Josva 22 Jaw-Jaw instead of war-war. Snakk-snakk i stedet for krig-krig.

Josva 22

Lytt til MP3

Jaw-jaw instead of war-war var noe Winston Churchill sa i 1954. Det er bedre å snakke sammen og prøve å komme til enighet før man går I krig med hverandre. Dette gjelder for nasjoner, og det gjelder for familier og for menigheter!

Og dagens tekst viser oss en situasjon hvor jaw-jaw (det å snakke) ville vært mye bedre enn war-war.

For alt går bra! Gud har holdt sine løfter. Som vi så forrige uke, vi har en stor Gud som klare å holde hans løfter uansett motstand! Det er ikke noe problem for ham om det er Israels egen synd, ulydighet, fiender, store hær, hele Egypts makt, mangel på mat, mangel på vann, barnløshet, alder, vantro - uansett motstand har Gud vist at han holder sine løfter. Det er ingenting som kan stoppe han. Han er en ROCK! Et fjell. Et berg. Som står trofast og stødig.

Jos 21:43 Slik ga HERREN Israel hele det landet som han med ed hadde lovet å gi fedrene deres. De inntok landet og bosatte seg der. 44 HERREN lot dem finne hvile og ha fred på alle kanter, slik han hadde lovet fedrene. Ingen fiender kunne stå seg mot dem, for HERREN ga alle fiender i deres hender. 45 Alle løfter som HERREN ga til Israels hus, ble oppfylt. Alt skjedde slik det var blitt lovet.

Og samme for oss. Vår synd stopper ikke ham. Det skade oss, men det stoppe ikke ham for å frelse oss og elske oss på grunn av Jesus. Vi har byttet plass. Vi har fått hans rettferdighet. Han tok våre synder. Vår ulydighet, vår synd, er ingen hinder. Det er derfor Jesus kom. Ro 5:8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.
Og vår ulydighet stopper ikke ham – det betyr at vi går glipp av det han gjøre. «Vil du bli med» er det Han sier til oss. «Ja!»
Og vår fiendene er ikke noe hinder til ham. At samfunnet går mot oss, at verden hater oss, det hindre ikke Guds plan. Det går fram. Og vi går fram i hans styrke og møter hat med kjærlighet. Inntil vi en dag se ham ansikt til ansikt i det lovede landet.

Så alt er bra. Gud har holdt sine løfter. De bor nå i det lovede landet. Og det er fred og hvile.

Og det er derfor på tide at de fra Manasse, Gad og Ruben vende hjem. De ha vært med og hjulpet sine brødre – nå er det tid for fred.

22:1 Da kalte Josva til seg rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme 2 og sa til dem: «Dere har utført alt det som Moses, HERRENS tjener, befalte dere, og dere har adlydt meg i alt jeg befalte dere. 3 Dere har ikke sviktet brødrene deres gjennom denne lange tiden, men har til denne dag holdt dere til de budene som HERREN deres Gud ga dere. 4 Siden HERREN deres Gud nå har gitt brødrene deres hvile, slik han lovet dem, kan dere også dra til hjemstedene deres og til landet som er deres eiendom, som Moses, HERRENS tjener, ga dere på den andre siden av Jordan. 5 Men følg nøye og trofast budet og loven som Moses, HERRENS tjener, befalte dere: at dere skal elske HERREN deres Gud og alltid følge hans veier, så dere holder hans bud, holder fast ved ham og tjener ham av hele deres hjerte og hele deres sjel.» 6 Så velsignet Josva dem og sendte dem av gårde, og de dro hjem til sine telt. 7 Til den ene halvparten av Manasses stamme hadde Moses gitt land i Basan, og av Josva hadde den andre halvparten fått land på vestsiden av Jordan, sammen med brødrene sine. Da Josva sendte dem hjem til teltene, velsignet han dem 8 og sa til dem: «Dere vender nå hjem igjen med store rikdommer, med mange husdyr, med sølv og gull, kobber og jern og mye klær. Det byttet dere har tatt fra fiendene, skal dere dele med landsmennene deres.» 9 Rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme vendte hjem og forlot israelittene i Sjilo i Kanaan for å dra til sitt eget land, til Gilead, som tilhørte dem ved det ord HERREN hadde talt gjennom Moses.

Alt er bra. Fuglene synger. Solen skinner. Folk plystrer. MEN så skje det noe som ryste hele landet….

10 Da rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme kom til Gelilot ved Jordan, i Kanaan, bygde de et alter der ved Jordan, et stort alter. 11 Men israelittene fikk høre at rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme hadde bygd alteret i Gelilot ved Jordan, rett overfor Kanaan, som var israelittenes område. 12 Så snart israelittene hørte det, kom hele Israels menighet sammen i Sjilo for å gå til krig mot dem.

Hva er det som skjer? Israel er i opprør! «De der, fra over elven, de spotter Gud. Tror de at de kan bare gjør hva de vil med Gud. Bare overse det han sa. Folk som tror de kan tilbe Gud på sine premisser i stedet for Guds premisser. Har de lært ingenting? Huske de ikke Akan! Vi kommer alle til å lide!»

