, og du vil slutte å puste.

Problem er ikke bare at Gud drepe disse her. Problem er at Gud drepe ALLE.

Bibelen legger ikke skjul på dette. Gud gir oss liv, og han tar livet fra oss. Mord (drap) er en synd, en av de ti bud, fordi vi sette oss i Guds plass som den som ta liv!

Så spørsmålet om Gud er et moralsk monster er faktisk et spørsmål om Gud har rett til å ta liv, vårt liv, eller ikke. Er han en god og rettferdig dommer? Eller er han et terrorist, som ta liv der han har ingen rett? Et moralsk monster.

Og da må vi vende helt tilbake til starten.
1.Mos 1:1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
Gud skapte alt. Alt finner sitt opphav i ham. Og ikke bare satte han alt i gang, men han holder alt sammen. Aktivt. Uten ham falle alt fra seg.

Kol 1:16 For i [Kristus] er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter – alt er skapt ved ham og til ham. 17 Han er før alt, og i ham blir alt holdt sammen.

Og vi, vi alle sammen, som mennesker, har snudd ryggen til Gud. Og ingen er uskyldig. Vi er født i opprør mot Gud. Salme 51:7 Ja, med skyld ble jeg født, med synd ble jeg til i mors liv. Det er i vår dna på en måte. Og hvis du ikke tro meg, se på barn! Ingen lære dem å lyve. Ingen lære dem være egoistisk. «Min!» Ingen lære dem å slåss. Det kommer helt naturlig. Vi må lære dem det motsatte. Ikke lyver. Ikke slåss. Del med andre.

Ro 3:23 for alle har syndet og mangler Guds herlighet.

Ro 6:23 Syndens lønn er døden.

Vi dør fordi vi har syndet mot Gud. Vi dør fordi vi er i opprør mot ham, og siden han er livets kilden, så kan vi ikke lenger leve. Det er som å trekke ut støpselet – be-eew. Eller ta pinnen fra bålen – den slutter å brenne. Når vi er ikke koblet til livets kilde, så dør vi.

Døden er en naturlig konsekvens av at vi er i opprør mot ham.

Har Gud lov til å ta vårt liv? Mitt liv? Ja, og atter ja. Han skapte meg, og han kan gjøre hva han vil. Og jeg har i tillegg knyttet nevene mine mot ham og vil kjempe mot ham. Hvor idiotisk er det? For å dømme riktig må
Og jeg har sagt at jeg vil ikke ha ham. Han som er livets kilde. Og til slutt vil han gi meg det jeg ønske.
Det er ingen i helvete som ikke valgte det. Og det er skremmende. Akkurat som disse amorittene. De valgte å kriger mot ham. De vil ikke tillater gud som Gud. De vil har sine egne guder. Guder til kunne bestemme over. Guder de hadde designet selv.

Salme 4:4 Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem. 5 Så taler han til dem i sin vrede, i sin harme slår han dem med redsel: 6 «Det er jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige fjell.»

Jesus er Herrens konge. Jesus er innsatt på Guds hellige fjell. Ikke krig mot ham. For det går dårlig til slutt. Amorittene skulle kriger mot ham. Og vi og. Takk og pris for den Hellige Ånd som våkner oss opp og la oss velge ham!

Men, jeg regner med at du er fortsatt ikke fornøyd. Ja, jeg skjønner hva du sier, og det henge sammen med det Bibelen sier, men… og det er vi som er Vestlig, vi sliter med det her. Guds kjærlighet, hans tilgivelse, er noe de sliter med i Østen og i Afrika – men Guds dom sliter vi i Vesten med! Den sitter ikke. Og her er grunnen. Dette er vårt problem. Vi liker å tro at vi er iboende gode. Vi er gode folk som gjør av og til dårlig ting. Men hvis det er noe dom over oss, vil dommeren ser vår hjerte av gull. Det er budskapet vi høre hele tiden.

Og Bibelen sier det er ren lureri! Og bruk bare et par minutter å tenke på det og vi skjønner at det er et ganske så absurd påstand. Hvis vi var iboende gode så ville vi ikke har gjort dårlig ting. Ond mennesker gjør onde ting. Det er tegn på vår ondskap at vi sårer hverandre, baksnakke, lyver. At vi trenger politi, lås på dører, alarmsystemer… fordi vi er ikke iboende gode. Vi trenger et forsvar fordi folk er ikke iboende gode. Vi trenger et barnevern fordi folk er ikke iboende gode.

Siste illustrasjon: Debby liker Jane Austen veldig mye. Særlig «Pride and Prejudice» (Stolthet og Fordom). Og en av karakterene, Jane, Elisabets søster, ser alltid det gode blant folk. Og hun Jane prøve å få både Wickham og Darcy (avbildet her) til å fremstå som god. Elisabets respons er «Å, Jane, du kan ikke få det til. Du kan ikke få både Wickham og Darcy til å være god. Det er bare nok godhet blant dem for en slags god mann.»

Enten er Wickham god, eller Darcy. Men ikke begge.

Og vi har samme problemet. Hvis vi tror vi er gode, så kan vi ikke skjønner Guds dom over oss, og han er da for oss et moralsk monster. Som de fleste som er buret inne – «jeg er uskyldig» og mange a dem har klart å lure seg selv slik at de tror de er uskyldige. «Ikke min feil at jeg ranet, slo i hjel, og så videre». Våre fengsler er full «uskyldige» folk! Og da regner de dommeren som umoralsk. Et monster. Sende en slik uskyldig mann i fengsel.
Men se på beviset – du er jo ikke uskyldig.
La-la-la.

Slik er vi ofte med Gud.

Fordi Gud er god vil han dømme oss.

Men det finnes håp.

For hva skjedde med alle disse kongene som sto i opprør mot Gud. Hvor endte de opp?

8:29 Kongen i Ai hengte han opp på en trepåle og lot ham henge der til kvelden kom.

10:26 Deretter hogg Josva dem ned. Han drepte dem og hengte dem opp på fem trepåler, og de ble hengende på pålene til kvelden kom.

Alle ble drepte, mange av dem på trepåler utenfor byen. Og så tenke jeg på en konge som ble drept på en «trepål» utenfor byen Jerusalem. Fordi du og jeg fortjener Guds dom. Vi var i opprør mot ham. Vi fortjener døden. Men vår Gud ER en kjærlig Gud. Vår Gud vil ikke at folk skal dø. Han vil at folk vende om. Følg i hores fotspor hørte vi for et par uke siden og det stemme. Rahab vendte om. Hun forlot hennes folk og hennes guder og tok imot Gud og hans folk. Hun fortjente døden, men hun fikk leve. På grunn til slutt av Jesu offer. Han døde for oss i vårt sted. Han som hadde aldri syndet. Han som levde i perfekt harmoni med Gud. Han tok vår plass på trepålen, på korset. Han døde i vårt sted slik at du og jeg kan leve.

Og det er vårt største forsvar mot anklagelsen: «Gud er et moralsk monster». Korset. Jesus på korset «Far tilgi dem for de vet ikke hva det gjøre». Det knuse alle form for moralsk anklagelse. For Gud skapte oss, han er vår dommer, vi har gått i opprør mot ham, vi sårer og skade hverandre og vi fortjener dommen, alle sammen. Ingen av oss har aldri skadet noen, aldri såret noen. Ingen av oss er perfekte. Men Jesus, perfekt, full av kjærlighet sier Kom og ta imot mitt liv, jeg tar din død, og så dør han for oss slik at vi kan leve.

