Filipperne 4:4-9 Sann glede – alltid!

Filipperne 4:4-9

Lytt til MP3

I dag skal jeg avsløre hemmeligheten bak et liv fylt av glede, og et liv fylt av fred.

Er det noe du vil ha? Uansett omstendigheter – sann fred. Uansett det som skjer så kan du si ”jeg er glad”.

1. Jeg er fylt med glede, når jeg husker at jeg er frelst og velsignet bare av Jesu nåde

2. Jeg er fylt av Guds fred, når jeg overgir alt til ham i bønn med takk

La oss sette i gang.

1. Jeg er fylt med glede, når jeg husker at jeg er frelst og velsignet bare av Jesu nåde

Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! 5 La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær.

Er du glad?

Er du glad – alltid?

Når sykdom regjerer og politikere er forferdelige og verden er full av kaos og du mister jobben og du har gått tom for penger og du har driti deg ut – er du glad?

Hvordan er det i det hele tatt mulig å være glad i denne verden? Fylt av mørke krefter, fylt av syndige mennesker som gjør forferdelige ting, for ikke å snakke om hvor ofte jeg er oppgitt over meg selv, at jeg gjør det jeg ikke vil gjøre, og ikke gjør det jeg egentlig vil eller bør. Mørkt inne, mørkt ute.

Og så kommer Gud gjennom Paulus og sier til oss «Gled dere!». Og hvis vi bare skulle feie det bort – sier han det en gang til: Gled dere!

Gled meg?

Skal jeg bare stikke hodet mitt i jorden og late som alt er greit når det ikke er det? Er dette rett og slett en befaling til å være urealistisk og leve i en fantasiverden?
Knip tennene sammen i et tvunget smil og uansett hva skjer sier «jeg er glad, er ikke du»?

Nei. Dette er ikke en rar form for selvbedrag. Kristus kom for å åpne øynene våre, ikke lukke dem. Vi ser oss og andre og verden som det virkelig er, ikke som vi vil at det skal være. Vi ser at vi er syndere, vi ser selviskhet og hvor selvopptatt vi er. Og vi ser synd hos andre. Hvordan de behandler andre og oss. Og vi ser hvordan verden er besatt av synd. Så mange uttrykk for hat, så mye krig, terror, så mye forferdelig. Dyremisbruk, menneskehandel, sex slaveri, vold, barnemisbruk – og det her i Norge og! Gled dere? Heller sørg!

Men hva er det som egentlig står i vers 4? Les det sammen med meg. Gled dere alltid I HERREN.

Fordi denne verden er full av synd og sorg og ondskap. Denne verden, dette livet er under Guds dom, og han tillater at ondskap regjerer. Til en viss grad. Faktisk er det veldig begrenset. Det vi ser nå er bare en tredjedel av det vi bør egentlig oppleve sier Bibelen! Men! MEN! Det var til oss at Jesus kom. Til denne verden under dom. Denne verden i opprør mot ham. Denne verden, vi, som snudde ryggen til ham. Han kom til oss. Jesus, som ga avkall på æren, herligheten som er hans i himmelen, tok på seg tjenesteskikkelse, og fornedret seg selv og ble en av oss. En av OSS. Han levde i denne verden, og ble hånet, og spottet, og slått, og hatet og angrepet, og til slutt slått i hjel av oss. Han gjorde det fordi han er selve definisjonen på kjærlighet. Han møtte vårt hat med kjærlighet, stygge ord med livgivende ord, vår krigshandling med fred. Han strakk ut armene på korset og bar all vår synd, vårt hat, vår ondskap. Han var lydig til døden fordi han ville redde oss fra oss selv.

Hva er det du bærer på? Hvilken handling er det du ikke kan gi slipp på, ikke tilgi deg selv for? Hva er det som sitter der og ødelegger din glede? Jesus sier: «gi det til meg. Dette kan du ikke bære – men jeg kan. Mine skuldre er breie, ryggen min er sterk. Jeg bærer det. Og du går fri.»

Hver av oss drar med oss vår fortid som en diger koffert. Vi drar og drar men når aldri fram. Som en luftspeiling i ørkenen er målet. Vi ser den freden, den gleden vi vil oppnå, men den svever på horisonten, alltid litt lengre borte, alltid litt lengre framme, alltid uoppnåelige. Og vi drar og vi drar men kommer aldri fram. Og så kommer Jesus og sier – trenger du hjelp? Jeg kan bære deg.
Det betyr at vi må legge oss i hans hender. Skremmende. Tror vi på ham? Kan vi stole på ham? Men vi vet også at vi kommer til å dø her ute i ørkenen. Det er helt klart. Ok. sier vi.
Greit sier han – bare gi slipp på bagasjen. Det trenger du ikke. Se ikke bakover, men framover.
Men jeg er lenket til det! Sier vi.
Ikke noe problem sier Jesus, og drar fram nøkkelen, og åpner lenken. Fortiden bestemmer ikke lenger over oss!
Og så løfter han oss på skuldrene sine, og begynner å løpe, løpe fortere enn vinden, så fort at verden suser forbi. Og du vet at du ville aldri ha nådd fram, det var MYE lengre enn du hadde trodd – men Jesus bærer deg trygt fram.

Det er derfor vi jubler! Det er derfor vi kan glede oss i Herren! Gled deg brødre og søstre fordi Jesus har tatt vår synd. Vi er satt fri. Gled deg fordi hans blod har renset vår samvittighet fra døde gjerninger, slik vi kan tjene den levende Gud. Gled deg fordi han som begynte sin gode gjerning i deg skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag (1:6). Gled deg for uansett hva som skjer kan ingen ta han fra deg – og ingenting kan få han til å slippe deg. Hvis du er grepet av Kristus, så er du grepet av Kristus. Og hvis du lurer på om du er grepet av Kristus, se på livet ditt. Lever du for han og etter hans verdier og hans ord. Eller lever du for deg selv og etter det du mener er riktig. Som vi så forrige uke betyr det at du er i en farlig posisjon. 3:18 For, som jeg ofte har sagt og nå gjentar med tårer: Mange lever som fiender av Kristi kors. 19 Fortapelse er deres mål og magen deres gud, skam gjør de til ære, og de søker bare det jordiske.
men hvis du vender om, kaller på Gud og ber om nåde, og bøyer kne for ham… v20 fortsetter: Men vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vi frelseren, Herren Jesus Kristus. 21 Han skal forvandle vår skrøpelige kropp og gjøre den lik den kroppen han selv har i herligheten. For han har makt til å underlegge seg alt. 4:1 Derfor, mine søsken, som jeg elsker og lengter etter, min glede og min seierskrans, stå fast i Herren, mine kjære!

Stående fast i Herren. Der finner vi glede. Sann glede som ikke kan erobres. Sann glede som er sikret av Kristi kors og hans oppstandelse, forankret i Himmelen. Der det ikke kan råtne, ikke kan svikte, ikke vil feile eller smuldre bort. Et sikkert håp, et sikkert grunnlag.

Minn deg selv på dette. Hver gang du begynner å bli dratt inn i virvelvinden av synd og negative tanker, minn deg selv om Guds kjærlighet. Si til deg selv at syndene mine er blitt tatt bort, og jeg er Guds barn, av nåde, forankret i Jesu blod. Mitt håp er Kristus, mitt liv er hans, og min fremtid er sikret: jeg lever! Himmelen er mitt reisemål og Kristus vil bære meg fram. Og uansett hva som skjer, kan ingen ta det fra meg. Halleluja!

Derfor sier vi: Gled dere! For Herren er nær!

