1. Tessalonikerbrevet 2:17-3:13 Glede i evangeliets enhet

1. Tessalonikerbrevet 2:17-3:13

Glede i evangeliets enhet

15. mars 2020. Det var første søndag hvor vi måtte møte online i stedet for å samles. 9 uker på rad. Å så deilig det var når vi kunne samles igjen fysisk. Se hverandre. Hilse hverandre med mer enn et smilefjes eller «like-klikk». Prate sammen. Synge sammen. Høre Guds ord sammen.

Er det ikke godt å være sammen?

Det er en glede å samles som Guds folk. Søsken, brødre og søstre. Det er ingenting som kan sammenlignes med den kristne familie. Overalt i verden hvor du går så møte du søsken. De brenner med samme hjerte. Du kan være i Kina eller Sør-Afrika, Australia eller Brazil, og føler deg hjemme. Språket er annerledes, møte oppsett er noen du er ikke vant med, men folket – de er familie. Ånden er det samme. Han er til stedet. Og der er gleden. Samlet i Jesu navn. Og du vet at de bryr seg om deg, og du bryr deg om dem.

Det er glede i evangeliets enhet.

For vi står sammen i Kristus. I gode tider, i vanskeligheter, så står vi sammen.

1. Du er vår ære og vår glede

2. Vi dele hverandres sorg og lidelse!

3. Vi står sammen.

1. Du er vår ære og vår glede

1 Th 2:19 For hvem er vel vårt håp, vår glede og vår seierskrans om ikke dere, når vår Herre Jesus kommer og vi står for hans ansikt? 20 Ja, dere er vår ære og vår glede!

Forrige uke så vi hvordan apostlene gikk frem som et eksempel. De delte hele seg. De holdt ingenting tilbake. De jobbet natt og dag – maximum effort – for å frelse de i Tessalonika, for å vise dem hvordan de skulle nå leve, og for å etablere dem i troen. Vi ser det i v8 og 9: 2:8 sier han «slik var vi blitt inderlig glad i dere og ville gjerne gi dere ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. Så høyt elsket vi dere. 9 For dere husker, søsken, hvordan vi strevde og slet. Vi forkynte Guds evangelium for dere samtidig som vi arbeidet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere.»

De kom og forkynte evangeliet, og det var ikke forgjeves, for det var mange som tok imot og ble kristen. Og selv om det var bare noen få uker at de var der så ble det knyttet sterke bånd. 17 For en kort tid ble vi skilt fra dere, søsken, som barn fra sine foreldre; dere var ute av øye, men ikke av sinn. Men vi lengtet etter dere og håpet inderlig å kunne se dere ansikt til ansikt.

Du ser hans hjerte. Hvor glad han er i dem. Som en foreldre med sine barn.

Du vet, det er ingenting som kan sammenlignes med det øyeblikket hvor du først se din datter eller din sønn. Det er så følelsesladet. «Hei kjære. Jeg er din pappa.»

Og Paulus føler slik om hans baby menighet i Tessalonika.
Og vet du hva, jeg har merket det samme glede, det samme omsorg, det samme ansvarsfølelse med dere. Hver og en av dere er en glede, særlig dere som ble kristen i Rock. For en ære å se hva Gud gjøre blant oss.

Men tenk om du måtte forlate din baby etter bare noen få uker. Hvor er han? Hvordan går det? Er det noen som passe på dem? Vokser de?

Og enda verre hvis du vet de er under press. I fare!

18 Derfor ville vi besøke dere; og jeg, Paulus, forsøkte både én og to ganger, men Satan hindret oss.

Paulus var bekymret. «Hvordan går det? De trenger sin far! Jeg ble ikke ferdig med etableringsarbeidet. Det er så mye mer de trenger å lære.»
Og nå blir han hindret av de som er mot evangeliet.
Han snakket om «jødene» forrige uke, de som i stedet for å ta imot deres messias med glede har snudd ryggen til sin frelser og sin Gud, og blitt derfor evangeliets motstandere og fiender. Slik kommer fra Satan. Det er ikke mennesker vi kjempe mot, men åndskrefter som ligger bak.
For alle mennesker kan bli frelst!
Så lenge de puste, så lenge Jesus er på tronen, så kan de bli frelst. Selv den største motstander kan bli frelst. Som Paulus.

Satan er mektig, men Gud er allmektig. Og han har beskyttet hans kirke i Tessalonika til apostlenes store glede!

19 For hvem er vel vårt håp, vår glede og vår seierskrans om ikke dere, når vår Herre Jesus kommer og vi står for hans ansikt? 20 Ja, dere er vår ære og vår glede!

Dette slo meg når jeg leste det. Interessant perspektiv - de vi deler evangeliet med er vårt skryt, vår ære, vår krone! Vår glede! Og det er sant. Jeg er så glad i hver eneste av dere som er her i dag. En glede som kommer fra Herren. En glede som kommer fra å se hans arbeid i deg. I dere.

Tenke du på de du har delt evangeliet med slik? At kanskje du tok med en venn til en gudstjeneste eller en samling hvor vi delte evangeliet. Kanskje du møtte og leste bibelen sammen med dem. Ba for dem. De er din håp og glede og seierkrans.

Og faktisk går det et steg lengre: ordet oversatt seierskrans er egentlig «å skryte». Bokstavelig talt du er vårt skryt, vår ros, foran Herren. Noe vi kan være stolt av. Samme tanken er i 1 Kor 15:31, 2 Tess 1:4, 2 Kor 1:14.

Det føles ikke helt riktig. Kan jeg være stolt av dere foran Herren når han kommer? Virkelig? All æren går til Ham, for han har frelst dere, ikke meg! Jeg føler meg ikke helt komfortabel med dette. Men jeg tar feil siden Ånden inspirerer apostelen Paulus til å skrive dette!

Så jeg må kunne si «dere er min stolthet og min glede når Jesus kommer tilbake. Min seierskrans». Og vet du hva? Alle som sitter her nå på grunn av deg, alle som er frelst på grunn av våre misjonærer som vi støtte på grunn av det du har gitt, alle som er Jesu disippel i dag fordi du turte å dele evangeliet med dem, prate med dem, be for dem, lese bibelen sammen med dem, inviter dem til et møte – de er en del av seierskransen vi skal få. Er ikke det fantastisk – at Gud allmektig la oss ta del i hans ære og hans glede i frelsesarbeidet.

Og håp? Ja, fordi når jeg se dere, og huske før og etter Kristus, da vet jeg det er håp for mange andre! Da er jeg minnet på evangeliets kraft. Da er jeg oppmuntret til å fortsette å dele de gode nyheter vi har.

Du er vår ære og vår glede.

2. Vi dele hverandres sorg og lidelse!

4 Da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi skulle møte motgang. Slik gikk det også, som dere vet. 5 Og fordi jeg ikke holdt ut å vente lenger, sendte jeg ham til dere. Jeg måtte få vite hvordan det sto til med troen deres, om fristeren hadde klart å friste dere slik at vårt arbeid hadde vært forgjeves.

Når du elske noen så bryr du deg om dem. Når de går gjennom vanskeligheter så går du gjennom det med dem. Paulus lider sammen med menigheten i Tessalonika. Og han er bekymret at de bøye under, knekke, under press. Under lidelser.

Blir de fristet av å gi opp. Er dette for vanskelig. Er arbeidet mitt forgjeves, bortkastet.

Vi kjenner til de samme bekymringene. Er det ikke rart hvordan Gud sveiser oss sammen og vi begynne å bry oss om hverandre. Lider sammen. Blir bekymret. Jeg merke det. Når dere har gått gjennom sykdom, var nær døden, i sorg, opplevde tap, er misbrukt av staten, av barnevern, til og med satt i fengsel! Jeg merke det. Vi merke det. Som om vi var i fengsel sammen med dere. Eller på sykehuset. Eller om vi hadde mistet noen.

Og da er min bønn alltid: Herren, vær med de. La dem vite at du er der. At du er Herren. Og at vi står sammen. De er ikke alene.
Guds familie.

Er det egentlig ikke rart at vi bryr oss om hverandre så inderlig. Jeg synes det. Noen ganger tenke jeg meg om. Hvorfor føler jeg dette så dypt. Hun er egentlig en fremmed. Jeg har ikke samme medfølelse for en kollega eller noen på sportsklubben, selv om jeg har kjent dem lengre. Merkelig.
En far. Og så er vi satt sammen til en familie.

Og Gud har vært trofast. Jeg sier sammen med Paulus «Jeg har blitt oppmuntret»

6 Men nå er Timoteus nettopp kommet tilbake fra dere med godt nytt om deres tro og kjærlighet. Han forteller at dere stadig husker på oss med glede og lengter etter å se oss, akkurat som vi lengter etter dere.

Selv om Paulus ble hindret, så kunne han sendte Timoteus, hans medarbeider som hadde vært med å etablere menigheten. Og han ble sendt for å lære dem.

3:1 Da vi ikke lenger holdt dette ut, bestemte vi oss for å bli alene igjen i Aten 2 og sendte Timoteus til dere, vår bror og Guds medarbeider i tjenesten for Kristi evangelium.

Han skulle styrke dere i troen og oppmuntre dere 3 så ingen skulle vakle under denne motgangen.

Hvordan stå vi fast. Hvordan kan vi takle å stå i stormen? Hvordan klarer vi maks innsats – maximum effort – i motgang, i lidelse?

Ved å være godt etablert – dype røtter – i evangeliet. I ordet. Timoteus skulle styrke dem i troen. Det er samme ordet som i v13 Slik skal han styrke hjertene deres. Men «han» i v13 er Jesus, Herren.
Gud og Timoteus jobbe sammen for å styrke dem. Det er derfor han ble kalt Guds medarbeider i v2. Så dere det? Guds medarbeider. Merkelig. Fantastisk.

Og jeg tror ikke at jeg trekke det for langt hvis jeg sier at når vi, du og jeg, dele evangeliet, be, lese Bibelen med noen, for å etablere dem i troen – så jobbe vi side ved side ved Herren. Guds medarbeider!
Når vi OPPMUNTRE hverandre. Og det er ikke «jippi så bra» - men ordet er aktiv. Ikke passiv. Som i tautrekking. Du står sammen og drar, og drar. Det er å oppmuntre. Blir med.

Fordi vi vil lide. Vi vil møte motgang. Prøvelse. Vi vil bli fristet til å gi opp. Gi blaffen i Herren. For de i Tessalonika var det mest forfølgelse. For oss, kanskje ikke så mye – men noe merke vi. Men vi blir ikke truet med døden eller miste ikke jobben. En så lenge.

Men vi trenger å bli rotfestet slik at vi kan stå. Vi trenger å stå sammen slik at vi kan stå.

Og når vi gjør det, står vi fast i stormen til vår og hverandre glede.

Jeg husker et intervju som jeg så. Det var en Amerikansk kvinne som møtte noe indisk kvinner som hadde blitt angrepet og skadet med syre fordi de var kristne. Og hun fra USA spurte dem om hvordan de kunne fortsatt tro når de hadde opplevd slike lidelser. Og svare deres var oppsiktsvekkende. De sa «vi vet at vi tror fordi vi har gått gjennom lidelser og han har vært trofast. Du som har aldri gått gjennom lidelse, hvordan vet du at du tror?»

Dere som har lidd har fått en stor ære, en stor gave, som dere også har delt med oss. At Herren er trofast. Når du går gjennom vanskeligheter og fortsatt tror. For en glede å stå sammen med dere på søndager. Derfor hvis du sliter nå, ikke tenk at du har ikke noe å bidra med, eller at du må holde deg vekk fra menigheten inntil du er strek. Nei. Han er sterk. Vi er sterke, sammen. Kom og del din svakhet for vi ser Kristus i deg og med deg.

Se på Paulus sin glede når han høre at de i Tessalonika fortsatt står fast. Amen.

1. Du er vår ære og vår glede

2. Vi dele hverandres sorg og lidelse!

3. Vi står sammen.

7 Og slik, søsken, har deres tro gitt oss trøst i vår uro for dere midt i all vår motgang og nød. 8 Nå lever vi, siden dere står fast i Herren. 9 Hvordan kan vi da takke Gud nok for dere, for all den glede som fyller oss for Guds ansikt på grunn av dere?

