Hvordan snakke med Gud i bønn

Les Matt 6:7-13

«Pappa kan du hente det jeg rekker ikke opp.»
«Pappa jeg kan ikke åpne denne. Hjelp!»
«Pappa hva gjør jeg med denne personen.»
«Pappaaaaa.»

Du spørre ikke noen som er svakere enn deg om hjelp. Du spørre ikke de som er dummere. Du spørre den som har makt til å hjelpe. De med kunnskap og visdom.

For bønn er å snakke med Gud. Vi snakke med ham som er sterkere enn oss, med ubegrenset makt, utømmelig nåde, uendelig kjærlighet, og som er opphavet til alt visdom.

Vi snakke med vår himmelske far.

Og hvis det er en ting dere må huske fra i dag er det dette – at bønn er å snakke med vår himmelske far.

Jeg vet for noen av oss ordet «far» er ikke koblet til noe godt. Dere har opplevd det motsatt av det en far skal være. Men Gud er vår drømme-far. Han er det en far skal være. Han er det alle gode fedre streve etter å være. Alltid god. Full av kjærlighet. Omfavne oss med hans godhet. Noen av oss har hatt gode fedre, fantastiske fedre. Thanks Dad! Men til og med min far er ikke fullkommen. Vår himmelske far er bedre enn Jack! Tenk på det.
Og så hvorfor skulle vi ikke sette av tid hver dag til å høre fra ham i Bibelen og til å snakke med ham i bønn. Hvorfor ikke gå bevisst gjennom dagen sammen med ham. Stå opp i Jesu navn (hva sier min far? Våkne og sier «svaret er JA! Nå fortell meg hva du vil jeg skal gjøre»). Spise frokost i Jesu navn. Kjøre på jobb eller skole i Jesu navn. (ikke kjør som en dust. Hold fartsgrensen). Be på veien. Og husk at det er ikke nødvendig å lukke øynene når man ber. Det er noe vi gjør for å hjelpe oss fokusere på Ham. Men hvis du beveger deg – åpne opp øynene.

Hver dag, uansett hva du gjør er Herren med deg. Og i bønn gjør vi oss selv bevisst på deg. I bønn blir vi koblet til ham i Ånden. Vi er da klar over Åndens kraft som er våres – det samme kraft som reiste Jesus fra de døde.

Bønn er en gave, et mirakel, et fantastisk privilegium.

Hvorfor sliter vi da med det?

1. Planlegg å be

2. Kontekst: etterligne din Far

3. VÅR FAR

4. La dine drømmer oppfylles

5. Gi meg det jeg trenger: mat, tilgivelse, frelse

6. For jeg er svak men du er sterk

7. Planlegg å be!

1. Planlegg tid sammen med din Far

Hvis du vil få en kristen til å føle seg skyldig spørre to spørsmål: hvordan går det med bibellesning og hvordan går det med bønnelivet ditt!

Mye fordi vi planlegge ikke å be. Det skal liksom være noe som «bare kommer». Men gjør andre viktige samtaler?

Dere som har fått litt rådgivning i ekteskap og parforhold - hva er det første vi sier?
Sette av tid til hverandre.
Hver dag.
Se hverandre i øynene. Gi full oppmerksomhet.
Lytt til hverandre. Og prat.
Prat om det store ting, prat om hvordan det har gått, prat om dumme ting. Men skape en kobling. Hver dag. 15 minutt. Vekk med telefon, slå av TV – du og jeg. Du er viktig. Jeg satse på oss.
Og det gjør underverk!
Ikke sant…!

Og det samme gjelder vårt forhold med Herren. Vi må sette av tid til å være sammen med ham. Og øyeeple til øyeeple tid!
Hvordan se vi Gud i øyne? Åpne opp ordet, gi full oppmerksomhet, be «hjelp meg Gud til å lytte til deg. Ånden, tal til meg i Jesu navn.» Og så les. Og høre.

Og så noen gang sier han 4. Mos 13:18–23 Får noen en byll på huden og den blir helbredet, 19 men det så kommer en hvit blemme eller en lyserød flekk der byllen var, da skal han vise seg for presten. 20 Presten skal undersøke ham. Hvis flekken ligger dypere enn huden og hårene på den er blitt hvite, skal presten erklære ham for uren. Det er et angrep av hudsykdom, den har brutt ut i byllen. 21 Men hvis presten undersøker flekken og det ikke er hvite hår der og den ikke ligger dypere enn huden og den er blek, da skal presten holde ham innestengt i sju dager. Gjesp. Ok men noen ganger så prate jeg om Star Wars til Debby og hun lytter til meg. Poenget er å sette av tid hver dag til hverandre. Og la ting kommer. Noen gang er det litt mindre spennende. Men ofte sier han noe slik: For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre. (Ro 8:38–39)

Amen!

Og forresten, 4. Mosebok lærer oss mye om hvor uren vi er bare ved å leve som mennesker. Alt gjør oss uren. Og gir oss et bilde av hvor stort og vakkert Guds nåde er som dekker over alle våre urenhet. Takk Jesus for ditt blod som vasker oss ren! Og takk Jesus for at du har oppfylt loven slik at vi trenger ikke å gjøre alt det som står i 4 Mosebok.

Litt avsporing. Men hele Bibelen lærer oss om ham. Vi få et dypere forhold til ham ved å tilbringe tid sammen med ham. Også når vi leser «kjedelig» steder i Bibelen. Og da lærer vi å be slik vi skal be – etter hans vilje.

Da håper jeg i dag vil gi oss et lite dytt til å ta dette på alvor, til så sette av tid, til å planlegge.

For if you fail to plan… you plan to fail.
(Hvis du planlegger ikke, så planlegger du å feile).

La oss da høre på Jesu ord i Matteus 6:9 Slik skal dere da be:

Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges.
10 La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.

11 Gi oss i dag vårt daglige brød, 12 og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.

13 Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.

For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.

2. Kontekst: etterligne din Far!

Kontekst er Bergprekenen. Jesus lærer hans disipler om Guds rike, og han sier at loven sier det – men JEG sier og drar det enda lenger. Loven sier ikke slå i hjel – jeg sier at å gjør narr av din bror og kalle han idiot gjør deg skyldig til helvetes ild!
Loven sier ikke drive hor (bryte ekteskap) - men JEG sier den som se på en kvinne med begjær har begått ekteskapsbrudd!
Loven sier elsk din nabo – dere legger til da kan vi hater våre fiender - jeg sier elsk din fiende.
Og i 5:48 han oppsummere det slik «Vær da fullkomne, slik deres himmelske far er fullkomne».

Ikke rart da vi trenger å be!

Ikke rart heller at han fortsetter slik i 6:25 Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret og i v32 Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. 33 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.

Igjen – relasjon. Vi er hans barn. Hva skal vi da frykte?

