Viser innlegg med etiketten Romerbrevet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Romerbrevet. Vis alle innlegg

søndag 22. april 2018

Romerbrevet i et nøtteskall.

Et tilbakeblikk i 45 minutter!

Lytt til MP3

Herren gi oss i dag at vi vil se evangeliets herlighet og glede. Åpne våre øyne for din barmhjertighet. La oss føle det! Amen.

Når Debby snakker, hører jeg på henne. Jeg gir henne min full oppmerksomhet. Jeg konsentrerer meg ikke bare om hva hun sier, men hvordan hun sier det. Hennes ord er verdifulle for meg fordi jeg elsker henne.
På samme måte med Herrens ord til oss. Vi vil fokusere på Hans ord fordi det han sier er verdifullt for oss. Vi ønsker ikke å være halvhjertet eller avvise deler av det han sier fordi vi ikke liker det. Vi vil suge til oss hvert ord.

Det er min bønn for oss i dag da vi se tilbake over dette fantastiske brev til menighetene i Roma. Dessverre er det for langt å lese det hele, men vi skal ta noen høydepunkter, og minne oss på de store sannhetene vi har lært disse siste månedene av vår Apostelen, Paulus, og hans ord inspirert av Den Hellige Ånd.

Ro 1:1–4 Paulus, Kristi Jesu tjener, hilser dere, jeg som er kalt til apostel og utvalgt til å forkynne Guds evangelium, 2 det som Gud på forhånd har gitt løfte om gjennom sine profeter i hellige skrifter. 3 Det er evangeliet om hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, kommet som menneske av Davids ætt, 4 ved hellighets Ånd stadfestet som Guds mektige Sønn ved oppstandelsen fra de døde.

Hva er evangeliet? Det er «Jesus Kristus, vår Herre.»

Jesus, mannen som er født i Betlehem, fullstendig menneske,
Kristus, den lovede redningsmannen, frelseren,
som er fullstendig Gud: Herre, Gud den aller høyeste, andre Personen i Treenighet.
Fullstendig Gud, fullstendig menneske, født for å frelse oss av kjærlighet. Jesus Kristus, vår Herre.

Ikke overraskende da at nøkkelverset i Romerbrevet, og nøkkelverset som driver denne menighet, er 1:16: For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. Og v17 fortsetter For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.

Evangeliet er Guds kraft til frelse for alle som tror.

Hvorfor? Hvorfor trenger vi evangeliet? Er vi ikke gode mennesker? Hvorfor må evangeliet være Guds kraft? Hvorfor ikke vår kraft? 1:18 gir svaret:

Ro 1:18–23 Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett. 19 For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram. 20 Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning. 21 De kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket. 22 De påsto at de var kloke, men de endte i dårskap. 23 De byttet ut den uforgjengelige Guds herlighet med bilder av forgjengelige mennesker, fugler, firbeinte dyr og krypdyr.

Se deg rundt i verden. Rotet og ødeleggelsen vi ser rundt oss er bevis på Guds dom. Han gir oss over, forlater oss til vår dumhet. Han la oss synde.

Rom 1:18 Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett.

Evangeliet må være noe FRA Gud TIL oss (ikke vi nå ut til Gud) fordi vi er syndere og er derfor under Guds rettferdig dom – og hans vrede henger over oss.

Og kapittel 2 sier utveien er ikke godhet, moralitet - fordi den gode personen bare fordømmer seg selv! Å lyve er galt, men vi alle lyver.

Å bli en jøde hjelper heller ikke. Fordi jøden som skal holde loven, gjør det ikke. I stedet for at loven bringer frelse, bringer den fordømmelse.

Og så slutter vi med denne alvorlige konklusjonen i 3:10.

Ro 3:10 For det står skrevet: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste. 11 Det finnes ikke én som forstår, ikke én som søker Gud. 12 Alle er kommet på avveier, alle er fordervet. Det finnes ikke én som gjør det gode, ikke en eneste. 13 Strupen deres er en åpen grav, på tungen har de svik, under leppene ormegift, 14 munnen er full av forbannelse og bitterhet. 15 De er raske på foten når de vil utøse blod, 16 der de ferdes, er det ødeleggelse og elendighet. 17 Fredens vei kjenner de ikke. 18 Frykt for Gud har de ikke for øye. 19 Vi vet at alt det loven sier, er sagt til dem som har loven, for at hver munn skal tie og hele verden stå skyldig for Gud. 20 For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne.

Synd. Det er et ord som er veldig misforstått. Av en eller annen merkelig grunn tror folk det har noe med sex å gjøre. Det er brukt i reklame som noe positivt! «Det er så deilig det er syndefullt.»

Men synd har ingenting med sex, samliv, å gjøre. Det handler faktisk ikke først og fremst om dårlig oppførsel. Synd er ikke at vi gjør det som er galt. Synd er et ødelagt forhold mellom oss og Gud. Vi har oversett ham, ikke lyttet til ham, ødelagt hans lover, på en måte knuste hjertet hans. Vi har levd for vår egen ære, og ikke for Guds ære.
Og det er ikke noe bra. Fordi en brudd i vårt forhold til Gud (vertikal) ødelegger vårt forhold med hverandre (horisontal). Skilsmisse, mord, juks, tyveri, sladder, krig, hat, løgn, utroskap, løftebrudd, osv. – roten til alt det dårlige vi ser rundt oss er på grunn av det vertikal bruddet med Gud. Vi er ikke skapt til å være uavhengig. Det går galt. Og vi er alle berørt av det. Å være er menneske er å være en synder.

Det teologiske begrepet for dette er «total fordervelse». Det er at alt vi gjør er påvirket av synd. Ikke at alt vi gjør er synd, men alt vi gjør er påvirket av synd.

For eksempel: dette glasset med vann er perfekt. Ren. Men legg til en dråpe synd (saft) – og se hvordan den gjennomsyrer hele glasset! Ikke alt vannet har blitt til saft - men alt vannet er påvirket av saften.

Slik er det med oss. Ikke alt vi er, er bare synd. Men alt vi gjør, tror, ​​sier, føler, er påvirket av synd (til forskjellige grade). Vi lever for å ære oss selv. Jeg er nummer en. Derfor kan vi aldri frelse oss selv!
Å legge gode gjerninger til et selv-fokusert, selv-ærende liv virker ikke. Kan ikke. Det fordømmer oss bare.

Som Martin Luther sa: «De prøve å tjene til seg Guds rettferdighet ved egen innsats, egen prestasjon, prøver å tilfredsstille Gud med synder!»

Vi trenger noen utenom til å redde oss. Vi trenger nåde. Vi kan ikke skape vår egen godhet, vår egen rettferdighet, vi må få det.

Og det er derfor vi skammer oss ikke over evangeliet! Nei, vi JUBLER over evangeliet! For i det åpenbares Guds rettferdighet - en rettferdighet FRA Gud.

Martin Luther som ung munk var veldig bevisst på sin egen synd. Han ble munk fordi han ble neste truffet av et lynnedslag, og han var så redd for å dø og møte Gud at han lovet å gi sitt liv til Gud – og ble en munk. Men jo mer han leste Bibelen, jo mer redd ble han! Guds standard var umulig høy! Hvem i all verden kunne bli så god? Hvordan kunne han oppnå det nivået av rettferdighet.
Og Luther begynte å misliker Gud sterkt. Byrden var for stor.

Da en dag leste han Rom 1:17 For i [evangeliet] åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. Og han sier «Her følte jeg at jeg var fullstendig født på ny og hadde gått inn i selve paradis gjennom åpne porter».

20 For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne. 21 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. 22 Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, 23 for alle har syndet og mangler Guds herlighet. 24 Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. 25 Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. For han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått. 26 Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han kjenner den rettferdig som tror på Jesus. 27 Hva har vi da å være stolte av? Ingenting! Hvilken lov sier det? Gjerningenes lov? Nei, troens lov. 28 For vi hevder at mennesket blir rettferdig ved tro, uten lovgjerninger. 29 Er vel Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også Gud for andre folkeslag? Jo, også for dem. 30 For Gud er én, han som rettferdiggjør omskårne av tro og uomskårne ved samme tro. 31 Opphever vi da loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven.

Oi! Oi! Oi! Pris Herren! Men nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart. Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus. Bruddet kan bli reparert! Gjennom Jesu død FÅ vi Hans rettferdighet. Det er en bytte: min urettferdig, syndig, forvirret liv. For hans.
Mitt liv (saft glass) tar ham. Hans liv (rent vann) få jeg.
Min urettferdighet, min synd, ble drept på korset. Hans liv bor nå i meg. Det er evangeliet.

La oss synge!

Barnekirke.

Ok. Vi hadde kommet fram til Rom 3:21 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. 22 Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror.

Og Paulus bruker da tre bilder for å forklare hva Jesus gjorde på korset. Domstolen, hvor vi er erklært uskyldige: rettferdiggjort. Slave-torget, hvor du handlet slaver, hvor vi er kjøpt fri: forløst. Og tempel alteret, hvor Guds rettferdige vrede er tilfredsstilt: forsonet.

Vi er rettferdiggjort, forløst, forsonet.

Og slik har det alltid vært. Abraham ble frelst av nåde. Og kong David også. Alle som ble frelst ble frelst av nåde.

Petter Ro 4:1–8 Hva skal vi da si om Abraham, vår jordiske stamfar? Hva oppnådde han? 2 Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det. 3 For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. 4 Den som har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde. 5 Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror. 6 Slik priser også David et menneske salig når Gud regner det som rettferdig uten at det har gjerninger: 7 Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult. 8 Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner synd.

Birthe Ro 5:1–11 Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. 2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet. 3 Ja, ikke bare det, vi er også stolte over lidelsene. For vi vet at lidelsen gir utholdenhet, 4 utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. 5 Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss. 6 Mens vi ennå var svake, døde Kristus for ugudelige da tiden var inne. 7 Selv for et rettskaffent menneske vil vel neppe noen gå i døden. Eller kanskje ville noen gjøre det for en som er god. 8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. 9 Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden! 10 For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv! 11 Ja, ikke bare det, vi har også vår stolthet i Gud, ved vår Herre Jesus Kristus, han som har gitt oss forsoningen.

Så i Kristus blir vi flyttet fra dommens rike til nådens rike, og vårt bidrag er å stole på (ha tro på) hans frelsesvei.

Og det er ikke bare vår fremtid som er sikret, det er vårt liv nå. Nytt liv starter nå. Vi er frelst gjennom Jesu død og gjennom hans liv. Vi har nytt liv! Ikke bare frelst FRA synd, men frelst FOR Gud. Vi lever nå for Guds ære. Synd fører til døden, men tro på Jesus fører til liv.

Ro 5:12 Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet.
…17 Døden fikk herredømme på grunn av ett menneskes fall. Hvor mye mer skal da ikke de som tar imot Guds store nåde og rettferdighetens gave, eie livet og få herredømme ved den ene, Jesus Kristus. 18 Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.

Som menneske er vi alle syndere, fordi vi alle er født «i Adam». Hans «synd DNA» er i oss, og vi alle bekrefter at vi er syndere nesten umiddelbart. Bare se på barn! Ingen lærer dem å synde…
Det er derfor Gud må være suveren over frelsen. Hvis vi hadde noen rolle å spille i frelsen, så ville de ufødte, de psykisk utviklingshemmet, babyene og småbarnene har ingen mulighet til å bli frelst! Fordi de er i Adam Ro 5:12 Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet.

Derfor skammer vi oss ikke over evangeliet fordi det er… GUDS kraft til frelse. Ikke vår, pris Gud! Så alle kan bli frelst. Ufødte, abort-offer, utviklingshemmet, og deg og meg. Ånden kan vekke hvem som helst, uten unntak, til livet.
Adams ene gjerning førte til døden, men Jesu ene gjerning brakte livet - stort nok og kraftig nok til å svelge Adams dødsgjerning og slette forbannelsen. Amen!

Derfor, hvordan skal vi leve? Ch6 Som vi tilhører Gud!

Ro 6:5–8 Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans. 6 Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at den kroppen som er underlagt synden, skulle tilintetgjøres og vi ikke lenger skulle være slaver under synden. 7 For den som er død, er befridd fra synden. 8 Er vi døde med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham.

Vi trenger å vite hvem vi er. Vi er "i Kristus" - vi tilhører ham. Synd har ingen makt over oss. Vi trenger ikke å synde lenger!

