Daniel 7 GUD har kontroll

Daniel 7 GUD har kontroll

Ikke frykt dyrene, frykt GUD, HAN har gitt Menneskesønnen all makt.

1. Dyrene Daniel så.

INTRO.

Noen ganger glemmer jeg hvor vanskelig Daniel må ha hatt det, kanskje dere også gjør det. Jerusalem byen han bodde i hadde blitt angrepet flere ganger, bare Nebukadnesar hadde angrepet og underlagt seg den to ganger. Venner og familie av Daniel hadde kanskje blitt drept eller også bortført til Babylon. Daniel måtte leve livet sitt i Babylon, og når Daniel ba og spurte hvor lenge de måtte fortsette å bo i eksil fikk han ett svar han ikke ville ha, jødene skulle leve lenge i eksil, noe som hadde vært og kom til å fortsette å være grusomt. Han ble behandlet som en utlending, og en som ikke vil innordne seg etter lovene og reglene i landet. Noen laget også spesifikt regler for å fange Daniel i lovbrudd. De hadde mat som var mot den jødiske Loven å spise, de skulle kun tilbe kongen, osv. Noen ganger nå jeg leser om Daniel så glemmer jeg dette, for Daniel kan det fremdeles ha opplevdes som å bo i ett terror-regime, der det du gjorde, og sa kunne få deg drept. Han ble behandlet som viktig, og som han var noen, når han kunne gjøre noe for lederne. Men ellers ble han sett på en utlending. Daniel ville ha fred, Han ville hjem til Judea, han ville sikkert tilbake til familie og venner, hvis han hadde noen igjen. Han vet at det er det er jødenes synd, og mangel på omvendelse som har ført dem dit de er. Men det forandrer ikke det faktum at han vil hjem. Han bor i Babylon, ett krigersk kongedømme der man ble innrettet eller blir henrettet. Det er i denne konteksten Daniel levde i, og det er i denne konteksten vi burde lese Daniel 7, som vi skal se på i dag.

1. Hvor finner jeg det i teksten.

V.4-8

2. Forklar teksten.

Vi har alle opplevd mareritt, og selv om Daniels drøm definitivt kan sammenlignes med et mareritt, så var den så mye mer enn det. Se for deg at du er Daniel, du står og ser utover havet, det kommer sterke stormer fra alle kanter. Du må holde deg fast for å ikke bli blåst uti havet, ute i vannet begynner det å boble og fire store dyr som kommer opp av havet, det ene styggere og grusommere enn det andre. Det første dyret ligner løve med ørnevinger, vingene blir revet av, dyret brøler og skriker av smerte, det blir reiste opp på føttene og får ett menneskehjerte. Det andre dyret ligner en bjørn, som kommer opp av havet med tre ribbein i tennene, du hører en stemme som sier til det, reis deg og spis mye kjøtt. Og dyrene slutter ikke å komme, nå ser du ett dyr som ser ut som en leopard kommer opp av havet, vannet bruser rundt det. Og selv om du helst vil stikke av, klarer du ikke å la være å stirre på det. Det har fire hoder og fire fuglevinger og blir gitt herskermakt. Og når du tror du ikke orker mer, og du er i ferd med å svime av fra frykt og utmattelse hva skjer, jo det kommer ett fjerde dyr, styggere og mer grusomt en de tre første. Det hadde tenner av jern, klør av bronse, det spiser og knuser alt rundt seg, du ser at de som slipper unna blir trampet i hjel og knust. Dyret kommer nærmere deg og du ser at det har ti horn. Dette er det styggeste du noen gang har sett, men så skjer det noe veldig rart, tre av hornene blir revet ut, det vokser ut et større og styggere horn, der de tre første var, det har øyne og munn og du kan høre det skryte og opphøye seg selv.

Det vi ser på i dag er skremmende, for meg høres det ut som de mest skremmende bildende jeg får, når jeg leser Johannes Åpenbaring, fæle dyr som kommer opp av havet. Det ene dyret styggere, og mer skremmende enn det andre. Så jeg forstår godt Daniel når han sier:

«Jeg, Daniel, ble skrekkslagen av tankene mine, og ansiktet mitt bleknet. Men jeg gjemte alt dette i mitt hjerte.»

Jeg Christian synes dette var ubehagelig lesing, og dere synes og kommer sikkert til å synes at dette er ubehagelig å høre på. Og for å være helt ærlig, tror jeg at det er noe av poenget. Jeg er ikke veldig glad i store poetiske bilder, men ser frem til å se på dette med dere i dag.

Selv om han var skrekkslagen, visste Daniel at det bare var hos GUD at kunne få svar på hva dette var. Så Daniel spurte en i GUDS nærhet om hva dette betød. Han fikk til svar i vers 17. «Disse store dyrene, fire i tallet, betegner fire konger som skal stå frem på jorden»

Så la oss se på dem.

Det første dyret:

Det første dyret lignet en løve, med ørnevinger, det ble reist opp på føttene som ett menneske og ble gitt ett menneskehjerte.

Løven var i datidens Midtøsten ett tegn på det babylonske riket, det ble brukt til å skape frykt hos landene rundt det babylonske riket. Og de hadde god grunn til å være redde. Så løven med ørnevinger kan ha vært ett bilde på kong Nebukadnesar. Han ledet 8 felttog i løpet av en tiårsperiode, og erobret etter hvert hele Mesopotamia. Han erobret Jerusalem i 598 f.Kr. Jojakin kongen av Juda ble ført til Babylonia. Han erobret Jerusalem igjen i år 586 f.Kr. for å pasifisere stater som var vennlige mot Egypt. Og da ble Sidika og store deler av den jødiske befolkningen deportert til Babylon.

Vi har også lest at Nebukadnesar ble gal, og levde som ett dyr i flere år, før han vendte om. Og ble ett menneske igjen. Det kan samsvare med at løven fikk ett menneskehjerte.

Det andre dyret:

Det andre dyret lignet en bjørn som med tre ribbein i tennene, dette dyret fikk beskjed om å reise seg opp og spise mye kjøtt.

Bjørnen kan være ett bilde på det Medo-Persiske riket, ledet av kong Cyrus og hans sønn Cambysus. Det var ett krigersk rike som underla seg tre store stater.

Det tredje dyret:

Det tredje dyret, en leopard med fire hoder og fire fuglevinger. Som ble gitt herskermakt. Dette kan være riket til Aleksander den store. Han underla seg store områder og døde i en alder av 32 år, da ble riket hans delt i fire.

Det fjerde dyret:

Det fjerde dyret er muligens det Romerske riket, jerntennene kan vise til det romerske rikets overveldende millitære makt, hvordan det ikke hadde kvaler ved å bruke, misbruke og undertrykke mennesker. Romerriket hadde evne til å tillegge seg land og kulturer, og blande sin kultur inn i områdene de underla seg. Men de var ikke alltid så tollerante, og det var romerne som rev tempelet i Jerusalem i år 70.

Dette var bare en kort, og rask gjennomgang av hvilke riker disse dyrene kan ha vært. Dette kan også være helt feil, for disse inngående tolkningene av bibeltekstene er gjort av mennesker og vi kan gjøre feil. Men det er interessant å lese hva andre har brukt lang tid på å sette seg inn i og skrive om. Så disse dyrene kan peke på riker som har vært, eller som vil komme. Før har vi jo snakket om profetier som delvis eller helt oppfylt.

2.Frykt Gud, han har kontrollen!

1. Hvor finner jeg det i teksten.

V.9-11

2. Forklar teksten.

Midt oppi kaoset og frykten Daniel føler, skjer det noe enda rarere. For ett øyeblikk siden kunne Daniel se disse fryktelige dyrene som drepte, ødela og for fram, det ene styggere og grusommere enn det andre. De er der fremdeles, men gjør veldig lite. Tronstoler blir satt frem, og en som beskrives som gammel av dager trer frem og setter seg på tronen. Klærne er hvite som snø og håret er som ull (Det er slik Jesus beskrives i Johannes åpenbaring kapittel 1). Tronen er som laget av flammer og en elv av ild renner utfra tronen. Bare så det ikke skal være noe tvil så er denne personen GUD. Dyrene som for ett øyeblikk siden var det skumleste Daniel hadde sett, var plutselig ikke så skumle, de gjorde heller ikke så mye. Bortsett fra hornet selvfølgelig det klarte ikke å holde kjeft. Men som vi ser så får det ikke gjort så mye. Der er GUD, omringet av tusener av engler som tjener HAM. Titusener på titusener står foran HAM, retten blir satt og bøker blir åpnet, og som vi vet holdt hornet fremdeles ikke kjeft. Jeg er ikke sikker om det forstår at det står og fører bevis mot seg selv, i sin egen rettsak. Det snakker, skriker og skryter, jeg synes jeg kan høre det. Se for deg en ond versjon av Eselet i Shrek filmene, jeg har gjort alt. Jeg har drept så mange i krig, jeg har hersket over hele verden, ingen har større hær eller makt enn meg, jeg har til og med revet tempelet ditt i Jerusalem GUD, jeg har forfulgt og drept folket ditt, byttet ut lovene dine, og tider med mine egne, hva kan du gjøre med meg gamle mann?