Og igjen i 7:7–11 Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. 8 For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for. 9 Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, 10 eller gi ham en orm når han ber om en fisk? 11 Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!

Be til Gud. Be til herren. Tilbringe til sammen med Ham.

Og bønn er å prate. Å prate er ikke å bare kaste opp en haug med pugget ord. Eller si det samme om igjen og om igjen. Fader vår er et mønster - slik skal vi be. Ikke disse eksakte ord skal dere be. Vi er ikke muslimer som må be spesifikke bestemte ordriktig bønner for bestemte tider. Allhuackbar. Eller Hinduister som må be «Oooooom»! Eller Hare Krishna som bare repetere Hare krishna krishna krishna. Vi repetere ikke Fader vår du som er i himmelen, Fader vår du som er i himmelen, Fader vår du som er i himmelen – akkurat som når jeg se Debby så sier jeg ikke «hallo Debby, hvordan her du det» «hallo Debby, hvordan her du det» «hallo Debby, hvordan her du det»
Vi be fritt. Med våre egne ord. Snakke med vår Far. Men med fokus på ham. Hvordan ber vi da? Slik:

3. Vår Far

9 Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges.
10 La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.

De første to ordene er de viktigste. Der finner vi hele grunnen til at vi be. Hele poenget. De første to ord er det som gjør bønnen mulig. De første to ord er vidunderlig, fantastisk. V9 «Vår FAR».
For vi, du og jeg, kan kalle Gud Allmektig, Universets Skaper, Han som sitter på tronen, han som er omringet av tusenvis av engler, majestetiske og hellig, blendede lys og torden og lyn og makt og kraft – vi hopper opp på fange hans i bønn og sier «Hei Pappa»!

Vår Far.

Vår. FAR. Pappa.

Vet du hva? I det Gamle Testament kalte de ikke Gud Far. I andre religioner de kaller ikke Gud Far. Jehovas Vitner endre denne bønn og erstatter «Far» med «Jehova». De tørr ikke å kalle han far. For dem er han skremmende. Annerledes.

Men for oss som er kristne, for oss som er i Kristus Jesus: vi kaller han far. Vår far. Ikke bare Jesu far. Vår far. Fordi vi er kledd i hans rettferd. Fordi alle våre synder er lagt på ham. Fordi han døde for oss, og byttet plass med oss, og ikke bare det at våre synder er ordnet opp i, men at vi også få hans plass. Det er to deler: han tar vårt, OG vi få hans. Derfor er vi et like godt forhold med Faderen som Jesus har!

Og derfor kan vi med frimodighet sier «Abba, Far» Pappa, Far.
For et forhold vi har! For et Gud vi har.
Har du ikke lyst nå til å løpe ut og begynne å be. Minn deg selv på den fantastisk forhold du har med den levende Gud. Og det som en gave. Ufortjent har vi fått det. Halleluja!

4. La dine drømmer oppfylles

9 Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges.
10 La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.

Dette er en mal for oss for bønn. Et mønster.
Fordi vi er ofte opptatt av det vi sliter med, og alt for ofte kan vi oppsummer våre bønner slik: «Gud, oppfyll MINE drømmer!». Jeg vil at du skal gjør det jeg vil på akkurat den måten jeg har bestemt.

Men Jesus korriger oss men en gang. Debby oppsummerte bønnen slik: «Himmelske Far, la dine drømmer bli oppfylt.»

For vi vet egentlig ikke hva som er best. Vi kan ikke se utfallet av alt. Hvor ofte har du gjort noe som hadde et uforventet utfall? Men vår Far? I hans styrke, i hans visdom, er jeg trygg.

Jeg husker som barn når jeg måtte stole på min far. «Hopp ned. Jeg har deg?» «du har meg» «Ja». «ok» og så hopper du og så blir tatt imot med sterke arme og du visste at du var trygg.
Noen gang er det skremmende å stole på vår Himmelske Far. Men han tar oss imot. Han svikter ikke. Selv noen gang hvor det er vanskelig eller er vondt. Som når jeg var barn og skadet meg og min far måtte rense såret. Oi det gjorde vondt – men jeg stolte på han fordi jeg visste han elsket meg. Og så etterpå forsto jeg hvorfor: infeksjon.
Ofte er det slik med Herren.

Fader vår, la din vilje skje. La ditt rike komme. Vi vil se deg ansikt til ansikt, Far. Vi lengte etter den dagen. Kom Herre Jesus kom.

La navnet ditt helliges. Så ofte opptatt av meg selv.
Vær fri. Hvordan kan jeg løfte han opp. Ære Herren.
Igjen, et forhold. Intimt. Jesus levde for å ære faderen. Han elsket å gi ham all ære. Slik skal vi også være og derfor ikke rart at det er helt i begynnelsen. La navnet ditt helliges betyr «la alle løfte opp navnet ditt og ære deg» - men også «la meg løfte opp navnet ditt og ære deg i alt deg jeg gjør». Ære jeg min Far med det jeg sier? Ære jeg min Far med mine forhold? Ære jeg min Far med på jobb? Hjemme? I fritid? Sier mitt liv: ære være Deg Herren. Eller ære være Daniel?

Slik skal vårt fokus være i våre bønner. Herre la dine drømmer oppfylles. La din vilje skjer. Som Jesus ba i Getsemane hagen: ikke min vilje, men din. Oi.

9 Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges.
10 La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.

5. Gi meg det jeg trenger: mat, tilgivelse, frelse

For når jeg be til ham og er opptatt av hans ære – så er jeg klar over hvor stor og mektig han er og hvor liten og svak jeg er. Hvor fort jeg synder. Hvor lett jeg blir fristet. Hvor sårbar jeg er. Og derfor erkjenne vi det i bønn. Far, jeg trenger hjelp!

11 Gi oss i dag vårt daglige brød, 12 og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.

13 Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.

Og den minne meg på hvem jeg er. Avhengig. Skyldig. Lett å friste. Trenge frelse. Som en sau som trenger en hyrde å vise ham hvor mat og vann er.

11 Gi oss i dag vårt daglige brød, - det er han som skal forsørge oss. Vårt daglig brød, det vi trenger. Ikke alt det vi ønsker. 25 Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med…. 32 Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. 33 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.

Det er Gud som er vår forsørger. Alt vi har er fra ham. Gi oss i dag vårt daglig brød. Søk først ham og hans rettferdighet – og alt annet vil følge etter. Gjør det som er riktig og stol på Gud.
Interessant også at vi skal be for daglig brød. Ikke brød for et år. Vi vil ha mer slik at vi ikke er avhengig lenger. Men som Israelittene i ørkenen med manna må vi lære at vår Far passe på oss hver dag. Han er vår forsørger.

