Tre ting Koronaviruset lærer oss (pluss en bonus for kristne)

Ps 23 En salme av David. HERREN er min hyrde, jeg mangler ikke noe. 2 Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile. 3 Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. 4 Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg. 5 Du dekker bord for meg like foran mine fiender. Du salver mitt hode med olje. Mitt beger renner over. 6 Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i HERRENS hus gjennom alle tider.

Tre ting vi kan lære.

1. Jeg er ikke Gud. Koronavirus viser oss at vi er ikke i kontroll. At vi faktisk er sårbar og svak.
En liten virus, og hele verden er lamslått. Ordspråk 1:7 Å frykte HERREN er begynnelsen til kunnskap. Heb 10:31 Det er forferdelig å falle i hendene på den levende Gud!

Dette er hvorfor folk panikkkjøper og hamstre nå. Fordi da føler de at de gjør noe konkret. Og vi er blitt lært opp at å kjøpe er svaret på alt – gode kapitalister – og da gjør vi det når vi føler oss ut av kontroll.

2. Det er en påminnelse på Guds dom over vår synd. Ro 1:18 Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett. Hva er synd? Ikke først og fremst alt vi gjør, men det at v21 vi kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Og fordi vi har brudd i vårt forhold med Gud, så sårer vi hverandre.
Derfor sendte han sin sønn, Jesus, for å ta straffen for oss. Han døde slik at vi kunne leve. 3:23 … alle har syndet og mangler Guds herlighet. 24 Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus.

a. Merk at Guds dom er ikke på grunn av «de homofile» eller «de transkjønnene». Og hvis du høre noen som sier det kan du be dem å holde kjeft i Jesu navn. Vi er alle syndere, og kan ikke legge skylden på en liten utsatt og sårbar gruppe. For Rom 2:1 sier Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du enn er. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo det samme selv. Hvis vi dømmer andre for å synde, og så synde… men mine synder er mye bedre enn deres synder…
Merk at vi er kalt til å elske og ta vare på de som er mest utsatt i samfunnet – og de inkludere homofile og trans personer. Vi skal elske dem i Jesu navn, for de som vi trenger å møte Jesus.

3. Det viser oss at vi trenger hverandre og er avhengig av hverandre. Vi avlyste møte i dag for andres skyld. For de som er i risikogruppen. For å ikke overbelaste sykehuset.
Det er også grunnen til at vi vaksinere oss mot farlige sykdommer: for å beskytte de svakeste. Det er en kristen respons. Å elske vår neste.
Derfor vask hendene – med såpe! (Såpe er den magisk ingrediens for fett i såpen hindrer at virus få tak i huden din!) , nyse eller hoste i papirlommetørkle, eller albue, og hvis du få symptomer som feber, pustevansker og hosting, hold deg hjemme i 14 dager og ikke gå ut og spre den videre. Følg med på folkehelseinstitutt og ikke på kjedeposter på Facebook for der er det mye tull.

Det var tre ting:
Jeg er ikke Gud.
Dette er et tegn på Guds dom på VÅR synd - derfor vend om og ta imot Jesu frelse.
Vi trenger hverandre – derfor handle i kjærlighet.

Men jeg vil legge til en ting til for oss kristne:

4. Vi som kristne trenger ikke å frykte. Herren er med oss. For de fleste hvis de få de er symptomer mild og så blir vi bedre igjen. Men hva vi det verste skjer og vi er dødssyk? Ps 23:4 Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.
Og om vi dør? Da ser vi vår Herre ansikt til ansikt.
Vi har ingenting å frykte fordi vi er elsket. Vår Himmelske Far er med oss.

La oss be for landet vårt og for alle som er rammet og for helsepersonell.

Josva 2. Fra hore til kongelig.

Guds nåde under dom

Josva 2

Lytt til MP3

Reisen til Julestjernen er en kjent film og skuespill her til lands. Det handler en ung fattig jente, Sonja, som bor i et mørkt og trist land. Landet er mørkt og trist fordi kongen mistet sin datter Prinsesse Gulltoppen, og i hans sorg forbannet han julestjernen! Sonja synes dette er veldig trist og sier til kongen at hun skal finne julestjernen for ham. Du – en fattig tjenestepike? Hvem tror du du er?

Ah, men det hun ikke visste var at hun, Sonja, var faktisk den forsvunnet Prinsesse Gulltoppen! Og til slutt etter mange eventyrer og at skurken nesten vinner - så blir de alle gjenforent og tjenestepiken Sonja stå fram for alle kledd i de fineste klær med kronen på hode og mens julestjernen skinne ned på hele det lykkelige land. Aaaaah. Så fin.

Og det kunne ha fått inspirasjon fra dagens tekst. Ikke Sonja, men Rahab, en «tjeneste»-kvinne hun og. Og hun også blir avslørt til å være kongelig, på en merkelig måte en jødisk prinsesse. Hvordan? Da må dere høre på!

