Viser innlegg med etiketten dåp. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten dåp. Vis alle innlegg

søndag 2. september 2018

Josva 3-6. Når Gud går i krig…

Les Josva 3:14-6:25

Lytt til MP3

Hvis du skulle går I krig, hvilken av disse våpen ville du valgt? En sverd! En tank! Eller… et trompet???

Gjett hvilken våpen Gud sa til Josva at han skulle velge! Jos 6:4 Sju prester skal bære sju bukkehorn foran paktkisten. På den sjuende dagen skal dere gå sju ganger rundt byen, og prestene skal blåse i bukkehornene.

Et stort og sterkt by, et mektig folk – og Gud sende oss mot dem med bukkehorn? Et trompet? Hallo!

Noen ganger føles det sånn ikke sant? At Gud sende oss ut i verden, ut i krigssonen, utstyrt for kamp med et trompet! Evangeliet føles latterlig svak sammenlignet med alt annet. Filosofi, psykologi, vitenskap, politikk. Så mektig. Så stor. Og vi kommer med tro på Guds Ord. Med en gummitrompet. Som har smeltet. Helt latterlig.

Men i dag så ser vi at Guds idioti, Guds svakhet, Guds dumhet – er faktisk makt, visdom, og redning. Evangeliet er sterkere enn en sverd, mektigere enn en tank. Den har vunnet over diktaturer, erobret imperier. Evangeliet om Jesus Kristus har blitt angrepet utallige ganger, men den holder ut, den varer, mens alle angripere går til slutt til grunns.

Så hvordan holde vi ut? Husk. Forplikte. Og se!

1. Husk det Gud har gjort.

4:4 Da kalte Josva til seg de tolv mennene han hadde utpekt blant israelittene, én fra hver stamme, 5 og sa til dem: «Gå midt ut i Jordan, foran paktkisten til HERREN deres Gud! Ta så opp en stein hver og legg den på skulderen, like mange steiner som det er stammer i Israel. 6 Dette skal være et tegn mellom dere. Når barna deres i morgen spør: Hva betyr disse steinene? 7 skal dere svare: Vannet i Jordan ble borte foran HERRENS paktkiste. Da den kom ut i elven, ble vannet i Jordan borte, og disse steinene skal israelittene ha som et minne om det for all fremtid.»

De skulle ta fram steinene fra Jordanelven som et fysisk minne, slik at de skulle huske det Gud hadde gjort for dem. For Gud var fortsatt med hans folk, selv om Moses døde. Pakten opprettholdes. Gud holder sine løfter. Selv om de hadde vært utro og måtte vandre i ørkenen i 40 år, så holdt Gud fortsatt hans løfter. Akkurat slik de hadde kommet ut av Egypt, og gikk tørrskodd over Rødehavet (Sivsjøen), så går de inn i det lovede landet, tørrskodd over elven Jordan. Gud er med dem.

Og de har en god leder i han Josva. Hva sa Gud til ham i kapittel en? Til denne kirketjener som ble leder for Guds folk og måtte bli kampleder: vær modig og sterk! Jos 1:6–7 Vær modig og sterk! For du skal gjøre dette folket til eiere av landet som jeg med ed lovet deres fedre å gi dem. 7 Vær bare modig og sterk, så du trofast følger hele den loven som Moses, min tjener, påla deg å holde. Vik ikke av fra den, verken til høyre eller venstre, så skal du lykkes overalt hvor du går.

Lytt til det Gud sier og gjør det. Han måtte kjenne til loven så godt, det ble en selvfølge for ham, det ble en del av ham, hvordan han tenkte, hvordan han så på verden. Josva måtte sette sin lit til Gud – måtte stole på Gud.

Og han gjorde det. Gud sa til Josva «dette må du gjøre» og så gjorde Josva det. Og Gud sviktet ikke. Se v14 Den dagen gjorde HERREN Josva stor i israelittenes øyne, og så lenge han levde, fryktet de ham slik de hadde fryktet Moses.

Bare å bemerke at Josva ble stor fordi ikke fordi han ville være stor, ikke fordi han forsøkte å legge seg fram «Brand Me» - men fordi han ville at Gud vil være stor. Hvis du krever storhet, hvis du er ambisiøs, adlyd Herren! Søk etter hans storhet, og la han ta seg av din storhet eller ikke.

Så de hører på Gud, og Gud svikter ikke. De går tørrskodd over elven og lage et minnesmerke på det som også minne dem på det Gud gjorde når han frelste dem fra slaveri i Egypt.