Ro 6:20–23 Den gang dere var slaver under synden, var dere fri fra det som er rett. 21 Hva slags frukt høstet dere da? Slikt som dere nå skammer dere over, for det fører til død. 22 Men nå er dere frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, og frukten er helliggjørelse, og det fører til evig liv. 23 Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.

«Men», sier vi , «jeg opplever ikke at jeg er fri fra synd. Faktisk føles synd meget levende i meg! Jeg fortsetter å gjøre det jeg ikke vil gjøre.»

Ro 7:23–25 men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. 24 Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? 25 Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Slik er altså jeg: Jeg tjener Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjøtt og blod.

Svaret når vi er fristet til å synde, er å huske hvem vi er. Vi tilhører Kristus. Vi har døde bort fra synd. Når det gjelder synd så er vi død. Ingen reaksjon. Død. Synd har ingen makt over oss. Vi trenger ikke å synde lenger!
Fordi hvilken fordel gir synd? Når var den siste gangen du syndet og tenkte «Jeg er så glad jeg gjorde det». Synd bringer dom og synd bringer evig død. Men nå, i Kristus, kan vi være rettferdige. For første gang kan vi velge å ikke synde!

Så det er nå to av meg inni meg. Den gamle mannen av synd og død, og den nye mannen av Ånd og liv. Jeg er fri nå! Jeg trenger ikke å lytte til den gamle mannen lenger. Jeg trenger ikke å følge den gamle livsstilen.

I Kristus er vi for første gang virkelig fri.

Ro 8 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. 2 For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov. 3 Det som var umulig for loven, siden den sto maktesløs fordi vi er av kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss. 4 Slik ble lovens krav oppfylt i oss som ikke lever slik kjøttet vil, men slik Ånden vil. 5 De som lever slik kjøttet vil, er bare opptatt av det som hører mennesker til. Men de som lever slik Ånden vil, er opptatt av det som hører Ånden til. 6 For det kjøttet vil, er død, men det Ånden vil, er liv og fred. 7 Derfor er det som kjøttet vil, fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke under Guds lov og kan heller ikke gjøre det. 8 De som kjøtt og blod har makten over, kan ikke være til glede for Gud. 9 Men det er ikke kjøttet som har makten over dere, det er Ånden – så sant Guds Ånd bor i dere. Den som ikke har Kristi Ånd, hører ikke Kristus til. 10 Men om Kristus bor i dere, er nok kroppen død på grunn av synden, men ånden er levende på grunn av rettferdigheten. 11 Han reiste Jesus opp fra de døde, og dersom hans Ånd bor i dere, skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også gi deres dødelige kropp liv ved sin Ånd, som bor i dere.

Vi følger nå en ny lov i oss selv. Ikke lenger en lov om synd og død, men Åndens lov. Livets lov.
Det er noe som kommer fra innsiden. Du kan ikke late som du er kristen - ikke ekte kristen. Og det ses når man er satt på prøve! Du må ha Ånden. Fordi Ånden forandrer deg fra innsiden ut.

12 Derfor, søsken, skylder vi ikke vårt kjøtt og blod noe, så vi skulle leve slik det vil. 13 For hvis dere lever slik kjøttet vil, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens gjerninger, skal dere leve. 14 Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn. 15 Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!» 16 Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn. 17 Men er vi barn, er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, så vi også skal få del i herligheten sammen med ham. 18 Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår. 19 For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20 Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, 21 for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22 Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. 23 Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri. 24 For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser? 25 Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet. 26 På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. 27 Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje. 28 Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje. 29 Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken. 30 Og dem som han på forhånd har bestemt til dette, har han også kalt. Dem som han har kalt, har han også kjent rettferdige, og dem som han har kjent rettferdige, har han også herliggjort. 31 Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? 32 Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham? 33 Hvem kan anklage dem Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner. 34 Hvem kan da fordømme? Kristus Jesus er den som døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss. 35 Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? 36 Som det står skrevet: For din skyld drepes vi dagen lang, vi regnes som slaktesauer. 37 Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. 38 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

NATTVERD

Kapittel 9, 10 og 11 minner oss på at frelsen er noe Gud gjør, ikke oss.

Ro 9:11–23 Før de var født, da de verken hadde gjort godt eller ondt, sa Gud til henne: Den eldste skal tjene den yngste. Guds plan og utvelgelse skulle stå fast og avhenger ikke av menneskers gjerninger, bare av ham som kaller. 13 For det står skrevet: Jakob elsket jeg, men Esau hadde jeg uvilje mot. 14 Hva skal vi si til dette? Er Gud urettferdig? Slett ikke! 15 For han sier til Moses: Jeg viser godhet mot den jeg vil, og er barmhjertig mot den jeg vil. 16 Så kommer det altså ikke an på den som vil eller anstrenger seg, men på Gud som viser godhet. 17 For Skriften sier til farao: Jeg lot deg stå fram for å vise min makt på deg, og for at navnet mitt skal bli forkynt over hele jorden. 18 Altså viser han godhet mot den han vil, og forherder den han vil. 19 Nå vil du vel innvende: «Hva har han da å bebreide oss? Hvem kan stå imot hans vilje?» 20 Men hvem er du, menneske, som tar til motmæle mot Gud? Kan verket si til håndverkeren: «Hvorfor gjorde du meg slik?» 21 Bestemmer ikke pottemakeren over leiren, så han av samme leirklump kan lage én krukke til fint bruk og en annen til simplere bruk? 22 Og enda Gud ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, har han tålmodig båret over med de krukkene som var under vreden, de som var laget for å gå til grunne. 23 Han gjorde det for å gjøre kjent hvor rik hans herlighet er for dem som han ville vise godhet, og som var gjort ferdige for herligheten.

Det er bare en ting den Hellige Ånd gjennom Paulus vil minne oss på her: Frelse er Guds domene. Guds domene. Vi kan like mye velge oss til det eller jobbe for det som en død person kan velge det eller jobbe for det. Uten Kristus er vi åndelig døde. Og det er Gud som reiser oss til livet.

Og det betyr at vi kan være sikker på frelsen vår. Fordi hvis det er Gud som frelse oss og opprettholder oss og holder oss i gang, er vi fri til å tjene ham i glede. Det er barnet som vet at han er godt elsket som har tillit til å strekke seg fordi han vet at selv om han svikter og til og med faller, er han fortsatt elsket og akseptert. Den som lever i frykt, blir mindre, krymper seg. Brødre, la oss leve høylytt fordi vi er totalt-elsket av vår Herre!

Men hva med jødene? Hvordan skal vi tenke på dem. Har Gud forlatt dem? Bør vi hate dem?

Ro 11:1 Jeg spør så: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt og Benjamins stamme. 2 Gud har ikke forkastet sitt folk, det folket han hadde vedkjent seg.
…5 På samme måte er det også i vår tid blitt en rest igjen som Gud i sin nåde har utvalgt. 6 Og er det av nåde, er det ikke på grunn av gjerninger. Ellers var ikke nåden lenger nåde.

Jødene blir ikke frelst fordi de er jøder. De er ikke forbannet fordi de er jøder. De skal ikke hates! De, som oss, trenger å høre evangeliet. Å for en strålende dag når en jøde tar imot Kristus: Han blir en komplett jøde, en fullstendig jøde. Alle Guds løfter er oppfylt i Kristus.

Marit? Ro 11:25 Jeg vil at dere skal kjenne til en hemmelighet, søsken, så dere ikke skal ha for høye tanker om dere selv: En del av Israel er blitt forherdet, inntil hedningene er kommet inn i fullt tall. 26 På denne måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal ta bort gudløsheten fra Jakob. 27 Dette er min pakt med dem når jeg tar bort syndene deres.

…33 Å, dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, hvor ufattelige hans veier! 34 Hvem kjente Herrens sinn, og hvem var hans rådgiver? 35 Hvem ga ham noe først så han skulle få noe igjen? 36 For fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i all evighet! Amen.

12:1 Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste. 2 Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.

Hvordan lever vi da som levende ofre til ære for Gud? Hvordan gjenspeiler vi hans skjønnhet og kjærlighet og herlighet og glede i våre liv?

Det starter her - i vårt sinn.

2 Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.

Vårt sinn må endres. Vi må tenke Guds tanker slik at vi kan gjøre hva Gud vil. Og hvordan gjør vi det? Trenger å kjenne ham. Trenger hans ord. Bibelen.
Og konteksten (som gikk opp for meg denne gangen) - konteksten er menigheten!

Menigheten er hvor vi fornye vårt sinn!

Ro 12:3 Ved den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Tenk ikke for store tanker om deg selv, men tenk sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham. 4 Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver. 5 På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. 6 Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss.

Jeg synes dette var så fascinerende. Fordi jeg er så Vestlig og derfor individualistisk tenkte jeg «fornye mitt sinn, ja, jeg vil låse meg inn i rommet mitt og lese Ordet». Men våre brødre og søstre fra Afrika og Østen vil le av oss nå og si «hallo! Nei, vi gjør dette sammen, som et fellesskap: menigheten!». Sammen!
Det viktigst vi gjøre som menighet er å høre på Guds ord. Men i en menighet, et fellesskap, vi se også ordet levd ut. Det er derfor vi har en kropp, ikke bare en munn! 6 Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Vi trenger hverandre.

Jeg har lært så mye ved å se hvordan mine brødre og søstre i Kristus gjør ting.

Vi 1. Leve 2. sammen 3. i kjærlighet.

Hvordan ser det ut? Her er noen eksempler:

Christian Ro 12:9–14 La kjærligheten være oppriktig. Avsky det onde, hold dere til det gode. 10 Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv. 11 Vær ikke lunkne, men ivrige. Vær brennende i Ånden, tjen Herren! 12 Vær glade i håpet, tålmodige i motgangen, utholdende i bønnen. 13 Vær med og hjelp de hellige som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet. 14 Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke.

Ro 13:1 Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. For det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud, og de som finnes, er innsatt av Gud.

Ro 13:7–8 Gi alle det du skylder dem. Betal skatt til den som skal ha skatt, toll til den som skal ha toll, vis respekt for den som skal ha respekt, gi ære til den som skal ha ære. 8 Ha ingen skyld til noen, annet enn det å elske hverandre! Den som elsker sin neste, har oppfylt loven.

Ro 14:17–21 For Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede i Den hellige ånd. 18 Den som tjener Kristus på denne måten, er til glede for Gud og blir respektert av mennesker. 19 Så la oss strebe etter det som tjener til fred og til å bygge opp fellesskapet. 20 Riv ikke ned Guds verk på grunn av mat. Alt er nok rent, men det er galt om et menneske spiser slik at det blir årsak til fall. 21 Derfor er det riktig å la være å spise kjøtt, drikke vin eller gjøre noe annet som fører din bror til fall.

Ro 15:1–3 Vi som er sterke, må bære de svakes svakheter og ikke tenke på oss selv. 2 Hver enkelt av oss skal tenke på det som er godt for vår neste, det som bygger opp. 3 For Kristus tenkte ikke på seg selv. Slik står det skrevet: På meg falt hånsordene fra dem som håner deg.

Hvis du føler deg overveldet, bra! Vi burde være! Derfor må det være av nåde fordi dette er umulig for oss uten Gud.

Esekiel og jeg leste Bibelen sammen, og vi leste Efeserne 5:21-31 om ekteskap, og hvordan ektemannens rolle er å være Jesus. Når folk se på måten vi behandler vår kone på, burde de kunne si «slik behandler Jesus kirken».
Det var en liten pause hvor vi prøvde å fordøye det vi hadde let. Og da sa Esekiel: «Jeg er svært glad at det er av nåde»

Er ikke det det kristne svaret. Helt riktig. Han så Guds krav til rettferdighet, fullkommenheten – og løpet rett mot Jesus, til nåden. Det slik vi bør være som kristne. Ikke «jeg kan gjør dette» - men i frykt løpe til Jesus og som et barn ta ly bak bena hans. Hjelp meg. Og Jesus sier «Kom, la oss takler dette… sammen.»
Og litt etter litt blir vi forvandlet. Mer og mer Jesus lik. Og når vi endres, så endre samfunnet rundt oss. Slik vinner vi verden. Slik er landet vårt fornyet. Ett hjerte av gangen. Og kapittel 16 beviser dette. Det er en navneliste som beviser evangeliets kraft til å bringe folk sammen! Som jeg sa forrige uke er det virkelig «Kom som du er». Disse navnene forteller oss mye om urkirken:

· overraskende mangfoldet: Jøder, hedninger, menn kvinner, enslige, gifte, rike, fattige, slaver, fri

· overraskende likestilling: menn og kvinner som ledere i kirken, ektemenn og koner nevnt sammen, kvinner som blir æret, jøder og hedninger nevnt i samme åndedrag med like mye kjærlighet, og

· overraskende enhet: så mange på så mange forskjellige måter som jobber på samme oppdrag: å ære Gud. Som menighetsleder, forretningsfolk, noen ble fengslet, noen bærte et brev. Uansett oppgaven: leve for Jesus og snakke høyt om evangeliet.

