Bibelen i et nøtteskall: Bibelens historie fra A til Å

Bibelen i et nøtteskall:

Åp 20:11–15 Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. Jord og himmel flyktet bort fra hans ansikt og var ikke lenger til.
Og jeg så de døde, både store og små: De sto foran tronen, og bøker ble åpnet.
Så ble en annen bok åpnet, livets bok.
Og de døde ble dømt etter det som sto skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. Havet ga fra seg de døde som var der, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem, og enhver ble dømt etter sine gjerninger.
Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen. Og ildsjøen, det er den annen død.

Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.

I Matteus 13:47–50 sier Jesus På samme måte er himmelriket likt en dragnot som ble satt i sjøen og fanget fisk av alle slag.
Da den var full, dro fiskerne den opp på stranden. De satte seg ned og samlet de gode fiskene i kar, men kastet ut de ubrukelige.
Slik skal det gå ved verdens ende: Englene skal dra ut og skille de onde fra de rettferdige og kaste dem i ildovnen, der de gråter og skjærer tenner.

Hvordan kan man unngå å bli kastet i ilden som en ubrukelig fisk? Hevd ut på søppeldynge. Slaktet ned av englene på siste dagen.

Hva kan man gjøre for å være innenfor og ikke utenfor på den siste dagen hvor Jesus kommer for å dømme de levende og de døde.

Hvor vil du stå? Og hvorfor?

For Bibelen gir oss svar på det. Det forklare hvorfor vi er her, hva meningen med livet er. Den sier at vi er skapt med vilje. At vi er ikke tilfeldig, ikke bare heldig DNA. Det sier at det vi gjør har meningen. Faktisk at det vi gjør i dette livet har ringvirkninger i evighet.

Men Bibelen handler ikke om oss.

Åpne Bibelen din til den aller første bok, den aller første side, aller første kapittel, og den aller første vers. 1. Mosebok 1:1 I begynnelsen skapte Gud

Den første del av Bibelen er

1. Skapelsen

I begynnelsen… Gud. Han var der. Han er opphavet til alt. I begynnelsen skapte Gud. Du og jeg skapte ikke. Du og jeg er skapt. Når vi blir litt høy på pære husk det 1:1 I begynnelsen skapte Gud. Han sa – og det var. Prøv det nå. Si «la det bli...» og se om du er Gud. La det bli hamburger…

Så hvorfor late vi som om vi er Gud da og ikke høre på Ham hvis vi kan ikke gjøre noe så enkelt?

Bibelen starter med Gud: i begynnelsen Gud. Han er «Jeg er». Når Moses spørre Gud «Hvem er du, hvem skal jeg si har sendt med?» svare Gud fra den brennende busken «Jeg er».

Han er. Han er Gud. Og kapittel 1 og 2 lærer oss at Gud er opphavet til alt. Han skapte alt. Han skapte alt med orden. Dag 1 til 3 skaper han områder. 4 til 6 så fylles de. Vi er skapt som hans kroneverk: av støv slik de andre dyr – men innblåst av hans ånd, skapt i hans bilde. Vi er ikke bare dyr, men Guds barn. 2:7 Da formet HERREN Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning.

Og han skapte ved hans ord. Han SA, og det ble slik. Hans ord er mektig og skaper liv. Ikke tilfeldig da at både Jesus og evangeliet er kalt Ordet. Jesus gir liv. Evangeliet gir liv. Vi som er kristne er født på ny, vekket opp fra døden, fått evig liv fordi vi hørte Ordet, og det skapte liv i oss.

Gud skapte og alt var bra. 1:31 Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt!

Men slik er det ikke nå. Hva skjedde?

2. Fallet

Gud skapte alt og det var veldig god. Men vi ble fristet «du kan være Gud lik»

Og så falte vi. 3:1 [Djevelen] sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt… noter at djevelen angriper Guds ord. Han vil ikke at vi skal høre på ordet. Hvorfor er det så lite Bibel i menighetene? For vi høre fortsatt på løgnene «har Gud sagt»

Og har Gud sagt blir fort hvis du ikke høre på Gud v5 vil øynene deres bli åpnet, og dere vil bli som Gud.

Vi hørte ikke på Guds ord, latet som vi var Gud, spist av frukten han sa vi ikke må spise av, og så falte vi. Konsekvensene legger Gud ut i 14-19. konflikt i ekteskap, smerte i fødselen, slit på jobb, sykdom og døden.

Vi brøyt vårt forhold med Gud. Vi sa nei til ham og valgte å høre på oss selv eller andre i stedet for ham. Det er det som Bibelen kalles synd. Det er ikke først å fremst at vi gjøre dårlig ting – du kan gjøre gode ting som er synd hvis du gjør det med feil motivasjon. Synd er først og fremst et brudd i vårt forhold med Gud. Og det ødela alt.

Og det er verden vi lever i nå. Brudd i forhold med Gud og hverandre. Vi har ekteskapsproblemer på grunn av synd. Vi prøver å løse det ved å ikke gifte oss – vi blir samboere – for det er jo ekteskap som er problemet. Og alle samboer lever i ro og fred og har ingen problemer.
Statistikk viser at samboere har MER problemer og mer kortvarig forhold enn de som er gift. For det er ikke ekteskap som er problemet, det er oss. Du og jeg. Og min og din synd. Synd, selviskhet, egoisme, det drar vi med inn i alle våre forhold.
Jeg vil være Gud i mitt liv. Jeg skal bestemmer. Men hvis jeg later som om jeg er Gud – og DU later som om du er Gud, når vi møtes… hvem skal være Gud da?
Og der finner vi roten til all KONFLIKT! Fra to småbarn som krangle over alle leker (den er MIN!), til land som går til krig for samme grunn (den er MIN!), til krangling over pengeforbruket og hvem skulle rydde stue og hvem skal skifte bleie i ethvert norsk hjem!

Vi har et stort problem. Og Bibelen forteller historien om Guds redningsplan. Gud har en plan. Og det er fantastisk! Og krever 2000 år, en mann Abraham, en nasjon Israel, som må bli reddet ut av slaveri av en profet Moses, og til slutt ledet av deres største konge: David. Det er tre store navn man må kjenne til:
Abraham. Moses. David.

1. Abraham

Abraham levde 2000 før Kristus, og fikk et løfte fra Gud. For alt har gått til helvete bokstavelig talt. Vi hadde Noa og flommen, men det hjalp ingenting. Folk er like syndig etter flommen som før. De tilber ikke Gud, elsker ikke Gud, kriger og hater hverandre. Abraham selv tilba ikke Gud. Han tilba «andre guder» (Josva 24:2), sannsynligvis månen! Han var ikke noe god og oppriktig mann. Gud valgte ham ut bare av nåde, og Abraham trodde Gud. Som Romerne 4:3 sier For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig.

Gud åpenbarte seg til Abraham, og ga han løfter, og Abraham trodde på Guds Ord.

Akkurat som oss. Gud åpenbare seg – han åpne våre øyne. Gud gir oss løfter i hans ord: Kristus døde for syndene dine, er stått opp til å gi deg nytt liv. Vend om og ta imot. Og vi tror på hans ord, og leve som om det er sant. Fordi det er sant. Og han har gitt oss bevis på det. Hvis du tviler på det, lytt til forrige ukes preken som heter «Hvordan dikte opp evangeliene i 10 enkle trinn»

Løftene Abraham fikk var som følge:

12:1–3 HERREN sa til Abram: «Dra bort fra landet ditt og fra slekten din og fra farshuset ditt til det landet som jeg skal vise deg! 2 Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse. 3 Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, skal jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.»

Det er gjentatt i kapittel 15, og igjen i 17. Et land. Et folk. En velsignelse. Gjennom en av hans etterkommere. Da er vi på jakt etter den som kommer som skal velsigne hele verden.

Derfor slekts tabeller! Hver gang ett barn blir født: er det ham? Han som skal redde oss.

Men nei. Alle dør. Abraham dør. Isak dør. Jakob dør. Men Guds løfter holder fortsatt. Abrahams etterkommer vokser stort. Men de er ikke i de lovede landet som var Israel. De er i Egypt. Og de er ikke velsignet – de er slaver! Slik avslutter 1. Mosebok. Og da møter vi

2. Moses

Redningsmannen 1500 år før Kristus. Gud møtte Moses og kalte han fra den brennende busken. Han ble utvalgt av Gud – Moses, som var en drapsmann, som levde i eksil, fordi han prøvde å redde hans folk, men feilet. Men av nåde velger Gud Moses, og han får en ny sjanse til å redde hans folk. Men denne gangen med Gud!

Og Moses går til Farao og sier «Slipp mitt folk fri». Og han sier «Nei» og så «du må høre på Gud, ellers så blir det pest og plage» og «Nei, hvem er denne Guden, jeg høre ikke på ham. Jeg er en gud. Gjør det du vil».
Og så går alt veldig dårlig for Farao og hans folk. 10 plager, hver plage verre enn den forrige. Og til slutt blir det mørke og så dør den førstefødte sønn. Men Abrahams folk? Der er det lys. Der dør ingen – for de hadde en innbytter, et offerlam. Lammet døde slik at de kunne leve. Og for de som var dekket over av lammets blod, så falt dommen ikke på dem.
Du ser hvordan det sikte mot Jesus. Mørkt når han døde midt på dagen. Et tegn på Guds dom. Han, den førstefødte, døde. Vårt innbytte – han døde i vårt sted slik at du og jeg kan leve. Vi er dekket av Jesus blod.

Og så forlater Abrahams folk, jødene, Egypt. Etter litt om og men og litt jakt av Farao som endret mening og så Sivsjøen (røde havet) hvor de gikk tørrskodd over havet så kommer de fram til Sinaifjellet. Og der fikk de ti bud og alle de andre lover og regler.

Og mange tenker at disse regler er hvordan mann kommer til himmelen. Holder disse bud og så blir Gud fornøyd med deg. Men det er helt feil.

Se på 20:1–3 Gud talte alle disse ordene: 2 Jeg er HERREN din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset. 3 Du skal ikke ha andre guder enn meg.

Merk at v2 kommer før 3. Frelsen kommer før loven. De 10 bud er IKKE hvordan mann kommer til himmelen, men hvordan man lever nå som Guds folk. Som de frelste.

Men mange misforsto. Prøvde å leke Gud ved å følge reglene. Ha, se Gud jeg fulgte alle reglene dine – nå skylder du meg frelse.

Barn som åpne gave på julaften. Snu seg til foreldre. Sukk «hvor mye skylder jeg deg».

Mange kristne lever slik. Tror de må tjene til seg Guds godvilje. Prøver å være god nok for himmelen. Derfor blir menge religiøse sinte når de høre om NÅDE i evangeliet. For alt det strevet er nullverdt! Fordi de tjene seg selv. De avviser Gud og det han sier om synd f.eks Rom 3:10 det finnes ikke en som er rettferdig, ikke en eneste og de sier nei, jeg trenger ikke Jesus og alt det der, jeg kan gjør det selv. Eller den litt mer ydmyk variant: Jesus kan hjelper MEG i mitt frelsesarbeid.
De leker Gud. Derfor alle de «gode gjerninger» de gjør teller for ingenting fordi de tar Guds plass. De later som de er Gud!

De er som de fariseerne som drepte Jesus. De var så sinte på at han tok imot «synder» som tollere og horer og arbeidere og sånt – og ikke de gode flinke oppriktige. Ordentlig folk. Som dem. De ble så sinte når han sa at de var i fare og var imot Gud. Og de bestemte å vise hvor god de var ved å planlegge og gjennomføre Jesu drap…. Ups.

Moseloven var aldri frelsesplanen. Frelsesplanen var Guds konge.

3. David

1000 år før Kristus kom David, kongen som Gud hadde lovet. En Konge som elsket Gud. Med en slik Konge hadde de fred. Men David var ikke perfekt. Han og var en synder, og en dag var han ute på balkongen, og bladde gjennom alle takterrassene som lå rundt omkring palasset, mens han egentlig skulle ha vært på jobb. Han bladde gjennom inntil han kom til Batsebas profil. Mmm. Deilig. Han visste det var feil, visste at det var konen til en av hans trofaste venner. Men deilig var hun. Og hun visste at han så på. I Andre Samuels bok 11 så lese vi at hun badet der oppe. Tok ikke lang tid før David lot lystene styrer, han kalte tjeneren hans og sa «Få hun hit». Hun kom, og de de hadde samleie.

Men krise! Hun ble gravid. Hva gjør man? Han prøvde å få mannen hennes, Uria, til å komme hjem fra krigen – der David skulle ha vært – og ligge med henne. Men han var for oppriktig. Derfor bestemte David å drepe Uria. Og slik ble det. Midt opp i slaget så forsvant pluteselig alle Uria medsoldatene, og Uria ble slaktet. David tok Batseba som kone. Alt gikk bra.

Men Gud visste. Og en dag kom profeten Natan til David og avslørte Davids synd. Og David skrev i Salme 51:3 Vær meg nådig, Gud, i din kjærlighet, stryk ut mitt lovbrudd i din store barmhjertighet! 4 Vask meg ren for skyld og rens meg for min synd! 5 For mine lovbrudd kjenner jeg, min synd står alltid for meg. 6 Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort. Derfor har du rett når du taler, du er ren når du feller dom.

Selv David, Israels største konge, er ikke nok. Vi trenger en bedre konge, en perfekt konge, en evig konge.

4. Eksil

Etter David kommer Salomo, og alt er bra. Men Salomo har samme problem som hans Far – styrt av lystene sine. Han samlet til seg over 1000 koner, mange fra andre land, og han endte opp med å tilbe deres guder. Han hørte ikke lenge på Gud, men gjorde det han hadde lyst på når han hadde lyst på det. Frihet? Med 1000 koner som drar deg i hver sin retning?