For Rahab var ikke en jøde, ikke en del av Israel. Hun var utenfor Guds folk. Faktisk var hun en fiende. Hun bodde i Jeriko. Hun var en del av folket som var under Guds dom. Som Gud sa til Abraham: 1 Mos 15:13–16 Og Gud sa til Abram: «Dette skal du vite: Ætten din skal bo som innflyttere i et land som ikke er deres. De skal være slaver og bli plaget av folket der i fire hundre år. 14 Men det folket de må slave for, vil jeg også dømme, og deretter skal de dra ut med stort bytte. 15 Selv skal du gå til dine fedre i fred, du skal bli begravet i høy alder. 16 I det fjerde slektsleddet skal de vende tilbake hit. For amorittenes syndeskyld har ennå ikke fylt sitt mål.»

Disse var ikke hyggelig folk. De var krigersk, umoralsk, drev med avgudsdyrkelse (selvfølgelig) men inkludert barneoffer! Faktisk alt Israel drev med til slutt før Gud dømte dem med Babylon!

Og Rahab var ikke høyt oppe i samfunnet. Hun var ikke noe «god normann». Hun var en prostituert, en hore. Bodde i hus i veggen – ikke en gang i byen ordentlig. Hun var på utsiden av samfunnet på alle mulig måter. Ikke en som man inviterte i høye selskap.

Kanskje noen av dere er slik. På utsiden på grunn av noe feilvalg? Er det noen gang noe håp? Noe vei tilbake? I Kristus er det det. I Kristus er det alltid håp. For om bakgrunn i dette historie er synd og elendighet og dommen, dette handle om håp. Et lys i mørket selv for det mest skrøpelig av folk.

1. Frykt er god, så lenge man frykte riktig ting

I dag gir mange uttrykk på frykt. Folk er redd for alt. Redd for Muslimene. Redd for russerne. Redd for Trump. Redd for barnevernet. Redd for sykdom, helse plage. Redd for omdømme. Redd for hvordan folk se på meg. Er jeg pen nok. Trendy nok. Har jeg de rette meninger? Blir jeg akseptert.

Menneskefrykt er et gjentakende tema i Bibelen. Så ofte gjør folk det som er galt fordi de frykter mennesker i stedet for å frykte Gud. Det største eksempel er jo Pontius Pilatus som dømte Jesus til døden. Hjelpe lite å symbolsk vaske hendene når det er dine ord som dømme en uskyldig mann til døden. Pilatus fryktet folkemengden, og så gjorde den han visste var galt.
Jesus derimot fryktet ingen. Han forholdt seg til Gud. Fordi han visste hvem Gud Faderen er, hvor stor og mektig og trofast han er – så valgte han heller døden enn å svikte. «Ikke min vilje, men din, Far». Og fordi han gjorde det så er vi i dag frelst. Våre syndene tatt, fjernet, på korset – og vi lever fordi han sto jammen opp tre dager senere! Han lever i oss i dag. Frykt mennesker, mennesker som ikke kan gjøre noe som helst – foran Gud som kan gjør hva som helst, til og med reise en fra de døde!

Og Rahab! Hun fryktet ikke mennesker – hun fryktet Gud. Og så handlet hun riktig og på grunn av det er vi alle i dag takknemlige. Og jeg skal si hvorfor i punkt tre!

La oss lese 2:9 [Rahab] sa til dem: «Jeg vet at HERREN har gitt dere dette landet, og at frykten for dere har falt over oss. Alle som bor i landet, skjelver for dere. 10 For vi har hørt hvordan HERREN tørket ut vannet i Sivsjøen (Rødehavet) foran dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere slo med bann og utslettet. 11 Da vi hørte om det, smeltet hjertet vårt bort, og vi mistet motet på grunn av dere. For HERREN deres Gud er Gud både i himmelen der oppe og på jorden her nede. 12 Sverg nå ved HERREN at dere vil vise godhet mot min familie, siden jeg har gjort godt mot dere. Gi meg et troskapstegn på 13 at dere vil la min far og mor, mine brødre og søstre og alle i deres hus få leve, og berge livet vårt fra døden.»

Se hvor hennes fokus er. Hennes tillitt er ikke i hæren, i de store tykker vegger som beskyttet Jeriko fra alle andre fiender. Hun fryktet Gud. Hun hadde hørt hva han hadde gjort, og skjønte at det var Gud, og ikke Israel, som sto bak. Hvordan kan du kjempe mot Gud?

Og fordi hun tror, så handle hun ut ifra hennes tro. Det er ingenting som heter privat tro eller hemmelig kristen. Du kan ikke bare holde din tro for deg selv. Det du tror på påvirke det du gjør. Så, fordi hun tror på det Gud har gjort, og fordi hun frykte Herren, så søker hun etter tilgivelse, etter nåde – og hun få det.