Jeg er fylt med glede, når jeg husker at jeg er frelst og velsignet bare av Jesu nåde

2. Jeg er fylt av Guds fred, når jeg overgir alt til ham i bønn med takk

6 Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. 7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.

Fordi Kristus er nær, fordi frelsen er sikret. Fordi denne verden blir snart blåst vekk som tåke og vi ser ham med egne øyne, ham som kommer i skyene med all sin herlighet… vær ikke bekymret.

Jeg så en kristen humorside som hadde overskriften «valgresultatene er inne, og Kristus har seiret igjen. Jesus er fortsatt på tronen». Og han er det!

Det er lett å glemme når alt vi hører hver dag er frykte, frykte. Vi hører det i nyhetssendingene, vi hører det i samtalene rundt oss, og vi hører det på Facebook. Og våre tanker blir fylt av det, frykt, FRYKT! Vi har små jenter som kommer hjem til oss full av frykt: blir det tredje verdens krig? Frykt terrorister. Frykt Trump. Frykt Clinton. Frykt Putin. Frykt Brexit. Frykt Muslimer. Frykt alle som ikke er som oss. Vi er gode, de er slemme. Møt hat med hat, stygge ord med enda styggere ord. Og så blir vi dratt inn i virvelvinden.

Ikke rart at vi ikke har noen glede, ikke noen fred. Vi legger alt vi har på hjertet ut på Facebook eller hos våre venner eller familiemedlemmer i stedet for Gud. Vi søker tilflukt i den Norske Staten, i politikere, i, idiotisk nok, kjendiser, og i våre venner eller kone eller kjæreste – vi forventer at de skal klare å være et stødig grunnlag for livet vårt – og så blir vi overrasket, knust, når de viser seg å være like usikre og feilbarlige som oss! Hallo. Har ikke vi lært noe? Sett ikke din lit til noen andre. Du kan ikke stole på syndige mennesker. Selv de du elsker høyst vil svikte deg, selv om de ikke ønsker det! Tenk på deg selv og hvor ofte du har sviktet eller såret de du er mest glad i.

Bare Jesus er et stødig grunnlag. Bare Jesus er feilfri. Bare Jesus vil ikke svikte, vil ikke vakle. Han står. Og vi vet det fordi han sto opp fra de døde!

Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk.

Vi skal søke vår tilflukt i ham. Husk når du var liten, og du ble redd – du løp til din far og følte hans trygge armer rundt deg. Og hvis du ikke har erfart det fordi du hadde en dårlig far eller vokst opp uten far – slik er det med Gud. Han omfavner deg med hans kjærlighet akkurat som den perfekte faren. Og vi kan legge alt, ALT som vi har på hjertet fram for ham. Bekymret over noe – legg det framfor ham. Pengetrøbbel? Gud jeg gir det til deg. Bekymret over skolegang til barn. Framfor Herren. Killer klovner. Framfor Herren. Framtid. Det er Guds problem. Forsørge familie. Min egen synd. Alkoholisme, stoffmisbruk, pornografi, utroskap – kom til Jesus med det! Si «jeg kan ikke, hjelp meg!» Uansett hva det er – legge alt foran hans føtter. Vi er ikke skapt for å bære dette alene. Vi er skapt for å la Gud bære oss.

Det vi gjør når vi ber er vi erklærer vår avhengighet. Bønn gjør ikke noe med Gud. Det er ikke for å manipulere ham. Det er for oss. Slik at vi husker at Han er Gud. Og det er betryggende. Fordi så ofte glemmer vi det. Og da er det ingen fred å finne. Men at Jesus er på tronen, at han som elsket deg så høyt at han ga sitt liv på korset – at han er Gud, at han har kontroll. Det er betryggende. Og at han har satt fast en dag hvor all elendighet og ondskap skal bli gjort opp.

Derfor kan vi legge alt framfor ham, 6 Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk.

Be og kalle på ham med takk. Med takk! Hvor ofte gjør vi det?

Takknemlighet ligger som grunnlaget gjennom hele dette kapittelet, jo, hele brevet! Paulus sitter i fengsel men er full av takk. Neste uke ser vi at han skriver at han vet hemmeligheten bak det å være tilfreds uansett omstendigheter. Og takknemlighet er en stor del av den hemmeligheten.

Hvor flink er du til å takke Gud? Hvor ofte ser du deg rundt og sier «oi, så velsignet jeg er! Så mye jeg har fått»? Eller ser du deg rundt og tenker bare på det du har lyst på eller det du IKKE har som naboen har og som du med rette egentlig fortjener fordi du er en bedre person enn ham?
Vi må gripe tak i sånne tanker og kvele dem, og gjøre dem om til takk.
Takk Gud for det jeg har fått. Takk Gud for mat og helse og varmt hus og bil og penger og familie og kjærlighet og venner og menighet og fred og et vakkert land og nordmenn og stabil regjering og politi som beskytter oss og sykehus og brannvesen og gode skoler og frelse og at mine synder er gjort opp og en renset samvittighet og en sikker framtid og at en dag mine øyne skal se Kongen over alle konger. Amen! Det er så mye vi kan være takknemlig for!
Og når vi takker Gud blir vi minnet på hvor mye han har velsignet oss. Våre øyne blir åpnet for å SE Guds overveldende kjærlighet og omsorg. Vi SER tegn på hans kjærlighet over alt. Og da blir vi fylt av hans fred. Angst blir erstattet av fred. Ikke fordi våre omstendigheter har forandret seg, men fordi vårt syn har blitt endret.

Noen av dere husker Emmanuel, en av flyktninger som kom rett før jul. Han hadde flyktet fra Eritrea gjennom ørkenen på en lastebil sammen med mange andre. Han var så uheldig at han hadde brukket beinet, og reisen ble veldig vond for ham, og de måtte stoppe flere ganger på grunn av ham. Reiselederen, smugleren, ble så oppgitt over disse forsinkelsene på grunn av Emmanuel at han valgte å helle bensin over ham og så tenne på ham. Problemet borte! Debby spurte Emmanuel om han ikke var redd da, og svaret hans var oppsiktsvekkende. «Nei,» sa han «fordi Gud var med meg.» Han kjente Guds nærvær i en forferdelig situasjon. 6 Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk.
Smugleren fikk ikke tent på Emmanuel, fyrstikkene sviktet, og så til slutt ga han opp, lastet Emmanuel på bilen igjen, og så kom han fram til Norge. Gled deg i Herren søsken, for han er nær, uansett omstendigheter.

Kanskje vi kan takke Gud for at ingen prøver å tenne på oss!

6 Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. 7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.

Når vi legger alt i Guds trygge hender. Når vi er fylt med takknemlighet i stedet for misnøye og klage. Når vi ser opp i stedet for å se innover eller til siden. Da vil Guds fred, som overgår all forstand, bevare våre hjerter og sinn. Akkurat som en vokter står utenfor en festning, vil Guds fred vokter oss.

Guds fred er den freden han selv har. Og vi får del i freden fordi vi er i ham, i Kristus. Dyp fred. Og freden sprer seg – ikke bare internt inni oss, men når vi er fylt av Guds fred, så er vi fredelige mot andre. Det er enhet, det er kjærlighet blant oss.

Vær ikke bekymret, men legg alt foran Gud i bønn med takknemlighet. Og erfarer Guds fred.

Jeg er fylt av Guds fred, når jeg overgir alt til ham i bønn med takk

Jeg er fylt med glede, når jeg husker at jeg er frelst og velsignet bare av Jesu nåde

4 Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! 5 La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær. 6 Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. 7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.

