Daniel 6. Guds trofaste mann urettferdig dømt

Daniel 6. Guds trofaste mann urettferdig dømt

Hva skjer når Guds trofaste mann blir urettferdig dømt? Hva skjer når alt han gjør er god.
Han er så god at de rundt ham hater ham fordi de er redde for at han ta makt fra dere.
Han er så god at det eneste de kan beskylde han for er å være den han er.
Han er så god at de rope «korsfest ham» og gjør akkurat det.

Jeg snakke da selvfølgelig om Jesus. For Daniel i kapittel 6 gir oss et bilde av hva det er å være trofast mot Gud. Å tjene Herren uansett. Å sette først Guds rike og hans rettferdighet.

Daniel, vi har sett gjennom boken, er trofast. Han lever for å ære Herren – i motsetning til de andre som lever for å ære seg selv. Og til slutt vinne rettferdigheten fram.

Og det er egentlig det Daniels bok handler om, og derfor snakke tydelig til oss i dag. Stol på Herren. For rettferdigheten vinne fram til slutt.
En dag vil denne verdens rike blir til støv og Guds fjell består. Akkurat som Kong Nebukadnesar drømte om i kapittel 2.
En dag vil vi se den «gammel av dager» på tronen, og menneskesønnen – JESUS – kommer med himmelens skyer, og så gå bort til Gud Far på tronen og få herskermakt, ære og rike så alle folk og nasjoner og tungemål skal tjene ham. Det er i kapittel 7.

Rettferdigheten vinne fram til slutt.

Men nå, som Daniel, lever vi i «eksil». Utenfor det lovede landet. Fortsatt i en verden med urettferdighet, med slit, med sykdom, med kreft, og operasjoner, og kne som feiler, og vi blir eldre og «uff oi. Det gjorde vondt.» Og i en verden med krig, og flyktninger, og rasisme, og vold, og forurensing, og…
Vi lever i en verden vi var ikke skapt til å leve i. Fordi vi snudd ryggen til Gud. Synd tok over. Og vi ser resultatet av synd overalt. I vår verden. I vårt land. I vårt liv.

Hva kan vi gjøre da? Hva kan jeg si til Kristin i dag hvor hun ta et steg inn i det voksne verden? La oss høre da på hva Daniel – ikke meg altså men ham - og hva Gud gjennom ham forteller Kristin og oss om hvordan vi bør leve i denne verden, med suksess eller «stor fremgang» som det står i v29.

1. Guds trofaste mann vekker sinne og sjalusi hos hans fiender

Daniel er valgt ut av kongen fordi v4 «det var en usedvanlig ånd i ham». Daniel var kjent gjennom hele sitt liv til å være trofast. En god arbeider som man kunne stole på. Og selv nå at Media og Persia har overtatt Babylon, så ser de at han Daniel, han som jobbet for Nebukadnesar før, han må vi ha. Så god var hans rykte. Selv om han var åpenlyst en troende, en som tjente Herren.

Husk at Daniel kom til Babylon som en fange. Han ble dratt ut av det lovede landet, «Guds land», og Jerusalem ble ødelagt og templet brent og lagt i ruiner. Det var ingenting igjen. Ikke noe tegn på at Gud var med hans folk.

Derfor bestemte Daniel seg å… hva ville du ha gjort? Alt har gått galt. Du føle som om Gud har forlatt deg. Det er ingenting igjen. Livet ditt er lagt i ruiner. Hva gjør du? Noen av dere har vært i en slik situasjon. Hva gjorde du?

Vi vet hva Daniel gjorde. Daniel bestemte seg å ære Herren. Han bestemte seg å stole fullt og helt på ham. Hvorfor?
For var ikke helt riktig det jeg sa. «Ikke noe tegn på at Gud var med hans folk». Bortsett fra hans ord. Hans løfter. Historien av Gud med hans folk. Akkurat som vi har.

Daniel skjønte Skriftene – at de (jødene) hadde syndet mot Gud og derfor blitt dømt. Han visste at Gud var ikke bare Gud i Israel, men Gud i hele verden, også i Babylon. Også i Norge.

Og det viste seg at Daniel hadde rett. Og han ble raskt en suksess. Kongedømmets nest mektigste mann. Rådmannen til kongen. Og igjen, etter å ha jobbet i neste 60 år, igjen er han utvalgt til som v4 sier 4 Daniel utmerket seg framfor de andre ministrene og satrapene, for det var en usedvanlig ånd i ham, og kongen tenkte på å sette ham over hele riket. Ikke verst for en innvandre! En flyktning!

Daniels «utmerket ånd». Fordi han er min navnebror så ha det verset vært en utfordring og en oppmuntring for meg. At jeg skal leve for Jesus Kristus. At i alt jeg gjør blir preget av hans Ånd. Hvordan jeg er som far. Som ektemann. Som venn. På jobb. Fra prekestolen. Gjør alt til å ære ham, til å reflektere litt av hvem han er, slik vi var skapt til.

Det er det Kristin sier i dag og. Hun sier «jeg vil leve for å ære Jesus Kristus i alt. Han er mitt liv. Han er min konge, min Herre».

Og Daniel viser oss at det er ikke bare godt fordi vi få belønning etter døden (såkalte pie in the sky when you die» - men fordi det fungere nå. Fordi det er slikt vi var skapt til å leve.

Bare tenk på Norge. Norge er bygd på kristne verdier – og vi lever i et av verdens beste samfunn. Ja, ja vi vet at det er problemer, men kan vi ikke stoppe opp litt og takke Gud for hvordan vi har det? Er det ikke flott å bo i Norge? Hvor folk er ærlig og moral og medmenneskelige? Dette er et trygt og godt land. Fordi det er bygd på Kristi kjærlighet. 1000 år med Elsk Gud. Elsk din neste.

Daniel jobbet for å ære Gud – og fordi han gjorde det så tjente han de rundt seg. Han gjorde en usedvanlig god jobb. Han gjorde en god jobb i en sekulær jobb med en sekulær sjef i et sekulært land - fordi han elsket HERREN.

Daniel er et godt eksempel på det vi leste for noen måneder siden i efesernes bok. Arbeid for Herren.

Men. Det er ikke alle som liker det. Det er alltid noen som er sjalu. Alltid noen som hater rettferd. Folk som er sint fordi han har oppnådd suksess. v5 Men de klarte ikke å finne noe å anklage ham for eller noe galt å si om ham. For han var pålitelig, og de fant verken forsømmelse eller feil hos ham.

Så bestemmer de seg å bruke hans tro til å ødelegge for ham. Og de lage en felle. De kommer til kongen v7 «Lenge leve kong Dareios! 8 Alle ministrene, guvernørene, satrapene, rådsherrene og stattholderne har holdt råd og er blitt enige om at kongen bør utstede en forordning med et strengt påbud om at enhver som i tretti dager ber en bønn til noen annen gud eller noe annet menneske enn deg, konge, skal kastes i løvehulen.

Vokt dere for smiger hvis du er har makt! Spesielt hvis du vet at folk er misunnelige på en annen. Men Dareios ble lettlurt. «Å takk! Ja det høres bra ut. Ingen skal be til noen andre enn meg. Ja!»

Han hørte ikke med Daniel, hans mest trofaste rådgiver. Men lot seg overtale. For en dust! Samme felle som Nebukadnesar og Belsasar før ham. Han ble fanget av hans egen stolthet. Daniel ære Gud. Dareios ære Dareios.

Guds trofaste mann vekker sinne og sjalusi hos hans fiender. Jeg tenker på en annen trofaste mann som vekket sjalusi og harme blant de som sto ved makten. Som også ikke kunne anklages for noe fordi han var rettferdig. Som var trofast, og god, og det eneste de kunne ta han på var sannheten. «Jeg er veien, sannheten og livet» sa Jesus. «Ingen kommer til Far uten ved meg.» (Johannes 14:6).

Slike likt ikke de religiøse ledere, fordi det ville tjene seg fram til himmelen. De ville gjør Gud om til en skyldnere. Det er religion – at vi prøve å arbeide fram en maktposisjon over Gud ved våre bønner, vår tiende, våre arbeid. Men frelse er av nåde. En gave.

Og slik likte ikke de sekulære ledere, for Jesus avslørte deres jag etter penger, deres maktmisbruk, og viste seg å ikke ble berørt av sånne ting.

Kanskje du har også opplevd det samme (i mindre grad). Folk blir aggressiv og truende fordi du er ikke med på det de er med på. Du kan ble anklaget fordi du nekte å lyve. Eller fuske litt med tallene. Eller legge litt til på regningen. Eller blir «en av guttene» dritings ut på byen. Ordet hellig betyr «utskilt». Og slik er det noen gang å leve som kristen. At du står alene.
Kristin vil oppleve det. Har opplevd det. Å stå alene mot dine venner, mot dine klassekamerater som en tenåring er vanskelig. Jesus vet. Han har vært det. Stå fast. Vær trofast. Følg Jesus. Lær fra Daniel.

Guds trofaste mann vekker sinne og sjalusi hos hans fiender.

2. Guds trofaste mann i løvehulen

Daniel få høre om befalingen. «Ikke lov til å be til noen andre enn Dareios». Hva gjør han? Han kunne bedt i de skjule. Hvem vil vet?

Daniel.
Og Gud.
Og faktisk alle de andre, fordi de vet at han ber hver dag!
Lurer på hvor lang Daniel kjempet mot seg selv.
Virker ikke som det veldig lenge faktisk. v11 Så snart Daniel fikk vite at skrivet var satt opp, gikk han hjem. I takkammeret hadde han åpne vinduer som vendte mot Jerusalem. Tre ganger om dagen falt han på kne for sin Gud med bønn og lovprisning, for slik hadde han alltid gjort.

Med en gang trosset han loven og æret Herren. Det kom bare naturlig. Så disiplinert var hans hjerte. Hans tanker. Det var en vane å tjene Herren. Og derfor når han ble satt under press, så var hans naturlige reaksjon å stå for Herren.

Jeg trener Taekwondo og der gjør vi de samme øvelser gang på gang på gang slik at når vi plutselig er i en kamp så vet kroppen hva vi skal gjøre uten å tenke.

Slik var Daniel. Han levde et disiplinert liv. Ba hver dag, tre ganger daglig. Uten feil. Folk visste om det. Han studerte Skriftene – ikke bare leste dem, men kjente Guds ord, bygd livet hans på dem. Og det viste seg i livet hans.
Mange av oss vil være som Daniel, men vi er ikke villig til å ofre noe som helst. Ikke rart at vi ofte slite. Vi kjenne ikke Bibelen og be sjeldent – og så da lure på hvorfor vi sliter?

Men Daniel har et «svart belte» i å ære Herren. Og som lav hvite belter så bør vi høre på de som er foran oss i troen.

«Ok Gud, hva gjør jeg nå. Skal jeg skamme meg over deg? Skamme meg over den eneste som til slutt betyr noe. Alt dette er støv. Du er realiteten.» Og så åpne han vinduet, kneler, og ber.

Å! For en mann. For en leder. For et eksempel. En usedvanlig ånd. Ja.

Men her kommer de som lever for å ære seg selv. 13 «Konge, har du ikke utstedt et påbud om at enhver som i tretti dager ber til noen annen gud eller noe annet menneske enn deg, konge, skal kastes i løvehulen?» Kongen svarte: «Jo, det står fast etter medernes og persernes uforanderlige lov.» 14 Da sa de til kongen: «Daniel, en av de bortførte fra Juda, retter seg verken etter deg eller etter det påbudet du har utstedt. Tre ganger om dagen ber han sin bønn.»

