2. Mos 23-28. Den rettferdig og nådig Gud som holder sine løftene

Les 23:20-25:9

Lytt til MP3

Den 26. mai 2018, bare åtte dager siden, stemte Irland for å fjerne den siste forbud de hadde mot abort. Det ble hyllet som en gledesdag, en dag for kvinners rettigheter, en dag da kvinner sto opp og ble telt. På onsdag feiret NRK 40 år med fri abort i Norge, og roste Grete Irvoll, tidligere Arbeiderpartiet politiker: en helt som sto opp for kvinner.

Det var oppsiktsvekkende å lese disse nyhetsartiklene etter vi hadde gått gjennom Guds lover: de 10 bud og da paktens bok i kapittel 22 og 23. Fordi Guds lover beskytter de svake. Våre abortlover gjør ikke det. Våre abortlover beskytter ikke kvinner, men utsetter dem for misbruk.

Vi blir lurt fordi vi tenker ikke gjennom ting. Abortkampanjen vant ved å fortelle historier, personlige historier, om kvinner som hadde ulovlig abort og ting gikk galt, og de nesten døde, og å, du store! Er ikke det forferdelig! Vi må beskytte kvinner fra dette.

Og så leser du Bibelen, og der står det slik som 22:16-17: Når en mann forfører en jomfru som ikke er lovet bort, og ligger med henne, da skal han betale brudeprisen og ta henne til kone. 17 Men nekter faren å gi henne bort til ham, skal han betale en sum som tilsvarer brudeprisen for en jomfru.

Er ikke det forferdelig! Undertrykkende! Kvinnehat! Det er vår første reaksjon ikke sant. Men er det det? Se nærmere. Tenke gjennom. Reflektere. Hva slags kvinne er det som ville bli forført av en slik mann som en far ville forby! En svak en. De sterke stå jo opp for seg selv, stå mot sin egen far. «Nei pappae, vi er forelsket». Men jeg lese gang på gang artikler om en kvinne som blir lurt av en mann som forfører dem, later som de elske dem, og så forsvinner de med hundretusenvis av kroner. Hvor var deres beskyttere? Guds lov ta vare på de svake.

Men abortlovene beskytter de sterke. Historiene vi hører om er fra de som var sterke nok til å ta gjør det de ville. Ja, ting gikk galt, men da lagde de bråk!
Vi hører ikke om de som blir tvunget til å drepe sine babyer fordi det er en ulempe for andre. De er tier fortsatt stille i frykt og skam. «Hvorfor var jeg ikke sterk nok til å beskytte min baby?» «Hvorfor kunne jeg ikke stå imot kjæresten min, eller far, eller mor?»
Ingen snakker for babyene som reagere i smerte mens de blir drept i sitt mors livmor. De har ingen stemme.
Og svært få snakker for funksjonshemmede som blir utryddet i det stille. Dobbeltmoral hvor vi feirer Downs i avisen, samtidig som vi støtter lovene som sørger for at slike blir utryddet for egentlig et slikt liv er ikke et liv verdt å leve!

Guds lover beskytter de svake, de som ikke kan betale tilbake. Det er ufortjent nåde. Hans lover er et uttrykk for hans hjerte. Og det ser vi fullt ut i Jesus. Han døde på korset for oss i vår svakhet. Han roper ut Fader tilgi. Han gjør rett mot farløse og enker. Han oppfyller loven, og som kristne blir vi kalt til å gjøre det samme. Faktisk er vi kalt for å gå utover. Oppfyllelse og frihet. I kjærlighet beskytte vi de svake og vise nåde til syndere.

1. Gud beskytter Hans folk, stol på Ham

2. Gud viser nåde mot Hans folk, dra nær til Ham

3. Gud er med Hans folk, se Ham

1. Gud beskytter Hans folk, stol på Ham

20 Se, jeg sender en engel foran deg for å bevare deg på veien og føre deg til det stedet som jeg har gjort i stand.

Husk hvor vi er i historien. Guds folk står foran Guds fjell. De har nettopp opplevd en forunderlig redning. For bare noen få uker siden var de slaver i Egypt, slått og undertrykket, og arbeidet nesten i hjel. Så kom Gud inn i historien. Han reddet dem med utrolig stor makt! 10 plager, som avslutter med mørket og da døden. Den førstefødte i hvert hus døde – hvis huset ikke var merket med lammeblod på døren. Det var en bytte – lammets liv for det førstefødtes liv. Alle som trodde på Guds ord, Guds utvei, ble reddet!

Og de ble satt fri. Sendt ut med jubel stor glede! Men plutselig ombestemte Farao seg og jaget etter dem med hele hæren hans. Og de var fanget mellom hæren og havet. Å nei! Mange ønsket å vende tilbake: «La oss vende tilbake til Farao, i hvert fall vi var trygge». «Har Gud reddet oss bare for å drepe oss?»