Jos 6:22–25 Til de to mennene som hadde spionert i landet, sa Josva: «Gå inn i huset til den prostituerte kvinnen. Før henne ut sammen med alle som hører henne til, slik dere har lovet henne med ed.» 23 Da gikk de unge spionene og førte ut Rahab og hennes far og mor og brødre og alle som hørte henne til. Alle slektningene hennes førte de ut og lot dem få slå seg ned utenfor Israels leir. 24 Men byen og alt som var i den, brente de opp. Bare sølvet og gullet og gjenstandene av kobber og jern la de i skattkammeret i HERRENS hus. 25 Den prostituerte Rahab, hennes familie og alle som hørte henne til, lot Josva leve. Hennes familie bor blant israelittene den dag i dag fordi hun skjulte mennene som Josva hadde sendt for å spionere i Jeriko.

Når dommen endelig falt på Jeriko, så var de eneste som overlevde Rahab og hennes familie. Fordi hun fryktet Herren og søkte ly hos ham. Vi kan nesten si at hun hørte på Herrens Ord og så vendte hun om.

Og spørsmålet må da være: hvem frykter du? Har du søkte ly hos Herren. For når han kommer tilbake kommer han for å dømme hele verden. Kjenner du ham? Er du en del av hans folk? Hvis ikke så her har vi en bønn du kan be for å søke Gud om nåde. For hans gjenkomst er like sikkert som dommen som falt på Jeriko, varslet om 400 år før. Ikke falle i samme felle som de godfolket i Jeriko – men heller følger i prostituertes fotspor. Og det er ikke hver dag man kan si det fra prekestolen!

Lk 12:4–7 (s1184) Til dere, mine venner, sier jeg: Vær ikke redde for dem som slår kroppen i hjel, men siden ikke kan gjøre mer. 5 Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt ham som kan slå i hjel og siden har makt til å kaste i helvete. Ja, jeg sier dere: Det er ham dere skal frykte! 6 Selges ikke fem spurver for et par skilling? Og ikke én av dem er glemt hos Gud. 7 Men til og med hvert hårstrå dere har på hodet, er talt. Vær ikke redde! Dere er mer verdt enn mange spurver.

Frykt det som er riktig å frykte. Frykt Herren, og ikke noe annet. Og da trenger man ikke å frykte noe!

2. Se verden gjennom Hans øyne

Dette er veldig kurant for oss som kjenner Jesus. For vi er under press hver dag å frykte verden i stedet for å frykte Gud. For å høre på andre i stedet for å høre fra gud gjennom hans ord. Så mange nå prøve å forkaste Guds Ord, eller vrir den, eller «tolke» det slik at den passe inn i dagens samfunn. Det er å skape Gud i vår egen bilde, og er avgudsdyrkelse, idolatri. Og vi lurere bare oss selv. Nei vi må se med trosøynene. Den tryggeste sted er i Guds vilje – der vi adlyder Gud. Ikke nødvendigvis den mest komfortabel, eller trivelig – men trygt er det. For ellers så melde vi oss på en kamp mot Gud. Og det går aldri bra.

For det er veldig interessant nå og gå tilbake å lese hva skjedde 40 år tidligere når Moses sendte de første sett spioner inn i landet. For nå vet vi at de skjelvet i frykt for Herren var med dem. Men hva sa Israels spioner?

Bla tilbake til 4. Mos 13:27 (side 160, bunn av første kolonne) Til Moses fortalte de: «Vi kom inn i det landet du sendte oss til. Det flyter virkelig med melk og honning, og dette er frukten som vokser der. 28 Men folket som bor i landet, er sterkt, og byene er befestet og svært store. Der så vi også anakitter. (folk som var kjemper)
32 De satte ut rykter blant israelittene om landet de hadde utforsket. De sa: «Det landet vi dro gjennom og undersøkte, er et land som fortærer dem som bor der. Og alle folkene vi så, var storvokste menn. 33 Der så vi kjemper også – anakittene hører til kjempene. I egne øyne var vi som gresshopper, og det var vi i deres øyne også.» 14:1 Da brøt menigheten ut i høye rop, og folket gråt den natten. 2 Alle israelittene klaget til Moses og Aron. Hele menigheten ropte til dem: «Bare vi hadde fått dø i Egypt eller her i ørkenen. Bare vi hadde fått dø! 3 Hvorfor fører HERREN oss til dette landet så vi må falle for sverd og kvinnene og småbarna våre bli krigsbytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?» 4 Og de sa til hverandre: «Vi velger en leder og drar tilbake til Egypt!»
5 Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele Israels menighet. 6 Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som begge hadde vært med og utforsket landet, flerret klærne sine 7 og sa til hele Israels menighet: «Det landet vi dro gjennom og utforsket, er et svært godt og innbydende land. 8 Om han har sin glede i oss, fører HERREN oss inn i dette landet og gir det til oss, et land som flyter av melk og honning. 9 Gjør bare ikke opprør mot HERREN! Dere skal ikke være redde for folket i landet, de er bare en brødbit for oss. Deres skygge har vendt seg bort fra dem, men HERREN er med oss. Vær ikke redde for dem!» 10 Men hele menigheten ropte at de skulle steines.