12 og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Slik vi er behandlet, skal vi behandle andre. Husk Jesu lignelse om tjeneren som skyldte masse, og kongen var full av nåde og slettet hans gjeld, og rett etterpå så fant han en som skyldte han noe penger, og banket ham opp og fikk han fengslet. Kongen var rasende. Slik skal vi ikke være. Vi som er tilgitt skal tilgi andre. Her skal det være et trygt sted for syndere. Her i menigheten, hjem hos oss, skal tilgivelse og kjærlighet være lett tilgjengelig.

13 Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.

Vi er så lett fristet. Vi falle så lett. Vi er i en kamp – og vår verste fiende er oss selv. Som Ef 2 sier verden, djevelen og oss selv, vårt kjøtt, kjempe mot oss. Men mitt kjøtt er dødt i Kristus. Takk og pris vi er fri. Hjelp meg å leve i frihet Himmelske Far.

11 Gi oss i dag vårt daglige brød, 12 og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.

13 Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.

Vi bekjenne våre synder, for vi skal huske at vi er tilgitte. Vi ber om hjelp for å tjene ham. Vi løfte opp våre hoder til han som gir oss mat. Slik skal våre bønner være.

6. For jeg er svak men du er sterk

For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.

Vi ber ikke til hvem som helst. Vi ber til Ham som har allmakt. Vi ber til Universets Konge. Derfor ber vi med trygghet og glede og i tro. Han hører. Han svarer. Og det kan vi slå oss til ro med. Jeg er ikke redd, for denne er min Fars verden.

riket er ditt og makten og æren i evighet forteller oss noe om bønn.

1. Bønn er ikke til for å fortelle Gud ting han ikke vet. Han vet alt. Salme 139:4 Før jeg har et ord på tungen, HERRE, kjenner du det fullt ut.

2. Bønn er ikke til for å prøve å manipulere Gud til å gjøre min vilje. Vi kan ikke presse Gud ved å bruke riktig ord eller be lang nok (skal jeg holde på en halvtime, en time, kanskje da Gud er nødt til å gjøre jeg ber om). Mt 6:7 Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. 8 Vær ikke lik dem!

3. Bønn er ikke til å kalle ned himmelen eller «endre på den åndelig atmosfære» eller for oss å løse den hellige ånd. Himmelen er allerede her. Gud trenger ikke noe hjelp fra oss. Bønn er til for å minne oss at Gud er her og har full kontroll!

Han har full kontroll.

For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.

7. Planlegg å be

Hva er bønn til da?

Bønn er for oss. Det er en gave, en nådegave til oss. I bønn er vi i Guds nærvær. I bønn blir vi minnet på det intime forholdet vi har. I bønn kan vi bearbeider alt som skjer med oss. I bønn bli vi minnet på Hans suverenitet, hans allmakt, og hans kjærlighet for oss. Og også bare for å være sammen. For ofte prate vi med de vi er glad i bare fordi. For å være sammen. For å glede oss i hverandres nærvær. Å være sammen med Pappaen vår.

Bønn er ikke en plikt – noe Gud er avhengig av. Men en glede - noe vi er avhengig av.

Det er hva bønn er og hvorfor vi ber. Derfor planlegg å be. Sette av tid hver dag til å være sammen med din Far – og se hvordan forholdet deres vokser og du blir mer kjent med Ham.

Hjelp oss å be!

2. Mos 23-28. Den rettferdig og nådig Gud som holder sine løftene

Les 23:20-25:9

Lytt til MP3

Den 26. mai 2018, bare åtte dager siden, stemte Irland for å fjerne den siste forbud de hadde mot abort. Det ble hyllet som en gledesdag, en dag for kvinners rettigheter, en dag da kvinner sto opp og ble telt. På onsdag feiret NRK 40 år med fri abort i Norge, og roste Grete Irvoll, tidligere Arbeiderpartiet politiker: en helt som sto opp for kvinner.

Det var oppsiktsvekkende å lese disse nyhetsartiklene etter vi hadde gått gjennom Guds lover: de 10 bud og da paktens bok i kapittel 22 og 23. Fordi Guds lover beskytter de svake. Våre abortlover gjør ikke det. Våre abortlover beskytter ikke kvinner, men utsetter dem for misbruk.

Vi blir lurt fordi vi tenker ikke gjennom ting. Abortkampanjen vant ved å fortelle historier, personlige historier, om kvinner som hadde ulovlig abort og ting gikk galt, og de nesten døde, og å, du store! Er ikke det forferdelig! Vi må beskytte kvinner fra dette.

Og så leser du Bibelen, og der står det slik som 22:16-17: Når en mann forfører en jomfru som ikke er lovet bort, og ligger med henne, da skal han betale brudeprisen og ta henne til kone. 17 Men nekter faren å gi henne bort til ham, skal han betale en sum som tilsvarer brudeprisen for en jomfru.

Er ikke det forferdelig! Undertrykkende! Kvinnehat! Det er vår første reaksjon ikke sant. Men er det det? Se nærmere. Tenke gjennom. Reflektere. Hva slags kvinne er det som ville bli forført av en slik mann som en far ville forby! En svak en. De sterke stå jo opp for seg selv, stå mot sin egen far. «Nei pappae, vi er forelsket». Men jeg lese gang på gang artikler om en kvinne som blir lurt av en mann som forfører dem, later som de elske dem, og så forsvinner de med hundretusenvis av kroner. Hvor var deres beskyttere? Guds lov ta vare på de svake.

Men abortlovene beskytter de sterke. Historiene vi hører om er fra de som var sterke nok til å ta gjør det de ville. Ja, ting gikk galt, men da lagde de bråk!
Vi hører ikke om de som blir tvunget til å drepe sine babyer fordi det er en ulempe for andre. De er tier fortsatt stille i frykt og skam. «Hvorfor var jeg ikke sterk nok til å beskytte min baby?» «Hvorfor kunne jeg ikke stå imot kjæresten min, eller far, eller mor?»
Ingen snakker for babyene som reagere i smerte mens de blir drept i sitt mors livmor. De har ingen stemme.
Og svært få snakker for funksjonshemmede som blir utryddet i det stille. Dobbeltmoral hvor vi feirer Downs i avisen, samtidig som vi støtter lovene som sørger for at slike blir utryddet for egentlig et slikt liv er ikke et liv verdt å leve!

Guds lover beskytter de svake, de som ikke kan betale tilbake. Det er ufortjent nåde. Hans lover er et uttrykk for hans hjerte. Og det ser vi fullt ut i Jesus. Han døde på korset for oss i vår svakhet. Han roper ut Fader tilgi. Han gjør rett mot farløse og enker. Han oppfyller loven, og som kristne blir vi kalt til å gjøre det samme. Faktisk er vi kalt for å gå utover. Oppfyllelse og frihet. I kjærlighet beskytte vi de svake og vise nåde til syndere.