Å stå fast i stormen oppmuntrer andre.
Paulus følte seg som død. Utslitt. Nede. Var alt slit bortkastet? Og så komme Timoteus tilbake. De står! Glede! Ny kraft! Nå lever vi sier han i v8. Det er virkelig gode nyheter når vi se og hører at folk står fast i evangeliet.

Salme 119:74 De som frykter deg, skal se meg og bli glade, for jeg venter på ditt ord.

Når vi ser hverandres tro, hverandres utholdenhet, hverandres håp rotfeste i ordet, så blir vi glade. Oppmuntret.

10 Natt og dag ber vi inntrengende om å få se dere igjen, ansikt til ansikt, og utfylle det som ennå mangler i deres tro. 11 Må Gud selv, vår Far, og vår Herre Jesus føre oss til dere!

Å det er så mye mer jeg vil fortelle dere, vise dere fra Skriftene. Så mye mer å oppleve av Gud. Det er ikke at de ikke er fullverdig kristne, men det er Paulus lengsel til å være deres pastor. Så mye mer det er å vise dere!

Enhet i troen.

12 Og må Herren la kjærligheten dere har til hverandre og til alle mennesker, få vokse seg rik og stor, slik som vår kjærlighet til dere! 13 Slik skal han styrke hjertene deres, så dere står uklanderlige og hellige for vår Gud og Far når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige. Amen.

La oss oppsummere litt. Dette handler om gleden av å være sammen. Gleden av å være Guds familie. Vi står sammen. Vi går gjennom gode tider og dårlige tider sammen. Dele hverandres glede og sorg. Vi har kjærlighet til hverandre, som da øses ut over til alle vi møte.

Men ikke bare det. Vi er en del av et mye større kollektiv. Vi elsker ikke bare hverandre, men vi har søsken overalt i verden.

Vi gir 15% av alt vi få inn i Rock til vår søsken i troen. Til Misheck og menigheten i Kenya. Paul og menigheten i Zambia. McDonald og hans arbeid i Sør-Afrika. Til Åpne dører og til Wycliffe Bibel oversettere. Seierskrans. (Det er den eneste måten vi kan ta pengene våres inn i de nye skapelsen! Investere i evangeliets framgang!)

Vi har søsken overalt. I år har jeg virkelig savnet «the EMA» i London. Å stå sammen med 1500 søsken, pastorer som vil dele evangeliet og undervise fra Bibelen. Samme hjerte. Jeg savner McDonald, min bror fra en annen mor. Det er samme hjerte som banker. Samme kjærlighet for Herren. Det er ingenting som kan sammenlignes med gleden i evangeliets enhet.
Jeg er med å grunnlegge The Gospel Coalition Nordic med folk fra Danmark og Island og Sverige og Finland. For en glede å være sammen (på Teams!) men brødre som elske Herren og vil at hans navn skal æres i Skandinavia. Enhet i evangeliet. Glede.

Jeg tenker på Frode – tidligere kapellan her, og Johan som var pastor i misjonskirken. Gode venner, brødre som elsker Herren. Så oppmuntrende å være med de. Gleden av enhet i evangeliet. Og Tor Erik i Betania.

Og gode venner i Cape Town, i Perth, i London, over hele verden. For en dag skal vi alle stå sammen når Jesus kommer tilbake. Uklanderlig. Hellig. Alle de hellig. Guds universell kirke. Det er vårt håp. Det er vårt glede. Jesu blod som renset oss, forvandle oss. Hans kjærlighet i oss som binde oss sammen. Hans styrke, hans kraft som rotfeste oss slik at vi kan stå i stormen. Hans ord som frelser og etablere oss. Jesus. For en glede å være hans søsken.

Gleden i evangeliets enhet.

1. Du er vår ære og vår glede

2. Vi dele hverandres sorg og lidelse!

3. Vi står sammen.

Johannes 4:43–5:24 Jeg og Faderen er ett

Les Johannes 4:43–5:24

Se på preken (Facebook video)

Lytt til preken (MP3)

Jeg elsker denne menigheten. Dere. Kirken vår. Budskapet vi har. Ordet vi har. Nåde vi har.

På torsdag satt jeg og pratet med en hyggelig sykepleie som het Marit. Marit sa hun hadde vokst opp som halv katolikk og halv protestant!
«Oi» sa jeg.
«Ja,» sa Marit, «mye skyldfølelse og mye skam».

Og det var så herlig å kunne komme med gode nyheter! Ikke «Skam deg», men du er akseptert som du er. Ikke «kom og gjør» men «kom og se». Kom og se Jesus, han som kom for syndere som oss. Han som kom ikke for å dømme, men for å frelse.

Og for en glede. Her har vi folk som vet de er syndere og vet de er tilgitte. Vi er folk med fortid. Vi har vært «skamboer» - det var ordet Marit hadde vokst opp med! Vi sliter med seksuelle synd, stolthet, sjalusi, latskap, grådighet, osv. Men vi er blitt ta imot. Fornyet. Forvandlet. Slik at vi begynner å bli mer og mer Jesus lik. Nå ser vi vår synd og har Åndens kraft til å kjempe mot det!
Og slik Jesus har møtt og behandlet oss, slik møte vi og behandle hverandre.

Derfor elske jeg denne menigheten. For her høre vi evangeliet og vi oppleve evangeliet i måten vi er sammen, og hvordan vi møte «syndere» ute.

Vi kommer ikke med dom, men med Jesus. Fordi det er det Jesus gjør her.

4:43-54 avslutter denne første delen av Johannes. Kana delen. Se på vers 46 Jesus kom nå igjen til Kana i Galilea, der han hadde gjort vann til vin. Vann til vin var hans første tegn.

Og v54 sier 54 Dette var Jesu andre tegn. Vann til vin, tegn 1, helbrede embetsmanns sønn, tegn 2.

Og det store tema i kapittel 2, 3 og 4 er – og dette er punkt 1:

1. La oss stole på Jesu ord.

La oss da se på det andre tegnet, og se om det stemmer.

Jn 4:43–5:18 Da de to dagene var gått, dro Jesus videre derfra til Galilea. Husk hvor han hadde vært: i Samaria. Blant ikke-jøder, faktisk blant de jødene foraktet. Men Jesus måtte dit, står det. Sammen med hans disipler. For å lære dem noe de aldri skulle glemme.
For der ved brønnen møte Jesus en synder, en utenfor – med nåde. «Jeg er Messias, og jeg vil gi deg levende vann». Og hun trodde på ham og gikk inn til byen, «Kom og se!» - og de kom og de så og de trodde også! Se 4:41–42 Mange flere kom til tro da de fikk høre hans eget ord, 42 og de sa til kvinnen: «Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser.»

De hørte på Jesu ord. Og de trodde.

Men nå er han i Israel igjen. Blant de jødene. Blant hans eget. Og husk 1:11 Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.

Derfor v44 et varsel: Han hadde selv vitnet om at en profet ikke blir verdsatt på sitt eget hjemsted. 45 Da han kom til Galilea, tok folket der vel imot ham, siden de hadde sett alt det han hadde gjort i Jerusalem i høytiden. For også de hadde vært der i høytiden. De så og «trodde» – men Samaritanene hørte hans ord og trodde. For Jesus refser dem nå.

46 Jesus kom nå igjen til Kana i Galilea, der han hadde gjort vann til vin. I Kapernaum bodde en kongelig embetsmann. Han hadde en sønn som var syk. 47 Da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, gikk han til ham og ba ham komme ned og helbrede sønnen, for gutten var døden nær. 48 Jesus sa til ham: «Uten at dere ser tegn og under, tror dere ikke.»

Nikodemus i kapittel 3 er et godt eksempel på hvordan de jødene er. Samme problem. Nikodemus så tegnene – men forsto ingenting. Han så faktisk ikke. Jesus sa til ham «du må bli født på ny!». Men han skjønte ingenting. Han trodde han var god nok. Han trodde kanskje han måtte bare gjøre litt til. Legge til litt Jesus. Men Jesus sier – nei jeg krever alt. Du må bli gjenfødt. Starte livet på nytt!

Hva med deg? Prøve du å være en kristen med litt Jesus? Jeg gir Gud denne lille delen, men resten av livet er mitt. Jeg prøvde det. Leste Bibelen hver dag men da jeg lukket igjen Bibelen så var livet mitt. Ting gikk ikke så bra. Og en dag ble jeg veldig sjokkert fordi Gud kom ut av det lukkede Bibel og sa «Kom hit, du tilhører meg».
La i dag være den dagen du la Gud ta et oppgjør med deg og du gir hele livet ditt over til ham.

Akkurat som mannen her.

«Uten at dere ser tegn og under, tror dere ikke.»

Denne mannen, denne kongelige embetsmann – sannsynligvis en som jobbet for Herodias Antipas – muligens en hedning (ikke jøder). Uansett, ikke en som var veldig religiøs, og jobbet for en «konge» som var ikke noe glad i Jesus! Men dette er vendepunkt for ham.

For hans sønn er nær døden. Derfor har han reist, personlig, en hel dag for å søke ut Jesus. 49 «Kom, Herre, før gutten min dør!» sa mannen.

Du kan høre desperasjon i hans stemme. Noe som driver denne mannen til å forkaste alt – gir blaffen i Herodias, gå en dag for å finne den eneste som kan kanskje hjelpe. Og han ydmyke seg selv totalt. «Kom, Herre!» sier han.

50 «Gå hjem, sønnen din lever!» sa Jesus til ham.

Nå har han et valg. Stole helt og fullt på Jesu ord. Eller ikke.

Mannen trodde det ordet Jesus sa til ham, og gikk av sted.

Han, som Samaritanene, hørte på Jesu ord, og trodde. Uten å se noe!

Jeg tror det her er et av de store temaer i denne lille delen av Johannes evangeliet. For det første tegn med vann til vin handler også om å høre på Jesu ord og tro. Jn 2:5 Men moren hans sa til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.»

Han sa «fyll de store vannkar med vann» og de gjorde det – og så ble det vannet til vin! Jn 2:9 Kjøkemesteren smakte på vannet. Det var blitt til vin. Han visste ikke hvor den var kommet fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det.

De hørte på. Og hans ord ble oppfylt. Og som Petter sa, det var ikke bare for å løse et problem i bryllupet – nei det var et tegn på det som Jesu ord bringer. Glede. Håp. Det store bryllupet av Gud med hans folk, den store festen som kommer, lovet i profetene. Og her er brudgommen, Jesus, som inviterer oss inn til å bli med og dele hans glede.

Jesus sier tre ting til i disse kapitler:
Han sier at han er templet som de skal rive ned (korset), og hans skal reise det opp igjen på tre dager (oppstandelse).

Han sier at «du må bli født på ny» Hvordan? Ikke av kjøtt – ikke av noe vi gjør – men av Ånden. Og Ånden virker i oss slik at vi se på Jesus som er løftet opp. Jn 3:16–18 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.

Og så til kvinnen ved brønnen sier han «Jeg er Messias». Verdens frelser. Den som skal redde Israel og hele verden. Han med allmakt.

Kan vi da stole på hans ord? Kan vi virkelig bygge våre liv på det Jesus sier?

51 Da han ennå var på hjemveien, kom tjenerne og møtte ham, og de fortalte at gutten hans levde. 52 Han spurte dem når det var blitt bedre med ham. De svarte: «I går, ved den sjuende time, forsvant feberen.» 53 Faren skjønte at det var skjedd akkurat da Jesus sa til ham: «Sønnen din lever.» Og han og hele hans hus kom til tro. 54 Dette var Jesu andre tegn, som han gjorde da han kom fra Judea til Galilea.

Jesu ord er til å stole på. De er det eneste trygg grunn til å bygge livet på. Husk det. Fordi mange av oss lever som om vi ikke tro på hans ord. For eksempel, jager vi etter penger, sliter oss ut ved å jobbe, er bekymret for penger som om vi var foreldreløse barn?
Vet du hva? Mine barn har aldri bekymret seg over hvor den neste måltidet skulle komme fra, eller om de vil ha varme klær til vinter. Fordi de har en far som forsørge dem. Meg. Og det har vi og. Vi har en Far i himmelen. Vi trenger ikke å leve som om vi var foreldreløse.

Hva om hans gode ord om sex? Hvis du er gift – ha sex ofte! Hvis ikke? Slutt inntil du er gift. Sex er en gave noe som binde oss sammen. Og utenfor ekteskapets trygge ramme blir vi såret.

