Viser innlegg med etiketten 2.Mosebok. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten 2.Mosebok. Vis alle innlegg

søndag 3. juni 2018

2. Mos 23-28. Den rettferdig og nådig Gud som holder sine løftene

Les 23:20-25:9

Lytt til MP3

Den 26. mai 2018, bare åtte dager siden, stemte Irland for å fjerne den siste forbud de hadde mot abort. Det ble hyllet som en gledesdag, en dag for kvinners rettigheter, en dag da kvinner sto opp og ble telt. På onsdag feiret NRK 40 år med fri abort i Norge, og roste Grete Irvoll, tidligere Arbeiderpartiet politiker: en helt som sto opp for kvinner.

Det var oppsiktsvekkende å lese disse nyhetsartiklene etter vi hadde gått gjennom Guds lover: de 10 bud og da paktens bok i kapittel 22 og 23. Fordi Guds lover beskytter de svake. Våre abortlover gjør ikke det. Våre abortlover beskytter ikke kvinner, men utsetter dem for misbruk.

Vi blir lurt fordi vi tenker ikke gjennom ting. Abortkampanjen vant ved å fortelle historier, personlige historier, om kvinner som hadde ulovlig abort og ting gikk galt, og de nesten døde, og å, du store! Er ikke det forferdelig! Vi må beskytte kvinner fra dette.

Og så leser du Bibelen, og der står det slik som 22:16-17: Når en mann forfører en jomfru som ikke er lovet bort, og ligger med henne, da skal han betale brudeprisen og ta henne til kone. 17 Men nekter faren å gi henne bort til ham, skal han betale en sum som tilsvarer brudeprisen for en jomfru.

Er ikke det forferdelig! Undertrykkende! Kvinnehat! Det er vår første reaksjon ikke sant. Men er det det? Se nærmere. Tenke gjennom. Reflektere. Hva slags kvinne er det som ville bli forført av en slik mann som en far ville forby! En svak en. De sterke stå jo opp for seg selv, stå mot sin egen far. «Nei pappae, vi er forelsket». Men jeg lese gang på gang artikler om en kvinne som blir lurt av en mann som forfører dem, later som de elske dem, og så forsvinner de med hundretusenvis av kroner. Hvor var deres beskyttere? Guds lov ta vare på de svake.

Men abortlovene beskytter de sterke. Historiene vi hører om er fra de som var sterke nok til å ta gjør det de ville. Ja, ting gikk galt, men da lagde de bråk!
Vi hører ikke om de som blir tvunget til å drepe sine babyer fordi det er en ulempe for andre. De er tier fortsatt stille i frykt og skam. «Hvorfor var jeg ikke sterk nok til å beskytte min baby?» «Hvorfor kunne jeg ikke stå imot kjæresten min, eller far, eller mor?»
Ingen snakker for babyene som reagere i smerte mens de blir drept i sitt mors livmor. De har ingen stemme.
Og svært få snakker for funksjonshemmede som blir utryddet i det stille. Dobbeltmoral hvor vi feirer Downs i avisen, samtidig som vi støtter lovene som sørger for at slike blir utryddet for egentlig et slikt liv er ikke et liv verdt å leve!

Guds lover beskytter de svake, de som ikke kan betale tilbake. Det er ufortjent nåde. Hans lover er et uttrykk for hans hjerte. Og det ser vi fullt ut i Jesus. Han døde på korset for oss i vår svakhet. Han roper ut Fader tilgi. Han gjør rett mot farløse og enker. Han oppfyller loven, og som kristne blir vi kalt til å gjøre det samme. Faktisk er vi kalt for å gå utover. Oppfyllelse og frihet. I kjærlighet beskytte vi de svake og vise nåde til syndere.

1. Gud beskytter Hans folk, stol på Ham

2. Gud viser nåde mot Hans folk, dra nær til Ham

3. Gud er med Hans folk, se Ham

1. Gud beskytter Hans folk, stol på Ham

20 Se, jeg sender en engel foran deg for å bevare deg på veien og føre deg til det stedet som jeg har gjort i stand.

Husk hvor vi er i historien. Guds folk står foran Guds fjell. De har nettopp opplevd en forunderlig redning. For bare noen få uker siden var de slaver i Egypt, slått og undertrykket, og arbeidet nesten i hjel. Så kom Gud inn i historien. Han reddet dem med utrolig stor makt! 10 plager, som avslutter med mørket og da døden. Den førstefødte i hvert hus døde – hvis huset ikke var merket med lammeblod på døren. Det var en bytte – lammets liv for det førstefødtes liv. Alle som trodde på Guds ord, Guds utvei, ble reddet!

Og de ble satt fri. Sendt ut med jubel stor glede! Men plutselig ombestemte Farao seg og jaget etter dem med hele hæren hans. Og de var fanget mellom hæren og havet. Å nei! Mange ønsket å vende tilbake: «La oss vende tilbake til Farao, i hvert fall vi var trygge». «Har Gud reddet oss bare for å drepe oss?»

Men vi vet vi hva som skjedde. Gud viste sin makt ved å åpne havet og de gikk gjennom som på tørr grunn - og da Faraos hær prøvde å følge etter – ba-dusj! Vannet flommet tilbake og vasket dem bort. «Hurra!» sa israelittene.

