Viser innlegg med etiketten Solus Christus. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Solus Christus. Vis alle innlegg

søndag 19. november 2017

Romans 4. Jesus was always Plan A

Romans 4:1-25

Listen to MP3

A few weeks ago when Christian started us off in Romans he told us a story from when he was a young Christian. He said that he didn’t understand how God’s salvation plan worked – that it seemed like a lot of trial and error. He thought that God first tried Adam and Eve with just ONE RULE but then they messed that up, so then he tried a WHOLE NATION with MANY RULES, but that didn’t work – so finally he tried Jesus and oh my goodness that worked! Hooray.
And Christian’s not the only one who thought this. There are many today who believe in dispensationalism – that God had a number of salvation plan attempts. And many believe therefore, wrongly, that there are a number of ways to come to God!
But as Christian grew in his faith and read the Bible – like today’s passage - he realised, hang on a minute, that’s totally NOT how things worked. There wasn’t plan A, B and C – JESUS was plan A all along. Jesus has always been the plan. Jesus was always God’s plan to save the world.

Even way back in Genesis 3:15 we read “And I will cause hostility between you [Satan, the snake] and the woman, and between your offspring and her offspring. He will strike your head, and you will strike his heel.” Right at the start God promises a rescuer will come – a human being, born of a woman, who will strike the head of the devil. (This verse by the way is called the “protoevangelion”: the seed of the gospel) The rest of the Bible is really a search for this serpent-crusher, the one who can defeat evil – but at great cost to himself, for he will also be struck.
The whole way through the Bible it points to Jesus who fulfils all things. Jesus is the serpent-crusher of Genesis 3:15 who defeated Satan. Jesus is the Noah’s Ark of rescue, saving everyone who trusts in him from the coming judgement. He is the seed of Abraham who blesses the whole world. He is the prophet like Moses who leads the whole world from slavery to sin and to the promised land of the new creation. He is the fulfilment of the Law, the perfect Sacrifice, our great High Priest. And Jesus is the King in David’s line, who was promised that an everlasting King would come from him who will rule in peace and prosperity forever.

The whole Bible points to Jesus, rests on Jesus. He is the foundation, the theme, the one great subject of all of the Bible. Amen!

(By the way, that means that if you don’t understand how a certain part of the Bible relates to Jesus, you haven’t understood that part! The Bible is like a diamond, and Jesus is at its centre. There are a thousand beautiful ways to see him from multiple different angles as we read the Word.)

And this is the theme in today’s passage. The Jews had fallen into the trap of thinking that they were loved by God because of who they were: because they were “good” people – better than those “out there”. (How often do we fall into the same trap?)
No, says the Holy Spirit through Paul. It is not by works but by faith, and has always been by faith. And here’s Abraham, your forefather, to teach you!

Ro 3:20 For no one can ever be made right with God by doing what the law commands. The law simply shows us how sinful we are.

Three points tonight and in honour of 500 years since the Reformation two weeks ago, I’ve pulled in a few of the Reformation rally cries to help us. Excuse the Latin!

1. Sola fide (by faith alone) – we are saved through faith in Christ, not through works (which is faith in ourselves)

2. Sola fide, Solus Christus (by faith alone in Christ alone) - there is no other way to be saved except through faith in Christ

3. Sola Gratia (by grace alone) - our faith is based solely on the grace of God, not on ourselves. We are counted righteous.

1. Sola fide (by faith alone) – we are saved through faith in Christ, not through works (which is faith in ourselves)

2 If [Abraham’s] good deeds had made him acceptable to God, he would have had something to boast about. But that was not God’s way. 3 For the Scriptures tell us, “Abraham believed God, and God counted him as righteous because of his faith.”

Abraham had nothing to boast about, nothing he could go to God with and say “you owe me”. This was the absolute opposite to how Judaism viewed Abraham at that time (and still today). They view him as a great pioneer of ‘torah piety’, a man who pleased God above all by his obedience to the law. And many church groups and cults do the same thing. Because what we WANT in our heart of hearts is for it to be possible to earn our salvation and not be by grace. Why?

Because if it’s by grace alone then we have no control, no influence, no way to pretend to be God! The heart of sin is that I want to be God in my life. I want to answer to no-one but myself. I want to have faith in myself, my own efforts, rather than trust in (have faith in) God.

Because if I can jump through enough “good person” hoops, then God will owe me. God will be in my debt! I have something over God!
But if it’s by grace alone… then I am in His debt, He is God and I am not, and I must just submit to His will. Ooh. It’s hard.