Å Gud la oss se verden med dine øyne! La oss se alt det du har gjort for oss og la oss bli fylt av glede og takknemlighet. Og når vi rette oss mot deg og prise deg i takknemlighet, la oss oppdage at fred og glede fyller vårt liv. Gud velsigne oss! Amen

Fil 3:8-16 Glemmer det som ligger bak, strekker etter det som er foran

Fil 3:8-16

MP3 link

To mennesker snakker sammen om himmelen. Den ene sier ”Jeg er en god person. Moral. Oppriktige. Jeg kommer inn.”
“Nei!,” sier den andre “du må være kristen. Jeg ble født i en kristen familie og ble døpt og konfirmert. Jeg går i kirke hver måned og tjener i søndagsskole av og til.”

Hvilken av dem kommer til himmelen?
Ingen!
Fordi de begge to er opptatt av sine egne prestasjoner. Det de har oppnådd. Og det er tap, verdiløse skrap. Det er ingenting verdt.

Se foran deg to menn. Den ene har et godt omdømme i samfunnet. Når han snakker lytter folk og sier ”Å visdom”. Han er en erkebiskop i hans by. Han er god og moral. Men tror ikke på Jesus.

Den andre var også veldig religiøs. Han hadde så lyst til å tjene Gud at han angrepet og arresterte kristne. Han applauderte når han så en kristen mann ble drept. Men han fikk et møte med Jesus og ble en kristen.

Hvilken av dem kommer til himmelen – den gode borger eller den voldelige mann? Den gode borger var Kaifas, overpresten som korsfestet Jesus. Den voldelige mannen var Apostelen Paulus som skrev dette brevet vi leser nå.
Det som ligger bak, det i vår fortid, de syndene vi har begått, er ingenting sammenlignet med den nåde vi får i Jesus, og den framtiden han kan gi oss. Ingenting kan sperre veien for å ta imot Jesus.
Bortsett fra det å tro at du ikke trenger å ta imot noe fra Jesus.

Se foran deg to kirkegjengere. Begge kaller seg for kristne. Den ene er fylt med glede fordi han vet hva Jesus har gjort for ham. Og så lever han for Kristus i alt det han gjør samme hva det koster. Han tjener andre. Han vokser. Han leser Bibelen og ber hver dag. Han gir med glede. Han er ivrig etter å kjenne Jesus bedre. Han vitner om Jesus i alle anledninger.
Den andre? Han går i gudstjeneste av og til. Når den passer ham. Han gir når han har litt til overs. Tjener, når han har dårlig samvittighet. Snakke ikke om Jesus på jobb eller andre steder er du gal. Det koster han ingenting å følge Jesus.

Hvilke av disse kommer til himmelen, tror du?

Der ser vi de tre par:
Først hadde vi en som trodde på egen godhet, den andre på religiøse prestasjon. Alt er tap. Bare Jesus er nok. Det er v8 og 9.
Da hadde vi Kaifas og Paulus. En som var god og moral, den andre voldelig kirkeforfølger. Glemmer det som ligger bak, gripe tak i Jesus. Det er v13 og 14.
Og tredje var to som kalte seg kristen. En levde sånn, den andre, hvis den passet. Herlighetens vei går via korset. Det er v10 til 12.

Vi tar det i tekstens sin rekkefølge. Først da

1. v8&9 Jeg regner alt som tap, bare jeg kan vinne Jesus

8 Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt. For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus 9 og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro.

Og i dag fortsetter vi med en tanke som den Hellige Ånd gjennom apostelen Paulus begynte i 3:1: det at vår prestasjon teller for ingenting. Du kan ikke kommer til Gud med en åndelig CV og sier ”er du ikke imponert? Åpne perleportene, takk”.

8 Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt.

Hva er det han regner som tap? Dere som var her forrige uke vil huske at Paulus gjorde narr av våre prestasjoner, vår åndelig CV, ved å legge fram sin CV. Ikke villeder deg selv! Ingenting du gjør kan frelse deg. La meg illustrere ved å legge fram min åndelig CV, fordi jeg er ganske sikkert den er bedre enn din. Hvis du har grunn til å føle det trygg foran Gud – har jeg mer! Oppvokst i et kristent hjem, misjonærbarn – i AFRIKA. Jeg har stått i tjenester i over 20 år i tre forskjellige land, og 9 forskjellige menigheter. Jeg har vært bibellærer i 20 år, jeg har plantet tre kirker. Har bare hatt en kone, har vært trofast, er moral, har bare fått fartsbot en gang, og jeg en god borger.
Og! Hver uke bruker jeg 16 til 20 timer i ulønnet gratis arbeid for menigheten.

Jeg har en framragende åndelig CV. Bedre enn din. Og hør nøye etter: den er ingenting verdt.
Den er ingenting verdt sammenlignet med Jesus. Det som jeg kunne regne som vinning, regner jeg for Kristi skyld som tap. Fordi det å kjenne ham er så mye mer verdt!

Paulus var en mann som levde 100% for Gud. En av Guds utvalgte. Levde etter loven. Født i riktig stamme til oppriktige folk. Adlød Gud i alt, og enda mer.
Tap, sier han.
Ingenting verdt, sier han.
Sammenlignet med det å kjenne Jesus.

Skjønner vi poenget? Det er ingenting vi kan gjøre til å tjene til oss frelsen. Vi kan ikke oppnå Guds hellighet ved strev og vilje. Det er bare tap. Faktisk, det å prøve å rettferdiggjøre oss selv fører oss vekk fra Gud. Det som vi trodde var vinning blir tap! Fordi det føre oss til oss, i stedet for til Gud.

Hva er det du sette din lit til, lurer jeg? Hva er det du sier til deg selv om deg selv. Er du en god person. Moral. Flink. Pliktoppfyllende. Det er latterlig sammenlignet med Jesus, sammenlignet med herligheten, perfeksjonen, helligheten som tilhører Gud.
Synd i Bibelen er ofte beskrevet som å bomme på målet. Målet er her. Vår godhet får oss hit.

Det er derfor Gud forteller oss gjennom Paulus i v9 at han vil bli funnet i ham (Jesus), ikke med min egen rettferdighet (det er streve for å være god nok), den som loven gir (eller være religiøs nok), men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro.

Martin Luther var en munk som prøvde å tilfredsstille Gud med gode gjerninger og religiøse handlinger. Men han skjønte hele tiden at han nådd ikke opp. Det drev han nesten til vannvidd – «hvorfor er standarden din uoppnåelig» skrek han.
Inntil en dag leste han i Bibelen – «rettferdigheten jeg får» Får! Det en gave! Det er ikke noe vi må rekke, det er noe vi får! Og da snudde livet hans opp ned. Eller riktig vei opp.

Jeg regner alt som tap, bare jeg kan vinne Jesus

2. Hvis jeg har vunnet Jesus, har Jesus vunnet meg. Herlighetens vei går via korset.

10 Da kjenner jeg ham og kraften av hans oppstandelse, får del i hans lidelser og blir ham lik når jeg dør som han 11 – måtte jeg bare nå fram til oppstandelsen fra de døde! 12 Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.

Vi har akkurat skjønt at rettferdigheten er noe vi FÅR fra Gud. En gave. Sikker og stødig grunn.

Hvorfor er det da usikkerhet i v11? måtte jeg bare nå fram til oppstandelsen fra de døde!
Faktisk, i Gresk (som Paulus skrev), stå det «om, om» i begynnelsen av vers 11. To ganger.
Hvor kommer den usikkerheten fra? Hva er usikkerhetens objekt?