Hva om evangeliets kraft. Fordi vi har ordet. Og Ordet er Jesus. Tror vi at folk kan bli frelst? Kom og se! Ikke «kom og gjør. Kom og skamme deg».
Kom og se Jesus. Jesus er både budskapsbringer OG selve budskapet! Alt handler om ham.

1. 4:43-54 La oss stole på hans ord.
Fordi

2. 5:1-24 Jesus og Faderen er ett! Jesus er Gud.

Da har hans ord kraft. Og de er sann sannhet. Derfor «sannelig, sannelig jeg sier dere».

I 5:1 starter vi en ny liten del av Johannes evangeliet som handler om Jesu guddommelighet.

5:1 Etter dette kom en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem. Med v44 i tanken Han hadde selv vitnet om at en profet ikke blir verdsatt på sitt eget hjemsted. – hva slags reaksjon tror vi Jesus får i Jerusalem?
Motstand. Fordi de er mer opptatt av regler og religion – en nåde og frelse. For her har vi en stakkars mann, som hadde vært syk i trettiåtte år. De folke trodde v4 at vannet ble rørt av en engel – men han klarer aldri å komme seg inn fort nok. (merk at noe Bibler har ikke v4 fordi det er ikke i de tidligste manuskripter)

6 Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og sa til ham: «Vil du bli frisk?» 7 Den syke svarte: «Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet blir rørt opp. Og når jeg kommer fram, går alltid en annen uti før meg.»

Merk her at mannen spør ikke Jesus om noe, vet ikke hvem Jesus er en gang, og har ikke noe «tro». Men Jesus helbrede ham uansett!

8 Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!» 9 Straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk.

Det er ikke vår tro som frelse oss. «Om jeg bare kunne genere nok tro da må Gud gjør det jeg vil… oi». Hvis vi begynne å tenke slik da gjør vi OSS om til Gud, og Gud må gjøre det jeg sier fordi jeg har «nok tro». Nei, Ånden blåser hvor han vil, frelser dem han vil, helbrede dem han vil. Vi spør. Vi ber. Men han bestemmer. Til hans ære.

Og se hva Jesus gjør. Han helbrede denne uhelbredelig mannen. Syk i 38 år. Og på sabbaten velge han å gjøre dette for å poengtere hvem er Gud, og hvem er ikke det. V9 fortsetter Men det var sabbat denne dagen, 10 og jødene sa til ham som var blitt helbredet: «Det er sabbat, du har ikke lov til å bære båren.» 11 Han svarte: «Han som gjorde meg frisk, sa: ‘Ta båren din og gå!’»

Oi! Så bra. Og de jublet fordi mannen ble frisk. Halleluja?
Nei. Uff.

12 «Hvem er det mennesket som sa at du skulle ta den og gå?» spurte de. 13 Han som var blitt frisk, visste ikke hvem det var, for Jesus hadde trukket seg unna; det var så mye folk der. 14 Senere fant Jesus mannen på tempelplassen og sa til ham: «Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.» 15 Mannen gikk da og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk. 16 Fordi Jesus hadde gjort dette på sabbaten, begynte jødene å forfølge ham

Så tåpelig. Tegnet som viste dem hans storhet – de nektet å se det, å gjemte seg bak tomme religion, slik at de ikke trenger å høre på ham.

Hvor ofte la vi «religion» kommer i veien for Kristi nåde? Når Gud frelse de «feil» folk. «Alt for mange med fortid i denne menigheten» «Alt for mange brune» - faktisk vi har for få i mine øyne.
Men de gikk glipp av det store mirakelet fordi de var så opptatt av «reglene». Han brutte våre regler, han har feil teologi, han sier ikke de riktige ord, han kle seg ut feil. Uff. Se med Jesu øyne.

Og Jesus nå gjør vondt verre! Ifølge dem så bryte han sabbaten – men hans begrunnelse er helt sjokkerende!

17 Men han sa til dem: «Min Far arbeider helt til nå. Også jeg arbeider.»

Bombe! Hørte du hva han sa?! Stein ham. Blasfemi!

18 Etter dette var jødene enda mer oppsatt på å få ham drept. For ikke bare brøt han sabbaten, men han kalte også Gud sin egen far og gjorde seg selv lik Gud.

Jesus påstår at han er Gud. Men det er ikke uten bevis!
Det er veldig populær i dag å ikke være skråsikker. Det blir oppfattet som «ydmyk». «Å jeg vet ikke, jeg kan ikke være sikker». Og noen ganger er det helt riktig. Hvis det er bare noe du mene, gjerne være litt ydmyk og innrømme at kanskje du kan ta feil!
Men når det gjelder evangeliet så er det nokså tåpelig å ikke være noe annet enn dunn sikker. Fordi Gud kunne ikke har gjort dette tydeligere. Her har du en mann som ble født på mirakuløs vis, som oppfylte alle de mange profetier om ham, som gjorde tegn på tegn på tegn – mirakler i offentlighet. Selv hans erkefiender kunne ikke benekte hans makt. I stedet for sa de «hans makt kommer fra djevelen». Og så døde han i all offentlighet - løftet opp på ett kors – for å så stå opp igjen. Og han viser seg ikke til fremmede men til de som kjente han best. Her var ikke noe skuespiller – her var det den ekte varen: Jesus sto opp.

Det er overveldende med bevis. Og hvis det ikke gjør deg skråsikker – hvis du tviler fortsatt – hva i all verden ville gjort deg sikker? Hvor mye mer kunne du forvente. Han helbrede på avstand, mate 5000, gå på vannet, reise de døde til livet, kaste ut demoner og helbrede alle som kommer til ham. Uten anstrengelse. Foran alle.

Vi kan se på bevis og være sikker på dette: Jesus er verdens frelser. Vår frelser. Fordi han er Gud selv. Se på v19 Jesus tok til orde og sa til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: (DETTE ER SANNHET) Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser sin Far gjøre. Det Far gjør, det gjør også Sønnen. 20 For Far elsker Sønnen og viser ham alt det han selv gjør.

Hvorfor helbrede Jesus på sabbaten? Fordi det er det Gud gjør. Han og Faderen er ett, derfor det Faderen gjør, gjør Sønnen (Jesus).

Og han skal vise ham større gjerninger enn dette, så dere skal undre dere. 21 For slik Far reiser opp de døde og gjør dem levende, slik gjør også Sønnen levende hvem han vil.

Tror du han snakke bare om fysisk død? Fordi vi skal se litt senere at Jesus har makt over fysisk død og liv når han reise Lazarus fra de døde. Men som han sier til Maria, Lazarus sin søster: «Jeg er oppstandelsen og livet. Hver den som tror på meg, skal aldri i evighet dø.» (11:25-26)

Jesus har makt over åndelig liv. Det er han som kan reise oss til liv igjen. Som kan gi oss nytt liv. Vi blir gjenfødt av hans Ånd. En ny skapning. Du er en ny skapning i Kristus. Det gamle deg er borte. Det nye har kommet.

22 Og Far dømmer ingen, men har overlatt hele dommen til Sønnen, 23 for at alle skal ære Sønnen slik de ærer Far. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Far, han som har sendt ham.

Der ser vi igjen Treenigheten. V19 Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv. Han underordne seg Faderen.
Å ja, sier folk, derfor er han ikke Gud, men noe lavere.
Men v22 han er dommeren. Og alle skal ære ham slik de ærer Far. Og hvis du ikke ære Sønnen, så ære du ikke Far! Du kan faktisk ikke ære Far uten å ære Sønnen.

Det er helt sykt han sier her! Jøde, hvis du vil ære Gud, så må du ære meg. Tilbe meg, så tilbe du Faderen.
Det er ren blasfemi med mindre han er Gud selv. Det går ikke annen å si at Jesus er bare en profet eller en engel eller noe annet en den levende Gud. Hans egne ord tillater ikke det! For enten er han ond – et opprører som Satan som prøve å ta Guds plass – eller er han Gud.
Og beviset står rett foran dem: en mann som hadde ligget i 38 år, syk, knust – som nå står oppreist, med styrke i armer og bein og i god helse, som står der og bære båren hans.
Det Jesus gjør vitne til sannheten at han er Gud. Og neste uke vil vi se på to andre «vitner».

Men nå la oss avslutte med v24, som minne oss på det vi lærte i kapittel 2 til 4: 24 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet.

For en evangeliet vi har! Jeg elsker denne menigheten fordi jeg elsker dette evangeliet som vi lever ut, mer og mer.

Tror på Jesu ord, så har du evig liv. Du kommer ikke for dommen – og han, Jesus, er dommeren, så da vet du at han snakke sant – du kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet.

Stole på Jesu ord. Fordi han og Faderen er ett.

«Kan noen komme inn i mors liv igjen og bli født for andre gang?» - Johannes 3:1-36

Les Johannes 3:1-36

Hør på MP3

Hvordan kan man leve med mening? Hvordan kan jeg få kontakt med universets kjerne? Hvordan kan jeg bli et bedre menneske?
Hvordan blir man frelst? Hvordan kan man kjenne Gud?
Hvordan få man evig liv?

Vi har en lengsel inn i oss til å rekke ut. Få kontakt. Vite at vi ikke er alene. Vi er misfornøyde med livet. Her på berget har vi alt, men vi er tom inni. Gud hvor er du?

En slik lengsel hadde Nikodemus, og det førte ham til Jesus om natten. Jesu svar kan oppsummeres i tre ord

Født. Fri. Feire.

1. Født (3:1-15)

Jn 3 Det var en mann som het Nikodemus. Han var fariseer og en av jødenes rådsherrer. 2 Han kom til Jesus om natten og sa: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud. For ingen kan gjøre de tegnene du gjør, uten at Gud er med ham.»

Nikodemus var en av de jødiske lederne. Men Jesus har vekket nysgjerrighet i ham. Han trosse derfor det offentlige budskapet om Jesus og søker ham ut.

For som 1:11 sier Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.

Derfor kommer Nikodemus om natten, når det er mørkt. Han vil ikke at andre se at han besøke Jesus.

Men det er mer. I Johannes evangeliet er mørke og lys et stort tema. Og Jesus er verdens lys – og Nikodemus er i mørket. Jn 1:3b Det som ble til 4 i ham, var liv, og livet var menneskenes lys. 5 Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.

Nikodemus var kanskje en av de fariseerne som ble sendt til å finne ut av hvem Johannes var. Husker dere «hvem er du da?». Men det var Johannes’ oppgave å vitne om lyset (1:8). Kanskje Nikodemus fikk da et glimt av Jesus, et glimt av lyset.

Så mens det var mørkt, snike han seg ut av fariseernes leir, og i stillhet oppsøke Jesus. 2 Han kom til Jesus om natten og sa: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud. For ingen kan gjøre de tegnene du gjør, uten at Gud er med ham.»

Han så tengene, og har lyst til å tro. «Ingen kan gjøre det du gjør uten at Gud er med deg». Vi finner ut snart at de andre fariseerne er mer opptatt av religion og regler og å opphøye seg over alle andre – akkurat som mange «kristne» i dag.

Men se på hvordan Jesus tar han imot. Ikke «pell deg vekk din skitten tosk» - men i stedet for går han rett til kjernen.

3 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.»

Og Jesus tenke også det beste om Nikodemus. Han svarer han som om han vil vite om Guds rike. Som om han er genuin. Selv om vi har akkurat lest i 2:24–25 Men Jesus viste dem ingen fortrolighet, for han kjente alle 25 og trengte ikke at noen skulle vitne om mennesket. Han visste selv hva som bodde i mennesket.

Jesus vet at mennesker er onde, full av synd. Men han møte oss med nåde uansett. Slik må vi og gjøre.
Vi vet at folk er syndere. Vi vet at de vil svikte oss, såre oss. Men vi velge, akkurat som Jesus, å vise kjærlighet. Vi velge å tenke det beste om hverandre, i stedet for det verste – selv om vi er veldig klar over at det verste er høst sannsynlig!

Vi trenger også å huske den Hellige Ånd. Han jobber usynlig i folk. Hvordan vet du at den du snakke med ikke vil vite om Jesus. Fortell dem evangeliet.
Eller når du møte en bror eller søster i menigheten. Forvent at de har lyst til å tjene Herren. Forvent at vi stå sammen i evangeliet. Tenk det beste om hverandre.