Israel er med god grunn opprørt. Det de stammer fra over elven hadde gjort hva helt motsatt av det Josva hadde akkurat sagt til dem i v5 Men følg nøye og trofast budet og loven som Moses, HERRENS tjener, befalte dere: at dere skal elske HERREN deres Gud og alltid følge hans veier, så dere holder hans bud, holder fast ved ham og tjener ham av hele deres hjerte og hele deres sjel

Og nå med en gang så spotte de Gud? Hæ? Og de forberede seg til krig. Men først så sende de en delegasjon for å finne ut om hva i all verden skjer.

13 Men først sendte israelittene Pinhas, presten Elasars sønn, til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme, i Gilead. 14 Sammen med ham sendte de ti ledere, en leder for hver stamme i Israel. Hver av dem var overhode for sin familie blant Israels tusener.

Det var ikke en tilfeldig som ble valgt ut til å snakke med de østlige stammer. Det var Pinhas, Elasars sønn. Her var enn mann som var urokkelig når det gjaldt Guds ære. I 4. Mosebok 25 leser vi om hvordan Pinhas reddet Israelittene på grunn av hans brennende iver for Herren. Han tok synd på alvor!
1 Israel oppholdt seg i Sjittim. Da begynte folket å drive hor med moabittiske kvinner. 2 Disse kvinnene innbød dem til ofringer for sine guder, og folket spiste og tilba gudene deres. 3 Da Israel bandt seg til Baal-Peor, flammet HERRENS vrede opp mot Israel. 4 Han sa til Moses: «Ta alle lederne i folket og heng dem opp for HERREN under åpen himmel! Så vil HERRENS brennende vrede vende seg bort fra Israel.» 5 Moses sa til dommerne i Israel: «Hver av dere skal drepe dem av mennene deres som har holdt seg til Baal-Peor.»
6 Men se, da kom en mann, en av israelittene, med en midjanittisk kvinne. Han førte henne inn blant sine egne landsmenn, rett foran øynene på Moses og hele Israels menighet, der de satt og gråt ved åpningen til telthelligdommen. 7 Da Pinhas, som var sønn av Elasar, presten Arons sønn, så det, reiste han seg, gikk fram fra flokken og grep et spyd. 8 Så fulgte han etter israelitten inn i soverommet og stakk det tvers gjennom både israelitten og kvinnen, så det gikk inn i livet på henne. Da stanset pesten som herjet blant israelittene. 9 Men de som hadde mistet livet i pesten, var tjuefire tusen.
10 HERREN sa til Moses: 11 «Pinhas, sønn av Elasar, presten Arons sønn, har vendt min harme bort fra israelittene fordi han viste brennende iver for meg iblant dem. Derfor gjorde jeg ikke ende på dem i min egen brennende iver. 12 Av den grunn skal du si: Jeg slutter min fredspakt med ham. 13 Med ham og etterkommerne hans skal det inngås en pakt om prestetjeneste for all fremtid, fordi han viste brennende iver for sin Gud og gjorde soning for israelittene.»

Pinhas hørte på Guds ord. Han tok synd på alvor. Han handlet. Og med det reddet Israel. 25000 allerede død. Han gjorde sopning, sa Gud. Syndens lønn er døden. Takk Jesus at han døde for oss slik at vi som fortjene døden kunne få livet!

Tenk hvordan de østlige stammer følte seg når de så delegasjonen fra Israel – og hvem som ledet det. «Sjef, sjef, en utsending fra de andre stammer har kommet.»
«Jaså?»
«Og den er ledet av Pinhas»
«Pinhas! Å Herre min hatt!»

15 De kom til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme i Gilead og talte til dem. De sa: 16 Så sier hele HERRENS menighet: Hva er det for troløshet dere har vist mot Israels Gud ved å vende dere bort fra HERREN i dag og sette dere opp mot HERREN ved å bygge dere et alter?

Se, det er problemer. Troløshet. De sette seg opp mot Herren.

17 Var det ikke nok med den synden vi gjorde oss skyldige i ved Bet-Peor? [det vi akkurat lest om i 4. Mosebok 25] Vi har ennå ikke renset oss for den, og det har ført ulykke over HERRENS menighet. 18 Og nå vil dere likevel vende dere bort fra HERREN! Hvis dere setter dere opp mot HERREN i dag, vil han i morgen vise sin harme mot hele Israels menighet.

Som vi så med Akan, de har lært at det er ikke noe som heter skjulte synder. Vår synd rammer oss alle.

Men Israel nå kommer med en ganske overraskende tilbud.

19 Hvis landet dere har tatt til eiendom, er urent, så kom over til HERRENS eget land, der HERRENS bolig står, og ta dere eiendom blant oss! Men gjør ikke opprør mot HERREN og mot oss ved å bygge dere et eget alter i tillegg til alteret for HERREN vår Gud. 20 Ble ikke hele Israels menighet rammet av Herrens harme den gang Akan, Serahs sønn, fór med svik og tok av det som var bannlyst? Og han var ikke den eneste som måtte dø for den ugjerningen han hadde gjort.

Vi vil heller gi dere noe av det Gud har gitt oss. Heller ofre slik at dere ikke trenger å synde. Imponerende. Veldig kristen respons. Slik skal vi være med hverandre. Kjærlighet koster. Det koster å være en del av en menighet. Å elske hverandre. Fordi vi er famille, brødre og søstre. Israel på den siden så på de fra den siden som sine brødre og så var villig til å gjøre hva som helst for å hjelpe dem å være trofast mot Herren.

Hva kan du gjøre for å hjelpe de du kjenner godt til å følge Herren. Lese Bibelen sammen? Be sammen? Praktisk hjelp? Økonomisk hjelp? Hva kan du gjør?