Og nå står Israel overfor neste oppgaven. Å tro på Guds ord at landet Han hadde lovet Abraham er deres. Gud sa til Abraham i 1. Mosebok 15:13-16 «400 år fra nå skal dine etterkommere gå ut for å ta landet.» Og det er nå.

For dem da måtte de stole på Herren at han vil gjør det han sa. Fører dem fram til det lovede landet. Til tross for de store utfordringene! De måtte huske at de var ikke lenger slaver i Egypt. Gud hadde reddet dem, gitt dem en ny identitet: Gud folk. De skulle ikke være som alle andre rundt seg. De skulle være forskjellige. Hellig. 24 Du skal ikke tilbe gudene deres og ikke la deg lokke til å dyrke dem. Du skal ikke gjøre som de gjør. Ingen kompromiss med synd. Kjemp! V24 fortsetter Men steinstøttene deres skal du rive ned til grunnen og slå i stykker.

For oss nå: vi var også slaver, slaver til synd. Vi har blitt reddet. Vi har en ny identitet: Guds folk. Et hellig folkeslag. Våre synder er blitt renset. Vi er rettferdige i hans øyne!
Men som Israel når vi er satt under press, blir vi fristet til å gå tilbake til det gamle livet, til slaveriet. Gjør det som alle andre gjør. Tilpasse oss. Det er lettere. Ta de gamle snarveiene. Fortell noen få løgner. Jukse litt. Litt bedrageri. Gå tilbake til gamle synder. Åpne nettleseren for å se på porno. Ta opp flasken igjen, eller sprøyten eller pillene. Gamle vaner. Gamle synder.
Brødre, vi vet hvor det ender opp, og det er ikke til glede!

Vi må holde øynene på Jesus! Rent praktisk, det å gå i gudstjeneste - dette - hjelper mye. Det er et nådens gave fra Gud. Det overraske meg ikke når folk som har vært borte fra menigheten en stund, sliter. Synd er lett. Forhold blir vanskelige. Gud virker langt borte.
Bruk det han har gitt deg. Feste blikket på ham. For vi er ikke alene i denne kampen. Faktisk det er egentlig ikke vi som kjempe.

Fordi la du merke til v27-30 at det er Herren som vil drive dem ut. v27 Jeg vil sende redsel for meg foran deg v27 Jeg skal få alle fiendene dine til å snu ryggen til deg og flykte v28 Jeg vil sende bisvermer foran deg. v30 Litt etter litt vil jeg drive dem bort
Det var ikke israelittene som måtte drive dem ut. Å ja, de måtte ta opp sverdet. Men kampen er Herrens. Å, de kan svinge sverdet, men det er Herren som bringer seieren. Husk Jeriko, byen med den store muren? De gikk rundt det og ropte, og muren falt! Gud var med dem. Og så gikk de fram uten Gud og prøvde å ta den lille landsbyen Ai – og tapte som de holdt.

Det er oss. Med Herren seire vi. På egen hånd tape vi. Fest da blikket på ham i kampen mot synd. Gjør det som er riktig og stol på Herren.

Og når vi ser på hva som foregår rundt oss i verden, på slagmarken i vår kultur... det er lett å fortvile. Å føle seg svak. Når vi ser folk som feirer synd, håner Gud - det kan være skremmende. Som en liten folkegruppe som vandrer i ørkenen som må kjempe mot disse store og sterke og mektige folk!
Men Herren er med oss!
Vi må svinge sverdet ved å forkynne evangeliet. Det virker så svakt. Vi kan føle oss som gresshopper når vi åpner munnen for eksempel på jobb for å snakke om Jesus. Men Gud er med oss! Og folk trenger ham. De trenger evangeliet, de Gode Nyheter!

Som Israel må vi huske det Gud allerede har gjort, og ikke være ulydig, men stol på Ham.

Gud beskytter Hans folk, stol på Ham.

2. Gud viser nåde mot Hans folk, dra nær til Ham

24:8 Da tok Moses blodet, stenket det på folket og sa: «Se, dette er paktens blod, den pakten HERREN har sluttet med dere på grunnlag av alle disse ordene.» 9 Moses og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste gikk da opp 10 og fikk se Israels Gud. Under føttene hans var det som et gulv av safir, klart som himmelen selv. 11 Men mot Israels fremste menn løftet han ikke sin hånd. De skuet Gud, og de spiste og drakk.

Dette er selve pakten mellom Gud og hans folk. Dette er hvorfor de ble ført ut av Egypt - for å tilbe Gud. Å bli hans folk. Ikke bare reddet FRA slaveri, men TIL frihet. Slik er det med oss og ​​- ikke bare er vi frelst FRA synd, men frelst TIL rettferdighet.

Herren kaller da Israels ledere fram, og Moses er lydig mot Gud ved å gjøre det som Gud nettopp har snakket om. Han bygger et alter (uten tilhugget stein og uten trapper ville jeg antar (20: 24-26)). Han bytter ut døde dyr for levende mennesker - fordi en uhellig person som ser Herren må dø. Så i stedet at de dør, dør oksene i deres sted, og han kastet blodet på dem symbolsk. De ble gjort hellig gjennom offeret. Døden de fortjente har blitt tatt av en annen.
Og så leser Moses paktens bok - slik lever du som Guds hellige folk.