1. Gud beskytter Hans folk, stol på Ham

2. Gud viser nåde mot Hans folk, dra nær til Ham

3. Gud er med Hans folk, se Ham

1. Gud beskytter Hans folk, stol på Ham

20 Se, jeg sender en engel foran deg for å bevare deg på veien og føre deg til det stedet som jeg har gjort i stand.

Husk hvor vi er i historien. Guds folk står foran Guds fjell. De har nettopp opplevd en forunderlig redning. For bare noen få uker siden var de slaver i Egypt, slått og undertrykket, og arbeidet nesten i hjel. Så kom Gud inn i historien. Han reddet dem med utrolig stor makt! 10 plager, som avslutter med mørket og da døden. Den førstefødte i hvert hus døde – hvis huset ikke var merket med lammeblod på døren. Det var en bytte – lammets liv for det førstefødtes liv. Alle som trodde på Guds ord, Guds utvei, ble reddet!

Og de ble satt fri. Sendt ut med jubel stor glede! Men plutselig ombestemte Farao seg og jaget etter dem med hele hæren hans. Og de var fanget mellom hæren og havet. Å nei! Mange ønsket å vende tilbake: «La oss vende tilbake til Farao, i hvert fall vi var trygge». «Har Gud reddet oss bare for å drepe oss?»

Men vi vet vi hva som skjedde. Gud viste sin makt ved å åpne havet og de gikk gjennom som på tørr grunn - og da Faraos hær prøvde å følge etter – ba-dusj! Vannet flommet tilbake og vasket dem bort. «Hurra!» sa israelittene.

Og nå står Israel overfor neste oppgaven. Å tro på Guds ord at landet Han hadde lovet Abraham er deres. Gud sa til Abraham i 1. Mosebok 15:13-16 «400 år fra nå skal dine etterkommere gå ut for å ta landet.» Og det er nå.

For dem da måtte de stole på Herren at han vil gjør det han sa. Fører dem fram til det lovede landet. Til tross for de store utfordringene! De måtte huske at de var ikke lenger slaver i Egypt. Gud hadde reddet dem, gitt dem en ny identitet: Gud folk. De skulle ikke være som alle andre rundt seg. De skulle være forskjellige. Hellig. 24 Du skal ikke tilbe gudene deres og ikke la deg lokke til å dyrke dem. Du skal ikke gjøre som de gjør. Ingen kompromiss med synd. Kjemp! V24 fortsetter Men steinstøttene deres skal du rive ned til grunnen og slå i stykker.

For oss nå: vi var også slaver, slaver til synd. Vi har blitt reddet. Vi har en ny identitet: Guds folk. Et hellig folkeslag. Våre synder er blitt renset. Vi er rettferdige i hans øyne!
Men som Israel når vi er satt under press, blir vi fristet til å gå tilbake til det gamle livet, til slaveriet. Gjør det som alle andre gjør. Tilpasse oss. Det er lettere. Ta de gamle snarveiene. Fortell noen få løgner. Jukse litt. Litt bedrageri. Gå tilbake til gamle synder. Åpne nettleseren for å se på porno. Ta opp flasken igjen, eller sprøyten eller pillene. Gamle vaner. Gamle synder.
Brødre, vi vet hvor det ender opp, og det er ikke til glede!

Vi må holde øynene på Jesus! Rent praktisk, det å gå i gudstjeneste - dette - hjelper mye. Det er et nådens gave fra Gud. Det overraske meg ikke når folk som har vært borte fra menigheten en stund, sliter. Synd er lett. Forhold blir vanskelige. Gud virker langt borte.
Bruk det han har gitt deg. Feste blikket på ham. For vi er ikke alene i denne kampen. Faktisk det er egentlig ikke vi som kjempe.

Fordi la du merke til v27-30 at det er Herren som vil drive dem ut. v27 Jeg vil sende redsel for meg foran deg v27 Jeg skal få alle fiendene dine til å snu ryggen til deg og flykte v28 Jeg vil sende bisvermer foran deg. v30 Litt etter litt vil jeg drive dem bort
Det var ikke israelittene som måtte drive dem ut. Å ja, de måtte ta opp sverdet. Men kampen er Herrens. Å, de kan svinge sverdet, men det er Herren som bringer seieren. Husk Jeriko, byen med den store muren? De gikk rundt det og ropte, og muren falt! Gud var med dem. Og så gikk de fram uten Gud og prøvde å ta den lille landsbyen Ai – og tapte som de holdt.

Det er oss. Med Herren seire vi. På egen hånd tape vi. Fest da blikket på ham i kampen mot synd. Gjør det som er riktig og stol på Herren.

Og når vi ser på hva som foregår rundt oss i verden, på slagmarken i vår kultur... det er lett å fortvile. Å føle seg svak. Når vi ser folk som feirer synd, håner Gud - det kan være skremmende. Som en liten folkegruppe som vandrer i ørkenen som må kjempe mot disse store og sterke og mektige folk!
Men Herren er med oss!
Vi må svinge sverdet ved å forkynne evangeliet. Det virker så svakt. Vi kan føle oss som gresshopper når vi åpner munnen for eksempel på jobb for å snakke om Jesus. Men Gud er med oss! Og folk trenger ham. De trenger evangeliet, de Gode Nyheter!

Som Israel må vi huske det Gud allerede har gjort, og ikke være ulydig, men stol på Ham.

Gud beskytter Hans folk, stol på Ham.

2. Gud viser nåde mot Hans folk, dra nær til Ham

24:8 Da tok Moses blodet, stenket det på folket og sa: «Se, dette er paktens blod, den pakten HERREN har sluttet med dere på grunnlag av alle disse ordene.» 9 Moses og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste gikk da opp 10 og fikk se Israels Gud. Under føttene hans var det som et gulv av safir, klart som himmelen selv. 11 Men mot Israels fremste menn løftet han ikke sin hånd. De skuet Gud, og de spiste og drakk.

Dette er selve pakten mellom Gud og hans folk. Dette er hvorfor de ble ført ut av Egypt - for å tilbe Gud. Å bli hans folk. Ikke bare reddet FRA slaveri, men TIL frihet. Slik er det med oss og ​​- ikke bare er vi frelst FRA synd, men frelst TIL rettferdighet.

Herren kaller da Israels ledere fram, og Moses er lydig mot Gud ved å gjøre det som Gud nettopp har snakket om. Han bygger et alter (uten tilhugget stein og uten trapper ville jeg antar (20: 24-26)). Han bytter ut døde dyr for levende mennesker - fordi en uhellig person som ser Herren må dø. Så i stedet at de dør, dør oksene i deres sted, og han kastet blodet på dem symbolsk. De ble gjort hellig gjennom offeret. Døden de fortjente har blitt tatt av en annen.
Og så leser Moses paktens bok - slik lever du som Guds hellige folk.

