Det nakne evangeliet

Lytt til MP3

Hva er evangeliet egentlig? Etter to tusen år er det masse lagt opp på evangeliet. Kirkehistorie. Paven. Evolusjon. Vitenskap. Korstogene. Og så videre. Det jeg vil gjøre i dag er å ta vekk alt annet og fokusere inn på selve evangeliet. Hva er det kristendom handler om. Hva er kjernen i troen.

La oss høre direkte fra kilden:

Johannes 8:31–36 side 1220 Jesus sa da til de jødene som var kommet til tro på ham: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. 32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» 33 De sa til ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?» 34 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden. 35 En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. 36 Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.»

Hva er evangeliet? Det består av tre ting: beskyttelse, frihet, og en person. Det er Sønnen Jesus (personen) som gjør oss fri fra synd (det som skade oss). Beskyttelse fra skade, sann frihet, og et ekte forhold med en person som vil aldri svikte oss og elske oss helt perfekt og akseptere oss som vi er. Derfor heter det evangeliet, som er et ord som betyr fabelaktig gode nyheter. For eksempel «krigen er over!» er evangeliet. Evangeliet om Jesus Kristus er fabelaktig gode nyheter for oss. Det handler ikke om menighet og plikt og den norske kirke og KrF og å være en oppriktig nordmann. Og heller ikke å streve for å være god nok. Det nakne evangeliet – da vi tar bort alt det vi har lagt på – er dette: Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri

1. Frihet

Men vi er jo fri er vi ikke det?

Her er et bilde av folk som er tilsynelatende «frie». Norsk russekull 2018. Folk som kan gjør hva de vil når de vil. Som har nesten ubegrenset med penger – særlig i en global sammenheng. De har ingen restriksjoner. Men hva gjør de?
Hva lærer vi da av å sette folk fri? Hva skjer når folk kan virkelig gjør akkurat det de ønske i sitt hjerte? Hva skjer når vi virkelig kan «følge våre hjerte»?

Vi oppførere oss mer som ville dyr enn mennesker. Hvor er de som forsker, som bygge, som skaper. Nei, de kaster bort tid i slåsskamp, i rus, i sex. Mye sex, hvor alle rundt deg er ikke sett på som fullverdig mennesker men bare gradert på utseende, og hvor mye de er villig til å ligge med en annen. Jeg huske en som kom for å prate til oss gutter på ungdomsskole. Han sa «har du sett en hund som er kåt? Leter ivrig etter en tispe, og hoppe på hva som helst eller hvem som helst? Jeg har sett mange tenåringsgutter som minne meg på slike hunder. Men du har et valg. Fordi dere er ikke hunder!» Hjalp meg jammen ganske mye å ikke ble styrt av mine lyster som tenåringsgutt!

Men hvorfor er det slik. Hvorfor går vi mot dyre-aktig adferd og latskap når vi har mulighet til å gjøre hva vi vil. For jeg merke jo samme fristelser i meg selv. Hvorfor er det så lett til å gjør ting som er galt og vanskelig å gjør det som er god. Hvorfor er det lettere å kritisere enn å bygge opp. Å ødelegge enn å skape. Å være lat i stedet for å løfte jern. Å spise godteri i stedet for salat! Det føles som oftest at jeg blir motarbeidet av meg selv. At det er jeg som er oftest min største fiende. Føles det slik for dere. Vi vet hva vi bør gjøre men gi etter og gjør det motsatte. Så irriterende.

La oss høre igjen på Jesu ord: 8:31 «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. 32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.»

Jesus snakker her til jøder. De var jo allerede Guds folk, trodde de. De var gode folk, oppriktig. Mye bedre enn alle de andre. Som nordmenn i dag. Vi er jo gode folk, oppriktig. Og bare slå på dagsrevyen! Vi ER jo bedre enn de der ute.
Men hvorfor sier Jesus da til de jødene i første århundre og oss i 21ste århundre at vi er ikke fri. At vi trenger han og hans ord. 32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.
La oss da lese, for de spørre akkurat det spørsmålet!

33 De sa til ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?» Vi er gode folk. Vi har statskirken. Vi gi til TV-aksjon. Vi går i kirke av og til. Vi er blitt døpt og konfirmert. Og vi er så rik som det går an å være. Vi er fri! Vi kan gjøre hva vi vil. Vi er ikke slaver. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?

34 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden.»

Synd er et begrep som er blitt noe utvannet, og er ofte brukt nå i markedsføring som noe godt. «Å så syndig» mens de slikke et is eller noe sånt. Men hva er «synd»?

Synd blir ofte tolket som å være «slem» eller «ond». Hvis jeg sier til naboen min «du er en synder» blir han sikkert forbannet siden det han hører er «du er en ond eller slem person, og jeg misliker deg» (og det er ikke mine naboer i det hele tatt. Bare for å si det. :-) ).