Vi må se ting gjennom Herrens øyne. Hvis ikke, ser vi uklart, og vi sliter. Vi vil tilbake til «Egypt», tilbake til slaveri under synd!
Vi som kristne tror på Gud, vi vet at han er trofast, vi vet at han er nådig, vi vet at han har full kontroll. Så hvorfor hører vi ikke etter. Hvorfor er vi alt så ofte som de ti spioner, og se på verden som om Gud ikke finnes. Tenk på dem. De hadde akkurat opplevd frelse fra Egypt, de gikk tørrskodd over Rødehavet. Gud tok dem trygt gjennom ørkenen med mat fra himmelen hver dag. Og de hadde allerede vunnet et slag på mirakuløs vis hvor så lenge Moses løftet hendene vant de. Og de fortsatt sier «Å nei, dette går ikke an, for vanskelig. Her klare ikke Gud å holde sine løfter.»

Vi ønsker å være som Josva og Kaleb – men alt for ofte er vi de ti andre spioner.

Ting går mot oss og vi glemme Gud. Vi er under finansielle press og vi prøve å finne snarveier ut. Jukse litt på skatt. Unngå å betale det. Låne penger og glemme å betale tilbake. Slutte å gi. Alt som sier at vi stoler ikke på Gud som vår forsørger og ser heller på oss selv. Vi frykter omstendigheter i stedet for han som styrer omstendighetene!

Eller ting går bra og vi blir slurve med ting. Denne sommer hvor vi hadde så god tid – brukte vi tiden til å lese i Bibelen, eller ber? Eller sløste vi det bort? Og jeg snakke til meg selv her. For vet dere hva: det er ikke det som vi vil gjerne gjøre som avslører hvem vi er, men det vi faktisk gjøre. Når jeg møter folk som er kristne så pleie jeg å spørre hvilken menighet de går i og hvor ofte. Å ja, jeg går regelmessig i den. Når gikk du sist? Uh, kanskje for et par måneder siden. Et stor gap mellom dem de ønske å være og dem de er. Og vi alle lurer oss selv på lignende måte. Hellige Ånd, hvis oss vår synd, det vi egentlig gjør, slik at vi kan ta oppgjør.

Et stort skjult problem blant vi som har det så godt og lever så trygt – er at vi er grådig for mer. Mer! Det er nært mellom visdom og grådighet. Et problem for meg som er økonomimann er med min privat økonomi – er dette visdom, god planlegging, eller grådighet? Løsningen er å gi, og gi mer. Gjerne spørre deg selv: «Hvor mye gir jeg? Hvor mye styrer kjærlighet for Jesus og kjærlighet for andre min budsjett? Og hvor mye komfort og luksus og det jeg vil ha?»
Alt vi har er fra Gud. Bør vi ikke da se med hans øyne og være gavmild og sjenerøs? Her til lands burde evangelisk arbeid aldri går tom for penger, for vi nesten drukne i rikdom.

For dagens tekst handle om en som satset alt på Guds ord. Hun hørte om Gud, trodde på det, fryktet ham og derfor fryktet ikke noen andre. Hun risikerte livet sitt for å gjemme de spioner. Hun satset livet hennes på Guds ord. Og Han sviktet ikke. Hun ble reddet, og hele hennes familie.

Det var sikkert mange andre som mente det samme som Rahab, men som grep ikke sjansen. Bare en folkegruppe, de Gibeonittene, grep også sjansen, og søkte nåde. Vi leser om dem i kapittel 9. De levde fordi de fryktet Gud. Men ingen andre. De andre forberedt seg til krig fordi de fryktet, men ikke nok. De trodde de kjempet mot Israel, og ikke Israels Gud! Eller de trodde de kunne vinner over Gud. De fryktet ikke nok.

Mange slike i dag som tror de kan vinner over Gud. Forhandler fram en god avtale. Viser han litt gode gjerninger slik at han blir gjort tilfreds med det – som å kaste en godbit etter en hund. Vi frykter ham ikke nok!
En ting vi lære ved Israels historie: det å ikke frykte Gud nok er en kjempetabbe! Hvis det er deg, ikke falle i samme felle. Gud er farlig god. Og han vil dømme deg, og du vil få stryk som oss alle andre. Du er ikke så mye bedre enn oss andre. Men i dag er det en utvei. Som Rahab kan du søke ly hos Gud, og du vil få det på grunn av Jesus. Jesus sier «kom til meg, som du er». For ingen av oss er god nok, men han er god nok. Og hvis du kommer til han få du hans godhet som gave, slik at når Gud dømme deg så har du allerede bestått fordi du har fått Jesu karakter skrevet på ditt liv! Frykt Gud, og ta imot Jesus.