Fanget! Vi har ham.

Kongen skjønner at han er blitt lurt, at alle deres fine ord var på grunn av sjalusi. Men han er fanget av sine egne ord. 17 Så befalte kongen at de skulle hente Daniel og kaste ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: «Måtte din Gud, som du fortsatt dyrker, berge deg!»

Guds trofaste mann i løvehulen.

Lure på hva Daniel tenkte når han ble kastet inn i hulen. I mørket hvor han kunne høre de dyrene puster og knurrer.
Vil Gud redde meg? Eller vil det plutselig komme et brøl og klør og tenner… og så er det slutt?

Men da vil du stå med Herren i paradis, i himmelen, hvor alt er fornyet. Ikke noe synd. Ikke noe skam. En ny jord, ny kropp, og hvor vi kan se Herren ansikt i ansikt.

Det er lett for oss fordi vi vet slutten. Daniel visste ikke det. Daniel måtte gå gjennom det. Stole på Guds ord i mørket. Kanskje han husket Davids salme 22 hvor David, Israels konge, roper ut til Gud! Salme 22:14 De sperrer opp gapet mot meg lik en løve som brøler og river i stykker. Og 22 [Herren,] Fri meg fra løvens gap! Du har reddet meg fra villoksers horn.

Men vi er kanskje mer kjent med åpningsversene til Salme 22:2 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?

Den er Salmen Jesus siterte på korset. Salmen av Guds konge, Guds rettferdige mann som blir dårlig behandlet. Den uskyldige som blir for ingen grunn urettferdig dømt. Som lider uten grunn.

Har du vært der? Hvor det føles ut som du er forlatt? Urettferdig dømt. Lider uten grunn. Har du vært der i de mørkeste stunder hvor du føler som om himmelen er stengt og du få ingen svar og bibeltekstene høres så teit ut. Rom 8:38 Ingenting kan skille meg fra hans kjærlighet? Virkelig? Men hvorfor har dette skjedd da? Hvorfor er jeg i løvehulen? Det er urettferdig! Hvorfor har du forlatt meg?

Vi kjenne folk i løvehulen. Frode og Julijean er i løvehulen. Glenn og Birthe har vært gjennom det nylig. Og kanskje du er og der i dag. I løvehulen.

Daniel forteller oss at det er håp. Fordi Herren er med hans folk. Sammen med de tre i flammene i kapittel 3. Og Gud var med Daniel når de skulle drepes i kapittel 2 fordi kongen hadde en drøm ingen kunne tyder – og han ga Daniel tydningen. Og igjen i kapittel 4. Og igjen i kapittel 5. I eksil. Ingen tempel. Ingen «jødedom». Ingen land. Ingen konge. Ingen prester. Men Gud er ikke begrenset. Gud er med hans folk. «jeg er med dere alle dager inntil verdens ende» sa Jesus i Matt 28:20

20 Tidlig om morgenen, ved soloppgang, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen. 21 Da han nærmet seg hulen, ropte han med angst i stemmen på Daniel: «Daniel, du tjener for den levende Gud, har din Gud, som du stadig dyrker, kunnet berge deg fra løvene?» 22 Da svarte Daniel: «Lenge leve kongen! 23 Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap så de ikke skadet meg. For jeg er funnet uskyldig for ham. Og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.»
24 Da ble kongen svært glad og befalte at de skulle dra Daniel opp av hulen. Da de hadde dratt Daniel opp av hulen, fantes det ingen skade på ham, for han hadde stolt på sin Gud.

Daniel ble reddet. Guds trofaste mann ble reddet fordi v24 han stolte på Gud. Daniel var ikke forlatt. Du er ikke forlatt. Fordi Jesus ble forlatt.
Jesus ble ikke reddet. Han døde i hans løvehulen. Han ga sitt liv på korset med vilje. Han ga sitt liv slik at du og jeg kan leve. Han ga sitt liv som et offer, slik at syndere som du og jeg og ja til og med Daniel kan bli tilgitt, bli satt fri, bli elsket av Gud, og kalt hans barn. Sønner og døtre av den levende Gud.

La meg illustrere.

For vi var skapt i Guds bilde og alt var perfekt. Glede.
Men så bestemte vi oss å være egen sjef. Vi vil ikke ha gud lenge. Vekk med deg. Trenger deg ikke.

Det er synd. Og det skilte oss fra Gud. Og uten ham, dør vi. For han er livets kilde. Og gledens opphav.
Vi prøver å være gode, moralske, til og med religiøse - men ingenting vi gjør rekker fram til Gud. Vi kan ikke frelse oss selv.

Men Gud er så full av kjærlighet at han kom selv for å redde oss. På korset gjorde Jesus opp med vår synd! Han strakk ut armene og dekket over gapet mellom oss og Gud.

Og ved å tro på Jesus, og stole på hans død og oppstandelse, kan du komme til Gud og oppleve evig liv, evig glede. Det du ble skapt til.

Vi er i vår forfedres bilde og synder. Men Jesus var i hans fars bilde. Kjærlighet. Og derfor valgte han å dø for oss. Vi få hans rettferdighet. Han tar vår synd. Han dør. Vi lever.

Daniels budskap til Kristin, til oss i dag er «stol på Herren». For uansett hva som skjer så vil han være med deg. Og han skal redde deg til slutt. Daniel så visjoner av fremtiden, og fremtiden er sikret av han på tronen. Og det er ikke deg eller meg, eller Putin eller Trump, eller Erna. Det er Jesus. Han regjere.
Er Gud med oss også i Norge? Ja! Vi trenger ikke å bekymre oss. Alt går etter hans plan, og selv om vi ikke skjønner alt, selv om vi er i løvehulen noen ganger, så løfte han oss opp igjen og til slutt vil vi se han ansikt i ansikt.
Og nå til og med Kong Dareios skjønte dette.

26 «Rikelig fred! 27 Hermed gir jeg påbud om at overalt i mitt kongerike, så langt mitt velde når, skal folket frykte og skjelve for Daniels Gud. For han er den levende Gud, han blir til evig tid. Hans kongerike går ikke til grunne, hans velde er uten ende. 28 Han berger og redder, han gjør tegn og under i himmelen og på jorden. Han berget Daniel fra løvenes klør.» 29 Daniel hadde stor fremgang mens Dareios og perseren Kyros var konger.

Stol på Herren og leve. Står ikke imot han. For en dag vil Guds trofaste Kongen viser seg, og alt som står imot han vil bli til støv.

Joel 2:12-3:5 HERRENS DAG er en dag med glede og tilgivelse

Joel 2:12-3:5

Lytt til MP3

Håp. Er det noe håp for framtiden? I disse dagene hvor hver nyhetssending er full av grusomheter og maktmisbruk og krig og naturkatastrofer – og det er flere nyhetssendinger hver dag! – finnes det noe håp?

Har vi noe grunnlag for å se fram til en lys framtid? Blir ting bedre?

Disse er noe av spørsmålene de som levde i Joels tid hadde. De som var igjen av Israel. De som hadde kommet tilbake til landet etter Babylons angrep hvor Jerusalem og Templet ble ødelagt og befolkningen ble kastet ut av landet og ført bort til Babylon. Nå er det bare en brøkdel igjen. En «rest». Bare litt over 40 000 hadde kommet tilbake etter eksilet. De var jo nå bittesmå. Under Esra og Nehemja hadde de bygd opp Templet og Jerusalem på nytt - men de som husket deg Første Templet gråt av sorg fordi det kunne ikke sammenlignes. Det var så liten og fattig. Noe grunnlag for håp?

Og en konge hadde de ikke. Hva skjer med Davidspakten? Med Guds løfte om en evig god konge?

Og nå blir de truet av et gresshoppersverm, som ser ut til ha spist opp alt!

Er det noe håp når verden er i kaos, når naturen er mot deg, når du er bittesmå og maktesløs? Finnes det noe håp når politikerne misbruker sin makt, når avissidene og kommentarfeltene på nettet er fylt av hat og sinne, når vi i frykt stenge våre grenser mot de som trenger vår hjelp, når vi dreper våre babyer og kalle det en rettighet?

Finnes det noe håp?

Hør hva Gud har å si gjennom hans profet Joel i kapittel 2:12 til 3:5.

LES TEKST

Det er alltid håp. Og vårt håp er grunnfestet i Jesus.

1. Vi er full av håp fordi Gud husker sitt folk.

Forrige søndag så vi på kapittel 1 til 2:11. Og der så vi at Israel stå overfor en krise. Det kommer et gresshoppersverm. Bokstavelig talt flygende døden. I en dag kan de spise det som kan forsørger hele de 40 000 jøder som er igjen etter gjenkomst fra Babylon i ett år. Et helt års matlager borte på en dag. Krise!

Og Joel bruker den kommende katastrofe til å minne dem om den dagen Babylon kom. Fordi det var Guds dom på hans ulydige folk. De som sa at de tilhørte Gud med sine lepper, de som hadde mye religiøs aktivitet, de som så utvendig ut til å elske Gud – men sine hjerter var langt borte fra Ham. Minne litt om oss i Norge i 2018.

For de og ga egentlig blaffen i Hans ord, i hans lover, i hvem han er. De gjenskapte «Gud» i sitt eget bilde, og vridd hans ord slik at det tilpasset dagens normer. Det er ingenting nytt under solen. Kongen, lederne i Israel ga fullstendig blaffen i Gud, og åpenlyst tilba andre guder. Norge 2018 eller Israel 587f.Kr.?

For dette var et land rikelig velsignet av Gud. Liten, men med stor internasjonal innflytelse. Befolkning hadde mye rettigheter. De var sterk og rik. Hadde ikke akkurat olje, men de hadde mye! Og så valgte de å snu ryggen til Gud. Og trodde at Gud ville ikke gjøre noe. Selv om han hadde varslet dem. Vi leste jo 5. Mos 28:36-37 hva ville skjer hvis de da snudde ryggen til Gud: 36–37 HERREN skal føre deg og den kongen du setter over deg, bort til et folkeslag som verken du eller dine fedre har kjent, og der skal du dyrke andre guder, stokk og stein. 37 Du skal bli et skremsel, et ordtak og et spottord blant alle de folk som HERREN fører deg bort til.

Gud er tålmodig og sen til vrede. De fikk mye varsel. Men til slutt falt dommen.

Og Joel sier til dem da, og til oss i dag, at naturkatastrofer som gresshoppersverm og det som har skjedd før med Babylon er et tegn og påminnelse på den store dommedagen som komme, hvor vi alle blir dømt, hvor vi alle må stå foran Gud – uansett om vi er full eller edru, bonde eller prest, eldgammel eller ung, rik eller fattig, med mye makt – eller svak og liten. Vi alle skal stå foran Jesus og gjør rede for det vi har gjort – hvordan vi har behandlet hverandre som vi skulle ha elsket, planeten vår som vi skulle ha tatt vare på, og Jesus selv som vi var skapt til å tilbe i glede. For den dagen kommer, som Babylon kom, som gresshoppersvermen kom.

Hva vil da skjer med Norge? Tror vi at vi slippe unna?

Dommedagen kommer. Er det noe håp? Eller som 2:11 sier det «stor og skremmende er HERRENS dag, hvem kan holde den ut?»

