Viser innlegg med etiketten lidelse. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten lidelse. Vis alle innlegg

søndag 13. desember 2020

1. Tessalonikerbrevet 2:17-3:13 Glede i evangeliets enhet

1. Tessalonikerbrevet 2:17-3:13

Glede i evangeliets enhet

15. mars 2020. Det var første søndag hvor vi måtte møte online i stedet for å samles. 9 uker på rad. Å så deilig det var når vi kunne samles igjen fysisk. Se hverandre. Hilse hverandre med mer enn et smilefjes eller «like-klikk». Prate sammen. Synge sammen. Høre Guds ord sammen.

Er det ikke godt å være sammen?

Det er en glede å samles som Guds folk. Søsken, brødre og søstre. Det er ingenting som kan sammenlignes med den kristne familie. Overalt i verden hvor du går så møte du søsken. De brenner med samme hjerte. Du kan være i Kina eller Sør-Afrika, Australia eller Brazil, og føler deg hjemme. Språket er annerledes, møte oppsett er noen du er ikke vant med, men folket – de er familie. Ånden er det samme. Han er til stedet. Og der er gleden. Samlet i Jesu navn. Og du vet at de bryr seg om deg, og du bryr deg om dem.

Det er glede i evangeliets enhet.

For vi står sammen i Kristus. I gode tider, i vanskeligheter, så står vi sammen.

1. Du er vår ære og vår glede

2. Vi dele hverandres sorg og lidelse!

3. Vi står sammen.

1. Du er vår ære og vår glede

1 Th 2:19 For hvem er vel vårt håp, vår glede og vår seierskrans om ikke dere, når vår Herre Jesus kommer og vi står for hans ansikt? 20 Ja, dere er vår ære og vår glede!

Forrige uke så vi hvordan apostlene gikk frem som et eksempel. De delte hele seg. De holdt ingenting tilbake. De jobbet natt og dag – maximum effort – for å frelse de i Tessalonika, for å vise dem hvordan de skulle nå leve, og for å etablere dem i troen. Vi ser det i v8 og 9: 2:8 sier han «slik var vi blitt inderlig glad i dere og ville gjerne gi dere ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. Så høyt elsket vi dere. 9 For dere husker, søsken, hvordan vi strevde og slet. Vi forkynte Guds evangelium for dere samtidig som vi arbeidet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere.»

De kom og forkynte evangeliet, og det var ikke forgjeves, for det var mange som tok imot og ble kristen. Og selv om det var bare noen få uker at de var der så ble det knyttet sterke bånd. 17 For en kort tid ble vi skilt fra dere, søsken, som barn fra sine foreldre; dere var ute av øye, men ikke av sinn. Men vi lengtet etter dere og håpet inderlig å kunne se dere ansikt til ansikt.

Du ser hans hjerte. Hvor glad han er i dem. Som en foreldre med sine barn.

Du vet, det er ingenting som kan sammenlignes med det øyeblikket hvor du først se din datter eller din sønn. Det er så følelsesladet. «Hei kjære. Jeg er din pappa.»

Og Paulus føler slik om hans baby menighet i Tessalonika.
Og vet du hva, jeg har merket det samme glede, det samme omsorg, det samme ansvarsfølelse med dere. Hver og en av dere er en glede, særlig dere som ble kristen i Rock. For en ære å se hva Gud gjøre blant oss.

Men tenk om du måtte forlate din baby etter bare noen få uker. Hvor er han? Hvordan går det? Er det noen som passe på dem? Vokser de?

Og enda verre hvis du vet de er under press. I fare!

18 Derfor ville vi besøke dere; og jeg, Paulus, forsøkte både én og to ganger, men Satan hindret oss.

Paulus var bekymret. «Hvordan går det? De trenger sin far! Jeg ble ikke ferdig med etableringsarbeidet. Det er så mye mer de trenger å lære.»
Og nå blir han hindret av de som er mot evangeliet.
Han snakket om «jødene» forrige uke, de som i stedet for å ta imot deres messias med glede har snudd ryggen til sin frelser og sin Gud, og blitt derfor evangeliets motstandere og fiender. Slik kommer fra Satan. Det er ikke mennesker vi kjempe mot, men åndskrefter som ligger bak.
For alle mennesker kan bli frelst!
Så lenge de puste, så lenge Jesus er på tronen, så kan de bli frelst. Selv den største motstander kan bli frelst. Som Paulus.

Satan er mektig, men Gud er allmektig. Og han har beskyttet hans kirke i Tessalonika til apostlenes store glede!

19 For hvem er vel vårt håp, vår glede og vår seierskrans om ikke dere, når vår Herre Jesus kommer og vi står for hans ansikt? 20 Ja, dere er vår ære og vår glede!

Dette slo meg når jeg leste det. Interessant perspektiv - de vi deler evangeliet med er vårt skryt, vår ære, vår krone! Vår glede! Og det er sant. Jeg er så glad i hver eneste av dere som er her i dag. En glede som kommer fra Herren. En glede som kommer fra å se hans arbeid i deg. I dere.

Tenke du på de du har delt evangeliet med slik? At kanskje du tok med en venn til en gudstjeneste eller en samling hvor vi delte evangeliet. Kanskje du møtte og leste bibelen sammen med dem. Ba for dem. De er din håp og glede og seierkrans.

Og faktisk går det et steg lengre: ordet oversatt seierskrans er egentlig «å skryte». Bokstavelig talt du er vårt skryt, vår ros, foran Herren. Noe vi kan være stolt av. Samme tanken er i 1 Kor 15:31, 2 Tess 1:4, 2 Kor 1:14.

Det føles ikke helt riktig. Kan jeg være stolt av dere foran Herren når han kommer? Virkelig? All æren går til Ham, for han har frelst dere, ikke meg! Jeg føler meg ikke helt komfortabel med dette. Men jeg tar feil siden Ånden inspirerer apostelen Paulus til å skrive dette!

Så jeg må kunne si «dere er min stolthet og min glede når Jesus kommer tilbake. Min seierskrans». Og vet du hva? Alle som sitter her nå på grunn av deg, alle som er frelst på grunn av våre misjonærer som vi støtte på grunn av det du har gitt, alle som er Jesu disippel i dag fordi du turte å dele evangeliet med dem, prate med dem, be for dem, lese bibelen sammen med dem, inviter dem til et møte – de er en del av seierskransen vi skal få. Er ikke det fantastisk – at Gud allmektig la oss ta del i hans ære og hans glede i frelsesarbeidet.

Og håp? Ja, fordi når jeg se dere, og huske før og etter Kristus, da vet jeg det er håp for mange andre! Da er jeg minnet på evangeliets kraft. Da er jeg oppmuntret til å fortsette å dele de gode nyheter vi har.

Du er vår ære og vår glede.

2. Vi dele hverandres sorg og lidelse!

4 Da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi skulle møte motgang. Slik gikk det også, som dere vet. 5 Og fordi jeg ikke holdt ut å vente lenger, sendte jeg ham til dere. Jeg måtte få vite hvordan det sto til med troen deres, om fristeren hadde klart å friste dere slik at vårt arbeid hadde vært forgjeves.

Når du elske noen så bryr du deg om dem. Når de går gjennom vanskeligheter så går du gjennom det med dem. Paulus lider sammen med menigheten i Tessalonika. Og han er bekymret at de bøye under, knekke, under press. Under lidelser.

Blir de fristet av å gi opp. Er dette for vanskelig. Er arbeidet mitt forgjeves, bortkastet.

Vi kjenner til de samme bekymringene. Er det ikke rart hvordan Gud sveiser oss sammen og vi begynne å bry oss om hverandre. Lider sammen. Blir bekymret. Jeg merke det. Når dere har gått gjennom sykdom, var nær døden, i sorg, opplevde tap, er misbrukt av staten, av barnevern, til og med satt i fengsel! Jeg merke det. Vi merke det. Som om vi var i fengsel sammen med dere. Eller på sykehuset. Eller om vi hadde mistet noen.

Og da er min bønn alltid: Herren, vær med de. La dem vite at du er der. At du er Herren. Og at vi står sammen. De er ikke alene.
Guds familie.

Er det egentlig ikke rart at vi bryr oss om hverandre så inderlig. Jeg synes det. Noen ganger tenke jeg meg om. Hvorfor føler jeg dette så dypt. Hun er egentlig en fremmed. Jeg har ikke samme medfølelse for en kollega eller noen på sportsklubben, selv om jeg har kjent dem lengre. Merkelig.
En far. Og så er vi satt sammen til en familie.

Og Gud har vært trofast. Jeg sier sammen med Paulus «Jeg har blitt oppmuntret»

6 Men nå er Timoteus nettopp kommet tilbake fra dere med godt nytt om deres tro og kjærlighet. Han forteller at dere stadig husker på oss med glede og lengter etter å se oss, akkurat som vi lengter etter dere.

Selv om Paulus ble hindret, så kunne han sendte Timoteus, hans medarbeider som hadde vært med å etablere menigheten. Og han ble sendt for å lære dem.

3:1 Da vi ikke lenger holdt dette ut, bestemte vi oss for å bli alene igjen i Aten 2 og sendte Timoteus til dere, vår bror og Guds medarbeider i tjenesten for Kristi evangelium.

Han skulle styrke dere i troen og oppmuntre dere 3 så ingen skulle vakle under denne motgangen.

Hvordan stå vi fast. Hvordan kan vi takle å stå i stormen? Hvordan klarer vi maks innsats – maximum effort – i motgang, i lidelse?

Ved å være godt etablert – dype røtter – i evangeliet. I ordet. Timoteus skulle styrke dem i troen. Det er samme ordet som i v13 Slik skal han styrke hjertene deres. Men «han» i v13 er Jesus, Herren.
Gud og Timoteus jobbe sammen for å styrke dem. Det er derfor han ble kalt Guds medarbeider i v2. Så dere det? Guds medarbeider. Merkelig. Fantastisk.

Og jeg tror ikke at jeg trekke det for langt hvis jeg sier at når vi, du og jeg, dele evangeliet, be, lese Bibelen med noen, for å etablere dem i troen – så jobbe vi side ved side ved Herren. Guds medarbeider!
Når vi OPPMUNTRE hverandre. Og det er ikke «jippi så bra» - men ordet er aktiv. Ikke passiv. Som i tautrekking. Du står sammen og drar, og drar. Det er å oppmuntre. Blir med.

Fordi vi vil lide. Vi vil møte motgang. Prøvelse. Vi vil bli fristet til å gi opp. Gi blaffen i Herren. For de i Tessalonika var det mest forfølgelse. For oss, kanskje ikke så mye – men noe merke vi. Men vi blir ikke truet med døden eller miste ikke jobben. En så lenge.

Men vi trenger å bli rotfestet slik at vi kan stå. Vi trenger å stå sammen slik at vi kan stå.

Og når vi gjør det, står vi fast i stormen til vår og hverandre glede.

Jeg husker et intervju som jeg så. Det var en Amerikansk kvinne som møtte noe indisk kvinner som hadde blitt angrepet og skadet med syre fordi de var kristne. Og hun fra USA spurte dem om hvordan de kunne fortsatt tro når de hadde opplevd slike lidelser. Og svare deres var oppsiktsvekkende. De sa «vi vet at vi tror fordi vi har gått gjennom lidelser og han har vært trofast. Du som har aldri gått gjennom lidelse, hvordan vet du at du tror?»

Dere som har lidd har fått en stor ære, en stor gave, som dere også har delt med oss. At Herren er trofast. Når du går gjennom vanskeligheter og fortsatt tror. For en glede å stå sammen med dere på søndager. Derfor hvis du sliter nå, ikke tenk at du har ikke noe å bidra med, eller at du må holde deg vekk fra menigheten inntil du er strek. Nei. Han er sterk. Vi er sterke, sammen. Kom og del din svakhet for vi ser Kristus i deg og med deg.

Se på Paulus sin glede når han høre at de i Tessalonika fortsatt står fast. Amen.

1. Du er vår ære og vår glede

2. Vi dele hverandres sorg og lidelse!

3. Vi står sammen.

7 Og slik, søsken, har deres tro gitt oss trøst i vår uro for dere midt i all vår motgang og nød. 8 Nå lever vi, siden dere står fast i Herren. 9 Hvordan kan vi da takke Gud nok for dere, for all den glede som fyller oss for Guds ansikt på grunn av dere?

Å stå fast i stormen oppmuntrer andre.
Paulus følte seg som død. Utslitt. Nede. Var alt slit bortkastet? Og så komme Timoteus tilbake. De står! Glede! Ny kraft! Nå lever vi sier han i v8. Det er virkelig gode nyheter når vi se og hører at folk står fast i evangeliet.

Salme 119:74 De som frykter deg, skal se meg og bli glade, for jeg venter på ditt ord.

Når vi ser hverandres tro, hverandres utholdenhet, hverandres håp rotfeste i ordet, så blir vi glade. Oppmuntret.

10 Natt og dag ber vi inntrengende om å få se dere igjen, ansikt til ansikt, og utfylle det som ennå mangler i deres tro. 11 Må Gud selv, vår Far, og vår Herre Jesus føre oss til dere!

Å det er så mye mer jeg vil fortelle dere, vise dere fra Skriftene. Så mye mer å oppleve av Gud. Det er ikke at de ikke er fullverdig kristne, men det er Paulus lengsel til å være deres pastor. Så mye mer det er å vise dere!

Enhet i troen.

