Daniel. Hvordan leve for Kristus i «eksil»?

Daniel. Hvordan leve for Kristus i «eksil»?

Sokneprest i Kautokeino Bjarne Gustad fikk en storm av kritikk for å si det som Bibelen sier. Er det verdt det?
I Sudan ble en pastors sønn og andre familie medlemmer banket opp i Khartoum. Er det verdt det?

Nå har vi gått gjennom Daniels bok, og det er nyttig med et tilbakeblikk på det vi har lært.

1. Hvordan leve for Jesus når samfunnet synes han er irrelevant (eller farlig!)?

2. Er det verdt å leve i lys av Guds fremtidige løfter nå?

3. Hvordan leve for Jesus når livet er lett og behagelig?

1. Hvordan leve for Jesus når samfunnet synes han er irrelevant?

Boken åpne slik Da 1:1–2 I det tredje året Jojakim var konge i Juda, kom Nebukadnesar, kongen i Babel, til Jerusalem og beleiret byen. 2 Herren overga Juda-kongen Jojakim i hans hender, sammen med noe av utstyret fra Guds hus. Nebukadnesar tok det med til Sinear-landet, til sin guds hus. Han satte tempelutstyret i skattkammeret til sin gud.

Dette kapitlet og 8-12 var skrevet på Hebraisk. Derfor rettet mot jødene. Og det åpne med den verste tenkelig bilde. Jerusalem beleiret og overvunnet. Guds hus, selve Templet, hjerte av jødedommen, var vanhelliget, spottet – ikke-jøder, hedninger, kom inn i templet, og tok med noe av utstyret. De hellige tingene som ble brukt til å tilbe Gud. Det som de prestene måtte bruke. Det hellige. Og Nebukadnesar kom og tok det! Og han døde ikke. Gud kjempet ikke for hans by. Som v2 sier Herren overga Juda-kongen Jojakim i hans hender, sammen med noe av utstyret fra Guds hus.

Hvorfor skjedde dette? Jo fordi Israel hadde syndet mot Gud. Deres religion var blitt utvendig, en slags tom ritual, hvor de møtte opp hver uke men det hadde lite betydning ellers i livet. En «kulturarv» som vi liker å ha og hviler litt på. Men ikke noe som krever noe fra oss nå. Ikke et personlig forhold med den levende Gud, nei. Et land hvor det er grådighet - jakt etter penger, etter makt, seksuelle immoralitet, og hvor de fattige er overkjørt og ikke fått rettferd.

Snakke jeg om Israel, eller Norge?

Skremmende likhetstrekk mellom de da og oss nå. Har vi ikke lært noe? Ikke rart at Daniel ba både for landet og kirken i kapittel 9. 9:5–7 Vi har syndet, handlet ille, gjort urett, vært trassige og veket bort fra dine bud og dommer. 6 Vi har ikke hørt på dine tjenere profetene som talte i ditt navn til kongene våre, stormennene og fedrene og til alt folket i landet. 7 Din er rettferdigheten, Herre, og vår er skammen.

Og fordi de hadde syndet. Fordi «kirken» hadde snublet og sluttet å formidle Guds ord men blitt bare som alle de andre land rundt omkring. Så ga Gud dem det de ønsket. De ble en del av de andre land rundt seg! Babylon kom og erobret Israel. Og Daniel ble flyttet fra Israel til Babylon. Inn i udyrets domene.

Hva gjør man da? Hva gjør man når alt har gått til grunne? Når Gud ser så svakt ut. Babylons guder, Marduk og Neb, hadde vunnet.

Er det ikke slik det føles noen ganger for oss? At andre makter har vunnet? Tatt over? At vi er en liten dumme minoritet som tror på et eventyrfortelling? Realiteten er jo Marduk og Babylon! Det er vitenskap og staten. Det er det materielle. Det er de norske guder. Eller hvis vi er i et annet land så er det er Muhammed eller Buddha eller Krishna eller Shinto eller… . Det du tror på er svak og dum. Hvorfor skal du da tro på Gud? Hvorfor skal du tro på Jesus? Lever etter hans ord? Adlyde ham?

Men hvem husker Marduk og Neb nå? Hvem tilbe dem? De er en ingenting, glemt. Hvor er makten? Hvor er frykten? Tenk på alle som tilba dem. Ofret alt for noe som ikke varer. Tenk på alle som nå ofre alt for politisk makt, for å være biskop, for «vitenskap». Og med vitenskap mener de bare den delen av vitenskap som mener det jeg mener. Hvis vitenskap går mot dagens moral så glemme vi det…. Uansett vitenskap er bare våre beste tanker om verden, og er under kontinuerlig utvikling. Jeg lærte nylig at det var faktisk Stalin som kom opp med «vitenskapelige ateisme» som begrep, som er nå å finne i alle youtube kommentarfeltet verden over.

Er det verdt det å leve for Jesus når samfunnet ikke gjør det. Ja! Fordi det er han som regjere. Det er han som styre alt selv om man elver i eksil. Selv om man lever i udyrets reir, i selve Babel.

Gud (YHWH) var en taper. Neb og Marduk var den virkelige sannheten.

Men hvor er de nå?

Noen ødelagte statuer i et museum. Ingen makt. Dette er Marduk. Dette er Bel.

Vi lever i en verden besatt av makt. Folk viser seg fram på verdensscenen og tenker at de er fantastiske. Men Daniel lærer oss at sann makt finnes bare i Kristus. Han kan løfte opp og rive ned. Han er kongenes konge og herrenes herrer.

2600 år fra nå kan verdensreligioner ha endret seg. Men kirken vil fremdeles stå. Evangeliet vil fremdeles fortsette. Det er ustoppelig - fordi det er Guds evangelium. Så frykt ikke.

Hvordan leve for Jesus når samfunnet synes han er irrelevant? Vet at han er den sanne realiteten. Og styre livet deretter.

En umulig følge av det er at vi gir blaffen i det Gud sier og gjør det vi vil, og glir inn i samfunnets normer.

Det vi må gjøre er å høre på Gud og leve etter det han sier og ikke blir som alle de rundt oss. Vi skal legges merke til på hvordan vi behandler folk, vår kjærlighet til hverandre, og, ja, vår moralitet, som ikke bare beskytte de sterke og de som snakke høyst, men beskytte de svake og er ydmyk nok til å innrømme at kanskje han som skapte oss vet hva som er best for oss.

Hvordan praktisk kan vi gjøre dette? Vi kan lære litt fra Daniel: Sett av tid hver dag til å lese Bibelen og be. Be gjennom dagen. Ta beslutninger som er kanskje litt upopulær for å være trofast mot Gud.

I tillegg kan vi be og lese Bibelen sammen som familie, som ektepar. Kom på Bibelgrupper. Gudstjeneste. Sett av tid til å være sammen med dine søsken i Kristus.

Disse er noe tips, ikke kommandoer, men tips på hvordan vi kan leve for Jesus i et samfunn som synes han er irrelevant.

Men er det verdt det?

2. Er det verdt å leve i lys av Guds fremtidige løfter nå?

Da 3:14 Nebukadnesar tok til orde og sa til dem: «Er det sant, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at dere ikke dyrker min gud og ikke tilber gullstatuen jeg har stilt opp? 15 Nå, er dere villige når dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt, sekkepipe og alle andre slags instrumenter, til å falle ned og tilbe statuen jeg har laget? For vil dere ikke tilbe den, skal dere straks kastes i ovnen med flammende ild. Finnes det da noen gud som kan berge dere fra min hånd?»

Noen gang koster det. Noen gang føles det ikke verdt de ti det hele tatt. Noen ganger er man fristet til å late som Jesus betyr ingenting, til å svare «kongen» det er greit og så bøyer seg. Men bare høre på hvordan de tre unge menn svare verdens mektigste mann som truer dem med døden hvis de ikke høre etter. Og lære!
16 Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte kong Nebukadnesar: «Vi behøver ikke å svare deg på dette. 17 Om den Gud som vi dyrker, kan berge oss ut fra ovnen med flammende ild og fra din hånd, konge, så vil han berge oss. 18 Og om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi likevel ikke vil dyrke din gud og ikke tilbe gullstatuen du har reist.»

De tjente Herren. De levede for Gud. De så ikke den mektige mann foran dem. De så bare Herren vår Gud.

For det er han som har makten. Og viser det ved å redde dem midt i fiendens leir. For Nebukadnesar kaster dem i ovnen der de skulle brenne – men! v24 Da ble kong Nebukadnesar forskrekket. Han reiste seg brått og spurte rådsherrene sine: «Var det ikke tre menn vi bandt og kastet ned i ilden?» «Jo visst, konge», svarte de. 25 Han sa: «Men jeg ser fire menn gå fritt omkring i ilden, og det finnes ikke skade på dem. Den fjerde ser ut som en gudesønn.»

Gud er med hans folk. I flammene. I løvehulen. Gjennom sykdom. Gjennom prøvelse. Når livet er godt er vi føler oss så lykkelig, og når livet er vanskelig og vi føler oss forbannet – Herren er med oss. Vi har alle opplevd hans makt, hans kraft som holder oss oppe når vi holder på å dette. Gud er med hans folk. Vi kan stole på hans løfter, vi kan stole på hans ord, fordi han har allmakt.

For har du noen gang lurte på hvorfor det er så mange mirakler i akkurat Daniels bok? Drømmen om staute og tydning, reddet fra flammene, Nebukadnesar blir gal og leve som en dyr, skriften på veggen, og løvehulen. Pluss de visjoner og englebesøk.

Det er fordi Gud gjør mirakler på nøkkelpunkter i hans historie. Moses – utvandring fra Egypt. Store mirakler. Guds løfter holder fremdeles til og med under slaveri!

Elia / Elias – under Israels konger. Guds løfter holder fremdeles selv om kongene er onde og gjør feil og ødelegge landet.

Daniel - eksil. Guds løfter gjelder fremdeles selv når vi synder og lever i eksil.

Det er Daniel erfart og visste om. Men vi vet om to ganger til hvor det var masse mirakler og hvor Gud visste sin kraft. For Daniel var disse løfter. Vi vet at disse løftene ble oppfylt.

Jesus. Guds sønn, kongen som skal redde hele verden. Guds løfter oppfylt.

Kirken er født. Er dette fra Gud? Ja. Snakke apostlene Guds ord? Ja!

Det er han som sitte på tronen. Akkurat som Daniel så.

Da 7:9–14 Videre så jeg: Tronstoler ble satt fram, og en som var gammel av dager, tok sete. Klærne hans var hvite som snø og håret på hodet som ren ull. Tronen var flammende luer, og hjulene under den var luende ild. 10 En elv av ild fløt fram og strømmet ut foran ham. Tusen på tusen tjente ham, titusener på titusener sto foran ham. Retten ble satt og bøker åpnet.
11 Jeg fortsatte å se fordi jeg hørte de store ordene som hornet talte. Og mens jeg så, ble dyret drept, og kroppen ble knust og kastet på ilden for å brennes. 12 Også de andre dyrenes herskermakt ble tatt fra dem, og livslengden deres ble fastsatt med dag og time. (ondskap, maktmisbruk, falsk religion- synd! – den går ut på dato!)
13 Jeg så i mine nattsyner, og se! – med himmelens skyer kom en som var lik en menneskesønn. Han gikk bort mot den som var gammel av dager og ble ført fram for ham. 14 Han fikk herskermakt, ære og rike så alle folk og nasjoner og tungemål skal tjene ham. Hans herskermakt er en evig makt som ikke skal forgå. Hans rike går aldri til grunne.

Er det verdt å leve i lys av Guds fremtidige løfter nå? Daniel gir oss et rungende ja. Hele livet hans vitnet om det. Daniel tenkte alltid «hvordan jeg kan tjene Herren i denne situasjonen.»

Hvorfor? Fordi han har ØYNE. Øyne til å se verden som den virkelig er. Han se makten bak maktene. Han ser den åndelig verden. Og hans bok gir oss et glimt bak sceneteppet. Hvor det er engler som Gabriel, Mikael, og andre, som kjemper mot demoner – «fyrsten over perserriket» og andre makter. Og han viser oss at Gud har full kontroll. At han reiser opp konger og ydmyker dem. At han kan redde hans folk fra løver og fra ilden. At Han er med hans folk uansett hvor de er. Uansett hvor vanskelig de har det. Gud er med hans folk. Og Daniel viser oss at han har et plan. Daniel se Guds plan hvor Babylon herje, og så Persia, og så Hellas – inntil Romerne kommer og da kommer steinen fra himmelen som knuser alle andre kongeriker og så vokser til et stort fjell, Guds fjell, som dekke hele verden og vil stå for alltid. Daniel så Jesus. Han så hans tid. Han så Guds plan for å redde verden og for å sette hans konge på tronen. Og han trodde.

Har du øyne? Øyne for å se den virkelige verden?

For vi har sett Daniels visjon oppfylt. Vi kjenne menneskesønnen, han som fikk ære og allmakt til å regjere fra han «gammel av dager» på tronen. Vi har sett at han viste sin kraft med mirakler, og ved hans død og oppstandelse. Og han skal komme igjen med skyene til å dømme de levende og de døde.

Har du øyne å se?

Vi lever nå i lys av Guds fremtidige løfter – fordi han holder hans løfter.

3. Hvordan leve for Jesus når livet er lett og behagelig?

1:17–20 Gud ga de fire guttene kunnskap og kyndighet i alle skrifter og all slags visdom. Og Daniel skjønte seg på alle slags syner og drømmer. 18 Da tiden kongen hadde fastsatt, var til ende og de skulle føres fram for ham, førte hoffsjefen dem fram for Nebukadnesar. 19 Kongen snakket med dem, og det fantes ingen som kunne måle seg med Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Og de trådte inn i kongens tjeneste. 20 Hver gang kongen spurte dem til råds i saker som krevde visdom og forstand, fant han dem ti ganger visere enn alle drømmetydere og åndemanere i hele riket.