Men det Bibelen mener med begrepet «synder» er bare en som ignorerer, overser, eller motsier Gud. Du kan være en god person og en synder. I Jesu tid var det de gode, de oppriktige, (faktisk de religiøse!) som var hans største fiender (fariseerne og skriftlærde). «Du er en synder» betyr at du har ikke et riktig forhold med Gud. Og jeg er en synder likeså som paven er en synder og kongen er en synder og du er en synder. Vi mennesker har alle sammen snudd ryggen til Gud og brutt forhold med vår Himmelske Far.

Hva har dette med frihet å gjøre? Fordi Jesus sier at sann frihet er å finne bare i Ham, og alt annet blir til slutt slaveri. Noen av dere har kanskje møtt noe kristne og tenker men de jammen ser ikke fri ut is det hele tatt. Faktisk det motsatte. Det er mange som kalle seg kristne, men kjenner ikke til Jesus, og prøve å gjøre alt selv. Det er slike han snakke til her – de sier de tror på ham – se v31 – men se på v59… de vil kaste steiner på ham. Kanskje troen var ikke helt der.

Men er det virkelig sant det Jesus sier: at i ham er frihet og ellers er vi slaver?

Hva synes du? Det negative er dessverre ganske lett å bevise.

La meg illustrere. Jeg hadde en venn på universitet, la oss kalle ham Greg. Greg hadde en kjæreste. Han elsket henne. Men hun skulle være borte en helg. Mandag morgen kom Greg inn og så helt knust ut. «Hva er det, hva har skjedd?» «Vi har slått opp. Hun har flyttet ut. Det var min feil. Jeg var ensom, så jeg gikk ut på byen på lørdag. Og jeg møtte en fin jente og – du, jeg klarte ikke å stoppe meg selv.» Og han sluttet og si noe og bare så helt knust ut.

Den satt. «Jeg klarte ikke å stoppe meg selv.» I det øyeblikket så fulgte han sitt hjerte. Han gjorde akkurat det han hadde lyst til. Han var «fri». Men den friheten viste seg til å være slaveri. Når han ville stoppe, så klarte han ikke. Han hadde ikke noe måte å stå imot hans egne lyster.

Vi er fortalt hele tiden «følg ditt hjerte». Jeg så en ung jente som hadde et t-skjørte hvor det sto «Your heart may be on the left but it’s always right» «ditt hjerte er på venstre side men har alltid rett».

Hvis vi tror at vårt hjerte – det vi har lyst til i det øyeblikket – er alltid riktig… da er vi slaver. Slaver til våre egne lyster. Slaver til reklamebyråer som vet akkurat hvordan de kan dytte og frister oss slik at vi følge vårt hjerte rett inn i butikken dems. De skaper lyster i oss og vi er ledet som sauer rett inn. En nasjon av hjertefølgere er bare god business!

Men hva skjer med oss. Vi ble knust av gjeld. Vi er ensom og forlatt fordi vi har ødelagt så mange forhold. Mange av oss slite med mentale og emosjonelle problemer. Og flere av oss ta livet vårt. 3 av de 100 jeg gikk på folkehøgskole med tok sitt eget liv innen ett år. Ung menn, full av liv, i verdens beste land. Kai hengte seg på skolen. Carsten dopet seg opp, og kjørte så fort han kunne rett mot et tre. Torstein gikk en tur i skogen, og la seg ned for å dø.
Hvis dette er frihet, vil jeg ikke ha det.

Det minne meg på land som heter «det demokratiske» er «folkerepublikk» som er alltid det helt motsatte. Frihet, verdens frihet, er det motsatte. Det er slaveri. Slaveri til vår egne lyster. Slaveri til andres manipulasjon av oss. Og det er et tomt og meningsløst liv.

Men Jesus. Jesus tilby det motsatte. Ekte frihet. Frihet til å velge rett. Frihet til å stå imot din egne lyster. Frihet til å velge riktig. Fri frihet.

Uten Ham er vi bundet av våre egne lyster, av verden, og til slutt av djevelen selv (v44). Og djevelen gir aldri slipp på det han mener tilhører ham – med mindre en kommer som er sterkere enn ham, som kan frigjøre oss fra hans grep.

Jesus er den som er sterkere. Han kan sette oss for første gang fri. Ikke ledet av vår «hjerte». Ikke villedet av verden rundt oss. Ikke under djevelens makt. Ikke lenger en marionett (dukke). Men fri.

En god venn av meg fortalte meg nylig at han ble veldig fristet av noe. Og det ble en skikkelig kamp i ham. Han vil ikke gi slipp på det. Han vil ha det. Inntil han plutselig husket hvem han er. «Du, du er en Guds barn. Du er en kristen. Du tilhører Kristus. Du er fri!». Og han sa i det øyeblikket så var kampen over. Han slapp det, og var full av fred.

34 «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden. 35 En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. 36 Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.»

Jesus setter deg fri.

Hva betyr dette for oss? Hvis du ikke er en kristen, hvis du er som disse jødene som står og hører på, så må du ta imot. Ta imot Jesus. Og bli satt fri.

For oss som er kristne: husk hvem du er. Du trenger ikke å følge strømmen. Du kan stå imot. Du har den hellige Ånd. Hele himmelens kraft bor i deg. Bruk den. Ber Gud å hjelpe deg. Og når du tar steg i riktig retning, i tro, vil du finne kraft til å gjennomføre i det øyeblikket. Steg for steg. Han forandre oss fra innsiden og ut.