Rahab levde. Gibeonittene levde. Du kan leve. Gud er et moralsk monster hvis du vil oppleve han slik. Stå imot ham og lurer deg selv og si «jeg er uskyldig» og så vil du oppleve hans dom, og går ned i helvete skrikende «du er umoralsk Gud».

Eller tar imot hans nåde, og går i evig liv i sang og pris og glede. Takk Jesus for det du har gjort. Jeg er så glad. Amen.

Salme 2:7 Jeg vil kunngjøre det HERREN har fastsatt. Han sa til meg: «Du er min sønn, jeg har født deg i dag. 8 Be meg, så gir jeg deg folkene som arv og hele jorden i eie. 9 Du skal knuse dem med jernstav, slå dem i stykker som pottemakerens krukke.» 10 Dere konger, bruk forstand! la dere refse, herskere på jorden. 11 Tjen HERREN med ærefrykt, gled dere og skjelv for ham! 12 Kyss jorden, så han ikke blir harm og dere går til grunne på veien. For hans vrede kan snart flamme opp. Salig er den som søker tilflukt hos ham.

Rom 2:1-3:10 Unnskyldninger vi finner på

Rom 2:1-3:10

Lytt til MP3

Det er aldri min feil. Hver gang jeg gjør noe galt er det ikke fordi jeg valgte det, men fordi du presset meg, eller de sa det, eller jeg hadde en dårlig dag og i hvert fall jeg gjorde ikke det HUN gjorde…

Kjenne du deg selv igjen?

Og når Gud sier i 1:18 at hans vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett så sette i gang vår indre advokat med vårt forsvar.

Nei Gud, du kan ikke være sint med meg fordi…

Hvordan ville du avslutte den setningen? Nei Gud, du kan ikke være sint med meg fordi… kanskje

1. Jeg er god, eller

2. Jeg er religiøs, eller

3. Det er urettferdig

For de er de tre unnskyldninger vi ser i dagens tekst. Gud kan ikke være sint med meg, kan ikke dømme meg fordi…

1. Jeg er god.

2:1 Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du enn er. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo det samme selv, 2 og vi vet at Guds dom med rette rammer dem som driver med slikt. 3 Men når du, menneske, dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det samme, mener du da at du skal slippe unna Guds dom?

Hver eneste en av oss dømmer andre for det de gjør. På onsdag kjørte jeg over ’heia til Kongsberg og det var en som presset meg bakfra – kjørte tett på med, helt inntil, ikke noe 1001-1002-1003, og jeg ble sint fordi det er jo farlig. Og da slo det meg at jeg gjorde det samme dagen før med en som kjørte 10 km i timen under fartsgrensen. Og jeg kjørte for nær en god stund fordi jeg var irritert. Hvordan kan jeg da være sint på han bak meg som gjorde akkurat det samme som meg. Jeg ble dømt av min egen dom.

Og vi gjør det gang på gang. Vi blir så sint når folk lyver til oss! Men da lyver vi – ja med god grunn!! Men… vi har dømt oss selv. Hva med baksnakking? Eller misunnelse – «det vil jeg ha»? Eller grådighet – vi spiser for mye og kjøper for mye alle sammen! Eller når våre barn er ulydige… Men vi var ulydig selv. Oi!

Vi trenger ikke Gud til å dømme oss en gang! Vi trenger ikke hans lov, han standard - vi er alle funnet skyldig av vår egen standard! Vi er alle dømt av… oss selv. At det går an!

2:1b For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv.

Men er det ikke rart at vi har standard et «lov», som vi alle bryter, men vi alle er enige er riktige og bør adlydes?

Vi mennesker har denne rare ideen om at vi bør oppføre oss slik; men ingen av oss gjør det! Det er nesten som vi vet at det en standard, en lov, som er over oss. Vår moral avslører at vi kjenner til Gud og hans moral, hans lov.

14 For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven. 15 De viser med dette at lovens krav står skrevet i hjertet deres. Om det vitner også samvittigheten deres, når tankene deres anklager eller forsvarer dem.

Lovens krav – Guds gode lov, hans moralitet – står skrevet i hjertene våres. Ja, det er påvirket av synd, derfor er ikke vår samvittighet noe feilfritt veileder, men… men det er fortsatt en veileder, noe som viser oss hva er rett og galt. Og gir oss skyldsfølese når vi gjør det som er galt! Vi kan ikke unnskylde oss med «jeg er en god person» fordi vi rekke ikke opp til vår egen standard en gang. Og det at vi ikke rekke opp, det at vi vet det er feil – men vi velge å gjør det uansett - det er et tegn på det vi lærte forrige uke: at Guds vrede åpenbares ved at Han lar oss gjør det vi vil. Han tillater oss å gjøre akkurat det vi vil slik at det skal går opp for oss – oi, jeg er ikke like god som jeg trodde, fordi jeg gjør jo det jeg selv vet er galt.

Jo, noen ganger lytte vi til vår samvittighet – andre ganger ikke. Derfor står det i v15b Om det vitner også samvittigheten deres, når tankene deres anklager eller forsvarer dem.

Og da fortsetter det: 16 Dette skal bli klart den dagen Gud ved Jesus Kristus dømmer det skjulte i menneskene, slik jeg har forkynt i mitt evangelium.

For Guds vrede åpenbares nå i det vi gjør – men dette er begrenset. Han tillater akkurat nok slik at vi skjønne at vi er skitnet til av det vi gjør, sier og tenke. Jo da, de fleste av oss bare late som ingenting, men som en toåring som løpe rundt med en stinkende bleie, selv om vi late som ingenting er galt, er det tydelig for alle andre at noe er galt med oss. Vi må vaskes og skiftes!

For vi bor i en skitten verden med skitne folk. Vi trenger hjelp. Og dette er bare en begrenset bilde av vår synd. Gud tillater bare en brøkdel, en tredjedel ifølge Åpenbaringen 8. Hvis han ga slipp ville denne verden bokstavelig talt vært et helvete. I hans nåde begrense han vår synd. Som en damvegg holder han tilbake flommen av våre synd. At vi har det så godt her på berget er et mirakel, en gave fra Gud – og vi sier ikke takk, men takker oss selv. Så flink vi har vært.

Vi ser Guds vrede i det vi gjør – men vi vil se Guds vrede i framtiden på dommedagen. Den dagen hvor Gud skal gjør slutt på alt som er ondt, alt som er galt, alt som er skittent. Og hvis vi ikke er vasket ren av Jesus, da betyr det oss. For alle som ikke er vasket av Jesus er fortsatt skittent. Det er det vi feire i dag med Birthe. Hun tror på Jesus. Hun lever nå for ham. Hun tilhører ham. Han har vasket henne ren og reist henne opp til nytt liv i ham. Derfor vil hun døpe seg, som en symbol, en markering av det Gud har gjort i henne. Og da blir hun vasket, badet i vann, som et tegn på at hun er nå ren.
Og det tilbudet er for alle. Alle er skyldige. Alle kan kommer til Jesus og blir rengjort. Hvis det er deg, i dag ville være en god dag å ta det steget og ta imot Kristus Jesus. Snakk med meg etterpå.

For v4 varsler oss: 4 Eller forakter du hans uendelig store godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse? 5 Med ditt harde hjerte som ikke vil vende om, hoper du opp vrede over deg til vredens dag, når Gud åpenbarer sin rettferdige dom.

Dommedagen kommer, like sikkert som klokken går og solen går opp. Og det er våre egne gjerninger - det vi har gjort og sagt og tenkte – det er de som vil dømme oss.