Da må vi lese v10 og der står det at rettferdighetens gave er det å kjenne Jesus og hans livgivende kraft. Men at det innebærer å leve som Jesus. Som også inkluderer lidelse. Og at vi må dør til selv. Det er der usikkerheten kommer inn. Hvis jeg ikke vil lide for Kristus, hvis jeg ikke vil dør til meg selv for å så lever for ham, har jeg faktisk del i ham?

Vi kunne skrive v10 og 11 sånn: Hvis jeg vil oppleve oppstandelsen fra døden må jeg være villig til å følge Jesus på dødens. Det er ingen oppstandelse uten døden. Vi må dør til oss selv (synd) for å leve for Kristus.
Veien til herligheten går via korset. Det er ingen annen vei.

Hvis du har blitt fortalt at det å være en kristen er lett har du blitt fortalt en løgn. Hvis du har blitt fortalt at Jesus krever ingenting, så er det feil. Han krever alt. Alt. Alt du er, hele ditt liv. Det å si «jeg er en kristen» er bokstavelig talt livsfarlig. Men det er ingen annen vei til evig liv.

Jesus snakket om dette når han sa i Markus 8:34 «Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp, og følge meg. 35 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, han skal berge det.»

Og da fortsetter han 36–37 Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? 37 Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel?»

Jim Elliot var en misjonær til voldelige stamfolk i…Heddal. (nei Brasil). Han ble drept av de han prøvde å nå med evangeliet. Og han sa dette: “He is no fool who gives what he cannot keep, to gain what he cannot lose.”
Han er ingen idiot som gir opp det han ikke kan beholde for å få det han ikke kan tape!

Det var Jim Elliot. Men hva med Daniel Garratt. Hva med deg? Hvis Jesus krever livet mitt og jeg nekter er jeg da grepet av ham? Er jeg faktisk en kristen?

Men kanskje det er lett. En handling og så ferdig. Ofre livet ditt. Hva med det å leve dag etter dag etter hans ord, hans prinsipper, i et land som går i motsatt retning? Hva med det å være trofast i menigheten, lese Bibelen og be hver dag, vitne, bygge relasjoner, gir penger, lever hver dag for Jesus fordi Jesus lever i deg og gjennom deg? Det er det vi er kalt til, sier Gud i Filipperbrevet, hvis vi er kristen. Og hvis Jesus har grepet tak i deg, så vil du det. Du vil lever etter hans prinsipper. Han Hellige Ånd tar bolig i deg.

Det er det vi så et par uke siden 2:12 arbeid på deres egen frelse med respekt og ærefrykt. 13 For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje.

Hvordan føler du deg nå? Bekymret? Sint? Som om du har blitt banket opp av Guds ord? Hvis du føler deg sånn – bra. Det er den Hellige Ånd som jobber i deg! Ikke går glipp av denne muligheten å vende om og ber Gud om nåde og at han skal endre deg fra innsiden og ut.

Eller kanskje du er redd. Du er redd fordi du har skjønt at det du hadde tillit til er nå null verdt. At du hadde satset på din egen godhet eller egen prestasjon og nå er det blitt avslørt som støv.

Da har jeg noe gode nyheter til deg.

3. v13 og 14 Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter Jesus

13 Mine søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, 14 og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.

Når jeg var en ung gutt deltok jeg på friidrett. Jeg var en sprinter. Og det viktigste vi lærte var hold øye på målet. Det er alt som eksisterer. Glemmer alt som ligger bak. Når du hører startropet så er det målet som fyller hele synet.

Det kristne livet er en sprint. Og alt for mange av oss prøve å løpe med all slags bagasje og lenker. Alt vi ikke vil gi avkall på. Alt vi tror er så viktig. Mitt omdømme. Mine penger. Det gode livet mitt. Mine venner, familie, relasjoner. Mitt land. Min, min, min. Meg, meg, meg. Er det et hjerte som er grepet av Kristus?
Eller burde vi ikke si som Paulus i kapittel 2: Å leve er Kristus, å dø vinning. Å leve er Kristus. Han er alt. Å dø vinning – fordi jeg ser ham!

Min far deltok i en sprint en gang. Han hadde en stor ledelse, han skulle vinne… og så begynte han å vinke til publikum, lage litt show… og på siste liten kom andremannen bakfra… og vant!

Jeg er så lett distrahert av andre uviktige ting. Synet mitt blir forstyrret. Jeg blir opptatt av ting som vil en dag bli bare støv. For å ikke snakk om direkte fristelse og syndene som er så lett å glir inn i. Hvorfor er jeg sånn?

Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran

Er det ikke herlig å vite at evangeliet er gode nyheter for syndere som oss. Ja, vi feiler, men det er derfor Jesus kom. Vi leste i kapittel to at han tok på seg tjenesteskikkelse og døde, døde på korset. Og det gjorde han for oss. For deg og meg! Rettferdighetens gave kjøpt for oss. Gitt til oss. Gitt til deg. Halleluja!

Vi kan da glemmer det som er bak. Alt. Det at du har aldri tenkt på Gud. Eller du har kalt deg selv en kristen men aldri levd for Kristus. Eller du har med vilje ignorerte hans kall til å være lydig.
Ja, glem det som ligger bak, kom til Jesus nå og ta imot tilgivelsen og frelsen. Gjør opp mens du har tid. Ta imot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus. Den er sikret for deg av Gud. Han kaller deg nå. Hør på ham og ta imot.

For dette handler om liv og død. Kjære brødre, og søstre, det kommer en dag, kanskje i dag, hvor Jesus bryter gjennom til denne verden igjen. Men ikke som en tjener denne gangen, ikke for å dø og så vinne for oss frelse. Nei, han kommer som dommer, som Kongen, i all hans herlighet og hellighet. Han kommer for å høste inn de som er hans og vrake de som stå han imot. Den dagen, kanskje i dag, kommer alle til å erkjenne han, hver tunge skal si at Jesus Kristus er Herren, hvert kne skal bøye. Og den eneste måten du kan overleve den dagen, den dagen som kommer like sikkert som den dagen du puste din siste, den eneste måten å overleve er hvis du har tatt imot Kristus som frelser og Herre.
Merk, ikke bare frelser, men også Herre.

Alt er tap, sammenlignet med Jesus. Grep tak i ham og la han gripe tak i deg. Og så glemmer det som ligger bak, og strekker deg etter ham. I beundring og ærefrykt og stor, stor glede! For en frelser vi har. For en Gud vi har! Halleluja!

