Vet Gud hva Han gjør

 

Ap.gj. 21:16-23:11

Vet Gud hva Han gjør?

Paulus blir arrestert. Han som var drivkraften bak misjonen til oss hedninger eller ikke-jøder er nå hindret fra det. Faktisk blir det enda verre fra nå av – han er fengslet i flere år.

Gud har tydeligvis mistet helt kontroll. Hvordan kunne dette være en del av hans plan?

Er det ikke slik vi føler oss noen ganger? At Gud har mistet kontroll? At ting kan ikke fortsette slik? Vi sitter her og ber for men stoler egentlig ikke helt på Herren.

Da er dagens tekst - i kontekst - noe for oss

1. Arrestert: med falske anklagelser.

Ap.gj. 21:26 Dagen etter tok Paulus mennene med seg og lot seg rense sammen med dem. Så gikk han til tempelet for å melde fra når renselsesdagene var omme og offeret for hver enkelt av dem skulle bæres fram. 27 De sju dagene var nesten gått da jødene fra Asia fikk se ham på tempelplassen. De hisset opp hele folkemassen, grep tak i ham 28 og skrek: «Israelitter, kom og hjelp! Her er mannen som overalt lærer alle slikt som er imot folket og loven og dette sted. Nå har han til og med tatt med seg grekere inn i tempelet og vanhelliget dette hellige stedet.»

Paulus var på Tempelplassen fordi han holdt på med ritualistisk rengjøring slik at han IKKE skulle vanhellige Templet. Men sannheten var ikke noe hindre for disse. Med falsk anklagelse fikk de Paulus arrestert, og prøvde å drepe ham. 31 De holdt nesten på å slå ham i hjel da kommandanten for vaktstyrken fikk melding om at hele Jerusalem sto på ende.

De var så sint. Men hvorfor? Nå har han til og med tatt med seg grekere inn i tempelet og vanhelliget dette hellige stedet. Men det hadde ikke skjedd. Her ser vi sosial media effekten før vi hadde sosial media! Har du hørt hva Paulus har gjort nå? Han tok med seg en greker. HVA??? Nå er det NOK!

De er sint, de hater Paulus og de vil utrydde ham. Sannheten spiller ikke noe rolle. Se v34 Men i folkemassen ropte noen én ting, andre noe annet, og da det ikke var mulig å få greie på noe i alt levenet, befalte han at Paulus skulle føres inn i borgen.

Som Twitter, Facebook, Tiktok – en kakofoni av dårer. Alle bare rope det de tror er sant, det de vil skal være sant.

Vi tror vi er så moderne, så avansert. Men her ser vi mennesker som «skaper sin egen mening» som humanister og sier at «dette er min sannhet» som postmodernister!

Men hvorfor er de så sinte? På grunn av evangeliet. På grunn av Paulus sitt budskap: at det er gjennom nåde, ikke loven, at vi kommer til Herren.

Se der i v28 hvordan de beskriver evangeliet: Her er mannen som overalt lærer alle slikt som er imot folket og loven og dette sted.

Imot folket – jødene. Imot loven. Imot Templet. Det er slik de tolke nåde. Det er slik de tolket budskapet at du som er en synder kan aldri rettferdiggjøre deg selv, men må kommer til Jesus. At det er de som tror på Jesus som er det sanne folket, at Jesus har oppfylt loven som vi ikke klarte å oppfylle, og at det er Jesus som er Templet – møteplassen mellom mennesker og Gud.

De hater Paulus sitt budskap at det er Jesus som gjelder, ikke dem og sitt strev til å rettferdiggjøre seg selv. Jesus. De hater Jesus, og derfor hater de Paulus. I folkemengden som roper «bort med ham» hører vi ekko av de som ropte «korsfest ham». Som de anklaget Jesus med falske anklagelser, så gjør de det samme med Paulus. De hater Paulus fordi de hater Jesus.

Hva med deg? Er Jesus helten i din kristendom, eller deg selv? Er alt avhengig av deg og ditt strev, eller Ham. Ikke det du sier – for vi vet hva som er riktig svar – men leve du slik? Leve du slik som om alt var avhengig av ham?

For her har vi folket som vil ikke ta imot de budskapet, og de er i opprør. Og der har vi Paulus, slått, blodig, men med et hjerte full av kjærlighet og medlidenhet. For han vil så gjerne at de kommer til Kristus. Hans tale er full av Jesus, full av nåde. Han starte med å si «brødre og fedre» til de som har prøvd akkurat å drepe ham.

Du kan se til deg selv og være bundet. Eller gi alt til Herren og være fri.

De er ikke villig til å ofre noe som helst til Gud – bortsett fra det DE synes er greit. Men Paulus, han er fri til å dø. Å dø er en vinning – å leve er Kristus. (Fil 1:21). Nåde er jo gratis, men det koster alt. Men i det vi få alt. Vi var skapt til å ære Gud, til å være i hans nærvær – og når vi er der, så er vi frie.

Bundet eller fri? Paulus i lenker er fri. De som roper og skriker er bundet. Hva med deg? Må du ta imot Jesu nåde? Må du vende om fra områder i ditt liv hvor du har satt deg selv opp som Herren?

2. Hans forsvar-tale: Men Jesus…

På hebraisk, deres språk, sier han v3 «Jeg er jøde.. 6 Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte det plutselig opp et lys fra himmelen rundt meg. 7 Jeg falt til jorden og hørte en stemme si til meg: ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?’ 8 Jeg spurte: ‘Hvem er du, Herre?’ Da sa han til meg: ‘Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.’

Jeg er som dere, men Jesus!

Er ikke dette vårt budskap! Jeg er som dere, en synder, men Jesus!

Se på hvordan han ramser opp hans bevis for å være en jøde av brennende iver, akkurat som de er. 22:1 «Brødre og fedre» sier han3 «Jeg er jøde, født i Tarsos i Kilikia, men oppvokst her i byen [Jerusalem]. Ved Gamaliels føtter har jeg fått grundig opplæring i fedrenes lov, og jeg har vært like brennende for Guds sak som dere alle er i dag. 4 Jeg har arrestert og latt fengsle både kvinner og menn, ja, helt inn i døden har jeg forfulgt tilhengerne av denne Veien. 5 Det kan både øverstepresten og hele Rådet bekrefte. De ga meg brev til våre brødre i Damaskus, og jeg reiste dit for å legge også dem som var der, i lenker og føre dem til Jerusalem for å få dem straffet.

Jeg forstår dere. Jeg er en av dere. Jeg var en av de fremste av dere. Husker dere ikke det. Det er cirka 20, 25 år siden, men det er folk som husker det! Saul, som er hans Hebraisk navn, Paulus hans Gresk – Saul, Paulus, var ivrig til å utrydde dette tull som fornærmet Gud. Inntil Jesus møtte ham.

Jeg var på min egen vei. Vokst opp i et godt kristent hjem. Leste Bibelen. Ba. Men kom til et punkt hvor jeg ga Gud hans lille bit – 15 minutt når jeg ba og leste Bibelen. Men når jeg lukket Bibelen, da satte jeg lokk på Gud – resten av livet mitt var MITT! Interessant nok var det den eneste perioden i mitt liv når jeg ikke gikk i kirken hver søndag. Og det var ikke rart at det var der, under gudstjenesten, at Gud møtte meg.

Jesus kalte meg, tvinget meg, til å møte ham. Akkurat som Paulus. Han bli kristen mot sin vilje! Han hadde hans plan. Til Damaskus. Utrydde kristne. Gud hadde en bedre plan. Du skal være min. Og takk og pris for det! For vi er her fordi Gud tok Paulus og sendt ham til oss.

6 Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte det plutselig opp et lys fra himmelen rundt meg. 7 Jeg falt til jorden og hørte en stemme si til meg: ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?’ 8 Jeg spurte: ‘Hvem er du, Herre?’ Da sa han til meg: ‘Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.’

Se hvordan Jesus er med oss, med hans kirke. Ikke hvorfor forfølger du min kirke eller mitt folk eller mine brødre – hvorfor forfølge du MEG. Jesus er med oss!

9 De som var sammen med meg, så lyset, men hørte ikke stemmen som talte til meg. 10 ‘Hva skal jeg gjøre, Herre?’ spurte jeg. Og Herren sa til meg: ‘Reis deg opp og gå inn i Damaskus. Der skal du få beskjed om alt du er utsett til å gjøre.’ 11 På grunn av det blendende lyset kunne jeg ikke se, men de som var med meg, leide meg videre, så jeg kom til Damaskus. 12 Der var det en gudfryktig og lovtro mann, Ananias, som alle jødene på stedet hadde bare godt å si om.

Igjen se hvordan han legge vekt på at Ananias var en god jøde. Kristendom er ikke mot jødedommen, det er oppfyllelsen av den. En god jøde vil tro på Jesus. Faktisk, en sann jøde MÅ tror på Jesus, fordi han oppfyller alle Guds løfter til hans folk. En jøde som ikke tror på Jesus har snudd ryggen til hans Gud og er ikke lenger en del av Guds folk. Som Jesus sa, min mor og mine brødre er de som høre på meg.

13 Han kom og stilte seg foran meg og sa: ‘Saul, bror, bli seende!’ I samme stund kunne jeg se ham. 14 Han sa til meg: ‘Våre fedres Gud har bestemt deg til å kjenne hans vilje, til å se Den rettferdige og til å høre hans egen røst. 15 For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt. 16 Så hvorfor nøler du nå? Kom og la deg døpe og få syndene vasket bort mens du påkaller hans navn.’

Og det gjør Paulus nå. Han vitne til dem om Jesus. Om det Jesus fortalte ham. Jesus, den oppstanden. Messias. Sann Gud.

Merk også at vi er frelst for en grunn. Nåde er gratis men koster alt. Vi er frelst for å leve nå for Kristus. For Paulus var det å være hans apostel. For meg i Drammen i 1995 var det å vende om fra min egoistisk livstil og be om unnskyldning til min onkel og tante, og begynne og tjene dem og hjelpe dem i stedet for å være en byrde. Men også å forandre hele tankemåten min. Mitt liv tilhøre nå Jesus. Jeg er hans, ikke mitt. Jeg er fri, fri til å tjene ham, ære ham. Fra den dagen skal jeg tenke «hvordan ære jeg Kristus i denne situasjonen».

Jeg er satt fri fra min synd, og leve nå for Jesus. Å Herren, hjelp meg å tro det og faktisk gjør det!!

17 Da jeg hadde vendt tilbake til Jerusalem og ba i tempelet [hvor ba han? Templet!] , kom jeg i ekstase. 18 Jeg så Herren, og han sa til meg: ‘Skynd deg! Dra ut av Jerusalem så fort du kan, for de kommer ikke til å ta imot ditt vitnesbyrd om meg.’ 19 Men jeg sa til ham: ‘Herre, de vet jo selv at jeg rundt om i synagogene fikk kastet dem som trodde på deg, i fengsel og lot dem piske. 20 Og da blodet rant fra Stefanus, ditt vitne, var jeg selv til stede. Jeg var enig med dem som drepte ham, og passet kappene deres.’

Folkens hør. Jeg var som dere. Mer ivrig enn dere. Jeg er en jøde. Jeg er en av dere. Jeg forstå dere. Men Herren endret alt dette. Og han kan gjør det for dere og.

21 Men Herren sa: ‘Dra bort herfra, for jeg vil sende deg ut til hedninger langt borte.’»

Og da går alt galt. HEDNINGER? Aaaa! Og så begynne de og kaste støv og lage så mye bråk at soldatene må bære Paulus ut for å redde hans liv. Ikke rart at de da vil piske han. Idiot, du kunne ha startet et opprør! Men Paulus sier «Ahem – jeg er en romersk statsborger». Ups. V29 Også kommandanten ble redd da han forsto at han hadde lagt en romersk borger i lenker.

Gud bruker til og med Paulus sitt fødselssted for å beskytte ham.

Men det er så ergerlig at vi ikke fikk høre slutten av Paulus sitt forsvar. For hans forsvar var jo «Jeg er en jøde! Og har funnet han som var lovet til oss jøder: messiasen selv.» Og han ville sikkert videre med at Jesus er nye Moses, Jesus oppfylle Mosepakten, Jesus er den sanne Tempel. Men blir avbrutt. Men hvorfor vet vi om alt det? Hvorfor vet vi at Jesus er større en Moses, at han oppfylte pakten, er den sanne Tempel? Fra Paulus sine brev! Og hvor skrev han brorparten av hans brev fra? Fengsel!

Vet Gud hva han gjør? Ja! Han har en plan. Vi vet hans plan. Om å velsigne hele verden, oss i dag, gjennom hans Apostel. Paulus kjente ikke til dette – men han kjente Jesus. Og stolte på ham.

Paulus sitt forsvar var «men Jesus…». Jesus. Den oppstanden.

3. Paulus vitner om oppstandelsen foran Rådet

23:6 Paulus visste at den ene delen av Rådet var saddukeere og den andre fariseere, og han ropte til dem: «Brødre, jeg er selv fariseer og sønn av fariseere! Og jeg står anklaget for håpet om at de døde skal stå opp.»