Men som vi leser videre blir det ingen episk kamp med spesialeffekter fra Michael Bay, det er ingen trumpet som lyder før tusener av legioner av engler kommer flyvende og kjemper med dyret med hornet. Bare se i vers 11:

«Jeg fortsatte å se fordi jeg hørte de store ordene som hornet talte. Og mens jeg så, ble dyret drept, og kroppen ble knust og kastet på ilden for å brennes.»

Hadde han ikke vært så redd, hadde Daniel stått og klasket seg selv i pannen, og nesten vært redd og flau på dyrets vegne.

Det dyret sier, eller gjør har ingenting å si. GUD på tronen tar makten fra dyret, fordi HAN kan og vil. HAN dreper dyret og kaster det på ilden for å brennes, fordi det er HANS rettferdige dom over dyret. Det er målt veiet og funnet for lett. En grusom hersker, ett grusomt kongedømme går i fra å være noe folk frykter, og lever i redsel over til å slutte å eksistere, hvorfor? Fordi GUD vil det slik.

Og det er ikke bare dyret med hornet som GUD dømmer, men alle dyrene. Også de andre dyrene blir fratatt all makt, og livslengden deres blir fastsatt med dag og time. Akkurat som dyret med hornet er det ikke fordi de blir redde og overgir seg. Men fordi GUD i sin rettferdige dom tar makten fra dem. Dyrene som var de verste, mest fryktinngytende kongene på jorden, hadde ikke lengre makt, de hadde ikke lengre liv. Hvorfor? Fordi de hadde møtt noen mye større, og mye mer fryktinngytende, GUD! De var så oppslukt av egen makt og fortreffelighet at de ikke forsto at mektig, aldri har og aldri vil kunne måle seg med allmektig.

Daniels bok er skrevet slik, at den gir håp også for oss i dag. Vi har opplevd grusomme ting i vår nære historie, og trenger ikke å se tilbake til bibelske tider. Nazi-Tyskland, Hiroshima og Nagasaki, Lenin, Stalin, 11.September og One Direction. De er kanskje ikke så ille, men jeg klarer ikke å få What makes you beautiful ut av hodet. Så om du går rundt og er redd for en verdensleder, enten det er Xi Jin Ping, Vladimir Putin, Kim-Jong Un, Donald Trump, Borris Johnson, Angela Merkel, eller Erna Solberg. Så ikke vær redde, GUD har full kontroll, Han har ikke falt av tronen. Gud skjelver olle av frykt dem. Akkurat som oss skal de også stå foran GUDS rettferdige dom. Huske det Jesus sier i Matteus 10:28

Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete.

Dette bringer oss til mitt tredje og siste punkt

3. Menneskesønnen og verden

Vers. 13-27

2.Forklar teksten.

I synene sine når han står foran tronen, ser Daniel Menneskesønnen, som kommer med himmelens skyer. I evangeliene referer Jesus til seg som Menneskesønnen flere ganger, og hver gang er dette noe som virkelig provoserer fariseerne. Dette fordi de ikke tror at Jesus er GUDS Sønn, og mener derfor at HAN driver med blasfemi. Og når vi leser vers 13-og 14 som Jesus peker på når Han referer til seg selv som Menneskesønnen, kan vi forstå at de blir provosert, bare se selv:

¹³ Jeg så i mine nattsyner, og se!
          – med himmelens skyer
          kom en som var lik en menneskesønn.
          Han gikk bort mot den som var gammel av dager
          og ble ført fram for ham.
¹⁴ Han fikk herskermakt, ære og rike
          så alle folk og nasjoner og tungemål skal tjene ham.
          Hans herskermakt er en evig makt
          som ikke skal forgå.
Hans rike går aldri til grunne.

Menneskesønnen kommer med Himmelens skyer, i det gamle testamentet brukes skyer noen ganger for å beskrive GUDS herlighet. Jeg er ikke sikker på om det er tilfellet i denne teksten. Men tenker det kan være det. Da Daniel ser Menneskesønnen (Jesus) kommer med Himmelens skyer og gå mot den som er gammel av dager (GUD). Hos GUD blir Jesus gitt herskermakt, og rike, som aldri skal forgå, eller gå til grunne. Alle folk, nasjoner og tungemål skal tjene Jesus. Dette er ulikt fra de fire dyrene Daniel så tidligere i synene sine, som alle ble målt, veiet og funnet for lette. Jesus, menneskesønnen som ble gitt dette av GUD fortjente det. Hvorfor? Fordi Han er GUD, fordi Han gjennom sitt syndefrie liv, og død på korset reparerte forholdet mellom oss og GUD. Dette ser vi også i Johannes åpenbaring kapittel 5:

² Da så jeg en mektig engel som ropte med høy røst: «Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene?» ³ Men verken i himmelen eller på jorden eller under jorden var det noen som kunne åpne boken eller se i den. ⁴ Da gråt jeg sårt, fordi ingen var funnet verdig til å åpne boken eller se i den. ⁵ Men en av de eldste sa til meg: «Gråt ikke! For løven av Judas stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boken og de sju seglene.»
⁶ Og jeg så et lam som sto midt på tronen, mellom de fire skapningene og i kretsen av de eldste, og det så ut som lammet var slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, og øynene er Guds sju ånder som er sendt ut over hele jorden. ⁷ Lammet kom og tok imot bokrullen fra den høyre hånden til ham som satt på tronen.
⁸ Da det tok boken, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse, det er de helliges bønner. ⁹ De sang en ny sang:
          Verdig er du til å ta imot boken
          og bryte seglene på den.
          For du ble slaktet,
          og med ditt blod har du frikjøpt for Gud
          mennesker av alle stammer og tungemål,
          av alle folk og nasjoner.

Jesus gjorde det ingen andre kunne gjøre, Han kom frem til GUD. Han er lammet som ble slaktet, og er verdig til å åpne bokrullen, og føre dom over oss. For Han har levd som oss og død for oss. SÅ istedenfor å bli fratatt alt i dommen, drept og kastet på ilden som er GUDS dom. Fikk Jesus makten, æren og rikene under himmelen. Og vi som er i Han blir vi en del av Menneskesønnens evige rike, ikke på grunn av noe av det vi har gjort, men på grunn av det Han har gjort, lammet som ble slaktet.

Daniel er fremdeles livredd og fortsetter å spørre om det fjerde dyret med de alle hornene. Og får høre skremmende ting, hornet skal sluke jorden, tråkke den ned, hornet skal tale mot og fare fram mot den høyeste hellige. Og de hellige, de som tilhører GUD skal overgis i hornets hånd, en tid, tider og en halv tid. Deretter peker teksten tilbake på det vi allerede har lest om. Det fjerde dyret med hornet, blir fratatt makten sin dømt, drept og kastet på ilden for å brennes, GUDS dom!

I vers leser vi at GUDS folk de hellige skal forfølges, og dette er en profeti for alle tider Daniel så det på sin tid og vi ser det i dag. Men det forandrer ingenting, for allerede her i Daniels bok ser vi hvordan det kommer til å ende, Jesus, Menneskesønnen seirer over de som forfølger de hellige, Hans folk. De hellige er de som har vært, og oss som sitter her i dag, dere som følger med på stream, og de som kommer lenge etter oss. Tror du på Jesus er du en av de hellige. Når det kommer til slutten av vers 25 der det står om hvor lenge de hellige skal overgis i hornets hånd, tid, tider og en halv tid, så vet jeg ikke hva det betyr. Så beklager jeg det, for meg er ikke det så viktig, for jeg føler dagens tekst peker på noe viktigere.

At herredømmet, makten og rikene under himmelen gis til Menneskesønnen, Jesus får det som allerede er Hans, det Han har gjort seg fortjent til ved å ha levd ett syndfritt liv som menneske, og død for våre synder, og tatt straffen vi fortjener slik at vi kan være del av Hans evige kongedømme, slik at være del av Hans hellige, ikke fordi vi er perfekte i oss selv, men fordi Han har gjort oss hellige. Og vår jobb er ikke å fortjene det han har gjort, men å tjene og adlyde Ham.

