søndag 11. desember 2016

Mark 8:31-38 Jesus is the sacrifice we need. Why?

Mark 8:31-38

Click here for MP3

8:31 Then Jesus began to tell them that the Son of Man must suffer many terrible things and be rejected by the elders, the leading priests, and the teachers of religious law. He would be killed, but three days later he would rise from the dead.

Why does Jesus need to suffer many terrible things? Why does he, as the “Son of Man”, need to be killed? Why does Jesus’ death need to be so brutal, full of torture and blood and beating and crucifixion?

Isn’t this just, as many people have said, an example of an old barbaric ritualistic tribal religion. Why believe this today? We’ve evolved beyond this.

Or have we?

The news tells us otherwise. Ours is a planet full of war and murder and bloodshed and torture and unspeakable evil. This week the evil of the world came home hard to us as Frode Sanni was brutally murdered by one of the employees at Maxbo. A calm, nice, decent, hard-working young Norwegian. Not on drugs. Not boozed up. Not even with a motive or a grudge. One minute he was a decent well-liked work colleague. The next he was a psychopathic lunatic running around covered in blood shouting that he’d just killed someone. I find this most disturbing – and I grew up in Israel in the 80s listening to jet planes flying overhead to bomb Lebanon, and in South Africa in the 80s and 90s in the death struggles of Apartheid. And this murder in peaceful Notodden I find the most disturbing. Because there is no reason for it. This is the best place in the world to live. This is a peaceful place. The murderer was raised in a good home. He had a job. He was not poor. He was not filled with any weird ideology. He simply “followed his heart” and what his heart said was murder.

It is disturbing because it rips away at this veneer of civility, this thin layer of goodness that we cover ourselves with.

This is what we are capable of. This is what we are all capable of.

Romans 3:10 says this of us, of humanity: 10 As the Scriptures say, “No one is righteous— not even one. 11 No one is truly wise; no one is seeking God. 12 All have turned away; all have become useless. No one does good, not a single one.” 13 “Their talk is foul, like the stench from an open grave. Their tongues are filled with lies.” “Snake venom drips from their lips.” 14 “Their mouths are full of cursing and bitterness.” 15 “They rush to commit murder. 16 Destruction and misery always follow them. 17 They don’t know where to find peace.” 18 “They have no fear of God at all.” 19 Obviously, the law applies to those to whom it was given, for its purpose is to keep people from having excuses, and to show that the entire world is guilty before God. 20 For no one can ever be made right with God by doing what the law commands. The law simply shows us how sinful we are.

1. Jesus came to die in our place to save us

2. Following Jesus means he lives and you die.

1. Jesus came to die in our place to save us.

Jesus has been knocking heads with the Pharisees, the religious law-keepers. Man, these guys made a career out of being religiously good. The kept the law so well. And made sure that everybody knew it. And everybody was impressed with them. Everybody, except God. You see, he is not fooled by the veneer of goodness we have. He sees right through, through to our hearts, to the real us, to the mass of anger and hatred and lying and jealousy and rage that lies just below the surface. And how quickly that comes out when we are pushed or provoked! Rom3:20 No one can ever be made right with God by doing what the law commands. The law simply shows us how sinful we are.

And remember back to chapter 7 when the Pharisees came and said “Hey Jesus, why aren’t you telling your disciples to wash properly like the rest of us” – why aren’t you being religious like us. They thought cleanliness was godliness. Clean on the outside, clean on the inside. Jesus calls them out on their foolishness. Turn back to chapter 7.

14 Then Jesus called to the crowd to come and hear. “All of you listen,” he said, “and try to understand. 15 It’s not what goes into your body that defiles you; you are defiled by what comes from your heart.” … 20 And then he added, “It is what comes from inside that defiles you. 21 For from within, out of a person’s heart, come evil thoughts, sexual immorality, theft, murder, 22 adultery, greed, wickedness, deceit, lustful desires, envy, slander, pride, and foolishness. 23 All these vile things come from within; they are what defile you.”

Our problem is us. We have a well of poison within us that is killing us. This poison of sin is what is destroying us. And this is why Jesus came. And this is why Jesus could not come just as an inspiring example - because an inspiring example is not what we need. We can’t get ourselves right because the poison of sin within us keeps breaking us down. He could not come as a great leader, or a mighty king, because we would end up fighting him. He could not come as wise philosopher because sin within us poisons wisdom. How often do we know what we should do… but then we do the opposite? Sin!

No, Jesus had to come as healer, as the doctor for our souls, and ultimately, as the sacrifice, the substitute to die in our place so that he could give us life.

31 Then Jesus began to tell them that the Son of Man must suffer many terrible things and be rejected by the elders, the leading priests, and the teachers of religious law. He would be killed, but three days later he would rise from the dead. 32 As he talked about this openly with his disciples, Peter took him aside and began to reprimand him for saying such things. 33 Jesus turned around and looked at his disciples, then reprimanded Peter. “Get away from me, Satan!” he said. “You are seeing things merely from a human point of view, not from God’s.”

Peter has just had his eyes opened to who Jesus is. He finally gets it... “You are the Messiah” he says. The Christ. (Those words mean the same thing by the way. He isn’t Mr Christ. Christ means Messiah means God’s Promised Rescuer). You’re the one going to rescue us.
After eight chapters of amazing miracles, Peter sees Jesus! And we’ve travelled with the disciples as they have seen Jesus raise the dead, feed thousands from nothing, walk on water, defeat evil spirits, and heal countless sicknesses. They’ve listened to his words, words of life. They’ve heard him say he’s come for sinners like us, and heard him say “your sins are forgiven”. And they’ve seen him accepting all kinds of people, including sinners.

Wow! You are the Messiah.

Peter finally sees! Like the blind man Peter can see! But only partially. He sees the truth like the blind man sees people like trees. And Peter needs his eyes opened fully.

Because he’s still thinking like, well, like us. From a human point of view. So he tells Jesus off. No Jesus you’re wrong, you didn’t come to suffer.
Peter’s thinking Jesus has come to set up an earthly kingdom and save the world through education programs, or healthy eating initiatives, or moral pledges, or just being a great guy that everyone can look up to.

Peter has forgotten Jesus’ words in Mark 7. The problem is sin. And Jesus has come to solve that problem. And no amount of external stimulus is going to help that. No amount of washing, or positive thinking, or education, or drilling in morals, or even religion – positive as those things may be, they do not deal with the heart of the problem: the problem of the heart. Sin is brutal and bloody and filthy and disgusting – and God is getting his hands dirty. He is going to suffer many terrible things and be rejected by the elders, the leading priests, and the teachers of religious law. He would be killed, but three days later he would rise from the dead

You know, I can’t watch the Passion of the Christ. I find it too brutal, too harsh, too vile. Because it is real. This is what Jesus went through for me and for you. Because this is who we are, the human race. Brutal and bloody, torturing for enjoyment, rationalising our cruelty. So Jesus did not just become one of us, he became one of the lowest of us, he faced the worst of us: torture, rejection, betrayal, beatings, mocking, crucifixion – nails driven into his hands and feet and hung there to wait until his body gave out and he choked to death. That came from the mind of men. Our minds. And Jesus faced that.
And forgave.

Peter, you are seeing things merely from a human point of view, not from God’s.

God sees us as we are. Blood and guts and sin and filth – and loves us. LOVES US! Loves us enough to come, to be born into filth and poverty. To be born of blood and flesh. To be born as one of us. And to suffer. To suffer like we do. But to suffer well. To suffer without lashing out, without sin, without hate. To suffer in love and to die in love. We see Jesus and we see what we should be, and what we are not. We see how far we have fallen!

Jesus dies in love. Love is why He must die. That is why he came. He dies in order to be raised to life again, so that he can give new life to all those who follow him.

Jesus must die, must be sacrificed in blood and filth, because that is who we are. That is what is in here. In each of us.

And without God’s mercy, that is where we will all end up. In blood and filth, given over to every sinful impulse of our hearts, with nothing to hold us back. That is hell – where everybody can follow their heart, and do exactly what they want to do.
Now we hear that, and that sounds not like hell, but heaven. Where everyone is free to do what they want. Heaven is where everyone does what they ought (should). Hell is where everyone does what they want.

Let me illustrate by talking about communism.

Communism is a beautiful ideal. I love Communism. It’s a system based on sharing, where everyone is equal, where people work out of the goodness of their heart for the benefit of their fellow man, rather than for selfish motives. It’s a system based on the goodness of man.

And that is why it failed. Communism fails to take sin into account. It’s all the brotherhood of man and Kumbaya, until the leaders in power steal everything and crush everybody with their jackboots and everyone lives in fear.

Capitalism is a horrible system. Because capitalism assumes that people are selfish and greedy. And that’s why it works.

Our economic system tells us that we only trust people to be selfish. And our political system, democracy, tells us that we don’t trust people with power – because they’ll abuse it.

Still think that if we let everyone “follow their heart” we’d have a paradise? And if you do, what do you do with the paedophiles? And the thieves? And the murderers? Oh, they are not allowed to follow their heart. Why not? Because they must do what they ought to do, not what they want to do. Hmm.

The fall of Communism and the success of capitalism confirms what the Bible says about people: we are utterly selfish, devoted only to our own well-being. We need a saviour. We need someone to change our selfish hearts into selfless hearts. We need a rescuer: a Messiah, a Christ.

Jesus must suffer and die in our place so that he can save us.

But if you want to be saved, you’d better be ready to suffer and die too. Because the only way to follow Jesus, is to follow Jesus. And his path goes to the cross, before it goes to glory.

2. Following Jesus means he lives and you die.

34 Then, calling the crowd to join his disciples, he said, “If any of you wants to be my follower, you must turn from your selfish ways, take up your cross, and follow me.

Jesus uses shocking language here. We’re kind of used to it, so we miss the impact this would have had. Crucifixion was the worst punishment the Romans could dish out. It was reserved for enemies of the Roman state and for the worst criminals. No Roman citizen could be crucified, it was that bad. Follow him on that path? The path of rejection, humiliation, even death?

Well, if you want to be a follower of Jesus, that is what you must do.

Because we cannot live for God when our hearts still live for ourselves. The well of poison must be cut out. The heart of cruelty and blood and filth must be stopped. That beating heart of sin, sin, sin, sin, must die. I stop living for me, for my pleasures. I start living for God, for his pleasures. I stop doing what I want and start doing what I ought. I die to self, and live for Christ.

This means choosing to follow Jesus, wherever that path may lead. For some of disciples it led literally to crucifixion. They were called upon to die for Jesus, to be crucified for him. But that’s not just what it means – it doesn’t mean we all have to get on a physical cross. No. look at verse 35 If you try to hang on to your life, you will lose it. But if you give up your life for my sake and for the sake of the Good News, you will save it.

We are called to “lose” our life – not for nothing, but for Jesus’ sake. In other words, live our life as if it belongs to Jesus, and not to us. To make friends for Jesus. To work for Jesus. To serve our families for Jesus. To use our money for Jesus.
“Taking up your cross” means 10,000 little sacrifices, a lifetime of often unnoticed loving acts, which together become huge – for Jesus. It’s not just big acts – it’s all the little moments which mark you out as a follower of Jesus. Not grand gestures, but a way of living, every moment as a son or daughter of God. Every moment choosing to die to self, and live for Christ. Every moment, choosing true freedom – doing what we ought, what we were made for by God - instead of doing what we want. And you know what, by God’s grace, we find that he is changing us inside, bit by bit, our heart being renewed bit by bit so that what we want to do and what we ought to do are coming closer and closer together, as we become more like Jesus.

Die to yourself and live. Or live for yourself and die.

This young guy lived for himself, and it ruined his life, cut short Forde Sanni’s life, and shattered the lives of many around them. Don’t be fooled by Satan’s point of view. 35 If you try to hang on to your life, you will lose it. But if you give up your life for [Jesus’] sake and for the sake of the Good News, you will save it.