Og brødre, frykt Gud, og ikke noe annet. Og leve radikalt kristne liv.

Følg i hores fotspor. For vi var også skrøpelig, utenfor, tiggere på gate åndelig sett – og nå er vi Kongens barn, arvinger av kongeriket, akkurat som Rahab.

3. Fra hore til kongelig

For Rahab ble en del av Israel, Guds folk. Fra utsiden til innsiden. Men ikke bare det! Kom med meg over til det nye testament og se hvor helt utrolig Guds nåde er. Matt 1:1 s1085 Dette er ættetavlen til Jesus Kristus, Davids sønn og Abrahams sønn: 2 Abraham fikk sønnen Isak, Isak fikk Jakob bla bla bla…. 5 Salma fikk sønnen Boas med…. Rahab!
Ja, ikke bare er hun reddet, ikke bare ble hun en del av Israel, men hun er en del av Guds frelsesplan for verden. Hun er en del av Jesu ætt. Hvor utrolig er det! Hun er Messias sin tipp-tipp-tipp…oldemor! Rahab den prostituerte. Tipp-tipp-tipp-oldemor til Universets Konge, vår frelse og Herre. Litt av en endring i status.

Så hvis du tro noen ganger at du er ikke verdt noe – at kan ikke frelse deg. Se på Rahab. Du kommer ikke lavere. Og du kommer ikke høyere!
Og hvis du tror at jeg er bare enn skrøpelig kristen, «Gud kan ikke bruke meg til noe»… husk Rahab. Og følg Herren, og la han ta seg av resten. For Rahab finnes i liste over trosheltene i Hebreerbrevet 11, nevnte i samme ånd som Abraham og Moses og David: Heb 11:31 s1386 I tro ble Rahab, hun som var prostituert, reddet fra å omkomme sammen med de ulydige; for med fred hadde hun tatt imot dem som kom for å speide ut landet.

Og igjen i Jakobs brev 2:25 s1392 Var det ikke slik med Rahab også, hun som var prostituert? Hun ble kjent rettferdig på grunn av gjerninger, fordi hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei. 26 For som kroppen er død uten ånd, er troen død uten gjerninger.

La meg avslutte ved å lese en historie fra Sudan. ?? var en misjonær som ble fengslet i 446 dager for Herren. Alene i en hule, med bare et lite hull i veggen som ga han lys, ble han fylt av… glede! Han sang og priste Herren. Han sa «det var så merkelig, men Herren var med meg». Etter tre måneder fikk han en Bibel, som han leste i den smale lysstråle. Dette skjønte han etterpå var til å forberede ham – for etter seks måneder ble han flyttet til en stor fengsel med 10000 fanger. Og der startet ham sammen med tre andre Sundanesere brødre en liten menighet. Til slutt var det over tre hundre som kom, og flere ble frelst. I Sudan, i en Muslimsk land, hvor forkynnelse er forbudt, i en fengsel – der ble evangeliet proklamert og tatt imot. For en Gud vi har!

Brødre, stol på Herren, for Han er med oss. Og om vi lever i luksus i Norge, eller er i fengsel i Sudan, vi trenger ikke å frykte noe som helst. Herren er med oss. Lær fra Rahab, og følge i prostituertes fotspor! Satse alt på Herren, for Han svikte ikke. I Ham er vi trygge, i Ham er vi frelst. Alt annet fører til slutt til elendighet og dom. Velg i dag hvem du vil tjene. Følg i Rahabs fotspor!

Ordspråkene 31:10-31. Den perfekte kvinnen.

Ordspråkene 31:10-31.

MP3 link.

Heisann alle menn! Teksten i dag handler ikke bare om kvinnfolk – det er noe for oss og. For vi må forstå våre kvinnfolk. Vi må tjene våre kvinnfolk som ektemenn og hjelpe dem på visdoms vei.

Men mer enn det, har denne kvinnen - den «dyktig kone» - mye å lære oss menn. Fordi hun er et bilde. Et bilde av et liv levd til ære for Gud. Hun er Fru Visdom, Fru Visdom som fridde til oss i kapittel 10 nå gift og med barn.
Hvordan se livet ut når det er levd med visdom? Dette bildet av «en kvinne som frykte Herren» viser oss. Dette er praktisk visdom (noe som vi menn liker og)!

Her er det visdom for oss alle!

La oss sette i gang.

1. Et liv som roses av Gud er et liv levd til ære for Ham.

2. Ikke vær bekymret. Frykt Herren og ikke noe annet.

1. Et liv som roses av Gud er et liv levd til ære for Ham.

30 Ynde (søt eller bedårende, sjarm) svikter, og skjønnhet forgår; men en kvinne som frykter HERREN, skal ha ros. 31 Pris henne for frukten av hennes arbeid, hennes gjerninger skal gi henne ros i byens porter!

