Viser innlegg med etiketten suveren. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten suveren. Vis alle innlegg

søndag 17. oktober 2021

Vet Gud hva Han gjør

 

Ap.gj. 21:16-23:11

Vet Gud hva Han gjør?

Paulus blir arrestert. Han som var drivkraften bak misjonen til oss hedninger eller ikke-jøder er nå hindret fra det. Faktisk blir det enda verre fra nå av – han er fengslet i flere år.

Gud har tydeligvis mistet helt kontroll. Hvordan kunne dette være en del av hans plan?

Er det ikke slik vi føler oss noen ganger? At Gud har mistet kontroll? At ting kan ikke fortsette slik? Vi sitter her og ber for men stoler egentlig ikke helt på Herren.

Da er dagens tekst - i kontekst - noe for oss

1. Arrestert: med falske anklagelser.

Ap.gj. 21:26 Dagen etter tok Paulus mennene med seg og lot seg rense sammen med dem. Så gikk han til tempelet for å melde fra når renselsesdagene var omme og offeret for hver enkelt av dem skulle bæres fram. 27 De sju dagene var nesten gått da jødene fra Asia fikk se ham på tempelplassen. De hisset opp hele folkemassen, grep tak i ham 28 og skrek: «Israelitter, kom og hjelp! Her er mannen som overalt lærer alle slikt som er imot folket og loven og dette sted. Nå har han til og med tatt med seg grekere inn i tempelet og vanhelliget dette hellige stedet.»

Paulus var på Tempelplassen fordi han holdt på med ritualistisk rengjøring slik at han IKKE skulle vanhellige Templet. Men sannheten var ikke noe hindre for disse. Med falsk anklagelse fikk de Paulus arrestert, og prøvde å drepe ham. 31 De holdt nesten på å slå ham i hjel da kommandanten for vaktstyrken fikk melding om at hele Jerusalem sto på ende.

De var så sint. Men hvorfor? Nå har han til og med tatt med seg grekere inn i tempelet og vanhelliget dette hellige stedet. Men det hadde ikke skjedd. Her ser vi sosial media effekten før vi hadde sosial media! Har du hørt hva Paulus har gjort nå? Han tok med seg en greker. HVA??? Nå er det NOK!

De er sint, de hater Paulus og de vil utrydde ham. Sannheten spiller ikke noe rolle. Se v34 Men i folkemassen ropte noen én ting, andre noe annet, og da det ikke var mulig å få greie på noe i alt levenet, befalte han at Paulus skulle føres inn i borgen.

Som Twitter, Facebook, Tiktok – en kakofoni av dårer. Alle bare rope det de tror er sant, det de vil skal være sant.

Vi tror vi er så moderne, så avansert. Men her ser vi mennesker som «skaper sin egen mening» som humanister og sier at «dette er min sannhet» som postmodernister!

Men hvorfor er de så sinte? På grunn av evangeliet. På grunn av Paulus sitt budskap: at det er gjennom nåde, ikke loven, at vi kommer til Herren.

Se der i v28 hvordan de beskriver evangeliet: Her er mannen som overalt lærer alle slikt som er imot folket og loven og dette sted.

Imot folket – jødene. Imot loven. Imot Templet. Det er slik de tolke nåde. Det er slik de tolket budskapet at du som er en synder kan aldri rettferdiggjøre deg selv, men må kommer til Jesus. At det er de som tror på Jesus som er det sanne folket, at Jesus har oppfylt loven som vi ikke klarte å oppfylle, og at det er Jesus som er Templet – møteplassen mellom mennesker og Gud.

De hater Paulus sitt budskap at det er Jesus som gjelder, ikke dem og sitt strev til å rettferdiggjøre seg selv. Jesus. De hater Jesus, og derfor hater de Paulus. I folkemengden som roper «bort med ham» hører vi ekko av de som ropte «korsfest ham». Som de anklaget Jesus med falske anklagelser, så gjør de det samme med Paulus. De hater Paulus fordi de hater Jesus.

Hva med deg? Er Jesus helten i din kristendom, eller deg selv? Er alt avhengig av deg og ditt strev, eller Ham. Ikke det du sier – for vi vet hva som er riktig svar – men leve du slik? Leve du slik som om alt var avhengig av ham?

For her har vi folket som vil ikke ta imot de budskapet, og de er i opprør. Og der har vi Paulus, slått, blodig, men med et hjerte full av kjærlighet og medlidenhet. For han vil så gjerne at de kommer til Kristus. Hans tale er full av Jesus, full av nåde. Han starte med å si «brødre og fedre» til de som har prøvd akkurat å drepe ham.

Du kan se til deg selv og være bundet. Eller gi alt til Herren og være fri.

De er ikke villig til å ofre noe som helst til Gud – bortsett fra det DE synes er greit. Men Paulus, han er fri til å dø. Å dø er en vinning – å leve er Kristus. (Fil 1:21). Nåde er jo gratis, men det koster alt. Men i det vi få alt. Vi var skapt til å ære Gud, til å være i hans nærvær – og når vi er der, så er vi frie.

Bundet eller fri? Paulus i lenker er fri. De som roper og skriker er bundet. Hva med deg? Må du ta imot Jesu nåde? Må du vende om fra områder i ditt liv hvor du har satt deg selv opp som Herren?

2. Hans forsvar-tale: Men Jesus…

På hebraisk, deres språk, sier han v3 «Jeg er jøde.. 6 Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte det plutselig opp et lys fra himmelen rundt meg. 7 Jeg falt til jorden og hørte en stemme si til meg: ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?’ 8 Jeg spurte: ‘Hvem er du, Herre?’ Da sa han til meg: ‘Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.’

Jeg er som dere, men Jesus!

Er ikke dette vårt budskap! Jeg er som dere, en synder, men Jesus!

Se på hvordan han ramser opp hans bevis for å være en jøde av brennende iver, akkurat som de er. 22:1 «Brødre og fedre» sier han3 «Jeg er jøde, født i Tarsos i Kilikia, men oppvokst her i byen [Jerusalem]. Ved Gamaliels føtter har jeg fått grundig opplæring i fedrenes lov, og jeg har vært like brennende for Guds sak som dere alle er i dag. 4 Jeg har arrestert og latt fengsle både kvinner og menn, ja, helt inn i døden har jeg forfulgt tilhengerne av denne Veien. 5 Det kan både øverstepresten og hele Rådet bekrefte. De ga meg brev til våre brødre i Damaskus, og jeg reiste dit for å legge også dem som var der, i lenker og føre dem til Jerusalem for å få dem straffet.

Jeg forstår dere. Jeg er en av dere. Jeg var en av de fremste av dere. Husker dere ikke det. Det er cirka 20, 25 år siden, men det er folk som husker det! Saul, som er hans Hebraisk navn, Paulus hans Gresk – Saul, Paulus, var ivrig til å utrydde dette tull som fornærmet Gud. Inntil Jesus møtte ham.

Jeg var på min egen vei. Vokst opp i et godt kristent hjem. Leste Bibelen. Ba. Men kom til et punkt hvor jeg ga Gud hans lille bit – 15 minutt når jeg ba og leste Bibelen. Men når jeg lukket Bibelen, da satte jeg lokk på Gud – resten av livet mitt var MITT! Interessant nok var det den eneste perioden i mitt liv når jeg ikke gikk i kirken hver søndag. Og det var ikke rart at det var der, under gudstjenesten, at Gud møtte meg.

Jesus kalte meg, tvinget meg, til å møte ham. Akkurat som Paulus. Han bli kristen mot sin vilje! Han hadde hans plan. Til Damaskus. Utrydde kristne. Gud hadde en bedre plan. Du skal være min. Og takk og pris for det! For vi er her fordi Gud tok Paulus og sendt ham til oss.

6 Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte det plutselig opp et lys fra himmelen rundt meg. 7 Jeg falt til jorden og hørte en stemme si til meg: ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?’ 8 Jeg spurte: ‘Hvem er du, Herre?’ Da sa han til meg: ‘Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.’

Se hvordan Jesus er med oss, med hans kirke. Ikke hvorfor forfølger du min kirke eller mitt folk eller mine brødre – hvorfor forfølge du MEG. Jesus er med oss!

9 De som var sammen med meg, så lyset, men hørte ikke stemmen som talte til meg. 10 ‘Hva skal jeg gjøre, Herre?’ spurte jeg. Og Herren sa til meg: ‘Reis deg opp og gå inn i Damaskus. Der skal du få beskjed om alt du er utsett til å gjøre.’ 11 På grunn av det blendende lyset kunne jeg ikke se, men de som var med meg, leide meg videre, så jeg kom til Damaskus. 12 Der var det en gudfryktig og lovtro mann, Ananias, som alle jødene på stedet hadde bare godt å si om.

Igjen se hvordan han legge vekt på at Ananias var en god jøde. Kristendom er ikke mot jødedommen, det er oppfyllelsen av den. En god jøde vil tro på Jesus. Faktisk, en sann jøde MÅ tror på Jesus, fordi han oppfyller alle Guds løfter til hans folk. En jøde som ikke tror på Jesus har snudd ryggen til hans Gud og er ikke lenger en del av Guds folk. Som Jesus sa, min mor og mine brødre er de som høre på meg.

13 Han kom og stilte seg foran meg og sa: ‘Saul, bror, bli seende!’ I samme stund kunne jeg se ham. 14 Han sa til meg: ‘Våre fedres Gud har bestemt deg til å kjenne hans vilje, til å se Den rettferdige og til å høre hans egen røst. 15 For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt. 16 Så hvorfor nøler du nå? Kom og la deg døpe og få syndene vasket bort mens du påkaller hans navn.’