Her ser vi hvorfor Paulus er villig til å gå gjennom alt dette. Hvorfor når han ble varslet av profetene at han kommer til å bli arrestert gikk han fram uten frykta og sa 21:13 Selv er jeg villig, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.

Og det svaret får vi foran Rådet. Fordi de døde skal stå opp.

Jesus er stått opp. Paulus vet det. Han har møtt ham minst to ganger. En gang på veien til Damaskus. Andre gangen inn i Templet. Og fordi Jesus er stått opp, så er det sant at de som tror på ham også skal stå opp til evig liv. Han løfter er trofaste.

Derfor er Paulus fri. Fri til å leve fullt ut for Jesus uansett hva det koster fordi han få så mye mer.

Hva med deg? Er ditt fundament Jesu oppstandelse? Vet du at du vil se ham ansikt i ansikt en dag? Glede du deg til den dag hvor vi kan slutte å kjempe mot vår egen synd, slutte å oppleve andres synd. Slutte å leve i en verden påvirket av synd og endelig se ham! Herren, vårt liv, vårt håp, vår kjærlighet. Skaperen, Faderen, Kongen over all Konger. En dag.

For meg er døden en vinning – og å leve er Kristus.
Det sa Paulus og derfor kunne han stå uten frykt foran Rådet full av selvsikre mektig religiøse menn og si «jeg tror på oppstandelsen».
Jo litt smart var det og, siden da begynte de å krangle – men for noen av dem kanskje de begynte å tenke over det for første gang. Oi. Tror jeg virkelig på oppstandelsen. Og hvis jeg gjør det, er det virkelig så usannsynlig at Gud kunne reise Jesus fra de døde? Og så begynne en trosreise. Det er alltid håp. Alltid.

Men hva med deg? Er død en vinning, å leve Jesus? Eller har du feil perspektiv? Det er tid n å til å rette på det.

Hjelp oss som er blind Herren, åpne våre øyne slik at vi kan se, og tro!

Har Gud mistet kontroll? Vet ikke Gud hva han gjør? Spørs hva slags perspektiv du har. Hvis du ser bare det som skjer rett foran deg, hvis du høre på Facebook og nyhetene og se på en verden fylt av synd – da er svare nei, Gud vet ikke hva han gjør. Men vi må se med troens øyne – se verden slik Paulus så det, slik Jesus så det….

Paulus er fri i dette livet fordi han har øyne på den neste.

Har Gud kontroll? v11 Natten etter sto Herren foran ham og sa: «Vær frimodig! Slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»

Gud har kontroll, og har mye mer og mye bedre planlagt enn du og jeg kunne forestille oss.

1 Tess 1. Stå fast! (Maximum Effort!)

1 Tess 1. Stå fast!

Hvordan skal man leve som kristen?

Er det vanlig med sånn forfølgelse?

Hvordan holder man ut?

Når kommer Jesus tilbake?

Hva skjer med de som har allerede dødd som kristne? Hvordan skal de se Jesus?

Det var slike spørsmål menigheten i Tessalonika var opptatt av. Paulus ble jaget ut av byen etter skarve tre uker. Ikke lenge nok til å undervise dem. Timoteus og Silas ble litt lengre men de kom med en rekke spørsmål til apostelen. Og han skrive nå til dem. Hold ut. Ikke gi opp. For plutselig vil vi se Jesus. De som har dødd vil stå opp. Og vi vil være sammen med han. Derfor stå fast. Jobbe, anstrenge deg, med hans kraft, for å leve det livet vi er kalt til og skapt til.

1. Fra hvem til hvem?

1 Th 1 Paulus, Silvanus og Timoteus hilser menigheten i Tessalonika, i Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Nåde og fred være med dere!

Paulus er apostelen til hedninger – ikke jøder. Vår apostel. Silvanus eller Silas og Timoteus reiste sammen med Paulus på hans misjonsreisen.

Vi møter Silas etter det første kirkemøte i Apostlenes gjerninger 15. Der ble det bestemt at de som sa at kristne må i tillegg til å tro på Jesus må også følge jødisk lover og bli omskjæret tok feil – takk og pris – sola fide – vi er frelst av tro alene i Kristus alene. Og Silas var en av de trofaste menn som skulle reise rundt til de menighetene og lever det gode nyheter om dette.
Ap gj. 15:22 Da vedtok apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, å utpeke noen menn som skulle sendes til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas. Det ble Judas, også kalt Barsabbas, og Silas, to ledende menn blant brødrene.
31–32 Da det var blitt lest opp, gledet alle seg over den trøsten det ga. 32 Judas og Silas, som selv var profeter, talte lenge til søsknene der og oppmuntret og styrket dem.

Etter det reiste Paulus og Silas sammen, og de plukket om Timoteus på vei. Timoteus møter vi i kapittel 16:1 Han kom da også fram til Derbe og Lystra. Der var det en disippel som het Timoteus. Han var sønn av en troende jødisk kvinne, og faren var greker. 2 Søsknene i Lystra og Ikonium hadde bare godt å si om ham.

De var alle tre med i Tessalonika som vi kan lese om i kapittel 17:
Ap gj 17:1–18 De reiste gjennom Amfipolis og Apollonia og kom til Tessalonika. Der var det en jødisk synagoge, 2 og Paulus gikk dit, som han pleide. Tre sabbater hadde han samtaler med dem ut fra skriftene. 3 Han åpnet skriftene for dem og forklarte at Messias måtte lide og stå opp fra de døde.
«Og denne Messias», sa han, «er Jesus, han som jeg forkynner for dere.»
4 Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas. Det gjorde også en stor gruppe grekere av dem som dyrket Gud, og en god del av de fremste kvinnene.
5 Dette gjorde jødene brennende harme, og de fikk med seg noen fra pøbelen på torget og laget et oppløp som satte byen på ende. De stormet mot huset til Jason og lette etter dem for å føre dem ut til folket. 6 Da de ikke fant dem, slepte de Jason og noen av brødrene med seg til byens embetsmenn og ropte: «Disse folkene som oppvigler hele verden, nå er de kommet hit også, 7 og Jason har tatt imot dem. Alle handler de stikk imot keiserens befalinger, for de påstår at en annen er konge, nemlig Jesus.»
8 Både folkemengden og byens embetsmenn ble oppskremt da de hørte dette, 9 og Jason og de andre fikk ikke gå før de hadde stilt en pengesum som sikkerhet.
10 Så snart det ble natt, sendte brødrene Paulus og Silas til Berøa. Da de var kommet dit, gikk de til jødenes synagoge. 11 Jødene der hadde et edlere sinnelag enn de i Tessalonika, og de tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte. 12 Mange av dem kom til tro, det samme gjorde en del fornemme greske kvinner og mange greske menn. 13 Men da jødene i Tessalonika fikk greie på at Paulus forkynte Guds ord også i Berøa, kom de dit og hisset opp folkemengden og laget bråk. 14 Straks sendte brødrene Paulus av gårde for at han skulle dra ned til kysten, mens Silas og Timoteus ble igjen.

Nå forstår vi litt bedre det vi leser om i brevet i v6 Og dere fulgte vårt og Herrens eget eksempel da dere under hard motgang tok imot Ordet med den glede som Den hellige ånd gir.

Og i 2:17 For en kort tid ble vi skilt fra dere, søsken, som barn fra sine foreldre; dere var ute av øye, men ikke av sinn. Men vi lengtet etter dere og håpet inderlig å kunne se dere ansikt til ansikt. 18 Derfor ville vi besøke dere; og jeg, Paulus, forsøkte både én og to ganger, men Satan hindret oss.

Det var mye opposisjon til evangeliet. Det var vanskelig. Samfunnet var ikke imøtekommende for de nye kristne. Motvind.

Og Paulus skrive til dem og sier: ikke gi opp. Stå fast. Bruk all din kraft, kraft som Herren gir deg, og stå fast. Maximum effort. Maksimal innsats. Gi alt!

For Kristus gjør alt for oss, men det gjør oss ikke passiv som kristne. Det setter oss fri til å gjøre det vi er skapt til å gjøre. Vi jobber mer enn andre, med glede fordi vi jobbe med hans styrke.

Maximum effort. Selv under press. Selv i motgang. Selv når alle er mot deg. Fordi snart, veldig snart, så få vi se Jesus.

Brødre og søstre. Nåde og fred være med dere!

Verden møte deg med dom. Med hat, med motvilje – men i Kristus møte vi nåde. Livet kan være full av konflikt, folk mot deg på grunn av det du tror på – men vi har fred med Gud. Fred. Ikke lenger hans fiender. Men nå hans venner.

For mange av oss så oppleve vi lite motgang på grunn av vår tro. Men noen av oss her har opplevd strek motgang. Snakk med (Jerusalem og Samual). Jerusalems bror ble fengslet for hans tro. De har opplevd å ble forbigått av sine landsmenn også her i Norge på grunn av sin tro. Men hva er det når vi har nåde og fred fra Gud!

Det var kontekst. En menighet under press. Men en menighet som står fast. Fordi de gi maximum effort (maks innsats) i å følge Jesus.

2. Maks innsats

2 Vi takker alltid Gud for dere alle når vi husker på dere i våre bønner. 3 For vår Gud og Fars ansikt husker vi stadig på hvordan dere er virksomme i tro, arbeider i kjærlighet og holder ut i håp til vår Herre Jesus Kristus. 4 Dere er elsket av Gud, søsken, og vi vet at dere er utvalgt.

For en menighet. Ung men full av kraft. Deres tro er lagt merke til over hele den kjente verden. Noe for oss å etterligne. Vi er ung men blir lagt merke til. La oss streve enda mer slik at Jesus navn opphøyes blant oss.

Merk ordene Paulus bruker i v2:

virksomme i tro,

arbeider i kjærlighet og

holder ut i håp

Virksomme betyr aktiv, dynamisk, arbeidende. Ordet er «ergou» som betyr «jobb» eller «gjøre».
Litt interessant å snakke om å jobbe i tro, vel? Hvordan kan man det? For tro er jo… tro.
Men tro som er aldri satt på prøve er ikke noe tro. Vi bekjenne, viser det vi tror på, når vi gjøre ting som viser det.
Tro er ikke passivt men aktivt. Vi aktivt stole på Herren med hele vårt liv. Ikke bare i det store, men i det små. Når vi møte hat med kjærlighet. Når vi åpner våre hjem. Når vi elske hverandre i menighet selv om det koster. Når vi står opp og komme i gudstjeneste! Noen gang krever det virkelig Guds kraft i oss for å gjør troen levende!
I den vanlige hverdagen viser vi at vi tilhøre ham. Å dele evangeliet, ja. Men også i hvordan vi er hjemme. Søker vi etter vår kones beste? Er vi villig til å lede? Til å tjene? Bruker vi tid sammen? Og med våre barn?
Og hvordan går det med å sette av tid til bønn og bibellesning? Ethvert forhold krever innsats.
Tror vi at Han er det viktigste i livet vårt så vil det synes.

Kjærlighet er det samme. Paulus sier v2 arbeider i kjærlighet. Kjærlighet er heller ikke passivt. Det krever mye av oss.
Kan hende du må våge å refse, å være upopulær med de du elske! Barn er jo en selvfølge. De må lære alt! Og de er syndere de og, og gjør feil. De trenger mye rettledning og noen gang disiplin og ikke minst trygge rammer. Men også din ektefelle. For vi voksne er også jo syndere alle sammen og trenger rettelse og veiledning!
Kjærlighet er ikke bare en følelse, men er en aktivitet. Love is a verb (DC Talk). Det er aktivt!
Og kjærlighet føles ikke alltid som kjærlighet. Noen gang gjør det vondt når folk virkelig elske oss! De sier ting, drar opp ting, som vi ikke vil. Gud gjør det hele tiden jo! Åpne Bibelen og… oi. Men poenget er å bygge opp. Kvitte seg med det som er dårlig og bli sterkere.
Folk som bare bryte deg ned er ikke full av kjærlighet. Men de som sier de «harde sannheter» fordi de elske deg og vil det beste for deg og så hjelpe deg gjennom prosessen. Det er kjærlighet.

Snillhet er ikke alltid kjærlighet. Gjør hva du vil er ikke alltid kjærlighet. Faktisk ofte det motsatte.
Kjærlighet krever engasjement. Tid. Krefter. Du må bry deg. Vil det beste for dem.

Arbeid i kjærlighet. Maks innsats. Fordi vi elske herren og elske hverandre.

holder ut i håp. Utholdenhet. Her er bilde av noen som står i en storm og står fast. Eller i en kamp og motstanderen prøve å dytte deg over ende men du står fast. Alle musklene brukes, all energi, for å stå. Hold ut! HOLD UT!

3 For vår Gud og Fars ansikt husker vi stadig på hvordan dere er virksomme i tro, arbeider i kjærlighet og holder ut i håp til vår Herre Jesus Kristus.

Og vi gjør det fordi vi tilhører ham. Vi er elsket. Utvalgt. Da står vi fast. Da elsker vi. Da tror vi.