Frihet. Det er også hvorfor vi alle her er på forskjellige stadier i vårt trosreiser. Noen av oss har kommet lenger enn andre. Vi kan ha upassende adferd. Vi kan sårer hverandre. Vi kan gjør feil. La oss da bærer over ved hverandre, for Jesus jobber i oss og forandrer oss. La ham gjør det. Og ikke ser ned på andre som er kanskje litt yngre i troen enn deg i akkurat det området. For vi er alle slaver til synd. Og vi alle trenger Jesus til å sette oss fri. Her kommer vi som vi er. Og her blir vi satt fri. Derfor er det gode nyheter.

Så det er det første del av evangeliet. Frihet. Den andre del er beskyttelse.

2. Beskyttelse

Jesus beskytter oss fra oss selv, fra et meningsløst liv, og fra lovens lange arm.

Han beskytter oss fra oss selv, fordi synd ødelegger. Det er den destruktive del av oss. Den del av oss som liker å river ned det vi har bygd opp. Som gleder seg når vi sårer de vi elsker. Den del som vil slenge ut harde ord som treffer.
Har du lagt merke til det i deg selv? En del av deg som er glad når alt går galt?

Du ser det overalt. Folk som ødelegger bare fordi. Hvor ofte må vi si unnskyld fordi vi sa eller gjorde noe galt. Men i det øyeblikket var det akkurat det vi ville gjøre. I det øyeblikket var det fantastisk. Og så kommer konsekvensene. Og vi ser det gjennom historie, på nyhetssending, og rundt oss. Vi mennesker er så bra og så dårlig. Fordi vi er skapt i Guds bilde – men vi har snudd ryggen til ham og det er synd.

Men Jesus beskytter oss fra det. Han skapte oss – han vet hvordan vi fungere best. Hans ord gir oss for første gang frie vilje. Han gjør det mulig for første gang å følge ham. Å velge det som er rett. Hans Ånd i oss gjør det mulig.

Så du kan velge en annen vei. Du er ikke et offer – om det er din fortid, din personlighet, dine foreldre, dine omstendigheter, hva som helst. Hvis du er i Kristus så har du et valg. Du er beskyttet fra alt det. Du er fri. Grep den friheten! Hva er det som plage deg? Hva er det som du kan ikke slutte med eller kan ikke komme i gang med? Spør Jesus om hjelp. Husk hvem du er. Si det til deg selv. Minn deg slev på det. Fyll dine tanker med Bibelen, med hans ord. Og bruk oss! Vi kan be for hverandre, hjelpe hverandre.

Ja det koster. Det koster å legge fra seg «min egen vei» og velge å vær lydig – men vi vet hvor «vår egen vei» leder… Det koster, og det svir i det første øyeblikket – men etter det – å, det er fred!

Jesus beskytter oss fra oss selv.

Og Jesus beskytter oss fra et meningsløst liv. Slå opp Hebreerbrevet 10:11–14 (side 1384). Der står det Alle prester står daglig og gjør tjeneste og bærer gang på gang fram de samme ofrene, som aldri kan ta bort synder. 12 Men Jesus har for alltid båret fram et eneste offer for synder og satt seg ved Guds høyre hånd. 13 Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt som skammel for føttene hans. 14 For ved en eneste offergave har han for alltid gjort dem som helliges, fullkomne.

V11 beskriver et liv uten Jesus. Folk som bukker foran veggen, som ber fem ganger om dagen, som ofre gave i til sine idoler i sitt helligdom. Gang på gang, dag etter dag. Uten å nå fram. Men også de som er ikke religiøse: dag etter dag du prøve å rettferdiggjøre deg selv, prøver å vise at du er en god person, at du er verdifull, at folk bør liker deg, eller i hvert fall tåler deg.
Folk er i dag redde. Skroller nedover i Facebook og der ser man mye uttrykk for frykt. Spesielt i dag er frykt for å gjøre eller sier noe «galt». Et daglig offer. Er jeg god nok. Er jeg pen nok. Er jeg trendy nok. Frykt. Som å løpe på tredemølle – du kommer aldri fram.

12 Men Jesus har for alltid båret fram et eneste offer for synder og satt seg ved Guds høyre hånd.

14 For ved en eneste offergave har han for alltid gjort dem som helliges, fullkomne.

Jesus gir oss fred, fordi han sier du er allerede akseptert. Jeg har skrevet eksamen for deg og du har fått 100%. Ikke noe frykt. I Kristus frykte vi ikke om vi er god nok for Gud. For vi er ikke det – men Jesus er det, og vi er i ham! Derfor er vi fullkomne. Oi oi oi.

Alle andre verdensbilde sier «gjør, gjør gjør». Jesus sier «det er gjort». Han beskytter oss fra et meningsløst liv på et evige tredemølle. I Jesus er vi elsket og vår framtid er sikret.