4 When people work, their wages are not a gift, but something they have earned. 5 But people are counted as righteous, not because of their work, but because of their faith in God who forgives sinners.

If we could work for our salvation then we could earn it. But we can’t. The Scriptures don’t say “Abraham earned his salvation and so was righteous” but they say “Abraham believed God, and God counted him as righteous”.

Righteousness is given, not earned. It cannot be earned. It was never earned. Abraham, the “great man of faith”, the forefather of the Jews – he did not earn his righteousness, but it was given to him. And King David, Israel’s greatest king – he also did not earn his righteousness, but it was given.

6 David also spoke of this when he described the happiness of those who are declared righteous without working for it: 7 “Oh, what joy for those whose disobedience is forgiven, whose sins are put out of sight. 8 Yes, what joy for those whose record the LORD has cleared of sin.”

We are saved, declared righteous, worthy of standing before God - only through faith in Christ, not through works, which is faith in ourselves.

How can we apply this?

Well, if we understand that the heart of sin is “I want to be God” and I want to earn my salvation and declare MYSELF righteous, we can understand the world a lot better.

For example, this gets to the heart of the transgender debates. Because they’re really about who will be God. I am God and I will determine my reality. My sex will change to conform with my perception of reality.
That’s why seemingly intelligent people are jumping on this bandwagon. Because it’s a great way to declare that we are independent of God. He cannot determine our sexual reality. I will. So I will support your campaign to determine your own gender because I support above all your right to determine your own reality, your right to be God.

Because if I say you can’t – well, then I’m admitting that there are boundaries to what we can do, that it may not be possible for us to determine our reality and that it may be that we are not God.
It is sin, the desire to be God, which lies at the heart of all this transgender foolishness.

So let us have grace, and present the gospel, because Jesus is the only solution to sin. Angry posts on Facebook and ugly protests are not going to save anyone or win anything, but push people away from Jesus. When we understand that sin is the underlying issue, the real problem, then we can have compassion, and come with grace and open arms – because that’s how Jesus accepts us.

You can certainly think of many other applications in the world today! And closer to home. Why is there conflict amongst us, in our homes. Is it not because I’m pretending to be God, and you’re pretending to be God, so when we meet – who’s going to be God? Fight!

Jesus is the solution. When I understand that I am a sinner who has been GIVEN righteousness and therefore I have nothing to boast about - not even ABRAHAM could boast… then I can meet others more and more with Christ’s love and Christ’s forgiveness.

Sola fide (by faith alone) – we are saved through faith in Christ, not through works (which is faith in ourselves).

2. Sola fide, Solus Christus (by faith alone in Christ alone) - there is no other way to be saved except through faith in Christ

11 Circumcision was a sign that Abraham already had faith and that God had already accepted him and declared him to be righteous—even before he was circumcised. So Abraham is the spiritual father of those who have faith but have not been circumcised. They are counted as righteous because of their faith. 12 And Abraham is also the spiritual father of those who have been circumcised, but only if they have the same kind of faith Abraham had before he was circumcised. 13 Clearly, God’s promise to give the whole earth to Abraham and his descendants was based not on his obedience to God’s law, but on a right relationship with God that comes by faith.

Circumcision was the mark of being a Jew. If you were a Jew you were circumcised to show that you belonged to God. A bit like being baptised into the church. But just like baptism, people began to mistake the outward sign of God’s grace as the thing that really mattered. They thought that having the mark was what was important, not the actual reality of God’s grace behind it. I’m circumcised, I can do what I want. I’m baptised, I’m safe now, I don’t have to bother with this Jesus fellow any more.

That’s like me saying “have you met my wife” and then pulling out a picture of Debby. And then talking to the picture and kissing the picture and sleeping with the picture – and never saying a word to Debby! That’s replacing the reality with the symbol.

Because circumcision was just a sign, nothing more. Circumcision without faith in Jesus is useless, just as baptism without faith in Jesus is useless.

And the Holy Spirit shows us this by pointing out that Abraham received God’s promises BEFORE he was circumcised. Circumcision was a sign of the grace he had been given.

In Genesis 12 God calls Abraham and promises to be with him and bless the world through him. In Genesis 15 he reconfirms his promise to Abraham (after Abraham had sinned) and that’s where he says in 15:6 And Abram believed the LORD, and the LORD counted him as righteous because of his faith. In Genesis 18, 29 years later, Abraham is circumcised. He is declared righteous, and then receives the sign.