Og så komme responsen:

21 Da tok rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme til orde og sa til overhodene for Israels tusener: 22 Gud over gudene, HERREN, Gud over gudene, HERREN, han vet det, og Israel skal vite det: Måtte HERREN unnlate å hjelpe oss i dag om det var i opprør og troløshet mot ham 23 at vi bygde oss et alter for slik å vende oss bort fra HERREN! Måtte HERREN selv straffe oss om det var for å ofre brennoffer eller grødeoffer eller bære fram fredsoffer på det. Var det slik, da må HERREN straffe oss for det!

Vi er enig med dere at dette er alvorlig, og hvis vi hadde gjort det dere trodde, så ville vi ha fortjent straffen. Vi skjønner godt deres reaksjon og vi støtte det.

Ok! Bra! De har ikke bygd det i opprør mot Gud.

Hvorfor bygde de det da?

24 Nei, vi har gjort det fordi vi var bekymret for at deres sønner i fremtiden ville si til våre sønner: Hva har dere med HERREN, Israels Gud, å gjøre? 25 HERREN har jo satt Jordan til grense mellom oss og dere rubenitter og gaditter. Dere har ingen del i HERREN. Slik kunne deres barn få våre barn til å holde opp med å frykte HERREN. 26 Derfor sa vi: La oss ta fatt og bygge et alter, ikke til brennoffer og ikke til slaktoffer, 27 men som et vitne mellom oss og dere og de slekter som kommer etter oss, om at vi vil gjøre tjeneste for HERREN med våre brennoffer, slaktoffer og fredsoffer. Så skal ikke sønnene deres i morgen si til våre sønner at de ikke har del i HERREN.

Ok, de bygde det som et minnesmerke: «Vi tilhører Herren. Selv om Jordanelven er mellom oss så er vi søsken.»
De vet hvordan synd kan splitte folk og ødelegge, så de vil lage noe som vitne om deres tilknytning til Israel, til Herren.

28 Hvis de i morgen skulle si noe slikt til oss eller våre etterkommere, da vil vi i sannhet kunne svare: Se på den etterligningen av HERRENS alter som forfedrene våre har laget, ikke til brennoffer og slaktoffer, men som et vitne mellom oss og dere. 29 Gud forby at vi skulle gjøre opprør mot HERREN og vende oss bort fra ham i dag ved å bygge et alter til brennoffer, grødeoffer og slaktoffer i tillegg til det alteret for HERREN vår Gud som står foran hans bolig.

30 Da presten Pinhas og menighetens ledere og overhodene for Israels tusener som var med ham, hørte hva Rubens, Gads og Manasses etterkommere sa, syntes de godt om det. 31 Og Pinhas, sønn av presten Elasar, sa til dem: «Nå skjønner vi at HERREN er midt iblant oss, siden dere ikke har satt dere opp mot ham med dette. Dermed har dere berget israelittene fra HERRENS hånd.»

32 Så forlot presten Pinhas, Elasars sønn, og de andre lederne rubenittene og gadittene og dro hjem fra Gilead til Kanaan og fortalte israelittene hva de hadde hørt. 33 Israelittene syntes godt om svaret. De priste Gud og tenkte ikke mer på å gå til strid mot rubenittene og gadittene for å ødelegge landet de bodde i.

Takk og pris. Ikke noe krise lenge. På vippen til borgerkrig, men denne gangen var det faktisk bare en misforståelse. Og de sto faktisk sammen. Bra konfliktløsning. De fryktet Herren. De sendte den trofaste Pinhas for å finne ut av og vurdere saken. De snakket sammen. De kom med nåde og med varsel. Og når de fant ut at de sto sammen, så jublet de.

34 Rubenittene og gadittene kalte alteret «Vitne», for de sa: «Det skal være et vitne for oss om at HERREN er Gud.»

Takk og pris at de valgte å snakke sammen i stedet for å krige! Uvanlig nok, denne gangen, så gjorde Israel alt riktig, og faktisk stå fram som et mønster å etterligne. For hva gjorde de?

1. De tok synd på alvor! De hadde lært at synd blant Guds folk er alvorlig. De tok synd på alvor fordi

2. De hadde stor respekt for Gud. De fryktet Gud! Med en riktig ærefrykt.

3. Og derfor handlet de. De satt ikke tilbake og gjorde ingenting. De prøvde ikke å bortforklare «Å, de er fremstå som ordentlig flotte folk. De gjør sikkert ikke noe galt». Vi i Norge er veldig konfliktsky, ofte en god egenskap, men i kirken har vi ofte dratt det for langt, og vi har tillatt synd og vranglære fordi vi er «snill».
Jesus var snill sier vi. Ja, men ikke dumsnill. Han handlet. Han kjeftet. Han ble sint. Han snakket direkte til folk og sa vend om. Han var ikke konfliktsky i det hele tatt.
Vi derimot ofte bruke «snillhet» for å dekke over latskap! Det koster å gripe inn, å bry seg. Ofte blir du anklaget for å «ødelegge enhet» eller DU blir satt på prøve fordi de som synder prøve å forsvare seg. Men det er ingen grunn til å avstå. Vi er kalt til å elske hverandre. Johannes 13:35 Jesus sier «Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.»