Er det slik du føler deg? Alt er håpløs. Verden er for stor. Problemene er for store. Tenk bare på plast problemet. Vi har plast overalt – til og med våre klær er laget av plast. Og med dette drepe vi kloden.

Uten håp blir vi maktesløse. Målløse. Men med håp…! Da få vi ny styrke, ny energi.

La den Hellige Ånd gjennom Joel gi deg håp!

For hva sier han i 18 Da ble HERREN fylt av lidenskap for sitt land, han fikk medlidenhet med folket sitt. 19 Og HERREN svarte sitt folk: Se, jeg vil sende dere korn, ny vin og fin olje så dere kan bli mette. Aldri mer skal jeg gjøre dere til spott blant folkene.

Dere vil ikke sulte i hjel. Babylon kommer ikke igjen. Og hva med dommedagen som kommer? Se 3:4 Solen forvandles til mørke og månen til blod før HERRENS dag kommer, den store og skremmende. 5 Da skal hver den som påkaller HERRENS navn, bli berget. For på Sion-fjellet og i Jerusalem skal det finnes redning, som HERREN har sagt. Og blant de overlevende er de som HERREN kaller.

Det finnes alltid håp fordi Gud husker sitt folk.

Og Joel bruker gresshoppersvermen som et eksempel, en illustrasjon. For selv om maten er blitt spiste opp, selv om de lider nå – så har Gud husket dem. Gresshoppersvermen fra nord «fienden fra nord» vil Gud driver vekk – blåse dem vekk. Husk at slike gresshoppersverm følger vinden. Å endre vindens retning var eneste måten å unngå eller blir kvitt dem på.

Så Gud lover å fjerne dem fordi han er fylt av lidenskap for sitt land, han fikk medlidenhet med folket sitt. V18

Og så sier han 21 Vær ikke redd, du åkerjord, fryd deg og vær glad! For HERREN har gjort storverk. 22 Vær ikke redde, dere dyr på marken, for beitene i ødemarken grønnes og trærne gir sin frukt, fikentre og vinstokk bærer rikt. 23 Fryd dere, Sions barn, gled dere i HERREN deres Gud! For han gir dere regn i rett tid, han lar regnet falle som før, både høst og vår.

Vi som tror vi er så stor, men kan ikke styre været en gang! Vi i 2018 er like avhengig av været som de som levde 2 400 år siden! Det er Gud som forsørge oss. Det er hans velsignelse. Det er en grunn til at vi ber takkebønn før vi spise!

Og hva sier han nå til hans folk? Alt de har mistet blir erstattet, og det med overflod.

24 Hver treskeplass fylles med korn, pressekummene renner over av ny vin og fin olje. 25 Jeg gir dere igjen for årene da den svermende, den hoppende, den gnagende og den tyggende gresshoppen åt, min store hær som jeg sendte mot dere. 26 Dere skal spise og bli mette og prise navnet til HERREN deres Gud, som har handlet så underfullt med dere. Mitt folk skal aldri bli til skamme. 27 Dere skal kjenne at jeg er midt i Israel. Jeg er HERREN deres Gud, og ingen annen. Mitt folk skal aldri bli til skamme

For noen løfter! Og det er tydelig at Joel snakke ikke bare om ny innhøstning etter gresshopper plage. To ganger sier han mitt folk skal aldri blir til skamme. Hvorfor? Fordi jeg er HERREN deres Gud, og ingen annen.

Han er paktens Gud. Hans navn – HERREN med store bokstaver – det er hans personlig navn Jahveh – «Jeg er». Navnet som Moses ble fortalt. Navnet på Israels Gud. Paktens Gud. En Gud full av nåde og tilgivelse.

Fordi Israel fortjente hans vrede, hans dom, som vi så forrige uke. De fikk lide under hans forbannelse. Men nå oppleve de hans velsignelse. Ikke gresshopper som eter opp all maten, men masse mat! Ikke fiender som kommer og ta over og gjøre dem til spott og skamme – men Gud skal krige mot dem og fjerne dem fra landet.

Vi er full av håp fordi Gud husker sitt folk. Fordi Gud forvandle forbannelse til velsignelse. Fordi vår Herre gjorde opp og ga tilbake alt som de hadde mistet. Fordi de hadde mat etter svermen og fordi de levde nå i det lovede landet igjen etter det hadde blitt hevd ut av Babylon – derfor kan vi være trygg på at han holder sine løfter når dommedagen kommer.

Men det er mer!

2. Vi er full av håp fordi Jesus berge oss fra dommedagen

For Joel se helt fram i tid, helt til Jesu tid, og forbi oss og helt til den siste Dagen. Og sier «ikke vær redd. Det er håp.»

3:3 Jeg setter varsler på himmel og jord, blod og ild og røyksøyler. 4 Solen forvandles til mørke og månen til blod før HERRENS dag kommer, den store og skremmende. 5 Da skal hver den som påkaller HERRENS navn, bli berget. For på Sion-fjellet og i Jerusalem skal det finnes redning, som HERREN har sagt. Og blant de overlevende er de som HERREN kaller.

Igjen finner vi bildet av formørket sol og måne – men denne gangen ikke på grunn av piler eller insekter – her er det noe kosmisk som skjer. Her er vi inne på den siste dagen. Dommedagen. Med blod og ild og røyksøyler. Som et jordskjelv. Et vulkanutbrudd. Alt rives i stykke. Finnes det noe håp? Ja v5 hver den som påkaller HERRENS navn, bli berget.

Og hva er tegnet at dette skal skjer? Hva er selve symbol at de som påkalle Herrens navn blir berget? Hvordan kan vi være sikker på vår frelse? Det finner vi i 3:1-2 En gang skal det skje at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de gamle skal drømme drømmer og de unge skal se syn. 2 Selv over slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd.

Virke disse versene kjente? Bla over til Apostlenes gjerninger og kapittel 2. Det er nå 10 dager etter Himmelfarten. De disiplene er samlet i Jerusalem og venter på å bli døpt med Den Hellige Ånd akkurat som Jesus lovet dem. 2:1 Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted. 2 Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. 3 Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. 4 Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne.

Forståelig nok ble folk opprørt av dette. «Hva skjer» sier folk? Og Peter svarer dem ved å sitere fra Joel…

14 Da steg Peter fram sammen med de elleve. Han hevet stemmen og talte til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! Merk dere hva jeg sier, og lytt nøye til mine ord! 15 Disse menneskene er ikke fulle, slik dere tror. Det er jo bare den tredje time på dagen. 16 Men her skjer det som er sagt gjennom profeten Joel: 17 I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de unge skal se syn, og de gamle skal drømme drømmer. 18 Selv over mine slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd, og de skal tale profetisk. 19 Jeg setter varsler oppe på himmelen og tegn nede på jorden, blod og ild og røykskyer. 20 Solen skal forvandles til mørke og månen til blod før Herrens dag kommer, den store og strålende. 21 Men hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.

22 Israelitter, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann som Gud pekte ut for dere med mektige gjerninger og under og tegn som Gud lot ham gjøre blant dere. Alt dette kjenner dere til. 23 Han ble utlevert til dere, slik Gud på forhånd hadde bestemt og kjente til, og ved lovløses hånd naglet dere ham til korset og drepte ham. 24 Men Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens rier. Døden var ikke sterk nok til å holde ham fast.

Joel snakket om Jesus. Jo, Joel visste ikke at han snakket akkurat om Jesus – han kunne se et skygge, noe diffus. Men når Jesus kommer fram på historiens scene så da sier vi «a-ha, det var han Joel snakket om».

For Peter her kobler opp Pinse og kirkens bursdag, hvor den Hellige Ånd blir gitt til alle som kalle på Jesu navn – han kobler det opp med redning fra Dommedagen. Med tilgivelse. Med glede.

Og Peter avslutte hans forklaring med en appell: 36–38 Så skal hele Israels folk vite for visst: Denne Jesus som dere korsfestet, ham har Gud gjort til både Herre og Messias». 37 Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?» 38 Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave.

Legg veldig merke til at nå påkall HERRENS navn – som i v21 og Joel 3:5 – kall på Jahveh, den allmektige – Peter spesifisere at nå kalle vi på Jesu navn.
Nå se vi Gud enda tidligere – ikke bare som paktens Gud, men nå som Jesus. Ikke skremmende og hellig bak et gardin i Templet hvor ingen kunne komme og hvor dyr måtte ofres hver dag – nei, nå kjenne vi ham som et menneske. Han ble en av oss og levde blant oss for så å dø for oss slik at vi kan stå i ham på den siste dagen. For oss som er kristen, ikke lenge en dag av redsel og dom, men en dag og tilgivelse og glede!

Tenk på den dagen hvor vi skal se Jesus med våre egne øyne. Tenk på det øyeblikket hvor vi høre hans stemme. Hvor i et øyeblikk blir jeg og alt annet forandret, fornyet. Ikke noe synd. Ikke min egen synd. Hurra. Som gammelt skittent klær vil den detter av meg og blir tilintetgjort. Og ikke noen andres synd. Bare glede. Glede!

Alle som kalle på Jesu navn skal bli frelst.

Hvis dere er ikke helt sikker hvordan dette kobles opp mot Jesus, så her er et bilde som kan hjelpe deg tolke ikke bare Joel men mye Bibelsk profeti.
Når profeten taler så er det som å se tre fjell rett foran deg. Fra hans perspektiv ser det ut som et fjell. Men – hvis du har noen gang hvert på fjelltur og tenkte ja, nå nærmer vi toppen – og så plutselig funnet ut at «å nei, vi må først ned i en dal for å så klatre opp enda en gang før vi nå toppen» - slik er det her. Når vi har kommet fram til pinse så ser vi oi, dette er det han snakket om. Og neste fjelltopp kommer - det er dommedagen. For Joel var alt blandet i ett. For oss som har gått litt, så vet vi at det er snakk om tre hendelser – gresshoppersverm, pinse, dommedagen – som alle er linket opp med samme tema, men har flere år imellom seg.

Vi vet dette fordi ofte passer profetiene bare delvis inntil vi kommer til Jesus og noen ganger (som nå) så til hans gjenkomst. Profetien passet bare delvis i Joels tid. Dom hadde de, og frelse for de som kalte på Herrens navn – men ikke noe utøst Hellige Ånd.
Og så kommer vi til Pinse, og så er brorparten av profetien oppfylt – men ikke helt. Ild var det, men ikke jord og blod, og solen og månen ble ikke mørkt. (Ja, solformørkelse skjedde på korset, og det var der Jesu tok vår dom slik at han KAN frelse de som kalle på hans navn, men det er et litt svakt kobling. Uansett, var ikke månen forvandlet til blod. Dette er snakk om katastrofe, apokalypse!)
For da er vi inne på den tredje fjelltoppen. Jesu gjenkomst. Og alt er linket. Vil du bli berget fra dommen? Bare han som gir deg den Hellig Ånd kan berge det. Så sier Joel 2:12 Men selv nå, sier HERREN, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste og gråt og klage. 13 Riv hjertet i stykker, ikke klærne! Vend om til HERREN deres Gud! For han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og han kan angre på ulykken.

Og så sier Peter i Ap.gj. 2:38«Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave.»