Let your life reflect your devotion to Jesus. If you have been rescued by him, let your joy shine through. Christians should be talking about Jesus, excited about Jesus, waiting for Jesus’ return, praying to Jesus, preaching about Jesus, teaching about Jesus, telling their children about Jesus, giving their money for Jesus, giving their time for Jesus, making friends for Jesus, choosing where they will live and work for Jesus. Our lives should be one big advert proclaiming JESUS! I am saved by his grace. Put your puny ambitions to death, your foolish plans for your life to death, and follow Jesus on the road to humiliation, to death, and to eternal GLORY, eternal life.

Hvorfor gjør folk det de gjør?

Klikk her for mp3.

Frode Sanni ble brutalt drept i byen vår av en av våre egne. En nordmann. En som har vokst opp i verdens beste land med utallige muligheter og trygghet og omsorg. En som var pliktoppfyllende, dyktig, godt likt, og ikke voldelig i det hele tatt. Og så dreper han en uskyldig mann uten grunn.

Hvordan kunne noe sånt skje?

Og i Kristiansand har en 15 år gammel gutt drept to personer tilsynelatende tilfeldig og uten grunn. Også en etnisk norsk, en av vår egne. Vokst opp i en religiøs familie, et kristent miljø ifølge NRK. Og så knivstikker han to uskyldige mennesker som lyn fra klar himmel.

Og det på toppen av "Dark Room"-pedofilisaken, noe av det styggeste som har rammet oss – og det også i fylket vårt.

Vanlige folk. Folk som alle ville ha omtalt som «gode». Og så har de utført noe så horribelt som drap og pedofili. Hva skjer? Hvorfor gjør folk det de gjør?

Er det noe rettferdighet? Og er det noe håp?

Og svaret er ja. Vi er midt oppi julefeiring nå – og jul gir oss håp. Fordi Jul er en feiring av kjærlighet som vinner over hat, godhet over onde krefter, og håp i vanskelige tider. Vi feirer at Gud så oss i vår nød, og ble en av oss, for å redde oss. Jesus Kristus ble født, vokste opp, led, og tilslutt døde for oss fordi han elsket oss så høyt. Han vet hva problemet er, og problemet er oss. Og så kom han for å redde oss.

La oss lytte til Jesu visdomsord i dag, og la han fortelle oss hvor problemet ligger, og hvordan vi kan ha håp i vanskelige tider.

1. Jesus sier at problemet ligger dypt inne i hver av oss: han kaller det synd, og synd ligger dypt inne i hjertet mitt og hjertet ditt

2. Jesus er legen som har kommet for å helbrede oss fra synd

La oss høre på det Jesus har å si:

1. Jesus sier at problemet ligger dypt inn i hver av oss: synd ligger dypt inn i hjertet mitt og hjertet ditt

Jesus hadde kommet i konflikt med de religiøse lederne i Israel. De var veldig nøye med å framstå som «hellig» i det ytre. De gjorde gode gjerninger slik at alle kunne se det, de oppførte seg riktig når de var ute, de sa det riktige, de spiste riktig mat, og de vasket seg i de religiøse vaskeritualene på riktig måte. De trodde at det å spise riktig, vaske seg, og gjør gode gjerninger var nok til å rettferdiggjøre seg selv. Og Jesus tar oppgjør med det.

Mk 7:14 Han kalte igjen folket til seg og sa: «Hør på meg alle, og forstå! 15 Ikke noe av det som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre det urent. Nei, det er det som går ut fra mennesket, som gjør mennesket urent. 16 Om noen har ører å høre med, så hør!» 17 Da han var kommet innendørs, bort fra mengden, spurte disiplene ham om lignelsen. 18 «Forstår ikke dere heller noe?» sa han. «Skjønner dere ikke at ingen ting som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre det urent? 19 Det kommer jo ikke inn i hjertet, men bare ned i magen, og går ut og dit det skal.» Dermed slo han fast at all mat er ren. 20 Og han la til: «Det som går ut fra mennesket, det gjør mennesket urent. 21 For innenfra, fra menneskehjertet, kommer de onde tankene: hor, tyveri, mord, 22 ekteskapsbrudd, grådighet, ondskap, svik, utskeielser, misunnelige øyne, spott, hovmod, vettløshet. 23 Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent

De religiøse hadde satt sin lit til det de gjorde. De var flinke til å være gode – og de så ned på alle andre. Har du noen gang møtte slike religiøse folk? Det er mange som kaller seg for kristne men som egentlig setter sin lit til seg selv og sin egen godhet. Jesus viser oss sannheten. Alle er syndere, inkludert de religiøse – sjokk! De religiøse lederne mislikte å bli kalt syndere – de var gode. Og som alle gode mennesker planla de da å drepe Jesus… Liksom det skulle vise Jesus hvor gode de var!

Jesus avslører årsaken til hvorfor verden er slik den er. Det har blitt sagt at Bibelens lære om synd er dessverre den enkleste påstand å bevise. Og det er sant. Slå på nyhetene. Åpne avisen. Tenk på hvordan andre har behandlet deg. Og, når du er ærlig, tenk på hvordan du har behandlet andre. Det er tydelig at vi har et problem. Det er tydelig at mennesker dessverre ikke er iboende gode.

Og det forklarer verden. Synd er grunnen til at mennesker som kan være så flotte, så gode, og gjøre det helt utrolige, allikevel skaper en verden full av krig, og Utøya, og 9/11, og Apartheid, og til og med drap i byen vår. Synd forklarer hvorfor en som bare har hatt det gode livet plutselig dreper en annen.

Synd er hvorfor vi lyver. Og er utro. Og slår. Og misbruker. Og er late. Og baksnakker. Og sårer de vi holder kjær. Det er en kilde dypt inne i oss som spruter ut ondskap og som vil ødelegge alt som er godt i livet vårt.

Å, tviler du kanskje på at du har en sånn kilde? Kanskje du tror at nettopp du er unntaket, at du er iboende god? Svar meg ett spørsmål, da: hvem lærte deg å lyve? Hvem satte deg ned og sa «inntil nå har du bare vært ærlig, men for å komme gjennom livet må du kunne lyve, og jeg skal vise deg»? Det kom helt naturlig. Akkurat som vold og baksnakking og stygge ord og fordømmelse. Vi som er foreldre vet godt at synd ligger i hjertene til alle mennesker, siden vi alltid må korrigere og irettesette våre barn. Ikke gjør det, ikke slå broren din, ikke snakk stygt til søstera di, hvorfor kan dere ikke dele, og om igjen og om igjen.

Jesu ord er, dessverre, alt for sanne.
Men det er derfor han kom. Han kom for å ta oppgjør med vårt største problem: synd. Jesus kom for å tilgi syndere som deg og meg. Og det er derfor jul er gode nyheter. Det ser vi når Jesus helbredet en lam mann, og vi kan lese Markus’ reportasje fra denne hendelsen i Markus 2:1-17, side 1132 (bla litt tilbake). Jeg har bedt min mor Marit, om hun kan lese det for oss.

Jesus sier at problemet ligger dypt inne i hver av oss: synd ligger dypt inne i hjertet mitt og hjertet ditt

2. Jesus er legen som har kommet for å helbrede oss fra synd

Jesus beskriver seg selv som en lege. Han ble født av jomfru Maria av denne grunn: å redde oss fra vår synd. Som en kirurg skal han inn og fjerne ondskapskilden.
Når man skal sette inn et nytt hjerte må man grundig til verks. Det er omfattende: må kutte, hamre, sage, åpne, ta ut det gamle hjertet, og sette inn det nye, og så sette alt sammen igjen. Min far hadde en hjerteklaff som måtte erstattes – og det var det de måtte gjøre. Ganske omfattende. Og det er det Jesus må gjøre med oss. Åndelig hjertekirurgi. Det er et større problem enn noe annet problem. Til og med større enn det å være lam!

Prøv å se for deg det som skjedde. En stor skare. Folk overalt. Folk dytter og presser seg fram for å høre Jesus. Huset fullt av folk. Og de religiøse lederne i æresplassen helt foran. De hadde reist langt for å finne ut hvem denne Jesus fyren var.
Og plutselig hører alle noen lyder ovenfra. Skraping og rivning hører de mens støv og skitt og rusk dekker alle. Og plutselig kommer en arm fram gjennom taket, tar tak og river det opp. Alle står helt målløse mens de fire mennene oppå taket lager et digert hull, for så å fire den lamme mannen ned foran Jesus på båren hans.
Forestill deg denne situasjonen. Jesus står der dekt av støv. Han ser rundt seg. Publikum ser alle på ham i forventing – skal vi se et mirakel til? De religiøse lederne ser på ham med skepsis. Mannen på båren ser håpefullt opp på ham, og det gjør også vennene hans oppå taket.
Jesus så på mannen som lå der, kroppen hans ødelagt og ubrukelig, med et desperat behov for helbredelse.

Forventingen var enorm! Hva skal Jesus gjøre? Støvskyer virvler rundt, alle venter på et mirakel - eller kanskje Jesus ikke kunne gjøre noe? Kanskje det her var for mye for han.

Og da lyder Jesu røst.

5 Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Sønn, syndene dine er tilgitt.»

Hæ? Det hadde ingen forventet! Hans synder. Publikum er skuffet. Og de religiøse lederne er rasende!

6 Nå satt det noen skriftlærde der, og de tenkte med seg selv: 7 «Hvordan kan han si slikt? Han spotter Gud! Hvem andre kan tilgi synder enn én – det er Gud?»

Hvem tror han han er? Dette er bespottelse på det groveste. Bare Gud kan tilgi synder. Hvem tror Jesus han er?

For mange av oss er uttrykket «dine synder er tilgitt» relativt meningsløst. Dine synder er tilgitt. Det har vi hørt før. Kanskje for noen av oss er det en trøst. Men for en jøde i det første århundre, var det en skremmende ting å si.

Fordi synd er ikke først og fremst noe vi gjør. Synd er ikke å gjøre onde ting eller å være umoralsk eller uhøflig eller ikke være en gentleman. Synd kan føre til disse tingene, men synd er først et relasjonsproblem. Synd er et brudd i vårt forhold med Gud. Vi er i opprør mot ham. Synd er å kaste Guds kjærlige omsorg og vennlighet tilbake i ansiktet hans. Synd er å bryte Guds lov.

Synd er et problem først mellom oss og Gud før det noen gang blir et problem mellom oss mennesker. Og for å reparere problemene mellom oss, må først problemet mellom oss og Gud repareres. Og det kan bare Gud gjøre. Bare Gud kan tilgi synder. Akkurat på lik måte at det bare er jeg som kan tilgi deg hvis du har såret meg. Hvis du har såret meg kan ikke du si «jeg er tilgitt». Bare den som er såret kan si «du er tilgitt»

Derfor er Jesu ord "dine synder er tilgitt" dristige, latterlige, blasfemiske! De religiøse lederne har rett! Bare Gud kan tilgi synder. Og Jesus visste dette. Han var en jøde, oppdratt som jøde, kjente Skriften, kjente loven, visste alt om Gud - men tok på seg selv en rettighet bare Gud har. Gud tilgir dine synder, de er tilgitt, fordi jeg sier det.

Det er en nokså dristig ting å si. Men det er en ting å si det, en annen å bevise det. Dine synder er tilgitt. Hvordan vet vi at han snakker sant eller ikke? Men så gjør Jesus det helt utrolige.

8 Straks visste Jesus i sin ånd at de tenkte slik, og han sa til dem: «Hvorfor går dere med slike tanker i hjertet? 9 Hva er lettest å si til den lamme: ‘Syndene dine er tilgitt’ eller: ‘Stå opp, ta båren din og gå’? 10 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vender han seg til den lamme – 11 «Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 12 Og mannen reiste seg, tok straks båren og gikk ut rett for øynene på dem, så alle ble ute av seg av undring. De priste Gud og sa: «Noe slikt har vi aldri sett.»