4 Dere er elsket av Gud, søsken, og vi vet at dere er utvalgt.

Maks innsats. Maximum effort.
Å følge Kristus krever innsats. Det krever svett og kraft og makt og engasjement. Bibelen kjenner ikke til en lat kristen.

En lat kristen er et avvik. Vi jobber hardt. Jobber hardt i bønn. Jobber hardt i bibellesning. Jobber hardt i å bekjempe synd. Vi skal drepe synd. Vi bekjempe fristelsen. Og vi er engasjert som pappa. Ektemann. Arbeider. I menighet.

Hvis du er blitt våknet av den Hellige Ånd, hvis Han brenner i deg, hvordan kan du da bli lat?
Guds kraft i oss som gjør at vi er virksomme i tro.

Maks innsats…

3. I Guds kraft

5 For da vårt evangelium kom til dere, skjedde det ikke bare med ord, men også med kraft, ved Den hellige ånd og med full overbevisning.

Hva betyr det?
Når vi tenker om kraft og den hellige ånd hva tenker vi? Helbredelse. Ild. Vind. Noe mirakuløs. Heftig.
Men hva snakke Paulus egentlig om? Hvordan beviste de i Tessalonika Guds kraft over hele verden? Hva var kjennetegnet på Guds kraft?
Se v8-10 8 For fra dere har Herrens ord fått lyde vidt utover. Ikke bare i Makedonia og Akaia, men alle steder har de hørt om deres tro på Gud, så vi ikke behøver å si noe. 9 De forteller selv
hvordan vi ble mottatt hos dere, og
hvordan dere vendte om til Gud fra avgudene
for å tjene den levende og sanne Gud 10 og vente på hans Sønn fra himmelen, han som Gud reiste opp fra de døde, Jesus som redder oss fra vreden som kommer.

Det var at de trodde på apostlenes ord, Guds ord – og vendte om. Ja noe så vanlig. Men så mirakuløs er det! Omvendelse. Deres omvendelse vitnet om Guds kraft i dem. Å endre et hjerte er et mye større mirakel enn dilldall med ild og vind!
Helbredelse og så videre er kjekt å ha og vi er veldig takknemlig når Gud hører våre bønner og vi har jo opplevde flere mirakuløse helbredelser i denne menigheten – men det er ikke det som er det store og det vi har fokus på. For det er ikke det vår apostel har fokus på. Og heller ikke den Hellige Ånd som skrev dette her ved Paulus!

Disse vers minne oss på at der vi virkelig se Guds kraft, hvor vi ser den Hellige Ånden – er i omvendelse. I trofasthet. I folk som kan stå i motvind, sto i virvelvinden, i stormen, og stå fast i Kristus. Som bruke alle sine krefter til å stå fast. Hold! Hold! Det er bildet.

Og de rundt omkring som så de i Tessalonika som brukte maksimal innsats til å stå – de vitnet om Guds kraft aktiv i dem. De rundt omkring som så det priste Gud og ble oppmuntret.

Derfor dere som går gjennom vanskeligheter og tenker å jeg er så svak og tenker at andre vil se ned på deg – tvert imot! Vi er oppmuntret. For vi se den hellige Ånd i deg fordi du holder ut. Du er slått ned men ikke ute. Du holder ut. Og det er et stort vitnesbyrd. Så ikke tenke at fordi du går gjennom vanskeligheter har du ingenting å lære oss som menighet, at det er bare de sterke som kan bidra. For de i Tessalonika, under press, svake, lærer oss fortsatt! Kom, bli med. Del. Vis oss Guds trofasthet i vanskelige tider fordi du holder ut. Ja, vi er svake – men han er sterk!

5 Dere vet selv hva vi gjorde hos dere; vi tenkte bare på dere. 6 Og dere fulgte vårt og Herrens eget eksempel da dere under hard motgang tok imot Ordet med den glede som Den hellige ånd gir. 7 Slik ble dere et forbilde for alle de troende i Makedonia og Akaia. 8 For fra dere har Herrens ord fått lyde vidt utover. Ikke bare i Makedonia og Akaia, men alle steder har de hørt om deres tro på Gud, så vi ikke behøver å si noe.

Du møter en som sier han er kristen. Men han hater utlendinger. Snakke nedlatende om andre. Er rasistisk. Gjør narr av folk. Er selvopptatte. Snakke aldri om Jesus.
Hæ? Er han kristen da?

Sann kristendom endre en. Du ble gjenskapt. Fornyet. De rundt deg merke endringer. Du merke endringer. En nyfrelst bror sa til meg «jeg bryr meg nå om folk jeg brydde meg ikke om før». Et nytt hjerte. Det er så spennende!

Det er ikke bare ord. Men kraft. Den hellige ånd. Full overbevisning. For de i Tessalonika var dette et tema – for her satte du alt på spill: jobb, rykte, ståstedet i samfunnet, til og med livet! Da må du være fullt overbevist! Og det krever Guds åpenbaring av seg selv. For når vi har møtt han så endres alt. Jeg kan ikke bare går fra ham, selv om jeg noen gang blir fristet til å måtte ønske det! Jeg har møtt han. Jeg kjenner han. Jeg har opplevd hans tilgivelse, hans kjærlighet. Jeg lese hans ord og det forklare verden og forklare meg. Og så er det verdenshistorien som bevise hans aktivitet i verden. Oppstandelsen. Og så vet jeg at han kommer tilbake. Guds kraft i meg. Jeg hørte apostlenes budskap: Jesus Kristis er Herren. Og så vendte jeg om.

9 De forteller selv hvordan vi ble mottatt hos dere, og hvordan dere vendte om til Gud fra avgudene for å tjene den levende og sanne Gud 10 og vente på hans Sønn fra himmelen, han som Gud reiste opp fra de døde, Jesus som redder oss fra vreden som kommer.

Tegn på sann tro:

1. Ta imot apostler

2. Omvend deg - vend deg fra avguder for å tjene Gud (uansett kostnad. Mye lidelse. - men glede)

3. Lev i lyset av den kommende verden.

Guds kraft i oss.

La oss oppsummere:

Maximum effort. Maks innsats:
virksomme i tro,
arbeider i kjærlighet og
holder ut i håp

Hvordan? Gjennom Guds kraft.

Daniel. Hvordan leve for Kristus i «eksil»?

Daniel. Hvordan leve for Kristus i «eksil»?

Sokneprest i Kautokeino Bjarne Gustad fikk en storm av kritikk for å si det som Bibelen sier. Er det verdt det?
I Sudan ble en pastors sønn og andre familie medlemmer banket opp i Khartoum. Er det verdt det?

Nå har vi gått gjennom Daniels bok, og det er nyttig med et tilbakeblikk på det vi har lært.

1. Hvordan leve for Jesus når samfunnet synes han er irrelevant (eller farlig!)?

2. Er det verdt å leve i lys av Guds fremtidige løfter nå?

3. Hvordan leve for Jesus når livet er lett og behagelig?

1. Hvordan leve for Jesus når samfunnet synes han er irrelevant?

Boken åpne slik Da 1:1–2 I det tredje året Jojakim var konge i Juda, kom Nebukadnesar, kongen i Babel, til Jerusalem og beleiret byen. 2 Herren overga Juda-kongen Jojakim i hans hender, sammen med noe av utstyret fra Guds hus. Nebukadnesar tok det med til Sinear-landet, til sin guds hus. Han satte tempelutstyret i skattkammeret til sin gud.

Dette kapitlet og 8-12 var skrevet på Hebraisk. Derfor rettet mot jødene. Og det åpne med den verste tenkelig bilde. Jerusalem beleiret og overvunnet. Guds hus, selve Templet, hjerte av jødedommen, var vanhelliget, spottet – ikke-jøder, hedninger, kom inn i templet, og tok med noe av utstyret. De hellige tingene som ble brukt til å tilbe Gud. Det som de prestene måtte bruke. Det hellige. Og Nebukadnesar kom og tok det! Og han døde ikke. Gud kjempet ikke for hans by. Som v2 sier Herren overga Juda-kongen Jojakim i hans hender, sammen med noe av utstyret fra Guds hus.

Hvorfor skjedde dette? Jo fordi Israel hadde syndet mot Gud. Deres religion var blitt utvendig, en slags tom ritual, hvor de møtte opp hver uke men det hadde lite betydning ellers i livet. En «kulturarv» som vi liker å ha og hviler litt på. Men ikke noe som krever noe fra oss nå. Ikke et personlig forhold med den levende Gud, nei. Et land hvor det er grådighet - jakt etter penger, etter makt, seksuelle immoralitet, og hvor de fattige er overkjørt og ikke fått rettferd.

Snakke jeg om Israel, eller Norge?

Skremmende likhetstrekk mellom de da og oss nå. Har vi ikke lært noe? Ikke rart at Daniel ba både for landet og kirken i kapittel 9. 9:5–7 Vi har syndet, handlet ille, gjort urett, vært trassige og veket bort fra dine bud og dommer. 6 Vi har ikke hørt på dine tjenere profetene som talte i ditt navn til kongene våre, stormennene og fedrene og til alt folket i landet. 7 Din er rettferdigheten, Herre, og vår er skammen.

Og fordi de hadde syndet. Fordi «kirken» hadde snublet og sluttet å formidle Guds ord men blitt bare som alle de andre land rundt omkring. Så ga Gud dem det de ønsket. De ble en del av de andre land rundt seg! Babylon kom og erobret Israel. Og Daniel ble flyttet fra Israel til Babylon. Inn i udyrets domene.

Hva gjør man da? Hva gjør man når alt har gått til grunne? Når Gud ser så svakt ut. Babylons guder, Marduk og Neb, hadde vunnet.

Er det ikke slik det føles noen ganger for oss? At andre makter har vunnet? Tatt over? At vi er en liten dumme minoritet som tror på et eventyrfortelling? Realiteten er jo Marduk og Babylon! Det er vitenskap og staten. Det er det materielle. Det er de norske guder. Eller hvis vi er i et annet land så er det er Muhammed eller Buddha eller Krishna eller Shinto eller… . Det du tror på er svak og dum. Hvorfor skal du da tro på Gud? Hvorfor skal du tro på Jesus? Lever etter hans ord? Adlyde ham?

Men hvem husker Marduk og Neb nå? Hvem tilbe dem? De er en ingenting, glemt. Hvor er makten? Hvor er frykten? Tenk på alle som tilba dem. Ofret alt for noe som ikke varer. Tenk på alle som nå ofre alt for politisk makt, for å være biskop, for «vitenskap». Og med vitenskap mener de bare den delen av vitenskap som mener det jeg mener. Hvis vitenskap går mot dagens moral så glemme vi det…. Uansett vitenskap er bare våre beste tanker om verden, og er under kontinuerlig utvikling. Jeg lærte nylig at det var faktisk Stalin som kom opp med «vitenskapelige ateisme» som begrep, som er nå å finne i alle youtube kommentarfeltet verden over.

Er det verdt det å leve for Jesus når samfunnet ikke gjør det. Ja! Fordi det er han som regjere. Det er han som styre alt selv om man elver i eksil. Selv om man lever i udyrets reir, i selve Babel.

Gud (YHWH) var en taper. Neb og Marduk var den virkelige sannheten.

Men hvor er de nå?

Noen ødelagte statuer i et museum. Ingen makt. Dette er Marduk. Dette er Bel.

Vi lever i en verden besatt av makt. Folk viser seg fram på verdensscenen og tenker at de er fantastiske. Men Daniel lærer oss at sann makt finnes bare i Kristus. Han kan løfte opp og rive ned. Han er kongenes konge og herrenes herrer.

2600 år fra nå kan verdensreligioner ha endret seg. Men kirken vil fremdeles stå. Evangeliet vil fremdeles fortsette. Det er ustoppelig - fordi det er Guds evangelium. Så frykt ikke.

Hvordan leve for Jesus når samfunnet synes han er irrelevant? Vet at han er den sanne realiteten. Og styre livet deretter.

En umulig følge av det er at vi gir blaffen i det Gud sier og gjør det vi vil, og glir inn i samfunnets normer.

Det vi må gjøre er å høre på Gud og leve etter det han sier og ikke blir som alle de rundt oss. Vi skal legges merke til på hvordan vi behandler folk, vår kjærlighet til hverandre, og, ja, vår moralitet, som ikke bare beskytte de sterke og de som snakke høyst, men beskytte de svake og er ydmyk nok til å innrømme at kanskje han som skapte oss vet hva som er best for oss.

Hvordan praktisk kan vi gjøre dette? Vi kan lære litt fra Daniel: Sett av tid hver dag til å lese Bibelen og be. Be gjennom dagen. Ta beslutninger som er kanskje litt upopulær for å være trofast mot Gud.

I tillegg kan vi be og lese Bibelen sammen som familie, som ektepar. Kom på Bibelgrupper. Gudstjeneste. Sett av tid til å være sammen med dine søsken i Kristus.

Disse er noe tips, ikke kommandoer, men tips på hvordan vi kan leve for Jesus i et samfunn som synes han er irrelevant.

Men er det verdt det?

