Viser innlegg med etiketten gode gjerninger. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten gode gjerninger. Vis alle innlegg

søndag 19. november 2017

Romerbrevet 4. Jesus var alltid Plan A

Romerbrevet 4

Lytt til MP3

For noen uker siden da Christian startet romerbrevet, fortalte han oss en historie fra da han var en ung kristen. Han sa at han ikke forsto hvordan Guds frelsesplan fungerte.
Han trodde det var mye prøving og feiling. Han trodde at Gud først prøvde Adam og Eva med bare én regel, men det gikk ikke, så prøvde han da med en hel nasjon med mange regler, men vi alle vet hvordan det gikk! Fokus på regel og glemte Gud! Så til slutt prøvde han Jesus og Å Herlig! Den fungerte! Hurra.
Og han er ikke den eneste! Det er fortsatt mange disse dager som har en sånn tro (dispensationalism også kalt tusenårsriket teologi, hvor Bibelsk historie er delt opp i forskjellige deler, hvor Gud prøve nye ting inntil han vinner fram).
Men da Christian vokste i sin tro og leste Bibelen - for eksempel, dagens tekst! - skjønte han fort at slik var det ikke. Gud hadde ikke plan A, B og C - JESUS ​​var plan A hele tiden. Gud er suveren, han tukler ikke med prøving og feiling! Han hadde en plan, og alt var målrettet etter planen: og Jesus har alltid vært planen hans. Jesus var alltid løsning til å frelse verden.

Allerede i 1. Mosebok 3:15 leser vi «Jeg vil sette fiendskap mellom deg [slangen, dvs Satan] og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Den skal ramme ditt hode, men du skal ramme dens hæl.» Helt i begynnelsen er det et løfte om et menneske (kvinnens ætt) som vil slå djevelen i hjel. (Dette verset forresten kalles «protoevangelion»: evangeliets frø). Resten av Bibelen er egentlig et søk etter slangeknuseren, han som skal beseire ondskap – men det vil koste han noe og, for han vil også bli rammet.
Hele veien gjennom Bibelen peker alt mot Jesus som oppfyller alt. Jesus er slangeknuseren i 1. Mosebok 3:15 som beseiret Satan. Jesus er Noahs redningsark, som redder alle som tror på ham i hele verden fra dommedagen. Jesus er Abrahams ætt som velsigner hele verden. Han er profeten som Moses som leder hele verden ut fra slaveri til synd og inn til det lovede landet: den nye skapelsen. Han er lovens oppfyllelse, han er det perfekte offeret, han er vår store øversteprest. Og Jesus er Kongen etter David, som lovet en evig konge fra Davids ætt som vil regjere i fred og velstand for alltid.

Hele Bibelen peker på Jesus, hviler på Jesus. Jesus er Bibelens grunnvoll, oppfyllelse, nøkkelen. Han er det store temaet i Bibelen. Amen!

(Det betyr forresten at hvis du ikke forstår hvordan en del av Bibelen handler om Jesus, har du ikke forstått den. Bibelen er som en diamant, og Jesus er i sentrum. Det er tusen vakre måter å se på ham fra flere forskjellige vinkler når vi leser Ordet.)

Og dette er tema i dagens tekst. Jødene hadde falt i fellen av å tenke at de var elsket av Gud på grunn av hvem de var og fordi de var «gode» mennesker - bedre enn de forferdelige ”der ute”. (Hvor ofte faller vi inn i samme felle?)
Nei, sier den Hellige Ånd gjennom Paulus. Det er ikke av gjerninger, men av tro, og har alltid vært av tro. Og her er Abraham, din stamfar, for å lære deg!

Rom 3:20 For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne.

Tre punkter i dag.

1. Sola fide (av tro alene) - vi er frelst ved tro på Kristus, ikke gjennom gjerninger (som er tro på meg selv)

2. Sola fide, Solus Christus (av tro alene i Kristus alene) - det er ingen annen måte å bli frelst på, unntatt gjennom tro på Kristus

3. Sola Gratia (av nåde alene) - vår tro hviler bare på Guds nåde, ikke på oss. Vi regnes som rettferdige.

1. Sola fide (av tro alene) - vi er frelst ved tro på Kristus, ikke gjennom gjerninger (som er tro på meg selv)

2 Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det. 3 For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig.