Og han beskytter oss fra lovens lange arm – det vil si hans dom. For det er mye urett i verden, mye ondskap, og ALT skal gjøres opp. Alle må står ansvarlig for alt det de har gjort. Hurra og hurra. Rettferd for alle! Men – det betyr også det Vi har gjort galt. Men han tok straffen for oss, døde i vårt sted, betalte vår bot. Også for syndene dine i framtiden! Han så alt det du har gjort hele ditt liv, og han tok det på sin egen kappe. Betalte hele regningen!

Jesus beskytter oss fra oss selv, fra et meningsløs liv, og fra dommedagen.

Beskyttelse fra skade, sann frihet, og et ekte forhold med en person som vil aldri svikte oss og elske oss helt perfekt og akseptere oss som vi er.

3. Evangeliet er en Person

8:31 Jesus sa «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. 36 Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.»

Evangeliet er ikke en ide vi må tro på, en ritual vi må gjøre, en tanke vi må tenke. Det er ikke noe VI må gjøre eller finne på. Det er å bli kjent med en person: Jesus. Vi snakke med han og kalle det bønn. Vi hører fra ham når vi leser Bibelen. Den Hellige Ånd gjør det levende. Vi opplever/erfarer han i det daglige, spesielt når vi er lydig!

Brødre, legge du merke til ham oppleve du hans nærvær – eller er du ulydig? Hører du ham, eller er Bibelen din lukket? Er du ensom og forlatt, eller setter du av tid til å be?

Det nakne evangeliet – det kristne livet er enkelt. Ikke noe stort. Alt det vanskelig er blitt gjort! Av Jesus. Vi trenger ikke streve. Vi trenger å høre og stole på. Det er det «tro betyr». Å stole på. Enkelt. Og fordi det er et forhold, så må vi ta del i det. Akkurat som jeg setter av tid til å prate med Debby og lyttet til henne, så må jeg gjøre det samme med Jesus. Enkelt. La ingen si at det kristne livet er komplisert. Det er ikke det.

Og hvis du ikke er kristen. Er det noe stort, vanskelig du må gjøre? Nei. Ikke noe ritualer, ikke noe strev, ikke noe hellighets nivå du må oppnå. Du kan ta imot akkurat som du er. Vi er slaver under synd og kan ikke frigjøre oss selv. Jesus vet det, derfor kom han. Og han ta oss imot slik vi er. Alt det vanskelig har han gjort. Du kan ta imot. Men merk det vil koste. Du må gi deg selv over til ham. Du må bli hans slave i frihet i stedet for å værer din egen slave til dine lyster, til verden og til djevelen. Alle er slaver til noe. Slaver til frihet eller slaver til synd og slaveri? I dag har du faktisk et valg!

Romerne 9. Den vidunderlig læren om predestinasjon

Romerne 9.

Lytt til MP3

Dette kapitlet er veldig enkelt. Faktisk er det det. Det sier bare en ting: Gud er suveren over frelsen. Og som svar på våre motsigelsene «men det er ikke rettferdig!» i v14 og «Gud kan ikke dømme oss!» i v19 får vi: ja men, Gud er Gud.

Enkelt. Problemet er ikke at det er komplisert. Problemet er at vi liker ikke det det sier! Jeg vet. Jeg har jobbet med dette kapitlet en stund, og funnet ut at man kan ikke kommer bort fra det som står skrevet. Gud utvelger mennesker til frelse. Og han forherder folk i sin dom.

Tre punkter i kveld:

1. Jeg ville frelst mitt folk hvis jeg var Gud - men jeg er ikke det.

2. Jeg frelste ikke meg selv - Gud gjorde det.

3. Den vidunderlig læren om predestinasjon

1. Jeg ville frelst mitt folk hvis jeg var Gud - men jeg er ikke det.

9 Jeg taler sannhet i Kristus, jeg lyver ikke! Min egen samvittighet bekrefter det i Den hellige ånd. 2 Jeg bærer stor sorg i hjertet og plages uavbrutt. 3 Ja, jeg skulle gjerne vært forbannet og skilt fra Kristus, om det bare kunne være til hjelp for mine søsken som er av samme folk som jeg.

Paulus ønsker at jødene skal bli frelst. Men han vet at selv om han tilbød å bli forbannet i evighet – noe så dramatisk! - ville det ikke være nok. Bare Gud kan frelse. Og Paulus må selv bøye kneet før Guds suverenitet.

Du merker at han lider for hans folk. Angsten han har. Spesielt når han sier at alt som nå tilhører den kristne, som han har vist oss i de forrige kapitlene, før tilhørte Israel.

4 De er israelitter; de har retten til å være Guds barn, og herligheten, paktene, loven, tempeltjenesten og løftene tilhører dem.

Det er det vi har i Kristus. Alt som var Israels er vår! Paktene, Hans herlighet og adopsjon – vi er Guds barn! – alt er vårt i Kristus.

5 De har fedrene (Abraham, Isak og Jakob), og fra dem stammer også Kristus, han som er Gud over alt, velsignet i all evighet. Amen.

Se på alt de hadde! Men Paulus sitt hjerte er knust fordi de har kastet det bort. De har snublet over snublesteinen Jesus Kristus. De avviste ham og de har falt.