Therefore we who are Christians, if we have faith like Abraham in the promises of God – he is our spiritual father, whether we are Jewish or not. Whether Jew or Gentile, we who trust in Jesus are the sons and daughters of Abraham, the people of God.
But if you’re Jew but don’t believe in Jesus – well then your sign of circumcision is worthless and condemns you.

In the same way, baptism, taking communion, even serving in the church – is all worthless without faith in Jesus. If you are doing things to impress God, to get God in your debt, you are lost. Repent quickly and receive God’s grace!

We are baptised because we believe in God’s word that we who believe in Jesus are 1. justified (declared righteous); 2. redeemed (set free from sin); 3. and propitiated (the wrath of God is satisfied). That’s what we learned last week: the court, slave market, and sacrifice. The judge has declared us righteous in Christ. In Christ we are no longer slaves of sin but now set free to serve God. And the wrath of God like a blazing fire was taken by Jesus, and satisfied in his death on the cross. Hallelujah!

Therefore we as Christians serve with joy! We are declared righteous and so we want to live like it!

To give a personal example of this. A few people have remarked on how Debby and I can just keep on serving. And serving. And serving. Year in year out. And this is the secret – what we’re learning in this passage. Because it’s not about our efforts, what I can do, but what Jesus has done. We are saved through Christ alone. Our eyes are on him, not ourselves, and so we are filled with His strength.
Our friends who are Jehovah’s Witnesses are confused. They can’t understand how we can work and work and work and still be happy and full of energy. Because they cannot keep up with us! As Jesus say “Our righteousness exceeds that of the Pharisees”. And I’ve seen the same amongst many of you as well. You give and give and never are exhausted. Because the love of Christ burns in you. What a witness that is to those around us. The way we love each other burns blindingly bright!

Because others serve out of self-reliance, faith in themselves. Whereas we serve out of the joy of faith in Jesus. So I’m free! I’m free to give up my career and to move to Norway. I’m free to work only part-time in order to plant a church. I’m free to serve and serve in as much energy as the Lord gives me because my worth is not attached to my output. I’m already declared righteous. I’m God’s son! So whether I’m sick for two weeks like recently, or whether I’m meeting with forty guys and preaching ten times – my standing before the Lord is unchanged.

And faith is trusting in that truth.
Sola fide, Solus Christus (by faith alone in Christ alone) - there is no other way to be saved except through faith in Christ. And that sets us truly free!

3. Sola Gratia: Our faith is based solely on the grace of God, not on ourselves. We are counted righteous.

You may have noticed now that I'm just saying the same thing three times! That’s because this whole chapter just says one thing. We are saved by faith alone, in Christ alone, by grace alone. But look now at what that means in practice. How God sees us.

20 Abraham never wavered in believing God’s promise. In fact, his faith grew stronger, and in this he brought glory to God. 21 He was fully convinced that God is able to do whatever he promises. 22 And because of Abraham’s faith, God counted him as righteous. 23 And when God counted him as righteous, it wasn’t just for Abraham’s benefit. It was recorded 24 for our benefit, too, assuring us that God will also count us as righteous if we believe in him, the one who raised Jesus our Lord from the dead. 25 He was handed over to die because of our sins, and he was raised to life to make us right with God.

Now here it’s useful if you’ve read the story of Abraham. Because if you have – isn’t v20 weird? How can Abraham be described as “not wavering in his faith” and “his faith grew stronger”. Hasn’t Paul read the Old Testament? Did the Holy Spirit make a mistake?

Because when we read the story of Abraham we see someone who “wavered” many times and outright disbelieved God’s word! Abraham lied because he was afraid of Pharaoh. He didn’t trust that God would protect him even though God had promised him exactly that. Instead, he lied and put his wife at risk - in fact, she became part of Pharaoh's harem. That is, he allowed another man to abuse his wife sexually because he did not believe in the word of God. Is this the man of faith?

But it get worse. Abraham was sexually immoral, raped his servant Hagar, and then abandoned her to die in the desert!

My wife also pointed out that another sin was that he “listened to his wife”. When Sarah came up with the suggestion, “Why not be unfaithful to me and sexually abuse my servant Hagar?” he said “ok”. He was the “nice man” and said “yes dear”. Just like Adam, he did not take responsibility for saying “no” to his wife. He didn’t want to be unpopular. Anything for a quiet life…

I want to spend a bit of time on this because it’s a big issue today. Men who aren’t leading, aren’t taking responsibility, but instead are “nice”. The nice man. We are called to be much more than nice - we are called to be godly! Love demands that you take responsibility and say “no” when necessary.
Because it is tempting to be “nice”. It looks like you're a modern man who values his wife - but it's really just laziness. You just say “yes dear, whatever you want”. And then when things go wrong, you just say “It's not my fault, she said ...”.