Og det gjør Paulus nå. Han vitne til dem om Jesus. Om det Jesus fortalte ham. Jesus, den oppstanden. Messias. Sann Gud.

Merk også at vi er frelst for en grunn. Nåde er gratis men koster alt. Vi er frelst for å leve nå for Kristus. For Paulus var det å være hans apostel. For meg i Drammen i 1995 var det å vende om fra min egoistisk livstil og be om unnskyldning til min onkel og tante, og begynne og tjene dem og hjelpe dem i stedet for å være en byrde. Men også å forandre hele tankemåten min. Mitt liv tilhøre nå Jesus. Jeg er hans, ikke mitt. Jeg er fri, fri til å tjene ham, ære ham. Fra den dagen skal jeg tenke «hvordan ære jeg Kristus i denne situasjonen».

Jeg er satt fri fra min synd, og leve nå for Jesus. Å Herren, hjelp meg å tro det og faktisk gjør det!!

17 Da jeg hadde vendt tilbake til Jerusalem og ba i tempelet [hvor ba han? Templet!] , kom jeg i ekstase. 18 Jeg så Herren, og han sa til meg: ‘Skynd deg! Dra ut av Jerusalem så fort du kan, for de kommer ikke til å ta imot ditt vitnesbyrd om meg.’ 19 Men jeg sa til ham: ‘Herre, de vet jo selv at jeg rundt om i synagogene fikk kastet dem som trodde på deg, i fengsel og lot dem piske. 20 Og da blodet rant fra Stefanus, ditt vitne, var jeg selv til stede. Jeg var enig med dem som drepte ham, og passet kappene deres.’

Folkens hør. Jeg var som dere. Mer ivrig enn dere. Jeg er en jøde. Jeg er en av dere. Jeg forstå dere. Men Herren endret alt dette. Og han kan gjør det for dere og.

21 Men Herren sa: ‘Dra bort herfra, for jeg vil sende deg ut til hedninger langt borte.’»

Og da går alt galt. HEDNINGER? Aaaa! Og så begynne de og kaste støv og lage så mye bråk at soldatene må bære Paulus ut for å redde hans liv. Ikke rart at de da vil piske han. Idiot, du kunne ha startet et opprør! Men Paulus sier «Ahem – jeg er en romersk statsborger». Ups. V29 Også kommandanten ble redd da han forsto at han hadde lagt en romersk borger i lenker.

Gud bruker til og med Paulus sitt fødselssted for å beskytte ham.

Men det er så ergerlig at vi ikke fikk høre slutten av Paulus sitt forsvar. For hans forsvar var jo «Jeg er en jøde! Og har funnet han som var lovet til oss jøder: messiasen selv.» Og han ville sikkert videre med at Jesus er nye Moses, Jesus oppfylle Mosepakten, Jesus er den sanne Tempel. Men blir avbrutt. Men hvorfor vet vi om alt det? Hvorfor vet vi at Jesus er større en Moses, at han oppfylte pakten, er den sanne Tempel? Fra Paulus sine brev! Og hvor skrev han brorparten av hans brev fra? Fengsel!

Vet Gud hva han gjør? Ja! Han har en plan. Vi vet hans plan. Om å velsigne hele verden, oss i dag, gjennom hans Apostel. Paulus kjente ikke til dette – men han kjente Jesus. Og stolte på ham.

Paulus sitt forsvar var «men Jesus…». Jesus. Den oppstanden.

3. Paulus vitner om oppstandelsen foran Rådet

23:6 Paulus visste at den ene delen av Rådet var saddukeere og den andre fariseere, og han ropte til dem: «Brødre, jeg er selv fariseer og sønn av fariseere! Og jeg står anklaget for håpet om at de døde skal stå opp.»

Her ser vi hvorfor Paulus er villig til å gå gjennom alt dette. Hvorfor når han ble varslet av profetene at han kommer til å bli arrestert gikk han fram uten frykta og sa 21:13 Selv er jeg villig, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.

Og det svaret får vi foran Rådet. Fordi de døde skal stå opp.

Jesus er stått opp. Paulus vet det. Han har møtt ham minst to ganger. En gang på veien til Damaskus. Andre gangen inn i Templet. Og fordi Jesus er stått opp, så er det sant at de som tror på ham også skal stå opp til evig liv. Han løfter er trofaste.

Derfor er Paulus fri. Fri til å leve fullt ut for Jesus uansett hva det koster fordi han få så mye mer.

Hva med deg? Er ditt fundament Jesu oppstandelse? Vet du at du vil se ham ansikt i ansikt en dag? Glede du deg til den dag hvor vi kan slutte å kjempe mot vår egen synd, slutte å oppleve andres synd. Slutte å leve i en verden påvirket av synd og endelig se ham! Herren, vårt liv, vårt håp, vår kjærlighet. Skaperen, Faderen, Kongen over all Konger. En dag.

For meg er døden en vinning – og å leve er Kristus.
Det sa Paulus og derfor kunne han stå uten frykt foran Rådet full av selvsikre mektig religiøse menn og si «jeg tror på oppstandelsen».
Jo litt smart var det og, siden da begynte de å krangle – men for noen av dem kanskje de begynte å tenke over det for første gang. Oi. Tror jeg virkelig på oppstandelsen. Og hvis jeg gjør det, er det virkelig så usannsynlig at Gud kunne reise Jesus fra de døde? Og så begynne en trosreise. Det er alltid håp. Alltid.

Men hva med deg? Er død en vinning, å leve Jesus? Eller har du feil perspektiv? Det er tid n å til å rette på det.

Hjelp oss som er blind Herren, åpne våre øyne slik at vi kan se, og tro!

Har Gud mistet kontroll? Vet ikke Gud hva han gjør? Spørs hva slags perspektiv du har. Hvis du ser bare det som skjer rett foran deg, hvis du høre på Facebook og nyhetene og se på en verden fylt av synd – da er svare nei, Gud vet ikke hva han gjør. Men vi må se med troens øyne – se verden slik Paulus så det, slik Jesus så det….

Paulus er fri i dette livet fordi han har øyne på den neste.

Har Gud kontroll? v11 Natten etter sto Herren foran ham og sa: «Vær frimodig! Slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»

Gud har kontroll, og har mye mer og mye bedre planlagt enn du og jeg kunne forestille oss.


søndag 25. oktober 2020

Daniel 10-12. Åndens makt.

Daniel 10-12. Åndens makt.

Vi har nå kommet til Daniels siste og lengste visjonen – det dekker faktisk 3 hele kapitler! Og derfor gjør vi det litt annerledes. Vi skal ikke lese det først og så gå gjennom, men jeg skal være en veiviser mens vi leser gjennom. Kapittel 11 handler mest om en detaljert gjennomgang av verdenshistorie i Midtøsten fra 539f.kr og fram til Kristi fødsel. Vi skal ikke lese det hele fordi det er litt kjedelig – men det som det fortelle oss er ikke kjedelig: Gud vet framtiden. I det minste detalj. Og kapittel 12 viser oss at Gud ikke bare vet det, men styre det. Gud har kontroll. Hva skal vi da frykte?

Viktig for dem da som leste det. De som opplevd disse ordene oppfylt – noe av det helt forferdelig. Gud har kontroll og er med hans folk og vi vil være med ham i vår lodd eller porsjon eller våre bestemte plasser som 12:13 sier, det siste verset i Daniel. Like viktig for oss å vite når vi og ser statsmakter og ledere og falske profeter som står fram som udyr. Herren har kontroll. Herren er med oss. Og han vil fører oss trygt hjem gjennom alle trengsler til vi stå sammen med ham i den nye skapeselen. Amen.

1. Åndelig krig.

2. Gud vet.

3. Gud har kontroll.

1. Åndelig krig

Da 10:1 I perserkongen Kyros’ tredje regjeringsår ble et ord åpenbart for Daniel, som ble kalt Beltsasar. Ordet var sant og handlet om en hard strid. Han merket seg ordet så han forsto synet.

Det er intro. Året er ca. 537. Daniel er cirka 90 år gammel. Kyros er konge over hele Persia. Dareios var konge over Babylon, under Kyros. Kyros har oppfylt Jesaja 44:28 hvor Gud sier: Jeg sier om Kyros: «Min hyrde, som skal gjennomføre alt det jeg vil, si om Jerusalem: Hun skal bygges! og om tempelet: Det skal grunnlegges!».

Og det skjedde. I 539 Kong Kyros sa til jødene (og andre folk) at de kunne reise tilbake til sitt hjemland. Og de begynte å gjenreise Templet. Men de hadde møt motstand, og så har alt stoppet opp igjen. Sannsynligvis derfor v2 2 På den tiden hadde jeg, Daniel, vært i sorg i tre uker. 3 Lekker mat spiste jeg ikke, kjøtt og vin kom ikke over leppene mine, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var til ende.

Han er i dyp sorg. Det han ba for i kapittel 9 og som Gabriel fortalte ham skulle skje, har nå stoppet opp. Eksilet skal være over, men alt har stoppet opp. Og Daniel er i sorg. Gud, er du med oss. Herren, vil du holde dine løfter?

Og så komme svaret:

4 Den tjuefjerde dagen i den første måneden sto jeg ved bredden av Storelven, det vil si Tigris. 5 Jeg løftet øynene. Jeg så, og se! – en mann kledd i lin, med et belte av Ufas-gull om livet. 6 Kroppen hans var som krysolitt, ansiktet som glimtet av et lyn, øynene som luer av ild, og armene og føttene var som skinnende bronse. Når han talte, lød stemmen som bruset av en folkemengde. 7 Jeg, Daniel, var den eneste som så synet. De mennene som var sammen med meg, så ikke synet. Likevel ble de så forskrekket at de flyktet og gjemte seg. 8 Så ble jeg alene tilbake. Da jeg så dette store synet, svant kreftene, jeg skiftet farge og ble likblek. Til slutt var all min kraft borte. 9 Jeg hørte lyden av ordene hans, og da jeg hørte lyden, lå jeg bevisstløs med ansiktet mot jorden.