20 De tolv steinene som de hadde tatt med seg fra Jordan, reiste Josva i Gilgal, 21 og han sa til israelittene: «Når barna deres i morgen spør sine fedre: Hva betyr disse steinene? 22 skal dere forklare det for barna og si: Her gikk israelittene over Jordan på tørt land. 23 HERREN deres Gud tørket ut vannet i Jordan for dere til dere hadde gått over, slik HERREN deres Gud gjorde med Sivsjøen, som han tørket ut for oss til vi hadde gått over. 24 Dette gjorde han for at alle jordens folk skal skjønne at HERRENS hånd er sterk, og for at dere alle dager skal frykte HERREN deres Gud.»

For oss i dag, ser vi ikke tilbake til Utvandringen. For det var bare et skygge, et tegn, som pekte fram mot vår offerlam, vår redningsmann: Jesus. Han ga sitt liv som vår forløser. Han byttet plass med oss slik at vi kunne lever mens han døde. Han frelste oss fra slaveri til synd, og ga oss nytt liv, nytt identitet. Som Israel ble ledet gjennom ørkenen, og ble et folk, med Gud som konge, å er vi også ledet gjennom «ørkenen» av dette livet, med ny identitet som Guds folk. Vi fikk også hans ord – men ikke fra et fjelltopp, men fra Jesus, og fra den Hellige Ånd, gjennom hans apostlene og profetene.
Alt vi har er bedre, så mye mer! Vi ser ikke tilbake til et steinhaug som minne oss om den gangen vi gikk tørrskodd over elven – selv om det er faktisk en del av vår historie som kristne, som vitne om Guds trofasthet også for oss – men vi ser tilbake til korset. Det er korset vi ser tilbake til, korset vi huske på. Det er korset vi forteller våre barn om og sier «Her blir vi frelst, hvor Gud kom ned og ble et menneske for å redde oss. Han levde blant oss og lærte oss, viste sin makt, og så døde for oss slik at vi kan leve. Og så sto han opp igjen for å vise hans makt over døden.» Det er evangeliet!
Josva, du hadde det bra, men vi har det enda bedre!

Så vi trenger ikke å fortviler. Gud er med oss.

Så ofte er vi full av angst fordi vi ikke huske det Gud har gjort. Så ofte velge vi feil fordi vi ikke huske hvem Gud er. Gjør det som er riktig, og stol på Herren.

Husk det Gud har gjort.

2. Forplikte eller binde deg til Ham

Josva 5:2 På den tiden sa HERREN til Josva: «Lag deg noen flintkniver og omskjær israelittene på ny.» 3 Da laget Josva flintkniver og omskar israelittene ved Haaralot-høyden.
8 Da hele folket var omskåret, holdt de seg i ro i leiren til de ble friske igjen. 9 HERREN sa til Josva: «I dag har jeg veltet Egypts vanære vekk fra dere.» Derfor ble stedet kalt Gilgal, og det heter det den dag i dag. 10 Mens israelittene lå i leir ved Gilgal, holdt de påske der på Jeriko-slettene, om kvelden den fjortende dagen i måneden. 11 Og dagen etter påske, nettopp den dagen, spiste de av landets grøde: usyret brød og ristet korn. 12 Fra den dagen ble det slutt på mannaen. Siden israelittene nå kunne spise av landets grøde, fikk de ikke mer manna. Det året spiste de av avlingen fra Kanaans land.

Dagen de endelig satte føttene sine i det lovede landet var dagen de forpliktet seg til Gud. De husket pakten og deltok i en ytre tegn at de tilhører Gud. Da var det omskjærelse. I dag er det… ja, dåp. Noe jeg og alle menn her er glad for!

Men dette var stort. Det som Gud hadde lovet Abraham går i oppfyllelse. Her er den et folk, et stort folk, under Guds velsignelser – med Guds ord, hans lover, og med Guds mann, Josva som leder. Og så er de endelig i Guds sted: Kanaan, landet han hadde lovet. Tenk på det. Tenk hvor spennende det måtte har vært! Her er vi!

Når jeg bodde i Israel som misjonærbarn jeg har få positiv minner – det er et hardt sted å bo! Men det som var så spennende var å gå rundt på de samme steder som Jesus gikk. Her skjedde det. Her står jeg på samme sted som Jesus gjorde for 1950 år siden. Han sto her. Sannheten, virkeligheten i historiene ble mer tydelig for meg. Dette handler om faktiske hendelser som skjedde i faktiske steder som her hvor jeg står.

Litt av det samme med Israel. Tenk at du var et ung barn som ble født i Egypt under slaveriet. Vokst opp med fortellinger om det lovede landet. Vi skal en dag få et land. Måtte har virket veldig fjernt. Men nå stå du der. I det lovede landet. Akkurat som Gud hadde lovet. Du store!