Bra. Men hvorfor? Hvorfor kan de se Gud og ikke dø? Hvorfor kan Moses gå og snakke med Gud uten å dø øyeblikkelig? Det er ikke fordi han er rettferdig i seg selv. Hallo, han er jo en drapsmann! Det kan ikke være på grunn av hans egen rettferdighet!

Og de eldste og Aron: i kapittel 32 viser de seg å være helt urettferdige, uhellige, når de lager en gullkalv til å tilbe. Hvordan kan de da se Gud og ikke bli tilintetgjort?

Og hvorfor så mye blod? Og hvorfor fungere blodet? Hvordan kan en okse erstatter en mann?

Slike spørsmål er viktig å stille når vi leser Bibelen.
For vi er ikke verdig å se Gud. Folkemengden er med rette redd, står på avstand, på grunn av Guds hellighet. De kan bare komme nær hvis han invitere dem fram. Uten hans invitasjon dør de.
Det er som lys og mørke - du slår på lyset og mørket er fjernet! Det er slik det er. Gud er en hellig Gud og vi er uhellig. Å møte ham er å dø - med mindre han gjør oss hellige. Derfor blodet. Men hvordan kan okseblod gjøre folk hellige?

Husk da at det Gamle Testamentet snakker om Jesus. Han er nøkkelen til forståelse. Guds nåde, at Gud aksepterer syndere, blodoffer - er alle ledetråder for at vi skal se Kristus.

Gud kan tilgi syndere på grunn av Jesu død. Syndene fra hele Guds folk fra fortiden og framtiden og nå – våre synder og Moses synder, og israelittenes synder ble øst ut på Jesus på korset. De visste ikke hvordan det fungerte - det gjør vi! De måtte bare stole på Guds ord at på en eller annen måte dyrets blod ville være nok.

Vi stoler på Guds ord at alle som tror på Jesus vil bli frelst. Vårt alter er korset. Vårt blodoffer er Jesus. Han er vår innbytter, den som dør i vårt sted. Og vi er dekket av hans blod.
Dette er det vi husker under nattverd. Dette er det Jesus mener når han sier i Johannes 6:53 «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere.»

På samme måte som de spiste offeret og hadde blodet kastet på dem – æsj - vi også spise og drikke til minne om det Jesus har gjort for oss. Vi minner oss at vi er uhellige syndere. Vi kan ikke komme nær den hellige Gud uten å dø. Og da - Å du store sannheten! - vår død har han dødd, hans liv vi har fått - og så husker vi hans kropp og blod som vi spise brødet og drikker saften. Vi husker hvem vi er.

Og det betyr at vi har direkte tilgang til Faderen. Som Far. Det var utenkelig for israelittene. Selv Moses opplevde ikke det vi opplever nå. De så Herren som konge. De spiste med ham. Moses talte med ham i herlighetsskyen. Men alt sa «Fare! Fare!» V11 Men mot Israels fremste menn løftet han ikke sin hånd.
V17 Israelittene så HERRENS herlighet som en fortærende ild på fjelltoppen

Men vi! Vi har tilgang til tronerommet i himmelen! Ikke fordi kongen løfte sitt septer som et tegn på nåde - men fordi han er vår far! Vi løper inn til ham og bable over med våre bønner, og sette oss inntil ham og sier «Pappa kan du hjelpe meg» og «Beklager Pappa, jeg var frekk» og alt annet som barn gjør. Det var det Jesus gjorde for oss. Vi kaller ham Abba, far. Pappa. Vi har samme status som Jesus.

Det er et bytte. Han tok vår status på seg selv og ga oss hans. 1 Jn 3:1 Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det!

Mer enn selv Moses opplevde. Det er det du og jeg har! Ser du hvordan det vi har i Kristus, oppfyller og går utover alt vi leser om i de Gamle Testamentet? Vi kjenne det så godt at vi ikke se det, storheten i det. Men Halleluja! Takk, Herre Gud, takk Jesus for det du har gjort. Takk, Far, at vi kan kalle deg far! Pappa. Pris Gud! Lovet være ditt hellige navn! Vi priser deg for din nåde! Amen!

Gud viser nåde mot Hans folk, dra nær til Ham

3. Gud er med Hans folk, se Ham

25:8 La dem reise en helligdom for meg, så vil jeg bo midt iblant dem.
22 Der vil jeg møte deg. Alt det jeg pålegger deg å si til israelittene, vil jeg si deg fra soningsstedet mellom de to kjerubene som er over kisten med vitnesbyrdet.

Igjen for noe stort! Ikke gå glipp av miraklet vi ser her. Vi er så vant til at Gud er med oss - ta dem som et selvfølge - slik at vi glemmer hvor stort et privilegium det er. At Gud, den Hellige Gud, skulle leve med Hans folk. Det er sinnssykt! Hvem er vi?