Han se Herren. Sammenligne dette med Åpenbaringen, hvor Johannes ser Jesus. Åp 1:13b en som var lik en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet. 14 Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull eller som snø, øynene var som flammende ild, 15 føttene som bronse glødet i en ovn, og røsten var som bruset av veldige vannmasser. …17 Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans.

Daniel se Herren. Han se Jesus. Kledd i lin, som var det prestene brukte. Deres hellig drakt var lagd av lin. Her har vi en som er hellig som en prest, med lyn og ild, tegn på Guds makt, og med en stemme som bruset av en folkemengde. Å være i nærheten av ham blir du grepet av frykt. V7 Likevel ble de så forskrekket at de flyktet og gjemte seg. Voksen menn. HJeeeeeelp! Og de gjemmer seg som barn. Daniel er som limt fast. Kan ikke beveger seg. Å se Herren er skremmende. Og å høre ham? V9 Daniel bare besvime.

Mange som snakke i dag at de vil høre Guds stemme. Du vet ikke hva du be om. Det er ikke en liten søt stemme. Det er noe som slå deg bevisstløs av frykt! Jesus tok på seg tjenesteskikkelse, men han er ikke en tjener. Han er kongen over alle konger. Han dempe sin makt og hellighet for oss slik at vi kan være i hans nærvær – men blir ikke lurt av det. Han er skremmende. Full av kraft og en brennende hellighet som er livsfarlig for slike som oss. Our God is an awesome God.

Daniel er bevisstløs, de andre er vettskremte – men se nå Guds nåde: Jesus sende hans engel til å gi ham styrke og å snakke med ham.

10 Da rørte en hånd ved meg, ristet i meg og fikk meg opp på hender og knær. 11 Han sa til meg: «Daniel, du høyt elskede, forstå ordene som jeg vil tale til deg. Reis deg opp, for nå er jeg sendt til deg.»

Er ikke det flott! «Høyt elsket».

Da han talte disse ordene til meg, reiste jeg meg skjelvende opp. 12 Så sa han til meg: «Vær ikke redd, Daniel! For fra den første dagen du viet ditt hjerte til å vinne innsikt og til å ydmyke deg for din Gud, er ordene dine blitt hørt, og på grunn av ordene dine har jeg kommet. 13 Fyrsten over Perserriket gjorde motstand mot meg i tjueen dager. Da kom Mikael, en av de fremste fyrstene, og hjalp meg der jeg var holdt tilbake hos perserkongene. 14 Nå har jeg kommet for å få deg til å forstå hva som skal hende folket ditt i de siste dager. For dette er enda et syn som handler om de dagene.»

Her få vi et sjeldent blikk «bak gardinen» og inn i den åndelige verden. Med en gang ble Daniels bønn hørt – men når engelen skulle svare, ble han hindret av det han kaller v13 «fyrsten over Perserriket». Og så kjempet de mot hverandre i 21 dager, før Mikael en av de fremste fyrstene kom. Og senere i v19 sier han må tilbake til kampen. Nå må jeg vende tilbake for å føre strid mot fyrsten over Persia. Og etter det kommer Hellas. Når jeg drar ut, kommer fyrsten over Javan. Vi vet allerede at det er spådd, og vi vet at det skjedde. Etter Persia kom Hellas (Makedonia) og Alexander den Store. Det åndelige og det materielle (fysisk) kan ikke skilles. De påvirke hverandre. Vi er åndelige vesener. Vi har både kropp og sjel. Hvordan gir du din sjel næring? Guds ord, og bønn. Og å være lydig mot Gud.

Litt Ny Testament for å hjelpe oss forstå dette. Heb 1:14 sier at englene [er] ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for å hjelpe dem som skal arve frelsen. Satan selv er en fallen engel. Han er under Guds autoritet. Noe som vi ser til slutt når tiden er inne så blir han bare feid av bordet. Det er en åndelig realitet som vi må være klar over – men det er ikke noe å bli opptatt av heller. Bibelen sier med vilje veldig lite og det er ikke for oss å spekulere. Heller ikke å begynne å be til engler. Daniel ba til Gud, og en engel kom med Guds svar. De er budbærer, og skal ikke tilbys. Sorry Marte Louise.

Hvordan se englene ut? Ifølge Daniel, «som et menneske» (v16 og 8:15, 9:21) – men ganske skremmende. Må være noe med dem som framkalle frykt. Kanskje det at de er hellig. Og vi merke det i møte med dem. Uansett må engelen sier «Frykt ikke». Og selv etter Daniel er berørt så klarer han ikke å snakke.

15 Mens han talte slik til meg, bøyde jeg ansiktet mot jorden i taushet. 16 En som lignet et menneske, rørte da ved leppene mine. Da åpnet jeg munnen og talte, jeg sa til ham som sto foran meg: «Herre, synet ga meg slike kramper at all min kraft er borte. 17 Hvordan skulle min herres tjener kunne tale med en herre som deg? Kreftene har tatt slutt, og det er ikke livspust igjen i meg.» 18 Han som så ut som et menneske, rørte enda en gang ved meg og ga meg styrke. Han sa: «Vær ikke redd, du høyt elskede. Fred være med deg! Vær sterk, vær sterk!» Og mens han talte til meg, ble jeg styrket og sa: «Tal, herre, for du har gitt meg styrke.»

Se hvordan han få nåde fra Gud. Høyt elsket. Frykt ikke. Fred være med deg. Han få styrke til å stå. Styrke til å snakke. Alt er en gave fra Himmelen. Nåde i ordet. Nåde til å høre. Nåde til å forstå.

Samme med oss. Vi kan ikke forstå Guds ord uten Guds Ånd. Uten hjelp så vrir vi Bibelens budskap til å tilfredsstille oss. Vi misbruke ordet til å manipulere andre og til å vinne makt og penger. Derfor ber vi hver gang for den Hellige Ånd å åpne hans ord til oss.

19 Da spurte han meg: Vet du hvorfor jeg har kommet til deg? Nå må jeg vende tilbake for å føre strid mot fyrsten over Persia. Når jeg drar ut, kommer fyrsten over Javan. 20 Men jeg skal fortelle deg det som er skrevet i Sannhetens bok. Det er ikke en eneste som støtter meg mot dem, unntatt Mikael, som er fyrsten over dere.

Åndelig krig. Rart å tenke på- Vet ikke hvor mange av dere leste Frank Perettis bøker når dere var tenåringer? This present Darkness og Piercing the Darkness. Der skrev han om engleverden og når de kristne ba så fikk englene ny styrke og så kunne vinne. Hjalp meg som tenåring å be litt mer. Men det er faktisk ingenting i dagens tekst som sier at det er sant. Selv om det høres kul ut. De få styrke fra Herren. Daniel ba ikke om hjelp fra Mikael! «Mikael kan du redde...» Og det skal vi ikke heller. Nei, Daniel ba til Herren.

Hva med oss da? Hvordan er vi en del av den åndelige krigen? Efeserne 6:10 Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! 11 Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. 12 For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. 13 Ta derfor på Guds fulle rustning (evangeliet)… 17 Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. 18 Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be alltid i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige, 19 også for meg. Be om at de rette ordene må bli gitt meg når jeg skal tale, så jeg frimodig kan gjøre evangeliets mysterium kjent.

Åndelig krigere er de som lese Bibelen, be, del evangeliet, og leve som kristne. Så enkelt er det. Å husk at det å angripe folk, til og med drepe folk, løser ingenting. Det er ikke kjøtt og blod vi kjempe mot, men makter og åndskrefter. Vi vil redde kjøtt og blod fra disse åndskreftene.

For å oppsummere: engler, demoner, og åndelig krig er ekte. Og vi som kristne er åndelig krigførere når vi lese Bibelen, når vi ber, når vi dele evangeliet, og når vi leve som kristne, hjemme, på jobb, hvor som helst vi er. Stå fast da, og adlyde Herren, for med oss er Himmelens hærskare. Vær sterk, du som er høyt elsket i Kristus.

Ordet «engelen» betyr budbærer – hva var budskapet engelen kom med? Da går vi over til kapittel 11.

2. Gud vet.

11:1 Og jeg, det første året mederen Dareios regjerte, sto jeg hos ham som støtte og vern. 2 Nå vil jeg kunngjøre sannheten for deg. Enda tre konger skal stå fram i Persia, og den fjerde skal skaffe seg større rikdom enn de andre. Og når rikdommen har gjort ham mektig, skal han hisse opp alle mot Javan. 3 Så skal en krigerkonge stå fram. Han skal herske med stor makt og gjøre som han vil. 4 Men så snart han har stått fram, skal kongeriket hans bli knust og delt etter de fire himmelretningene.

Jeg vet, jeg vet! Dette har vi hørt før – det var Aleksander den Store, og så døde han og has ssønner var drept og rike hans ble delt i fire og så kom kongen i nord i Syria som het Seleukus og kongen i sør i Egypt som het Ptolomey. For dette har vi lest før. Men nå ble Daniel fortalt i nøyaktig detalj det som skal skje fra hans tid og inntil Jesus kommer.

Og det er faktisk så nøye, og så riktig, at alle kommentator og bibel «eksperter» som er ikke troende - og det er mange av dem, noe som jeg synes er veldig rart – hvorfor bruke hele livet ditt til å studere noe du synes er falskt. Uansett, alle de som tror at Gud ikke eksistere sier at fordi dette er så nøyaktig så er det umulig at det er skrevet i år 539. Det måtte ha blitt skrevet ETTER alt hadde skjedd.