Og sønnen hans, Rehoboam, splitter landet i to. Israel i nord, Juda i sør. Og ting blir ikke noe bedre. Israel har bare onde konger som gir avsky på Gud og hans ord og ødelegge landet. Dommen faller og i 722 faller Israel (nord) til Assyrerne. De truer også Jerusalem, men kong Hiskia holder trofast til Herren og Han redder dem. En engel kommer og dreper 130 000 menn i en natt, og Assyrerne går hjem!

Men Hiskia dør. Og hans sønn er Manasse, som hater Gud, og ofrer sine egne barn til falske guder. Juda lider veldig under ham og vi se at løsning vi trenger er en god konge en perfekt konge som lever evig.

Og så kollapse alt på grunn av synd og i 587 Judah blir erobret og ende i eksil og alt se håpløs ut inntil en dag en engel viste seg for en tenåringsjente!

5. Jesus

Han er Abrahams ætt. Og oppfylle pakten. Vi har et land: hele det nye jorden, himmelen. Vi er et folk: kristne fra alle tider, alle land. Et stort skare. Vi er velsignet. Frelst. Med den Hellige Ånd. Jesus, Abrahams ætt og oppfyllelse. Derfor sier Jesus Johannes 8:56 Deres far Abraham jublet over å skulle se min dag.

Han er en som Moses som frigjøre oss fra slaveri til synd, lede oss ut av slaveri og inn til det lovede land – Himmelen – og han er vårt offerlam, som gir sitt blod slik at dommen ikke falle på oss. Jesus er en bedre Moses, et bedre offerlam, Påskehøytidens oppfyllelse.

Han er Kongen i Davids ætt. En evig, perfekt Konge som aldri feiler. Som leder sitt folk på en rettferdig og oppriktig måte. Som lever i fred.

Han er Templet - møteplassen mellom Gud og mennesker.

Han er oppfyllelsen av loven. Han levde perfekt. Rettferdig. Og gir oss hans rettferdighet. I Kristus har vi holdt de ti bud. I Kristus har vi oppfylt loven. Vi har allerede bestått prøven!

Han er nåde.

Han er kjærlighet.

Han er visdom.

Bibelen handler ikke om oss. Ikke en selvhjelp bok. Ikke kalt til å være som de store helter. De var alle syndere! Vær en drapsmann som Moses eller David…?? Nei, når vi leser Bibelen se vi at det er ikke mulig for oss å frelse oss selv. Vi kan ikke gjør det. Synd har gjennomsyret oss. Vi trenger ett nytt hjerte. Bare Gud kan gjør det. Vi trenger han. Det er ham som er helten. Ikke vi. Og takk og pris. For da er det av nåde, og ikke gjerninger.

Bibelen handler ikke om oss. Det handler om Jesus.

Hvordan da sikre man seg at når Dommedagen kom at vi er den som blir frelst?

Ved å satse alt på Jesus.
Vend om og tar imot. Stå fast på dette: at mine synder er betalt av hans offer, og jeg har fått hans rettferdighet.

Når du blir spurt den dagen på hvorfor du skal slippes inn i det nye skapelsen, hvis svaret ditt starte med «jeg» så blir du kastet ut. Jeg er en god person. Jeg har ikke drept noen. Jeg leser Bibelen. Jeg har stor tro. Jeg tok nattverd. Jeg ble døpte. Jeg går hver søndag i kirken. Gode ting. Men søppel sammenlignet med dette: Jesus døde for meg.

Fil 3:3 Ytre sett har jeg grunn til selvtillit. Om andre mener de kan sette sin lit til det ytre, kan jeg det enda mer: 5 Jeg er omskåret på den åttende dagen, jeg er av Israels folk og Benjamins stamme, hebreer av hebreere, lovlydig fariseer, 6 en brennende ivrig forfølger av kirken, uklanderlig i min rettferdighet etter loven. 7 Men det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap. 8 Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt. For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus 9 og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro.

Åpenbaringen 22:17 Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann som gave.
22:20–21 Han som vitner om dette, sier: «Ja, jeg kommer snart.» Amen. Kom, Herre Jesus! 21 Herren Jesu nåde være med alle!

Åpenbaring 22 Gledens dag i evighet! Halleluja!

Åpenbaring 22

Lytt til MP3

Det var en gang en veldig rik mann som ville ikke gi slipp på pengene hans. Han ble begravd med et enormt lass med gullbrikker som han skulle ta med seg. Det var et enormt slit, men han klarte det. Sliten og andpusten med svett og blemmer og gnagsår kom han endelig fram til den Gyllende Porten. «Velkommen» sa engelen. «Men hva i all verden! Hvorfor dro du med et lass asfalt?»

Det vi opplever nå er ingenting sammenlignet med det vi skal oppleve. Det beste i denne verden blir tusen ganger overgått av det verste i verden som kommer. Vi går ikke glipp av noe ved å velge Jesus nå. Det vi går glipp av er himmelens søppel. Gull er asfalt. Det beste i denne verden er billig pulverkaffe – det vi opplever i himmelen er det fineste bønner. (Eller ”fruktte” mot en kopp te fra England plukket i Sri Lanka)!

Det blir denne verden versjon 2. Omstartet, omformet. Skapt på ny. Alt og alle, inkludert oss. Ikke noe synd! Vi blir der vi lengter etter å være. Syndefritt! Ikke plaget av synd lenger. Og derfor vil det ikke bli noe smerte, sykdom, sorg eller døden. Halleluja!

Vi fortsetter nå med beskrivelsen av den Hellige Byen, den ny Jerusalem som kom ned fra Himmelen. Det var så spektakulært, så skjønn, så mangfoldig at vi trenger en uke til for å beskrive den!

For hele byen, som dekker hele jorden, er den Aller Helligste rom, rommet i Templet som var der Gud bodde. Men nå skal vi alle bor der. Vi bor med Gud. Gud bor med oss. Vi er hans folk og han er vår Gud.
Byen er bygget på edelsteiner – de samme edelsteiner som høypresten hadde på drakta si når han bar Guds folk fram foran alteret for å be Gud om nåde. Guds nåde gjennom Guds offer på Guds alter danner fundamentet for hele byen. Og Guds offer var Gud selv: Jesus på korset. «Far, tilgi dem!» Guds nåde øser over Guds folk.

Det finne ikke noe havet fordi havet i år 90 var en fiende; farlig, representerte kaos, som bare Gud kunne stilne. Det betyr at ondskap og kaos fantes ikke mer. Alt det har Jesus fjernet, en gang for alltid.

Byen er oppfyllelsen av alle Guds løfter gitt gjennom hans profetene. Vi ser oppfylt profeti fra blant annet Haggai 2:9 Dette nye huset skal bli herligere enn det første, sier HERREN over hærskarene. På dette stedet skal jeg gi fred, sier HERREN over hærskarene.
Jesaja 65 og 66, for eksempel 65:17 Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord.»
Jeremia 3:17 På den tiden skal de kalle Jerusalem for HERRENS trone. Der skal alle folkeslag samle seg, i HERRENS navn, i Jerusalem. De skal ikke lenger følge sitt onde og egenrådige hjerte.
Og masse fra Esekiel 40-48.

Hele Bibelen, hele universet er rettet mot, glede seg, til denne dagen, gledens dag, som vare evig. Og sentralt i alt dette, står korset. For uten korset ville vi har blitt utestengt, Mens den evige jubel og sang og dans foregikk ville vi har blitt utenfor. Men på grunn av Jesu offer på korset - plutselig kan alle disse løftene, alle disse profetier, blir våre! Amen.

For

1. Jesus er livets vann (1-5)

2. Livets vann fosser gjennom oss når vi høre på og er lydige mot Jesu ord, Bibelen (6-12)

3. Jesus kommer tilbake når som helst

La oss fortsette da å se på den hellige byen.

1. Jesus er livets vann (1-5)

22:1 Engelen viste meg nå en elv med livets vann, klar som krystall. Den springer ut fra Guds og Lammets trone. 2 Midt mellom byens gate og elven står livets tre, fritt til begge sider. Det bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er til legedom for folkene. 3 Det skal ikke lenger finnes noen forbannelse. Guds og Lammets trone skal være i byen, og hans tjenere skal tjene ham.

Sentralt i byen er elven som er fylt av livets vann. Enhver by må ha en vannkilde. Uten vannkilden dør byen. Ikke rart da at den Hellige Byens vannkilde er Gud selv. Livets vann som springer ut fra Guds og Lammets trone.

Dette er oppfyllelse av Guds løfter. I Sakarja 14 skal Gud kriger mot ondskapens hær og knuse dem, og i v8 står det Den dagen skal det renne levende vann ut fra Jerusalem…Slik skal det være både sommer og vinter. 9 Da skal HERREN være konge over hele jorden. Den dagen skal HERREN være én og hans navn ett.

Og i Joel 3:23 leser vi Den dagen skal det skje at fjellene drypper av druesaft og haugene flommer av melk, og i alle Judas bekkefar skal det renne vann. En kilde skal velle fram fra HERRENS hus og vanne Akasiedalen. Og den dagen er koblet opp mot Pinse, hvor den Hellige Ånd kom som en flom over hans folk, og som vi fortsatt tar del i nå. Den Hellige Ånd er med oss og i oss.

Og vi som går i bibelgruppene vil kjenne dette igjen som oppfyllelse av Jesu ord. For i Johannes 7:37-39 sier Jesus: «Den som tørster, skal komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.» Dette sa han om Ånden de som trodde på ham, skulle få.

Poenget er at hele Bibelen møtes og oppfylles her. Hele Bibelen strømmer fra alle forskjellige retninger mot Jesus, korset og oppstandelsen, og fra Jesus som en flom fosser fram til Åpenbaringen og den nye himmel og ny jord. Alle Guds løfter finner sine oppfyllelse i Kristus. Alle. Hvis du er kristen – hvis han er din Herre og din Gud - da går du ikke glipp av noe som helst. Da tar vi del i alt det gode Gud har planlagt, nå delvis og da i sin helhet. Alt er vårt.

I Kristus har vi tilgang til himmelens levende vann. Jesus er livets vann.

Men hvordan tar vi del i dette vannet? Hvordan får vi tak i det?

La dere merke til vektlegging i dette kapittelet på Ordet? Guds Ord? For det er svaret og punkt nummer to. Jesus er livets vann og vi tar del i det, også nå, gjennom hans ord, Bibelen.

2. Livets vann fosser gjennom oss når vi høre på og er lydige mot Jesu ord, Bibelen (6-12)

6 Engelen sa til meg: «Disse ordene er troverdige og sanne. Herren, den Gud som gir profetene sin Ånd, har sendt sin engel for å vise sine tjenere det som snart skal skje. 7 Og se, jeg kommer snart. Salig er den som tar vare på de profetiske ordene i denne boken.»

Gud snakker sant. Og vi vet at han snakker sant fordi alt han har sagt tidligere har faktisk skjedd. Det er grunnen til at vi har en bok rotfestet i virkelig historie. Vi trenger ikke å lure på hvem Gud er – vi kjenne ham i handling, i ord – vi ser det han gjør og hører det han sier og blir kjent med ham gjennom Israels øynene. Disse ordene er troverdige og sanne.

Fordi de som skrev Bibelen skrev det Gud vil. Det er Gud som ga profetene, inkludert Johannes, sin Ånd. Det er Gud som sendte engelen for å vise dem det som snart skal skjer. Bibelen er jo skrevet av mennesker, men det de skrev var akkurat det Gud vil at de skulle skrive. De skrev det de vil – og det de skrev var akkurat det Gud vil. Vi ser det her: Åpenbaringen er skrevet av Johannes v8 Jeg, Johannes, er den som hørte og så alt dette. Men det han skrev var det som Jesus hadde vist ham. 16 Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jesu ord, skrevet ned av Johannes, og kvalitetssikret av Ånden. Disse ordene er troverdige og sanne.

Alt Gud sier er troverdig og sant. Det kan vi ikke si om deg og meg! Alt vi sier er full av feil og påvirket av synd.
Derfor er jeg forbauset når kristne – til og med hele menigheter – jager etter noe annet enn å lytte til Guds Ord i Bibelen. Særlig populær i dag er drømmer og visjoner og såkalte «profetiske ord».
Hvorfor, når vi har Guds troverdige og sanne ord?

Jeg vokst opp i en menighet med mye vekt på profeti. Jeg hørte i hvert fall et ”profetisk ord” hver uke. Av kanskje i nærheten av 1000 profetier vet du hvor mange var egentlig et ord fra Gud og ikke bare visvas? En.

Det er derfor vi kaster ikke bort tid i denne menigheten med sånt. Vi trenger Guds ord, ikke dine ord. For jeg vet at hvis Gud virkelig har noe på hjertet at han vil dele med oss, så er han ikke avhengig av å få et spesialt tidspunkt under møtet hvor Han kan tale (ofte med litt musikk i bakgrunnen, og litt hevet stemme nesten på vei til å gråte). Han er Gud! Stor og mektig! Hvis han vil si deg noe, har du ikke noe valg! Han vil si det!
For det sier Bibelen, og det har jeg og opplevd. Det går ikke an å få han til å holde kjeft selv om du vil…!

Vi går ikke glipp av noe hvis vi bruker vår tid til å høre Åndens røst her i Bibelen. Vi går definitivt glipp av mye, og kanskje til og med blir villedet, hvis vi bruker vår tid på «profeti» og «ord fra Gud» i stedet for Bibelen. Jesus varslet oss om falske profeter og falske lærere.