Men vi vet vi hva som skjedde. Gud viste sin makt ved å åpne havet og de gikk gjennom som på tørr grunn - og da Faraos hær prøvde å følge etter – ba-dusj! Vannet flommet tilbake og vasket dem bort. «Hurra!» sa israelittene.

Og nå står Israel overfor neste oppgaven. Å tro på Guds ord at landet Han hadde lovet Abraham er deres. Gud sa til Abraham i 1. Mosebok 15:13-16 «400 år fra nå skal dine etterkommere gå ut for å ta landet.» Og det er nå.

For dem da måtte de stole på Herren at han vil gjør det han sa. Fører dem fram til det lovede landet. Til tross for de store utfordringene! De måtte huske at de var ikke lenger slaver i Egypt. Gud hadde reddet dem, gitt dem en ny identitet: Gud folk. De skulle ikke være som alle andre rundt seg. De skulle være forskjellige. Hellig. 24 Du skal ikke tilbe gudene deres og ikke la deg lokke til å dyrke dem. Du skal ikke gjøre som de gjør. Ingen kompromiss med synd. Kjemp! V24 fortsetter Men steinstøttene deres skal du rive ned til grunnen og slå i stykker.

For oss nå: vi var også slaver, slaver til synd. Vi har blitt reddet. Vi har en ny identitet: Guds folk. Et hellig folkeslag. Våre synder er blitt renset. Vi er rettferdige i hans øyne!
Men som Israel når vi er satt under press, blir vi fristet til å gå tilbake til det gamle livet, til slaveriet. Gjør det som alle andre gjør. Tilpasse oss. Det er lettere. Ta de gamle snarveiene. Fortell noen få løgner. Jukse litt. Litt bedrageri. Gå tilbake til gamle synder. Åpne nettleseren for å se på porno. Ta opp flasken igjen, eller sprøyten eller pillene. Gamle vaner. Gamle synder.
Brødre, vi vet hvor det ender opp, og det er ikke til glede!

Vi må holde øynene på Jesus! Rent praktisk, det å gå i gudstjeneste - dette - hjelper mye. Det er et nådens gave fra Gud. Det overraske meg ikke når folk som har vært borte fra menigheten en stund, sliter. Synd er lett. Forhold blir vanskelige. Gud virker langt borte.
Bruk det han har gitt deg. Feste blikket på ham. For vi er ikke alene i denne kampen. Faktisk det er egentlig ikke vi som kjempe.

Fordi la du merke til v27-30 at det er Herren som vil drive dem ut. v27 Jeg vil sende redsel for meg foran deg v27 Jeg skal få alle fiendene dine til å snu ryggen til deg og flykte v28 Jeg vil sende bisvermer foran deg. v30 Litt etter litt vil jeg drive dem bort
Det var ikke israelittene som måtte drive dem ut. Å ja, de måtte ta opp sverdet. Men kampen er Herrens. Å, de kan svinge sverdet, men det er Herren som bringer seieren. Husk Jeriko, byen med den store muren? De gikk rundt det og ropte, og muren falt! Gud var med dem. Og så gikk de fram uten Gud og prøvde å ta den lille landsbyen Ai – og tapte som de holdt.

Det er oss. Med Herren seire vi. På egen hånd tape vi. Fest da blikket på ham i kampen mot synd. Gjør det som er riktig og stol på Herren.

Og når vi ser på hva som foregår rundt oss i verden, på slagmarken i vår kultur... det er lett å fortvile. Å føle seg svak. Når vi ser folk som feirer synd, håner Gud - det kan være skremmende. Som en liten folkegruppe som vandrer i ørkenen som må kjempe mot disse store og sterke og mektige folk!
Men Herren er med oss!
Vi må svinge sverdet ved å forkynne evangeliet. Det virker så svakt. Vi kan føle oss som gresshopper når vi åpner munnen for eksempel på jobb for å snakke om Jesus. Men Gud er med oss! Og folk trenger ham. De trenger evangeliet, de Gode Nyheter!

Som Israel må vi huske det Gud allerede har gjort, og ikke være ulydig, men stol på Ham.

Gud beskytter Hans folk, stol på Ham.

2. Gud viser nåde mot Hans folk, dra nær til Ham

24:8 Da tok Moses blodet, stenket det på folket og sa: «Se, dette er paktens blod, den pakten HERREN har sluttet med dere på grunnlag av alle disse ordene.» 9 Moses og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste gikk da opp 10 og fikk se Israels Gud. Under føttene hans var det som et gulv av safir, klart som himmelen selv. 11 Men mot Israels fremste menn løftet han ikke sin hånd. De skuet Gud, og de spiste og drakk.

Dette er selve pakten mellom Gud og hans folk. Dette er hvorfor de ble ført ut av Egypt - for å tilbe Gud. Å bli hans folk. Ikke bare reddet FRA slaveri, men TIL frihet. Slik er det med oss og ​​- ikke bare er vi frelst FRA synd, men frelst TIL rettferdighet.