Så for å oppsummere dagens preken i en setning:

Ikke frykt dyrene, frykt GUD og tro på Jesus Hans Sønn.

Efeserne 1:1-10 Identitet

Les Efeserbrevet 1:1-10

Lytt til MP3

Min identitet er i Kristus. Hvem jeg er, er Guds barn. Den ekte meg er rotfestet i Kristus.

Identitet. Det er et stort tema i dag.

Vi alle leter etter svaret på spørsmålet: hvem er jeg?

Min datter er nå tenåring, og dette med identitet er spesielt viktig for tenåringer – det å skape din identitet, det å kunne finne din plass, det å skille seg ut å si «her er jeg».

Særlig i dag er det veldig mange som finne sin identitet i å velge en annen kjønn. De velge et nytt navn, nytt utseende – slik er jeg, dette er the real me – den ekte meg. Eller vi velge å skille oss ut ved dem vi elske. Likekjønn – homofili, men det er blitt litt «vanlig» dagligdags, så da må vi velge noe annet å skille oss ut – kanskje bifil, eller panfil.

Og hva synes vi som kristne om dette? Ja, velkommen etter! For vi, av alle folk, skjønner hvordan det er å ha en kropp som motarbeider vår innerst identitet. Å være i krig med din kropp. Det kan vi alle har veldig stor empati med. Vi burde være det stedet hvor trans folk kunne føle seg mest forstått, mest ivaretatt.

Og vi skjønne godt hvordan det er å bli fristet av det Gud sier nei til. Vi skjønne godt hvor vanskelig det er å tro at Gud er god når han trosser våre dypeste ønsker. Men Bibelen viser oss jo at det er sant. At å synde – å velge våre vei i stedet for Guds vei – å synde – det føre aldri til lykke. Glede og fred finne sitt opphav i ham. Så selv om bare noen av oss er homfil eller bifil eller panfil, så kan vi alle sammen godt forstå våre brødre og søstre som er homofil, bifil, panfil, og andre -fil.
Fordi vi er alle vant med å måtte sier nei til dype ønsker, dype lyster, for å da si ja til Jesus. Det er mye jeg har lyst til som jeg vet vil skade meg. Jeg er mye jeg har lyst til som jeg må bare stole på Gud når han sier «dette er ikke noe bra for deg».

Om vi er trans, om vi er homofil, bifil, panfil, heterofil eller hva som helst er vi «oss» i Kristus. Det er vår identitet. Og hvis du ikke er det, så kan du bli det. Han har åpnet døren vid. En ny identitet, ikke diktert av din seksualitet, eller din kropp, men en identitet som omfatter hele deg. Kropp og sjel, sinn og ånd. Hele deg. Det er deg Jesus tilbe. Det er det dagens tekst, og hele efeserbrevet, snakke om.

Brevet er delt i to. Første del fra kapittel 1 til 3 handler om hvem vi er – vår identitet. Del 2 fra 4 til 6 handler om hvordan vi lever ut dem vi er. Du er et Guds barn (del 1), vær den du er (del 2).

Og når du leser del 2, ikke glem del 1 – ellers ende du opp med moralisme, med en tung burde, lagt oppå deg. Men hvis vi husker hvem vi er så er det frihet, uansett omstendigheter, uansett våre lyster, så er vi fri fra livets tyranni, til å være den vi var skapt til å være, i den Hellige Ånds styrke.

La oss da kikke på de første tre vers. For her se vi de store temaet som går gjennom hele brevet. (Dette er et lite shortcut, et tips når man lese Ny Testament brev – les begynnelsen og enden og der vil man finne stort sett de hovedtemaene i brevet!)

Og helt i de første fire ord så er det en av brevets store temaer. V1 Paulus, etter Guds vilje Kristi Jesu apostel. Guds suverenitet er et stort tema. hilser de hellige i Efesos (det vil si det som er blitt helliget / gjort hellig) de troende i Kristus Jesus (som lever ut deres hellighet). Efeserbrevet sier til oss at vi er gjort hellig av Guds nåde og så lever vi slik. Ikke rart at han sier med en gang 2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! Nåde er Guds ufortjent velvilje. Fred det snakke om er fred med Gud. Ikke den fredfølelse, selv om det kan være en bivirkning – men at vi kan nå kjenne Gud. Våre synder er gjort opp, vi er ikke under dom, Gud er ikke vår fiende – vi har fred med Gud. Vi kan kjenne han- han er ikke lenger fremmed. Derfor kaller vi ham Gud vår Far. Jøder, hedninger, uansett bakgrunn – vi kan alle kalle Gud far. Vi er Guds barn. Hvordan? I vår Herre Jesus Kristus!

Så. Guds suverenitet. Vår identitet som Guds hellige barn som respondere med tro / lydighet. Alt dette i og gjennom Kristus (ikke vår innsats), av hans vilje - ikke vår.

For en åpning. Men det blir enda bedre!

3 Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen.

I Efesos hadde de et problem med noen kristne – de med jødisk bakgrunn – som trodde de var bedre enn de som var hedninger – ikke jøder som oss. Og Paulus slår ned på det med en gang. Kristus kom for alle, og hvis du er i Kristus, så er du i Kristus. Hvis du er Guds barn så er du Guds barn – ikke halvveis Guds barn. Hvis du er kristen i dag har du allerede blitt velsignet med all Åndens velsignelse. Det er ikke noe vi mangler. Vi kan vokser i tro. Vi kan oppfører oss mer og mer lik Kristus – men det er ikke som vi oppnår forskjellige nivåer som da utløser velsignelser. Nei. Vi har fått alt. Alt i Kristus. Alt.

Og alt er i KRISTUS. Ikke noe andre steder. Ikke bli fristet til å se til andre ting, andre steder. Han er al vi trenger. Ikke Jesus pluss noe annet. Jesus pluss dåp. Jesus pluss den kirkesamfunn. Jesus pluss hemmelig kunnskap. Jesus pluss åndelig kraft. Mange prøver å si at du trenger Jesus pluss noe annet – og det kan du få hos dem – og så har de nå makt over deg.

Nei, vi er fri! Vi har fått alt allerede. 3 Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen.

Amen.

Min identitet er i Kristus. Hvem jeg er, er Guds barn. Den ekte meg er rotfestet i Kristus.

Dette her er det som er helt unik i kristendommen. Alt er gjort for deg. Før du kan gjør noe som helst har du fått alt. Og det helt ufortjent – av nåde. Ingen andre verdensbilde eller filosofi eller religion sier det. Alle de andre sette fokus på oss. Vi må fortjene det eller jobbe for det. Bibelsk Kristendom sier «alt er gjort, ta imot».

Derfor er det første tre kapitler bare hvem du er. Hva vi har fått. Hva Gud har gjort for oss, ufortjent. Vi må forstå dette før vi lese del 2, 4-6. Det vi gjør er et svar på det Gud allerede har gjort. Det er å jobbe ut det Gud har jobbet inn. Det er a være den jeg egentlig er. Ny identitet.

4 I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt, til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil.

Utvalgt. Har du noen gang tenkt på det? At du er utvalgt av Gud. Men, jeg fortjener ikke det. Nei du gjør ikke det. Det er derfor det er I kjærlighet 5 og etter sin egen gode vilje avgjorde han på forhånd at vi skulle få rett til å være hans barn ved Jesus Kristus, Og det er derfor vi vil prise Ham, som det står i v6 til lov og pris for hans herlighet og nåde, som han overøste oss med i ham som han elsker så høyt.

Alt er gjort av ham. Før verdens grunnvoll ble lagt så han deg, og så han meg, og av en uforståelig grunn, bare av nåde, han valgte oss ut til å være hans barn. Ingen grunn. Vi er ikke bedre enn andre, ikke mer hellig. Faktisk mange av oss er verre enn de vi kjenne. Men det er nåde!

Når djevelen frister og sier «du fortjener ikke dette, du er ikke Guds barn, du er en skitten synder» da kan du svarer «ja, det har du helt rett i. men jeg er Guds barn ikke på grunn av det jeg har gjort, men på grunn av det Jesus har gjort. 4 Utvalgt før verdens grunnvoll, til å stå for hans ansikt hellig og uten feil.»

Det er vårt status nå! Vi er i Kristus, hellig og uten feil foran Gud. Wow! Ikke rart at vi skal lovprise Ham i all evighet!