6 Han skal lønne hver og en etter det han har gjort: 7 De som tålmodig gjør det gode og søker herlighet, ære og uforgjengelighet, får evig liv. 8 Men de som i selvgodhet er ulydige mot sannheten og lar seg lede av uretten, har vrede og harme i vente. 9 Nød og angst skal komme over hvert menneske som gjør det onde, jøde først og så greker (dvs ikke jøder. Oss). 10 Men herlighet, ære og fred skal den få som gjør det gode, jøde først og så greker. 11 For Gud gjør ikke forskjell på folk. 12 Alle som syndet uten loven, skal gå fortapt uten loven. Og alle som syndet under loven, skal dømmes etter loven.

Ved første øyekast ser v7 ut til å gi oss håp at vi kan faktisk greie det selv. Hvis jeg tålmodig gjør det gode og søker herlighet, ære og uforgjengelighet, da fortjener jeg evig liv. Ja. Men hvem i all verden gjør det? Ingen av oss. Ingen av oss bortsett fra Jesus har levd slik konsekvent. For det er ikke at du har prøvd – men at du har greid det. Hvert minutt av hver dag fra når du var småbarn til du var gammel har du gjort bare det som er godt og søkt herlighet og ære og uforgjengelighet…. Hvis du fortsatt tror at du greier det, les en av evangeliene og se nøye på hvordan Jesus oppfører seg. Han er målrettet mot det å søke Guds herlighet, Guds ære og det som er uforgjengelig. Han er standarden.

Vers 7 er også en viktig lære i det å lese ting i kontekst (ut fra sammenheng - det som er rundt). Fordi hele argumentet fra 1:18 bygger opp til 3:10 «det finnes ikke en som er rettferdig, ikke en eneste». Den Hellige Ånd gjennom Paulus vil at vi skal forstå at alt annet enn å tro på Jesus er forgjeves. Bortkastet. Om det er vår godhet eller vår religion eller noe annet. Forgjeves.

Jeg er god er ikke noe unnskyldning. Den holder ikke vann.

Og heller ikke «jeg er religiøs».

2. Jeg er religiøs

17 Og nå, du som kaller deg jøde: Du stoler på loven og er stolt av din Gud, 18 du kjenner hans vilje og kan avgjøre hva som er rett fordi du er opplært i loven. 19 Du er overbevist om at du kan være en veileder for blinde, et lys for dem som er i mørke, 20 en oppdrager for uforstandige og en lærer for umyndige fordi du i loven har det rette uttrykk for kunnskap og sannhet. 21 Du som vil lære andre, hvorfor lærer du ikke deg selv? Du som forkynner at en ikke skal stjele, stjeler du? 22 Du som sier at en ikke skal bryte ekteskapet, bryter du ekteskapet? Du som avskyr avgudene, plyndrer du templene deres? 23 Du som er så stolt av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven. 24 Det står skrevet: Guds navn blir spottet blant hedningene på grunn av dere.

Du merke trykket i argumentet. Paulus ser foran seg en jøde, stolt av hans religiøs oppvekst, stolt av hans egen prestasjon. Og han kjenne det godt, for det var det han var, før han møtte Kristus. Han var en religiøs kjempe! Han sier et annet sted, i hans brev til Filipperne 3:4 Ytre sett har jeg grunn til selvtillit. Om andre mener de kan sette sin lit til det ytre, kan jeg det enda mer: 5 Jeg er omskåret på den åttende dagen, jeg er av Israels folk og Benjamins stamme, hebreer av hebreere, lovlydig fariseer, 6 en brennende ivrig forfølger av kirken, uklanderlig i min rettferdighet etter loven.
Han var den mest religiøse av alle religiøse! Han levde for Guds ære. Trodde han. Men han sier da 7 Men det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap. 8 Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt.

Religion uten Kristus er verdiløs. Faktisk, den spotter Gud. 24 Det står skrevet: Guds navn blir spottet blant hedningene på grunn av dere.

For religion fører til ytre skinnhellighet, mens bak masken gjemmes det et hjerte full av egoisme og synd. Bare tenk på krisen som har rammet den Katolske kirke, hvor de har dekket over barnemisbruk for å bevare an «hellig» utseende. Det Bibelen sier de burde ha gjort er erkjent sine synder, og gjort opp med det. Tatt lovens straffe, ba om unnskyldning, og gjør det offentlig. For evangeliet er at vi syndere, og Jesus er rettferdig – ikke «vi må late som vi er rettferdig i oss selv»!
Det er den religiøs ånd, den som sier det ytre er det som teller. Men det Gud sier er det er det indre som teller. Det er ikke hvordan vi ser ut utvendig, men innvendig. Og det er bare den Hellige Ånd som kan gjør noe med det.

25 Omskjærelsen (som var selve tegn på at du var jøde og tilhørte Gud) gagner deg nok, men bare hvis du holder loven. Bryter du loven, er du som en uomskåret. En ytre tegn er ikke nok. Akkurat som med dåp. En ytre tegn kan ikke påfører Birthe rettferdighet og hellighet. Det er det bare Jesus som kan gjøre. Det er noe som kommer innenfra, fra den Hellige Ånd som virker i oss.

26 Men hvis en uomskåret holder lovens bud, skal han ikke da regnes som omskåret? 27 Den som er uomskåret fysisk, men oppfyller loven, skal dømme deg. For du bryter loven, enda du har lovens bokstav og er omskåret. Ingen hjelp å være omskåret hvis du ikke oppfyller loven. Ingen hjelp å bli døpt i den norske kirke eller Rock International Church hvis du ikke oppfyller loven. Og loven kan du bare oppfyller i Kristus. Han må gi deg hans oppfyllelse, hans rettferdighet.

28 Rett jøde er ikke den som er jøde i det ytre, og rett omskjærelse skjer ikke i det ytre, på kroppen. 29 Jøde er den som er jøde i det indre, og omskåret er den som er omskåret i hjertet, ved Ånden og ikke ved bokstaven. Han får ikke ros av mennesker, men av Gud.

Som det sto i v6 Han skal lønne hver og en etter det han har gjort: vi alle blir dømt etter gjerninger. Spørsmålet er hvem sine gjerninger? Vi har et valg. Enten stå vi fram med våre egne gjerninger, med det vi har gjort – og de dømmer oss til helvete. Om det er vår godhet eller vår religiøs prestasjon, er de ikke nok. For vi som er «god» og dømme andre - vi blir dømt av vår egen dom, fordi vi gjør det samme som vi dømme andre for. Og vi som er religiøs – vi gjør heller ikke det som står i loven. Vi oppfyller ikke Guds lov. Og så blir vi dømt av vår egen religion. 12 Alle som syndet uten loven, skal gå fortapt uten loven. Og alle som syndet under loven, skal dømmes etter loven.

Jeg er god, jeg er religiøs er ikke noe unnskyldninger. De holder ikke vann. Og når vi er tatt sånn, da gjør vi det vi alltid gjør når vi er tatt på fersken – sier

3. Det er urettferdig!

Her kommer en masse unnskyldninger på hvorfor Gud ikke kan dømme oss. Og de er jo tåpelige – men vi bruker disse, og du har sikkert sagt det selv, og du har sikkert hørt andre sier det!

Det første er spesifikk til jødene: Men hva er fordelen av å være en jøde, en av Guds utvalgte folk?

3:1 Hvilket fortrinn har da jøden, eller hva gagn er det i omskjærelsen? 2 Mye, på alle måter! Først og fremst det at Guds ord ble betrodd dem.

Ok men jødene er Guds utvalgte – frelsen kommer gjennom oss. Men du Paulus sier nå at det er ikke noe frelse i jødisk religion, bare i Kristus. Hvis det var sant, hvis vi er virkelig utro, da velte hele greie. Da er Guds løftene veltet og!