Bra. Men hvorfor? Hvorfor kan de se Gud og ikke dø? Hvorfor kan Moses gå og snakke med Gud uten å dø øyeblikkelig? Det er ikke fordi han er rettferdig i seg selv. Hallo, han er jo en drapsmann! Det kan ikke være på grunn av hans egen rettferdighet!

Og de eldste og Aron: i kapittel 32 viser de seg å være helt urettferdige, uhellige, når de lager en gullkalv til å tilbe. Hvordan kan de da se Gud og ikke bli tilintetgjort?

Og hvorfor så mye blod? Og hvorfor fungere blodet? Hvordan kan en okse erstatter en mann?

Slike spørsmål er viktig å stille når vi leser Bibelen.
For vi er ikke verdig å se Gud. Folkemengden er med rette redd, står på avstand, på grunn av Guds hellighet. De kan bare komme nær hvis han invitere dem fram. Uten hans invitasjon dør de.
Det er som lys og mørke - du slår på lyset og mørket er fjernet! Det er slik det er. Gud er en hellig Gud og vi er uhellig. Å møte ham er å dø - med mindre han gjør oss hellige. Derfor blodet. Men hvordan kan okseblod gjøre folk hellige?

Husk da at det Gamle Testamentet snakker om Jesus. Han er nøkkelen til forståelse. Guds nåde, at Gud aksepterer syndere, blodoffer - er alle ledetråder for at vi skal se Kristus.

Gud kan tilgi syndere på grunn av Jesu død. Syndene fra hele Guds folk fra fortiden og framtiden og nå – våre synder og Moses synder, og israelittenes synder ble øst ut på Jesus på korset. De visste ikke hvordan det fungerte - det gjør vi! De måtte bare stole på Guds ord at på en eller annen måte dyrets blod ville være nok.

Vi stoler på Guds ord at alle som tror på Jesus vil bli frelst. Vårt alter er korset. Vårt blodoffer er Jesus. Han er vår innbytter, den som dør i vårt sted. Og vi er dekket av hans blod.
Dette er det vi husker under nattverd. Dette er det Jesus mener når han sier i Johannes 6:53 «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere.»

På samme måte som de spiste offeret og hadde blodet kastet på dem – æsj - vi også spise og drikke til minne om det Jesus har gjort for oss. Vi minner oss at vi er uhellige syndere. Vi kan ikke komme nær den hellige Gud uten å dø. Og da - Å du store sannheten! - vår død har han dødd, hans liv vi har fått - og så husker vi hans kropp og blod som vi spise brødet og drikker saften. Vi husker hvem vi er.

Og det betyr at vi har direkte tilgang til Faderen. Som Far. Det var utenkelig for israelittene. Selv Moses opplevde ikke det vi opplever nå. De så Herren som konge. De spiste med ham. Moses talte med ham i herlighetsskyen. Men alt sa «Fare! Fare!» V11 Men mot Israels fremste menn løftet han ikke sin hånd.
V17 Israelittene så HERRENS herlighet som en fortærende ild på fjelltoppen

Men vi! Vi har tilgang til tronerommet i himmelen! Ikke fordi kongen løfte sitt septer som et tegn på nåde - men fordi han er vår far! Vi løper inn til ham og bable over med våre bønner, og sette oss inntil ham og sier «Pappa kan du hjelpe meg» og «Beklager Pappa, jeg var frekk» og alt annet som barn gjør. Det var det Jesus gjorde for oss. Vi kaller ham Abba, far. Pappa. Vi har samme status som Jesus.

Det er et bytte. Han tok vår status på seg selv og ga oss hans. 1 Jn 3:1 Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det!

Mer enn selv Moses opplevde. Det er det du og jeg har! Ser du hvordan det vi har i Kristus, oppfyller og går utover alt vi leser om i de Gamle Testamentet? Vi kjenne det så godt at vi ikke se det, storheten i det. Men Halleluja! Takk, Herre Gud, takk Jesus for det du har gjort. Takk, Far, at vi kan kalle deg far! Pappa. Pris Gud! Lovet være ditt hellige navn! Vi priser deg for din nåde! Amen!

Gud viser nåde mot Hans folk, dra nær til Ham

3. Gud er med Hans folk, se Ham

25:8 La dem reise en helligdom for meg, så vil jeg bo midt iblant dem.
22 Der vil jeg møte deg. Alt det jeg pålegger deg å si til israelittene, vil jeg si deg fra soningsstedet mellom de to kjerubene som er over kisten med vitnesbyrdet.

Igjen for noe stort! Ikke gå glipp av miraklet vi ser her. Vi er så vant til at Gud er med oss - ta dem som et selvfølge - slik at vi glemmer hvor stort et privilegium det er. At Gud, den Hellige Gud, skulle leve med Hans folk. Det er sinnssykt! Hvem er vi?

Tenk på dem da. Du satt opp teltet ditt. Dette er mitt telt. Og det er Guds telt. Der borte. Han er med oss. For et symbol! Gud er med Hans folk. Og du kunne gå til teltet hans og besøke ham! Ja, med offer og blod og etter at prestene hadde gjort sitt - men du kunne møte GUD!

Så utrolig er Tabernaklet. Og senere Templet - som er tabernakelet laget av stein. Det var et sted hvor Gud og menneske kunne møtes.

Men vi har noe så mye bedre. Fordi Kristus er oppfyllelsen av Tabernaklet. Han er det perfekte møtestedet mellom Gud og mennesket. Han er blodofferet som åpner veien. Han er den store ypperstepresten som står mellom oss og Gud. Han er til og med den levende Guds Ord, en bedre Moses som ikke bare gir oss loven, men oppfyller loven. Han er loven. Kjærlighet personifisert. Derfor følger vi ham, hans kjærlighetens vei, ikke lovens bokstav.

Han er nå vårt Tabernakel. Tenk deg om vi måtte gå til et spesielt sted for å snakke med Gud. Reise til Mekka for å berøre en stein? Til Jerusalem for å hyle mot en vegg. Som Jesus sa til den samaritanske kvinnen ved brønnen: Johannes 4:23 Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet.
I Kristus møter vi Gud. Bare i Kristus. Det finnes ingen hellig steder!

Men vent. Det er mer! Fordi ikke bare er Jesus Tabernaklet / Tempelet, men han sier at vi er hans tempel og han ta bolig i oss i Ånden. Ef 2:20–22 Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen. 21 Han holder hele bygningen sammen, så den vokser til et hellig tempel i Herren, 22 og i ham blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden.
Når vi samles som menighet, kommer vi ikke til en hellig bygning, men vi ser hellige mennesker. Vi er Guds tempel. Gjort hellig bare av hans nåde.