Fil 3:1-9 Alt det gode vi gjør er tap sammenlignet med Jesus

Fil 3:1-9
Last ned MP3
Jeg skal begynne i dag med å snakke om meg selv.
Fordi om det er noen i denne menigheten som Gud kunne godkjenne menneskelige sett, så er det meg.
Om dere mener dere kan sette din lit til det ytre, kan jeg det enda mer! Hvis noen her kunne være trygge, kunne jeg!
Oppvokst i et kristent hjem, misjonærbarn, har stått i tjenester i over 20 år i tre forskjellige land, og 9 forskjellige menigheter. Jeg har vært bibellærer i 20 år, jeg har plantet tre kirker. Har bare hatt en kone, har vært trofast, er moral, har bare fått fartsbot en gang, og jeg en god borger.
Hver uke bruker jeg 16 til 20 timer i ulønnet gratis arbeid for menigheten.
Og alt det er bare latterlige tull. Støv. Alt det jeg har gjort og lagt fram er søppel - sammenlignet med Jesus Kristus.
1. Alt det gode vi gjør er tap sammenlignet med Jesus
8 Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt. For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus 9 og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro.
Det jeg er og det jeg har gjort er ingenting verdt sammenlignet med Guds hellighet. Hvis jeg kommer framfor ham med DET som min begrunnelse for hvorfor han skal godkjenne meg – blir den brent opp og tilintetgjort. Jeg blir stående igjen hendene full av ask.
Det er det min godhet er verdt, og det er det din godhet er verdt. Null. Ingenting. Sammenlignet med Kristus.
Ikke villeder deg selv. Ingenting du gjør kan frelse deg. Hvis du har noe – har jeg mer. Kristen familie? Jeg er misjonærbarn. I AFRIKA. Du gir penger til menigheten? Jeg gir mer. Du står i tjenesten? Bortsett fra mine foreldre kan jeg si jeg har stått lengre og gjort mer. Du ofre tid og penger for menigheten? Jeg ofre mer. Jeg knuser deg på timer og innsats. Du er snill? Ja kanskje du er snillere enn meg.
Men hva er det du sette din lit til? Jeg har en framragende åndelig CV – og det sier jeg dere er ingenting verdt sammenlignet med Jesus. Det som jeg kunne regne som vinning, regner jeg for Kristi skyld som tap. Fordi det å kjenne ham er så mye mer verdt!
Fordi hvis jeg synes min CV er god, det er ingenting sammenlignet med apostelen Paulus. 4 Ytre sett har jeg grunn til selvtillit. Om andre mener de kan sette sin lit til det ytre, kan jeg det enda mer: 5 Jeg er omskåret på den åttende dagen, jeg er av Israels folk og Benjamins stamme, hebreer av hebreere, lovlydig fariseer, 6 en brennende ivrig forfølger av kirken, uklanderlig i min rettferdighet etter loven.
Det er litt av en CV! En av Guds utvalgte. Levde etter loven. Født i riktig stamme til oppriktige folk. Han var en fariseer – en som var så nøye at han tok til og med en tiende av urteplanter som vokset i hagen – skjært av en liten bit for å gi det til Gud som en gave. Så mye ville de følge Guds lov. De ville adlyde i alt. Og Paulus var framfor alle. Han brente for Gud og for hans sak – eller i hvert fall det han trodde var hans sak. Derfor da de kristne kom og truet alt han holdte kjær så angrepet ham dem med store iver. Han forfølgte kirken fordi han var så ivrig å tjene Gud, akkurat som mange Muslimer, Buddhister, Hinduister, og andre -ister i dag.
Her var en mann som levde 100% for Gud.
Det var det han satte sin lit til.
Og nå sier han v7 Men det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap.
Alt det som han før var så stolt av. Alt det han trodde skulle sette han til rette med Gud, nå ser han er bare søppel, sammenlignet med Kristus.
Det skjønte han når han møtte Jesus på veien til Damaskus. Verden hans ble snudd opp ned (eller riktig vei opp!). Alt han trodde han gjorde for Guds skyld plutselig viste seg å være selvisk – for hans egen skyld. Han prøvde å manipulere Gud! Og verre – den veien hadde ført ham i direkte konflikt med Gud. Jesu ord når han møtte Paulus: «[Paulus], hvorfor forfølge du meg». Ikke «mitt folk», men «meg».
«Ser den iver jeg har for deg Gud og for din sak» – har plutselig blitt avslørt som tap! Den han før trodde var vinning «dette skal imponere Gud» viste seg å være søppel.
En i denne menigheten fortalte nylig om en visjon de fikk når de ble døpt for noen år tilbake. De var veldig aktivt for Gud, men kjente egentlig ikke ham. De gjorde mye for Gud, for å imponere, for å tilfredsstille. Men i Guds nåde så sendte han dem en visjon: alt det de gjorde for Gud bæret de fram for ham, hendene full av alt det flotte de hadde gjort. Men når de så ned på hendene sine… var de full av bæsj!
Det er akkurat v 9 og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap.
Du skjønner, hvis vi tviholde på det vi gjør for Gud. Hvis vi sette vår lit til meg og mine prestasjoner eller min bakgrunn eller hva som helst – så tar vi ikke imot Guds frelse. Det er som en mann som drukne men gir ikke slipp på kofferten hans «nei det er alt det viktige i livet mitt» for å ta tak i livbøye. Han drukne med kofferten hans i stedet for å
Det han trodde var vinning var tap for han. Men hvis han ta tak i livbøye blir alt den har tapt til sammenligning verdiløse skrap – fordi hvis han hadde tviholdt på det ville han har mistet livet, men ved å slippe er han satt fri, og kan blir reddet.
Dette er det som Jesus snakket om når han sa i Markus 8:34 «Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp, og følge meg. 35 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, han skal berge det.»
Hva er det du ikke vil gi slipp på? Hva er det du tror vil føre deg inn foran Gud? Hva er det du står på, lurer jeg? Er det stødig? Er den sikker? Eller er det råttent?
For hvis det er noe annet enn «mitt liv er bygget på Jesus Kristus og hans nåde, og jeg lever for ham» - da er det råttent!
Kjære brødre, og søstre, det kommer en dag, kanskje i dag, hvor Jesus bryte gjennom til denne verden, denne universet igjen. Men ikke som en tjener denne gangen, ikke for å dø og så vinne for oss frelse. Nei, han kommer som dommer, som Kongen, i all hans herlighet og hellighet. Han kommer for å høste inn de som er hans og vrake de som stå han imot. En dag kommer alle til å hylle han, hver tunge skal si at Jesus Kristus er Herren, hvert kne skal bøye. Og den eneste måten du kan overleve den dagen, den dagen som kommer like sikkert som den dagen du puste din siste, den eneste måten å overleve er hvis du har tatt imot Kristus som frelser og Herre.
Merk, ikke bare frelser, men herre. At du lever for ham, akkurat som Paulus, akkurat, til en mindre grad, som meg.
Fordi ingenting annet er god nok.
Alt er tap sammenlignet med Jesus. Hender full av bæsj. Det er alt bortsett fra Jesus.
2. Alt det gode vi gjør fører oss vekk fra Gud
Det er derfor Paulus slå så hardt ut mot de som kommer med en falsk religion, de som prøve å tilfredsstille Gud med gode gjerninger og religiøse symboler som omskjærelser. 2 Hold øye med hundene, hold øye med de onde arbeiderne, hold øye med dem som skamskjærer seg.