Jesus behandler Nikodemus med nåde. «Jeg vet at du søke Guds rike. Du vil være sammen med Gud.»
Og det er egentlig det vi alle vil. For vi er skapt av Gud til å være sammen med Gud. Han er vår fundament. Vårt liv. Vår kraft. Vi alle lengter etter Ham. Vi søker Guds rike.

Men eneste måten til å komme inn i Guds rike på er… hva sier Jesus? V3 å bli født på ny.

Hææ? 4 «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme inn i mors liv igjen og bli født for andre gang?»

Vi er litt vant med dette språket «er du født på ny?». Men for Nikodemus hørtes det helt sprøtt ut. Helt umulig! For han hadde kanskje håpet på at Jesus ville si «fortsett å gjør det du gjør» eller «her er noe ekstra ting du må gjøre, flink gutt».

Nei, i stedet for sier han noe så dumt som «du må bli født på ny». Gjenfødt? Tror ikke mamma blir så fornøyd med det!
Dette er umulig.

Derfor gjør Jesus det veldig tydelig at han spøker ikke: 5 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.

Nikodemus – du trenger å vende om! Ja, du! Du som er rådsherre. Du som er pliktoppfyllende. Du som er har alt på stell. Du som er et godt menneske. God. Moral. Ordentlig Du trenger å vende om. Hvorfor? 6 Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd.

Vi, du og jeg og Nikodemus – vi er kjøtt. Og Guds rike er ånd. Det er umulig for deg å bli en kristen! Helt umulig. Du kan prøve så godt du vil. Du kan late som. Du kan vite alt, du kan si de riktig ting, du kan gå på gudstjeneste – men uten Ånden er det nullverdt. Du må bli født på ny, og det er ikke noe du kan gjøre. 7 Undre deg ikke over at jeg sa til deg: ‘Dere må bli født på ny.’ 8 Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.»

Bla tilbake til 1: 12–13 Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. 13 De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud.

Hvor mye hadde du å gjøre med din egen fødsel? Var du der? Ga du deg selv liv? Nei! Og Jesus sier her det er det samme med ny fødsel. Fordi du må bli en ny skapning. Det er ikke bare en bedre deg. Ikke bare du pluss litt religion. Legge til litt Jesus i mitt liv.
Nei hver celle er forandret, nytt. Du er regenerert. Det gamle er borte, det nye er blitt til, akkurat i en fødsel. En ny baby, ett nytt mennesket er blitt til.

Nikodemus da stille spørsmålet vi da alle har: 9 «Hvordan kan dette skje?» spurte Nikodemus. 10 Jesus svarte: «Du er en lærer for Israel og vet ikke det? 11 Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn. 12 Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske?

«Niko, du burde ha visste dette!» sier Jesus. Du kjenne skriftene. Du vet at det å følge regler, til og med ofre dyr, ikke kan frelse noen. Det var alltid Israels problem. De trodde de kunne ofre dyr, men glemme å elske Gud, og elske sin neste!

Kan du ikke forstå dette – «det jordiske»? Derfor forstå du ikke gjenfødsel – «det himmelske». 13 Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen, som er i himmelen.
Jeg er en troverdig vitne, sier Jesus, fordi jeg er den som er kommet ned fra himmelen.

Han vet hvordan himmelen fungere fordi han er derfra. Akkurat som jeg vet hvordan det er i Sør-Afrika fordi jeg er vokst opp der. Spør meg hvordan det er så trenger jeg ikke å gjette. Jeg vet. Hvis noen spørre dere om Notodden, så kan dere svare.

Jesus vet om det himmelske, han vet om evig liv, han vet hvordan man kommer inn i Guds rike, fordi han er derfra.

Og nå sier han hvordan man blir født på ny ved å bruke et bilde en fariseer kunne forstå. 14 Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, 15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.

Jesus snakker om det vi leser om i 4. Mos 21:4-9. Israelittene klaget i ørkenen – igjen. Du murret mot Gud og mot Moses. «Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen?»
Så sendte Gud slanger for å bite dem, og deres klage ble faktum: flere døde. «Hjelp, vi har syndet.» sa de. Moses ba for dem, og Gud sa «lage en kobber slange og sett den på en stang». Han gjorde det, og alle som så på slangen som ble løftet opp ble helbredet.

Bildet er tydelig. Vi er alle bitt av en dødelig slange: synd. Vi skal alle dø. Evig døden. Eneste utvei er å se på ham som ble løftet opp, Jesus, løftet opp på korset. Hans død er utveien. Han død gir oss nytt liv.
Det er et bytte. Han dør i vårt sted, og gir oss hans liv.

1. Født: for å komme inn i Guds rike må man bli født på ny gjennom Jesu død på korset.

2. Fri:

Hvordan få man evig liv? Ved å komme til Jesus. Er det noe andre måte å få evig liv på? Nei
Er det noe vi kan få til? Nei.
Er det noe vi kan manipulere Gud til å gi oss? Nei. Ånden blåser der han vil.

Guds nåde er Guds nåde. Og evig liv er en gave.

16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Det er ikke sikkert om dette er fortsatt det Jesus sier til Nikodemus, eller en kommentar fra Johannes. Uansett, dette er Guds ord, og oppsummere evangeliet. Hvis det er bare ett vers du bør huske, så er det dette. 16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Fortapelsen – den er ekte. Der står vi alle. Det er dommen på hvert eneste en av oss. Fortapt. Adskilt fra Gud. Helvete. Men så høyt har Gud elsket oss, vi som tilgrise og forsøple skapelsen, vi som ødelegge, vi som drepe og krige og hate og såre hverandre – vi! Og Gud velge å elske oss så høyt at han ofre hans sønn, den enbårne. Slik at vi som fortjener fortapelse i stedet for få evig liv.

Bilde her er av noen som drukne – vannet over hode, du får ikke puste – og så kommer livvakten, han kaste seg ut i sjøen , svømme bort til deg og drar deg opp fra døden til liv. 16 For så høyt har Gud elsket DEG at han ga sin Sønn, den enbårne, for at DU kan tror på ham, og ikke gå fortapt, men ha evig liv. Amen.

Og hvis vi har ikke forstått det, så sier Jesus eller Johannes det et par ganger til for de av oss som er litt tregere!

17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.

Hvorfor ble Jesus sendt? Ikke for å dømme, men for å frelse. Dommen kommer senere. Frelsen er nå. Derfor hva slags budskap bør vi kommer med til de som synder. Dom? Eller ta imot Jesus og bli frelst. For eksempel sier vi «Æsj, dere ufyselig homser. Gå vekk!» eller «Kom til Jesus, bli akseptert som brødre og søstre, for vi er alle syndere her frelst av nåde. Vi dømmer ikke, men la Jesus endre oss fra innsiden og ut. Her er vi alle like, alle ett i Kristus Jesus.»

18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.

Det er bare to type mennesker i verden. De frelste, og de som er dømt. Det finnes ingen som er nøytral. Det finnes ingen annen vei. Jesus er veien. Eneste veien.

Og, hør godt etter, hvis du tror på ham, blir du ikke dømt. Ikke står det med uvisshet, kristen. Du er trygg i ham. Hvorfor? Fordi du ble født på ny av Hans vilje, ikke din. Du er kjøtt, men du ble født av Ånden. Og han ble dømt i ditt sted. Derfor kan du ikke bli dømt. Når Satan kommer og minne deg på dine mange synder og sier «du er ikke god nok til å være en kristen» så sier du «ja, jeg vet. Tosk. Jeg er ikke god nok, men Jesus er. Og jeg tror på ham. Og v18 Den som tror på ham, blir ikke dømt.»

Bildet her er - så klart – en rettsak. Tingretten. Dommeren sitte i domstolen og avgir dom. Og for oss om tror på Jesus er dommen «uskyldig». Uskyldig! Hvorfor? Fordi det er en annen som har tilstått. Alt som vi gjorde feil – Jesus har tatt på seg. «Jeg gjorde det» sa han på korset. Og dommeren sier «da er du fri.» Fri! Halleluja!

Tror du det brødre og søstre. Har du grepet tak i det. Hvis du er en kristen i dag så er du uskyldig i Gud øyne. Du, en synder er fri fra dommen fordi Jesus har allerede betalt prisen. Det er derfor ingen fordømmelse for de som er i Kristus Jesus.

1. Født: for å komme inn i Guds rike må man bli født på ny gjennom Jesu død på korset.

2. Fri: Du som tror på Jesus er fri fra fordømmelse og ha evig liv

3. Feire

19 Og dette er dommen: Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket høyere enn lyset fordi deres gjerninger var onde. 20 For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt. 21 Men den som følger sannheten, kommer til lyset, så det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud.»

Det å være en kristen er både kjempe lett og veldig vanskelig. Kjempelett fordi Kristus har gjort alt. Veldig vanskelig fordi vi må innrømmer at vi er syndere. Uff. Å komme inn i lyset og la vår skittenhet blir avslørt. I vår natur hater vi lyset.

Og slik fortsetter det. Jo mer moden du er som kristen jo mer du vet at du er en synder. Synd som du ikke en gang var klar over ble belyst. Gaa! Men så mye frihet i det og. Vi trenger ikke å late som lenger. VI kan være ærlig om våre feil og mangler fordi vi vet vi er elsket uansett. Og vi kan tilgi andre når de synder mot oss.

Vår framgang som kristne er ikke å bli mer og mer flink og se ned på alle de andre som fortsatt synder. For det er stolthet, og det verste synd! Nei, vi blir mer og mer klar over hvor dyp synd ligger i oss, og mer og mer avhengig av Åndens kraft i oss. Det er nåde på nåde.

Dessverre har vi ikke mer tid igjen til å takle v22-33. For å gå raskt gjennom det: Johannes viser oss hva det er å følge Jesus. Vi lever ikke lenger for oss selv, styrt av vår egen ego. Vi lever for ham. For å ære ham, ikke oss. Stole på ham, ikke meg. Det er omvendelse. Johannes sier 30 Han skal vokse, jeg skal avta.

Han er forlover. Jesus er brudgommen. Han skal hylles. Ikke meg. Og i det finne vi sann glede.

29 Den som har bruden, han er brudgom. Men brudgommens venn som står og hører på ham, gleder seg stort over å høre brudgommens stemme. Denne gleden er nå blitt min, helt og fullt. 30 Han skal vokse, jeg skal avta.

1. Født: for å komme inn i Guds rike må man bli født på ny gjennom Jesu død på korset.

2. Fri: Du som tror på Jesus er fri fra fordømmelse og ha evig liv

3. Feire: veien til sann glede er å tro på Jesus. Da er vi koblet på livets kilde. Da har vi mening med livet. Da lever vi!

Derfor:
1. du må bli født på ny. Har du kommet til Jesus? Jeg vet at det er flere som sitter her eller høre på som fortsatt prøve å bli født på ny på egen hånd. Bare Ånden kan føde ånd. Vend om, spør Jesus.
Her er en bønn du kan be.
2. Brødre og søstre, lever du under fordømmelse? Vend om og tro! Vet at i Kristus du er fri.
3. Glede. Hvorfor feire du ikke. Er det fordi du har glemt det Jesus har gjort. Er det fordi du har tillat egoisme å ta bolig, i stedet for at Jesus er på tronen. Han skal vokse, jeg skal avta. Vend om, og bli fullt av glede.
Født. Fri. Ferie. La oss nå komme foran Herren og la han gjør opp med oss. La oss be i stillhet før vi ber syndsbekjennelse sammen.

Obadja: Stolthet kommer før fallet

Les Obadja

Lytt til talen (MP3)

Se Gud urettferdigheten i verden? Se han når folk sparke ned de svake, og utnytte de fattige?

Og hvis han se det – hva vil han så gjøre?

Tidsaktuelle spørsmål, og noe Obadja gir oss svar på. Obadja, den korteste bok i hele det Gamle Testamentet. Og det handle om rettferd. Ser Gud når folk gjør urett – og hva vil han så gjøre?

Veldig aktuelle spørsmål for Obadja og hans folk. Israel hadde akkurat blitt hevd ut av landet av Babylon, som hadde kommet, knust Jerusalem og ødelagt tempelet. Og ikke bare det – deres nærmeste nabo hadde ikke løftet et finger for å hjelpe dem. Faktisk, det motsatte – når Israel var svak så utnytte de situasjonen, tok noen gisler, solgt dem som slaver til Babylon, og angrep og tok over flere byer i Israel! Spark dem når de er nede var deres filosofi.