Herren kaller da Israels ledere fram, og Moses er lydig mot Gud ved å gjøre det som Gud nettopp har snakket om. Han bygger et alter (uten tilhugget stein og uten trapper ville jeg antar (20: 24-26)). Han bytter ut døde dyr for levende mennesker - fordi en uhellig person som ser Herren må dø. Så i stedet at de dør, dør oksene i deres sted, og han kastet blodet på dem symbolsk. De ble gjort hellig gjennom offeret. Døden de fortjente har blitt tatt av en annen.
Og så leser Moses paktens bok - slik lever du som Guds hellige folk.

Bra. Men hvorfor? Hvorfor kan de se Gud og ikke dø? Hvorfor kan Moses gå og snakke med Gud uten å dø øyeblikkelig? Det er ikke fordi han er rettferdig i seg selv. Hallo, han er jo en drapsmann! Det kan ikke være på grunn av hans egen rettferdighet!

Og de eldste og Aron: i kapittel 32 viser de seg å være helt urettferdige, uhellige, når de lager en gullkalv til å tilbe. Hvordan kan de da se Gud og ikke bli tilintetgjort?

Og hvorfor så mye blod? Og hvorfor fungere blodet? Hvordan kan en okse erstatter en mann?

Slike spørsmål er viktig å stille når vi leser Bibelen.
For vi er ikke verdig å se Gud. Folkemengden er med rette redd, står på avstand, på grunn av Guds hellighet. De kan bare komme nær hvis han invitere dem fram. Uten hans invitasjon dør de.
Det er som lys og mørke - du slår på lyset og mørket er fjernet! Det er slik det er. Gud er en hellig Gud og vi er uhellig. Å møte ham er å dø - med mindre han gjør oss hellige. Derfor blodet. Men hvordan kan okseblod gjøre folk hellige?

Husk da at det Gamle Testamentet snakker om Jesus. Han er nøkkelen til forståelse. Guds nåde, at Gud aksepterer syndere, blodoffer - er alle ledetråder for at vi skal se Kristus.

Gud kan tilgi syndere på grunn av Jesu død. Syndene fra hele Guds folk fra fortiden og framtiden og nå – våre synder og Moses synder, og israelittenes synder ble øst ut på Jesus på korset. De visste ikke hvordan det fungerte - det gjør vi! De måtte bare stole på Guds ord at på en eller annen måte dyrets blod ville være nok.

Vi stoler på Guds ord at alle som tror på Jesus vil bli frelst. Vårt alter er korset. Vårt blodoffer er Jesus. Han er vår innbytter, den som dør i vårt sted. Og vi er dekket av hans blod.
Dette er det vi husker under nattverd. Dette er det Jesus mener når han sier i Johannes 6:53 «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere.»

På samme måte som de spiste offeret og hadde blodet kastet på dem – æsj - vi også spise og drikke til minne om det Jesus har gjort for oss. Vi minner oss at vi er uhellige syndere. Vi kan ikke komme nær den hellige Gud uten å dø. Og da - Å du store sannheten! - vår død har han dødd, hans liv vi har fått - og så husker vi hans kropp og blod som vi spise brødet og drikker saften. Vi husker hvem vi er.

Og det betyr at vi har direkte tilgang til Faderen. Som Far. Det var utenkelig for israelittene. Selv Moses opplevde ikke det vi opplever nå. De så Herren som konge. De spiste med ham. Moses talte med ham i herlighetsskyen. Men alt sa «Fare! Fare!» V11 Men mot Israels fremste menn løftet han ikke sin hånd.
V17 Israelittene så HERRENS herlighet som en fortærende ild på fjelltoppen

Men vi! Vi har tilgang til tronerommet i himmelen! Ikke fordi kongen løfte sitt septer som et tegn på nåde - men fordi han er vår far! Vi løper inn til ham og bable over med våre bønner, og sette oss inntil ham og sier «Pappa kan du hjelpe meg» og «Beklager Pappa, jeg var frekk» og alt annet som barn gjør. Det var det Jesus gjorde for oss. Vi kaller ham Abba, far. Pappa. Vi har samme status som Jesus.

Det er et bytte. Han tok vår status på seg selv og ga oss hans. 1 Jn 3:1 Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det!

Mer enn selv Moses opplevde. Det er det du og jeg har! Ser du hvordan det vi har i Kristus, oppfyller og går utover alt vi leser om i de Gamle Testamentet? Vi kjenne det så godt at vi ikke se det, storheten i det. Men Halleluja! Takk, Herre Gud, takk Jesus for det du har gjort. Takk, Far, at vi kan kalle deg far! Pappa. Pris Gud! Lovet være ditt hellige navn! Vi priser deg for din nåde! Amen!