12 Og må Herren la kjærligheten dere har til hverandre og til alle mennesker, få vokse seg rik og stor, slik som vår kjærlighet til dere! 13 Slik skal han styrke hjertene deres, så dere står uklanderlige og hellige for vår Gud og Far når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige. Amen.

La oss oppsummere litt. Dette handler om gleden av å være sammen. Gleden av å være Guds familie. Vi står sammen. Vi går gjennom gode tider og dårlige tider sammen. Dele hverandres glede og sorg. Vi har kjærlighet til hverandre, som da øses ut over til alle vi møte.

Men ikke bare det. Vi er en del av et mye større kollektiv. Vi elsker ikke bare hverandre, men vi har søsken overalt i verden.

Vi gir 15% av alt vi få inn i Rock til vår søsken i troen. Til Misheck og menigheten i Kenya. Paul og menigheten i Zambia. McDonald og hans arbeid i Sør-Afrika. Til Åpne dører og til Wycliffe Bibel oversettere. Seierskrans. (Det er den eneste måten vi kan ta pengene våres inn i de nye skapelsen! Investere i evangeliets framgang!)

Vi har søsken overalt. I år har jeg virkelig savnet «the EMA» i London. Å stå sammen med 1500 søsken, pastorer som vil dele evangeliet og undervise fra Bibelen. Samme hjerte. Jeg savner McDonald, min bror fra en annen mor. Det er samme hjerte som banker. Samme kjærlighet for Herren. Det er ingenting som kan sammenlignes med gleden i evangeliets enhet.
Jeg er med å grunnlegge The Gospel Coalition Nordic med folk fra Danmark og Island og Sverige og Finland. For en glede å være sammen (på Teams!) men brødre som elske Herren og vil at hans navn skal æres i Skandinavia. Enhet i evangeliet. Glede.

Jeg tenker på Frode – tidligere kapellan her, og Johan som var pastor i misjonskirken. Gode venner, brødre som elsker Herren. Så oppmuntrende å være med de. Gleden av enhet i evangeliet. Og Tor Erik i Betania.

Og gode venner i Cape Town, i Perth, i London, over hele verden. For en dag skal vi alle stå sammen når Jesus kommer tilbake. Uklanderlig. Hellig. Alle de hellig. Guds universell kirke. Det er vårt håp. Det er vårt glede. Jesu blod som renset oss, forvandle oss. Hans kjærlighet i oss som binde oss sammen. Hans styrke, hans kraft som rotfeste oss slik at vi kan stå i stormen. Hans ord som frelser og etablere oss. Jesus. For en glede å være hans søsken.

Gleden i evangeliets enhet.

1. Du er vår ære og vår glede

2. Vi dele hverandres sorg og lidelse!

3. Vi står sammen.

søndag 29. november 2020

1 Tess 1. Stå fast! (Maximum Effort!)

1 Tess 1. Stå fast!

Hvordan skal man leve som kristen?

Er det vanlig med sånn forfølgelse?

Hvordan holder man ut?

Når kommer Jesus tilbake?

Hva skjer med de som har allerede dødd som kristne? Hvordan skal de se Jesus?

Det var slike spørsmål menigheten i Tessalonika var opptatt av. Paulus ble jaget ut av byen etter skarve tre uker. Ikke lenge nok til å undervise dem. Timoteus og Silas ble litt lengre men de kom med en rekke spørsmål til apostelen. Og han skrive nå til dem. Hold ut. Ikke gi opp. For plutselig vil vi se Jesus. De som har dødd vil stå opp. Og vi vil være sammen med han. Derfor stå fast. Jobbe, anstrenge deg, med hans kraft, for å leve det livet vi er kalt til og skapt til.

1. Fra hvem til hvem?

1 Th 1 Paulus, Silvanus og Timoteus hilser menigheten i Tessalonika, i Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Nåde og fred være med dere!

Paulus er apostelen til hedninger – ikke jøder. Vår apostel. Silvanus eller Silas og Timoteus reiste sammen med Paulus på hans misjonsreisen.

Vi møter Silas etter det første kirkemøte i Apostlenes gjerninger 15. Der ble det bestemt at de som sa at kristne må i tillegg til å tro på Jesus må også følge jødisk lover og bli omskjæret tok feil – takk og pris – sola fide – vi er frelst av tro alene i Kristus alene. Og Silas var en av de trofaste menn som skulle reise rundt til de menighetene og lever det gode nyheter om dette.
Ap gj. 15:22 Da vedtok apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, å utpeke noen menn som skulle sendes til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas. Det ble Judas, også kalt Barsabbas, og Silas, to ledende menn blant brødrene.
31
–32 Da det var blitt lest opp, gledet alle seg over den trøsten det ga. 32 Judas og Silas, som selv var profeter, talte lenge til søsknene der og oppmuntret og styrket dem.

Etter det reiste Paulus og Silas sammen, og de plukket om Timoteus på vei. Timoteus møter vi i kapittel 16:1 Han kom da også fram til Derbe og Lystra. Der var det en disippel som het Timoteus. Han var sønn av en troende jødisk kvinne, og faren var greker. 2 Søsknene i Lystra og Ikonium hadde bare godt å si om ham.

De var alle tre med i Tessalonika som vi kan lese om i kapittel 17:
Ap gj 17:1–18 De reiste gjennom Amfipolis og Apollonia og kom til Tessalonika. Der var det en jødisk synagoge, 2 og Paulus gikk dit, som han pleide. Tre sabbater hadde han samtaler med dem ut fra skriftene. 3 Han åpnet skriftene for dem og forklarte at Messias måtte lide og stå opp fra de døde.
«Og denne Messias», sa han, «er Jesus, han som jeg forkynner for dere.»
4 Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas. Det gjorde ogs
å en stor gruppe grekere av dem som dyrket Gud, og en god del av de fremste kvinnene.
5 Dette gjorde j
ødene brennende harme, og de fikk med seg noen fra pøbelen på torget og laget et oppløp som satte byen på ende. De stormet mot huset til Jason og lette etter dem for å føre dem ut til folket. 6 Da de ikke fant dem, slepte de Jason og noen av brødrene med seg til byens embetsmenn og ropte: «Disse folkene som oppvigler hele verden, nå er de kommet hit også, 7 og Jason har tatt imot dem. Alle handler de stikk imot keiserens befalinger, for de påstår at en annen er konge, nemlig Jesus.»
8 B
åde folkemengden og byens embetsmenn ble oppskremt da de hørte dette, 9 og Jason og de andre fikk ikke gå før de hadde stilt en pengesum som sikkerhet.
10 S
å snart det ble natt, sendte brødrene Paulus og Silas til Berøa. Da de var kommet dit, gikk de til jødenes synagoge. 11 Jødene der hadde et edlere sinnelag enn de i Tessalonika, og de tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte. 12 Mange av dem kom til tro, det samme gjorde en del fornemme greske kvinner og mange greske menn. 13 Men da jødene i Tessalonika fikk greie på at Paulus forkynte Guds ord også i Berøa, kom de dit og hisset opp folkemengden og laget bråk. 14 Straks sendte brødrene Paulus av gårde for at han skulle dra ned til kysten, mens Silas og Timoteus ble igjen.

Nå forstår vi litt bedre det vi leser om i brevet i v6 Og dere fulgte vårt og Herrens eget eksempel da dere under hard motgang tok imot Ordet med den glede som Den hellige ånd gir.

Og i 2:17 For en kort tid ble vi skilt fra dere, søsken, som barn fra sine foreldre; dere var ute av øye, men ikke av sinn. Men vi lengtet etter dere og håpet inderlig å kunne se dere ansikt til ansikt. 18 Derfor ville vi besøke dere; og jeg, Paulus, forsøkte både én og to ganger, men Satan hindret oss.

Det var mye opposisjon til evangeliet. Det var vanskelig. Samfunnet var ikke imøtekommende for de nye kristne. Motvind.

Og Paulus skrive til dem og sier: ikke gi opp. Stå fast. Bruk all din kraft, kraft som Herren gir deg, og stå fast. Maximum effort. Maksimal innsats. Gi alt!

For Kristus gjør alt for oss, men det gjør oss ikke passiv som kristne. Det setter oss fri til å gjøre det vi er skapt til å gjøre. Vi jobber mer enn andre, med glede fordi vi jobbe med hans styrke.

Maximum effort. Selv under press. Selv i motgang. Selv når alle er mot deg. Fordi snart, veldig snart, så få vi se Jesus.

Brødre og søstre. Nåde og fred være med dere!

Verden møte deg med dom. Med hat, med motvilje – men i Kristus møte vi nåde. Livet kan være full av konflikt, folk mot deg på grunn av det du tror på – men vi har fred med Gud. Fred. Ikke lenger hans fiender. Men nå hans venner.

For mange av oss så oppleve vi lite motgang på grunn av vår tro. Men noen av oss her har opplevd strek motgang. Snakk med (Jerusalem og Samual). Jerusalems bror ble fengslet for hans tro. De har opplevd å ble forbigått av sine landsmenn også her i Norge på grunn av sin tro. Men hva er det når vi har nåde og fred fra Gud!

Det var kontekst. En menighet under press. Men en menighet som står fast. Fordi de gi maximum effort (maks innsats) i å følge Jesus.

2. Maks innsats

2 Vi takker alltid Gud for dere alle når vi husker på dere i våre bønner. 3 For vår Gud og Fars ansikt husker vi stadig på hvordan dere er virksomme i tro, arbeider i kjærlighet og holder ut i håp til vår Herre Jesus Kristus. 4 Dere er elsket av Gud, søsken, og vi vet at dere er utvalgt.

For en menighet. Ung men full av kraft. Deres tro er lagt merke til over hele den kjente verden. Noe for oss å etterligne. Vi er ung men blir lagt merke til. La oss streve enda mer slik at Jesus navn opphøyes blant oss.

Merk ordene Paulus bruker i v2:

virksomme i tro,

arbeider i kjærlighet og

holder ut i håp

Virksomme betyr aktiv, dynamisk, arbeidende. Ordet er «ergou» som betyr «jobb» eller «gjøre».
Litt interessant å snakke om å jobbe i tro, vel? Hvordan kan man det? For tro er jo… tro.
Men tro som er aldri satt på prøve er ikke noe tro. Vi bekjenne, viser det vi tror på, når vi gjøre ting som viser det.
Tro er ikke passivt men aktivt. Vi aktivt stole på Herren med hele vårt liv. Ikke bare i det store, men i det små. Når vi møte hat med kjærlighet. Når vi åpner våre hjem. Når vi elske hverandre i menighet selv om det koster. Når vi står opp og komme i gudstjeneste! Noen gang krever det virkelig Guds kraft i oss for å gjør troen levende!
I den vanlige hverdagen viser vi at vi tilhøre ham. Å dele evangeliet, ja. Men også i hvordan vi er hjemme. Søker vi etter vår kones beste? Er vi villig til å lede? Til å tjene? Bruker vi tid sammen? Og med våre barn?
Og hvordan går det med å sette av tid til bønn og bibellesning? Ethvert forhold krever innsats.
Tror vi at Han er det viktigste i livet vårt så vil det synes.

Kjærlighet er det samme. Paulus sier v2 arbeider i kjærlighet. Kjærlighet er heller ikke passivt. Det krever mye av oss.
Kan hende du må våge å refse, å være upopulær med de du elske! Barn er jo en selvfølge. De må lære alt! Og de er syndere de og, og gjør feil. De trenger mye rettledning og noen gang disiplin og ikke minst trygge rammer. Men også din ektefelle. For vi voksne er også jo syndere alle sammen og trenger rettelse og veiledning!
Kjærlighet er ikke bare en følelse, men er en aktivitet. Love is a verb (DC Talk). Det er aktivt!
Og kjærlighet føles ikke alltid som kjærlighet. Noen gang gjør det vondt når folk virkelig elske oss! De sier ting, drar opp ting, som vi ikke vil. Gud gjør det hele tiden jo! Åpne Bibelen og… oi. Men poenget er å bygge opp. Kvitte seg med det som er dårlig og bli sterkere.
Folk som bare bryte deg ned er ikke full av kjærlighet. Men de som sier de «harde sannheter» fordi de elske deg og vil det beste for deg og så hjelpe deg gjennom prosessen. Det er kjærlighet.

Snillhet er ikke alltid kjærlighet. Gjør hva du vil er ikke alltid kjærlighet. Faktisk ofte det motsatte.
Kjærlighet krever engasjement. Tid. Krefter. Du må bry deg. Vil det beste for dem.

Arbeid i kjærlighet. Maks innsats. Fordi vi elske herren og elske hverandre.

holder ut i håp. Utholdenhet. Her er bilde av noen som står i en storm og står fast. Eller i en kamp og motstanderen prøve å dytte deg over ende men du står fast. Alle musklene brukes, all energi, for å stå. Hold ut! HOLD UT!

3 For vår Gud og Fars ansikt husker vi stadig på hvordan dere er virksomme i tro, arbeider i kjærlighet og holder ut i håp til vår Herre Jesus Kristus.

Og vi gjør det fordi vi tilhører ham. Vi er elsket. Utvalgt. Da står vi fast. Da elsker vi. Da tror vi.

4 Dere er elsket av Gud, søsken, og vi vet at dere er utvalgt.

Maks innsats. Maximum effort.
Å følge Kristus krever innsats. Det krever svett og kraft og makt og engasjement. Bibelen kjenner ikke til en lat kristen.