3 Men hva om noen har vist seg utro? Kan deres utroskap oppheve Guds troskap? 4 Slett ikke! La det stå fast at Gud taler sant, men hvert menneske er en løgner. Det står jo skrevet: For at du skal få rett når du taler, og vinne når du fører sak.

Guds sannferdighet, han troverdighet, stå i stor kontrast til våre utrofasthet og våre løgner. Som når du maler en hvit vegg – den så hvit ut før, men når du påføre ny hvit maling – oi da ser du hvor skittent det var før. Den nye malingen fremhever hvor skittent den var før. Slik er det med Gud. Hans troskap bare stiller vår utroskap i enda dårligere lys!

Nå begynner vi å virke litt desperat og prøve på samme unnskyldningen med bare enn liten vri. 5 Men dersom vår urett fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er ikke da Gud urettferdig, menneskelig talt, når han lar vreden ramme oss? 6 Slett ikke! Hvordan skulle Gud ellers kunne dømme verden?

Er det ikke urettferdig for Gud å tillater oss å synde? Nei, er svaret: Gud tillater oss å være urett, syndere, som bevis på dommedagen. Hvis han ikke tillot oss å gjøre det vi hadde lyst på, hvordan kunne han har dømt oss? Men fordi han gi slipp på oss, da bevise vi med en gang at hans dom er riktig.

7 Men dersom min løgn enda klarere viser at Gud taler sant, og dette blir til hans ære, hvorfor skal jeg da dømmes som en synder? 8 Skal vi ikke da like godt gjøre det onde, så det gode kan komme?

For en djevelsk setning! «Gud kunne ikke få æren hvis jeg ikke var en synder. Han trenger min synd, derfor kan han ikke dømme oss!» 8b Det er noen som håner oss og sier at det er dette vi lærer. De skal få den dom de fortjener.

9 Hva så? Har vi jøder noe fortrinn? Nei, på ingen måte! Vi har jo allerede anklaget både jøder og grekere for at de alle er under synden. 10 For det står skrevet: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste.

Alle unnskyldninger er verdiløse. Vi alle står skyldig foran Gud. Derfor i dag feire vi ikke Birthe, men Gud - hans nåde i hennes liv. Vi feire ikke at hun har vært god nok eller religiøs nok eller har kommet med en god nok unnskyldning til Gud. Vi feire at Jesus har tatt hennes plass, tatt straffen hun fortjente og byttet ut hennes synd med hans rettferdighet. Amen og halleluja.

Hvordan skal du svare på spørsmålet Gud, du kan ikke være sint med meg fordi… jeg er god – fordi du ikke er det. Jeg er religiøs – fordi du har brutt loven. Det er urettferdig – fordi Guds dom er riktig. Eneste svar som holder vann – som fungerer er dette: Gud, du kan ikke være sint med meg fordi jeg stole helt og bare på Jesus Kristus: at jeg har fått hans rettferdighet og mine synder er vasket vekk av hans blod på korset. Vi leve av tro, ikke noe annet. Amen.

Åpenbaring 20 Gud er suveren, regjere nå, og skal dømme alt og alle som stå imot ham.

Åpenbaring 20

Lytt til MP3

Jesus vinner.

Det er budskapet i Åpenbaringen. La oss ikke gå glipp av det. Jesus vinner. For det er så mye støy at vi kan lett glemme det. Teologer kan skrive tusenvis av bøker om Bibelen, og bruke uendelig tid i diskusjoner og uenigheter. Vi kan bli distrahert av sex og penger og makt. Vi kan bli villedet av falsk religion fordi Bibelen vår er støvet ned. Vi kan bli presset av statsmaktene til å følge etter dem i stedet for følge etter Jesus. Eller kanskje ti stille på ting som staten gjør som Gud seir er galt.

Så mye støy. La oss da høre klar og tydelig i dag den eneste setningen som teller: Jesus vinner.

Jesus vinner. Det har Åpenbaringen vist oss utallige ganger, og nå igjen, fordi vi er uforstandige, og trege til å tro alt det profetene har sagt (Luk 24:25), så sier han det igjen. Jesus vinner. Han regjere nå. Han vant på korset, og hans seier blir tydeliggjort når han kommer tilbake. Jesus har vunnet og skal vinner.

1. Tusenårsriket: Jesus regjerer

2. Det Store Slaget: Jesus vinner

3. Den Siste Dommen: Jesus frelser

1. Tusenårsriket: Jesus regjerer

2 Han grep dragen, den gamle slangen, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år.

4 De ble levende igjen og hersket som konger sammen med Kristus i tusen år.

6 Salig og hellig er den som får ta del i den første oppstandelsen. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester og herske som konger sammen med ham i tusen år.

Det er masse som har blitt skrevet om kapittel 20 og tusenårsriket. Og jeg hadde planlagt å fortelle deg om premillennialisme, og postmillennialisme og amillennialisme (som er mitt utgangspunkt). Men, da tenkte jeg «Vet du hva, dette er kjedelig! Jeg vil heller fokusere på teksten – Guds ord – i stedet for våre tanker om det.»

Ikke misforstå meg – disse er viktige greie for alle som vil virkelig til grunns i kapittel 20 og egentlig hele Åpenbaringen. Jeg brukte jo ganske mye tid på dette. Og gjerne kom med spørsmål etterpå. Men nå skal vi glemme alt dette, og fokusere på disse vers, som da tale til oss, nå, akkurat som resten av Åpenbaring, og gjentar det som vi så i kapittel 19.
For det vi ser er at:
djevelen er grepet og bundet,
de som er trofast til Jesus er gjort levende og er prester og hersker som konger, og sitter som dommere på troner,
og, aller viktigst, de lever sammen med Kristus i tusen år (det vil si en lang periode). Og fordi de er sammen med Kristus, slipper de den annen død, den som kommer etter tusenårsriket er avsluttet.

Som vi har sett gjennom Åpenbaringen, bor vi nå i trengselens tider – de siste dagene. Vi ser krig og hungersnød og sykdom og lidelse overalt. Og den neste hendelsen som står på Guds kalender, den som han har lovet oss, er at Jesus kommer tilbake. I resten av det Nye Testament vet vi at Himmelen er der, og kan bryte inn når som helst. I et øyeblikk vil vi plutselig ser ham som kommer i skyene.
Uansett hva slags «millennialist» du er, er vi enig om at Jesus regjere nå, at en dag skal vi ser ham komme i skyene, og da skal han ta oppgjør med alt ondt. Om det er tusen år med fred før eller etter… Poenget er Jesus vinner, og det er godt nok!

Og jeg så en engel stige ned fra himmelen med nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i hånden. 2 Han grep dragen, den gamle slangen, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år. 3 Så kastet engelen ham i avgrunnen, låste igjen og satte segl over den, så han ikke lenger skulle forføre folkene, ikke før de tusen år var gått. Etter det skal han slippes løs en kort tid.

Satan er bundet. Dette har vi sett før i Åpenbaring. I kapittel 12 blir han overvunnet og v9 Den store dragen ble kastet ned, den gamle slangen, han som kalles djevelen og Satan, og som forfører hele verden. Og han ble overvunnet ikke av englene som kjempet mot ham, men v11 De har seiret over ham ved Lammets blod og ved det ordet de vitnet, og de hadde ikke livet så kjært at de ikke ville gå i døden.

Vi som er i Kristus har vunnet over djevelen. Vi trenger ikke å frykte ham. For oss er han bundet, kastet i avgrunnen, låst. Han har ingen makt over oss. Vi hører han brøler men det er bare det. Han har ingen makt!