Så nøye, så detaljert er profetien. For eksempel v6 Noen år senere skal de inngå en allianse, og datteren til kongen i sør kommer til kongen i nord for å bekrefte forliket.

Handler om Berenesius, datteren til kongen i sør, Ptolomey den andre, som giftet seg med Antiokus den andre i nord. Men alliansen varte ikke, og de dør v6, og Ptolomey den 3. angriper nord i v7. 7 Da skal et skudd fra røttene hennes komme i hans sted. Han går mot hæren til kongen i nord, trenger inn i festningen hans og seirer over dem. 8 Også gudene deres fører han som fanger til Egypt, sammen med de støpte bildene og det kostbare utstyret av sølv og gull.

Og den fortsetter slik. De to kongedømmer angriper og kriger mot hverandre. Hvis noen er interessert så kan jeg sende deg utklipp fra kommentaren som går gjennom alt dette.

Det er verdt å merke Antiokus IV Epfanes – han «mindre horn» vi leste om i kapittel 8 – den grusomme konge som angrep Jerusalem og slaktet en gris og senere mennesker på alteret i Templet. 31 Noen av hans hærstyrker kommer og vanhelliger tempelborgen, avskaffer det daglige offeret og stiller opp det motbydelige som ødelegger.

Det «motbydelig som ødelegger» - som etterpå ble brukt som symbol på alt det onde som står imot Gud og hans folk. Og synet går over fra historie til akkurat det. Til å bruke Antiokus IV Epfanes som symbol på alle statsmakter og konger som setter seg opp mot Gud, som egentlig tjener djevelen. Ikke kjøtt og blod men åndsmakter…

36 Kongen skal gjøre som han vil, opphøye seg og gjøre seg større enn alle guder. Mot Gud over gudene taler han uhørte ord. Han har lykken med seg inntil vreden tar slutt. For det som er fastsatt, må skje.

Gud visste hva han folk skulle gjennom, og han vet hva vi skal gjennom. Det er ikke ukjent for Gud. han ble ikke overrasket når Jerusalem ble angrepet. Han ble ikke tatt på senga. Han vet.

Men mer enn det. Han styrer. Se igjen på slutten av v36. For det som er fastsatt, må skje.

La oss da gå over til punkt 3.

3. Gud har kontroll

For fra 36 til slutten av 12 er det mye diskusjon hvorvidt det er historisk og hvor mye det er symbolikk. Og svaret er ja. Delvis begge deler. Fordi vi kan alltid se statsmakter, ledere som opptrer slik: uten nåde, gir blaffen i Gud, opphøyer seg selv, går til angrep mot andre. Vi kan nevne flere leder i dag som kunne pass inn i disse vers. Flere stater som angripe kristne, som forfølge Guds folk. Men la v45 være et varsel. Han slår opp sitt kongelige telt mellom havet og det herlige, hellige fjellet. Men han går mot sin undergang, og ingen hjelper ham.

Vi har lært gang på gang at ondskapen tid er begrenset. Tiden for å ære deg selv er snart over. For dommedagen kommer. En dag vil Gud sende han englehær for å rydde opp. 12:1 På den tiden skal Mikael stå fram, den store fyrsten som står ved dine landsmenns side. Det skal komme en trengselstid som det ikke har vært maken til fra folkeslag oppsto og helt til den tiden. Men på den tiden skal ditt folk bli berget, alle som er skrevet opp i boken. 2 Mange av dem som sover i jorden, skal våkne, noen til evig liv, andre til spott og evig avsky. 3 De kloke skal skinne som den strålende himmelhvelvingen; og de som har ført de mange til rettferd, skal skinne som stjernene til evig tid.

Dette er det samme som Jesus snakker om i blant annet Markus 13. Mk 13:19 For i de dager skal det komme en trengselstid som det aldri før har vært, fra Gud i begynnelsen skapte verden og til nå, og som det aldri mer skal bli. 20 Om ikke Herren forkortet de dagene, ville ikke noe menneske bli frelst. Men for deres skyld som han har utvalgt, har han forkortet de dagene… 26 Da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet. 27 Han skal sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ytterste grense til himmelens ytterste grense.

Og Johannes Åpenbaring, hvor vi leser om boken. Jesu bok. Lammets bok. Han som ble slaktet for hans folk slik at vi som er hans folk som er syndere som alle de andre kan likevel bli berget fordi vi er dekket av hans blod. Og vi vil stå sammen med ham. Vi og hans folk gjennom tidene, Abraham, Moses, Daniel, alle troende i det Gamle og Nye Testamentet, alle som kom før oss, og alle etter. En stor folkemengde til jubel og pris!

Når skal alt dette skje? 6 En av dem spurte mannen som var kledd i lin, og som var over vannet i elven: «Hvor lenge skal det vare før alt dette underfulle får sin ende?» 7 Mannen som var kledd i lin, og som var over vannet i elven, løftet høyre og venstre hånd mot himmelen, og jeg hørte ham sverge ved Han som lever evig: «Én tid og tider og en halv tid. Når det hellige folkets makt er helt knust, skal alt dette ta slutt.»

Når? Om en stund. Snart. Pappa, når er vi framme… snart.

Budskapet er vær klok. 8 Jeg hørte det, men forsto det ikke og spurte: «Herre, hva er slutten på dette?» 9 Han svarte: «Gå bort, Daniel, for ordene skal holdes skjult og være forseglet inntil endetiden. 10 Mange skal bli renset, lutret og vasket rene. Men de urettferdige skal gjøre urett, og ingen av dem skal forstå. Men de kloke skal forstå. 11 Fra den tid da det daglige offeret blir avskaffet og det motbydelige som ødelegger, blir stilt opp, skal det gå 1290 dager. 12 Salig er den som venter og når fram til 1335 dager.

1290 er cirka 3.5 år – tid (1), tider (2) og en halv tid (.5) = 3.5. Som er halvparten av 7 - Guds tall. Tallet som symboliser komplett. Ferdig. Vi er lever i midten av «7»en. I det 3.5. Men 7 vil kommer. 1335-1290 er 45. 45 halvparten av 70 – 7 (komplett) ganger 10 (lang tid). Stå fast derfor, med Guds rustning på!
Derfor på riktig tidspunktet, når tiden er inne, da vil alt ta slutt. Og v13 bekrefte dette.

13 Og du, gå endetiden i møte! Du skal hvile og stå opp til din lodd ved dagenes ende.»

Gud har kontroll. Han vet hvem som er hans, og de ha navnet sitt skrevet i livets bok og vil bli berget. Og da vil de ta sin bestemte plass, sin «lodd» ved dagenes ende. Som Jesus sa i Johannes 14:2 I min Fars hus er det mange rom…jeg går og gjøre i stand et sted for dere.

Jesus har full oversikt over og kontroll på historie og fremtiden. Jesus regjerer over verdenshistorie. Åndelig krig? Det har han vunnet. Hva da skal vi frykte? Ingenting. Herren er med oss. Ja livet er vanskelig. Ja udyret er fryktelig – men Jesus regjere og er med oss og han berge oss.

Og derfor er det verdt det å leve for Kristus. Uansett. Fordi han har kontroll. Han styrere. Han er kongen over alle konger og han har satt av en plass til deg. Hvis det er fremtiden vår – å stå sammen med ham i herligheten - hvordan skal vi da leve?

søndag 6. januar 2019

Efeserne 1:1-10 Identitet

Les Efeserbrevet 1:1-10

Lytt til MP3

Min identitet er i Kristus. Hvem jeg er, er Guds barn. Den ekte meg er rotfestet i Kristus.

Identitet. Det er et stort tema i dag.

Vi alle leter etter svaret på spørsmålet: hvem er jeg?

Min datter er nå tenåring, og dette med identitet er spesielt viktig for tenåringer – det å skape din identitet, det å kunne finne din plass, det å skille seg ut å si «her er jeg».

Særlig i dag er det veldig mange som finne sin identitet i å velge en annen kjønn. De velge et nytt navn, nytt utseende – slik er jeg, dette er the real me – den ekte meg. Eller vi velge å skille oss ut ved dem vi elske. Likekjønn – homofili, men det er blitt litt «vanlig» dagligdags, så da må vi velge noe annet å skille oss ut – kanskje bifil, eller panfil.

Og hva synes vi som kristne om dette? Ja, velkommen etter! For vi, av alle folk, skjønner hvordan det er å ha en kropp som motarbeider vår innerst identitet. Å være i krig med din kropp. Det kan vi alle har veldig stor empati med. Vi burde være det stedet hvor trans folk kunne føle seg mest forstått, mest ivaretatt.

Og vi skjønne godt hvordan det er å bli fristet av det Gud sier nei til. Vi skjønne godt hvor vanskelig det er å tro at Gud er god når han trosser våre dypeste ønsker. Men Bibelen viser oss jo at det er sant. At å synde – å velge våre vei i stedet for Guds vei – å synde – det føre aldri til lykke. Glede og fred finne sitt opphav i ham. Så selv om bare noen av oss er homfil eller bifil eller panfil, så kan vi alle sammen godt forstå våre brødre og søstre som er homofil, bifil, panfil, og andre -fil.
Fordi vi er alle vant med å måtte sier nei til dype ønsker, dype lyster, for å da si ja til Jesus. Det er mye jeg har lyst til som jeg vet vil skade meg. Jeg er mye jeg har lyst til som jeg må bare stole på Gud når han sier «dette er ikke noe bra for deg».

