1 Tess 4:1-12 Hellighet.

1 Tess 4:1-12

Dagens kapittel handle om hva vi skal være. Vi skal være HELLIG.

7 For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv.

Hellig. Perfekt. Oppriktig. Som Jesus.

Maximum effort.

Føler du presset? Merker du kravet? Slik skal vi være som kristne.

3 For dette er Guds vilje: at dere skal være hellige

Og å være hellig betyr at vi behandle hverandre i kjærlighet. Og den Hellige Ånd gjennom apostelen sikte inn på to områder: sex, og arbeid. Hvordan viser vi kjærlighet når det gjelder sex. Og hvordan viser vi kjærlighet i arbeid.

Men før vi hopper ut i dette så må vi huske kontekst.

1. Kontekst: utvalgt

Dagens åpningsvers: 1:4Dere er elsket av Gud, søsken, og vi vet at dere er utvalgt. For da vårt evangelium kom til dere, skjedde det ikke bare med ord, men også med kraft, ved Den hellige ånd og med full overbevisning.

Det starter og slutter med Guds nåde. Elsket av Gud. Utvalgt. Det er noe Han gjøre av sin egen nåde. Vi fortjener ikke dette. Vi er ikke bedre enn andre. Vi har ikke oppnådd noe minstekrav for å komme inn. Frelst av nåde. Det er Gud som kaller. 2:12 Vi formante, oppmuntret og ba dere inntrengende om å føre et liv verdig for Gud, han som kaller dere til sitt rike og sin herlighet.

Og det er Gud som er aktiv i oss. 2:13 Derfor takker vi stadig Gud, for da dere fikk overlevert det Guds ord som vi forkynte for dere, tok dere imot det – ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er. Og dette ordet er virksomt i dere som tror.

dette ordet er virksomt i dere som tror. Nåde er ikke passivt men aktivt. Det gjøre noe med oss. Vi ble gjort hellig.
Hans nåde fører til maximum effort, maks innsats i å være mer Jesus lik. I hans styrke. I hans kraft.

Men det er en prosess. Og en del av helliggjørelse er at vi begynne å oppdage vår egen synd.

Så hvis du lese disse kapitler og tenke «jøye meg, jeg er så uhellig» ikke da tenke «jeg er ikke en kristen». Nei, den overbevisning av din egen svikt, din egen skittenhet foran Herren, den avsløring av din egen nakenhet og urett og synd – det er den Hellige ånd aktivt i deg. Bare når vi se vår synd kan vi vende om og vende oss til ham og få kraft til å leve slik han vil.

Motgiften til synd er kjennskap til Gud. Og jo mer vi kjenne ham, jo mer lik han vi vil være fordi han ord er kraftig og hans nærvær er helliggjørende.

Hele veien i dette brevet har vi sett koblingen mellom tro og gjerninger. Men det er tro som kommer først. Fordi vi tror, fordi Gud ha fylt oss med hans kraft, hans ånd, hans glede – så kan vi da etterligne apostlene og etterligne Kristus. Maximum effort i å leve helhjertet for Kristus – uansett hva det skulle koste. For når man finne den man elske, så satse man alt på det.

Men vi gjør det ikke alene. Vi gjør det sammen. Det å være en kristen er ikke et enmannsspill. Det er en lagsport. Når vi blir kristen, vi få ikke bare Herren, og håp, og en fremtid, og kjærlighet og tilgivelse – men i tillegg en verdensomspennende familie. Brødre og søstre som elsker oss og ta vare på oss – og vi finne i oss, en ny glede og kjærlighet. Vi bryr oss om dem. Og de bryr seg om oss.

Det så vi i kapittel 3. 19 For hvem er vel vårt håp, vår glede og vår seierskrans om ikke dere, når vår Herre Jesus kommer og vi står for hans ansikt? 20 Ja, dere er vår ære og vår glede!

Vi er glad i hverandre, vi elske hverandre. Vi dele hverandres sorg og lidelser, og vi dele hverandres glede. Vi står sammen.

Og vi hjelper hverandre å følge Jesus. Dette er et lag. Kom igjen. Vi oppmuntrer hverandre. Hjelper hverandre. Refser hverande. «Ikke gi opp. Stå opp. Kjemp!» Som i et løp eller på gymmen. Kom igjen. Slik er vi med hverandre. Og vårt mål er hellighet.

4:1 For øvrig, søsken, ber og oppfordrer vi dere i Herren Jesus: Dere har mottatt og lært av oss hvordan dere bør leve og være til glede for Gud, og slik lever dere allerede. Men dere må gjøre enda større fremskritt i dette! 2 Dere vet jo hvilke påbud vi ga dere fra Herren Jesus. 3 For dette er Guds vilje: at dere skal være hellige.

Vi er utvalgt. Elsket. Vi har hans ånd, hans kraft i oss. Vi har vår apostlene som går fram som vårt eksempel. Vi kjenne dem i skriften. Vi følger dem slik de følger Kristus. Og vi har hverandre.

Vi er utvalgt til å være hellig. Og vi skal være hellig i alt vi gjør. Om det er det private og intimt område av sex og kjærlighet, eller det mer offentlige område av søskenkjærlighet og arbeid – så tjener vi Herren i alt vi gjør. Det er Han vi tjener inn på soverommet og Han vi tjener på kontoret.

La oss da snakke om sex og arbeid.

2. Hellig sex

3 For dette er Guds vilje: at dere skal være hellige, så dere holder dere borte fra hor. 4 Hver av dere skal vite å vinne seg sin egen kone i hellighet og ære, 5 ikke i sanselig begjær som hedningene; de kjenner jo ikke Gud. 6 Ingen må krenke eller utnytte sin bror på noen måte. Herren straffer alt slikt, det har vi tidligere sagt dere klart og tydelig. 7 For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv. 8 Den som avviser dette, avviser derfor ikke et menneske, han avviser Gud, som gir dere sin hellige Ånd.

Det er alvorlig å ta imot Jesus. Vi tilhører nå en annen. Vi kan ikke bare gi etter til våre lyster. Vår kropp, MIN kropp er ikke lenger min. Den tilhører Herren. Alt jeg er er blitt kjøpt av hans dyrbare blod. Jeg tilhører han dobbelt – fordi hans skapte meg, og fordi han frelst meg.

Derfor det jeg gjør med kroppen min har betydning. Jeg viser at jeg elsker Herren i det jeg ser på eller ikke ser på, i det jeg tar på eller ikke tar på, og i hvem jeg er fysisk intimt med og hvem jeg ikke er.

3 For dette er Guds vilje: at dere skal være hellige, så dere holder dere borte fra hor.

Ordet oversatt «Hor» har faktisk et videre betydning enn bare å være utro. Det omfatter alt som er seksuell umoral. Det vil si alt utenfor ekteskap. Som v4 Hver av dere skal vite å vinne seg sin egen kone i hellighet og ære, 5 ikke i sanselig begjær som hedningene; de kjenner jo ikke Gud.

Vi er mennesker, ikke dyr. Vi er ikke drevet av våre lyster, men drevet av kjærlighet. Vi skal ikke misbruke hverandre men ære hverandre. Kristen seksuell etikk er lett. Er du gift med dem skal du ha sex med dem. Er du ikke gift med dem, behandler dem som søsken.
Er du gift og så ha sex da ære du Herren. En mann og kone som kommer sammen i kjærlighet, som elske hverandre, som begge vil gi den andre glede, som behandler hverandre kropp med respekt og omhu – og som er da bundet sammen som en kropp, intimt, trygt, sammen. For et bilde av kjærlighet! Da ære du Gud med din samkoms. Har du tenkt på det? Som ektefelle ære du Herren når dere ha sex. Sex i ekteskapet er hellig og ære Gud som v4 sier.