Hvis du sliter med onde ånder – kom til Jesus. Hvis du har drevet med noe form for okkultisme – kom til Jesus og finne frihet. Vi kan ber for deg nå etter preken og i Jesu navn vil den onde ånden forlate deg. Den må vike for Jesu navn. Ikke slit med makter du ikke greie å stå imot. Alene, så har Satan makt over deg. I Kristus må han flykte. Vi er dekket av hans blod, og vi har hans ord. Satan har ingen makt over oss. Amen.

4 Og jeg så troner, og noen satte seg på dem, og de fikk makt til å holde dom.

Hvem er disse som sitter på tronene? Jo, det er de martyrer som vi har møtt før, de som ropte ut fra alteret «hvor lenge», V4 fortsetter Og jeg så sjelene til dem som var blitt halshugget på grunn av Jesu vitnesbyrd og Guds ord, og alle kristne, alle de som ikke hadde tilbedt dyret eller dyrets bilde, og ikke tatt imot merket på pannen eller hånden. De ble levende igjen og hersket som konger sammen med Kristus i tusen år.

Det er litt vanskelig å tolke alt dette, men det som er tydelig er at vi som tilhører Jesus vil stå opp igjen fra de døde. Og vi skal regjere sammen med Kristus. Ifølge Ef 2:6 så sitte vi nå i himmelen i Kristus – så sikker er vår frelse. Den første oppstandelsen er frelsen – åndelig oppstandelsen. For bare de som er reist opp fra åndelig død ved å tro på Kristi evangeliet kan bli reist opp til evig liv. Som vi har lest nylig i Bibelgruppene, sier Jesus «Jeg er oppstandelsen og livet»

6 Salig og hellig er den som får ta del i den første oppstandelsen. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester og herske som konger sammen med ham i tusen år.

Hvem er det som sitte på tronene og regjere med Jesus? Det er oss! Vi som er i Kristus. Vi som er blitt adoptert inn i Guds familie som hans sønner og døtre. Du er Guds sønn. Du er Guds datter. Prinser og Pinssesser. I 5:9 vi leste vi De sang en ny sang: Verdig er du til å ta imot boken og bryte seglene på den. For du ble slaktet, og med ditt blod har du frikjøpt for Gud mennesker av alle stammer og tungemål, av alle folk og nasjoner. 10 Du har gjort dem til et kongerike og til prester for vår Gud, og de skal herske som konger på jorden.

Det er det vi var skapt til å være. Adam var skapt til å regjere over verden. Og prester fordi vi skal representere Gud i hvordan vi regjere. Konger og prester er vi. I Kristus er vi blitt mennesker for første gang. Mennesker slik vi er skapt til å være. Konger og prester.

Tror du at du er skapt til noe stort? Det har du rett i! Og din skjebne finnes bare i Kristus.

Tusenårsriket forteller oss at Jesus regjere. At han er oppstandelsen og livet. At i ham er vi trygge. At djevelen har ingen makt over oss.

Men djevelen har makt over de som ikke er i Kristus, de «nasjonene» (som er samme ord som «hedninger» - de som ikke var jøder, ikke Guds folk). Satan har makt over dem, og de skal han samle til å kjempe mot Gud. La oss se da hvordan det går:

2. Det Store Slaget: Jesus vinner

7 Når de tusen år er til ende, skal Satan slippes løs fra sitt fengsel. 8 Han skal dra ut og forføre folkene i alle fire verdenshjørner, Gog og Magog, og samle dem til strid. Og de er tallrike som havets sand.

Djevelen er tillatt å gå rundt og samle alle til krig mot Gud. «Gog og Magog» er sitert fra profeten Ezekiel, kapittel 38. Gog var Magogs konge, og han står for de nasjoner som er samlet mot Guds folk. Ezekiel varslet Israel at det vil komme en dag hvor de er omringet av fiender, men Guds makt skal beskytte dem.

I Ezekiel 38:9 blir Gog og Magog beskrevet slik «Du skal trekke opp som et stormvær, du skal komme som en sky og dekke landet, du og alle troppene dine og mange folk med deg.»

Kan du ser det for deg? En enorm hær, som dekker hele landet. Når de skyter med pil og bue så blir solen til skyggen. Når de marsjere så riste hele jorden. Og de marsjere mot Guds hellig by, mot Guds folk, og mot Jesus, Kongen over alle konger. De vil ikke bøye kne for ham.

Folk fra alle nasjoner, tunger, kulturer, alle samlet til samme mål. Knus Gud.

Hva tror du Gud tenker? Blir han redd. Når rapporten kommer inn «fienden kommer og de er like tallrike som sand på kystene» - hva sier Gud? Blir det kaos og roping og forsvarsforberedelse? Må Han lage nye planer.

Nei.

Salme 2:4 Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem.

9 De dro opp på jordens høyslette og omringet de helliges leir og den elskede by. Men ild fór ned fra himmelen og fortærte dem. 10 Og djevelen, som hadde forført dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret og den falske profeten er. Der skal de pines dag og natt i all evighet.

Åpenbaring 20:9 er en av mitt yndlingsvers. For her minnes jeg på Guds kraft. Her ser jeg hvor lite trussel ondskap er. Her ser jeg hans ufattelige suverenitet.

For det er det største anti-klimaks i Bibelen. Alt er lagt opp til en Ringenes Herre type slagsmål. En episk krig med helter på begge sider, som kjempe med stor makt mot hverandre og til slutt de gode seire, men med stor slit. Det er det vi forvente når vi ser Satan og hans hær som dekker landet som en sky og omringer den hellige byen. Men det er ikke noe slik i det hele tatt.

9 De dro opp på jordens høyslette og omringet de helliges leir og den elskede by. Men ild fór ned fra himmelen og fortærte dem.

Har jeg liksom gått glipp av noe? Hva skjedde? Mangler jeg noe. Sovnet Johannes mens han skrev dette?

Nei for vi så det samme forrige uke og. Re 19:19–21 Og jeg så dyret og jordens konger med sine hærer samlet til krig mot rytteren på hesten og hans hærskarer. 20 Men dyret ble fanget… og kastet… i ildsjøen som brenner med svovel.

Vår opprør mot Gud er ikke noe trussel! Vi kan samle våpen, vi kan samle filosofi, vi kan bruke alt vi har mot Gud – og vi er en ingenting, et lite maur som han feie bort. Et lite pust fra hans nese er nok til feie oss bort. Vi er en vits når vi står imot ham. Og det er djevelen og. En vits. For her kommer han i all hans herlighet. The Big Cheese. Leder for jordens hær. Og han angripe Herren.

Aaaaaaah!
En engel sier «hmm, unnskyld Gud, men vi har et problem! Skal jeg kalle englehæren sammen for å kjempe?»

Aaaaaaah!
De kommer nærmere.

Gud gjespe. «Neeeei» sier han. Han ser på klokken hans. Tiden er nesten inne.

Aaaaaaaah!
Satan gliser når han ser at Guds folk er totalt ubeskyttet!
Jaaaaaaaa! Øynene hans er vid i glede. Han roper ut i jubel. De er nesten framme. To sekunder til.

Og så sier Gud
«Tiden er inne. Nå er det nok. Ondskapens dag er over»

Og i det øyeblikket kommer ild ned fra himmelen og hele hæren er kastet i ildsjøen.

Ferdig. Så lite betyr vår opprør. Så lite betyr Satan i hele hans mektighet. Et bagatell. En ingenting. Ubetydelig. Gud vinner. Gud vinner! Ikke frykt. Gud vinner det store slaget. Han har allmakt, og han vinner.