Selv om teksten ikke sier noe om dette må jeg jo nevne det på grunn av samfunnet vi lever i. Det at Gud er suveren betyr ikke at vi da er roboter eller ikke har såkalte «fri vilje» - det vil si evnen til å ta reelle valg. Gud vekker oss til liv og som en naturlig respons velge vi ham. Selv om vår valg er forutbestemt betyr ikke at det er ikke reelt. Det er vår respons til Ham. For eksempel, når jeg så Debby for første gang vekket henne noe i meg som førte til at jeg, til slutt, fridde. Hennes skjønnhet tiltrukket meg slik at jeg valgte å bli kjent med henne. Det var en naturlig respons. Eller når vi ser en regnbue «å så fin!». Ingen si «aha! Du hadde ikke noe fri vilje fordi regnbue var så fin at du bare måtte si noe». Det er litt sånn dette fungere. Gud viser oss hvem han er, hans herlighet, hans skjønnhet. Han vekker oss til liv og vår naturlig og reell respons er «Pappa!»

Men hvordan fungere det? Hvordan kan Gud ta syndere som oss – vi vet at vi fortjener ikke dette! V7 gir oss svaret: 7 I ham har vi friheten, kjøpt med hans blod, tilgivelse for syndene.

På korset, der ble prisen betalt for vår frihet. Der ble syndene våre gjort opp. Når Jesus, den perfekte Guds sønn, syndefritt, valgte å dø – det vil si han valgte å ta straffen som syndere fortjener. For vi dør fordi vi har syndet mot Gud. Gud er livets kilde og så snu vi ryggen til ham. Akkurat som å dra ut stikkontakten. Uten livskraften dør vi.

Men Jesus syndet ikke. Han hadde en perfekt forhold med Gud. Hadde aldri fornektet han. Men han valgte da, Guds sønn valgte å bli et menneske slik at han kunne dø for oss. Han valgte å dø som et menneske slik at han kunne ta vår plass. Han byttet plass med oss. Akkurat som i fotball så kan du få en utbytte når man er sliten, så var Jesus vår utbytte – men ikke til en fotballkamp, men til døden! Og fordi han døde, så kan vi leve evig. For oss er døden ikke lenger evig, men nå er døden – fysisk død – døren til evig liv.

Og vi kan være sikker på det fordi Jesus sto opp igjen!

Men hvorfor gjorde han alt dette?

Så rik er Guds nåde, (JA!) 8 som han har latt strømme over oss med all visdom og forstand, 9 da han kunngjorde for oss sin viljes mysterium, det han gjerne ville gjøre i ham.10 Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde: å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord i ham.

Alle ting samarbeider for dette målet: å opphøye, prise, herliggjøre, ære Gud. Alt som skjer i verden, alt som skjer i livet ditt, vil, til slutt, være sammenfattet i Kristus, og vil ære Gud. Du er til, jeg er til for å ære Gud. Det er derfor vi ble skapt. Det er derfor du har pust i lungene og evighetsgnisten i din sjel. For alt skal bli fattet sammen i Kristus. Han sitte på tronen, og alt skal under hans føtter. Amen og amen.

For Gud er æret mest når alt kommer under hans sønns regjering. Det er målet som hele skapelsen beveger seg mot, for det er det som glede Gud vår Far. Alt skal bøye kne for Jesus vår Kristus, vår Herre.

La oss da prøve å skjønne hvor vi har kommet, for disse versene er ganske tettpakket.

For hvis du er en kristen i dag er du dobbeltfødt, dobbeltskapt. Gud skapte deg ikke bare en gang, men to ganger. Han skapte deg ved din fødsel, og så nydelig gjenskapte deg da du ble født igjen. Du er to ganger hans. Du er en ny skapelsen i Jesus.

Det betyr at vi har dødd til vår gamle selv, som var en elendig slave til synd og ondskap. Mitt kjøtt er dødt! (Takk Christian). Mitt kjøtt er nå dødt i Kristus. Jeg døde fra mitt gamle selv, som ikke ville gjøre gode gjerninger og ikke hadde makt til å gjøre gode gjerninger. Takk Gud at han gjorde oss ny, og ga oss nye følelser og ønsker og lidenskaper i hjertene våre. Takk og pris at han har planlagt gode gjerninger for oss å gå inn i.

Du og jeg vi er en ny skapning. Det er vår identitet.

Hvem er du? Du er en Guds barn. Ikke fordi du fortjene det, men av Guds nåde. Er du en synder? Ja, men det er blitt tatt bort, og i Guds øyne er du ren og hellig. Vi kan stå i Guds nærvær på grunn av det Jesus har gjort for oss. Ingen skam. Ingen skyld. Alt er tatt bort!

Min identitet er i Kristus. Hvem jeg er, er Guds barn. Den ekte meg er rotfestet i Kristus.

Så la din nyttårsforsett være - vær den du er!

Min far like å fortelle en historie da han møtte en veldig mektig businessmann. Når han sa «Hei, jeg er Jack, hvem er du?» så kom svaret «jeg er sjefen for hele de Beers konsernet».
«Hm,» sa min far, «fortell meg, hvis du sluttet å jobbe, hvem vill du da være?»

Hans identitet var hans jobbtittel. Det er der han prøvde å finne mening. Mange i dag se til sine seksualitet til å gi dem mening. Og mange blir skuffet. For disse ting kan ikke bære tyngden av vår identitet, vår dypeste ønsker og lyster.

For vi er mye mer enn bare vår jobb eller vår kjønnsorganer! Det er så mye som vi elske og kan elske. Hvorfor la små ting begrense deg. Andre søker identitet i familie eller i å være kunstnerisk, eller i kirken, eller å være moral. Vi er så mye mer enn det! I Kristus er vi fri fra verdens tyranni som forteller oss at vårt kjønn definerer oss. Eller vår seksualitet. Eller vår sosiale status.- Eller hvor mye penger vi har (eller ikke har!). Eller vår jobb. Vi er fri! I Kristus.

Disse versene er tettpakket! Det sies at v3-10 er en setning som bare bobler fram fra Paulus sitt munn, som han er overveldet av glede og er forbauset over evangeliet. For disse er noen sterke ord vi leser her! Dype sannheter. Noe å meditere over, tenke over, og la det være en del av ditt trosgrunnlaget.

3 Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen

4 I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt,

til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil.

I kjærlighet 5 og etter sin egen gode vilje avgjorde han på forhånd at vi skulle få rett til å være hans barn ved Jesus Kristus,

6 til lov og pris for hans herlighet og nåde, som han overøste oss med i ham som han elsker så høyt.

7 I ham har vi friheten,

kjøpt med hans blod,

tilgivelse for syndene.

Så rik er Guds nåde, 8 som han har latt strømme over oss med all visdom og forstand,

9 da han kunngjorde for oss sin viljes mysterium, det han gjerne ville gjøre i ham.

10 Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde: å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord i ham.

Min identitet er i Kristus. Hvem jeg er, er Guds barn. Den ekte meg er rotfestet i Kristus.

Og kjære brødre og søstre. Ta en titt igjen på disse versene. Hvem er det som gjør alt dette? Hvem er det som er kilden, som ta den første bevegelsen. Se gjennom disse versene. Velsignet er GUD, han som I KRISTUS har velsignet oss. 4 I KIRTUS utvalgte HAN oss.
5 AVGJORDE HAN på forhånd at vi skulle få rett til å være hans barn (hvordan?) ved Jesus Kristus.
6 som HAN OVERØSTE oss
7 i HAM har vi friheten
8 så rik er GUDS nåde, som HAN har latt strømme over oss.
10 HAN ville fullføre sin frelsesplan.

Det er ikke meg! Og heller ikke deg! Gud gjør ALT. Og han bestemte dette lenge før vi ble til. Utvalgt før verdens grunnvoll, På forhånd bestemte å være hans barn. Og alt er i eller ved Kristus. Han hadde allerede hans plan klar til å opphøye hans sønn. Takk og pris at vi er en del av den! Av hans nåde.

Og derfor kan vi puste ut. Vi er sikker. Vi trenger ikke å være bekymret på om vi har gjort nok, eller når vi snuble og faller. Vi er Guds barn. Når ditt barn gjør noe galt, eller skade seg du sier ikke du er ikke lenge mitt barn. Samme med Gud. Vi er hans barn. Fordi det avhenge ikke av det vi har gjort.

Min identitet er i Kristus. Hvem jeg er, er Guds barn. Den ekte meg er rotfestet i Kristus.