Mangfold i urkirken: vi alle kan bli med. "Kom som du er", ja!

Så la oss komme oss ut og LEVE for Kristus i frihet og jubel.

Ro 16:25 Lovet være Gud, han som har makt til å styrke dere med mitt evangelium, budskapet om Jesus Kristus, ut fra åpenbaringen av det mysterium som har vært skjult fra evige tider, 26 men som nå er kommet for dagen. Gjennom profetiske skrifter og etter den evige Guds befaling er dette mysteriet blitt kunngjort for alle folkeslag for å lede dem til lydig tro. 27 Ham, den eneste vise Gud, være ære ved Jesus Kristus i evighet! Amen.

søndag 15. april 2018

Romerbrevet 16. Sammen i Kristus uansett bakgrunn (enhet i evangeliet)

Romerbrevet 16.

Lytt til MP3

Etter tekstlesningen tenke dere sikkert «en hel preken over en navneliste? Seriøs? Gørrkjedelig!

Vel, forhåpentligvis ikke. Fordi… det er ikke bare en navneliste.

For eksempel, i denne menigheten finnes det Samuel og Jerusalem, Eyobed og Sara, Christian og Johanna, 'Tori og Peter, Robyn, Kolton, Kaleb, Jack, Marit, Glen Egil, Birthe, Mia, LJ, Torgeir, Eirik osv. Hva sier alle disse navnene om oss?
Jo, at vi er en internasjonal menighet! Vi er så diverse som det holde - folk fra overalt med ingenting til felles, unntatt Jesus. Vi er forent i evangeliet.

Og det er det Paulus gjør her. Viser det han har snakket om for 15 kapitler: at evangeliet er nåde for alle. For jøder og hedninger, for kvinner og menn, for slaver og fri, for de rike og fattige, slaver og frie, uansett bakgrunn - selv de fra kong Herodes familie, eller de som jobber for selveste keiserne i Roma - du kan bli frelst av Jesus Kristus.
Du hører til.
Knallbra, ikke sant!

Folk fra helt forskjellige bakgrunner stå sammen med ett mål: å leve for Kristus. Å ære ham med våre liv, og å dele evangeliet! Det var dem da, og det er oss nå.

Ikke enhet for enhetens skyld. Men enhet i evangeliet.

1. Mangfold i urkirken: vi alle kan bli med

2. Enhet i evangeliet: vi står sammen i Kristus

1. Mangfold i urkirken: vi alle kan bli med

Husk Paulus skrev Romerbrevet for å be kirken i Roma om støtte for misjonsreisen hans til Spania. Problemet var at de kjente ham ikke, og han kjente heller ikke dem. Derfor skriver han budskapet han forkynner, detaljert! For å sikre at de vil stå sammen med ham, at de er enig, enhet i evangeliet.
Og han avslutter brevet med en uvanlig lang hilsen til totalt 26 personer. Av to grunner.
1. Som attest. De kan stå for Paulus. «Han er verdt å støtte.»
2. For å vise evangeliets kraft. For alle. Jøde, hedning, rik, fattig, mann, kvinne, slave, fri, og samme hvilken politiske tilhørighet! Utrolig mangfold. Forent i Kristus.

La oss se på disse navnene

Først, overraskende nok, er Føbe - v1 Jeg anbefaler vår søster Føbe for dere, hun er en diakon fra menigheten i Kenkreæ.
Hva?! En kirkeleder i det 1. århundre er en KVINNE? Og Paulus nevner henne FØRST?
Faktisk nevner Paul NI kvinner i denne hilsen! Kvinnehat eller fordom mot kvinner) er totalt ikke-kristen. Ifølge 1. Mos 3 er det djevelsk! I Kristus er menn og kvinner likeverdige. Føbe er en kirkeleder.

Gud skapte oss likeverdige men ikke likegyldig. Menn og kvinner er jo forskjellige, med forskjellige roller og ansvar. Og vi skal ære og respektere disse forskjellene. Det er mye mangel på respekt og faktisk hån mot kvinner i vårt samfunn. Kvinner blir fortalt at den eneste bra kvinne er en som oppfører seg som en (tradisjonell) mann. Hvor respektløs og vanærende kan man bli? Til både menn og kvinner.
Menn og kvinner, takk og pris, er forskjellige. Vi utfyller hverandre. Oppfyller hverandre. Også i menigheten. Vi trenger hverandre.

Derfor er Føbe kirkeleder, og en diakon og ikke en eldste. For diakoner kan være menn eller kvinner, men eldste bare menn.
Hva er forskjellen? De eldste har det overordnede ansvaret for å lede kirken, og de må være menn som regelmessig forkynner Guds Ord (Bibelen forkynt i Åndens kraft). Fordi det er Gud som faktisk leder menigheten gjennom hans ord. Vi er bare budbærere! Slik ektemenn er kalt til å lede familien som Kristus, i kjærlighet, uten egoisme, ved å sette seg selv til side og sette familiens behov før hans egen; og hans kone støtte ham og samarbeider med ham i det - likeverdig, men forskjellige roller - slik er eldste kalt til å bære ledebyrden i menigheten: som Kristus, i kjærlighet, sette seg selv til side, største tjener - og diakonene hjelper de eldste i arbeidet. Sammen utgjør eldste og diakonene kirkens ledelse - men hvis ting blir rotet til, så er det de eldste som få skylden! Akkurat som hvis din familien er et problemområde - ikke legg skyld på din kone – det er ditt ansvar. Brett opp ermene jobb med saken! Og be om nåde!

Så, Føbe, en kirkeleder, som de skal v2 Ta imot henne i Herren slik det sømmer seg for de hellige. Gi henne den hjelp hun måtte trenge av dere, for hun har selv tatt seg av mange, også meg.
Føbe var en kraftig og rik forretningskvinne som er glad for å "bare" være en diakon!
Og hun bar dette brevet fra Paulus til den romerske kirken. Ingen Posten i de dagene! Hvis du ønsket å sende et brev, måtte du finne noen som du kunne stole på som skulle dit! Paulus stolte på Føbe. Og hun var trofast, og derfor har vi blitt velsignet i våre dager av Romerbrevet på grunn av henne. Takk Føbe!

Neste på listen er en fantastisk ektepar. 3 Hils Priska og Akvilas, mine medarbeidere i Kristus Jesus. 4 De satte livet på spill for min skyld, noe ikke bare jeg, men alle hedningkristne menigheter takker dem for. 5 Hils også menigheten som samles i huset deres.

Vi møter dem først i Apostlenes gjerninger 18 hvor de møtte Paulus i Korint. De imponerte ham så mye at de ble en del av hans team, og ble med på misjonsreisene en stund, blant annet til Kenkreæ (hvor Føbe kommer fra). I Apostlenes gjerninger 18:26, leser vi «[Apollos] begynte å tale fritt og åpent i synagogen, og der fikk Priskilla og Akvilas høre ham. De tok seg av ham og ga ham enda grundigere kjennskap til Guds vei.» Apollos var senere en av de eldste i Korint sammen med Paulus! De levde for Kristus, til og med risikerte livet for å redde Paulus. Hjemme deres var åpen – der møtte menigheten. De er alltid nevnt sammen, aldri hver for seg. Ekteskapet deres æret Gud. Sammen for Kristus.

Priska og Akvilas var jøder, og forretningsfolk (teltmakere, som Paulus) og var gift. Føbe var en mektige og velstående hedning, en kvinne, og singel.
I v5 møte vi Epainetos, et hedningsnavn, den første kristen av mange i Asia, som fortsatt vandre sterkt i Herren.
Maria, eller Miriam, et jødisk navn, en hardt arbeidende kvinne.
Andronikos og Junia, et annet ektepar, også jøder, og de ble til og med fengslet sammen med Paulus for evangeliet. v7 sier at De har et godt navn blant apostlene og kom til tro på Kristus før meg eller mer nøyaktig de er «fremragende blant apostlene», det vil si de som var øyevitner til Jesus. De så Jesus og trodde, og leve for hans ære, uansett hva det skulle koste. Knallbra.

v8 Ampliatus og v9 Urbanus og Stakys og v10 Apelles er latinske (romerske) navn. Hedninger.
Aristobolos var sannsynligvis han som var barnebarnet til kong Herodes den Store, og Heriodion er også et navn som indikerer en tilknytning til Herodes-familien. Selv i huset til jødenes konger som hadde avvist Jesus (Herodes den Store forsøkte å drepe Jesus som baby, og sønnen hans Herodes Antipas var den som drepte Døperen Johannes og avviste Jesus da Pilatus sendte ham til ham under sin rettssak) - selv i denne elendig - ond - familien og husstanden – finner vi troende. Selv herodianerne kan komme til Kristus!

I v12 møter vi søstrene Tryfena og Tryfosa, Herrens arbeidere. Deres navn indikerer aristokrati (rik, overklasse). Ga det opp for evangeliet.
Så er det «kjære Persis», en singel dame til, som har arbeidet så mye for Herren.

Og så kommer vi til Rufus, og denne elsker jeg. 13 Hils Rufus, Herrens utvalgte, og hans mor; hun har vært en mor for meg også.
For hvis vi bla tilbake til Markus 15:21 leser vi Og de tvang en mann som gikk forbi, til å bære korset hans, det var Simon fra Kyréne, far til Aleksander og Rufus. Mannen som bar Jesu kors… trodde. Og hele familien hans. Hans sønn Rufus, trofast i Roma. Hans kone, Rufus sin mor, som har vært en mor til selve Paulus! Er ikke Guds nåde fantastisk? Ingen tilfeldigheter i Guds plan!

14 Hils Asynkritos, Flegon, Hermes, Patrobas, Hermas og våre søsken hos dem. 15 Hils Filologos, Julia, Nerevs og hans søster, og Olympas og alle de hellige som er sammen med dem. 16 Hils hverandre med et hellig kyss. Alle Kristi menigheter hilser dere.

Så ikke en kjedelig navneliste, men en mektig feiring av evangeliets kraft til å bringe folk sammen! «Kom som du er» ja!

Disse navnene forteller oss mye om urkirken:

· overraskende mangfoldet: Jøder, hedninger, menn kvinner, enslige, gifte, rike, fattige, slaver, fri

· overraskende likestilling: menn og kvinner som ledere i kirken, ektemenn og koner nevnt sammen, kvinner som blir æret, jøder og hedninger nevnt i samme åndedrag med like mye kjærlighet, og

· overraskende enhet: så mange på så mange forskjellige måter som jobber på samme oppdrag: å ære Gud. Som menighetsleder, forretningsfolk, noen ble fengslet, noen bærte et brev. Uansett oppgaven: leve for Jesus og snakke høyt om evangeliet.

Mangfold i urkirken: vi alle kan bli med

Hva betyr det da for oss? Hvordan kan vi bruke dette tekstbiten, anvende det til oss?

Først: Alle kan bli frelst. Uansett din bakgrunn eller religion eller politikk - du kan bli frelst! Så hvem er det du tror ikke kan bli frelst? Hvem kjenner du at du har har tenkt «nei umulig for dem å bli en kristen» fordi de er Rødt eller Fremskrittsparti eller Muslim eller Hindu eller ateist eller panfil eller filippinsk eller for gammel eller for ung eller ... hva som helst.
Vi vet hva evangeliet sier - og denne navnelisten er bevis. Det er alltid håp. Alle kan bli frelst

Kanskje det er noen du vil ønske å be for under nattverden.

For det andre: Uansett hvem vi er, vil Jesus bruker oss. Vi alle ha en oppgave. Det er ikke bare de rike, eller menn, eller kvinner, eller jøder, eller de som har vokst opp i en kristen familie eller de som ... hvilken unnskyldning bruker du til å tro at Gud ikke kan bruke deg?
Som brikker i et puslespill har vi alle vår plass, vår gave, vår tjeneste.

Hva er det som hindre deg? Hvilken unnskyldning bruker du? Bestem i dag å tjene. Start hvor du er og bruk det du har.
Hvordan kan jeg tjene Gud i mitt hjem, på jobb, på skolen, i familien, i menigheten? Gjør noe, og se hva som skjer. Uansett hvor liten det første steget er.
Vi trenger hverandre. For vi står sammen for Kristus og i Kristus.