Et liv som roses av Gud er en som er levd med Han som fokus. Ikke sminke, ikke å bygge kropp, ikke å øve seg på flørting og å være tiltrekkende – faktisk å glemme seg selv og gjør det som Gud sier. Og det er faktisk tiltrekkende. Jesus endret hele verden, og ingen vet hvordan han så ut, og «søt» eller «ynde» er ikke en beskrivelse man vil bruke om ham! Jesus tiltrekker oss fordi han levde i lydighet til sin Far. Han er det eneste menneske som levde helt og totalt slik vi var skapt til – og det tiltrekker oss! For en mann!

Og damen her, en dyktig kone, er mer verdt enn perler, fordi hun følger i Jesu fotspor. Akkurat som vi er kalt til.

Beskrivelsen av denne kvinnen er et akrostikon. I Hebraisk begynner hver linje med neste bokstav i alfabetet. Det vil si at hennes visdom gjennomsyrer hele livet hennes, det er komplett, ingenting er utelatt.

Og det er budskapet i resten av Ordspråkene og. Det er ikke delt opp i forskjellige temaer, eller den «hellige» delen som må leves til ære for Gud, og den «vanlige» del som spiller ingen rolle. Nei, ALT i livet er Gud interessert i. I alt må vi høre på ham. Det er ikke en del av livet vårt, ikke en millimeter, hvor Jesus ikke sier «dette er mitt». Om vi er kristen eller ei, tilhører vi Gud, og må gjøre rede på hvordan vi har levd.

Hvordan bør vi da leve?

11 Mannen stoler på henne i sitt hjerte, han mangler ikke vinning.

Lever slik at vår nærmeste kan stole på oss i sitt innerst inne. Det betyr at vi er ikke utro, at vi skaper et trygt rom for dem, også med ordbruk. Det vet at vi heia på dem. At våre øyner er bare deres, og vi ser ikke på andre med lyst, om det er kunstig (pornografi) eller reelt (nabokone eller han eller hun på andre siden av rommet).

12 Hun gjør bare godt imot ham, aldri noe ondt så lenge hun lever.

Vi sårer ikke hverandre, men bygger hverandre opp. Mannen her virker veldig passivt – og det kan ofte være (eller føler som) et enveis løp. Men Fru Visdom gir ikke opp, kaste ikke håndkle og si jeg gidder ikke mer. I stedet for, som jeg sa forrige uke, sier hun «dette er for Jesus» og velge å elske og gjøre godt i stedet for ondt, til ære for Gud.

Det er det det betyr å underordne deg din mann, damer, og å gi deg selv for din kone, menn, som det står i Efeserne 5. Gjør det som er godt og ikke ondt mot din ektefelle. Og gjør det for Jesus. Hvis du ikke var her forrige uke, kan du laste ned talen fra forrige uke som utdyper dette tema litt mer. Den heter «Et kristen forhold. Visdomsord fra Ordspråkene».

13 Hun skaffer seg ull og lin, hendene arbeider med liv og lyst. 14 Hun er som handelsskipene, hun skaffer mat langveisfra. 15 Før dagen gryr, er hun oppe, gir mat til sitt hus og setter tjenestejentene i arbeid.

Hun har ansvar for et stort hus, men det gjør ingenting. Hun jobber med glede. Hun er ikke lat. Hun «gikk til mauren», og planlegger og sikrer at alle har det de trenger til riktig tid. Hun løfter andres byrde, og bærer sin egen, slik vi har lest både i Galaterbrevet og i 2. Tessalonikebrevet. Hun er en ydmyk og dyktig person som dukker alltid opp for å hjelpe – akkurat som mange av dere, som hjelper hverandre til riktig tid. Bra! Vi er en familie, og vi bærer hverandres byrder – selv om det betyr at av og til må vi grytidlig oppe, og jobbe langt ut i kvelden, en liten stund!

16 Hun ser seg ut et jordstykke og kjøper det, for det hun har tjent, planter hun en vinmark. 17 Styrke er beltet hun har om livet, hun tar i med sterke armer. 18 Hun merker at forretningene går bra, hennes lampe slukner ikke om natten.

Hun er en dyktig forretningsperson og. Interessant for dette ble skrevet når det var nokså uvanlig! Selv om kvinner er skapt til å ha ansvar for hjemmet, betyr det ikke at hun må bare være hjemme – akkurat som det at mannen er skapt med forsørgelsesansvar betyr ikke at han ikke må gjør noe hjemme! Faktisk er Bibelen tydelig på at Fedrene har ansvar for familien – selv om mye er delegert til mor, så har vi som fedrene overordnet ansvar, noe som betyr at vi må bruke tid hjemme, sammen med våre barn og kone, og vet hvordan det går med dem. Det er kristen lederskap. Det er noe av det å «gi deg selv for din kone slik Kristus ga seg selv for menigheten» (Ef 5).