Daniel ble godt likt og hadde stor suksess fordi han tjente Gud.

For vi lærer to ting av Daniel.

Det første vi lære at det å være lydig mot Gud og hans ord fører til et godt liv. Daniel og hans venner var velsignet. De ble kjent for å ha en usedvanlig ånd i seg. Daniel var den nest mektigste mann i hele verden – fordi han satset alt på Gud.

Guds ord, hans lover, hans kommandoer, er gitt oss for å gagne oss. Det gevinst, fortjeneste, framgang, ved å høre på ham. Bibelen er et skattekammer og inneholder alt vi trenger for å leve et liv fullt av gode relasjoner. For det er synd som ødelegger – og hellighet, godhet som bygger opp. Synd hater og rive ned – Guds kjærlighet etablere og bygger opp.

Slik var Daniel. Han rettet sitt liv etter Herrens vilje. Han satset på det. Brukte tid på det. Ba hver dag, tre ganger daglig. Uten feil. Folk visste om det. Han studerte Skriftene – ikke bare leste dem, men kjente Guds ord, bygd livet hans på dem. Og det viste seg i livet hans.

Og det er den andre ting vi lære fra Daniel. Hvordan vi står imot den fristelsen å ikke leve for Jesus fordi han har velsignet oss så mye og livet vårt er lett og behagelig. Og det å stå for Jesus føles ubehagelig! For vi frykter at vi vil ødelegge vår komfort. «Å nei livet blir vanskelig.» Men hva om vi ta feil. Hva om vi gå glipp av å LEVE fordi vi tørr ikke å tro på Jesus. Daniel LEVDE. Han satset alt – og ble en suksess, ikke bare på en åndelig måte, men også i verdens øyne. Daniel var valgt ut av konge etter konge. De stolte på ham, ga ham makt og ære. Kanskje det livet du ønsker, kanskje det makt og ære og anerkjennelse, eller er det kjærlighet og varme relasjoner, hva din drøm er – kanskje det er alltid litt utenfor rekkevidden din fordi du tørr ikke å gi slipp fordi du egentlig stoler ikke på Gud.

Mange av oss vil være som Daniel, men vi er ikke villig til å ofre noe som helst. Vi vil være «den fyren» - men uten å gjøre noe. Jeg møte ofte kristen som sier for eksempel at «å gå i gudstjenesten er viktig» - men når jeg spørre når de møtte opp sist så husker de ikke! En lang vei å gå mellom den de vil være (eller tror de er) og dem de egentlig er. Ikke rart at vi ofte slite. Vi kjenne ikke Bibelen og be sjeldent – og så da lure på hvorfor vi sliter?

Men Daniel satt av tid til å være med Herren. Og livet han bærer stort preg av det. 6:4 Daniel utmerket seg framfor de andre ministrene og satrapene, for det var en usedvanlig ånd i ham, og kongen tenkte på å sette ham over hele riket.
La oss da sette vekk telefonen og alt annet som forstyrrer, og sette av tid til å være sammen med vår Herre og hans folk. Høre på hans ord i Bibelen. Snakke med ham i bønn gjennom dagen. Og se hvordan livet ditt begynne å bære preg av Herrens usedvanlig ånd. Slik var vi skapt til å leve, og det er fantastisk!

For folkens, Jesus regjere. Han kjenner oss. Han er med oss. Vi, som Daniel, har et plass nå, allerede nå i himmelen. Siste verset i Daniel: 12:13 Og du, gå endetiden i møte! Du skal hvile og stå opp til din lodd ved dagenes ende.

Til din lodd. Din plass. Det er dit vi skal. Det er vår identitet, vår framtid. Sammen med ham i evighet. Evig glede. Evig kjærlighet. Hvo overstrømmende rik er hans nåde! Og hvis vi, som Daniel, har fokus på det. Da er det lett å takle hva som helst. Da er det lett å stå for ham. Lett å bruke tid sammen med ham. Lett å ofre for ham. For hva har denne verden å tilby sammenlignet med det som venter på oss. Ingenting.

Som hedningskonge Nebukadnesar til slutt sa om Herren 4:3 Hvor store er hans tegn, hvor veldige hans under! Hans kongerike er et evig rike, hans velde varer fra slekt til slekt. Amen.

Daniel 10-12. Åndens makt.

Daniel 10-12. Åndens makt.

Vi har nå kommet til Daniels siste og lengste visjonen – det dekker faktisk 3 hele kapitler! Og derfor gjør vi det litt annerledes. Vi skal ikke lese det først og så gå gjennom, men jeg skal være en veiviser mens vi leser gjennom. Kapittel 11 handler mest om en detaljert gjennomgang av verdenshistorie i Midtøsten fra 539f.kr og fram til Kristi fødsel. Vi skal ikke lese det hele fordi det er litt kjedelig – men det som det fortelle oss er ikke kjedelig: Gud vet framtiden. I det minste detalj. Og kapittel 12 viser oss at Gud ikke bare vet det, men styre det. Gud har kontroll. Hva skal vi da frykte?

Viktig for dem da som leste det. De som opplevd disse ordene oppfylt – noe av det helt forferdelig. Gud har kontroll og er med hans folk og vi vil være med ham i vår lodd eller porsjon eller våre bestemte plasser som 12:13 sier, det siste verset i Daniel. Like viktig for oss å vite når vi og ser statsmakter og ledere og falske profeter som står fram som udyr. Herren har kontroll. Herren er med oss. Og han vil fører oss trygt hjem gjennom alle trengsler til vi stå sammen med ham i den nye skapeselen. Amen.

1. Åndelig krig.

2. Gud vet.

3. Gud har kontroll.

1. Åndelig krig

Da 10:1 I perserkongen Kyros’ tredje regjeringsår ble et ord åpenbart for Daniel, som ble kalt Beltsasar. Ordet var sant og handlet om en hard strid. Han merket seg ordet så han forsto synet.

Det er intro. Året er ca. 537. Daniel er cirka 90 år gammel. Kyros er konge over hele Persia. Dareios var konge over Babylon, under Kyros. Kyros har oppfylt Jesaja 44:28 hvor Gud sier: Jeg sier om Kyros: «Min hyrde, som skal gjennomføre alt det jeg vil, si om Jerusalem: Hun skal bygges! og om tempelet: Det skal grunnlegges!».

Og det skjedde. I 539 Kong Kyros sa til jødene (og andre folk) at de kunne reise tilbake til sitt hjemland. Og de begynte å gjenreise Templet. Men de hadde møt motstand, og så har alt stoppet opp igjen. Sannsynligvis derfor v2 2 På den tiden hadde jeg, Daniel, vært i sorg i tre uker. 3 Lekker mat spiste jeg ikke, kjøtt og vin kom ikke over leppene mine, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var til ende.

Han er i dyp sorg. Det han ba for i kapittel 9 og som Gabriel fortalte ham skulle skje, har nå stoppet opp. Eksilet skal være over, men alt har stoppet opp. Og Daniel er i sorg. Gud, er du med oss. Herren, vil du holde dine løfter?

Og så komme svaret:

4 Den tjuefjerde dagen i den første måneden sto jeg ved bredden av Storelven, det vil si Tigris. 5 Jeg løftet øynene. Jeg så, og se! – en mann kledd i lin, med et belte av Ufas-gull om livet. 6 Kroppen hans var som krysolitt, ansiktet som glimtet av et lyn, øynene som luer av ild, og armene og føttene var som skinnende bronse. Når han talte, lød stemmen som bruset av en folkemengde. 7 Jeg, Daniel, var den eneste som så synet. De mennene som var sammen med meg, så ikke synet. Likevel ble de så forskrekket at de flyktet og gjemte seg. 8 Så ble jeg alene tilbake. Da jeg så dette store synet, svant kreftene, jeg skiftet farge og ble likblek. Til slutt var all min kraft borte. 9 Jeg hørte lyden av ordene hans, og da jeg hørte lyden, lå jeg bevisstløs med ansiktet mot jorden.

Han se Herren. Sammenligne dette med Åpenbaringen, hvor Johannes ser Jesus. Åp 1:13b en som var lik en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet. 14 Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull eller som snø, øynene var som flammende ild, 15 føttene som bronse glødet i en ovn, og røsten var som bruset av veldige vannmasser. …17 Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans.

Daniel se Herren. Han se Jesus. Kledd i lin, som var det prestene brukte. Deres hellig drakt var lagd av lin. Her har vi en som er hellig som en prest, med lyn og ild, tegn på Guds makt, og med en stemme som bruset av en folkemengde. Å være i nærheten av ham blir du grepet av frykt. V7 Likevel ble de så forskrekket at de flyktet og gjemte seg. Voksen menn. HJeeeeeelp! Og de gjemmer seg som barn. Daniel er som limt fast. Kan ikke beveger seg. Å se Herren er skremmende. Og å høre ham? V9 Daniel bare besvime.

Mange som snakke i dag at de vil høre Guds stemme. Du vet ikke hva du be om. Det er ikke en liten søt stemme. Det er noe som slå deg bevisstløs av frykt! Jesus tok på seg tjenesteskikkelse, men han er ikke en tjener. Han er kongen over alle konger. Han dempe sin makt og hellighet for oss slik at vi kan være i hans nærvær – men blir ikke lurt av det. Han er skremmende. Full av kraft og en brennende hellighet som er livsfarlig for slike som oss. Our God is an awesome God.

Daniel er bevisstløs, de andre er vettskremte – men se nå Guds nåde: Jesus sende hans engel til å gi ham styrke og å snakke med ham.

10 Da rørte en hånd ved meg, ristet i meg og fikk meg opp på hender og knær. 11 Han sa til meg: «Daniel, du høyt elskede, forstå ordene som jeg vil tale til deg. Reis deg opp, for nå er jeg sendt til deg.»

Er ikke det flott! «Høyt elsket».

Da han talte disse ordene til meg, reiste jeg meg skjelvende opp. 12 Så sa han til meg: «Vær ikke redd, Daniel! For fra den første dagen du viet ditt hjerte til å vinne innsikt og til å ydmyke deg for din Gud, er ordene dine blitt hørt, og på grunn av ordene dine har jeg kommet. 13 Fyrsten over Perserriket gjorde motstand mot meg i tjueen dager. Da kom Mikael, en av de fremste fyrstene, og hjalp meg der jeg var holdt tilbake hos perserkongene. 14 Nå har jeg kommet for å få deg til å forstå hva som skal hende folket ditt i de siste dager. For dette er enda et syn som handler om de dagene.»

Her få vi et sjeldent blikk «bak gardinen» og inn i den åndelige verden. Med en gang ble Daniels bønn hørt – men når engelen skulle svare, ble han hindret av det han kaller v13 «fyrsten over Perserriket». Og så kjempet de mot hverandre i 21 dager, før Mikael en av de fremste fyrstene kom. Og senere i v19 sier han må tilbake til kampen. Nå må jeg vende tilbake for å føre strid mot fyrsten over Persia. Og etter det kommer Hellas. Når jeg drar ut, kommer fyrsten over Javan. Vi vet allerede at det er spådd, og vi vet at det skjedde. Etter Persia kom Hellas (Makedonia) og Alexander den Store. Det åndelige og det materielle (fysisk) kan ikke skilles. De påvirke hverandre. Vi er åndelige vesener. Vi har både kropp og sjel. Hvordan gir du din sjel næring? Guds ord, og bønn. Og å være lydig mot Gud.

Litt Ny Testament for å hjelpe oss forstå dette. Heb 1:14 sier at englene [er] ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for å hjelpe dem som skal arve frelsen. Satan selv er en fallen engel. Han er under Guds autoritet. Noe som vi ser til slutt når tiden er inne så blir han bare feid av bordet. Det er en åndelig realitet som vi må være klar over – men det er ikke noe å bli opptatt av heller. Bibelen sier med vilje veldig lite og det er ikke for oss å spekulere. Heller ikke å begynne å be til engler. Daniel ba til Gud, og en engel kom med Guds svar. De er budbærer, og skal ikke tilbys. Sorry Marte Louise.

Hvordan se englene ut? Ifølge Daniel, «som et menneske» (v16 og 8:15, 9:21) – men ganske skremmende. Må være noe med dem som framkalle frykt. Kanskje det at de er hellig. Og vi merke det i møte med dem. Uansett må engelen sier «Frykt ikke». Og selv etter Daniel er berørt så klarer han ikke å snakke.

15 Mens han talte slik til meg, bøyde jeg ansiktet mot jorden i taushet. 16 En som lignet et menneske, rørte da ved leppene mine. Da åpnet jeg munnen og talte, jeg sa til ham som sto foran meg: «Herre, synet ga meg slike kramper at all min kraft er borte. 17 Hvordan skulle min herres tjener kunne tale med en herre som deg? Kreftene har tatt slutt, og det er ikke livspust igjen i meg.» 18 Han som så ut som et menneske, rørte enda en gang ved meg og ga meg styrke. Han sa: «Vær ikke redd, du høyt elskede. Fred være med deg! Vær sterk, vær sterk!» Og mens han talte til meg, ble jeg styrket og sa: «Tal, herre, for du har gitt meg styrke.»

Se hvordan han få nåde fra Gud. Høyt elsket. Frykt ikke. Fred være med deg. Han få styrke til å stå. Styrke til å snakke. Alt er en gave fra Himmelen. Nåde i ordet. Nåde til å høre. Nåde til å forstå.

Samme med oss. Vi kan ikke forstå Guds ord uten Guds Ånd. Uten hjelp så vrir vi Bibelens budskap til å tilfredsstille oss. Vi misbruke ordet til å manipulere andre og til å vinne makt og penger. Derfor ber vi hver gang for den Hellige Ånd å åpne hans ord til oss.