4. De lyttet. De hadde ikke bestemt seg på forhånd hva dommen hva. De var forberedt på det verste, men var åpen til å lytte. Ofte blir vi for sint, og komme full av fordom. Poenget med konflikt er gjenforening.

5. De handlet i kjærlighet. Du ser det i vers 19 hvor de er villig til å gi bort deler av sitt land for å hjelpe de. Hvor ofte kommer vi i konfliktsituasjon full av bitterhet og hat. Ef 4:26–27 Blir dere sinte, så synd ikke, og la ikke solen gå ned over deres vrede. 27 Gi ikke djevelen rom.
Be Gud om å endre hjerte ditt, din innstilling, slik at du går inn i konfliktløsning med kjærlighet, hvor du vil den beste for den andre part.
Dette gjelder i menigheten men også hjemme. Hvis vi bryr oss om hverandre så vil vi komme i konflikt. Vi må snakke sammen. Vi må gripe inn. Det koster. Men vi må gjøre det.
For eksempel, med våre barn. Det er en idiotisk tanke som florere i vårt samfunn at barn kan oppdrar seg selv. At de trenger bare rom og så finne de veien. Det er stikk motsatt av Bibelen sier for eksempel Ef 6:4 Dere fedre, vekk ikke sinne og trass hos barna deres, men gi dem omsorg, så de får en oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje.
Vi alle trenger veiledning og hjelp. De å bare bli overlatt til deg selv er ikke kjærlighet men likegyldighet. Vi som foreldre ha et ansvar overfor Gud til å gripe inn, til å veilede, til å sette klare grenser. Gjør det. Og dine barn vil, til slutt, bli glad. Det er en trygghet å vite at noen bryr seg om deg, at de risikere å være upopulær med deg fordi de verdsetter deg så høyt.

6. De satte det i kontekst av evangeliet. Det var ikke bare du ha såret oss eller satt oss i fare, men de sa i v15 «dere ha syndet mot Herren».
Når vi må løse konflikt hjemme så snakke vi alltid om synd, om omvendelse, og Guds nåde. Veldig praktisk. Om det er Debby og jeg, eller med barna. Hvorfor gjorde du det? (eller hvorfor gjorde jeg det!) Det er synd. Egoisme som ødelegger. Og det er ikke at du er spesielt dårlig, vi er alle syndere. Vi alle trenger nåde. Slik kan du omvende – si unnskyld, gi hverandre en klem. Og så tilgi vi hverandre for slik at Gud tilgitt oss i Kristus.
Veldig veldig betryggende å sette disiplin i evangeliets ramme. Men også mellom Debby og jeg – vi snakke ofte om vår egen synd og hvordan vi prøve å kjempe mot det og hva vi sliter med. Og vi snakke om Guds nåde. Og når det trengs så refse vi hverandre hvis vi se at noe synd har fått litt overhånd. Igjen huske at kjærlighet er motivasjonen. Hva vil hjelpe dem elske Gud. Ikke hva vil hjelpe dem å gjøre deg jeg vil. Sjekk deres hjerte før dere går inn. Stopp. Be. Hellig Ånd, avslør mitt hjerte. Amen.

7. Vær ærlig. Ingenting verre enn når alle går rundt med falske smiler klisteret på. Happy plastic people under a happy plastic steeple. Alle late bare som. Synd visner når den se dagens lys. Gjør opp. Si hva du mener. Gjerne si «jeg tror ikke du mente det slik med når du gjorde det så opplevde jeg det slik».
Ikke la bitterhet gror. Gjør opp, slik at vi kan bevare Åndens enhet.

Uvanlig nok i dag fikk vi se Israel som et eksempel å følge, ikke et varsel om hva man ikke bør gjøre. Herlig! De tok Guds ord på alvor. De var ivrig etter hans navn. De brydde seg om hverandre. De elsket hverandre slik at de brydde seg nok til å prate, til å refse, til å være upopulær.

En siste ting å notere. Pinhas og Israel med ham var ikke villig til å tolerere synd, ikke et øyeblikk. De lekte ikke med synden. De tillot det ikke. De gikk til krig mot synd med en gang. Hva med oss? For disse her er skrevet for oss å lære.
Hva skjer hvis vi tillatte synd å vokse, hvis vi tror, dette går bra. Hva skjedde når Israel tillot andre folkeslag å bo blant dem i landet, og tilbe sine guder. Hva skjedde med Israel når de slo seg til ro med synd og avgudsdyrkelse?
Konflikt, krig, hungersnød, elendighet, og, til slutt, eksil. Israel var ødelagt.

Som det står i 1 Kor 10:11–14 Det som hendte med dem, skulle være til advarsel. Det ble skrevet til rettledning for oss, og til oss er de siste tider kommet. 12 Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller! 13 Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne. Nei, når dere blir fristet, vil han vise en utvei, slik at dere kan holde ut. 14 Derfor, mine kjære, hold dere langt borte fra avgudsdyrkelsen!

Josva 8-11 Er Gud et moralsk monster?

Les Josva 8-11

Lytt til MP3

Dette er «Jesus». Han ser bra ut, ikke sant? Han er nesten hvit. Han er snill. Han smiler mye. Og så leser vi boken Josva….

Jos 8:1–2 HERREN sa til Josva: «Vær ikke redd og mist ikke motet! Ta med deg hele hæren og gjør deg klar til å dra opp mot Ai. Se, jeg gir kongen i Ai og hans folk og by og land i dine hender. 2 Gjør det samme med Ai og kongen der som du gjorde med Jeriko og kongen der, men dere kan beholde det byttet og den buskapen dere tar. Legg deg nå i bakhold på den andre siden av byen!»