En bønn:

I Kristus er jeg en ny skapelse. Min grunnleggende identitet har forandret seg. Jeg er ikke lenger den personen jeg en gang var. Den gamle, synd-kjærlig, synd-slave, åndelig døde, Satan-hersket meg, er borte, begravet med Kristus. Jeg er en ny person, med et nytt hjerte som ønsker å følge deg. Du har skrevet din lov på mitt hjerte. Jeg er åndelig levende, og Kristi Ånd bor i meg.

Hjelp meg til å leve et liv som passer til min ny, ufattelig identitet. Ditt ord forteller meg at jeg ikke er lenge en slave til synd – la meg kvele synden i meg. Ditt ord forteller meg at Den Hellige Ånd vil gi meg kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, snillhet, godhet og selvkontroll. Hjelp meg til å leve et liv med hellighet, rettferdighet og trofasthet. Hjelp meg til å elske rettferdighet og barmhjertighet, å ta vare på de fattige og undertrykte. Hjelp meg til å hate min synd, forakt min synd, avstå min synd. Hjelp meg å gå i krig mot det onde i mitt hjerte. Vakt meg fra den dødelige fristelsen til å ta synd lett. Jeg er himmelens borgere. Jeg er en eksil og fremmed i denne verden. Men så ofte føler jeg meg veldig komfortabel i denne verden, som om jeg tilhører her. Hjelp meg til å leve som himmelens borgere, ikke denne verden.

Takk for at din mektige kraft er på jobb i meg. Takk for all åndens velsignelse. Takk at jeg er ditt barn. Takk at jeg er hellig forn ditt åsyn. Takk at du er suveren. Takk for din kraft i meg til å gjøre meg mer lik din sønn hver dag.

Amen.

Romerbrevet 8:14-39 Lidelse og herlighet og fullkommen kjærlighet

Romerbrevet 8:14-39

Lytt til MP3 

«Korsfest ham!»

Folkemengden som noen dager før hadde priset ham, nå ville drepe ham.

«Korsfest ham! Drep ham! Vekk med denne hykleren!»

Ansikter fylt med hat, de jublet da han ble slått, de spyttet på ham da han bar korset, de spotte ham mens hans hender og føtter ble spikret fast og da han hang der og døde.

Kristus led for våre skyld.

Hvorfor tror vi at vi ikke vil lide for hans?

For Jesus, var veien til herlighet gjennom lidelse, gjennom korset, gjennom å dø bort til seg selv - hvorfor tror vi det vil være annerledes for oss?

Lidelse. Det er det store problemet for oss i Vesten i det 21. århundre. Det er et problem for ateister som ikke har noen svar. «Slik er det bare. Håper det ikke skjer med deg!». Det er et problem for velmenende kristne som vri seg i alle slags retninger for å prøve å beskytte Guds rykte.
Men det er og et problem for oss som kjenner Bibelen – for vi har snikende tvil. Elsker Gud meg virkelig? Tilhører jeg virkelig Gud? Hva er meningen? Hvorfor lider jeg?

Og dagens tekst besvarer dette. Lidelsen for en kristne er ikke meningsløs - det er veien til herligheten. Det er fødselsrier til herligheten.

I dag vil jeg endre hvordan dere ser på lidelse. Fordi måten vi ser på det er avhengig av det den produserer. Og for en kristen produserer lidelse utholdenhet, et prøvet sinn og et sikkert håp.

Lidelse betyr ikke at vi ikke tilhører Gud, nei det er et tegn på at vi er hans, fordi vi opplever Ånden som hjelper oss i vår svakhet og Han roper til Gud for oss.

Og lidelse betyr ikke at Gud ikke elsker oss. I stedet vinner vi mer enn seier fordi selv i det mørkeste øyeblikket, i den dypeste fangeholet, i den dypeste hull - opplever vi Guds kjærlighet. Ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet.

1. Lidelses fødselsrier er ... bra?

2. Vi tilhører Gud

3. Vi er elsket av Gud

1. Lidelses fødselsrier er ... bra?

17 Men er vi barn, er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, så vi også skal få del i herligheten sammen med ham. 18 Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår.

Lidelse. Det er et ord vi hater. Det er feil. Moralsk feil, sier samfunnet vårt. Men er det det?

Om vi ser på lidelse som bra eller dårlig hviler helt av på hva det produsere. For eksempel: det å løfte tunge vekter på gym-en er en form for lidelse! Svett og grimase og hyling! Men resultatet er styrke og helse. Positiv lidelse.

Vi alle "lider" på jobb. Vi gjør ting vi ikke ønsker å gjøre fordi utfallet er penger. Det er verdt det. Positiv lidelse.

Når jeg brakk håndleddet mitt, måtte jeg jobbe hardt for å rehabilitere det. Jeg led sterkt! Hele kroppen ble søkkvåt med svett og jeg hadde ekstrem smerte da jeg prøvde å få håndleddet mitt til å rotere rundt. Men målet var full funksjonalitet, som jeg oppnådde. Lidelsen var verdt det.

Det finnes da god lidelse og dårlig lidelse – og det er utfallet, resultatet, det det produsere som styre om det er godt eller dårlig. Og for vi som er kristen er all lidelsen bra - fordi Gud gjøre om alt til å tjene til det gode, for å gjøre oss Jesus lik.

18 Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår. 19 For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20 Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, 21 for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22 Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier.

Hele skapelsen stønner. Da vi (menneskeheten, Adam og Eva) falt, falt hele skapelsen. Da vi syndet falt Guds dom, Guds forbannelse over skapelsen. Og så er skapelsen sint på oss. Jordskjelv og stormer og flom og hungersnød er tegn på et skapelsesverk som er sint at vi syndet, sint at det er bundet, utsatt for Guds forbannelse. Men det ser ivrig fram til vår dag - når vi kristne er herliggjort: forvandlet i et øyeblikk sammen med resten av skapelsen. Kan du forestille deg den dagen? Alt blir fornyet. Smidd på nytt. Denne verden uten feil eller rynke, som det burde ha vært. Det kommer til å bli fantastisk!

Derfor brukes fødsel som et bilde med hensyn til lidelse nå. Fordi jeg husker da Debby var i ekstrem smerte og jeg var veldig glad! Og det var hun og! Hvorfor? Fordi de var fødselsrier - og de smertefulle rier var et tegn på at babyen vår var på vei! Hvert smerteanfall var et løfte på lykken som kom rett rundt hjørnet. Hver gang hun kjente smerten ble hun glad, fordi det var et løfte om lykken som skulle komme.

Og slik perspektiv bør vi ha når det gjelder lidelse. Hver gang vi lider, er det ikke uten håp, det er ikke meningsløst, det er en påminnelse på herligheten, evig lykke, som ligger foran oss. Det minner oss på at dette ikke er vårt hjem. Det minner oss på arven som vi har, herligheten som er vår i Kristus.

Lidelse er et tegn på gleden som kommer. Lidelsens fødselsrier er… gode.

Forresten, dette er grunnen til at det som kalles «herlighetsteologi» eller prosperity gospel er så galt. Det er ikke innholdet, men timing. Vi skal ha total helse og rikdom uten liket - da. Ikke nå. Vi er ikke lovet det nå. Faktisk, hva er det Gud lover oss? V17 lidelse!
Hvorfor? Fordi fødselsrier minner oss på det som kommer. Dit bør vår fokus ligger. Det er der vi få styrke.

Men herlighets teologi, nevn det og få det, helse og rikdom, er fokusert ... hvor? Her. Det er dumt og det er feil og det er galt.

For eksempel: min far er ikke helbredet. Herlighetsteologi sier «mangel på tro». Hvor idiotisk kan man være?
Bibelen sier «dette er en påminnelse om din skatt i himmelen. Se fram til perfekt hørsel og ingen svimmelhet.»

En ting jeg har lagt merke til om velstandspredikanter, disse «herlighetsteologer»: de alle blir syke, de alle blir gamle, og de dør alle sammen. Kenneth Copeland er gammel. Bill Johnson bruke briller! Han tar feil. De alle bomme. Deres teologi er feil, vranglære. Det er grådighet og verdslighet som er utkledd i kristen drakt, og vi liker det fordi det forteller oss det vi vil høre. Men det er en løgn.

Her er sannheten. Det er lidelse. Vi vet det. Vi lever i en verden under dom (Romerne 1). Men som kristne er vår lidelse ikke bortkastet. Ingen gleder seg over hodepine. Men alle er begeistret når fødselsrier kommer! Selv om fødselsrier er mye mer smertefullt enn en hodepine, gleder vi oss! Hvorfor ? På grunn av håpet. Det sikre håpet på det som kommer. Det nye livet. En sønn eller datter i dine armer. Og for oss som tilhører Jesus, lidelse sier «snart få du se ham ansikt i ansikt». Lidelse minner oss om gleden som kommer. Lidelse fødselsrier er gode.