19 Da spurte han meg: Vet du hvorfor jeg har kommet til deg? Nå må jeg vende tilbake for å føre strid mot fyrsten over Persia. Når jeg drar ut, kommer fyrsten over Javan. 20 Men jeg skal fortelle deg det som er skrevet i Sannhetens bok. Det er ikke en eneste som støtter meg mot dem, unntatt Mikael, som er fyrsten over dere.

Åndelig krig. Rart å tenke på- Vet ikke hvor mange av dere leste Frank Perettis bøker når dere var tenåringer? This present Darkness og Piercing the Darkness. Der skrev han om engleverden og når de kristne ba så fikk englene ny styrke og så kunne vinne. Hjalp meg som tenåring å be litt mer. Men det er faktisk ingenting i dagens tekst som sier at det er sant. Selv om det høres kul ut. De få styrke fra Herren. Daniel ba ikke om hjelp fra Mikael! «Mikael kan du redde...» Og det skal vi ikke heller. Nei, Daniel ba til Herren.

Hva med oss da? Hvordan er vi en del av den åndelige krigen? Efeserne 6:10 Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! 11 Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. 12 For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. 13 Ta derfor på Guds fulle rustning (evangeliet)… 17 Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. 18 Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be alltid i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige, 19 også for meg. Be om at de rette ordene må bli gitt meg når jeg skal tale, så jeg frimodig kan gjøre evangeliets mysterium kjent.

Åndelig krigere er de som lese Bibelen, be, del evangeliet, og leve som kristne. Så enkelt er det. Å husk at det å angripe folk, til og med drepe folk, løser ingenting. Det er ikke kjøtt og blod vi kjempe mot, men makter og åndskrefter. Vi vil redde kjøtt og blod fra disse åndskreftene.

For å oppsummere: engler, demoner, og åndelig krig er ekte. Og vi som kristne er åndelig krigførere når vi lese Bibelen, når vi ber, når vi dele evangeliet, og når vi leve som kristne, hjemme, på jobb, hvor som helst vi er. Stå fast da, og adlyde Herren, for med oss er Himmelens hærskare. Vær sterk, du som er høyt elsket i Kristus.

Ordet «engelen» betyr budbærer – hva var budskapet engelen kom med? Da går vi over til kapittel 11.

2. Gud vet.

11:1 Og jeg, det første året mederen Dareios regjerte, sto jeg hos ham som støtte og vern. 2 Nå vil jeg kunngjøre sannheten for deg. Enda tre konger skal stå fram i Persia, og den fjerde skal skaffe seg større rikdom enn de andre. Og når rikdommen har gjort ham mektig, skal han hisse opp alle mot Javan. 3 Så skal en krigerkonge stå fram. Han skal herske med stor makt og gjøre som han vil. 4 Men så snart han har stått fram, skal kongeriket hans bli knust og delt etter de fire himmelretningene.

Jeg vet, jeg vet! Dette har vi hørt før – det var Aleksander den Store, og så døde han og has ssønner var drept og rike hans ble delt i fire og så kom kongen i nord i Syria som het Seleukus og kongen i sør i Egypt som het Ptolomey. For dette har vi lest før. Men nå ble Daniel fortalt i nøyaktig detalj det som skal skje fra hans tid og inntil Jesus kommer.

Og det er faktisk så nøye, og så riktig, at alle kommentator og bibel «eksperter» som er ikke troende - og det er mange av dem, noe som jeg synes er veldig rart – hvorfor bruke hele livet ditt til å studere noe du synes er falskt. Uansett, alle de som tror at Gud ikke eksistere sier at fordi dette er så nøyaktig så er det umulig at det er skrevet i år 539. Det måtte ha blitt skrevet ETTER alt hadde skjedd.

Så nøye, så detaljert er profetien. For eksempel v6 Noen år senere skal de inngå en allianse, og datteren til kongen i sør kommer til kongen i nord for å bekrefte forliket.

Handler om Berenesius, datteren til kongen i sør, Ptolomey den andre, som giftet seg med Antiokus den andre i nord. Men alliansen varte ikke, og de dør v6, og Ptolomey den 3. angriper nord i v7. 7 Da skal et skudd fra røttene hennes komme i hans sted. Han går mot hæren til kongen i nord, trenger inn i festningen hans og seirer over dem. 8 Også gudene deres fører han som fanger til Egypt, sammen med de støpte bildene og det kostbare utstyret av sølv og gull.

Og den fortsetter slik. De to kongedømmer angriper og kriger mot hverandre. Hvis noen er interessert så kan jeg sende deg utklipp fra kommentaren som går gjennom alt dette.

Det er verdt å merke Antiokus IV Epfanes – han «mindre horn» vi leste om i kapittel 8 – den grusomme konge som angrep Jerusalem og slaktet en gris og senere mennesker på alteret i Templet. 31 Noen av hans hærstyrker kommer og vanhelliger tempelborgen, avskaffer det daglige offeret og stiller opp det motbydelige som ødelegger.

Det «motbydelig som ødelegger» - som etterpå ble brukt som symbol på alt det onde som står imot Gud og hans folk. Og synet går over fra historie til akkurat det. Til å bruke Antiokus IV Epfanes som symbol på alle statsmakter og konger som setter seg opp mot Gud, som egentlig tjener djevelen. Ikke kjøtt og blod men åndsmakter…

36 Kongen skal gjøre som han vil, opphøye seg og gjøre seg større enn alle guder. Mot Gud over gudene taler han uhørte ord. Han har lykken med seg inntil vreden tar slutt. For det som er fastsatt, må skje.

Gud visste hva han folk skulle gjennom, og han vet hva vi skal gjennom. Det er ikke ukjent for Gud. han ble ikke overrasket når Jerusalem ble angrepet. Han ble ikke tatt på senga. Han vet.

Men mer enn det. Han styrer. Se igjen på slutten av v36. For det som er fastsatt, må skje.

La oss da gå over til punkt 3.

3. Gud har kontroll

For fra 36 til slutten av 12 er det mye diskusjon hvorvidt det er historisk og hvor mye det er symbolikk. Og svaret er ja. Delvis begge deler. Fordi vi kan alltid se statsmakter, ledere som opptrer slik: uten nåde, gir blaffen i Gud, opphøyer seg selv, går til angrep mot andre. Vi kan nevne flere leder i dag som kunne pass inn i disse vers. Flere stater som angripe kristne, som forfølge Guds folk. Men la v45 være et varsel. Han slår opp sitt kongelige telt mellom havet og det herlige, hellige fjellet. Men han går mot sin undergang, og ingen hjelper ham.

Vi har lært gang på gang at ondskapen tid er begrenset. Tiden for å ære deg selv er snart over. For dommedagen kommer. En dag vil Gud sende han englehær for å rydde opp. 12:1 På den tiden skal Mikael stå fram, den store fyrsten som står ved dine landsmenns side. Det skal komme en trengselstid som det ikke har vært maken til fra folkeslag oppsto og helt til den tiden. Men på den tiden skal ditt folk bli berget, alle som er skrevet opp i boken. 2 Mange av dem som sover i jorden, skal våkne, noen til evig liv, andre til spott og evig avsky. 3 De kloke skal skinne som den strålende himmelhvelvingen; og de som har ført de mange til rettferd, skal skinne som stjernene til evig tid.

Dette er det samme som Jesus snakker om i blant annet Markus 13. Mk 13:19 For i de dager skal det komme en trengselstid som det aldri før har vært, fra Gud i begynnelsen skapte verden og til nå, og som det aldri mer skal bli. 20 Om ikke Herren forkortet de dagene, ville ikke noe menneske bli frelst. Men for deres skyld som han har utvalgt, har han forkortet de dagene… 26 Da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet. 27 Han skal sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ytterste grense til himmelens ytterste grense.

Og Johannes Åpenbaring, hvor vi leser om boken. Jesu bok. Lammets bok. Han som ble slaktet for hans folk slik at vi som er hans folk som er syndere som alle de andre kan likevel bli berget fordi vi er dekket av hans blod. Og vi vil stå sammen med ham. Vi og hans folk gjennom tidene, Abraham, Moses, Daniel, alle troende i det Gamle og Nye Testamentet, alle som kom før oss, og alle etter. En stor folkemengde til jubel og pris!

Når skal alt dette skje? 6 En av dem spurte mannen som var kledd i lin, og som var over vannet i elven: «Hvor lenge skal det vare før alt dette underfulle får sin ende?» 7 Mannen som var kledd i lin, og som var over vannet i elven, løftet høyre og venstre hånd mot himmelen, og jeg hørte ham sverge ved Han som lever evig: «Én tid og tider og en halv tid. Når det hellige folkets makt er helt knust, skal alt dette ta slutt.»

Når? Om en stund. Snart. Pappa, når er vi framme… snart.

Budskapet er vær klok. 8 Jeg hørte det, men forsto det ikke og spurte: «Herre, hva er slutten på dette?» 9 Han svarte: «Gå bort, Daniel, for ordene skal holdes skjult og være forseglet inntil endetiden. 10 Mange skal bli renset, lutret og vasket rene. Men de urettferdige skal gjøre urett, og ingen av dem skal forstå. Men de kloke skal forstå. 11 Fra den tid da det daglige offeret blir avskaffet og det motbydelige som ødelegger, blir stilt opp, skal det gå 1290 dager. 12 Salig er den som venter og når fram til 1335 dager.

1290 er cirka 3.5 år – tid (1), tider (2) og en halv tid (.5) = 3.5. Som er halvparten av 7 - Guds tall. Tallet som symboliser komplett. Ferdig. Vi er lever i midten av «7»en. I det 3.5. Men 7 vil kommer. 1335-1290 er 45. 45 halvparten av 70 – 7 (komplett) ganger 10 (lang tid). Stå fast derfor, med Guds rustning på!
Derfor på riktig tidspunktet, når tiden er inne, da vil alt ta slutt. Og v13 bekrefte dette.

13 Og du, gå endetiden i møte! Du skal hvile og stå opp til din lodd ved dagenes ende.»

Gud har kontroll. Han vet hvem som er hans, og de ha navnet sitt skrevet i livets bok og vil bli berget. Og da vil de ta sin bestemte plass, sin «lodd» ved dagenes ende. Som Jesus sa i Johannes 14:2 I min Fars hus er det mange rom…jeg går og gjøre i stand et sted for dere.

Jesus har full oversikt over og kontroll på historie og fremtiden. Jesus regjerer over verdenshistorie. Åndelig krig? Det har han vunnet. Hva da skal vi frykte? Ingenting. Herren er med oss. Ja livet er vanskelig. Ja udyret er fryktelig – men Jesus regjere og er med oss og han berge oss.

Og derfor er det verdt det å leve for Kristus. Uansett. Fordi han har kontroll. Han styrere. Han er kongen over alle konger og han har satt av en plass til deg. Hvis det er fremtiden vår – å stå sammen med ham i herligheten - hvordan skal vi da leve?

Daniel 9. Synd, forbønn, og Jesus.

Daniel 9. Synd, forbønn, og Jesus.

Visste du at det er en som ber for deg nå? Det står en foran nådens trone, og går i forbønn for deg. «Jeg bekjenner at <ditt navn> Daniel har syndet. Han er ikke fullkommen. Men kjære Far, han er dekket av mitt blod. Jeg har bevart dem i mitt navn, det navnet du har gitt meg, navnet over alle navn. Han bære mitt navn. Herre, se. Herre, tilgi. For mitt navns skyld»

Han går i forbønn for deg nå. Han står virkelig foran nådens trone, i himmelen, Jesus ved siden av hans far, vår megler, vår advokat, som legge vår sak fram for Gud.

Det er det dagens tekst handler om. En redningsmann. En som kan stå i gapet. En som kan stå mellom Guds rettferdige dom og hans folk. En som kan vinne nåde for folket.

1. Daniel ber på fundamentet av Guds ord

Da 9 I det første året Dareios, sønn av Ahasveros, var konge – han var av medisk ætt og var blitt konge over kaldeerriket – 2 i det første regjeringsåret hans la jeg, Daniel, merke til i bøkene hvor mange år Jerusalem skulle ligge i ruiner ifølge HERRENS ord til profeten Jeremia. Det var sytti år.

Daniel ble bortført som fange i 605f.kr under Nebukadnesars første angrep. Året er nå 539 f.Kr. Nesten 70år. Tiden er inne! Men nå har de et problem. For Jerusalem er ødelagt. Templet ligger i ruiner. Jødene har ingen konge. Ingen templet. Ingen offersystem. Ingen høyeste prest. Ingen prester foran alteret. Ingen som kan stå foran Gud og tale sin sak. Uten håp i verden.

Bortsett fra Guds løfter. Og folk som Daniel som tro på dem. Derfor bestemme Daniel seg å stå i gapet – han går i forbønn for hans folk. Han bekjenne deres synd foran Gud og han ber for Guds nåde. Fordi han kjenner skriftene.

Og har se vi enda en liten nøkkel til hans trofasthet. Det var ikke tilfeldig at Daniel hadde en usedvanlig ånd som 6:3 sier. Fra kapittel 6 – løvehulen – vet vi at Daniel ba regelmessig. Han brukte tid sammen med Gud. OG de var ikke tomt rop, meningsløse ord, men basert på Guds ord. Han hørte på Gud før han pratet med Gud.