2. Enhet i evangeliet: vi står sammen i Kristus

17 Jeg formaner dere, søsken, til å holde øye med dem som skaper splittelse og fører andre til fall ved å gå imot den lære dere har tatt imot. Hold dere unna dem! 18 Den slags mennesker tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen mage. Med fine ord og talemåter forfører de mennesker som har et godtroende hjerte.

Kirken har et utrolige mangfold! Og enhet er så viktig. Men den enheten er ikke bare enhet for enhetens skyld! Det er enhet i evangeliet. Og det må beskyttes. Det er derfor Paulus forklare evangeliet så grundig. Som han sier i 15:15 «Likevel har jeg noen steder skrevet ganske åpent og direkte»
Og derfor etter 16 vers som feire kristen enhet i mangfold 16 versene, inspirerer Den Hellige Ånd han til å advare oss til å beskytte den enheten. Pass på. Holde øye med dem. Hold deg unna. Kom deg vekk! Sterke ord! De skaper splittelse. De lurer – førere andre til fall.

Fordi «enhet» kan være ondskapsfull! Husk Babeltårnet: menneskeheten forenet mot Gud. Og det førte til dom. Kaos og forvirring.

Hvis vi ønsker ekte enhet, må vi kjenner evangeliet godt. Vi trenger, som romerbrevet har vist oss, tydelig undervisning. Vi trenger å vite og leve ut evangeliet: vi må vær lydig mot Herrens ord, vi må være raskt til å tilgi hverandre som Kristus har tilgitt oss, og elske hverandre som Han har elsket oss - sann, ekte, enhet strømmer ut fra evangeliet.

Og det betyr at vi må avviser, irettesette, og tie falske lærere og syndige lære. Hvis du da ser at vi som menighetsledere gjør slik - vær takknemlig. Og hvis vi blir anklaget for å være splittende, å ødelegge kristen «enhet», prise Herren, for vi er stå imot for å bevare evangeliets sannhet.
Og be for oss, at vi faktisk kjempe for evangeliet, og vi ikke er bare vrang og arrogant!

Jeg må påpeke at dette er vanskelig for oss nordmenn fordi vi er veldig konsensusdrevne. Samstemmig. Nesten «Enhet for enhver pris». Men det er ikke det vi tror på som kristne. Og dette har ødelagt kirken så mye når vi ikke har beskyttet evangeliets enhet og i stedet har falsk enhet.

! 18 Den slags mennesker tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen mage. Med fine ord og talemåter forfører de mennesker som har et godtroende hjerte.

Vi må lytte til det folk faktisk sier. Hva er det de virkelig lærer bort, og hvordan påvirker det livet deres? Lever de for Kristus, eller for seg selv? Når de preker, er det de som er fokus, eller ære de Gud? Er de full av Guds ord eller egne erfaringer? Fremstå de som en guru, en hellig person (helligere enn deg)?
Snakker de klart og tydelig, eller er det forvirrende og mystisk og hemmelig? Med fine ord og talemåter forfører de mennesker
Vær obs på lærere og predikanter som får deg til å føle deg bra, men sier ikke noe! Tomprat som blåse deg opp.
Nei. Vi trenger Guds ord, ikke noen andre. Fortell meg hva han mener, ikke det du mener. Og fortell meg klart og tydelig på en måte som jeg kan forstå, og vis meg hvor du får den fra i Bibelen.

19 Men alle har hørt om den lydighet dere viser, og derfor gleder jeg meg over dere. Jeg vil at dere skal være kloke i det gode, men enfoldige i det onde. 20 Må fredens Gud snart knuse Satan under føttene deres! Vår Herre Jesu nåde være med dere!

Vi er i en kamp. Men hvis vi fortsetter trofast mot Gud og hans evangelium, blir Satan "snart" eller "raskt" knust. Hvis vi ikke forlate vårt sikre grunnlag, har Satan ingen måte til å få tak i oss. Han er beseiret.

Forent i evangeliet: sammen for Kristus står vi. Og de siste versene viser det:

! 21 Timoteus, min medarbeider, og mine landsmenn Lukius, Jason og Sosipater hilser dere. 22 Jeg, Tertius, som har skrevet ned brevet, hilser dere i Herren. 23 Gaius, som er vert for meg og hele menigheten, hilser dere. Erastos, byens regnskapsfører, og vår bror Kvartus hilser dere. 24 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere alle! Amen. 25 Lovet være Gud, han som har makt til å styrke dere med mitt evangelium, budskapet om Jesus Kristus, ut fra åpenbaringen av det mysterium som har vært skjult fra evige tider, 26 men som nå er kommet for dagen. Gjennom profetiske skrifter og etter den evige Guds befaling er dette mysteriet blitt kunngjort for alle folkeslag for å lede dem til lydig tro. 27 Ham, den eneste vise Gud, være ære ved Jesus Kristus i evighet! Amen.

Amen og atter Amen! For et brev! Og for en påminnelse vi får her på slutten at om du er jøde eller hedning, rik eller fattig, aristokrat eller arbeiderklasse, enslig eller gift, kvinne eller mann: vi er likestilt i Kristus, forent i evangeliet. Fantastisk.

Derfor bør vi spørre - er vi forent i evangeliet? Viser vi, denne menighet, evangeliets mangfold og evangeliets enhet? Hvor kan vi bli flinkere til å krysse over de vanskelige sosiale og kulturelle barriere? Jeg vil spørre dere: hvordan blir vi flinkere på dette? Særlig hvis du føler deg sidestilt eller marginalisert, ensom. Tenk litt på hvordan ting kan bli bedre, og så kom med noen ideer, og vi kan se om vi kan gjøre det sammen.
Ikke bare sitte der og føle deg ensom eller ute uten å si ifra. Fordi vi ikke vet hvordan du føler deg eller hvorfor, fordi vi ikke er deg. Ikke din kultur, ikke din bakgrunn. Si ifra. Men ikke bare kommer med klage – kom med mulige løsninger, fordi du står også i beste posisjon for å se løsninger som fungere!

Jo mer vi kan stå sammen som en menighet, jo bedre. Forenet i vår diversitet. Enhet i evangeliet. Sammen i Kristus, for Kristus. Og folk vil legge merke til det. Ikke bare overfladisk. Men ekte enhet.

For å oppsummere:

1. Mangfold i urkirken: vi alle kan bli med

Alle kan bli frelste. Hvem trenger du å be for?
Alle har en rolle, en tjeneste. Hva holder deg tilbake? Be Gud om å hjelpe deg komme i gang.

2. Enhet i evangeliet: vi står sammen i Kristus

Hvordan blir vi mer inkluderende i denne menigheten? Be om visdom!

søndag 4. mars 2018

Romerne 12. Leve sammen i kjærlighet.

Romerne 12.

Lytt til MP3

Hva kan du tilby Gud? Hva kan du gi ham for å rettferdiggjøre deg selv?

Hvis du tenker «ja, jeg kan gi ham meg selv som et levende offer» du – tar feil!

Feil? Men det står jo der.

Gjør det virkelig det? Nei. Hva står der?

Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.

Bibelen forteller oss tydelig at det er ikke noe vi kan gjøre for å tilfredsstille Gud. Ingenting. Vi er døde i våre synder. Vi er i Adam, vi er i opprør mot Gud, valgt vår egen vei. Og ingenting vi gjør kan gjør oss rettferdig. Rom 3:10 det finnes ikke en som er rettferdig. Derfor er evangeliet ikke «dette er det du kan gjøre for å bli rettferdig foran Gud» - slik er alle andre religioner! Evangeliet er gode nyheter. Det ville vært dårlige nyheter hvis dette kapittelet handlet om det vi måtte gjøre for å få rettferdighet fra Gud! Men evangeliet er gode nyheter. I lys av Guds nåde – ved Guds barmhjertighet. På grunn av alt han har gjort for deg. Lev slik.
Evangeliet er at når vi var i opprør, da vi var døde, da vi avviste Gud – da frelste Gud oss. Hvorfor oss? Vi vet ikke. Det var absolutt ingenting tiltrekkende med oss. Men det er på grunn av Guds store barmhjertighet. Fordi han er full av kjærlighet, bestemte han seg for å ta opprørere, syndere, og gjøre dem - du og jeg (hvis vi er i Kristus) - gjør oss til troféer av nåde.

Vi ofrer ikke for å få nåde. Vi har fått nåde, derfor ofre vi. Slik har det alltid vært. Slik var med Israel. De var Guds folk, utvalgt av Gud akkurat som oss. Og derfor kom de med offer - tilbedelsesoffer, takkoffer og syndoffer. Nå, på grunn av Jesus, ofre vi ikke lenger syndsoffer. Vår syndsoffer ble gitt og akseptert en gang for alle da Jesus ga sitt liv for oss på korset. Men vi kommer fortsatt med tilbedelse ros og takkoffer. Vi priser og roser og takker vår Gud. Og det gjør vi ved å leve! Å være levende ofre som lever for Guds ære.

Min far slet lenge med v1. han mislikte det sterkt. «Jeg vil ikke være et offer». Offer har med altere og blod og kjød og fluer og døden å gjøre. «Jeg vil ikke ha noe med det å gjøre» sa han. Inntil en dag da han leste dette verset, la han plutselig merke til et ord han aldri hadde lagt merke til før: levende! «Et levende offer» står det! Vårt offer er å LEVE fullt ut for Gud. Vi er kalt til å LEVE for Gud. Å være virkelig levende. Å være det vi var skapt til å være.

For vi ble skapt til å gjenspeile Guds herlighet, hans skjønnhet, hans kjærlighet, hans makt, hans kjærlighet. Og i Kristus er det det vi er kalt til. Vi er blitt gjenskapt, fornyet, gjenoppbygget, fra innsiden ut. Vi har Guds Hellige Ånd i oss. Nå, i lys av Guds nåde, på grunn av alt han har gjort for deg, utvalgte folk, elsket og beskyttet av Gud: LEVE!

Du skjønner, det er en av kristendommens store sannheter at døden fører til liv. Kristus døde slik at han kunne vinne livet for alle, og ga oss bevis på det ved å stå opp fra de døde. Og for oss gir døden liv: når vi dør bort fra oss selv, oppdager vi at vi lever. Når vi adlyder oppdager vi velsignelse og sannhet. Når vi gjør det som virker uklokt, oppdager vi visdom.

1 Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.

Det er viktig for oss å huske at når vi begynner å se på hvordan vi skal leve, må vi husker på det som har kommet før. Ellers kan vi tro at alt dette er hvordan vi imponerer Gud slik at han vil like oss og slippe oss inn i himmelen! Nei! I lys av Guds nåde- Ved Gud barmhjertighet. Vi har blitt tilgitt, vi har alt!

Noen vi kanskje da si «men hvor da er motivasjonen? Hvis Gud har gjort alt, hvis jeg vet at jeg er frelst, hvis jeg vet at jeg skal til himmelen. Hvorfor gjøre noe? Hvorfor ofre? Det tar vekk motivasjonen.»

La meg da fortelle dere om to lærere jeg hadde på skolen. En het Herr Shone, som jeg hadde i sjette klasse. Og en var Herr Liddle, i sjuende klasse. Herr Shone var en grusom mann. Han var bitter og sadistisk og tok glede i å bryte visse elever ned. Vi var alle redd for ham. Da han var i klassen, adlød vi alle ham! I frykt for hva han ville gjøre. Men da han vendte ryggen.... Vi hatet ham. Vi kalte ham navn. Vi stakk tungen ut mot ham. Vår motivasjon til lydighet varte bare så lenge hans øyne var på oss.
Med Herr Liddle var det motsatte. Han elsket oss og brydde seg om oss. De som hadde blitt knust av Herr Shone bygget Herr Liddle dem opp igjen i løpet av året. Vi elsket å adlyde Herr Liddle - selv når han ikke var til stedet. Vi elsket ham fordi han elsket oss. Kjærlighet er mye sterkere enn frykt som motivasjon.

Hvilken bilde har du av Gud? Ser du en streng oppdragsgiver som krever det umulige. Og du må på en eller annen måte imponere ham? Hvis det er slik du tenker på Gud, en slik Gud vil du møte.
Men i evangeliet møter vi en Gud som krever det umulige - og sier da «hva som er umulig for mennesket, er mulig med Gud», og gir oss sin egen rettferdighet, dyrbart kjøpt. Han la vekk hans majestet, ble en av oss, lidte med oss, dødet for oss og deretter sto opp til nytt liv. Det er den Gud vi tjener. En slik kjærlighetens Gud.
Hvis vi har møtt ham, hvis vi kjenner ham og er kjent av ham, er det motivasjon nok til å leve for hans ære.