En lat kristen er et avvik. Vi jobber hardt. Jobber hardt i bønn. Jobber hardt i bibellesning. Jobber hardt i å bekjempe synd. Vi skal drepe synd. Vi bekjempe fristelsen. Og vi er engasjert som pappa. Ektemann. Arbeider. I menighet.

Hvis du er blitt våknet av den Hellige Ånd, hvis Han brenner i deg, hvordan kan du da bli lat?
Guds kraft i oss som gjør at vi er virksomme i tro.

Maks innsats…

3. I Guds kraft

5 For da vårt evangelium kom til dere, skjedde det ikke bare med ord, men også med kraft, ved Den hellige ånd og med full overbevisning.

Hva betyr det?
Når vi tenker om kraft og den hellige ånd hva tenker vi? Helbredelse. Ild. Vind. Noe mirakuløs. Heftig.
Men hva snakke Paulus egentlig om? Hvordan beviste de i Tessalonika Guds kraft over hele verden? Hva var kjennetegnet på Guds kraft?
Se v8-10 8 For fra dere har Herrens ord fått lyde vidt utover. Ikke bare i Makedonia og Akaia, men alle steder har de hørt om deres tro på Gud, så vi ikke behøver å si noe. 9 De forteller selv
hvordan vi ble mottatt hos dere, og
hvordan dere vendte om til Gud fra avgudene
for
å tjene den levende og sanne Gud 10 og vente på hans Sønn fra himmelen, han som Gud reiste opp fra de døde, Jesus som redder oss fra vreden som kommer.

Det var at de trodde på apostlenes ord, Guds ord – og vendte om. Ja noe så vanlig. Men så mirakuløs er det! Omvendelse. Deres omvendelse vitnet om Guds kraft i dem. Å endre et hjerte er et mye større mirakel enn dilldall med ild og vind!
Helbredelse og så videre er kjekt å ha og vi er veldig takknemlig når Gud hører våre bønner og vi har jo opplevde flere mirakuløse helbredelser i denne menigheten – men det er ikke det som er det store og det vi har fokus på. For det er ikke det vår apostel har fokus på. Og heller ikke den Hellige Ånd som skrev dette her ved Paulus!

Disse vers minne oss på at der vi virkelig se Guds kraft, hvor vi ser den Hellige Ånden – er i omvendelse. I trofasthet. I folk som kan stå i motvind, sto i virvelvinden, i stormen, og stå fast i Kristus. Som bruke alle sine krefter til å stå fast. Hold! Hold! Det er bildet.

Og de rundt omkring som så de i Tessalonika som brukte maksimal innsats til å stå – de vitnet om Guds kraft aktiv i dem. De rundt omkring som så det priste Gud og ble oppmuntret.

Derfor dere som går gjennom vanskeligheter og tenker å jeg er så svak og tenker at andre vil se ned på deg – tvert imot! Vi er oppmuntret. For vi se den hellige Ånd i deg fordi du holder ut. Du er slått ned men ikke ute. Du holder ut. Og det er et stort vitnesbyrd. Så ikke tenke at fordi du går gjennom vanskeligheter har du ingenting å lære oss som menighet, at det er bare de sterke som kan bidra. For de i Tessalonika, under press, svake, lærer oss fortsatt! Kom, bli med. Del. Vis oss Guds trofasthet i vanskelige tider fordi du holder ut. Ja, vi er svake – men han er sterk!

5 Dere vet selv hva vi gjorde hos dere; vi tenkte bare på dere. 6 Og dere fulgte vårt og Herrens eget eksempel da dere under hard motgang tok imot Ordet med den glede som Den hellige ånd gir. 7 Slik ble dere et forbilde for alle de troende i Makedonia og Akaia. 8 For fra dere har Herrens ord fått lyde vidt utover. Ikke bare i Makedonia og Akaia, men alle steder har de hørt om deres tro på Gud, så vi ikke behøver å si noe.

Du møter en som sier han er kristen. Men han hater utlendinger. Snakke nedlatende om andre. Er rasistisk. Gjør narr av folk. Er selvopptatte. Snakke aldri om Jesus.
Hæ? Er han kristen da?

Sann kristendom endre en. Du ble gjenskapt. Fornyet. De rundt deg merke endringer. Du merke endringer. En nyfrelst bror sa til meg «jeg bryr meg nå om folk jeg brydde meg ikke om før». Et nytt hjerte. Det er så spennende!

Det er ikke bare ord. Men kraft. Den hellige ånd. Full overbevisning. For de i Tessalonika var dette et tema – for her satte du alt på spill: jobb, rykte, ståstedet i samfunnet, til og med livet! Da må du være fullt overbevist! Og det krever Guds åpenbaring av seg selv. For når vi har møtt han så endres alt. Jeg kan ikke bare går fra ham, selv om jeg noen gang blir fristet til å måtte ønske det! Jeg har møtt han. Jeg kjenner han. Jeg har opplevd hans tilgivelse, hans kjærlighet. Jeg lese hans ord og det forklare verden og forklare meg. Og så er det verdenshistorien som bevise hans aktivitet i verden. Oppstandelsen. Og så vet jeg at han kommer tilbake. Guds kraft i meg. Jeg hørte apostlenes budskap: Jesus Kristis er Herren. Og så vendte jeg om.

9 De forteller selv hvordan vi ble mottatt hos dere, og hvordan dere vendte om til Gud fra avgudene for å tjene den levende og sanne Gud 10 og vente på hans Sønn fra himmelen, han som Gud reiste opp fra de døde, Jesus som redder oss fra vreden som kommer.

Tegn på sann tro:

1. Ta imot apostler

2. Omvend deg - vend deg fra avguder for å tjene Gud (uansett kostnad. Mye lidelse. - men glede)

3. Lev i lyset av den kommende verden.

Guds kraft i oss.

La oss oppsummere:

Maximum effort. Maks innsats:
virksomme i tro,
arbeider i kj
ærlighet og
holder ut i h
åp

Hvordan? Gjennom Guds kraft.

søndag 25. november 2018

Joel 2:12-3:5 HERRENS DAG er en dag med glede og tilgivelse

Joel 2:12-3:5

Lytt til MP3

Håp. Er det noe håp for framtiden? I disse dagene hvor hver nyhetssending er full av grusomheter og maktmisbruk og krig og naturkatastrofer – og det er flere nyhetssendinger hver dag! – finnes det noe håp?

Har vi noe grunnlag for å se fram til en lys framtid? Blir ting bedre?

Disse er noe av spørsmålene de som levde i Joels tid hadde. De som var igjen av Israel. De som hadde kommet tilbake til landet etter Babylons angrep hvor Jerusalem og Templet ble ødelagt og befolkningen ble kastet ut av landet og ført bort til Babylon. Nå er det bare en brøkdel igjen. En «rest». Bare litt over 40 000 hadde kommet tilbake etter eksilet. De var jo nå bittesmå. Under Esra og Nehemja hadde de bygd opp Templet og Jerusalem på nytt - men de som husket deg Første Templet gråt av sorg fordi det kunne ikke sammenlignes. Det var så liten og fattig. Noe grunnlag for håp?

Og en konge hadde de ikke. Hva skjer med Davidspakten? Med Guds løfte om en evig god konge?

Og nå blir de truet av et gresshoppersverm, som ser ut til ha spist opp alt!

Er det noe håp når verden er i kaos, når naturen er mot deg, når du er bittesmå og maktesløs? Finnes det noe håp når politikerne misbruker sin makt, når avissidene og kommentarfeltene på nettet er fylt av hat og sinne, når vi i frykt stenge våre grenser mot de som trenger vår hjelp, når vi dreper våre babyer og kalle det en rettighet?

Finnes det noe håp?

Hør hva Gud har å si gjennom hans profet Joel i kapittel 2:12 til 3:5.

LES TEKST

Det er alltid håp. Og vårt håp er grunnfestet i Jesus.

1. Vi er full av håp fordi Gud husker sitt folk.

Forrige søndag så vi på kapittel 1 til 2:11. Og der så vi at Israel stå overfor en krise. Det kommer et gresshoppersverm. Bokstavelig talt flygende døden. I en dag kan de spise det som kan forsørger hele de 40 000 jøder som er igjen etter gjenkomst fra Babylon i ett år. Et helt års matlager borte på en dag. Krise!

Og Joel bruker den kommende katastrofe til å minne dem om den dagen Babylon kom. Fordi det var Guds dom på hans ulydige folk. De som sa at de tilhørte Gud med sine lepper, de som hadde mye religiøs aktivitet, de som så utvendig ut til å elske Gud – men sine hjerter var langt borte fra Ham. Minne litt om oss i Norge i 2018.

For de og ga egentlig blaffen i Hans ord, i hans lover, i hvem han er. De gjenskapte «Gud» i sitt eget bilde, og vridd hans ord slik at det tilpasset dagens normer. Det er ingenting nytt under solen. Kongen, lederne i Israel ga fullstendig blaffen i Gud, og åpenlyst tilba andre guder. Norge 2018 eller Israel 587f.Kr.?

For dette var et land rikelig velsignet av Gud. Liten, men med stor internasjonal innflytelse. Befolkning hadde mye rettigheter. De var sterk og rik. Hadde ikke akkurat olje, men de hadde mye! Og så valgte de å snu ryggen til Gud. Og trodde at Gud ville ikke gjøre noe. Selv om han hadde varslet dem. Vi leste jo 5. Mos 28:36-37 hva ville skjer hvis de da snudde ryggen til Gud: 36–37 HERREN skal føre deg og den kongen du setter over deg, bort til et folkeslag som verken du eller dine fedre har kjent, og der skal du dyrke andre guder, stokk og stein. 37 Du skal bli et skremsel, et ordtak og et spottord blant alle de folk som HERREN fører deg bort til.

Gud er tålmodig og sen til vrede. De fikk mye varsel. Men til slutt falt dommen.

Og Joel sier til dem da, og til oss i dag, at naturkatastrofer som gresshoppersverm og det som har skjedd før med Babylon er et tegn og påminnelse på den store dommedagen som komme, hvor vi alle blir dømt, hvor vi alle må stå foran Gud – uansett om vi er full eller edru, bonde eller prest, eldgammel eller ung, rik eller fattig, med mye makt – eller svak og liten. Vi alle skal stå foran Jesus og gjør rede for det vi har gjort – hvordan vi har behandlet hverandre som vi skulle ha elsket, planeten vår som vi skulle ha tatt vare på, og Jesus selv som vi var skapt til å tilbe i glede. For den dagen kommer, som Babylon kom, som gresshoppersvermen kom.

Hva vil da skjer med Norge? Tror vi at vi slippe unna?

Dommedagen kommer. Er det noe håp? Eller som 2:11 sier det «stor og skremmende er HERRENS dag, hvem kan holde den ut?»

Er det slik du føler deg? Alt er håpløs. Verden er for stor. Problemene er for store. Tenk bare på plast problemet. Vi har plast overalt – til og med våre klær er laget av plast. Og med dette drepe vi kloden.

Uten håp blir vi maktesløse. Målløse. Men med håp…! Da få vi ny styrke, ny energi.

La den Hellige Ånd gjennom Joel gi deg håp!

For hva sier han i 18 Da ble HERREN fylt av lidenskap for sitt land, han fikk medlidenhet med folket sitt. 19 Og HERREN svarte sitt folk: Se, jeg vil sende dere korn, ny vin og fin olje så dere kan bli mette. Aldri mer skal jeg gjøre dere til spott blant folkene.

Dere vil ikke sulte i hjel. Babylon kommer ikke igjen. Og hva med dommedagen som kommer? Se 3:4 Solen forvandles til mørke og månen til blod før HERRENS dag kommer, den store og skremmende. 5 Da skal hver den som påkaller HERRENS navn, bli berget. For på Sion-fjellet og i Jerusalem skal det finnes redning, som HERREN har sagt. Og blant de overlevende er de som HERREN kaller.

Det finnes alltid håp fordi Gud husker sitt folk.

Og Joel bruker gresshoppersvermen som et eksempel, en illustrasjon. For selv om maten er blitt spiste opp, selv om de lider nå – så har Gud husket dem. Gresshoppersvermen fra nord «fienden fra nord» vil Gud driver vekk – blåse dem vekk. Husk at slike gresshoppersverm følger vinden. Å endre vindens retning var eneste måten å unngå eller blir kvitt dem på.

Så Gud lover å fjerne dem fordi han er fylt av lidenskap for sitt land, han fikk medlidenhet med folket sitt. V18

Og så sier han 21 Vær ikke redd, du åkerjord, fryd deg og vær glad! For HERREN har gjort storverk. 22 Vær ikke redde, dere dyr på marken, for beitene i ødemarken grønnes og trærne gir sin frukt, fikentre og vinstokk bærer rikt. 23 Fryd dere, Sions barn, gled dere i HERREN deres Gud! For han gir dere regn i rett tid, han lar regnet falle som før, både høst og vår.

Vi som tror vi er så stor, men kan ikke styre været en gang! Vi i 2018 er like avhengig av været som de som levde 2 400 år siden! Det er Gud som forsørge oss. Det er hans velsignelse. Det er en grunn til at vi ber takkebønn før vi spise!

Og hva sier han nå til hans folk? Alt de har mistet blir erstattet, og det med overflod.