Abraham hadde ingenting å være stolt av, å skryte av. Han kunne ikke gå til Gud og si «du skylder meg». Men dette var det helt motsatte til hvordan jødene på den tiden så på Abraham (og fremdeles i dag). De ser på ham som en pioner for «torah lydighet»: en mann som klarte å vinne over Gud med hans lydighet mot loven. Og mange kirkegrupper og kulter har samme syn på Abraham. Fordi det vi ønsker dypt inni oss, er at det er mulig for oss å tjene oss fram til frelse. Vi vil ikke at det skal være av nåde alene.

Hvorfor? Fordi hvis det er av nåde alene, har vi ingen kontroll, ingen innflytelse, ingen måte hvor jeg kan late som jeg er Gud. Fordi syndens hjerte er dette: jeg vil være Gud i mitt liv. Jeg er Gud. Det var Adam og Eva – de skulle bestemme selv. Og hver og en av oss har arvet den lysten til å være Gud. Jeg høre på ingen bortsett fra meg selv. Jeg vil tro på meg selv, min egen innsats, i stedet for å stole på (tro på) Gud.

Fordi hvis jeg kunne klare samle nok «god menneske» poeng, så vil Gud da skylde meg. Jeg har noe over Gud!

Men hvis det er av nåde alene ... da skylder jeg ham alt. Han er Gud og jeg er ikke… og jeg må bare kaste meg under hans vilje. Åååå. Det er vanskelig!

4 Den som har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde. 5 Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror.

Hvis vi kunne tjene vår frelse gjennom gjerninger da ville vi ha fortjent frelsen. Men Abraham fortjente ikke hans frelse. Skriften sier ikke «Abraham har tjent fram sin frelse og er derfor blitt rettferdig»" – nei, det står «Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig»

Rettferdigheten, frelsen, er gitt, ikke opptjent. Vi kan ikke tjene oss til rettferdighet. Det er ufortjent. Det var aldri opptjent. Abraham, store troens mann, jødenes stamfar - han tjente ikke fram sin rettferdighet, men den ble gitt til ham. Og kong David, Israels største konge, han tjente heller ikke fram sin rettferdighet, men den ble gitt ham.

6 Slik priser også David et menneske salig når Gud regner det som rettferdig uten at det har gjerninger: 7 Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult. 8 Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner synd.

Vi er frelst – erklært rettferdig, verdig til å stå foran Gud – vi er rettferdig ved tro på Kristus, ikke gjennom gjerninger, som er tro på oss selv.

Hva betyr det da for oss? Hvordan vende vi det an til oss i dag.

Hvis vi da forstår at kjernen i synden er «Jeg vil være Gud», og at vi vil tjene oss fram til rettferdighet, kan vi forstå verden mye bedre.

For eksempel transkjønn debatten. Fordi dette handler egentlig om hvem som skal være Gud. Fordi jeg er Gud, vil jeg bestemme min egen virkelighet. Og derfor kan jeg endre mitt kjønn slik at det stemme med min oppfatning av virkeligheten.
Dette er hvorfor «alle» bare støtte dette blind. For dette er en fin måte å erklære at vi er uavhengige av Gud. Han kan ikke bestemme over vår seksuelle virkelighet. Jeg skal. Derfor vil jeg støtte kampanjen din for å bestemme ditt eget kjønn fordi jeg støtter fremfor alt din rett til å bestemme din egen virkelighet, din rett til å være Gud.

Fordi hvis jeg ikke støtte deg – da innrømmer jeg at det er grenser for hva vi kan gjøre, at det kanskje ikke er mulig for oss å bestemme vår virkelighet og det åpne for at kanskje det finnes en Gud og det kan vi ikke tillate!
Det er synd, lyst til å være Gud, som ligger som kjerne i dette transkjønn dårskap.

Derfor må vi kle oss i Guds nåde og presentere evangeliet, fordi Jesus er den eneste løsningen på synd. Ondsinnet innlegg på Facebook, og hatefulle protester kommer ikke til å vinne over noen, men dytter dem heller vekk fra Jesus. Hvis vi forstår at synd er problemet, da kan vi kommer med nåde og åpne armer, for slik har Jesus tatt imot oss.