Du vet, jeg trenger ikke å tvinge meg til å være gift med Debby. Jeg tenke ikke «å nei, jeg er bundet av denne dumme løfte». Det er en glede å være sammen med henne. Jeg kjenner henne og hun kjenner meg og så jeg vil glede henne, til hennes glede og ære.

Det er det dagens tekst handler om. Det handler om å kjenne Gud, slik at vi kan vite hva som gjør ham glad. Akkurat som jeg kjenner min kone godt og studerer henne slik at jeg forstå hva som er gjør henne glad, studerer vi Herren for å forstå hva som gjør ham glad og herliggjøre ham. La oss fryde vår Far i den måten vi lever på.
Og selvfølgelig, å leve slik gir også oss stor glede, for det er slik vi ble skapt for å leve! Og vår motivasjon er kjærlighet. Vi er elsket av Gud. Rom 8:39 ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Det er det vi må huske på når vi ser på dagens tekst, og i faktisk kapitlene 12-16.

Det var da det første punktet: I lys av Guds nåde, leve! Vær et levende offer fordi han elsker deg.

Punkt nummer to er da: For å være et levende offer trenger du et fornyet sinn - og vårt sinn er fornyet gjennom menigheten.

Og den tredje er: Et levende offer lever et liv av kjærlighet som ærer Gud

1. Leve 2. sammen 3. i kjærlighet.

Hvordan lever vi da som levende ofre til ære for Gud? Hvordan gjenspeiler vi hans skjønnhet og kjærlighet og herlighet og glede i våre liv?

Det starter her - i vårt sinn.

2 Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.

Vårt sinn må endres. Vi må tenke Guds tanker slik at vi kan gjøre hva Gud vil. Og hvordan gjør vi det? Trenger å kjenne ham. Trenger hans ord. Bibelen.

v1 og 2 har jeg lest mange ganger. Men jeg har egentlig ikke vært veldig oppmerksom på konteksten. Jeg vet! Og når jeg forberedte denne preken ble jeg overrasket for jeg så noe jeg aldri har sett før! Den Hellige Ånd gjennom Paulus, etter å ha fortalt oss at vårt sinn må fornyes, snakker han umiddelbart om… menigheten! Menigheten er hvor vi fornye vårt sinn!

3 Ved den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Tenk ikke for store tanker om deg selv, men tenk sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham. 4 Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver. 5 På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. 6 Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss.

Jeg synes dette var så fascinerende. Fordi jeg er så Vestlig og derfor individualistisk tenkte jeg «fornye mitt sinn, ja, jeg vil låse meg inn i rommet mitt og lese Ordet» Hvis jeg kjenner Bibelen. Eller hvis jeg er litt mer «åndelig», kunne jeg si «jeg skal gå og søke Gud og vente på hans stemme». Eller religiøs «Jeg skal oppsøker et kloster». Men alt dette handler om meg, alene. Men våre brødre og søstre fra Afrika og Østen vil le av oss nå og si «hallo! Nei, vi gjør dette sammen, som et fellesskap: menigheten!». Sammen!
Det viktigst vi gjøre som menighet er å høre på Guds ord. Men i en menighet, et fellesskap, vi se også ordet levd ut. Det er derfor vi har en kropp, ikke bare en munn! 6 Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Vi trenger hverandre.

Det er som Guds lov. Jeg har nylig lest Mosebøkene (de fem første bøkene i Bibelen). Og det er mye lov. Gjør slik, gjør dette. Og det er ikke noe logikk i hvordan det er satt sammen. Alt er bare blandet. Det du måtte gjøre i hverdagen sammen med det som prestene måtte gjøre sammen med det regjeringen måtte gjøre. Blandet sammen. Umulig å huske. Men ikke hvis du se det levd ut. Du se på foreldrene dine «å det er slik det gjøres». Se naboene. «Å ja, det burde jeg har gjort». Se på prestene som utfører sine tjenester «Å, det er det det betyr». Guds Lov, hans ord, ble levd ut, på «scenen» av hverdagsliv.

På samme måte i menigheten. Jeg har lært så mye ved å se på hvordan mine brødre og søster i Kristus gjør ting. Jeg husker når jeg bodde noen uker sammen med vennene våre Paul og Penny Dawson og deres fem barn. Jeg lærte så mye om hvordan man leve som kristen bare ved å se på hvordan de gjorde ting. Hvordan de balansert det å stå i tjeneste og familiens krav, hva de prioriterte som viktig, hvordan de snakket med barna sine, hvordan de lærte dem Bibelen tilpasset deres forskjellige aldre. Visdom på display.

Debby og jeg hadde en stor fordel i at vi vokste opp i kristne familier, og vi har fått mye praktisk visdom i hvordan vi skal leve som kristne! Men jeg vet at mange av dere ikke hadde et slik oppvekst – og det er derfor vi har menigheten, hverandre! Studere de gudfryktige og se hva de gjøre. Spørre. Det er flere i Rock som ringe meg og sier «Jeg har en etisk dilemma, hva synes du jeg burde gjøre». Knallbra. Det er å leve som kristne i fellesskap.

Merk godt at ingen har alle gaver. Vi trenger hverandre! Noen underviser, noen profeter (profeti er å koble Bibelen til hverdagen – anvendelse / applikasjon ), noen tjener, andre leder, noen er sjenerøse, noen viser barmhjertighet og så videre. Vi er et team sammen, og hjelper hverandre.

Legg også merke til det som står i v3. Det er ikke bare at Gud redder oss. Men han gir oss også gaver, og han bestemmer «nivået» på troen vi har! Tenk ikke for store tanker om deg selv, men tenk sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham.
Gud er ikke bare suveren over vår frelse, men også vår helliggjørelse. Så se på deg selv etter hvor mye tro du har fått. Og hvis du vil ha mer - spør. Fordi det er Gud som gir oss selv vår tro! Og derfor kan vi ikke være stolte, men ydmyk. Og vi som er ledere - vi har fått mye, så mye kreves. Ikke overlegen, men ydmyk og ansvarlig.

Noen av dere er svært begavede. Og vi vil utvikle deres gaver. Hvordan? Under Guds ord. Jo mer begavet du er, desto viktigere er det at du kjenner Bibelen! En profet er avhengig av å kjenne Guds ord godt – ellers så kan han bli en falsk profet! En leder trenger å vite Guds ord. Det er grunnen til at menighetens ledere er eldste - fordi en eldste er en som undervise ordet. Vi trenger hverandre. Menigheten trenger deg! Fordi vi er kalt til å være et levende offer. Og for å være et levende offer, trenger man et fornyet sinn - og vårt sinn er fornyet gjennom kirken.

Så, tredje punkt, et levende offer lever et liv av kjærlighet som ærer Gud.

Som en menighet, hvordan lever vi på en måte som ærer og opphøyer Gud. Hvordan lever vi sammen i kjærlighet?

Resten av kapittelet viser oss det! Det er mye her, så jeg skal bare lese det, kommenterer litt, og så er det over til hver enkelt av oss til å gjøre opp mellom oss og Gud! Fordi ulike ting vil utfordre oss!

Derfor, brødre og søstre, i lys av Guds nåde, fordi vi er tilgitte, fordi vi er utvalgt av Gud, fordi ingenting kan skille oss fra hans kjærlighet, fordi vi har himmelen som vår arv og fordi Guds Ånden lever i oss – slik skal vi leve, som gjenspeiler Guds herlighet:

9 La kjærligheten være oppriktig. Avsky det onde, hold dere til det gode. 10 Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv.
Hvis vi se på oss selv som vi egentlig er, etter TROEN Gud har GITT oss, da vil vi være ydmyke, og glede oss over andre. La oss være raske til å sette hverandre høyere: ære hverandre, takke hverandre, prise hverandre. Når du tenker på menigheten, tenke du «å du store» eller tenke du «uff, hvorfor er ikke det gjort, hvorfor gjorde de ikke det!». Det er klage er så lett, så naturlig, å rose så vanskelig. La oss glede oss i å hedre hverandre.

. 11 Vær ikke lunkne, men ivrige. Vær brennende i Ånden, tjen Herren! 12 Vær glade i håpet, tålmodige i motgangen, utholdende i bønnen. 13 Vær med og hjelp de hellige som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet.
Som Christian og Johanna, og mine foreldre. Men ikke bare med menighetsmøter. Inviter folk hjem fra menigheten. Inviter ikke-kristne. Åpne hjemmet ditt. Folk se Jesus i ditt hjemliv. Husk at den Hellig Ånd er aktiv i og gjennom deg! Ikke undervurdere det! Mye av det som vi tar for gitt – det er bare slik vi gjør ting - for andre er banebrytende.

14 Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke.
Christian talte for to uker siden om tilgivelse fra Filemon. Har du tilgitt?
Vi synder mot Herren og sårer ham og andre dypt - men vi er tilgitt! Derfor kan vi ikke tilgi de som har såret oss? Dette er ikke lett, og noen av dere trenger hjelp på grunn av dype sår. Men vi gjør det sammen. La oss ta isklumpene som er i våre hjerter og smelte dem sammen i varmen av Guds kjærlighet.

15 Gled dere med de glade og gråt med dem som gråter. 16 Hold sammen i enighet. Gjør dere ikke for høye tanker, men hold dere gjerne til det lave, og vær ikke selvkloke.
Ikke tror at du er bedre enn andre – særlig de som du synes er «lavere» enn deg selv. Jeg vil at denne kirken skal være full av de «l ave»: «tapere» de utstøtte, «søppel» i samfunnet. Fordi Gud er ganske flink på det å ta de som er ynkeligst og gjøre dem strålende. La oss se hva Gud kan gjøre! Fordi det er Jesu hjerte. Han var alltid sammen med de «lave», med «syndere».

. 17 Gjengjeld ikke ondt med ondt, (oi hvor lett det er for oss. Hevn! Nei. La GUD håndtere det). ha tanke for det som er godt for alle mennesker. 18 Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere. 19 Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren. 20 Men: Er din fiende sulten, så gi ham mat, er han tørst, så gi ham drikke. Gjør du det, samler du glødende kull på hans hode. 21 La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!

Er det ikke Guds hjerte? Vi som er onde er blitt overvunnet av det gode. La oss da gjøre det samme! Glem aldri at vi var fiender av Gud. Og Han har forvandlet oss.
Han kan gjøre det samme med den personen som gjør livet vårt elendig, de som mobbe, de perverse, de som truer oss, den ugrei nabo. Hvem det måtte være.
Fordi vi er jo syndere vi og. Og hvis ikke for Guds nåde kunne vi vært den personen. Kanskje hvis vi hadde vokst opp som dem, ville vi vært akkurat det samme. Kanskje de har bare opplevd et liv fylt av hat og aggresjon - kanskje det er derfor de er så harde og bitter.
Spør Herren om sin styrke, hans kjærlighet, hans medfølelse, se dem gjennom hans øyne og behandle dem slik Kristus har behandlet deg. Og se hva Gud vil gjøre. Overvinne ondt med godt.
Og hvis de er fortsatt slemme og ondt og sårer deg… gi dem over til Guds dom. Han vil betale dem tilbake mye mer enn du kan med din smålig hevn. Legg dem i Hans hender.

Ok. Jeg er veldig glad, nei jeg jubler! – for at dette er ikke en liste av alle regler vi må holde for å være rettferdig foran Gud! Pris Herren at det er fordi vi har blitt tilgitt, fornyet, forvandlet, at vi er kalt til å leve som Kristus!
La oss da gjør det. Sammen. La oss oppmuntre hverandre. La oss se på hverandre for å se hvordan vi bør leve. Som de følge Gud, la oss følge. Og la oss oppmuntre hverandre, løfter hverandre opp når vi faller, bære hverandres byrder, hjelpe hverandre, presse hverandre, jobbe sammen til den store dagen hvor vi se vår Frelser ansikt i ansikt. Amen.

1. I lys av Guds nåde, leve! Vær et levende offer fordi han elsker deg.

2. For å være et levende offer trenger du et fornyet sinn - og vårt sinn er fornyet gjennom menigheten.

3. Et levende offer lever et liv av kjærlighet som ærer Gud

1. Leve 2. sammen 3. i kjærlighet.

søndag 28. januar 2018

Romerne 9. Den vidunderlig læren om predestinasjon

Romerne 9.