Jos 8:18 Da sa HERREN til Josva: «Rekk sabelen du har i hånden, ut mot Ai! For nå vil jeg gi byen i dine hender.» Josva rakte sabelen han hadde i hånden, ut mot byen.

Jos 8:25–29 Det var i alt tolv tusen som falt den dagen, både menn og kvinner, alle som bodde i Ai. 26 Josva trakk ikke den utstrakte hånden med sabelen tilbake før han hadde slått alle innbyggerne i Ai med bann. 27 Men buskapen og det de plyndret i byen, tok israelittene med som krigsbytte, etter den befaling HERREN hadde gitt Josva. 28 Josva brente Ai og lot den ligge som en ruinhaug for alltid, et øde sted, slik det er den dag i dag. 29 Kongen i Ai hengte han opp på en trepåle og lot ham henge der til kvelden kom. Da solen gikk ned, ga Josva ordre om at de skulle ta liket ned fra trepålen. De kastet det ved inngangen til byporten, og over liket reiste de en stor steinhaug, som ligger der den dag i dag.

Hva skjer? Er ikke Gud en Gud av kjærlighet?

Og vi blir forvirret. Slik passer ikke inn i Gudsbilde vårt og i stedet for å være ydmyk og sier «her er det noe jeg ikke skjønner» vi ofte stå imot det. Nei jeg kan ikke tror på en slik Gud – som om Gud er noe vi har diktet opp, som om han må tilpasse seg til oss! Når vi sier det «en slik Gud kan jeg ikke tror på» redusere vi Gud til en fantasifigur. Hvis jeg misliker noe du gjøre jeg kan ikke bare late som du ikke eksistere. For før eller senere vil jeg få meg en ublid overraskelse!

Eller vi kan ta en annen variant og sier at dette er ikke en del av Guds ord. Vi velge ut hvilken deler vi tror er faktisk Guds ord og hvilken er ikke. Men da står du over Guds ord som en øverste autoritet og egentlig så skape du din egen Gudsbilde og så er vi tilbake med Gud som ide, fantasi, og jeg vil skape min egen Gud- noe som er idolatri, avgudsdyrkelse.

Eller vi tar den høflig variant og bare unnlate å lese den delen av skriftene! Dessverre nokså utbredt her på lands.

Men kan vi gjør det? Når Jesus selv sier alt dette er Guds ord. Og vi vet at de bøkene han sa dette om er de samme som vi har i våre Gamle Testamenter i dag. Enten du tror på Jesus og hans ord eller ikke. Og hvis du tror på ham, så må du tar med hele Bibelen, selv om du misliker deler av det!

Nei, vi vil ha et riktig Gudsbilde. Og det blir ikke rart hvis det provosere oss litt. Ikke rart hvis Gud er faktisk noe annerledes enn det vi egentlig vil! Han skapte oss, ikke vi Ham!

Da er vi nødt til å takle disse versene og tenke over hva vi lære om Gud og hvordan vi kan svare på folk når de sier at Gud er et moralsk monster og henvise til slike tekster.

For det er overalt i Bibelen. Jesus sier han kom ikke og i Åpenbaring 19 så står han fram som en blodig kriger som fører krig mot alle som står imot ham. Hvis vi skal kjenne vår Gud, og kjenne oss selv, så må vi forstå denne delen av Gud. Hans vrede. Hans dom. Hans rettferd.

La meg illustrere. Du er ut og handle. Parkere bilen din, handle – men når du komme ut.. å nei, bilen din er et vrak! Og han som kjørte i deg har ikke forsikring. Og, selv om han har penger, så vil han ikke betale. Du må saksøke han. Koster penger og tid, men endelig er rettsaken i gang, og endelig skal dommen falle, og du skal endelig få deg en ny bil! Rettferd.

Og så sier dommeren: «Jeg er full av kjærlighet. Jeg kan ikke dømme ham. Kom her!» Og så omfavne han forbryteren i en klem.
Det ville vært en skandale! Og hvis Gud unnlot å dømme, så ville det vært en skandale. Fordi Gud er en kjærlig Gud så må han dømme! Ellers så ville han være en korrupt dommer.

1. Gud dømmer amorittne

Som jeg sa forrige uke, så er det ikke Josva som ligger bak krigen. Det er Gud som hadde lovet dette landet til Abraham for 400 siden. I 1. Mosebok 15:13 «Dette skal du vite: Ætten din skal bo som innflyttere i et land som ikke er deres. De skal være slaver og bli plaget av folket der i fire hundre år. 14 Men det folket de må slave for, vil jeg også dømme, og deretter skal de dra ut med stort bytte… 16 I det fjerde slektsleddet skal de vende tilbake hit. For amorittenes syndeskyld har ennå ikke fylt sitt mål.»

Vi vet ikke hva de har gjort. Men egentlig spille ingen rolle. Gud sier at nå fortjener de dommen. Og det burde være god nok for oss. For Gud er alltid god. Han kan ikke bestikkes, manipuleres, påvirkers. Han sier det som er riktig. Alltid. Den perfekte dommeren.