For det er fullt mulig å be masse uten å oppnå noe som helst. Mange som prakker i vei, men kommer ingen vei, fordi de kjenne ikke hans ord. Det snakke til Gud i stedet for å snakke med ham. Daniel, ser vi, høre på det Gud sier. Og så handler. [Daniel la] merke til i bøkene hvor mange år Jerusalem skulle ligge i ruiner ifølge HERRENS ord til profeten Jeremia. Derfor

3 Jeg vendte meg til Herren Gud for å søke ham med bønn og rop om nåde, for å faste i sekk og aske. 4 Jeg ba til HERREN min Gud og bekjente:

Men før vi se på hans bønn, la oss se litt på Jeremia. Hvorfor var Daniel så spent, så ivrig, til å be? På grunn av Guds ord gjennom profeten Jeremia. Jeremia levde på samme tidspunkt, og varslet om Guds dom over Israel før det skjedde. Men sa også at den dommen hadde et sluttpunkt. Bare en livstid – 70 år.

Je 25:11 Hele dette landet skal bli til ruin og ørken, og disse folkeslagene skal gjøre slavearbeid for kongen av Babel i sytti år. 12 Så, når sytti år er gått, vil jeg straffe kongen av Babel og hele folket der for deres synd, sier HERREN, og jeg vil straffe kaldeernes land; jeg gjør det til ørken for alltid.

Men Jeremia hadde også sendt et brev til de som var i eksil – til Daniel og dem. Og bare hør på disse ordene og gjett om ikke Daniel har rettet sitt liv etter dem!

Je 29:4 Så sier HERREN over hærskarene, Israels Gud, til alle som jeg har ført i eksil fra Jerusalem til Babel: 5 Bygg dere hus og bo i dem, plant dere hager og spis frukten!... 7 Dere skal fremme fred for den byen som jeg har ført dere til i eksil, og be til HERREN for den! For når den har fred, har også dere fred.…
10 Så sier HERREN: Når sytti år er gått for Babel, skal jeg se til dere. Da skal jeg oppfylle mitt gode løfte for dere og føre dere tilbake til dette stedet. 11 For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier HERREN, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp. 12 Når dere kaller på meg og kommer for å be til meg, vil jeg høre på dere. 13 Dere skal søke meg, og dere skal finne meg. Når dere søker meg av et helt hjerte, 14 lar jeg dere finne meg, sier HERREN. Så vil jeg vende skjebnen for dere og samle dere fra alle de folkeslag og steder som jeg har drevet dere bort til, sier HERREN. Jeg skal føre dere tilbake til det stedet jeg førte dere bort fra i eksil.

Der se vi v11 som ofte blir misbrukt som en slags allmenn velsignelse at livet ditt vil gå bra. Ganske tullete når man lese det i kontekst – for det er så mye bedre enn det! For den første overraskelsen var at de skulle leve i eksil, i fred med verden rundt. Det var noe nytt for jødene – for de skulle ikke ha noe med de hedninger å gjøre. Men for oss skjønne vi dette. Ja, vi er i eksil. Ja vi er ikke i vårt lovede land. Vi er ikke sammen med Kristus Jesus. Men vi lever for ham nå, og vi leve i vårt samfunn og gjør det som er godt. Vi tjener andre fordi vi elsker Gud.

Men akkurat som Daniel så ser vi frem til å komme hjem. Det er de tanker som Gud har med oss, de fredstanker og ikke ulykkestanker. For jødene kom jo hjem. Og det vil vi og. I Kristus har vi dere fremtid og håp. Derfor ber vi kom Herre Jesus kom, for når vi ber så høre Gud på oss.

Daniel kjente disse ordene, og derfor ba ham med store frimodighet. Herre, hør! Herre tilgi! Herre, for ditt navns skyld.

Tenk hvor spennende. Hele sitt liv har Daniel levd i eksil. Men nå er tiden inne for Jeremias profeti å gå i oppfyllelse. Så spennende. 70 år har han ventet. «Herre, skal du oppfylle ditt ord nå?» Du kan merke at hele bønnen er fylt med spenning, med håp, med iver.

Lurer på om noen av oss vil se Jesu gjenkomst? Kanskje i dag.

Daniel stolte på Guds ord og ba i lys av hans ord. Det ga hans bønn et stødig og reelt fundament. Det er derfor når vi ber så lese vi også Ordet. Alt for mange bønnemøte som er gørrkjedelig fordi vi bare be for våre behov. Ofte helserelatert. Men Skriften løfte oss opp.
Se på Daniels bønn. Ikke et ord om de som er syke eller Tante Heges stortå som ble skadet! Ikke noe i veien for det, men hallo, ikke bare det! Daniel er fokusert på Herren, på sin nåde, sin karakter, sitt navn. Det er oppløftende å lese det. Så la oss da se på Daniels bønn basert på Guds ord, på Guds løfter.

Og det første han gjør er å bekjenne synd.

2. Daniel bekjenne synd

I dagens tekst går Daniel i forbønn for hans folk, Guds folk. Han bekjenne deres synder. De har v5 syndet, handlet ille, gjort urett, vært trassige og veket bort fra dine bud og dommer. Hvorfor? Fordi 6 Vi har ikke hørt på dine tjenere profetene som talte i ditt navn til kongene våre, stormennene og fedrene og til alt folket i landet.

De hørte ikke på Guds ord. De nektet å bøye seg for Herren. Stolt og stivnakket valgte de sin egen vei – og det førte dem i ruiner. V10 gjentar det : Vi hørte ikke på HERREN vår Gud og fulgte ikke hans lover, som han ga oss ved sine tjenere profetene. 11 Hele Israel brøt din lov, vendte seg bort og hørte ikke på deg. Derfor har den forbannelseseden som er beskrevet i loven til Guds tjener Moses, kommet over oss.

Israel syndet og så, til slutt, ble de kastet ut av lander. Først den nordligste del, Israel, når Assyria kom i 722 f.Kr, og så fulgte sør Israel, kalt Juda, 135 år senere, i 587.

Mot deg, mot deg Herren, har vi syndet. Vi har ikke hørt på deg.

Vi har stått i opprør mot deg som v9 sier. Opprør mot Gud. Jeg går min egen vei. Men hva skjer? Vi skade oss selv. Vi skader de rundt oss. Og vi ødelegge landet vårt. Det var sant for Daniel og hans folk i år 600f.kr. Og det er sant for oss i Norge i 2020. Guds lov er der for vår beskyttelse. For vår glede. For oss å være dem vi var skapt til å være.
Å gjøre opprør mot det som er godt er det dummeste man kan gjøre – men det gjør vi. 7 Din er rettferdigheten, Herre, og vår er skammen.

Du hører angsten, du hører hvor opprørt Daniel er. «Se på det vi har gjort!» v11 Hele Israel brøt din lov, vendte seg bort og hørte ikke på deg. Derfor har den forbannelseseden som er beskrevet i loven til Guds tjener Moses, kommet over oss. For vi har syndet mot ham.

Kunne vi ikke si det om Norge i dag? Hva skjer med oss hvis vi fortsetter å gjør narr av Herren og hans ord?

Hvis vi skulle gjør det som Daniel gjør, som Jesus gjør, og gå i forbønn for Norge - hva slags synder har Norge?

Abort, Samboerskap, Israel??, Palestina?, Grådighet, Konsumerisme, Ikke ta vare på de fattige, Nådeløs samfunn. Gud som irrelevant.

Men Daniel ber ikke egentlig for landet sitt. Han ber for Guds folk. Derfor nevner han Moses. Ikke bare fordi de fikk lover fra Moses – men fordi de inngikk en pakt som Guds folk. Husker dere det fra 2. Mosebok kapittel 24? Hvor Israel sa «Ja , vi tilhører deg Gud, og vi vil hører på og gjøre alt det du sier». Og Gud lovet å være deres Gud. Og senere leser vi om paktens innhold – i 5. Mosebok 28 om velsignelse hvis de hører på Gud og holder hans lover, og om forbannelse hvis de ikke gjøre det. Det er det Daniel snakker om i v13 Etter det som er skrevet i Moseloven, kom all denne ulykken over oss. Men vi prøvde ikke å vinne velvilje for HERREN vår Guds ansikt, vi vendte ikke om fra vår synd og prøvde ikke å forstå din sannhet. 14 Derfor hadde HERREN stadig ulykken for øye og førte den over oss. For HERREN vår Gud er rettferdig i alt han gjør, men vi hørte ikke på ham.

Gud hadde varslet dem. Men de ga blaffen. Akkurat som når man kjører for fort gjennom Mehaia – 60 sonen. Hva skjer hvis man kjører i 70? 75? Bot. Prikker. Loven er rettferdig. Det du gjør setter andre i fare. Loven er rettferdig. Og «ulykken» av bot osv. er en følge av din oppførsel.

Slik var det med Israel. Du er rettferdig, sier Daniel. Men skam tilhører oss. Og vi prøvde ikke en gang å vende om.

Hva med oss da, som Guds folk. Som kirken. Hvis vi da skulle gå i forbønn for oss, kirken i Norge, hva ville vi har sagt? Hva er våre synder?

Ikke lese Bibelen. Redigere evangeliet slik det tilpasse oss. Tolerere synd – særlig heterofil seksuelle synd. Mobbe homofile. Skamme oss over evangeliet. Snakke ikke om synd og derfor redusere evangeliet til et l’Oreal evangeliet «becasue you’re worth it». Du er du og du duger. Nei. Du duger ikke. Men han duger. Et selv-fokusert evangeliet er ikke verdt noe som helst.

Fordi vårt håp, vårt eneste håp, er Herren vår Gud. Hans nåde. Og det er det Daniel be for nå. 15 Og nå, Herre vår Gud, du som førte folket ditt ut av Egypt med sterk hånd og vant deg et navn som består selv i dag, vi har syndet og gjort urett. 16 Herre, du som alltid er rettferdig, vend vreden og harmen bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell!

Legg merke til at det er hans rettferdighet som både straffe oss, men er også vårt håp! Fordi han har lovet å redde hans folk ut fra eksil. Eksil i Egypt. Eksil i Babylon. Eksil i synd. Daniel så tilbake til utvandringen. Vi ser tilbake til korset og oppstandelsen. For der ble våre synder fjernet. Der tok Jesus oppgjør med vår ondskap og renset oss for all urett. Derfor kan vi og be: 17 Hør nå, vår Gud! Din tjener ber og roper om nåde. La ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, Herre, for din egen skyld. 18 Min Gud, vend øret hit og hør! Åpne dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er nevnt over. For det er ikke i tillit til våre rettferdige gjerninger at vi kommer fram for ditt ansikt med våre rop om nåde, det er i tillit til din store barmhjertighet.
19 Hør, Herre! Tilgi, Herre! Lytt og grip inn, drøy ikke – for din egen skyld, min Gud! For ditt navn er nevnt over byen din og folket ditt.

Amen og Amen. Hør vår bønn Herren. Hør vår bønn. Takk for at du er barmhjertig. Takk for ditt navn Jesus, navnet over alle andre navn. Takk for din nåde. Takk for den frelsen du vant for oss på korset. Takk at vi kan stole på ditt ord at vi i Kristus er nå erklært rettferdig, at vi nå bære ditt navn. Takk at du er trofast mot oss ikke fordi vi er trofast, ikke fordi vi er flink nok til å utføre rettferdige gjerninger (håper vi gjør det uansett men det er ikke basis for vårt håp). Nei vårt håp er dun sikker fordi den hviler på Jesu mesterverk på korset.

Og det er det Gabriel kommer ved stor fart til å si til Daniel. Gled deg, for selv om vanskelig dager ligge framme (kapittel 8), så skal Gud fremdeles holde sine løfter, og den salvede er på vei. Amen!

3. Jesus er den bedre Daniel

24 Sytti uker er bestemt for ditt folk og din hellige by, til å bringe ondskapen til ende, til å gjøre slutt på synden, til å sone skylden og føre fram en evig rettferd, til å stadfeste det profetene så og salve det aller helligste.

Gabriel sier at på et bestemt tidspunkt vil Gud løfter går i oppfyllelse. Ondskap, synd, skyld, vil han gjore slutt på. Alt Daniel ba om. Rettferd vil føres fram. Evig rettferd! Profetenes ord blir stadfestet – Herren holde hans løfter. Hans fredsplaner går i oppfyllelse! Når? Når den aller helligste er salvet.

Den aller helligste var selve «hjerte» i Templet. Det var der Gud bodde. Ingen fikk lov til å gå der inne. Det var hellig. Men nå ligger det i ruiner. Vil Gud være med hans folk? Ja, sier Gabriel. Den aller helligste vil bli salvet.

Daniel tenkte sikkert på at Templet bli gjenreist. Og at Gabriel snakket om det. Men hva snakke Gabriel om? For når ødela Gud ondskapens makt? Når knuste han synd? Når vant han en evig rettferd for alle som tror på ham? På korset.

Og hva se Jesus om templet? «Riv ned dette tempelet, og jeg skal reise det opp igjen på tre dager.» Men det tempelet han talte om, var hans egen kropp. Johannes 2:19 og 22

Hva med alle disse tall? La meg bruke litt tid her på dette for de som er interessert, for vi avslutter der vi startet med hvordan Daniel som går i forbønn er et bilde av hans bønnesvar, Jesus, som går i forbønn for oss.

70 år. Det er et symbolsk tall. 7 er et hellig nummer. Guds nummer. I apokalyptisk litteratur betyr det hellig, komplett, fyldig. Det er også et menneskeliv. Det er 70 år siden Daniel ble bortfort, siden dom på Israel. 70 år var det Jeremia sa var hvor lenge de skulle være i eksil. 70 år. Men Gabriel sier det blir 7 «sytti»-er (70 uker eller 70 7ere) sju sånne sytti år før den salvede kommer.