24 Hver treskeplass fylles med korn, pressekummene renner over av ny vin og fin olje. 25 Jeg gir dere igjen for årene da den svermende, den hoppende, den gnagende og den tyggende gresshoppen åt, min store hær som jeg sendte mot dere. 26 Dere skal spise og bli mette og prise navnet til HERREN deres Gud, som har handlet så underfullt med dere. Mitt folk skal aldri bli til skamme. 27 Dere skal kjenne at jeg er midt i Israel. Jeg er HERREN deres Gud, og ingen annen. Mitt folk skal aldri bli til skamme

For noen løfter! Og det er tydelig at Joel snakke ikke bare om ny innhøstning etter gresshopper plage. To ganger sier han mitt folk skal aldri blir til skamme. Hvorfor? Fordi jeg er HERREN deres Gud, og ingen annen.

Han er paktens Gud. Hans navn – HERREN med store bokstaver – det er hans personlig navn Jahveh – «Jeg er». Navnet som Moses ble fortalt. Navnet på Israels Gud. Paktens Gud. En Gud full av nåde og tilgivelse.

Fordi Israel fortjente hans vrede, hans dom, som vi så forrige uke. De fikk lide under hans forbannelse. Men nå oppleve de hans velsignelse. Ikke gresshopper som eter opp all maten, men masse mat! Ikke fiender som kommer og ta over og gjøre dem til spott og skamme – men Gud skal krige mot dem og fjerne dem fra landet.

Vi er full av håp fordi Gud husker sitt folk. Fordi Gud forvandle forbannelse til velsignelse. Fordi vår Herre gjorde opp og ga tilbake alt som de hadde mistet. Fordi de hadde mat etter svermen og fordi de levde nå i det lovede landet igjen etter det hadde blitt hevd ut av Babylon – derfor kan vi være trygg på at han holder sine løfter når dommedagen kommer.

Men det er mer!

2. Vi er full av håp fordi Jesus berge oss fra dommedagen

For Joel se helt fram i tid, helt til Jesu tid, og forbi oss og helt til den siste Dagen. Og sier «ikke vær redd. Det er håp.»

3:3 Jeg setter varsler på himmel og jord, blod og ild og røyksøyler. 4 Solen forvandles til mørke og månen til blod før HERRENS dag kommer, den store og skremmende. 5 Da skal hver den som påkaller HERRENS navn, bli berget. For på Sion-fjellet og i Jerusalem skal det finnes redning, som HERREN har sagt. Og blant de overlevende er de som HERREN kaller.

Igjen finner vi bildet av formørket sol og måne – men denne gangen ikke på grunn av piler eller insekter – her er det noe kosmisk som skjer. Her er vi inne på den siste dagen. Dommedagen. Med blod og ild og røyksøyler. Som et jordskjelv. Et vulkanutbrudd. Alt rives i stykke. Finnes det noe håp? Ja v5 hver den som påkaller HERRENS navn, bli berget.

Og hva er tegnet at dette skal skjer? Hva er selve symbol at de som påkalle Herrens navn blir berget? Hvordan kan vi være sikker på vår frelse? Det finner vi i 3:1-2 En gang skal det skje at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de gamle skal drømme drømmer og de unge skal se syn. 2 Selv over slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd.

Virke disse versene kjente? Bla over til Apostlenes gjerninger og kapittel 2. Det er nå 10 dager etter Himmelfarten. De disiplene er samlet i Jerusalem og venter på å bli døpt med Den Hellige Ånd akkurat som Jesus lovet dem. 2:1 Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted. 2 Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. 3 Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. 4 Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne.

Forståelig nok ble folk opprørt av dette. «Hva skjer» sier folk? Og Peter svarer dem ved å sitere fra Joel…

14 Da steg Peter fram sammen med de elleve. Han hevet stemmen og talte til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! Merk dere hva jeg sier, og lytt nøye til mine ord! 15 Disse menneskene er ikke fulle, slik dere tror. Det er jo bare den tredje time på dagen. 16 Men her skjer det som er sagt gjennom profeten Joel: 17 I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de unge skal se syn, og de gamle skal drømme drømmer. 18 Selv over mine slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd, og de skal tale profetisk. 19 Jeg setter varsler oppe på himmelen og tegn nede på jorden, blod og ild og røykskyer. 20 Solen skal forvandles til mørke og månen til blod før Herrens dag kommer, den store og strålende. 21 Men hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.

22 Israelitter, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann som Gud pekte ut for dere med mektige gjerninger og under og tegn som Gud lot ham gjøre blant dere. Alt dette kjenner dere til. 23 Han ble utlevert til dere, slik Gud på forhånd hadde bestemt og kjente til, og ved lovløses hånd naglet dere ham til korset og drepte ham. 24 Men Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens rier. Døden var ikke sterk nok til å holde ham fast.

Joel snakket om Jesus. Jo, Joel visste ikke at han snakket akkurat om Jesus – han kunne se et skygge, noe diffus. Men når Jesus kommer fram på historiens scene så da sier vi «a-ha, det var han Joel snakket om».

For Peter her kobler opp Pinse og kirkens bursdag, hvor den Hellige Ånd blir gitt til alle som kalle på Jesu navn – han kobler det opp med redning fra Dommedagen. Med tilgivelse. Med glede.

Og Peter avslutte hans forklaring med en appell: 36–38 Så skal hele Israels folk vite for visst: Denne Jesus som dere korsfestet, ham har Gud gjort til både Herre og Messias». 37 Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?» 38 Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave.

Legg veldig merke til at nå påkall HERRENS navn – som i v21 og Joel 3:5 – kall på Jahveh, den allmektige – Peter spesifisere at nå kalle vi på Jesu navn.
Nå se vi Gud enda tidligere – ikke bare som paktens Gud, men nå som Jesus. Ikke skremmende og hellig bak et gardin i Templet hvor ingen kunne komme og hvor dyr måtte ofres hver dag – nei, nå kjenne vi ham som et menneske. Han ble en av oss og levde blant oss for så å dø for oss slik at vi kan stå i ham på den siste dagen. For oss som er kristen, ikke lenge en dag av redsel og dom, men en dag og tilgivelse og glede!

Tenk på den dagen hvor vi skal se Jesus med våre egne øyne. Tenk på det øyeblikket hvor vi høre hans stemme. Hvor i et øyeblikk blir jeg og alt annet forandret, fornyet. Ikke noe synd. Ikke min egen synd. Hurra. Som gammelt skittent klær vil den detter av meg og blir tilintetgjort. Og ikke noen andres synd. Bare glede. Glede!

Alle som kalle på Jesu navn skal bli frelst.

Hvis dere er ikke helt sikker hvordan dette kobles opp mot Jesus, så her er et bilde som kan hjelpe deg tolke ikke bare Joel men mye Bibelsk profeti.
Når profeten taler så er det som å se tre fjell rett foran deg. Fra hans perspektiv ser det ut som et fjell. Men – hvis du har noen gang hvert på fjelltur og tenkte ja, nå nærmer vi toppen – og så plutselig funnet ut at «å nei, vi må først ned i en dal for å så klatre opp enda en gang før vi nå toppen» - slik er det her. Når vi har kommet fram til pinse så ser vi oi, dette er det han snakket om. Og neste fjelltopp kommer - det er dommedagen. For Joel var alt blandet i ett. For oss som har gått litt, så vet vi at det er snakk om tre hendelser – gresshoppersverm, pinse, dommedagen – som alle er linket opp med samme tema, men har flere år imellom seg.

Vi vet dette fordi ofte passer profetiene bare delvis inntil vi kommer til Jesus og noen ganger (som nå) så til hans gjenkomst. Profetien passet bare delvis i Joels tid. Dom hadde de, og frelse for de som kalte på Herrens navn – men ikke noe utøst Hellige Ånd.
Og så kommer vi til Pinse, og så er brorparten av profetien oppfylt – men ikke helt. Ild var det, men ikke jord og blod, og solen og månen ble ikke mørkt. (Ja, solformørkelse skjedde på korset, og det var der Jesu tok vår dom slik at han KAN frelse de som kalle på hans navn, men det er et litt svakt kobling. Uansett, var ikke månen forvandlet til blod. Dette er snakk om katastrofe, apokalypse!)
For da er vi inne på den tredje fjelltoppen. Jesu gjenkomst. Og alt er linket. Vil du bli berget fra dommen? Bare han som gir deg den Hellig Ånd kan berge det. Så sier Joel 2:12 Men selv nå, sier HERREN, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste og gråt og klage. 13 Riv hjertet i stykker, ikke klærne! Vend om til HERREN deres Gud! For han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og han kan angre på ulykken.

Og så sier Peter i Ap.gj. 2:38«Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave.»

Derfor, når vi står her så kan vi se tilbake på hvordan Gud berget hans folk i Joels tid. Vi kan se tilbake på pinsedagen hvor Gud holdt sine løfter og utøst Hans Ånd på alle. Ikke bare konger og prester og profetene, men nå alle som tilhører Kristus. Hvis du er en kristen har du den Hellige Ånd. Det er faktisk ikke mulig for deg å bli en kristen uten Ham. Du er et Guds barn. Du kjenner Gud.

Fordi Gud er full av miskunn og nåde, og som det står i . 5 Da skal hver den som påkaller HERRENS navn, bli berget. For på Sion-fjellet og i Jerusalem skal det finnes redning, som HERREN har sagt. Og blant de overlevende er de som HERREN kaller.

Alle de som Gud kaller. Høre du ham i dag? Ta imot. For på Sion-fjellet og i Jerusalem skal det finnes redning, som HERREN har sagt. For der sto Guds sønn, på Sion-fjellet, i Jerusalem, og han ble korsfestet, og ropte ut «Far tilgi dem». For på Sion-fjellet og i Jerusalem skal det finnes redning, som HERREN har sagt.

Amen og amen. Takk Jesus.

GLEDE

søndag 22. april 2018

Romerbrevet i et nøtteskall.

Et tilbakeblikk i 45 minutter!

Lytt til MP3

Herren gi oss i dag at vi vil se evangeliets herlighet og glede. Åpne våre øyne for din barmhjertighet. La oss føle det! Amen.

Når Debby snakker, hører jeg på henne. Jeg gir henne min full oppmerksomhet. Jeg konsentrerer meg ikke bare om hva hun sier, men hvordan hun sier det. Hennes ord er verdifulle for meg fordi jeg elsker henne.
På samme måte med Herrens ord til oss. Vi vil fokusere på Hans ord fordi det han sier er verdifullt for oss. Vi ønsker ikke å være halvhjertet eller avvise deler av det han sier fordi vi ikke liker det. Vi vil suge til oss hvert ord.

Det er min bønn for oss i dag da vi se tilbake over dette fantastiske brev til menighetene i Roma. Dessverre er det for langt å lese det hele, men vi skal ta noen høydepunkter, og minne oss på de store sannhetene vi har lært disse siste månedene av vår Apostelen, Paulus, og hans ord inspirert av Den Hellige Ånd.

Ro 1:1–4 Paulus, Kristi Jesu tjener, hilser dere, jeg som er kalt til apostel og utvalgt til å forkynne Guds evangelium, 2 det som Gud på forhånd har gitt løfte om gjennom sine profeter i hellige skrifter. 3 Det er evangeliet om hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, kommet som menneske av Davids ætt, 4 ved hellighets Ånd stadfestet som Guds mektige Sønn ved oppstandelsen fra de døde.

Hva er evangeliet? Det er «Jesus Kristus, vår Herre.»

Jesus, mannen som er født i Betlehem, fullstendig menneske,
Kristus, den lovede redningsmannen, frelseren,
som er fullstendig Gud: Herre, Gud den aller høyeste, andre Personen i Treenighet.
Fullstendig Gud, fullstendig menneske, født for å frelse oss av kjærlighet. Jesus Kristus, vår Herre.

Ikke overraskende da at nøkkelverset i Romerbrevet, og nøkkelverset som driver denne menighet, er 1:16: For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. Og v17 fortsetter For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.

Evangeliet er Guds kraft til frelse for alle som tror.

Hvorfor? Hvorfor trenger vi evangeliet? Er vi ikke gode mennesker? Hvorfor må evangeliet være Guds kraft? Hvorfor ikke vår kraft? 1:18 gir svaret:

Ro 1:18–23 Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett. 19 For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram. 20 Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning. 21 De kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket. 22 De påsto at de var kloke, men de endte i dårskap. 23 De byttet ut den uforgjengelige Guds herlighet med bilder av forgjengelige mennesker, fugler, firbeinte dyr og krypdyr.

Se deg rundt i verden. Rotet og ødeleggelsen vi ser rundt oss er bevis på Guds dom. Han gir oss over, forlater oss til vår dumhet. Han la oss synde.

Rom 1:18 Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett.

Evangeliet må være noe FRA Gud TIL oss (ikke vi nå ut til Gud) fordi vi er syndere og er derfor under Guds rettferdig dom – og hans vrede henger over oss.

Og kapittel 2 sier utveien er ikke godhet, moralitet - fordi den gode personen bare fordømmer seg selv! Å lyve er galt, men vi alle lyver.

Å bli en jøde hjelper heller ikke. Fordi jøden som skal holde loven, gjør det ikke. I stedet for at loven bringer frelse, bringer den fordømmelse.

Og så slutter vi med denne alvorlige konklusjonen i 3:10.