You know, God wasn’t fooled when Adam tried that, nor when Abraham tried it, and he won’t be fooled when you do either. And neither will your wife. A friend of mine is a nice man. He bent over backwards to satisfy his wife. He’s now divorced. Because what he thought was being “nice” and even perhaps “other-person centred” she experienced it like this “He's lazy! He doesn’t care about me. He just sits on the couch and says ‘yes dear what you want’. He doesn’t love me”.

Don’t be nice. Be godly. Have faith that God's way is the best way, no matter what our culture and norms say. Who knows better? God or us?

Back to Abraham. He wasn’t godly with his wife, he was a liar, abuser, and so on... but he is described here in Romans as one who “did not waver in his faith” Why?

Because this is how God works. The point of “Abraham believed God, and God counted him as righteous because of his faith.” is not Abraham's faith but God’s faithfulness. Our faith is not what matters. So often we have such weak faith. We doubt. We waver. We act in disbelief and disobedience. Just like Abraham.
But because God is faithful, Abraham and you and I are counted as righteous. And so God says about us “Daniel Abraham never wavered in believing God’s promise. In fact, his faith grew stronger, and in this he brought glory to God.” Put your own name there into v20 and lets read it together.

Do you believe that? Because if God is for you, who can be against you (8:31)?

If you feel like you've messed up, like you've sinned, that you're not worthy of forgiveness – that’s right! Admit that now as we confess our sin together. I am a sinner. But keep listening, don’t get distracted: because after confession comes communion. When we are reminded of Jesus' masterwork on the Cross, and we are reminded that though we may be unworthy and unrighteous, he is worthy, he is righteous, and he has given us his righteousness! Abraham understood this. He believed in what God said: “You are righteous.” Let's do the same.

We are saved through faith alone in Christ alone by grace alone. Glory to God in the highest! Soli Deo Gloria! Amen.

Romerbrevet 4. Jesus var alltid Plan A

Romerbrevet 4

Lytt til MP3

For noen uker siden da Christian startet romerbrevet, fortalte han oss en historie fra da han var en ung kristen. Han sa at han ikke forsto hvordan Guds frelsesplan fungerte.
Han trodde det var mye prøving og feiling. Han trodde at Gud først prøvde Adam og Eva med bare én regel, men det gikk ikke, så prøvde han da med en hel nasjon med mange regler, men vi alle vet hvordan det gikk! Fokus på regel og glemte Gud! Så til slutt prøvde han Jesus og Å Herlig! Den fungerte! Hurra.
Og han er ikke den eneste! Det er fortsatt mange disse dager som har en sånn tro (dispensationalism også kalt tusenårsriket teologi, hvor Bibelsk historie er delt opp i forskjellige deler, hvor Gud prøve nye ting inntil han vinner fram).
Men da Christian vokste i sin tro og leste Bibelen - for eksempel, dagens tekst! - skjønte han fort at slik var det ikke. Gud hadde ikke plan A, B og C - JESUS ​​var plan A hele tiden. Gud er suveren, han tukler ikke med prøving og feiling! Han hadde en plan, og alt var målrettet etter planen: og Jesus har alltid vært planen hans. Jesus var alltid løsning til å frelse verden.

Allerede i 1. Mosebok 3:15 leser vi «Jeg vil sette fiendskap mellom deg [slangen, dvs Satan] og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Den skal ramme ditt hode, men du skal ramme dens hæl.» Helt i begynnelsen er det et løfte om et menneske (kvinnens ætt) som vil slå djevelen i hjel. (Dette verset forresten kalles «protoevangelion»: evangeliets frø). Resten av Bibelen er egentlig et søk etter slangeknuseren, han som skal beseire ondskap – men det vil koste han noe og, for han vil også bli rammet.
Hele veien gjennom Bibelen peker alt mot Jesus som oppfyller alt. Jesus er slangeknuseren i 1. Mosebok 3:15 som beseiret Satan. Jesus er Noahs redningsark, som redder alle som tror på ham i hele verden fra dommedagen. Jesus er Abrahams ætt som velsigner hele verden. Han er profeten som Moses som leder hele verden ut fra slaveri til synd og inn til det lovede landet: den nye skapelsen. Han er lovens oppfyllelse, han er det perfekte offeret, han er vår store øversteprest. Og Jesus er Kongen etter David, som lovet en evig konge fra Davids ætt som vil regjere i fred og velstand for alltid.