Tenk på dem da. Du satt opp teltet ditt. Dette er mitt telt. Og det er Guds telt. Der borte. Han er med oss. For et symbol! Gud er med Hans folk. Og du kunne gå til teltet hans og besøke ham! Ja, med offer og blod og etter at prestene hadde gjort sitt - men du kunne møte GUD!

Så utrolig er Tabernaklet. Og senere Templet - som er tabernakelet laget av stein. Det var et sted hvor Gud og menneske kunne møtes.

Men vi har noe så mye bedre. Fordi Kristus er oppfyllelsen av Tabernaklet. Han er det perfekte møtestedet mellom Gud og mennesket. Han er blodofferet som åpner veien. Han er den store ypperstepresten som står mellom oss og Gud. Han er til og med den levende Guds Ord, en bedre Moses som ikke bare gir oss loven, men oppfyller loven. Han er loven. Kjærlighet personifisert. Derfor følger vi ham, hans kjærlighetens vei, ikke lovens bokstav.

Han er nå vårt Tabernakel. Tenk deg om vi måtte gå til et spesielt sted for å snakke med Gud. Reise til Mekka for å berøre en stein? Til Jerusalem for å hyle mot en vegg. Som Jesus sa til den samaritanske kvinnen ved brønnen: Johannes 4:23 Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet.
I Kristus møter vi Gud. Bare i Kristus. Det finnes ingen hellig steder!

Men vent. Det er mer! Fordi ikke bare er Jesus Tabernaklet / Tempelet, men han sier at vi er hans tempel og han ta bolig i oss i Ånden. Ef 2:20–22 Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen. 21 Han holder hele bygningen sammen, så den vokser til et hellig tempel i Herren, 22 og i ham blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden.
Når vi samles som menighet, kommer vi ikke til en hellig bygning, men vi ser hellige mennesker. Vi er Guds tempel. Gjort hellig bare av hans nåde.

Gud beskytter Hans folk, stol på Ham
Gud viser nåde mot Hans folk, dra nær til Ham
Gud er med Hans folk, se Ham

Hva betyr det da? Hvordan bør dette påvirke oss? La oss bruke noen øyeblikk og tenke gjennom det.

Fordi jeg ikke vet hva du sliter med. Men kjære venner, Gud er med oss! Så hva det er, gjør det som er riktig og stol på Herren.

Kanskje det er problemer i dine forhold?
Du er singel og fristet til å date en ikke-kristen. Stol på Herren. Han passer på deg. Ikke tar snarveier!
Kanskje du er gift og du sliter - begynner å se bort. Ikke gjør det! Elsk den du er sammen med. Få din styrke fra Gud og bestemme deg for å elske dem.
Kanskje du søker tilflukt i porno fordi det er enklere enn å fikse forholdet ditt (eller starte en!). Løp fra seksuell synd. Stol på at Herrens vei er best.
Eller kanskje du søker tilflukt i en fantasiverden av din perfekte kone eller ektemann. Ikke gjør det. Lev livet du har fått. Stol på Herren.

Hvis du trenger hjelp - få hjelp! Synd visner og dør når den blir åpenbart. Det er den eneste måten å drepe synden på. Skjult synd vokser!
Vi er alle her for hverandre. Debby og Christian er dem som hjelper meg. Jeg vet at jeg kan snakke med dem om synden min og ikke bli dømt, ikke bli knust, men hjulpet. Hvem vil du snakke med?
Og husk at hvis noen bekjenner sin synd til deg - tilgivelse og nåde! De vet allerede det er feil! Det er derfor de bekjenner sin synd! Vi alle trenger hjelp, ikke dom. For ingen av oss er perfekte.

Kanskje din kamp er med penger. Du bli fristet til å ikke gi fordi «vi har ikke nok». Vær lydig mot Herren og stol på ham for resultatet.
Du vil kanskje lyve eller jukse å komme deg ut av en situasjon. Fortell sannheten og stol på Herren.
Kanskje du er grådig! Sett bok kredittkortet, bruk mindre midler. Og vær glad. Ting eier oss. De gir ikke lykke! Se Herrens herlighet. Ting som glitrer mister sitt glans i hans lys!

Eller dårlig helse. Vanskelig å stole på Herren når kroppen din svikter. Men se til ham for styrke. Be ham om å vise deg hvordan du kan ære Ham i din svakhet. Skatt i leirkrukker.

Eller tid. Tid for bibelgruppe eller gudstjeneste. Det er så lett å si «aaa, gidder ikke». Stol på Herren. Siden 1995 har jeg gått i kirke nesten hver søndag. Angrer ikke et sekund! Det har holdt meg i live. Og gitt meg utrolig styrke. Som å spise mat hver dag. Å ikke går i kirken er som å faste i ukevis. Man blir svak av det. Gjør det som er riktig, og stol på Herren!

Dra mot fra israelittene. De var små og svake. Og de måtte gå i tro gjennom ørkenen og kjempe mot store hærer. Og Gud var med dem.
Vi går i tro gjennom livet, og kjemper vår egne kamper. Men Herren er med oss. Han har allerede seiret. Så la oss leve ut evangeliet og dele det med andre, slik at flere blir frelst og gi ære til Gud.
La denne menigheten bli fylt mer og mer med jubelropet av de som var tapt, men nå er funnet.

søndag 6. mai 2018

2. Mosebok 20: Oppfyllelse og frihet

2. Mosebok 20

Lytt til MP3

Forrige søndag sa Petter: «Når ikke-kristne ønsker å gjør oss flau, bruker de loven i det Gamle Testamentet!»