Ro 3:10 For det står skrevet: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste. 11 Det finnes ikke én som forstår, ikke én som søker Gud. 12 Alle er kommet på avveier, alle er fordervet. Det finnes ikke én som gjør det gode, ikke en eneste. 13 Strupen deres er en åpen grav, på tungen har de svik, under leppene ormegift, 14 munnen er full av forbannelse og bitterhet. 15 De er raske på foten når de vil utøse blod, 16 der de ferdes, er det ødeleggelse og elendighet. 17 Fredens vei kjenner de ikke. 18 Frykt for Gud har de ikke for øye. 19 Vi vet at alt det loven sier, er sagt til dem som har loven, for at hver munn skal tie og hele verden stå skyldig for Gud. 20 For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne.

Synd. Det er et ord som er veldig misforstått. Av en eller annen merkelig grunn tror folk det har noe med sex å gjøre. Det er brukt i reklame som noe positivt! «Det er så deilig det er syndefullt.»

Men synd har ingenting med sex, samliv, å gjøre. Det handler faktisk ikke først og fremst om dårlig oppførsel. Synd er ikke at vi gjør det som er galt. Synd er et ødelagt forhold mellom oss og Gud. Vi har oversett ham, ikke lyttet til ham, ødelagt hans lover, på en måte knuste hjertet hans. Vi har levd for vår egen ære, og ikke for Guds ære.
Og det er ikke noe bra. Fordi en brudd i vårt forhold til Gud (vertikal) ødelegger vårt forhold med hverandre (horisontal). Skilsmisse, mord, juks, tyveri, sladder, krig, hat, løgn, utroskap, løftebrudd, osv. – roten til alt det dårlige vi ser rundt oss er på grunn av det vertikal bruddet med Gud. Vi er ikke skapt til å være uavhengig. Det går galt. Og vi er alle berørt av det. Å være er menneske er å være en synder.

Det teologiske begrepet for dette er «total fordervelse». Det er at alt vi gjør er påvirket av synd. Ikke at alt vi gjør er synd, men alt vi gjør er påvirket av synd.

For eksempel: dette glasset med vann er perfekt. Ren. Men legg til en dråpe synd (saft) – og se hvordan den gjennomsyrer hele glasset! Ikke alt vannet har blitt til saft - men alt vannet er påvirket av saften.

Slik er det med oss. Ikke alt vi er, er bare synd. Men alt vi gjør, tror, ​​sier, føler, er påvirket av synd (til forskjellige grade). Vi lever for å ære oss selv. Jeg er nummer en. Derfor kan vi aldri frelse oss selv!
Å legge gode gjerninger til et selv-fokusert, selv-ærende liv virker ikke. Kan ikke. Det fordømmer oss bare.

Som Martin Luther sa: «De prøve å tjene til seg Guds rettferdighet ved egen innsats, egen prestasjon, prøver å tilfredsstille Gud med synder!»

Vi trenger noen utenom til å redde oss. Vi trenger nåde. Vi kan ikke skape vår egen godhet, vår egen rettferdighet, vi må få det.

Og det er derfor vi skammer oss ikke over evangeliet! Nei, vi JUBLER over evangeliet! For i det åpenbares Guds rettferdighet - en rettferdighet FRA Gud.

Martin Luther som ung munk var veldig bevisst på sin egen synd. Han ble munk fordi han ble neste truffet av et lynnedslag, og han var så redd for å dø og møte Gud at han lovet å gi sitt liv til Gud – og ble en munk. Men jo mer han leste Bibelen, jo mer redd ble han! Guds standard var umulig høy! Hvem i all verden kunne bli så god? Hvordan kunne han oppnå det nivået av rettferdighet.
Og Luther begynte å misliker Gud sterkt. Byrden var for stor.

Da en dag leste han Rom 1:17 For i [evangeliet] åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. Og han sier «Her følte jeg at jeg var fullstendig født på ny og hadde gått inn i selve paradis gjennom åpne porter».

20 For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne. 21 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. 22 Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, 23 for alle har syndet og mangler Guds herlighet. 24 Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. 25 Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. For han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått. 26 Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han kjenner den rettferdig som tror på Jesus. 27 Hva har vi da å være stolte av? Ingenting! Hvilken lov sier det? Gjerningenes lov? Nei, troens lov. 28 For vi hevder at mennesket blir rettferdig ved tro, uten lovgjerninger. 29 Er vel Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også Gud for andre folkeslag? Jo, også for dem. 30 For Gud er én, han som rettferdiggjør omskårne av tro og uomskårne ved samme tro. 31 Opphever vi da loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven.

Oi! Oi! Oi! Pris Herren! Men nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart. Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus. Bruddet kan bli reparert! Gjennom Jesu død FÅ vi Hans rettferdighet. Det er en bytte: min urettferdig, syndig, forvirret liv. For hans.
Mitt liv (saft glass) tar ham. Hans liv (rent vann) få jeg.
Min urettferdighet, min synd, ble drept på korset. Hans liv bor nå i meg. Det er evangeliet.

La oss synge!

Barnekirke.

Ok. Vi hadde kommet fram til Rom 3:21 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. 22 Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror.

Og Paulus bruker da tre bilder for å forklare hva Jesus gjorde på korset. Domstolen, hvor vi er erklært uskyldige: rettferdiggjort. Slave-torget, hvor du handlet slaver, hvor vi er kjøpt fri: forløst. Og tempel alteret, hvor Guds rettferdige vrede er tilfredsstilt: forsonet.

Vi er rettferdiggjort, forløst, forsonet.

Og slik har det alltid vært. Abraham ble frelst av nåde. Og kong David også. Alle som ble frelst ble frelst av nåde.

Petter Ro 4:1–8 Hva skal vi da si om Abraham, vår jordiske stamfar? Hva oppnådde han? 2 Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det. 3 For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. 4 Den som har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde. 5 Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror. 6 Slik priser også David et menneske salig når Gud regner det som rettferdig uten at det har gjerninger: 7 Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult. 8 Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner synd.

Birthe Ro 5:1–11 Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. 2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet. 3 Ja, ikke bare det, vi er også stolte over lidelsene. For vi vet at lidelsen gir utholdenhet, 4 utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. 5 Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss. 6 Mens vi ennå var svake, døde Kristus for ugudelige da tiden var inne. 7 Selv for et rettskaffent menneske vil vel neppe noen gå i døden. Eller kanskje ville noen gjøre det for en som er god. 8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. 9 Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden! 10 For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv! 11 Ja, ikke bare det, vi har også vår stolthet i Gud, ved vår Herre Jesus Kristus, han som har gitt oss forsoningen.

Så i Kristus blir vi flyttet fra dommens rike til nådens rike, og vårt bidrag er å stole på (ha tro på) hans frelsesvei.

Og det er ikke bare vår fremtid som er sikret, det er vårt liv nå. Nytt liv starter nå. Vi er frelst gjennom Jesu død og gjennom hans liv. Vi har nytt liv! Ikke bare frelst FRA synd, men frelst FOR Gud. Vi lever nå for Guds ære. Synd fører til døden, men tro på Jesus fører til liv.

Ro 5:12 Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet.
…17 Døden fikk herredømme på grunn av ett menneskes fall. Hvor mye mer skal da ikke de som tar imot Guds store nåde og rettferdighetens gave, eie livet og få herredømme ved den ene, Jesus Kristus. 18 Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.

Som menneske er vi alle syndere, fordi vi alle er født «i Adam». Hans «synd DNA» er i oss, og vi alle bekrefter at vi er syndere nesten umiddelbart. Bare se på barn! Ingen lærer dem å synde…
Det er derfor Gud må være suveren over frelsen. Hvis vi hadde noen rolle å spille i frelsen, så ville de ufødte, de psykisk utviklingshemmet, babyene og småbarnene har ingen mulighet til å bli frelst! Fordi de er i Adam Ro 5:12 Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet.

Derfor skammer vi oss ikke over evangeliet fordi det er… GUDS kraft til frelse. Ikke vår, pris Gud! Så alle kan bli frelst. Ufødte, abort-offer, utviklingshemmet, og deg og meg. Ånden kan vekke hvem som helst, uten unntak, til livet.
Adams ene gjerning førte til døden, men Jesu ene gjerning brakte livet - stort nok og kraftig nok til å svelge Adams dødsgjerning og slette forbannelsen. Amen!

Derfor, hvordan skal vi leve? Ch6 Som vi tilhører Gud!

Ro 6:5–8 Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans. 6 Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at den kroppen som er underlagt synden, skulle tilintetgjøres og vi ikke lenger skulle være slaver under synden. 7 For den som er død, er befridd fra synden. 8 Er vi døde med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham.

Vi trenger å vite hvem vi er. Vi er "i Kristus" - vi tilhører ham. Synd har ingen makt over oss. Vi trenger ikke å synde lenger!

Ro 6:20–23 Den gang dere var slaver under synden, var dere fri fra det som er rett. 21 Hva slags frukt høstet dere da? Slikt som dere nå skammer dere over, for det fører til død. 22 Men nå er dere frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, og frukten er helliggjørelse, og det fører til evig liv. 23 Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.

«Men», sier vi , «jeg opplever ikke at jeg er fri fra synd. Faktisk føles synd meget levende i meg! Jeg fortsetter å gjøre det jeg ikke vil gjøre.»

Ro 7:23–25 men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. 24 Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? 25 Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Slik er altså jeg: Jeg tjener Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjøtt og blod.

Svaret når vi er fristet til å synde, er å huske hvem vi er. Vi tilhører Kristus. Vi har døde bort fra synd. Når det gjelder synd så er vi død. Ingen reaksjon. Død. Synd har ingen makt over oss. Vi trenger ikke å synde lenger!
Fordi hvilken fordel gir synd? Når var den siste gangen du syndet og tenkte «Jeg er så glad jeg gjorde det». Synd bringer dom og synd bringer evig død. Men nå, i Kristus, kan vi være rettferdige. For første gang kan vi velge å ikke synde!

Så det er nå to av meg inni meg. Den gamle mannen av synd og død, og den nye mannen av Ånd og liv. Jeg er fri nå! Jeg trenger ikke å lytte til den gamle mannen lenger. Jeg trenger ikke å følge den gamle livsstilen.

I Kristus er vi for første gang virkelig fri.

Ro 8 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. 2 For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov. 3 Det som var umulig for loven, siden den sto maktesløs fordi vi er av kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss. 4 Slik ble lovens krav oppfylt i oss som ikke lever slik kjøttet vil, men slik Ånden vil. 5 De som lever slik kjøttet vil, er bare opptatt av det som hører mennesker til. Men de som lever slik Ånden vil, er opptatt av det som hører Ånden til. 6 For det kjøttet vil, er død, men det Ånden vil, er liv og fred. 7 Derfor er det som kjøttet vil, fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke under Guds lov og kan heller ikke gjøre det. 8 De som kjøtt og blod har makten over, kan ikke være til glede for Gud. 9 Men det er ikke kjøttet som har makten over dere, det er Ånden – så sant Guds Ånd bor i dere. Den som ikke har Kristi Ånd, hører ikke Kristus til. 10 Men om Kristus bor i dere, er nok kroppen død på grunn av synden, men ånden er levende på grunn av rettferdigheten. 11 Han reiste Jesus opp fra de døde, og dersom hans Ånd bor i dere, skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også gi deres dødelige kropp liv ved sin Ånd, som bor i dere.

Vi følger nå en ny lov i oss selv. Ikke lenger en lov om synd og død, men Åndens lov. Livets lov.
Det er noe som kommer fra innsiden. Du kan ikke late som du er kristen - ikke ekte kristen. Og det ses når man er satt på prøve! Du må ha Ånden. Fordi Ånden forandrer deg fra innsiden ut.

12 Derfor, søsken, skylder vi ikke vårt kjøtt og blod noe, så vi skulle leve slik det vil. 13 For hvis dere lever slik kjøttet vil, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens gjerninger, skal dere leve. 14 Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn. 15 Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!» 16 Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn. 17 Men er vi barn, er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, så vi også skal få del i herligheten sammen med ham. 18 Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår. 19 For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20 Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, 21 for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22 Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. 23 Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri. 24 For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser? 25 Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet. 26 På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. 27 Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje. 28 Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje. 29 Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken. 30 Og dem som han på forhånd har bestemt til dette, har han også kalt. Dem som han har kalt, har han også kjent rettferdige, og dem som han har kjent rettferdige, har han også herliggjort. 31 Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? 32 Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham? 33 Hvem kan anklage dem Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner. 34 Hvem kan da fordømme? Kristus Jesus er den som døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss. 35 Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? 36 Som det står skrevet: For din skyld drepes vi dagen lang, vi regnes som slaktesauer. 37 Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. 38 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

NATTVERD

Kapittel 9, 10 og 11 minner oss på at frelsen er noe Gud gjør, ikke oss.

Ro 9:11–23 Før de var født, da de verken hadde gjort godt eller ondt, sa Gud til henne: Den eldste skal tjene den yngste. Guds plan og utvelgelse skulle stå fast og avhenger ikke av menneskers gjerninger, bare av ham som kaller. 13 For det står skrevet: Jakob elsket jeg, men Esau hadde jeg uvilje mot. 14 Hva skal vi si til dette? Er Gud urettferdig? Slett ikke! 15 For han sier til Moses: Jeg viser godhet mot den jeg vil, og er barmhjertig mot den jeg vil. 16 Så kommer det altså ikke an på den som vil eller anstrenger seg, men på Gud som viser godhet. 17 For Skriften sier til farao: Jeg lot deg stå fram for å vise min makt på deg, og for at navnet mitt skal bli forkynt over hele jorden. 18 Altså viser han godhet mot den han vil, og forherder den han vil. 19 Nå vil du vel innvende: «Hva har han da å bebreide oss? Hvem kan stå imot hans vilje?» 20 Men hvem er du, menneske, som tar til motmæle mot Gud? Kan verket si til håndverkeren: «Hvorfor gjorde du meg slik?» 21 Bestemmer ikke pottemakeren over leiren, så han av samme leirklump kan lage én krukke til fint bruk og en annen til simplere bruk? 22 Og enda Gud ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, har han tålmodig båret over med de krukkene som var under vreden, de som var laget for å gå til grunne. 23 Han gjorde det for å gjøre kjent hvor rik hans herlighet er for dem som han ville vise godhet, og som var gjort ferdige for herligheten.