2. Er det verdt å leve i lys av Guds fremtidige løfter nå?

Da 3:14 Nebukadnesar tok til orde og sa til dem: «Er det sant, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at dere ikke dyrker min gud og ikke tilber gullstatuen jeg har stilt opp? 15 Nå, er dere villige når dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt, sekkepipe og alle andre slags instrumenter, til å falle ned og tilbe statuen jeg har laget? For vil dere ikke tilbe den, skal dere straks kastes i ovnen med flammende ild. Finnes det da noen gud som kan berge dere fra min hånd?»

Noen gang koster det. Noen gang føles det ikke verdt de ti det hele tatt. Noen ganger er man fristet til å late som Jesus betyr ingenting, til å svare «kongen» det er greit og så bøyer seg. Men bare høre på hvordan de tre unge menn svare verdens mektigste mann som truer dem med døden hvis de ikke høre etter. Og lære!
16 Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte kong Nebukadnesar: «Vi behøver ikke å svare deg på dette. 17 Om den Gud som vi dyrker, kan berge oss ut fra ovnen med flammende ild og fra din hånd, konge, så vil han berge oss. 18 Og om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi likevel ikke vil dyrke din gud og ikke tilbe gullstatuen du har reist.»

De tjente Herren. De levede for Gud. De så ikke den mektige mann foran dem. De så bare Herren vår Gud.

For det er han som har makten. Og viser det ved å redde dem midt i fiendens leir. For Nebukadnesar kaster dem i ovnen der de skulle brenne – men! v24 Da ble kong Nebukadnesar forskrekket. Han reiste seg brått og spurte rådsherrene sine: «Var det ikke tre menn vi bandt og kastet ned i ilden?» «Jo visst, konge», svarte de. 25 Han sa: «Men jeg ser fire menn gå fritt omkring i ilden, og det finnes ikke skade på dem. Den fjerde ser ut som en gudesønn.»

Gud er med hans folk. I flammene. I løvehulen. Gjennom sykdom. Gjennom prøvelse. Når livet er godt er vi føler oss så lykkelig, og når livet er vanskelig og vi føler oss forbannet – Herren er med oss. Vi har alle opplevd hans makt, hans kraft som holder oss oppe når vi holder på å dette. Gud er med hans folk. Vi kan stole på hans løfter, vi kan stole på hans ord, fordi han har allmakt.

For har du noen gang lurte på hvorfor det er så mange mirakler i akkurat Daniels bok? Drømmen om staute og tydning, reddet fra flammene, Nebukadnesar blir gal og leve som en dyr, skriften på veggen, og løvehulen. Pluss de visjoner og englebesøk.

Det er fordi Gud gjør mirakler på nøkkelpunkter i hans historie. Moses – utvandring fra Egypt. Store mirakler. Guds løfter holder fremdeles til og med under slaveri!

Elia / Elias – under Israels konger. Guds løfter holder fremdeles selv om kongene er onde og gjør feil og ødelegge landet.

Daniel - eksil. Guds løfter gjelder fremdeles selv når vi synder og lever i eksil.

Det er Daniel erfart og visste om. Men vi vet om to ganger til hvor det var masse mirakler og hvor Gud visste sin kraft. For Daniel var disse løfter. Vi vet at disse løftene ble oppfylt.

Jesus. Guds sønn, kongen som skal redde hele verden. Guds løfter oppfylt.

Kirken er født. Er dette fra Gud? Ja. Snakke apostlene Guds ord? Ja!

Det er han som sitte på tronen. Akkurat som Daniel så.

Da 7:9–14 Videre så jeg: Tronstoler ble satt fram, og en som var gammel av dager, tok sete. Klærne hans var hvite som snø og håret på hodet som ren ull. Tronen var flammende luer, og hjulene under den var luende ild. 10 En elv av ild fløt fram og strømmet ut foran ham. Tusen på tusen tjente ham, titusener på titusener sto foran ham. Retten ble satt og bøker åpnet.
11 Jeg fortsatte å se fordi jeg hørte de store ordene som hornet talte. Og mens jeg så, ble dyret drept, og kroppen ble knust og kastet på ilden for å brennes. 12 Også de andre dyrenes herskermakt ble tatt fra dem, og livslengden deres ble fastsatt med dag og time. (ondskap, maktmisbruk, falsk religion- synd! – den går ut på dato!)
13 Jeg så i mine nattsyner, og se! – med himmelens skyer kom en som var lik en menneskesønn. Han gikk bort mot den som var gammel av dager og ble ført fram for ham. 14 Han fikk herskermakt, ære og rike så alle folk og nasjoner og tungemål skal tjene ham. Hans herskermakt er en evig makt som ikke skal forgå. Hans rike går aldri til grunne.

Er det verdt å leve i lys av Guds fremtidige løfter nå? Daniel gir oss et rungende ja. Hele livet hans vitnet om det. Daniel tenkte alltid «hvordan jeg kan tjene Herren i denne situasjonen.»

Hvorfor? Fordi han har ØYNE. Øyne til å se verden som den virkelig er. Han se makten bak maktene. Han ser den åndelig verden. Og hans bok gir oss et glimt bak sceneteppet. Hvor det er engler som Gabriel, Mikael, og andre, som kjemper mot demoner – «fyrsten over perserriket» og andre makter. Og han viser oss at Gud har full kontroll. At han reiser opp konger og ydmyker dem. At han kan redde hans folk fra løver og fra ilden. At Han er med hans folk uansett hvor de er. Uansett hvor vanskelig de har det. Gud er med hans folk. Og Daniel viser oss at han har et plan. Daniel se Guds plan hvor Babylon herje, og så Persia, og så Hellas – inntil Romerne kommer og da kommer steinen fra himmelen som knuser alle andre kongeriker og så vokser til et stort fjell, Guds fjell, som dekke hele verden og vil stå for alltid. Daniel så Jesus. Han så hans tid. Han så Guds plan for å redde verden og for å sette hans konge på tronen. Og han trodde.

Har du øyne? Øyne for å se den virkelige verden?

For vi har sett Daniels visjon oppfylt. Vi kjenne menneskesønnen, han som fikk ære og allmakt til å regjere fra han «gammel av dager» på tronen. Vi har sett at han viste sin kraft med mirakler, og ved hans død og oppstandelse. Og han skal komme igjen med skyene til å dømme de levende og de døde.

Har du øyne å se?

Vi lever nå i lys av Guds fremtidige løfter – fordi han holder hans løfter.

3. Hvordan leve for Jesus når livet er lett og behagelig?

1:17–20 Gud ga de fire guttene kunnskap og kyndighet i alle skrifter og all slags visdom. Og Daniel skjønte seg på alle slags syner og drømmer. 18 Da tiden kongen hadde fastsatt, var til ende og de skulle føres fram for ham, førte hoffsjefen dem fram for Nebukadnesar. 19 Kongen snakket med dem, og det fantes ingen som kunne måle seg med Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Og de trådte inn i kongens tjeneste. 20 Hver gang kongen spurte dem til råds i saker som krevde visdom og forstand, fant han dem ti ganger visere enn alle drømmetydere og åndemanere i hele riket.

Daniel ble godt likt og hadde stor suksess fordi han tjente Gud.

For vi lærer to ting av Daniel.

Det første vi lære at det å være lydig mot Gud og hans ord fører til et godt liv. Daniel og hans venner var velsignet. De ble kjent for å ha en usedvanlig ånd i seg. Daniel var den nest mektigste mann i hele verden – fordi han satset alt på Gud.

Guds ord, hans lover, hans kommandoer, er gitt oss for å gagne oss. Det gevinst, fortjeneste, framgang, ved å høre på ham. Bibelen er et skattekammer og inneholder alt vi trenger for å leve et liv fullt av gode relasjoner. For det er synd som ødelegger – og hellighet, godhet som bygger opp. Synd hater og rive ned – Guds kjærlighet etablere og bygger opp.

Slik var Daniel. Han rettet sitt liv etter Herrens vilje. Han satset på det. Brukte tid på det. Ba hver dag, tre ganger daglig. Uten feil. Folk visste om det. Han studerte Skriftene – ikke bare leste dem, men kjente Guds ord, bygd livet hans på dem. Og det viste seg i livet hans.

Og det er den andre ting vi lære fra Daniel. Hvordan vi står imot den fristelsen å ikke leve for Jesus fordi han har velsignet oss så mye og livet vårt er lett og behagelig. Og det å stå for Jesus føles ubehagelig! For vi frykter at vi vil ødelegge vår komfort. «Å nei livet blir vanskelig.» Men hva om vi ta feil. Hva om vi gå glipp av å LEVE fordi vi tørr ikke å tro på Jesus. Daniel LEVDE. Han satset alt – og ble en suksess, ikke bare på en åndelig måte, men også i verdens øyne. Daniel var valgt ut av konge etter konge. De stolte på ham, ga ham makt og ære. Kanskje det livet du ønsker, kanskje det makt og ære og anerkjennelse, eller er det kjærlighet og varme relasjoner, hva din drøm er – kanskje det er alltid litt utenfor rekkevidden din fordi du tørr ikke å gi slipp fordi du egentlig stoler ikke på Gud.

Mange av oss vil være som Daniel, men vi er ikke villig til å ofre noe som helst. Vi vil være «den fyren» - men uten å gjøre noe. Jeg møte ofte kristen som sier for eksempel at «å gå i gudstjenesten er viktig» - men når jeg spørre når de møtte opp sist så husker de ikke! En lang vei å gå mellom den de vil være (eller tror de er) og dem de egentlig er. Ikke rart at vi ofte slite. Vi kjenne ikke Bibelen og be sjeldent – og så da lure på hvorfor vi sliter?

Men Daniel satt av tid til å være med Herren. Og livet han bærer stort preg av det. 6:4 Daniel utmerket seg framfor de andre ministrene og satrapene, for det var en usedvanlig ånd i ham, og kongen tenkte på å sette ham over hele riket.
La oss da sette vekk telefonen og alt annet som forstyrrer, og sette av tid til å være sammen med vår Herre og hans folk. Høre på hans ord i Bibelen. Snakke med ham i bønn gjennom dagen. Og se hvordan livet ditt begynne å bære preg av Herrens usedvanlig ånd. Slik var vi skapt til å leve, og det er fantastisk!

For folkens, Jesus regjere. Han kjenner oss. Han er med oss. Vi, som Daniel, har et plass nå, allerede nå i himmelen. Siste verset i Daniel: 12:13 Og du, gå endetiden i møte! Du skal hvile og stå opp til din lodd ved dagenes ende.

Til din lodd. Din plass. Det er dit vi skal. Det er vår identitet, vår framtid. Sammen med ham i evighet. Evig glede. Evig kjærlighet. Hvo overstrømmende rik er hans nåde! Og hvis vi, som Daniel, har fokus på det. Da er det lett å takle hva som helst. Da er det lett å stå for ham. Lett å bruke tid sammen med ham. Lett å ofre for ham. For hva har denne verden å tilby sammenlignet med det som venter på oss. Ingenting.

Som hedningskonge Nebukadnesar til slutt sa om Herren 4:3 Hvor store er hans tegn, hvor veldige hans under! Hans kongerike er et evig rike, hans velde varer fra slekt til slekt. Amen.

Tre ting Koronaviruset lærer oss (pluss en bonus for kristne)

Ps 23 En salme av David. HERREN er min hyrde, jeg mangler ikke noe. 2 Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile. 3 Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. 4 Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg. 5 Du dekker bord for meg like foran mine fiender. Du salver mitt hode med olje. Mitt beger renner over. 6 Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i HERRENS hus gjennom alle tider.

Tre ting vi kan lære.

1. Jeg er ikke Gud. Koronavirus viser oss at vi er ikke i kontroll. At vi faktisk er sårbar og svak.
En liten virus, og hele verden er lamslått. Ordspråk 1:7 Å frykte HERREN er begynnelsen til kunnskap. Heb 10:31 Det er forferdelig å falle i hendene på den levende Gud!

Dette er hvorfor folk panikkkjøper og hamstre nå. Fordi da føler de at de gjør noe konkret. Og vi er blitt lært opp at å kjøpe er svaret på alt – gode kapitalister – og da gjør vi det når vi føler oss ut av kontroll.

2. Det er en påminnelse på Guds dom over vår synd. Ro 1:18 Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett. Hva er synd? Ikke først og fremst alt vi gjør, men det at v21 vi kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Og fordi vi har brudd i vårt forhold med Gud, så sårer vi hverandre.
Derfor sendte han sin sønn, Jesus, for å ta straffen for oss. Han døde slik at vi kunne leve. 3:23 … alle har syndet og mangler Guds herlighet. 24 Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus.

a. Merk at Guds dom er ikke på grunn av «de homofile» eller «de transkjønnene». Og hvis du høre noen som sier det kan du be dem å holde kjeft i Jesu navn. Vi er alle syndere, og kan ikke legge skylden på en liten utsatt og sårbar gruppe. For Rom 2:1 sier Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du enn er. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo det samme selv. Hvis vi dømmer andre for å synde, og så synde… men mine synder er mye bedre enn deres synder…
Merk at vi er kalt til å elske og ta vare på de som er mest utsatt i samfunnet – og de inkludere homofile og trans personer. Vi skal elske dem i Jesu navn, for de som vi trenger å møte Jesus.