For denne (Bibelen) er livets vann. Salme 1 sier Salig er mannen som ikke følger lovløses råd, ikke går på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, 2 men har sin glede i HERRENS lov og grunner på hans lov dag og natt. 3 Han er lik et tre plantet ved rennende vann. Det gir frukt i rett tid, og løvet visner ikke. Alt han gjør, skal lykkes.

Der ser vi koblingen mellom Guds ord «Herrens lov» og levende vann. Jesu ord rotfester oss slik at vi gir frukt i rett tid. Vi blir som levende trær som gjenspeiler de i den Himmelske Byen som gir legedom for folkene fordi vi bærer evangeliet i oss i ord og handlinger. Vi er Guds barn.

Og det har vært min opplevelse. Guds Ord rotfester meg. Jo mer tid jeg tilbringer i hans ord jo mer stabil og rotfestet og rett og slett hellig jeg blir. Ånden gjør Bibelen levende når vi leser det og det er mat til sjelen. Salig, velsignet, glad, er den som har sin glede i HERRENS ord.

7 Og se, jeg kommer snart. Salig er den som tar vare på de profetiske ordene i denne boken.

Og når vi legger mye vekt på andre kilder, og hvis vi ikke er nøye med å sjekke de opp mot Bibelen, er vi ikke da i nærheten av v18 Jeg vitner for enhver som hører ordene i denne profetiske boken: Om noen legger noe til, skal Gud legge på ham de plagene som det er skrevet om i denne boken. 19 Og om noen trekker noe fra ordene i denne profetiske boken, skal Gud ta fra ham hans del i livets tre og i den hellige byen, som det er skrevet om i denne boken.

Disse vers handler om boken Åpenbaring. Men jeg tror ikke det er tilfeldig at de kommer i siste boken i hele Bibelen. Ikke legg til Bibelen – det gjør vi når vi lager ekstra regler, ekstra hindringer for folk å bli kristen. Når vi sier ting som Bibelen ikke sier som «ikke røyk» «ikke gamble» «ikke se på en sånn film» - kanskje gode råd, men det er ikke Guds lov. Eller for å komme inn her må du være sånn og sånn eller kler deg ut sånn. Vi prøve å holde det så lav terskel som mulig her at hvem som helst kan vandre inn og føle seg velkommen. Kom som du er!

Men enda farligere er fristelsen å trekke fra Bibelen. Det vi ikke liker. Guds suverenitet. Vår syndige natur. Helvete! Tilgi dine fiender. Seksuell etikk.
Hvis vi velger ut bare det vi liker – hvem da er Gud? Vi tilber ikke Gud når vi bestemmer hva vi synes er riktig eller uriktig i Bibelen, men vi tilber oss selv. Dette er en alt eller ingenting pakke! Alt annet er avgudsdyrkelse.

Hør på Ånden. Hans ord, Jesu ord, gir liv.

Jesus er livets vann.
Livets vann fosser gjennom oss når vi høre på og er lydige mot Jesu ord, Bibelen.

Og det er verdt det, fordi

3. Jesus kommer tilbake når som helst

10 Så sa han til meg: «Sett ikke segl for de profetiske ord i denne boken! For tiden er nær. 11 La den som gjør urett, fortsatt gjøre urett, og den urene fortsette i sin urenhet! La den rettferdige fortsatt gjøre det som er rett, og den hellige fortsette i helliggjørelse.

Jeg hadde en jobbkollega, Paul, som ville bli kristen. Han syntes det var riktig, og han trodde på Jesus. Men «ikke ennå» sa han. «Jeg vil gjør det jeg vil noen år, og da skal jeg roe meg ned og ta imot Jesus.»

Farlig, farlig ord. For de som gjør urett, vil fortsette å gjøre urett. Han trodde at Jesu ord var litt kjedelig, litt tørr. Gud vil ødelegge din moro. Han ville rett og slett synde. Og, ja, det var selvfølgelig sex det er snakk om. Han var en kjekk kar, og ville «spille litt». Han ville leke med synd. Siste jeg hørte var han fortsatt ikke kristen. Ikke ennå. Ikke ennå.

Jesu gjenkomst er så nær at det er knapt tid til å vende om. Og når han kommer tilbake er det for sent. Derfor v11 de som gjør urett, forsett. Hvis det er deg, hvis du ikke tror – i dag er det mulighet til å vende om. Du må ikke tro at du kan drøye med det her. Vet du tidspunktet du dør? Mange har gått ut av døren tidlig på dagen helt ubevisst at de skulle stå foran Allmektige Guds domstol den dagen.

12 Se, jeg kommer snart, og lønnen jeg vil gi, har jeg med meg. Jeg skal gjengjelde hver og en etter hans gjerning. 13 Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden. 14 Salige er de som vasker sine kapper. De skal få rett til å spise av livets tre og gå gjennom portene inn i byen. 15 Men utenfor er hundene og de som driver med trolldom, og de som driver hor, morderne, avgudsdyrkerne og alle som elsker løgn og taler løgn.

Vi blir dømt etter våre gjerninger, og våre gjerninger avslører oss som synder. Vi har ikke levd slik vi burde, ingen av oss er Jesus lik, standarden er så høyt og vi når ikke opp. Vi når ikke opp til våre egne standard en gang. Hvor ofte gjør vi ting som vi vet er feil og som vi egentlig ikke vil gjøre, men gjør dem likevel? Så ergerlig at vi er så svake. Vi rekke ikke en gang opp til vår egen lav standard, for å ikke snakk om Guds.

Takk og pris at Jesus sier «Kom!». Hvis du tørste, kom, og vasker dine kapper i Lammets blod. Det er å ta del i Jesu offer på korset og få alle dine synder vasket vekk. Ja! Det er det som er tilbudet. Alt det gale du har gjort, alt feil skittent råttent. Alt det du bærer skyld over. Vasket bort. Tilgitt. Tatt på Jesu skulder på korset. En gave! For en gave! Og det en gave som fortsetter å gi for det er ikke en en gangs tilfelle. Nei, som kristne lever vi nå i nådens arena. Det er tilgivelse på tilgivelse. For vi er dekket av lammets blod også for de syndene vi begår nå. Det er derfor vi har syndsbekjennelse hver søndag. For å minne oss på at vi er syndere, ja, men også at vi er tilgitt! Salige er vi!

Merk at de som i 21:8 var kastet i ildsjøen er her i v15 «utenfor». Helvete med ild og svovel er bare et bilde, et bilde av evighet utenfor. Folk vil ikke ha Gud, de velger ham bort, og det mest skremmende er nå han sier vær så god, du får det du ønsker. Helvete er et sted utenfor Guds by, en evighet utestengt fra alt som er godt. Ikke velg det.

17 Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann som gave.

Amen.

Jesus er livets vann. Ta han imot.
Livets vann fosser gjennom oss når vi høre på og er lydige mot Jesu ord, Bibelen. Lytt til ham.
Jesus kommer tilbake når som helst. Ta han imot, og lev for ham.

20 Han som vitner om dette, sier: «Ja, jeg kommer snart.» Amen. Kom, Herre Jesus!
21 Herren Jesu nåde være med alle!

Amen

(4 De skal se hans ansikt, og de skal ha hans navn på sin panne. 5 Natten skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys av lampe eller av sol, for Herren Gud skal lyse over dem. Og de skal herske som konger i all evighet.

Nå er prestens velsignelse fra 4. Mosebok 6:24-27 oppfylt! Vi ser ham i ansiktet. 24 HERREN velsigne deg og bevare deg! 25 HERREN la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! 26 HERREN løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred! 27 De skal sette mitt navn på israelittene, og jeg vil velsigne dem.”

Åpenbaring 21 Hold ut for gleden vi har i vente

Åpenbaring 21

Lytt til MP3

Har du noen gang ventet på noe du glede deg til?

Livet er jo full av «gjør dette så får du belønning». Om det er godteri fordi vi leste en bok eller jobben vi gjør fordi vi får lønn, vet vi alle om å gjøre noe vi ikke liker for å få det vi vil ha. Vi er villig til og med å lide fordi vi ser målet, belønningen foran oss. Bare spør guttene i gymmen om det. Atleter. Eller min kone når hun trene. Øyeblikkets lidelse er ingenting sammenlignet med gleden som stå i vente.

Og slik skal vi som kristne lever. I dette livet så holde vi ut fordi vi har festet blikket på det som står i vente. Vi følger Jesus, og er lydig mot hans ord ikke fordi vi får alt det vi vil ha nå, men fordi vi ser premien foran oss. Vi lider nå fordi gleden venter på oss om et øyeblikk.

Heb 12:1-2 La oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.

1. Gud er allmektig og han er god v1-5

2. Gud er full av nåde v6-8

3. Den Hellige Byen er Guds folk og inneholder bare det beste av denne verden.

1. Gud er allmektig og han er god v1-5

I filmen Batman v Superman stilte Luthor denne kjent problemstilling: «Hvis Gud er allmektig er han ikke god. Og hvis han er god, er han ikke allmektig.» Fordi hvis Gud er god, vil han ikke tillate det vi ser rundt oss. Han ville ikke tillate synd. Og fordi han gjør det da er han enten ikke god, eller ikke har makt nok til å stoppe det.

Denne var veldig aktuelt for de som Johannes skrev til i år 90. For de ble forfulgte. I Smyrna mistet de jobb, hus, de sultet, fordi de var kristne. I Pergamon ble de drept. I Filadelfia var de under enorm press slik at de nesten gikk under. I Efesos glemte de kjærlighet, Tyatira bare tilpasset seg samfunnet, Laodikea var lunken, og Sardes ble neste død. Hvorfor skal vi fortsette? Hvorfor bør vi tror på Jesus? Er det verdt det? Kan Gud virkelig oppfyller sine løfter? Er Gud virkelig full av kjærlighet når vi lider?

Og svaret er ja. For vi har allerede sett Guds svar til Luthors problemstilling. På korset ser vi både Guds kjærlighet og hans allmektighet. Han er god fordi han dør for oss. Og han er allmektig, til og med over ondskap, for på korset ser vi hvordan det som er ond blir gjort om av Gud til å være god og tjene ham. Jesus korsfestelse var samtidig det verste som har noen gang skjedd, fordi vi mennesker drepte Gud, men det beste som har noen gang skjedd fordi gjennom hans død kjøpe han oss fri og dannet grunnlaget for dagens tekst.

For på grunn av Jesu død på korset vil alt som er ondt bli gjort opp, og vi som er i Kristus oppleve evig paradis sammen med Gud. Dødsslaget falt den dagen på Satan og synd og døden og smerte og alt som er ondt. 3 Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. 4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» 5 Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.»

Gud er god og han vil utrydde ondskap. Snart. Inntil det blir ondskap tillat, til en viss grad, begrenset, slik at den spille en rolle i Guds plan. For å føre oss til frelse, eller som dom for vi som ikke vende om. Men snart vil det som en gang var, blir borte. Snart vil Jesus kommer tilbake, ikke som tjener, ikke for å dø, ikke for å åpne veien til himmelen for onde mennesker som oss gjennom hans død på korset. Nei, nå kommer han tilbake som den Hellige Krigeren, den Hvite Ridderen som skal gjør slutt på alt ond.

For denne verden skal bli ryddet opp i – alt ondskap, lidelse, smerte, borte. For Gud skal bo her, sammen med oss. Guds bolig er nå hos mennesker. Han skal bo hos oss, og vi skal være hans folk.

Slik var det i Utvandringen, hvor Gud reddet hans folk med stor makt fra lidelse og slaveri i Egypt, og da bodde sammen med hans folk. Ordet «bolig» i v3 er «tabernakel», som var Guds telt i ørkenen – en fysisk bilde på at Gud var med dem. Her bodde jeg i min telt – og der bodde Gud i sitt. Under Salomo ble en ny, permanent symbol bygd: templet i Jerusalem. Her bodde Gud, Gud sammen med hans folk. Han var deres Gud, og de var hans folk.

Og her har vi oppfyllelsen av den. Gud sammen med hans folk. Men uten noe barriere. Jesus har fjernet synd fra oss, åndelig sett, og gitt oss hvite drakter slik at vi kan stå fram som hans brud i den nye skapelsen. Våre navn står i Livets Bok! Dette er det vi ser fram til. Den dagen hvor Gud selv skal tørke bort hver tåre, og hvor døden, smerte, skrik og sorg er tilintetgjort. Amen og amen!

Hvorfor skal vi holde ut? Jo, for dette er vår framtid.

Hvorfor gjør ikke Gud noe med ondskap? Fordi han har gjort noe – på korset. Og han skal gjøre noe på den siste dagen.

Men hvorfor gjør han ikke det nå? Hvorfor er diktatoren Robert Mugabe fortsatt i livet? Rettferd nå!
Men er du sikkert du vil ha øyeblikkelig rettferd? Vil du bli slått stum fordi i går snakket du stygt? Vil du at hånden din råtnet vekk når du skrev under på den råttent kontrakten? Døv fordi du hørte på baksnakking? Å, det var ikke deg du mente?
Bare fordi vår synd – vår ondskap - har ikke like stort utfall betyr ikke den er noe bedre for det. Hvis vi virkelig er ute etter øyeblikkelig og stram rettferd, ville denne verden vært et bokstavelig helvete, fordi det ville vært umulig for oss å leve.
I hans nåde har Gud lot rettferdens dag stå på vent. Han har begrenset hvor mye av syndens konsekvenser som er opplevd. Akkurat nok for at vi skjønner at vi er syndere – men ikke nok for å knuse oss med helvete. Ja, dagen kommer hvor alt blir gjort opp, og rettferd skal regjere – men takk og pris det er ikke i dag, for det betyr at vi og de rundt oss har fortsatt mulighet til å søke ly. Og det er punkt nummer to.