Om vi er trans, om vi er homofil, bifil, panfil, heterofil eller hva som helst er vi «oss» i Kristus. Det er vår identitet. Og hvis du ikke er det, så kan du bli det. Han har åpnet døren vid. En ny identitet, ikke diktert av din seksualitet, eller din kropp, men en identitet som omfatter hele deg. Kropp og sjel, sinn og ånd. Hele deg. Det er deg Jesus tilbe. Det er det dagens tekst, og hele efeserbrevet, snakke om.

Brevet er delt i to. Første del fra kapittel 1 til 3 handler om hvem vi er – vår identitet. Del 2 fra 4 til 6 handler om hvordan vi lever ut dem vi er. Du er et Guds barn (del 1), vær den du er (del 2).

Og når du leser del 2, ikke glem del 1 – ellers ende du opp med moralisme, med en tung burde, lagt oppå deg. Men hvis vi husker hvem vi er så er det frihet, uansett omstendigheter, uansett våre lyster, så er vi fri fra livets tyranni, til å være den vi var skapt til å være, i den Hellige Ånds styrke.

La oss da kikke på de første tre vers. For her se vi de store temaet som går gjennom hele brevet. (Dette er et lite shortcut, et tips når man lese Ny Testament brev – les begynnelsen og enden og der vil man finne stort sett de hovedtemaene i brevet!)

Og helt i de første fire ord så er det en av brevets store temaer. V1 Paulus, etter Guds vilje Kristi Jesu apostel. Guds suverenitet er et stort tema. hilser de hellige i Efesos (det vil si det som er blitt helliget / gjort hellig) de troende i Kristus Jesus (som lever ut deres hellighet). Efeserbrevet sier til oss at vi er gjort hellig av Guds nåde og så lever vi slik. Ikke rart at han sier med en gang 2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! Nåde er Guds ufortjent velvilje. Fred det snakke om er fred med Gud. Ikke den fredfølelse, selv om det kan være en bivirkning – men at vi kan nå kjenne Gud. Våre synder er gjort opp, vi er ikke under dom, Gud er ikke vår fiende – vi har fred med Gud. Vi kan kjenne han- han er ikke lenger fremmed. Derfor kaller vi ham Gud vår Far. Jøder, hedninger, uansett bakgrunn – vi kan alle kalle Gud far. Vi er Guds barn. Hvordan? I vår Herre Jesus Kristus!

Så. Guds suverenitet. Vår identitet som Guds hellige barn som respondere med tro / lydighet. Alt dette i og gjennom Kristus (ikke vår innsats), av hans vilje - ikke vår.

For en åpning. Men det blir enda bedre!

3 Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen.

I Efesos hadde de et problem med noen kristne – de med jødisk bakgrunn – som trodde de var bedre enn de som var hedninger – ikke jøder som oss. Og Paulus slår ned på det med en gang. Kristus kom for alle, og hvis du er i Kristus, så er du i Kristus. Hvis du er Guds barn så er du Guds barn – ikke halvveis Guds barn. Hvis du er kristen i dag har du allerede blitt velsignet med all Åndens velsignelse. Det er ikke noe vi mangler. Vi kan vokser i tro. Vi kan oppfører oss mer og mer lik Kristus – men det er ikke som vi oppnår forskjellige nivåer som da utløser velsignelser. Nei. Vi har fått alt. Alt i Kristus. Alt.

Og alt er i KRISTUS. Ikke noe andre steder. Ikke bli fristet til å se til andre ting, andre steder. Han er al vi trenger. Ikke Jesus pluss noe annet. Jesus pluss dåp. Jesus pluss den kirkesamfunn. Jesus pluss hemmelig kunnskap. Jesus pluss åndelig kraft. Mange prøver å si at du trenger Jesus pluss noe annet – og det kan du få hos dem – og så har de nå makt over deg.

Nei, vi er fri! Vi har fått alt allerede. 3 Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen.

Amen.

Min identitet er i Kristus. Hvem jeg er, er Guds barn. Den ekte meg er rotfestet i Kristus.

Dette her er det som er helt unik i kristendommen. Alt er gjort for deg. Før du kan gjør noe som helst har du fått alt. Og det helt ufortjent – av nåde. Ingen andre verdensbilde eller filosofi eller religion sier det. Alle de andre sette fokus på oss. Vi må fortjene det eller jobbe for det. Bibelsk Kristendom sier «alt er gjort, ta imot».

Derfor er det første tre kapitler bare hvem du er. Hva vi har fått. Hva Gud har gjort for oss, ufortjent. Vi må forstå dette før vi lese del 2, 4-6. Det vi gjør er et svar på det Gud allerede har gjort. Det er å jobbe ut det Gud har jobbet inn. Det er a være den jeg egentlig er. Ny identitet.

4 I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt, til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil.

Utvalgt. Har du noen gang tenkt på det? At du er utvalgt av Gud. Men, jeg fortjener ikke det. Nei du gjør ikke det. Det er derfor det er I kjærlighet 5 og etter sin egen gode vilje avgjorde han på forhånd at vi skulle få rett til å være hans barn ved Jesus Kristus, Og det er derfor vi vil prise Ham, som det står i v6 til lov og pris for hans herlighet og nåde, som han overøste oss med i ham som han elsker så høyt.

Alt er gjort av ham. Før verdens grunnvoll ble lagt så han deg, og så han meg, og av en uforståelig grunn, bare av nåde, han valgte oss ut til å være hans barn. Ingen grunn. Vi er ikke bedre enn andre, ikke mer hellig. Faktisk mange av oss er verre enn de vi kjenne. Men det er nåde!

Når djevelen frister og sier «du fortjener ikke dette, du er ikke Guds barn, du er en skitten synder» da kan du svarer «ja, det har du helt rett i. men jeg er Guds barn ikke på grunn av det jeg har gjort, men på grunn av det Jesus har gjort. 4 Utvalgt før verdens grunnvoll, til å stå for hans ansikt hellig og uten feil.»

Det er vårt status nå! Vi er i Kristus, hellig og uten feil foran Gud. Wow! Ikke rart at vi skal lovprise Ham i all evighet!

Selv om teksten ikke sier noe om dette må jeg jo nevne det på grunn av samfunnet vi lever i. Det at Gud er suveren betyr ikke at vi da er roboter eller ikke har såkalte «fri vilje» - det vil si evnen til å ta reelle valg. Gud vekker oss til liv og som en naturlig respons velge vi ham. Selv om vår valg er forutbestemt betyr ikke at det er ikke reelt. Det er vår respons til Ham. For eksempel, når jeg så Debby for første gang vekket henne noe i meg som førte til at jeg, til slutt, fridde. Hennes skjønnhet tiltrukket meg slik at jeg valgte å bli kjent med henne. Det var en naturlig respons. Eller når vi ser en regnbue «å så fin!». Ingen si «aha! Du hadde ikke noe fri vilje fordi regnbue var så fin at du bare måtte si noe». Det er litt sånn dette fungere. Gud viser oss hvem han er, hans herlighet, hans skjønnhet. Han vekker oss til liv og vår naturlig og reell respons er «Pappa!»

Men hvordan fungere det? Hvordan kan Gud ta syndere som oss – vi vet at vi fortjener ikke dette! V7 gir oss svaret: 7 I ham har vi friheten, kjøpt med hans blod, tilgivelse for syndene.

På korset, der ble prisen betalt for vår frihet. Der ble syndene våre gjort opp. Når Jesus, den perfekte Guds sønn, syndefritt, valgte å dø – det vil si han valgte å ta straffen som syndere fortjener. For vi dør fordi vi har syndet mot Gud. Gud er livets kilde og så snu vi ryggen til ham. Akkurat som å dra ut stikkontakten. Uten livskraften dør vi.

Men Jesus syndet ikke. Han hadde en perfekt forhold med Gud. Hadde aldri fornektet han. Men han valgte da, Guds sønn valgte å bli et menneske slik at han kunne dø for oss. Han valgte å dø som et menneske slik at han kunne ta vår plass. Han byttet plass med oss. Akkurat som i fotball så kan du få en utbytte når man er sliten, så var Jesus vår utbytte – men ikke til en fotballkamp, men til døden! Og fordi han døde, så kan vi leve evig. For oss er døden ikke lenger evig, men nå er døden – fysisk død – døren til evig liv.

Og vi kan være sikker på det fordi Jesus sto opp igjen!

Men hvorfor gjorde han alt dette?

Så rik er Guds nåde, (JA!) 8 som han har latt strømme over oss med all visdom og forstand, 9 da han kunngjorde for oss sin viljes mysterium, det han gjerne ville gjøre i ham.10 Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde: å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord i ham.

Alle ting samarbeider for dette målet: å opphøye, prise, herliggjøre, ære Gud. Alt som skjer i verden, alt som skjer i livet ditt, vil, til slutt, være sammenfattet i Kristus, og vil ære Gud. Du er til, jeg er til for å ære Gud. Det er derfor vi ble skapt. Det er derfor du har pust i lungene og evighetsgnisten i din sjel. For alt skal bli fattet sammen i Kristus. Han sitte på tronen, og alt skal under hans føtter. Amen og amen.

For Gud er æret mest når alt kommer under hans sønns regjering. Det er målet som hele skapelsen beveger seg mot, for det er det som glede Gud vår Far. Alt skal bøye kne for Jesus vår Kristus, vår Herre.

La oss da prøve å skjønne hvor vi har kommet, for disse versene er ganske tettpakket.

For hvis du er en kristen i dag er du dobbeltfødt, dobbeltskapt. Gud skapte deg ikke bare en gang, men to ganger. Han skapte deg ved din fødsel, og så nydelig gjenskapte deg da du ble født igjen. Du er to ganger hans. Du er en ny skapelsen i Jesus.