Gud viser nåde mot Hans folk, dra nær til Ham

3. Gud er med Hans folk, se Ham

25:8 La dem reise en helligdom for meg, så vil jeg bo midt iblant dem.
22 Der vil jeg møte deg. Alt det jeg pålegger deg å si til israelittene, vil jeg si deg fra soningsstedet mellom de to kjerubene som er over kisten med vitnesbyrdet.

Igjen for noe stort! Ikke gå glipp av miraklet vi ser her. Vi er så vant til at Gud er med oss - ta dem som et selvfølge - slik at vi glemmer hvor stort et privilegium det er. At Gud, den Hellige Gud, skulle leve med Hans folk. Det er sinnssykt! Hvem er vi?

Tenk på dem da. Du satt opp teltet ditt. Dette er mitt telt. Og det er Guds telt. Der borte. Han er med oss. For et symbol! Gud er med Hans folk. Og du kunne gå til teltet hans og besøke ham! Ja, med offer og blod og etter at prestene hadde gjort sitt - men du kunne møte GUD!

Så utrolig er Tabernaklet. Og senere Templet - som er tabernakelet laget av stein. Det var et sted hvor Gud og menneske kunne møtes.

Men vi har noe så mye bedre. Fordi Kristus er oppfyllelsen av Tabernaklet. Han er det perfekte møtestedet mellom Gud og mennesket. Han er blodofferet som åpner veien. Han er den store ypperstepresten som står mellom oss og Gud. Han er til og med den levende Guds Ord, en bedre Moses som ikke bare gir oss loven, men oppfyller loven. Han er loven. Kjærlighet personifisert. Derfor følger vi ham, hans kjærlighetens vei, ikke lovens bokstav.

Han er nå vårt Tabernakel. Tenk deg om vi måtte gå til et spesielt sted for å snakke med Gud. Reise til Mekka for å berøre en stein? Til Jerusalem for å hyle mot en vegg. Som Jesus sa til den samaritanske kvinnen ved brønnen: Johannes 4:23 Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet.
I Kristus møter vi Gud. Bare i Kristus. Det finnes ingen hellig steder!

Men vent. Det er mer! Fordi ikke bare er Jesus Tabernaklet / Tempelet, men han sier at vi er hans tempel og han ta bolig i oss i Ånden. Ef 2:20–22 Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen. 21 Han holder hele bygningen sammen, så den vokser til et hellig tempel i Herren, 22 og i ham blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden.
Når vi samles som menighet, kommer vi ikke til en hellig bygning, men vi ser hellige mennesker. Vi er Guds tempel. Gjort hellig bare av hans nåde.

Gud beskytter Hans folk, stol på Ham
Gud viser nåde mot Hans folk, dra nær til Ham
Gud er med Hans folk, se Ham

Hva betyr det da? Hvordan bør dette påvirke oss? La oss bruke noen øyeblikk og tenke gjennom det.

Fordi jeg ikke vet hva du sliter med. Men kjære venner, Gud er med oss! Så hva det er, gjør det som er riktig og stol på Herren.

Kanskje det er problemer i dine forhold?
Du er singel og fristet til å date en ikke-kristen. Stol på Herren. Han passer på deg. Ikke tar snarveier!
Kanskje du er gift og du sliter - begynner å se bort. Ikke gjør det! Elsk den du er sammen med. Få din styrke fra Gud og bestemme deg for å elske dem.
Kanskje du søker tilflukt i porno fordi det er enklere enn å fikse forholdet ditt (eller starte en!). Løp fra seksuell synd. Stol på at Herrens vei er best.
Eller kanskje du søker tilflukt i en fantasiverden av din perfekte kone eller ektemann. Ikke gjør det. Lev livet du har fått. Stol på Herren.

Hvis du trenger hjelp - få hjelp! Synd visner og dør når den blir åpenbart. Det er den eneste måten å drepe synden på. Skjult synd vokser!
Vi er alle her for hverandre. Debby og Christian er dem som hjelper meg. Jeg vet at jeg kan snakke med dem om synden min og ikke bli dømt, ikke bli knust, men hjulpet. Hvem vil du snakke med?
Og husk at hvis noen bekjenner sin synd til deg - tilgivelse og nåde! De vet allerede det er feil! Det er derfor de bekjenner sin synd! Vi alle trenger hjelp, ikke dom. For ingen av oss er perfekte.

Kanskje din kamp er med penger. Du bli fristet til å ikke gi fordi «vi har ikke nok». Vær lydig mot Herren og stol på ham for resultatet.
Du vil kanskje lyve eller jukse å komme deg ut av en situasjon. Fortell sannheten og stol på Herren.
Kanskje du er grådig! Sett bok kredittkortet, bruk mindre midler. Og vær glad. Ting eier oss. De gir ikke lykke! Se Herrens herlighet. Ting som glitrer mister sitt glans i hans lys!