Hele Bibelen peker på Jesus, hviler på Jesus. Jesus er Bibelens grunnvoll, oppfyllelse, nøkkelen. Han er det store temaet i Bibelen. Amen!

(Det betyr forresten at hvis du ikke forstår hvordan en del av Bibelen handler om Jesus, har du ikke forstått den. Bibelen er som en diamant, og Jesus er i sentrum. Det er tusen vakre måter å se på ham fra flere forskjellige vinkler når vi leser Ordet.)

Og dette er tema i dagens tekst. Jødene hadde falt i fellen av å tenke at de var elsket av Gud på grunn av hvem de var og fordi de var «gode» mennesker - bedre enn de forferdelige ”der ute”. (Hvor ofte faller vi inn i samme felle?)
Nei, sier den Hellige Ånd gjennom Paulus. Det er ikke av gjerninger, men av tro, og har alltid vært av tro. Og her er Abraham, din stamfar, for å lære deg!

Rom 3:20 For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne.

Tre punkter i dag.

1. Sola fide (av tro alene) - vi er frelst ved tro på Kristus, ikke gjennom gjerninger (som er tro på meg selv)

2. Sola fide, Solus Christus (av tro alene i Kristus alene) - det er ingen annen måte å bli frelst på, unntatt gjennom tro på Kristus

3. Sola Gratia (av nåde alene) - vår tro hviler bare på Guds nåde, ikke på oss. Vi regnes som rettferdige.

1. Sola fide (av tro alene) - vi er frelst ved tro på Kristus, ikke gjennom gjerninger (som er tro på meg selv)

2 Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det. 3 For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig.

Abraham hadde ingenting å være stolt av, å skryte av. Han kunne ikke gå til Gud og si «du skylder meg». Men dette var det helt motsatte til hvordan jødene på den tiden så på Abraham (og fremdeles i dag). De ser på ham som en pioner for «torah lydighet»: en mann som klarte å vinne over Gud med hans lydighet mot loven. Og mange kirkegrupper og kulter har samme syn på Abraham. Fordi det vi ønsker dypt inni oss, er at det er mulig for oss å tjene oss fram til frelse. Vi vil ikke at det skal være av nåde alene.

Hvorfor? Fordi hvis det er av nåde alene, har vi ingen kontroll, ingen innflytelse, ingen måte hvor jeg kan late som jeg er Gud. Fordi syndens hjerte er dette: jeg vil være Gud i mitt liv. Jeg er Gud. Det var Adam og Eva – de skulle bestemme selv. Og hver og en av oss har arvet den lysten til å være Gud. Jeg høre på ingen bortsett fra meg selv. Jeg vil tro på meg selv, min egen innsats, i stedet for å stole på (tro på) Gud.

Fordi hvis jeg kunne klare samle nok «god menneske» poeng, så vil Gud da skylde meg. Jeg har noe over Gud!

Men hvis det er av nåde alene ... da skylder jeg ham alt. Han er Gud og jeg er ikke… og jeg må bare kaste meg under hans vilje. Åååå. Det er vanskelig!

4 Den som har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde. 5 Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror.

Hvis vi kunne tjene vår frelse gjennom gjerninger da ville vi ha fortjent frelsen. Men Abraham fortjente ikke hans frelse. Skriften sier ikke «Abraham har tjent fram sin frelse og er derfor blitt rettferdig»" – nei, det står «Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig»

Rettferdigheten, frelsen, er gitt, ikke opptjent. Vi kan ikke tjene oss til rettferdighet. Det er ufortjent. Det var aldri opptjent. Abraham, store troens mann, jødenes stamfar - han tjente ikke fram sin rettferdighet, men den ble gitt til ham. Og kong David, Israels største konge, han tjente heller ikke fram sin rettferdighet, men den ble gitt ham.

6 Slik priser også David et menneske salig når Gud regner det som rettferdig uten at det har gjerninger: 7 Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult. 8 Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner synd.

Vi er frelst – erklært rettferdig, verdig til å stå foran Gud – vi er rettferdig ved tro på Kristus, ikke gjennom gjerninger, som er tro på oss selv.