Lytt til MP3


Dette kapitlet er veldig enkelt. Faktisk er det det. Det sier bare en ting: Gud er suveren over frelsen. Og som svar på våre motsigelsene «men det er ikke rettferdig!» i v14 og «Gud kan ikke dømme oss!» i v19 får vi: ja men, Gud er Gud.

Enkelt. Problemet er ikke at det er komplisert. Problemet er at vi liker ikke det det sier! Jeg vet. Jeg har jobbet med dette kapitlet en stund, og funnet ut at man kan ikke kommer bort fra det som står skrevet. Gud utvelger mennesker til frelse. Og han forherder folk i sin dom.

Tre punkter i kveld:

1. Jeg ville frelst mitt folk hvis jeg var Gud - men jeg er ikke det.

2. Jeg frelste ikke meg selv - Gud gjorde det.

3. Den vidunderlig læren om predestinasjon

1. Jeg ville frelst mitt folk hvis jeg var Gud - men jeg er ikke det.

9 Jeg taler sannhet i Kristus, jeg lyver ikke! Min egen samvittighet bekrefter det i Den hellige ånd. 2 Jeg bærer stor sorg i hjertet og plages uavbrutt. 3 Ja, jeg skulle gjerne vært forbannet og skilt fra Kristus, om det bare kunne være til hjelp for mine søsken som er av samme folk som jeg.

Paulus ønsker at jødene skal bli frelst. Men han vet at selv om han tilbød å bli forbannet i evighet – noe så dramatisk! - ville det ikke være nok. Bare Gud kan frelse. Og Paulus må selv bøye kneet før Guds suverenitet.

Du merker at han lider for hans folk. Angsten han har. Spesielt når han sier at alt som nå tilhører den kristne, som han har vist oss i de forrige kapitlene, før tilhørte Israel.

4 De er israelitter; de har retten til å være Guds barn, og herligheten, paktene, loven, tempeltjenesten og løftene tilhører dem.

Det er det vi har i Kristus. Alt som var Israels er vår! Paktene, Hans herlighet og adopsjon – vi er Guds barn! – alt er vårt i Kristus.

5 De har fedrene (Abraham, Isak og Jakob), og fra dem stammer også Kristus, han som er Gud over alt, velsignet i all evighet. Amen.

Se på alt de hadde! Men Paulus sitt hjerte er knust fordi de har kastet det bort. De har snublet over snublesteinen Jesus Kristus. De avviste ham og de har falt.

Å være jødisk er ikke nok. Det er Kristus og tro på ham som kreves, ikke din etnisitet.

Men da dukker kanskje opp et ikke så ubetydelig spørsmål: Hvis jødene hadde alle disse løftene før oss, men evangeliet sier nå at de gjelder ikke lenger for dem, men for meg - hvordan vet jeg at det samme ikke kommer til å skje med meg?

Hvis Guds folk, jødene, er nå blitt avvist av Gud ... kan jeg stole på Gud? Har Guds ord slått feil?

6 Det er ikke slik at Guds ord har slått feil. Hvorfor? For ikke alle israelitter tilhører virkelig Israel.

Gjennom Bibelen er det Israel - de som ble født som jøde - og så er det en mindre gruppe: Sann Israel eller en «rest» (v27). Og Den Hellige Ånd viser oss nå gjennom Paulus ord at Resten eller Sann Israel var de som ble utvalgt av Gud. Dette har alltid vært tilfelle, og er fortsatt. Hvis du er valgt av Gud, gjelder hans vidunderlige løfter for deg, og ingenting du gjør kan endre det. Hans godvilje, hans favør, lyser på deg som det lyste på Abraham, Isak og Jakob.

Men hvis du ikke blir valgt, vil alt du gjør lede deg bort fra Gud og bekrefte ditt hjertes hardhet.

Husk det vi allerede har lært: Vi er alle syndere uten håp. Alle sammen i Adam. Ingen gjør det gode, ikke engang en. Fordømt. Vi kan ikke redde oss selv. Moral dømmer oss. Loven fordømmer oss. Vi har problemer. Harde hjerter. Vi er grunnen til vår egen fordømmelse! Vi velger bort Gud. Vi velger, på en måte, helvete. Det er det jødene gjør og Paulus er full av sorg. De avviser Jesus, Guds rettferdighet, og prøver å tjene seg til sin egen rettferdighet. Og så snublet.

Husk 3:21 men nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart i Kristus. Gud er frelsens grunn. Og Hans Ånd bringer nytt liv, nytt liv fra innsiden. Ikke ved å gjøre gode gjerninger, ikke ved å følge loven, men ved å stole på Kristi død og oppstandelse på korset. Og så nå er det ingen fordømmelse, vi er Guds barn, vi er arvinger, og ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet.

Vi kjenner dette godt, og det gir oss stor glede! Men det betyr jo at vi kan ikke tvinger de vi elsker ti lå ta imot Herren, og vi kan heller ikke tvinge Herren til å ta dem imot heller. Selv om vi skulle bli forbannet for deres skyld, ville det ikke oppnå noe som helst. Den eneste vi kan gjøre er å stole på Gud.

Jeg ville frelst mitt folk hvis jeg var Gud - men jeg er ikke det.

2. Jeg frelste ikke meg selv - Gud gjorde det.

15 For han sier til Moses: Jeg viser godhet mot den jeg vil, og er barmhjertig mot den jeg vil. 16 Så kommer det altså ikke an på den som vil eller anstrenger seg, men på Gud som viser godhet

Dagens tekst sier bare en ting: frelse tilhører Gud. Frelse er Guds domene. Vi kan velge det eller tjener oss til det like mye som et lik kan velge det eller tjener det. Vi er åndelig døde uten Kristus. Og det er Gud som reiser oss til livet.

Og slik har det alltid vært. På samme måte som i kapittel 4 er vi minnet på at frelse alltid har vært gjennom tro - Abraham trodde Gud og Gud regnet det som rettferdighet - nå er vi minnet på at Guds ord har alltid lovet frelsen bare til de som Gud valgte ut. Og Den Hellige Ånd gjennom Paulus bruker to eksempler fra Israels historie for å bekrefte dette: de som hører Guds folk til avhenger ikke av fødsel eller ens gjerninger, men på Guds kall.

6 Det er ikke slik at Guds ord har slått feil. For ikke alle israelitter tilhører virkelig Israel, 7 og ikke alle Abrahams etterkommere er Abrahams barn. Det står jo: Gjennom Isak skal du få en ætt som skal kalles din.

Ordet «kalles» er nøkkelen til denne tekstbiten. Samme ordet ser vi igjen i v12 bare av ham som kaller og i v24 Også oss har han kalt og v26 der skal de kalles den levende Guds barn.

Et kall er ikke en invitasjon. En invitasjon er «Vil du komme?». Et kall er «Kom hit». En invitasjon er en venn sier «Vil du hjem til meg etter skolen». Et kall er når pappa sier «Kom hit, vi må ta oss en prat»!
I frelsen inviterer Gud ikke. Gud kaller. Han tvinger.

7b Det står jo: Gjennom Isak skal du få en ætt som skal kalles din. 8 Det betyr: Det er ikke de som er hans barn av kjøtt og blod, som er Guds barn. Bare dem som er barn ut fra løftet, regner han som Abrahams ætt. 9 For det var et løfte han fikk: Jeg kommer tilbake til deg når tiden er inne, og da skal Sara ha en sønn. (Isak)

Forstå det Paulus sier? Som Gud kalte bare noen fra Abrahams etterkommere til å være hans folk (6b-13), nå kaller Han altså visse hedninger (ikke-jøder) (v25 De folket som ikke var mitt, vil jeg kalle mitt folk) og jødenes rest 27 Om Israels barn var så tallrike som havets sand, skal bare en rest bli frelst.
Gud har alltid valgt ut i hans suverenitet noen til frelse, noen som er «ut fra løftet» og andre ikke. Abraham hadde Ismael og Isak. Men Isak var ut fra løftet, ikke Ismael.

10 Men ikke bare det – også Rebekka fikk to sønner med én mann, Isak, vår stamfar. 11–12 Før de var født, da de verken hadde gjort godt eller ondt, sa Gud til henne: Den eldste skal tjene den yngste. Guds plan og utvelgelse skulle stå fast og avhenger ikke av menneskers gjerninger, bare av ham som kaller. 13 For det står skrevet: Jakob elsket jeg, men Esau hadde jeg uvilje mot.

Kan vi være sikre på at vi er frelst? Ja. Hvis Gud har valgt oss, er vi frelste, på lik linje med Isak og Jakob. Hvis hans godvilje, hans favør, lyser på deg så er ditt kall og utvelgelse sikkert. Dine gode eller dårlige gjerninger teller for ingenting - det som betyr noe er Guds vilje.

Og slik har Gud alltid vært. Han har ikke vært utro mot Israel fordi han alltid vært tydelig på at bare en rest ville bli frelst, ikke enhver jøde. Det vil si at frelsens kjennetegn var tro på Guds ord og lydighet som følge - og ikke det å ble født en jøde.
På lik linje er det å bli født inn i en kristen familie ikke noe frelsesmerke. Jeg trengte å bli gjenfødt av Guds Ånd. Gud kalte meg ut av mørket og inn i lyset. Jeg var på vei til å forlate troen mine foreldre holdte. Jeg fulgte mitt hjerte inn i mørket. Min fødsel telte for ingenting. Det som teller er Guds nåde.

Jeg frelste ikke meg, Gud gjorde det. Du frelste ikke deg selv, Gud gjorde det. Og hvis du tror du frelste deg selv, så er det en veldig reell fare for at du ikke er frelst. Det har romerbrevet 1-8 vist oss! Ingen er rettferdige. Ingen søker Gud, ikke engang en. Ikke engang deg. Ikke før Ånden blåse liv i deg.

Forresten, hvis du tenker «men jeg søker Gud», da pris Gud, for det betyr at Ånden jobber i deg!

Jeg frelste ikke meg selv, akkurat slik Isak valgte ikke seg selv til å være løftets sønn, eller Jakob valgte seg selv til å være større enn hans tvillingbror Esau. Jeg frelste ikke meg selv - Gud gjorde.

Og det er det vi kaller predestinasjon, forutbestemmelse eller utvelgelse. At Gud er suveren over frelsen.

3. Den vidunderlig læren om predestinasjon

Hva er predestinasjon? Artikkel 17 av «the Church of Englands» 39 definerer det slik: Predestinasjon eller forutbestemmelse til livet tilhører Guds evige formål. Før verden ble grunnlaget er det hans uforanderlige bestemmelse, i samsvar med hans hemmelige vilje, å redde fra forbannelse og fordømmelse de som han har utvalgt i Kristus, til i evig frelse i ham, bare av nåde.

Med andre ord: Gud har bestemt hvem som skal bli frelst. Han gjorde dette i evigheten før han skapte oss.

14 Hva skal vi si til dette? Er Gud urettferdig?

Er det ikke vår største innvending mot predestinasjon? «Det er urettferdig». I vårt norske samfunn er det stort. Det må være rettferdig. Alle må få samme mulighet. Alle må få det samme. Hvis en få godteri, må alle få godteri. Så viktig er dette at godteri, kaker, og andre godbiter ble forbudt i min datters klasse fordi ikke alle kunne få, og da kunne noen føle seg utestengt. Da ble det forbudt. Må være «rettferdig».

Men evangeliet er ikke rettferdig! Hvis evangeliet var rettferdig, ville det ikke være noe gode nyheter fordi vi ville da få det vi fortjener: evig dom! Er Gud urettferdig? Nei, for han er Gud, og derfor har han lov til å vise nåde til hvem han vil velger! 15 For han sier til Moses: Jeg viser godhet mot den jeg vil, og er barmhjertig mot den jeg vil. 16 Så kommer det altså ikke an på den som vil eller anstrenger seg, men på Gud som viser godhet.

For eksempel, det er helt greit for meg å ta mine barna på en «daddy date», og ikke ta andres barn med meg. Fordi jeg far til mine barn. Jeg elsker dem. Ingen ville ha sagt «det er urettferdig».
Slik er det med Gud. Han er barmhjertig overfor de han elsker. Og hvilken barmhjertighet! Gud utfører en redningsaksjon hvor han bli født som et menneske, han lider og så dør han på korset for å redde oss!