Og så ære vi Herren når vi avstå fra seksuelle umoral. Vi ære Herren når vi ikke se på pornografi. For du er jo ikke gift med den på skjermen. Som v6 sier Ingen må krenke eller utnytte sin bror på noen måte. Herren straffer alt slikt, det har vi tidligere sagt dere klart og tydelig. Det er noen andres søster, eller kona, eller datter. La oss ikke utnytte andre for å tilfredsstille våre lyster.
Og det samme gjelder for alle typer seksuelle handlinger. Hvor mye kan jeg gjøre hvis jeg ikke er gift? Like mye som du ville ha gjort med din mor eller søster!

7 For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv.

Og hvordan kan vi være slik? Hvordan kan vi stå imot fristelser? Nøkkelen er i v5. 5 ikke i sanselig begjær som hedningene; de kjenner jo ikke Gud.
Vi kjenner Gud. Og derfor kan stå imot fristelser.

Jeg er så glad for dagens tekst. For dette er et viktig tema. For folk blir skadet. Jeg kjenne en gutt på 13 som har ligget med sin kjæreste. To 13 åringer som var venner fra barndom og ofte overnattet hos hverandre. Ble tenåringer. Og så kom hun inn til ham og de hadde sex. Familien var rasende og de visste ikke hvorfor. For sex er jo ikke noe stort?

En 14 år gammel jente hadde sex for første gang med kjæresten sin. Han maste og maste. Ok da. De lå sammen - og så slo han opp med henne. Hun er knust.

En 20 åring gikk ut på byen mens kjæresten var borte. Han traff ei dame. Han elsket kjæresten. Men som han sa til meg etterpå «jeg klarte ikke å stå imot mine egne lyster. Jeg klarte ikke å stoppe.» Han var utro og kjæresten slo opp med ham og han var knust.

Som kristne er vi fri! Ikke slave til våre lyster.

En annen måte å oversette v4 på er Hver av dere skal holde sin egen kropp i hellighet og ære.

Sex kan skade oss. I sin riktig plass er den en velsignelse. Fantastisk. Utenfor det er den farlig skadelig. Som bensin. Putte den i bilen. Knallbra. Leke med det som om det var vannpistoler og sprute overalt…. Boom. Det skader oss.

Gud vil ikke ødelegge vår moro, men beskytte oss. Han skapte oss. Han vet hva er best.

Bare et lite ord til oss som er gift. Det er frihet i ekteskap, ja, med frihet til å ære Gud. Grov misbruk, egoistisk sex, skadelig sex er utelukket. Som menn er vi kalt til å være Jesus inn på soverommet og!
Som ektefeller: Ære du Herren i sexlivet? Føler du deg elsket, ivaretatt, beskyttet i sexlivet deres,- og gjør din kone eller mann og. Har du snakket sammen om dette? Har du bedt sammen om dette? Kanskje du gjør noe som du egentlig ikke vil. Si ifra. Kanskje du kommer sammen alt for lite for å være intimt? Jeg vet hvordan det er med barn og jobb og unge og man kan bli distrahert og det kan være bekymringer og det kan gå flere dager uten noe tegn på kjærlighet. Og dager blir til uker og sexlivet begynne å visne. Det er ikke bra. Guds ord er ganske tydelig at vi tilhører hverandre og skal ha sex ofte som ektefelle. (1 Kor 7:3-5)

Hvordan kan jeg ære Gud i mitt sexliv? Hvis du er gift hvordan kan jeg tjene min kone eller min mann. Hvordan kan jeg være hellig og være trofast mot dem og mot Gud ved å ikke gi etter for fristelser.
Hvis du er ikke gift med den personen behandle dem da som en bror eller søster.
Samme gjelder for oss som er singel. Vi ære Gud i våre sexliv ved å ikke gi etter til fristelse. Fordi vi kjenne Herren.

8 Den som avviser dette, avviser derfor ikke et menneske, han avviser Gud, som gir dere sin hellige Ånd.

3. Hellig arbeid

9 Om søskenkjærligheten trenger vi ikke skrive til dere. For dere har selv lært av Gud å elske hverandre, 10 og dere viser denne kjærligheten mot alle våre søsken i hele Makedonia. Like fullt oppfordrer vi dere, søsken, til å gjøre enda større fremskritt. 11 Dere skal sette deres ære i å føre et stillferdig liv, passe deres egne plikter og arbeide med hendene, slik vi har pålagt dere. 12 Da kan dere gå fram slik det sømmer seg overfor dem som står utenfor, og trenger ikke å be noen om hjelp.

Vi trenger ikke å gjøre noe stort, noe rart. Ofte tenke vi at de som er ekte kristne er de som er ut på misjonsfeltet, de som gjør noe stort, noe ekstremt. Også de som gå på bibelskolen. De er første rangs kristne. Og så er det oss da, som går på jobb, og tusle hjemme, og gjør aldri noe banebrytende. Vi må da være annenrangs kristne vel?

Feil! Se på det vi er kalt til i v11. 11 Dere skal sette deres ære i å føre et stillferdig liv, passe deres egne plikter og arbeide med hendene, slik vi har pålagt dere.

Føre et stillferdig liv. Jobbe. Oi. Det kan jeg jo gjør. Dette kunne vært skrevet til oss nordmenn. Passe oss bra. Føre et stillferdig liv. Jepp!

Det å leve et «vanlig» liv er å ære Herren hvis vi leve det for Ham. Hvis han er vår motivasjon og det som styrer oss. Da ære vi han på skolen, på jobb, hjemme, på butikken. Hvordan? Ved å jobbe med maximum effort. Vi er gode arbeider fordi vi gjør det for Herren. Vi ære ham i vårt arbeid. Og det gjelder om vi få betalt for jobben vi gjør eller ikke. Bare husarbeid? Nei, gjør det for Herren. Surmuling. Ingen andre plukke opp etter seg, bitterhet. Krangel. Nei, ser deg rundt, hva kan jeg gjøre her. Hvordan kan jeg ære Herren i mitt arbeid. På jobb hvordan kan jeg gjøre jobben min til ære for Herren.

Joda, man kan dele evangeliet. Men hvis du er lat og gjøre en dårlig jobb – hvem vil høre på deg? Eller lat og nekte å jobbe. Eller hvis du er lat og huset er skittent og barna har ingen ren tøy bare fordi du gadd ikke – hva slags vitne er det. Dea mangler du søskenkjærlighet.

Dere kjenner snehvit og de sju dvergene – hiho hiho its off to work i go. Det er blitt gjort om til «i owe, i owe, it’s of to work I go» /jeg skylder, jeg skylder, derfor må jeg jobbe).

Men som kristne kan vi synge «I love, I love, it’s off to work I shove».
Jeg elsker, jeg elsker, så skal jeg jobbe.

Våre apostlene går fram som eksempel. I 2:9 leste vi For dere husker, søsken, hvordan vi strevde og slet. Vi forkynte Guds evangelium for dere samtidig som vi arbeidet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere.

Det å jobbe betyr at vi er ikke en byrde for andre. Vi jobber slik at vi kan dele med andre. Vi jobber slik at vi kan gi. Støtte menighetens arbeid. Støtte McDonald og familie.

Og folk utenfor legge merke til det. Hvordan du jobber er et vitnesbyrd. Hvordan du er med penger er et vitnesbyrd. Du gir maks innsats – hvorfor? Hvorfor ikke bare slappe av. «Fordi jeg vil ære Herren». Jaså? Hvorfor har du så lite penger? Nei fordi jeg er med å støtte menigheten og støtte folk i Sør-Afrika, Kenya, Malawi, og Zambia. Jaså? Hvorfor?

Fordi jeg er frelst av nåde, mine synder er rengjort, fordi jeg er elsket og utvalgt og helliggjort av nåde, helt ufortjent, og fordi jeg er full av glede og vil ære ham med hele mitt liv!

Amen.

Så la oss da arbeide ut det som Gud har arbeidet i oss. Vi har en ny natur, en ny ånd i oss. Vi er erklært hellig og så blir vi da mer og mer hellig. La oss da streve å være hellig i arbeid, hellig i sex, og hellig i søskenkjærlighet. Og la oss hjelpe hverandre til å tjene Herren.