2. Vi tilhører Gud

22 Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. 23 Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri.

Lidelse betyr ikke at vi ikke tilhører Gud fordi Gud har aldri lovet at vi ikke skal lide i dette livet. Faktisk lovet han det motsatte! Hvis vi er i Kristus kommer vi til å lide. Men vi ser frem til en trygg fremtid der all lidelse tar slutt. Det er nå – ikke ennå.
Vi er frelst - det skjedde;
Vi blir frelst - Ånden fornye oss fra innsiden ut til å være mer Jesus lik;
Vi skal bli frelst - når vi endelig er løst fra synd og lidelse. For en dag det vil være!

Det er derfor v23 sier at vi har «første frukt» i Ånden: en forsmak av herligheten i Den Hellige Ånd. Vi opplever Hans kraft i oss - spesielt når vi lider.

26 På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. 27 Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje.

Vi er svake. Vi roper ut til Gud. Og Gud hører oss. Hvordan kan dette være? Hvordan kan våre bønner være egnet for himmelens konge? På grunn av Ånden, som tar våre bønner og gjør dem egnet! Han gripe inn for oss i vår svakhet. Han ber for oss, selv sukker for oss, og Faderen hører Åndens bønn på våre vegne. Fantastisk! Så vi kan be med stor frihet fordi vi vet at Ånden tar våre bønner og gjør dem rettferdige, og vi ber i Jesu navn til vår «Abba, far» og vi vet at han hører oss, selv om våre bønner er forvirret, sukk eller stønn, eller bare galt! Han hører oss. Og svarer riktig i tråd med Hans Ånd. Så be med frihet i stor tro.

I vår svakhet opplever vi at Den Hellige Ånd hjelper oss. Men ikke bare i bønn. I alle ting. Se på disse fantastiske vers:

28 Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje. 29 Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken. 30 Og dem som han på forhånd har bestemt til dette, har han også kalt. Dem som han har kalt, har han også kjent rettferdige, og dem som han har kjent rettferdige, har han også herliggjort.

Alt. Gud får alt til å tjener til det gode. Hallo, det gir ikke mening hvis vi ikke sette lidelse i sitt riktige lys. Jeg mener, hvordan kan Gud få min sykdom til å tjene til det gode. Sykdom er dårlig, ikke sant? Men Gud får alt til å tjene til det gode.
Kanskje du har blitt mishandlet, misbrukt. Jeg kjenner folk også i denne menigheten som har blitt misbrukt både fysisk og seksuelt. Og folk som har syndet mot andre på denne måten.

Kan Gud virkelig bruke slike for det gode?

Hva står det i v28? 28 Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje.

Hvordan? Fordi han har full kontroll. Men hans mål med oss ​​er ikke vår komfort eller vår lykke - i hvert fall ikke umiddelbart. Målet hans er v29 Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken.

Hans mål er å gjøre oss Jesus lik. Alt som skjer i livet ditt er til å gjøre deg mer han lik. Og det fører til uendelig lykke - men kan ikke akkurat i det øyeblikket! Som Jesus selv ba «Abba, far, ta denne begeret av lidelsen fra meg. Men ikke som jeg vil, bare som du vil». Det er målet for livet vårt.

Som vi sa for noen uker siden, var menneskets øverste formål, grunnen til at vi ble skapt, å ære Gud og glede oss i ham alltid. Hvem gjorde det mer enn Jesus?

Det er som å være en topputøver. Samme hva det koster skal du nå toppen. Stå tidlig opp, styre kostholdet ditt nøye - lidelse. Men belønningen er seierens herlighet. Sånn glede er jo begrenset og er fort glemt - og det er ingen garanti for at du selv vil nå det - de fleste gjør ikke det. Men dette! Dette er sikker. Vi vil bli herliggjort! Vi blir som Kristus. Derfor er disse virkelig lette og kort trengslene - selv fengsel, selv tortur for din tro - sammenlignet med en evig rikdom av herlighet som vier uendelig mer!

Vi er ikke engang i nærheten av slike lidelse. Hvor lett bør det være da for oss å glede seg over vår lette lidelsene, vår lette byrden. Men jeg opplever det motsatte. Det virker som vi sliter mer, kanskje fordi vi har mer å tape. Vi har det så godt. For godt. Velstand er farlig for oss. Det er ingen tilfeldighet kirkens nedgang i Norge funnet sted da vi ble søkkrike.

Vi trenger å ha riktig perspektiv på lidelse. Vi trenger disse påminnelser om at denne verden er ikke vårt hjem - ellers blir vi fristet! Vi vil gå av sporet og følge den. Vi trenger disse påminnelser, slik at vi vil holde øynene på herligheten som kommer.

Jeg sa forrige uke at jeg ønsket at jeg hadde visst at Debby lå i fremtiden min. Fordi det ville vært så mye lettere å unngå andre fristelser som kom min vei. Hvorfor leke med søppel når gull vente på deg?

Det er her vi er. Ikke lek med søppel når herlighet er rett rundt hjørnet. Og lidelse minner oss om dette. Vi er valgt av Gud, elsket av Gud. Vi har Guds Ånd i oss, han ber for oss, gir oss styrke i vår svakhet. Og det er når vi er svake og lide hvor vi virkelig opplever Åndens kraft til å bære oss gjennom. Alt tjener til det gode for å gjøre oss mer Kristus Jesus lik. Alt. Vi tilhører Gud. Utvalgt av ham til å bli som sin Sønn. Og ingenting kan hindre det.

3. Vi er elsket av Gud

29 Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken. 30 Og dem som han på forhånd har bestemt til dette, har han også kalt. Dem som han har kalt, har han også kjent rettferdige, og dem som han har kjent rettferdige, har han også herliggjort. 31 Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? 32 Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham? 33 Hvem kan anklage dem Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner. 34 Hvem kan da fordømme? Kristus Jesus er den som døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss.

Brødre og søstre er vi valgt av Gud i hans store nåde. Vi er ikke utvalgt fordi vi er bedre, men fordi Han er bedre. Og Kristus er nå ved Guds høyre hånd og ber for oss! Vi stå på stødig grunn. Ingen fordømmelse. Ingen kan stå imot oss.

35 Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? 36 Som det står skrevet: For din skyld drepes vi dagen lang, vi regnes som slaktesauer. 37 Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.

Hvorfor? Fordi vi vil bli herliggjort. Fordi i vår svakhet er han sterk. Fordi når vi lider, løfter Ånden oss opp.

For å være helt ærlig, jeg sliter med å se lidelse som noe positivt. Men dette kapittelet har rystet meg. Det har endret mitt perspektiv. Det har vært som et hammerslag på mitt rammeverk, min måte å tenke på, og jeg håper det gjør det samme med deg. Fødselsrier! Jeg husker hvor glade den smerten gjorde oss. På grunn av gleden som lå foran oss, virket smerten lett. Eller i det minste utholdelig!

Lidelser som fødselsrier som minner oss på gleden som kommer. Derfor, mens vi lider, kan vi kanskje bli begeistret for den kommende verden? Når stortåa er fortsatt vondt der jeg skadet det for 3 år siden. Eller min C7 ryggvirvel her oppe som smuldre bort eller når min astma slår inn - alle påminnelser på at denne verden ikke er mitt hjem. 18 Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår.

Og så husker jeg at de ganger jeg har vokst mest var i de stunder med størst lidelse. Mine dypeste opplevelser av Gud har kommet i disse tider med mørke og storm, og jeg vil ikke bytte dem ut med noe. Fordi jeg i min svakhet og hjelpeløshet da jeg ikke kunne gjøre noe for Gud, da jeg var sint og frekk mot Gud, opplevde jeg hans kjærlighet.

Bare ett siste kommentar: dette gjelder bare for kristne. Hvis du ikke er kristen, er din lidelse bortkastet. Det er ingen herlighet på vent, men bare frykt og smerte. Så spør Gud om å få nåde. Ellers ... er dette det beste du vil opplever. Men for oss i Kristus - dette er det verste vi vil opplever!

Lidelses fødselsrier er ... bra?
Vi tilhører Gud
Vi er elsket av Gud

38 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre. Amen.

La oss ta et lite stund og tenke gjennom det vi sliter med, der vi lider, og bringe det til Gud i bønn. Endre vårt syn på dette Gud. Sette oss fri!