Hvis du sliter med dette, la meg gi deg litt trøst. Du sliter på grunn av din kultur, ikke fordi dette er umoral. Dette utfordre vår, ikke det som er rett og galt. Fordi hvis du hadde blitt født et annet sted eller i en annen tid, ville du ikke hatt noe problem med dette. For noen av dere er veldig glade akkurat nå! Dette er ikke et problem for din kultur. (Din kultur har jo andre problemer med Bibelen!).
La oss ikke legge for mye vekt på vår reaksjon. Vår kultur er god, men har mange feil!

Uansett er dette vanskelig for oss, så vi må jobbe for å prøve å forstå dette. Fordi vi ofte feiltolke dette som «du sier at jeg er en robot!». Nei, Bibelen er veldig tydelig på at vi ikke er roboter, at våre valg er ekte og at de betyr noe. Faktisk er det vårt valg å avvise Gud som sender oss til helvete. Men faktum at vi har reelle valg betyr ikke at Gud er da ikke suveren over alle ting.

Men hvordan fungerer det? Jeg vet ikke. Hvordan er lys en strøm av fotoner og en bølge samtidig. Ingen vet. Men slik er det. Begynn å lese deg opp på kvantumfysikk. Rare ting. Umulige ting. Men det skjer hver dag rundt oss. Vi lever i en kompleks verden der ting som synes å være det motsatte og bør ikke kunne skjer samtidig gjør det! Ting som vi tror skal være eksklusive, er ikke det. Guds suverenitet ødelegge ikke våre frie valg, og våre frie valg utelukker ikke hans suverenitet eller utvelgelse.

Frelse er som en dør: vi se «Kom og velg å bli frelst», men når vi går gjennom døren ser vi bak oss «forutbestemt fra evighet». Disse er to sider av samme mynt.

Predestinasjon, forutbestemmelse er grunnleggende for et evangelium av nåde. Uten det fungere ikke evangeliet! Vårt Gudsbilde i Bibelen fungere ikke uten. Hvis vi kaster ut predestinasjon, kaster vi ut nåde. Fordi nåde er naturen «urettferdig». Vi fortjener helvete (Romerne kapittel 1,2 og 3) - det er det vi valgte ved vår frie vilje. Men Gud i hans barmhjertighet overstyrer dette, og i stedet for at vi får det vi fortjener, tar Jesus det. Han går gjennom død og helvete, i stedet for oss. Han blir behandlet som oss. Og vi blir behandlet som han. Guds barn. Evig arv. Ingen fordømmelse. Ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet.

Uten forutbestemmelse er dette ikke mulig. Hvis du vil ha nåde vil du ha predestinasjon. Hvis du vil ha nåde vil du ha Guds suverenitet. Det er ikke mulig ellers.

Ok. Kanskje vi kan akseptere det. Da går Paulus videre og ødelegger den med v17!

17 For Skriften sier til farao: Jeg lot deg stå fram for å vise min makt på deg, og for at navnet mitt skal bli forkynt over hele jorden. 18 Altså viser han godhet mot den han vil, og forherder den han vil.

Gud forherder folk? Nei, du, det går for langt! Gud er en kjærlig Gud!

Jada. Kanskje er det på tide at vi blir kvitt ideen om at vår Gud er en kjærlig Gud. Gud er en kjærlig Gud mot de han holde kjær. Men for dem som han ikke holde kjær… er Han til slutt en skremmende dommer som bringer ødeleggelse og evig fordømmelse. Hvis du ikke kjenner Jesus som Herre og Frelser, vær redd! Fall på knærne og be om nåde. Kanskje han vil høre bønnen din.

19 Nå vil du vel innvende: «Hva har han da å bebreide oss? Hvem kan stå imot hans vilje?» 20 Men hvem er du, menneske, som tar til motmæle mot Gud? Kan verket si til håndverkeren: «Hvorfor gjorde du meg slik?» 21 Bestemmer ikke pottemakeren over leiren, så han av samme leirklump kan lage én krukke til fint bruk og en annen til simplere bruk? 22 Og enda Gud ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, har han tålmodig båret over med de krukkene som var under vreden, de som var laget for å gå til grunne. 23 Han gjorde det for å gjøre kjent hvor rik hans herlighet er for dem som han ville vise godhet, og som var gjort ferdige for herligheten. 24 Også oss har han kalt til å være slike krukker, ikke bare blant jødene, men også blant hedningene.

Dette er både skremmende og … trøstende. Verden er delt opp i to grupper: de som er utvalgt i Kristus til å ære Gud i evighet. De som ikke er utvalgt er som… søppel (det er det grunnteksten sier, ikke «simplere bruk» men søppelbøtte). Uff.

Når vi sliter med dette, må vi se til korset. For der se vi Guds kjærlighet åpenbart. Vår Gud som er villig til å dø for sine fiender for å gjøre dem om til hans barn - det er vår Gud. Og vi må stole på Ham. Det er det Paulus sier. Det finnes ikke noe svar på disse spørsmålene - Gud har ikke fortalt oss hvorfor eller hvordan han velger noen og ikke andre, og hvordan dette stemmer med hans ønske om at alle skal bli frelste. Vi må stole på ham, og stol på hans karakter åpenbart i vår Herre Jesus. Når vi se ham en dag, vil vi forstå, og vi vil prise ham.

Et veldig populær feil svar kalles arminianisme, og de fleste av oss tror faktisk på det fordi det passer godt med vår kultur. Arminianisme sier at Gud så inn i fremtiden og så våre valg, og utfra det – ut fra våre valg så valgte han oss. Det er feil, og her er tre grunner hvorfor:

1. Gud er ikke bundet av tid. Han ser ikke fremover for å se våre valg. Han er allerede der, i øyeblikket. Og han er på slutten av tiden med de som han har herliggjort (Rom 8:30)

2. Han skapte oss. Han utformet alle deler av oss og verden vi lever i. Det er ikke som han ikke vet hva som vil påvirke våre beslutninger. Så du ender opp med samme problemet: Gud utformet noen mennesker på en måte som betydde at de ville velge ham, men andre var designet for å avvise ham.

3. Den avviser den bibelske læren om synd. Rom 3:10 Ingen søker Gud. Ef 2:1 Vi er døde i våre synder. Rom 5:12 Død spredte seg til alle mennesker fordi alle syndet. Gen 6:5 alt de ville og planla i sitt hjerte, var ondt, dagen lang.
Det er ingen måte vi kan frelse oss selv på fordi vi er døde i synd.
Å si at Jesu død gjør det mulig – at alle kan nå søke Gud - er fullstendig galt fordi det undergrave den klare læren om synd: Bibelen sier at ingen søker Gud.

Men poenget er: hvis du er i Kristus, vær fri. Din frelse hviler på Guds valg, hans evig valg. Du står på stødig grunn! Lær fra Israel.

30 Hva skal vi så si? Jo, hedningene som ikke jaget etter å få rettferdighet, de har vunnet rettferdighet, det vil si rettferdigheten av tro. 31 Men Israel, som jaget etter loven for å vinne rettferdighet, nådde ikke fram. 32 Hvorfor ikke? Fordi de holdt seg til gjerninger, ikke til tro. De støtte mot snublesteinen, 33 slik det står skrevet: Se, på Sion legger jeg en snublestein og en klippe til fall. Men den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.

Ikke snuble over Jesus. Stol på ham, ikke deg selv.

Læren om predestinasjon er vidunderlig! Som den 17. artikkelen sier: Å tenke dypt over vår utvelgelse i Kristus fører til søt, elskverdig og uutslettelig styrke til gudfryktige personer, som merker i seg selv Kristi Ånd, som dreper kjødets gjerninger og deres jordiske lidenskaper og leder sine tanker oppover til høye og himmelske realiteter. Denne læren er ønsket både fordi den etablerer og bekrefter vår visshet om evig frelse i Kristus, og også fordi det tenner en ivrig kjærlighet til Gud i oss.

Predestinasjon er grunnleggende for evangeliet og for vår forståelse av Gud. Den er befriende. Den frigjør. Og hvis vi ikke forstår denne læren, vil vi sliter.

Da vil jeg avslutte med noen hjelpemidler slik at vi kan akseptere predestinasjon

1. Du tror allerede på det. Fordi du tror at i begynnelsen skapte Gud alt fra ingenting. Han er ufattelig i makten, suveren over alle ting. Gud som sier et ord og så er ting fra ingenting – det er overveldende makt! Selvfølgelig er han suveren også over vår frelse.

2. Kirkens største teologer gjennom historien tror på predestinasjon som Skriftens tydelige lære: Apostelen Paulus helt klart. Det gjorde også Augustin, Calvin og Luter, som tok Bibelen på alvor og forandret verden.

3. Ingen kult tror på predestinasjon. Ingen av dem. Hver eneste kult, om det er Jehovas vitner eller Iglasio ni Christo, alle avviser Guds suverenitet og forutbestemmelse. Det gjør også ubibelsk tull som herlighetsteologi. Hvorfor? Fordi da kan jeg ikke få makt over deg. Hvis frelsen kommer fra Gud, trenger du ikke meg! Men hvis jeg kan overbevise deg om at frelsen kommer fra din egen innsats, så kan jeg si «og du trenger meg og mitt hemmelig kunnskap til å lede deg. Nå gi meg pengene dine». Predestinasjon beskytter oss mot å være avhengig av syndere for frelse.

Brødre og søstre, vi tjener en Gud som har allmakt. Og av en eller annen grunn har han valgt å øser ut hans kjærlighet på oss. Hvorfor vet jeg ikke. Men jeg er så takknemlig. Han kalte meg ut av mørket og inn i lyset, og han har kalt deg. Vi priser Gud!

Og fordi han er suveren, så kan hvem som helst blir frelst. Det er alltid håp, fordi kanskje din familiemedlem, din arbeidskollega, din venn, eller den fremmede på bussen, er utvalgt. Hvis vi får velge avviser vi alle Gud. Men Gud er barmhjertig mot den han vil. Amen.

søndag 21. januar 2018

Romerbrevet 8:14-39 Lidelse og herlighet og fullkommen kjærlighet

Romerbrevet 8:14-39

Lytt til MP3 

«Korsfest ham!»

Folkemengden som noen dager før hadde priset ham, nå ville drepe ham.

«Korsfest ham! Drep ham! Vekk med denne hykleren!»

Ansikter fylt med hat, de jublet da han ble slått, de spyttet på ham da han bar korset, de spotte ham mens hans hender og føtter ble spikret fast og da han hang der og døde.

Kristus led for våre skyld.

Hvorfor tror vi at vi ikke vil lide for hans?

For Jesus, var veien til herlighet gjennom lidelse, gjennom korset, gjennom å dø bort til seg selv - hvorfor tror vi det vil være annerledes for oss?

Lidelse. Det er det store problemet for oss i Vesten i det 21. århundre. Det er et problem for ateister som ikke har noen svar. «Slik er det bare. Håper det ikke skjer med deg!». Det er et problem for velmenende kristne som vri seg i alle slags retninger for å prøve å beskytte Guds rykte.
Men det er og et problem for oss som kjenner Bibelen – for vi har snikende tvil. Elsker Gud meg virkelig? Tilhører jeg virkelig Gud? Hva er meningen? Hvorfor lider jeg?

Og dagens tekst besvarer dette. Lidelsen for en kristne er ikke meningsløs - det er veien til herligheten. Det er fødselsrier til herligheten.

I dag vil jeg endre hvordan dere ser på lidelse. Fordi måten vi ser på det er avhengig av det den produserer. Og for en kristen produserer lidelse utholdenhet, et prøvet sinn og et sikkert håp.

Lidelse betyr ikke at vi ikke tilhører Gud, nei det er et tegn på at vi er hans, fordi vi opplever Ånden som hjelper oss i vår svakhet og Han roper til Gud for oss.

Og lidelse betyr ikke at Gud ikke elsker oss. I stedet vinner vi mer enn seier fordi selv i det mørkeste øyeblikket, i den dypeste fangeholet, i den dypeste hull - opplever vi Guds kjærlighet. Ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet.

1. Lidelses fødselsrier er ... bra?

2. Vi tilhører Gud

3. Vi er elsket av Gud

1. Lidelses fødselsrier er ... bra?

17 Men er vi barn, er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, så vi også skal få del i herligheten sammen med ham. 18 Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår.

Lidelse. Det er et ord vi hater. Det er feil. Moralsk feil, sier samfunnet vårt. Men er det det?

Om vi ser på lidelse som bra eller dårlig hviler helt av på hva det produsere. For eksempel: det å løfte tunge vekter på gym-en er en form for lidelse! Svett og grimase og hyling! Men resultatet er styrke og helse. Positiv lidelse.

Vi alle "lider" på jobb. Vi gjør ting vi ikke ønsker å gjøre fordi utfallet er penger. Det er verdt det. Positiv lidelse.