Du kan sikkert tenke på andre anvendelse ut i verden og litt nærmere oss. Hvorfor er det strid blant oss? På grunn av synd. Jeg vil være Gud og du vil være Gud og når vi møte – hvem vil være Gud? Konflikt!

Jesus er løsningen. Hvis vi skjønner hvor syndig vi er og at vi har da FÅTT rettferdighet og derfor har ingen ting å være stolt over – heller ikke ABRAHAM hadde det… da vil vi kunne møte andre mer og mer med Jesu kjærlighet og Jesu tilgivelse.

Sola fide (av tro alene) - vi er frelst ved tro på Kristus, ikke gjennom gjerninger (som er tro på meg selv).

2. Sola fide, Solus Christus (av tro alene i Kristus alene) - det er ingen annen måte å bli frelst på, unntatt gjennom tro på Kristus

11 Og omskjærelsen fikk han som et tegn som skulle bekrefte den rettferdighet av tro som han hadde før han ble omskåret. Slik ble han far til alle uomskårne som tror, så de kan regnes som rettferdige. 12 Men han ble også far til de omskårne når de ikke bare er omskåret, men også går i vår far Abrahams fotspor og har den tro han hadde før han ble omskåret. 13 For det var ikke ved loven Abraham og hans ætt fikk løftet om å arve verden, men ved den rettferdighet en får ved tro.

Omskjæring var et tegn at du var en jøde. Hvis du var jøde, ble du omskåret for å vise at du tilhørte Gud. Litt som å bli døpt inn i kirken. Men akkurat som dåpen begynte folk å se på det ytre tegn av Guds nåde som mer viktig en det det sto for: Guds nåde! Igjen vår synd. For jeg kan påvirke handlingen «omskjærelsen» men jeg kan ikke påvirke Guds nåde. Derfor begynner vi a falle bort mot handling i stedet for nåde.
De jødene trodde at det å ha symbolet var det som var viktig, og glemte Gud. «Jeg er omskåret, jeg kan gjøre det jeg vil.» Slik i dag med mange som tror at de er trygge og «inn med Gud» fordi de er døpt. «Jeg trenger ikke å bry meg med denne Jesus-mannen lenger, jeg er jo døpt!». Farlig.

Det er som om jeg sa «har du møtt min kone» og så tok fram et bilde av Debby. Og jeg snakket til bildet og kysset bildet og sov med bildet og aldri sa et ord til Debby. Det er å bytte ut tegn, symbol, bildet, med realiteten.

Fordi omskjæring var bare et tegn, et bilde, av Guds nåde, ikke noe mer. Omskjærelse uten tro er ingenting verdt, akkurat som dåp uten tro er ingenting verdt.

Og den Hellige Ånd beviser dette ved å påpeke at Abraham tok imot Guds løfter før han ble omskåret. Omskjæring var et tegn på nåden han hadde fått.
I 1. Mosebok 12 kaller Gud Abraham og Gud lover å være med ham og velsigne verden gjennom ham. I kapittel 15 bekrefter Gud sitt løfte til Abraham (etter at Abraham hadde syndet) og det er der han sier i 15:6 Abram trodde HERREN, og det ble regnet ham til rettferdighet.
Så er det bare i kapittel 18, 29 år senere, hvor Abraham blir omskåret.
Han er først erklært rettferdig, og mottar deretter tegnet, symbolet.

Samme med loven. 13 For det var ikke ved loven Abraham og hans ætt fikk løftet om å arve verden, men ved den rettferdighet en får ved tro. Loven kom 400 år etterpå, ved Moses. Men Abraham ble erklært rettferdig av tro, uavhengig av loven.

Derfor hvis vi som kristne i dag har tro som Abraham, det vil si hvis vi tro på Guds Ord, Guds løfter – da er Abraham vår åndelige far. Om vi er jøde eller ikke-jøde, vi som stoler på Jesus er Abrahams sønner og døtre, Guds folk. Han er faren til alle som tror, jøder og ikke-jøder. Men hvis du er en jøde men ikke tror på Jesus – da er din omskjæringen verdiløs og fordømmer deg.