Det er lett å si ting. Tilgitte synder kan man ikke se. Men når en lam mann plutselig reiser seg. Det kan man se. Og hvis Jesus kan gjøre det som vi ser, kan vi stole på at han har makt til å gjøre det vi ikke kan se.

Og hvem kan bli tilgitt? Alle. 14 Da han gikk videre, fikk han se Levi, sønn av Alfeus, sitte på tollboden. Jesus sa til ham: «Følg meg!» Og han reiste seg og fulgte ham.

Tollere jobbet for Romerne, og jødiske tollere ble forhatt siden de var forrædere, quislinger. De var de laveste av de lave. Og Jesus sier til Levi «følg meg». Med ny identitet kom nytt navn, og Levi ble Apostelen Matteus, han som skrev Matteusevangeliet. Litt av en vending. Jesus kom for oss alle sammen. 15 Senere var Jesus gjest i huset hans, og mange tollere og syndere var til bords sammen med Jesus og disiplene, for det var mange som fulgte ham. 16 Da de skriftlærde blant fariseerne så at han spiste sammen med syndere og tollere, sa de til disiplene: «Hvorfor spiser han sammen med tollere og syndere?» 17 Jesus hørte det og sa til dem: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.»

Jesus ble sett ned på fordi han var sammen med «syndere». Han ble sett ned på av de som trodde de var gode nok, de som var ”rettferdige”. Jeg håper ikke du er slik som de religiøse lederne! Tror at du er god nok og ikke trenger helbredelse fra Jesus? Jeg er ganske sikker på at vi kan finne bevis på synd i ditt liv, akkurat som i mitt. Vi er alle i samme båt.

Det er derfor jeg har litt sympati for den unge drapsmannen som drepte Frode. Han lot synd kvele, ta over. Han lot ondskapskilden regjere og nå har han drept en mann skapt i Guds bilde. Og han selv, også skapt i Guds bilde, er nå skitnet til med offerets blod. En forferdelig trist situasjon, skapt av synd. Og nå må han betale prisen for det, og bli dømt. Og det er rettferdig. Fordi om jeg har sympati kan jeg ikke karakterisere han som et offer. Synd er ingen unnskyldning. Vi er fortsatt ansvarlige for det vi gjør.

Hvert enkelt menneske er gull verdt, mer enn gull verdt, fordi hver og en av oss er skapt i Guds bilde. Vi er Guds mesterverk. Men synd ødelegger det. Det er som å ta bildet av Mona Lisa og kaste skitt på det. Et tilsølt mesterverk. Og det er vi alle. Men Jesus har kommet for å rense oss. Å redde oss fra dommen som kommer.

Det er det Jul handler om. Guds redningsplan. Fordi vi alle er tilsølt av vår synd. Vi har alle oversett Gud. Vi har alle såret andre. Vi har alle sviktet. Vi er alle sammen syndere. Men takk og pris at Jesus har kommet ikke for å kalle de (som tror de er) rettferdige, men syndere, som deg og meg.

Jul ser fram mot korset. Jul feirer at Gud ble en av oss. Men han ble en av oss slik at han kunne ta vår plass. For Jesus ble født og levde som et menneske for at han kunne dø i vår plass. Han, perfekt og feilfri, byttet plass med meg, synderen, slik at jeg får hans rettferdighet, og han soner for mine synder.

Derfor er det håp. Det er håp for deg og for meg. Og det er til og med håp for drapsmannen. Han er skyldig. Han er en synder. Men det er derfor Jesus kom. For de syke. For syndere. Og hvis han tar imot Jesus så er det Jesus som bærer den evige straffen, Jesus som bærer skylden for drapet, og betaler for Frodes dyrebare liv med sin død på korset. Dette er ingen billig nåde. Dette koster. Og dette er ingen billig tilgivelse – det krever at du lever nå for Jesus med hele deg. Du tilhører han. Du lever ikke i synd, i ukjennskap til Gud, men du lever nå for Jesus i alt det du gjør fordi Jesus har kjøpt deg fri.

Dette er grunnen til at vi jubler i julehøytiden. Og hvorfor vi sier GOD JUL! Jesus er legen som har kommet for å helbrede oss fra vår synd. Og tilbudet er åpent for oss alle. God Jul alle sammen. God Jul!

søndag 13. november 2016

Filipperne 4:4-9 Sann glede – alltid!

Filipperne 4:4-9

Lytt til MP3

I dag skal jeg avsløre hemmeligheten bak et liv fylt av glede, og et liv fylt av fred.

Er det noe du vil ha? Uansett omstendigheter – sann fred. Uansett det som skjer så kan du si ”jeg er glad”.

1. Jeg er fylt med glede, når jeg husker at jeg er frelst og velsignet bare av Jesu nåde

2. Jeg er fylt av Guds fred, når jeg overgir alt til ham i bønn med takk

La oss sette i gang.

1. Jeg er fylt med glede, når jeg husker at jeg er frelst og velsignet bare av Jesu nåde

Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! 5 La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær.

Er du glad?

Er du glad – alltid?

Når sykdom regjerer og politikere er forferdelige og verden er full av kaos og du mister jobben og du har gått tom for penger og du har driti deg ut – er du glad?

Hvordan er det i det hele tatt mulig å være glad i denne verden? Fylt av mørke krefter, fylt av syndige mennesker som gjør forferdelige ting, for ikke å snakke om hvor ofte jeg er oppgitt over meg selv, at jeg gjør det jeg ikke vil gjøre, og ikke gjør det jeg egentlig vil eller bør. Mørkt inne, mørkt ute.

Og så kommer Gud gjennom Paulus og sier til oss «Gled dere!». Og hvis vi bare skulle feie det bort – sier han det en gang til: Gled dere!

Gled meg?

Skal jeg bare stikke hodet mitt i jorden og late som alt er greit når det ikke er det? Er dette rett og slett en befaling til å være urealistisk og leve i en fantasiverden?
Knip tennene sammen i et tvunget smil og uansett hva skjer sier «jeg er glad, er ikke du»?

Nei. Dette er ikke en rar form for selvbedrag. Kristus kom for å åpne øynene våre, ikke lukke dem. Vi ser oss og andre og verden som det virkelig er, ikke som vi vil at det skal være. Vi ser at vi er syndere, vi ser selviskhet og hvor selvopptatt vi er. Og vi ser synd hos andre. Hvordan de behandler andre og oss. Og vi ser hvordan verden er besatt av synd. Så mange uttrykk for hat, så mye krig, terror, så mye forferdelig. Dyremisbruk, menneskehandel, sex slaveri, vold, barnemisbruk – og det her i Norge og! Gled dere? Heller sørg!

Men hva er det som egentlig står i vers 4? Les det sammen med meg. Gled dere alltid I HERREN.

Fordi denne verden er full av synd og sorg og ondskap. Denne verden, dette livet er under Guds dom, og han tillater at ondskap regjerer. Til en viss grad. Faktisk er det veldig begrenset. Det vi ser nå er bare en tredjedel av det vi bør egentlig oppleve sier Bibelen! Men! MEN! Det var til oss at Jesus kom. Til denne verden under dom. Denne verden i opprør mot ham. Denne verden, vi, som snudde ryggen til ham. Han kom til oss. Jesus, som ga avkall på æren, herligheten som er hans i himmelen, tok på seg tjenesteskikkelse, og fornedret seg selv og ble en av oss. En av OSS. Han levde i denne verden, og ble hånet, og spottet, og slått, og hatet og angrepet, og til slutt slått i hjel av oss. Han gjorde det fordi han er selve definisjonen på kjærlighet. Han møtte vårt hat med kjærlighet, stygge ord med livgivende ord, vår krigshandling med fred. Han strakk ut armene på korset og bar all vår synd, vårt hat, vår ondskap. Han var lydig til døden fordi han ville redde oss fra oss selv.

Hva er det du bærer på? Hvilken handling er det du ikke kan gi slipp på, ikke tilgi deg selv for? Hva er det som sitter der og ødelegger din glede? Jesus sier: «gi det til meg. Dette kan du ikke bære – men jeg kan. Mine skuldre er breie, ryggen min er sterk. Jeg bærer det. Og du går fri.»

Hver av oss drar med oss vår fortid som en diger koffert. Vi drar og drar men når aldri fram. Som en luftspeiling i ørkenen er målet. Vi ser den freden, den gleden vi vil oppnå, men den svever på horisonten, alltid litt lengre borte, alltid litt lengre framme, alltid uoppnåelige. Og vi drar og vi drar men kommer aldri fram. Og så kommer Jesus og sier – trenger du hjelp? Jeg kan bære deg.
Det betyr at vi må legge oss i hans hender. Skremmende. Tror vi på ham? Kan vi stole på ham? Men vi vet også at vi kommer til å dø her ute i ørkenen. Det er helt klart. Ok. sier vi.
Greit sier han – bare gi slipp på bagasjen. Det trenger du ikke. Se ikke bakover, men framover.
Men jeg er lenket til det! Sier vi.
Ikke noe problem sier Jesus, og drar fram nøkkelen, og åpner lenken. Fortiden bestemmer ikke lenger over oss!
Og så løfter han oss på skuldrene sine, og begynner å løpe, løpe fortere enn vinden, så fort at verden suser forbi. Og du vet at du ville aldri ha nådd fram, det var MYE lengre enn du hadde trodd – men Jesus bærer deg trygt fram.

Det er derfor vi jubler! Det er derfor vi kan glede oss i Herren! Gled deg brødre og søstre fordi Jesus har tatt vår synd. Vi er satt fri. Gled deg fordi hans blod har renset vår samvittighet fra døde gjerninger, slik vi kan tjene den levende Gud. Gled deg fordi han som begynte sin gode gjerning i deg skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag (1:6). Gled deg for uansett hva som skjer kan ingen ta han fra deg – og ingenting kan få han til å slippe deg. Hvis du er grepet av Kristus, så er du grepet av Kristus. Og hvis du lurer på om du er grepet av Kristus, se på livet ditt. Lever du for han og etter hans verdier og hans ord. Eller lever du for deg selv og etter det du mener er riktig. Som vi så forrige uke betyr det at du er i en farlig posisjon. 3:18 For, som jeg ofte har sagt og nå gjentar med tårer: Mange lever som fiender av Kristi kors. 19 Fortapelse er deres mål og magen deres gud, skam gjør de til ære, og de søker bare det jordiske.
men hvis du vender om, kaller på Gud og ber om nåde, og bøyer kne for ham… v20 fortsetter: Men vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vi frelseren, Herren Jesus Kristus. 21 Han skal forvandle vår skrøpelige kropp og gjøre den lik den kroppen han selv har i herligheten. For han har makt til å underlegge seg alt. 4:1 Derfor, mine søsken, som jeg elsker og lengter etter, min glede og min seierskrans, stå fast i Herren, mine kjære!

Stående fast i Herren. Der finner vi glede. Sann glede som ikke kan erobres. Sann glede som er sikret av Kristi kors og hans oppstandelse, forankret i Himmelen. Der det ikke kan råtne, ikke kan svikte, ikke vil feile eller smuldre bort. Et sikkert håp, et sikkert grunnlag.

Minn deg selv på dette. Hver gang du begynner å bli dratt inn i virvelvinden av synd og negative tanker, minn deg selv om Guds kjærlighet. Si til deg selv at syndene mine er blitt tatt bort, og jeg er Guds barn, av nåde, forankret i Jesu blod. Mitt håp er Kristus, mitt liv er hans, og min fremtid er sikret: jeg lever! Himmelen er mitt reisemål og Kristus vil bære meg fram. Og uansett hva som skjer, kan ingen ta det fra meg. Halleluja!

Derfor sier vi: Gled dere! For Herren er nær!

Jeg er fylt med glede, når jeg husker at jeg er frelst og velsignet bare av Jesu nåde

2. Jeg er fylt av Guds fred, når jeg overgir alt til ham i bønn med takk

6 Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. 7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.