Det betyr at vi har dødd til vår gamle selv, som var en elendig slave til synd og ondskap. Mitt kjøtt er dødt! (Takk Christian). Mitt kjøtt er nå dødt i Kristus. Jeg døde fra mitt gamle selv, som ikke ville gjøre gode gjerninger og ikke hadde makt til å gjøre gode gjerninger. Takk Gud at han gjorde oss ny, og ga oss nye følelser og ønsker og lidenskaper i hjertene våre. Takk og pris at han har planlagt gode gjerninger for oss å gå inn i.

Du og jeg vi er en ny skapning. Det er vår identitet.

Hvem er du? Du er en Guds barn. Ikke fordi du fortjene det, men av Guds nåde. Er du en synder? Ja, men det er blitt tatt bort, og i Guds øyne er du ren og hellig. Vi kan stå i Guds nærvær på grunn av det Jesus har gjort for oss. Ingen skam. Ingen skyld. Alt er tatt bort!

Min identitet er i Kristus. Hvem jeg er, er Guds barn. Den ekte meg er rotfestet i Kristus.

Så la din nyttårsforsett være - vær den du er!

Min far like å fortelle en historie da han møtte en veldig mektig businessmann. Når han sa «Hei, jeg er Jack, hvem er du?» så kom svaret «jeg er sjefen for hele de Beers konsernet».
«Hm,» sa min far, «fortell meg, hvis du sluttet å jobbe, hvem vill du da være?»

Hans identitet var hans jobbtittel. Det er der han prøvde å finne mening. Mange i dag se til sine seksualitet til å gi dem mening. Og mange blir skuffet. For disse ting kan ikke bære tyngden av vår identitet, vår dypeste ønsker og lyster.

For vi er mye mer enn bare vår jobb eller vår kjønnsorganer! Det er så mye som vi elske og kan elske. Hvorfor la små ting begrense deg. Andre søker identitet i familie eller i å være kunstnerisk, eller i kirken, eller å være moral. Vi er så mye mer enn det! I Kristus er vi fri fra verdens tyranni som forteller oss at vårt kjønn definerer oss. Eller vår seksualitet. Eller vår sosiale status.- Eller hvor mye penger vi har (eller ikke har!). Eller vår jobb. Vi er fri! I Kristus.

Disse versene er tettpakket! Det sies at v3-10 er en setning som bare bobler fram fra Paulus sitt munn, som han er overveldet av glede og er forbauset over evangeliet. For disse er noen sterke ord vi leser her! Dype sannheter. Noe å meditere over, tenke over, og la det være en del av ditt trosgrunnlaget.

3 Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen

4 I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt,

til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil.

I kjærlighet 5 og etter sin egen gode vilje avgjorde han på forhånd at vi skulle få rett til å være hans barn ved Jesus Kristus,

6 til lov og pris for hans herlighet og nåde, som han overøste oss med i ham som han elsker så høyt.

7 I ham har vi friheten,

kjøpt med hans blod,

tilgivelse for syndene.

Så rik er Guds nåde, 8 som han har latt strømme over oss med all visdom og forstand,

9 da han kunngjorde for oss sin viljes mysterium, det han gjerne ville gjøre i ham.

10 Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde: å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord i ham.

Min identitet er i Kristus. Hvem jeg er, er Guds barn. Den ekte meg er rotfestet i Kristus.

Og kjære brødre og søstre. Ta en titt igjen på disse versene. Hvem er det som gjør alt dette? Hvem er det som er kilden, som ta den første bevegelsen. Se gjennom disse versene. Velsignet er GUD, han som I KRISTUS har velsignet oss. 4 I KIRTUS utvalgte HAN oss.
5 AVGJORDE HAN på forhånd at vi skulle få rett til å være hans barn (hvordan?) ved Jesus Kristus.
6 som HAN OVERØSTE oss
7 i HAM har vi friheten
8 så rik er GUDS nåde, som HAN har latt strømme over oss.
10 HAN ville fullføre sin frelsesplan.

Det er ikke meg! Og heller ikke deg! Gud gjør ALT. Og han bestemte dette lenge før vi ble til. Utvalgt før verdens grunnvoll, På forhånd bestemte å være hans barn. Og alt er i eller ved Kristus. Han hadde allerede hans plan klar til å opphøye hans sønn. Takk og pris at vi er en del av den! Av hans nåde.

Og derfor kan vi puste ut. Vi er sikker. Vi trenger ikke å være bekymret på om vi har gjort nok, eller når vi snuble og faller. Vi er Guds barn. Når ditt barn gjør noe galt, eller skade seg du sier ikke du er ikke lenge mitt barn. Samme med Gud. Vi er hans barn. Fordi det avhenge ikke av det vi har gjort.

Min identitet er i Kristus. Hvem jeg er, er Guds barn. Den ekte meg er rotfestet i Kristus.

En bønn:

I Kristus er jeg en ny skapelse. Min grunnleggende identitet har forandret seg. Jeg er ikke lenger den personen jeg en gang var. Den gamle, synd-kjærlig, synd-slave, åndelig døde, Satan-hersket meg, er borte, begravet med Kristus. Jeg er en ny person, med et nytt hjerte som ønsker å følge deg. Du har skrevet din lov på mitt hjerte. Jeg er åndelig levende, og Kristi Ånd bor i meg.

Hjelp meg til å leve et liv som passer til min ny, ufattelig identitet. Ditt ord forteller meg at jeg ikke er lenge en slave til synd – la meg kvele synden i meg. Ditt ord forteller meg at Den Hellige Ånd vil gi meg kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, snillhet, godhet og selvkontroll. Hjelp meg til å leve et liv med hellighet, rettferdighet og trofasthet. Hjelp meg til å elske rettferdighet og barmhjertighet, å ta vare på de fattige og undertrykte. Hjelp meg til å hate min synd, forakt min synd, avstå min synd. Hjelp meg å gå i krig mot det onde i mitt hjerte. Vakt meg fra den dødelige fristelsen til å ta synd lett. Jeg er himmelens borgere. Jeg er en eksil og fremmed i denne verden. Men så ofte føler jeg meg veldig komfortabel i denne verden, som om jeg tilhører her. Hjelp meg til å leve som himmelens borgere, ikke denne verden.

Takk for at din mektige kraft er på jobb i meg. Takk for all åndens velsignelse. Takk at jeg er ditt barn. Takk at jeg er hellig forn ditt åsyn. Takk at du er suveren. Takk for din kraft i meg til å gjøre meg mer lik din sønn hver dag.

Amen.

søndag 28. januar 2018

Romerne 9. Den vidunderlig læren om predestinasjon

Romerne 9.

Lytt til MP3


Dette kapitlet er veldig enkelt. Faktisk er det det. Det sier bare en ting: Gud er suveren over frelsen. Og som svar på våre motsigelsene «men det er ikke rettferdig!» i v14 og «Gud kan ikke dømme oss!» i v19 får vi: ja men, Gud er Gud.

Enkelt. Problemet er ikke at det er komplisert. Problemet er at vi liker ikke det det sier! Jeg vet. Jeg har jobbet med dette kapitlet en stund, og funnet ut at man kan ikke kommer bort fra det som står skrevet. Gud utvelger mennesker til frelse. Og han forherder folk i sin dom.

Tre punkter i kveld:

1. Jeg ville frelst mitt folk hvis jeg var Gud - men jeg er ikke det.

2. Jeg frelste ikke meg selv - Gud gjorde det.

3. Den vidunderlig læren om predestinasjon

1. Jeg ville frelst mitt folk hvis jeg var Gud - men jeg er ikke det.

9 Jeg taler sannhet i Kristus, jeg lyver ikke! Min egen samvittighet bekrefter det i Den hellige ånd. 2 Jeg bærer stor sorg i hjertet og plages uavbrutt. 3 Ja, jeg skulle gjerne vært forbannet og skilt fra Kristus, om det bare kunne være til hjelp for mine søsken som er av samme folk som jeg.

Paulus ønsker at jødene skal bli frelst. Men han vet at selv om han tilbød å bli forbannet i evighet – noe så dramatisk! - ville det ikke være nok. Bare Gud kan frelse. Og Paulus må selv bøye kneet før Guds suverenitet.

Du merker at han lider for hans folk. Angsten han har. Spesielt når han sier at alt som nå tilhører den kristne, som han har vist oss i de forrige kapitlene, før tilhørte Israel.

4 De er israelitter; de har retten til å være Guds barn, og herligheten, paktene, loven, tempeltjenesten og løftene tilhører dem.

Det er det vi har i Kristus. Alt som var Israels er vår! Paktene, Hans herlighet og adopsjon – vi er Guds barn! – alt er vårt i Kristus.

5 De har fedrene (Abraham, Isak og Jakob), og fra dem stammer også Kristus, han som er Gud over alt, velsignet i all evighet. Amen.

Se på alt de hadde! Men Paulus sitt hjerte er knust fordi de har kastet det bort. De har snublet over snublesteinen Jesus Kristus. De avviste ham og de har falt.

Å være jødisk er ikke nok. Det er Kristus og tro på ham som kreves, ikke din etnisitet.

Men da dukker kanskje opp et ikke så ubetydelig spørsmål: Hvis jødene hadde alle disse løftene før oss, men evangeliet sier nå at de gjelder ikke lenger for dem, men for meg - hvordan vet jeg at det samme ikke kommer til å skje med meg?

Hvis Guds folk, jødene, er nå blitt avvist av Gud ... kan jeg stole på Gud? Har Guds ord slått feil?