På samme måte, dåp, å ta nattverd, tjene i menigheten - alt dette er verdiløs uten tro på Jesus. Hvis du gjør ting for å imponere Gud, for å prøve å få Gud til å skylde deg, går du fortapt. Vend om fort og ta imot Guds nåde.

Vi er døpt fordi vi tror på Guds ord at vi som tror på Jesus er
1. erklært rettferdig; 2. satt fri fra synd; 3. og Guds vrede er tilfredsstilte. Det var det vi lærte forrige uke: domstolen, slave, og soningssted. Dommeren har erklært oss rettferdig i Kristus. I Kristus er vi ikke lenge syndens slaver men nå satt fri for å tjene Gud. Og Guds vrede som flammende ild ble tatt imot av Jesus, og tilfredsstilte i hans død på korset. Halleluja!

Derfor tjener vi Gud av glede, ikke plikt. Vi er erklært rettferdige og så vil vi leve som det!

For å gi et personlig eksempel: mange lurer på hvordan Debby og jeg kan fortsette å tjene. Og tjene. Og tjene. Og dette er hemmeligheten, det vi lærte i dag. Fordi det er ikke avhengig av det vi gjør men det Jesus har gjort. Vi er frelst av Kristus alene. Vår øyne er rettet mot ham, ikke oss selv, og da få vi Hans styrke.
Våre venner som er Jehovas Vitner er helt forvirret. De kan ikke forstå hvordan vi kan jobbe og jobbe og jobbe og fortsatt være lykkelige og full av energi. Fordi de klare ikke å matche det vi gjør. Som Jesus sa «vår rettferdighet overgår fariseernes». Og det har jeg sett blant dere og. Folk som gir og gir og gir og aldri ble utmattet. Fordi Jesu kjærlighet brenner i dere. Dette er et stort vitnesbyrd til alle som se. Hvordan vi elske hverandre er et blindende lys.

Fordi andre tjener ut av selv-fokus, ut av tro på seg selv. Mens vi tjener ut av gleden i å stole på Jesus. Vi er frie!
Jeg er blitt satt fri slik at jeg kunne gi opp karrieren min og flytte til Norge. Jeg er fri til å jobbe bare deltid for å plante en kirke. Jeg er fri til å tjene og tjene til de grade Herren gir meg energi fordi verdien min er ikke er knyttet til hvor mye jeg få til: jeg er allerede erklært rettferdig. Jeg er Guds barn. Om jeg er syk i et par uke som nå, eller om jeg møter fire menn og forkynner ørten ganger – så er min status foran Gud uendret.

Sola fide, Solus Christus (av tro alene i Kristus alene) - det er ingen annen måte å bli frelst på, unntatt gjennom tro på Kristus. Og det er frigjørende!

3. Sola Gratia (av nåde alene) - vår tro hviler bare på Guds nåde, ikke på oss. Vi regnes som rettferdige. Vi er ikke rettferdige i oss selv.

Du kanskje nå legge merke til at jeg sier bare det samme tre ganger! Hele kapittel sier bare en ting. Vi er frelst av tro alene, i Kristus alene, av nåde alene. Men se nå på hva det betyr. Hvordan Gud ser på oss.

20 Han [Abraham] var ikke vantro og tvilte ikke på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære. 21 For han var overbevist om at det Gud hadde lovet, hadde han også makt til å gjøre. 22 Derfor ble han regnet som rettferdig. 23 Men Skriften sier ikke dette bare for hans skyld, 24 det gjelder også oss: Vi skal bli regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde, 25 han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige.

Her må man har lest Abrahams historie. For hvis du har lest den er ikke v20 merkelig? Hvordan kan Abraham beskrives som «ikke vantro» og at han «tvilte ikke på Guds løfte». Har ikke Paulus lest 1. Mosebok? Gjorde Den Hellige Ånd en feil her?

Fordi når vi leser historien om Abraham ser vi en som tvilte flere ganger og var vantro! For Abraham var en løgner, fordi han var redd Farao. Han stolte ikke på at Gud ville beskytte ham slev om Gud hadde lovet ham akkurat det. I stedet for løy han og satte sin kone i fare – det er faktisk mulig at hun ble en del av Faraos harem. Det vil si at han tillot en annen mann å misbruke hans kone seksuelt fordi han trodde ikke på Guds ord. Er dette troens mann?
Men det er mer. Mye mer. Abraham var seksuelt umoral, han voldtok sin tjener Hagar, og så forlot han henne – faktisk til å dø.