For oss er det som himmelen i dag – At Gud skal gjenskape jorden. At alt blir nytt. At Jesus kommer tilbake. Virker litt fjernt. Men en dag skal vi stå på den nye jorden. En dag skal vi se Jesus med våre øyne. En dag blir det like virkelig som det vi opplever nå.

Hvordan vet vi det? Fordi Gud holder sine løfter. De som var slaver sto nå i det lovede landet som frie mennesker.

Og så binde de seg til Gud. Ja Herren, vi tilhører deg. De skiller seg fra alle de rundt seg, fra alle de andre guder og ikke guder – eller ingen gud. De sier: vi tilhører Herren. Han er vår Gud og vi er hans folk. Ja, det var skremmende med tanke på alle fiender rundt, men de husket var Gud hadde gjort, og så forpliktet de seg til ham, og stolte på ham.

Når vi står fram under dåpen så gjør vi det samme. Vi gir avsky på alt annet. Vi seir «jeg tilhører Jesus. Mitt liv er nå hans, og hans liv er mitt. Jeg lever for å ære Ham.» Det er det det betyr å være kristen. Vi lever for å ære Jesus. Og hvis du misliker det, så vi du misliker sterkt himmelen, den nye skapelsen. For himmelen er der vi skal prise og ære og opphøyer Jesus i evighet. Det er Han som er fokuset. Hvis du ikke liker Jesus, vil du ikke like himmelen. Vårt liv nå forbereder oss for vår ekte liv da. Dette er et forsmak. Vi lever for Ham. Og det er virkelig LIV!

Husk hva Gud har gjort. Binde deg til ham.

3. Se hva Han gjøre

De har husket på Herren. De har bindet seg til Herren med et tegn. Og så komme svaret med en gang! Gud er med oss.
Eller?

5:13 En gang Josva var ved Jeriko, så han opp og fikk øye på en mann som sto framfor ham med løftet sverd i hånden. Josva gikk bort til ham og sa: «Er du med oss eller med fiendene våre?» 14 Mannen sa: «Nei, jeg er føreren for HERRENS hær. Nå er jeg kommet.» Da falt Josva ned med ansiktet mot jorden og sa: «Hva har min herre å si til sin tjener?»

Jeg har kommet! Merk hans svar – han er hverken fiende eller venn. Jeg grøsser litt når jeg leser dette. «Er du med eller mot oss?»
«Nei. Jeg er kommet.»
For han – lederen av Guds engler, Hans åndelig hær – han hører bare på Gud. Han utfører Guds vilje, og ingen andres. Han kan ikke manipuleres, du kan ikke forhandle med ham. Han se hverken til venstre eller til høyre, men utfører Herrens Ord.

Det oppsiktsvekkende er at spørsmålet vi bør stille er ikke om Gud er for meg eller mot meg – men om JEG er for Gud eller mot Gud! Ikke om Gud er på min side men om jeg er på Guds side. For hvem er jeg?

Og når vi leser de neste kapitler så ser vi at hvis du stå sammen med Gud - så kriger han føreren for deg. Men stå imot, gir blaffen i Gud og hans ord – så er det likegyldig om du bære navnet «jøde» eller «Guds mann» eller «kristen», så vil du oppleve at han kriger mot deg – som vi skal se neste uke.
Gud er ikke noe maskin som man kan justere. Putte inn riktig formulering og så få du ut det du vil ha! Han er heller ikke et menneske som kan manipuleres. Han er Gud. Står over oss og adskilt fra oss.

Er du for oss eller mot oss? Nei. Men jeg er kommet.

Men i dag så ser vi at han kriger for Israel. 6:2 Men HERREN sa til Josva: «Se, jeg gir Jeriko med kongen og hans tapre krigere i dine hender.

Det er mye snakk om Josva i disse dager, om at han var enn blodtørst kriger som erobret hele folkegrupper. En elendig fyr. En Hitler type. Men hvis du faktisk lese disse kapitler, så ser du at det er ikke han som går i krig, men Gud. I deres første slag, mot områdets sterkeste by, Jeriko, med tykke vegger og digre soldater, må Josva…. ta opp hans trompet og gå rundt byen hver dag. Hæ?
Han er ikke noe strategisk geni. Husk at han hadde ikke noe erfaring. Og ikke noe kamptrening. Han var Moses assistent, og var kirketjener. Han sto utenfor telthelligdommen. Det var hans jobb! Han var modig og sterk fordi han hørte på Herren. Og hans strategi var å høre på Gud, og gjør akkurat det Gud sa.
Kanskje han var et geni, da!