Eller dårlig helse. Vanskelig å stole på Herren når kroppen din svikter. Men se til ham for styrke. Be ham om å vise deg hvordan du kan ære Ham i din svakhet. Skatt i leirkrukker.

Eller tid. Tid for bibelgruppe eller gudstjeneste. Det er så lett å si «aaa, gidder ikke». Stol på Herren. Siden 1995 har jeg gått i kirke nesten hver søndag. Angrer ikke et sekund! Det har holdt meg i live. Og gitt meg utrolig styrke. Som å spise mat hver dag. Å ikke går i kirken er som å faste i ukevis. Man blir svak av det. Gjør det som er riktig, og stol på Herren!

Dra mot fra israelittene. De var små og svake. Og de måtte gå i tro gjennom ørkenen og kjempe mot store hærer. Og Gud var med dem.
Vi går i tro gjennom livet, og kjemper vår egne kamper. Men Herren er med oss. Han har allerede seiret. Så la oss leve ut evangeliet og dele det med andre, slik at flere blir frelst og gi ære til Gud.
La denne menigheten bli fylt mer og mer med jubelropet av de som var tapt, men nå er funnet.

Romerbrevet 16. Sammen i Kristus uansett bakgrunn (enhet i evangeliet)

Romerbrevet 16.

Lytt til MP3

Etter tekstlesningen tenke dere sikkert «en hel preken over en navneliste? Seriøs? Gørrkjedelig!

Vel, forhåpentligvis ikke. Fordi… det er ikke bare en navneliste.

For eksempel, i denne menigheten finnes det Samuel og Jerusalem, Eyobed og Sara, Christian og Johanna, 'Tori og Peter, Robyn, Kolton, Kaleb, Jack, Marit, Glen Egil, Birthe, Mia, LJ, Torgeir, Eirik osv. Hva sier alle disse navnene om oss?
Jo, at vi er en internasjonal menighet! Vi er så diverse som det holde - folk fra overalt med ingenting til felles, unntatt Jesus. Vi er forent i evangeliet.

Og det er det Paulus gjør her. Viser det han har snakket om for 15 kapitler: at evangeliet er nåde for alle. For jøder og hedninger, for kvinner og menn, for slaver og fri, for de rike og fattige, slaver og frie, uansett bakgrunn - selv de fra kong Herodes familie, eller de som jobber for selveste keiserne i Roma - du kan bli frelst av Jesus Kristus.
Du hører til.
Knallbra, ikke sant!

Folk fra helt forskjellige bakgrunner stå sammen med ett mål: å leve for Kristus. Å ære ham med våre liv, og å dele evangeliet! Det var dem da, og det er oss nå.

Ikke enhet for enhetens skyld. Men enhet i evangeliet.

1. Mangfold i urkirken: vi alle kan bli med

2. Enhet i evangeliet: vi står sammen i Kristus

1. Mangfold i urkirken: vi alle kan bli med

Husk Paulus skrev Romerbrevet for å be kirken i Roma om støtte for misjonsreisen hans til Spania. Problemet var at de kjente ham ikke, og han kjente heller ikke dem. Derfor skriver han budskapet han forkynner, detaljert! For å sikre at de vil stå sammen med ham, at de er enig, enhet i evangeliet.
Og han avslutter brevet med en uvanlig lang hilsen til totalt 26 personer. Av to grunner.
1. Som attest. De kan stå for Paulus. «Han er verdt å støtte.»
2. For å vise evangeliets kraft. For alle. Jøde, hedning, rik, fattig, mann, kvinne, slave, fri, og samme hvilken politiske tilhørighet! Utrolig mangfold. Forent i Kristus.

La oss se på disse navnene

Først, overraskende nok, er Føbe - v1 Jeg anbefaler vår søster Føbe for dere, hun er en diakon fra menigheten i Kenkreæ.
Hva?! En kirkeleder i det 1. århundre er en KVINNE? Og Paulus nevner henne FØRST?
Faktisk nevner Paul NI kvinner i denne hilsen! Kvinnehat eller fordom mot kvinner) er totalt ikke-kristen. Ifølge 1. Mos 3 er det djevelsk! I Kristus er menn og kvinner likeverdige. Føbe er en kirkeleder.

Gud skapte oss likeverdige men ikke likegyldig. Menn og kvinner er jo forskjellige, med forskjellige roller og ansvar. Og vi skal ære og respektere disse forskjellene. Det er mye mangel på respekt og faktisk hån mot kvinner i vårt samfunn. Kvinner blir fortalt at den eneste bra kvinne er en som oppfører seg som en (tradisjonell) mann. Hvor respektløs og vanærende kan man bli? Til både menn og kvinner.
Menn og kvinner, takk og pris, er forskjellige. Vi utfyller hverandre. Oppfyller hverandre. Også i menigheten. Vi trenger hverandre.