Og hvor sant er det? «Har du ikke lest» sier de med glis. «burde du ikke steine homofile, ikke bare stemme mot dem?» og «Hvorfor har du på deg klær laget av to typer stoff» og «hvorfor spiser du bacon og skalldyr?»

Og vi blir satt ut. Og kanskje mumler noe som «Vi er i Det Nye Testamentet».

Men vi er forvirret. Hva ER forholdet mellom det gamle og det nye testamentet. Hvorfor steine vi ikke folk? Hvorfor kan vi spise svinekjøtt? Hvorfor dreper ikke Gud presten som ikke ha på seg hans hellige underbukser? Viktige spørsmål.
Og ja, hellige preste-underbukse er et krav under loven (28:42)!

For de fleste av oss er Loven, Guds lov, Moseloven, et mysterium. Vi dypper inn når vi trenger det, sitere litt «så sier Herren» når det passer oss, og vi tror kanskje at de 10 bud er ganske viktig - men bortsett fra det vet vi ikke helt hvordan vi skal forholde oss til den.

Og det er et problem. Fordi Moseloven er en stor del av Bibelen! Ikke bare Mosebøkene, men visdommen i Ordspråk og Salmene er basert på Loven, og Israels historie fra Josva til 2.kongebok handler i stor grad om Israel som glemmer loven, er ulydig mot loven, og av og til er lydig mot loven. Og alle profetene snakker om loven.
Loven er en vesentlig og viktig del av vår gudsbilde!

Derfor: hvordan skal vi forstå loven?
Og her er det to feil vi kan gjøre: Vi kan avviser loven. Vi er kristne, ikke jøder. Vi sier «gjelder ikke oss». Og later som den ikke eksistere.

Eller vi lese det som det gjelder oss direkte: Det er Guds ord. Han sa, jeg tror det, ferdig. Gi meg da mine hellige underbukser så jeg kan gå i kirken uten at Gud dreper meg!

Vi kan verken avviser eller ta det direkte til oss. For det er både en kontinuitet (fortsettelsen) og en diskontinuitet (brudd) med oss ​​og det gamle testamentet.

En kontinuitet fordi dette er Guds Ord til sitt folk. (diagram 1) Det er hans åpenbaring av seg selv. Å avvise eller overse dette er å få et skeivt bilde av Gud. Og mange kristne i dag har et feil bilde av Gud fordi de har ikke lest Det Gamle Testamentet. De kjenner ham ikke. Dette, Guds lov, er skrevet til oss.

Men det er et stort diskontinuitet: Jesus. (diagram2) Vi er her - på denne siden av inkarnasjonen (Gud blir menneske) og korset og oppstandelsen. Jesus er Guds fullkommen åpenbaring av seg selv. Denne siden er delvis, men denne siden, etter Kristus, er fullkommen.

Når vi ser på loven, og egentlig noen som helst tekst fra det gamle testamentet, vi må spørre: (diagram)

1. Hva betydde dette for dem da? Fordi det er kontinuitet mellom oss og de troende i det gamle testamentet. Vi er Guds folk, og hører på Guds ord.

2. Hvordan endrer Jesus dette?

Hvordan forstår israelittene Loven, og hvilken forskjell gjør Jesus? Da vil vi forstå hva loven sier til oss i dag?

Vi leser det gamle gjennom det nye testamente. Vi må så å si sette på våre nye testament «briller». Det nye hjelper oss å forstå det gamle gjennom Jesus.

2 punkter i dag:

1. Hva sier Det nye testamente om loven?

2. Gjelder de 10 bud oss?

La oss da ta på våre «briller»: Når vi tenker på loven, hvordan hjelper den Nye oss til å forstå den?


1. Hva sier Det Nye Testamentet om Loven?

Her trenger vi ikke å gå lenger enn Jesu ord. Bergprekenen i Matteus 5 er en studie i Guds lov. Bla om til Matteus 5:17 Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.

Han kom ikke for å oppheve den, men for å oppfylle. Hvordan? På hvilken måte er det kontinuitet og på hvilken måte diskontinuitet?

Det som er tydelig er at det er diskontinuitet fordi det ikke kan bety at vi som kristne må holde loven! Som å ikke spise svinekjøtt og holde sabbaten og ha på seg hellig preste-undertøy! Jesus oppfyller loven. Han holdt loven fullstendig. Derfor Romerbrevet 8:1 i ham er det nå ingen fordømmelse.... 3 Det som var umulig for loven…det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer…og holdt dom over synden i oss. 4 Slik ble lovens krav oppfylt i oss som ikke lever slik kjøttet vil, men slik Ånden vil.

Vi er ikke lenger under loven. I Kristus har vi oppfylt loven og derfor trenger ikke lenger å adlyde den. Den er dø.