7 For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv.

1 Tess 2.1til16. Etterligner apostlene. (Følger deres eksempel)

1 Tess 2. Etterligner apostlene. (Følger deres eksempel)

Les 1 Tess 2:1-16 og Ap.gj. 16:11-17:1

Forrige uke leste vi dette:
1 Th 1:6 Og dere fulgte vårt og Herrens eget eksempel da dere under hard motgang tok imot Ordet med den glede som Den hellige ånd gir.

De fulgte apostlene. De etterlignet dem. De ga alt. Maximum Effort. Apostlene ga alt. De i Tessalonika ga alt. Vi gir alt.
Vi følger dem slik de fulgte apostlene, som fulgte Jesus. Vi står i en lang, lang rekke av alle være brødre og søstre som følger Jesus. Millioner rundt om i verden og gjennom historie. En stor skare, et utrop av glede, av kjærlighet – alle de frelste, Guds familie, som står sammen. Og Jesus, vårt fremste eksempel, vårt forbilde.

De i Tessalonika etterlignet apostlene. Hva med oss. Kan vi da si til folk: etterligne meg. Kan jeg si det? Kan du si det?
For min del: kanskje i noen ting. Det er noen områder hvor Herren har fornyet meg til den grad at jeg kan si «følg meg». Men det er andre områder hvor jeg heller sier gjør det motsatte av det jeg gjør. Å Herren! Tilgi meg. Tilgi oss. Hjelp oss! Mer av deg Gud. Gjør meg mer lik din sønn. Dypere. Mer.

1. Etterligne i å proklamere evangeliet

1 Th 2:1 Dere vet selv, søsken, at dere ikke tok imot oss forgjeves. 2 Enda vi tidligere, som dere vet, var blitt plaget og mishandlet i Filippi, ga vår Gud oss frimodighet til å tale sitt evangelium til dere, tross sterk motstand.

Det vi sier, sier vi før å tilfredsstille GUD, ikke mennesker. Selv under press. De måtte ha vært fristet til å bare ti stille når de kom til Tessalonika. For i Filippi ble de strekt mishandlet. De forkynte evangeliet. Lydia ble kristen. Og da mange flere. Men det var en slavekvinne med en ond ånd som ble en plage og til slutt befalte Paulus ånden ut av henne. De som eide henne ble sint fordi de kunne ikke tjene penger på henne lenger og så ble Paulus og Silas pisket og fengslet. Mens de sang og priste Gud så kom det jordskjelv og alle dørene åpnet seg. Fangevokteren skulle drepe seg selv fordi de hadde rømt, men Paulus og Silas sa «stopp! Vi er fortsatt her» - og han ble døpt. Dagen etter ble de bedt om å dra av byens befolkning.

Etter slike opplevelse, hvor du fortsatt merke at ryggen gjør vondt hver gang du beveger deg på grunn av pisken, hvor du huske fortsatt hvordan det var å bli fengslet, hvor du høre folk som slenge ord i ditt ansikt, og hele folkemengden som var sint og opprørt på grunn av deg. Etter en sånn opplevelse hvorfor vil du da gjenta det? Og hvorfor dele troen hvis det kan føre til at folk blir arrestert, torturert, og til og med drept?

Skal vi ikke være fornuftig? Ti stille. Eller endre innholdet litt slik at det passe litt bedre med samfunnet vårt? Ok «endre» er litt for skarpt, men bare unnlate å nevne noe provoserende. Såkalte lav terskel. Paulus har vel mye å lære av kirkeledere i dag som vet alt om tilpassing. Ingen her som skaper sånt bråk.

Skal vi være stolt av det?

For noen uker siden så vi på hvordan vi leser Bibelen. Og hvor viktig det er å ha Bibelen som øverste autoritet, ikke bare en blant de autoriteter. (Husk de 4). Her er det som skjer når Bibelen blir en av det og menneskelig «fornuft» og følelser blir regjerende. Lytt til denne. Hvem prøve de å gjøre tilfreds? Gud eller mennesker.

NRK https://www.nrk.no/video/har-du-lov-til-aa-ha-sex-uten-aa-vaere-gift_f037ae8d-5159-4e86-9136-d31488d1843e

Her er det følelse som styrer. Her er de redd for mennesker og egentlig oppførere seg nokså respektløs for Herren og det Han har sagt. Og egentlig respektløs overfor mennesker fordi det de sier er direkte skadelig. Guds ord beskytter. Sånne ord skader. Så galt går det når vi la noe annet enn Bibelen være vår autoritet.

Og her er det ikke noe forfølgelse. Apostlene ble truet med døden. Arrestert. Pisket. Fengslet. Men de endret ikke kurs. De hørte ikke på de som sa «ro deg ned litt», «du må ikke være så provoserende, «vi må bruke fornuft».
Slike ord har jeg hørt flere ganger fra de som skal være ledere av Guds folk. Rolig. Dempe ned. Nå er ikke riktig tid å dele evangeliet.

Hva sier Gud i hans ord: 2 Enda vi tidligere, som dere vet, var blitt plaget og mishandlet i Filippi, ga vår Gud oss frimodighet til å tale sitt evangelium til dere, tross sterk motstand. Og 4 Nei, Gud selv har prøvet oss og betrodd oss evangeliet. Derfor taler vi som vi gjør, ikke for å gjøre mennesker tilfreds, men Gud, han som prøver våre hjerter.

De tenkte ikke på folket- men på Gud. De etterlignet Kristus, ikke de folket rundt seg. De var ikke styrt av andre, ikke styrt av sin egen lyst for popularitet, eller lyst for komfort – men av Herren. Forfatteren Os Guinness sier at «vi må leve foran et publikum på en». Vi lever for å tilfredsstille Gud.

Apostlene gjorde det – og de endret verden.

Hva driver oss?

2. Etterligne i å dele hele sannheten uten endring

3 For det ligger ikke villfarelse eller urene motiver bak vår forkynnelse. Vi farer heller ikke med svik.

Evangeliet er sannhet. Sann sannhet. Fordi det har sitt opphav i Gud selv. Evangeliet er Guds åpenbaring av seg selv. Hvordan våger vi å tukle med det? Vet vi bedre enn Gud.

Vi legge fram evangeliet UTEN å prøve å lure folk.

4 Nei, Gud selv har prøvet oss og betrodd oss evangeliet. Derfor taler vi som vi gjør, ikke for å gjøre mennesker tilfreds, men Gud, han som prøver våre hjerter.
Og v5 Vi opptrådte aldri med smigrende ord,

Derfor er vi rett fram når vi dele evangeliet. For det er lett å forstå. Synd – det ser alle. Det er noe galt med verden. Med oss. Folk behandler hverandre på dårlig måter. Vi gjør det og. Såre de vi er glade i? Hvorfor? På grunn av synd. Vi må låse døren, vi må lese kontrakten nøye, på grunn av synd. Vi ser ledere som søker bare etter sin egen vinning og som gir blaffen i folket. Synd.

Men det var vi ikke skapt til. Vi var skapt til å etterligne Herren. Med kjærlighet, godhet, uselvisk, gjør det beste for andre, tjene hverandre. Og vi ser glimt av det og. Vi mennesker er delt i to.

Og Jesus kom for å gjør oss hel slik at vi kan være den vi var skapt til å være. For vi er ikke bare frelst FRA synd – men også frelst FOR hellighet. Vi er frelst FRA egoisme, og frelst FOR å følge Herren. Ikke lenge styrt av våre egne lyster, og heller ikke andre, men satt fri til å tjene Herren. V4 ikke for å gjøre mennesker tilfreds, men Gud, han som prøver våre hjerter.

Vi leve foran et publikum på en.