Tallene er jo symbolsk, men den er nær nok til den historiske tidslinje til at folk har brukt utallige sider i å skrive om sine teorier til å få den til å passe. Og det passe ikke eksakt for disse er jo runde tall. For fra Daniel ble bortført til Kong Cyrus sa at de kunne hjem var jo 66 år, ikke 70. Men hvor gammel er jeg. Jeg er i førtiårene. Nei, du er 44. Ja,. i førtiårene. Det er det vi har her. Ikke en eksakt dato, men en ca. dato som få inn 70 x 7, 7 x 7 x 10 – 7 på det riktige tidspunktet, 7 i tidens fyldig, ganger 10 litt langt fram – så kommer den salvede som v26 vil ryddes av veien og bli borte. Jesus døde på korset et sted mellom 570 og 485 år etter eksilet ble ferdig, litt spørs hvordan du regne ut. (70 x7 er 490 for de som er dårlig i matte)

Etter Jesu død kom forbannelsen over Jerusalem og i år 70 som kom Romerne og angrep byen og ødela Templet og det har aldri blitt gjenreist. For nå er Jesus vår Tempel – det stedet vi møter Gud. v26 Byen og helligdommen skal legges øde av hæren til en fyrste som kommer.

Hva sier Gabriel, og hvordan er det et svar på Daniels bønn? Gud hører. Gud tilgir. Eksilet vil ta slutt. Den salvede - det som vi kaller Messias eller Kristus. Messias er Hebraisk, Kristus er Gresk og det betyr «den salvede» - vil komme på deet riktig tidspunktet. Om cirka 490 år. Gud holder sine løfter. De står fortsatt. Og fordi Jesus kom. Fordi han holder hans løfter. Fordi hans ord er trofast. Så kan Gud hører Daniels bønn og svarer med nåde.

For la oss nå avslutter ved å se på Daniel, og på Jesus. For i dette kapitlet spille Daniel Jesu rolle som stedfortreder, som mellommann, den som går i forbønn for hans folk. Og når vi ser Daniel her, så ser vi en skygge, en skisse, av han som står bak. Når vi se Daniel som faste i sekk og aske som be anstrengt til Gud, så se vi Jesus i Getsemane som be anstrengt for styrke slik at han kan svare på Daniels bønn. For uten Jesu korsfestelse og død er det ingen mulighet for tilgivelse. Hverken for Daniel, for hans folk, eller for oss.

Som Jesus sier til Peter «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg» (Johannes 13:8)

Jesus ber for oss.

Ro 8:33–35 Hvem kan anklage dem Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner. 34 Hvem kan da fordømme? Kristus Jesus er den som døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber (FORBØNN) for oss. 35 Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet?

Og Heb 7:24 Men Jesus har et prestedømme som ikke tar slutt, fordi han er og blir til evig tid. 25 Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem.

Daniel visste ikke dette. Men Daniel visste at Gud var trofast og full av nåde mot hans folk. Men vi vet mer enn Daniel. Fordi Jesus står og be for oss så kan vi be med frimodighet, i full visshet at Gud hører oss.

Vi kan også være sikker på at vi er tilgitt. Når djevelen angriper deg og sier «du er ikke verdig til å kalle deg kristen, et guds barn, du synder» så kan du svare «ja, jeg er en synder. Jeg er ike verdig til å kalle meg en kristen, til å være Guds barn. Men det er Jesus. Og han ber for meg. I ham er jeg trygg. I ham har jeg tilgivelse for synder og rette til å kalle meg Guds barn.»

Daniel 8. Hva skjer når udyret angriper kristne?

Daniel 8. Hva skjer når udyret angriper kristne?

For en del år seiden i Moskva satt en ung jente på skolebenken og hørte på læreren. Læreren snakket om Gud. Og læreren sa at «Gud» - han eksistere ikke. Om igjen og om igjen. «Gud eksisterer ikke!».
Og hun begynte å lure - hvorfor var de så ivrig på å fortelle henne at «Gud» ikke fantes? Da begynte hun å undersøke! Hun fant seg en Bibel. Begynte å lese. Og ble omvendt.
Fordi en kommunistlærere fortalte henne at Gud ikke eksisterte!

For gjennom verdenshistorie har mennesker, nasjoner, konger og keisere satt seg opp mot Guds folk. Med trusler om død og tortur har de erklært at Gud er død!

Men det er de som er nå død. Og Gud og hans kirke bobler over med liv. I Østen, Afrika, Midtøsten er det tusenvis av mennesker hver dag som blir frelst. Til og med i Norge, et veldig hardt og tøft land åndelig sett, med lite innhøsting – så kaller Jesus hans utvalgte. Som dere.

Selv i eksil. Selv under udyrets makt, så regjere Herren. Selv når hans folk blir mishandlet, drept, og satt til side – så går evangeliet og kirken seirende fram.

For denne verden lever på lånt tid. Tid, tider og en halv tid. 2300 dager. Tiden for å ære deg selv er snart over. Målt. Veiet. Og funnet for lett. Knust – men ikke av menneskehånd.

Daniel viser oss slutten. Han viser oss fremtiden. Han viser oss sannheten bak statsmaktene og sier til oss som i kapittel 7: ja det er skremmende, ja det blir vanskelig, men jeg har kontroll, og du vi seire til slutt. Jeg kommer menneskesønnen kommer, og jeg har makt nok til å frelse mitt folk.

La oss da se på dagens tekst som er skrevet til Guds utvalgte folk.

1. Daniel ser fremtiden (visjonen av Persia og Hellas)

Han se for seg at han er i Susa – som er hovedstaden i Persia. V1 I det tredje året Belsasar var konge, fikk jeg, Daniel, enda et syn, etter det jeg tidligere hadde hatt. 2 I dette synet så jeg at jeg var i borgen Susa, som ligger i provinsen Elam, og jeg så at jeg var ved Ulai-elven.

Persia var en del av Babylon – men snart vil den tar over. For husk kapittel 5 hvor kong Belsasar så skriften på veggen. Det var i hans 20de år som konge. Nå er vi tilbake i år 3. og Daniel se et syn hvor han se at Persia – væren - vil reise seg og ta over hele verden.

Og det skjedde. Kong Dareios av Media og Persia tok over den samme natt står det i 5:30 og 6:1.

Tenk på det. Daniel visste om kongerikets fall 17 år før det skjedde!

For hva ser han?

3 Jeg løftet øynene. Jeg så, og se! – en vær (det vil si en saubukk – en «hann» sau) sto ved elven. Den hadde to horn. Begge hornene var lange, men det ene var lengre enn det andre, og det lengste vokste fram sist. Det er MedioPersia, som besto av Media og Persia – men Persia var sterkere (det lengste hornet). Vi trenger ikke å lure – engelen Gabriel forteller Daniel og oss det i v20 Væren som du så, den med de to hornene, er kongene av Media og Persia.

4 Jeg så væren stange mot vest og mot nord og mot sør. Ingen dyr kunne stå opp mot den, og ingen kunne berge noen fra den. Den gjorde som den ville, og fikk stor makt.

Det persiske imperiet spredte seg vest til Babylonia, Syria og Lilleasia, nord til Armenia og det Kaspiske hav, og sør inn i Afrika. Akkurat som Gud viste Daniel.

Men det er mer: 5 Mens jeg tenkte på dette, kom det en geitebukk fra vest, og den fór over hele jorden uten å komme nær marken. Bukken hadde et veldig horn i pannen.

Geitebukken er v21 og geitebukken er kongen av Javan. Det store hornet i pannen er den første kongen. Javan var det de jødene kalte Hellas (se på fotnoten). I mange andre oversettelser står det bare Hellas. Og den først kongen er han vi kaller Aleksander den store.
Hans strategi var lynangrep hvor han kom med så stor fart (den fór over hele jorden uten å komme nær marken) og makt at han overveldet og knust motstanderen. (Napolean og Hitler brukte samme strategi)

6 Bukken kom bort til væren med de to hornene, den jeg så stå foran elven. Og den løp mot den med voldsom kraft. 7 Jeg så hvordan den kom helt bort til væren, stanget til den i sinne og brakk begge hornene på den. Væren hadde ikke styrke til å stå opp mot den. Bukken kastet den til jorden og tråkket den ned. Ingen kunne berge væren fra bukken.

Mellom 334 og 331 før Kristus knuste han Persia. 25 år gammel. Kongen av verden.
Men det varer ikke lenge. 8 Bukken fikk svært stor makt. Men da den var på sitt mektigste, ble det store hornet brukket av, og det vokste opp fire veldige horn i stedet for det, mot de fire himmelretningene.

Alexander den store døde når han var bare 33. Og hans kongeriket ble delt i fire, med hver sin konge.

Men dette har vi sett tidligere. Udyrene forrige uke i kapittel 7. Nebukadnesars drøm i kapittel 2. Han va gullhode. Så kom sølv – Persia. Og så Aleksander og grekere – bronse. Og så Romerne – jern.

Hvorfor gjentar han dette? Ok. Gud har kontroll. Han regjere over alle statsmakter.

Det er et hint som vi ikke se i våre Bibler, men hvis vi så på grunnteksten så ville det vært ganske tydelig. For forfatteren har byttet språk! Kapittel 2-7 er skrevet på arameisk – verdensspråk. Kapittel 1 og 8-12 er skrevet på hebraisk. Jødenes språk.

Hvorfor? Fordi 2-7 er et budskap for hele verden. 1 og 8-12 er for Guds folk. Som i dag – hvis du skulle fortelle hele verden noe ville du har skrevet på engelsk. Men hvis du vil si noe til nordmenn så ville du ha skrevet på svensk. Norsk…!

Synet er for Guds folk. For de må vite at det er håp i de vanskelige tider som kommer. For Guds folk er ikke bare en del av denne verden med dets problemer – men vi er også et angrepsmål for onde mennesker og krefter som hater Gud og vil bli kvitt hans regler og hans regjerende makt.

Som, for eksempel Antiokos IV Epifanes.

For det er han som er det mindre horn i v9 som vokste ut av de fire horn. Og det er han som skal danne klimakset for hele synet.

2. Guds folk under press

Aleksander sin imperiet ble delt i fire 304 f.Kr., og så over tid ble det til to maktsenter: kongen i sør, som het Ptolmey og regjerte fra Egypt, og kongen i nord, som het Seleukus Nikator og regjerte fra Syria. Fra hans slekt i 175f.Kr. kom Antiokos IV. Han var aggressiv og gikk til angrep på flere land, og særlig mot Jerusalem og Israel.

Han kalte seg «Teos Antiokos EpiFanes» som betyr Antiokos, den berømte gud. Noen andre kalte ha «epiManes» som betyr «gal»…

Antiokos var ikke noe stormann i verdenshistorie. Men for Guds folk, jødene i Israel, var han en av de verste fiende de noen gang opplevde.

Bare se på hvordan han ble beskrevet i Daniels syn: 9 Fra ett av hornene gikk det ut et mindre horn. Det vokste seg stadig større mot sør og mot øst og mot det herlige landet. (Israel) 10 Det vokste helt opp til himmelens hær og kastet noen av hæren og noen av stjernene til jorden og tråkket dem ned. 11 Ja, det vokste helt opp til fyrsten for hæren. Det daglige offeret ble tatt fra ham, og plassen der hans helligdom står, ble vanæret. 12 Hornet fikk makt til å gjøre opprør mot det daglige offeret. Det kastet sannheten til jorden og lyktes i alt det gjorde.

Det er noe djevelsk i det han gjør. Han vil opphøye seg selv over Gud, og gjør alt han kan for å knuse de trofaste jødene som fortsatt tilba Gud. Han allierte seg med de sekulære jødene – de som hadde snudd ryggen til Gud. Antiokos kaltes seg Teos epiFanes «den berømte gud» og sikret at det var umulig å tilbe Gud på Templet. Faktisk tok han og slaktet en gris på alteret. (Gris var uren – ikke koscher). Det er å vanære Guds helligdom. Men ikke bare det. Han satte en statue av avguden Zeus i templet, og enda verre, ofret mennesker på alteret. Som Gabriel sier i slutten av v23 en konge med hardt ansikt og forstand på å føre folk bak lyset. 24 Hans styrke blir stor, men ikke som den første styrke. Han skal gjøre uhyggelig skade og lykkes i alt han gjør. Han skal utslette de mektige og folket av de hellige.

Hans vanære, hans arroganse, og hans blodige grusomhet skapte opprør. Jødene ble så fornærmet av alt dette at de gikk til krig mot ham – det som kalles det makkabeernes opprør. Og det var faktisk begynnelsen av enden for kongedømmet i nord som v23 sier Når riket deres går mot sin slutt og syndene har nådd sin fylde

v23 syndene har nådd sin fylde? Snakke han om de stormaktene? Eller Guds folk som synder? Og her er det litt uklart. For i neste kapittel vil Daniel bekjenne deres synder – Guds folk som har syndet og derfor ble de ført ut i eksil som en del av Guds dom, Guds disiplin. Men vi har også sett i Daniels bok at Gud dømmer alle mennesker og nasjoner. I kapittel 7 så vi gammel av dager som satte seg for å dømme oss alle. 7:10 En elv av ild fløt fram og strømmet ut foran ham. Tusen på tusen tjente ham, titusener på titusener sto foran ham. Retten ble satt og bøker åpnet.

Derfor tror jeg at det Gabriel snakke om er dom mot nasjonene, mot stormaktene og kongene. De har syndet og nå skal de dømmes. For de ha løftet seg opp mot Gud. De ha vanæret Herren og slaktet hans folk. Som v25 Fordi han er kløktig, skal han lykkes med sitt svik. Han skal være stor i egne tanker, og med lett hjerte skal han utslette mange. Han skal reise seg mot fyrstenes fyrste… (stor og sterk i egne øyne. Ære seg selv. Det finnes ikke noe Gud. Jeg er min egen mester, min egen herre. Jeg bestemmer min egen realitet, jeg gir mitt liv min egen mening. Han reise seg mot Gud v25Han skal reise seg mot fyrstenes fyrste… og bli knust, men ikke av menneskehånd.