Hun er en dyktig, fornuftig, og flink forretningsperson. Hun jobber langt og hardt, og få fortjenesten for det. Det hun gjør lykkes fordi hun gjør det for Herren.

19 Hun legger hendene på rokken, og fingrene griper om teinen.

Rokken og teinen er deler av en maskin for å lage klær. Så hun sørge for at familien – og andre – er godt kledd!

20 Hun åpner hånden for den som lider nød, rekker hendene ut til den fattige. 21 Kommer det snø, er hun ikke redd for sine, for alle i huset har ekstra klær. 22 Hun lager sine egne tepper, hun har klær av lin og purpur.

Hun er flink, og jobber hardt – men hun jager ikke etter penger, men etter Gud. Derfor kan hun gi det bort. Derfor løfter hun andres byrder.
Hvis vi vil knuser grådighet i oss, så må vi lære å gi slipp på lommeboken. Gi det til Gud, og se hva som skjer. «En kristen lommebok. Visdomsord fra Ordspråkene» er verdt å høre på!

Fru Visdoms liv er et liv som er i orden. Et liv som øser av overflod. Et liv som er godt forbered for framtiden. En slik dame ville alle ha likt.

22 hun har klær av lin og purpur. 23 Hennes mann er aktet i byporten, der han sitter med landets eldste.

De er rike – lin og purpur var rikmannsklær. De er nøkkelpersoner i samfunnet. Vi har lært fra Ordspråk at slikt er en velsignelse fra Gud. De frykter Herren og han velsigner dem. Det er den beste måten å leve på! 16:3 Legg alt du gjør, i HERRENS hånd, så skal dine planer lykkes.

24 Hun lager linklær som hun selger, og leverer belter til kjøpmannen. 25 Styrke og verdighet er hennes drakt, hun ler mot dager som kommer.

Alt hun gjør, gjør hun med visdom, til ære for Gud. Hun skjønner at 16:11 Rett vekt og vektskål er HERRENS sak, hvert vektlodd i pungen er hans verk. Hun 6:6 Gå til mauren, du late, se hva den gjør, og bli vis! Det har hun gjort.

26 Hun åpner munnen med visdom, kjærlig rettledning har hun på tungen.

Og det hun sier er til oppbygging, til kjærlig irettesettelse – det er til de andres gode. Ikke tomprat, ikke selvopptatt, ikke for å blåse seg selv opp – men gode ord.

27 Hun ser etter hvordan det går i huset, og spiser ikke latskaps brød. 28 Barna står fram og priser henne lykkelig, mannen gir henne ros: 29 «Mange kvinner har vist at de er dyktige, men du overgår dem alle.»

Alle elsker henne. Hennes nærmeste priser henne. Selv om hun er dyktig utenfor huset, har hun ikke glemt det første ansvarsområdet hennes. Hun har ikke bare tråkket over familien på vei oppover. Nei, hun har tatt vare på dem. De er de viktigste hun har. Og barna hennes priser henne lykkelige, og mannen roser henne. For en dame!

Og hvordan klarer hun dette? Hvordan klarer hun å gjøre alt riktig, møte alle virkelige behov, og ikke svikte noen. Fordi hun har bare ett mål:

30 Ynde svikter, og skjønnhet forgår; men en kvinne som frykter HERREN, skal ha ros. 31 Pris henne for frukten av hennes arbeid, hennes gjerninger skal gi henne ros i byens porter!

Et liv som roses av Gud er et liv som er enestående fokusert på Ham. «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg» sier Jesus i Matteus 6:33.

Vi er skapt til å beherske over verden bare under Gud og i hans styrke. Ikke rart at vi roter det til så mye og er så utslitt når vi prøve å gjøre det i vår egen styrke. Det er ikke mulig å leve liv uten Jesus. Ikke som vi er skapt til.

Fru Visdom visste det. Ser på hennes liv. Det er et jubelrop til Herren. Å at vi kunne være hennes etterfølgere – bare litt, at vårt liv også skal roses av Gud.

Men hva om vi ikke gjør det? Hva om vi ikke leve med visdom? Hva om livet vårt er ikke preget av visdom?

2. Ikke vær bekymret. Frykt Herren og ikke noe annet.

31:30 en kvinne som frykter HERREN, skal ha ros.
1:7 Å frykte HERREN er begynnelsen til kunnskap, de dumme forakter formaning og visdom.

Det kommer i begynnelsen og kommer helt til slutt, og mange ganger innimellom og! Frykt Herren.

Men etter denne frykter vi Herren, eller vår egen prestasjon? Etter vi har lest lista, er blikket rette mot Gud vår Far – eller mot oss selv?