Å være jødisk er ikke nok. Det er Kristus og tro på ham som kreves, ikke din etnisitet.

Men da dukker kanskje opp et ikke så ubetydelig spørsmål: Hvis jødene hadde alle disse løftene før oss, men evangeliet sier nå at de gjelder ikke lenger for dem, men for meg - hvordan vet jeg at det samme ikke kommer til å skje med meg?

Hvis Guds folk, jødene, er nå blitt avvist av Gud ... kan jeg stole på Gud? Har Guds ord slått feil?

6 Det er ikke slik at Guds ord har slått feil. Hvorfor? For ikke alle israelitter tilhører virkelig Israel.

Gjennom Bibelen er det Israel - de som ble født som jøde - og så er det en mindre gruppe: Sann Israel eller en «rest» (v27). Og Den Hellige Ånd viser oss nå gjennom Paulus ord at Resten eller Sann Israel var de som ble utvalgt av Gud. Dette har alltid vært tilfelle, og er fortsatt. Hvis du er valgt av Gud, gjelder hans vidunderlige løfter for deg, og ingenting du gjør kan endre det. Hans godvilje, hans favør, lyser på deg som det lyste på Abraham, Isak og Jakob.

Men hvis du ikke blir valgt, vil alt du gjør lede deg bort fra Gud og bekrefte ditt hjertes hardhet.

Husk det vi allerede har lært: Vi er alle syndere uten håp. Alle sammen i Adam. Ingen gjør det gode, ikke engang en. Fordømt. Vi kan ikke redde oss selv. Moral dømmer oss. Loven fordømmer oss. Vi har problemer. Harde hjerter. Vi er grunnen til vår egen fordømmelse! Vi velger bort Gud. Vi velger, på en måte, helvete. Det er det jødene gjør og Paulus er full av sorg. De avviser Jesus, Guds rettferdighet, og prøver å tjene seg til sin egen rettferdighet. Og så snublet.

Husk 3:21 men nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart i Kristus. Gud er frelsens grunn. Og Hans Ånd bringer nytt liv, nytt liv fra innsiden. Ikke ved å gjøre gode gjerninger, ikke ved å følge loven, men ved å stole på Kristi død og oppstandelse på korset. Og så nå er det ingen fordømmelse, vi er Guds barn, vi er arvinger, og ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet.

Vi kjenner dette godt, og det gir oss stor glede! Men det betyr jo at vi kan ikke tvinger de vi elsker ti lå ta imot Herren, og vi kan heller ikke tvinge Herren til å ta dem imot heller. Selv om vi skulle bli forbannet for deres skyld, ville det ikke oppnå noe som helst. Den eneste vi kan gjøre er å stole på Gud.

Jeg ville frelst mitt folk hvis jeg var Gud - men jeg er ikke det.

2. Jeg frelste ikke meg selv - Gud gjorde det.

15 For han sier til Moses: Jeg viser godhet mot den jeg vil, og er barmhjertig mot den jeg vil. 16 Så kommer det altså ikke an på den som vil eller anstrenger seg, men på Gud som viser godhet

Dagens tekst sier bare en ting: frelse tilhører Gud. Frelse er Guds domene. Vi kan velge det eller tjener oss til det like mye som et lik kan velge det eller tjener det. Vi er åndelig døde uten Kristus. Og det er Gud som reiser oss til livet.

Og slik har det alltid vært. På samme måte som i kapittel 4 er vi minnet på at frelse alltid har vært gjennom tro - Abraham trodde Gud og Gud regnet det som rettferdighet - nå er vi minnet på at Guds ord har alltid lovet frelsen bare til de som Gud valgte ut. Og Den Hellige Ånd gjennom Paulus bruker to eksempler fra Israels historie for å bekrefte dette: de som hører Guds folk til avhenger ikke av fødsel eller ens gjerninger, men på Guds kall.

6 Det er ikke slik at Guds ord har slått feil. For ikke alle israelitter tilhører virkelig Israel, 7 og ikke alle Abrahams etterkommere er Abrahams barn. Det står jo: Gjennom Isak skal du få en ætt som skal kalles din.

Ordet «kalles» er nøkkelen til denne tekstbiten. Samme ordet ser vi igjen i v12 bare av ham som kaller og i v24 Også oss har han kalt og v26 der skal de kalles den levende Guds barn.

Et kall er ikke en invitasjon. En invitasjon er «Vil du komme?». Et kall er «Kom hit». En invitasjon er en venn sier «Vil du hjem til meg etter skolen». Et kall er når pappa sier «Kom hit, vi må ta oss en prat»!
I frelsen inviterer Gud ikke. Gud kaller. Han tvinger.