Hva bør vi da gjør? Stå imot ham? Eller stå med ham? Vi har blitt varslet.

Og hvis det ikke var tydelig nok, hvis ikke 20 kapitler er nok for oss å forstå at det er verdt det å følge Jesus, at til slutt er det han som seire og at ingenting annet betyr noe som helst. Hvis vi har ikke skjønt det nå, så får vi et bilde til. Et bilde av den siste dommen. Dommedagen, hvor vi skal stå foran Gud og gjør rede for alt det vi har gjort, tenkt, og sagt i hele vårt liv.

3. Den Siste Dommen: Jesus frelser

11 Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. Jord og himmel flyktet bort fra hans ansikt og var ikke lenger til. 12 Og jeg så de døde, både store og små: De sto foran tronen, og bøker ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som sto skrevet i bøkene, etter sine gjerninger.

På den siste dagen, dommedagen blir vi alle dømt. Og vi blir dømt etter det vi har gjort. Alt det vi har gjort, sagt, tenkt i livet vårt vil bli lest opp. Og det vi har gjort avslører oss som syndere alle sammen.

Tenk om Telemarksgalleriet hadde en utstilling av livet ditt. Alt du har gjort, sagt, og tenkt. Men uredigert. Og helt nådeløs. Helt åpen. Det ville sikkert ha vært mye du var stolt av. Gode gjerninger. Kjærlighet. Visdom. Suksess. Men også mye som du skammer deg over. Stygge ord. Dumme valg. Sinne. Og verre. De mørkeste stunder i livet ditt. Det verste du har gjort. På veggene hvor alle kan se det. Hvordan ville folk har tatt deg imot tror deg? Når de har sett alt.

Slik skal det være på dommedagen. Alt vi har gjort vil bli lest opp. Og vi vil bli avslørt. Jeg er en synder! Jeg har ikke elsket Gud, og jeg har ikke elsket andre. Og dommen faller. Skyldig. Ikke verdi liv i den Nye Skapelsen.

Men takk og pris at det finnes enn annen bok! Livets bok! For livets bok er eneste utveien for oss syndere! Se v15 Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.

Og vi vet allerede navnet på de som er skrevet i livets bok: det er de som regjere med Jesus som slippe den annen død, den evig døden i ildsjøen. Fordi de har allerede død i Kristus på korset.

Det er ikke mulig å tjene seg til himmelen. Ingen religion, ingen godhet, ingen meditasjon eller veldedighet eller familie tilknytning eller noe som helst annet er verdt noe. Det eneste som gjelder er om navnet ditt er skrevet i livets bok.

La meg illustrere. La denne Bibelen være dommeboken min. Her står det skrevet alt som jeg har gjort, sagt, og tenkt. Det avslører meg som en synder. Jeg har ikke elsket Gud og elsket min neste slik jeg burde. Ut! Ut med meg. Døden er dommen. Men det Jesus gjorde på korset er han tok på seg min dom. Han byttet plass med meg og døde i min sted. Han tok straffen – dødsstraffen – min og ga meg hans liv. Han skrev navnet mitt i livets bok. Og derfor vet jeg at uansett hvor mye jeg slite og streve med synd i dette livet, så sitte jeg nå i Kristus på tronen. Jeg er prest og kongen i Kristus. Og det er du og hvis du tror på ham. Fordi våre navn er skrevet i livets bok. Halleluja! La oss da leve slik, fordi vi tilhører Gud. La oss vær lydig uansett hva det koster fordi vi ser fram til den dagen, til himmelen. La oss leve som prester og konger i Jesu kongeriket!

Og hvis du ikke er kristen? Hvis du ikke tror? Kanskje du er her i dag fordi navnet ditt er skrevet i livets bok. Kanskje det er i dag hvor du skal ta imot frelsen, og lever fra nå av for Kristus. Ikke jeg som lever lenger, men Jesus i meg. La denne dagen være din første dag i evig liv.

Brødre og søstre. Jesus regjerer. La oss tjene ham. Jesus vinner. La oss ikke frykte. Jesus frelser. La oss juble!

Amen.

Åpenbaring 19 Den Hvite Ridderen

Åpenbaring 19

MP3 link

Mennesker er vidunderlig, herlig, fantastisk. Vi er skapt i Guds bilde og kan gjøre det som er så utrolig vakkert.
Men mennesker gjør og forferdelige ting. Vi er full av synd og derfor gjør vi også det som er helt grusom, fæl, ekkelt.

Tenk på en verden hvor folk bare gjorde det som var godt. Tenk på en verden hvor nyhetssendinger var ikke fylt av dårlige og grusomme hendelser, men bare kjærlighet og godhet og vennlighet!

Tenk på en verden hvor ondskap er blitt erobret og godhet og rettferd regjere.

For den dagen kommer. Den dagen kommer! Og det vet vi innerst inne fordi vi vet at vi var skapt for en slik verden. Vi reagere mot all elendighet i verden fordi vi vet det er feil. Slik det som skjedde med Alexia. «Nei» sier alt i oss! Nei! Slik skal ikke verden være. Slik skal ikke vi være.

Og vi har rett. Fordi Gud sier det samme. Han skal gjør slutt på all ondskap og vi skal juble! Se din Gud, Jesus Kristus, den Hvite Ridderen, og juble, for han gjør slutt på alt ond. Amen!

1. Dommedag er jubeldagen for ondskap er overvunnet (1-10)

2. Juble over Jesus for det er han som vinne over ondskap (11-21)

1. Dommedag er jubeldagen for ondskap er overvunnet (1-10)

19:1 Deretter hørte jeg noe som lignet et mektig kor fra en stor skare i himmelen. De sang: Halleluja! Seieren, æren og makten tilhører vår Gud, 2 for sanne og rettferdige er hans dommer. Han har dømt den store horen, hun som ødela jorden med sitt horeliv. Av hennes hånd har han krevd sine tjeneres blod. 3 Igjen ropte de: Halleluja! Røyken fra henne stiger opp i all evighet. 4 De tjuefire eldste og de fire skapningene kastet seg da ned, tilba Gud som sitter på tronen, og sa: «Amen. Halleluja!»

Ondskapen skal tape. Den store horen vil falle. Babylon, byen reist opp mot Gud, ondskapens symbol, er falt.

For to uker siden så vi på kapittel 17 og 18. Da møtte vi kvinnen Babylon. Babylon var verdensmakten som utryddet Israel og ødela Jerusalem og Templet i 587 før Kristus. Fordi Guds folk hadde snudd ryggen til Ham, dømte Gud dem ved å la dem tape mot Babylon. Babylon under Kong Nebukadnesar knuste Jerusalem og ført alle i Israel tilbake til Babylon. Guds folk var under Guds dom, utenfor Guds sted.

Og hvis vi strekker oss enda lengre tilbake, ser vi at Babylon er tilknyttet Babels tårn. I 1. Mosebok 11 møte vi byen Babel på Sinearplenen. De sa til hverandre: «Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som når opp til himmelen, og skaffe oss et navn.»

Babel og Babylon er et symbol for oss, mennesker. For vi er opprører mot Gud. Vi skal nå himmelen på egen hånd. Vi skal skaffe oss et navn. Vi skal leve for å ære oss selv i stedet for å ære Gud.