Men vi kan jo få noe hint. Fordi de faktisk utslettet dem ikke. De levde blant israelittene og sakte men sikkert ble israelittene lokket av deres falske guder og livstil- De sto ikke imot. Og til slutt var Israel akkurat som ammonittene. Og hvordan var de? De tilba andre guder. De ga blaffen i gud. De ofret sine barn til disse avguder. De stjal, de jukset, de solgt hverandre som slaver. De rike utnytte de fattige, de var utro mot hverandre, de løy, og så videre. Høres ut dagsrevyen. Slik er vi i dag også.

Og fordi Gud er en kjærlig Gud vil han ikke tillatte dette i evighet. En dag kommer hvor han sier «nok er nok. Slutt å spotte meg, og såre hverandre, og utnytte hverandre. Nå er det nok.»

Og vi har blitt varslet. Jesus kommer igjen, men denne gagen som dommer og ikke som frelser. Vi skal alle stå foran Han og må forklare hvordan vi har levd livet vårt. Hva vil du si?

For nå har vi tid til å vende om. Nå ha vi tid til å søke nåde. Akkurat som amorittene. De hadde 400 år på seg. Så du det – v16 her på skjermen. Amorittenes syndeskyld har ennå ikke fylt sitt mål. Dommen har ikke falt. De er blitt varslet. Politiet har vinket deg inn og sagt «Gutten min, nå må du roe deg ned litt». Hva skjer hvis du fortsetter å kjøre for fort? Bot. Dommen vil falle. Samme for amorittene. De har blitt varslet. Dommen kommer. Hva vil de gjøre?

Jos 11:4–5 De dro ut med troppene sine, en stor hær, tallrik som sanden på havets bredd, og med en stor mengde hester og vogner. 5 Alle disse kongene dro i følge til Merom-elven og slo felles leir der for å gå til kamp mot Israel.

De vendt ikke om, som Rahab den prostituerte. De søkte ikke nåde som gibeonittene. De bestemte seg å krige. Mot Gud.

Salme 2:1 Hvorfor er folkeslag i opprør? Hvorfor grunner folkene på det som er forgjeves? 2 Jordens konger reiser seg, fyrstene slår seg sammen mot HERREN og mot hans salvede. 3 «La oss slite i stykker lenkene, og kaste reipene deres av oss!»

Det er oss. Folkeslag. Nasjoner. Vi mennesker som sette oss opp mot Gud. Hver dag drepes kristne bare fordi de tror på Jesus. Hver dag er kristne forfulgt. Nasjoner hater Herren og hans salvede, Jesus.
På skolen når folk finne ut at Kristin Anna er kristen så er første spørsmålet «Å, hater du homofile?» «Nei, gjør du?». En så god jobb har media gjort å fremstille kristne som de som hater homofile. Tvert imot, vi følger i Jesu fotspor, og vi tar imot alle syndere uansett legning!
3 «La oss slite i stykker lenkene, og kaste reipene deres av oss!»

«Å, hvis vi bare kunne frigjør oss fra Gud og hans regler, da vil vi være lykkelig. Det er sikkert Han som gjør oss ulykkelig, og ikke det vi gjør.»
Men Guds regler er der for å beskytte oss, for å verne oss om, fordi han elske oss og vil ikke at vi skal skade oss.

Hvorfor så mye hat for Gud?

Fordi vi kan ikke fordra ideen om at det er en over oss som skal dømme oss. Hvordan våger han?

Samme problem som de amorittene og de andre som bodde i Kanaan. Gud kan ikke dømme oss. Hvem tror han han er? De gudene vi har skapt av vår egen fantasi vil beskytte oss. Vi vil heller følger dem. Baal, Astoret, politikere, psykologi, penger, kapitalisme, vitenskap – disse vil veilede oss og gjør oss allvitende.

Vi kan ikke fordra den tanken at kanskje vi er ikke like god som vi tror vi er. At det er noen over oss, som dømmer oss. Fordi – og her er roten til synd: vi tror VI er Gud. Jeg er gud i mitt liv. Jeg bestemmer. Jeg bestemmer min egen sannhet. Jeg bestemmer hva som er godt og ondt for meg. Og når du høre om Gud går du i angrep.

Og det går greit. En stund. Men en dag vil dommen faller. En dag vil du står foran dommeren.

Amorittene hadde bestemt seg å stå imot Gud. Og disse er skrevet ned som et varsel for oss å ikke gjøre noe så dumt. For det var ikke Josva, kirketjeneren, og hans gjeng ørkenvandrer de kjempet mot. Nei, det var mot Gud.

Jos 10:8 HERREN sa til Josva: «Vær ikke redd for dem, jeg overgir dem i dine hender! Ikke én av dem skal greie å holde stand mot deg.» 9 Josva kom uventet på dem, etter en hel natts marsj fra Gilgal. 10 HERREN skapte forvirring i rekkene da israelittene kom, og de påførte fienden et stort nederlag ved Gibeon. Siden forfulgte israelittene dem på veien oppover mot Bet-Horon, helt til Aseka og Makkeda, og hogg dem ned. 11 Da de hadde flyktet for israelittene og var kommet til bakken ned fra Bet-Horon, kastet HERREN store steiner ned over dem fra himmelen, hele veien til Aseka, så de døde. De som ble drept av haglsteinene, var flere enn de som israelittene drepte med sverd.