Gud viser Daniel fremtiden. Han se Persia og så Hellas (Javan). Han se fire horn og til slutt et lite og arrogant horn som angriper Guds folk. Guds folk under press. Ikke rart at han v27 lå syk i flere dager. Ikke greit når man vet at vanskelige dager kommer for ditt folk. Hva om Gud viste deg om at etter en stund (faktisk var det 400år) vil Norges befolkning ble overrumplet av en stygg fiende. De vil sprenge Operahuset, stortinget og slottet. De vil brenne bryggen i Bergen og jevne Nidarosdomen. Og alle nordmenn vil bli slaver.

Men vi vet at vanskelig dager er her. Vi vet at i dag er Guds folk under press. Våre brødre og søstre.

Men Gud ser. Gud vet. Gud har kontroll. Og når tiden er inne så vil dommen falle. For slik skal ikke verden være.

3. Guds makt og Guds dom

Daniel ser fremtiden. Og det ser ikke lyst ut. Stormaktene som regjere. Korrupt og grusomme ledere. Guds folk forfulgt. Slik er det i dag og.

Og det er derfor vi har Daniels bok. For det var skrevet for de som måtte gå gjennom disse tidene: holdt ut. Ikke gi håp. Vær trofast. Gud er fortsatt med deg når alt se håpløst ut. Når det er mørkt, når du er i fiendes leir, i løvehulen, i flammene – Gud er med hans folk.

For når Daniel se hornet i v12 som ødelegge alt og til og med kastet sannheten til jorden og lyktes i alt det gjorde. Når alt er forferdelig og grusom hva høre han? 13 Så hørte jeg en av de hellige snakke, og en annen av de hellige spurte ham som snakket: «Hvor lenge gjelder synet om det daglige offeret, om den ødeleggende synden og om at både helligdommen og hæren skal overgis til å tråkkes ned?»

Hvor lenge? Hvor lenge? Hvor ofte har ikke vi ropte det ut når vi er under press. Hvor lenge Herren? Og det høres ut som det ikke er noe svar men se her – englene selv rope ut over oss «Hvor lenge». Himmelen hører. Himmelen roper ut «Hvor lenge». Og det varer ikke evig. Ondskapen tid er begrenset.

14 Han svarte meg: «I 2300 kvelder og morgener. Så skal helligdommen få sin rett tilbake.»

Amen.

Men ikke bare det. Gud møte oss i vår smerte. For Daniel var det Gabriel som ble sendt. 16 Og jeg hørte en menneskestemme rope over Ulai: «Gabriel, forklar synet for ham!»
17 Så kom han bort til der jeg sto, og da han kom, ble jeg skremt og kastet meg ned med ansiktet mot jorden. Han sa til meg: «Forstå, menneske, at synet handler om endetiden.» 18 Mens han snakket med meg, lå jeg bevisstløs med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg, reiste meg opp så jeg sto,

Daniel har ikke noe styrke igjen. Skremt og tom for krefter han faller pladask på bakken. Og engelen kommer bort, røre ved ham, og gir ham styrke for å takle synet.

Hvor ofte få vi styrke fra Herren? Hvor ofte i vår mørkeste stunder er ikke Gud med oss på en kjennelig måte og gir oss styrke.
Jeg husker en av våre verste stunder var når vi fant ut at vi hadde mistet vårt første barn (spontanabort). Men at noe gikk galt og Debby ble veldig syk og måtte opereres. Men jeg satt fast i England en uke mens Debby var i Cape Town. I tillegg var jeg veldig syk med oppkast osv mens jeg bodde hos noen venner. Jeg huske den telefonsamtale. «Vi har mistet barnet» «Å, kjære. Det er så trist. Vent et lite øyeblikk jeg må kaste opp». Vi var begge to så svak, på andre siden av verden – men vet du hva? Vi merket at Herren var med oss. At han bår oss. Og han ført oss sammen i ånden på en måte slik at vi ikke følte som om vi ikke var sammen.

Og det er flere i menigheten som har opplevd det samme. Når vi er helt ferdig, når vår styrke er brukt opp, der er Herren. Vær sterk i hans styrke. Vi har Himmelens styrke med oss. Den Hellige Ånd er i oss. Hva skal vi da frykte?

Og den tredje ting vi legge merke til er at Gud vil gjør slutt på ondskap. V25 Fordi han er kløktig, skal han lykkes med sitt svik. Han skal være stor i egne tanker, og med lett hjerte skal han utslette mange. Han skal reise seg mot fyrstenes fyrste og bli knust, men ikke av menneskehånd.

Antiokos, den berømte gud, ble alvorlig syk, og døde. Noen sier hans mage ble råttent og så sprakk han. Vet ikke. Uansett alle historier sier at han døde brått av en brutal sykdom. Kaptein av egen skjebne? Berømte gud? Skapte han sin egen mening? Alt blir tullprat når du møte Gud. Alle ble vraket på Guds fjell, hans klippe.

Men det er en ting til vi må snakke om. Noe som Daniel ikke visste. For han lå syk i flere dager. Visjonen var skremmende. Og akkurat som forrige uke hvor han bare ble skremt av synet av Menneskesønnen så er vi velsignet fordi vi vet hva som kommer. For Guds folk ble angrepet, ble overvunnet, først av Antiokus og så kommer Roma. Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud…

Det skjedde i de dager. Eller som Romerne 5:6 sier Mens vi ennå var svake, døde Kristus for ugudelige da tiden var inne.

Da tiden var inne. På det riktige tidspunktet. Gud har en plan – og det er Kristus Jesus. Efeserne 1:10 Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde: å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord i ham.

Løft opp dine øyne og se. Se Jesus, høyt og løftet opp. Han regjere. Og enten kan du følge i Antiokus EpiManes sitt fotspor – men det er galskap. Eller du kan bøye kneet og si til Jesus: du er min Herre.

Og for oss som er i Kristus? Hvorfor er vi bekymret? Ikke for evangeliet, for det stoppes ikke. Ikke for kirken, for det er uknuselig. Ikke for oss, fordi Herren er med oss og det verste som kan skje er at vi bli kalt hjem til Himmelen.

Udyret dør. Herren består. I det mørkeste tidspunkt, så er ikke lyset sluknet. Det er alltid håp.

Daniel 7 GUD har kontroll

Daniel 7 GUD har kontroll

Ikke frykt dyrene, frykt GUD, HAN har gitt Menneskesønnen all makt.

1. Dyrene Daniel så.

INTRO.

Noen ganger glemmer jeg hvor vanskelig Daniel må ha hatt det, kanskje dere også gjør det. Jerusalem byen han bodde i hadde blitt angrepet flere ganger, bare Nebukadnesar hadde angrepet og underlagt seg den to ganger. Venner og familie av Daniel hadde kanskje blitt drept eller også bortført til Babylon. Daniel måtte leve livet sitt i Babylon, og når Daniel ba og spurte hvor lenge de måtte fortsette å bo i eksil fikk han ett svar han ikke ville ha, jødene skulle leve lenge i eksil, noe som hadde vært og kom til å fortsette å være grusomt. Han ble behandlet som en utlending, og en som ikke vil innordne seg etter lovene og reglene i landet. Noen laget også spesifikt regler for å fange Daniel i lovbrudd. De hadde mat som var mot den jødiske Loven å spise, de skulle kun tilbe kongen, osv. Noen ganger nå jeg leser om Daniel så glemmer jeg dette, for Daniel kan det fremdeles ha opplevdes som å bo i ett terror-regime, der det du gjorde, og sa kunne få deg drept. Han ble behandlet som viktig, og som han var noen, når han kunne gjøre noe for lederne. Men ellers ble han sett på en utlending. Daniel ville ha fred, Han ville hjem til Judea, han ville sikkert tilbake til familie og venner, hvis han hadde noen igjen. Han vet at det er det er jødenes synd, og mangel på omvendelse som har ført dem dit de er. Men det forandrer ikke det faktum at han vil hjem. Han bor i Babylon, ett krigersk kongedømme der man ble innrettet eller blir henrettet. Det er i denne konteksten Daniel levde i, og det er i denne konteksten vi burde lese Daniel 7, som vi skal se på i dag.

1. Hvor finner jeg det i teksten.

V.4-8

2. Forklar teksten.

Vi har alle opplevd mareritt, og selv om Daniels drøm definitivt kan sammenlignes med et mareritt, så var den så mye mer enn det. Se for deg at du er Daniel, du står og ser utover havet, det kommer sterke stormer fra alle kanter. Du må holde deg fast for å ikke bli blåst uti havet, ute i vannet begynner det å boble og fire store dyr som kommer opp av havet, det ene styggere og grusommere enn det andre. Det første dyret ligner løve med ørnevinger, vingene blir revet av, dyret brøler og skriker av smerte, det blir reiste opp på føttene og får ett menneskehjerte. Det andre dyret ligner en bjørn, som kommer opp av havet med tre ribbein i tennene, du hører en stemme som sier til det, reis deg og spis mye kjøtt. Og dyrene slutter ikke å komme, nå ser du ett dyr som ser ut som en leopard kommer opp av havet, vannet bruser rundt det. Og selv om du helst vil stikke av, klarer du ikke å la være å stirre på det. Det har fire hoder og fire fuglevinger og blir gitt herskermakt. Og når du tror du ikke orker mer, og du er i ferd med å svime av fra frykt og utmattelse hva skjer, jo det kommer ett fjerde dyr, styggere og mer grusomt en de tre første. Det hadde tenner av jern, klør av bronse, det spiser og knuser alt rundt seg, du ser at de som slipper unna blir trampet i hjel og knust. Dyret kommer nærmere deg og du ser at det har ti horn. Dette er det styggeste du noen gang har sett, men så skjer det noe veldig rart, tre av hornene blir revet ut, det vokser ut et større og styggere horn, der de tre første var, det har øyne og munn og du kan høre det skryte og opphøye seg selv.

Det vi ser på i dag er skremmende, for meg høres det ut som de mest skremmende bildende jeg får, når jeg leser Johannes Åpenbaring, fæle dyr som kommer opp av havet. Det ene dyret styggere, og mer skremmende enn det andre. Så jeg forstår godt Daniel når han sier:

«Jeg, Daniel, ble skrekkslagen av tankene mine, og ansiktet mitt bleknet. Men jeg gjemte alt dette i mitt hjerte.»

Jeg Christian synes dette var ubehagelig lesing, og dere synes og kommer sikkert til å synes at dette er ubehagelig å høre på. Og for å være helt ærlig, tror jeg at det er noe av poenget. Jeg er ikke veldig glad i store poetiske bilder, men ser frem til å se på dette med dere i dag.

Selv om han var skrekkslagen, visste Daniel at det bare var hos GUD at kunne få svar på hva dette var. Så Daniel spurte en i GUDS nærhet om hva dette betød. Han fikk til svar i vers 17. «Disse store dyrene, fire i tallet, betegner fire konger som skal stå frem på jorden»

Så la oss se på dem.

Det første dyret:

Det første dyret lignet en løve, med ørnevinger, det ble reist opp på føttene som ett menneske og ble gitt ett menneskehjerte.

Løven var i datidens Midtøsten ett tegn på det babylonske riket, det ble brukt til å skape frykt hos landene rundt det babylonske riket. Og de hadde god grunn til å være redde. Så løven med ørnevinger kan ha vært ett bilde på kong Nebukadnesar. Han ledet 8 felttog i løpet av en tiårsperiode, og erobret etter hvert hele Mesopotamia. Han erobret Jerusalem i 598 f.Kr. Jojakin kongen av Juda ble ført til Babylonia. Han erobret Jerusalem igjen i år 586 f.Kr. for å pasifisere stater som var vennlige mot Egypt. Og da ble Sidika og store deler av den jødiske befolkningen deportert til Babylon.

Vi har også lest at Nebukadnesar ble gal, og levde som ett dyr i flere år, før han vendte om. Og ble ett menneske igjen. Det kan samsvare med at løven fikk ett menneskehjerte.

Det andre dyret:

Det andre dyret lignet en bjørn som med tre ribbein i tennene, dette dyret fikk beskjed om å reise seg opp og spise mye kjøtt.

Bjørnen kan være ett bilde på det Medo-Persiske riket, ledet av kong Cyrus og hans sønn Cambysus. Det var ett krigersk rike som underla seg tre store stater.

Det tredje dyret:

Det tredje dyret, en leopard med fire hoder og fire fuglevinger. Som ble gitt herskermakt. Dette kan være riket til Aleksander den store. Han underla seg store områder og døde i en alder av 32 år, da ble riket hans delt i fire.

Det fjerde dyret:

Det fjerde dyret er muligens det Romerske riket, jerntennene kan vise til det romerske rikets overveldende millitære makt, hvordan det ikke hadde kvaler ved å bruke, misbruke og undertrykke mennesker. Romerriket hadde evne til å tillegge seg land og kulturer, og blande sin kultur inn i områdene de underla seg. Men de var ikke alltid så tollerante, og det var romerne som rev tempelet i Jerusalem i år 70.

Dette var bare en kort, og rask gjennomgang av hvilke riker disse dyrene kan ha vært. Dette kan også være helt feil, for disse inngående tolkningene av bibeltekstene er gjort av mennesker og vi kan gjøre feil. Men det er interessant å lese hva andre har brukt lang tid på å sette seg inn i og skrive om. Så disse dyrene kan peke på riker som har vært, eller som vil komme. Før har vi jo snakket om profetier som delvis eller helt oppfylt.

2.Frykt Gud, han har kontrollen!