Oi, oi oi! Det høres litt ekstremt ut, Daniel. Sikker på at du har rett? Husk da vi leste Apostlenes gjerninger: akkurat dette spørsmålet var et stort tema i urkirken! Skal de nye ikke-jødiske troende bli pålagt å adlyde Moseloven? Og hva med jødiske kristne. Og svaret var nei. Nei, Kristus har oppfylt loven. Lovens formål er fullført i Ham. Kristne er ikke lenger pålagt å adlyde Moseloven.

Det er diskontinuiteten. Men hvor er kontinuiteten? Å, vi adlyder ikke loven, men vi opphever ikke loven. Faktisk er vi kalt til å gå forbi loven. Som Jesus fortsetter i Matt 5:18 Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå – før alt er skjedd….
20 Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket.

I resten av Bergprekenen utvider Jesus loven og sier at det er ikke bare det ytre, men det indre som teller. Ikke det vi gjør men det vi tenker!

Vår rettferdighet må overgår de fariseernes - og de var de mest hellig folk som fantes. De gikk til og med og skjæret av en tiende av sine urter for å gi til Gud!
Og Jesus sier at slik pirkete lovlydighet er ikke nok.

Og det er her tittelen på denne serien kommer inn: oppfyllelse og frihet. Oppfyllelse, for i Kristus er lovens rettferdige krav oppfylt i oss (Rom 8:4). Og frihet, for i hans kraft er vi fri til å være det vi ble skapt til å være: mer og mer Jesus lik. (Rom 8:29 vi er kalt til å bli formet etter hans Sønns bilde).

Ikke for oss lovens bokstav - men nå i hver situasjon kjærlighetens lov: hva ville Jesus ha gjort i denne situasjonen? Hva vil ære han mest?

«Men det er umulig!» vi roper! Hvordan i all verden skal vi være bedre enn fariseerne? Hvordan kan vi være Jesus lik? Umulig!

Ja! Ja! Og atter ja! Skjønte vi ikke det forrige uke da Petter forklarte kapittel 19 og de første versene i 20? At vår Gud er en hellig Gud. Vår Gud er en hellig Gud og vi er kalt til å være hans hellig folk! Jesus sier i Bergprekenen Matt 5:48 Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen.

Bekymret? Slapp av. Derfor kom Jesus. Han oppfylte loven. Han holdt den fordi vi kunne ikke. Og vi trenger ikke. Han har gitt oss hans rettferdighet. I Guds øyne har allerede holdt Guds lov, perfekt. I Kristus er du fullkommen. Leve slik, da! Lev ut din ny identitet!

Vi er ikke kalt til å adlyde loven - vi er kalt for å gå lenger enn den, å overskride den. Ikke bare lovens bokstav, men lovens Ånd.

Bla tilbake til 2. mosebok 20. Les v2. Jeg er HERREN din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.

2 kommer før 3. De ble reddet – frelst – før de fikk loven. De holdt ikke loven for å bli frelst. De ble frelst av Guds nåde. Og slik er det med oss. Vi er ikke lydig for å bli frelst. Vi er lydig fordi vi er frelst. Av natur gjør vi det loven sier fordi vi har en ny natur.

Så, vår Ny Testament briller sier: Loven er oppfylt i Kristus. Og vi går forbi den.
Men hva skal vi adlyde? Hvordan forstår vi da loven? Hva med de 10 bud? De gjelder jo for oss ikke sant?


2. Gjelder de 10 bud oss?

Jeg vil foreslå en prinsipp - en måte å forstå Moseloven på - som vi kan bruke i løpet av de neste ukene. Og vi skal teste det ut i dag på den viktigste delen av loven: de 10 bud.

Og prinsippet er: oppfyllelse og frihet. Fordi loven er oppfylt i Kristus, og vi har hans rettferdighet tilskrevet oss (gitt til oss) - vi har allerede holdt de 10 bud. Vi er fri i forhold til Moseloven! Fri til å forbigå lovens krav!

La oss da teste det ut. Og se om det fungerer med kontinuitet / diskontinuitet. Er det i tråd med Guds ord til sitt folk?

Ex 20:1–3 Gud talte alle disse ordene: 2 Jeg er HERREN din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset. 3 Du skal ikke ha andre guder enn meg.

Seriøs? Du tror vi er fri for «du skal ikke ha andre guder enn meg». Vi kan ha flere guder? Hvor da er kontinuiteten?

Nei. Jeg mener ikke det. Fordi frihet fra loven er ikke friheten til gi etter til våre syndige natur! For vi er også blitt ført ut av slaveri. Ikke slaveri i Egypt, men slaveri til synd. Nå er vi ikke lenger slaver for synd, men Guds slaver, rettferdighetens slaver som Romerbrevet 6 sier.

Men dypere, mer grunnleggende, fundamentalt enn det: vi er blitt gjenfødt. Som Jesus sa til Nikodemus i Johannes 3 «Du må bli født på ny av Ånden». Eller en av min fars favoritt vers 2 Kor 5:17 Den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!