Det er bare en ting den Hellige Ånd gjennom Paulus vil minne oss på her: Frelse er Guds domene. Guds domene. Vi kan like mye velge oss til det eller jobbe for det som en død person kan velge det eller jobbe for det. Uten Kristus er vi åndelig døde. Og det er Gud som reiser oss til livet.

Og det betyr at vi kan være sikker på frelsen vår. Fordi hvis det er Gud som frelse oss og opprettholder oss og holder oss i gang, er vi fri til å tjene ham i glede. Det er barnet som vet at han er godt elsket som har tillit til å strekke seg fordi han vet at selv om han svikter og til og med faller, er han fortsatt elsket og akseptert. Den som lever i frykt, blir mindre, krymper seg. Brødre, la oss leve høylytt fordi vi er totalt-elsket av vår Herre!

Men hva med jødene? Hvordan skal vi tenke på dem. Har Gud forlatt dem? Bør vi hate dem?

Ro 11:1 Jeg spør så: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt og Benjamins stamme. 2 Gud har ikke forkastet sitt folk, det folket han hadde vedkjent seg.
…5 På samme måte er det også i vår tid blitt en rest igjen som Gud i sin nåde har utvalgt. 6 Og er det av nåde, er det ikke på grunn av gjerninger. Ellers var ikke nåden lenger nåde.

Jødene blir ikke frelst fordi de er jøder. De er ikke forbannet fordi de er jøder. De skal ikke hates! De, som oss, trenger å høre evangeliet. Å for en strålende dag når en jøde tar imot Kristus: Han blir en komplett jøde, en fullstendig jøde. Alle Guds løfter er oppfylt i Kristus.

Marit? Ro 11:25 Jeg vil at dere skal kjenne til en hemmelighet, søsken, så dere ikke skal ha for høye tanker om dere selv: En del av Israel er blitt forherdet, inntil hedningene er kommet inn i fullt tall. 26 På denne måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal ta bort gudløsheten fra Jakob. 27 Dette er min pakt med dem når jeg tar bort syndene deres.

…33 Å, dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, hvor ufattelige hans veier! 34 Hvem kjente Herrens sinn, og hvem var hans rådgiver? 35 Hvem ga ham noe først så han skulle få noe igjen? 36 For fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i all evighet! Amen.

12:1 Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste. 2 Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.

Hvordan lever vi da som levende ofre til ære for Gud? Hvordan gjenspeiler vi hans skjønnhet og kjærlighet og herlighet og glede i våre liv?

Det starter her - i vårt sinn.

2 Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.

Vårt sinn må endres. Vi må tenke Guds tanker slik at vi kan gjøre hva Gud vil. Og hvordan gjør vi det? Trenger å kjenne ham. Trenger hans ord. Bibelen.
Og konteksten (som gikk opp for meg denne gangen) - konteksten er menigheten!

Menigheten er hvor vi fornye vårt sinn!

Ro 12:3 Ved den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Tenk ikke for store tanker om deg selv, men tenk sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham. 4 Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver. 5 På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. 6 Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss.

Jeg synes dette var så fascinerende. Fordi jeg er så Vestlig og derfor individualistisk tenkte jeg «fornye mitt sinn, ja, jeg vil låse meg inn i rommet mitt og lese Ordet». Men våre brødre og søstre fra Afrika og Østen vil le av oss nå og si «hallo! Nei, vi gjør dette sammen, som et fellesskap: menigheten!». Sammen!
Det viktigst vi gjøre som menighet er å høre på Guds ord. Men i en menighet, et fellesskap, vi se også ordet levd ut. Det er derfor vi har en kropp, ikke bare en munn! 6 Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Vi trenger hverandre.

Jeg har lært så mye ved å se hvordan mine brødre og søstre i Kristus gjør ting.

Vi 1. Leve 2. sammen 3. i kjærlighet.

Hvordan ser det ut? Her er noen eksempler:

Christian Ro 12:9–14 La kjærligheten være oppriktig. Avsky det onde, hold dere til det gode. 10 Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv. 11 Vær ikke lunkne, men ivrige. Vær brennende i Ånden, tjen Herren! 12 Vær glade i håpet, tålmodige i motgangen, utholdende i bønnen. 13 Vær med og hjelp de hellige som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet. 14 Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke.

Ro 13:1 Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. For det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud, og de som finnes, er innsatt av Gud.

Ro 13:7–8 Gi alle det du skylder dem. Betal skatt til den som skal ha skatt, toll til den som skal ha toll, vis respekt for den som skal ha respekt, gi ære til den som skal ha ære. 8 Ha ingen skyld til noen, annet enn det å elske hverandre! Den som elsker sin neste, har oppfylt loven.

Ro 14:17–21 For Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede i Den hellige ånd. 18 Den som tjener Kristus på denne måten, er til glede for Gud og blir respektert av mennesker. 19 Så la oss strebe etter det som tjener til fred og til å bygge opp fellesskapet. 20 Riv ikke ned Guds verk på grunn av mat. Alt er nok rent, men det er galt om et menneske spiser slik at det blir årsak til fall. 21 Derfor er det riktig å la være å spise kjøtt, drikke vin eller gjøre noe annet som fører din bror til fall.

Ro 15:1–3 Vi som er sterke, må bære de svakes svakheter og ikke tenke på oss selv. 2 Hver enkelt av oss skal tenke på det som er godt for vår neste, det som bygger opp. 3 For Kristus tenkte ikke på seg selv. Slik står det skrevet: På meg falt hånsordene fra dem som håner deg.

Hvis du føler deg overveldet, bra! Vi burde være! Derfor må det være av nåde fordi dette er umulig for oss uten Gud.

Esekiel og jeg leste Bibelen sammen, og vi leste Efeserne 5:21-31 om ekteskap, og hvordan ektemannens rolle er å være Jesus. Når folk se på måten vi behandler vår kone på, burde de kunne si «slik behandler Jesus kirken».
Det var en liten pause hvor vi prøvde å fordøye det vi hadde let. Og da sa Esekiel: «Jeg er svært glad at det er av nåde»

Er ikke det det kristne svaret. Helt riktig. Han så Guds krav til rettferdighet, fullkommenheten – og løpet rett mot Jesus, til nåden. Det slik vi bør være som kristne. Ikke «jeg kan gjør dette» - men i frykt løpe til Jesus og som et barn ta ly bak bena hans. Hjelp meg. Og Jesus sier «Kom, la oss takler dette… sammen.»
Og litt etter litt blir vi forvandlet. Mer og mer Jesus lik. Og når vi endres, så endre samfunnet rundt oss. Slik vinner vi verden. Slik er landet vårt fornyet. Ett hjerte av gangen. Og kapittel 16 beviser dette. Det er en navneliste som beviser evangeliets kraft til å bringe folk sammen! Som jeg sa forrige uke er det virkelig «Kom som du er». Disse navnene forteller oss mye om urkirken:

· overraskende mangfoldet: Jøder, hedninger, menn kvinner, enslige, gifte, rike, fattige, slaver, fri

· overraskende likestilling: menn og kvinner som ledere i kirken, ektemenn og koner nevnt sammen, kvinner som blir æret, jøder og hedninger nevnt i samme åndedrag med like mye kjærlighet, og

· overraskende enhet: så mange på så mange forskjellige måter som jobber på samme oppdrag: å ære Gud. Som menighetsleder, forretningsfolk, noen ble fengslet, noen bærte et brev. Uansett oppgaven: leve for Jesus og snakke høyt om evangeliet.

Mangfold i urkirken: vi alle kan bli med. "Kom som du er", ja!

Så la oss komme oss ut og LEVE for Kristus i frihet og jubel.

Ro 16:25 Lovet være Gud, han som har makt til å styrke dere med mitt evangelium, budskapet om Jesus Kristus, ut fra åpenbaringen av det mysterium som har vært skjult fra evige tider, 26 men som nå er kommet for dagen. Gjennom profetiske skrifter og etter den evige Guds befaling er dette mysteriet blitt kunngjort for alle folkeslag for å lede dem til lydig tro. 27 Ham, den eneste vise Gud, være ære ved Jesus Kristus i evighet! Amen.

søndag 21. januar 2018

Romerbrevet 8:14-39 Lidelse og herlighet og fullkommen kjærlighet

Romerbrevet 8:14-39

Lytt til MP3 

«Korsfest ham!»

Folkemengden som noen dager før hadde priset ham, nå ville drepe ham.

«Korsfest ham! Drep ham! Vekk med denne hykleren!»

Ansikter fylt med hat, de jublet da han ble slått, de spyttet på ham da han bar korset, de spotte ham mens hans hender og føtter ble spikret fast og da han hang der og døde.

Kristus led for våre skyld.

Hvorfor tror vi at vi ikke vil lide for hans?

For Jesus, var veien til herlighet gjennom lidelse, gjennom korset, gjennom å dø bort til seg selv - hvorfor tror vi det vil være annerledes for oss?

Lidelse. Det er det store problemet for oss i Vesten i det 21. århundre. Det er et problem for ateister som ikke har noen svar. «Slik er det bare. Håper det ikke skjer med deg!». Det er et problem for velmenende kristne som vri seg i alle slags retninger for å prøve å beskytte Guds rykte.
Men det er og et problem for oss som kjenner Bibelen – for vi har snikende tvil. Elsker Gud meg virkelig? Tilhører jeg virkelig Gud? Hva er meningen? Hvorfor lider jeg?

Og dagens tekst besvarer dette. Lidelsen for en kristne er ikke meningsløs - det er veien til herligheten. Det er fødselsrier til herligheten.

I dag vil jeg endre hvordan dere ser på lidelse. Fordi måten vi ser på det er avhengig av det den produserer. Og for en kristen produserer lidelse utholdenhet, et prøvet sinn og et sikkert håp.

Lidelse betyr ikke at vi ikke tilhører Gud, nei det er et tegn på at vi er hans, fordi vi opplever Ånden som hjelper oss i vår svakhet og Han roper til Gud for oss.

Og lidelse betyr ikke at Gud ikke elsker oss. I stedet vinner vi mer enn seier fordi selv i det mørkeste øyeblikket, i den dypeste fangeholet, i den dypeste hull - opplever vi Guds kjærlighet. Ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet.

1. Lidelses fødselsrier er ... bra?

2. Vi tilhører Gud

3. Vi er elsket av Gud

1. Lidelses fødselsrier er ... bra?

17 Men er vi barn, er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, så vi også skal få del i herligheten sammen med ham. 18 Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår.

Lidelse. Det er et ord vi hater. Det er feil. Moralsk feil, sier samfunnet vårt. Men er det det?

Om vi ser på lidelse som bra eller dårlig hviler helt av på hva det produsere. For eksempel: det å løfte tunge vekter på gym-en er en form for lidelse! Svett og grimase og hyling! Men resultatet er styrke og helse. Positiv lidelse.

Vi alle "lider" på jobb. Vi gjør ting vi ikke ønsker å gjøre fordi utfallet er penger. Det er verdt det. Positiv lidelse.

Når jeg brakk håndleddet mitt, måtte jeg jobbe hardt for å rehabilitere det. Jeg led sterkt! Hele kroppen ble søkkvåt med svett og jeg hadde ekstrem smerte da jeg prøvde å få håndleddet mitt til å rotere rundt. Men målet var full funksjonalitet, som jeg oppnådde. Lidelsen var verdt det.

Det finnes da god lidelse og dårlig lidelse – og det er utfallet, resultatet, det det produsere som styre om det er godt eller dårlig. Og for vi som er kristen er all lidelsen bra - fordi Gud gjøre om alt til å tjene til det gode, for å gjøre oss Jesus lik.

18 Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår. 19 For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20 Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, 21 for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22 Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier.

Hele skapelsen stønner. Da vi (menneskeheten, Adam og Eva) falt, falt hele skapelsen. Da vi syndet falt Guds dom, Guds forbannelse over skapelsen. Og så er skapelsen sint på oss. Jordskjelv og stormer og flom og hungersnød er tegn på et skapelsesverk som er sint at vi syndet, sint at det er bundet, utsatt for Guds forbannelse. Men det ser ivrig fram til vår dag - når vi kristne er herliggjort: forvandlet i et øyeblikk sammen med resten av skapelsen. Kan du forestille deg den dagen? Alt blir fornyet. Smidd på nytt. Denne verden uten feil eller rynke, som det burde ha vært. Det kommer til å bli fantastisk!

Derfor brukes fødsel som et bilde med hensyn til lidelse nå. Fordi jeg husker da Debby var i ekstrem smerte og jeg var veldig glad! Og det var hun og! Hvorfor? Fordi de var fødselsrier - og de smertefulle rier var et tegn på at babyen vår var på vei! Hvert smerteanfall var et løfte på lykken som kom rett rundt hjørnet. Hver gang hun kjente smerten ble hun glad, fordi det var et løfte om lykken som skulle komme.