1. Mosebok 19 Du duger ikke! Men Gud elsker deg uansett.

1. Mosebok 19

En dag kommer Debby til å skrive en bok. Denne boka vil være en psykologibok, som er hennes ekspertisområde. Og den vil være et svar på all løgn som "selv-hjelp" bøker gir. Det vil bli kalt: "Du duger ikke!". Undertittelen vil være "Men Gud elsker deg uansett".

Dette kan være tittelen på disse kapitlene! Vi har nådd det siste kapitlet i denne lille trilogien som startet i kapittel 17. Denne historien er en flott illustrasjon på synd, dom, omvendelse, frelse - og illustrerer tydelig hvem som blir frelst og hvorfor. Så la oss gjøre et "Tidligere ... i 1.Mosebok" og minnes hva som skjedde i kapittel 17, før vi går videre til den spennende finalen i kapittel 19!

1. Abraham, du duger ikke! Men Gud elsker deg uansett.

På slutten av kapittel 16 ser vi Abraham og Sara svikte totalt. De hadde prøvd å hjelpe Gud, rotet familielivet, og misbrukt Hagar. De sviktet. De følte seg sannsynligvis som, og. "Vi har feila. Vi har sviktet Gud. Vi må ta til takke med det nest beste." Dere kjenner kanskje igjen den type tenkning som vi har at Guds planer er avhengige av oss, og at han hadde denne store planen for våre liv, men vi syndet og ødela den, og nå fikk vi bare plan b (eller c, d, e, å), og vi må bare ta til takke med det.

Men så åpenbarer Gud seg for Abraham. Oi! ”Abraham, du er fortsatt en del av planen. Jeg kommer til å velsigne verden gjennom deg” - se på 17:7 "Jeg skal opprette min pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg i alle de slektsledd som kommer. Den skal være en evig pakt, og jeg skal være Gud for deg og din ætt etter deg.

At de går an! Dette er ingen plan B - dette er plan A! Men Abraham kan ikke helt tro det fortsatt. 1.Mos 17:18 Abraham sa til Gud: «Må bare Ismael (Hagar sønn) leve for Ditt ansikt (vær velsignet)!"
Plan A? Nei du mener vel Ismael, Plan B?
Hvor ofte gjør vi ikke det samme? Det virker ydmykt, ikke sant? "Nei, jeg er OK med dette livet, dette nivået av velsignelse. Jeg ta det på min egen kappe - jeg rotet det til. Jeg fortjener det."

Men dette er ikke ydmykhet. Det er vantro. Vi nekter å tro Gud ord. Vi nekter å tro at vi er tilgitt. Vi nekter å tro at vi er kalt til å leve livet som Guds barn.

Derfor vender vi oss ofte bort fra Gud og aksepterer det nest beste. Hvor mange kristne i Norge lever dette "nest beste" livet? Bare går gjennom ritualene, prøver å være hyggelig og greie, men kommer aldri nær Gud, kaster seg aldri helt inn i tilbedelse til Kristus, risikerer aldri noe - fordi de bare kan se sin egen synd og svikt og ikke den lidenskapelige, brennende kjærlighet og tilgivelse av Gud, vår Far.

Med andre ord, akkurat som Lot. Lot er slik mange av oss har vært, slik noen av oss er, og slik mange er i dag som sitter i kirkebenker over hele dette landet.

2. Lot rømte vekk fra Gud

Lots frafall startet i kapittel 13.10: Lot løftet blikket og så hele Jordansletten, og han så at det var godt med vann der. Dette var før Herren ødela Sodoma og Gomorra. Da var det som Herrens hage, som landet Egypt, helt bort til Soar. Lot valgte hele Joransletten for seg selv, og Lot dro østover. Så skiltes de (Abraham og Lot) fra hverandre.

Lot skilte lag med Abraham og tok den ”lette" veien, veien som ikke krevde noe av ham. Men hvor finner vi ham i kapittel 19? Ikke utenfor byen, med sine enorme flokker og tjenere og telt som Abraham. Nei, noe har gått galt, og Lot som flyttet nær Sodoma på grunn av det fruktbare landet - det ”lette” livet - bor nå i byen, byen full av onde mennesker som stadig syndet mot Herren (13:13). Hva har skjedd? Hva skjedde med Lot og all hans rikdom? Han dro bort fra Guds velsignelse for å beskytte sin rikdom, for å søke etter komfort - og endte ikke opp med noen av delene. Forduftet, gått tapt. For en tosk Lot var.
Og nå finner vi han i Sodoma kvelden før byens ødeleggelse...

19:1 De to englene kom nå til Sodoma om kvelden, mens Lot satt i Sodomas port. Da Lot så dem, reiste han seg for å gå dem i møte, og han bøyde seg ned med ansiktet mot jorden. 2 Han sa: ”Hør her, mine herrer, jeg ber dere å ta inn i deres tjeners hus for å overnatte der og vaske føttene deres. Så kan dere stå tidlig opp og dra videre på reisen”

Det første vi legger merke til i Lots historie er at han tar imot englene, akkurat som Abraham. Han forbereder raskt et måltid for dem, akkurat som Abraham. Men det er en forskjell: Abraham gjenkjenner Gud. Lot gjør det ikke. "Min Herre", sier Abraham til de tre mennene. Han ser Gud. ”Mine herrer", sier Lot til de to mennene - han anerkjenner deres autoritet, men ikke noe mer.

Men det er egentlig ikke overraskende, siden det ser ut til at Gud møtte Abraham på en spesiell måte. Det kunne fysisk ha vært Guds Sønn, den andre Personen i Treenigheten. Jesus har en menneskekropp, en oppstanden kropp, som er stått opp uforgjengelig. Og siden han er utenfor tid - kunne han fremstå som et menneske i Det gamle testamente. La teologene diskutere!
Det vi vet helt sikkert er at Gud åpenbarer seg selv, og dette peker frem mot inkarnasjonen – det at Gud blir menneske – som den høyeste åpenbaring av Gud til menneskeheten. Å stå ansikt til ansikt med Gud!

Det er et slikt forhold Abraham hadde med Gud.

Lot hadde det forholdet - men han kastet det bort. Han forlot velsignelsens pakt for ... ingenting.

Tenk litt på denne historien. Lot gjenkjenner ikke Gud når han kommer på besøk. Han var ikke lydig mot Guds ord da det kom - englene måtte dra ham ut av byen i v16. Hans moralske tenkning ble helt forvridd: han tilbyr sine egne døtre til mennene i byen i v8! Hvem gjør slikt? Gjestfrihet er en ting, å risikere sitt eget liv må roses - men hans døtre? ”Se her, hvorfor ikke voldta dem i stedet?” Lot hadde blitt alvorlig påvirket av Sodoma. Og det hadde døtrene hans også, som vi ser på slutten av kapitlet. Lots liv er et ordentlig rot.

Det interessante er at forfatteren av 1.Mosebok stopper ikke opp for å moralisere over svakhetene til de menneskene han skriver om. Han stopper ikke opp og sier "Nå kjære barn, hva kan vi lære av dette?“ Han bare forteller historien. Og vi ser hvilke konsekvenser disse valgene får.

Vi ser at å skille seg fra paktens velsignelse og velge det såkalte “lette” liv fører til kaos og forvirring. Vi ser hvordan utroskap bringer hat, overgrep, og familiestrid. Vi ser hvordan løgn og ulydighet mot Gud fører til problemer for deg selv og de ​​rundt deg. Vi ser hvor ødeleggende synd er.

Lot løp vekk fra Gud. I stedet for å bli med Abraham og velsignelsespakten, valgte han Sodoma.

Men hvor ofte gjør ikke vi det samme? Selv om vi kjenner Gud, universets Skaper, dypt og intimt snur vi ham ryggen og løper etter synd. Og hvilket bedre sted å lære om synd enn Sodoma?

3. Syndige Sodoma

13:13 ”Men mennene i Sodoma var meget onde og syndet grovt mot Herren.” Og i 18:20 Herren sa:”Fordi Sodomas og Gomorras klagerop er kraftig, og fordi deres synd er meget stor,”…

Lot, hvorfor? Hvorfor ville du bo i en by som dette? Hvorfor dro du ikke bare tilbake til Abraham og sa "jeg tok feil, jeg beklager". Hovmod?

For Sodoma var et forferdelig sted. 19:4 Før de hadde lagt seg, kom mennene fra byen, Sodomas menn, både gamle og unge, hele folket fra alle kanter av byen, og de omringet huset.5 De ropte til Lot og sa til ham: ”Hvor er mennene som kom til deg i kveld? Ta dem med ut til oss så vi kan få kjenne dem (pent språk for: ha sex med dem).”