Derfor er Føbe kirkeleder, og en diakon og ikke en eldste. For diakoner kan være menn eller kvinner, men eldste bare menn.
Hva er forskjellen? De eldste har det overordnede ansvaret for å lede kirken, og de må være menn som regelmessig forkynner Guds Ord (Bibelen forkynt i Åndens kraft). Fordi det er Gud som faktisk leder menigheten gjennom hans ord. Vi er bare budbærere! Slik ektemenn er kalt til å lede familien som Kristus, i kjærlighet, uten egoisme, ved å sette seg selv til side og sette familiens behov før hans egen; og hans kone støtte ham og samarbeider med ham i det - likeverdig, men forskjellige roller - slik er eldste kalt til å bære ledebyrden i menigheten: som Kristus, i kjærlighet, sette seg selv til side, største tjener - og diakonene hjelper de eldste i arbeidet. Sammen utgjør eldste og diakonene kirkens ledelse - men hvis ting blir rotet til, så er det de eldste som få skylden! Akkurat som hvis din familien er et problemområde - ikke legg skyld på din kone – det er ditt ansvar. Brett opp ermene jobb med saken! Og be om nåde!

Så, Føbe, en kirkeleder, som de skal v2 Ta imot henne i Herren slik det sømmer seg for de hellige. Gi henne den hjelp hun måtte trenge av dere, for hun har selv tatt seg av mange, også meg.
Føbe var en kraftig og rik forretningskvinne som er glad for å "bare" være en diakon!
Og hun bar dette brevet fra Paulus til den romerske kirken. Ingen Posten i de dagene! Hvis du ønsket å sende et brev, måtte du finne noen som du kunne stole på som skulle dit! Paulus stolte på Føbe. Og hun var trofast, og derfor har vi blitt velsignet i våre dager av Romerbrevet på grunn av henne. Takk Føbe!

Neste på listen er en fantastisk ektepar. 3 Hils Priska og Akvilas, mine medarbeidere i Kristus Jesus. 4 De satte livet på spill for min skyld, noe ikke bare jeg, men alle hedningkristne menigheter takker dem for. 5 Hils også menigheten som samles i huset deres.

Vi møter dem først i Apostlenes gjerninger 18 hvor de møtte Paulus i Korint. De imponerte ham så mye at de ble en del av hans team, og ble med på misjonsreisene en stund, blant annet til Kenkreæ (hvor Føbe kommer fra). I Apostlenes gjerninger 18:26, leser vi «[Apollos] begynte å tale fritt og åpent i synagogen, og der fikk Priskilla og Akvilas høre ham. De tok seg av ham og ga ham enda grundigere kjennskap til Guds vei.» Apollos var senere en av de eldste i Korint sammen med Paulus! De levde for Kristus, til og med risikerte livet for å redde Paulus. Hjemme deres var åpen – der møtte menigheten. De er alltid nevnt sammen, aldri hver for seg. Ekteskapet deres æret Gud. Sammen for Kristus.

Priska og Akvilas var jøder, og forretningsfolk (teltmakere, som Paulus) og var gift. Føbe var en mektige og velstående hedning, en kvinne, og singel.
I v5 møte vi Epainetos, et hedningsnavn, den første kristen av mange i Asia, som fortsatt vandre sterkt i Herren.
Maria, eller Miriam, et jødisk navn, en hardt arbeidende kvinne.
Andronikos og Junia, et annet ektepar, også jøder, og de ble til og med fengslet sammen med Paulus for evangeliet. v7 sier at De har et godt navn blant apostlene og kom til tro på Kristus før meg eller mer nøyaktig de er «fremragende blant apostlene», det vil si de som var øyevitner til Jesus. De så Jesus og trodde, og leve for hans ære, uansett hva det skulle koste. Knallbra.

v8 Ampliatus og v9 Urbanus og Stakys og v10 Apelles er latinske (romerske) navn. Hedninger.
Aristobolos var sannsynligvis han som var barnebarnet til kong Herodes den Store, og Heriodion er også et navn som indikerer en tilknytning til Herodes-familien. Selv i huset til jødenes konger som hadde avvist Jesus (Herodes den Store forsøkte å drepe Jesus som baby, og sønnen hans Herodes Antipas var den som drepte Døperen Johannes og avviste Jesus da Pilatus sendte ham til ham under sin rettssak) - selv i denne elendig - ond - familien og husstanden – finner vi troende. Selv herodianerne kan komme til Kristus!

I v12 møter vi søstrene Tryfena og Tryfosa, Herrens arbeidere. Deres navn indikerer aristokrati (rik, overklasse). Ga det opp for evangeliet.
Så er det «kjære Persis», en singel dame til, som har arbeidet så mye for Herren.