Derfor, når vi står her så kan vi se tilbake på hvordan Gud berget hans folk i Joels tid. Vi kan se tilbake på pinsedagen hvor Gud holdt sine løfter og utøst Hans Ånd på alle. Ikke bare konger og prester og profetene, men nå alle som tilhører Kristus. Hvis du er en kristen har du den Hellige Ånd. Det er faktisk ikke mulig for deg å bli en kristen uten Ham. Du er et Guds barn. Du kjenner Gud.

Fordi Gud er full av miskunn og nåde, og som det står i . 5 Da skal hver den som påkaller HERRENS navn, bli berget. For på Sion-fjellet og i Jerusalem skal det finnes redning, som HERREN har sagt. Og blant de overlevende er de som HERREN kaller.

Alle de som Gud kaller. Høre du ham i dag? Ta imot. For på Sion-fjellet og i Jerusalem skal det finnes redning, som HERREN har sagt. For der sto Guds sønn, på Sion-fjellet, i Jerusalem, og han ble korsfestet, og ropte ut «Far tilgi dem». For på Sion-fjellet og i Jerusalem skal det finnes redning, som HERREN har sagt.

Amen og amen. Takk Jesus.

GLEDE

Josva 13-21. “Jeg holder mine løfter” – Gud

Les 13:1-7, 19:1-9

Lytt til MP3

I dag snakker vi om løfter. Guds løfter. Gud er den som holder sine løfter. Det han sier han vil gjøre vil han gjøre. Han er trofast. Det er det dagens tekst handler om.

Og derfor er det viktig for oss å vite hva han har faktisk lovet oss, og hva han har ikke lovet oss.

To punkter i dag

1. Gud holder sine løfter (til Israel)

2. Hva har Gud lovet oss og hva har Gud ikke lovet oss

1. Gud holder sine løfter (til Israel)

La oss starte med teksten. Og dere har sikkert lagt merke til at i dag tar vi for oss hele 8 kapitler. Fra 13 til 21. fra side 249 til 258. 9 sider! Hvis vi hadde lest alle disse ville vi ha brukt nesten 40 minutter. Hvorfor har vi ikke lest dem alle sammen? Fordi de er gørrkjedelig! Dette er landet du skal få – fra det landemerke til det landemerke. Det er bokstavelig talt Israels grunnarealboken eller gårdskart. Og det er ikke særlig spennende!

Så hvorfor er det her i Guds ord da? Og hvorfor har jeg satt av en hel preken til å gå gjennom disse kapitler?

Fordi selv om det er gørrkjedelig, den viser oss et kjempe viktig og kjempe stor sannhet. Og det er… at Gud holder sine løfter.

For hva handler disse kapitler om? Bla over til kapittel 19, side 255, og bare lese overskriftene. Overskriftene er ikke inspirert, de er ikke en del av Guds ord – det er derfor vi ikke lese dem når vi leser Bibelen høyt. Men de gi en liten oppsummering. De er et hjelpemiddel, som kapittel og vers – for kapittel og vers oppdeling er heller ikke inspirert av Guds Ånd. De også var lagt til etterpå som et hjelpemiddel når vi gikk fra å høre på ordet til å lese ordet.

Men se på de overskriftene: hva handle dette om?
Land. Land for hver av de tolv stammer. Kapittel 19 har Simons land, Sebulons land, Jissakars land, Asjers land, Naftalis land, Dans land, - og til og med Josva får sin egen liten bit av det lovede landet.

Endelig er den tredje del av Guds løfte til Abraham og hans etterkommere oppfylt. Abrahamspakten består av tre deler: land, folk, Guds velsignelse.

Og Gud har holdt sine løfter. Gjennom Isak, mirakelbarnet, født når Abraham og Sara var eldgamle. Gjennom Jakob som var en sleiping. Josef, drømmeren, som var full av hovmod og irriterte vett av hans brødre slik at de bestemte seg å bli kvitt ham og solgt ham som slave i Egypt! Men det de mente for ondt brukte Gud til det gode og Josef endte opp som øverste leder i Egypt og velsignet hele verden. Gjennom en ond Farao og slaveri i Egypt, gjennom ti plager og Sivsjøen (Rødehavet), gjennom 40 år i ørkenen, uansett hva slags motstand: Israels egen synd, ulydighet, fiender, store hær, hele Egypts makt, mangel på mat, mangel på vann, barnløshet, alder, vanntro - uansett motstand har Gud vist at han holder sine løfter. Det er ingenting som kan stoppe han. Han er en ROCK! Et fjell. Et berg. Som står trofast og stødig.

Og nå få de landet akkurat som lovet. 1. Mos 15:18–21 Den dagen sluttet HERREN en pakt med Abram og sa: «Din ætt gir jeg dette landet, fra Egypterelven helt til Storelven, Eufrat, 19 landet til kenittene, kenisittene og kadmonittene, 20 hetittene, perisittene og refaittene, 21 amorittene, kanaaneerne, girgasjittene og jebusittene.»

Dette landet. (se kartet).

Mot alle odds har Gud holdt sine løfter, og med dette viste hele verden hvem han er: Allmektige Gud, Skaperen, Herrenes Herre. Ingen over, ingen ved siden. Gud uten begrensning. Han er ikke begrenset av sted, eller tid, eller plass. Ikke av makt eller motstand eller sykdom eller alder eller noe annet. Han er suveren.

Og han tror vi på. Forresten, det er mye tullprat om tro i dag, som om det var noe vi må skaper eller det er nivåer av tro «å hvis du hadde nok tro». Vi må ikke forvirre tro og sikkerhet eller overbevisning eller bestemthet. Du kan være bestemt og ta veldig feil. Stå på togskinner og si «Jeg har tro at jeg kan stoppe toget». Selv om du er full av tro, 100% tro, spille det ingen rolle for det du tror på er feil. Og du kan ha full tro på en utroverdig person. Spille ingen rolle hvor mye eller hvor lite tro DU har. De kommer til å svikte deg.

Det er ikke vår tro, hvor «mye» tro vi har, som er nøkkelen men det er han vi tror på som er nøkkelen.
Vi kan tviler, blir redd, føler svak, men allikevel handle i tro. Gjør det som er riktig, og stol på Gud. For to uker siden, når vi leste om Akan, så vi at Josva fortvilte. Jos 7:7 Josva sa: «Å GUD, min Herre! Hvorfor førte du dette folket over Jordan? Var det for å overgi oss i amorittenes hender og utslette oss? Om vi bare hadde blitt på den andre siden av Jordan!

Men når Gud sa «gjør dette» så gjorde han det, han handlet i tro selv om han var redd og full av fortvilelser. Og Gud holdt sine løfter. De vant slaget om Ai. Og kamp mot Adoni-Sedek og Hoham og Piram og Jafia og Debir og …. og…..

Gud holder sine løfter. Han er trofast.

Men hva med oss. Israel sitter nå i det lovede landet. De har fått det Gud ha lovet dem. Hva med oss. Hva har Gud lovet oss?

Er dere ikke spente? Som jul! Vi har sett de andre åpne gaver. Og de var knallgode. Israel fikk akkurat det Gud hadde lovet. Hva er det vi får?

2. Hva har Gud lovet oss og hva har Gud ikke lovet oss?

Gud har ikke plutselig funnet på noe helt annet å love oss. Han holder sine løfter. Abrahamspakten gjelder fortsatt. Også paktene med Moses og David. Og alle finne sine sluttpunktet i Jesus. 2 Kor 1:20 For i [Kristus] har alle Guds løfter fått sitt ja. Derfor sier vi også ved ham vårt amen, til Guds ære.

Abraham ble lovet et land, et folk så tallrike som stjernene, og at Gud skulle velsigne ham og velsigne hele verden gjennom hans ætt. Mosepakten gikk ut på loven – hvis du fulgte loven, adlød Gud, så ville han velsigne deg. Velg i dag mellom liv og død, velsignelse og forbannelse. Velg liv!
Og Davidspakten lover en evig rettferdig konge. For når Israel hadde en god leder, en god dommer eller konge, da gikk alt bra. Men når de hadde onde ledere, da gikk det galt. De trengte en evig god konge.

Og alle disse blir oppfylt av Jesus. Han er Abrahams etterkommer som velsigne hele verden. Han er den som adlød loven helt perfekt. Han er den som er den perfekte, rettferdige og evig kongen.

Og hva gjør dette kongen? Hvordan oppfyller han paktene? Jo,. I kjærlighet. Som vi så forrige uke, hva skjedde med de kongene som sto i opprør mot Gud? De ble kastet utenfor byen slaktet og hengt på et tre på grunn av sine synder, opprør. Men Jesus adlød perfekt. Han var ikke i opprør mot Gud. Men han valgte selv å gå utenfor byen, og han ga opp hans egen liv, valgte å ble forbannet på en trepåle – for oss. For deg og meg. For vi har stått i opprør mot Gud. Av natur er vi «vredens barn» som det står i Efeserne 2:3. Vi fortjente å være kastet ut av Guds nærvær, utenfor den hellige byen, fordi vi har brudd forholdet, vi fortjente å være forbannet på en trepåle fordi vi har ikke holdt loven, og vi fortjente døden fordi vi har koblet oss ut ifra livets kilden, Gud selv. Men Jesus tok vår plass. Han døde slik at jeg kunne leve. Han ble forbannet slik at jeg kunne bli velsignet. Han ble kastet ut slik at jeg kunne komme inn. Det er evangeliet. Det er derfor det heter gode nyheter. For det handler om det Jesus har gjort for oss, meg og deg – ikke det vi har gjort for ham.

Han er den gode evige konge fra Davidspakten. Han er den som oppfylle loven perfekte fra Mosepakten. Og han er den som oppfyller Abrahamspakten. Han velsigner alle kristne, vi er et vanvittig tallrikt folkeslag – alle kristne i hele verden gjennom hele historie, og vi er på vei til det lovede landet, et land hvor alt er perfekt, hvor det flyter med melk og honning: himmelen. Det nye skapelsen. Sammen med Jesus i evighet.

Men det vet vi. Kjedelig. Fortell meg om det jeg kan få NÅ. Hva om helse. Og rikdom. Og makt. Og ære. For slike «lærdom» er overalt i dagens kristendom. Du skal være rik. Bare du strekke ut hånden din og si «dette er mitt» og ta det. Akkurat som Akan. Name it and claim it.

Hvordan gikk det med Akan når han tok det han mente var sitt?

Hva har Gud IKKE lovet oss?

Han har IKKE lovet oss helse.

Han har IKKE lovet oss rikdom (penger).

Har IKKE lovet oss makt og ære. Vi skal følger i hans fotspor og ta opp korset.

Tvert imot: vi skal dø. En dag vil vår kropp slutte å virke. Alle de som har lovet helse, rikdom, og makt, er død eller vil dø innen de neste 60 år. Alle sammen.

Her er noen populære «forkynnere» av det Gud har ikke lovet oss. Kennth Copeland med hans ny privat jetfly. Jess duPlantis som også skryter av hans jetfly som alle hans tilhengere betalte for. Disse blir rike. Andre blir fattige. De lover at Gud vil helbrede oss, og hvis vi bare hadde nok tro ville alt går bra. Og selvfølgelig, hvis folk ikke blir helbredet – du hadde ikke nok tro. Nå gi meg $10.

En av de største: Benny Hinn! Interessant nok det ser ut som det kan være nåde for også slike falske lærere – han har selv stått fram i år og sagt at hans «prosperity gospel» herlighetsteologi var faktisk feil. Han sa «vent litt, dette stemme ikke helt med det Bibelen sier»!