Derfor endre vi ikke evangeliet slik at mennesker er fornøyde og Gud blir glemt! Vi falle ikke i den fellen som vi akkurat så på. Æsj. Stakkars de. De var så forvirret. Så svak. De hadde ingenting å komme med. Ikke rart at kirken tømmes på søndager. Hvem vil høre på sånne smigrende ord. Lik meg, like meg, vær så snill. Jeg sier ting som tilfredsstille deg. Apostelen sier:

5 Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere,
heller ikke med baktanker om egen vinning; Gud er vårt vitne. 6 Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre,

Baktanker om egen vinning. I dag er det mange som ikke ha baktanker, men fram-tanker om egen vinning. Det er det som styre dem. Alt for mange på TV, disse televangelister, som er bare opptatt av penger. Ikke kristne ser det, og lurer på hvordan vi kristne kan tolerere slike svindlere. Som han tulling som skulle blåse Korona vekk. Og han på «Visjon Norge» som ville ha folk sende ham kr2020 og så lovet han at Gud ville beskytte deg fra Korona. Ren svindel. Og Visjon Norge synes det var greit. Hva sier apostelen? 5 Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egen vinning

For hva gjorde de? 9 For dere husker, søsken, hvordan vi strevde og slet. Vi forkynte Guds evangelium for dere samtidig som vi arbeidet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere.

I stedet for å suge all pengene ut av de troende – de jobbet hardt. De jobbet for å støtte seg selv slik at de kunne dele evangeliet uten vederlag- Selv om de hadde rett til det- De valgte å ikke bruke sine rettigheter slik at Guds ord kunne gå fram uten hinder.

Så pass på hvem du høre på. Det er mange som bruker kristendom til egen vinning, om det er penger eller ære – pass dere.

Men også – hva med oss? Hvorfor er jeg en kristen? Er det fordi Gud gir meg det jeg vil ha? Eller fordi jeg elsker ham? Derfor er det bra for oss når vi går gjennom vanskeligheter fordi det avsløre det som er i oss. Som vi leste i 1 Pe 1:7 [I prøvelser] blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild. Troen, som er mye mer verdt, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg.

Det er lett å peke fingrene på de prester på TV. Eller på Copeland. Eller Visjon Norge. Og det er riktig og. Det de gjør er riv ruskende galt! Men, det samme svakhet, samme fristelse, samme synd bor i meg. Hvor er det jeg er fristet til å smigre? Til å endre på evangeliet for å gjøre det lettere for meg? Kanskje i hans ord til meg som ektemann eller som far? Vil jeg ikke tjene min kone slik Kristus tjener menigheten? Eller kanskje jeg er lat og vil ikke jobbe, ikke villig til å tjene andre? Eller kanskje jeg ikke vil tilbringe tid med barna mine: å kjenne dem, veilede dem, og også noe disiplin iblant. Vanskelig å si nei noen ganger. Være det store stygge. Men vi gjør det fordi vi elske dem. For å beskytte dem. Fordi vi bryr oss. Fordi vi tjener Herren og er ansvarlig overfor Ham på hvordan vi behandler vår barn!
Derfor taler vi som vi gjør, ikke for å gjøre mennesker tilfreds, men Gud, han som prøver våre hjerter.

3. Etterligne i maks innsats (hardt arbeid)

Og det å være en kristen KREVER alt. MAXIMUM EFFORT. 9 For dere husker, søsken, hvordan vi strevde og slet. Vi forkynte Guds evangelium for dere samtidig som vi arbeidet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere.

Våre apostlene går fram som vårt eksempel. Se hvordan de levde! 10 Dere, og Gud selv, er vitner om hvordan vi levde hellig, rettskaffent og uklanderlig blant dere troende. 11 Dere vet også at vi var mot hver enkelt av dere som en far mot sine barn: 12 Vi formante, oppmuntret og ba dere inntrengende om å føre et liv verdig for Gud, han som kaller dere til sitt rike og sin herlighet.

Hellig: satt av til et annet formål. Som de gjenstander i Templet. Alteret var hellig fordi det var satt av til å tilby Gud. Prestens drakt var hellig – satt av til bruk i tilbedelse. Du og jeg er hellig: satt av til å ære og prise Gud. Hellig.
Frelst FRA – Frelst TIL.

Rettskaffent – riktig, rettferdig. Deres oppførsel var rett. Ikke grådighet, kjøp kjøp kjøp, må ha, må ha NÅ. De ga. De løy ikke men fortalte sannhet. Og så videre.

Uklanderlig – levde på en slik måte at folk ikke kunne klage. Selv de som var uenig kunne ikke anklage dem for noe. Slik skal vi også leve blant de hedninger og med hverandre. Elsk din neste slik at til og med de som er mot deg sier «jeg kan ikke si noe stygt om dem». Kjærlighet vinner til slutt!

Hvorfor levde apostlene slik? For å gå fram som et eksempel for de da og for oss nå å etterligne.

Jeg har hatt mange travle dager i det siste og blitt ganske utslitt og det har vært godt å lese disse ord å bli minnet på «ja, slik er det å være kristen». Vi er hans tjener. Det er ikke noe galt med deg hvis du synes det er vanskelig eller slitsomt å leve som en kristen.

Maximum effort – maks innsats – i alt vi gjør. Vi proklamere evangeliet, uendret. Vi jobber hardt i alt, dele vårt liv. Fordi det er ikke vi som jobber, men han i oss.

4. Etterligne i Guds kraft.

13 Derfor takker vi stadig Gud, for da dere fikk overlevert det Guds ord som vi forkynte for dere, tok dere imot det – ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er. Og dette ordet er virksomt i dere som tror.

Evangeliet – ordet – er virksomt i dere som tror. Og her er hele nøkkelen. Det er hans kraft som jobber i oss.

Når vi har opplevd hans kraft, hans kjærlighet, hans tilgivelse – så vil vi gir alt for ham. Og når vi vet at snart – kanskje i dag, vi vil se ham igjen, han som har reddet oss – så vil vi gi alt.

Arbeideren som jobber for seg selv, ser etter minst mulig innsats. Når er jeg ferdig? Når kan jeg skrive ferdig timeliste?
Arbeideren som jobber for Mesterens kjærlighet leter etter MAKSIMAL INNSATS.

14 For dere, søsken, har fulgt eksempelet fra Guds menigheter i Judea, de som er i Kristus Jesus.

Følge eksemplet. Når vi gir alt for Herren så følge vi i deres fotspor, i urkirkens fotspor i Judea, i Tessalonika. Vi følge i apostlenes fotspor. Vi følger i Jesu fotspor.

Og de siste vers varsler oss at enten det - eller ende opp som en motstander av Gud. 15 De er ikke til glede for Gud og står alle mennesker imot.
De «jøde» han snakke om er de fra Tessalonika som jaget dem vekk. Og så plaget dem i Berøa. I Berøa gransket de skriftene. De i Tessalonika gjorde ikke det. Og så gikk de glipp av Jesus. Og ble motstandere av evangeliet.

VI må la Guds ord være vår øverste autoritet – fordi det er Hans ord. Men det er også hans kraft. Og dette ordet er virksomt i dere som tror.

1 Tess 1. Stå fast! (Maximum Effort!)

1 Tess 1. Stå fast!

Hvordan skal man leve som kristen?

Er det vanlig med sånn forfølgelse?

Hvordan holder man ut?

Når kommer Jesus tilbake?

Hva skjer med de som har allerede dødd som kristne? Hvordan skal de se Jesus?

Det var slike spørsmål menigheten i Tessalonika var opptatt av. Paulus ble jaget ut av byen etter skarve tre uker. Ikke lenge nok til å undervise dem. Timoteus og Silas ble litt lengre men de kom med en rekke spørsmål til apostelen. Og han skrive nå til dem. Hold ut. Ikke gi opp. For plutselig vil vi se Jesus. De som har dødd vil stå opp. Og vi vil være sammen med han. Derfor stå fast. Jobbe, anstrenge deg, med hans kraft, for å leve det livet vi er kalt til og skapt til.

1. Fra hvem til hvem?

1 Th 1 Paulus, Silvanus og Timoteus hilser menigheten i Tessalonika, i Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Nåde og fred være med dere!

Paulus er apostelen til hedninger – ikke jøder. Vår apostel. Silvanus eller Silas og Timoteus reiste sammen med Paulus på hans misjonsreisen.