Så går de i kamp. Med bukkehorn. Og prestene. Og paktkisten. Ikke en vanlig kampoppsett!

Jos 6:8–11 Da Josva hadde talt til folket, gikk de sju prestene som bar de sju bukkehornene, foran HERREN og blåste i hornene, mens HERRENS paktkiste fulgte etter dem. 9 Krigerne gikk foran prestene som blåste i hornene, og baktroppen fulgte etter kisten. De gikk, og hornene ljomet (ga lyd). 10 Josva hadde befalt folket: «La det ikke høres krigsrop, gi ikke lyd fra dere og la ikke et ord komme fra munnen deres før den dagen jeg sier at dere skal rope! Da skal dere rope.» 11 Så lot han HERRENS paktkiste bli ført én gang rundt byen. Siden gikk de tilbake til leiren og overnattet der.

Tenk på det. Forestill deg at du var en soldat i Jeriko. Alle var redde for her kommer Israel! Byen er stengt. Ingen går inn eller ut. Alle gjør seg klar for kamp. Og her kommer Israel! «Kom igjen! Kom igjen menn! Mot! Vi tar dem»
Og da dramatikk blir til forvirring og så til latter. Hva er det de driver med? For hele hæren til Israel går i stillhet rundt byen.
De gjør ikke noe - ikke noe tegn på aggresjon.
«Er dette en vits?» Og de eneste som gir noe lyd er jo prestene som bære med seg en eske og blåser på noe horn. Og så gå de en runde… og så gå hjem.

Og slik holdt Israel på i SEKS dager. Gjett om de måtte blitt hånet fra veggene! Hahahaaa! Idioter! Dere gikk i førti år, er det det eneste dere kan. Gå.
Blås litt mer, prestene, kanskje du kan vekke din gud.

15 Den sjuende dagen sto de opp ved daggry og gikk på samme måten rundt byen, sju ganger. Det var bare den dagen de gikk sju ganger rundt byen.

Gjett om folk pekte og lo! Oooo! SJU ganger. Pass dere. Kom igjen gutter, kan vi ikke bare ta dem nå dette blir latterlig.

16 Den sjuende gangen prestene blåste i hornene, sa Josva til folket: «Rop! For HERREN har gitt dere byen.

«Hahahahaa! Og så roper han nå! Hva skal de gjøre. Å nei, så roper de oss alle til døden. Hahaha.»
Og så forandre ansiktsuttrykket fra hån til redsel når bymurene begynner å skjelve.
«Hva? Hva er det som skjer. Det er ikke mulig!»
Og så hører du et smell og se at en del av bymuren har rast sammen. «Hææe?»
Og grunnen som virket så stødig nå føles like trofast som myr eller kvikksand.

20 Folket ropte mens prestene blåste i bukkehornene. Så snart folket hørte lyden av hornene, satte de i et høyt rop. Muren styrtet sammen, og hver og en gikk rett inn i byen. Så inntok de byen.

Guds usynlig hær angriper Jeriko, og byen faller. Tydelig at det er ikke Israel som vinner slaget. Det er Gud som går i krig. Dommen har falt etter 400 år. Guds tålmodighet er brukt opp.

Noen ganger føles det helt idiotisk å sette vår lit til Guds Ord. Du tror vel ikke på hvert ord i den gamle boken, eller? Å sette vår lit til evangeliet. Kom igjen. Det er jo et eventyr. Som Ole Brumm. Du basere ditt liv på det. Og noen ganger er de som kalle seg kristne, brødre, vår verste fiender. Nei, nei, nei, du må kutt ut de snakk om helvete og dom. Folk misliker det. Kirken dør hvis vi fortsetter med det. Vi lever jo i det 21. århundre. Så tåpelig at dere kan tro på en sånn Gud i disse tidene. Gud er en Gud full av kjærlighet. Han dømmer ikke. Alle menneske er hans barn. Samme hva de har gjort. Lav terskel.

Men hva slags Gud tror vi på? Bibelens Gud eller tidsåndens gud?

For hva har skjedd med kirken siden de innførte «lav terskel» og vi bestemte at vi burde redigere litt på Bibelen og endre evangeliet litt. Ja, kristne vandre rundt i mørket og vet ikke hva de tror på. Besøkstallet har falt kraftig. Bare siden 2005 – 13 år siden – har den norske kirken hatt 1,2 millioner færre på gudstjeneste. Et fall på hele 22%. 2 tredjedeler av søndagsskoler har stenget siden 1975. Og så videre. Stor suksess!
Skal vi stole på Gud, eller stole på vår egen visdom?