7b Det står jo: Gjennom Isak skal du få en ætt som skal kalles din. 8 Det betyr: Det er ikke de som er hans barn av kjøtt og blod, som er Guds barn. Bare dem som er barn ut fra løftet, regner han som Abrahams ætt. 9 For det var et løfte han fikk: Jeg kommer tilbake til deg når tiden er inne, og da skal Sara ha en sønn. (Isak)

Forstå det Paulus sier? Som Gud kalte bare noen fra Abrahams etterkommere til å være hans folk (6b-13), nå kaller Han altså visse hedninger (ikke-jøder) (v25 De folket som ikke var mitt, vil jeg kalle mitt folk) og jødenes rest 27 Om Israels barn var så tallrike som havets sand, skal bare en rest bli frelst.
Gud har alltid valgt ut i hans suverenitet noen til frelse, noen som er «ut fra løftet» og andre ikke. Abraham hadde Ismael og Isak. Men Isak var ut fra løftet, ikke Ismael.

10 Men ikke bare det – også Rebekka fikk to sønner med én mann, Isak, vår stamfar. 11–12 Før de var født, da de verken hadde gjort godt eller ondt, sa Gud til henne: Den eldste skal tjene den yngste. Guds plan og utvelgelse skulle stå fast og avhenger ikke av menneskers gjerninger, bare av ham som kaller. 13 For det står skrevet: Jakob elsket jeg, men Esau hadde jeg uvilje mot.

Kan vi være sikre på at vi er frelst? Ja. Hvis Gud har valgt oss, er vi frelste, på lik linje med Isak og Jakob. Hvis hans godvilje, hans favør, lyser på deg så er ditt kall og utvelgelse sikkert. Dine gode eller dårlige gjerninger teller for ingenting - det som betyr noe er Guds vilje.

Og slik har Gud alltid vært. Han har ikke vært utro mot Israel fordi han alltid vært tydelig på at bare en rest ville bli frelst, ikke enhver jøde. Det vil si at frelsens kjennetegn var tro på Guds ord og lydighet som følge - og ikke det å ble født en jøde.
På lik linje er det å bli født inn i en kristen familie ikke noe frelsesmerke. Jeg trengte å bli gjenfødt av Guds Ånd. Gud kalte meg ut av mørket og inn i lyset. Jeg var på vei til å forlate troen mine foreldre holdte. Jeg fulgte mitt hjerte inn i mørket. Min fødsel telte for ingenting. Det som teller er Guds nåde.

Jeg frelste ikke meg, Gud gjorde det. Du frelste ikke deg selv, Gud gjorde det. Og hvis du tror du frelste deg selv, så er det en veldig reell fare for at du ikke er frelst. Det har romerbrevet 1-8 vist oss! Ingen er rettferdige. Ingen søker Gud, ikke engang en. Ikke engang deg. Ikke før Ånden blåse liv i deg.

Forresten, hvis du tenker «men jeg søker Gud», da pris Gud, for det betyr at Ånden jobber i deg!

Jeg frelste ikke meg selv, akkurat slik Isak valgte ikke seg selv til å være løftets sønn, eller Jakob valgte seg selv til å være større enn hans tvillingbror Esau. Jeg frelste ikke meg selv - Gud gjorde.

Og det er det vi kaller predestinasjon, forutbestemmelse eller utvelgelse. At Gud er suveren over frelsen.

3. Den vidunderlig læren om predestinasjon

Hva er predestinasjon? Artikkel 17 av «the Church of Englands» 39 definerer det slik: Predestinasjon eller forutbestemmelse til livet tilhører Guds evige formål. Før verden ble grunnlaget er det hans uforanderlige bestemmelse, i samsvar med hans hemmelige vilje, å redde fra forbannelse og fordømmelse de som han har utvalgt i Kristus, til i evig frelse i ham, bare av nåde.

Med andre ord: Gud har bestemt hvem som skal bli frelst. Han gjorde dette i evigheten før han skapte oss.

14 Hva skal vi si til dette? Er Gud urettferdig?

Er det ikke vår største innvending mot predestinasjon? «Det er urettferdig». I vårt norske samfunn er det stort. Det må være rettferdig. Alle må få samme mulighet. Alle må få det samme. Hvis en få godteri, må alle få godteri. Så viktig er dette at godteri, kaker, og andre godbiter ble forbudt i min datters klasse fordi ikke alle kunne få, og da kunne noen føle seg utestengt. Da ble det forbudt. Må være «rettferdig».

Men evangeliet er ikke rettferdig! Hvis evangeliet var rettferdig, ville det ikke være noe gode nyheter fordi vi ville da få det vi fortjener: evig dom! Er Gud urettferdig? Nei, for han er Gud, og derfor har han lov til å vise nåde til hvem han vil velger! 15 For han sier til Moses: Jeg viser godhet mot den jeg vil, og er barmhjertig mot den jeg vil. 16 Så kommer det altså ikke an på den som vil eller anstrenger seg, men på Gud som viser godhet.

For eksempel, det er helt greit for meg å ta mine barna på en «daddy date», og ikke ta andres barn med meg. Fordi jeg far til mine barn. Jeg elsker dem. Ingen ville ha sagt «det er urettferdig».
Slik er det med Gud. Han er barmhjertig overfor de han elsker. Og hvilken barmhjertighet! Gud utfører en redningsaksjon hvor han bli født som et menneske, han lider og så dør han på korset for å redde oss!