Gud er allmektig og han er god, men han sette rettferdens dag – dommedagen på vent fordi

2. Gud er full av nåde v6-8

6 Så sa han til meg: «Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste å drikke av kilden med livets vann som gave. 7 Den som seirer, skal få dette i arv, og jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn.

Alt skal fornyes, forvandles, skapes på ny. Det har alltid vært planen. Og vi og skal forvandles, skapes på ny. 2 Kor 5:17 sier «Den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!»

Vi er skapt på ny når vi tar imot Kristus. Vi blir gjenskapt hver dag som den Hellige Ånd jobber i oss og forvandler oss, endre oss, gjenskaper oss fra innsiden og ut. I dag er jeg langt fra perfekt, men jeg er mye mer Jesus lik enn jeg var når jeg ble frelst som en 19-åring. Det er den Hellige Ånds arbeid i meg. Jeg var skapt på ny i det øyeblikket jeg tok imot Jesus. Jeg døde, og en ny meg, meg i Kristus ble skapt. Vredens barn døde, og Guds barn ble født. Jeg var skapt på ny. Men jeg blir skapt på ny. Og jeg skal bli skapt på ny på når Jesus kaller meg opp fra graven og inn i den Nye Skapelsen.

Og dette vet vi for det er underskrevet, garantert av Jesus. Han som er Alpha og Omega, som er første og siste bokstavene i gresk alfabet. Han sier han er A og Å, begynnelsen og slutten. Han skapte alt i starten, og han skal gjenskape alt i slutten. Og han sier til oss, «Kom! Den som tørster, kom! Og den som vil, skal få livets vann som gave.»

Amen og amen! Gud er full av nåde. Alle som vil kan kommer å få livets vann. De som går i bibelgruppene vil kjenne dette igjen fra Johannes 7:37 hvor Jesus sier «Den som tørster, skal komme til meg og drikke! 38 Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.» 39 Dette sa han om Ånden de som trodde på ham, skulle få.

Dette er en gave fra Jesus. En dyrekjøpt gave. For jeg synes ikke at det er tilfeldig at v6 «Det er skjedd!» ligner på det som Jesus sa på korset i Joh 19:30: «det er fullbrakt».

Dette var målet med korset. Et stort skare! Folk fra alle nasjoner, tungemål, og kulturer - nådens gave! Frelst av Jesu blod på korset. Fordi se på v8 – dette fortjener vi egentlig: Men de feige, de vantro og vanhellige, de som myrder, driver med hor og trolldom, avgudsdyrkere og alle løgnere, deres plass skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død.

Ordet «feige» slo med. Er det å være feig synd? Men hvor sant er det. Hvor ofte gjør vi ikke det som vi vet er riktig fordi vi er redde. Vi vil ikke miste status. Vi vil ikke at folk skal tro at vi er rar. Derfor tie vi stille eller gjør det vi vet vi bør ikke gjør. Ta et øl til. Et kakestykke til! Ta pillen. Slå han. Stjel det. Skiv under der. Lyver om det. Skjul det. Fordi vi er feige! La oss i Kristus være modig menn! Med mot til å gjør det som er riktig. Og modig kvinner og.

Men av natur er vi feige, vantro, vanhellig – vi vil ikke tro på Guds ord, vi vil ikke vær lydig mot Gud, vi gjør det VI vil. Og så drepe vi folk – med ord og blikk er vi alle skyldige. Og noen av oss har blod på hender fordi vi har blitt villedet og presset og har deltatt i abort og drept en baby. Og noen av oss har drept eller forsøkt å drepe andre. Vi er de som myrder. Vi er alle seksuelle syndere. Utro i våre sinn, og i mange av oss har tankene blitt til handling og vi har vært utro. Vi er fanget av porno og er utro både mot Gud og mot de vi holder kjær. Vi er samboere og vil ikke slutte oss til hverandre og derfor snu ryggen til Guds befaling «de to skal være ett» i ekteskap. Eller vi er gift men lever fortsatt som to og ikke ett – og alt for mange av oss som hører ikke på det Gud sier om sex i ekteskap – som er «kom sammen ofte»!
Trolldom gjelder ikke oss – bank i bordet…. Hver gang vi ser til andre ting enn Gud for å sikre vår framtid drive vi med trolldom. Når vi leser horoskop eller besøke en medium, snakke med de døde, be de om hjelp, be til våre forfedre, be til Maria eller helgene i stedet for Gud. Når vi leker med okkultisme, Charlie Charlie, Ouja brett, og sånne ting. Trolldom.

I alt dette sette vi andre ting foran Gud. Vi tilbe avguden «meg» – jeg skal bestemme, jeg skal si hva som er rett og hva som er galt.

Og vi er alle løgnere. Med en gang vi er under press så kommer et løgn fram så fort som bare det. Min kone sier hun fortalte hennes første løgn så snart hun kunne prate. Hun hadde noe grøt som hun ikke likte, og når hennes mor snudde ryggen så tømte hun skålen på gulvet. Og når hun ble spurt «hvor er grøten?» så svarte Debby «borte» og latet som hun hadde spist den!
Den er innbakt i oss. Løgnere er vi alle sammen.

Og derfor folkens, her i denne menigheten er det ingen dom! For her er vi alle sammen syndere som står foran Guds trone. Her er det ikke noe tullprat om at Gud liker oss fordi vi er bedre enn de syndere der ute. Nei. Vi er syndere, og Gud liker oss fordi han liker å frelse syndere. Kanskje fordi vi er verre enn de «der ute»? Her er det ingen dom. Her får alle nåde. Amen.

Vi fortjener ikke plass i himmelen. Men på grunn av Jesu død på korset og oppstandelsen hans kan vi ta imot hans frelse. Alt vi har gjort er jo skrevet ned og blokkere oss fra Gud, fra livets vann. Men Jesus tok på seg våre synder, og gikk gjennom døden og helvete for oss slik at vi kunne drikke livets vann, i stedet for å bli kastet i ildsjøen.

Tørster du etter livets vann? Livets vann som kan vaske deg ren? Livets vann som skaper deg på nytt slik at det gamle syndige liv dør og du stå opp igjen til evig liv? Hvis du tørste etter Jesus, ta imot!

Og hvis du har tatt imot Jesus, drikk dyp av livets vann. Fyll ditt sinn med ham slik at du ikke vil drive hor, eller lyver, eller drepe. Lev for Kristus, ikke vær feig, men stå fram uansett hva det koster for vi vet hvordan dette slutter. Vi har lest enden. Og akkurat som Jesus, som så gledens dag foran seg – denne dagen vi leser om i dag – han så det og derfor holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen. La oss følge i hans fotspor, for vi er himmelens barn, og en dag vil sitte på troner ved siden av Jesus.

På grunn av hans nåde vil vi leve som hans barn. Amen. Takk kjære Far for din nåde. For se hva som står i vente for oss!

3. Den Hellige Byen er Guds folk og inneholder bare det beste av denne verden.

9 En av de sju englene som hadde de sju skålene, fylt av de sju siste plagene, kom bort til meg og sa: «Kom, jeg skal vise deg bruden, Lammets hustru.» 10 I Ånden førte han meg opp på et stort og høyt fjell og viste meg den hellige byen, Jerusalem. Den kom ned fra himmelen, fra Gud. 11 Byen hadde Guds herlighet og strålte som den kosteligste edelsten, som krystallklar jaspis.

For et syn. Her er vi, kirken, alle Guds folk, avbildet som en by, Guds by. Jerusalem var Israels hovedstad, hvor Israels konge bodde, fra Davids tide, og hvor Salomo bygde Templet. Men nå ser vi den himmelske Jerusalem! Den jordiske Jerusalem var bare skyggen. Her ser vi realiteten. Og den er Kristi brud. Ja, gutter, vi er jo Guds sønner, men vi er også Kristi brud, og det må vi bare finne oss i. For en brud er ett, sammen med sin mann. Og vi er ett med Jesus, forenet på korset. Og som en brud arve alt som brudgommen har, så arve vi alt Jesus har. Ikke rart da at vi stråle med Guds herlighet.

Ser det rundt nå. Dette er skyggen. En dag skal vi ser hverandre – Rock Church – som vi virkelig er. Og vi skal stråle med Guds herlighet.

16 Byen var bygd som en firkant, og den var like lang som den var bred. Med målestangen målte han byen: Den var 12 000 (12 ganger 1000) stadier lang og like bred og høy. 17 Han målte også bymuren: Den var 144 alen høy (144 er 12x12)

Tallet 12 representere Guds folk i Åpenbaring, og tallet 12 gjennomgår hele byen. 12 stammer og 12 apostlene – hele Guds folk er samlet inn. Både Israel og Kirken, gamle og nye testament. Israel før Kristus hvor alle de som tørstet etter levende vann fikk nåde fra Gud, fordi han holdt tilbake straffen for de synder som var begått, og tømte de ut på Jesus på korset. Og vi i kirken, den nye Israel, etter Jesus, våre synder tok han på seg på korset. Som et digert trakt ble syndene fra alle Guds folk samlet og helt ned på Jesus på korset.

Hele byen er en kubus – like høy, som bred og vid. Og det finnes ikke noe Tempel. Fordi i Templet var det et rom, den innerst inne, som het «den aller helligste» rom. Det var der Gud bodde, symbolsk. Og ingen kunne gå inn i det rommet, uten å dø. Den aller helligste. Og det var – en kubus. Og nå er hele byen en kubus.
Vi skal bo sammen med Gud!

Når Jesus døde på korset ble forhenget i templet revnet i to. Det var forhenget som skilte den aller helligst rom fra resten av templet. Beskjeden var tydelig: nå er veien til Gud åpen. Og her ser vi oppfyllelsen! Vi skal bo i den aller helligste, sammen med vår Gud.

I Eden gikk Adam og Eva sammen med Gud. Og vi skal tilbake til Eden, men enda bedre. Ikke en hage, med en kolossal by, som rømmer inn alle Guds folk 12000 ganger 12000 ganger 12000 – hele Guds folk.

21 De tolv portene var tolv perler, hver port laget av en eneste perle. Gaten gjennom byen var av rent gull, gjennomsiktig som glass. Det vil si helt utrolig vakker. Mer vakker enn noe annet vi har sett på denne verden. Nidaros katedral. Notre Dame, St Pauls, er stygge 70-talls betong klosser sammenlignet med det nye Jerusalem. 22 Noe tempel så jeg ikke i byen, for Herren Gud, Den allmektige, og Lammet er dens tempel. Hele byen er den aller helligste rom – vi bor sammen med Gud. Vi er hans folk, og han er vår Gud, vår Far! 23 Og byen trenger ikke lys fra sol eller måne, for Guds herlighet lyser over den, og Lammet er dens lys. 24 Folkene skal vandre i lyset fra byen, og jordens konger skal føre sine rikdommer dit. 25 Byens porter skal aldri stenges etter dagen, for natt skal det ikke være der. 26 Alt det dyrebare og verdifulle folkene eier, skal de føre inn i den. Alt som er godt eller dyrbar eller verdifull i denne verden blir ikke tapt, men føres inn i byen. Den nye skapelsen blir som en «Greatest Hits» låtsamling – bare det beste som finnes i denne verden er god nok for den neste. Og alt vi har holdt kjær her vil vi finne i den.

Og aldri igjen vil noe ødelegges, for 27 Men noe urent skal aldri komme inn i byen, ingen som gjør motbydelige ting eller farer med løgn, bare de som er skrevet inn i livets bok hos Lammet.

En evig paradis er det som stå i vente for oss som er i Kristus. Hvordan endre det hvordan vi lever nå? Tre eksemplarer helt til slutt.

«Å hvis jeg gir penger til evangeliet går jeg glipp av reisen til Syden»… reis i den nye verden, hvor det er ikke noe søppel, å reise er ikke slitsomt, og du ser alt ikke som en skygge, men alt som det var skapt til å være. Hellas er sikkert fint nå – men tenk på hvordan den vil ser ut i evighet.

«Å hvis jeg høre på Guds ord og ikke drikke eller ikke ha sex utenfor ekteskap – da går jeg glipp av noe, jeg vil aldri har den opplevelsen.» Er det en gang hvor synd har vært godt å oppleve? Synd er ikke noe godt, den er bare skadelig. Hold ut for det beste. Hvorfor leke i gjørme i slummen når bussen til paradis-stranden står rett utenfor.

«Å, hvis jeg stå fram som kristen får jeg kritikk, eller jeg forfremmes ikke, eller jeg blir slått i hjel.» Lever vi for oss selv, eller leve vi for Jesus. Hva er litt lidelse her sammenlignet med evighet i lyset!

I alt det vi gjør så følger vi i Jesu fotspor. Heb 12:1-2 La oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.

Åpenbaring 20 Gud er suveren, regjere nå, og skal dømme alt og alle som stå imot ham.

Åpenbaring 20

Lytt til MP3

Jesus vinner.

Det er budskapet i Åpenbaringen. La oss ikke gå glipp av det. Jesus vinner. For det er så mye støy at vi kan lett glemme det. Teologer kan skrive tusenvis av bøker om Bibelen, og bruke uendelig tid i diskusjoner og uenigheter. Vi kan bli distrahert av sex og penger og makt. Vi kan bli villedet av falsk religion fordi Bibelen vår er støvet ned. Vi kan bli presset av statsmaktene til å følge etter dem i stedet for følge etter Jesus. Eller kanskje ti stille på ting som staten gjør som Gud seir er galt.