1. Hvor finner jeg det i teksten.

V.9-11

2. Forklar teksten.

Midt oppi kaoset og frykten Daniel føler, skjer det noe enda rarere. For ett øyeblikk siden kunne Daniel se disse fryktelige dyrene som drepte, ødela og for fram, det ene styggere og grusommere enn det andre. De er der fremdeles, men gjør veldig lite. Tronstoler blir satt frem, og en som beskrives som gammel av dager trer frem og setter seg på tronen. Klærne er hvite som snø og håret er som ull (Det er slik Jesus beskrives i Johannes åpenbaring kapittel 1). Tronen er som laget av flammer og en elv av ild renner utfra tronen. Bare så det ikke skal være noe tvil så er denne personen GUD. Dyrene som for ett øyeblikk siden var det skumleste Daniel hadde sett, var plutselig ikke så skumle, de gjorde heller ikke så mye. Bortsett fra hornet selvfølgelig det klarte ikke å holde kjeft. Men som vi ser så får det ikke gjort så mye. Der er GUD, omringet av tusener av engler som tjener HAM. Titusener på titusener står foran HAM, retten blir satt og bøker blir åpnet, og som vi vet holdt hornet fremdeles ikke kjeft. Jeg er ikke sikker om det forstår at det står og fører bevis mot seg selv, i sin egen rettsak. Det snakker, skriker og skryter, jeg synes jeg kan høre det. Se for deg en ond versjon av Eselet i Shrek filmene, jeg har gjort alt. Jeg har drept så mange i krig, jeg har hersket over hele verden, ingen har større hær eller makt enn meg, jeg har til og med revet tempelet ditt i Jerusalem GUD, jeg har forfulgt og drept folket ditt, byttet ut lovene dine, og tider med mine egne, hva kan du gjøre med meg gamle mann?

Men som vi leser videre blir det ingen episk kamp med spesialeffekter fra Michael Bay, det er ingen trumpet som lyder før tusener av legioner av engler kommer flyvende og kjemper med dyret med hornet. Bare se i vers 11:

«Jeg fortsatte å se fordi jeg hørte de store ordene som hornet talte. Og mens jeg så, ble dyret drept, og kroppen ble knust og kastet på ilden for å brennes.»

Hadde han ikke vært så redd, hadde Daniel stått og klasket seg selv i pannen, og nesten vært redd og flau på dyrets vegne.

Det dyret sier, eller gjør har ingenting å si. GUD på tronen tar makten fra dyret, fordi HAN kan og vil. HAN dreper dyret og kaster det på ilden for å brennes, fordi det er HANS rettferdige dom over dyret. Det er målt veiet og funnet for lett. En grusom hersker, ett grusomt kongedømme går i fra å være noe folk frykter, og lever i redsel over til å slutte å eksistere, hvorfor? Fordi GUD vil det slik.

Og det er ikke bare dyret med hornet som GUD dømmer, men alle dyrene. Også de andre dyrene blir fratatt all makt, og livslengden deres blir fastsatt med dag og time. Akkurat som dyret med hornet er det ikke fordi de blir redde og overgir seg. Men fordi GUD i sin rettferdige dom tar makten fra dem. Dyrene som var de verste, mest fryktinngytende kongene på jorden, hadde ikke lengre makt, de hadde ikke lengre liv. Hvorfor? Fordi de hadde møtt noen mye større, og mye mer fryktinngytende, GUD! De var så oppslukt av egen makt og fortreffelighet at de ikke forsto at mektig, aldri har og aldri vil kunne måle seg med allmektig.

Daniels bok er skrevet slik, at den gir håp også for oss i dag. Vi har opplevd grusomme ting i vår nære historie, og trenger ikke å se tilbake til bibelske tider. Nazi-Tyskland, Hiroshima og Nagasaki, Lenin, Stalin, 11.September og One Direction. De er kanskje ikke så ille, men jeg klarer ikke å få What makes you beautiful ut av hodet. Så om du går rundt og er redd for en verdensleder, enten det er Xi Jin Ping, Vladimir Putin, Kim-Jong Un, Donald Trump, Borris Johnson, Angela Merkel, eller Erna Solberg. Så ikke vær redde, GUD har full kontroll, Han har ikke falt av tronen. Gud skjelver olle av frykt dem. Akkurat som oss skal de også stå foran GUDS rettferdige dom. Huske det Jesus sier i Matteus 10:28

Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete.

Dette bringer oss til mitt tredje og siste punkt

3. Menneskesønnen og verden

Vers. 13-27

2.Forklar teksten.

I synene sine når han står foran tronen, ser Daniel Menneskesønnen, som kommer med himmelens skyer. I evangeliene referer Jesus til seg som Menneskesønnen flere ganger, og hver gang er dette noe som virkelig provoserer fariseerne. Dette fordi de ikke tror at Jesus er GUDS Sønn, og mener derfor at HAN driver med blasfemi. Og når vi leser vers 13-og 14 som Jesus peker på når Han referer til seg selv som Menneskesønnen, kan vi forstå at de blir provosert, bare se selv:

¹³ Jeg så i mine nattsyner, og se!
          – med himmelens skyer
          kom en som var lik en menneskesønn.
          Han gikk bort mot den som var gammel av dager
          og ble ført fram for ham.
¹⁴ Han fikk herskermakt, ære og rike
          så alle folk og nasjoner og tungemål skal tjene ham.
          Hans herskermakt er en evig makt
          som ikke skal forgå.
Hans rike går aldri til grunne.

Menneskesønnen kommer med Himmelens skyer, i det gamle testamentet brukes skyer noen ganger for å beskrive GUDS herlighet. Jeg er ikke sikker på om det er tilfellet i denne teksten. Men tenker det kan være det. Da Daniel ser Menneskesønnen (Jesus) kommer med Himmelens skyer og gå mot den som er gammel av dager (GUD). Hos GUD blir Jesus gitt herskermakt, og rike, som aldri skal forgå, eller gå til grunne. Alle folk, nasjoner og tungemål skal tjene Jesus. Dette er ulikt fra de fire dyrene Daniel så tidligere i synene sine, som alle ble målt, veiet og funnet for lette. Jesus, menneskesønnen som ble gitt dette av GUD fortjente det. Hvorfor? Fordi Han er GUD, fordi Han gjennom sitt syndefrie liv, og død på korset reparerte forholdet mellom oss og GUD. Dette ser vi også i Johannes åpenbaring kapittel 5:

² Da så jeg en mektig engel som ropte med høy røst: «Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene?» ³ Men verken i himmelen eller på jorden eller under jorden var det noen som kunne åpne boken eller se i den. ⁴ Da gråt jeg sårt, fordi ingen var funnet verdig til å åpne boken eller se i den. ⁵ Men en av de eldste sa til meg: «Gråt ikke! For løven av Judas stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boken og de sju seglene.»
⁶ Og jeg så et lam som sto midt på tronen, mellom de fire skapningene og i kretsen av de eldste, og det så ut som lammet var slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, og øynene er Guds sju ånder som er sendt ut over hele jorden. ⁷ Lammet kom og tok imot bokrullen fra den høyre hånden til ham som satt på tronen.
⁸ Da det tok boken, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse, det er de helliges bønner. ⁹ De sang en ny sang:
          Verdig er du til å ta imot boken
          og bryte seglene på den.
          For du ble slaktet,
          og med ditt blod har du frikjøpt for Gud
          mennesker av alle stammer og tungemål,
          av alle folk og nasjoner.

Jesus gjorde det ingen andre kunne gjøre, Han kom frem til GUD. Han er lammet som ble slaktet, og er verdig til å åpne bokrullen, og føre dom over oss. For Han har levd som oss og død for oss. SÅ istedenfor å bli fratatt alt i dommen, drept og kastet på ilden som er GUDS dom. Fikk Jesus makten, æren og rikene under himmelen. Og vi som er i Han blir vi en del av Menneskesønnens evige rike, ikke på grunn av noe av det vi har gjort, men på grunn av det Han har gjort, lammet som ble slaktet.

Daniel er fremdeles livredd og fortsetter å spørre om det fjerde dyret med de alle hornene. Og får høre skremmende ting, hornet skal sluke jorden, tråkke den ned, hornet skal tale mot og fare fram mot den høyeste hellige. Og de hellige, de som tilhører GUD skal overgis i hornets hånd, en tid, tider og en halv tid. Deretter peker teksten tilbake på det vi allerede har lest om. Det fjerde dyret med hornet, blir fratatt makten sin dømt, drept og kastet på ilden for å brennes, GUDS dom!

I vers leser vi at GUDS folk de hellige skal forfølges, og dette er en profeti for alle tider Daniel så det på sin tid og vi ser det i dag. Men det forandrer ingenting, for allerede her i Daniels bok ser vi hvordan det kommer til å ende, Jesus, Menneskesønnen seirer over de som forfølger de hellige, Hans folk. De hellige er de som har vært, og oss som sitter her i dag, dere som følger med på stream, og de som kommer lenge etter oss. Tror du på Jesus er du en av de hellige. Når det kommer til slutten av vers 25 der det står om hvor lenge de hellige skal overgis i hornets hånd, tid, tider og en halv tid, så vet jeg ikke hva det betyr. Så beklager jeg det, for meg er ikke det så viktig, for jeg føler dagens tekst peker på noe viktigere.

At herredømmet, makten og rikene under himmelen gis til Menneskesønnen, Jesus får det som allerede er Hans, det Han har gjort seg fortjent til ved å ha levd ett syndfritt liv som menneske, og død for våre synder, og tatt straffen vi fortjener slik at vi kan være del av Hans evige kongedømme, slik at være del av Hans hellige, ikke fordi vi er perfekte i oss selv, men fordi Han har gjort oss hellige. Og vår jobb er ikke å fortjene det han har gjort, men å tjene og adlyde Ham.

Så for å oppsummere dagens preken i en setning:

Ikke frykt dyrene, frykt GUD og tro på Jesus Hans Sønn.

Daniel 6. Guds trofaste mann urettferdig dømt

Daniel 6. Guds trofaste mann urettferdig dømt

Hva skjer når Guds trofaste mann blir urettferdig dømt? Hva skjer når alt han gjør er god.
Han er så god at de rundt ham hater ham fordi de er redde for at han ta makt fra dere.
Han er så god at det eneste de kan beskylde han for er å være den han er.
Han er så god at de rope «korsfest ham» og gjør akkurat det.

Jeg snakke da selvfølgelig om Jesus. For Daniel i kapittel 6 gir oss et bilde av hva det er å være trofast mot Gud. Å tjene Herren uansett. Å sette først Guds rike og hans rettferdighet.

Daniel, vi har sett gjennom boken, er trofast. Han lever for å ære Herren – i motsetning til de andre som lever for å ære seg selv. Og til slutt vinne rettferdigheten fram.

Og det er egentlig det Daniels bok handler om, og derfor snakke tydelig til oss i dag. Stol på Herren. For rettferdigheten vinne fram til slutt.
En dag vil denne verdens rike blir til støv og Guds fjell består. Akkurat som Kong Nebukadnesar drømte om i kapittel 2.
En dag vil vi se den «gammel av dager» på tronen, og menneskesønnen – JESUS – kommer med himmelens skyer, og så gå bort til Gud Far på tronen og få herskermakt, ære og rike så alle folk og nasjoner og tungemål skal tjene ham. Det er i kapittel 7.

Rettferdigheten vinne fram til slutt.

Men nå, som Daniel, lever vi i «eksil». Utenfor det lovede landet. Fortsatt i en verden med urettferdighet, med slit, med sykdom, med kreft, og operasjoner, og kne som feiler, og vi blir eldre og «uff oi. Det gjorde vondt.» Og i en verden med krig, og flyktninger, og rasisme, og vold, og forurensing, og…
Vi lever i en verden vi var ikke skapt til å leve i. Fordi vi snudd ryggen til Gud. Synd tok over. Og vi ser resultatet av synd overalt. I vår verden. I vårt land. I vårt liv.

Hva kan vi gjøre da? Hva kan jeg si til Kristin i dag hvor hun ta et steg inn i det voksne verden? La oss høre da på hva Daniel – ikke meg altså men ham - og hva Gud gjennom ham forteller Kristin og oss om hvordan vi bør leve i denne verden, med suksess eller «stor fremgang» som det står i v29.

1. Guds trofaste mann vekker sinne og sjalusi hos hans fiender

Daniel er valgt ut av kongen fordi v4 «det var en usedvanlig ånd i ham». Daniel var kjent gjennom hele sitt liv til å være trofast. En god arbeider som man kunne stole på. Og selv nå at Media og Persia har overtatt Babylon, så ser de at han Daniel, han som jobbet for Nebukadnesar før, han må vi ha. Så god var hans rykte. Selv om han var åpenlyst en troende, en som tjente Herren.

Husk at Daniel kom til Babylon som en fange. Han ble dratt ut av det lovede landet, «Guds land», og Jerusalem ble ødelagt og templet brent og lagt i ruiner. Det var ingenting igjen. Ikke noe tegn på at Gud var med hans folk.

Derfor bestemte Daniel seg å… hva ville du ha gjort? Alt har gått galt. Du føle som om Gud har forlatt deg. Det er ingenting igjen. Livet ditt er lagt i ruiner. Hva gjør du? Noen av dere har vært i en slik situasjon. Hva gjorde du?

Vi vet hva Daniel gjorde. Daniel bestemte seg å ære Herren. Han bestemte seg å stole fullt og helt på ham. Hvorfor?
For var ikke helt riktig det jeg sa. «Ikke noe tegn på at Gud var med hans folk». Bortsett fra hans ord. Hans løfter. Historien av Gud med hans folk. Akkurat som vi har.

Daniel skjønte Skriftene – at de (jødene) hadde syndet mot Gud og derfor blitt dømt. Han visste at Gud var ikke bare Gud i Israel, men Gud i hele verden, også i Babylon. Også i Norge.