Og slik perspektiv bør vi ha når det gjelder lidelse. Hver gang vi lider, er det ikke uten håp, det er ikke meningsløst, det er en påminnelse på herligheten, evig lykke, som ligger foran oss. Det minner oss på at dette ikke er vårt hjem. Det minner oss på arven som vi har, herligheten som er vår i Kristus.

Lidelse er et tegn på gleden som kommer. Lidelsens fødselsrier er… gode.

Forresten, dette er grunnen til at det som kalles «herlighetsteologi» eller prosperity gospel er så galt. Det er ikke innholdet, men timing. Vi skal ha total helse og rikdom uten liket - da. Ikke nå. Vi er ikke lovet det nå. Faktisk, hva er det Gud lover oss? V17 lidelse!
Hvorfor? Fordi fødselsrier minner oss på det som kommer. Dit bør vår fokus ligger. Det er der vi få styrke.

Men herlighets teologi, nevn det og få det, helse og rikdom, er fokusert ... hvor? Her. Det er dumt og det er feil og det er galt.

For eksempel: min far er ikke helbredet. Herlighetsteologi sier «mangel på tro». Hvor idiotisk kan man være?
Bibelen sier «dette er en påminnelse om din skatt i himmelen. Se fram til perfekt hørsel og ingen svimmelhet.»

En ting jeg har lagt merke til om velstandspredikanter, disse «herlighetsteologer»: de alle blir syke, de alle blir gamle, og de dør alle sammen. Kenneth Copeland er gammel. Bill Johnson bruke briller! Han tar feil. De alle bomme. Deres teologi er feil, vranglære. Det er grådighet og verdslighet som er utkledd i kristen drakt, og vi liker det fordi det forteller oss det vi vil høre. Men det er en løgn.

Her er sannheten. Det er lidelse. Vi vet det. Vi lever i en verden under dom (Romerne 1). Men som kristne er vår lidelse ikke bortkastet. Ingen gleder seg over hodepine. Men alle er begeistret når fødselsrier kommer! Selv om fødselsrier er mye mer smertefullt enn en hodepine, gleder vi oss! Hvorfor ? På grunn av håpet. Det sikre håpet på det som kommer. Det nye livet. En sønn eller datter i dine armer. Og for oss som tilhører Jesus, lidelse sier «snart få du se ham ansikt i ansikt». Lidelse minner oss om gleden som kommer. Lidelse fødselsrier er gode.

2. Vi tilhører Gud

22 Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. 23 Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri.

Lidelse betyr ikke at vi ikke tilhører Gud fordi Gud har aldri lovet at vi ikke skal lide i dette livet. Faktisk lovet han det motsatte! Hvis vi er i Kristus kommer vi til å lide. Men vi ser frem til en trygg fremtid der all lidelse tar slutt. Det er nå – ikke ennå.
Vi er frelst - det skjedde;
Vi blir frelst - Ånden fornye oss fra innsiden ut til å være mer Jesus lik;
Vi skal bli frelst - når vi endelig er løst fra synd og lidelse. For en dag det vil være!

Det er derfor v23 sier at vi har «første frukt» i Ånden: en forsmak av herligheten i Den Hellige Ånd. Vi opplever Hans kraft i oss - spesielt når vi lider.

26 På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. 27 Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje.

Vi er svake. Vi roper ut til Gud. Og Gud hører oss. Hvordan kan dette være? Hvordan kan våre bønner være egnet for himmelens konge? På grunn av Ånden, som tar våre bønner og gjør dem egnet! Han gripe inn for oss i vår svakhet. Han ber for oss, selv sukker for oss, og Faderen hører Åndens bønn på våre vegne. Fantastisk! Så vi kan be med stor frihet fordi vi vet at Ånden tar våre bønner og gjør dem rettferdige, og vi ber i Jesu navn til vår «Abba, far» og vi vet at han hører oss, selv om våre bønner er forvirret, sukk eller stønn, eller bare galt! Han hører oss. Og svarer riktig i tråd med Hans Ånd. Så be med frihet i stor tro.

I vår svakhet opplever vi at Den Hellige Ånd hjelper oss. Men ikke bare i bønn. I alle ting. Se på disse fantastiske vers:

28 Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje. 29 Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken. 30 Og dem som han på forhånd har bestemt til dette, har han også kalt. Dem som han har kalt, har han også kjent rettferdige, og dem som han har kjent rettferdige, har han også herliggjort.

Alt. Gud får alt til å tjener til det gode. Hallo, det gir ikke mening hvis vi ikke sette lidelse i sitt riktige lys. Jeg mener, hvordan kan Gud få min sykdom til å tjene til det gode. Sykdom er dårlig, ikke sant? Men Gud får alt til å tjene til det gode.
Kanskje du har blitt mishandlet, misbrukt. Jeg kjenner folk også i denne menigheten som har blitt misbrukt både fysisk og seksuelt. Og folk som har syndet mot andre på denne måten.

Kan Gud virkelig bruke slike for det gode?

Hva står det i v28? 28 Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje.

Hvordan? Fordi han har full kontroll. Men hans mål med oss ​​er ikke vår komfort eller vår lykke - i hvert fall ikke umiddelbart. Målet hans er v29 Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken.

Hans mål er å gjøre oss Jesus lik. Alt som skjer i livet ditt er til å gjøre deg mer han lik. Og det fører til uendelig lykke - men kan ikke akkurat i det øyeblikket! Som Jesus selv ba «Abba, far, ta denne begeret av lidelsen fra meg. Men ikke som jeg vil, bare som du vil». Det er målet for livet vårt.

Som vi sa for noen uker siden, var menneskets øverste formål, grunnen til at vi ble skapt, å ære Gud og glede oss i ham alltid. Hvem gjorde det mer enn Jesus?

Det er som å være en topputøver. Samme hva det koster skal du nå toppen. Stå tidlig opp, styre kostholdet ditt nøye - lidelse. Men belønningen er seierens herlighet. Sånn glede er jo begrenset og er fort glemt - og det er ingen garanti for at du selv vil nå det - de fleste gjør ikke det. Men dette! Dette er sikker. Vi vil bli herliggjort! Vi blir som Kristus. Derfor er disse virkelig lette og kort trengslene - selv fengsel, selv tortur for din tro - sammenlignet med en evig rikdom av herlighet som vier uendelig mer!

Vi er ikke engang i nærheten av slike lidelse. Hvor lett bør det være da for oss å glede seg over vår lette lidelsene, vår lette byrden. Men jeg opplever det motsatte. Det virker som vi sliter mer, kanskje fordi vi har mer å tape. Vi har det så godt. For godt. Velstand er farlig for oss. Det er ingen tilfeldighet kirkens nedgang i Norge funnet sted da vi ble søkkrike.

Vi trenger å ha riktig perspektiv på lidelse. Vi trenger disse påminnelser om at denne verden er ikke vårt hjem - ellers blir vi fristet! Vi vil gå av sporet og følge den. Vi trenger disse påminnelser, slik at vi vil holde øynene på herligheten som kommer.

Jeg sa forrige uke at jeg ønsket at jeg hadde visst at Debby lå i fremtiden min. Fordi det ville vært så mye lettere å unngå andre fristelser som kom min vei. Hvorfor leke med søppel når gull vente på deg?

Det er her vi er. Ikke lek med søppel når herlighet er rett rundt hjørnet. Og lidelse minner oss om dette. Vi er valgt av Gud, elsket av Gud. Vi har Guds Ånd i oss, han ber for oss, gir oss styrke i vår svakhet. Og det er når vi er svake og lide hvor vi virkelig opplever Åndens kraft til å bære oss gjennom. Alt tjener til det gode for å gjøre oss mer Kristus Jesus lik. Alt. Vi tilhører Gud. Utvalgt av ham til å bli som sin Sønn. Og ingenting kan hindre det.

3. Vi er elsket av Gud

29 Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken. 30 Og dem som han på forhånd har bestemt til dette, har han også kalt. Dem som han har kalt, har han også kjent rettferdige, og dem som han har kjent rettferdige, har han også herliggjort. 31 Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? 32 Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham? 33 Hvem kan anklage dem Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner. 34 Hvem kan da fordømme? Kristus Jesus er den som døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss.

Brødre og søstre er vi valgt av Gud i hans store nåde. Vi er ikke utvalgt fordi vi er bedre, men fordi Han er bedre. Og Kristus er nå ved Guds høyre hånd og ber for oss! Vi stå på stødig grunn. Ingen fordømmelse. Ingen kan stå imot oss.

35 Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? 36 Som det står skrevet: For din skyld drepes vi dagen lang, vi regnes som slaktesauer. 37 Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.

Hvorfor? Fordi vi vil bli herliggjort. Fordi i vår svakhet er han sterk. Fordi når vi lider, løfter Ånden oss opp.

For å være helt ærlig, jeg sliter med å se lidelse som noe positivt. Men dette kapittelet har rystet meg. Det har endret mitt perspektiv. Det har vært som et hammerslag på mitt rammeverk, min måte å tenke på, og jeg håper det gjør det samme med deg. Fødselsrier! Jeg husker hvor glade den smerten gjorde oss. På grunn av gleden som lå foran oss, virket smerten lett. Eller i det minste utholdelig!

Lidelser som fødselsrier som minner oss på gleden som kommer. Derfor, mens vi lider, kan vi kanskje bli begeistret for den kommende verden? Når stortåa er fortsatt vondt der jeg skadet det for 3 år siden. Eller min C7 ryggvirvel her oppe som smuldre bort eller når min astma slår inn - alle påminnelser på at denne verden ikke er mitt hjem. 18 Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår.

Og så husker jeg at de ganger jeg har vokst mest var i de stunder med størst lidelse. Mine dypeste opplevelser av Gud har kommet i disse tider med mørke og storm, og jeg vil ikke bytte dem ut med noe. Fordi jeg i min svakhet og hjelpeløshet da jeg ikke kunne gjøre noe for Gud, da jeg var sint og frekk mot Gud, opplevde jeg hans kjærlighet.

Bare ett siste kommentar: dette gjelder bare for kristne. Hvis du ikke er kristen, er din lidelse bortkastet. Det er ingen herlighet på vent, men bare frykt og smerte. Så spør Gud om å få nåde. Ellers ... er dette det beste du vil opplever. Men for oss i Kristus - dette er det verste vi vil opplever!

Lidelses fødselsrier er ... bra?
Vi tilhører Gud
Vi er elsket av Gud

38 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre. Amen.

La oss ta et lite stund og tenke gjennom det vi sliter med, der vi lider, og bringe det til Gud i bønn. Endre vårt syn på dette Gud. Sette oss fri!

søndag 3. desember 2017

Romerbrevet 5:12-6:5 Jesus, den nye Menneskeheten

Romerbrevet 5:12-6:5

Lytt til MP3

I dag skal jeg lære deg hvordan du kommer deg unna døden. Men ikke bare det: i tillegg gir jeg deg hemmeligheten til å seire over livet, og nøkkelen til å knekke synd i ditt liv. Jeg vise deg veien til evig liv. Og alt dette for bare nittini tusen ni hundre og nittini! (Vi må jo kjøpe en bygning.)

Nei! Faktisk gir Jesus oss alt dette - GRATIS! Fra død til liv. Og et seirende liv, hvor vi vinner over synd - i det å dø bort fra oss selv og bli oppreist til liv i Jesus.

Vårt problem er at vi er i Adam. Vi er mennesker. Mennesker synder. Syndere dør. Oi.

Vi må bli gjenskapt. Menneskeheten må startes på nytt. Og det er det Jesus gjør. Han er den nye Adam. I Kristus Jesus dør vi bort fra den gamle Adams vei, og blir reist opp til liv (åndelig liv). Jesus er den nye Adam. Og vi er mennesker versjon 2. Vi er den herlige gjenopprettet menneskeheten – slik vi burde har vært, men bedre, for i Kristus vil vi bli reist opp den siste dagen uforgjengelige, perfekte, ikke i Adams bilde, men bildet av Jesus Kristus, Guds sønn. Amen.

Bare to punkter i dag.

1. Adam kom med synd og død

2. Jesus kommer med nåde og liv

1. Adam kom med synd og død

12 Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet.

Synd kom inn i verden. I den opprinnelige gresk er det første ordet i v12 «derfor». Den Hellige Ånd gjennom Paulus kommer tilbake til og bygger videre på det som har kommet før. Og derfor vil jeg bruker noen minutter på å minne oss på det vi ha lærte så langt fra kapittel 1 til 4, fordi alt kommer i fokus i dagens tekst.

Synd kom inn i verden og vi er alle syndere. Det var kapittel 1, 2 og tre. Kapittel 1: Vi er syndere under Guds vrede. Vi se Guds vrede som åpenbares i verden rundt oss hvor Han la syndere synde. Han gir oss over til det vi har lyst til å gjøre. Han la oss, i et begrenset grad, oppleve syndens syndighet. Han gir oss det vi vil ha, og det er skremmende. Og kapittel 2 sier at loven, religion, er ingen hjelp, fordi Gud lov bare åpenbar hvor syndig vi er: som et flomlys blir vår synd avdekket av loven. Og det å være god, oppriktig hjelper heller ikke -det avslører bare oss som hyklere, fordi vi gjør det samme som det vi dømmer andre for. Vi alle sier at det er galt å lyve, men vi alle lyver. Dømt av vår egen dom.

Forstå vi nå hvorfor frelse må være av nåde og kan ikke være av oss? Som Skriften sier, «Det finnes ikke en som er rettferdig - ikke en eneste» (03:10).