Fordi Kristus er nær, fordi frelsen er sikret. Fordi denne verden blir snart blåst vekk som tåke og vi ser ham med egne øyne, ham som kommer i skyene med all sin herlighet… vær ikke bekymret.

Jeg så en kristen humorside som hadde overskriften «valgresultatene er inne, og Kristus har seiret igjen. Jesus er fortsatt på tronen». Og han er det!

Det er lett å glemme når alt vi hører hver dag er frykte, frykte. Vi hører det i nyhetssendingene, vi hører det i samtalene rundt oss, og vi hører det på Facebook. Og våre tanker blir fylt av det, frykt, FRYKT! Vi har små jenter som kommer hjem til oss full av frykt: blir det tredje verdens krig? Frykt terrorister. Frykt Trump. Frykt Clinton. Frykt Putin. Frykt Brexit. Frykt Muslimer. Frykt alle som ikke er som oss. Vi er gode, de er slemme. Møt hat med hat, stygge ord med enda styggere ord. Og så blir vi dratt inn i virvelvinden.

Ikke rart at vi ikke har noen glede, ikke noen fred. Vi legger alt vi har på hjertet ut på Facebook eller hos våre venner eller familiemedlemmer i stedet for Gud. Vi søker tilflukt i den Norske Staten, i politikere, i, idiotisk nok, kjendiser, og i våre venner eller kone eller kjæreste – vi forventer at de skal klare å være et stødig grunnlag for livet vårt – og så blir vi overrasket, knust, når de viser seg å være like usikre og feilbarlige som oss! Hallo. Har ikke vi lært noe? Sett ikke din lit til noen andre. Du kan ikke stole på syndige mennesker. Selv de du elsker høyst vil svikte deg, selv om de ikke ønsker det! Tenk på deg selv og hvor ofte du har sviktet eller såret de du er mest glad i.

Bare Jesus er et stødig grunnlag. Bare Jesus er feilfri. Bare Jesus vil ikke svikte, vil ikke vakle. Han står. Og vi vet det fordi han sto opp fra de døde!

Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk.

Vi skal søke vår tilflukt i ham. Husk når du var liten, og du ble redd – du løp til din far og følte hans trygge armer rundt deg. Og hvis du ikke har erfart det fordi du hadde en dårlig far eller vokst opp uten far – slik er det med Gud. Han omfavner deg med hans kjærlighet akkurat som den perfekte faren. Og vi kan legge alt, ALT som vi har på hjertet fram for ham. Bekymret over noe – legg det framfor ham. Pengetrøbbel? Gud jeg gir det til deg. Bekymret over skolegang til barn. Framfor Herren. Killer klovner. Framfor Herren. Framtid. Det er Guds problem. Forsørge familie. Min egen synd. Alkoholisme, stoffmisbruk, pornografi, utroskap – kom til Jesus med det! Si «jeg kan ikke, hjelp meg!» Uansett hva det er – legge alt foran hans føtter. Vi er ikke skapt for å bære dette alene. Vi er skapt for å la Gud bære oss.

Det vi gjør når vi ber er vi erklærer vår avhengighet. Bønn gjør ikke noe med Gud. Det er ikke for å manipulere ham. Det er for oss. Slik at vi husker at Han er Gud. Og det er betryggende. Fordi så ofte glemmer vi det. Og da er det ingen fred å finne. Men at Jesus er på tronen, at han som elsket deg så høyt at han ga sitt liv på korset – at han er Gud, at han har kontroll. Det er betryggende. Og at han har satt fast en dag hvor all elendighet og ondskap skal bli gjort opp.

Derfor kan vi legge alt framfor ham, 6 Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk.

Be og kalle på ham med takk. Med takk! Hvor ofte gjør vi det?

Takknemlighet ligger som grunnlaget gjennom hele dette kapittelet, jo, hele brevet! Paulus sitter i fengsel men er full av takk. Neste uke ser vi at han skriver at han vet hemmeligheten bak det å være tilfreds uansett omstendigheter. Og takknemlighet er en stor del av den hemmeligheten.

Hvor flink er du til å takke Gud? Hvor ofte ser du deg rundt og sier «oi, så velsignet jeg er! Så mye jeg har fått»? Eller ser du deg rundt og tenker bare på det du har lyst på eller det du IKKE har som naboen har og som du med rette egentlig fortjener fordi du er en bedre person enn ham?
Vi må gripe tak i sånne tanker og kvele dem, og gjøre dem om til takk.
Takk Gud for det jeg har fått. Takk Gud for mat og helse og varmt hus og bil og penger og familie og kjærlighet og venner og menighet og fred og et vakkert land og nordmenn og stabil regjering og politi som beskytter oss og sykehus og brannvesen og gode skoler og frelse og at mine synder er gjort opp og en renset samvittighet og en sikker framtid og at en dag mine øyne skal se Kongen over alle konger. Amen! Det er så mye vi kan være takknemlig for!
Og når vi takker Gud blir vi minnet på hvor mye han har velsignet oss. Våre øyne blir åpnet for å SE Guds overveldende kjærlighet og omsorg. Vi SER tegn på hans kjærlighet over alt. Og da blir vi fylt av hans fred. Angst blir erstattet av fred. Ikke fordi våre omstendigheter har forandret seg, men fordi vårt syn har blitt endret.

Noen av dere husker Emmanuel, en av flyktninger som kom rett før jul. Han hadde flyktet fra Eritrea gjennom ørkenen på en lastebil sammen med mange andre. Han var så uheldig at han hadde brukket beinet, og reisen ble veldig vond for ham, og de måtte stoppe flere ganger på grunn av ham. Reiselederen, smugleren, ble så oppgitt over disse forsinkelsene på grunn av Emmanuel at han valgte å helle bensin over ham og så tenne på ham. Problemet borte! Debby spurte Emmanuel om han ikke var redd da, og svaret hans var oppsiktsvekkende. «Nei,» sa han «fordi Gud var med meg.» Han kjente Guds nærvær i en forferdelig situasjon. 6 Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk.
Smugleren fikk ikke tent på Emmanuel, fyrstikkene sviktet, og så til slutt ga han opp, lastet Emmanuel på bilen igjen, og så kom han fram til Norge. Gled deg i Herren søsken, for han er nær, uansett omstendigheter.

Kanskje vi kan takke Gud for at ingen prøver å tenne på oss!

6 Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. 7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.

Når vi legger alt i Guds trygge hender. Når vi er fylt med takknemlighet i stedet for misnøye og klage. Når vi ser opp i stedet for å se innover eller til siden. Da vil Guds fred, som overgår all forstand, bevare våre hjerter og sinn. Akkurat som en vokter står utenfor en festning, vil Guds fred vokter oss.

Guds fred er den freden han selv har. Og vi får del i freden fordi vi er i ham, i Kristus. Dyp fred. Og freden sprer seg – ikke bare internt inni oss, men når vi er fylt av Guds fred, så er vi fredelige mot andre. Det er enhet, det er kjærlighet blant oss.

Vær ikke bekymret, men legg alt foran Gud i bønn med takknemlighet. Og erfarer Guds fred.

Jeg er fylt av Guds fred, når jeg overgir alt til ham i bønn med takk

Jeg er fylt med glede, når jeg husker at jeg er frelst og velsignet bare av Jesu nåde

4 Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! 5 La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær. 6 Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. 7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.

Å Gud la oss se verden med dine øyne! La oss se alt det du har gjort for oss og la oss bli fylt av glede og takknemlighet. Og når vi rette oss mot deg og prise deg i takknemlighet, la oss oppdage at fred og glede fyller vårt liv. Gud velsigne oss! Amen

søndag 30. oktober 2016

Fil 3:8-16 Glemmer det som ligger bak, strekker etter det som er foran

Fil 3:8-16

MP3 link

To mennesker snakker sammen om himmelen. Den ene sier ”Jeg er en god person. Moral. Oppriktige. Jeg kommer inn.”
“Nei!,” sier den andre “du må være kristen. Jeg ble født i en kristen familie og ble døpt og konfirmert. Jeg går i kirke hver måned og tjener i søndagsskole av og til.”

Hvilken av dem kommer til himmelen?
Fordi de begge to er opptatt av sine egne prestasjoner. Det de har oppnådd. Og det er tap, verdiløse skrap. Det er ingenting verdt.

Se foran deg to menn. Den ene har et godt omdømme i samfunnet. Når han snakker lytter folk og sier ”Å visdom”. Han er en erkebiskop i hans by. Han er god og moral. Men tror ikke på Jesus.

Den andre var også veldig religiøs. Han hadde så lyst til å tjene Gud at han angrepet og arresterte kristne. Han applauderte når han så en kristen mann ble drept. Men han fikk et møte med Jesus og ble en kristen.

Hvilken av dem kommer til himmelen – den gode borger eller den voldelige mann? Den gode borger var Kaifas, overpresten som korsfestet Jesus. Den voldelige mannen var Apostelen Paulus som skrev dette brevet vi leser nå.
Det som ligger bak, det i vår fortid, de syndene vi har begått, er ingenting sammenlignet med den nåde vi får i Jesus, og den framtiden han kan gi oss. Ingenting kan sperre veien for å ta imot Jesus.
Bortsett fra det å tro at du ikke trenger å ta imot noe fra Jesus.

Se foran deg to kirkegjengere. Begge kaller seg for kristne. Den ene er fylt med glede fordi han vet hva Jesus har gjort for ham. Og så lever han for Kristus i alt det han gjør samme hva det koster. Han tjener andre. Han vokser. Han leser Bibelen og ber hver dag. Han gir med glede. Han er ivrig etter å kjenne Jesus bedre. Han vitner om Jesus i alle anledninger.
Den andre? Han går i gudstjeneste av og til. Når den passer ham. Han gir når han har litt til overs. Tjener, når han har dårlig samvittighet. Snakke ikke om Jesus på jobb eller andre steder er du gal. Det koster han ingenting å følge Jesus.

Hvilke av disse kommer til himmelen, tror du?

Der ser vi de tre par:
Først hadde vi en som trodde på egen godhet, den andre på religiøse prestasjon. Alt er tap. Bare Jesus er nok. Det er v8 og 9.
Da hadde vi Kaifas og Paulus. En som var god og moral, den andre voldelig kirkeforfølger. Glemmer det som ligger bak, gripe tak i Jesus. Det er v13 og 14.
Og tredje var to som kalte seg kristen. En levde sånn, den andre, hvis den passet. Herlighetens vei går via korset. Det er v10 til 12.

Vi tar det i tekstens sin rekkefølge. Først da

1. v8&9 Jeg regner alt som tap, bare jeg kan vinne Jesus

8 Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt. For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus 9 og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro.

Og i dag fortsetter vi med en tanke som den Hellige Ånd gjennom apostelen Paulus begynte i 3:1: det at vår prestasjon teller for ingenting. Du kan ikke kommer til Gud med en åndelig CV og sier ”er du ikke imponert? Åpne perleportene, takk”.

8 Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt.

Hva er det han regner som tap? Dere som var her forrige uke vil huske at Paulus gjorde narr av våre prestasjoner, vår åndelig CV, ved å legge fram sin CV. Ikke villeder deg selv! Ingenting du gjør kan frelse deg. La meg illustrere ved å legge fram min åndelig CV, fordi jeg er ganske sikkert den er bedre enn din. Hvis du har grunn til å føle det trygg foran Gud – har jeg mer! Oppvokst i et kristent hjem, misjonærbarn – i AFRIKA. Jeg har stått i tjenester i over 20 år i tre forskjellige land, og 9 forskjellige menigheter. Jeg har vært bibellærer i 20 år, jeg har plantet tre kirker. Har bare hatt en kone, har vært trofast, er moral, har bare fått fartsbot en gang, og jeg en god borger.
Og! Hver uke bruker jeg 16 til 20 timer i ulønnet gratis arbeid for menigheten.