Gud, ser du dette?

Gud, bryr du deg?

Gud, vil du gjøre noe? Hva med rettferd?

Hør på Herrens ord gjennom Obadja som gir oss hans svar.

Først, la oss da møte de som har utført urett, og se hva Gud ha å si til de som er stolt av sine misgjerninger, de som tror de sitter høyt og trygt!

1. Stolthet kommer før fallet.

3 Ditt hovmodige hjerte har forført deg, du som bor i fjellkløfter og holder til høyt der oppe. Du sier i ditt hjerte: «Hvem kan styrte meg til jorden?» 4 Om du stiger høyt som ørnen, om du legger reiret ditt blant stjerner, skal jeg styrte deg ned derfra, sier HERREN.

Et eller annet har denne folkegruppen gjort. De har vist seg å være stolt og fornærmet Gud.

Hvem er de? Hva har de gjort? Og hvorfor er Gud fornærmet?

La oss kikke litt nærmere.

Hvem er de?

V1 Obadjas syn. Så sier HERREN Gud om Edom: Et budskap har vi hørt fra HERREN, en budbærer er sendt til folkeslagene: «Opp! Vi går til krig mot Edom!»

Edom. De var et av nabolandene til Israel. Men ikke bare det. Hvis dere kjenne deres Gamle Testament så vet du at de er faktisk slektninger, Edom og Israel, fordi de stamme fra broderparet og tvillinger Esau og Jakob. Jakob ble omdøpt til Israel og hadde tolv barn. Esau var stamfar til Edomittene.

Det er derfor hans navn dukker opp overalt i dette kapittelet: v6 Men Esau blir gjennomsøkt. V8 på Esaus fjell. Og igjen i v9. Og så i v18 ser vi at Israel blir kalt for Jakob, og Edom Esau. V18 Jakobs hus (Israel) skal være en ild og Josefs hus (også Israel – men oftest de 10 stammer i nord) en flamme, og Esaus hus (Edom) skal bli til halm. De skal brenne dem og fortære dem, ikke én fra Esaus hus skal overleve. HERREN har talt.

(Hvis du bruker NLT vil du se at de fleste steder de har gjort det enklere ved å erstatter Esau med Edom og Jakob med Israel for å gjøre det tydelig at det snakke om nasjonene og ikke to menn med navne Esau og Jakob!)

Ok. Så Edom er Esau etterkommere og er i nære slekt med Israel, Jakobs etterkommere. Litt som Sverige og Norge.

Hvis dere kjenne til historien om Esau og Jakob vet dere at de kranglet mye. Jakob lurte Esau og stjal hans velsignelse og arv, og Esau jaktet etter han for å drepe ham. De ble forenet til slutt, men Edom og Israel hadde alltid et vanskelig forhold. Det begynte med at Edom nektet å hjelpe Israel når de vandret i ørkenen etter utvandringen fra Egypt. De stengte grensen mot disse ufyselig flyktninger… Hvordan tror du Gud reagerte når Edom oppførte seg slik og stengte grensen mot flyktninger?
Noe å tenke på i disse dagene.

Og opp gjennom årene kriget Edom og Israel mye. David tok hele Edom. Edom slo tilbake 100 år senere. Da kom Israel igjen og i en blodig kamp slo Edom. Og etter det var det Edoms tur, og de slo Juda (sør Israel). Ikke akkurat fredelig relasjoner! Norge Sverige?

Det var historien. Men hva har de gjort nå, og hvorfor er Gud forbannet?

Det ser vi i v10: På grunn av drap 10 og vold mot din bror Jakob skal du dekkes av skam. Du skal utryddes for alltid. 11 Den dagen du holdt deg borte, dagen da fremmede førte hæren hans bort som fanger, da utlendinger gikk inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var du som en av dem.

Guds dom falt over Israel, og Jerusalem ble erobret, og Edom hjalp ikke. Tvert imot var de glade! Så vi er nå i 587f.Kr. hvor Israel falle til Babylon, og de alle ble bortført i eksil.
Guds dom falt på hans folk på grunn av sin adferd, sin synd. De ofret barn, de utnyttet de fattige, de ga blaffen i Gud og hans ord. De sa de var Guds folk, men de oppført seg ikke slik. De hadde ingen nåde, ingen rettferdighet. De var full av grådighet, opptatt av å samle inn mest penger, og prøvde å beskytte det de hadde.

Se Gud? Ja han gjør det. Hva gjør Gud? Han er tålmodig, han er nådig, men han er også rettferdig, og en dag, etter mye varsel og profeti, falt dommen på Israel og de ble hevd ut av det lovede landet.

Hva så med Edom? Tror de de skal slippe unna Guds dom?

12 Se ikke på din bror med fryd på hans skjebnedag! Gled deg ikke over judeerne den dagen de går til grunne! Vær ikke stor i munnen den dagen de er i nød! 13 Gå ikke inn gjennom mitt folks port på deres ulykkesdag! Se ikke med glede, du også, på det onde som rammet dem på ulykkesdagen! Grip ikke etter rikdommen deres på ulykkesdagen! 14 Still deg ikke i veikryssene for å hugge ned flyktningene! Utlever ikke de overlevende på nødens dag! 15 For HERRENS dag er nær over alle folkeslag.

Herrens dag er nær over alle folkeslag. Gud ser. Gud husker. Og hver en av oss, hvert mennesker, også de med stor makt og penger, også de som tror de kan ikke nåes – hver en av oss Gud skal dømme. Og rettferd vil ha sin dag.

Også for de som tror de kan ikke nåes. Akkurat som Edom i sitt fjellområde. Trygg. Hva sier Gud? V3&4 3 Ditt hovmodige hjerte har forført deg, du som bor i fjellkløfter og holder til høyt der oppe. Du sier i ditt hjerte: «Hvem kan styrte meg til jorden?» 4 Om du stiger høyt som ørnen, om du legger reiret ditt blant stjerner, skal jeg styrte deg ned derfra, sier HERREN.

Hvem tror de står trygt? Kan gjør hva som helst uten konsekvenser? Trump? Putin? Jeff Bezos som eier Amazon? Xi Jinping, Kinas stormann, som nå fengsle mange Muslimer og stenge ned mange kirker.

15 For HERRENS dag er nær over alle folkeslag. Slik du har gjort, skal det gjøres mot deg. Dine gjerninger kommer tilbake over ditt eget hode. 16 Som dere drakk på mitt hellige fjell, skal alle folkeslag alltid drikke, drikke og svelge og bli som om de aldri hadde vært til.

Stolthet kommer før fallet.

Å snakke om dommedagen, om Guds dom, er ikke særlig populær i disse dagene. Vi skal snakke om Guds kjærlighet.

Men i en verden som skriker ut etter rettferdighet, er det helt idiotisk for oss som er kristen å ti stille om Guds dom. For det er gode nyheter at rettferden kommer. At enhver må stå foran domstolen og gjør rede for det de har gjort. At Edom bli stilt ansvarlig fordi de lo av Israel, de hjulpet dem ikke, faktisk de hjalp Babylon ved å fange Israelittene som rømte og overleverte dem. Og så tok de over noen byer i Israel. Og Gud så alt det de gjorde. Og han sier til dem v15 Slik du har gjort, skal det gjøres mot deg. Dine gjerninger kommer tilbake over ditt eget hode.

Karma. Det du har gjort vil bli gjort mot deg. De skal få det de fortjener. Og faktisk gjelder det for alle som har gjort urett. I disse dagene hvor nyhetene er fylt med urett og mektige mennesker som aldri må svare på hva de har gjort eller sagt. Eller nærmere oss – hva med folk i ditt liv som har såret deg, ydmyket deg, utnyttet deg eller kanskje til og med misbrukt deg? Gud ser. Gud huske. Slik de har gjort skal gjøres mot dem sier v15. Sine egne gjerninger kommer tilbake over sine hode. Rettferd skal ha sin dag. De fleste i dette livet – men alle i den neste. Alle må stå foran Gud.

Hva betyr det?

1. Jobber for rettferd, for slik reflektere vi Jesu karakter. På jobb, hjemme, på skole, ut i samfunnet – der vi ser urett skal vi aktivt søke å stanse det. Vi er Guds barn.

2. Vi trenger ikke å ta hevn. Rom 12:19 Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren. Stol på Gud. I Hans tid skal han dømmer.

3. Hvil i Guds løfter. Gjør det som du kan, men ikke tror at alt hviler på deg. Gud er Gud, og dette er ikke himmelen enda. Men en dag vil vi høre den siste trompeten, og se Jesus med hans mektig hær og alt blir fornyet.

4. Gjør oss klar for å møte Herren. For en hver av oss må stå foran ham. Og en hver av oss har gjort det som er galt. Vi som er blitt såret har også såret andre. Er det noe håp for oss? Er det noe håp for andre?

2. Håp for Guds folk

16 Som dere drakk på mitt hellige fjell, skal alle folkeslag alltid drikke, drikke og svelge og bli som om de aldri hadde vært til. 17 Men på Sion-fjellet skal det finnes redning. Det skal være hellig. Jakobs hus skal drive ut dem som drev dem ut. 18 Jakobs hus skal være en ild og Josefs hus en flamme, og Esaus hus skal bli til halm. De skal brenne dem og fortære dem, ikke én fra Esaus hus skal overleve. HERREN har talt. 19 Negev skal ta Esaus fjell i eie, lavlandet skal ta filisternes land, de skal ta Efraims land og Samarias land, og Benjamin skal ta Gilead i eie. 20 Denne hæren av israelitter i eksil skal ta det som tilhørte kanaaneerne, helt til Sarepta, og de fra Jerusalem som er i eksil i Sefarad, skal ta byene i Negev. 21 De som er fridd ut, skal gå opp på Sion-fjellet og dømme Esaus fjell. Og riket skal tilhøre HERREN.

Husk at på dette tidspunktet er Jerusalem ødelagt, og Templet – selve symbol på at Gud er med hans folk – den er ikke noe mer enn en steinhaug. Hva skjer med Guds løfte til Abraham? Guds folk er nå i eksil. Babylon og Edom har tatt over landet. Og de er verken velsignet og en velsignelse til verden. Hva skjer?

Derfor sende Gud Hans profeter til å si til hans folk at Han har ikke glemt hans løfter. At deres synd ødelegge ikke hans planer, Israels synd har ikke ødelagt hans løfte, hans pakt.

For selv om Israel har drukket av Guds dom, og Edom skal drikke av hans dom, akkurat som de drakk - feiret – når de sto i Jerusalem, på Sion-fjellet… det er fortsatt håp. Og håpet kommer fra Sion, Jerusalem. Jakobs hus – Israel – skal drive dem ut. Jakobs hus, Josefs hus skal være en ild, sier v18, og Esaus hus skal bli til halm. Dommen kommer fra Guds hellige fjell mot alle Israels fiender. Se v19 Negev ørkenen ta Esaus fjell, og filisternes, Efraim og Samaria blir tatt, og Benjamin, den minste stamme i Israel, skal ta Gilead. Og se der v20. 20 Denne hæren av israelitter i eksil skal ta det som tilhørte kanaaneerne, helt til Sarepta, og de fra Jerusalem som er i eksil i Sefarad, skal ta byene i Negev.

Kan du tenke deg hvordan den hørte ut til de som var i eksil i Babylon? Du har mistet alt. Templet er ødelagt. Jerusalem et spøkelsesby. Alt har gått galt. Du er så lav som det går an å være. Guds løfter føler nesten som de gjør narr av deg!

Og så høre du v20 og v21 De som er fridd ut, skal gå opp på Sion-fjellet og dømme Esaus fjell. Og riket skal tilhøre HERREN.

Det er fortsatt håp! Gud er fortsatt i kontroll! Guds fjell er større/mektigere enn Esaus fjell, en Babylon! Gud er fortsatt på tronen.

Hvor ofte trenger vi å minne oss om evangeliet? Hvor ofte miste vi motet som kristne fordi vi glemme det Gud har sagt.

Fordi vi vet at Gud holdt hans løfter.

Israel kom tilbake. Edom ødelagt.

Tempel og Jerusalem bygd opp igjen.

Men mer!