De som sette sitt lit til religiøse symboler, som om Gud skulle vært imponert fordi du skjæret tuppen av tissen av, eller ga alle pengene dine til Røde Kors, eller overlevde Ungdom i Oppdrag i ett år, eller brukte hele livet ditt som nonne, eller var misjonær og ble drept av usivilisert stamfolk i ytre…. Heddal.
Hundene, onde arbeiderne, de som skamskjærer seg. Hvorfor? Fordi de fører folk vekk fra Gud mens de late som de leder folk til Gud! «Stol på deg selv og din egen prestasjon» er skamskjæring. Jesus kalte de fariseerne som hadde den holdning «hvitkalkede graver» – de så flott ut i det ytre, men førte bare til døden.
Hva med deg? Når folk spørre deg hvorfor du er en kristen, hva sier du? Når du vitne, hvilken evangeliet kommer du med? Når du deler vitnesbyrd, hva sier du?
Selv-hjelp program? Jesus er min Life Coach? Jesus forbedrer livet mitt? Eller jeg er en synder uten håp i denne verden inntil Jesus, i hans nåde, reddet meg. Nå med hans hjelp lever jeg hver dag til hans ære. Og hver dag stadig men sikkert, endre han meg slik at jeg blir mer Jesus lik.
Men det er også en annen måte vi blir infisert med sånne tanker. Når vi føler oss nærmere eller lengere vekk fra Gud basert på omstendigheter eller vår prestasjon. Å, jeg har syndet grovt i dag, jeg kan ikke i gudstjeneste, eller leser Bibel, eller ber. Hallo, det er akkurat da vi MÅ gjør sånne ting. Da vi MÅ søke tilflukt i ham.
Jesu død på korset er nok. Du kan ikke legge noe til det – og du kan ikke ta noe fra det. I ham er du i ham! Så nær Gud Faderen som Jesus er. Nærmere kan man ikke bli.
Ok. Så vi skal ikke sette vår lit til vår egen prestasjon, men bare til Jesus, og hans verk på korset.
Vi må ikke bli villedet av de som legger vekt på ytre prestasjon for å tilfredsstille Gud, og vend om fra alt i oss som sier at vår prestasjon teller for noe i vårt forhold med Gud.
Men det er en veldig, veldig viktig respons vi må ha til dagens tekst. Er det noe som vet hva det er?
3. Gled dere i Herren. Og la den glede flommer over!
V1 Gled dere i Herren!
Hvorfor? Fordi v3 For det er vi som er de omskårne. (dvs Guds folk) Vi gjør tjeneste ved Guds Ånd, vi har vår stolthet i Kristus Jesus og setter ikke vår lit til det ytre.
Er det ikke noe for å juble over? Ikke tom religiøs handlinger! Ikke slit og strev og evig usikkert om jeg har gjort nok for Gud. Ingen angst. Ikke en Gud som er fjern og roper kommandoer fra høyt oppe, men en kjærlig Far som er nær som fyller oss med hans ånd, som akseptere oss som vi er, og som begynner å forandre oss bit for bit slik at en dag vil vi ligner hans sønn. Hurra! Halleluja!
Når livet er vanskelig, når du blir brutt ned av omstendigheter, GLED DEG I HERREN, fordi du er Gud barn! Si til deg selv «Jeg er Guds sønn, av nåde.» Om du synder, sier «jeg er Guds sønn, av nåde» og bekjenne synden din og vet at du er tilgitt. Kom som du er. Ja!
Dette er de gode nyheter vi har å dele med andre. Frihet, kjærlighet og tilhørighet.
Og ikke bare det at vi er frelst og skal regjere med Jesus i den nye jorden og himmelen, men nå, nå kjenner vi ham. Vi har hans Ånd. Og vi er en del av hans familie. Ser rundt deg på dine søsken. Her har du folk som elsker deg med hans kjærlighet. Her er vi en familie. Og hvor hen du skal i verden, så er det kristne brødre. For en velsignelse. I dag ba vi for MacDonald, en som du ikke kjenner – men du løfter ham framfor tronen. For en velsignelse for ham. Og folk ber for dere, folk som du har aldri møtt, folk i Sør-Afrika, USA, England og Australia ber for dere. For en velsignelse.
Jeg må si at personlig den siste uke har jeg blitt veldig oppmuntret av mine søsken i denne menigheten. Flere av dere har sendt en liten melding, eller kom med en liten gave, eller vi har møtt og lest Biblene sammen og det har vært så godt å være sammen med dere. Med Guds folk. Takk!
V1 Gled dere i Herren! Vår glede i Kristus flommer over til ord og handlinger. Gleden er roten til vår lydighet. Den Hellige Ånd er i oss og vi tjener i hans makt. Som vi så forrige uke arbeid ut din egen frelse i ærefrykt og respekt for det er Gud som er virksom i dere. Det er ikke vær god for å gripe tak i Guds herlighet og hellighet. Nei, vi har allerede fått Guds herlighet og hellighet, den Hellige Ånd i oss når vi tok imot Jesus, og derfor blir vi god. Hellig folk. I vært fall begynner å bli god, hellig, mer Jesus lik hver dag.
Og da alt det gode som vi gjør ære Gud! Jeg startet med å framheve meg selv. Og hvis jeg sette min lit til det da er det tomme ord. Men, jeg vil helle framheve Kristus. Fordi det er hans arbeid i meg som gjør at jeg kan gjør alle de tingene. Det er hans nåde at jeg er den jeg er i dag – og på grunn av hans nåde er jeg sikker at jeg skal tjener han litt bedre, vær litt mer hellig, tenke litt mer Jesu tanker, snakke litt mer med Jesu ord, vitne litt mer – hver dag vokser litt nærmere mitt forbilde Kristus Jesus fordi det er han som er virksom i meg og det er bare av nåde. Derfor når du ser vekst i meg. Når du ser Guds kjærlighet og hører hans ord fra munnen min. Pris Gud! Vær glad! For han er aktiv i meg og han er aktiv i deg. Og når du ser synd i meg, når jeg gjør feil og sier dumme ting og uriktige ting – gled deg og takke Gud for han er aktiv i meg og vil irettesetter meg over tid. Og det samme gjelder deg.
Fordi det er Gud som er aktiv i meg er jeg glad! Og fordi det er Gud som er aktiv i meg, av nåde, er jeg frimodig nok til å oppfordre dere alle til å leve som meg. Ikke nødvendigvis står her framme, men at livet ditt skal dreie seg om Jesus. At det er først i dine tanker når du tenker hva skal jeg gjør nå. Lev som meg – og enda så!
Som vi har lært fra de forrige to kapitler skal vi lever som Kristus levde, som Paulus. Jeg vil at alle skal være like bra som meg – og enda så. Fordi det er mye i meg som er fortsatt dårlig. Jeg er en synder. Men der hvor Gud har hatt nåde på nåde og forvandlet meg slik at jeg faktisk er lydig – imitere meg. Det du ser i meg som gjenspeile Guds Ord – gjør det.
Og ber for meg. Fordi jeg er deres pastor så blir jeg automatisk et forbilde. Ber at jeg er et godt forbilde, ikke en dårlig en. Jeg er en synder – ber for den Hellige Ånds nåde å avsløre synd i mitt liv, og la meg få styrke til å kjempe mot det og vinne. Det vil velsigne dere. Det same gjelder for Christian og min far. Ber for oss!
Gled dere, brødre, fordi vi er ikke på en religiøs tredemølle hvor vi må vende blikk innover og kritisere vår prestasjon. «Er jeg god nok, blir jeg god nok. Jeg vet ikke. Må gjør mer.» Eller «Jeg er så god, Gud er så imponert over meg.» Æsj! Ingenting imponere Gud. Men Kristus imponere Gud!
Utenfor Kristus er selv de mest imponerende grandiose handlinger null verdt. I Kristus er de minste, «uviktige» handlinger gull verdt.
Pris Herren, for Han er god. Amen.