Men, disse er gårsdagens nyhet. I dag er det denne mannen som er hot stuff: Hovedpastor i Bethel kirken i Redding California … Biiiillll Johnson.

Bill sier at Gud har lovet å helbrede oss 100% fra alle sykdommer. Fordi, sier han, Jesus helbredet alle som kom til ham og vi skal gå i Jesu fotspor.

Hmm.

Han påstår at Bibelen sier at Gud skal helbrede alle 100% fra alle sykdommer.

Finn to feil da med det bildet der.

Hvis det er sant, hvis det stemmer, hvis Bill har rett at Gud skal alltid helbrede oss – «ved Hans sår ble vi helbredet» (Jes 53:5) og «den som tror på meg vi gjøre enda større gjerninger» (Joh 14:12) – hvis han har rett – hvorfor bruker han briller. Har han ikke nok tro? Og hvis han er så svak i troen at Gud kan ikke helbrede han – hvorfor bør vi lytte til ham?

Og den andre feilen? Han er gammel. Han går mot døden. Han har grått hår. Rynker. Hans egen kropp avslører at hans teologi er helt feil. Ikke lytt til slike. Og ikke lytt til noe som helst som kommer fra Bethel. De ble kastet ut av trossamfunnet Assemblies of God med god grunn, og de har gått nå lengre og lengre inn i idioti og ren hedenskap. Hans kone går rundt og ligger på gravene til avdøde kristne for å suge opp velsignelsen som ligger i deres knokler. Når du vandre fra Bibelen og vri den til å si hva du vil at det skal si slik at du kan tjene penger på det, da kan du ende opp hvor som helst. Trist.

Be for disse! Be at de vende om! Be at de finne ut av Guds virkelige løfter, og begynn å kjenne den virkelig Gud og ikke «guden» de har laget som er samfunnets grådighet i kristen drakt.

Her er en tommelregel for teologi: det må kunne stemme for alle kulturer for enhver tid. Ikke bare for rike hvite som bor i Vesten. Hver kultur verdsetter forskjellige ting. Og vi er fristet til å ta det vi verdsetter og gjør det om til et krav, et «løfte». Vår kultur i kristen drakt.

Bare for å si det: vi tror på helbredelse i denne menighet. For Gud kan helbrede og Gud sier til oss at vi må be om det. Men det er opp til Ham. Vi overgir oss i hans hender. Det er hans som bestemmer, ikke oss. Og vi kan ikke manipulere ham ti lå få det til å skje.

Jeg er levende bevis på at Gud helbreder. Jeg var 10 år gammel, lå i koma på sykehuset, nær døden. Og en mann ba for meg em kveld. Han sa en setning, 23 ord, ingen dramatikk. Og jeg våknet neste dag, totalt helbredet. Gud sa ja den dagen. Og mange ganger gjør han det. Og mange ganger sier han «nei, stol på meg».
For det er når Gud IKKE gjør det vi vil som avslører om vi virkelig elsker han, eller elsker vi bare det vi kan få fra ham?

Gud har ikke lovet oss helbredelse, ikke lovet oss rikdom, ikke lovet oss komfort, et lett liv. Tvert imot. Hva sa Jesus når Peter endelig skjønte hvem han var: du er Messias! Mk 8:34–36 Så kalte han til seg både folket og disiplene sine og sa til dem: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. 35 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det. 36 Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?»

Vi er ikke lovet rikdom, men et kors. Synes du livet ditt er vanskelig. Synes du at du noen gang nesten går til grunns? Synes du at det er så vanskelig å følge Jesus, og kjempe mot din egen synd, å tilgi andre, å gjøre det som er riktig. Føles det ut som du dør litt hver dag, som om du bæret et kors? For det er slik det skal føles. Det er helt riktig. Det er det Gud har lovet oss.

Og nå at vårt samfunn blir mer og mer fiendtlig mot evangeliet må vi være forberedt. Det er medlemmer i denne menighet som vil kanskje havne i fengsel på grunn av Jesus. Noen av oss som vil miste jobben. Mister venner. Mister hus. Blir hengt ut og hånet.

Men vet du hva… vi har mer enn nok som venter på oss rett rundt hjørnet. Gjett om det var slitsomt når Israelittene gikk gjennom ørkenen. Varmt og slitsomt. Og fiender som angrep dem. Og sykdom. Og vanskeligheter. Jo de fleste på grunn av sine egne synder – men ofte er det for oss og. Vi sliter mest på grunn av vår egen synd. Vi påføre oss selv flest skade. Men de måtte har slite seg gjennom de 40 årene – men det lovede landet kalte til dem. De holdt øynene sine på målet, på skatten. Og nå ser vi at deres tro var ikke forgjeves. De har fått alt det Gud hadde lovet dem. Det var verdt det. Eget land.

Og en dag vil vi høre den siste trompet. Vi vil se Jesus kommer på skyene med stor makt og herlighet (Matt 24:30) og alle kne vil bøye seg og alle tunger roper ut at JESUS er konge over alle kongene, herre over alle herrer (Fil 2:10-11). For en dag! Og vi vil se en ny himmel og en ny jord, alt er blitt nytt. Og brått, på et øyeblikk, vil vi all bli forvandlet, nye uforgjengelige, syndefritt kropp og sinn – evangeliets løfter nå realitet. Det er gode nyheter. Og det er sikret av Jesu blod, hans død på korset. Det er noe vi kan virkelig stole på.
Ro 1:16–17 For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. 17 For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.

Og ikke bare det! Men han er med oss på veien. Det er ikke bare skatten når vi dør (pie in the sky when you die) men her og nå er han med oss. Akkurat slik han var med Israelittene i skysøylen og ildsøylen, og de hadde telthelligdommen og Moses. Vi har Bibelen, vi har menighet, vi har bønn, og vi har den Hellige Ånd i oss. Vi har all åndelig velsignelse (Ef 1:3) og vi mangler ingenting.

Ikke la folk forvirre deg fra det som er viktigst! For han har lovet at alle som tror på ham vil bli frelst. Han har lovet at han kommer tilbake og at vi som tror vil være med ham. Han har lovet oss himmelen – en ny skapelsen. Han har lovet oss seg selv i oss: den Hellige Ånd. Jn 14:16–17 Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: 17 sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere.

Han har lovet oss hans fred (Joh 14:27). Han har lovet oss at han vet hva vi trenger og derfor trenger ikke å bekymre oss – han vil passe på oss. (Luk 12:22-34)

Han ha lovet at hvis vi be så høre han oss (1 Joh 5:14). Han har lovet at han er midt iblant oss nå (Matt 18:20). Og mer, mye mer. Bare sitt og lese litt i Bibelen og så snuble du over en av hans løfter. Så mye mer enn «the American Dream». Hvor tåpelig er helse og rikdom sammenlignet med alt dette? Og vi har også stort sett god helse – vi er jo her alle sammen! – og vi er rik! Mer enn 99% av verden befolkning. Men vi vil har mer. Det er ikke tro. Det er grådighet. Og Akan visste oss hvor det fører oss.

La meg oppsummere.

Dagens tekst er gørrkjedelig og kjempespennende. For dagens tekst handler om utdelingen av landet, et land som ble lovet dem for 400 år siden, som nå de har faktisk fått. Gud holder sine løfter, uansett hvor umulig det er ut. Han er suveren, den urokkelig Gud. Ingenting kan hindre han fra å gjennomføre det han har planlagt. Dagens tekst gir oss sikkerhet, en god feste for vår tro. Gud holder sine løfter.

Hva er det du tviler på? Sliter med å tro på? Ta det til Gud nå under nattverden og si til ham «hjelp meg i min vantro. Jeg vil stole på deg». Og så takke han for alle hans løfter.

Jeg avslutter med en av mine favoritter: Rom 8:35–39 Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? 36 Som det står skrevet: For din skyld drepes vi dagen lang, vi regnes som slaktesauer. 37 Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. 38 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Josva 3-6. Når Gud går i krig…

Les Josva 3:14-6:25

Lytt til MP3

Hvis du skulle går I krig, hvilken av disse våpen ville du valgt? En sverd! En tank! Eller… et trompet???

Gjett hvilken våpen Gud sa til Josva at han skulle velge! Jos 6:4 Sju prester skal bære sju bukkehorn foran paktkisten. På den sjuende dagen skal dere gå sju ganger rundt byen, og prestene skal blåse i bukkehornene.

Et stort og sterkt by, et mektig folk – og Gud sende oss mot dem med bukkehorn? Et trompet? Hallo!

Noen ganger føles det sånn ikke sant? At Gud sende oss ut i verden, ut i krigssonen, utstyrt for kamp med et trompet! Evangeliet føles latterlig svak sammenlignet med alt annet. Filosofi, psykologi, vitenskap, politikk. Så mektig. Så stor. Og vi kommer med tro på Guds Ord. Med en gummitrompet. Som har smeltet. Helt latterlig.

Men i dag så ser vi at Guds idioti, Guds svakhet, Guds dumhet – er faktisk makt, visdom, og redning. Evangeliet er sterkere enn en sverd, mektigere enn en tank. Den har vunnet over diktaturer, erobret imperier. Evangeliet om Jesus Kristus har blitt angrepet utallige ganger, men den holder ut, den varer, mens alle angripere går til slutt til grunns.

Så hvordan holde vi ut? Husk. Forplikte. Og se!

1. Husk det Gud har gjort.

4:4 Da kalte Josva til seg de tolv mennene han hadde utpekt blant israelittene, én fra hver stamme, 5 og sa til dem: «Gå midt ut i Jordan, foran paktkisten til HERREN deres Gud! Ta så opp en stein hver og legg den på skulderen, like mange steiner som det er stammer i Israel. 6 Dette skal være et tegn mellom dere. Når barna deres i morgen spør: Hva betyr disse steinene? 7 skal dere svare: Vannet i Jordan ble borte foran HERRENS paktkiste. Da den kom ut i elven, ble vannet i Jordan borte, og disse steinene skal israelittene ha som et minne om det for all fremtid.»

De skulle ta fram steinene fra Jordanelven som et fysisk minne, slik at de skulle huske det Gud hadde gjort for dem. For Gud var fortsatt med hans folk, selv om Moses døde. Pakten opprettholdes. Gud holder sine løfter. Selv om de hadde vært utro og måtte vandre i ørkenen i 40 år, så holdt Gud fortsatt hans løfter. Akkurat slik de hadde kommet ut av Egypt, og gikk tørrskodd over Rødehavet (Sivsjøen), så går de inn i det lovede landet, tørrskodd over elven Jordan. Gud er med dem.

Og de har en god leder i han Josva. Hva sa Gud til ham i kapittel en? Til denne kirketjener som ble leder for Guds folk og måtte bli kampleder: vær modig og sterk! Jos 1:6–7 Vær modig og sterk! For du skal gjøre dette folket til eiere av landet som jeg med ed lovet deres fedre å gi dem. 7 Vær bare modig og sterk, så du trofast følger hele den loven som Moses, min tjener, påla deg å holde. Vik ikke av fra den, verken til høyre eller venstre, så skal du lykkes overalt hvor du går.

Lytt til det Gud sier og gjør det. Han måtte kjenne til loven så godt, det ble en selvfølge for ham, det ble en del av ham, hvordan han tenkte, hvordan han så på verden. Josva måtte sette sin lit til Gud – måtte stole på Gud.