Min kone påpekte også at en annen synd var at han lyttet til sin kone. Når Sara kom med forslaget: «hvorfor ikke misbruke min tjene Hagar og være utro mot meg» han sa «ok». Han var en «hyggelig mann» og akkurat som Adam, tok han ikke ansvar for å si «nei» til hans kone. Han ville ikke være upopulær. Å alt for et fredelig liv.

Jeg vil stoppe her et lite stund for dette er faktisk et stort problem i dag. Menn som leder ikke, ikke ta ansvar, men i stedet for er «hyggelig». The nice man. Vi skal være mye mer enn hyggelige, vi skal være gudfryktige! Kjærlighet krever at man tar ansvar og sier «nei» når man må. Fordi det er veldig fristende å være «hyggelig»: for det ser da ut som du er en moderne mann og verdsette din kone – men egentlig er det bare latskap. Du sier bare "ja kjære". Og så når ting går galt, sier du bare "Det er ikke min feil, hun sa det...".
Du vet at Gud ble ikke lurt da Adam prøvde seg ned den unnskyldningen, ikke da Abraham prøvde, og heller ikke når du gjør det. Din kone vil heller ikke bli lurt. En venn av meg som er en «hyggelig mann» og gjorde alt for å tilfredsstille sin kone er nå skilt. Fordi hun sa «Han er lat, han bryr seg ikke! Han sitter bare på sofaen og sier "ja kjære, hva du vil". Han bryr seg ikke om meg.»

Ikke være hyggelig. Være gudfryktig. Ha tro på at Guds vei er den beste vei, samme om det trosse vår kultur og normer. For hvem vet bedre? Gud eller oss.

Tilbake til Abraham. Han var ikke gudfryktig overfor sin kone, han var en løgner, misbruker, osv… men han er beskrevet her i Romerbrevet som en som «tvilte ikke på Guds løfte». Hvorfor?

Fordi slik fungere Gud. Poenget med «Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig» er ikke Abrahams tro men Guds troverdighet. Vår tro er ikke det som er viktig. Så ofte har vi så lite tro. Vi tviler. Vi har vantro. Akkurat som Abraham. Men fordi Gud er trofast er Abraham og du og jeg regnet som rettferdig. Og så vil Gud sier om oss «Daniel var ikke vantro og tvilte ikke på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære.» Sett din egen navn inn det i v20.

Tror du på det? Er Gud for deg, hvem er da mot deg (8:31)?

Hvis du føler deg at du har rotet det til, at du har syndet, at du er ikke verdig tilgivelsen – helt riktig. Erklærer det nå under syndsbekjennelse. Jeg er en synder. Men ikke la oppmerksomhet vandre – følg med det som skjer etterpå under nattverd. For da blir vi minnet på Jesu mesterverk på korset, og vi blir minnet på at han er verdig, han er rettferdig, og at han har gitt oss hans rettferdighet. Abraham skjønte det. Han trodde på det Gud sa: «du er rettferdig». La oss gjøre det samme.

Vi er frelst av tro alene i Kristus alene av nåde alene. Ære være Gud i det høyeste! Amen.

søndag 2. april 2017

Salomos Ordspråk – hva har vi lært.

Salomos Ordspråk

Lytt til MP3.

I dag skal vi tenke litt over det vi har lært fra boken Salomos Ordspråk eller Ordspråkene. 31 kapitler full av visdom. Praktisk visdom for livet.

Ord 1:1–5 Ordspråk fra Salomo, sønn av David og konge i Israel. 2 Til å gi kunnskap om visdom og formaning, til å forstå forstandige ord, 3 til å ta imot formaning som gir innsikt om ærlighet, rettferd og rett, 4 til å gi uvitende vett og den unge kunnskap og omtanke. 5 Den vise skal lytte og øke sin lærdom, den kloke lære å bruke sin tanke

Før vi startet boken var jeg ganske spent. Her vil vi få veiledning. Her vi vi få det vi trenger for å leve for Gud. Her finner vi nøkkelen til liv. Til å leve det beste livet nå!