Fil 2:12-30 Arbeid på deres frelse for det er Gud som er virksom i dere

Fil 2:12-30

Lytt til mp3

Hvor mye gjør vi og hvor mye gjør Gud?
Hvordan samarbeider nåde og arbeid (anstrengelse)?
Hvordan blir vi mer Jesus lik – med å streve? Eller av nåde?

Gode spørsmål. Og spørsmål som dagens tekst gir oss svar på. La oss sette i gang.

Bare to punkter i dag. Vi skal bruke mesteparten av tide vår på det prinsippet i vers 12-13 Arbeid ut den nåden som Gud har arbeidet inn. Det blir første punktet.
Og resten av kapitlet, vers 14-30 er hvordan nåde ser ut i et kristent liv. Vers 14-16 Guds nåde blir lysende synlig i mitt liv når jeg adlyde ham, og vers 17-30 gir oss pågangsmot: Guds nåde kan gjør oss hellig. Se på Paulus, Timoteus og Epafroditus! De er våre forbilder.

Først da:

1. Vers 12-13 Arbeid ut den nåden som Gud har arbeidet inn

12 Mine kjære, dere har jo alltid vært lydige mens jeg var hos dere. Så vær det enda mer nå når jeg er borte, og arbeid på deres egen frelse med respekt og ærefrykt. 13 For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje.

arbeid på deres egen frelse med respekt og ærefrykt – Hæ? Det høres ut som frels deg selv! Ja, og derfor er v13 så viktig. Tenk om du hadde bare lest v12 uten 13. Eller noen siterte bare v12. Uten v13 er det «frels deg selv». Men med v13 For det er Gud som er virksom i dere. Viktig å lese versene i kontekst! Viktig å høre på prekenen med åpen Bibel slik at du ikke blir villedet. arbeid på deres egen frelse, For det er Gud som er virksom i dere

Min svoger Grant liker å si «work your guts out and God will do it all» «strev og slit, og så vil Gud gjør det hele».

Det v12 og 13 sier er at vår anstrengelse, vårt strev, vårt arbeid - og Guds nåde, samarbeider.

Det høres kanskje litt rart ut fordi vi er jo ganske vant med å sette de opp mot hverandre: nåde mot anstrengelse.
På kveldsmøtene leser vi Markusevangeliet, og der møter vi de Fariseerne. Og de har gjort en karriere ut av anstrengelse for å imponere Gud. Så opptatt er de med sine egne prestasjoner, at de går glipp av Jesus. Faktisk de ende opp med å drepe han.
Nei, nei, nei sier vi, det er bare av nåde.

Og det er bare av nåde. Det er helt riktig. Uten nåde kommer vi ingen vei. Vi er syndere. Synd betyr ikke slemhet eller frekkhet, men betyr at vi fornekter Gud i hele oss. Det er noe mellom oss og Gud (før det er noe mellom oss og oss). Vi overser han, ignorerer han. Vi har brutt vårt forhold med ham.
Og som de fariseerne viste oss det er mulig å være veldig religiøs – men synder mot Gud i din religiøsitet, fordi det er selv-fokusert. Du prøve å imponere Gud med ditt eget strev og slet og godhet. Og det er å prøve å imponere Gud med din synd!

Men, la oss tenke litt på nåde. Hvordan merke vi Guds nåde? Jeg kan forteller deg hvordan jeg merket det når jeg ble kristen i Drammen i 1995. Jeg takket ja til å gå i kirka. Jeg hørte på prekenen. Og så måtte jeg svare Gud med ja.
Hvem gjorde det? Meg, eller Gud?

Joda, det var meg. Jeg takket ja. Jeg gikk ned veien til kirken. Jeg lyttet til prekenen. Jeg gikk fram for å be. Jeg sa ja til Gud, at jeg vil være hans. Jeg gjorde det.
Men jeg gjorde det på grunn av nåde. Det var nåde i meg, den Hellige Ånd som provoserte meg til å gå, å høre etter, å ta imot.

Uten Hans arbeid i meg ville jeg har aldri tatt imot Jesus.

Jeg arbeidet. Fordi Han var virksom i meg.

Slik begynner vi i det kristne livet, og slik fortsetter vi.
Guds nåde, Hans virksomhet, er drivstoffet som aktiviserer vårt kristne liv. Og vi ser Hans virksomhet i vår lydighet til hans ord. At dere sitter her i dag er tegn på den Hellige Ånds arbeid i deg.

Det at Han arbeider i oss, at det er «bare av nåde» leder ikke til passivitet. Tvert imot! Vi ser jo i dette brevet til Filipperne at det er å gi alt for Kristus. Jo mer vi skjønner, begriper av Guds nåde i oss, hans virksomhet i oss, jo mer kjemper for Kristus med alt vi har. Stor anstrengelse. Tenk på Paulus. Og Timoteus. Og ikke minst Epafroditus som nester døde for evangeliet.

Dette samarbeid mellom Gud og oss i det daglige kristne livet heter helliggjørelse (Sanctification). Helliggjørelse er hvordan Gud gjør oss hellig. Helliggjørelse. Mye lettere enn engelsk!
Fordi vi skal være hellig. Som vi så forrige uke, skal vi være Jesus lik. Det er målet – at hver enkelt av oss tar imot mennesker omkring oss på samme måte som Jesus ville har tatt dem imot, vil vi snakke med hans ord, og se andre med hans øyner og tenker hans tanker. I all vårt mangfold vil vi reflektere hans herlighet. Det er den prosessen som begynte når du ble en kristen, og som skal fullføres den dagen du ser ham ansikt i ansikt da han kommer tilbake eller når du dør og er reist opp igjen til evig liv.

Vær Jesus lik. Store ord. En umulig befaling. Uten han.
Lev som en kristen. En umulig befaling. Men vi har den Hellige Ånd som arbeide i oss.
V12 Vær lydig, og arbeid på deres egen frelse med respekt og ærefrykt. En umulig befaling! Men v13 For det er Gud som er virksom i dere.

Nå tror jeg det er på tide å sette litt kjøtt på beina og tenke på hva dette betyr det for meg i mitt liv. Hvordan kan jeg arbeide på min egen frelse, bevisst på det at det er Gud som er virksom i meg?

Skal vi ta en umulig anvendelse først? Hva er det som disse versene ikke kan bety?

Det er å kalle seg kristen, men er aldri i menigheten, tjener ikke, vitner ikke, ber sjelden, leser Bibelen sjelden eller aldri, og gir ikke noe til menigheten. Deres liv er lik alle de rundt omkring. Men de sier «det er av nåde». Der tar du feil. Fordi der er ingen tegn av nåde. Som når du så frø og ser snart små grønne tegn av liv – hvis du ser ingenting så er det ikke noe liv, ikke noe plante. Frøet er borte.
Hvis du lever sånn - ikke lure deg selv. Du er ikke en kristen, og du er i en farlig posisjon. Snakk med meg etterpå og vi kan prate gjennom din forståelse av evangelium, din ulydighet, og ber for nåde, og at vi da etterpå ser det nåde i livet ditt.

Det er den umulige måten å tolke disse versene på. Å være ulydig og gjøre ingenting, og tror at du fortsatt tilhører Gud.
Nei.

Hvordan skal vi da forstå disse versene? Det er lett. Den Hellige Ånd forteller oss helt framme i v12 Mine kjære, dere har jo alltid vært lydige mens jeg var hos dere. Så vær det enda mer nå når jeg er borte. Vær lydig. Og på slutten av v13 både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje.

Vi skal «ville» å adlyde Gud, og vi skal også adlyde Gud. Det er ikke nok å bare si «å jeg ville veldig gjerne adlyde Gud her, men jeg bare klare det ikke». Har du sagt det før? Jeg klarer ikke å vinne over denne synden. Tull! Sier Paulus under inspirasjon fra Gud. Tull. Fordi v13 For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje.

Ja, du har like mye sjanse til å vinne over synd som å hoppe i luftet og fly! Men med Gud! Han er din egen jetfly som tar deg høyere enn du trodde var mulig.

Det er sånn vi skal forstå det. Men hvordan ser det ut i praktisk? Hvordan kan jeg arbeidet ut det som Gud har arbeidet inn?

Vi har sett hvordan vi ikke skal gjør det, hvordan vi må, og nå er noen ideer på hvordan vi kan.

Jeg skal fortsette med å bruke det fly bildet. For har du tenkt på det når du sitter i et flysete at «vi flyr»! Vi flyr gjennom luftet i utrolige hastigheter høyere og fortere enn fugler kunne en gang drømmer om. Vi gjør det som er umulige!
Men det er en prosess. Og det koster. Tid. Penger. Krever planlegging. Må ta fri fra jobb. Må betaler penger. Til Sør-Afrika, alt for mye penger! Det er en prosess. Og man må gjennomføre det. Og alt er ikke like spennende. Når man ruller gjennom nettside etter nettside med prisforespørsel føles det ikke så spennende ut. Men uten den disiplinen får du ikke booket billetter, og uten billetter så kommer du ikke til å løfte vingene som ørnen og sveve gjennom skyene til målet ditt.