Dette kalles regenerasjon eller gjenskapelse. Når du tror på Kristus, forvandler Ånden deg fra innsiden og ut. Vi får et nytt hjerte. En ny natur. Vi er skapt på ny. Gjenskapt. Vi er ikke lenge det samme. Den dagen Han kalte meg, døde jeg, og da ble jeg født på ny. Den gamle syndige meg døde, den nye meg som vil leve for Kristus ble født.
Som kristne nå lengter vi etter Gud. Mens før vi i verste fall hatet ham, og i beste fall bare overså ham - nå elsker vi ham. Vi ønsker å være sammen med vår Far. Vi ønsker å kjenne Gud. Vi lengter etter å slutte å elske alle disse andre ting, andre guder som roper ut for oppmerksomhet og vi vil elske ham alene.

Så jeg vil påstå at, ja, vi er fri fra befalingen for å ikke ha andre guder, for vår dypest lengsel er nå å være med ham. Ånden i oss roper ut til Faderen. Vi har en ny natur.
Hvordan kan vi ha andre guder hvis vi er Guds barn?

Det er ikke loven som holder oss fra avgudsdyrkelse. Det er identitet. Vi må huske hvem vi er!

4 Du skal ikke lage deg gudebilder, ingen etterligning av noe som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. 5 Du skal ikke tilbe dem og ikke la deg lokke til å dyrke dem! For jeg, HERREN din Gud, er en nidkjær Gud som straffer barn i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd når de hater meg, 6 men viser trofast kjærlighet i tusen slektsledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.

Er vi fri fra dette? Kan vi lage bilder av Gud til å tilbe? Hva med ikoner, hellige relikvier, statuer av helgene, Maria, osv...?
Den Uheldige Hendelsen med Gullkalven i kapittel 32 viser oss at det er ikke noe god ide, for det å lage et bilde av Gud utvikler seg raskt til avgudsdyrkelse - vi tilber tingen i stedet for Gud! Det kan fort bli vår Gud, i stedet for den sanne og levende Gud. Frihet fra loven er ikke frihet til å synde!

Men uansett, for oss kristne, hvorfor skulle VI lage et bilde av Gud når vi allerede har Guds perfekte bilde i Jesus Kristus? Som Jesus sa: «Hvis du har sett meg, har du sett Faderen.» (Johannes 14: 9). Eller Kol 1:15 Kristus er den usynlige Guds bilde

Som Petter påpekte i forrige uke handler det ikke om å tegne et bilde av Jesus eller Jesusfilmen - dette handler om å tilbe ting i stedet for Gud og å prøve å få makt over Gud ved å redusere ham til en ting du kan legge bort i en skap eller noe.

Derfor må vi få vår Gudsbilde fra Åndens ord til oss i Bibelen, slik at vi ser Jesus tydeligere. Ikke fra kunst eller filmer eller Internett «memes» eller andre "bilder" av Gud. Vi trenger å kjenne den sanne Gud som er åpenbart i det Levende Ordet.

Bare et lite kommentar på v5. Hvorfor straffer Gud den tredje og fjerde generasjonen? Tenk på hvordan synd påvirker mennesker. Jeg kjenner en mann som hadde en far som var alkoholiker, og som banket opp moren hans foran hans øyne som småbarn. Det påvirker et mennesket. Han bærer arr som har igjen påvirket hans forhold til sine egne barn. Han er kristen, så mye av det har blitt helbredet, men det er fortsatt problemer. Og barna hans igjen vil sende den videre til sine barn. Synd har en generasjonsvirkning.

Men Guds nåde er større enn vår synd. 6 Jeg viser trofast kjærlighet i tusen slektsledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.

7 Du skal ikke misbruke HERREN din Guds navn, for HERREN frikjenner ikke den som misbruker hans navn.

Det tredje «ord» i v7 handler om hvordan vi snakker om Gud. Ja, vi er fri fra loven, så vi kan misbruke Guds navn, snakke dritt om ham. Men hvorfor? Det er navnet vi selv bærer. Det er som om jeg river ned min fars navn – «Han Jack Garratt, forferdelig mann, en elendig person, som alle de Garratts».
Hvorfor i all verden skulle jeg gjøre det? Jeg bærer min fars navn. Jeg elsker han. Derfor vil mine ord ære ham og respektere ham.

På samme måte bærer vi Guds navn. Vi er hans barn, hans ambassadører, hans presterepresentanter her på jorden. Hvorfor ville et Guds barn misbruke Jesu navn?

Igjen ser vi at det er ikke lov men kjærlighet, vår nye natur, vår identitet, som tvinger oss til å gjøre det loven krever. Oppfyllelse i Kristus, fri til å overgå loven!

8 Husk sabbatsdagen og hold den hellig. 9 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, 10 men den sjuende dagen er sabbat for HERREN din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken slaven eller slavekvinnen din, verken buskapen din eller innflytteren som bor i byene dine. 11 For på seks dager laget HERREN himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet HERREN sabbatsdagen og helliget den.

Å, her har vi et saftig tema! Kanskje vi er glade for at loven om hellige underbukser ikke gjelder for oss, men sabbaten? Kom igjen. Det gjelder, sikkert?
Mange av oss vokste opp slik. Det er forbudt å danse på søndag. Ingen kortspill. Ikke noe kino for der bor djevelen! Ikke noe ikke-kristen musikk. Sånne ting.