Og det er delvis sant. Vi fikk jo mye god råd. Mer enn det – visdom. Visdom fra Gud. Vi ble minnet på hvordan vi må leve som Guds folk i Guds verden.

Men etter 11 uker i boken, må jeg innrømmer at jeg er litt… skuffet.
Joda, det har vært mye bra. Og visdommen er gullverdt. Og hvis vi tok imot visdommen og var lydige – faktisk gjorde det det sier og levde med visdom og forstand, ja vi vil oppleve velsignelse. Vi vil oppleve at ekteskapet går bedre, og vårt forhold med våre barn er bedre, at vi er bedre ektefeller og foreldre, at økonomien er ikke det presset det var – at vi rett og slett er mer lykkelige, mindre bekymret, mer rolige, full av fred og velbehag.

Hvorfor sier jeg da at jeg er litt skuffet?
Fordi selv om vi vet hva vi må gjøre er motivasjonen ikke der. Ordspråkene sier hva vi bør gjøre men gir oss ikke noe hjelp til å faktisk framføre det. Lev slik, sier det. Lykke til.

Jeg tenkte mye over dette i denne uken mens jeg forberedte denne preken. Hva har vi lært fra Ordspråkene? Hva har JEG lært fra Ordspråkene? Og for å være helt ærlig, ikke mye. Ikke mye som jeg ikke visste fra før!

Gå til mauren, du late. Vet det.

Sett Gud først. Det er nesten en selvfølge.

Gi minst 10% av inntekten bort - helst så mye som mulig - for å hindre grådighet i mitt hjerte, for å vise at jeg stole på Gud, for å ta del i kristent arbeid både her og verden rundt, for å investere i himmelriket. Ja! Jeg vet!

Sånne ting vet jeg. Og, ja, det er godt å bli minnet på det. Men det er noe som mangler. Det er noe feil med boken Salomos Ordspråk. Og det er samme feil som Loven – Guds lov gitt til Moses - har.

Og feilen ligger her.

Hos meg. Og hos deg.

Feilen er synd.

Guds lov sier hvordan vi må leve hvis vi skal leve evig. Og Ordspråkene sier det samme. Og evig liv begynner nå. Det er det beste, den eneste måten å leve på nå. Men selv om vi vet alt dette. Selv om vi er enig med alt det som står der. Selv om vi vet at 1:7 Å frykte HERREN er begynnelsen til kunnskap, de dumme forakter formaning og visdom. Så gjør vi ikke det vi bør allikevel.

Vi vil det. Vi vet at det er riktig. Men vi gjør det ikke. Vi vet at dom og døden er på dårskapens vei. Men vi velger det! Vi velger det! Se hvor få kommer hit hver søndag. Hvor mange av oss er på bibelgruppene. Hvor mange av våre venner og kjente vet at de bør komme at de bør finne ut mer om Jesus, at de til og med vet at de bør egentlig vende om og ta imot Jesus – men de gjør det ikke!
Se hvor lite vi dele evangeliet med de rundt oss. Og vi feste grep over lommeboken vår, og slippe ikke ut et øre som er ikke øremerket for oss. Vi ber ikke, våre Bibler er dekket av støv. Vi er trettekjær og kranglefanter og er utro i det vi ser på og i våre tanker. Og jeg kunne fortsette sånn. Og vi er Guds folk?!

Vi er syndere og syndere synder og Ordspråk har ikke noe hjelp å tilby oss fordi den kan ikke gjør noe annet enn varsler oss at vi er på feil vei – men den kan ikke gripe inn og endre det som er inni oss. Den kan ikke erstatte et død hjerte, et hjerte som er død til Gud, et liv levd i selviskhet, med MEG på tronene – ordspråk kan ikke erstatter et slikt hjerte med et levende hjerte.

Og når jeg leser Ordspråkene blir jeg avslørt som en synder. Den viser meg alt jeg ikke gjør, og som jeg har sagt gjentatte ganger, det er ikke noe nåde å finne i boken Ordspråkene.
Dette er visdom. Dette er dårskap. Hvis du lever mot Guds prinsipper – da er du en idiot, du skal ha et elendig liv og så dø og oppleve Guds vrede. Hurra.