Hva betyr det da for oss? Hvordan vende vi det an til oss i dag.

Hvis vi da forstår at kjernen i synden er «Jeg vil være Gud», og at vi vil tjene oss fram til rettferdighet, kan vi forstå verden mye bedre.

For eksempel transkjønn debatten. Fordi dette handler egentlig om hvem som skal være Gud. Fordi jeg er Gud, vil jeg bestemme min egen virkelighet. Og derfor kan jeg endre mitt kjønn slik at det stemme med min oppfatning av virkeligheten.
Dette er hvorfor «alle» bare støtte dette blind. For dette er en fin måte å erklære at vi er uavhengige av Gud. Han kan ikke bestemme over vår seksuelle virkelighet. Jeg skal. Derfor vil jeg støtte kampanjen din for å bestemme ditt eget kjønn fordi jeg støtter fremfor alt din rett til å bestemme din egen virkelighet, din rett til å være Gud.

Fordi hvis jeg ikke støtte deg – da innrømmer jeg at det er grenser for hva vi kan gjøre, at det kanskje ikke er mulig for oss å bestemme vår virkelighet og det åpne for at kanskje det finnes en Gud og det kan vi ikke tillate!
Det er synd, lyst til å være Gud, som ligger som kjerne i dette transkjønn dårskap.

Derfor må vi kle oss i Guds nåde og presentere evangeliet, fordi Jesus er den eneste løsningen på synd. Ondsinnet innlegg på Facebook, og hatefulle protester kommer ikke til å vinne over noen, men dytter dem heller vekk fra Jesus. Hvis vi forstår at synd er problemet, da kan vi kommer med nåde og åpne armer, for slik har Jesus tatt imot oss.

Du kan sikkert tenke på andre anvendelse ut i verden og litt nærmere oss. Hvorfor er det strid blant oss? På grunn av synd. Jeg vil være Gud og du vil være Gud og når vi møte – hvem vil være Gud? Konflikt!

Jesus er løsningen. Hvis vi skjønner hvor syndig vi er og at vi har da FÅTT rettferdighet og derfor har ingen ting å være stolt over – heller ikke ABRAHAM hadde det… da vil vi kunne møte andre mer og mer med Jesu kjærlighet og Jesu tilgivelse.

Sola fide (av tro alene) - vi er frelst ved tro på Kristus, ikke gjennom gjerninger (som er tro på meg selv).

2. Sola fide, Solus Christus (av tro alene i Kristus alene) - det er ingen annen måte å bli frelst på, unntatt gjennom tro på Kristus

11 Og omskjærelsen fikk han som et tegn som skulle bekrefte den rettferdighet av tro som han hadde før han ble omskåret. Slik ble han far til alle uomskårne som tror, så de kan regnes som rettferdige. 12 Men han ble også far til de omskårne når de ikke bare er omskåret, men også går i vår far Abrahams fotspor og har den tro han hadde før han ble omskåret. 13 For det var ikke ved loven Abraham og hans ætt fikk løftet om å arve verden, men ved den rettferdighet en får ved tro.

Omskjæring var et tegn at du var en jøde. Hvis du var jøde, ble du omskåret for å vise at du tilhørte Gud. Litt som å bli døpt inn i kirken. Men akkurat som dåpen begynte folk å se på det ytre tegn av Guds nåde som mer viktig en det det sto for: Guds nåde! Igjen vår synd. For jeg kan påvirke handlingen «omskjærelsen» men jeg kan ikke påvirke Guds nåde. Derfor begynner vi a falle bort mot handling i stedet for nåde.
De jødene trodde at det å ha symbolet var det som var viktig, og glemte Gud. «Jeg er omskåret, jeg kan gjøre det jeg vil.» Slik i dag med mange som tror at de er trygge og «inn med Gud» fordi de er døpt. «Jeg trenger ikke å bry meg med denne Jesus-mannen lenger, jeg er jo døpt!». Farlig.

Det er som om jeg sa «har du møtt min kone» og så tok fram et bilde av Debby. Og jeg snakket til bildet og kysset bildet og sov med bildet og aldri sa et ord til Debby. Det er å bytte ut tegn, symbol, bildet, med realiteten.

Fordi omskjæring var bare et tegn, et bilde, av Guds nåde, ikke noe mer. Omskjærelse uten tro er ingenting verdt, akkurat som dåp uten tro er ingenting verdt.