Fordi Obadja og alle som hørte på visste ikke hvordan Gud kunne tilgi hans folk. Fordi de fortjente dommen! Så hvordan kan en rettferdig Gud tilgi de som er urettferdig. Og det skal være vår spørsmål. Og. Fordi hvis vi er helt ærlig, så har vi syndet og. Løgn. Stolthet. Grådighet. Gjerrig og ikke sjenerøs. Seksuelle synd. Baksnakking. Vold. Bitre ord. Såret andre. Ta hevn. Unnlate å gjør det som er riktig. Ikke elske de vi burde elske.

Så ofte har vi syndet, ikke bare med vilje, men oftest i ting vi er ikke en gang klar over!

Hva med oss? Hvordan kan en rettferdig Gud tilgi de urettferdig? Syndere? Som Israel? Som oss?

Ringte ikke en liten bjelle når vi leste v16? Hvor har vi leste disse ordene før?

Mt 26:36–39 Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane, og han sa til dem: «Sett dere her mens jeg går dit bort og ber.» 37 Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og han ble grepet av sorg og gru. 38 Da sa han til dem: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» 39 Han gikk fram et lite stykke, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: «Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»

Jesus! Jesus, den eneste rettferdig menneske, drakk begeret av Guds dom. Begeret 16 Som dere drakk på mitt hellige fjell, skal alle folkeslag alltid drikke, drikke og svelge og bli som om de aldri hadde vært til.

Begeret som de urettferdige fortjener, det tok Jesus. Begeret som du og jeg fortjener, det tok Jesus, og drakk. Dommen over Israel, dommen over oss, tok Jesus. Han drakk det slik at vi ikke trenger å drikke av dommens beger.

I stedet for drikke vi av nådens beger, under nattverd. Dette er mitt blod utøst for deg. Amen og halleluja.

Rettferdens dag kommer som den kom over Edom. Hvor er Edom i dag? Tilintetgjort av Gud.

Ikke la det skjer med deg. Ta imot Guds nåde i dag, mens det er ennå tid. La Jesus drikke av dommens beger ellers vil du drikke av det.

Karma eller nåde. Valget er ditt.

Romerbrevet 8: 1-16 Gleden i evangeliet!

Rom 8:1-16

Lytt til MP3

Ro 8:1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.

Ingen fordømmelse. Hvorfor? Fordi vi hører Jesus til. Åndens lov (liv) i stedet for synd og dødens lov. Loven kan ikke fordømme oss – hvis du er død, kan politiet ikke komme og arrestere deg, og heller ikke dømme deg. Vi har dødd med Kristus og så kan vi ikke dømmes etter loven! Vi døde fra loven og leve nå til Kristus! Vi døde bort fra synd fordi vi leve nå for Kristus.

Dette er romerbrevets budskap! Ingen fordømmelse i Kristus. Vi trenger ikke å formilde Gud. Vi trenger ikke å bekymre oss om vår prestasjon. Vi trenger ikke å leve i frykt for å skuffe Gud slik at han kaster oss ut. Han er en god, god far. Han elsker oss ubetinget.
Jeg vet ikke hva slags foreldre du hadde. Noen av dere vokste kanskje opp i frykt. Frykt for å skuffe dem. Frykt for å gjør dem sint. Men i Kristus er det ingen frykt. Vi er alltid på hans gode side. Han elsker oss og ingenting kan skille oss fra den kjærligheten.

Ingenting kan skille oss fordi hans kjærlighet er ikke grunnlagt på vår prestasjon - vi er maktesløs på grunn av synd og så bomme vi - hans kjærlighet er grunnlagt på hans prestasjon, sikret av korset og oppstandelsen. Gud gjorde det som loven ikke kunne, fordi vi er svake. 3 Det som var umulig for loven, siden den sto maktesløs fordi vi er av kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss.

Hans offer betyr at vi er i perfekt forhold til ham. Med Gud. Et forhold så perfekt at vi kan kalle Gud «far».

Å Herren gi oss i dag øyne til å se evangeliets herlighet og glede. Til å skjønner din nåde, din barmhjertighet. La oss føle det! Amen.

Ok. Det var en stund siden vi leste romerbrevet. Og v1 starter med ordet «så». På grunn av det som kom før, så…. Da bør vi bruker litt tid til å oppfriske vår kunnskap og minne oss på det som vi har lært så langt. Slik at vi kan forstå denne mektig setningen: Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.

Romerbrevet starter med noe like kraftig: 1:16, vårt nøkkelvers: Jeg skammer meg ikke over evangeliet fordi det er Guds kraft til frelse. Evangeliet er Guds kraft til frelse for alle som tror.

Hvorfor? Hvorfor trenger vi evangeliet? Hvorfor må evangeliet være Guds kraft? Hvorfor ikke vår kraft? 1:18 gir svaret: Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett.
Evangeliet må være noe FRA Gud TIL oss (ikke vi nå ut til Gud) fordi vi er syndere og Gud er sint på oss. Hvordan vet vi dette? Se på verden. Rotet, ødeleggelse, lidelse vi se rundt oss er bevis på Guds dom. Han gir oss over til vår dumhet. Han lar oss synde.

Og kapittel 2 sier utveien er ikke godhet, moralitet - fordi den gode personen bare fordømmer seg selv! Å lyve er galt, men vi alle lyver.

Å bli en jøde hjelper heller ikke. Fordi jøden som skal holde loven, gjør det ikke. I stedet for at loven bringer frelse, bringer den fordømmelse.

Og så slutter vi med denne alvorlige konklusjonen i 3:10. Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste. Alle våre unnskyldninger teller for ingenting. Hvor ofte har du gjort noe til tross for at du visste at det var galt? Hva med alt det i det moralske «gråområdet»? Vår egen moral fordømmer oss lenge før Gud! Ro 3:10–12 For det står skrevet: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste. 11 Det finnes ikke én som forstår, ikke én som søker Gud. 12 Alle er kommet på avveier, alle er fordervet. Det finnes ikke én som gjør det gode, ikke en eneste.

Og det er derfor vi skammer oss ikke over evangeliet! Nei, vi gleder oss over evangeliet! Fordi i det er åpenbart en rettferdighet FRA Gud. Guds kraft til frelse i Jesus Kristus. Ro 3:21–22 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. 22 Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror.

I evangeliet gjør Gud det vi ikke kan:
Vi bryter loven, så Jesus oppfyller loven for oss. Erklært rettferdig.
Vi er slaver til synd, bundet av synd, så Jesus synder aldri – det perfekte offeret. Jesus betalte prisen for å kjøpe oss fri. Forløst.
Vi er under Guds vrede - så Jesus ta vår synd på seg selv og tilfredsstiller Guds vrede med sitt offer på korset. Forsonet.
Vi er rettferdiggjort, forløst, forsonet.

Ro 5:1–2 Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. 2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet.

Men det er ikke bare vår fremtid som er sikret, det er nå. Nytt liv finne sted nå! Ikke bare reddet FRA synd, men reddet FOR Gud. Vi har et nytt liv. Synd bringer døden, men tro på Jesus bringer livet.

Som kristne er vi den nye menneskeheten. Jesus er vår nye Adam. Som menneske er vi alle syndere, fordi vi alle er født «i Adam». Hans «synd DNA» er i oss, og vi alle bekrefter at vi er syndere nesten umiddelbart. Bare se på barn! Ingen lærer dem å synde…
Det er derfor Gud må være suveren over frelsen. Hvis vi hadde noen rolle å spille i frelsen, så ville de ufødte, de psykisk utviklingshemmet, babyene og småbarnene har ingen mulighet til å bli frelst! Fordi de er i Adam Ro 5:12 Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet.

Derfor skammer vi oss ikke over evangeliet fordi det er… GUDS kraft til frelse. Ikke vår, pris Gud! Så alle kan bli frelst. Ufødte, abort-offer, utviklingshemmet, og deg og meg. Ånden kan vekke hvem som helst, uten unntak, til livet.
Adams ene gjerning førte til døden, men Jesu ene gjerning brakte livet - stort nok og kraftig nok til å svelge Adams dødsgjerning og slette forbannelsen. Amen!

Derfor, hvordan bør vi leve? Kapittel 6: som vi tilhører Gud! Ro 6:20–23 Den gang dere var slaver under synden, var dere fri fra det som er rett. 21 Hva slags frukt høstet dere da? Slikt som dere nå skammer dere over, for det fører til død. 22 Men nå er dere frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, og frukten er helliggjørelse, og det fører til evig liv. 23 Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.

«Men», sier vi , «jeg opplever ikke at jeg er fri fra synd. Faktisk føles synd meget levende i meg! Jeg fortsetter å gjøre det jeg ikke vil gjøre.» Ro 7:23–25 men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. 24 Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? 25 Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre!

Svaret når vi er fristet til å synde, er å huske hvem vi er. Vi tilhører Kristus. Vi har døde bort fra synd. Når det gjelder synd så er vi død. Ingen reaksjon. Død. Synd har ingen makt over oss. Vi trenger ikke å synde lenger!
Fordi hvilken fordel gir synd? Når var den siste gangen du syndet og tenkte «Jeg er så glad jeg gjorde det». Synd bringer dom og synd bringer evig død. Men nå, i Kristus, kan vi være rettferdige. For første gang kan vi velge å ikke synde!

Så det er nå to av meg inni meg. Den gamle mannen av synd og død, og den nye mannen av Ånd og liv. Jeg er fri nå! Jeg trenger ikke å lytte til den gamle mannen lenger. Jeg trenger ikke å følge den gamle livsstilen. Rom 8:2 For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov

I Kristus er vi for første gang virkelig fri. Fritt til å se oss selv som vi virkelig er - syndere. Full av egoisme og selv-rettferdighet, og unnskyldninger for vår oppførsel og den smertefulle bevisstheten om «meg» og hvordan se folk på meg og hva om de ikke liker meg. Vi er satt fri fra den uheldig fokus på oss selv, slik at vi kan forherlige og glede oss i Gud - det vi ble skapt for.
Vi er fri til å velge å ikke synde, og vi har fått Ånden som reiste Jesus opp fra de døde. Det holder.

Og så har vi nådd Kapittel 8, som fortsetter å minne oss om evangeliets utrolige sannheter, da Paulus, inspirert av Den Hellige Ånd, skriver disse ordene i v3 og oppsummerer det vi har lært fra de forrige kapitlene: 3 Det som var umulig for loven, siden den sto maktesløs fordi vi er av kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har,

Det er det vi feiret nettopp under julen. At Gud ble født et menneske. Det er jo underlig nok - at han ble en av oss for å åpenbare seg for oss. Men V3 fortsetter: Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss. 4 Slik ble lovens krav oppfylt i oss som ikke lever slik kjøttet vil, men slik Ånden vil.

Wow! Loven var tilfredsstilte i Jesus. Derfor er det nå ingen fordømmelse. Loven er tilfredsstilt. Hvordan? Fordi Jesus holdt loven uten feil eller blemme - OG da tok han straffen som lovbrytere fortjener: døden. Han døde. Hans død sette oss fri fra lovens fordømmelsen. Boten er betalt, fengselsstraffen ferdig sonet, dødsstraffen har fått sitt lik, en skyldig person har blitt straffet. Våre synder ble overført til Jesus på korset - han ble skyldig for oss og så er vår skyld og skam og synd helt borte. Vi er fri! Vi er gjenfødt!

Vi følger nå en ny lov i oss. Ikke lenger en lov om synd og død, men Åndens lov. Livets lov.

Det er noe som kommer fra innsiden. Du kan ikke late som å være kristen. Du må ha Ånden. Fordi Ånden forandrer deg fra innsiden ut.

5 De som lever slik kjøttet vil, er bare opptatt av det som hører mennesker til. Men de som lever slik Ånden vil, er opptatt av det som hører Ånden til. 6 For det kjøttet vil, er død, men det Ånden vil, er liv og fred.

Jeg har oppdaget at det er sant. Når jeg synder fører det til problemer! Mange problemer. Når jeg hører på Gud, fører det til liv og fred. Kanskje ikke umiddelbart, noen ganger er det vanskelig i startfasen - å si unnskyld, erkjenne en løgn eller en feil - men det setter forholdet tilbake på sporet. Mange i dag bor i et hjem fullt av strid - kamp og krangling og bitterhet. Fordi de prøver å beskytte seg selv, og så ingen sier unnskyld, min feil, ingen sier «jeg elsker deg» - fordi det ville gjør meg sårbar. Slik skal det ikke være hjem hos vi som er kristne. Vi burde være raske til å si unnskyld fordi vi vet at vi er syndere. Vi burde si «jeg elsker deg» og risikerer å bli såret fordi vi allerede er totalt elsket av Gud. Og så vil vi se noe store endring. Spør de i menigheten som har blitt kristne om forandringen i deres hjemmeliv!