Det er Gud som kriger mot dem. Det er Gud som gir Israel seieren. Josva må løfte sabelen hans for at de skal vinne. Gud forvirre dem. Gud kaster haglstein på dem. Kan du tenke deg det? Du løper fra krigen og haglstein dundre ned på dere og slå dere i hjel! Kanskje det å knytte nevene mot Gud var en dårlig ide?

Og hvis det var ikke nok, så står solen stille en dag! Solen!

12 På den dagen da HERREN ga amorittene i israelittenes hånd, talte Josva til HERREN. Han sa i israelittenes nærvær: «Sol, stå stille i Gibeon, måne, i Ajjalons dal!» 13 Da sto solen stille og månen stanset, til folket fikk tatt hevn over sine fiender. Slik står det skrevet i «Den rettskafnes bok». Solen stanset midt på himmelen, og den skyndte seg ikke med å gå ned før en hel dag var til ende. 14 Aldri har det, verken før eller siden, vært en dag som denne, da HERREN bønnhørte en mann slik. For HERREN førte krig for Israel.

Hvorfor sto solen stille? Fordi 10:14 Herren førte krig. Og Herrens dom var døden.

Men du, det var ikke bare soldatene der. De drepte også sånne «uskyldige»? Barn, kvinner, alle. Er ikke Gud da et moralsk monster?

La meg da gjør det enda verre. Hva med flommen? Da drepte Gud alle sammen. Bortsett fra noe få dyr og sju mennesker. Og det leser vi om i barnebøker med smilende dyr og regnbue!

Og enda verre. Gud fortsetter å gjøre det i dag. For de vi leser om her – de visste at Israel kom. De hadde tid til å vende om, til å søke nåde, til å forberede seg. Som gibeonittene som lurte Israel, ja, men de levde. Som tjenere, men de levde! Eller som Rahab, som ble en del av Guds folk – faktisk i Jesu slektstavle! De så det kom. Men i dag, som gjennom all tid, kommer døden når som helst. Vi får ikke alltid varsel. Bilulykke. Hjerteinfarkt. Blodpropp. Orkan. Jordskjelv. Og så videre. Og til slutt vil vi alle dør. Til slutt tar Gud livet av oss alle. Forrige uke sa jeg at hver pust er en gave. Men en dag sier han nå er det nok, og du vil slutte å puste.

Problem er ikke bare at Gud drepe disse her. Problem er at Gud drepe ALLE.

Bibelen legger ikke skjul på dette. Gud gir oss liv, og han tar livet fra oss. Mord (drap) er en synd, en av de ti bud, fordi vi sette oss i Guds plass som den som ta liv!

Så spørsmålet om Gud er et moralsk monster er faktisk et spørsmål om Gud har rett til å ta liv, vårt liv, eller ikke. Er han en god og rettferdig dommer? Eller er han et terrorist, som ta liv der han har ingen rett? Et moralsk monster.

Og da må vi vende helt tilbake til starten.
1.Mos 1:1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
Gud skapte alt. Alt finner sitt opphav i ham. Og ikke bare satte han alt i gang, men han holder alt sammen. Aktivt. Uten ham falle alt fra seg.

Kol 1:16 For i [Kristus] er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter – alt er skapt ved ham og til ham. 17 Han er før alt, og i ham blir alt holdt sammen.

Og vi, vi alle sammen, som mennesker, har snudd ryggen til Gud. Og ingen er uskyldig. Vi er født i opprør mot Gud. Salme 51:7 Ja, med skyld ble jeg født, med synd ble jeg til i mors liv. Det er i vår dna på en måte. Og hvis du ikke tro meg, se på barn! Ingen lære dem å lyve. Ingen lære dem være egoistisk. «Min!» Ingen lære dem å slåss. Det kommer helt naturlig. Vi må lære dem det motsatte. Ikke lyver. Ikke slåss. Del med andre.

Ro 3:23 for alle har syndet og mangler Guds herlighet.

Ro 6:23 Syndens lønn er døden.

Vi dør fordi vi har syndet mot Gud. Vi dør fordi vi er i opprør mot ham, og siden han er livets kilden, så kan vi ikke lenger leve. Det er som å trekke ut støpselet – be-eew. Eller ta pinnen fra bålen – den slutter å brenne. Når vi er ikke koblet til livets kilde, så dør vi.

Døden er en naturlig konsekvens av at vi er i opprør mot ham.

Har Gud lov til å ta vårt liv? Mitt liv? Ja, og atter ja. Han skapte meg, og han kan gjøre hva han vil. Og jeg har i tillegg knyttet nevene mine mot ham og vil kjempe mot ham. Hvor idiotisk er det? For å dømme riktig må
Og jeg har sagt at jeg vil ikke ha ham. Han som er livets kilde. Og til slutt vil han gi meg det jeg ønske.
Det er ingen i helvete som ikke valgte det. Og det er skremmende. Akkurat som disse amorittene. De valgte å kriger mot ham. De vil ikke tillater gud som Gud. De vil har sine egne guder. Guder til kunne bestemme over. Guder de hadde designet selv.

Salme 4:4 Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem. 5 Så taler han til dem i sin vrede, i sin harme slår han dem med redsel: 6 «Det er jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige fjell.»

Jesus er Herrens konge. Jesus er innsatt på Guds hellige fjell. Ikke krig mot ham. For det går dårlig til slutt. Amorittene skulle kriger mot ham. Og vi og. Takk og pris for den Hellige Ånd som våkner oss opp og la oss velge ham!