Jeg har en framragende åndelig CV. Bedre enn din. Og hør nøye etter: den er ingenting verdt.
Den er ingenting verdt sammenlignet med Jesus. Det som jeg kunne regne som vinning, regner jeg for Kristi skyld som tap. Fordi det å kjenne ham er så mye mer verdt!

Paulus var en mann som levde 100% for Gud. En av Guds utvalgte. Levde etter loven. Født i riktig stamme til oppriktige folk. Adlød Gud i alt, og enda mer.
Tap, sier han.
Ingenting verdt, sier han.
Sammenlignet med det å kjenne Jesus.

Skjønner vi poenget? Det er ingenting vi kan gjøre til å tjene til oss frelsen. Vi kan ikke oppnå Guds hellighet ved strev og vilje. Det er bare tap. Faktisk, det å prøve å rettferdiggjøre oss selv fører oss vekk fra Gud. Det som vi trodde var vinning blir tap! Fordi det føre oss til oss, i stedet for til Gud.

Hva er det du sette din lit til, lurer jeg? Hva er det du sier til deg selv om deg selv. Er du en god person. Moral. Flink. Pliktoppfyllende. Det er latterlig sammenlignet med Jesus, sammenlignet med herligheten, perfeksjonen, helligheten som tilhører Gud.
Synd i Bibelen er ofte beskrevet som å bomme på målet. Målet er her. Vår godhet får oss hit.

Det er derfor Gud forteller oss gjennom Paulus i v9 at han vil bli funnet i ham (Jesus), ikke med min egen rettferdighet (det er streve for å være god nok), den som loven gir (eller være religiøs nok), men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro.

Martin Luther var en munk som prøvde å tilfredsstille Gud med gode gjerninger og religiøse handlinger. Men han skjønte hele tiden at han nådd ikke opp. Det drev han nesten til vannvidd – «hvorfor er standarden din uoppnåelig» skrek han.
Inntil en dag leste han i Bibelen – «rettferdigheten jeg får» Får! Det en gave! Det er ikke noe vi må rekke, det er noe vi får! Og da snudde livet hans opp ned. Eller riktig vei opp.

Jeg regner alt som tap, bare jeg kan vinne Jesus

2. Hvis jeg har vunnet Jesus, har Jesus vunnet meg. Herlighetens vei går via korset.

10 Da kjenner jeg ham og kraften av hans oppstandelse, får del i hans lidelser og blir ham lik når jeg dør som han 11 – måtte jeg bare nå fram til oppstandelsen fra de døde! 12 Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.

Vi har akkurat skjønt at rettferdigheten er noe vi FÅR fra Gud. En gave. Sikker og stødig grunn.

Hvorfor er det da usikkerhet i v11? måtte jeg bare nå fram til oppstandelsen fra de døde!
Faktisk, i Gresk (som Paulus skrev), stå det «om, om» i begynnelsen av vers 11. To ganger.
Hvor kommer den usikkerheten fra? Hva er usikkerhetens objekt?

Da må vi lese v10 og der står det at rettferdighetens gave er det å kjenne Jesus og hans livgivende kraft. Men at det innebærer å leve som Jesus. Som også inkluderer lidelse. Og at vi må dør til selv. Det er der usikkerheten kommer inn. Hvis jeg ikke vil lide for Kristus, hvis jeg ikke vil dør til meg selv for å så lever for ham, har jeg faktisk del i ham?

Vi kunne skrive v10 og 11 sånn: Hvis jeg vil oppleve oppstandelsen fra døden må jeg være villig til å følge Jesus på dødens. Det er ingen oppstandelse uten døden. Vi må dør til oss selv (synd) for å leve for Kristus.
Veien til herligheten går via korset. Det er ingen annen vei.

Hvis du har blitt fortalt at det å være en kristen er lett har du blitt fortalt en løgn. Hvis du har blitt fortalt at Jesus krever ingenting, så er det feil. Han krever alt. Alt. Alt du er, hele ditt liv. Det å si «jeg er en kristen» er bokstavelig talt livsfarlig. Men det er ingen annen vei til evig liv.

Jesus snakket om dette når han sa i Markus 8:34 «Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp, og følge meg. 35 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, han skal berge det.»

Og da fortsetter han 36–37 Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? 37 Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel?»

Jim Elliot var en misjonær til voldelige stamfolk i…Heddal. (nei Brasil). Han ble drept av de han prøvde å nå med evangeliet. Og han sa dette: “He is no fool who gives what he cannot keep, to gain what he cannot lose.”
Han er ingen idiot som gir opp det han ikke kan beholde for å få det han ikke kan tape!

Det var Jim Elliot. Men hva med Daniel Garratt. Hva med deg? Hvis Jesus krever livet mitt og jeg nekter er jeg da grepet av ham? Er jeg faktisk en kristen?

Men kanskje det er lett. En handling og så ferdig. Ofre livet ditt. Hva med det å leve dag etter dag etter hans ord, hans prinsipper, i et land som går i motsatt retning? Hva med det å være trofast i menigheten, lese Bibelen og be hver dag, vitne, bygge relasjoner, gir penger, lever hver dag for Jesus fordi Jesus lever i deg og gjennom deg? Det er det vi er kalt til, sier Gud i Filipperbrevet, hvis vi er kristen. Og hvis Jesus har grepet tak i deg, så vil du det. Du vil lever etter hans prinsipper. Han Hellige Ånd tar bolig i deg.

Det er det vi så et par uke siden 2:12 arbeid på deres egen frelse med respekt og ærefrykt. 13 For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje.

Hvordan føler du deg nå? Bekymret? Sint? Som om du har blitt banket opp av Guds ord? Hvis du føler deg sånn – bra. Det er den Hellige Ånd som jobber i deg! Ikke går glipp av denne muligheten å vende om og ber Gud om nåde og at han skal endre deg fra innsiden og ut.

Eller kanskje du er redd. Du er redd fordi du har skjønt at det du hadde tillit til er nå null verdt. At du hadde satset på din egen godhet eller egen prestasjon og nå er det blitt avslørt som støv.

Da har jeg noe gode nyheter til deg.

3. v13 og 14 Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter Jesus

13 Mine søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, 14 og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.

Når jeg var en ung gutt deltok jeg på friidrett. Jeg var en sprinter. Og det viktigste vi lærte var hold øye på målet. Det er alt som eksisterer. Glemmer alt som ligger bak. Når du hører startropet så er det målet som fyller hele synet.

Det kristne livet er en sprint. Og alt for mange av oss prøve å løpe med all slags bagasje og lenker. Alt vi ikke vil gi avkall på. Alt vi tror er så viktig. Mitt omdømme. Mine penger. Det gode livet mitt. Mine venner, familie, relasjoner. Mitt land. Min, min, min. Meg, meg, meg. Er det et hjerte som er grepet av Kristus?
Eller burde vi ikke si som Paulus i kapittel 2: Å leve er Kristus, å dø vinning. Å leve er Kristus. Han er alt. Å dø vinning – fordi jeg ser ham!

Min far deltok i en sprint en gang. Han hadde en stor ledelse, han skulle vinne… og så begynte han å vinke til publikum, lage litt show… og på siste liten kom andremannen bakfra… og vant!

Jeg er så lett distrahert av andre uviktige ting. Synet mitt blir forstyrret. Jeg blir opptatt av ting som vil en dag bli bare støv. For å ikke snakk om direkte fristelse og syndene som er så lett å glir inn i. Hvorfor er jeg sånn?

Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran

Er det ikke herlig å vite at evangeliet er gode nyheter for syndere som oss. Ja, vi feiler, men det er derfor Jesus kom. Vi leste i kapittel to at han tok på seg tjenesteskikkelse og døde, døde på korset. Og det gjorde han for oss. For deg og meg! Rettferdighetens gave kjøpt for oss. Gitt til oss. Gitt til deg. Halleluja!

Vi kan da glemmer det som er bak. Alt. Det at du har aldri tenkt på Gud. Eller du har kalt deg selv en kristen men aldri levd for Kristus. Eller du har med vilje ignorerte hans kall til å være lydig.
Ja, glem det som ligger bak, kom til Jesus nå og ta imot tilgivelsen og frelsen. Gjør opp mens du har tid. Ta imot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus. Den er sikret for deg av Gud. Han kaller deg nå. Hør på ham og ta imot.

For dette handler om liv og død. Kjære brødre, og søstre, det kommer en dag, kanskje i dag, hvor Jesus bryter gjennom til denne verden igjen. Men ikke som en tjener denne gangen, ikke for å dø og så vinne for oss frelse. Nei, han kommer som dommer, som Kongen, i all hans herlighet og hellighet. Han kommer for å høste inn de som er hans og vrake de som stå han imot. Den dagen, kanskje i dag, kommer alle til å erkjenne han, hver tunge skal si at Jesus Kristus er Herren, hvert kne skal bøye. Og den eneste måten du kan overleve den dagen, den dagen som kommer like sikkert som den dagen du puste din siste, den eneste måten å overleve er hvis du har tatt imot Kristus som frelser og Herre.
Merk, ikke bare frelser, men også Herre.

Alt er tap, sammenlignet med Jesus. Grep tak i ham og la han gripe tak i deg. Og så glemmer det som ligger bak, og strekker deg etter ham. I beundring og ærefrykt og stor, stor glede! For en frelser vi har. For en Gud vi har! Halleluja!

søndag 23. oktober 2016

Mark 4:1-34 The King’s Speech

Mark 4:1-34

MP3 file

What words of Jesus do you find most difficult to hear? To accept?

In chapter 3 we saw many different responses to Jesus. We saw growing hostility towards Jesus, particularly from the religious leaders; we saw the crowds fawning over him – but not for his teaching, but rather what he could do for them – healing, power, the spectacular, the show. Not for his words of life, forgiveness of sins - their greatest need. But for the sideshow of healing, something that he can do with the slightest of effort.
We saw that even his family, his mother Mary and his brothers and sister, thought that he was crazy.
But there were those who did the will of God. Look at 3:34 – where are they? Around Jesus, listening as he taught.

The first response we must have is to listen. Listen to Jesus.
After all, he made us with one mouth and two ears. That should tell us something (that means you should do twice as much listening as speaking)!

1. We must listen to Jesus.

4:1 Once again Jesus began teaching by the lakeshore... 2 He taught them by telling many stories in the form of parables…: 3 “Listen!...9 “Anyone with ears to hear should listen and understand.”

10 Later, when Jesus was alone with the twelve disciples and with the others who were gathered around, they asked him what the parables meant.

20 And the seed that fell on good soil represents those who hear and accept God’s word and produce a harvest of thirty, sixty, or even a hundred times as much as had been planted!”

There is only one response, only one that bears fruit: those who hear the word and accept it. Those are the ones gathered around Jesus, asking him “what does it mean?”. Tell us more.

23 Anyone with ears to hear should listen and understand.” 24 Then he added, “Pay close attention to what you hear. The closer you listen, the more understanding you will be given—and you will receive even more. 25 To those who listen to my teaching, more understanding will be given. But for those who are not listening, even what little understanding they have will be taken away from them.”

And they are given more – even the very secret of the kingdom of God.

The others, however for those who are not listening, even what little understanding they have will be taken away from them.

Around Jesus there are two groups. Those who listen and accept – and those who do not. And Jesus uses his parables, his stories, to judge these two groups.

10 Later, when Jesus was alone with the twelve disciples and with the others who were gathered around, they asked him what the parables meant. 11 He replied, “You are permitted to understand the secret of the Kingdom of God. But I use parables for everything I say to outsiders, 12 so that the Scriptures might be fulfilled: ‘When they see what I do, they will learn nothing. When they hear what I say, they will not understand. Otherwise, they will turn to me and be forgiven.’”

Jesus speaks in parables in order to divide the crowd. He speaks plainly to those who come and ask, like his disciples – and so to the little understanding they have, more understanding is given. But to those who do not come to Jesus, even what they heard is quickly forgotten. It is taken away.