Min fars venn da han ble kristen sa: «Jeg kan ikke synde ordentlig lenger!» Det er sant! Det er en ny natur i deg.

7 Derfor er det som kjøttet vil, fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke under Guds lov og kan heller ikke gjøre det. 8 De som kjøtt og blod har makten over, kan ikke være til glede for Gud. 9 Men det er ikke kjøttet som har makten over dere, det er Ånden – så sant Guds Ånd bor i dere. Den som ikke har Kristi Ånd, hører ikke Kristus til.

Hvis du finner det lett å synde, du bryr deg ikke om synd, eller du synes det er lett å avvise eller ignorere Guds ord… kan hende at du ikke er en kristen. Kanskje du ikke har Guds Ånd i deg, og du prøver å imponere Gud med din egen innsats. Det er loven om synd og død, og du vil mislykkes. Faktisk, som v7 sier du er fiendtlig mot Gud.

Vær så snill, bruk anledning til å be Gud vise deg sannheten og hjelpe deg å vende om.
Men du som er bekymret at du ikke tilhøre Kristus, hvis du har angst fordi du tenker «Å nei jeg fortsetter å synde - hører jeg Kristus til?» - det at du er bekymret betyr at du hører til! Lengsel til å være lydig, for å slutte å synde. Skuffelsen når du faller i synd. Fortvilelsesrop i syndsbekjennelse. Viljen til å bekjempe synd. Alle tegn på at du tilhører Kristus. For vi i vårt kjøtt er vi full av synd, men i vår ånd rettferdig for Gud. Mitt kjøtt er dødt.

10 Men om Kristus bor i dere, er nok kroppen død på grunn av synden, men ånden er levende på grunn av rettferdigheten. 11 Han reiste Jesus opp fra de døde, og dersom hans Ånd bor i dere, skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også gi deres dødelige kropp liv ved sin Ånd, som bor i dere.

Er det ikke utrolige? Vi fortjener det ikke. Men Gud tar syndefulle råtne, døde oss og gjør oss levende.
Du vet, hvis vi så oss i herlighet, ville vi falt foran våre egne føtter i tilbedelse fordi vi skal være så strålende og vidunderlige. Det er det Gud gjør i oss og vil fullføre. Han forvandle oss til et nådens trofé til hans evig ære.

Husk det. Husk hans kraft i deg. Den samme kraften som reiste Kristus opp fra de døde - er i deg. Du kan stå imot synd!

Det er dypt evig glede som venter på oss. La oss holde øynene fast fremover, på æren og gleden som stå i vent.

Når Debby og jeg pratet i går, sa jeg til henne at jeg ønsket at jeg hadde visst at hun var i fremtiden min da jeg var yngre. Det ville vært så mye lettere å holde meg vekk fra visse fristelser og synder. Hvorfor rote rundt med søppel når gull ligger foran?
Og det slo meg at det er akkurat der vi er. Vi vet vår fremtid! Vi har en strålende, gledelig evighet foran oss. Hvorfor rote rundt med «fornøyelser» som lover mye, men levere bare hjertesorg. Fyll sinent ditt med ham, med din fremtid, og du vil merke at fristelsene i denne verdenen blir svak.

12 Derfor, søsken, skylder vi ikke vårt kjøtt og blod noe, så vi skulle leve slik det vil. 13 For hvis dere lever slik kjøttet vil, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens gjerninger, skal dere leve.

Nå kunne jeg avslutte der. Velg livet. Pris Gud og alt det. Men jeg vil avslutte med en kraftig liten ekstra bit. Noe helt utrolig. Noe som er så tankevekkende det burde nesten få hjernen våre til å eksplodere! Og det er i de siste versene i dagens tekst. Når Ånden åpnet øynene dine og du trodde på Jesus, så er dette som skjedde: Du ble Guds barn. Jesus vår bror. Gud vår Fader. En ny Ånd i oss.

14 Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn. 15 Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!» 16 Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn.

Vi trenger ikke å være redd. Vi er ikke redde slaver. Vi er kjære barn. Jeg vet ikke hvor bra eller dårlig foreldrene dine var, men Gud er bare god. Å være hans barn er fantastisk. Vi er adoptert som hans barn, og vi kan kalle ham «Abba, Far».
Abba er et ord i arameiske som betyr "pappa". Det er et intimt og personlig ord. "Far" høres ganske formell - Abba er personlig. Og vi kan kalle ham Abba. Pappa.

Men hvorfor bruker den Hellige Ånd uttrykket «Abba, far»? For å vise oss noe fantastisk! Det er bare tre steder i Bibelen denne frase «Abba, far» brukes. En gang her, en gang i galaterne, som sier det samme som her - men det blir først brukt i Markus 14:36. Bla tilbake og les det og blir satt ut.
«Abba» er det intime ordet Jesus brukte når han snakket med sin far. I dyp nød natten før korsfestelsen roper han til Gud og sier «Abba, far». «Du er min far, pappa», sier han.

Og det er dette som er den eksplosive tankegangen: vi kan si det samme. Vi har samme tilgang til Gud som far, like intimt, de samme rettighetene som en sønn som Jesus. Det er det han har gitt oss. Utrolig nåde!

Hvis du er i Kristus, så er du et Guds barn. Gud er din far. Er det ikke bare underlig? Pris Gud. Pris ham i det høyeste! For et evangelium vi har!

Ro 1:16 For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror. Ikke lenger under loven, fri fra synd, vi har Ånden og vi er Guds sønner og døtre.

Herre, fyll oss med glede og under over din nåde. Fyll oss med ærefrykt over det du har gjort. Fyll vår syn, slik at vi ikke fristes av de svake fornøyelser i denne verden, synd som drar oss ned - men la oss se frem til den strålende fremtid du har forberedt for oss i din barmhjertighet. Og la oss huske hvem vi er. Guds barn. Et Guds barn. «Pappa!» vi roper, min pappa i himmelen, jeg priser ditt navn. Vår far i himmelen, vi elsker deg.

Hvis du ikke kjenner ham, bli kjent med ham nå. Hvis du trenger å gjøre opp med ham, gjør det nå under nattverd. Herre, i din nåde, tilgi oss. Hør vår bønn. I Jesu navn. Amen.

Visjon 2018: En erklæring av avhengighet.

Lytt til MP3

Jeg lest nylig Westminster-katekismen. Og det første spørsmålet den starter med, er dette: hva er menneskets øverste og høyeste formål?

Det er: Hvorfor er vi her? Hvorfor eksisterer vi?

I starten på et nytt år, med nye muligheter, det er et godt sted å starte. Å tenke gjennom hvorfor er vi her og hva er hensikten med oss.

Og da skal vi tenke på kirken: Hva er kirken, menigheten og hva er dens formål?

Og til slutt vår visjon for 2018. Hvor går vi sammen i år som en menighet, under Gud. Hva er vår hensikt som en kirke?

1. Hvorfor er vi her og hva er vårt formål?

Hva er menneskets øverste og høyeste formål?

Svaret som Westminster-katekismen gir, er dette: Menneskets øverste formål er å ære Gud og å glede oss i ham for alltid.

Knallbra! Vi eksisterer for å ære Gud. Vi ble skapt i Guds bilde for å reflektere Guds herlighet. Som månen reflekterer solens lys og lyser opp nattehimmelen, så bør vi reflektere Guds herlighet.

Ro 11:36 For fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i all evighet! Amen.

1 Co 10:31 Men enten dere spiser eller drikker, eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære!

Men ikke bare det! Det er ikke bare at vi skal ære Gud, men også at vi skal glede oss i ham for alltid. Vi ble skapt for glede – i Ham. Vi ble skapt for hans glede, og skapt til å bli fullkommen og glad i Ham. Gud gjør oss hel!

Salme 73:25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg er hos deg, har jeg ikke glede i noe på jorden. 26 Om kropp og hjerte forgår, er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del. 27 De som holder seg borte fra deg, går til grunne, du gjør ende på alle som er utro mot deg. 28 Men for meg er det godt å være nær Gud. Jeg har tatt min tilflukt til Herren GUD. Jeg vil fortelle om alle dine gjerninger.

Jn 17:21–23 Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. 22 Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: 23 jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg.

Menneskets øverste og høyeste formål - vårt hensikt, grunnen til at vi er, den høyeste meningen i våre liv er dette: å ære Gud og å fullt ut glede oss i Ham for alltid. Har du noen gang tenkt på det?

Liker du Gud? Vil du ære Ham? Er livet ditt hans? Eller er det slit og å må jeg gå i kirken og må jeg lese Bibelen, og må jeg adlyde? Ja, for det å følge Kristus er å dø bort fra meg selv. Noen ganger er det veldig smertefullt. Det er jo en kamp, ​​en dødens kamp. Men det er også en stor glede! Vi burde elske å komme hit. Vi burde elske å være sammen med hverandre. Jeg gjør det! Jeg elsker å se alle dere. Jeg elsker at Gud har skapt en menighet der det ikke var en. Jeg er så glad at Gud har brakt hver enkelt av dere inn i våre liv og hverandres liv. Jeg elsker det at her hører vi Guds levende ord. Her kan vi komme og høre Bibelen, og vi prøver å holde fast til det Bibelen sier, slik at vi går ikke bort tomhendt og magert og forvirret - kanskje utfordret og fornærmet, men åndelig mett. Oppretthold av Gud. Det er en glede, en fryd å være her!

Som mange av dere vet, har jeg aldri hatt noe ønske om å være pastor. Jeg er en innadvendt av naturen. Jeg blir sliten av å være med folk. Jeg har begrenset kapasitet. Da jeg vokste opp, ble jeg ofte spurt: «skal du være predikant som din far?» - og svaret mitt var alltid «nei, jeg skal være regnskapsfører»! Jeg er jo det og, men jeg endte opp med å plante en menighet, og her er vi 5 år senere. Har det vært vanskelig? Ja! Mye arbeid? Å ja! Men har det vært en glede? Å JA! Jeg har et førsteradssete til det som Gud gjør blant sitt folk. Det er spennende å se Ånden på jobb i dere og å være medarbeider med Gud. Glede!

Det er som når barna mine var små og bakte en kake med Debby. Debby var tydeligvis hjernen bak alt - hun bakte kaken. De barne rotet ting til og mistet melet og fikk smør i håret. Men da kaken ble ferdig, kunne de si «Jeg bakte kake pappa!». Fordi de gjorde det. De var en del av det.

Slik er det å tjener i menigheten. Og alle dere som tjener, om det er å lage te eller forkynne eller undervise i barnekirken eller gi penger, eller være barnevakt for en i menighet eller fikse ting for folk eller å kjøre folk – uansett hvor og hvordan vi har tjent, er vi en del av Guds menighet og vi kan si at jeg gjorde dette sammen med min Far. Spennende!

Å tjene kan jo være krevende, ja, men man få så mye igjen fra det. Og du vokser! Hvis du ikke vet hvor du kan hjelpe til, kom og spør meg. Vi vil gjerne sette deg i gang!

Det er en glede å jobbe med Herren. Men ikke bare i menigheten. I alle områder av livet. 1 Kor 10:31 hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære.

Som et eksempel: Jeg måtte jobbe som revisor i noen år. Og jeg hatet den jobben. Gørrkjedelig! Vet du hva som hjalp meg å overleve? Jeg husket at jeg jobbet for Herren. At han hadde gitt meg jobben, og hva du enn, gjør alt til Guds ære. Jeg jobbet for Guds ære. Jeg representerte ham. Han var med meg. Jeg tok styrke fra det, tok meg sammen, og jobbet, og gjorde det beste jeg kunne gjøre. Jeg var ikke akkurat glad, men jeg kunne gjøre det i hans styrke. Hans glede strømmet gjennom meg og gjorde meg i stand til å ære Ham.

Salme 73:25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg er hos deg, har jeg ikke glede i noe på jorden. 26 Om kropp og hjerte forgår, er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del.