Og han gjorde det. Gud sa til Josva «dette må du gjøre» og så gjorde Josva det. Og Gud sviktet ikke. Se v14 Den dagen gjorde HERREN Josva stor i israelittenes øyne, og så lenge han levde, fryktet de ham slik de hadde fryktet Moses.

Bare å bemerke at Josva ble stor fordi ikke fordi han ville være stor, ikke fordi han forsøkte å legge seg fram «Brand Me» - men fordi han ville at Gud vil være stor. Hvis du krever storhet, hvis du er ambisiøs, adlyd Herren! Søk etter hans storhet, og la han ta seg av din storhet eller ikke.

Så de hører på Gud, og Gud svikter ikke. De går tørrskodd over elven og lage et minnesmerke på det som også minne dem på det Gud gjorde når han frelste dem fra slaveri i Egypt.

20 De tolv steinene som de hadde tatt med seg fra Jordan, reiste Josva i Gilgal, 21 og han sa til israelittene: «Når barna deres i morgen spør sine fedre: Hva betyr disse steinene? 22 skal dere forklare det for barna og si: Her gikk israelittene over Jordan på tørt land. 23 HERREN deres Gud tørket ut vannet i Jordan for dere til dere hadde gått over, slik HERREN deres Gud gjorde med Sivsjøen, som han tørket ut for oss til vi hadde gått over. 24 Dette gjorde han for at alle jordens folk skal skjønne at HERRENS hånd er sterk, og for at dere alle dager skal frykte HERREN deres Gud.»

For oss i dag, ser vi ikke tilbake til Utvandringen. For det var bare et skygge, et tegn, som pekte fram mot vår offerlam, vår redningsmann: Jesus. Han ga sitt liv som vår forløser. Han byttet plass med oss slik at vi kunne lever mens han døde. Han frelste oss fra slaveri til synd, og ga oss nytt liv, nytt identitet. Som Israel ble ledet gjennom ørkenen, og ble et folk, med Gud som konge, å er vi også ledet gjennom «ørkenen» av dette livet, med ny identitet som Guds folk. Vi fikk også hans ord – men ikke fra et fjelltopp, men fra Jesus, og fra den Hellige Ånd, gjennom hans apostlene og profetene.
Alt vi har er bedre, så mye mer! Vi ser ikke tilbake til et steinhaug som minne oss om den gangen vi gikk tørrskodd over elven – selv om det er faktisk en del av vår historie som kristne, som vitne om Guds trofasthet også for oss – men vi ser tilbake til korset. Det er korset vi ser tilbake til, korset vi huske på. Det er korset vi forteller våre barn om og sier «Her blir vi frelst, hvor Gud kom ned og ble et menneske for å redde oss. Han levde blant oss og lærte oss, viste sin makt, og så døde for oss slik at vi kan leve. Og så sto han opp igjen for å vise hans makt over døden.» Det er evangeliet!
Josva, du hadde det bra, men vi har det enda bedre!

Så vi trenger ikke å fortviler. Gud er med oss.

Så ofte er vi full av angst fordi vi ikke huske det Gud har gjort. Så ofte velge vi feil fordi vi ikke huske hvem Gud er. Gjør det som er riktig, og stol på Herren.

Husk det Gud har gjort.

2. Forplikte eller binde deg til Ham

Josva 5:2 På den tiden sa HERREN til Josva: «Lag deg noen flintkniver og omskjær israelittene på ny.» 3 Da laget Josva flintkniver og omskar israelittene ved Haaralot-høyden.
8 Da hele folket var omskåret, holdt de seg i ro i leiren til de ble friske igjen. 9 HERREN sa til Josva: «I dag har jeg veltet Egypts vanære vekk fra dere.» Derfor ble stedet kalt Gilgal, og det heter det den dag i dag. 10 Mens israelittene lå i leir ved Gilgal, holdt de påske der på Jeriko-slettene, om kvelden den fjortende dagen i måneden. 11 Og dagen etter påske, nettopp den dagen, spiste de av landets grøde: usyret brød og ristet korn. 12 Fra den dagen ble det slutt på mannaen. Siden israelittene nå kunne spise av landets grøde, fikk de ikke mer manna. Det året spiste de av avlingen fra Kanaans land.

Dagen de endelig satte føttene sine i det lovede landet var dagen de forpliktet seg til Gud. De husket pakten og deltok i en ytre tegn at de tilhører Gud. Da var det omskjærelse. I dag er det… ja, dåp. Noe jeg og alle menn her er glad for!

Men dette var stort. Det som Gud hadde lovet Abraham går i oppfyllelse. Her er den et folk, et stort folk, under Guds velsignelser – med Guds ord, hans lover, og med Guds mann, Josva som leder. Og så er de endelig i Guds sted: Kanaan, landet han hadde lovet. Tenk på det. Tenk hvor spennende det måtte har vært! Her er vi!

Når jeg bodde i Israel som misjonærbarn jeg har få positiv minner – det er et hardt sted å bo! Men det som var så spennende var å gå rundt på de samme steder som Jesus gikk. Her skjedde det. Her står jeg på samme sted som Jesus gjorde for 1950 år siden. Han sto her. Sannheten, virkeligheten i historiene ble mer tydelig for meg. Dette handler om faktiske hendelser som skjedde i faktiske steder som her hvor jeg står.

Litt av det samme med Israel. Tenk at du var et ung barn som ble født i Egypt under slaveriet. Vokst opp med fortellinger om det lovede landet. Vi skal en dag få et land. Måtte har virket veldig fjernt. Men nå stå du der. I det lovede landet. Akkurat som Gud hadde lovet. Du store!

For oss er det som himmelen i dag – At Gud skal gjenskape jorden. At alt blir nytt. At Jesus kommer tilbake. Virker litt fjernt. Men en dag skal vi stå på den nye jorden. En dag skal vi se Jesus med våre øyne. En dag blir det like virkelig som det vi opplever nå.

Hvordan vet vi det? Fordi Gud holder sine løfter. De som var slaver sto nå i det lovede landet som frie mennesker.

Og så binde de seg til Gud. Ja Herren, vi tilhører deg. De skiller seg fra alle de rundt seg, fra alle de andre guder og ikke guder – eller ingen gud. De sier: vi tilhører Herren. Han er vår Gud og vi er hans folk. Ja, det var skremmende med tanke på alle fiender rundt, men de husket var Gud hadde gjort, og så forpliktet de seg til ham, og stolte på ham.

Når vi står fram under dåpen så gjør vi det samme. Vi gir avsky på alt annet. Vi seir «jeg tilhører Jesus. Mitt liv er nå hans, og hans liv er mitt. Jeg lever for å ære Ham.» Det er det det betyr å være kristen. Vi lever for å ære Jesus. Og hvis du misliker det, så vi du misliker sterkt himmelen, den nye skapelsen. For himmelen er der vi skal prise og ære og opphøyer Jesus i evighet. Det er Han som er fokuset. Hvis du ikke liker Jesus, vil du ikke like himmelen. Vårt liv nå forbereder oss for vår ekte liv da. Dette er et forsmak. Vi lever for Ham. Og det er virkelig LIV!

Husk hva Gud har gjort. Binde deg til ham.

3. Se hva Han gjøre

De har husket på Herren. De har bindet seg til Herren med et tegn. Og så komme svaret med en gang! Gud er med oss.
Eller?

5:13 En gang Josva var ved Jeriko, så han opp og fikk øye på en mann som sto framfor ham med løftet sverd i hånden. Josva gikk bort til ham og sa: «Er du med oss eller med fiendene våre?» 14 Mannen sa: «Nei, jeg er føreren for HERRENS hær. Nå er jeg kommet.» Da falt Josva ned med ansiktet mot jorden og sa: «Hva har min herre å si til sin tjener?»

Jeg har kommet! Merk hans svar – han er hverken fiende eller venn. Jeg grøsser litt når jeg leser dette. «Er du med eller mot oss?»
«Nei. Jeg er kommet.»
For han – lederen av Guds engler, Hans åndelig hær – han hører bare på Gud. Han utfører Guds vilje, og ingen andres. Han kan ikke manipuleres, du kan ikke forhandle med ham. Han se hverken til venstre eller til høyre, men utfører Herrens Ord.

Det oppsiktsvekkende er at spørsmålet vi bør stille er ikke om Gud er for meg eller mot meg – men om JEG er for Gud eller mot Gud! Ikke om Gud er på min side men om jeg er på Guds side. For hvem er jeg?

Og når vi leser de neste kapitler så ser vi at hvis du stå sammen med Gud - så kriger han føreren for deg. Men stå imot, gir blaffen i Gud og hans ord – så er det likegyldig om du bære navnet «jøde» eller «Guds mann» eller «kristen», så vil du oppleve at han kriger mot deg – som vi skal se neste uke.
Gud er ikke noe maskin som man kan justere. Putte inn riktig formulering og så få du ut det du vil ha! Han er heller ikke et menneske som kan manipuleres. Han er Gud. Står over oss og adskilt fra oss.

Er du for oss eller mot oss? Nei. Men jeg er kommet.

Men i dag så ser vi at han kriger for Israel. 6:2 Men HERREN sa til Josva: «Se, jeg gir Jeriko med kongen og hans tapre krigere i dine hender.

Det er mye snakk om Josva i disse dager, om at han var enn blodtørst kriger som erobret hele folkegrupper. En elendig fyr. En Hitler type. Men hvis du faktisk lese disse kapitler, så ser du at det er ikke han som går i krig, men Gud. I deres første slag, mot områdets sterkeste by, Jeriko, med tykke vegger og digre soldater, må Josva…. ta opp hans trompet og gå rundt byen hver dag. Hæ?
Han er ikke noe strategisk geni. Husk at han hadde ikke noe erfaring. Og ikke noe kamptrening. Han var Moses assistent, og var kirketjener. Han sto utenfor telthelligdommen. Det var hans jobb! Han var modig og sterk fordi han hørte på Herren. Og hans strategi var å høre på Gud, og gjør akkurat det Gud sa.
Kanskje han var et geni, da!

Så går de i kamp. Med bukkehorn. Og prestene. Og paktkisten. Ikke en vanlig kampoppsett!

Jos 6:8–11 Da Josva hadde talt til folket, gikk de sju prestene som bar de sju bukkehornene, foran HERREN og blåste i hornene, mens HERRENS paktkiste fulgte etter dem. 9 Krigerne gikk foran prestene som blåste i hornene, og baktroppen fulgte etter kisten. De gikk, og hornene ljomet (ga lyd). 10 Josva hadde befalt folket: «La det ikke høres krigsrop, gi ikke lyd fra dere og la ikke et ord komme fra munnen deres før den dagen jeg sier at dere skal rope! Da skal dere rope.» 11 Så lot han HERRENS paktkiste bli ført én gang rundt byen. Siden gikk de tilbake til leiren og overnattet der.

Tenk på det. Forestill deg at du var en soldat i Jeriko. Alle var redde for her kommer Israel! Byen er stengt. Ingen går inn eller ut. Alle gjør seg klar for kamp. Og her kommer Israel! «Kom igjen! Kom igjen menn! Mot! Vi tar dem»
Og da dramatikk blir til forvirring og så til latter. Hva er det de driver med? For hele hæren til Israel går i stillhet rundt byen.
De gjør ikke noe - ikke noe tegn på aggresjon.
«Er dette en vits?» Og de eneste som gir noe lyd er jo prestene som bære med seg en eske og blåser på noe horn. Og så gå de en runde… og så gå hjem.