La dere merke til hvordan disse mennene i byen var slaver av sine egne syndige lyster? Synden deres er sjokkerende. Og det er ikke det at homofili er spesielt sjokkerende - folk synder seksuelt hele tiden, og personlig er jeg mer sjokkert over de seksuelle syndene Lots døtre begår på slutten av kapitlet.
Det som er sjokkerende er hvordan de trosser sosiale normer. I oldtidens Midtøsten var gjestfrihet tingen. Ingen, og jeg mener ingen, behandlet gjester dårlig. Vi kan se det i Lots reaksjon "ta døtrene mine". Det er en ond uttalelse, men det å beskytte sine gjester, opprettholde sin gjestfrihet, var så viktig at han faktisk ville risikere døtrene sine! Men alle mennene i Sodoma? De var så opptatt av synd at de til og med ville angripe besøkende og voldta dem.

Selv etter at de ble slått i blinde, i v11, “de ble trette av all famlingen etter å finne døren.” Så bestemt var de.
Hvem gjør slikt? Hvem er så desperate etter å voldta besøkende at selv når de er BLINDE fortsetter de å prøve å finne veien inn?

Bare personer som er fullstendig oppslukt av synd. Å ja, synd lover så mye, men den er som et vanedannende narkotikastoff som graver seg inn og blir som lenker som ikke vil gi slipp, og vi kan ikke frigjøre oss. Den drar oss ned, dypere og dypere.

Jeg husker en gang jeg så hvordan en av sjefene mine gradvis ble involvert i en affære. Han hadde ingen hensikt med å bli involvert. Han elsket sin kone og sine to gutter. Det begynte så uskyldig, bare litt flørting mens de var på en røykepause. Helt uskyldig. Helt ufarlig. Og så ble røykepausene lengre. Og så begynte de å ha røykepauser bare på egenhånd. Og så en og annen lunsj sammen. Og ikke lenge etter begynte de å ligge sammen, affæren ble oppdaget, og to familier ble revet i stykker. Det er slik synd fungerer. Det ser å-så-fantastisk ut, men den graver seg inn i oss og vi er maktesløse til å stoppe den. Eller som et råttent eple, som ser nydelig ut på utsiden, men når man biter i det, så er det pillråttent.

Jeg husker en venn av meg på universitetet som var utro mot kjæresten sin mens hun var borte. "Jeg kunne ikke stoppe meg selv" sa han. Han var helt knust.

I mitt eget liv, leker jeg alt for ofte med synd, bare litt, det gjør ingen ting… Og det ender alltid opp med ”Å Gud, tilgi meg. Jeg er en synder!”

Hvor leker vi med synd? Å gi etter, bare litt. Ikke gjør det. Fordi det vil ta over, og det vil sluke deg opp deg, som det gjorde med mennene i Sodoma. Vend tilbake til Kristus. Fyll sinnet ditt med hans herlighet, hans skjønnhet, hans kjærlighet, hans tilgivelse. Det er en gammel sang som sier at ”alle ting på jorden blir svakt i lys av hans herlighet og nåde” - og det er det vi ønsker. Fang opp vår syn, Herre, fyll oss med din skjønnhet, slik at synden som virker så attraktiv bare forsvinner bort i grådisen.

Abraham, tross alle sine feil, var oppslukt av Gud. Han elsket Gud med hele seg. Ikke engang mirakelsønnen Isak, kom mellom ham og Gud. Alt.
Abraham er den normale kristen. Det er oss. Det er hvem vi er. Gud er vårt alt. Alt som jeg er, er hans. Pris Gud.

Lot, derimot, er den type kristen som prøver å holde Gud på en armlengdes avstand. Gud, du kan ha så mye, men ikke dette. Gud, søndagen er din, men resten er mitt. Gud, jeg har problemer med deg. Gud, jeg tror du tar feil på dette området. Gud ...

Gud skapte oss for seg selv. Vi er designet for å være i et forhold til ham. Vi er designet for å være perfekte, og han er den eneste som kan gjøre oss perfekte. Det fungerer ikke på noen annen måte. Det er som å prøve å kjøre bilen på brus. Du vil ikke komme veldig langt, du vil rote det skikkelig til, og du vil ødelegge motoren din!

Så, hva gjør vi?

4. Løsningen

Vel, hva gjorde Lot? Skal vi se…hvis vi stopper ved vers 16 ser vi at englene har grepet tak i Lot og familien, at brann og svovel begynner å regne ned - men de er trygge. Men så - hva burde den neste scenen være? Den triumferende, gledelige gjenforeningen med Abraham, ikke sant? Klemmer og kysser og stor glede. Sannsynligvis et offer eller to til Herren, Allhærs Gud, lovsang, og stor takk.

Men nei. Selv etter at Lot blir reddet er han fortsatt vettskremt, fortsatt skamfull. Lot drar aldri tilbake for å gjøre opp, men i stedet drar han i eksil til en hule - og grusomme ting skjer som et resultat.

Lots selvpålagte eksil er synd. Jeg kan ikke tenke meg noen annen grunn enn at han prøver å betale for sin egen synd. Dekke sin egen skam. Alt han har å gjøre er å gå opp bakken til Abraham. Men det gjør han ikke.

Martin Luther, reformasjonens far, pleide ofte å piske seg selv som en ung munk. Han hatet seg selv, hatet sin synd, hatet Gud og hans uoverkommelige krav til perfeksjon. Og så gav han seg​​ selv ris, pisket seg selv, prøvde liksom å tilfredsstille den allmektige Guds vrede på sin egen kropp.

Er det deg? Holder du deg borte fra Gud? Forsøker du å straffe deg selv, piske deg selv med skjellsord eller avsky?
Det er en stor forskjell mellom det å kjenne vår iboende syndighet og opprør, for så å fryde oss i vår himmelske Fars store tilgivelse; og det å vasse i avsky over oss selv og straffe oss selv for våre feil. Det første er et verk av at den Hellige Ånd skinner sitt lys på vårt mørke, avslører vår synd, og overbeviser oss til å kalle på Jesu navn. Vår synd driver oss til korset.
Det andre kommer rett fra helvete, der Satan fordømmer oss og forteller oss at vi ikke fortjener å komme til Gud, og så holder vi oss borte.

Hallo! Selvfølgelig fortjener vi ikke å komme til Gud! Hvem i all verden sa det?! Det er nåde. Gratis nåde.

Lot fortjente ikke redningen. Likevel ble han reddet. Hvorfor? Fordi Abraham ba for ham.

Abraham fortjente ikke frelse. Likevel ble han frelst. Hvorfor? Fordi Gud elsket ham.

Hvis du leser denne fortellingen i små biter så kan du nok tro at Lot er en rettferdig mann. Men hvis du leser historien i sin helhet, kapittel 12 til 25, og virkelig fordyper deg inn i den – er det ganske klart at Lot var en egensindig tosk, en opprørsk synder som ble reddet gang på gang bare på grunn av Abrahams kjærlighet til ham. Abraham velsignet Lot, og så var Lot velsignet.

Dette er et flott bilde av oss og Kristus. Vi er som Lot, villfarne, knyttet sammen med syndere, forvirret over rett og galt, erkjenner ikke Herren, flykter ikke fra synd - og i Himmelens tronerom, snakker sønnen til Faderen og ber for oss i vårt forsvar. Han er vår mellommann, vår store øversteprest som sier "mitt offer er tilstrekkelig til å dekke over sine synder".

Nå vet vi ikke hva som er Lots skjebne. Dette er det siste vi hører om ham - en ensom alkoholiker voldtatt av sine egne døtre. Er han i himmelen?
Hvem vet? Men sannsynligvis er han det, siden hele drivet i denne historien har vært at den eneste grunnen til at han har blitt vist barmhjertighet er fordi han har en advokat - en som representerer ham foran tronen i himmelen.

Men hva med deg? Prøver du å komme til himmelen ved deg selv? Eller har du en advokat, en representant, ved tronen i himmelen? Kjenner du Jesus Kristus, og kjenner han deg?

Og hvis du kjenner ham, er han ditt alt? Er han din altoppslukende lidenskap? Fyller han deg, er han ditt ”syn” – i ekteskapet, når du ser filmer, leser bøker, er med venner, på jobben, på nettet, på skolen, med barna dine? Er han din herlighet? Eller er du som Lot, gjemmer deg i en hule, og prøver å holde Gud unna?

Du er tilgitt. Du er akseptert. Dine synder er betalt for. Du er en del av pakten. Du duger ikke - men Gud elsker deg uansett. Tro det.

19:29 Gud husket på Abraham. Han førte Lot ut fra ødeleggelsen.