Vi ofte leser sånne beskrivelser av det kristne livet som noe vi må oppnå med eget strev. Vi leser kapittel 31 og blir bare deprimerte. Hvor mange av dere kvinner er nå full av bekymring fordi dere ikke gjøre alt som denne kvinnen gjør?

Og oss menn – er vi misfornøyde fordi kona våres ikke er sånn? Eller hvis vi har greid å skjønne poenget at dette er et bilde – og derfor kan anvendes også til oss menn – er jeg da også bekymret, eller skuffet, over egen prestasjon? «Å jeg må ordne opp der.» Er det det du sier?

Og litt av det er bra. Slik bør vi være. Vi trenger det og!

Men! Kan vi virkelig være som henne?

En kommentator sa det slik: «Hvem kunne oppnå i mange levetid det hun oppnår i disse versene?»

Joda, jeg vet at i dag sier feministene at det er mulig. At du kan faktisk være en mektig forretningskvinne, et godt familielive, hus i orden, gjestfrie, og med tid til å sy og være kreativt, og ta vare på kroppen og ser ut som en prinsesse: en superkona, elskede mamma, og fortsatt ser ut som en skuespiller – men det er et løgn. Det er ikke mulig! Å tro det har alvorlige konsekvenser. Folk hører på «den feministisk drømmen» og kvinne etter kvinne brenner ut eller droppe ut. Langtidssykemelding er mye høyere hos unge kvinner enn noen andre gruppe. Det er ikke mulig. Vi var skapt til å være begrenset mennesker, avhengig av Gud, ikke superkvinner og supermenn som kan bare håndtere alt.

Poenget, nøkkelen, i kapittelet er v30. Frykt Herren. Det er der vår fokus må være. Ikke på alt vi ikke gjør.
Eller, kanskje verre, alt vi gjør. For da blir vi full av hovmod. Så flink jeg er Gud, du skylder meg belønning. Fokus skal være på han, ikke på oss.

En pastor som het David Cook har en god ordspråk: Den gode er fienden til den beste. Den gode er fienden til den beste.

Det er mye som vi gjør som er god – men hvis vi gjør det i stedet for det beste, så tappes vi for krefter, og det vi gjør er forgjeves.

I Lukas kapittel 10 besøker Jesus to søstre, Marta og Maria. Lk 10:38–42 Da de dro videre, kom han til en landsby der en kvinne som het Marta, tok imot ham i huset sitt. 39 Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. 40 Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.» 41 Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. 42 Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»

Marta var opptatt med mange ting. Bekymret, urolig, stresset. Maria satt og lyttet til Herren. «Hun gjør ingenting», tenke Marta. Men Jesus har et helt annet perspektiv.

Når vi har det travelt, hva er ofte det første som vi droppe. Bønn. Bibellesning. Og helt tydelig gudstjenester. Og det er det dummeste vi gjør. For når vi har det travelt er den tiden vi trenger å sitter ved Jesu føtter og lytter til han.

Det å bli bekymret tapper oss for krefter. Vi ble lam av det. Og mange av oss sliter med det, særlig kvinner. Det er en synd som det ser ut som kvinner er mer utsatt for en menn. Bekymret over det og det. Bekymret over fremtiden. Bekymret over barn. Bekymret over ekteskapet. Bekymret over egen helse. Og utseende. Og om huset ser ut. Og sosial angst – har jeg gjort eller sagt noe galt. Og bekymret over kvinnen i ordspråk 31 som setter standarden så umulig høyt. Jeg når ikke opp! Det er å frykte alt annet enn… Gud. For hvis vi frykte Gud, så blir alt dette satt i riktig perspektiv. Mye av det har vi ikke kontroll over, og vi er nødt til å legge det i Guds trygge hender. Og mye av det er ikke viktig! Spiller ingen rolle vi huset ser ikke ut som et tidsskriftartikkel så lenge folk føler seg velkomne.

Det er ok å la ting skli i ett området fordi du prioritere enn annen. Vi kan ikke gjør alt.

1 Peterbrevet 3 har disse ord til kvinner som sliter med angst.
1 Pet 3:6 [Saras] døtre er dere nå blitt, når dere gjør det gode og ikke lar dere skremme av noen trussel.

Lar dere ikke skremme av noen trussel, men gjør det gode.

31:30 en kvinne som frykter HERREN (og da ikke noe annet), skal ha ros.

La oss frykte Herren, og la det sette alt annet i perspektiv. Slutt å prøve å leve det perfekte livet, men i stedet for lev for Gud. Lev foran et publikum som består av bare en person: Jesus. Det er bare han som teller, det er hans ord, hans dom som teller til slutt. Og han elske oss og vil det beste for oss – hvorfor vær da bekymret. Gjør det som er riktig, er god, og gi blaffen i alt annet, og la Gud tar seg av resten.

Så enkelt er det!