Og slik holdt Israel på i SEKS dager. Gjett om de måtte blitt hånet fra veggene! Hahahaaa! Idioter! Dere gikk i førti år, er det det eneste dere kan. Gå.
Blås litt mer, prestene, kanskje du kan vekke din gud.

15 Den sjuende dagen sto de opp ved daggry og gikk på samme måten rundt byen, sju ganger. Det var bare den dagen de gikk sju ganger rundt byen.

Gjett om folk pekte og lo! Oooo! SJU ganger. Pass dere. Kom igjen gutter, kan vi ikke bare ta dem nå dette blir latterlig.

16 Den sjuende gangen prestene blåste i hornene, sa Josva til folket: «Rop! For HERREN har gitt dere byen.

«Hahahahaa! Og så roper han nå! Hva skal de gjøre. Å nei, så roper de oss alle til døden. Hahaha.»
Og så forandre ansiktsuttrykket fra hån til redsel når bymurene begynner å skjelve.
«Hva? Hva er det som skjer. Det er ikke mulig!»
Og så hører du et smell og se at en del av bymuren har rast sammen. «Hææe?»
Og grunnen som virket så stødig nå føles like trofast som myr eller kvikksand.

20 Folket ropte mens prestene blåste i bukkehornene. Så snart folket hørte lyden av hornene, satte de i et høyt rop. Muren styrtet sammen, og hver og en gikk rett inn i byen. Så inntok de byen.

Guds usynlig hær angriper Jeriko, og byen faller. Tydelig at det er ikke Israel som vinner slaget. Det er Gud som går i krig. Dommen har falt etter 400 år. Guds tålmodighet er brukt opp.

Noen ganger føles det helt idiotisk å sette vår lit til Guds Ord. Du tror vel ikke på hvert ord i den gamle boken, eller? Å sette vår lit til evangeliet. Kom igjen. Det er jo et eventyr. Som Ole Brumm. Du basere ditt liv på det. Og noen ganger er de som kalle seg kristne, brødre, vår verste fiender. Nei, nei, nei, du må kutt ut de snakk om helvete og dom. Folk misliker det. Kirken dør hvis vi fortsetter med det. Vi lever jo i det 21. århundre. Så tåpelig at dere kan tro på en sånn Gud i disse tidene. Gud er en Gud full av kjærlighet. Han dømmer ikke. Alle menneske er hans barn. Samme hva de har gjort. Lav terskel.

Men hva slags Gud tror vi på? Bibelens Gud eller tidsåndens gud?

For hva har skjedd med kirken siden de innførte «lav terskel» og vi bestemte at vi burde redigere litt på Bibelen og endre evangeliet litt. Ja, kristne vandre rundt i mørket og vet ikke hva de tror på. Besøkstallet har falt kraftig. Bare siden 2005 – 13 år siden – har den norske kirken hatt 1,2 millioner færre på gudstjeneste. Et fall på hele 22%. 2 tredjedeler av søndagsskoler har stenget siden 1975. Og så videre. Stor suksess!
Skal vi stole på Gud, eller stole på vår egen visdom?

Brødre og søstre, vi må stole på Gud! Vi alle her er et vitnesbyrd om at evangeliet er full av kraft. Og at Guds Ord, Bibelen, er det vi trenger. Denne menigheten er bevis på det! Ingen annen grunn til at vi er fortsatt her etter 6 år og fortsatt vokser. Gud er nok!

Og ikke bli fristet av andre «kilder»: Josva ble fortalt «ikke vike fra denne boken». Han skulle ikke bli fristet av andre «profetisk ord» eller «Facebook memes» eller til og med populær kristne bøker eller forkynnere. Husk alltid å still dette spørsmålet som vil beskytte deg fra det meste «Hvor står det i Bibelteksten?»

Så om det føles som du har et smeltet trompet som våpen i livets kamp – fortvil ikke. For de store vegger vil falle foran vår Gud, hvis ikke i dag, på den dagen han kommer tilbake. Og det er like sikkert som Jerikos fall. Gud holder sine løfter.

Husk. Forplikter. Og se.

Påskedag 2018: Jesus er Guds løsning på vårt største problem

Markus 15: 1-16:8

Lytt til MP3

Alle vet at det er et problem med verden.

Sportspersoner jukser. Politikere lyver og jukser seg til makten. Byråkrater misbruker makt for uærlig gevinst, eller bare fordi de liker makt! Samboer krangle og slåss og hater den de er samen med. Ekteskap ender i skilsmisse. Jeg se mange menn som tilbringer mistenksom mye tid ut i hagen eller å fikse ting ut i garasjen – hvor de kan unngå kvinnen inne i huset. Folk elsker ikke den de er sammen med. Hvorfor?

En eldre bror misbruker sin yngre søster. Barn blir forsømt og ikke elsket slik de burde. Barn blir brukt som brikker i et maktspill mellom foreldrene, sendt fra hus til hus som pingpongballer. En terrorist dreper 77 mennesker, for det meste tenåringer. En mann hogger av en manns hode her på Maxbo! Mange lider av depresjon. Mange er avhengige av rusmidler, til alkohol. Alt for å lindre smerten.

Alt dette bare i Norge, en av de beste, sikreste, mest moralske, mest velstående, mest utdannede, teknologisk avanserte land i verden, med beste arbeidsrettigheter og lengste feriene i verden!

For å ikke snakke om de grusomhetene som foregår i resten av verden! Krig. Terror. Vold. Ingen frihet. Ingen fred. Frykt. Slaveri. Misbruk. Fattigdom. Fryktelige arbeidsforhold.

Hvis vi stopper opp og åpne øynene våre og ser oss rundt, ser virkelig på hva som skjer.. vi er nødt til å innrømme at vi har et problem. Hvorfor kan vi ikke bare samarbeide. Jobbe i lag. Spesielt her i Norge? Vi har alle fordeler under solen og likevel greier vi fortsatt ikke å elske hverandre som vi burde. I min datters klasse har nesten alle foreldrepar gått fra hverandre. Klarte ikke å elske hverandre for bare… 10 år. Hvorfor?

Vi har et problem. Og vårt problem er ikke mangel på utdanning. Utdanning gjør oss bare smartere slik at vi kan lage våpen for å drepe hverandre. Som maskingevær som meier ned skolebarn. Eller lage atomvåpen eller kjemiske våpen.
Eller vi bruke utdanning til å manipulere folk til å undergrave demokratiet - som Facebook-skandalen.
Eller bruke psykologi til å designe reklamer som skaper behov i oss og lage nettsteder og apper som distrahere oss så mye som mulig, fordi når de har våre øyne, tjener de penger på oss. De utnytte oss.

Utdanning kan brukes til det gode. Eller til ondskap.
Samme med teknologi.

Mangel på utdanning er ikke vårt problem.

Kanskje det er moral som vi trenger? En morallærer? Hvis vi bare forteller folk hva som er riktig og galt og tvinger dem til å adlyde ... ja det virker ikke.
Fordi hvem sin moral er det riktige?
Og hvem vokte vaktene? Hva om de blir korrupte? Fordi det har skjedd hver gang vi har prøvd moralsk håndhevelse.

Og hvis du, kjære kristen tenker, «gi ansvaret til kirken da blir det fred». Du tar feil. Kirkeledere blir korrupte og folk flytter seg inn i kirken ikke for å tjene Jesus, men for maktens skyld. Historien viser oss de forferdelige konsekvensene av kirken og regjeringen som er for nær. Det er derfor USA har adskillelse av kirke og stat. Ikke for å beskytte staten fra «religion» fordi det er bare dum. Nei. Det var å beskytte kirken. For å sikre at det ikke var noen statlig religion hvor kirken blir bare en makts utøveren for staten.

Du vet, hvis problemet var mangel på utdanning, på rikdom, på demokrati, på moral eller noe av disse andre tingene, da ville Norge har vært et paradis. Et problemfritt fristed fylt av de lykkeligste menneskene på jorden.

Men det er vi ikke. Noe gnager på oss og ødelegger oss fra innsiden ut, som en kreft som ødelegger våre beste innsats og gjør dem sviktende.

Og Bibelen kaller det synd. Synd er å ignorere Gud. Avviser ham. Være ulydige mot ham. Det er synd. Og det er årsaken til alle våre problemer. Det som ligger under. Synd er det som får oss til å ødelegge oss selv. Fordi når vi avviser Gud, kan vi ikke fungere riktig, og det går ut på hvordan vi behandler hverandre. Som en diesel bil fullt av bensin, vi…klare…det…ikke. Paff!

Og derfor kom Jesus.

Hvis Gud så at vårt største behov var økonomisk, ville han ha sendt en økonom. Hvis han så at vårt største behov var underholdning, ville han ha sendt oss en komiker eller en kunstner. Hvis Gud så at vårt største behov var politisk stabilitet, ville han ha sendt oss en politiker. Hvis han hadde sett at vårt største behov var helse, ville han ha sendt oss en lege. Men han oppfattet at vårt største behov besto av vår synd, vårt dype opprør, vår død, at vi var skilt fra ham; og han sendte oss en Frelser. (Don Carson).

Jeg vil si bare to ting i dag.

1. Jesus døde på korset for å løse verdens største problem.

2. Jesus døde og sto opp igjen - for deg.

1. Jesus døde på korset for å løse verdens største problem.

Mk 15:22–24 De førte Jesus ut til et sted som heter Golgata – det betyr Hodeskallen. 23 De ville gi ham vin med myrra i, men han tok ikke imot den. 24 Så korsfestet de ham og delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om hvilket plagg hver skulle få.

Korset.

Hvorfor et kors?

Har du noen gang lurt på det?
Korsfestelse var den verste form for straff romerne kunne finne opp - og kanskje den verste i historien. Så hvorfor valgte Gud det? Jesus kunne ha dødd på noe som helst måte. Hvorfor så brutal, fryktelig, grusom og ydmykende måte?

Jeg er ikke sikker på svaret selv. Men jeg kan tenke på to mulige årsaker. Den ene er at den gjenspeiler vår natur som mennesker. Vår verste selv er opplyst. Vår mest grusomme torturmetode, hvor vi spikre noen til et trekors slik at de til slutt kveles til døden fordi de ikke kan løfte seg opp. Strippe dem naken, håner og bespotte dem over dager, ler av sine smerte mens de blir svakere og svakere til deres styrke til slutt gir ut og de synker ned og slutter å puster.
Det er det vi brukte våre intellekt til. Grusomhet. Den verste del av oss lyst opp.

Mk 15:17–20 De kledde ham i en purpurkappe og flettet en tornekrone og satte den på hodet hans. 18 Så begynte de å hilse ham: «Vær hilset, du jødenes konge!» 19 De slo ham i hodet med en stokk, spyttet på ham og la seg på kne og hyllet ham. 20 Da de hadde hånt ham, tok de purpurkappen av ham og kledde ham i hans egne klær. Så førte de Jesus ut for å korsfeste ham.

Korset er den verste del av menneskeheten på display.
Og det er den beste del av Gud. Fordi han tar den verste del av oss, vår brutalitet, vår vold, og gjør det til det gode!
Korset roper ut at det er håp selv for det verste av oss, håpet om frelse. Et nytt liv. Det som var før – gjort opp.
Og korset skinner ut i herlighet for de av oss som har lidd, de som er låst i mørket - vi er ikke utenfor Guds rekkevidde. Selv våre lidelser kan bli forløst, vendt til det gode, i Guds hånd. Se til korset! Forferdelig hat og grusomhet som Gud vendte til den største kjærlighetsakten verden noensinne har sett. Korset ble tømt av sitt hat og grusomhet og er nå et symbol av håp! Det er makt. Det er kjærlighet. Det er det vi feirer i påsken.