Gud beskytter Hans folk, stol på Ham
Gud viser nåde mot Hans folk, dra nær til Ham
Gud er med Hans folk, se Ham

Hva betyr det da? Hvordan bør dette påvirke oss? La oss bruke noen øyeblikk og tenke gjennom det.

Fordi jeg ikke vet hva du sliter med. Men kjære venner, Gud er med oss! Så hva det er, gjør det som er riktig og stol på Herren.

Kanskje det er problemer i dine forhold?
Du er singel og fristet til å date en ikke-kristen. Stol på Herren. Han passer på deg. Ikke tar snarveier!
Kanskje du er gift og du sliter - begynner å se bort. Ikke gjør det! Elsk den du er sammen med. Få din styrke fra Gud og bestemme deg for å elske dem.
Kanskje du søker tilflukt i porno fordi det er enklere enn å fikse forholdet ditt (eller starte en!). Løp fra seksuell synd. Stol på at Herrens vei er best.
Eller kanskje du søker tilflukt i en fantasiverden av din perfekte kone eller ektemann. Ikke gjør det. Lev livet du har fått. Stol på Herren.

Hvis du trenger hjelp - få hjelp! Synd visner og dør når den blir åpenbart. Det er den eneste måten å drepe synden på. Skjult synd vokser!
Vi er alle her for hverandre. Debby og Christian er dem som hjelper meg. Jeg vet at jeg kan snakke med dem om synden min og ikke bli dømt, ikke bli knust, men hjulpet. Hvem vil du snakke med?
Og husk at hvis noen bekjenner sin synd til deg - tilgivelse og nåde! De vet allerede det er feil! Det er derfor de bekjenner sin synd! Vi alle trenger hjelp, ikke dom. For ingen av oss er perfekte.

Kanskje din kamp er med penger. Du bli fristet til å ikke gi fordi «vi har ikke nok». Vær lydig mot Herren og stol på ham for resultatet.
Du vil kanskje lyve eller jukse å komme deg ut av en situasjon. Fortell sannheten og stol på Herren.
Kanskje du er grådig! Sett bok kredittkortet, bruk mindre midler. Og vær glad. Ting eier oss. De gir ikke lykke! Se Herrens herlighet. Ting som glitrer mister sitt glans i hans lys!

Eller dårlig helse. Vanskelig å stole på Herren når kroppen din svikter. Men se til ham for styrke. Be ham om å vise deg hvordan du kan ære Ham i din svakhet. Skatt i leirkrukker.

Eller tid. Tid for bibelgruppe eller gudstjeneste. Det er så lett å si «aaa, gidder ikke». Stol på Herren. Siden 1995 har jeg gått i kirke nesten hver søndag. Angrer ikke et sekund! Det har holdt meg i live. Og gitt meg utrolig styrke. Som å spise mat hver dag. Å ikke går i kirken er som å faste i ukevis. Man blir svak av det. Gjør det som er riktig, og stol på Herren!

Dra mot fra israelittene. De var små og svake. Og de måtte gå i tro gjennom ørkenen og kjempe mot store hærer. Og Gud var med dem.
Vi går i tro gjennom livet, og kjemper vår egne kamper. Men Herren er med oss. Han har allerede seiret. Så la oss leve ut evangeliet og dele det med andre, slik at flere blir frelst og gi ære til Gud.
La denne menigheten bli fylt mer og mer med jubelropet av de som var tapt, men nå er funnet.

Romerbrevet 8: 1-16 Gleden i evangeliet!

Rom 8:1-16

Lytt til MP3

Ro 8:1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.

Ingen fordømmelse. Hvorfor? Fordi vi hører Jesus til. Åndens lov (liv) i stedet for synd og dødens lov. Loven kan ikke fordømme oss – hvis du er død, kan politiet ikke komme og arrestere deg, og heller ikke dømme deg. Vi har dødd med Kristus og så kan vi ikke dømmes etter loven! Vi døde fra loven og leve nå til Kristus! Vi døde bort fra synd fordi vi leve nå for Kristus.

Dette er romerbrevets budskap! Ingen fordømmelse i Kristus. Vi trenger ikke å formilde Gud. Vi trenger ikke å bekymre oss om vår prestasjon. Vi trenger ikke å leve i frykt for å skuffe Gud slik at han kaster oss ut. Han er en god, god far. Han elsker oss ubetinget.
Jeg vet ikke hva slags foreldre du hadde. Noen av dere vokste kanskje opp i frykt. Frykt for å skuffe dem. Frykt for å gjør dem sint. Men i Kristus er det ingen frykt. Vi er alltid på hans gode side. Han elsker oss og ingenting kan skille oss fra den kjærligheten.

Ingenting kan skille oss fordi hans kjærlighet er ikke grunnlagt på vår prestasjon - vi er maktesløs på grunn av synd og så bomme vi - hans kjærlighet er grunnlagt på hans prestasjon, sikret av korset og oppstandelsen. Gud gjorde det som loven ikke kunne, fordi vi er svake. 3 Det som var umulig for loven, siden den sto maktesløs fordi vi er av kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss.

Hans offer betyr at vi er i perfekt forhold til ham. Med Gud. Et forhold så perfekt at vi kan kalle Gud «far».

Å Herren gi oss i dag øyne til å se evangeliets herlighet og glede. Til å skjønner din nåde, din barmhjertighet. La oss føle det! Amen.

Ok. Det var en stund siden vi leste romerbrevet. Og v1 starter med ordet «så». På grunn av det som kom før, så…. Da bør vi bruker litt tid til å oppfriske vår kunnskap og minne oss på det som vi har lært så langt. Slik at vi kan forstå denne mektig setningen: Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.

Romerbrevet starter med noe like kraftig: 1:16, vårt nøkkelvers: Jeg skammer meg ikke over evangeliet fordi det er Guds kraft til frelse. Evangeliet er Guds kraft til frelse for alle som tror.

Hvorfor? Hvorfor trenger vi evangeliet? Hvorfor må evangeliet være Guds kraft? Hvorfor ikke vår kraft? 1:18 gir svaret: Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett.
Evangeliet må være noe FRA Gud TIL oss (ikke vi nå ut til Gud) fordi vi er syndere og Gud er sint på oss. Hvordan vet vi dette? Se på verden. Rotet, ødeleggelse, lidelse vi se rundt oss er bevis på Guds dom. Han gir oss over til vår dumhet. Han lar oss synde.

Og kapittel 2 sier utveien er ikke godhet, moralitet - fordi den gode personen bare fordømmer seg selv! Å lyve er galt, men vi alle lyver.

Å bli en jøde hjelper heller ikke. Fordi jøden som skal holde loven, gjør det ikke. I stedet for at loven bringer frelse, bringer den fordømmelse.