Så mye støy. La oss da høre klar og tydelig i dag den eneste setningen som teller: Jesus vinner.

Jesus vinner. Det har Åpenbaringen vist oss utallige ganger, og nå igjen, fordi vi er uforstandige, og trege til å tro alt det profetene har sagt (Luk 24:25), så sier han det igjen. Jesus vinner. Han regjere nå. Han vant på korset, og hans seier blir tydeliggjort når han kommer tilbake. Jesus har vunnet og skal vinner.

1. Tusenårsriket: Jesus regjerer

2. Det Store Slaget: Jesus vinner

3. Den Siste Dommen: Jesus frelser

1. Tusenårsriket: Jesus regjerer

2 Han grep dragen, den gamle slangen, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år.

4 De ble levende igjen og hersket som konger sammen med Kristus i tusen år.

6 Salig og hellig er den som får ta del i den første oppstandelsen. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester og herske som konger sammen med ham i tusen år.

Det er masse som har blitt skrevet om kapittel 20 og tusenårsriket. Og jeg hadde planlagt å fortelle deg om premillennialisme, og postmillennialisme og amillennialisme (som er mitt utgangspunkt). Men, da tenkte jeg «Vet du hva, dette er kjedelig! Jeg vil heller fokusere på teksten – Guds ord – i stedet for våre tanker om det.»

Ikke misforstå meg – disse er viktige greie for alle som vil virkelig til grunns i kapittel 20 og egentlig hele Åpenbaringen. Jeg brukte jo ganske mye tid på dette. Og gjerne kom med spørsmål etterpå. Men nå skal vi glemme alt dette, og fokusere på disse vers, som da tale til oss, nå, akkurat som resten av Åpenbaring, og gjentar det som vi så i kapittel 19.
For det vi ser er at:
djevelen er grepet og bundet,
de som er trofast til Jesus er gjort levende og er prester og hersker som konger, og sitter som dommere på troner,
og, aller viktigst, de lever sammen med Kristus i tusen år (det vil si en lang periode). Og fordi de er sammen med Kristus, slipper de den annen død, den som kommer etter tusenårsriket er avsluttet.

Som vi har sett gjennom Åpenbaringen, bor vi nå i trengselens tider – de siste dagene. Vi ser krig og hungersnød og sykdom og lidelse overalt. Og den neste hendelsen som står på Guds kalender, den som han har lovet oss, er at Jesus kommer tilbake. I resten av det Nye Testament vet vi at Himmelen er der, og kan bryte inn når som helst. I et øyeblikk vil vi plutselig ser ham som kommer i skyene.
Uansett hva slags «millennialist» du er, er vi enig om at Jesus regjere nå, at en dag skal vi ser ham komme i skyene, og da skal han ta oppgjør med alt ondt. Om det er tusen år med fred før eller etter… Poenget er Jesus vinner, og det er godt nok!

Og jeg så en engel stige ned fra himmelen med nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i hånden. 2 Han grep dragen, den gamle slangen, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år. 3 Så kastet engelen ham i avgrunnen, låste igjen og satte segl over den, så han ikke lenger skulle forføre folkene, ikke før de tusen år var gått. Etter det skal han slippes løs en kort tid.

Satan er bundet. Dette har vi sett før i Åpenbaring. I kapittel 12 blir han overvunnet og v9 Den store dragen ble kastet ned, den gamle slangen, han som kalles djevelen og Satan, og som forfører hele verden. Og han ble overvunnet ikke av englene som kjempet mot ham, men v11 De har seiret over ham ved Lammets blod og ved det ordet de vitnet, og de hadde ikke livet så kjært at de ikke ville gå i døden.

Vi som er i Kristus har vunnet over djevelen. Vi trenger ikke å frykte ham. For oss er han bundet, kastet i avgrunnen, låst. Han har ingen makt over oss. Vi hører han brøler men det er bare det. Han har ingen makt!

Hvis du sliter med onde ånder – kom til Jesus. Hvis du har drevet med noe form for okkultisme – kom til Jesus og finne frihet. Vi kan ber for deg nå etter preken og i Jesu navn vil den onde ånden forlate deg. Den må vike for Jesu navn. Ikke slit med makter du ikke greie å stå imot. Alene, så har Satan makt over deg. I Kristus må han flykte. Vi er dekket av hans blod, og vi har hans ord. Satan har ingen makt over oss. Amen.

4 Og jeg så troner, og noen satte seg på dem, og de fikk makt til å holde dom.

Hvem er disse som sitter på tronene? Jo, det er de martyrer som vi har møtt før, de som ropte ut fra alteret «hvor lenge», V4 fortsetter Og jeg så sjelene til dem som var blitt halshugget på grunn av Jesu vitnesbyrd og Guds ord, og alle kristne, alle de som ikke hadde tilbedt dyret eller dyrets bilde, og ikke tatt imot merket på pannen eller hånden. De ble levende igjen og hersket som konger sammen med Kristus i tusen år.

Det er litt vanskelig å tolke alt dette, men det som er tydelig er at vi som tilhører Jesus vil stå opp igjen fra de døde. Og vi skal regjere sammen med Kristus. Ifølge Ef 2:6 så sitte vi nå i himmelen i Kristus – så sikker er vår frelse. Den første oppstandelsen er frelsen – åndelig oppstandelsen. For bare de som er reist opp fra åndelig død ved å tro på Kristi evangeliet kan bli reist opp til evig liv. Som vi har lest nylig i Bibelgruppene, sier Jesus «Jeg er oppstandelsen og livet»

6 Salig og hellig er den som får ta del i den første oppstandelsen. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester og herske som konger sammen med ham i tusen år.

Hvem er det som sitte på tronene og regjere med Jesus? Det er oss! Vi som er i Kristus. Vi som er blitt adoptert inn i Guds familie som hans sønner og døtre. Du er Guds sønn. Du er Guds datter. Prinser og Pinssesser. I 5:9 vi leste vi De sang en ny sang: Verdig er du til å ta imot boken og bryte seglene på den. For du ble slaktet, og med ditt blod har du frikjøpt for Gud mennesker av alle stammer og tungemål, av alle folk og nasjoner. 10 Du har gjort dem til et kongerike og til prester for vår Gud, og de skal herske som konger på jorden.

Det er det vi var skapt til å være. Adam var skapt til å regjere over verden. Og prester fordi vi skal representere Gud i hvordan vi regjere. Konger og prester er vi. I Kristus er vi blitt mennesker for første gang. Mennesker slik vi er skapt til å være. Konger og prester.

Tror du at du er skapt til noe stort? Det har du rett i! Og din skjebne finnes bare i Kristus.

Tusenårsriket forteller oss at Jesus regjere. At han er oppstandelsen og livet. At i ham er vi trygge. At djevelen har ingen makt over oss.

Men djevelen har makt over de som ikke er i Kristus, de «nasjonene» (som er samme ord som «hedninger» - de som ikke var jøder, ikke Guds folk). Satan har makt over dem, og de skal han samle til å kjempe mot Gud. La oss se da hvordan det går:

2. Det Store Slaget: Jesus vinner

7 Når de tusen år er til ende, skal Satan slippes løs fra sitt fengsel. 8 Han skal dra ut og forføre folkene i alle fire verdenshjørner, Gog og Magog, og samle dem til strid. Og de er tallrike som havets sand.

Djevelen er tillatt å gå rundt og samle alle til krig mot Gud. «Gog og Magog» er sitert fra profeten Ezekiel, kapittel 38. Gog var Magogs konge, og han står for de nasjoner som er samlet mot Guds folk. Ezekiel varslet Israel at det vil komme en dag hvor de er omringet av fiender, men Guds makt skal beskytte dem.

I Ezekiel 38:9 blir Gog og Magog beskrevet slik «Du skal trekke opp som et stormvær, du skal komme som en sky og dekke landet, du og alle troppene dine og mange folk med deg.»

Kan du ser det for deg? En enorm hær, som dekker hele landet. Når de skyter med pil og bue så blir solen til skyggen. Når de marsjere så riste hele jorden. Og de marsjere mot Guds hellig by, mot Guds folk, og mot Jesus, Kongen over alle konger. De vil ikke bøye kne for ham.

Folk fra alle nasjoner, tunger, kulturer, alle samlet til samme mål. Knus Gud.

Hva tror du Gud tenker? Blir han redd. Når rapporten kommer inn «fienden kommer og de er like tallrike som sand på kystene» - hva sier Gud? Blir det kaos og roping og forsvarsforberedelse? Må Han lage nye planer.

Nei.

Salme 2:4 Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem.

9 De dro opp på jordens høyslette og omringet de helliges leir og den elskede by. Men ild fór ned fra himmelen og fortærte dem. 10 Og djevelen, som hadde forført dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret og den falske profeten er. Der skal de pines dag og natt i all evighet.

Åpenbaring 20:9 er en av mitt yndlingsvers. For her minnes jeg på Guds kraft. Her ser jeg hvor lite trussel ondskap er. Her ser jeg hans ufattelige suverenitet.

For det er det største anti-klimaks i Bibelen. Alt er lagt opp til en Ringenes Herre type slagsmål. En episk krig med helter på begge sider, som kjempe med stor makt mot hverandre og til slutt de gode seire, men med stor slit. Det er det vi forvente når vi ser Satan og hans hær som dekker landet som en sky og omringer den hellige byen. Men det er ikke noe slik i det hele tatt.

9 De dro opp på jordens høyslette og omringet de helliges leir og den elskede by. Men ild fór ned fra himmelen og fortærte dem.

Har jeg liksom gått glipp av noe? Hva skjedde? Mangler jeg noe. Sovnet Johannes mens han skrev dette?

Nei for vi så det samme forrige uke og. Re 19:19–21 Og jeg så dyret og jordens konger med sine hærer samlet til krig mot rytteren på hesten og hans hærskarer. 20 Men dyret ble fanget… og kastet… i ildsjøen som brenner med svovel.

Vår opprør mot Gud er ikke noe trussel! Vi kan samle våpen, vi kan samle filosofi, vi kan bruke alt vi har mot Gud – og vi er en ingenting, et lite maur som han feie bort. Et lite pust fra hans nese er nok til feie oss bort. Vi er en vits når vi står imot ham. Og det er djevelen og. En vits. For her kommer han i all hans herlighet. The Big Cheese. Leder for jordens hær. Og han angripe Herren.

Aaaaaaah!
En engel sier «hmm, unnskyld Gud, men vi har et problem! Skal jeg kalle englehæren sammen for å kjempe?»

Aaaaaaah!
De kommer nærmere.

Gud gjespe. «Neeeei» sier han. Han ser på klokken hans. Tiden er nesten inne.

Aaaaaaaah!
Satan gliser når han ser at Guds folk er totalt ubeskyttet!
Jaaaaaaaa! Øynene hans er vid i glede. Han roper ut i jubel. De er nesten framme. To sekunder til.

Og så sier Gud
«Tiden er inne. Nå er det nok. Ondskapens dag er over»

Og i det øyeblikket kommer ild ned fra himmelen og hele hæren er kastet i ildsjøen.

Ferdig. Så lite betyr vår opprør. Så lite betyr Satan i hele hans mektighet. Et bagatell. En ingenting. Ubetydelig. Gud vinner. Gud vinner! Ikke frykt. Gud vinner det store slaget. Han har allmakt, og han vinner.

Hva bør vi da gjør? Stå imot ham? Eller stå med ham? Vi har blitt varslet.

Og hvis det ikke var tydelig nok, hvis ikke 20 kapitler er nok for oss å forstå at det er verdt det å følge Jesus, at til slutt er det han som seire og at ingenting annet betyr noe som helst. Hvis vi har ikke skjønt det nå, så får vi et bilde til. Et bilde av den siste dommen. Dommedagen, hvor vi skal stå foran Gud og gjør rede for alt det vi har gjort, tenkt, og sagt i hele vårt liv.

3. Den Siste Dommen: Jesus frelser

11 Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. Jord og himmel flyktet bort fra hans ansikt og var ikke lenger til. 12 Og jeg så de døde, både store og små: De sto foran tronen, og bøker ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som sto skrevet i bøkene, etter sine gjerninger.

På den siste dagen, dommedagen blir vi alle dømt. Og vi blir dømt etter det vi har gjort. Alt det vi har gjort, sagt, tenkt i livet vårt vil bli lest opp. Og det vi har gjort avslører oss som syndere alle sammen.

Tenk om Telemarksgalleriet hadde en utstilling av livet ditt. Alt du har gjort, sagt, og tenkt. Men uredigert. Og helt nådeløs. Helt åpen. Det ville sikkert ha vært mye du var stolt av. Gode gjerninger. Kjærlighet. Visdom. Suksess. Men også mye som du skammer deg over. Stygge ord. Dumme valg. Sinne. Og verre. De mørkeste stunder i livet ditt. Det verste du har gjort. På veggene hvor alle kan se det. Hvordan ville folk har tatt deg imot tror deg? Når de har sett alt.

Slik skal det være på dommedagen. Alt vi har gjort vil bli lest opp. Og vi vil bli avslørt. Jeg er en synder! Jeg har ikke elsket Gud, og jeg har ikke elsket andre. Og dommen faller. Skyldig. Ikke verdi liv i den Nye Skapelsen.

Men takk og pris at det finnes enn annen bok! Livets bok! For livets bok er eneste utveien for oss syndere! Se v15 Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.