Og så kommer vi til Rufus, og denne elsker jeg. 13 Hils Rufus, Herrens utvalgte, og hans mor; hun har vært en mor for meg også.
For hvis vi bla tilbake til Markus 15:21 leser vi Og de tvang en mann som gikk forbi, til å bære korset hans, det var Simon fra Kyréne, far til Aleksander og Rufus. Mannen som bar Jesu kors… trodde. Og hele familien hans. Hans sønn Rufus, trofast i Roma. Hans kone, Rufus sin mor, som har vært en mor til selve Paulus! Er ikke Guds nåde fantastisk? Ingen tilfeldigheter i Guds plan!

14 Hils Asynkritos, Flegon, Hermes, Patrobas, Hermas og våre søsken hos dem. 15 Hils Filologos, Julia, Nerevs og hans søster, og Olympas og alle de hellige som er sammen med dem. 16 Hils hverandre med et hellig kyss. Alle Kristi menigheter hilser dere.

Så ikke en kjedelig navneliste, men en mektig feiring av evangeliets kraft til å bringe folk sammen! «Kom som du er» ja!

Disse navnene forteller oss mye om urkirken:

· overraskende mangfoldet: Jøder, hedninger, menn kvinner, enslige, gifte, rike, fattige, slaver, fri

· overraskende likestilling: menn og kvinner som ledere i kirken, ektemenn og koner nevnt sammen, kvinner som blir æret, jøder og hedninger nevnt i samme åndedrag med like mye kjærlighet, og

· overraskende enhet: så mange på så mange forskjellige måter som jobber på samme oppdrag: å ære Gud. Som menighetsleder, forretningsfolk, noen ble fengslet, noen bærte et brev. Uansett oppgaven: leve for Jesus og snakke høyt om evangeliet.

Mangfold i urkirken: vi alle kan bli med

Hva betyr det da for oss? Hvordan kan vi bruke dette tekstbiten, anvende det til oss?

Først: Alle kan bli frelst. Uansett din bakgrunn eller religion eller politikk - du kan bli frelst! Så hvem er det du tror ikke kan bli frelst? Hvem kjenner du at du har har tenkt «nei umulig for dem å bli en kristen» fordi de er Rødt eller Fremskrittsparti eller Muslim eller Hindu eller ateist eller panfil eller filippinsk eller for gammel eller for ung eller ... hva som helst.
Vi vet hva evangeliet sier - og denne navnelisten er bevis. Det er alltid håp. Alle kan bli frelst

Kanskje det er noen du vil ønske å be for under nattverden.

For det andre: Uansett hvem vi er, vil Jesus bruker oss. Vi alle ha en oppgave. Det er ikke bare de rike, eller menn, eller kvinner, eller jøder, eller de som har vokst opp i en kristen familie eller de som ... hvilken unnskyldning bruker du til å tro at Gud ikke kan bruke deg?
Som brikker i et puslespill har vi alle vår plass, vår gave, vår tjeneste.

Hva er det som hindre deg? Hvilken unnskyldning bruker du? Bestem i dag å tjene. Start hvor du er og bruk det du har.
Hvordan kan jeg tjene Gud i mitt hjem, på jobb, på skolen, i familien, i menigheten? Gjør noe, og se hva som skjer. Uansett hvor liten det første steget er.
Vi trenger hverandre. For vi står sammen for Kristus og i Kristus.

2. Enhet i evangeliet: vi står sammen i Kristus

17 Jeg formaner dere, søsken, til å holde øye med dem som skaper splittelse og fører andre til fall ved å gå imot den lære dere har tatt imot. Hold dere unna dem! 18 Den slags mennesker tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen mage. Med fine ord og talemåter forfører de mennesker som har et godtroende hjerte.

Kirken har et utrolige mangfold! Og enhet er så viktig. Men den enheten er ikke bare enhet for enhetens skyld! Det er enhet i evangeliet. Og det må beskyttes. Det er derfor Paulus forklare evangeliet så grundig. Som han sier i 15:15 «Likevel har jeg noen steder skrevet ganske åpent og direkte»
Og derfor etter 16 vers som feire kristen enhet i mangfold 16 versene, inspirerer Den Hellige Ånd han til å advare oss til å beskytte den enheten. Pass på. Holde øye med dem. Hold deg unna. Kom deg vekk! Sterke ord! De skaper splittelse. De lurer – førere andre til fall.

Fordi «enhet» kan være ondskapsfull! Husk Babeltårnet: menneskeheten forenet mot Gud. Og det førte til dom. Kaos og forvirring.

Hvis vi ønsker ekte enhet, må vi kjenner evangeliet godt. Vi trenger, som romerbrevet har vist oss, tydelig undervisning. Vi trenger å vite og leve ut evangeliet: vi må vær lydig mot Herrens ord, vi må være raskt til å tilgi hverandre som Kristus har tilgitt oss, og elske hverandre som Han har elsket oss - sann, ekte, enhet strømmer ut fra evangeliet.