Det har blitt sagt at vi alle har et gudformet hull inne i oss. Vi trenger ham. Han gjør oss hel.

Salme 42:2 Som hjorten lengter etter bekker med vann, lengter min sjel etter deg, min Gud. 3 Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud.

Lengte du etter Ham? Tørste du etter Gud vår Far? Er det der du er? Hvis ikke, spør Herren om å vekke deg til liv igjen.

Her er to grunner hvorfor dette er viktig, takket være John Piper.

Dt 28:47–48 Fordi du ikke tjente HERREN din Gud av et godt hjerte, i glede over all din overflod, 48 må du tjene de fiendene HERREN sender mot deg.

Glede er et krav for Guds folk! Hæ? Jo, fordi djevelen kjenne Gud godt. Djevelen har hatt flere riktig teologiske tanker om Gud enn du vil i hele ditt liv. Satans problem er ikke lære, men glede. Han kjenner Gud godt – og hater ham. Vi som er hans folk bør glede oss! Ikke bare tenke rette tanker.

Vår hensikt, årsaken til at vi er her, er å ære Gud og glede oss i ham for alltid. I evighet vil vi gjøre det! I herliggjørelse og pris og sang og i GLEDE! Og det kan vi oppleve nå.

Hva er menneskets øverste og høyeste formål?

Menneskets øverste formål er å ære Gud og å glede oss i ham for alltid.

2. Hva er kirken og hva er dens formål?

Det må vel være for å ære Gud og å glede oss i Ham - sammen! Kirken, denne kirken, er til for å ære Gud. Det er ikke en selvhjelpsklubb. Det handler ikke først om oss. Det handler om Ham. Vi samles for å se vår Gud. Vi samles for å ære, forherlige, opphøye Ham. Å lytte til ham. Å be til ham. Å elske og beundre ham.

Jeg vil at vi skal forstå hvor fantastisk kirken er, denne samlingen av mennesker frelst av Guds nåde, så la oss henvende oss til Efeserne 1 i våre Bibler. Jeg skal lese fra v3-10, og deretter 20-23.

Ef 1:3 Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen. 4 I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt, til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil. I kjærlighet 5 og etter sin egen gode vilje avgjorde han på forhånd at vi skulle få rett til å være hans barn ved Jesus Kristus, 6 til lov og pris for hans herlighet og nåde, som han overøste oss med i ham som han elsker så høyt. 7 I ham har vi friheten, kjøpt med hans blod, tilgivelse for syndene. Så rik er Guds nåde, 8 som han har latt strømme over oss med all visdom og forstand, 9 da han kunngjorde for oss sin viljes mysterium, det han gjerne ville gjøre i ham. 10 Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde: å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord i ham….
20 Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, 21 over alle makter og åndskrefter, over alt velde og herredømme og over alle navn som nevnes kan, ikke bare i denne tid, men også i den kommende. 22 Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, ga han til kirken, 23 som er Kristi kropp, fylt av ham som fyller alt i alle.

Vi er frelst av Guds nåde, utvalgt før verdens grunnlag - det er ingenting i oss som er bedre enn de som ikke er frelst. Vi kan ikke si «Jeg er bedre enn deg, derfor valgte Gud meg». Nei, det er av nåde! bare av nåde. Gud er suveren også over frelsen. Og må være det, ellers så er det noe i oss som gjør oss bedre enn andre. Frelst av nåde.

Og alt er plassert under Kristi myndighet, kirkens hode. Jesus har full kontroll. Dette er hans kirke, hans menighet. Vi er hans kropp til hans ære og glede.

Men hva er kirken? Kirken er Guds folk samlet for å høre Guds ord. Kirken uten Bibelen er ikke noe kirke. En menighet hvor de overse Guds ord, er ikke en menighet. Fordi Jesus er hodet, er vi ikke fri til å overse, ignorere, gir blaffen i det han sier! Hvis vi gjør det, er vi ikke lenger en menighet.

Den første "kirken" eller menighet vi møter i Bibelen er i 2. Mosebok da israelittene er samlet rundt Sinaifjellet etter at Gud hadde reddet dem fra Egypt, og Gud bringer sitt ord til dem: loven. Det er da de ble Guds folk. Guds folk samlet for å høre Guds ord. Det er en kirke. Søndagsmøter og bibelgruppe er «kirke». Når vi sosialiserer, er vi kirken, men vi «kirker» ikke. Vi er alltid hans menighet, men det er bare en kirkemøte når vi er samlet om Guds ord.

Så det er det som er kirken: Guds folk samlet for å høre Guds ord.

Men hvem er kirken? Det er enhver troende. Alle som er utvalgt av Gud ved sin nåde, er en del av den universelle kirken. Det er bare en kirke i himmelen. På jorden er hver ekte lokale menighet et uttrykk for denne himmelske samlingen.
Hvem er kirken? Vi som tilhører Kristus er kirken. Kirken er alle Guds folk. Rock er den lokale del av det.

Hva er kirkens formål? Det er en av Guds velsignelseskilder til oss. Det er en av måtene han velsigner oss. Her får vi åndelig mat, det er vårt arsenalet til åndelige kamp, ​​det er vår tilflukt, trygt sted, vår familie, Kristi legeme og vårt primære verktøy for evangelisering!

Kirkens hovedrolle er å undervise. Jesus befaling til Peter var «fø (mate) sauene mine». Kirken er hvor vi får åndelig mat. Fôr sauene mine. Det er derfor kirken uten Bibelen ikke er en kirke.

Jn 21:15–19 Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!» 16 Igjen, for annen gang, sier han: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær», svarte Peter. Jesus sier: «Vær gjeter for sauene mine!» 17 Så sier han for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø sauene mine!»

Tre ganger! Dette er viktig! Da når vi kommer til Apostlenes gjerninger, hva gjøre apostlene? De forkynne og undervise.
Faktisk, når det er en heftig diskusjon matfordeling - noe som kunne ha splittet kirken - sier de Ap gj. 6:2-4 De tolv kalte da sammen alle disiplene og sa: «Det ville være galt om vi forsømte Guds ord for å gjøre tjeneste ved bordene. 3 Velg nå ut blant dere, brødre, sju menn som har godt ord på seg og er fylt av Ånd og visdom; dem vil vi sette til denne oppgaven. 4 Så skal vi vie oss til bønnen og tjenesten med Ordet.»

Så hvis du er lei deg for at du ikke har blitt besøkt eller fått ansikt til ansikt tid med en av lederne i denne kirken, er det fordi vårt FØRSTE plikt foran Gud er å sørge for at vi lærer bort hans Ord. Og det tar mye tid. Fordi vi er syndere. Og det er jobb og slit for å sikre at det vi lærer er Guds tanker, ikke våre egne. Be for oss!

Det er her vi får åndelig mat. Jada, det finnes gode kosttilskudd på internett og andre predikanter - men Guds design er at vi skal finne vår primære åndelige næring i vår lokal menighet. Han har gitt menigheten lokale pastorer og lærere, menn som du kjenner, og som kjenner deg som kan bringe Guds Ord til å bære på riktig tidspunkt og på den riktige måten, på en profetisk måte, i Åndens kraft. Forakt ikke den lokale menigheten. Det er her vi er få næring i troen.

Dette er også arsenalet. Det er her vi blir opprustet for uken som kommer. Ta på deg rustningen og gjør deg klar for kampen! Kjemp mot synd og drep den, stå imot djevelen, elsk Herren og gled deg i Ham. Dette er hvor vi samles for å bli oppmuntret og for å få det vi trenger for den kommende uken.

Menigheten er også et tilfluktssted, et trygt sted. Hvis noen av dere ikke føler deg trygge her, kom og snakk med meg. Og hvis jeg er problemet, snakk med Debby eller Christian. De vil sette meg til rette. Dette skal være et trygt sted for deg, hvor du er elsket og tatt vare på. Fordi vi er din familie: i Kristus er vi brødre og søstre.
Og hvis du ikke er en troende enda, er dette stedet også trygt for deg. Fordi kirken er også for ikke-kristne. Det er her vi dele evangeliet. Som en har sagt «Kirken er den eneste institusjon som eksisterer til fordel for sine ikke-medlemmer». Veldig mye sannhet i det. Vi kunne bare blitt tatt opp til himmelen i det øyeblikket vi tror. Men vi forblir her for å ære Gud, og en del av det er å dele evangeliet. Vi er fortsatt her for de som går fortapte.
Så hvis du ikke er en kristen ennå - velkommen. Du er en kjærkommen gjest i vårt hjem. Vær her så lenge du vil, og i Guds nåde vil du kanskje bli adoptert inn i familien!

Ro 10:13–17 Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? 15 Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke er utsendt? Det står jo skrevet: Hvor vakre de er, føttene til dem som bringer godt budskap! … 17 Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord.

Kirken er Guds folk samlet for å høre på Guds ord. Vi er til for å gi ære til Gud og å glede oss i ham. Først, hører vi på ham. Kirkens hovedrolle, dets første oppgave, er å undervise Ordet, Bibelen. Og så åndelig matet og utrustet, går vi ut!

3. Vår visjon for 2018

Ps 127:1 Hvis HERREN ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves.

Jeg har ingen stor plan for dette året. Jeg aner ikke hva året vil by på. Det er veldig mye som kan skje. Så mange mennesker akkurat på kanten. Mange av dere står klar til å ta neste steg i deres trosreise, for å vokse. Jeg be at det kommer til å skje i år. Minn bønn er jo at vi vil vokse i modenhet. Jeg ber at mange blir frelst. Jeg håper og ber at vi kan vokser til 100, 200 mennesker. Fantastisk. Men jeg kan ikke gjøre noe. Kan ikke forutse noe. Kanskje vi blir mindre, med til 20, til 10! Hvem vet. Og jeg har ingen makt.

Derfor er vår visjon for 2018 å erklære vår avhengighet av Gud. For å si «Allmektig Gud, vår Far, vi er her for å ære deg og gjør deg glad. Uansett hva du vil at vi skal gjøre, vil vi gjøre det. Du er god, god far og vi overlater oss til deg».

Mennesker lyver, misbruker, skader. Folk er onde. Vi er onde. Men vår Far gjør bare det som er god. La oss skinne som stjerner i himmelen for Ham!

I bibelstudiet på onsdag leste vi disse ordene: Phil 2:12–13… [A]rbeid på deres egen frelse med respekt og ærefrykt. 13 For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje.

Det er den første delen av visjon 2018: at vi modnes i Kristus, jobbe ut det som Gud har lagt i oss. Jobbet ut det som Gud har jobbet i!

Og den andre delen er dette:
Mt 9:36–38 Og da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter. 37 Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. 38 Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»

Herre, la oss være de arbeiderne. La oss se mange i år vende fra død til liv. Herre Jesus, du advarte oss sterkt om helvetes grusomheter, en evig smerte, skilt fra deg. Vi ønsker at ingen skal oppleve det, men mange velger det for seg selv, og tror at det å være uten deg er frihet. Det er ikke frihet, men slaveri. Slaveri til synd, til egoets forferdelige smerte, tenker alltid på deg selv, ikke i stand til å bøye kneet til Gud. For alltid kuttet av fra livskilden og lyset. Dette er fryktelig! Vi be nå for de vi kjenner! I et minutts stillhet bringer de fram for Gud som du vet er på vei til helvete.

Herre, hør vår bønn i din nåde.

Vi er veldig små og svake. Men se på vår lederstruktur. Hvem sin menighet er denne? Ikke din. Ikke min. Men Jesus sin. Han er lederen av denne menighet. Og hver av oss har en jobb å gjøre. Vår kirke, vår menighet vil ikke, kan ikke vokse hvis jeg løper rundt og prøve å gjøre alt. Vi vil vokse, folk vil bli frelst, hvis DU arbeide ut din frelse, vokser i modenhet, og deler evangeliet. Du vil bli overrasket over hva Gud kan gjøre gjennom lite ubetydelige deg.

Vi er små og svake, men vår Gud er en stor stor Gud.

Som noen sa til meg nylig, «Jeg trodde jeg var stor og sterk, men nå skjønner jeg at jeg bare er en redd kanin». Vi kan være redde kaniner - men vi står med en løve. Jesus, Judas løve. Ikke vær redd. Tjene herren med glede. Ære Ham i alt du gjør, fullstendig avhengig av Ham. Det er vår visjon for 2018. I din nåde Herre, hør vår bønn. Amen.