Og vi vet allerede navnet på de som er skrevet i livets bok: det er de som regjere med Jesus som slippe den annen død, den evig døden i ildsjøen. Fordi de har allerede død i Kristus på korset.

Det er ikke mulig å tjene seg til himmelen. Ingen religion, ingen godhet, ingen meditasjon eller veldedighet eller familie tilknytning eller noe som helst annet er verdt noe. Det eneste som gjelder er om navnet ditt er skrevet i livets bok.

La meg illustrere. La denne Bibelen være dommeboken min. Her står det skrevet alt som jeg har gjort, sagt, og tenkt. Det avslører meg som en synder. Jeg har ikke elsket Gud og elsket min neste slik jeg burde. Ut! Ut med meg. Døden er dommen. Men det Jesus gjorde på korset er han tok på seg min dom. Han byttet plass med meg og døde i min sted. Han tok straffen – dødsstraffen – min og ga meg hans liv. Han skrev navnet mitt i livets bok. Og derfor vet jeg at uansett hvor mye jeg slite og streve med synd i dette livet, så sitte jeg nå i Kristus på tronen. Jeg er prest og kongen i Kristus. Og det er du og hvis du tror på ham. Fordi våre navn er skrevet i livets bok. Halleluja! La oss da leve slik, fordi vi tilhører Gud. La oss vær lydig uansett hva det koster fordi vi ser fram til den dagen, til himmelen. La oss leve som prester og konger i Jesu kongeriket!

Og hvis du ikke er kristen? Hvis du ikke tror? Kanskje du er her i dag fordi navnet ditt er skrevet i livets bok. Kanskje det er i dag hvor du skal ta imot frelsen, og lever fra nå av for Kristus. Ikke jeg som lever lenger, men Jesus i meg. La denne dagen være din første dag i evig liv.

Brødre og søstre. Jesus regjerer. La oss tjene ham. Jesus vinner. La oss ikke frykte. Jesus frelser. La oss juble!

Amen.

Åpenbaring 19 Den Hvite Ridderen

Åpenbaring 19

MP3 link

Mennesker er vidunderlig, herlig, fantastisk. Vi er skapt i Guds bilde og kan gjøre det som er så utrolig vakkert.
Men mennesker gjør og forferdelige ting. Vi er full av synd og derfor gjør vi også det som er helt grusom, fæl, ekkelt.

Tenk på en verden hvor folk bare gjorde det som var godt. Tenk på en verden hvor nyhetssendinger var ikke fylt av dårlige og grusomme hendelser, men bare kjærlighet og godhet og vennlighet!

Tenk på en verden hvor ondskap er blitt erobret og godhet og rettferd regjere.

For den dagen kommer. Den dagen kommer! Og det vet vi innerst inne fordi vi vet at vi var skapt for en slik verden. Vi reagere mot all elendighet i verden fordi vi vet det er feil. Slik det som skjedde med Alexia. «Nei» sier alt i oss! Nei! Slik skal ikke verden være. Slik skal ikke vi være.

Og vi har rett. Fordi Gud sier det samme. Han skal gjør slutt på all ondskap og vi skal juble! Se din Gud, Jesus Kristus, den Hvite Ridderen, og juble, for han gjør slutt på alt ond. Amen!

1. Dommedag er jubeldagen for ondskap er overvunnet (1-10)

2. Juble over Jesus for det er han som vinne over ondskap (11-21)

1. Dommedag er jubeldagen for ondskap er overvunnet (1-10)

19:1 Deretter hørte jeg noe som lignet et mektig kor fra en stor skare i himmelen. De sang: Halleluja! Seieren, æren og makten tilhører vår Gud, 2 for sanne og rettferdige er hans dommer. Han har dømt den store horen, hun som ødela jorden med sitt horeliv. Av hennes hånd har han krevd sine tjeneres blod. 3 Igjen ropte de: Halleluja! Røyken fra henne stiger opp i all evighet. 4 De tjuefire eldste og de fire skapningene kastet seg da ned, tilba Gud som sitter på tronen, og sa: «Amen. Halleluja!»

Ondskapen skal tape. Den store horen vil falle. Babylon, byen reist opp mot Gud, ondskapens symbol, er falt.

For to uker siden så vi på kapittel 17 og 18. Da møtte vi kvinnen Babylon. Babylon var verdensmakten som utryddet Israel og ødela Jerusalem og Templet i 587 før Kristus. Fordi Guds folk hadde snudd ryggen til Ham, dømte Gud dem ved å la dem tape mot Babylon. Babylon under Kong Nebukadnesar knuste Jerusalem og ført alle i Israel tilbake til Babylon. Guds folk var under Guds dom, utenfor Guds sted.

Og hvis vi strekker oss enda lengre tilbake, ser vi at Babylon er tilknyttet Babels tårn. I 1. Mosebok 11 møte vi byen Babel på Sinearplenen. De sa til hverandre: «Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som når opp til himmelen, og skaffe oss et navn.»

Babel og Babylon er et symbol for oss, mennesker. For vi er opprører mot Gud. Vi skal nå himmelen på egen hånd. Vi skal skaffe oss et navn. Vi skal leve for å ære oss selv i stedet for å ære Gud.

Vi er jo nå i kapittel 19 i Åpenbaringen, og vi har blitt vist igjen og igjen, fra mange forskjellige vinkler, at synd fører til elendighet og til Guds dom. Nå begynner vi å nå slutten og budskap er det samme. Dommen faller på alle de som synder mot Gud. Vi står sammen med djevelen, med hans udyr, og vi blir behandlet som ham hvis vi ikke er i Kristus. Synd – vår opprør mot Gud – egoisme er det som fører til all elendighet i verden og i våre liv. Synd er grunnen til at Gud dømme oss nå. Synd er grunnen til hungersnød og krig og døden og tragedie. Synd! Egoisme! Vi lever for oss selv. Vi søker makt og penger og sex og alt skal ære oss. Og vi gir blaffen i Gud.
Og synd er dessverre utrolig enkel å bevise. Vi ser synd til en mindre eller større grad ut i verden, på nyhetssending, og i våre egne liv. Vi såre hverandre. Vi gjør det vi vet vi bør ikke gjør. Vi vet hva som er rett – men vi vil ikke gjør det. Hvis mennesker ikke var syndig så ville vi ikke ha behov for dørlås, eller politi, hæren, domstolene, tyveriforsikring, og alt sånt som vi tar for gitt men sier vi er full av synd. Men det at vi såre hverandre er ikke det største problem. Rot problemet er at vi har snudd ryggen til Gud. Rot problemet er at vi som var skapt til å være hans brud som det står i v7 La oss glede oss og juble og gi ham æren! For tiden for Lammets bryllup er kommet. Hans brud har gjort seg i stand, 8 og hun har fått en drakt av skinnende rent lin.» Vi som var skapt til å være Jesu brud forlot han og i stedet for drev hor med andre guder. Til og med avguden «meg selv». Jeg skal ære meg selv.

Det er sterkt bilde. For et par uke siden var jeg i et bryllup, og tenk om bruden hadde aldri dukket opp! Og meldingen kommer fram: hun tok opp med en annen. Eller enda verre – hun står i Storgata og tilbe sex for penger! Slik er vi når vi løper etter andre ting enn Gud.

Derfor blir Babylon beskrevet som en hore. En hore som i v 2 ødela jorden med sitt horeliv. Ja, bare ser deg rundt. Vi lever i en ødelagt verden på grunn av vår horeri. Vår synd.

Babylon har ødelagt verden, og Babylon hater Gud. Og derfor hater hun dem som tilhører Gud. De som har vendt om og kommet tilbake til Jesus. De av oss som har blitt kledd i hvit og blitt fornyet. Verden hater oss. Og siden tidens grunnvoll og fram til i dag er det en kamp mellom de som tilhører Gud og de som tilhører Babylon. En kamp som har ofte endte i forfølgelse, tortur, og martyrdom. I 2000 år har mer enn 60 millioner kristne gitt sitt liv for sine tro. 60 millioner martyrer. Dommen faller, og de synger!

De sang: Halleluja! Seieren, æren og makten tilhører vår Gud, 2 for sanne og rettferdige er hans dommer. Han har dømt den store horen, hun som ødela jorden med sitt horeliv. Av hennes hånd har han krevd sine tjeneres blod. 3 Igjen ropte de: Halleluja! Røyken fra henne stiger opp i all evighet.

Amen. Halleluja. Rettferd. Dommedagen er en dag for å juble for martyrenes offer blir husket og betalt for. Babylon faller og brenner i evighet. Amen.

Alt blir gjort opp og vi skal prise Gud i evighet for rettferd skal regjere. Det som er ondt skal falle og skal aldri reise seg igjen. Synd blir dømt og betalt for og skal aldri skje igjen.

Synd blir betalt for enten i hor Babylon som brenner i all evighet. Men! Men! Det er ett alternativ. Fordi vi trenger ikke å være i Babylon. Vi kan i stedet for vend om, komme tilbake, og bli lammets brud som ble gitt en drakt av skinnende rent lin. Han akseptere oss. Han finne oss i gaten og si til oss «du er tilgitt, prisen er betalt».

Hvilken gruppe tilhører du? Er du invitert til Jesu bryllupsmåltid? . 9 Og engelen sier til meg: «Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid.» Og han la til: «Dette er Guds sanne ord.»

Dette er Guds sanne ord. Du står enten med Lammet eller med Babylon. Brud eller hore. Du har enten blitt gitt rettferdighetens drakt, eller vil du bli kledd naken og kastet i ildsjøen. Så enkelt er det. Vi er blitt varslet. Hva gjør vi da? Hva gjør du?

6 Da var det som jeg hørte lyden av en stor skare, et brus av veldige vannmasser og et drønn av mektige tordenbrak. De ropte: «Halleluja! For Herren vår Gud, Den allmektige, er blitt konge! 7 La oss glede oss og juble og gi ham æren! For tiden for Lammets bryllup er kommet. Hans brud har gjort seg i stand, 8 og hun har fått en drakt av skinnende rent lin.» Linet er de helliges rettferdige gjerninger. 9 Og engelen sier til meg: «Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid.» Og han la til: «Dette er Guds sanne ord.»

Amen, og halleluja. Dommedag er jubeldagen for ondskap er overvunnet.

Johannes er så grepet av under og jubel over dette budskapet at han v10 kastet seg ned for engelens føtter og ville tilbe ham. Men han sa til meg: «Gjør ikke det! Jeg er en tjener som du og dine søsken, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe!» Jesu vitnesbyrd er Ånden i profetordet.

Engelen var klinkende klar! Bare Gud skal vi tilbe. Bare Jesus. Alt annet er horeri. Alt annet er Babylon.

Så du at profeti handler også om Jesus og ikke om oss? Vitnesbyrd om Jesus er profeti. Det er mange som sier de er profeter i dag. Mange som kommer med «profeti». Men hvis det er ikke vitnesbyrd om Jesus er det ikke profeti. Det er noe fra Babylon. Det er noe fra udyret. Profeti – ord fra Gud – handler om Jesus. Fordi dommedag er jubeldagen for ondskap er overvunnet og Jesus er den som vinne.

2. Juble over Jesus for det er han som vinne over ondskap

Vi har sett djevelen som en stor drage. Vi har sett at han kalte fram to udyr, og de var stor og mektig. Og kvinnen Babylon var diger og mektig og lokkende og fristende. Ondskap frister. Synd lokker oss. Så mektig!

Men så leste vi at «Falt, falt er Babylon den store.»

Hvordan?

Det visste vi ikke – inntil nå. For nå ser vi at det er Jesus som gjør slutt på all ondskap. Det er han som er den Hvite Ridderen som skal gjør slutt på alt ond, alt elendighet, alt som er trist og forferdelig og grusom i denne verden. Jesus kriger mot det og vinne. Profeti handler om Jesus fordi hvorfor skal vi snakke om noe annet! Profeti handler om Jesus fordi Gud Faderen vil ære hans Sønn og fordi den Hellige Ånd vil sette søkelyset bare på ham. Kristne: se din Gud!

11 Og jeg så himmelen åpen, og se! – en hvit hest. Han som satt på den, heter Trofast og Sannferdig, for han dømmer og kjemper rettferdig. 12 Øynene hans er som flammende ild, på hodet har han mange kroner, og han bærer en innskrift med et navn som ingen kjenner, bare han selv. 13 Han er kledd i en kappe dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord.

Vi er vant med korset, med «the Man of Sorrows», en mann av smerte, han som lidte og døde - han som gikk gjennom døden for oss. Vi synger om hans død, vi feire hver uke under nattverd at hans blod ble utøst og hans kropp ble knust slik at vi kan bli tilgitt. Vår horeri, vårt utroskap mot Gud har blitt gjort opp, betalt på korset!

Men, han lider ikke nå. Han gikk gjennom bokstavelig talt helvete for oss, ja, men han gikk gjennom. Dødens makt kunne ikke holde han fordi døden er syndens lønn. Vi dør fordi vi er syndere. Men Jesus hadde aldri syndet. Han var syndefritt. Hvordan kunne døden da ha makt over ham?

Derfor ble graven fylt av lys på den tredje dagen, på søndagen, og Jesus sto opp fra døden. Kongen. Majestet. Dødens erobrer. Han seiret over døden og med dette viste oss alle at han er den han sier han er. Den allmektige. Og han skal komme tilbake. Ikke som den lidende tjeneren, men den hvite ridderen. Kongen over alle konger, den allmektig Krigeren.

Og han skal kriger mot all urett og alt som er fæl og ond og galt i denne verden. Se på navnet hans: Trofast og Sannferdig, slik han ble beskrevet i 3:14 Skriv til engelen for menigheten i Laodikea: Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitnet, opphavet til alt som Gud har skapt.