Og den Hellige Ånd beviser dette ved å påpeke at Abraham tok imot Guds løfter før han ble omskåret. Omskjæring var et tegn på nåden han hadde fått.
I 1. Mosebok 12 kaller Gud Abraham og Gud lover å være med ham og velsigne verden gjennom ham. I kapittel 15 bekrefter Gud sitt løfte til Abraham (etter at Abraham hadde syndet) og det er der han sier i 15:6 Abram trodde HERREN, og det ble regnet ham til rettferdighet.
Så er det bare i kapittel 18, 29 år senere, hvor Abraham blir omskåret.
Han er først erklært rettferdig, og mottar deretter tegnet, symbolet.

Samme med loven. 13 For det var ikke ved loven Abraham og hans ætt fikk løftet om å arve verden, men ved den rettferdighet en får ved tro. Loven kom 400 år etterpå, ved Moses. Men Abraham ble erklært rettferdig av tro, uavhengig av loven.

Derfor hvis vi som kristne i dag har tro som Abraham, det vil si hvis vi tro på Guds Ord, Guds løfter – da er Abraham vår åndelige far. Om vi er jøde eller ikke-jøde, vi som stoler på Jesus er Abrahams sønner og døtre, Guds folk. Han er faren til alle som tror, jøder og ikke-jøder. Men hvis du er en jøde men ikke tror på Jesus – da er din omskjæringen verdiløs og fordømmer deg.

På samme måte, dåp, å ta nattverd, tjene i menigheten - alt dette er verdiløs uten tro på Jesus. Hvis du gjør ting for å imponere Gud, for å prøve å få Gud til å skylde deg, går du fortapt. Vend om fort og ta imot Guds nåde.

Vi er døpt fordi vi tror på Guds ord at vi som tror på Jesus er
1. erklært rettferdig; 2. satt fri fra synd; 3. og Guds vrede er tilfredsstilte. Det var det vi lærte forrige uke: domstolen, slave, og soningssted. Dommeren har erklært oss rettferdig i Kristus. I Kristus er vi ikke lenge syndens slaver men nå satt fri for å tjene Gud. Og Guds vrede som flammende ild ble tatt imot av Jesus, og tilfredsstilte i hans død på korset. Halleluja!

Derfor tjener vi Gud av glede, ikke plikt. Vi er erklært rettferdige og så vil vi leve som det!

For å gi et personlig eksempel: mange lurer på hvordan Debby og jeg kan fortsette å tjene. Og tjene. Og tjene. Og dette er hemmeligheten, det vi lærte i dag. Fordi det er ikke avhengig av det vi gjør men det Jesus har gjort. Vi er frelst av Kristus alene. Vår øyne er rettet mot ham, ikke oss selv, og da få vi Hans styrke.
Våre venner som er Jehovas Vitner er helt forvirret. De kan ikke forstå hvordan vi kan jobbe og jobbe og jobbe og fortsatt være lykkelige og full av energi. Fordi de klare ikke å matche det vi gjør. Som Jesus sa «vår rettferdighet overgår fariseernes». Og det har jeg sett blant dere og. Folk som gir og gir og gir og aldri ble utmattet. Fordi Jesu kjærlighet brenner i dere. Dette er et stort vitnesbyrd til alle som se. Hvordan vi elske hverandre er et blindende lys.

Fordi andre tjener ut av selv-fokus, ut av tro på seg selv. Mens vi tjener ut av gleden i å stole på Jesus. Vi er frie!
Jeg er blitt satt fri slik at jeg kunne gi opp karrieren min og flytte til Norge. Jeg er fri til å jobbe bare deltid for å plante en kirke. Jeg er fri til å tjene og tjene til de grade Herren gir meg energi fordi verdien min er ikke er knyttet til hvor mye jeg få til: jeg er allerede erklært rettferdig. Jeg er Guds barn. Om jeg er syk i et par uke som nå, eller om jeg møter fire menn og forkynner ørten ganger – så er min status foran Gud uendret.

Sola fide, Solus Christus (av tro alene i Kristus alene) - det er ingen annen måte å bli frelst på, unntatt gjennom tro på Kristus. Og det er frigjørende!

3. Sola Gratia (av nåde alene) - vår tro hviler bare på Guds nåde, ikke på oss. Vi regnes som rettferdige. Vi er ikke rettferdige i oss selv.

Du kanskje nå legge merke til at jeg sier bare det samme tre ganger! Hele kapittel sier bare en ting. Vi er frelst av tro alene, i Kristus alene, av nåde alene. Men se nå på hva det betyr. Hvordan Gud ser på oss.