Slik er det, i det kristne livet. Noen disipliner som å gå i kirke hver søndag, går i Bibelgruppe, ber, lese Bibelen – noen ganger er de ikke så spennende. Men de er så viktig! For uten disse kommer du ikke til å fly! Du kommer ikke til å oppleve at Guds nåde stråle gjennom deg i det lydige kristne livet du lever.

Jo, noen ganger er den Hellige Ånd bare som en brennende ild som tar over og drar oss i riktig retning. Men som ofte er Han mer som en kjærlig far som lærer sitt barn å gå. Litt hjelp, litt styring, men kom igjen tar det neste steget. Vi må lære å gå. Vi kan ikke bare være babyer, men må vokser i troen. Vi må ta hånd om våre viljer og si «nå skal du adlyde Gud». Vi må velge det som er riktig fordi vi vil. Fordi vi elsker Gud. Fordi han har gitt alt for oss og vi gir alt for ham. Fordi vi blir mer Jesus lik.

Det er derfor vi bruke mye tid her og sier: if you go we grow. You grow and we grow. Går du så vokser du, og vi vokser. Det er sant. Det har jeg sett og opplevd. Jeg bestemte meg i 1997 at jeg prioriterer først gudstjeneste. Hver søndag. Selv om det er eksamen neste dag. (Jeg var student da).

Vet du hva. Det var en av de beste beslutninger i mitt liv, og jeg har høstet masse fra det lille steget jeg tok. Og jeg vil at dere skal oppleve det samme nåde. Sette gudstjeneste i kalenderen. Uansett om du har besøk, er forkjølet, har eksamen, hva som helst. Og ser hva skjer.

Det er også derfor jeg vil se at dere alle sammen gir til menigheten. Spile ingen rolle hvor mye. Bare gir noe. Som et tegn at din pengebruk er under Hans autoritet. Som en takk til Han for alt han har gitt deg. Gjør det, og ser hva som skjer.

For du vil oppleve Guds nåde som stråler gjennom deg.

Og dele evangeliet. Det er ingenting mer spennende enn å se noen forandret foran dine øyner. Hvor de forstår evangeliet og ta imot Jesus. Du ser den Hellige Ånds aktivitet foran deg. Det er ikke noe bedre gave vi kan gi folk, og ikke noe bedre opplevelse. Tørr. Daniel, tørr! La oss gjør det! Arbeid ut det som Gud har arbeidet inn.

12 Mine kjære, dere har jo alltid vært lydige mens jeg var hos dere. Så vær det enda mer nå når jeg er borte, og arbeid på deres egen frelse med respekt og ærefrykt. 13 For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje. 14 Gjør alt uten murring og misnøye, 15 så dere kan være uklanderlige og rene, Guds barn uten feil midt i en vrang og villfaren slekt. Dere stråler blant dem som stjerner på nattehimmelen 16 når dere holder fast på livets ord!

Vi kan prate litt under spørsmålstid om ting vi kan gjøre som vil hjelper oss å arbeide på vår egen frelse. Tenk litt på Guds hjelpemidler, hans nådige gaver som menigheten, Bibelen, bønn, troende ektefelle, og så videre.

For å avslutte skal jeg bare lese v16-30, og ser hvordan Paulus skriver når han sette seg selv og Timoteus og Epafroditus som forbilder. Gjør som oss, sier han. Følg oss som vi følger Kristus.

Hvordan ser ut ett liv som er preget av Guds nåde? Hvordan arbeide vi ut det som Gud har arbeidet i oss? Hør etter:

15b: Dere stråler blant dem som stjerner på nattehimmelen 16 når dere holder fast på livets ord, og da skal jeg få den ros på Kristi dag at løpet mitt og strevet mitt ikke har vært forgjeves.
17 Ja, om jeg selv skal ofres mens jeg gjør altertjeneste og bærer deres tro fram som offer, er jeg likevel glad og gleder meg med dere alle. Han tenker ikke på seg selv. Men gir avkall på sine rettigheter, akkurat som Jesus ga avkall på hans. Det er en glede å tjene.

18 Så må også dere være glade og glede dere sammen med meg. 19 I Herren Jesus håper jeg at jeg snart kan sende Timoteus til dere, så også jeg kan få nytt mot av å høre hvordan det går med dere. 20 Jeg har ingen som ham, ingen som så oppriktig har omsorg for dere. 21 For alle andre er opptatt av sitt eget og ikke av Jesu Kristi sak. 22 Men dere vet at Timoteus har bestått sin prøve. Han arbeidet for evangeliet sammen med meg, slik en sønn hjelper sin far.

Timoteus later ikke bare som han bryr seg. Han bryr seg. Å Gud, gi oss den kjærlighet vi trenger til å virkelig bry om oss hverandre. At vi skal elske hverandre som brødre, ikke bare kirkegjengere (Vær hilset. Smil. Ferdig). At vi brenner for de som går fortapt. At vi bærer den byrden. Gud, vi vil vende om fra det å være opptatt av vår eget og ikke av Jesu Kristi sak. I din nåde, hør vår bønn!

Og så har vi Epafroditus. Kjære Epafroditus. Ikke en apostel, som Paulus. Ikke en biskop, som Timoteus. En postmann. En budbringer. Et esel som tok med gaven fra Filipperne til Paulus. Ikke noe spesielt. Et vanlig menighetsmedlem. Som var villig til å ofre sitt liv for at Paulus skulle få det praktiske – mat, klær, drikke – slik at evangeliet skulle går fram. Ingen så det arbeidet – men Gud så det – og så blir han løftet fram. Han ser alt som er gjort for Ham. Det store og det små. Lage kaffe for Jesus. Sett ut stolene for Jesus! Ta oppvask for Jesus. Kjøre og hente folk for Jesus. Lage mat for Jesus. Tjen Herren i alt.

25 Jeg har også funnet det nødvendig å sende Epafroditus tilbake til dere. Han er min bror, medarbeider og stridskamerat (de stå sammen, kjempe side ved side, samme sinn), og han var deres utsending som skulle hjelpe meg med det jeg trengte. 26 Han lengtet etter dere alle og var ute av seg fordi dere hadde hørt at han var blitt syk. 27 Han var da også alvorlig syk, ja, døden nær. Men Gud forbarmet seg, ikke bare over ham, men også over meg, så jeg ikke skulle få sorg på sorg. 28 Derfor er jeg blitt enda mer ivrig etter å sende ham tilbake, så dere kan glede dere over å se ham igjen og jeg får en sorg mindre. Og så hør på denne! 29 Ta imot ham i Herrens navn med inderlig glede, og vis respekt for slike som ham. 30 For det var i arbeidet for Kristus at han var døden nær; han satte livet på spill for å gi meg det som manglet i den hjelpen jeg fikk fra dere.

Hvem er det i denne menigheten som er som Epafroditus – jobber i det skjulte, ofte uten ære, men gjør det som må gjøres slik at evangeliet skal ut. Vis respekt, ære de! Og følg i deres fotspor. Og de som er like Paulus og Timoteus. Følg oss som vi følger Kristus sier de. Amen, sier vi. La oss gjør det. La oss arbeide ut det som Gud har arbeidet inn. Han jobber i oss. La oss da adlyde han i glede. Amen.