1:26–27 Derfor skal jeg le når ulykken rammer, og spotte når dere blir slått av redsel, når redsel kommer som et uvær og ulykke som en storm, når nød og trengsel kommer over dere.

Det er konsekvensen av å avviser Guds visdom. Og fordi Ordspråkene er, i likhet med Guds lov, så omfattende – den dekke hele livet vårt – da har vi alle et problem. Gud ser ALT.
Fra det vi sier til arbeidslivet til hvordan vi er hjemme – og alt er bare blandet sammen slik at vi kan ikke si at «dette området er mer viktig for Gud» eller «vi kan vær lydig mot Gud her, for dette er hellig, men denne delen av livet vårt er han ikke interessert i» - fordi da ville vi bare ha fokusert på vår prestasjon i de «hellige» områder, og gitt blaffen i de andre. Mange prøver det i dag. Er hellig i kirken og nådeløs i business. Gud kan ikke spottes sånn. Husk 11:11 HERREN avskyr falsk vekt, men gleder seg over nøyaktige lodd.

Hele livet vårt må være perfekt og feilfri. I alt vi gjør må vi ære Gud. For det er det visdom gjør.

8:12–21 Jeg, Visdommen, bor sammen med klokskap; kunnskap og omtanke finnes hos meg.
13 Å frykte HERREN er å hate det onde. Jeg hater hovmod og stolthet, den onde vei og all svikefull tale.
14 Råd og klokskap hører meg til, jeg er innsikt, jeg har styrke. 15 Ved meg hersker konger, og fyrster fastsetter hva som er rett. 16 Ved meg rår fyrster og stormenn, alle som styrer rettferdig.
17 Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker, finner meg. 18 Hos meg er velstand og prakt, rettferd og varig rikdom. 19 Min frukt er bedre enn det fineste gull, den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv. 20 Jeg går på rettferdighetens vei og holder meg på de rette stier. 21 Jeg gir rikdom i eie til dem som elsker meg, og fyller skattkamrene deres.

Og den fortsetter sånn, kapittel etter kapittel, og sette søkelys på hvert område i livet vårt.
1:10 Min sønn, følg ikke syndere om de lokker deg…
24:1–2 Misunn ikke onde mennesker, lengt ikke etter å være sammen med dem! 2 For hjertet deres tenker på vold, og leppene snakker om ulykke.
6:6 Gå til mauren, du late, se hva den gjør, og bli vis!
12:24 Flittig hånd får herske, latskap fører til slavekår.
3:9-10 Gi HERREN ære med det du eier, med førstegrøden av hele din avling. 10 Da skal din matbod fylles opp, pressekummene renner over av ny vin.

11:28 Den som stoler på sin rikdom, faller, de rettferdige vokser fram som løvet.

11:24-25 Én strør ut og får mer igjen, en annen er gjerrig og ender i fattigdom. 25 Den gavmilde får gode dager, den som øser ut til andre, får rikelig tilbake.

21:9 og 25:24 Bedre å bo i en krok på taket enn å dele hus med en trettekjær kvinne.

13:3 Den som vokter sine lepper, tar vare på livet, den som er stor i munnen, ødelegger seg selv.

5:15 Drikk vann av din egen brønn, det som flyter fra din egen kilde! 20 Hvorfor, min sønn, bli beruset av en annen kvinne, hvorfor ta en fremmed kvinne i favn?

Og så videre, og så videre. Lever vi slik?
Og den avslutter med kapittel 31, hvor vi ser at Fru Visdom gjør det som er riktig i alt det hun gjør. Hjemme, arbeid, vennskap, det hun sier, det hun gjør. Feilfri. Perfekt.

Og Ordspråkene sier «slik må du være».

Hvorfor? Fordi 8:22 HERREN bar meg fram som sitt første verk, før hans gjerninger i fjerne tider. 23 Fra eldgammel tid ble jeg formet, i begynnelsen, før jorden ble til.
30 Jeg var byggmester hos ham. Jeg var til glede for ham dag etter dag og lekte stadig for hans ansikt. 31 Jeg lekte på hans vide jord og gledet meg med menneskene. 32 Så hør nå på meg, barn! Salige er de som følger mine veier.