20 Han [Abraham] var ikke vantro og tvilte ikke på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære. 21 For han var overbevist om at det Gud hadde lovet, hadde han også makt til å gjøre. 22 Derfor ble han regnet som rettferdig. 23 Men Skriften sier ikke dette bare for hans skyld, 24 det gjelder også oss: Vi skal bli regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde, 25 han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige.

Her må man har lest Abrahams historie. For hvis du har lest den er ikke v20 merkelig? Hvordan kan Abraham beskrives som «ikke vantro» og at han «tvilte ikke på Guds løfte». Har ikke Paulus lest 1. Mosebok? Gjorde Den Hellige Ånd en feil her?

Fordi når vi leser historien om Abraham ser vi en som tvilte flere ganger og var vantro! For Abraham var en løgner, fordi han var redd Farao. Han stolte ikke på at Gud ville beskytte ham slev om Gud hadde lovet ham akkurat det. I stedet for løy han og satte sin kone i fare – det er faktisk mulig at hun ble en del av Faraos harem. Det vil si at han tillot en annen mann å misbruke hans kone seksuelt fordi han trodde ikke på Guds ord. Er dette troens mann?
Men det er mer. Mye mer. Abraham var seksuelt umoral, han voldtok sin tjener Hagar, og så forlot han henne – faktisk til å dø.

Min kone påpekte også at en annen synd var at han lyttet til sin kone. Når Sara kom med forslaget: «hvorfor ikke misbruke min tjene Hagar og være utro mot meg» han sa «ok». Han var en «hyggelig mann» og akkurat som Adam, tok han ikke ansvar for å si «nei» til hans kone. Han ville ikke være upopulær. Å alt for et fredelig liv.

Jeg vil stoppe her et lite stund for dette er faktisk et stort problem i dag. Menn som leder ikke, ikke ta ansvar, men i stedet for er «hyggelig». The nice man. Vi skal være mye mer enn hyggelige, vi skal være gudfryktige! Kjærlighet krever at man tar ansvar og sier «nei» når man må. Fordi det er veldig fristende å være «hyggelig»: for det ser da ut som du er en moderne mann og verdsette din kone – men egentlig er det bare latskap. Du sier bare "ja kjære". Og så når ting går galt, sier du bare "Det er ikke min feil, hun sa det...".
Du vet at Gud ble ikke lurt da Adam prøvde seg ned den unnskyldningen, ikke da Abraham prøvde, og heller ikke når du gjør det. Din kone vil heller ikke bli lurt. En venn av meg som er en «hyggelig mann» og gjorde alt for å tilfredsstille sin kone er nå skilt. Fordi hun sa «Han er lat, han bryr seg ikke! Han sitter bare på sofaen og sier "ja kjære, hva du vil". Han bryr seg ikke om meg.»

Ikke være hyggelig. Være gudfryktig. Ha tro på at Guds vei er den beste vei, samme om det trosse vår kultur og normer. For hvem vet bedre? Gud eller oss.

Tilbake til Abraham. Han var ikke gudfryktig overfor sin kone, han var en løgner, misbruker, osv… men han er beskrevet her i Romerbrevet som en som «tvilte ikke på Guds løfte». Hvorfor?

Fordi slik fungere Gud. Poenget med «Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig» er ikke Abrahams tro men Guds troverdighet. Vår tro er ikke det som er viktig. Så ofte har vi så lite tro. Vi tviler. Vi har vantro. Akkurat som Abraham. Men fordi Gud er trofast er Abraham og du og jeg regnet som rettferdig. Og så vil Gud sier om oss «Daniel var ikke vantro og tvilte ikke på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære.» Sett din egen navn inn det i v20.

Tror du på det? Er Gud for deg, hvem er da mot deg (8:31)?

Hvis du føler deg at du har rotet det til, at du har syndet, at du er ikke verdig tilgivelsen – helt riktig. Erklærer det nå under syndsbekjennelse. Jeg er en synder. Men ikke la oppmerksomhet vandre – følg med det som skjer etterpå under nattverd. For da blir vi minnet på Jesu mesterverk på korset, og vi blir minnet på at han er verdig, han er rettferdig, og at han har gitt oss hans rettferdighet. Abraham skjønte det. Han trodde på det Gud sa: «du er rettferdig». La oss gjøre det samme.

Vi er frelst av tro alene i Kristus alene av nåde alene. Ære være Gud i det høyeste! Amen.