3. Det viser oss at vi trenger hverandre og er avhengig av hverandre. Vi avlyste møte i dag for andres skyld. For de som er i risikogruppen. For å ikke overbelaste sykehuset.
Det er også grunnen til at vi vaksinere oss mot farlige sykdommer: for å beskytte de svakeste. Det er en kristen respons. Å elske vår neste.
Derfor vask hendene – med såpe! (Såpe er den magisk ingrediens for fett i såpen hindrer at virus få tak i huden din!) , nyse eller hoste i papirlommetørkle, eller albue, og hvis du få symptomer som feber, pustevansker og hosting, hold deg hjemme i 14 dager og ikke gå ut og spre den videre. Følg med på folkehelseinstitutt og ikke på kjedeposter på Facebook for der er det mye tull.

Det var tre ting:
Jeg er ikke Gud.
Dette er et tegn på Guds dom på VÅR synd - derfor vend om og ta imot Jesu frelse.
Vi trenger hverandre – derfor handle i kjærlighet.

Men jeg vil legge til en ting til for oss kristne:

4. Vi som kristne trenger ikke å frykte. Herren er med oss. For de fleste hvis de få de er symptomer mild og så blir vi bedre igjen. Men hva vi det verste skjer og vi er dødssyk? Ps 23:4 Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.
Og om vi dør? Da ser vi vår Herre ansikt til ansikt.
Vi har ingenting å frykte fordi vi er elsket. Vår Himmelske Far er med oss.

La oss be for landet vårt og for alle som er rammet og for helsepersonell.

Joel 2:12-3:5 HERRENS DAG er en dag med glede og tilgivelse

Joel 2:12-3:5

Lytt til MP3

Håp. Er det noe håp for framtiden? I disse dagene hvor hver nyhetssending er full av grusomheter og maktmisbruk og krig og naturkatastrofer – og det er flere nyhetssendinger hver dag! – finnes det noe håp?

Har vi noe grunnlag for å se fram til en lys framtid? Blir ting bedre?

Disse er noe av spørsmålene de som levde i Joels tid hadde. De som var igjen av Israel. De som hadde kommet tilbake til landet etter Babylons angrep hvor Jerusalem og Templet ble ødelagt og befolkningen ble kastet ut av landet og ført bort til Babylon. Nå er det bare en brøkdel igjen. En «rest». Bare litt over 40 000 hadde kommet tilbake etter eksilet. De var jo nå bittesmå. Under Esra og Nehemja hadde de bygd opp Templet og Jerusalem på nytt - men de som husket deg Første Templet gråt av sorg fordi det kunne ikke sammenlignes. Det var så liten og fattig. Noe grunnlag for håp?

Og en konge hadde de ikke. Hva skjer med Davidspakten? Med Guds løfte om en evig god konge?

Og nå blir de truet av et gresshoppersverm, som ser ut til ha spist opp alt!

Er det noe håp når verden er i kaos, når naturen er mot deg, når du er bittesmå og maktesløs? Finnes det noe håp når politikerne misbruker sin makt, når avissidene og kommentarfeltene på nettet er fylt av hat og sinne, når vi i frykt stenge våre grenser mot de som trenger vår hjelp, når vi dreper våre babyer og kalle det en rettighet?

Finnes det noe håp?

Hør hva Gud har å si gjennom hans profet Joel i kapittel 2:12 til 3:5.

LES TEKST

Det er alltid håp. Og vårt håp er grunnfestet i Jesus.

1. Vi er full av håp fordi Gud husker sitt folk.

Forrige søndag så vi på kapittel 1 til 2:11. Og der så vi at Israel stå overfor en krise. Det kommer et gresshoppersverm. Bokstavelig talt flygende døden. I en dag kan de spise det som kan forsørger hele de 40 000 jøder som er igjen etter gjenkomst fra Babylon i ett år. Et helt års matlager borte på en dag. Krise!

Og Joel bruker den kommende katastrofe til å minne dem om den dagen Babylon kom. Fordi det var Guds dom på hans ulydige folk. De som sa at de tilhørte Gud med sine lepper, de som hadde mye religiøs aktivitet, de som så utvendig ut til å elske Gud – men sine hjerter var langt borte fra Ham. Minne litt om oss i Norge i 2018.

For de og ga egentlig blaffen i Hans ord, i hans lover, i hvem han er. De gjenskapte «Gud» i sitt eget bilde, og vridd hans ord slik at det tilpasset dagens normer. Det er ingenting nytt under solen. Kongen, lederne i Israel ga fullstendig blaffen i Gud, og åpenlyst tilba andre guder. Norge 2018 eller Israel 587f.Kr.?

For dette var et land rikelig velsignet av Gud. Liten, men med stor internasjonal innflytelse. Befolkning hadde mye rettigheter. De var sterk og rik. Hadde ikke akkurat olje, men de hadde mye! Og så valgte de å snu ryggen til Gud. Og trodde at Gud ville ikke gjøre noe. Selv om han hadde varslet dem. Vi leste jo 5. Mos 28:36-37 hva ville skjer hvis de da snudde ryggen til Gud: 36–37 HERREN skal føre deg og den kongen du setter over deg, bort til et folkeslag som verken du eller dine fedre har kjent, og der skal du dyrke andre guder, stokk og stein. 37 Du skal bli et skremsel, et ordtak og et spottord blant alle de folk som HERREN fører deg bort til.

Gud er tålmodig og sen til vrede. De fikk mye varsel. Men til slutt falt dommen.

Og Joel sier til dem da, og til oss i dag, at naturkatastrofer som gresshoppersverm og det som har skjedd før med Babylon er et tegn og påminnelse på den store dommedagen som komme, hvor vi alle blir dømt, hvor vi alle må stå foran Gud – uansett om vi er full eller edru, bonde eller prest, eldgammel eller ung, rik eller fattig, med mye makt – eller svak og liten. Vi alle skal stå foran Jesus og gjør rede for det vi har gjort – hvordan vi har behandlet hverandre som vi skulle ha elsket, planeten vår som vi skulle ha tatt vare på, og Jesus selv som vi var skapt til å tilbe i glede. For den dagen kommer, som Babylon kom, som gresshoppersvermen kom.

Hva vil da skjer med Norge? Tror vi at vi slippe unna?

Dommedagen kommer. Er det noe håp? Eller som 2:11 sier det «stor og skremmende er HERRENS dag, hvem kan holde den ut?»

Er det slik du føler deg? Alt er håpløs. Verden er for stor. Problemene er for store. Tenk bare på plast problemet. Vi har plast overalt – til og med våre klær er laget av plast. Og med dette drepe vi kloden.

Uten håp blir vi maktesløse. Målløse. Men med håp…! Da få vi ny styrke, ny energi.

La den Hellige Ånd gjennom Joel gi deg håp!

For hva sier han i 18 Da ble HERREN fylt av lidenskap for sitt land, han fikk medlidenhet med folket sitt. 19 Og HERREN svarte sitt folk: Se, jeg vil sende dere korn, ny vin og fin olje så dere kan bli mette. Aldri mer skal jeg gjøre dere til spott blant folkene.

Dere vil ikke sulte i hjel. Babylon kommer ikke igjen. Og hva med dommedagen som kommer? Se 3:4 Solen forvandles til mørke og månen til blod før HERRENS dag kommer, den store og skremmende. 5 Da skal hver den som påkaller HERRENS navn, bli berget. For på Sion-fjellet og i Jerusalem skal det finnes redning, som HERREN har sagt. Og blant de overlevende er de som HERREN kaller.

Det finnes alltid håp fordi Gud husker sitt folk.

Og Joel bruker gresshoppersvermen som et eksempel, en illustrasjon. For selv om maten er blitt spiste opp, selv om de lider nå – så har Gud husket dem. Gresshoppersvermen fra nord «fienden fra nord» vil Gud driver vekk – blåse dem vekk. Husk at slike gresshoppersverm følger vinden. Å endre vindens retning var eneste måten å unngå eller blir kvitt dem på.

Så Gud lover å fjerne dem fordi han er fylt av lidenskap for sitt land, han fikk medlidenhet med folket sitt. V18

Og så sier han 21 Vær ikke redd, du åkerjord, fryd deg og vær glad! For HERREN har gjort storverk. 22 Vær ikke redde, dere dyr på marken, for beitene i ødemarken grønnes og trærne gir sin frukt, fikentre og vinstokk bærer rikt. 23 Fryd dere, Sions barn, gled dere i HERREN deres Gud! For han gir dere regn i rett tid, han lar regnet falle som før, både høst og vår.

Vi som tror vi er så stor, men kan ikke styre været en gang! Vi i 2018 er like avhengig av været som de som levde 2 400 år siden! Det er Gud som forsørge oss. Det er hans velsignelse. Det er en grunn til at vi ber takkebønn før vi spise!

Og hva sier han nå til hans folk? Alt de har mistet blir erstattet, og det med overflod.

24 Hver treskeplass fylles med korn, pressekummene renner over av ny vin og fin olje. 25 Jeg gir dere igjen for årene da den svermende, den hoppende, den gnagende og den tyggende gresshoppen åt, min store hær som jeg sendte mot dere. 26 Dere skal spise og bli mette og prise navnet til HERREN deres Gud, som har handlet så underfullt med dere. Mitt folk skal aldri bli til skamme. 27 Dere skal kjenne at jeg er midt i Israel. Jeg er HERREN deres Gud, og ingen annen. Mitt folk skal aldri bli til skamme

For noen løfter! Og det er tydelig at Joel snakke ikke bare om ny innhøstning etter gresshopper plage. To ganger sier han mitt folk skal aldri blir til skamme. Hvorfor? Fordi jeg er HERREN deres Gud, og ingen annen.

Han er paktens Gud. Hans navn – HERREN med store bokstaver – det er hans personlig navn Jahveh – «Jeg er». Navnet som Moses ble fortalt. Navnet på Israels Gud. Paktens Gud. En Gud full av nåde og tilgivelse.

Fordi Israel fortjente hans vrede, hans dom, som vi så forrige uke. De fikk lide under hans forbannelse. Men nå oppleve de hans velsignelse. Ikke gresshopper som eter opp all maten, men masse mat! Ikke fiender som kommer og ta over og gjøre dem til spott og skamme – men Gud skal krige mot dem og fjerne dem fra landet.

Vi er full av håp fordi Gud husker sitt folk. Fordi Gud forvandle forbannelse til velsignelse. Fordi vår Herre gjorde opp og ga tilbake alt som de hadde mistet. Fordi de hadde mat etter svermen og fordi de levde nå i det lovede landet igjen etter det hadde blitt hevd ut av Babylon – derfor kan vi være trygg på at han holder sine løfter når dommedagen kommer.

Men det er mer!

2. Vi er full av håp fordi Jesus berge oss fra dommedagen

For Joel se helt fram i tid, helt til Jesu tid, og forbi oss og helt til den siste Dagen. Og sier «ikke vær redd. Det er håp.»

3:3 Jeg setter varsler på himmel og jord, blod og ild og røyksøyler. 4 Solen forvandles til mørke og månen til blod før HERRENS dag kommer, den store og skremmende. 5 Da skal hver den som påkaller HERRENS navn, bli berget. For på Sion-fjellet og i Jerusalem skal det finnes redning, som HERREN har sagt. Og blant de overlevende er de som HERREN kaller.

Igjen finner vi bildet av formørket sol og måne – men denne gangen ikke på grunn av piler eller insekter – her er det noe kosmisk som skjer. Her er vi inne på den siste dagen. Dommedagen. Med blod og ild og røyksøyler. Som et jordskjelv. Et vulkanutbrudd. Alt rives i stykke. Finnes det noe håp? Ja v5 hver den som påkaller HERRENS navn, bli berget.

Og hva er tegnet at dette skal skjer? Hva er selve symbol at de som påkalle Herrens navn blir berget? Hvordan kan vi være sikker på vår frelse? Det finner vi i 3:1-2 En gang skal det skje at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de gamle skal drømme drømmer og de unge skal se syn. 2 Selv over slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd.

Virke disse versene kjente? Bla over til Apostlenes gjerninger og kapittel 2. Det er nå 10 dager etter Himmelfarten. De disiplene er samlet i Jerusalem og venter på å bli døpt med Den Hellige Ånd akkurat som Jesus lovet dem. 2:1 Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted. 2 Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. 3 Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. 4 Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne.

Forståelig nok ble folk opprørt av dette. «Hva skjer» sier folk? Og Peter svarer dem ved å sitere fra Joel…

14 Da steg Peter fram sammen med de elleve. Han hevet stemmen og talte til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! Merk dere hva jeg sier, og lytt nøye til mine ord! 15 Disse menneskene er ikke fulle, slik dere tror. Det er jo bare den tredje time på dagen. 16 Men her skjer det som er sagt gjennom profeten Joel: 17 I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de unge skal se syn, og de gamle skal drømme drømmer. 18 Selv over mine slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd, og de skal tale profetisk. 19 Jeg setter varsler oppe på himmelen og tegn nede på jorden, blod og ild og røykskyer. 20 Solen skal forvandles til mørke og månen til blod før Herrens dag kommer, den store og strålende. 21 Men hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.