Jesus says this is a fulfilment of Scripture, and quotes from Isaiah 6 (Isaiah’s call to prophesy).
In chapters 1-5 of Isaiah we’re introduced to rebellious Israel, refusing to listen to and obey the words of God Almighty. Israel’s leaders are particularly singled out for their hard-heartedness and rebellion. Sound familiar? Same situation as here in Mark. They will not repent because their hearts are so hard. Isaiah’s job then was to confirm them in their unbelief, and show them the horrific truth: they now have become enemies of God Most High, and he will fight against them. A short while later, Jerusalem lay in ruins, and the people of the land were carried off into exile.

The warning is clear! Be careful, then how you listen to the parables! For you too may be left with old Israel, the old religious order, ending up as the enemies of God. He who has ears to hear, let him hear!

Don’t close your heart to the truth. For Satan (v15) comes at once and takes it away.

Then there’s the fickle crowd, the ones who v16, hear the message and immediately receive it with joy. 17 But since they don’t have deep roots, they don’t last long. They fall away as soon as they have problems or are persecuted for believing God’s word.
As soon as Jesus challenges their selfish lives, their set religious order, calls them to a new path, when it becomes costly to follow him – they fall away, abandon him, disown him, reject him, shout “crucify him”. How many do you know who have been in this group? There are people in this church who have fallen away because Jesus challenged them too much. Obedience was just too hard. A family has just left our church because of this. They were rocky soil. No root. Following Jesus was just too hard. Maybe that was you? I know it was me before Jesus had mercy on me. Maybe it’s you now? If it is repent, pray to God and ask for his mercy to change your heart.

And there are others, those who are among thorns. Those who hear God’s word, 19 but all too quickly the message is crowded out by the worries of this life, the lure of wealth, and the desire for other things, so no fruit is produced. Is that you, maybe? All too often, I’m afraid that could be me. Choked by idolatry, love for things other than God. Holding on to money and things, my reputation, my standing in the community.

Which soil are you? Hard path? Rootless? Choked by worries and idolatry? Or fruitful?

Now I could say that: you must be the fruitful soil. You must work hard at obeying Jesus. Pray more. Read the Bible more. Evangelise people. Do more for Jesus.
And although there is some truth in that – it is wrong. It is not the gospel. We are not the fruitful soil and we can never make ourselves the fruitful soil. To carry the parable a little further: only the farmer can plough the land, remove the rocks, fertilise and water and do whatever other magic things farmers do to soil to make it fruitful.

Because, if we’re honest, we often feel like the path, or the rocky ground, falling away when things become hard, or choked by worry, loving other things more than Jesus.

Thankfully, Jesus did not come for the spiritually superior, the “good people” the ones who’ve got it all together spiritually and can do it in their own strength thank you very much. He came for the sick – the sinners.

To strive, to achieve, to do it in your own strength – that leads to blaspheming the Holy Spirit: setting up another path to salvation other than Jesus. Only Jesus, the King of Gods Kingdom can save you. Nothing and no-one else can, not even you.

I want you to leave here tonight not filled with a to-do list, filled with guilt – but filled with praise and glory and wonder for the Lord Jesus. Listen to him, for his words are truth. Trust him – for he is at work, in you (if you belong to him) transforming you and changing you. For the kingdom of God is at work, unseen, in you, and in the world.
His word is the seed

2. His word is the seed, revealing Jesus, the powerful secret of the Kingdom.

14The sower sows the word.

A seed has massive power. In it, it has the potential to become a huge tree. It can transform the environment around it and channel it to become something new, something living. God’s word is the same.

But what is the word about? What is the content of the word. We see it there in v11. Those who listen will understand what?
11 You are permitted to understand the secret of the Kingdom of God.

What is that? Some secret spiritual thing. Some magical incantation like the prayer of Jabez. Some magic thing that makes us able to fly through the Christian life and laugh at all the other ordinary Christians. No, the secret is Jesus! He is the revelation of God’s secret plan, now revealed. That God himself would come to fulfil his promises. God in person. Here, with us. Amazing. It’s so familiar, we lose sight of how breathtaking it is. Praise God!

We’ve seen that right from the first verse of Mark’s gospel. The Good News about JESUS. It’s all about Him.

And the word that is sown, the word that we also sow as we share the Good News, is the word about Jesus – the good news of the arrival of the King of God’s Kingdom. He is the Lord who will come suddenly to his Temple (amongst his people). He is the Lord whose way was prepared by John the Baptist. He is the One who can be baptised in our place to fulfil the righteous requirements of the law – he who knew no sin identifying with sinners in order to save us. He is the one who can heal at a word, who has power over evil spirits (we who are in Him need never fear curses or spells or ancestors or black magic or voodoo – He has power over all that). He is the stronger man who can bind up the “strong man” (Satan). He has power over the Law – his touch cleanses the leper and makes him lawfully clean – Jesus is not made unclean. He is the Lord of the Sabbath, the Lord over the Law. He is the doctor of souls who came for sinners, and will never turn aside those who ask him for help. He is the one who can stand and proclaim “your sins are forgiven”.

He is the one who stands upon the mountainside, and calls forth 12 men, the new 12 tribes of Israel reforged. The new people of God, who would fulfil the promise to Abraham of all nations and peoples being blessed. The Church.

Who is he? He is not a prophet or an angel, or he would take great pains to ensure that the focus of attention was NOT on him, but God. For what prophet or angel would even allow the charge of blasphemy?

And Mark says: he is the King himself standing before us: the ultimate revelation of the mystery of God. God is shown to us in Jesus. What was hidden is now revealed in Jesus. 21 Then Jesus asked them, “Would anyone light a lamp and then put it under a basket or under a bed? Of course not! A lamp is placed on a stand, where its light will shine. 22 For everything that is hidden will eventually be brought into the open, and every secret will be brought to light. 23 Anyone with ears to hear should listen and understand.”

The secret of the kingdom, the Word of God, is Jesus.

And he is at work.

3. The kingdom of God is at work, with unseen power

26 Jesus also said, “The Kingdom of God is like a farmer who scatters seed on the ground. 27 Night and day, while he’s asleep or awake, the seed sprouts and grows, but he does not understand how it happens. 28 The earth produces the crops on its own. First a leaf blade pushes through, then the heads of wheat are formed, and finally the grain ripens. 29 And as soon as the grain is ready, the farmer comes and harvests it with a sickle, for the harvest time has come.”

If you listen to Jesus (that is, accept the seed) – well, that seed takes root in you, and grows and grows. We don’t know how, but “on its own” (that is, not by human effort), just like the earth produces crops, so the kingdom will grow in you until harvest-time. The Spirit is at work.

Christian, the Lord is at work in you. The seed is growing. As Philippians 1:6 says I am sure of this, that he who began a good work in you will bring it to completion at the day of Jesus Christ. (that is, Christ’s return). Do not fear, but trust. Listen to him, and obey him in joy for he is at work in you, and you will see a harvest of righteousness, you will see fruitfulness if you trust in him. Only he can change a heart, so trust in him to change yours.

But this parable is more than just the individual believer. And to help us understand it, let’s look at the next parable as well.

30 Jesus said, “How can I describe the Kingdom of God? What story should I use to illustrate it? 31 It is like a mustard seed planted in the ground. It is the smallest of all seeds, 32 but it becomes the largest of all garden plants; it grows long branches, and birds can make nests in its shade.

Indeed, the church is growing, surging forth in the world. We do not know how, but 2000 years on, the church spans the whole world. From a tiny seed in a backwater Roman jurisdiction where an unknown Jewish trouble-maker was crucified, spread this enormous empire spanning centuries and engulfing the whole world – every people-group, nation, and tongue. The church is the greatest empire the world has ever seen. It is the fulfilment of the prophecy of Ezekiel 17, which Jesus is referring to, where the prophet Ezekiel sees God take a branch from the top of a tall cedar (Jesus, descendant of King David, the top of Israel the tall cedar) and plants it on the top of Israel’s mountain (Jesus crucified in Jerusalem on Mount Zion) 23 It will become a majestic cedar, sending forth its branches and producing seed. Birds of every sort (that is all the nations) will nest in it, finding shelter in the shade of its branches… I, the LORD, have spoken, and I will do what I said!”

The church, with invisible power going out among all the nations. The kingdom of God will flourish because our Sovereign Lord wills it. He has spoken and he will do it.

And that is helpful for us here in little Rock International Church. For our job is to be faithful to the words of Jesus. To listen to him. To help others listen to him. And then to trust in the unseen power to bring growth. We will not grow either in numbers, or in maturity, in any other way. We must listen to Jesus. No strategies or methods or techniques or music or styles of preaching or hours of prayer or technologies or whatever else. No, we humble ourselves before the word of Jesus, and trust in his unstoppable power.

For he is the King of God’s Kingdom. He is the secret revealed. He is the word spoken.

And we respond by listening, and in joy receiving the word, trusting the Lord of the harvest to do his work, and produce a harvest within us.