Vi møter Silas etter det første kirkemøte i Apostlenes gjerninger 15. Der ble det bestemt at de som sa at kristne må i tillegg til å tro på Jesus må også følge jødisk lover og bli omskjæret tok feil – takk og pris – sola fide – vi er frelst av tro alene i Kristus alene. Og Silas var en av de trofaste menn som skulle reise rundt til de menighetene og lever det gode nyheter om dette.
Ap gj. 15:22 Da vedtok apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, å utpeke noen menn som skulle sendes til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas. Det ble Judas, også kalt Barsabbas, og Silas, to ledende menn blant brødrene.
31–32 Da det var blitt lest opp, gledet alle seg over den trøsten det ga. 32 Judas og Silas, som selv var profeter, talte lenge til søsknene der og oppmuntret og styrket dem.

Etter det reiste Paulus og Silas sammen, og de plukket om Timoteus på vei. Timoteus møter vi i kapittel 16:1 Han kom da også fram til Derbe og Lystra. Der var det en disippel som het Timoteus. Han var sønn av en troende jødisk kvinne, og faren var greker. 2 Søsknene i Lystra og Ikonium hadde bare godt å si om ham.

De var alle tre med i Tessalonika som vi kan lese om i kapittel 17:
Ap gj 17:1–18 De reiste gjennom Amfipolis og Apollonia og kom til Tessalonika. Der var det en jødisk synagoge, 2 og Paulus gikk dit, som han pleide. Tre sabbater hadde han samtaler med dem ut fra skriftene. 3 Han åpnet skriftene for dem og forklarte at Messias måtte lide og stå opp fra de døde.
«Og denne Messias», sa han, «er Jesus, han som jeg forkynner for dere.»
4 Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas. Det gjorde også en stor gruppe grekere av dem som dyrket Gud, og en god del av de fremste kvinnene.
5 Dette gjorde jødene brennende harme, og de fikk med seg noen fra pøbelen på torget og laget et oppløp som satte byen på ende. De stormet mot huset til Jason og lette etter dem for å føre dem ut til folket. 6 Da de ikke fant dem, slepte de Jason og noen av brødrene med seg til byens embetsmenn og ropte: «Disse folkene som oppvigler hele verden, nå er de kommet hit også, 7 og Jason har tatt imot dem. Alle handler de stikk imot keiserens befalinger, for de påstår at en annen er konge, nemlig Jesus.»
8 Både folkemengden og byens embetsmenn ble oppskremt da de hørte dette, 9 og Jason og de andre fikk ikke gå før de hadde stilt en pengesum som sikkerhet.
10 Så snart det ble natt, sendte brødrene Paulus og Silas til Berøa. Da de var kommet dit, gikk de til jødenes synagoge. 11 Jødene der hadde et edlere sinnelag enn de i Tessalonika, og de tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte. 12 Mange av dem kom til tro, det samme gjorde en del fornemme greske kvinner og mange greske menn. 13 Men da jødene i Tessalonika fikk greie på at Paulus forkynte Guds ord også i Berøa, kom de dit og hisset opp folkemengden og laget bråk. 14 Straks sendte brødrene Paulus av gårde for at han skulle dra ned til kysten, mens Silas og Timoteus ble igjen.

Nå forstår vi litt bedre det vi leser om i brevet i v6 Og dere fulgte vårt og Herrens eget eksempel da dere under hard motgang tok imot Ordet med den glede som Den hellige ånd gir.

Og i 2:17 For en kort tid ble vi skilt fra dere, søsken, som barn fra sine foreldre; dere var ute av øye, men ikke av sinn. Men vi lengtet etter dere og håpet inderlig å kunne se dere ansikt til ansikt. 18 Derfor ville vi besøke dere; og jeg, Paulus, forsøkte både én og to ganger, men Satan hindret oss.

Det var mye opposisjon til evangeliet. Det var vanskelig. Samfunnet var ikke imøtekommende for de nye kristne. Motvind.

Og Paulus skrive til dem og sier: ikke gi opp. Stå fast. Bruk all din kraft, kraft som Herren gir deg, og stå fast. Maximum effort. Maksimal innsats. Gi alt!

For Kristus gjør alt for oss, men det gjør oss ikke passiv som kristne. Det setter oss fri til å gjøre det vi er skapt til å gjøre. Vi jobber mer enn andre, med glede fordi vi jobbe med hans styrke.

Maximum effort. Selv under press. Selv i motgang. Selv når alle er mot deg. Fordi snart, veldig snart, så få vi se Jesus.

Brødre og søstre. Nåde og fred være med dere!

Verden møte deg med dom. Med hat, med motvilje – men i Kristus møte vi nåde. Livet kan være full av konflikt, folk mot deg på grunn av det du tror på – men vi har fred med Gud. Fred. Ikke lenger hans fiender. Men nå hans venner.

For mange av oss så oppleve vi lite motgang på grunn av vår tro. Men noen av oss her har opplevd strek motgang. Snakk med (Jerusalem og Samual). Jerusalems bror ble fengslet for hans tro. De har opplevd å ble forbigått av sine landsmenn også her i Norge på grunn av sin tro. Men hva er det når vi har nåde og fred fra Gud!

Det var kontekst. En menighet under press. Men en menighet som står fast. Fordi de gi maximum effort (maks innsats) i å følge Jesus.

2. Maks innsats

2 Vi takker alltid Gud for dere alle når vi husker på dere i våre bønner. 3 For vår Gud og Fars ansikt husker vi stadig på hvordan dere er virksomme i tro, arbeider i kjærlighet og holder ut i håp til vår Herre Jesus Kristus. 4 Dere er elsket av Gud, søsken, og vi vet at dere er utvalgt.

For en menighet. Ung men full av kraft. Deres tro er lagt merke til over hele den kjente verden. Noe for oss å etterligne. Vi er ung men blir lagt merke til. La oss streve enda mer slik at Jesus navn opphøyes blant oss.

Merk ordene Paulus bruker i v2:

virksomme i tro,

arbeider i kjærlighet og

holder ut i håp

Virksomme betyr aktiv, dynamisk, arbeidende. Ordet er «ergou» som betyr «jobb» eller «gjøre».
Litt interessant å snakke om å jobbe i tro, vel? Hvordan kan man det? For tro er jo… tro.
Men tro som er aldri satt på prøve er ikke noe tro. Vi bekjenne, viser det vi tror på, når vi gjøre ting som viser det.
Tro er ikke passivt men aktivt. Vi aktivt stole på Herren med hele vårt liv. Ikke bare i det store, men i det små. Når vi møte hat med kjærlighet. Når vi åpner våre hjem. Når vi elske hverandre i menighet selv om det koster. Når vi står opp og komme i gudstjeneste! Noen gang krever det virkelig Guds kraft i oss for å gjør troen levende!
I den vanlige hverdagen viser vi at vi tilhøre ham. Å dele evangeliet, ja. Men også i hvordan vi er hjemme. Søker vi etter vår kones beste? Er vi villig til å lede? Til å tjene? Bruker vi tid sammen? Og med våre barn?
Og hvordan går det med å sette av tid til bønn og bibellesning? Ethvert forhold krever innsats.
Tror vi at Han er det viktigste i livet vårt så vil det synes.

Kjærlighet er det samme. Paulus sier v2 arbeider i kjærlighet. Kjærlighet er heller ikke passivt. Det krever mye av oss.
Kan hende du må våge å refse, å være upopulær med de du elske! Barn er jo en selvfølge. De må lære alt! Og de er syndere de og, og gjør feil. De trenger mye rettledning og noen gang disiplin og ikke minst trygge rammer. Men også din ektefelle. For vi voksne er også jo syndere alle sammen og trenger rettelse og veiledning!
Kjærlighet er ikke bare en følelse, men er en aktivitet. Love is a verb (DC Talk). Det er aktivt!
Og kjærlighet føles ikke alltid som kjærlighet. Noen gang gjør det vondt når folk virkelig elske oss! De sier ting, drar opp ting, som vi ikke vil. Gud gjør det hele tiden jo! Åpne Bibelen og… oi. Men poenget er å bygge opp. Kvitte seg med det som er dårlig og bli sterkere.
Folk som bare bryte deg ned er ikke full av kjærlighet. Men de som sier de «harde sannheter» fordi de elske deg og vil det beste for deg og så hjelpe deg gjennom prosessen. Det er kjærlighet.