22 Israelitter, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann som Gud pekte ut for dere med mektige gjerninger og under og tegn som Gud lot ham gjøre blant dere. Alt dette kjenner dere til. 23 Han ble utlevert til dere, slik Gud på forhånd hadde bestemt og kjente til, og ved lovløses hånd naglet dere ham til korset og drepte ham. 24 Men Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens rier. Døden var ikke sterk nok til å holde ham fast.

Joel snakket om Jesus. Jo, Joel visste ikke at han snakket akkurat om Jesus – han kunne se et skygge, noe diffus. Men når Jesus kommer fram på historiens scene så da sier vi «a-ha, det var han Joel snakket om».

For Peter her kobler opp Pinse og kirkens bursdag, hvor den Hellige Ånd blir gitt til alle som kalle på Jesu navn – han kobler det opp med redning fra Dommedagen. Med tilgivelse. Med glede.

Og Peter avslutte hans forklaring med en appell: 36–38 Så skal hele Israels folk vite for visst: Denne Jesus som dere korsfestet, ham har Gud gjort til både Herre og Messias». 37 Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?» 38 Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave.

Legg veldig merke til at nå påkall HERRENS navn – som i v21 og Joel 3:5 – kall på Jahveh, den allmektige – Peter spesifisere at nå kalle vi på Jesu navn.
Nå se vi Gud enda tidligere – ikke bare som paktens Gud, men nå som Jesus. Ikke skremmende og hellig bak et gardin i Templet hvor ingen kunne komme og hvor dyr måtte ofres hver dag – nei, nå kjenne vi ham som et menneske. Han ble en av oss og levde blant oss for så å dø for oss slik at vi kan stå i ham på den siste dagen. For oss som er kristen, ikke lenge en dag av redsel og dom, men en dag og tilgivelse og glede!

Tenk på den dagen hvor vi skal se Jesus med våre egne øyne. Tenk på det øyeblikket hvor vi høre hans stemme. Hvor i et øyeblikk blir jeg og alt annet forandret, fornyet. Ikke noe synd. Ikke min egen synd. Hurra. Som gammelt skittent klær vil den detter av meg og blir tilintetgjort. Og ikke noen andres synd. Bare glede. Glede!

Alle som kalle på Jesu navn skal bli frelst.

Hvis dere er ikke helt sikker hvordan dette kobles opp mot Jesus, så her er et bilde som kan hjelpe deg tolke ikke bare Joel men mye Bibelsk profeti.
Når profeten taler så er det som å se tre fjell rett foran deg. Fra hans perspektiv ser det ut som et fjell. Men – hvis du har noen gang hvert på fjelltur og tenkte ja, nå nærmer vi toppen – og så plutselig funnet ut at «å nei, vi må først ned i en dal for å så klatre opp enda en gang før vi nå toppen» - slik er det her. Når vi har kommet fram til pinse så ser vi oi, dette er det han snakket om. Og neste fjelltopp kommer - det er dommedagen. For Joel var alt blandet i ett. For oss som har gått litt, så vet vi at det er snakk om tre hendelser – gresshoppersverm, pinse, dommedagen – som alle er linket opp med samme tema, men har flere år imellom seg.

Vi vet dette fordi ofte passer profetiene bare delvis inntil vi kommer til Jesus og noen ganger (som nå) så til hans gjenkomst. Profetien passet bare delvis i Joels tid. Dom hadde de, og frelse for de som kalte på Herrens navn – men ikke noe utøst Hellige Ånd.
Og så kommer vi til Pinse, og så er brorparten av profetien oppfylt – men ikke helt. Ild var det, men ikke jord og blod, og solen og månen ble ikke mørkt. (Ja, solformørkelse skjedde på korset, og det var der Jesu tok vår dom slik at han KAN frelse de som kalle på hans navn, men det er et litt svakt kobling. Uansett, var ikke månen forvandlet til blod. Dette er snakk om katastrofe, apokalypse!)
For da er vi inne på den tredje fjelltoppen. Jesu gjenkomst. Og alt er linket. Vil du bli berget fra dommen? Bare han som gir deg den Hellig Ånd kan berge det. Så sier Joel 2:12 Men selv nå, sier HERREN, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste og gråt og klage. 13 Riv hjertet i stykker, ikke klærne! Vend om til HERREN deres Gud! For han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og han kan angre på ulykken.

Og så sier Peter i Ap.gj. 2:38«Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave.»

Derfor, når vi står her så kan vi se tilbake på hvordan Gud berget hans folk i Joels tid. Vi kan se tilbake på pinsedagen hvor Gud holdt sine løfter og utøst Hans Ånd på alle. Ikke bare konger og prester og profetene, men nå alle som tilhører Kristus. Hvis du er en kristen har du den Hellige Ånd. Det er faktisk ikke mulig for deg å bli en kristen uten Ham. Du er et Guds barn. Du kjenner Gud.

Fordi Gud er full av miskunn og nåde, og som det står i . 5 Da skal hver den som påkaller HERRENS navn, bli berget. For på Sion-fjellet og i Jerusalem skal det finnes redning, som HERREN har sagt. Og blant de overlevende er de som HERREN kaller.

Alle de som Gud kaller. Høre du ham i dag? Ta imot. For på Sion-fjellet og i Jerusalem skal det finnes redning, som HERREN har sagt. For der sto Guds sønn, på Sion-fjellet, i Jerusalem, og han ble korsfestet, og ropte ut «Far tilgi dem». For på Sion-fjellet og i Jerusalem skal det finnes redning, som HERREN har sagt.

Amen og amen. Takk Jesus.

GLEDE

Obadja: Stolthet kommer før fallet

Les Obadja

Lytt til talen (MP3)

Se Gud urettferdigheten i verden? Se han når folk sparke ned de svake, og utnytte de fattige?

Og hvis han se det – hva vil han så gjøre?

Tidsaktuelle spørsmål, og noe Obadja gir oss svar på. Obadja, den korteste bok i hele det Gamle Testamentet. Og det handle om rettferd. Ser Gud når folk gjør urett – og hva vil han så gjøre?

Veldig aktuelle spørsmål for Obadja og hans folk. Israel hadde akkurat blitt hevd ut av landet av Babylon, som hadde kommet, knust Jerusalem og ødelagt tempelet. Og ikke bare det – deres nærmeste nabo hadde ikke løftet et finger for å hjelpe dem. Faktisk, det motsatte – når Israel var svak så utnytte de situasjonen, tok noen gisler, solgt dem som slaver til Babylon, og angrep og tok over flere byer i Israel! Spark dem når de er nede var deres filosofi.

Gud, ser du dette?

Gud, bryr du deg?

Gud, vil du gjøre noe? Hva med rettferd?

Hør på Herrens ord gjennom Obadja som gir oss hans svar.

Først, la oss da møte de som har utført urett, og se hva Gud ha å si til de som er stolt av sine misgjerninger, de som tror de sitter høyt og trygt!

1. Stolthet kommer før fallet.

3 Ditt hovmodige hjerte har forført deg, du som bor i fjellkløfter og holder til høyt der oppe. Du sier i ditt hjerte: «Hvem kan styrte meg til jorden?» 4 Om du stiger høyt som ørnen, om du legger reiret ditt blant stjerner, skal jeg styrte deg ned derfra, sier HERREN.

Et eller annet har denne folkegruppen gjort. De har vist seg å være stolt og fornærmet Gud.

Hvem er de? Hva har de gjort? Og hvorfor er Gud fornærmet?

La oss kikke litt nærmere.

Hvem er de?

V1 Obadjas syn. Så sier HERREN Gud om Edom: Et budskap har vi hørt fra HERREN, en budbærer er sendt til folkeslagene: «Opp! Vi går til krig mot Edom!»

Edom. De var et av nabolandene til Israel. Men ikke bare det. Hvis dere kjenne deres Gamle Testament så vet du at de er faktisk slektninger, Edom og Israel, fordi de stamme fra broderparet og tvillinger Esau og Jakob. Jakob ble omdøpt til Israel og hadde tolv barn. Esau var stamfar til Edomittene.

Det er derfor hans navn dukker opp overalt i dette kapittelet: v6 Men Esau blir gjennomsøkt. V8 på Esaus fjell. Og igjen i v9. Og så i v18 ser vi at Israel blir kalt for Jakob, og Edom Esau. V18 Jakobs hus (Israel) skal være en ild og Josefs hus (også Israel – men oftest de 10 stammer i nord) en flamme, og Esaus hus (Edom) skal bli til halm. De skal brenne dem og fortære dem, ikke én fra Esaus hus skal overleve. HERREN har talt.

(Hvis du bruker NLT vil du se at de fleste steder de har gjort det enklere ved å erstatter Esau med Edom og Jakob med Israel for å gjøre det tydelig at det snakke om nasjonene og ikke to menn med navne Esau og Jakob!)

Ok. Så Edom er Esau etterkommere og er i nære slekt med Israel, Jakobs etterkommere. Litt som Sverige og Norge.

Hvis dere kjenne til historien om Esau og Jakob vet dere at de kranglet mye. Jakob lurte Esau og stjal hans velsignelse og arv, og Esau jaktet etter han for å drepe ham. De ble forenet til slutt, men Edom og Israel hadde alltid et vanskelig forhold. Det begynte med at Edom nektet å hjelpe Israel når de vandret i ørkenen etter utvandringen fra Egypt. De stengte grensen mot disse ufyselig flyktninger… Hvordan tror du Gud reagerte når Edom oppførte seg slik og stengte grensen mot flyktninger?
Noe å tenke på i disse dagene.

Og opp gjennom årene kriget Edom og Israel mye. David tok hele Edom. Edom slo tilbake 100 år senere. Da kom Israel igjen og i en blodig kamp slo Edom. Og etter det var det Edoms tur, og de slo Juda (sør Israel). Ikke akkurat fredelig relasjoner! Norge Sverige?

Det var historien. Men hva har de gjort nå, og hvorfor er Gud forbannet?

Det ser vi i v10: På grunn av drap 10 og vold mot din bror Jakob skal du dekkes av skam. Du skal utryddes for alltid. 11 Den dagen du holdt deg borte, dagen da fremmede førte hæren hans bort som fanger, da utlendinger gikk inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var du som en av dem.

Guds dom falt over Israel, og Jerusalem ble erobret, og Edom hjalp ikke. Tvert imot var de glade! Så vi er nå i 587f.Kr. hvor Israel falle til Babylon, og de alle ble bortført i eksil.
Guds dom falt på hans folk på grunn av sin adferd, sin synd. De ofret barn, de utnyttet de fattige, de ga blaffen i Gud og hans ord. De sa de var Guds folk, men de oppført seg ikke slik. De hadde ingen nåde, ingen rettferdighet. De var full av grådighet, opptatt av å samle inn mest penger, og prøvde å beskytte det de hadde.

Se Gud? Ja han gjør det. Hva gjør Gud? Han er tålmodig, han er nådig, men han er også rettferdig, og en dag, etter mye varsel og profeti, falt dommen på Israel og de ble hevd ut av det lovede landet.

Hva så med Edom? Tror de de skal slippe unna Guds dom?

12 Se ikke på din bror med fryd på hans skjebnedag! Gled deg ikke over judeerne den dagen de går til grunne! Vær ikke stor i munnen den dagen de er i nød! 13 Gå ikke inn gjennom mitt folks port på deres ulykkesdag! Se ikke med glede, du også, på det onde som rammet dem på ulykkesdagen! Grip ikke etter rikdommen deres på ulykkesdagen! 14 Still deg ikke i veikryssene for å hugge ned flyktningene! Utlever ikke de overlevende på nødens dag! 15 For HERRENS dag er nær over alle folkeslag.

Herrens dag er nær over alle folkeslag. Gud ser. Gud husker. Og hver en av oss, hvert mennesker, også de med stor makt og penger, også de som tror de kan ikke nåes – hver en av oss Gud skal dømme. Og rettferd vil ha sin dag.

Også for de som tror de kan ikke nåes. Akkurat som Edom i sitt fjellområde. Trygg. Hva sier Gud? V3&4 3 Ditt hovmodige hjerte har forført deg, du som bor i fjellkløfter og holder til høyt der oppe. Du sier i ditt hjerte: «Hvem kan styrte meg til jorden?» 4 Om du stiger høyt som ørnen, om du legger reiret ditt blant stjerner, skal jeg styrte deg ned derfra, sier HERREN.

Hvem tror de står trygt? Kan gjør hva som helst uten konsekvenser? Trump? Putin? Jeff Bezos som eier Amazon? Xi Jinping, Kinas stormann, som nå fengsle mange Muslimer og stenge ned mange kirker.

15 For HERRENS dag er nær over alle folkeslag. Slik du har gjort, skal det gjøres mot deg. Dine gjerninger kommer tilbake over ditt eget hode. 16 Som dere drakk på mitt hellige fjell, skal alle folkeslag alltid drikke, drikke og svelge og bli som om de aldri hadde vært til.