Derfor blir vi gjort rettferdige ved å ta imot Jesu rettferdighet gitt som en gave, helt gratis. Vi får Jesu rettferdighet. I Kristus er vi forenet med Gud fordi vi i Kristus er kjent rettferdig, frikjøpt, og hans vrede er tilfredsstilte gjennom hans offer.

For det er det tredobbelte problemet vi har med Gud:
1. Vi har brutt hans lover og er så erklærte skyldige. Som en rettferdig dommer må han finne oss skyldig.
2. Vi er slaver under synd. Vi kan ikke slutte å synde og blir derfor skilt fra Gud.
3. Vi er under Guds vrede. På grunn av vår synd, hvor vi sier til Ham, «Jeg skulle ønske du var død», og vises i hvordan vi mennesker behandler hverandre på en grusomme måte, er Gud sint på oss og det med god grunn. Det er riktig.

I Kristus disse blir gjort opp.

Vi er skyldige, og Gud rettferdiggjøre oss. Gud som dommer sier: rettferdig, uskyldig. Det er en juridisk erklæring. Under loven er vi kjent rettferdige. Ikke lenger sette det lys på vår synd, men nå sette det lys på Jesu rettferdighet.

Vi er slaver under synd, og Gud kjøper oss fri. Jesus betalte prisen på korset for å kjøpe oss tilbake. Vi tilhører nå Gud. Rettferdighetens slaver. Vi tilhører Gud fordi han skapte oss og tilhører Gud fordi han kjøpte oss med sitt blod. Derfor er vi ikke lenger slaver til synd, men nå er vi fri til å tjene Gud i rettferd.

Vi er under Guds vrede, og Gud ofrer seg selv for å tilfredsstille hans vrede. For syndens lønn er døden fordi synden er å velge bort Gud, og å forkaste Gud er å forkaste bort livet… og så dør vi. Men Jesus tok vår plass som vår innbytter. Han ofret seg selv i vårt sted. I Kristus er vi ikke lenger under Guds vrede, for i Kristus døde vi og så tilfredsstilte hans riktig vrede. Det er nå ingen fordømmelse, ingen vrede for oss som er i Kristus.

I Kristus er vi kjent rettferdig, frikjøpt, og hans vrede er tilfredsstilte gjennom hans offer. Det er ingen dom over oss. Vi er ikke lenger slaver til synd. Gud er ikke sint på oss lenger. Vi er forenet med Gud, og vi har fred med ham. Vi lever i nådens rike.

Derfor. Det er det vi har lært. Og så v12.

12 Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet.

Den Hellige Ånd gjennom Paulus øker nå trykket. Han gjør ting mye verre for den personen som fortsatt tviholder på det at han kan rettferdiggjøre seg selv for Gud.

På grunn av arvesynden, selv om vi levde et perfekte liv, ville vi fortsatt blitt dømt. Fordi vi er «i Adam». Vi har arvet hans synd. Og hvis ikke Jesus er vår representant, vår stedfortreder – så er Adam det.

Hvordan vet vi at Adam er vår representant? Vi dør! Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet.

«Men» sier du kanskje «synd er å bryte Guds lov. Det var ingen lov å bryte før Moses, så hvordan kan du si at de syndet?»

13 Det var synd i verden også før loven kom, men synden blir ikke regnet som synd når det ikke finnes noen lov. 14 Likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde begått noe lovbrudd slik som Adam. Adam er her et motstykke til ham som skulle komme.

Døden er det store beviset på at vi er syndere! Ingen synd, ingen død. Men vi alle dør som bevis på at vi er syndere. Vi blir gamle fordi vi er syndere. Vi lider fordi vi er syndere. Den eneste som ikke forble død er Jesus. Oppstandelsen er avgjørende. Hvis Jesus forble døde, var han også en synder. Men fordi døden ikke kunne holde ham, viste han sin rettferdighet - en rettferdighet han gir til oss. Fordi Jesus sto opp fra de døde kan du og jeg være sikre på at i Kristus lever vi!

v13 er litt forvirrende «men synden blir ikke regnet som synd når det ikke finnes noen lov». Det er forvirrende fordi dette er noe han skal ta opp i kapittel 7, så her er det bare et lite «frø», og egentlig ikke forklart. For i kapittel 7 leser vi at vi har dødd i Kristus, og loven gjelder ikke de døde. Du kan ikke si til et lik «hei, du adlydte ikke loven. Bot.». Han er jo død!
Det han mener er at før loven kom, kunne vi ikke aktivt velge å bryte Guds lov. Vi kunne ikke velge å være ulydige, hvor Gud sier «gjør dette» og vi velger å gjøre det motsatte. Vi kan ikke synde ved å bryte loven dersom det ikke er loven!

Men alle dør. Selv de som ikke valgte å bryte loven, fortsatt døde. Hvorfor? Fordi de er i Adam. Vi alle arver hans syndig natur. Vi er alle dømte fordi han er vår representant. Selv bort fra loven, dør vi.

Om vi aktivt velge å være ulydige mot Gud, eller bare passivt går «i Adam», er vi i samme båten. 14 Likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde begått noe lovbrudd slik som Adam.
Du kan ikke si til Gud at «Jeg har ikke aktivt valgt å være ulydige mot deg, da er du nødt til å godta meg». For selv om vi ikke syndet som Adam - og det har vi faktisk alle gjort, men la oss si at vi ikke gjorde det – problemet er at vi fortsatt har Adam «DNA», hans syndige natur. Hvis du ikke tror på det jeg sier, bare vent til du har barn. Fordi jeg satte meg ikke ned med dem en natt og sa «Kristin, Kaleb, en viktig livsferdighet jeg må lære deg er å lyve. Jeg skal lære deg nå hvordan man lyver». Jeg gjorde ikke det!
Det kom naturlig fram, innefra.
Jeg lærte dem ikke å sloss eller å være ulydige mot meg og Debby eller å krangle. Det kom fra deres indre natur. Hver eneste en av oss bekrefter hver dag med våre ord, tanker, handlinger og mangel på de at vi er Adams barn. Og så vil hver og en av oss med rette visner bort og dø.

Adam kom med synd og død

2. Jesus kommer med nåde og liv

18 Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.

V18 fortsetter setningen som ble avbrutt i v12. Paul skulle sammenligne Adam og Jesus, men han skjønte da at han trengte å forklare litt mer. 12 Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden... 18 Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.

Det er motstykke og parallell. Fordi Jesus og Adam er både like og ulike. De er like i at begge står som våre representanter. Begge gjorde en handling som bestemte vår skjebne. Adam syndet og kom med døden, Jesus døde i vårt sted og kom med livet.

Men de er også ulike. For Jesus er større enn Adam. Den andre Adam er større enn den første.

15 Men med nåden er det annerledes enn med fallet. På grunn av den enes fall måtte de mange dø. Men nåden, Guds gave, er noe uendelig mye større: Den gis i overflod til de mange på grunn av nåden fra det ene mennesket Jesus Kristus.

Adam synder en gang og fordømmer mange. En til mange. Men Guds nåde i Jesus Kristus er at de mange er sluket opp, oppsamlet, i den ene rettferdshandlingen. Se foran deg et glass full av klinkekuler. Veldig lett å knuse glasset. En handling. Og mange klinkekuler. Det er lett å ødelegge, veldig vanskelig å sette ting sammen igjen.

Jesus og Adam er like i det at en handling påvirker mange, men Jesus er så mye større fordi hans handling fikser alt. Han gjenskaper alt. Alt er gjort ny! V16 fortsetter: 16 Og med gaven er det annerledes enn med den enes synd. For dommen over den ene førte til fordømmelse, men nåden mot de mange førte til frifinnelse, enda mange hadde falt.

Mange hadde falt. Synd føre til mer synd. Adams ene synd førte til en verden i kaos. Tenk bare på hvor raskt ting trappet opp: deres førstefødte sønn, Kain, drepte sin bror Abel. Fra en ulydighetshandling «nei, jeg skal bestemme over meg selv takk», og så er det sjalusi, misunnelse, hat og en mann som står over sin bror med en stein.

I gresk mytologi leser vi om Pandoras eske. Pandora var første kvinnen på jorden og guden Zeus ga henne en gave: en eske (eller krukke). Og ble streng advart om ikke å åpne den. Selvfølgelig, full av nysgjerrighet, åpner hun den – og hun utløser alt ondskap og grusomhet og døden på verden. Hun prøver desperat å lukke igjen esken, men kan ikke. Hvordan kan Pandoras eske lukkes igjen når den er blitt åpnet?

Det er ikke mulig for oss. Men det som vi ikke kan, kan Jesus. Pandoras «syndkasse» har dømt verden. En handling av Adam utløst alt ondskap og har ødelagt oss. Men Jesus er større. Fordi hans en handling samler opp all menneskets synd og galskap og ondskap – alt som dreper oss fra all tid og rom, selv dypt inne i oss. Vår synd, hele vår synd, synd i vår fortid, synd i vår fremtid, synd vi ikke er en gang klar over, og syndene vi er klare over og burde ha sluttet å gjøre, men vi fortsetter å velge å gjøre - selv de synder har Jesus samlet sammen. Hans ene handling av rettferdighet på korset tok sammen alle disse syndene, denne Pandoras dødseske. Fra all tidsepoker og fra hele universet samlet Jesus all vår synd og han tok det inn på seg selv, alt inn på kroppen hans og drepte vår synd med hans egen død. 17 Døden fikk herredømme på grunn av ett menneskes fall. Hvor mye mer skal da ikke de som tar imot Guds store nåde og rettferdighetens gave, eie livet og få herredømme ved den ene, Jesus Kristus. Halleluja! Lovet være Herren! Fordi i Kristus er våre synder blitt tilintetgjort. De har blitt drept. Vi har døde bort fra synden og så nå lever for Kristus.

I Jesus er vi mennesker som vi egentlig er skapt til å være. Fornyet. En ny start. En ny menneskeheten. Adam er av jord til jord. Kristus er fra døden til livet. Evig liv!

Og loven truer ikke dette. Ja, Guds lov skinner et flomlys på synden vår og sier «Ut! Ut! Dømt! Skyldig». Men 20 Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større.

Vår synd er ingen trussel mot Guds nåde. Jo større vår synd, jo større hans nåde. Det er som når jeg vokste opp og skulle ta håndbak med min far - jo sterkere jeg ble, jo sterkere ble han! Det var det jeg opplevde. Tydeligvis brukte han ikke hans fulle styrke i starten. Selv om jeg presset mer og mer, så matchet han meg bare, ingen årsak. Jeg kunne ikke vinne over hans styrke.
På samme måte kan vår synd ikke vinne over Guds nåde. Jo større vår synd, jo større hans nåde. Han matche det, ingen årsak. 21 For slik som synden hersket gjennom døden, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.

Hva har vi da lært i dag? Det kan oppsummeres slik «På samme måte som synden kom inn i verden gjennom en mann (Adam) og døden gjennom synden, og på denne måten rammet døden til alle mennesker fordi alle syndet, så rettferdigheten kom inn i verden gjennom en mann (Jesus) og livet gjennom rettferdigheten»

Eller for å si det veldig enkelt: i Adam dør vi. I Jesus lever vi!

Greit. Men hva betyr det for oss? Hvordan påvirker dette hvordan vi lever? I de siste minuttene skal vi la Den Hellige Ånd anvende disse sannhetene til oss gjennom 6:1-5

6:1 Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde så nåden kan bli enda større? 2 Slett ikke! Hvordan kan vi som døde bort fra synden, fremdeles leve i den?

Den første virkning av det å være i Kristus og ikke i Adam er: lydighet. Vi er fri fra synd. Vi er ikke lenger i Adam. Vi trenger ikke å synde lenger. Vi kan gjøre det som er riktig.

3 Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? 4 Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv. 5 Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans.

Vi har døde bort fra synd og lever nå i Kristus. Vi har en ny kraft i oss.

Det er sant at vi ofte blir oppgitt over vår synd - men ofte er det fordi vi prøver å bekjempe synd i vår egen kraft. «Kom igjen, ta deg sammen» «Prøv mer» «Gjør det bedre» «Din tosk, din idiot» og så videre. Vi blir mentalt banket opp av oss selv. Det er ikke kristen framgangsmåte. Tror du ikke på det at i Adam er vi utsatt for synd som fører til døden? Du kan ikke kjempe synd med Adam – med deg selv, din syndig natur. Tror du ikke på det at vi har ikke makt i oss selv å kjempe mot synd?

Men Jesus kan. Derfor må vi spørre ham om hjelp. Ydmyke oss foran korset. «Jesus, jeg har syndet igjen. Jeg kan ikke bekjempe dette, men du kan. Jeg tror på din nåde, kjøpt på korset, som betyr at du akseptere meg som jeg er. Det betyr at du hører min bønn. Hjelp meg til å dø bort fra synd, og lever for deg, Herre!»

Vi har døpt flere i denne menigheten, og dåp er et knallbra bilde av dette. Vi dør bort fra oss selv, og vi lever for Kristus. Vi gir opp vårt liv, vår egen kraft, vår egen innsats, vår selvtillit. Vi dør når vi går under vannet, og vi står opp i troen på Kristus, på Åndens makt, på hans ene handling som bringer oss evig livet.

La oss dø bort fra å synde og lever for Kristus. Vi er ikke lenger i den gamle mannen, Adam, men i den nye mannen, Jesus Kristus. La oss leve! Amen.