6 Det er ikke slik at Guds ord har slått feil. Hvorfor? For ikke alle israelitter tilhører virkelig Israel.

Gjennom Bibelen er det Israel - de som ble født som jøde - og så er det en mindre gruppe: Sann Israel eller en «rest» (v27). Og Den Hellige Ånd viser oss nå gjennom Paulus ord at Resten eller Sann Israel var de som ble utvalgt av Gud. Dette har alltid vært tilfelle, og er fortsatt. Hvis du er valgt av Gud, gjelder hans vidunderlige løfter for deg, og ingenting du gjør kan endre det. Hans godvilje, hans favør, lyser på deg som det lyste på Abraham, Isak og Jakob.

Men hvis du ikke blir valgt, vil alt du gjør lede deg bort fra Gud og bekrefte ditt hjertes hardhet.

Husk det vi allerede har lært: Vi er alle syndere uten håp. Alle sammen i Adam. Ingen gjør det gode, ikke engang en. Fordømt. Vi kan ikke redde oss selv. Moral dømmer oss. Loven fordømmer oss. Vi har problemer. Harde hjerter. Vi er grunnen til vår egen fordømmelse! Vi velger bort Gud. Vi velger, på en måte, helvete. Det er det jødene gjør og Paulus er full av sorg. De avviser Jesus, Guds rettferdighet, og prøver å tjene seg til sin egen rettferdighet. Og så snublet.

Husk 3:21 men nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart i Kristus. Gud er frelsens grunn. Og Hans Ånd bringer nytt liv, nytt liv fra innsiden. Ikke ved å gjøre gode gjerninger, ikke ved å følge loven, men ved å stole på Kristi død og oppstandelse på korset. Og så nå er det ingen fordømmelse, vi er Guds barn, vi er arvinger, og ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet.

Vi kjenner dette godt, og det gir oss stor glede! Men det betyr jo at vi kan ikke tvinger de vi elsker ti lå ta imot Herren, og vi kan heller ikke tvinge Herren til å ta dem imot heller. Selv om vi skulle bli forbannet for deres skyld, ville det ikke oppnå noe som helst. Den eneste vi kan gjøre er å stole på Gud.

Jeg ville frelst mitt folk hvis jeg var Gud - men jeg er ikke det.

2. Jeg frelste ikke meg selv - Gud gjorde det.

15 For han sier til Moses: Jeg viser godhet mot den jeg vil, og er barmhjertig mot den jeg vil. 16 Så kommer det altså ikke an på den som vil eller anstrenger seg, men på Gud som viser godhet

Dagens tekst sier bare en ting: frelse tilhører Gud. Frelse er Guds domene. Vi kan velge det eller tjener oss til det like mye som et lik kan velge det eller tjener det. Vi er åndelig døde uten Kristus. Og det er Gud som reiser oss til livet.

Og slik har det alltid vært. På samme måte som i kapittel 4 er vi minnet på at frelse alltid har vært gjennom tro - Abraham trodde Gud og Gud regnet det som rettferdighet - nå er vi minnet på at Guds ord har alltid lovet frelsen bare til de som Gud valgte ut. Og Den Hellige Ånd gjennom Paulus bruker to eksempler fra Israels historie for å bekrefte dette: de som hører Guds folk til avhenger ikke av fødsel eller ens gjerninger, men på Guds kall.

6 Det er ikke slik at Guds ord har slått feil. For ikke alle israelitter tilhører virkelig Israel, 7 og ikke alle Abrahams etterkommere er Abrahams barn. Det står jo: Gjennom Isak skal du få en ætt som skal kalles din.

Ordet «kalles» er nøkkelen til denne tekstbiten. Samme ordet ser vi igjen i v12 bare av ham som kaller og i v24 Også oss har han kalt og v26 der skal de kalles den levende Guds barn.

Et kall er ikke en invitasjon. En invitasjon er «Vil du komme?». Et kall er «Kom hit». En invitasjon er en venn sier «Vil du hjem til meg etter skolen». Et kall er når pappa sier «Kom hit, vi må ta oss en prat»!
I frelsen inviterer Gud ikke. Gud kaller. Han tvinger.

7b Det står jo: Gjennom Isak skal du få en ætt som skal kalles din. 8 Det betyr: Det er ikke de som er hans barn av kjøtt og blod, som er Guds barn. Bare dem som er barn ut fra løftet, regner han som Abrahams ætt. 9 For det var et løfte han fikk: Jeg kommer tilbake til deg når tiden er inne, og da skal Sara ha en sønn. (Isak)

Forstå det Paulus sier? Som Gud kalte bare noen fra Abrahams etterkommere til å være hans folk (6b-13), nå kaller Han altså visse hedninger (ikke-jøder) (v25 De folket som ikke var mitt, vil jeg kalle mitt folk) og jødenes rest 27 Om Israels barn var så tallrike som havets sand, skal bare en rest bli frelst.
Gud har alltid valgt ut i hans suverenitet noen til frelse, noen som er «ut fra løftet» og andre ikke. Abraham hadde Ismael og Isak. Men Isak var ut fra løftet, ikke Ismael.

10 Men ikke bare det – også Rebekka fikk to sønner med én mann, Isak, vår stamfar. 11–12 Før de var født, da de verken hadde gjort godt eller ondt, sa Gud til henne: Den eldste skal tjene den yngste. Guds plan og utvelgelse skulle stå fast og avhenger ikke av menneskers gjerninger, bare av ham som kaller. 13 For det står skrevet: Jakob elsket jeg, men Esau hadde jeg uvilje mot.

Kan vi være sikre på at vi er frelst? Ja. Hvis Gud har valgt oss, er vi frelste, på lik linje med Isak og Jakob. Hvis hans godvilje, hans favør, lyser på deg så er ditt kall og utvelgelse sikkert. Dine gode eller dårlige gjerninger teller for ingenting - det som betyr noe er Guds vilje.

Og slik har Gud alltid vært. Han har ikke vært utro mot Israel fordi han alltid vært tydelig på at bare en rest ville bli frelst, ikke enhver jøde. Det vil si at frelsens kjennetegn var tro på Guds ord og lydighet som følge - og ikke det å ble født en jøde.
På lik linje er det å bli født inn i en kristen familie ikke noe frelsesmerke. Jeg trengte å bli gjenfødt av Guds Ånd. Gud kalte meg ut av mørket og inn i lyset. Jeg var på vei til å forlate troen mine foreldre holdte. Jeg fulgte mitt hjerte inn i mørket. Min fødsel telte for ingenting. Det som teller er Guds nåde.

Jeg frelste ikke meg, Gud gjorde det. Du frelste ikke deg selv, Gud gjorde det. Og hvis du tror du frelste deg selv, så er det en veldig reell fare for at du ikke er frelst. Det har romerbrevet 1-8 vist oss! Ingen er rettferdige. Ingen søker Gud, ikke engang en. Ikke engang deg. Ikke før Ånden blåse liv i deg.

Forresten, hvis du tenker «men jeg søker Gud», da pris Gud, for det betyr at Ånden jobber i deg!

Jeg frelste ikke meg selv, akkurat slik Isak valgte ikke seg selv til å være løftets sønn, eller Jakob valgte seg selv til å være større enn hans tvillingbror Esau. Jeg frelste ikke meg selv - Gud gjorde.

Og det er det vi kaller predestinasjon, forutbestemmelse eller utvelgelse. At Gud er suveren over frelsen.

3. Den vidunderlig læren om predestinasjon

Hva er predestinasjon? Artikkel 17 av «the Church of Englands» 39 definerer det slik: Predestinasjon eller forutbestemmelse til livet tilhører Guds evige formål. Før verden ble grunnlaget er det hans uforanderlige bestemmelse, i samsvar med hans hemmelige vilje, å redde fra forbannelse og fordømmelse de som han har utvalgt i Kristus, til i evig frelse i ham, bare av nåde.

Med andre ord: Gud har bestemt hvem som skal bli frelst. Han gjorde dette i evigheten før han skapte oss.

14 Hva skal vi si til dette? Er Gud urettferdig?

Er det ikke vår største innvending mot predestinasjon? «Det er urettferdig». I vårt norske samfunn er det stort. Det må være rettferdig. Alle må få samme mulighet. Alle må få det samme. Hvis en få godteri, må alle få godteri. Så viktig er dette at godteri, kaker, og andre godbiter ble forbudt i min datters klasse fordi ikke alle kunne få, og da kunne noen føle seg utestengt. Da ble det forbudt. Må være «rettferdig».

Men evangeliet er ikke rettferdig! Hvis evangeliet var rettferdig, ville det ikke være noe gode nyheter fordi vi ville da få det vi fortjener: evig dom! Er Gud urettferdig? Nei, for han er Gud, og derfor har han lov til å vise nåde til hvem han vil velger! 15 For han sier til Moses: Jeg viser godhet mot den jeg vil, og er barmhjertig mot den jeg vil. 16 Så kommer det altså ikke an på den som vil eller anstrenger seg, men på Gud som viser godhet.

For eksempel, det er helt greit for meg å ta mine barna på en «daddy date», og ikke ta andres barn med meg. Fordi jeg far til mine barn. Jeg elsker dem. Ingen ville ha sagt «det er urettferdig».
Slik er det med Gud. Han er barmhjertig overfor de han elsker. Og hvilken barmhjertighet! Gud utfører en redningsaksjon hvor han bli født som et menneske, han lider og så dør han på korset for å redde oss!

Hvis du sliter med dette, la meg gi deg litt trøst. Du sliter på grunn av din kultur, ikke fordi dette er umoral. Dette utfordre vår, ikke det som er rett og galt. Fordi hvis du hadde blitt født et annet sted eller i en annen tid, ville du ikke hatt noe problem med dette. For noen av dere er veldig glade akkurat nå! Dette er ikke et problem for din kultur. (Din kultur har jo andre problemer med Bibelen!).
La oss ikke legge for mye vekt på vår reaksjon. Vår kultur er god, men har mange feil!