Hvis du sliter med dette, la meg gi deg litt trøst. Du sliter på grunn av din kultur, ikke fordi dette er umoral. Dette utfordre vår, ikke det som er rett og galt. Fordi hvis du hadde blitt født et annet sted eller i en annen tid, ville du ikke hatt noe problem med dette. For noen av dere er veldig glade akkurat nå! Dette er ikke et problem for din kultur. (Din kultur har jo andre problemer med Bibelen!).
La oss ikke legge for mye vekt på vår reaksjon. Vår kultur er god, men har mange feil!

Uansett er dette vanskelig for oss, så vi må jobbe for å prøve å forstå dette. Fordi vi ofte feiltolke dette som «du sier at jeg er en robot!». Nei, Bibelen er veldig tydelig på at vi ikke er roboter, at våre valg er ekte og at de betyr noe. Faktisk er det vårt valg å avvise Gud som sender oss til helvete. Men faktum at vi har reelle valg betyr ikke at Gud er da ikke suveren over alle ting.

Men hvordan fungerer det? Jeg vet ikke. Hvordan er lys en strøm av fotoner og en bølge samtidig. Ingen vet. Men slik er det. Begynn å lese deg opp på kvantumfysikk. Rare ting. Umulige ting. Men det skjer hver dag rundt oss. Vi lever i en kompleks verden der ting som synes å være det motsatte og bør ikke kunne skjer samtidig gjør det! Ting som vi tror skal være eksklusive, er ikke det. Guds suverenitet ødelegge ikke våre frie valg, og våre frie valg utelukker ikke hans suverenitet eller utvelgelse.

Frelse er som en dør: vi se «Kom og velg å bli frelst», men når vi går gjennom døren ser vi bak oss «forutbestemt fra evighet». Disse er to sider av samme mynt.

Predestinasjon, forutbestemmelse er grunnleggende for et evangelium av nåde. Uten det fungere ikke evangeliet! Vårt Gudsbilde i Bibelen fungere ikke uten. Hvis vi kaster ut predestinasjon, kaster vi ut nåde. Fordi nåde er naturen «urettferdig». Vi fortjener helvete (Romerne kapittel 1,2 og 3) - det er det vi valgte ved vår frie vilje. Men Gud i hans barmhjertighet overstyrer dette, og i stedet for at vi får det vi fortjener, tar Jesus det. Han går gjennom død og helvete, i stedet for oss. Han blir behandlet som oss. Og vi blir behandlet som han. Guds barn. Evig arv. Ingen fordømmelse. Ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet.

Uten forutbestemmelse er dette ikke mulig. Hvis du vil ha nåde vil du ha predestinasjon. Hvis du vil ha nåde vil du ha Guds suverenitet. Det er ikke mulig ellers.

Ok. Kanskje vi kan akseptere det. Da går Paulus videre og ødelegger den med v17!

17 For Skriften sier til farao: Jeg lot deg stå fram for å vise min makt på deg, og for at navnet mitt skal bli forkynt over hele jorden. 18 Altså viser han godhet mot den han vil, og forherder den han vil.

Gud forherder folk? Nei, du, det går for langt! Gud er en kjærlig Gud!

Jada. Kanskje er det på tide at vi blir kvitt ideen om at vår Gud er en kjærlig Gud. Gud er en kjærlig Gud mot de han holde kjær. Men for dem som han ikke holde kjær… er Han til slutt en skremmende dommer som bringer ødeleggelse og evig fordømmelse. Hvis du ikke kjenner Jesus som Herre og Frelser, vær redd! Fall på knærne og be om nåde. Kanskje han vil høre bønnen din.

19 Nå vil du vel innvende: «Hva har han da å bebreide oss? Hvem kan stå imot hans vilje?» 20 Men hvem er du, menneske, som tar til motmæle mot Gud? Kan verket si til håndverkeren: «Hvorfor gjorde du meg slik?» 21 Bestemmer ikke pottemakeren over leiren, så han av samme leirklump kan lage én krukke til fint bruk og en annen til simplere bruk? 22 Og enda Gud ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, har han tålmodig båret over med de krukkene som var under vreden, de som var laget for å gå til grunne. 23 Han gjorde det for å gjøre kjent hvor rik hans herlighet er for dem som han ville vise godhet, og som var gjort ferdige for herligheten. 24 Også oss har han kalt til å være slike krukker, ikke bare blant jødene, men også blant hedningene.

Dette er både skremmende og … trøstende. Verden er delt opp i to grupper: de som er utvalgt i Kristus til å ære Gud i evighet. De som ikke er utvalgt er som… søppel (det er det grunnteksten sier, ikke «simplere bruk» men søppelbøtte). Uff.

Når vi sliter med dette, må vi se til korset. For der se vi Guds kjærlighet åpenbart. Vår Gud som er villig til å dø for sine fiender for å gjøre dem om til hans barn - det er vår Gud. Og vi må stole på Ham. Det er det Paulus sier. Det finnes ikke noe svar på disse spørsmålene - Gud har ikke fortalt oss hvorfor eller hvordan han velger noen og ikke andre, og hvordan dette stemmer med hans ønske om at alle skal bli frelste. Vi må stole på ham, og stol på hans karakter åpenbart i vår Herre Jesus. Når vi se ham en dag, vil vi forstå, og vi vil prise ham.