Fil 3:1-9 Alt det gode vi gjør er tap sammenlignet med Jesus

Fil 3:1-9
Last ned MP3
Jeg skal begynne i dag med å snakke om meg selv.
Fordi om det er noen i denne menigheten som Gud kunne godkjenne menneskelige sett, så er det meg.
Om dere mener dere kan sette din lit til det ytre, kan jeg det enda mer! Hvis noen her kunne være trygge, kunne jeg!
Oppvokst i et kristent hjem, misjonærbarn, har stått i tjenester i over 20 år i tre forskjellige land, og 9 forskjellige menigheter. Jeg har vært bibellærer i 20 år, jeg har plantet tre kirker. Har bare hatt en kone, har vært trofast, er moral, har bare fått fartsbot en gang, og jeg en god borger.
Hver uke bruker jeg 16 til 20 timer i ulønnet gratis arbeid for menigheten.
Og alt det er bare latterlige tull. Støv. Alt det jeg har gjort og lagt fram er søppel - sammenlignet med Jesus Kristus.
1. Alt det gode vi gjør er tap sammenlignet med Jesus
8 Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt. For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus 9 og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro.
Det jeg er og det jeg har gjort er ingenting verdt sammenlignet med Guds hellighet. Hvis jeg kommer framfor ham med DET som min begrunnelse for hvorfor han skal godkjenne meg – blir den brent opp og tilintetgjort. Jeg blir stående igjen hendene full av ask.
Det er det min godhet er verdt, og det er det din godhet er verdt. Null. Ingenting. Sammenlignet med Kristus.
Ikke villeder deg selv. Ingenting du gjør kan frelse deg. Hvis du har noe – har jeg mer. Kristen familie? Jeg er misjonærbarn. I AFRIKA. Du gir penger til menigheten? Jeg gir mer. Du står i tjenesten? Bortsett fra mine foreldre kan jeg si jeg har stått lengre og gjort mer. Du ofre tid og penger for menigheten? Jeg ofre mer. Jeg knuser deg på timer og innsats. Du er snill? Ja kanskje du er snillere enn meg.
Men hva er det du sette din lit til? Jeg har en framragende åndelig CV – og det sier jeg dere er ingenting verdt sammenlignet med Jesus. Det som jeg kunne regne som vinning, regner jeg for Kristi skyld som tap. Fordi det å kjenne ham er så mye mer verdt!
Fordi hvis jeg synes min CV er god, det er ingenting sammenlignet med apostelen Paulus. 4 Ytre sett har jeg grunn til selvtillit. Om andre mener de kan sette sin lit til det ytre, kan jeg det enda mer: 5 Jeg er omskåret på den åttende dagen, jeg er av Israels folk og Benjamins stamme, hebreer av hebreere, lovlydig fariseer, 6 en brennende ivrig forfølger av kirken, uklanderlig i min rettferdighet etter loven.
Det er litt av en CV! En av Guds utvalgte. Levde etter loven. Født i riktig stamme til oppriktige folk. Han var en fariseer – en som var så nøye at han tok til og med en tiende av urteplanter som vokset i hagen – skjært av en liten bit for å gi det til Gud som en gave. Så mye ville de følge Guds lov. De ville adlyde i alt. Og Paulus var framfor alle. Han brente for Gud og for hans sak – eller i hvert fall det han trodde var hans sak. Derfor da de kristne kom og truet alt han holdte kjær så angrepet ham dem med store iver. Han forfølgte kirken fordi han var så ivrig å tjene Gud, akkurat som mange Muslimer, Buddhister, Hinduister, og andre -ister i dag.
Her var en mann som levde 100% for Gud.
Det var det han satte sin lit til.
Og nå sier han v7 Men det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap.
Alt det som han før var så stolt av. Alt det han trodde skulle sette han til rette med Gud, nå ser han er bare søppel, sammenlignet med Kristus.
Det skjønte han når han møtte Jesus på veien til Damaskus. Verden hans ble snudd opp ned (eller riktig vei opp!). Alt han trodde han gjorde for Guds skyld plutselig viste seg å være selvisk – for hans egen skyld. Han prøvde å manipulere Gud! Og verre – den veien hadde ført ham i direkte konflikt med Gud. Jesu ord når han møtte Paulus: «[Paulus], hvorfor forfølge du meg». Ikke «mitt folk», men «meg».
«Ser den iver jeg har for deg Gud og for din sak» – har plutselig blitt avslørt som tap! Den han før trodde var vinning «dette skal imponere Gud» viste seg å være søppel.
En i denne menigheten fortalte nylig om en visjon de fikk når de ble døpt for noen år tilbake. De var veldig aktivt for Gud, men kjente egentlig ikke ham. De gjorde mye for Gud, for å imponere, for å tilfredsstille. Men i Guds nåde så sendte han dem en visjon: alt det de gjorde for Gud bæret de fram for ham, hendene full av alt det flotte de hadde gjort. Men når de så ned på hendene sine… var de full av bæsj!
Det er akkurat v 9 og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap.
Du skjønner, hvis vi tviholde på det vi gjør for Gud. Hvis vi sette vår lit til meg og mine prestasjoner eller min bakgrunn eller hva som helst – så tar vi ikke imot Guds frelse. Det er som en mann som drukne men gir ikke slipp på kofferten hans «nei det er alt det viktige i livet mitt» for å ta tak i livbøye. Han drukne med kofferten hans i stedet for å
Det han trodde var vinning var tap for han. Men hvis han ta tak i livbøye blir alt den har tapt til sammenligning verdiløse skrap – fordi hvis han hadde tviholdt på det ville han har mistet livet, men ved å slippe er han satt fri, og kan blir reddet.
Dette er det som Jesus snakket om når han sa i Markus 8:34 «Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp, og følge meg. 35 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, han skal berge det.»
Hva er det du ikke vil gi slipp på? Hva er det du tror vil føre deg inn foran Gud? Hva er det du står på, lurer jeg? Er det stødig? Er den sikker? Eller er det råttent?
For hvis det er noe annet enn «mitt liv er bygget på Jesus Kristus og hans nåde, og jeg lever for ham» - da er det råttent!
Kjære brødre, og søstre, det kommer en dag, kanskje i dag, hvor Jesus bryte gjennom til denne verden, denne universet igjen. Men ikke som en tjener denne gangen, ikke for å dø og så vinne for oss frelse. Nei, han kommer som dommer, som Kongen, i all hans herlighet og hellighet. Han kommer for å høste inn de som er hans og vrake de som stå han imot. En dag kommer alle til å hylle han, hver tunge skal si at Jesus Kristus er Herren, hvert kne skal bøye. Og den eneste måten du kan overleve den dagen, den dagen som kommer like sikkert som den dagen du puste din siste, den eneste måten å overleve er hvis du har tatt imot Kristus som frelser og Herre.
Merk, ikke bare frelser, men herre. At du lever for ham, akkurat som Paulus, akkurat, til en mindre grad, som meg.
Fordi ingenting annet er god nok.
Alt er tap sammenlignet med Jesus. Hender full av bæsj. Det er alt bortsett fra Jesus.
2. Alt det gode vi gjør fører oss vekk fra Gud
Det er derfor Paulus slå så hardt ut mot de som kommer med en falsk religion, de som prøve å tilfredsstille Gud med gode gjerninger og religiøse symboler som omskjærelser. 2 Hold øye med hundene, hold øye med de onde arbeiderne, hold øye med dem som skamskjærer seg.
De som sette sitt lit til religiøse symboler, som om Gud skulle vært imponert fordi du skjæret tuppen av tissen av, eller ga alle pengene dine til Røde Kors, eller overlevde Ungdom i Oppdrag i ett år, eller brukte hele livet ditt som nonne, eller var misjonær og ble drept av usivilisert stamfolk i ytre…. Heddal.
Hundene, onde arbeiderne, de som skamskjærer seg. Hvorfor? Fordi de fører folk vekk fra Gud mens de late som de leder folk til Gud! «Stol på deg selv og din egen prestasjon» er skamskjæring. Jesus kalte de fariseerne som hadde den holdning «hvitkalkede graver» – de så flott ut i det ytre, men førte bare til døden.
Hva med deg? Når folk spørre deg hvorfor du er en kristen, hva sier du? Når du vitne, hvilken evangeliet kommer du med? Når du deler vitnesbyrd, hva sier du?
Selv-hjelp program? Jesus er min Life Coach? Jesus forbedrer livet mitt? Eller jeg er en synder uten håp i denne verden inntil Jesus, i hans nåde, reddet meg. Nå med hans hjelp lever jeg hver dag til hans ære. Og hver dag stadig men sikkert, endre han meg slik at jeg blir mer Jesus lik.
Men det er også en annen måte vi blir infisert med sånne tanker. Når vi føler oss nærmere eller lengere vekk fra Gud basert på omstendigheter eller vår prestasjon. Å, jeg har syndet grovt i dag, jeg kan ikke i gudstjeneste, eller leser Bibel, eller ber. Hallo, det er akkurat da vi MÅ gjør sånne ting. Da vi MÅ søke tilflukt i ham.
Jesu død på korset er nok. Du kan ikke legge noe til det – og du kan ikke ta noe fra det. I ham er du i ham! Så nær Gud Faderen som Jesus er. Nærmere kan man ikke bli.
Ok. Så vi skal ikke sette vår lit til vår egen prestasjon, men bare til Jesus, og hans verk på korset.
Vi må ikke bli villedet av de som legger vekt på ytre prestasjon for å tilfredsstille Gud, og vend om fra alt i oss som sier at vår prestasjon teller for noe i vårt forhold med Gud.
Men det er en veldig, veldig viktig respons vi må ha til dagens tekst. Er det noe som vet hva det er?
3. Gled dere i Herren. Og la den glede flommer over!
V1 Gled dere i Herren!
Hvorfor? Fordi v3 For det er vi som er de omskårne. (dvs Guds folk) Vi gjør tjeneste ved Guds Ånd, vi har vår stolthet i Kristus Jesus og setter ikke vår lit til det ytre.
Er det ikke noe for å juble over? Ikke tom religiøs handlinger! Ikke slit og strev og evig usikkert om jeg har gjort nok for Gud. Ingen angst. Ikke en Gud som er fjern og roper kommandoer fra høyt oppe, men en kjærlig Far som er nær som fyller oss med hans ånd, som akseptere oss som vi er, og som begynner å forandre oss bit for bit slik at en dag vil vi ligner hans sønn. Hurra! Halleluja!
Når livet er vanskelig, når du blir brutt ned av omstendigheter, GLED DEG I HERREN, fordi du er Gud barn! Si til deg selv «Jeg er Guds sønn, av nåde.» Om du synder, sier «jeg er Guds sønn, av nåde» og bekjenne synden din og vet at du er tilgitt. Kom som du er. Ja!
Dette er de gode nyheter vi har å dele med andre. Frihet, kjærlighet og tilhørighet.
Og ikke bare det at vi er frelst og skal regjere med Jesus i den nye jorden og himmelen, men nå, nå kjenner vi ham. Vi har hans Ånd. Og vi er en del av hans familie. Ser rundt deg på dine søsken. Her har du folk som elsker deg med hans kjærlighet. Her er vi en familie. Og hvor hen du skal i verden, så er det kristne brødre. For en velsignelse. I dag ba vi for MacDonald, en som du ikke kjenner – men du løfter ham framfor tronen. For en velsignelse for ham. Og folk ber for dere, folk som du har aldri møtt, folk i Sør-Afrika, USA, England og Australia ber for dere. For en velsignelse.
Jeg må si at personlig den siste uke har jeg blitt veldig oppmuntret av mine søsken i denne menigheten. Flere av dere har sendt en liten melding, eller kom med en liten gave, eller vi har møtt og lest Biblene sammen og det har vært så godt å være sammen med dere. Med Guds folk. Takk!
V1 Gled dere i Herren! Vår glede i Kristus flommer over til ord og handlinger. Gleden er roten til vår lydighet. Den Hellige Ånd er i oss og vi tjener i hans makt. Som vi så forrige uke arbeid ut din egen frelse i ærefrykt og respekt for det er Gud som er virksom i dere. Det er ikke vær god for å gripe tak i Guds herlighet og hellighet. Nei, vi har allerede fått Guds herlighet og hellighet, den Hellige Ånd i oss når vi tok imot Jesus, og derfor blir vi god. Hellig folk. I vært fall begynner å bli god, hellig, mer Jesus lik hver dag.
Og da alt det gode som vi gjør ære Gud! Jeg startet med å framheve meg selv. Og hvis jeg sette min lit til det da er det tomme ord. Men, jeg vil helle framheve Kristus. Fordi det er hans arbeid i meg som gjør at jeg kan gjør alle de tingene. Det er hans nåde at jeg er den jeg er i dag – og på grunn av hans nåde er jeg sikker at jeg skal tjener han litt bedre, vær litt mer hellig, tenke litt mer Jesu tanker, snakke litt mer med Jesu ord, vitne litt mer – hver dag vokser litt nærmere mitt forbilde Kristus Jesus fordi det er han som er virksom i meg og det er bare av nåde. Derfor når du ser vekst i meg. Når du ser Guds kjærlighet og hører hans ord fra munnen min. Pris Gud! Vær glad! For han er aktiv i meg og han er aktiv i deg. Og når du ser synd i meg, når jeg gjør feil og sier dumme ting og uriktige ting – gled deg og takke Gud for han er aktiv i meg og vil irettesetter meg over tid. Og det samme gjelder deg.
Fordi det er Gud som er aktiv i meg er jeg glad! Og fordi det er Gud som er aktiv i meg, av nåde, er jeg frimodig nok til å oppfordre dere alle til å leve som meg. Ikke nødvendigvis står her framme, men at livet ditt skal dreie seg om Jesus. At det er først i dine tanker når du tenker hva skal jeg gjør nå. Lev som meg – og enda så!
Som vi har lært fra de forrige to kapitler skal vi lever som Kristus levde, som Paulus. Jeg vil at alle skal være like bra som meg – og enda så. Fordi det er mye i meg som er fortsatt dårlig. Jeg er en synder. Men der hvor Gud har hatt nåde på nåde og forvandlet meg slik at jeg faktisk er lydig – imitere meg. Det du ser i meg som gjenspeile Guds Ord – gjør det.
Og ber for meg. Fordi jeg er deres pastor så blir jeg automatisk et forbilde. Ber at jeg er et godt forbilde, ikke en dårlig en. Jeg er en synder – ber for den Hellige Ånds nåde å avsløre synd i mitt liv, og la meg få styrke til å kjempe mot det og vinne. Det vil velsigne dere. Det same gjelder for Christian og min far. Ber for oss!
Gled dere, brødre, fordi vi er ikke på en religiøs tredemølle hvor vi må vende blikk innover og kritisere vår prestasjon. «Er jeg god nok, blir jeg god nok. Jeg vet ikke. Må gjør mer.» Eller «Jeg er så god, Gud er så imponert over meg.» Æsj! Ingenting imponere Gud. Men Kristus imponere Gud!
Utenfor Kristus er selv de mest imponerende grandiose handlinger null verdt. I Kristus er de minste, «uviktige» handlinger gull verdt.
Pris Herren, for Han er god. Amen.

søndag 16. oktober 2016

Mark 3:6-35 “What do I do with Jesus?”