Uansett er dette vanskelig for oss, så vi må jobbe for å prøve å forstå dette. Fordi vi ofte feiltolke dette som «du sier at jeg er en robot!». Nei, Bibelen er veldig tydelig på at vi ikke er roboter, at våre valg er ekte og at de betyr noe. Faktisk er det vårt valg å avvise Gud som sender oss til helvete. Men faktum at vi har reelle valg betyr ikke at Gud er da ikke suveren over alle ting.

Men hvordan fungerer det? Jeg vet ikke. Hvordan er lys en strøm av fotoner og en bølge samtidig. Ingen vet. Men slik er det. Begynn å lese deg opp på kvantumfysikk. Rare ting. Umulige ting. Men det skjer hver dag rundt oss. Vi lever i en kompleks verden der ting som synes å være det motsatte og bør ikke kunne skjer samtidig gjør det! Ting som vi tror skal være eksklusive, er ikke det. Guds suverenitet ødelegge ikke våre frie valg, og våre frie valg utelukker ikke hans suverenitet eller utvelgelse.

Frelse er som en dør: vi se «Kom og velg å bli frelst», men når vi går gjennom døren ser vi bak oss «forutbestemt fra evighet». Disse er to sider av samme mynt.

Predestinasjon, forutbestemmelse er grunnleggende for et evangelium av nåde. Uten det fungere ikke evangeliet! Vårt Gudsbilde i Bibelen fungere ikke uten. Hvis vi kaster ut predestinasjon, kaster vi ut nåde. Fordi nåde er naturen «urettferdig». Vi fortjener helvete (Romerne kapittel 1,2 og 3) - det er det vi valgte ved vår frie vilje. Men Gud i hans barmhjertighet overstyrer dette, og i stedet for at vi får det vi fortjener, tar Jesus det. Han går gjennom død og helvete, i stedet for oss. Han blir behandlet som oss. Og vi blir behandlet som han. Guds barn. Evig arv. Ingen fordømmelse. Ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet.

Uten forutbestemmelse er dette ikke mulig. Hvis du vil ha nåde vil du ha predestinasjon. Hvis du vil ha nåde vil du ha Guds suverenitet. Det er ikke mulig ellers.

Ok. Kanskje vi kan akseptere det. Da går Paulus videre og ødelegger den med v17!

17 For Skriften sier til farao: Jeg lot deg stå fram for å vise min makt på deg, og for at navnet mitt skal bli forkynt over hele jorden. 18 Altså viser han godhet mot den han vil, og forherder den han vil.

Gud forherder folk? Nei, du, det går for langt! Gud er en kjærlig Gud!

Jada. Kanskje er det på tide at vi blir kvitt ideen om at vår Gud er en kjærlig Gud. Gud er en kjærlig Gud mot de han holde kjær. Men for dem som han ikke holde kjær… er Han til slutt en skremmende dommer som bringer ødeleggelse og evig fordømmelse. Hvis du ikke kjenner Jesus som Herre og Frelser, vær redd! Fall på knærne og be om nåde. Kanskje han vil høre bønnen din.

19 Nå vil du vel innvende: «Hva har han da å bebreide oss? Hvem kan stå imot hans vilje?» 20 Men hvem er du, menneske, som tar til motmæle mot Gud? Kan verket si til håndverkeren: «Hvorfor gjorde du meg slik?» 21 Bestemmer ikke pottemakeren over leiren, så han av samme leirklump kan lage én krukke til fint bruk og en annen til simplere bruk? 22 Og enda Gud ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, har han tålmodig båret over med de krukkene som var under vreden, de som var laget for å gå til grunne. 23 Han gjorde det for å gjøre kjent hvor rik hans herlighet er for dem som han ville vise godhet, og som var gjort ferdige for herligheten. 24 Også oss har han kalt til å være slike krukker, ikke bare blant jødene, men også blant hedningene.

Dette er både skremmende og … trøstende. Verden er delt opp i to grupper: de som er utvalgt i Kristus til å ære Gud i evighet. De som ikke er utvalgt er som… søppel (det er det grunnteksten sier, ikke «simplere bruk» men søppelbøtte). Uff.

Når vi sliter med dette, må vi se til korset. For der se vi Guds kjærlighet åpenbart. Vår Gud som er villig til å dø for sine fiender for å gjøre dem om til hans barn - det er vår Gud. Og vi må stole på Ham. Det er det Paulus sier. Det finnes ikke noe svar på disse spørsmålene - Gud har ikke fortalt oss hvorfor eller hvordan han velger noen og ikke andre, og hvordan dette stemmer med hans ønske om at alle skal bli frelste. Vi må stole på ham, og stol på hans karakter åpenbart i vår Herre Jesus. Når vi se ham en dag, vil vi forstå, og vi vil prise ham.

Et veldig populær feil svar kalles arminianisme, og de fleste av oss tror faktisk på det fordi det passer godt med vår kultur. Arminianisme sier at Gud så inn i fremtiden og så våre valg, og utfra det – ut fra våre valg så valgte han oss. Det er feil, og her er tre grunner hvorfor:

1. Gud er ikke bundet av tid. Han ser ikke fremover for å se våre valg. Han er allerede der, i øyeblikket. Og han er på slutten av tiden med de som han har herliggjort (Rom 8:30)

2. Han skapte oss. Han utformet alle deler av oss og verden vi lever i. Det er ikke som han ikke vet hva som vil påvirke våre beslutninger. Så du ender opp med samme problemet: Gud utformet noen mennesker på en måte som betydde at de ville velge ham, men andre var designet for å avvise ham.

3. Den avviser den bibelske læren om synd. Rom 3:10 Ingen søker Gud. Ef 2:1 Vi er døde i våre synder. Rom 5:12 Død spredte seg til alle mennesker fordi alle syndet. Gen 6:5 alt de ville og planla i sitt hjerte, var ondt, dagen lang.
Det er ingen måte vi kan frelse oss selv på fordi vi er døde i synd.
Å si at Jesu død gjør det mulig – at alle kan nå søke Gud - er fullstendig galt fordi det undergrave den klare læren om synd: Bibelen sier at ingen søker Gud.

Men poenget er: hvis du er i Kristus, vær fri. Din frelse hviler på Guds valg, hans evig valg. Du står på stødig grunn! Lær fra Israel.

30 Hva skal vi så si? Jo, hedningene som ikke jaget etter å få rettferdighet, de har vunnet rettferdighet, det vil si rettferdigheten av tro. 31 Men Israel, som jaget etter loven for å vinne rettferdighet, nådde ikke fram. 32 Hvorfor ikke? Fordi de holdt seg til gjerninger, ikke til tro. De støtte mot snublesteinen, 33 slik det står skrevet: Se, på Sion legger jeg en snublestein og en klippe til fall. Men den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.

Ikke snuble over Jesus. Stol på ham, ikke deg selv.

Læren om predestinasjon er vidunderlig! Som den 17. artikkelen sier: Å tenke dypt over vår utvelgelse i Kristus fører til søt, elskverdig og uutslettelig styrke til gudfryktige personer, som merker i seg selv Kristi Ånd, som dreper kjødets gjerninger og deres jordiske lidenskaper og leder sine tanker oppover til høye og himmelske realiteter. Denne læren er ønsket både fordi den etablerer og bekrefter vår visshet om evig frelse i Kristus, og også fordi det tenner en ivrig kjærlighet til Gud i oss.

Predestinasjon er grunnleggende for evangeliet og for vår forståelse av Gud. Den er befriende. Den frigjør. Og hvis vi ikke forstår denne læren, vil vi sliter.

Da vil jeg avslutte med noen hjelpemidler slik at vi kan akseptere predestinasjon

1. Du tror allerede på det. Fordi du tror at i begynnelsen skapte Gud alt fra ingenting. Han er ufattelig i makten, suveren over alle ting. Gud som sier et ord og så er ting fra ingenting – det er overveldende makt! Selvfølgelig er han suveren også over vår frelse.

2. Kirkens største teologer gjennom historien tror på predestinasjon som Skriftens tydelige lære: Apostelen Paulus helt klart. Det gjorde også Augustin, Calvin og Luter, som tok Bibelen på alvor og forandret verden.

3. Ingen kult tror på predestinasjon. Ingen av dem. Hver eneste kult, om det er Jehovas vitner eller Iglasio ni Christo, alle avviser Guds suverenitet og forutbestemmelse. Det gjør også ubibelsk tull som herlighetsteologi. Hvorfor? Fordi da kan jeg ikke få makt over deg. Hvis frelsen kommer fra Gud, trenger du ikke meg! Men hvis jeg kan overbevise deg om at frelsen kommer fra din egen innsats, så kan jeg si «og du trenger meg og mitt hemmelig kunnskap til å lede deg. Nå gi meg pengene dine». Predestinasjon beskytter oss mot å være avhengig av syndere for frelse.

Brødre og søstre, vi tjener en Gud som har allmakt. Og av en eller annen grunn har han valgt å øser ut hans kjærlighet på oss. Hvorfor vet jeg ikke. Men jeg er så takknemlig. Han kalte meg ut av mørket og inn i lyset, og han har kalt deg. Vi priser Gud!

Og fordi han er suveren, så kan hvem som helst blir frelst. Det er alltid håp, fordi kanskje din familiemedlem, din arbeidskollega, din venn, eller den fremmede på bussen, er utvalgt. Hvis vi får velge avviser vi alle Gud. Men Gud er barmhjertig mot den han vil. Amen.