Stolthet kommer før fallet.

Å snakke om dommedagen, om Guds dom, er ikke særlig populær i disse dagene. Vi skal snakke om Guds kjærlighet.

Men i en verden som skriker ut etter rettferdighet, er det helt idiotisk for oss som er kristen å ti stille om Guds dom. For det er gode nyheter at rettferden kommer. At enhver må stå foran domstolen og gjør rede for det de har gjort. At Edom bli stilt ansvarlig fordi de lo av Israel, de hjulpet dem ikke, faktisk de hjalp Babylon ved å fange Israelittene som rømte og overleverte dem. Og så tok de over noen byer i Israel. Og Gud så alt det de gjorde. Og han sier til dem v15 Slik du har gjort, skal det gjøres mot deg. Dine gjerninger kommer tilbake over ditt eget hode.

Karma. Det du har gjort vil bli gjort mot deg. De skal få det de fortjener. Og faktisk gjelder det for alle som har gjort urett. I disse dagene hvor nyhetene er fylt med urett og mektige mennesker som aldri må svare på hva de har gjort eller sagt. Eller nærmere oss – hva med folk i ditt liv som har såret deg, ydmyket deg, utnyttet deg eller kanskje til og med misbrukt deg? Gud ser. Gud huske. Slik de har gjort skal gjøres mot dem sier v15. Sine egne gjerninger kommer tilbake over sine hode. Rettferd skal ha sin dag. De fleste i dette livet – men alle i den neste. Alle må stå foran Gud.

Hva betyr det?

1. Jobber for rettferd, for slik reflektere vi Jesu karakter. På jobb, hjemme, på skole, ut i samfunnet – der vi ser urett skal vi aktivt søke å stanse det. Vi er Guds barn.

2. Vi trenger ikke å ta hevn. Rom 12:19 Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren. Stol på Gud. I Hans tid skal han dømmer.

3. Hvil i Guds løfter. Gjør det som du kan, men ikke tror at alt hviler på deg. Gud er Gud, og dette er ikke himmelen enda. Men en dag vil vi høre den siste trompeten, og se Jesus med hans mektig hær og alt blir fornyet.

4. Gjør oss klar for å møte Herren. For en hver av oss må stå foran ham. Og en hver av oss har gjort det som er galt. Vi som er blitt såret har også såret andre. Er det noe håp for oss? Er det noe håp for andre?

2. Håp for Guds folk

16 Som dere drakk på mitt hellige fjell, skal alle folkeslag alltid drikke, drikke og svelge og bli som om de aldri hadde vært til. 17 Men på Sion-fjellet skal det finnes redning. Det skal være hellig. Jakobs hus skal drive ut dem som drev dem ut. 18 Jakobs hus skal være en ild og Josefs hus en flamme, og Esaus hus skal bli til halm. De skal brenne dem og fortære dem, ikke én fra Esaus hus skal overleve. HERREN har talt. 19 Negev skal ta Esaus fjell i eie, lavlandet skal ta filisternes land, de skal ta Efraims land og Samarias land, og Benjamin skal ta Gilead i eie. 20 Denne hæren av israelitter i eksil skal ta det som tilhørte kanaaneerne, helt til Sarepta, og de fra Jerusalem som er i eksil i Sefarad, skal ta byene i Negev. 21 De som er fridd ut, skal gå opp på Sion-fjellet og dømme Esaus fjell. Og riket skal tilhøre HERREN.

Husk at på dette tidspunktet er Jerusalem ødelagt, og Templet – selve symbol på at Gud er med hans folk – den er ikke noe mer enn en steinhaug. Hva skjer med Guds løfte til Abraham? Guds folk er nå i eksil. Babylon og Edom har tatt over landet. Og de er verken velsignet og en velsignelse til verden. Hva skjer?

Derfor sende Gud Hans profeter til å si til hans folk at Han har ikke glemt hans løfter. At deres synd ødelegge ikke hans planer, Israels synd har ikke ødelagt hans løfte, hans pakt.

For selv om Israel har drukket av Guds dom, og Edom skal drikke av hans dom, akkurat som de drakk - feiret – når de sto i Jerusalem, på Sion-fjellet… det er fortsatt håp. Og håpet kommer fra Sion, Jerusalem. Jakobs hus – Israel – skal drive dem ut. Jakobs hus, Josefs hus skal være en ild, sier v18, og Esaus hus skal bli til halm. Dommen kommer fra Guds hellige fjell mot alle Israels fiender. Se v19 Negev ørkenen ta Esaus fjell, og filisternes, Efraim og Samaria blir tatt, og Benjamin, den minste stamme i Israel, skal ta Gilead. Og se der v20. 20 Denne hæren av israelitter i eksil skal ta det som tilhørte kanaaneerne, helt til Sarepta, og de fra Jerusalem som er i eksil i Sefarad, skal ta byene i Negev.

Kan du tenke deg hvordan den hørte ut til de som var i eksil i Babylon? Du har mistet alt. Templet er ødelagt. Jerusalem et spøkelsesby. Alt har gått galt. Du er så lav som det går an å være. Guds løfter føler nesten som de gjør narr av deg!

Og så høre du v20 og v21 De som er fridd ut, skal gå opp på Sion-fjellet og dømme Esaus fjell. Og riket skal tilhøre HERREN.

Det er fortsatt håp! Gud er fortsatt i kontroll! Guds fjell er større/mektigere enn Esaus fjell, en Babylon! Gud er fortsatt på tronen.

Hvor ofte trenger vi å minne oss om evangeliet? Hvor ofte miste vi motet som kristne fordi vi glemme det Gud har sagt.

Fordi vi vet at Gud holdt hans løfter.

Israel kom tilbake. Edom ødelagt.

Tempel og Jerusalem bygd opp igjen.

Men mer!

Fordi Obadja og alle som hørte på visste ikke hvordan Gud kunne tilgi hans folk. Fordi de fortjente dommen! Så hvordan kan en rettferdig Gud tilgi de som er urettferdig. Og det skal være vår spørsmål. Og. Fordi hvis vi er helt ærlig, så har vi syndet og. Løgn. Stolthet. Grådighet. Gjerrig og ikke sjenerøs. Seksuelle synd. Baksnakking. Vold. Bitre ord. Såret andre. Ta hevn. Unnlate å gjør det som er riktig. Ikke elske de vi burde elske.

Så ofte har vi syndet, ikke bare med vilje, men oftest i ting vi er ikke en gang klar over!

Hva med oss? Hvordan kan en rettferdig Gud tilgi de urettferdig? Syndere? Som Israel? Som oss?

Ringte ikke en liten bjelle når vi leste v16? Hvor har vi leste disse ordene før?

Mt 26:36–39 Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane, og han sa til dem: «Sett dere her mens jeg går dit bort og ber.» 37 Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og han ble grepet av sorg og gru. 38 Da sa han til dem: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» 39 Han gikk fram et lite stykke, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: «Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»

Jesus! Jesus, den eneste rettferdig menneske, drakk begeret av Guds dom. Begeret 16 Som dere drakk på mitt hellige fjell, skal alle folkeslag alltid drikke, drikke og svelge og bli som om de aldri hadde vært til.

Begeret som de urettferdige fortjener, det tok Jesus. Begeret som du og jeg fortjener, det tok Jesus, og drakk. Dommen over Israel, dommen over oss, tok Jesus. Han drakk det slik at vi ikke trenger å drikke av dommens beger.

I stedet for drikke vi av nådens beger, under nattverd. Dette er mitt blod utøst for deg. Amen og halleluja.

Rettferdens dag kommer som den kom over Edom. Hvor er Edom i dag? Tilintetgjort av Gud.

Ikke la det skjer med deg. Ta imot Guds nåde i dag, mens det er ennå tid. La Jesus drikke av dommens beger ellers vil du drikke av det.

Karma eller nåde. Valget er ditt.

Romerbrevet 5:1-11 Leve med dyp glede også under lidelse

Romerbrevet 5:1-11

Lytt til MP3

Når jeg satt meg ned for å forberede dagens preken, ble jeg overrasket. Jeg plutselig så noe som jeg hadde aldri sett før, selv om jeg har lest denne teksten mange ganger, selv om det er godt kjent.

Og det er v3. v1 og 2 kjenner jeg godt. Sitere dem ofte. Og v3-5 og. Men jeg hadde aldri tenkt på dem i sammenheng.

For v1 og 2 er de kolossal gode nyheter om Guds tilgivelse. Vi er blitt rettferdiggjort av tro ved vår Herre Jesus Kristus. Og derfor lever vi nå i nåde – vi står i nåde. Vi ble flyttet fra dom til nåde. Vi har da et sikkert håp som svikter ikke.

Men deretter kommer det, som en forlengelse av temaet i v1 og 2, v3: Ja, ikke bare det, vi er også stolte over lidelsene.

Hæ? Lidelsene. Hva har det med frelsen å gjøre?

Hvordan kan vi være «stolt av» lidelser? Eller som andre oversetter det – hvordan kan vi «roser» lidelser eller «glede» oss i lidelser?

La oss prøve å forstå dette her. For vi lever i en tid hvor lidelse er sett på som ondskapen selv, og vi lider lite sammenlignet med for eksempel apostelen Paulus. Men uten å forstå hvordan Gud bruke lidelsene våre vil vi sliter som kristne, og alltid være misfornøyde og tror kanskje at Gud ikke like meg.

Derfor må vi forstå først, at
1. Vi bor i nåde
2. Måten vi takler lidelsene på viser at vi virkelig tilhører Gud
3. I vår svakhet, er Gud sterk.

1. Vi bor i nåde.

Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. 2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet.

«altså» er et viktig ord fordi den kobler denne kapittel til de som kom før. Konteksten er da at vi er blitt rettferdige av tro. Vi er rettferdiggjort, forløst, forsonet.

Rettferdiggjort: Gud som dommer sier at vi er frikjente. At Jesus har tatt straffen vår. Han byttet plass med oss: han tok vår straff som vi fortjente som skyldige syndere, og ga oss hans rettferdighet, hans uskyldighet. Derfor, i Kristus er det ikke lenger noe dom over oss. Vi er kjent rettferdig. Frikjent. Rettferdiggjort.

Forløst: Gud som redningsmann i slavehandel. Han kjøper oss fri fra syndens makt. Prisen var blodpris, bokstavelig talt – Jesu dyrebare blod var prisen han betalte for å kjøpe oss fri fra synd. Derfor la oss aldri leke med synd! Forløst.

Forsonet: Gud som offer. For syndens lønn er døden. For synd er å velge bort Gud, og han er livet – da velge vi bort liv og derfor dø! Men i stedet for at vi dør, har Jesus tred inn i vårt sted, og sagt at han skal være offerlammet. Han er vår stedfortrende offer. Og i det han dør, som et lam på alteret, er rettferd tilfredsstilt. Vi er forsonet. Hans rett vrede sto som en barriere mellom oss – og Jesu offer gjorde opp med vreden slik at vi kan nå være sammen med Gud. Forsonet. Jesus er vår soningssted.

I Kristus er vi rettferdiggjort, forløst, forsonet. Det er ikke lenger noe dom over oss. Gud er ikke sint med oss lenger, derfor v1 [har vi] fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.

Fred. Før var Gud vår fiende. Vi gikk i opprør mot ham. Nei, du skal ikke vær min Konge, min Mester. Jeg skal være egen konge, egen mester. Vi erklærte vår uavhengighet. Men vi fortsatt krever alle godheter som kommer fra Gud: som liv, skapelsen, kjærlighet, glede, hver pust, osv.

Som om vi her på Notodden skulle plutselig finne på å erklære at vi er nå ikke lenger en del av Norge. Vi er uavhengig av Norge.
Men vi krever fortsatt retten til vei, strøm, politi, nav, sykehus, osv. Hvordan tror du regjeringen ville har reagert. Og resten av landet? Vi ville vekke vrede og sinne hos dem. Fordi ved å erklære oss uavhengig har vi gjort dem om til fiender. Da trenger vi en fredsmekler, en som kan forsone oss.

Det er det Jesus gjør for oss. Gjennom hans offer forsonet han oss og Gud. Og så nå er vi og Gud ikke lenger fiende. Vi har fred med Gud.

Og derfor v2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet.

Vi har blitt nå flyttet ut av vredens riket, og inn i nådens riket. Vi bor nå i nåden, under nåden. Ikke under loven, ikke under synd, ikke under dom, men i nåde står vi. Kan du fatte det? Det er det som skjedde når du stolte på Jesus Kristus. Du ble flyttet fra dom til nåde. Og det er der du bor nå. Men bare i Kristus. Hvis du ikke er i Kristus er du fortsatt under Guds vrede. Men ta imot Kristus så har du ingenting å frykte. Gjennom ham har vi ved troen fått adgang til den nåde vi står i. Amen!

og vi er stolte over håpet om Guds herlighet.