Mark 3:6-35

Listen to MP3

Trouble-maker, healer, demon, crazy man. Who is Jesus?

Tonight we see different groups responding to Jesus. Chapter 3 is all about response: the Pharisees reject Jesus and plot to destroy him; the crowd reject Jesus’ role as teacher and want him as miracle-worker; the scribes from Jerusalem (the top religious leaders) reject Jesus’ deity (his God-ness) and say his power comes from Satan; and even Jesus’ own family think he’s out of his mind.

But right in the middle, Jesus goes up onto a mountain and calls forth 12 men, just as he called out 12 tribes in the wilderness on Mt. Sinai 1500 years before. It is the birth of a new nation, one that truly would fulfil the promise made to Abraham 2000 years before: “every nation will be blessed through you”. The nation that spans all nations on earth: the Church. V13-18 is the birth of the Church, the New Israel, the True Israel, both Jews and Gentiles brought together in Christ Jesus.

This is Mark’s “sandwich” method, where he puts two similar stories around the “meat” which explains what’s really going on. The calling of the 12 seems badly placed – it doesn’t fit with the flow of the narrative. Which means it’s deliberately placed, there, so pay attention! (If anything seems a little out of place when you’re reading a Bible story – pay attention! It’s probably the key to the whole thing. As Sherlock Holmes would say “Singularity (the unusual) is almost invariably a clue”. When these manuscripts were written they had no bold or italics or underline – if they wished to emphasise something they did it through the structure of their story.)

So, there is a new people of God being called out. The critical thing is who is part of it, and who are not.

Let’s take a look at the different response to Jesus in this chapter.

1. The Pharisees love religion and so hate Jesus

3:6 At once the Pharisees went away and met with the supporters of Herod to plot how to kill Jesus.

The Pharisees were religious leaders who try to justify themselves by their own efforts. Sin is self-reliance instead of God-reliance. So trying to impressing God with your sin! Doh!

Jesus has exposed their absolute lack of grace. They don’t view God as full of grace but a taskmaster who demands obedience. They also have fooled themselves into thinking they’re actually meeting God’s demands, which is laughable. And they have no mercy to anyone else who they think is beneath them.

Religious people with no mercy.

And so when Jesus comes and simply declares people sin free, when he comes and invites tax collectors and “sinners” to be part of his group, when he heals those “unclean” lepers and expels demons – oh NO! He’s not playing by their rules. He’s threatening to upset their balance of power. You can’t just let anyone in to God’s Kingdom, only good people like us, they think, as they go off to meet with their political enemies, the Herodians, to arrange murdering Jesus. And oh yes, they are ironically plotting murder on the Sabbath…

The Pharisees reject Jesus. Their thinking is like old wineskins – the new wine has come, but they are so caught up in the old religious order they can’t adapt to the truth. Stuck in their ways, they refuse Jesus.

2. Old Israel wants a healer, a magician

7 Jesus went out to the lake with his disciples, and a large crowd followed him. They came from all over Galilee, Judea, 8 Jerusalem, Idumea, from east of the Jordan River, and even from as far north as Tyre and Sidon. The news about his miracles had spread far and wide, and vast numbers of people came to see him. 9 Jesus instructed his disciples to have a boat ready so the crowd would not crush him. 10 He had healed many people that day, so all the sick people eagerly pushed forward to touch him.

The crowd is from the four corners of Israel – the geographical areas mentioned are the boundaries of old Israel. All Israel gathered! That seems good doesn’t it – Israel responding to their Messiah? But why are they gathered? They pushed forward to touch him. They are only interested in what they can get from Jesus.

Israel is rejecting Jesus. They are not listening to him - remember his stated purpose in 1:38 We must go on to other towns as well, and I will preach to them, too. That is why I came.”

The evil spirits know that the crowd are following Jesus for selfish motives. They cry out 11 And whenever those possessed by evil spirits caught sight of him, the spirits would throw them to the ground in front of him shrieking, “You are the Son of God!”
The Son of God? Great here’s the king who’s going to save us from the Romans! That’s what the crowd thought the Messiah (the Promised Rescuer) would do, so Jesus is very careful to show that their understanding of the Messiah is wrong, before revealing himself as the Messiah in chapter 8.
Jesus was not calling people to a self-indulgent freedom where we’d go and kick the Romans out and make our country great again! But he was calling people, and still calls today, to a path of loving your enemies, not crushing them, of dying to self, not indulging yourself, of giving and receiving mercy, not judgementalism. In fact, the first person to respond to Jesus as the Son of God after his crucifixion is a Roman centurion!

The crowd did not know their Bible. They read what they wanted to see, not what was actually written. God’s plan was so much bigger than just saving one little nation from civic oppression! We saw that clearly enough when we went through Isaiah! Not rescue just one nation, but every nation, not just one people-group, but all people- to overthrow the rule of sin, defeat death, and proclaim God’s grace is available for all. The way is open! So Jesus told the evil spirits to shut up – and told the people to listen to him.

But the attitude of old Israel is a challenge for our own hearts isn’t it? Why do I love God? Do I love Jesus for Himself, for His glory? OR for what he gives me – even eternal life, forgiveness of sins, future glory? Good things, yes, but not the best thing. My heart betrays me when I get angry or disappointed with God, imagining that he somehow “owes” me. What am I? He is the glorious ascendant powerful awesome God most High, ruler of heaven and earth, Creator of all things, and he deserves all praise and honour. Amen.

3. Jesus chooses a new Israel

It is clear that old Israel is a problem. The leaders love religion and so reject God’s mercy. The crowd are full of their own wants and so reject the words of Jesus. Israel is a disaster, riddled with sin, rejecting their very own saviour. So Jesus does something remarkable:

13 Afterward Jesus went up on a mountain and called out the ones he wanted to go with him. And they came to him. 14 Then he appointed twelve of them and called them his apostles.

In Exodus 19 we read of God, on Mount Sinai, calling to him the twelve tribes of Israel, forming them into a nation. His nation. Moses, the Prophet, bringing the very words of God. And here Jesus does the same thing. Jesus, the one who teaches unlike any other, who says not “it has been said” but “I say” – the Prophet bringing the very words of God.

And then just like at Mt Sinai where God sovereignly chose Israel, not because they were anything special, but because of his grace and mercy – Jesus here does the same thing, calling out the ones he wanted… and they came to him. Irresistible grace.

The question now is: which group do you belong to? New Israel or Old Israel. With Jesus or against him?
And it is seen in how you respond to him. Will you listen to him? Or reject him?

4. The scribes claim he is Satanic

So here come the big shots from the capital to see what all the fuss was about. Unable to deny his obvious power, they decide to smear his name: 22 But the teachers of religious law who had arrived from Jerusalem said, “He’s possessed by Satan, the prince of demons. That’s where he gets the power to cast out demons.”

This is very important because this totally blows a hole in the theories of those claiming Jesus was misleading simple people by magic tricks and sleight-of-hand. If it had been trickery, these guys would have found it and exposed it! Always in the front row, always poking around and these were the intellectual elite. But His miraculous power was undeniable.
So what to do if Jesus is obviously powerful but you totally hate this grace thing he’s talking about. Aha! Say his power comes from Satan. by the prince of demons he casts out the demons. It’s a political smear campaign, designed to draw the crowd away from him.

Really? Says Jesus. “Divide and conquer” is a war strategy, where you get the enemy to fight among themselves, weakening themselves until you can just drive in and take over. Why would Satan weaken himself? Your argument is illogical!

Secondly, Jesus says that only one stronger than Satan can bind him up. Jesus is “plundering”/stealing the goods of the devil by casting the demons out – therefore he must be stronger than Satan. And note that he does not do this in anyone’s name but his own. He doesn’t say, lilke we would “in the Name of Jesus, come out” He is inherently stronger than Satan.

Who is this man?

They run away from the obvious truth, unable to acknowledge the claim that Jesus, God the Son, has over their life, and so they call his Spirit, the Holy Spirit, evil. To deny the Spirit is to deny Jesus. Blaspheming the Spirit does not mean that simply saying “the Holy Spirit is evil” means oops, you’re eternally condemned - but denying the kingship of Christ over your life. It is rejecting the gospel – and if you reject the gospel, you cannot be saved, you are forever condemned. The teachers of the law think that they can reach Heaven by their own efforts, while reject grace. Jesus is warning them that they are doomed. Only through Christ can one be saved. There is no other way other than by grace. Any other way is blaspheming the Spirit.

By the way, if you’re at all worried about blaspheming the Spirit, it’s a sure sign that you haven’t!

5. His family think he is mad, and refuse to listen to him

21 When his family heard what was happening, they tried to take him away. “He’s out of his mind,” they said.

31 Then Jesus’ mother and brothers came to see him. They stood outside and sent word for him to come out and talk with them. 32 There was a crowd sitting around Jesus, and someone said, “Your mother and your brothers are outside asking for you.” 33 Jesus replied, “Who is my mother? Who are my brothers?” 34 Then he looked at those around him and said, “Look, these are my mother and brothers. 35 Anyone who does God’s will is my brother and sister and mother.”

Oops, Mary. Have you forgotten who this is? Did she forget the prophecies at his birth? It’s been more than 30 years. Maybe she forgot! And so now Jesus’ mother and brothers are not doing God’s will. They think he’s out of his mind. They are not listening to him, but have come to give him a talking to! So much for the unbiblical doctrine of the “sinless Mary”! At this point Mary and the rest of Jesus family are in the old Israel group, outside of the kingdom! Family connections count for nothing.

In contrast, though

6. New Israel listens to Jesus

This second crowd is responding rightly to Jesus. They are gathered around Jesus LISTENING to him. That is the will of God. They are not pressing against him, trying to be healed, but seated (see verse 32 There was a crowd sitting around Jesus,). They are listening to him, learning from him – and he says they are his mother and brothers, his true family, for they are doing the will of God. Not unsurprisingly the next 34 verses in chapter 4 are all Jesus teaching, teaching about the kingdom of God and about responding rightly to him.

They are the new Isreal. Old Israel may have rejected Jesus – but Jesus has called out the New 12 Tribes of Israel. He is founding a new nation. Unrepentant Israel, denying the Spirit, is rejected – those willing to listen, seeing the work of the Holy Spirit as God’s work, they are gathered around Jesus, the new people of God.

Pharisees want him to teach the law like they do. A self-help program. Like the Jehovah’s Witnesses, Muslims, Jews, and many even in so-called “Evangelical” churches today – preaching moralism and “be good” instead of the gospel of grace.

The crowd wants Jesus to be a popular healer, like the motivational speakers of the prosperity gospel. God has promised you health, wealth and happiness, and send your money in to us and you’ll get it. That’s not the gospel. That is anti-gospel. That is treating Almighty God, the Lord of hosts, like a cow. And his judgement will be terrifying.

Satan wants to destroy Jesus or at least to shut him up or set him on the wrong path: the demons crying out who he is, knowing full well the crowd would not understand and want to make him king by force. And inspiring the scribes to call the Holy Spirit evil.

Even his own family want him to settle down and stop having delusions of grandeur. Be reasonable, Jesus!

If God’s people are rejecting him, is he really God? Or is he deluded or evil?

V13-18 give a resounding No! Jesus is Yahweh God, the LORD, the Sovereign Almighty, choosing a new people of God. These were 12 who were to be with him and be sent out to gather in all nations and peoples, fulfilling the great promise to Abraham.

So. What do you think of Jesus? How often do you respond like the Pharisess. Or Satan. Or the crowd. Instead, we need to listen to him. Listen to the King of God’s Kingdom.