Vi er jo nå i kapittel 19 i Åpenbaringen, og vi har blitt vist igjen og igjen, fra mange forskjellige vinkler, at synd fører til elendighet og til Guds dom. Nå begynner vi å nå slutten og budskap er det samme. Dommen faller på alle de som synder mot Gud. Vi står sammen med djevelen, med hans udyr, og vi blir behandlet som ham hvis vi ikke er i Kristus. Synd – vår opprør mot Gud – egoisme er det som fører til all elendighet i verden og i våre liv. Synd er grunnen til at Gud dømme oss nå. Synd er grunnen til hungersnød og krig og døden og tragedie. Synd! Egoisme! Vi lever for oss selv. Vi søker makt og penger og sex og alt skal ære oss. Og vi gir blaffen i Gud.
Og synd er dessverre utrolig enkel å bevise. Vi ser synd til en mindre eller større grad ut i verden, på nyhetssending, og i våre egne liv. Vi såre hverandre. Vi gjør det vi vet vi bør ikke gjør. Vi vet hva som er rett – men vi vil ikke gjør det. Hvis mennesker ikke var syndig så ville vi ikke ha behov for dørlås, eller politi, hæren, domstolene, tyveriforsikring, og alt sånt som vi tar for gitt men sier vi er full av synd. Men det at vi såre hverandre er ikke det største problem. Rot problemet er at vi har snudd ryggen til Gud. Rot problemet er at vi som var skapt til å være hans brud som det står i v7 La oss glede oss og juble og gi ham æren! For tiden for Lammets bryllup er kommet. Hans brud har gjort seg i stand, 8 og hun har fått en drakt av skinnende rent lin.» Vi som var skapt til å være Jesu brud forlot han og i stedet for drev hor med andre guder. Til og med avguden «meg selv». Jeg skal ære meg selv.

Det er sterkt bilde. For et par uke siden var jeg i et bryllup, og tenk om bruden hadde aldri dukket opp! Og meldingen kommer fram: hun tok opp med en annen. Eller enda verre – hun står i Storgata og tilbe sex for penger! Slik er vi når vi løper etter andre ting enn Gud.

Derfor blir Babylon beskrevet som en hore. En hore som i v 2 ødela jorden med sitt horeliv. Ja, bare ser deg rundt. Vi lever i en ødelagt verden på grunn av vår horeri. Vår synd.

Babylon har ødelagt verden, og Babylon hater Gud. Og derfor hater hun dem som tilhører Gud. De som har vendt om og kommet tilbake til Jesus. De av oss som har blitt kledd i hvit og blitt fornyet. Verden hater oss. Og siden tidens grunnvoll og fram til i dag er det en kamp mellom de som tilhører Gud og de som tilhører Babylon. En kamp som har ofte endte i forfølgelse, tortur, og martyrdom. I 2000 år har mer enn 60 millioner kristne gitt sitt liv for sine tro. 60 millioner martyrer. Dommen faller, og de synger!

De sang: Halleluja! Seieren, æren og makten tilhører vår Gud, 2 for sanne og rettferdige er hans dommer. Han har dømt den store horen, hun som ødela jorden med sitt horeliv. Av hennes hånd har han krevd sine tjeneres blod. 3 Igjen ropte de: Halleluja! Røyken fra henne stiger opp i all evighet.

Amen. Halleluja. Rettferd. Dommedagen er en dag for å juble for martyrenes offer blir husket og betalt for. Babylon faller og brenner i evighet. Amen.

Alt blir gjort opp og vi skal prise Gud i evighet for rettferd skal regjere. Det som er ondt skal falle og skal aldri reise seg igjen. Synd blir dømt og betalt for og skal aldri skje igjen.

Synd blir betalt for enten i hor Babylon som brenner i all evighet. Men! Men! Det er ett alternativ. Fordi vi trenger ikke å være i Babylon. Vi kan i stedet for vend om, komme tilbake, og bli lammets brud som ble gitt en drakt av skinnende rent lin. Han akseptere oss. Han finne oss i gaten og si til oss «du er tilgitt, prisen er betalt».

Hvilken gruppe tilhører du? Er du invitert til Jesu bryllupsmåltid? . 9 Og engelen sier til meg: «Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid.» Og han la til: «Dette er Guds sanne ord.»

Dette er Guds sanne ord. Du står enten med Lammet eller med Babylon. Brud eller hore. Du har enten blitt gitt rettferdighetens drakt, eller vil du bli kledd naken og kastet i ildsjøen. Så enkelt er det. Vi er blitt varslet. Hva gjør vi da? Hva gjør du?

6 Da var det som jeg hørte lyden av en stor skare, et brus av veldige vannmasser og et drønn av mektige tordenbrak. De ropte: «Halleluja! For Herren vår Gud, Den allmektige, er blitt konge! 7 La oss glede oss og juble og gi ham æren! For tiden for Lammets bryllup er kommet. Hans brud har gjort seg i stand, 8 og hun har fått en drakt av skinnende rent lin.» Linet er de helliges rettferdige gjerninger. 9 Og engelen sier til meg: «Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid.» Og han la til: «Dette er Guds sanne ord.»

Amen, og halleluja. Dommedag er jubeldagen for ondskap er overvunnet.

Johannes er så grepet av under og jubel over dette budskapet at han v10 kastet seg ned for engelens føtter og ville tilbe ham. Men han sa til meg: «Gjør ikke det! Jeg er en tjener som du og dine søsken, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe!» Jesu vitnesbyrd er Ånden i profetordet.

Engelen var klinkende klar! Bare Gud skal vi tilbe. Bare Jesus. Alt annet er horeri. Alt annet er Babylon.

Så du at profeti handler også om Jesus og ikke om oss? Vitnesbyrd om Jesus er profeti. Det er mange som sier de er profeter i dag. Mange som kommer med «profeti». Men hvis det er ikke vitnesbyrd om Jesus er det ikke profeti. Det er noe fra Babylon. Det er noe fra udyret. Profeti – ord fra Gud – handler om Jesus. Fordi dommedag er jubeldagen for ondskap er overvunnet og Jesus er den som vinne.

2. Juble over Jesus for det er han som vinne over ondskap

Vi har sett djevelen som en stor drage. Vi har sett at han kalte fram to udyr, og de var stor og mektig. Og kvinnen Babylon var diger og mektig og lokkende og fristende. Ondskap frister. Synd lokker oss. Så mektig!

Men så leste vi at «Falt, falt er Babylon den store.»

Hvordan?

Det visste vi ikke – inntil nå. For nå ser vi at det er Jesus som gjør slutt på all ondskap. Det er han som er den Hvite Ridderen som skal gjør slutt på alt ond, alt elendighet, alt som er trist og forferdelig og grusom i denne verden. Jesus kriger mot det og vinne. Profeti handler om Jesus fordi hvorfor skal vi snakke om noe annet! Profeti handler om Jesus fordi Gud Faderen vil ære hans Sønn og fordi den Hellige Ånd vil sette søkelyset bare på ham. Kristne: se din Gud!

11 Og jeg så himmelen åpen, og se! – en hvit hest. Han som satt på den, heter Trofast og Sannferdig, for han dømmer og kjemper rettferdig. 12 Øynene hans er som flammende ild, på hodet har han mange kroner, og han bærer en innskrift med et navn som ingen kjenner, bare han selv. 13 Han er kledd i en kappe dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord.

Vi er vant med korset, med «the Man of Sorrows», en mann av smerte, han som lidte og døde - han som gikk gjennom døden for oss. Vi synger om hans død, vi feire hver uke under nattverd at hans blod ble utøst og hans kropp ble knust slik at vi kan bli tilgitt. Vår horeri, vårt utroskap mot Gud har blitt gjort opp, betalt på korset!

Men, han lider ikke nå. Han gikk gjennom bokstavelig talt helvete for oss, ja, men han gikk gjennom. Dødens makt kunne ikke holde han fordi døden er syndens lønn. Vi dør fordi vi er syndere. Men Jesus hadde aldri syndet. Han var syndefritt. Hvordan kunne døden da ha makt over ham?