Mk 15:37–39 Men Jesus ropte høyt og utåndet. 38 Og forhenget i tempelet revnet i to, fra øverst til nederst. 39 Da offiseren som sto rett foran ham, så hvordan han utåndet, sa han: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!»

Templet var der du gikk som jøde for å få tilgivelse for dine synder. Du måtte bringe et dyr som et offer. Dyret ble drept i ditt sted, en erstatning. Blodet ble kastet på deg som en symbol at du var dekket av blodet - det døde i ditt sted.
Det var et kraftig bilde av syndens alvor - opprør mot Gud, å si nei til Gud, ignorere Gud. Synd betyr døden!
Men også et kraftig bilde av forløsning og tilgivelse. Det var veien ut! Du kunne komme til Gud gjennom offeret.

Og alt dette var til for å peke på Jesus. Han som er vårt offer. Derfor forteller Mark oss hva som skjer i Templet i det øyeblikket Jesus dør. Kameraet zoomer plutselig fra korset på Golgata, utenfor Jerusalem og inn i sentrum, rett inn i templet - og deretter tilbake igjen. Fordi «forhenget» i 38 Og forhenget i tempelet revnet i to, fra topp til bunn var digert, en massiv, tykk stykke stoff 20m høy, 20m bred og 10cm tykk som blokkerte av «den aller helligste sted» der Gud symbolsk levde.

Revet ned da Jesus døde.

Hvorfor? Fordi Gud ikke lenger er å finnet i Templet. Å ofre et dyr er ikke lenger nødvendig. Det pekte bare på Jesus. Han er der vi finner syndenes tilgivelse nå.

Det betyr også at veien til Gud nå er åpen. Og åpen for alle. Ikke bare jødene, eller prestene, eller ypperstepresten - men alle. Veien til Gud er åpen. Ingen sperringer. Og vi ser det med en gang. Kameraet zoomer tilbake og 39 Da offiseren som sto rett foran ham, så hvordan han utåndet, sa han: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!»

Erklæringen i vers 39 er helt utrolig: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!» Hva var det som fikk denne mannen til å endre mening. Fra å misbruke Jesus til å tilbe Jesus? V39 sier når han «så hvordan [Jesus] utåndet». Jeg lurer på hva han så? Kanskje så han i Jesu øyne, gjennom den åndelige og fysiske smerten, den kjærligheten som førte ham til korset? Kanskje Jesus så på ham med øynene så full av tilgivelse at det røret selv denne hardbakte romerske soldat hjerte? Kanskje det var noe annet. Vi vet ikke - men det var Jesu død som ga ham nytt liv, slik det har vært for enhver kristen siden.

Vår verden kan være mørk og brutal. Våre liv kan bli fylt med smerte. Men i det mørke lyser Guds kjærlighet som vises på korset enda lysere. Og i vår smerte hører vi ham «Jeg er med deg». Han kjenner våre smerte. Han har vært gjennom det. Han er med oss.
Og han skal lege vår sår og helbrede oss - delvis nå og fullt på den store dagen da han kommer tilbake.

Og vi kan være sikre på det på grunn av i dag. 1. Påskedag. Oppstandelsens søndag. Dagen i historien da en død mann sto opp igjen til livet, akkurat som han hadde sagt, satt alle som var til stedet helt ut!

2. Jesus døde og sto opp igjen - for deg

Mk 16:6 Men han sa til dem: «Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er stått opp, han er ikke her. Se, der er stedet hvor de la ham!

Han er oppstanden. Amen. Han er oppstanden!

Men det var ikke det kvinnene som gikk til graven forventet! Vi gjør det. Vi kjenner historien. Kanskje så mye at det mister sin kraft. For hva forventet de? Et lik. Som sannsynligvis hadde begynt å stinke. Det var ikke -10!
Fordi hva var bærte de med seg? 16:1 forteller oss at de gikk med velluktende olje for å salve ham! Gravkrydder. Ikke fest ballonger, trompeter, streamers og et banner som sier «Velkommen tilbake Jesus!». Det var ikke noe korps som ble med for å si tadaa! når Jesus kom ut.

Du vet, Jesu nærmeste etterfølgere trodde ikke at han ville sto opp fra de døde - selv om han hadde fortalt dem det. De trodde nok at han mente på en slags åndelig måte. «Jeg skal leve i hjertet deres». Ikke faktisk dø foran øynene deres og deretter fysisk komme tilbake til livet. Hvem gjør det?!

Så kvinnene skulle salve Jesu lik. Mennene er så deprimerte og nedbrutt at ikke engang få røre seg til å se liket. De trodde at Jesus var Messias, Kristus, Den Store Redningsmann - og da DØDE han!

Så deres diskusjon på veien til graven var ikke En Mektig Diskusjon av Tro og Tillit. «Å, det blir så godt å se den oppstanden Herre Jesus igjen. Så fantastisk!».

Mk 16:3 De sa til hverandre: «Hvem skal vi få til å rulle bort steinen fra inngangen til graven?»

Noen har prøvde å si at «det var ikke Jesus på korset» eller «han døde ikke, han sviktet bare». Men det er tull. Histroiske bevis taler sterkt mot det. De religiøse ledere hatet Jesus så mye at de fikk ham korsfestet. De romerske soldatene var eksperter i korsfestelse. De ville ikke ha bli lurt av noen besvimelse, og de ville ikke har korsfestet feil personen fordi hvis Jesus hadde kommet seg unna, ville de har betalt med sine egne liv!
Jesus virkelig døde. Og alle visste at han var død. Pilatus selv måtte sikre seg «er Jesus virkelig dø?» fordi folk normalt brukte dager til å dør på korset - Jesus ga sitt eget liv etter noen timer. Pilatus dobbeltsjekket med offiseren hans: er han virkelig død? Ja, sier offiseren.

Derfor, da Jesus sto opp fra de døde, det rystet hele verden. Bølger av den enestående hendelsen spredte seg gjennom hele verden som en jordskjelv. Året i år er 2018 på grunn av Jesus. På grunn av sin oppstandelse regne vi tid fra fødselsåret hans. Det er år null. Et digert sjokkbølge.

Vi er her fordi noe helt enormt skjedde 1985 år siden, noe så stort at det endret verden totalt, og fortsette å påvirke hele verden. Som ringer i ett vann, ser vi at noe skjedde i Jerusalem i 33e.Kr. og innen 30 år erobret hele den kjente verden, og nådde helt opp til Keiseren. Uten internett. Uten telefoner. Uten vold. Uten makt.

Bare et vitnesbyrd: jeg så og hørte og rørte og kjente Jesus. Han gjorde fantastiske mirakler, han snakket sannheter som vi aldri hadde hørt før - og da døde han. Og vi alle trodde det var slutten. Og da sto han opp igjen fra de døde!

En helt utrolig historie, ja. Men historien viser at noe skjedde påsken år 33 i Jerusalem. Noe kraftig stort. Noe så utrolig at det sendte sjokkbølger over hele verden. Og om det ikke var Jesu oppstandelse - hva var det?

Fordi det måtte ha vært like stort, like ubegripelig, like forbløffende, like utrolig. Og til det har vi INGEN BEVIS!

Historien tvinger oss til å vurdere det utenkelige: at Jesus fra Nasaret, vismann, etisk lærer, en som kunne gjør mirakler og under, guruen, en mann av kjærlighet og fred, var virkelig noe mye mer. Frelseren. Herren. Gud, den Allmektige, Himmelens og Jordens skaperen, med makt over alle ting, inkludert døden.

Ringer i vannet roper ut til oss. Graven er tom. Jesus sto opp fra de døde.

Vanskelig å godta? Disiplene var enig med deg. Hans nærmeste etterfølgere trodde ikke. Hvordan reagerer kvinnene i dagens tekst? Overlykkelig? Glad? Nei. Forferdet v5. Redd v8. Skjelvende v8. Ute av seg v8.

Og hvert møte med Jesus gikk på samme måte. «Jeg tror det ikke!» Til de så ham. Og de trodde. Og ga sine liv slik at vi kunne tro.

Nå, kanskje du er en troende i dag, kanskje ikke. Hvis ikke, kan jeg utfordre deg til å ta en avgjørelse akkurat nå, bare mellom deg og Gud, for å finne ut av sannheten. Ikke å si «ja jeg tror», men «jeg vil finne sannheten». Og fortsett å komme hit, fortsett å stille spørsmål.

Og hvis du er en troende? Fortsett å se på korset. Fordi for mange som kaller seg kristne i disse dager, er alt annet enn kristen. Mediene liker å fremstille kristne som fordomsfulle, hatefulle mennesker uten glede og bundet av regler - og det er sant for «kristne» som ikke kjenner Kristus. Men Jesus sa: «Kom til meg, som du er, enhver - veien er åpen. Prisen er betalt.»
Vi feirer i dag at Jesu død har satt oss fri fra regler og gitt oss en evig glede som bobler opp i oss fordi vi kjenner Gud!

Men valget er ditt. Det er selvfølgelig andre ting du kan velge. Hva med en liten svømmetur i Ganges-elva under en formørkelse? Babu Ram Sashtri, en Hindu prest, sier «Å ta en hellig dukkert under solformørkelsen er en veldig guddommelig handling. Det er veldig lovende, det er veldig fruktbart, og det kan sikre deg frelse».
Eller kanskje du tror det er tull og du foretrekker kald hard vitenskap. Sørg da for at du vet hva du går inn for. Alex Rosenberg i «Ateistens veiledning til virkelighet» gjør det klart hva du melde deg på.

- Er det en Gud? Nei.
- Hva er virkelighetenes natur? Hva fysikk sier det er.
- Hva er formålet med universet? Det er ingen.
- Hva er meningen med livet? Det er ingen.
- Hvorfor er jeg her? Bare dum flaks.
- Er det en sjel? Er det udødelig? Tuller du?
- Er det fri vilje? Ikke en sjanse!
- Hva er forskjellen mellom rett og galt, godt og ondt? Det er ingen moralsk forskjell mellom dem.
- Hvorfor skal jeg være moralsk? Fordi det får deg til å føle deg bedre enn å være umoralsk.
- Er abort, eutanasi, selvmord, skattebetaling, utenlandsk hjelp, eller noe annet du ikke liker forbudt, tillatt eller noen ganger obligatorisk? Alt går.
- Har historien noen mening eller hensikt? Den er full av lyd og raseri, men betyr ingenting.

Eller kanskje du kunne se på bevis for oppstandelsen. Guds frelsesmakt og hans kjærlighet til ja, til deg skrevet med store bokstaver. Som bølger i vannet roper korset gjennom historien og oppfordrer deg til å svare. Vil du stå og si «Sannelig er denne mannen Guds Sønn»?

Må denne påske søndag være starten på et nytt liv for hver enkelt av oss når vi aksepterer på nytt, eller kanskje for første gang, kraften i Jesu oppstandelsesliv for å vaske bort våre synder og fylle oss med glede - selv i mørket, selv opp i vanskelighetene i livet - han leder oss trygt til den dagen hvor vi ser ham ansikt i ansikt.

Han er oppstanden. Amen. Han er oppstanden!