Når jeg brakk håndleddet mitt, måtte jeg jobbe hardt for å rehabilitere det. Jeg led sterkt! Hele kroppen ble søkkvåt med svett og jeg hadde ekstrem smerte da jeg prøvde å få håndleddet mitt til å rotere rundt. Men målet var full funksjonalitet, som jeg oppnådde. Lidelsen var verdt det.

Det finnes da god lidelse og dårlig lidelse – og det er utfallet, resultatet, det det produsere som styre om det er godt eller dårlig. Og for vi som er kristen er all lidelsen bra - fordi Gud gjøre om alt til å tjene til det gode, for å gjøre oss Jesus lik.

18 Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår. 19 For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20 Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, 21 for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22 Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier.

Hele skapelsen stønner. Da vi (menneskeheten, Adam og Eva) falt, falt hele skapelsen. Da vi syndet falt Guds dom, Guds forbannelse over skapelsen. Og så er skapelsen sint på oss. Jordskjelv og stormer og flom og hungersnød er tegn på et skapelsesverk som er sint at vi syndet, sint at det er bundet, utsatt for Guds forbannelse. Men det ser ivrig fram til vår dag - når vi kristne er herliggjort: forvandlet i et øyeblikk sammen med resten av skapelsen. Kan du forestille deg den dagen? Alt blir fornyet. Smidd på nytt. Denne verden uten feil eller rynke, som det burde ha vært. Det kommer til å bli fantastisk!

Derfor brukes fødsel som et bilde med hensyn til lidelse nå. Fordi jeg husker da Debby var i ekstrem smerte og jeg var veldig glad! Og det var hun og! Hvorfor? Fordi de var fødselsrier - og de smertefulle rier var et tegn på at babyen vår var på vei! Hvert smerteanfall var et løfte på lykken som kom rett rundt hjørnet. Hver gang hun kjente smerten ble hun glad, fordi det var et løfte om lykken som skulle komme.

Og slik perspektiv bør vi ha når det gjelder lidelse. Hver gang vi lider, er det ikke uten håp, det er ikke meningsløst, det er en påminnelse på herligheten, evig lykke, som ligger foran oss. Det minner oss på at dette ikke er vårt hjem. Det minner oss på arven som vi har, herligheten som er vår i Kristus.

Lidelse er et tegn på gleden som kommer. Lidelsens fødselsrier er… gode.

Forresten, dette er grunnen til at det som kalles «herlighetsteologi» eller prosperity gospel er så galt. Det er ikke innholdet, men timing. Vi skal ha total helse og rikdom uten liket - da. Ikke nå. Vi er ikke lovet det nå. Faktisk, hva er det Gud lover oss? V17 lidelse!
Hvorfor? Fordi fødselsrier minner oss på det som kommer. Dit bør vår fokus ligger. Det er der vi få styrke.

Men herlighets teologi, nevn det og få det, helse og rikdom, er fokusert ... hvor? Her. Det er dumt og det er feil og det er galt.

For eksempel: min far er ikke helbredet. Herlighetsteologi sier «mangel på tro». Hvor idiotisk kan man være?
Bibelen sier «dette er en påminnelse om din skatt i himmelen. Se fram til perfekt hørsel og ingen svimmelhet.»

En ting jeg har lagt merke til om velstandspredikanter, disse «herlighetsteologer»: de alle blir syke, de alle blir gamle, og de dør alle sammen. Kenneth Copeland er gammel. Bill Johnson bruke briller! Han tar feil. De alle bomme. Deres teologi er feil, vranglære. Det er grådighet og verdslighet som er utkledd i kristen drakt, og vi liker det fordi det forteller oss det vi vil høre. Men det er en løgn.

Her er sannheten. Det er lidelse. Vi vet det. Vi lever i en verden under dom (Romerne 1). Men som kristne er vår lidelse ikke bortkastet. Ingen gleder seg over hodepine. Men alle er begeistret når fødselsrier kommer! Selv om fødselsrier er mye mer smertefullt enn en hodepine, gleder vi oss! Hvorfor ? På grunn av håpet. Det sikre håpet på det som kommer. Det nye livet. En sønn eller datter i dine armer. Og for oss som tilhører Jesus, lidelse sier «snart få du se ham ansikt i ansikt». Lidelse minner oss om gleden som kommer. Lidelse fødselsrier er gode.

2. Vi tilhører Gud

22 Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. 23 Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri.

Lidelse betyr ikke at vi ikke tilhører Gud fordi Gud har aldri lovet at vi ikke skal lide i dette livet. Faktisk lovet han det motsatte! Hvis vi er i Kristus kommer vi til å lide. Men vi ser frem til en trygg fremtid der all lidelse tar slutt. Det er nå – ikke ennå.
Vi er frelst - det skjedde;
Vi blir frelst - Ånden fornye oss fra innsiden ut til å være mer Jesus lik;
Vi skal bli frelst - når vi endelig er løst fra synd og lidelse. For en dag det vil være!

Det er derfor v23 sier at vi har «første frukt» i Ånden: en forsmak av herligheten i Den Hellige Ånd. Vi opplever Hans kraft i oss - spesielt når vi lider.

26 På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. 27 Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje.

Vi er svake. Vi roper ut til Gud. Og Gud hører oss. Hvordan kan dette være? Hvordan kan våre bønner være egnet for himmelens konge? På grunn av Ånden, som tar våre bønner og gjør dem egnet! Han gripe inn for oss i vår svakhet. Han ber for oss, selv sukker for oss, og Faderen hører Åndens bønn på våre vegne. Fantastisk! Så vi kan be med stor frihet fordi vi vet at Ånden tar våre bønner og gjør dem rettferdige, og vi ber i Jesu navn til vår «Abba, far» og vi vet at han hører oss, selv om våre bønner er forvirret, sukk eller stønn, eller bare galt! Han hører oss. Og svarer riktig i tråd med Hans Ånd. Så be med frihet i stor tro.

I vår svakhet opplever vi at Den Hellige Ånd hjelper oss. Men ikke bare i bønn. I alle ting. Se på disse fantastiske vers:

28 Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje. 29 Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken. 30 Og dem som han på forhånd har bestemt til dette, har han også kalt. Dem som han har kalt, har han også kjent rettferdige, og dem som han har kjent rettferdige, har han også herliggjort.

Alt. Gud får alt til å tjener til det gode. Hallo, det gir ikke mening hvis vi ikke sette lidelse i sitt riktige lys. Jeg mener, hvordan kan Gud få min sykdom til å tjene til det gode. Sykdom er dårlig, ikke sant? Men Gud får alt til å tjene til det gode.
Kanskje du har blitt mishandlet, misbrukt. Jeg kjenner folk også i denne menigheten som har blitt misbrukt både fysisk og seksuelt. Og folk som har syndet mot andre på denne måten.

Kan Gud virkelig bruke slike for det gode?

Hva står det i v28? 28 Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje.

Hvordan? Fordi han har full kontroll. Men hans mål med oss ​​er ikke vår komfort eller vår lykke - i hvert fall ikke umiddelbart. Målet hans er v29 Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken.

Hans mål er å gjøre oss Jesus lik. Alt som skjer i livet ditt er til å gjøre deg mer han lik. Og det fører til uendelig lykke - men kan ikke akkurat i det øyeblikket! Som Jesus selv ba «Abba, far, ta denne begeret av lidelsen fra meg. Men ikke som jeg vil, bare som du vil». Det er målet for livet vårt.

Som vi sa for noen uker siden, var menneskets øverste formål, grunnen til at vi ble skapt, å ære Gud og glede oss i ham alltid. Hvem gjorde det mer enn Jesus?

Det er som å være en topputøver. Samme hva det koster skal du nå toppen. Stå tidlig opp, styre kostholdet ditt nøye - lidelse. Men belønningen er seierens herlighet. Sånn glede er jo begrenset og er fort glemt - og det er ingen garanti for at du selv vil nå det - de fleste gjør ikke det. Men dette! Dette er sikker. Vi vil bli herliggjort! Vi blir som Kristus. Derfor er disse virkelig lette og kort trengslene - selv fengsel, selv tortur for din tro - sammenlignet med en evig rikdom av herlighet som vier uendelig mer!

Vi er ikke engang i nærheten av slike lidelse. Hvor lett bør det være da for oss å glede seg over vår lette lidelsene, vår lette byrden. Men jeg opplever det motsatte. Det virker som vi sliter mer, kanskje fordi vi har mer å tape. Vi har det så godt. For godt. Velstand er farlig for oss. Det er ingen tilfeldighet kirkens nedgang i Norge funnet sted da vi ble søkkrike.

Vi trenger å ha riktig perspektiv på lidelse. Vi trenger disse påminnelser om at denne verden er ikke vårt hjem - ellers blir vi fristet! Vi vil gå av sporet og følge den. Vi trenger disse påminnelser, slik at vi vil holde øynene på herligheten som kommer.

Jeg sa forrige uke at jeg ønsket at jeg hadde visst at Debby lå i fremtiden min. Fordi det ville vært så mye lettere å unngå andre fristelser som kom min vei. Hvorfor leke med søppel når gull vente på deg?

Det er her vi er. Ikke lek med søppel når herlighet er rett rundt hjørnet. Og lidelse minner oss om dette. Vi er valgt av Gud, elsket av Gud. Vi har Guds Ånd i oss, han ber for oss, gir oss styrke i vår svakhet. Og det er når vi er svake og lide hvor vi virkelig opplever Åndens kraft til å bære oss gjennom. Alt tjener til det gode for å gjøre oss mer Kristus Jesus lik. Alt. Vi tilhører Gud. Utvalgt av ham til å bli som sin Sønn. Og ingenting kan hindre det.

3. Vi er elsket av Gud

29 Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken. 30 Og dem som han på forhånd har bestemt til dette, har han også kalt. Dem som han har kalt, har han også kjent rettferdige, og dem som han har kjent rettferdige, har han også herliggjort. 31 Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? 32 Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham? 33 Hvem kan anklage dem Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner. 34 Hvem kan da fordømme? Kristus Jesus er den som døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss.

Brødre og søstre er vi valgt av Gud i hans store nåde. Vi er ikke utvalgt fordi vi er bedre, men fordi Han er bedre. Og Kristus er nå ved Guds høyre hånd og ber for oss! Vi stå på stødig grunn. Ingen fordømmelse. Ingen kan stå imot oss.

35 Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? 36 Som det står skrevet: For din skyld drepes vi dagen lang, vi regnes som slaktesauer. 37 Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.

Hvorfor? Fordi vi vil bli herliggjort. Fordi i vår svakhet er han sterk. Fordi når vi lider, løfter Ånden oss opp.

For å være helt ærlig, jeg sliter med å se lidelse som noe positivt. Men dette kapittelet har rystet meg. Det har endret mitt perspektiv. Det har vært som et hammerslag på mitt rammeverk, min måte å tenke på, og jeg håper det gjør det samme med deg. Fødselsrier! Jeg husker hvor glade den smerten gjorde oss. På grunn av gleden som lå foran oss, virket smerten lett. Eller i det minste utholdelig!

Lidelser som fødselsrier som minner oss på gleden som kommer. Derfor, mens vi lider, kan vi kanskje bli begeistret for den kommende verden? Når stortåa er fortsatt vondt der jeg skadet det for 3 år siden. Eller min C7 ryggvirvel her oppe som smuldre bort eller når min astma slår inn - alle påminnelser på at denne verden ikke er mitt hjem. 18 Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår.

Og så husker jeg at de ganger jeg har vokst mest var i de stunder med størst lidelse. Mine dypeste opplevelser av Gud har kommet i disse tider med mørke og storm, og jeg vil ikke bytte dem ut med noe. Fordi jeg i min svakhet og hjelpeløshet da jeg ikke kunne gjøre noe for Gud, da jeg var sint og frekk mot Gud, opplevde jeg hans kjærlighet.

Bare ett siste kommentar: dette gjelder bare for kristne. Hvis du ikke er kristen, er din lidelse bortkastet. Det er ingen herlighet på vent, men bare frykt og smerte. Så spør Gud om å få nåde. Ellers ... er dette det beste du vil opplever. Men for oss i Kristus - dette er det verste vi vil opplever!

Lidelses fødselsrier er ... bra?
Vi tilhører Gud
Vi er elsket av Gud

38 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre. Amen.

La oss ta et lite stund og tenke gjennom det vi sliter med, der vi lider, og bringe det til Gud i bønn. Endre vårt syn på dette Gud. Sette oss fri!