Brødre og søstre, vi må stole på Gud! Vi alle her er et vitnesbyrd om at evangeliet er full av kraft. Og at Guds Ord, Bibelen, er det vi trenger. Denne menigheten er bevis på det! Ingen annen grunn til at vi er fortsatt her etter 6 år og fortsatt vokser. Gud er nok!

Og ikke bli fristet av andre «kilder»: Josva ble fortalt «ikke vike fra denne boken». Han skulle ikke bli fristet av andre «profetisk ord» eller «Facebook memes» eller til og med populær kristne bøker eller forkynnere. Husk alltid å still dette spørsmålet som vil beskytte deg fra det meste «Hvor står det i Bibelteksten?»

Så om det føles som du har et smeltet trompet som våpen i livets kamp – fortvil ikke. For de store vegger vil falle foran vår Gud, hvis ikke i dag, på den dagen han kommer tilbake. Og det er like sikkert som Jerikos fall. Gud holder sine løfter.

Husk. Forplikter. Og se.

søndag 29. oktober 2017

Rom 2:1-3:10 Unnskyldninger vi finner på

Rom 2:1-3:10

Lytt til MP3

Det er aldri min feil. Hver gang jeg gjør noe galt er det ikke fordi jeg valgte det, men fordi du presset meg, eller de sa det, eller jeg hadde en dårlig dag og i hvert fall jeg gjorde ikke det HUN gjorde…

Kjenne du deg selv igjen?

Og når Gud sier i 1:18 at hans vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett så sette i gang vår indre advokat med vårt forsvar.

Nei Gud, du kan ikke være sint med meg fordi…

Hvordan ville du avslutte den setningen? Nei Gud, du kan ikke være sint med meg fordi… kanskje

1. Jeg er god, eller

2. Jeg er religiøs, eller

3. Det er urettferdig

For de er de tre unnskyldninger vi ser i dagens tekst. Gud kan ikke være sint med meg, kan ikke dømme meg fordi…

1. Jeg er god.

2:1 Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du enn er. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo det samme selv, 2 og vi vet at Guds dom med rette rammer dem som driver med slikt. 3 Men når du, menneske, dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det samme, mener du da at du skal slippe unna Guds dom?

Hver eneste en av oss dømmer andre for det de gjør. På onsdag kjørte jeg over ’heia til Kongsberg og det var en som presset meg bakfra – kjørte tett på med, helt inntil, ikke noe 1001-1002-1003, og jeg ble sint fordi det er jo farlig. Og da slo det meg at jeg gjorde det samme dagen før med en som kjørte 10 km i timen under fartsgrensen. Og jeg kjørte for nær en god stund fordi jeg var irritert. Hvordan kan jeg da være sint på han bak meg som gjorde akkurat det samme som meg. Jeg ble dømt av min egen dom.

Og vi gjør det gang på gang. Vi blir så sint når folk lyver til oss! Men da lyver vi – ja med god grunn!! Men… vi har dømt oss selv. Hva med baksnakking? Eller misunnelse – «det vil jeg ha»? Eller grådighet – vi spiser for mye og kjøper for mye alle sammen! Eller når våre barn er ulydige… Men vi var ulydig selv. Oi!

Vi trenger ikke Gud til å dømme oss en gang! Vi trenger ikke hans lov, han standard - vi er alle funnet skyldig av vår egen standard! Vi er alle dømt av… oss selv. At det går an!

2:1b For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv.

Men er det ikke rart at vi har standard et «lov», som vi alle bryter, men vi alle er enige er riktige og bør adlydes?

Vi mennesker har denne rare ideen om at vi bør oppføre oss slik; men ingen av oss gjør det! Det er nesten som vi vet at det en standard, en lov, som er over oss. Vår moral avslører at vi kjenner til Gud og hans moral, hans lov.

14 For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven. 15 De viser med dette at lovens krav står skrevet i hjertet deres. Om det vitner også samvittigheten deres, når tankene deres anklager eller forsvarer dem.

Lovens krav – Guds gode lov, hans moralitet – står skrevet i hjertene våres. Ja, det er påvirket av synd, derfor er ikke vår samvittighet noe feilfritt veileder, men… men det er fortsatt en veileder, noe som viser oss hva er rett og galt. Og gir oss skyldsfølese når vi gjør det som er galt! Vi kan ikke unnskylde oss med «jeg er en god person» fordi vi rekke ikke opp til vår egen standard en gang. Og det at vi ikke rekke opp, det at vi vet det er feil – men vi velge å gjør det uansett - det er et tegn på det vi lærte forrige uke: at Guds vrede åpenbares ved at Han lar oss gjør det vi vil. Han tillater oss å gjøre akkurat det vi vil slik at det skal går opp for oss – oi, jeg er ikke like god som jeg trodde, fordi jeg gjør jo det jeg selv vet er galt.