Snillhet er ikke alltid kjærlighet. Gjør hva du vil er ikke alltid kjærlighet. Faktisk ofte det motsatte.
Kjærlighet krever engasjement. Tid. Krefter. Du må bry deg. Vil det beste for dem.

Arbeid i kjærlighet. Maks innsats. Fordi vi elske herren og elske hverandre.

holder ut i håp. Utholdenhet. Her er bilde av noen som står i en storm og står fast. Eller i en kamp og motstanderen prøve å dytte deg over ende men du står fast. Alle musklene brukes, all energi, for å stå. Hold ut! HOLD UT!

3 For vår Gud og Fars ansikt husker vi stadig på hvordan dere er virksomme i tro, arbeider i kjærlighet og holder ut i håp til vår Herre Jesus Kristus.

Og vi gjør det fordi vi tilhører ham. Vi er elsket. Utvalgt. Da står vi fast. Da elsker vi. Da tror vi.

4 Dere er elsket av Gud, søsken, og vi vet at dere er utvalgt.

Maks innsats. Maximum effort.
Å følge Kristus krever innsats. Det krever svett og kraft og makt og engasjement. Bibelen kjenner ikke til en lat kristen.

En lat kristen er et avvik. Vi jobber hardt. Jobber hardt i bønn. Jobber hardt i bibellesning. Jobber hardt i å bekjempe synd. Vi skal drepe synd. Vi bekjempe fristelsen. Og vi er engasjert som pappa. Ektemann. Arbeider. I menighet.

Hvis du er blitt våknet av den Hellige Ånd, hvis Han brenner i deg, hvordan kan du da bli lat?
Guds kraft i oss som gjør at vi er virksomme i tro.

Maks innsats…

3. I Guds kraft

5 For da vårt evangelium kom til dere, skjedde det ikke bare med ord, men også med kraft, ved Den hellige ånd og med full overbevisning.

Hva betyr det?
Når vi tenker om kraft og den hellige ånd hva tenker vi? Helbredelse. Ild. Vind. Noe mirakuløs. Heftig.
Men hva snakke Paulus egentlig om? Hvordan beviste de i Tessalonika Guds kraft over hele verden? Hva var kjennetegnet på Guds kraft?
Se v8-10 8 For fra dere har Herrens ord fått lyde vidt utover. Ikke bare i Makedonia og Akaia, men alle steder har de hørt om deres tro på Gud, så vi ikke behøver å si noe. 9 De forteller selv
hvordan vi ble mottatt hos dere, og
hvordan dere vendte om til Gud fra avgudene
for å tjene den levende og sanne Gud 10 og vente på hans Sønn fra himmelen, han som Gud reiste opp fra de døde, Jesus som redder oss fra vreden som kommer.

Det var at de trodde på apostlenes ord, Guds ord – og vendte om. Ja noe så vanlig. Men så mirakuløs er det! Omvendelse. Deres omvendelse vitnet om Guds kraft i dem. Å endre et hjerte er et mye større mirakel enn dilldall med ild og vind!
Helbredelse og så videre er kjekt å ha og vi er veldig takknemlig når Gud hører våre bønner og vi har jo opplevde flere mirakuløse helbredelser i denne menigheten – men det er ikke det som er det store og det vi har fokus på. For det er ikke det vår apostel har fokus på. Og heller ikke den Hellige Ånd som skrev dette her ved Paulus!

Disse vers minne oss på at der vi virkelig se Guds kraft, hvor vi ser den Hellige Ånden – er i omvendelse. I trofasthet. I folk som kan stå i motvind, sto i virvelvinden, i stormen, og stå fast i Kristus. Som bruke alle sine krefter til å stå fast. Hold! Hold! Det er bildet.

Og de rundt omkring som så de i Tessalonika som brukte maksimal innsats til å stå – de vitnet om Guds kraft aktiv i dem. De rundt omkring som så det priste Gud og ble oppmuntret.

Derfor dere som går gjennom vanskeligheter og tenker å jeg er så svak og tenker at andre vil se ned på deg – tvert imot! Vi er oppmuntret. For vi se den hellige Ånd i deg fordi du holder ut. Du er slått ned men ikke ute. Du holder ut. Og det er et stort vitnesbyrd. Så ikke tenke at fordi du går gjennom vanskeligheter har du ingenting å lære oss som menighet, at det er bare de sterke som kan bidra. For de i Tessalonika, under press, svake, lærer oss fortsatt! Kom, bli med. Del. Vis oss Guds trofasthet i vanskelige tider fordi du holder ut. Ja, vi er svake – men han er sterk!

5 Dere vet selv hva vi gjorde hos dere; vi tenkte bare på dere. 6 Og dere fulgte vårt og Herrens eget eksempel da dere under hard motgang tok imot Ordet med den glede som Den hellige ånd gir. 7 Slik ble dere et forbilde for alle de troende i Makedonia og Akaia. 8 For fra dere har Herrens ord fått lyde vidt utover. Ikke bare i Makedonia og Akaia, men alle steder har de hørt om deres tro på Gud, så vi ikke behøver å si noe.

Du møter en som sier han er kristen. Men han hater utlendinger. Snakke nedlatende om andre. Er rasistisk. Gjør narr av folk. Er selvopptatte. Snakke aldri om Jesus.
Hæ? Er han kristen da?

Sann kristendom endre en. Du ble gjenskapt. Fornyet. De rundt deg merke endringer. Du merke endringer. En nyfrelst bror sa til meg «jeg bryr meg nå om folk jeg brydde meg ikke om før». Et nytt hjerte. Det er så spennende!

Det er ikke bare ord. Men kraft. Den hellige ånd. Full overbevisning. For de i Tessalonika var dette et tema – for her satte du alt på spill: jobb, rykte, ståstedet i samfunnet, til og med livet! Da må du være fullt overbevist! Og det krever Guds åpenbaring av seg selv. For når vi har møtt han så endres alt. Jeg kan ikke bare går fra ham, selv om jeg noen gang blir fristet til å måtte ønske det! Jeg har møtt han. Jeg kjenner han. Jeg har opplevd hans tilgivelse, hans kjærlighet. Jeg lese hans ord og det forklare verden og forklare meg. Og så er det verdenshistorien som bevise hans aktivitet i verden. Oppstandelsen. Og så vet jeg at han kommer tilbake. Guds kraft i meg. Jeg hørte apostlenes budskap: Jesus Kristis er Herren. Og så vendte jeg om.

9 De forteller selv hvordan vi ble mottatt hos dere, og hvordan dere vendte om til Gud fra avgudene for å tjene den levende og sanne Gud 10 og vente på hans Sønn fra himmelen, han som Gud reiste opp fra de døde, Jesus som redder oss fra vreden som kommer.

Tegn på sann tro:

1. Ta imot apostler

2. Omvend deg - vend deg fra avguder for å tjene Gud (uansett kostnad. Mye lidelse. - men glede)

3. Lev i lyset av den kommende verden.

Guds kraft i oss.

La oss oppsummere:

Maximum effort. Maks innsats:
virksomme i tro,
arbeider i kjærlighet og
holder ut i håp

Hvordan? Gjennom Guds kraft.

Kristen på arbeidsplassen: visdomsord fra Ordspråkene.

Link til mp3

Hva er det vi sier når vi sier «Jeg er en kristen»?

Hva betyr det å si «Jeg tror på Jesus»?

Det det betyr er jeg stole på ham. Jeg legge hele min vekt på ham. Det betyr jeg er lydig mot ham. «Jeg er en kristen» betyr ikke «jeg synes at Jesus er greit» eller «Jeg synes han levde» eller «jeg er overbevist om oppstandelsen» men «jeg lever ikke lenger. Men han lever i meg. Alt jeg gjør, gjør jeg for Kristus.»

Det å bli en kristen er ikke bare å legge til Jesus. Det er å fjerne alt annet som stå imot ham. Det er en total forvandling – du blir nyskapt.