Derfor ble graven fylt av lys på den tredje dagen, på søndagen, og Jesus sto opp fra døden. Kongen. Majestet. Dødens erobrer. Han seiret over døden og med dette viste oss alle at han er den han sier han er. Den allmektige. Og han skal komme tilbake. Ikke som den lidende tjeneren, men den hvite ridderen. Kongen over alle konger, den allmektig Krigeren.

Og han skal kriger mot all urett og alt som er fæl og ond og galt i denne verden. Se på navnet hans: Trofast og Sannferdig, slik han ble beskrevet i 3:14 Skriv til engelen for menigheten i Laodikea: Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitnet, opphavet til alt som Gud har skapt.

Her kommer han som er trofast og sannferdig, han som dømmer riktig, han som vet alt. Og han skal dømmer og kjempe rettferdig sier v11. Øynene hans er som flammende ild – de ser alt. Han går ikke glipp av noen ting. Det er ingenting du og jeg gjør som Jesus ikke ser. Husk det neste gang du er fristet. Jesus ser det. Fyrste for Himmelens hær ser alt du gjør. Ser alt jeg gjør. Og han dømmer og kjempe rettferdig. Tror du vi skal slippe dommen hans?

Hva ville vi har sagt hvis i det øyeblikket sto han foran oss «Hva er det du gjør?». Mine brødre la oss vend om. Drep synden i oss, løp vekk fra fristelse eller situasjoner hvor vi vet vi kommer til å bli fristet. La oss kjempe mot synd, og frykt Gud mer enn noe annet!

13 Han er kledd i en kappe dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord.

En kappe dyppet i blod. Litt av et bilde. Er det krigsherren som kommer fra slagmarken med fiendens blod på seg? Kanskje? Fordi v15 han skal tråkke vinpressen fylt av vredesvin, av Guds, Den allmektiges harme. Det fryktelige bilde fra kapittel 14:19-20 hvor all som står imot Gud blir kastet i Guds harmes vinpresse og tråkket ned og blodet skal renne 2 meter høy i 300 km. Som en stor sjø av blod herfra til Bergen, Stavanger, Kristiansand, over hele Hardangervidda, og helt til grensen med Sverige. Det er en grusom og fryktelig bilde og det er meningen! Heb 10:31 Det er forferdelig å falle i hendene på den levende Gud!

Kanskje det er derfor hans kappe er dyppet i blod. Fordi han har slaktet hans fiender. Men det kan være en annen grunn til at hans kappe er dyppet i blod. Blodet kan være hans. Hans blod gitt for oss som tilhører ham. Vi som har satt vår lit til Jesus som vår Konge. Vi som har bedt ham om tilgivelse og som nå lever for ham. Vi som er Guds barn. Og i stedet for vår blod som renner i Guds vredes vinpresse, var det hans blod som rant for oss.

Se din Gud! Mt 26:26–29 Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket og brøt det, ga disiplene og sa: «Ta imot og spis! Dette er min kropp.» 27 Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: «Drikk alle av det! 28 For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt.

Blir du ikke fullt av undring over det Jesus har gjort for deg? Noen ganger må vi bare stoppe opp og si Min Herre og min Gud! Takk! Takk Jesus Kristus for det du gjorde for meg. Og rope ut i jubel og sang slik vi skal gjør i all evighet i den nye skapelsesverk! Amen.

13 Han er kledd i en kappe dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord. 14 Himmelens hærskarer, kledd i hvitt og rent lin, følger ham på hvite hester. 15 Ut av munnen hans går et skarpt sverd; med det skal han slå folkene.

Han er kalt Guds Ord og ut av hans munnen går et skarpt sverd. Hans ord er full av kraft og det er slik han styre verden og styre oss – kirken hans. Profeti har makt fordi det er hans ord. Og profeti handler om… Jesus. Jesus er til å med kalt Guds Ord fordi vi trenger ikke å lure på hvem Gud er fordi han åpenbarte seg i Kristus. Jesus er Guds Ord om Gud. Og Jesus finner vi bare her i Bibelen. Det er ikke tilfeldig at både Bibelen og Jesus er kalt Guds Ord. Detter er eneste kilden til den sanne Gud. Den finnes ikke noe andre steder. Ikke i drømmer eller visjoner, ikke i ord fra såkalte profetene eller hellig folk. Det er ren paganisme. Han finnes ikke i andre religioner eller i sang eller meditasjon eller ritualer. Bare i hans Ord, Bibelen. Fordi Bibelen er Åndens sverd, og sverdet kommer ut fra Jesu munn.

Ånden er Jesu ut-pust. Ånden bærer Ordet til oss og gjør denne boken – som er jo bare en bok, en blanding av papir og papp, eller elektroniske pixeler på en skjerm, ikke noe hellig eller spesielt i seg selv – den Hellige Ånd gjør denne boken levende. Og når vi leser den hører vi den Hvite Ridderen. Vi hører Jesu ord.

Med hans ord slå han folkene – vi blir dømt etter hvordan vi respondere til hans ord, til evangeliet. Det er hans ord som skal dømme oss – hvis vi har ikke tatt ham imot, blir vi dømt, slått ned, og kastet i vinpressen.

V15 fortsetter Han skal styre dem med jernstav og tråkke vinpressen fylt av vredesvin, av Guds, Den allmektiges harme. 16 Og han har et navn skrevet på kappen og ved hoften: Kongenes konge og herrenes herre.

Det er Jesus som er innsatt som Guds Konge, Guds sønn på tronen.

Hva bør vi da gjør med den Hvite Ridderen, med Jesus Kristus, Guds sønn, Guds Konge?

Gi ære til ham. Søker tilflukt hos ham. Søk om nåde mens det ennå er tid! For da er blodet på kappen hans hans eget, gitt for oss, i stedet for vårt. Da har vi ingenting å frykte når han komme tilbake, for han kommer for å hente oss og ikke jage oss. Og vi har ingenting å frykte nå for hvem kan sammenlignes med ham? Hvem kan kjempe mot ham?

Frykt ikke statsmaktene, herskere, familie, naboer, sjefen, de på jobb som ler, de som spotter deg og gjør narr av deg, de som refser deg, om de er nærstående eller ikke. Frykt ikke. Tjen Herren.

17 Og jeg så en engel som sto inne i solen. Han ropte med høy røst til alle fuglene som flyr under himmelhvelvet: «Kom hit, kom sammen til Guds store festmåltid! 18 Dere skal få ete kjøttet av konger, hærførere og mektige menn, kjøttet av hester og rytterne deres, kjøttet av alle mennesker, både frie og slaver, små og store.» 19 Og jeg så dyret og jordens konger med sine hærer samlet til krig mot rytteren på hesten og hans hærskarer. 20 Men dyret ble fanget, sammen med den falske profeten, han som i dyrets tjeneste gjorde underfulle tegn og med dem forførte alle som tok dyrets merke og tilba bildet av det. Begge ble kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel. 21 De andre ble drept med sverdet som går ut av rytterens munn. Og alle fuglene spiste seg mette av kjøttet deres.

Jesus skal gjør slutt på all ondskap. Djevelens tid er inne. Han raser fordi han allerede har tapt. Dommen har falt og han er ferdig. Juble, for Jesus har vunnet over ondskap, og det vil snart ta slutt.

Hvordan da bør vi som kristne lever?

Og hvis du ikke er kristen, hva bør du nå gjøre slik at du ikke blir en av de som er knust av Kristus, den Hvite Ridderen?