Jo, noen ganger lytte vi til vår samvittighet – andre ganger ikke. Derfor står det i v15b Om det vitner også samvittigheten deres, når tankene deres anklager eller forsvarer dem.

Og da fortsetter det: 16 Dette skal bli klart den dagen Gud ved Jesus Kristus dømmer det skjulte i menneskene, slik jeg har forkynt i mitt evangelium.

For Guds vrede åpenbares nå i det vi gjør – men dette er begrenset. Han tillater akkurat nok slik at vi skjønne at vi er skitnet til av det vi gjør, sier og tenke. Jo da, de fleste av oss bare late som ingenting, men som en toåring som løpe rundt med en stinkende bleie, selv om vi late som ingenting er galt, er det tydelig for alle andre at noe er galt med oss. Vi må vaskes og skiftes!

For vi bor i en skitten verden med skitne folk. Vi trenger hjelp. Og dette er bare en begrenset bilde av vår synd. Gud tillater bare en brøkdel, en tredjedel ifølge Åpenbaringen 8. Hvis han ga slipp ville denne verden bokstavelig talt vært et helvete. I hans nåde begrense han vår synd. Som en damvegg holder han tilbake flommen av våre synd. At vi har det så godt her på berget er et mirakel, en gave fra Gud – og vi sier ikke takk, men takker oss selv. Så flink vi har vært.

Vi ser Guds vrede i det vi gjør – men vi vil se Guds vrede i framtiden på dommedagen. Den dagen hvor Gud skal gjør slutt på alt som er ondt, alt som er galt, alt som er skittent. Og hvis vi ikke er vasket ren av Jesus, da betyr det oss. For alle som ikke er vasket av Jesus er fortsatt skittent. Det er det vi feire i dag med Birthe. Hun tror på Jesus. Hun lever nå for ham. Hun tilhører ham. Han har vasket henne ren og reist henne opp til nytt liv i ham. Derfor vil hun døpe seg, som en symbol, en markering av det Gud har gjort i henne. Og da blir hun vasket, badet i vann, som et tegn på at hun er nå ren.
Og det tilbudet er for alle. Alle er skyldige. Alle kan kommer til Jesus og blir rengjort. Hvis det er deg, i dag ville være en god dag å ta det steget og ta imot Kristus Jesus. Snakk med meg etterpå.

For v4 varsler oss: 4 Eller forakter du hans uendelig store godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse? 5 Med ditt harde hjerte som ikke vil vende om, hoper du opp vrede over deg til vredens dag, når Gud åpenbarer sin rettferdige dom.

Dommedagen kommer, like sikkert som klokken går og solen går opp. Og det er våre egne gjerninger - det vi har gjort og sagt og tenkte – det er de som vil dømme oss.

6 Han skal lønne hver og en etter det han har gjort: 7 De som tålmodig gjør det gode og søker herlighet, ære og uforgjengelighet, får evig liv. 8 Men de som i selvgodhet er ulydige mot sannheten og lar seg lede av uretten, har vrede og harme i vente. 9 Nød og angst skal komme over hvert menneske som gjør det onde, jøde først og så greker (dvs ikke jøder. Oss). 10 Men herlighet, ære og fred skal den få som gjør det gode, jøde først og så greker. 11 For Gud gjør ikke forskjell på folk. 12 Alle som syndet uten loven, skal gå fortapt uten loven. Og alle som syndet under loven, skal dømmes etter loven.

Ved første øyekast ser v7 ut til å gi oss håp at vi kan faktisk greie det selv. Hvis jeg tålmodig gjør det gode og søker herlighet, ære og uforgjengelighet, da fortjener jeg evig liv. Ja. Men hvem i all verden gjør det? Ingen av oss. Ingen av oss bortsett fra Jesus har levd slik konsekvent. For det er ikke at du har prøvd – men at du har greid det. Hvert minutt av hver dag fra når du var småbarn til du var gammel har du gjort bare det som er godt og søkt herlighet og ære og uforgjengelighet…. Hvis du fortsatt tror at du greier det, les en av evangeliene og se nøye på hvordan Jesus oppfører seg. Han er målrettet mot det å søke Guds herlighet, Guds ære og det som er uforgjengelig. Han er standarden.