Og så slutter vi med denne alvorlige konklusjonen i 3:10. Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste. Alle våre unnskyldninger teller for ingenting. Hvor ofte har du gjort noe til tross for at du visste at det var galt? Hva med alt det i det moralske «gråområdet»? Vår egen moral fordømmer oss lenge før Gud! Ro 3:10–12 For det står skrevet: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste. 11 Det finnes ikke én som forstår, ikke én som søker Gud. 12 Alle er kommet på avveier, alle er fordervet. Det finnes ikke én som gjør det gode, ikke en eneste.

Og det er derfor vi skammer oss ikke over evangeliet! Nei, vi gleder oss over evangeliet! Fordi i det er åpenbart en rettferdighet FRA Gud. Guds kraft til frelse i Jesus Kristus. Ro 3:21–22 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. 22 Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror.

I evangeliet gjør Gud det vi ikke kan:
Vi bryter loven, så Jesus oppfyller loven for oss. Erklært rettferdig.
Vi er slaver til synd, bundet av synd, så Jesus synder aldri – det perfekte offeret. Jesus betalte prisen for å kjøpe oss fri. Forløst.
Vi er under Guds vrede - så Jesus ta vår synd på seg selv og tilfredsstiller Guds vrede med sitt offer på korset. Forsonet.
Vi er rettferdiggjort, forløst, forsonet.

Ro 5:1–2 Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. 2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet.

Men det er ikke bare vår fremtid som er sikret, det er nå. Nytt liv finne sted nå! Ikke bare reddet FRA synd, men reddet FOR Gud. Vi har et nytt liv. Synd bringer døden, men tro på Jesus bringer livet.

Som kristne er vi den nye menneskeheten. Jesus er vår nye Adam. Som menneske er vi alle syndere, fordi vi alle er født «i Adam». Hans «synd DNA» er i oss, og vi alle bekrefter at vi er syndere nesten umiddelbart. Bare se på barn! Ingen lærer dem å synde…
Det er derfor Gud må være suveren over frelsen. Hvis vi hadde noen rolle å spille i frelsen, så ville de ufødte, de psykisk utviklingshemmet, babyene og småbarnene har ingen mulighet til å bli frelst! Fordi de er i Adam Ro 5:12 Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet.

Derfor skammer vi oss ikke over evangeliet fordi det er… GUDS kraft til frelse. Ikke vår, pris Gud! Så alle kan bli frelst. Ufødte, abort-offer, utviklingshemmet, og deg og meg. Ånden kan vekke hvem som helst, uten unntak, til livet.
Adams ene gjerning førte til døden, men Jesu ene gjerning brakte livet - stort nok og kraftig nok til å svelge Adams dødsgjerning og slette forbannelsen. Amen!

Derfor, hvordan bør vi leve? Kapittel 6: som vi tilhører Gud! Ro 6:20–23 Den gang dere var slaver under synden, var dere fri fra det som er rett. 21 Hva slags frukt høstet dere da? Slikt som dere nå skammer dere over, for det fører til død. 22 Men nå er dere frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, og frukten er helliggjørelse, og det fører til evig liv. 23 Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.

«Men», sier vi , «jeg opplever ikke at jeg er fri fra synd. Faktisk føles synd meget levende i meg! Jeg fortsetter å gjøre det jeg ikke vil gjøre.» Ro 7:23–25 men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. 24 Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? 25 Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre!

Svaret når vi er fristet til å synde, er å huske hvem vi er. Vi tilhører Kristus. Vi har døde bort fra synd. Når det gjelder synd så er vi død. Ingen reaksjon. Død. Synd har ingen makt over oss. Vi trenger ikke å synde lenger!
Fordi hvilken fordel gir synd? Når var den siste gangen du syndet og tenkte «Jeg er så glad jeg gjorde det». Synd bringer dom og synd bringer evig død. Men nå, i Kristus, kan vi være rettferdige. For første gang kan vi velge å ikke synde!

Så det er nå to av meg inni meg. Den gamle mannen av synd og død, og den nye mannen av Ånd og liv. Jeg er fri nå! Jeg trenger ikke å lytte til den gamle mannen lenger. Jeg trenger ikke å følge den gamle livsstilen. Rom 8:2 For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov

I Kristus er vi for første gang virkelig fri. Fritt til å se oss selv som vi virkelig er - syndere. Full av egoisme og selv-rettferdighet, og unnskyldninger for vår oppførsel og den smertefulle bevisstheten om «meg» og hvordan se folk på meg og hva om de ikke liker meg. Vi er satt fri fra den uheldig fokus på oss selv, slik at vi kan forherlige og glede oss i Gud - det vi ble skapt for.
Vi er fri til å velge å ikke synde, og vi har fått Ånden som reiste Jesus opp fra de døde. Det holder.

Og så har vi nådd Kapittel 8, som fortsetter å minne oss om evangeliets utrolige sannheter, da Paulus, inspirert av Den Hellige Ånd, skriver disse ordene i v3 og oppsummerer det vi har lært fra de forrige kapitlene: 3 Det som var umulig for loven, siden den sto maktesløs fordi vi er av kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har,

Det er det vi feiret nettopp under julen. At Gud ble født et menneske. Det er jo underlig nok - at han ble en av oss for å åpenbare seg for oss. Men V3 fortsetter: Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss. 4 Slik ble lovens krav oppfylt i oss som ikke lever slik kjøttet vil, men slik Ånden vil.

Wow! Loven var tilfredsstilte i Jesus. Derfor er det nå ingen fordømmelse. Loven er tilfredsstilt. Hvordan? Fordi Jesus holdt loven uten feil eller blemme - OG da tok han straffen som lovbrytere fortjener: døden. Han døde. Hans død sette oss fri fra lovens fordømmelsen. Boten er betalt, fengselsstraffen ferdig sonet, dødsstraffen har fått sitt lik, en skyldig person har blitt straffet. Våre synder ble overført til Jesus på korset - han ble skyldig for oss og så er vår skyld og skam og synd helt borte. Vi er fri! Vi er gjenfødt!

Vi følger nå en ny lov i oss. Ikke lenger en lov om synd og død, men Åndens lov. Livets lov.

Det er noe som kommer fra innsiden. Du kan ikke late som å være kristen. Du må ha Ånden. Fordi Ånden forandrer deg fra innsiden ut.

5 De som lever slik kjøttet vil, er bare opptatt av det som hører mennesker til. Men de som lever slik Ånden vil, er opptatt av det som hører Ånden til. 6 For det kjøttet vil, er død, men det Ånden vil, er liv og fred.