Og det viste seg at Daniel hadde rett. Og han ble raskt en suksess. Kongedømmets nest mektigste mann. Rådmannen til kongen. Og igjen, etter å ha jobbet i neste 60 år, igjen er han utvalgt til som v4 sier 4 Daniel utmerket seg framfor de andre ministrene og satrapene, for det var en usedvanlig ånd i ham, og kongen tenkte på å sette ham over hele riket. Ikke verst for en innvandre! En flyktning!

Daniels «utmerket ånd». Fordi han er min navnebror så ha det verset vært en utfordring og en oppmuntring for meg. At jeg skal leve for Jesus Kristus. At i alt jeg gjør blir preget av hans Ånd. Hvordan jeg er som far. Som ektemann. Som venn. På jobb. Fra prekestolen. Gjør alt til å ære ham, til å reflektere litt av hvem han er, slik vi var skapt til.

Det er det Kristin sier i dag og. Hun sier «jeg vil leve for å ære Jesus Kristus i alt. Han er mitt liv. Han er min konge, min Herre».

Og Daniel viser oss at det er ikke bare godt fordi vi få belønning etter døden (såkalte pie in the sky when you die» - men fordi det fungere nå. Fordi det er slikt vi var skapt til å leve.

Bare tenk på Norge. Norge er bygd på kristne verdier – og vi lever i et av verdens beste samfunn. Ja, ja vi vet at det er problemer, men kan vi ikke stoppe opp litt og takke Gud for hvordan vi har det? Er det ikke flott å bo i Norge? Hvor folk er ærlig og moral og medmenneskelige? Dette er et trygt og godt land. Fordi det er bygd på Kristi kjærlighet. 1000 år med Elsk Gud. Elsk din neste.

Daniel jobbet for å ære Gud – og fordi han gjorde det så tjente han de rundt seg. Han gjorde en usedvanlig god jobb. Han gjorde en god jobb i en sekulær jobb med en sekulær sjef i et sekulært land - fordi han elsket HERREN.

Daniel er et godt eksempel på det vi leste for noen måneder siden i efesernes bok. Arbeid for Herren.

Men. Det er ikke alle som liker det. Det er alltid noen som er sjalu. Alltid noen som hater rettferd. Folk som er sint fordi han har oppnådd suksess. v5 Men de klarte ikke å finne noe å anklage ham for eller noe galt å si om ham. For han var pålitelig, og de fant verken forsømmelse eller feil hos ham.

Så bestemmer de seg å bruke hans tro til å ødelegge for ham. Og de lage en felle. De kommer til kongen v7 «Lenge leve kong Dareios! 8 Alle ministrene, guvernørene, satrapene, rådsherrene og stattholderne har holdt råd og er blitt enige om at kongen bør utstede en forordning med et strengt påbud om at enhver som i tretti dager ber en bønn til noen annen gud eller noe annet menneske enn deg, konge, skal kastes i løvehulen.

Vokt dere for smiger hvis du er har makt! Spesielt hvis du vet at folk er misunnelige på en annen. Men Dareios ble lettlurt. «Å takk! Ja det høres bra ut. Ingen skal be til noen andre enn meg. Ja!»

Han hørte ikke med Daniel, hans mest trofaste rådgiver. Men lot seg overtale. For en dust! Samme felle som Nebukadnesar og Belsasar før ham. Han ble fanget av hans egen stolthet. Daniel ære Gud. Dareios ære Dareios.

Guds trofaste mann vekker sinne og sjalusi hos hans fiender. Jeg tenker på en annen trofaste mann som vekket sjalusi og harme blant de som sto ved makten. Som også ikke kunne anklages for noe fordi han var rettferdig. Som var trofast, og god, og det eneste de kunne ta han på var sannheten. «Jeg er veien, sannheten og livet» sa Jesus. «Ingen kommer til Far uten ved meg.» (Johannes 14:6).

Slike likt ikke de religiøse ledere, fordi det ville tjene seg fram til himmelen. De ville gjør Gud om til en skyldnere. Det er religion – at vi prøve å arbeide fram en maktposisjon over Gud ved våre bønner, vår tiende, våre arbeid. Men frelse er av nåde. En gave.

Og slik likte ikke de sekulære ledere, for Jesus avslørte deres jag etter penger, deres maktmisbruk, og viste seg å ikke ble berørt av sånne ting.

Kanskje du har også opplevd det samme (i mindre grad). Folk blir aggressiv og truende fordi du er ikke med på det de er med på. Du kan ble anklaget fordi du nekte å lyve. Eller fuske litt med tallene. Eller legge litt til på regningen. Eller blir «en av guttene» dritings ut på byen. Ordet hellig betyr «utskilt». Og slik er det noen gang å leve som kristen. At du står alene.
Kristin vil oppleve det. Har opplevd det. Å stå alene mot dine venner, mot dine klassekamerater som en tenåring er vanskelig. Jesus vet. Han har vært det. Stå fast. Vær trofast. Følg Jesus. Lær fra Daniel.

Guds trofaste mann vekker sinne og sjalusi hos hans fiender.

2. Guds trofaste mann i løvehulen

Daniel få høre om befalingen. «Ikke lov til å be til noen andre enn Dareios». Hva gjør han? Han kunne bedt i de skjule. Hvem vil vet?

Daniel.
Og Gud.
Og faktisk alle de andre, fordi de vet at han ber hver dag!
Lurer på hvor lang Daniel kjempet mot seg selv.
Virker ikke som det veldig lenge faktisk. v11 Så snart Daniel fikk vite at skrivet var satt opp, gikk han hjem. I takkammeret hadde han åpne vinduer som vendte mot Jerusalem. Tre ganger om dagen falt han på kne for sin Gud med bønn og lovprisning, for slik hadde han alltid gjort.

Med en gang trosset han loven og æret Herren. Det kom bare naturlig. Så disiplinert var hans hjerte. Hans tanker. Det var en vane å tjene Herren. Og derfor når han ble satt under press, så var hans naturlige reaksjon å stå for Herren.

Jeg trener Taekwondo og der gjør vi de samme øvelser gang på gang på gang slik at når vi plutselig er i en kamp så vet kroppen hva vi skal gjøre uten å tenke.

Slik var Daniel. Han levde et disiplinert liv. Ba hver dag, tre ganger daglig. Uten feil. Folk visste om det. Han studerte Skriftene – ikke bare leste dem, men kjente Guds ord, bygd livet hans på dem. Og det viste seg i livet hans.
Mange av oss vil være som Daniel, men vi er ikke villig til å ofre noe som helst. Ikke rart at vi ofte slite. Vi kjenne ikke Bibelen og be sjeldent – og så da lure på hvorfor vi sliter?

Men Daniel har et «svart belte» i å ære Herren. Og som lav hvite belter så bør vi høre på de som er foran oss i troen.

«Ok Gud, hva gjør jeg nå. Skal jeg skamme meg over deg? Skamme meg over den eneste som til slutt betyr noe. Alt dette er støv. Du er realiteten.» Og så åpne han vinduet, kneler, og ber.

Å! For en mann. For en leder. For et eksempel. En usedvanlig ånd. Ja.

Men her kommer de som lever for å ære seg selv. 13 «Konge, har du ikke utstedt et påbud om at enhver som i tretti dager ber til noen annen gud eller noe annet menneske enn deg, konge, skal kastes i løvehulen?» Kongen svarte: «Jo, det står fast etter medernes og persernes uforanderlige lov.» 14 Da sa de til kongen: «Daniel, en av de bortførte fra Juda, retter seg verken etter deg eller etter det påbudet du har utstedt. Tre ganger om dagen ber han sin bønn.»

Fanget! Vi har ham.

Kongen skjønner at han er blitt lurt, at alle deres fine ord var på grunn av sjalusi. Men han er fanget av sine egne ord. 17 Så befalte kongen at de skulle hente Daniel og kaste ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: «Måtte din Gud, som du fortsatt dyrker, berge deg!»

Guds trofaste mann i løvehulen.

Lure på hva Daniel tenkte når han ble kastet inn i hulen. I mørket hvor han kunne høre de dyrene puster og knurrer.
Vil Gud redde meg? Eller vil det plutselig komme et brøl og klør og tenner… og så er det slutt?

Men da vil du stå med Herren i paradis, i himmelen, hvor alt er fornyet. Ikke noe synd. Ikke noe skam. En ny jord, ny kropp, og hvor vi kan se Herren ansikt i ansikt.

Det er lett for oss fordi vi vet slutten. Daniel visste ikke det. Daniel måtte gå gjennom det. Stole på Guds ord i mørket. Kanskje han husket Davids salme 22 hvor David, Israels konge, roper ut til Gud! Salme 22:14 De sperrer opp gapet mot meg lik en løve som brøler og river i stykker. Og 22 [Herren,] Fri meg fra løvens gap! Du har reddet meg fra villoksers horn.

Men vi er kanskje mer kjent med åpningsversene til Salme 22:2 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?

Den er Salmen Jesus siterte på korset. Salmen av Guds konge, Guds rettferdige mann som blir dårlig behandlet. Den uskyldige som blir for ingen grunn urettferdig dømt. Som lider uten grunn.

Har du vært der? Hvor det føles ut som du er forlatt? Urettferdig dømt. Lider uten grunn. Har du vært der i de mørkeste stunder hvor du føler som om himmelen er stengt og du få ingen svar og bibeltekstene høres så teit ut. Rom 8:38 Ingenting kan skille meg fra hans kjærlighet? Virkelig? Men hvorfor har dette skjedd da? Hvorfor er jeg i løvehulen? Det er urettferdig! Hvorfor har du forlatt meg?

Vi kjenne folk i løvehulen. Frode og Julijean er i løvehulen. Glenn og Birthe har vært gjennom det nylig. Og kanskje du er og der i dag. I løvehulen.

Daniel forteller oss at det er håp. Fordi Herren er med hans folk. Sammen med de tre i flammene i kapittel 3. Og Gud var med Daniel når de skulle drepes i kapittel 2 fordi kongen hadde en drøm ingen kunne tyder – og han ga Daniel tydningen. Og igjen i kapittel 4. Og igjen i kapittel 5. I eksil. Ingen tempel. Ingen «jødedom». Ingen land. Ingen konge. Ingen prester. Men Gud er ikke begrenset. Gud er med hans folk. «jeg er med dere alle dager inntil verdens ende» sa Jesus i Matt 28:20

20 Tidlig om morgenen, ved soloppgang, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen. 21 Da han nærmet seg hulen, ropte han med angst i stemmen på Daniel: «Daniel, du tjener for den levende Gud, har din Gud, som du stadig dyrker, kunnet berge deg fra løvene?» 22 Da svarte Daniel: «Lenge leve kongen! 23 Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap så de ikke skadet meg. For jeg er funnet uskyldig for ham. Og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.»
24 Da ble kongen svært glad og befalte at de skulle dra Daniel opp av hulen. Da de hadde dratt Daniel opp av hulen, fantes det ingen skade på ham, for han hadde stolt på sin Gud.

Daniel ble reddet. Guds trofaste mann ble reddet fordi v24 han stolte på Gud. Daniel var ikke forlatt. Du er ikke forlatt. Fordi Jesus ble forlatt.
Jesus ble ikke reddet. Han døde i hans løvehulen. Han ga sitt liv på korset med vilje. Han ga sitt liv slik at du og jeg kan leve. Han ga sitt liv som et offer, slik at syndere som du og jeg og ja til og med Daniel kan bli tilgitt, bli satt fri, bli elsket av Gud, og kalt hans barn. Sønner og døtre av den levende Gud.

La meg illustrere.

For vi var skapt i Guds bilde og alt var perfekt. Glede.
Men så bestemte vi oss å være egen sjef. Vi vil ikke ha gud lenge. Vekk med deg. Trenger deg ikke.

Det er synd. Og det skilte oss fra Gud. Og uten ham, dør vi. For han er livets kilde. Og gledens opphav.
Vi prøver å være gode, moralske, til og med religiøse - men ingenting vi gjør rekker fram til Gud. Vi kan ikke frelse oss selv.

Men Gud er så full av kjærlighet at han kom selv for å redde oss. På korset gjorde Jesus opp med vår synd! Han strakk ut armene og dekket over gapet mellom oss og Gud.

Og ved å tro på Jesus, og stole på hans død og oppstandelse, kan du komme til Gud og oppleve evig liv, evig glede. Det du ble skapt til.

Vi er i vår forfedres bilde og synder. Men Jesus var i hans fars bilde. Kjærlighet. Og derfor valgte han å dø for oss. Vi få hans rettferdighet. Han tar vår synd. Han dør. Vi lever.

Daniels budskap til Kristin, til oss i dag er «stol på Herren». For uansett hva som skjer så vil han være med deg. Og han skal redde deg til slutt. Daniel så visjoner av fremtiden, og fremtiden er sikret av han på tronen. Og det er ikke deg eller meg, eller Putin eller Trump, eller Erna. Det er Jesus. Han regjere.
Er Gud med oss også i Norge? Ja! Vi trenger ikke å bekymre oss. Alt går etter hans plan, og selv om vi ikke skjønner alt, selv om vi er i løvehulen noen ganger, så løfte han oss opp igjen og til slutt vil vi se han ansikt i ansikt.
Og nå til og med Kong Dareios skjønte dette.

26 «Rikelig fred! 27 Hermed gir jeg påbud om at overalt i mitt kongerike, så langt mitt velde når, skal folket frykte og skjelve for Daniels Gud. For han er den levende Gud, han blir til evig tid. Hans kongerike går ikke til grunne, hans velde er uten ende. 28 Han berger og redder, han gjør tegn og under i himmelen og på jorden. Han berget Daniel fra løvenes klør.» 29 Daniel hadde stor fremgang mens Dareios og perseren Kyros var konger.

Stol på Herren og leve. Står ikke imot han. For en dag vil Guds trofaste Kongen viser seg, og alt som står imot han vil bli til støv.