Det er en TV-serie som heter Doctor Who. Og hvis «The Doctor» er nær døden – hvis han blir skutt eller forgiftet eller noe annet – han har en måte å komme seg unna døden: han kan «regenerate» dvs forvandle seg selv. Hver selle blir fornyet, endret, hele kroppen endres, og han blir en hel ny person. Ny utseende, ny kropp, ny personlighet. At dette skjer når de må bytte skuespilleren i hovedrollen tror jeg er bare tilfeldig! Men han er helt ny – men han er fortsatt «The Doctor». Samme person i ny kropp.
Slik er det med oss. Når vi sette vår lit til Jesus Kristus blir vi «regenerated» som «The Doctor» - total forvandlet. Samme person, men med et helt nytt liv. Et liv som er levd for Kristus. Et liv som er virkelig liv. Et liv full av glede og velsignelse, også – eller særlig – når livet blir vanskelig. Et liv som fortsetter inn i evighet og aldri ta slutt. Et liv som ærer Gud.

Og det ser vi når vi ser på Ordspråk. For det er ikke et område hvor det tie stille! Det finnes et ord for hver eneste del av livet vårt. Som Abraham Kuyper sa «Det er ikke en centimeter i hele område av vår menneskelige eksistens hvor Kristus, som er suveren over alt, ikke sier: «Mine»». Han er Kongen over alt, inkludert deg og meg. Det er bare lurt å høre på ham!

Hva da med arbeidsplassen vår? Vi tilbringer mye tid der, vi tar mange beslutninger. Hvordan kan vi ære Gud på arbeidsplassen?

Må vi synge lovsanger mens vi jobbe? Må vi hører på salmer? Må vi snakke høytidelig og sier «Gud velsigne deg, min bror» når vi prater med våre kollegaer?

1. Gud er suveren over alt, inkludert din jobb

2. Du er på jobb for å jobbe, ikke evangelisere

3. Arbeidsplassen er et bra sted å evangelisere, derfor tar alle muligheter Gud gir deg!

Ok, la oss sette i gang.

1. Gud er suveren over alt, inkludert din jobb

Vi liker å dele livet opp i det som er «hellig», åndelig. Det er Guds del. Han tar seg av det. Men da har vi resten av livet, det «virkelige» livet. Og der er der vi lever. Og Gud har veldig lite med det å gjøre.
Å, vi sier det ikke sånn, vi sier at Gud er Gud over alt – men vi lever jo sånn. Vi lever som om Gud finnes bare når vi ber eller lese Bibelen – men ikke når vi er på jobb, eller sammen med familien vår, eller på Internett, eller hva som helst annet vi gjøre. Men den Hellige Ånd er i oss. Gud ser alt vi gjør. Det er IKKE slik at når vi går inn i arbeidsplassen den Hellige Ånd sier «Ha det! Jeg kan ikke bli med inn. Ses klokke 4!». Det er latterlig – men mange av oss leve slik. Som om det var sant.

Og det ser vi når vi leser ordspråk. Se, for eksempel på 16:3-14 Legg alt du gjør, i HERRENS hånd, så skal dine planer lykkes. 4 HERREN skapte alt for et formål, også den urettferdige for ulykkens dag. 5 HERREN avskyr den som har et hovmodig hjerte, når tiden er inne, blir han straffet. 6 Med godhet og troskap blir skyld sonet, den som frykter HERREN, vender seg bort fra det onde. 7 Den som går veier som gleder HERREN, får fred også med fiendene sine. 8 Bedre å ha lite med rettferd enn å få stor vinning med urett. 9 I hjertet tenker mannen ut sin vei, men det er HERREN som styrer skrittene hans. 10 På kongens lepper er rette svar, han svikter ikke når han feller dom. 11 Rett vekt og vektskål er HERRENS sak, hvert vektlodd i pungen er hans verk. 12 Konger avskyr lovløs gjerning, for ved rettferd skal tronen trygges. 13 Ærlige lepper er til glede for kongen, han elsker den som taler rett. 14 Kongens harme bærer bud om død, men en vis kan stille harmen.

I løpet av 11 vers så dekke vi våre tanker, det indre oss, hovmod, troskap, jakt etter rikdom, ærlighet i salg, og hvordan kongen skal oppføre seg. Og slik er det hele veien i ordspråk. Alt er «tilfeldig» blandet sammen. Og det er gjort med vilje. Vi kan ikke skille ut det og det som mer eller mindre viktig for Gud. Alt er under hans domene. Alt er det han er interessert i, fra det minste hvit løgn til det største åndelig verk. Alt tilhører ham, og alt skal ære ham.

Hvis du leser Moseloven der ser du samme prinsippet. Alt er tilfeldig blandet sammen: åndelig lover, moralske lover, lover for landet, lover for hverdagsliv. Du kan ikke bare følge den ene – de åndelige lover – uten de andre. Det er umulig å være en «søndagskristen». Hvis du er bare en kristen på søndag – da er du ikke en kristen. Og hvis det er deg, da er det på tide å spørre Gud om nåde, og om han kan ta over resten av livet ditt.

Det er ikke mulig å være i gudstjeneste på søndag og være utro på mandag. Men mange «kristne» gjør det. Det var noe min far opplevde. Han jobbet med å levere kull tidlig på dagen – og så mange som satt på kirkebenken på søndag og så hellig og god ut – han så disse kom klatrende ut av soveromsvinduer til nabokoner bak huset, mens mannen kom inn i inngangsdør foran. Og de trodde Gud ikke la merke til det. Helt utenkelig.

Men gjør ikke vi det samme? Forhåpentligvis ikke utroskap – men hva med pornografi. Tror du vi skjuler det for Gud når vi trykke på «privat nettlesing». Ingenting er skjult for Gud. Og hva med . Og når vi lyver på jobb «nei, han er ikke her» «nei det var ikke vår feil» «nei, garantien dekker ikke det» «å, jeg så ikke eposten din» - alle de små og ikke så små løgner vi forteller. Eller når vi villeder kunder for å tjener litt ekstra. Når vi legge på litt fordi… bare fordi.

Hva sier Gud? 11 Rett vekt og vektskål er HERRENS sak, hvert vektlodd i pungen er hans verk.

I gamle dager når du kjøpte for eksempel mel så veide de det og du betalte etter vekten. Så tok du fram en en-kilo vektlodd og la det på den ene siden, mel på det andre, og så fikk du betalt. Men noen fant ut at hvis de borte vekk noe av vektlodd og så dekket til hullet kunne de lurer folk.

Tror du Gud er lurt? 16:11 leste vi 11 Rett vekt og vektskål er HERRENS sak, hvert vektlodd i pungen er hans verk.

11:11 HERREN avskyr falsk vekt, men gleder seg over nøyaktige lodd.

20:10 To slags vekt og to slags mål, HERREN avskyr dem begge.

20:23 HERREN avskyr to slags lodd, falsk vekt er ikke av det gode.

Tror vi Gud ikke ser det vi gjør? Og det vi gjør avslører om vi virkelig tror på ham eller ikke.

Hvordan vi jobbe sier mye om vår tro. Vi jobber verken for oss selv eller vår sjef eller vårt firma – vi jobber først og fremst for Gud. Gud er suveren over alt, inkludert vårt arbeid, fordi han skapte oss! Og han skapte oss til å jobbe.

2. Vi er skapt av Gud til å jobbe

For å vise dere dette må vi helt tilbake til 1. Mosebok 1&2 skapte Gud oss mennesker, og han skapte oss for å jobbe! 1:26 Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.» 2:15 Så tok HERREN Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den.

Som Gud jobber, så jobber vi. Vi er skapt for å dyrke og råde over verden, under Gud. Og merk at vi er skapt til å jobbe FØR syndefallet. Å jobbe er godt. Arbeid er noe av alt Gud så på og sa «dette er svært godt!» (1:31)

Å arbeide er godt. Og her snakke vi ikke bare om betalt arbeid. Men alle arbeid: Gud snakke om alt fra å være CEO av Google til å skifte bleie midt på natten. Det velsigner Gud. Og sier det er godt.