Her kommer han som er trofast og sannferdig, han som dømmer riktig, han som vet alt. Og han skal dømmer og kjempe rettferdig sier v11. Øynene hans er som flammende ild – de ser alt. Han går ikke glipp av noen ting. Det er ingenting du og jeg gjør som Jesus ikke ser. Husk det neste gang du er fristet. Jesus ser det. Fyrste for Himmelens hær ser alt du gjør. Ser alt jeg gjør. Og han dømmer og kjempe rettferdig. Tror du vi skal slippe dommen hans?

Hva ville vi har sagt hvis i det øyeblikket sto han foran oss «Hva er det du gjør?». Mine brødre la oss vend om. Drep synden i oss, løp vekk fra fristelse eller situasjoner hvor vi vet vi kommer til å bli fristet. La oss kjempe mot synd, og frykt Gud mer enn noe annet!

13 Han er kledd i en kappe dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord.

En kappe dyppet i blod. Litt av et bilde. Er det krigsherren som kommer fra slagmarken med fiendens blod på seg? Kanskje? Fordi v15 han skal tråkke vinpressen fylt av vredesvin, av Guds, Den allmektiges harme. Det fryktelige bilde fra kapittel 14:19-20 hvor all som står imot Gud blir kastet i Guds harmes vinpresse og tråkket ned og blodet skal renne 2 meter høy i 300 km. Som en stor sjø av blod herfra til Bergen, Stavanger, Kristiansand, over hele Hardangervidda, og helt til grensen med Sverige. Det er en grusom og fryktelig bilde og det er meningen! Heb 10:31 Det er forferdelig å falle i hendene på den levende Gud!

Kanskje det er derfor hans kappe er dyppet i blod. Fordi han har slaktet hans fiender. Men det kan være en annen grunn til at hans kappe er dyppet i blod. Blodet kan være hans. Hans blod gitt for oss som tilhører ham. Vi som har satt vår lit til Jesus som vår Konge. Vi som har bedt ham om tilgivelse og som nå lever for ham. Vi som er Guds barn. Og i stedet for vår blod som renner i Guds vredes vinpresse, var det hans blod som rant for oss.

Se din Gud! Mt 26:26–29 Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket og brøt det, ga disiplene og sa: «Ta imot og spis! Dette er min kropp.» 27 Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: «Drikk alle av det! 28 For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt.

Blir du ikke fullt av undring over det Jesus har gjort for deg? Noen ganger må vi bare stoppe opp og si Min Herre og min Gud! Takk! Takk Jesus Kristus for det du gjorde for meg. Og rope ut i jubel og sang slik vi skal gjør i all evighet i den nye skapelsesverk! Amen.

13 Han er kledd i en kappe dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord. 14 Himmelens hærskarer, kledd i hvitt og rent lin, følger ham på hvite hester. 15 Ut av munnen hans går et skarpt sverd; med det skal han slå folkene.

Han er kalt Guds Ord og ut av hans munnen går et skarpt sverd. Hans ord er full av kraft og det er slik han styre verden og styre oss – kirken hans. Profeti har makt fordi det er hans ord. Og profeti handler om… Jesus. Jesus er til å med kalt Guds Ord fordi vi trenger ikke å lure på hvem Gud er fordi han åpenbarte seg i Kristus. Jesus er Guds Ord om Gud. Og Jesus finner vi bare her i Bibelen. Det er ikke tilfeldig at både Bibelen og Jesus er kalt Guds Ord. Detter er eneste kilden til den sanne Gud. Den finnes ikke noe andre steder. Ikke i drømmer eller visjoner, ikke i ord fra såkalte profetene eller hellig folk. Det er ren paganisme. Han finnes ikke i andre religioner eller i sang eller meditasjon eller ritualer. Bare i hans Ord, Bibelen. Fordi Bibelen er Åndens sverd, og sverdet kommer ut fra Jesu munn.

Ånden er Jesu ut-pust. Ånden bærer Ordet til oss og gjør denne boken – som er jo bare en bok, en blanding av papir og papp, eller elektroniske pixeler på en skjerm, ikke noe hellig eller spesielt i seg selv – den Hellige Ånd gjør denne boken levende. Og når vi leser den hører vi den Hvite Ridderen. Vi hører Jesu ord.

Med hans ord slå han folkene – vi blir dømt etter hvordan vi respondere til hans ord, til evangeliet. Det er hans ord som skal dømme oss – hvis vi har ikke tatt ham imot, blir vi dømt, slått ned, og kastet i vinpressen.

V15 fortsetter Han skal styre dem med jernstav og tråkke vinpressen fylt av vredesvin, av Guds, Den allmektiges harme. 16 Og han har et navn skrevet på kappen og ved hoften: Kongenes konge og herrenes herre.

Det er Jesus som er innsatt som Guds Konge, Guds sønn på tronen.

Hva bør vi da gjør med den Hvite Ridderen, med Jesus Kristus, Guds sønn, Guds Konge?

Gi ære til ham. Søker tilflukt hos ham. Søk om nåde mens det ennå er tid! For da er blodet på kappen hans hans eget, gitt for oss, i stedet for vårt. Da har vi ingenting å frykte når han komme tilbake, for han kommer for å hente oss og ikke jage oss. Og vi har ingenting å frykte nå for hvem kan sammenlignes med ham? Hvem kan kjempe mot ham?

Frykt ikke statsmaktene, herskere, familie, naboer, sjefen, de på jobb som ler, de som spotter deg og gjør narr av deg, de som refser deg, om de er nærstående eller ikke. Frykt ikke. Tjen Herren.

17 Og jeg så en engel som sto inne i solen. Han ropte med høy røst til alle fuglene som flyr under himmelhvelvet: «Kom hit, kom sammen til Guds store festmåltid! 18 Dere skal få ete kjøttet av konger, hærførere og mektige menn, kjøttet av hester og rytterne deres, kjøttet av alle mennesker, både frie og slaver, små og store.» 19 Og jeg så dyret og jordens konger med sine hærer samlet til krig mot rytteren på hesten og hans hærskarer. 20 Men dyret ble fanget, sammen med den falske profeten, han som i dyrets tjeneste gjorde underfulle tegn og med dem forførte alle som tok dyrets merke og tilba bildet av det. Begge ble kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel. 21 De andre ble drept med sverdet som går ut av rytterens munn. Og alle fuglene spiste seg mette av kjøttet deres.

Jesus skal gjør slutt på all ondskap. Djevelens tid er inne. Han raser fordi han allerede har tapt. Dommen har falt og han er ferdig. Juble, for Jesus har vunnet over ondskap, og det vil snart ta slutt.

Hvordan da bør vi som kristne lever?

Og hvis du ikke er kristen, hva bør du nå gjøre slik at du ikke blir en av de som er knust av Kristus, den Hvite Ridderen?

Åpenbaring 14:1-16:21 Rettferd!

Åpenbaring 14:1-16:21

Lytt til MP3

1. juni 2014 var en søndag, som i dag. I landsbyen Attagara, i nord Nigeria, samlet folk seg i forskjellige menigheter til gudstjenester, akkurat som oss. Men da de skulle sette i gang, ble de angrepet av over 100 krigere fra Boko Haram. De angrep alle uten nåde med maskingevær og store kniv.
En 55-år gammel øyenvitne, Sawaltha Wandala, ankom menigheten hans og så krigere overalt som drepte folk brutalt. Han så dem angripe en seks år gammel gutt med en kniv, og kaste ham ned i en grøft. Når han løp ned for å redde gutten ble han selv angrepet. De tok gutten fra ham, hogd hode av gutten foran hans øyner, og da banket Sawaltha opp inntil de trodde han var død.

Attagara var mål fordi det var kjent som en kristen landsby. De angrep kirkene og søndagsskoler. I to dager ble over 200 mennesker, inkludert mange småbarn, brutalt drept uten nåde.

Hvor lenge, Gud?

Det er spørsmålet bak Åpenbaring. Kirken i år 100 opplevde mye av det samme. Brutal angrep. I kapittel 6:10 ropet de under alteret som hadde blitt drept fordi de var kristne: «Herre, du hellige og troverdige, hvor lenge vil du vente før du holder dom og lar straffen for vårt blod komme over dem som bor på jorden?»

Hvor lenge, Gud? Hvor lenge vil du tillate slike hendelser?

Hvor lenge vil du la folk synder og være ond mot hverandre? Hvor lenge til rettferden regjere?

I dag, som da, er kristne under stor press. Vår brødre og søstre miste jobb fordi de er kristen – som Katarzyna, legen som ville ikke drepe barn i mors liv; de blir arrestert og kastet i fengsel fordi de er kristen – som Jerusalems bror. De blir banket opp, gjort narr av, utestengt fra samfunnet – og ja, til og med drept, som oftest av regjeringsmakter. Ser ikke Gud dette? Hvor lenge skal han tillatte dette? Blir det noen gang rettferd?

Og det er ikke bare kristne som opplever urett. Når vi ser på nyhetene stille vi samme spørsmål. Hvor lenge?

En lastebil meier ned 89 mennesker i Nice. En bombe blir utløst på en konsert i Manchester. I Aleppo har folk nå tilgang til vann bare en dag i måned, og strøm to timer hver dag. Hver dag er det forferdelige ting som skjer, også her på berget. Vold i gatene, vold i våre hjemmene, vold på leppene våre.

Hva feiler oss?

Gud ser alt som skjer. Han husker alt. Og alt skal avsluttes. Han går glipp av ingenting. Han skal ordne opp i alt. Rettferdens dag kommer.

Og det er egentlig en fryktelig tanke.

For det evige evangelium er som følge: «Frykt Gud og gi ham æren». Det er første punktet. Og den andre er Lær fra Egypt. Dommedagen kommer.
Det er et tungt tema i dag. Men viktig. Kanskje den viktigst av alt.

1. Det evige evangelium er «Frykt Gud og gi ham æren»

Hvis jeg skulle spørre deg om evangeliets innhold – det vi tror på – hva ville du har sagt? Jeg ville ha sagt «Jesus Kristus frelser syndere» og du ville sikkert sagt noe lignende. Jeg tror ikke vi ville ha kommet på det engelen roper ut over hele jorden i v6-7:

Og jeg så enda en engel, som fløy høyt oppe under himmelhvelvet. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. 7 Han ropte med høy røst: «Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, hav og kilder!»

Men det er jo sannhet. I disse kapitler ser vi for oss to grupper: den ene er de feilfrie 144000 som står trygt sammen med Jesus, frikjøpt fra jorden og med Guds navn på panne, som står på glasshavet og synger Moses sang. Kristne. Vi som har blitt tildelt Jesu rettferdighet bare av hans nåde og er nå regnet som feilfrie. Uansett det som skjer her på jorden er vi trygge.

Den andre gruppen står mye mindre sikker! Alle som ikke er i Kristus vil møte Guds vrede.

Det er ikke særlig populær i disse dager å snakke om Guds dom. Vi liker å fremstille Gud som bli og snill og imøtekommende. Og vet du hva – han er det! Han er det nå. Døren inn er fortsatt åpen. Det er mulig fremdeles å rope på nåde og ta imot Jesus rettferdighet som en gave og så vende om og følge ham.
Men tiden går, og han begynne å ta på seg dommerkappe. For han er jo full av nåde. Men han er også hellig. Stor. Mektig. Og fryktelig god. Og han tillater ikke et snev av ondskap å overleve. Han kan ikke. Han er hellig. God. Ikke god som du og jeg, men GOD til det ytterste grad. Som når metall som gull eller stål er hentet opp fra gruvene og da smeltet ned med brennende ild for å fjerne all urenhet skal alt prøves og bare det som er helt perfekt kommer gjennom.

Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom.

Og hva er det de hellige (vi kristne!) synger i 15:3-4? Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, du Allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, du konge over folkeslagene. 4 Hvem skulle ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For du alene er hellig. Alle folkeslag skal komme og tilbe for ditt ansikt, fordi dine rettferdige dommer er blitt åpenbart.

Vi og alt som er skapt er skapt til å gi Gud ære. Det er vårt livets formål. Det er universets formål. Gi Gud ære. Med hver inn-pust og ut-pust skal det være det som skjer. Og alt er skapt til å fungere sånn. Gud være ære. Gud være ære.
Men gjør vi det? Nei! Vi snudde ryggen til Gud. Vi bestemte oss at vi skulle ære oss selv! Jeg er nummer en. Jeg er den som teller. Reklamene avslører oss. De er rettet mot vår egoisme, mot vårt lyst til å være bedre enn alle andre. Mer lykkelig, penere, med en bedre bil og bedre hus, og mer suksessrike. Alt handler om oss. Ikke noe reklame om «dette vil hjelpe deg å ære Gud». Ikke en gang «Dette hjelper deg å tjene andre». Nei. Tjen deg selv. Du er verdt det. Slik er måten vi tenker på.

Og det er det stikk motsatte av hvordan vi er skapte, og det motsatte av hvordan verden er satt opp til å fungere. For i Guds mønster er det uselvisk kjærlighet - det å sette andres behov før din egne - som regjere. Slik burde hele verden ha fungert. Bare tenk om alle hadde gjort det!

Men vi gjør det ikke, noe vi vet alt for godt.

Urett regjere. For eksempel vi kjenne en jente som er blitt hentet ut fra hennes hjem sendt til en fremmedby for å bo med fremmedfolk fordi Barnevernet har bestemt at moren hennes er udugelig som mor. Jentenes synspunkter er blitt bare avvist som feil – selv om lovverket sier at Barnevernet skal ta henne på alvor. Men det gir de blaffen i. Og jeg vet at noen av dere har opplevde akkurat det samme. I møte med de som skulle bevare og beskytte deg har du blitt møtt med det motsatte og blitt sviktet.
Men vet du hva. Den hellige Gud ser. Den hellige Gud skal gjør opp.