Men det et stort problem med å si at vi må holde sabbaten som loven sier.
For det første, da hvorfor spiser du bacon og skalldyr? I andre ord, hvorfor er du inkonsekvent og ikke holder de andre cirka 637 lovene?
For det andre er vi ikke jøder.
For det tredje var sabbaten en lørdag, ikke en søndag. Så hvis vi har forstått nok til å endre dagen vi tilbe Gud fra den dagen jødene hadde til dagen da Jesus sto opp igjen til livet fra de døde, bør vi forstå at ønsket om å sette bort tid for å ære Ham kommer av kjærlighet og ikke fra loven.

Vår viktigste måte å tenke på sabbaten kommer fra Jesus selv. Mk 2:27–3:5 Og Jesus sa til dem: «Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten. 28 Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten.» 3:1 Han gikk igjen inn i synagogen. Der var det en mann med en hånd som var visnet. 2 Og de holdt øye med Jesus for å se om han ville helbrede mannen på sabbaten, så de kunne reise anklage mot ham. 3 Men han sa til mannen med den visne hånden: «Reis deg og kom fram!» 4 Så spurte han dem: «Hva er tillatt på sabbaten? Å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ta liv?»

Fariseerne hadde redusert sabbaten til det å ikke arbeide. Jesus påpeker at sabbats hensikt er å ære Gud. Vi hviler for å tilbringe tid sammen med Gud. Sabbaten er til for oss, for å hjelpe oss å ære Gud.

Som kristne er vi ikke pålagt å holde sabbaten. Derfor steiner vi ikke de av oss som jobbe på sykehuset på en søndag! Fordi kjærligheten til de syke er større en loven. Og jeg hviler ikke på søndager. Det å preke er ikke å hvile! Jeg jobber mye hver søndag!

Men fordi vi er ikke under lov, betyr det at vi kan bare jobbe så mye vi vil. Nei, for det er et tidløst, skapelsens, prinsipp der i v11. 11 For på seks dager laget HERREN himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han.
Vi er en del av skapelsen, og derfor må vi hvile. Det er ikke pålagt men det er uklokt å ikke hvile. En hviledag er en velsignelse. Russland prøvde ut en 10 dagers uke en gang og det mislyktes. 6 dagers arbeid, 1 dags hvile er hvordan Gud har skapt oss.

Derfor må jeg sørge for at jeg tar litt tid å hvile, og ikke jobbe, for da anerkjenne at jeg er ikke Gud. Jeg gir etter for mine begrensninger som et skapt vesen. Og jeg må sette bort tid til å være hos Herren, og være med sitt folk.
Som kristne er vi i Kristus, i den gudgitte hvilen, i det perfekte forholdet mellom Far, Sønn og Ånd. Det er det vi lengter etter. Så vi ære Gud ikke bare på en søndag, men hver dag. Og vi sette av tid til hvile og tid til å være sammen med Gud og Hans folk, i gudstjeneste, Bibelgruppe og utover.

Vi holder ikke sabbaten. Vi går utover det. Og ja, du kan danse, og til og med spille kort på sabbaten som en kristen. Faktisk, på en hvilken som helst dag. Bare vær sikker på å ære Kristus i alt du gjør!

Forstå vi nå hvorfor Paulus sier i Romerne 3:31 Opphever vi da loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven.

Vi stadfester, opprettholder, loven fordi vi følger Åndens lov, loven om kjærlighet. Og den kjærligheten tvinger oss på grunn av vår nye natur til å ære Gud i alt vi gjør. Vi går utover sabbaten, utover rene lepper, utover bare å unngå avguder, til Guds hjerte, forholdet mellom Far, Sønn og Ånd. Av tro er vi der. Det er i nådens domene der vi nå stå.

Jeg hadde egentlig planlagt å gå gjennom resten av de ti ord fra Gud som var dundret ut fra fjelltoppen av Gud, men jeg tror vi har nå tunge hoder. Så la oss sette det av til neste uke, sammen med det herlige forbud mot en trapp opp til alteret fordi folk kunne kanskje ser opp under klærne dine! Hellig underbukser! Og vi skal tenke gjennom hva det i all verden kan bety for oss i dag.

For å oppsummere. Kjære brødre, hvis vi er i Kristus, er vi ikke lenger under loven. Den har blitt oppfylt for oss. Vi tar del i Gud, i forholdet Sønnen har med Faderen.
For Sønnen gjør Faderens vilje, ikke fordi han er forpliktet (lov), men fordi hans kjærlighet til Faderen er slik at han ikke kan gjøre noe annet. Det ville være å benekte sin natur. (Gerald Bray).
Og vi har samme natur nå inne i oss. Vi gjør Faderens vilje, ikke på grunn av forpliktelse, lov, men fordi vi elsker Ham. Vi elsker Ham og å handle ellers er å nekte vår egennatur.

Det er derfor før du møter Kristus, det å synde kommer naturlig, av seg selv. Etter Kristus blir du gjenfødt, og det å synde støte. Som min fars venn sa: «Du kan ikke synde ordentlig lenger». Det er nå mot vår fundamental natur!
Ikke loven - det er oppfylt - men i stedet friheten til å være den vi ble gjenfødt for å være gjennom Ånden som gir livet.
Oppfyllelse og