Men, jeg regner med at du er fortsatt ikke fornøyd. Ja, jeg skjønner hva du sier, og det henge sammen med det Bibelen sier, men… og det er vi som er Vestlig, vi sliter med det her. Guds kjærlighet, hans tilgivelse, er noe de sliter med i Østen og i Afrika – men Guds dom sliter vi i Vesten med! Den sitter ikke. Og her er grunnen. Dette er vårt problem. Vi liker å tro at vi er iboende gode. Vi er gode folk som gjør av og til dårlig ting. Men hvis det er noe dom over oss, vil dommeren ser vår hjerte av gull. Det er budskapet vi høre hele tiden.

Og Bibelen sier det er ren lureri! Og bruk bare et par minutter å tenke på det og vi skjønner at det er et ganske så absurd påstand. Hvis vi var iboende gode så ville vi ikke har gjort dårlig ting. Ond mennesker gjør onde ting. Det er tegn på vår ondskap at vi sårer hverandre, baksnakke, lyver. At vi trenger politi, lås på dører, alarmsystemer… fordi vi er ikke iboende gode. Vi trenger et forsvar fordi folk er ikke iboende gode. Vi trenger et barnevern fordi folk er ikke iboende gode.

Siste illustrasjon: Debby liker Jane Austen veldig mye. Særlig «Pride and Prejudice» (Stolthet og Fordom). Og en av karakterene, Jane, Elisabets søster, ser alltid det gode blant folk. Og hun Jane prøve å få både Wickham og Darcy (avbildet her) til å fremstå som god. Elisabets respons er «Å, Jane, du kan ikke få det til. Du kan ikke få både Wickham og Darcy til å være god. Det er bare nok godhet blant dem for en slags god mann.»

Enten er Wickham god, eller Darcy. Men ikke begge.

Og vi har samme problemet. Hvis vi tror vi er gode, så kan vi ikke skjønner Guds dom over oss, og han er da for oss et moralsk monster. Som de fleste som er buret inne – «jeg er uskyldig» og mange a dem har klart å lure seg selv slik at de tror de er uskyldige. «Ikke min feil at jeg ranet, slo i hjel, og så videre». Våre fengsler er full «uskyldige» folk! Og da regner de dommeren som umoralsk. Et monster. Sende en slik uskyldig mann i fengsel.
Men se på beviset – du er jo ikke uskyldig.
La-la-la.

Slik er vi ofte med Gud.

Fordi Gud er god vil han dømme oss.

Men det finnes håp.

For hva skjedde med alle disse kongene som sto i opprør mot Gud. Hvor endte de opp?

8:29 Kongen i Ai hengte han opp på en trepåle og lot ham henge der til kvelden kom.

10:26 Deretter hogg Josva dem ned. Han drepte dem og hengte dem opp på fem trepåler, og de ble hengende på pålene til kvelden kom.

Alle ble drepte, mange av dem på trepåler utenfor byen. Og så tenke jeg på en konge som ble drept på en «trepål» utenfor byen Jerusalem. Fordi du og jeg fortjener Guds dom. Vi var i opprør mot ham. Vi fortjener døden. Men vår Gud ER en kjærlig Gud. Vår Gud vil ikke at folk skal dø. Han vil at folk vende om. Følg i hores fotspor hørte vi for et par uke siden og det stemme. Rahab vendte om. Hun forlot hennes folk og hennes guder og tok imot Gud og hans folk. Hun fortjente døden, men hun fikk leve. På grunn til slutt av Jesu offer. Han døde for oss i vårt sted. Han som hadde aldri syndet. Han som levde i perfekt harmoni med Gud. Han tok vår plass på trepålen, på korset. Han døde i vårt sted slik at du og jeg kan leve.

Og det er vårt største forsvar mot anklagelsen: «Gud er et moralsk monster». Korset. Jesus på korset «Far tilgi dem for de vet ikke hva det gjøre». Det knuse alle form for moralsk anklagelse. For Gud skapte oss, han er vår dommer, vi har gått i opprør mot ham, vi sårer og skade hverandre og vi fortjener dommen, alle sammen. Ingen av oss har aldri skadet noen, aldri såret noen. Ingen av oss er perfekte. Men Jesus, perfekt, full av kjærlighet sier Kom og ta imot mitt liv, jeg tar din død, og så dør han for oss slik at vi kan leve.

Rahab levde. Gibeonittene levde. Du kan leve. Gud er et moralsk monster hvis du vil oppleve han slik. Stå imot ham og lurer deg selv og si «jeg er uskyldig» og så vil du oppleve hans dom, og går ned i helvete skrikende «du er umoralsk Gud».

Eller tar imot hans nåde, og går i evig liv i sang og pris og glede. Takk Jesus for det du har gjort. Jeg er så glad. Amen.

Salme 2:7 Jeg vil kunngjøre det HERREN har fastsatt. Han sa til meg: «Du er min sønn, jeg har født deg i dag. 8 Be meg, så gir jeg deg folkene som arv og hele jorden i eie. 9 Du skal knuse dem med jernstav, slå dem i stykker som pottemakerens krukke.» 10 Dere konger, bruk forstand! la dere refse, herskere på jorden. 11 Tjen HERREN med ærefrykt, gled dere og skjelv for ham! 12 Kyss jorden, så han ikke blir harm og dere går til grunne på veien. For hans vrede kan snart flamme opp. Salig er den som søker tilflukt hos ham.