Hvorfor er det så vanskelig og slitsomt, da? Der komme syndefallet inn. På grunn av vår synd, sier Gud i 1. Mos kapittel tre, sier Gud til mannen Jorden forbannet for din skyld. Med strev skal du nære deg av den alle dine levedager…. Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød. Og til kvinnen sa Gud «Tungt vil jeg gjøre ditt strev når du er med barn, med smerte skal du føde. Du skal begjære din mann, og han skal herske over deg.»

Det ser vi at arbeid er forbannet: både det utenfor hjemmet, ut i verden, betalt, og det innenfor hjemmet, fødsel og barn er full av smerte, og ekteskapsrelasjoner krever mye arbeid!

Hva gjør vi da? Gir vi bare opp. Å dette er for slitsomt. Nei men, da går vi mot det vi var skapt til. Du ser det med menn som går arbeidsledig over lengre tid – det går utover dem som person. De blir mindre, de miste selvtillit og ofte bruker andre midler til å dempe smerten. Vi er jo skapt til å jobbe, og når vi ikke kan så slite vi. Vi går imot det vi er skapt til. Og du ser det med kvinner og. Vi er skapt til å jobbe på hjemmebanen og ut i verden. Men det er slitsomt. Hva sier da ordspråk til oss, er det noe visdomsord?

Ja da!

6:6-11 Gå til mauren, du late, se hva den gjør, og bli vis! 7 Den har ingen hærfører, verken oppsynsmann eller hersker. 8 Likevel sørger den for mat om sommeren og samler inn føde om høsten. 9 Hvor lenge vil du ligge, du late, når vil du våkne og stå opp? 10 Bare sov litt til, en ørliten blund, legg hendene sammen og hvil en stund, 11 så kommer fattigdommen over deg som en farende fant og nøden som en væpnet mann.

Det er noe vi trenger å høre i dagens samfunn, hvor målet med livet er å sitte i godstolen og «slappe av». Er det ditt mål? For en idiotisk bortkastet liv! Ja, vi trenger å hvile, vi er ikke Gud – men vi trenger også å jobbe. Gå til mauren du late!

Jeg så en overskrift nylig og det sto «hvorfor ha barn hvis du skal ikke tilbringer noe tid sammen med dem». Barn krever mye tid og arbeid. Det gjør din kone og. Bruker du tid for å være en far? Ser du det som din jobb. Forsørger. Far. Ektemann. Gå til mauren!

For hvis vi ikke er villig til å jobbe, hva skjer? Hva skjer med inntekt, med ekteskapet, med familielivet, forhold med våre barn?

24:30-34 Jeg gikk forbi en lat manns åker, langs vinmarken til et menneske uten forstand. 31 Se, der var det fullt av nesler, grunnen var overgrodd av tistler, og steingjerdet var revet ned. 32 Jeg la merke til dette og la meg det på hjertet, jeg tok lærdom av det jeg så. 33 «Litt søvn, litt hvile med hendene i fanget, 34 så kommer fattigdommen over deg som en farende fant og nøden som en væpnet mann.»

Jobber når du er på jobb, og jobber når du er hjemme. Ellers blir livet ditt som en vill hage, full av torner og ugress. Du er ikke en offer for fortiden din eller omstendighetene dine. Gå til mauren! Og gå til Gud og spør ham for kraften til å tjene ham som du bør – og så gjør det. Dag etter dag stelle din «hage» – ditt liv.

12:11 Den som dyrker sin jord, kan spise seg mett; den som jager etter tomhet, er uten forstand.

28:19 Den som dyrker sin jord, får spise seg mett, den som jager etter tomhet, mettes med fattigdom.

12:24 Flittig hånd får herske, latskap fører til slavekår.

La oss dyrke vår jord, hjemme, på arbeidsplassen, og herske! For da tjener vi Gud slik vi var skapt til. Gud er suveren over alt, han skapte oss for å jobbe, og vi ære han med måten vi jobber på.

3. Hvordan vi jobber avslører hva vi synes om Gud, og er et vitnesbyrd, om det er dårlig eller bra!

Det vi gjør hver dag har betydning! Vi er skapt til å ære Gud i alt det vi gjør – også på arbeidsplassen. En sitat jeg er veldig glad i kommer fra filmen Gladiator, og det er «What we do in life echoes in eternity» «det vi gjør i hverdagen ropes inn i evigheten»

Måten vi arbeide på sier noe om vårt forhold med Gud. La oss da jobbe for Herren! La oss takke ham for jobben vi har, og gjør det beste innsats for ham. Fordi vi er jans tjenere. Vi lever for ham!

Og ikke bare det. Fordi måten vi arbeide på vitner også om Gud. Våre kollegaer på jobb ser i oss hva slags Gud han er. De få en inntrykk av hvem Gud er gjennom vår arbeid. Vi er det første «Bibel» noen vil leser – det første som vitner om Gud.

Alt vi gjør og sier vitner om Gud. Hva slags bilde av Gud få folk når de ser på deg på jobb? Hva med meg?

Ordspr. 10:26 Som eddik for tennene og røyk for øynene er den dovne for den som setter ham i arbeid.

La oss ikke være sånn, men i stedet for en velsignelsen for de vi jobbe med!

Og når vi har dummet oss ut, la osss være ærlig nok og ydmyk nolk til å si unnskyld. For det er et strerk vitnesbyrd. Fordi evangliet er ikke «vi er perfekte og feilfrie folk som har imponert Gud nok slik at han elske oss» men «Gud elsker oss selv om vi er ikke feilfrie, men han tilgi oss av nåde». Derfor skal ydmykhet være en kjennetegn blant oss.

For eksempel, jeg vet at jeg må snakke med min sjef, som også eier selskap, på mandag. Og jeg må si unnskyld til ham. For jeg har ikke jobbet 100% på jobb. Jeg har vært utslitt etter søndager og har lot det går over jobben min. Og det er ikke riktig. Det ærer ikke Gud.

Men da ser han en liten tegn på evangeliet. Og forhåpentligvis fører det til en mulighet til å fortelle ham mer om Jesus. Vi har hatt noe samtaler opp gjennom årene. Jeg ber for flere.

For selv om vårt største vitnesbyrd på jobb er måten vi jobbe på, må vi også forteller folk at vi er kristne, og ta alle muligheter til å dele evangeliet. Ellers hvordan vet de det? De vil bare tro at vi liker å jobbe, er gode folk som er interessert i dem – og de vil aldri få vite at det er fordi vi jobber for Jesus at vi er slik med mindre at vi sier det!

Er det vanskelig? Er det skummelt? Ja, men husk nøkkelverset i ordspråk: 1:7 Å frykte HERREN er begynnelsen til kunnskap, de dumme forakter formaning og visdom.

La oss ikke frykte mennesker, men vår Herre, vår Far, vår Gud!

Men det er mye lettere når det er flere - let også etter andre kristne på jobb og møte sammen med de. Bare 5 minutt bønn sammen før jobb kan endre hele dagen og er en stor velsignelse. Eller hva med å starte en bibelgruppe i den ene lunsjpausen? Mange muligheter.

Det er mye mer som kunne sis. Vi har noen bøker som kan være behjelpelig. Men den som hjelper oss mest er den her: Bibelen. Les gjennom ordspråk, for eksempel. En kapittel hver dag når du kommer på jobb, før du starter. Visdom for livet.

I dag lærte vi at det er ikke bare prester som jobber. Vi som sosialarbeider, snekker, leder, lærer, regnskapsfører jobber for Gud? VI som fedre jobber for Gud og dyrke vår familie. Vi som ektemenn jobber for Gud. I alt vi gjør jobber vi for Han, for han er vår Skaper og er suveren over alt. Og han er med oss. Den Hellige Ånd sier ikke «ha det» når vi forlater disse lokalene. Han er med oss.

La oss tjener Gud i alt vi gjør. Og deler med andre hvorfor vi jobber slik vi gjør.

Jeg vil gjerne ber for oss som jobber ut i verden. Vi ber ofte for det ulønnet arbeid, men ikke så ofte det vi få betalt for!