Og det betyr at vi må avviser, irettesette, og tie falske lærere og syndige lære. Hvis du da ser at vi som menighetsledere gjør slik - vær takknemlig. Og hvis vi blir anklaget for å være splittende, å ødelegge kristen «enhet», prise Herren, for vi er stå imot for å bevare evangeliets sannhet.
Og be for oss, at vi faktisk kjempe for evangeliet, og vi ikke er bare vrang og arrogant!

Jeg må påpeke at dette er vanskelig for oss nordmenn fordi vi er veldig konsensusdrevne. Samstemmig. Nesten «Enhet for enhver pris». Men det er ikke det vi tror på som kristne. Og dette har ødelagt kirken så mye når vi ikke har beskyttet evangeliets enhet og i stedet har falsk enhet.

! 18 Den slags mennesker tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen mage. Med fine ord og talemåter forfører de mennesker som har et godtroende hjerte.

Vi må lytte til det folk faktisk sier. Hva er det de virkelig lærer bort, og hvordan påvirker det livet deres? Lever de for Kristus, eller for seg selv? Når de preker, er det de som er fokus, eller ære de Gud? Er de full av Guds ord eller egne erfaringer? Fremstå de som en guru, en hellig person (helligere enn deg)?
Snakker de klart og tydelig, eller er det forvirrende og mystisk og hemmelig? Med fine ord og talemåter forfører de mennesker
Vær obs på lærere og predikanter som får deg til å føle deg bra, men sier ikke noe! Tomprat som blåse deg opp.
Nei. Vi trenger Guds ord, ikke noen andre. Fortell meg hva han mener, ikke det du mener. Og fortell meg klart og tydelig på en måte som jeg kan forstå, og vis meg hvor du får den fra i Bibelen.

19 Men alle har hørt om den lydighet dere viser, og derfor gleder jeg meg over dere. Jeg vil at dere skal være kloke i det gode, men enfoldige i det onde. 20 Må fredens Gud snart knuse Satan under føttene deres! Vår Herre Jesu nåde være med dere!

Vi er i en kamp. Men hvis vi fortsetter trofast mot Gud og hans evangelium, blir Satan "snart" eller "raskt" knust. Hvis vi ikke forlate vårt sikre grunnlag, har Satan ingen måte til å få tak i oss. Han er beseiret.

Forent i evangeliet: sammen for Kristus står vi. Og de siste versene viser det:

! 21 Timoteus, min medarbeider, og mine landsmenn Lukius, Jason og Sosipater hilser dere. 22 Jeg, Tertius, som har skrevet ned brevet, hilser dere i Herren. 23 Gaius, som er vert for meg og hele menigheten, hilser dere. Erastos, byens regnskapsfører, og vår bror Kvartus hilser dere. 24 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere alle! Amen. 25 Lovet være Gud, han som har makt til å styrke dere med mitt evangelium, budskapet om Jesus Kristus, ut fra åpenbaringen av det mysterium som har vært skjult fra evige tider, 26 men som nå er kommet for dagen. Gjennom profetiske skrifter og etter den evige Guds befaling er dette mysteriet blitt kunngjort for alle folkeslag for å lede dem til lydig tro. 27 Ham, den eneste vise Gud, være ære ved Jesus Kristus i evighet! Amen.

Amen og atter Amen! For et brev! Og for en påminnelse vi får her på slutten at om du er jøde eller hedning, rik eller fattig, aristokrat eller arbeiderklasse, enslig eller gift, kvinne eller mann: vi er likestilt i Kristus, forent i evangeliet. Fantastisk.

Derfor bør vi spørre - er vi forent i evangeliet? Viser vi, denne menighet, evangeliets mangfold og evangeliets enhet? Hvor kan vi bli flinkere til å krysse over de vanskelige sosiale og kulturelle barriere? Jeg vil spørre dere: hvordan blir vi flinkere på dette? Særlig hvis du føler deg sidestilt eller marginalisert, ensom. Tenk litt på hvordan ting kan bli bedre, og så kom med noen ideer, og vi kan se om vi kan gjøre det sammen.
Ikke bare sitte der og føle deg ensom eller ute uten å si ifra. Fordi vi ikke vet hvordan du føler deg eller hvorfor, fordi vi ikke er deg. Ikke din kultur, ikke din bakgrunn. Si ifra. Men ikke bare kommer med klage – kom med mulige løsninger, fordi du står også i beste posisjon for å se løsninger som fungere!

Jo mer vi kan stå sammen som en menighet, jo bedre. Forenet i vår diversitet. Enhet i evangeliet. Sammen i Kristus, for Kristus. Og folk vil legge merke til det. Ikke bare overfladisk. Men ekte enhet.

For å oppsummere:

1. Mangfold i urkirken: vi alle kan bli med

Alle kan bli frelste. Hvem trenger du å be for?
Alle har en rolle, en tjeneste. Hva holder deg tilbake? Be Gud om å hjelpe deg komme i gang.

2. Enhet i evangeliet: vi står sammen i Kristus

Hvordan blir vi mer inkluderende i denne menigheten? Be om visdom!