Vers 7 er også en viktig lære i det å lese ting i kontekst (ut fra sammenheng - det som er rundt). Fordi hele argumentet fra 1:18 bygger opp til 3:10 «det finnes ikke en som er rettferdig, ikke en eneste». Den Hellige Ånd gjennom Paulus vil at vi skal forstå at alt annet enn å tro på Jesus er forgjeves. Bortkastet. Om det er vår godhet eller vår religion eller noe annet. Forgjeves.

Jeg er god er ikke noe unnskyldning. Den holder ikke vann.

Og heller ikke «jeg er religiøs».

2. Jeg er religiøs

17 Og nå, du som kaller deg jøde: Du stoler på loven og er stolt av din Gud, 18 du kjenner hans vilje og kan avgjøre hva som er rett fordi du er opplært i loven. 19 Du er overbevist om at du kan være en veileder for blinde, et lys for dem som er i mørke, 20 en oppdrager for uforstandige og en lærer for umyndige fordi du i loven har det rette uttrykk for kunnskap og sannhet. 21 Du som vil lære andre, hvorfor lærer du ikke deg selv? Du som forkynner at en ikke skal stjele, stjeler du? 22 Du som sier at en ikke skal bryte ekteskapet, bryter du ekteskapet? Du som avskyr avgudene, plyndrer du templene deres? 23 Du som er så stolt av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven. 24 Det står skrevet: Guds navn blir spottet blant hedningene på grunn av dere.

Du merke trykket i argumentet. Paulus ser foran seg en jøde, stolt av hans religiøs oppvekst, stolt av hans egen prestasjon. Og han kjenne det godt, for det var det han var, før han møtte Kristus. Han var en religiøs kjempe! Han sier et annet sted, i hans brev til Filipperne 3:4 Ytre sett har jeg grunn til selvtillit. Om andre mener de kan sette sin lit til det ytre, kan jeg det enda mer: 5 Jeg er omskåret på den åttende dagen, jeg er av Israels folk og Benjamins stamme, hebreer av hebreere, lovlydig fariseer, 6 en brennende ivrig forfølger av kirken, uklanderlig i min rettferdighet etter loven.
Han var den mest religiøse av alle religiøse! Han levde for Guds ære. Trodde han. Men han sier da 7 Men det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap. 8 Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt.

Religion uten Kristus er verdiløs. Faktisk, den spotter Gud. 24 Det står skrevet: Guds navn blir spottet blant hedningene på grunn av dere.

For religion fører til ytre skinnhellighet, mens bak masken gjemmes det et hjerte full av egoisme og synd. Bare tenk på krisen som har rammet den Katolske kirke, hvor de har dekket over barnemisbruk for å bevare an «hellig» utseende. Det Bibelen sier de burde ha gjort er erkjent sine synder, og gjort opp med det. Tatt lovens straffe, ba om unnskyldning, og gjør det offentlig. For evangeliet er at vi syndere, og Jesus er rettferdig – ikke «vi må late som vi er rettferdig i oss selv»!
Det er den religiøs ånd, den som sier det ytre er det som teller. Men det Gud sier er det er det indre som teller. Det er ikke hvordan vi ser ut utvendig, men innvendig. Og det er bare den Hellige Ånd som kan gjør noe med det.

25 Omskjærelsen (som var selve tegn på at du var jøde og tilhørte Gud) gagner deg nok, men bare hvis du holder loven. Bryter du loven, er du som en uomskåret. En ytre tegn er ikke nok. Akkurat som med dåp. En ytre tegn kan ikke påfører Birthe rettferdighet og hellighet. Det er det bare Jesus som kan gjøre. Det er noe som kommer innenfra, fra den Hellige Ånd som virker i oss.

26 Men hvis en uomskåret holder lovens bud, skal han ikke da regnes som omskåret? 27 Den som er uomskåret fysisk, men oppfyller loven, skal dømme deg. For du bryter loven, enda du har lovens bokstav og er omskåret. Ingen hjelp å være omskåret hvis du ikke oppfyller loven. Ingen hjelp å bli døpt i den norske kirke eller Rock International Church hvis du ikke oppfyller loven. Og loven kan du bare oppfyller i Kristus. Han må gi deg hans oppfyllelse, hans rettferdighet.

28 Rett jøde er ikke den som er jøde i det ytre, og rett omskjærelse skjer ikke i det ytre, på kroppen. 29 Jøde er den som er jøde i det indre, og omskåret er den som er omskåret i hjertet, ved Ånden og ikke ved bokstaven. Han får ikke ros av mennesker, men av Gud.