Alt som er ond, også onder statsmakter, korrupte regjeringer, alt urett og misbruk av makt om det er stor eller små, faller.

8 En annen engel fulgte etter og sa: «Falt, falt er Babylon den store, hun som har skjenket alle folkeslag med vredens vin fra sitt horeri.»

Kvinnen Babylon møte vi igjen neste uke, men hun representere verden mot Gud, særlig statsmaktene. Horeri er avgudsdyrkelse. Vi var egentlig gift med Gud – vi skulle være trofast mot ham – men vi har valgt å løpe etter alt annet enn ham. Og han varsle oss med disse ord. Falt, falt er Babylon. Dommen kommer. Og den faller på alle som ikke ære Gud.

Og den tredje engel bekrefte dette: 9 En tredje engel fulgte etter dem og ropte med høy røst: «Om noen tilber dyret og bildet av det og tar imot merket på pannen eller hånden, 10 skal han få drikke av Guds vredes vin som er skjenket opp ublandet i hans harmes beger, og han skal pines med ild og svovel for øynene på de hellige engler og Lammet. 11 Røyken fra deres pinsel stiger opp i all evighet – verken natt eller dag får de ro, de som tilber dyret og dyrets bilde og tar imot dets navn til merke.»

Uff. Grusomme ord. Dette henviser til forrige kapittel hvor alle blir merket med tallet 666 som representere djevelen. Alle som er ikke hos Gud og merket med hans navn tilhører dyret. Og de som tilhører dyret vil få drikke begeret av Guds vredes vin. Merk. Dette er begeret som Jesus ba Faderen om i hagen i Getsemane. Markus 14:36 [Jesus] sa: «Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» Og så drakk Jesus begeret av Guds vredes vin for oss slik at vi få slippe. Vi som tilhører Jesus drikke ikke av det for Jesus har gjort det. Men hvis ikke – da står begeret der fortsatt, full av rettferdig dom for alt du har gjort og alt det du burde har gjort. Og hvis du ikke kaste deg foran Jesu føtter og ber ham for nåde at han skal drikke det begeret – så vente det for deg.

Dette er skummelt. Grusom. Dette er ikke noe lek! Vi er ikke samlet her for å ha et lite hyggestund. Dette er alvor. Dette skjer. Og jeg har opplevd nok av Gud og sett nok historisk bevis til å vite at dette er sant. Dette er en fjellstødig grunnlag og det skremme vett av meg. Og det burde skremme deg og.

Det evig evangelium er Frykt Gud og gi ham æren. La oss begynne med det da. Frykte du Gud? Du bør. For hvis du ikke frykte han nå, og da søke ly hos hom, vil du frykte ham på dommedagen. For på dommedagen vil han samle alle som stå imot ham, alle som ikke gi ham ære, alle som ødelegger, all ondskap som finnes, til det minste grad, alt som er ikke hellig og perfekt: Boko Haram, Breivik, de to udyr falsk religion og statsmakter, dragen Satan, terrorisme, maktmisbruk, vold, lyving, baksnakking, egoisme… alt skal tas tak i.

Jordens ondskap skal høstes inn, og Jesus står klar med sigden hans.

19 Engelen lot sigden gå over jorden, høstet druene på jordens vinmark og kastet dem i Guds vredes store vinpresse. 20 Utenfor byen ble vinpressen tråkket, og blodet fløt fra vinpressen så det sto opp til bisselet på hestene hele 1600 stadier borte.

Druene er alle vi som fortsatt nekter å ta imot Guds nåde. Alle vi som er ikke blitt tildelt Jesu rettferdighet. Hvis det er deg i dag, vær så snill og ta imot Guds nåde i dag. Du trenger ikke å bli høstet. Du kan bytte ut din urettferdighet, ditt gammelt skittent liv – og få Jesu liv, nytt liv, rettferdighet, hellighet. Det koster ingenting. Og det koster alt. Det koster ingenting for det er ikke noe strev, ikke noe ritualer, ikke noe gjerninger som du kan gjøre for a tjener deg til denne. Det er en gave. En gave bare an nåde. For de som spørre.
Men det koster. Fordi du må gi opp ditt liv. I stedet for å ære deg selv, du må nå ære Gud. Du er «under new management». Du har en ny eier. Du tilhører nå Jesus i stedet for udyret. Amen.

Frykt Gud og gi ham æren, for dommedagen kommer, akkurat som det falt over Egypt.

2. Lær fra Egypt. Dommedagen kommer.

I 2. Mosebok leser vi historien om jødene som ble slaver i Egypt. Farao, Egypternes konge, hatet de jødene og gjorde liv vanskelig for dem. De var slaver, og måtte bare gjør det som Farao ville. De hadde ikke noe valg, ikke noe utvei. Men de ropte på Gud, og Gud hørte dem. Han sendte dem Moses som redningsmann, og gjennom Moses kom store plager på Egypt. Moses var redningsmannen for jødene, men dommeren for Farao og Egypterne. Med Moses kom rettferd og frihet for de som var i slaveri men hadde ropte på Gud. Og med Moses kom dom, plager, lidelse og til slutt døden for de som sto imot ham og de som hatet Gud og vil ikke høre på ham.

Farao opplevde plage etter plage men nektet å høre på Gud. Men til slutt måtte han slippe jødene fri. Og Moses ledet dem trygt fram mot det Lovende landet.

Og hele dette var et stort bilde for oss slik at vi kunne forstå det Jesus gjøre for oss. Han redde oss fra slaveri til synd, fra vår fyrste, vår «Farao» Satan. Vi kan ikke kommer oss vekk fra synd – vi må synder. Vi mennesker prøve å bli bedre – men verden blir bare verre. Vi vet hva vi bør gjøre – men vi gjør det motsatte. Vi vil ikke forteller løgn – men så snart vi er under litt press så lyver vi så lett som bare det. Og baksnakker, og ta hevn, og kommer med stygge replikker, osv. osv. Vi er bundet av synd.
Men Jesus kan redde oss. Han sier kom med meg, og han leder oss trygt til det lovende landet. Ikke Israel, men Himmelen.

Derfor synger vi i v 2 og 3 Moses sang: 2 Og jeg så noe som lignet et hav av glass blandet med ild. På glasshavet sto de som hadde seiret over dyret og bildet av det og tallet som står for dyrets navn. De har Guds harper i hendene 3 og synger den lovsangen som Guds tjener Moses sang, den som også er sangen for Lammet: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, du Allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, du konge over folkeslagene.

Og de synger fordi Han, den Rettferdige, kommer ut av Templet hans. Og når han kommer, kan ingen står imot ham.

4 Hvem skulle ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For du alene er hellig. Alle folkeslag skal komme og tilbe for ditt ansikt, fordi dine rettferdige dommer er blitt åpenbart. 5 Etter dette så jeg at tempelet i himmelen, vitnesbyrdets telt, ble åpnet. 6 Ut av tempelet kom de sju englene, de som hadde med seg de sju plagene.

Og akkurat som i Egypt vil de som stå imot Gud opplever konsekvensene av det. Det er ikke bare bare å stå imot Gud. Her har vi fått varsel. Vi har hørt om det før det skjer. Gud, i din nåde, la oss lytte. For plagene er forferdelige. De er ekle. Dette skal være grusom å høre. Vi burde være skremt!

16:1 Og jeg hørte fra tempelet en høy røst som sa til de sju englene: «Gå av sted og tøm de sju skålene med Guds vrede ut over jorden!» 2 Da gikk den første engelen bort og tømte sin skål ut over jorden. Og vonde og forferdelige byller brøt ut på de menneskene som bar dyrets merke og tilba bildet av det.

Hvis vi ikke tilbe Jesus, da tilhører vi udyret, Satans dyr, og alt vi gjør, til slutt, tilbe ham. Og det skal ikke tolereres i all evighet!

Gud er ikke noe bestefar i skyene. Han er den evig hellig allmektig Gud. Vi må ikke ta hans tålmodighet for gitt. Bare fordi han har ikke gjort det nå betyr ikke at han ikke skal gjøre det.

Hvordan vet du at du ikke skal plutselig stå ansikt i ansikt med ham. Et lite ulykke, en sykdom, og vipps – så er vi der foran ham. Stor. Mektig. Hellig. Og når du møte ham totalt uforberedt føler du deg helt naken. Skitten. En tosk. En idiot. Uten noe man kan si.
Hvis vi hadde noe forsvar – blir den da borte når vi ser hans Majestet.

Jeg opplevde en slik møte med Gud og jeg var målløs. Alt jeg hadde – god person, personlig moral, kristen familie, leste Bibelen hver dag – ble null verdt når jeg møtte ham. Det var ingenting verdt. Jeg var skittent. Jeg er en synder.
Takk og pris at han kom meg i møte ikke for å dømme men for å tilgi. Han kom med nåde.

Men tenk om det hadde ikke skjedd. Tenk om jeg hadde aldri fått nåden til å takke JA til Jesus Kristus. At jeg hadde da død og møtt opp foran tronen. Helt naken. Med ingenting å tilbe. Ut! UT! Ut med de som tilbe dyret, ut med de som dreper de hellige, ut med de som skal blir svidd i voldsom hete men forsetter å spotte Guds navn. Det er for sent! Når dommen faller så er det for sent. Så du det i 11 Men de spottet himmelens Gud for smertene og byllene sine, og de vendte ikke om fra sine gjerninger. Også i v9 og v20. Når dommedagen kommer – eller dagen du dør for da går vi rett til dommedagen – da er det for sent. For da vil vi få lov til å velge det vi har valgt: jeg vil ikke ha noe som helst med Gud og Jesus å gjøre. Og da er det helvete som venter oss. Bokstavelig talt. Ild og smerte og jordskjelv og blod. Forferdelige bilder som prøver å si til oss: vend om! Ta imot Jesu nåde mens det ennå er tid. Og hvis du har tatt imot - stå fast! Tiden er inne. Han kommer snart. Rettferdens dag kommer.

La oss lære fra Egypt. Dommedagen kommer.

For de som er blitt møtt med urett så er den dagen en god dag. De som ble drept for sin tro, som de som døde brutalt i Nigeria, få rettferd. Du ser det i v4-7 4 Den tredje engelen tømte sin skål i elvene og kildene, og de ble til blod. 5 Og jeg hørte engelen over vannene si: «Rettferdig er du som dømmer slik, du som er og som var, du hellige. 6 For de har utøst de helliges og profetenes blod, og blod har du gitt dem å drikke. Det er som fortjent!» 7 Og jeg hørte alteret si: «Ja, Herre Gud, du Allmektige, sanne og rettferdige er dine dommer.»

Dagen kommer, kanskje i dag, hvor de som har utøst uskyldig blod på jorden vil få det som de fortjener. Ingen vil slippe for det de har gjort. Alt smerte du har opplevd i ditt liv vil bli gjort opp i. Alle som har såret deg vil betale. Rettferdens dag kommer. Og det er gode nyheter!

Men rettferdens dag kommer. Og det er skremmende! For vi også har såret andre. Vi har gjort det som er ond. Vi har ikke fryktet Gud og æret han med alt. Er vi klar for den dagen? For vi er alle skyldige. Og eneste utvei, eneste måten å stå på, er å være blant de som står på glasshavet med Gud, de 144000 som er feilfrie. Og det er bare ved å tro på Jesus. Det betyr å bytte ut mitt liv for hans. Jeg lever ikke lenger for meg selv, men for han.

Helt på slutten vil jeg bare minne oss på hva Jesus har gjort for oss, slik at vi ikke trenger å møte han som dommer. Han har tatt mine synder på seg på korset. Han døde i store lidelse og opplevde døden og helvete slik at jeg ikke skal. Jeg fortjener dette i kapittel 14, 15 og 16. Jeg fortjener helvete fordi jeg fornektet Gud og syndet mot ham. Men i stedet for blir jeg regnet som Jesus. Jeg blir regnet som feilfrie! Og en dag vil jeg stå på glasshavet og synge Moses sang! For noe gode nyheter. Halleluja! Og min bønn i dag er at hver en av dere vil stå der sammen med meg. Hvis du har ikke gjort det, ta imot nå. Hvis du har gjort det, jubler! Og leve i stor takknemlighet og med stor glede. For rettferdens dag kommer! Jesus kommer snart! Amen!

Hvis du vil ta imot Jesus og vet ikke hvordan, jeg kan hjelpe deg ber en bønn. A be er å snakke med Gud. Du trenger ikke å snakke høyt – han vet hva du tenker så du kan bare prate inn i deg. Vi skal be en bønn til Gud. Jeg skal lese gjennom bønnen, og hvis du vil gjør den til din egen, og ber den til Gud, da kan du det. Jeg skal lese gjennom det, og da skal gjenta det mye saktere slik at du kan be etter meg.

Allmektig Gud, jeg er en synder fordi jeg har levd uten Deg. Jeg har ikke fryktet deg. Jeg har ikke gitt deg ære.

Dommedagen kommer og jeg er vettskremt. Jeg vil ikke møte din rettferd slik jeg er! Vis meg nåde kjære Gud. Jeg rope på Jesu navn, og ber deg tilgi meg på grunn av hans død på korset.

Ta mitt liv og gi meg din rettferdighet. Jeg overgi meg til deg. Vær min frelser, min Herre, og min Gud. I Jesu navn. Amen.