Jeg har oppdaget at det er sant. Når jeg synder fører det til problemer! Mange problemer. Når jeg hører på Gud, fører det til liv og fred. Kanskje ikke umiddelbart, noen ganger er det vanskelig i startfasen - å si unnskyld, erkjenne en løgn eller en feil - men det setter forholdet tilbake på sporet. Mange i dag bor i et hjem fullt av strid - kamp og krangling og bitterhet. Fordi de prøver å beskytte seg selv, og så ingen sier unnskyld, min feil, ingen sier «jeg elsker deg» - fordi det ville gjør meg sårbar. Slik skal det ikke være hjem hos vi som er kristne. Vi burde være raske til å si unnskyld fordi vi vet at vi er syndere. Vi burde si «jeg elsker deg» og risikerer å bli såret fordi vi allerede er totalt elsket av Gud. Og så vil vi se noe store endring. Spør de i menigheten som har blitt kristne om forandringen i deres hjemmeliv!

Min fars venn da han ble kristen sa: «Jeg kan ikke synde ordentlig lenger!» Det er sant! Det er en ny natur i deg.

7 Derfor er det som kjøttet vil, fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke under Guds lov og kan heller ikke gjøre det. 8 De som kjøtt og blod har makten over, kan ikke være til glede for Gud. 9 Men det er ikke kjøttet som har makten over dere, det er Ånden – så sant Guds Ånd bor i dere. Den som ikke har Kristi Ånd, hører ikke Kristus til.

Hvis du finner det lett å synde, du bryr deg ikke om synd, eller du synes det er lett å avvise eller ignorere Guds ord… kan hende at du ikke er en kristen. Kanskje du ikke har Guds Ånd i deg, og du prøver å imponere Gud med din egen innsats. Det er loven om synd og død, og du vil mislykkes. Faktisk, som v7 sier du er fiendtlig mot Gud.

Vær så snill, bruk anledning til å be Gud vise deg sannheten og hjelpe deg å vende om.
Men du som er bekymret at du ikke tilhøre Kristus, hvis du har angst fordi du tenker «Å nei jeg fortsetter å synde - hører jeg Kristus til?» - det at du er bekymret betyr at du hører til! Lengsel til å være lydig, for å slutte å synde. Skuffelsen når du faller i synd. Fortvilelsesrop i syndsbekjennelse. Viljen til å bekjempe synd. Alle tegn på at du tilhører Kristus. For vi i vårt kjøtt er vi full av synd, men i vår ånd rettferdig for Gud. Mitt kjøtt er dødt.

10 Men om Kristus bor i dere, er nok kroppen død på grunn av synden, men ånden er levende på grunn av rettferdigheten. 11 Han reiste Jesus opp fra de døde, og dersom hans Ånd bor i dere, skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også gi deres dødelige kropp liv ved sin Ånd, som bor i dere.

Er det ikke utrolige? Vi fortjener det ikke. Men Gud tar syndefulle råtne, døde oss og gjør oss levende.
Du vet, hvis vi så oss i herlighet, ville vi falt foran våre egne føtter i tilbedelse fordi vi skal være så strålende og vidunderlige. Det er det Gud gjør i oss og vil fullføre. Han forvandle oss til et nådens trofé til hans evig ære.

Husk det. Husk hans kraft i deg. Den samme kraften som reiste Kristus opp fra de døde - er i deg. Du kan stå imot synd!

Det er dypt evig glede som venter på oss. La oss holde øynene fast fremover, på æren og gleden som stå i vent.

Når Debby og jeg pratet i går, sa jeg til henne at jeg ønsket at jeg hadde visst at hun var i fremtiden min da jeg var yngre. Det ville vært så mye lettere å holde meg vekk fra visse fristelser og synder. Hvorfor rote rundt med søppel når gull ligger foran?
Og det slo meg at det er akkurat der vi er. Vi vet vår fremtid! Vi har en strålende, gledelig evighet foran oss. Hvorfor rote rundt med «fornøyelser» som lover mye, men levere bare hjertesorg. Fyll sinent ditt med ham, med din fremtid, og du vil merke at fristelsene i denne verdenen blir svak.

12 Derfor, søsken, skylder vi ikke vårt kjøtt og blod noe, så vi skulle leve slik det vil. 13 For hvis dere lever slik kjøttet vil, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens gjerninger, skal dere leve.

Nå kunne jeg avslutte der. Velg livet. Pris Gud og alt det. Men jeg vil avslutte med en kraftig liten ekstra bit. Noe helt utrolig. Noe som er så tankevekkende det burde nesten få hjernen våre til å eksplodere! Og det er i de siste versene i dagens tekst. Når Ånden åpnet øynene dine og du trodde på Jesus, så er dette som skjedde: Du ble Guds barn. Jesus vår bror. Gud vår Fader. En ny Ånd i oss.

14 Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn. 15 Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!» 16 Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn.

Vi trenger ikke å være redd. Vi er ikke redde slaver. Vi er kjære barn. Jeg vet ikke hvor bra eller dårlig foreldrene dine var, men Gud er bare god. Å være hans barn er fantastisk. Vi er adoptert som hans barn, og vi kan kalle ham «Abba, Far».
Abba er et ord i arameiske som betyr "pappa". Det er et intimt og personlig ord. "Far" høres ganske formell - Abba er personlig. Og vi kan kalle ham Abba. Pappa.

Men hvorfor bruker den Hellige Ånd uttrykket «Abba, far»? For å vise oss noe fantastisk! Det er bare tre steder i Bibelen denne frase «Abba, far» brukes. En gang her, en gang i galaterne, som sier det samme som her - men det blir først brukt i Markus 14:36. Bla tilbake og les det og blir satt ut.
«Abba» er det intime ordet Jesus brukte når han snakket med sin far. I dyp nød natten før korsfestelsen roper han til Gud og sier «Abba, far». «Du er min far, pappa», sier han.

Og det er dette som er den eksplosive tankegangen: vi kan si det samme. Vi har samme tilgang til Gud som far, like intimt, de samme rettighetene som en sønn som Jesus. Det er det han har gitt oss. Utrolig nåde!

Hvis du er i Kristus, så er du et Guds barn. Gud er din far. Er det ikke bare underlig? Pris Gud. Pris ham i det høyeste! For et evangelium vi har!

Ro 1:16 For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror. Ikke lenger under loven, fri fra synd, vi har Ånden og vi er Guds sønner og døtre.

Herre, fyll oss med glede og under over din nåde. Fyll oss med ærefrykt over det du har gjort. Fyll vår syn, slik at vi ikke fristes av de svake fornøyelser i denne verden, synd som drar oss ned - men la oss se frem til den strålende fremtid du har forberedt for oss i din barmhjertighet. Og la oss huske hvem vi er. Guds barn. Et Guds barn. «Pappa!» vi roper, min pappa i himmelen, jeg priser ditt navn. Vår far i himmelen, vi elsker deg.

Hvis du ikke kjenner ham, bli kjent med ham nå. Hvis du trenger å gjøre opp med ham, gjør det nå under nattverd. Herre, i din nåde, tilgi oss. Hør vår bønn. I Jesu navn. Amen.