Som det sto i v6 Han skal lønne hver og en etter det han har gjort: vi alle blir dømt etter gjerninger. Spørsmålet er hvem sine gjerninger? Vi har et valg. Enten stå vi fram med våre egne gjerninger, med det vi har gjort – og de dømmer oss til helvete. Om det er vår godhet eller vår religiøs prestasjon, er de ikke nok. For vi som er «god» og dømme andre - vi blir dømt av vår egen dom, fordi vi gjør det samme som vi dømme andre for. Og vi som er religiøs – vi gjør heller ikke det som står i loven. Vi oppfyller ikke Guds lov. Og så blir vi dømt av vår egen religion. 12 Alle som syndet uten loven, skal gå fortapt uten loven. Og alle som syndet under loven, skal dømmes etter loven.

Jeg er god, jeg er religiøs er ikke noe unnskyldninger. De holder ikke vann. Og når vi er tatt sånn, da gjør vi det vi alltid gjør når vi er tatt på fersken – sier

3. Det er urettferdig!

Her kommer en masse unnskyldninger på hvorfor Gud ikke kan dømme oss. Og de er jo tåpelige – men vi bruker disse, og du har sikkert sagt det selv, og du har sikkert hørt andre sier det!

Det første er spesifikk til jødene: Men hva er fordelen av å være en jøde, en av Guds utvalgte folk?

3:1 Hvilket fortrinn har da jøden, eller hva gagn er det i omskjærelsen? 2 Mye, på alle måter! Først og fremst det at Guds ord ble betrodd dem.

Ok men jødene er Guds utvalgte – frelsen kommer gjennom oss. Men du Paulus sier nå at det er ikke noe frelse i jødisk religion, bare i Kristus. Hvis det var sant, hvis vi er virkelig utro, da velte hele greie. Da er Guds løftene veltet og!

3 Men hva om noen har vist seg utro? Kan deres utroskap oppheve Guds troskap? 4 Slett ikke! La det stå fast at Gud taler sant, men hvert menneske er en løgner. Det står jo skrevet: For at du skal få rett når du taler, og vinne når du fører sak.

Guds sannferdighet, han troverdighet, stå i stor kontrast til våre utrofasthet og våre løgner. Som når du maler en hvit vegg – den så hvit ut før, men når du påføre ny hvit maling – oi da ser du hvor skittent det var før. Den nye malingen fremhever hvor skittent den var før. Slik er det med Gud. Hans troskap bare stiller vår utroskap i enda dårligere lys!

Nå begynner vi å virke litt desperat og prøve på samme unnskyldningen med bare enn liten vri. 5 Men dersom vår urett fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er ikke da Gud urettferdig, menneskelig talt, når han lar vreden ramme oss? 6 Slett ikke! Hvordan skulle Gud ellers kunne dømme verden?

Er det ikke urettferdig for Gud å tillater oss å synde? Nei, er svaret: Gud tillater oss å være urett, syndere, som bevis på dommedagen. Hvis han ikke tillot oss å gjøre det vi hadde lyst på, hvordan kunne han har dømt oss? Men fordi han gi slipp på oss, da bevise vi med en gang at hans dom er riktig.

7 Men dersom min løgn enda klarere viser at Gud taler sant, og dette blir til hans ære, hvorfor skal jeg da dømmes som en synder? 8 Skal vi ikke da like godt gjøre det onde, så det gode kan komme?

For en djevelsk setning! «Gud kunne ikke få æren hvis jeg ikke var en synder. Han trenger min synd, derfor kan han ikke dømme oss!» 8b Det er noen som håner oss og sier at det er dette vi lærer. De skal få den dom de fortjener.

9 Hva så? Har vi jøder noe fortrinn? Nei, på ingen måte! Vi har jo allerede anklaget både jøder og grekere for at de alle er under synden. 10 For det står skrevet: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste.

Alle unnskyldninger er verdiløse. Vi alle står skyldig foran Gud. Derfor i dag feire vi ikke Birthe, men Gud - hans nåde i hennes liv. Vi feire ikke at hun har vært god nok eller religiøs nok eller har kommet med en god nok unnskyldning til Gud. Vi feire at Jesus har tatt hennes plass, tatt straffen hun fortjente og byttet ut hennes synd med hans rettferdighet. Amen og halleluja.

Hvordan skal du svare på spørsmålet Gud, du kan ikke være sint med meg fordi… jeg er god – fordi du ikke er det. Jeg er religiøs – fordi du har brutt loven. Det er urettferdig – fordi Guds dom er riktig. Eneste svar som holder vann – som fungerer er dette: Gud, du kan ikke være sint med meg fordi jeg stole helt og bare på Jesus Kristus: at jeg har fått hans rettferdighet og mine synder er vasket vekk av hans blod på korset. Vi leve av tro, ikke noe annet. Amen.