Når vi bruke ordet «håp» så mener vi at det er noe usikker med noe i fremtiden. «Å, jeg håper jeg får det til». Men når Bibelen bruker ordet håp, så er den jo i fremtiden – men ikke med noe usikkerhet. Håp er sikker fordi det er Gud som står bak det. Vi har et sikkert håp, et garantert håp. Det skal skje. Vi som er i Kristus skal oppleve Guds herlighet fordi vi bor i nådens riket. Fordi det er ikke avhengig av det du og jeg gjør – men det Jesus har gjort. Det er garantert, skrevet under, av hans blod. Derfor har vi et sikkert håp.

Hva betyr det da for deg at du lever nå i nådens riket?

Mange av oss lever som dette ikke er sant. Vi prøve å rettferdiggjøre oss selv ved å være god nok for Gud.
Ta denne testen: er du enten stolt av deg selv fordi du har «klart det» (tror du!) og Gud er imponert med deg? Eller veldig lei deg eller sint fordi du klarer det ikke og sliter med synd og tror at Gud er langt borte og vil ikke ha noe med deg å gjøre?
Begge er feil og avslører at du satse på din egen prestasjon i stedet for Jesus. Vend om. Vær fri!

Hvis vi er i Kristus trenger vi aldri å gjøre noe godt igjen. Vi trenger aldri å gjøre noe godt igjen. Fordi det er ikke lenge vår prestasjon som teller – det er Jesus prestasjon. Og han har bestått! Derfor har vi bestått. Det er det første vi må skjønne. Hvis vi er i Kristus trenger vi aldri å gjøre noe godt igjen.

Men fordi vi da har en ny natur, vi har den Hellige Ånd i oss, vi vil gjøre det som er godt, mer og mer, ikke av prestasjonsangst, men fordi slik er Jesus, og vi blir mer og mer han lik fordi han fornye oss fra innsiden og ut.

Ok greit. Hvis jeg stoler på Jesus, da er jeg rettferdig, jeg har fred med Gud, bor i nådens rike, og ser frem til å ta del i hans herlighet. Men hvordan vet jeg at jeg faktisk stoler på Jesus, og ikke på meg selv. Hvordan vet jeg at jeg ikke bare lurer meg selv. Jeg sier jeg er en kristen, men er jeg det?

2. Måten vi takler lidelsene på viser at vi virkelig tilhører Gud.

3 Ja, ikke bare det, vi er også stolte over lidelsene. For vi vet at lidelsen gir utholdenhet, 4 utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. 5 Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss.

Stolte over lidelsene? Hva slags lidelser? Er det lidelser fordi vi er kristen: for eksempel at jeg må kjempe mot min egen synd? Er det forfølgelse vi snakker om? Eller er det å leve i en fallen verden og alle ulempene som kommer som følge av det for eksempel sykdom, døden, folk som synder mot oss – løgn bedrageri, lureri, utro, osv.

Kjempe mot synd, forfølgelse, eller fallen verden? Eller alle tre?

Og jeg tror at dette handler om alle tre. Ordet oversatt «lidelsene» betyr «det som forårsaker smerte». Alt som forårsaker smerte, om det er indre strid eller ytre påkjenning, om det er fordi vi er kristen eller om det er bare fordi vi ikke er i himmelen enda. Alt som er smertefullt. Lidelsene.
Og disse skal vi være stolt over? Eller som i en annen oversettelse «gled deg i lidelsene». Hæ?

Hvorfor?

For å forklare la meg forteller deg om Richard Wurmbrand. Richard Wurmbrand var en kristen leder i Romania under Kommunisme, og ble brutalt torturert og forfulgt, sammen med mange andre kristne. Han sa dette «Når de skviset oss kristne, når de slo oss, når de presset oss – hva kom ut? Kjærlighet. Kjærlighet kom ut.»

Vi er glad i lidelsene, vi er stolt av lidelsene ikke fordi vi liker å lide, men på grunn av det de avslører i oss. De viser at vi virkelig tilhører Kristus.

Husk forrige uke når vi snakket om synd: kjernen i synd er… «Jeg er Gud». Jeg er Gud. Jeg skal bestemme selv. Men hvis jeg er Gud ville jeg aldri har valgt lidelser for meg selv. Lidelsene viser oss klart og tydelig at vi ikke er Gud. Når vi lider oppdager vi at «jeg er ikke Gud».

Som syndere så gjør dette oss sint, oppgitt, full av angst og bitterhet. Men hvis vi er kristen så oppdager vi samtidig noe annet. Ro. Indre fred. En annen makt utenom oss som kommer innenfra og bærer oss gjennom. Det er den Hellige Ånd. Gud i oss. Gud med oss. Og vi snu oss mot Ham.

Og når vi har gått gjennom sånne stunder, sånne prøvelser, uansett om det er forfølgelse eller bare forkjølelse – så er vi oppmuntret i vår tro. Oi! Gud er virkelig med meg! Han lever! Vi merker Guds kraft i oss. Og de rundt oss merke det og.

For hvis alt gikk bare vår vei, hvordan ville vi har visst at vi var kristen? Og hvordan ville andre?

Se for det et par. De er begge kristen. De begge vokste opp i et godt kristen hjem med kristen foreldre som elsket dem høyt. De var populær på skolen, hadde mange venner, var flinke og dyktige. De møtte hverandre på universitet, forelsket seg, og hadde et eventyrlig bryllup. De elsket hverandre høyt og hadde ikke noe problemer i ekteskapet. De hadde to barn, begge som var drømmebarn. De også var populær på skolen, var flinke og dyktige, og de også møtte hver sin ektefelle på universitet, og de hadde drømmebryllup og et godt ekteskap uten problemer og begge hadde drømmebarn. Til slutt sovnet de inn i en god alder. De hadde aldri noe helseproblemer, økonomisk utfordringer, eller noe annen form for lidelse. Ikke en gang en hodepine.

Hvordan ville noen vite at de var faktisk kristen? Elsket de Gud fordi de elsket ham? Eller elsket de Gud fordi han ga dem det de ville ha? Hvis vi bare elsker Gud fordi han gjør det vi vil, elsker vi ikke Gud, men oss selv. Men når vi oppdager at vi elsker Gud selv mens vi lider, da vet vi at kjærligheten er reelt.

For hvordan ville dette «perfekte paret» ha visst at de var kristen? For en kristen er en som sette seg selv til side og sette Gud først. En kristen er en som er villig til å ofre alt, til å dø til selv og leve for Kristus. Hvis Gud bare gjør det du vil at han skal gjøre – er du virkelig en kristen?
Du vet at du tilhører Jesus når du velge å være lydig selv om det koste. Selv om du er kanskje uenig. Selv om det går imot det samfunnet sier.
For eksempel Glenn og Birthe har valgt å gifte seg fordi de stole på det Gud sier og ikke det samfunnet sier. Det er bevis at de hører Gud til.

Jeg vet at Christian og Johanna ikke ønsket å gå gjennom det de gikk gjennom når Isabella ble født. Fordi både Johanna og Isabella holdt på å dø, og de var begge to veldig syke lenge. Ikke snakk om at Christian ville har valgt å gå gjennom det! Men når vi er kristen, da løper vi til Gud, for vi vet at bare han kan bære oss gjennom. Og det var det de gjorde. De hadde jo ikke noe valg! Men Gud bar dem gjennom. Ja det var vanskelig, og lidelsen i seg selv var ikke bra. Men gjennom det har de lært Gud å kjenne enda bedre. Og det er bra.

3 Ja, ikke bare det, vi er også stolte over lidelsene. For vi vet at lidelsen gir utholdenhet, 4 utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. 5 Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss.

Sånn fungere det (ja jeg har en tegning!).

For utholdenhet gjennom lidelse gir et prøvet sinn. Vi vet, vi opplever at Gud er med oss. Vi opplever at vi virkelig tror på dette her, det er ikke bare noe som vi er med på. Dette er liv og død. Og et prøvet sinn gir håp. Fordi når vi lider, så er vi minnet på at denne verden er ikke vårt hjem, og vi ser fram til den neste. Der opplever vi Guds herlighet i sitt helhet. Her er det lidelse og strev – men vi ser frem til en dag hvor vi ser vår frelser ansikt i ansikt. Hvor alt er fornyet. Hvor alt ondskap er gjort opp, fjernet. Hvor vi er fornyet og synd i oss er knust.

Når du presse folk da ser du hva ligger inn i dem. Som når du presse et appelsin kommer appelsinjus ut, når du presse en kristen kommer Kristus ut. Folk gjør det som tjener dem. Men når vi lider fordi vi er lydige mot Gud, så er det bevis til oss at vi hører Jesus til. Og det er et vitnesbyrd til alle rundt oss at Jesus lever i oss. Bare tenk på Mia. Hvordan hun har taklet kreft har vært et stort vitnesbyrd til hennes jobbkollegaer. De har sett Jesus i henne.

Måten vi takler lidelsene på viser at vi virkelig hører Gud til.

Derfor, når vi lider, hva bør vi gjøre? Takker Gud. Og ber for hans styrke å komme gjennom. Vi er svake, men han er sterk. Richard Wurmbrand og våre kristne brødre i Romania var ikke supermennesker. De hadde ikke noe ekstraordinær gene som førte til at de kunne rope ut «jeg tilgi deg i Jesu navn» mens de ble slått og sparket av politiet. Nei. De hadde Jesu kraft i dem. Jesus var med dem. Og det er ofte dette vi glemme. Vi frykte ting og blir redde fordi vi glemmer Gud i situasjonen. Elisabeth Elliot sa «det er ingen nåde for våre fantasifulle bekymringer». Når vi sitter og gruer oss om alt som kunne kanskje går galt – der finner vi ikke noe trøst fordi vi ser på bare oss selv og vår styrke og da freaker vi helt ut «jeg klarer ikke dette her». Vi glemmer Gud. Vi glemmer at hvis det vi er bekymret over skulle faktisk skjer (som det oftest ikke gjør) men hvis det skulle – da er vi ikke alene. Da er Gud med oss. Og hele hans styrke er med oss. Christian og Johanna opplevde det. Richard Wurmbrand opplevde det. Og du, hvis du er kristen, har opplevd det. Minn deg selv på det. Særlig når du gruer deg over å adlyde Gud. Noe du vet du må gjøre men Å nei dette blir så vanskelig, hva om alt går galt, hva vil folk si osv. Alle de unnskyldninger vi bruker. Ta deg sammen, vær en mann, og gjør det som er riktig. Og Gud vil ikke svikte deg.

Vær en mann, og gjør det som er riktig. Og du vil lære utholdenhet. Og utholdenhet gir et prøvet sinn, og det gir oss et sikkert håp.

Fordi, om vi er svake, er han sterk,

3. I vår svakhet, er Gud sterk.

6 Mens vi ennå var svake, døde Kristus for ugudelige da tiden var inne.

Min brødre og søstre, Jesus døde for oss når vi fortjente det ikke. Når vi var svake, ugudelige. Mot Gud. I det øyeblikket hvor vi fortjente det minst – så døde han for oss, hans fiender.

7 Selv for et rettskaffent menneske vil vel neppe noen gå i døden. Eller kanskje ville noen gjøre det for en som er god. 8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.

Det er helt ufattelige. Det er som om en jøde sto fram og sa «jeg skal dør i stedet for Hitler, slik at han kan gå fri». Helt ufattelig. Det var ingenting i oss som var tiltrekkende. Vi var syndere, i opprør mot Gud. Og så velger han å frelse oss ved å gi sitt liv. Halleluja! I vår svakhet er han sterk.

9 Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden! 10 For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv!

Jeg elsker v10. Hvis han elsket oss så høyt når vi var fiender – hvorfor tror vi at han skal elske oss mindre når vi nå er blitt hans venner, faktisk hans barn? For vi snakker varmt om frelsen, om rettferdiggjørelse – men når vi snakker om helliggjørelse – å plutselig er det alvor, og vanskelig, og slit, og vi kan miste alt. Tull. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv! Gud frelser oss ikke halvveis. Lykke til med resten. Vi har et sikkert håp. Fordi vi er ikke stolt av vår prestasjon, men v11 Ja, ikke bare det, vi har også vår stolthet i Gud, ved vår Herre Jesus Kristus, han som har gitt oss forsoningen.

Vår tillit er ikke i oss selv, men i Jesus. Vi bor i nåde. Derfor kan vi være stolte av vår lidelser, fordi det gjør oss avhengig av Jesus. Og når vi roper om hjelp er vi ikke skuffet. I vår svakhet opplever vi hans styrke, og det er et stort vitnesbyrd til oss og alle rundt oss.

Neste gang vi lider, la oss da si «takk Gud for disse vanskeligheter, for de gjør meg avhengig av deg, og du vil viser deg gjennom dette til meg og de rundt meg.»

Og helt til slutt vil jeg bare si: dette er for kristne. De som stole på Jesus. De som har han som Mester og Gud. Og hvis det er ikke deg, da er det ikke noe trøst, ikke noe hjelp i lidelser. Men de er et stort varselstegn – du er ikke Gud, og du trenger å vende om. Så hvis du synes livet er for tung – du har helt rett! Den er for tung. Ingen av oss kan bæret livets byrde, fordi vi var skapt til å leve med Gud. Vend om og kom til Jesus. Her er en bønn du kan be hvis du vil ta imot Jesus i dag.