Et veldig populær feil svar kalles arminianisme, og de fleste av oss tror faktisk på det fordi det passer godt med vår kultur. Arminianisme sier at Gud så inn i fremtiden og så våre valg, og utfra det – ut fra våre valg så valgte han oss. Det er feil, og her er tre grunner hvorfor:

1. Gud er ikke bundet av tid. Han ser ikke fremover for å se våre valg. Han er allerede der, i øyeblikket. Og han er på slutten av tiden med de som han har herliggjort (Rom 8:30)

2. Han skapte oss. Han utformet alle deler av oss og verden vi lever i. Det er ikke som han ikke vet hva som vil påvirke våre beslutninger. Så du ender opp med samme problemet: Gud utformet noen mennesker på en måte som betydde at de ville velge ham, men andre var designet for å avvise ham.

3. Den avviser den bibelske læren om synd. Rom 3:10 Ingen søker Gud. Ef 2:1 Vi er døde i våre synder. Rom 5:12 Død spredte seg til alle mennesker fordi alle syndet. Gen 6:5 alt de ville og planla i sitt hjerte, var ondt, dagen lang.
Det er ingen måte vi kan frelse oss selv på fordi vi er døde i synd.
Å si at Jesu død gjør det mulig – at alle kan nå søke Gud - er fullstendig galt fordi det undergrave den klare læren om synd: Bibelen sier at ingen søker Gud.

Men poenget er: hvis du er i Kristus, vær fri. Din frelse hviler på Guds valg, hans evig valg. Du står på stødig grunn! Lær fra Israel.

30 Hva skal vi så si? Jo, hedningene som ikke jaget etter å få rettferdighet, de har vunnet rettferdighet, det vil si rettferdigheten av tro. 31 Men Israel, som jaget etter loven for å vinne rettferdighet, nådde ikke fram. 32 Hvorfor ikke? Fordi de holdt seg til gjerninger, ikke til tro. De støtte mot snublesteinen, 33 slik det står skrevet: Se, på Sion legger jeg en snublestein og en klippe til fall. Men den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.

Ikke snuble over Jesus. Stol på ham, ikke deg selv.

Læren om predestinasjon er vidunderlig! Som den 17. artikkelen sier: Å tenke dypt over vår utvelgelse i Kristus fører til søt, elskverdig og uutslettelig styrke til gudfryktige personer, som merker i seg selv Kristi Ånd, som dreper kjødets gjerninger og deres jordiske lidenskaper og leder sine tanker oppover til høye og himmelske realiteter. Denne læren er ønsket både fordi den etablerer og bekrefter vår visshet om evig frelse i Kristus, og også fordi det tenner en ivrig kjærlighet til Gud i oss.

Predestinasjon er grunnleggende for evangeliet og for vår forståelse av Gud. Den er befriende. Den frigjør. Og hvis vi ikke forstår denne læren, vil vi sliter.

Da vil jeg avslutte med noen hjelpemidler slik at vi kan akseptere predestinasjon

1. Du tror allerede på det. Fordi du tror at i begynnelsen skapte Gud alt fra ingenting. Han er ufattelig i makten, suveren over alle ting. Gud som sier et ord og så er ting fra ingenting – det er overveldende makt! Selvfølgelig er han suveren også over vår frelse.

2. Kirkens største teologer gjennom historien tror på predestinasjon som Skriftens tydelige lære: Apostelen Paulus helt klart. Det gjorde også Augustin, Calvin og Luter, som tok Bibelen på alvor og forandret verden.

3. Ingen kult tror på predestinasjon. Ingen av dem. Hver eneste kult, om det er Jehovas vitner eller Iglasio ni Christo, alle avviser Guds suverenitet og forutbestemmelse. Det gjør også ubibelsk tull som herlighetsteologi. Hvorfor? Fordi da kan jeg ikke få makt over deg. Hvis frelsen kommer fra Gud, trenger du ikke meg! Men hvis jeg kan overbevise deg om at frelsen kommer fra din egen innsats, så kan jeg si «og du trenger meg og mitt hemmelig kunnskap til å lede deg. Nå gi meg pengene dine». Predestinasjon beskytter oss mot å være avhengig av syndere for frelse.

Brødre og søstre, vi tjener en Gud som har allmakt. Og av en eller annen grunn har han valgt å øser ut hans kjærlighet på oss. Hvorfor vet jeg ikke. Men jeg er så takknemlig. Han kalte meg ut av mørket og inn i lyset, og han har kalt deg. Vi priser Gud!

Og fordi han er suveren, så kan hvem som helst blir frelst. Det er alltid håp, fordi kanskje din familiemedlem, din arbeidskollega, din venn, eller den fremmede på bussen, er utvalgt. Hvis vi får velge avviser vi alle Gud. Men Gud er barmhjertig mot den han vil. Amen.