Visdom er lagt ned i verdens grunnvoll, det er slik verden fungerer. Akkurat som Gud har skapt fysiske lover, som tyngdekraften, har han skapt moralske lover, visdomslover. Og trosser du de moralske lover, så svir du, på samme måte som de som trosser de fysiske. Å prøve å leve mot Guds vei, å leve i dårskap, er som å stå foran et tog og tror at «dette her gå bra».

Men vi gjør det. Vi gjør det hver gang vi velger å trosse hans ord. Hver gang vi velger dårskap. Hver gang vi åpner vår munn og hatefulle ord kommer ut. Hver gang vi ti stille i stedet for å fortelle de vi er sammen med om Jesus.
Hver gang vi gjør det som er feil og hver gang vi unnlate å gjør det som er riktig.

3:5–8 Stol på HERREN av hele ditt hjerte, støtt deg ikke til din egen innsikt! 6 Tenk på ham hvor du enn ferdes, så gjør han stiene dine jevne. 7 Vær ikke vis i egne øyne, frykt HERREN og vend deg bort fra det onde! 8 Det blir til helse for kroppen, en styrkedrikk for marg og bein.

For oss som leve i et fortsatt ”kristent” samfunn – dvs en som er blitt preget av kristendom i over tusen år – mye at dette vet vi allerede. Vi vet hva vi bør gjør.

Men vi mangler motivasjonen. Vi mangler handelskraft. Vi kan ikke gjør det! Og det er derfor jeg er skuffet over Ordspråkene. For kraften finnes ikke i boken. Vi blir bare lammet av boken.
Kanskje det er akkurat det som er Salomos Ordspråks formålet. Å lamme oss. Å gjør oss målløs. Å sette søkelyset på oss slik at vi skjønner: jeg er en dåre, uten håp.

Ja, for da er vi klare til å frykte Gud. Så lenge vi tror at vi kan greie det, så frykter vi ikke Gud. Vi kan forhandler. Vi kan komme fram til en forståelse. Gud liker jo nordmenn. Jeg er en god person. Slike tanker er idiotisk og bare rett og slett bare feil.
1:28–33 Da skal de rope, men jeg svarer ikke, de skal lete, men ikke finne meg. 29 For de hatet kunnskap, de valgte ikke å frykte HERREN, 30 de ville ikke ha mitt råd, viste ingen respekt da jeg talte til rette. 31 Derfor skal de smake frukten av sin ferd, bli mette av sine egne planer. 32 Den uvitende vender seg bort og mister livet, dåren er sorgløs og går til grunne.

Og resten av Bibelen er enda tydeligere. Frykt Herren. Vi er syndere som står imot Ham. Vi har erklært uavhengighet fra vår Konge og Skaper. Vi har gått til angrep mot ham, kriger mot ham.
Hver gang vi hører om en orkan, eller når et barn dør av kreft, eller en bombe blir utløst – er dette et tydelig advarsel og påminnelse at vi kriger mot Gud Allmektig. At denne verden er en krigssone. Elendighet og lidelser er varselsskudd som sier til oss at tiden er inne for å vinke med det vite flagget. Slutt å krige! Søk fred! Eller i Bibelsk språk: «vend om» og kaste oss på Guds nåde.

Og det vil ikke svikte oss. For selv om nåden er nesten ikke til å finne i Salomos Ordspråk, så er den en del av en helt fantastisk historie av en Gud som holde ved sine løfter og har laget en vei ut av denne kosmisk konflikten, ved å komme selv som en slags undergrunnsspionen: han kom til oss, til hans fiender, til de som hadde sagt «vi lever uten deg, trenger ikke din visdom» – han kom til oss for å redde oss. For å gi oss tilgivelse. For å gi oss ikke bare visdom, men en levende hjerte, et nytt Ånd som ikke bare vite hva som er riktig, men faktisk vil gjør det og har slagkraften til å gjøre det! For hvis vi trodde visdom var noe – og det er hun – 4:7 Viktigst er visdom. Kjøp deg visdom, kjøp deg innsikt med alt du eier! - 8:11 For Visdommen er bedre enn perler, av alle skatter er ingen som hun. – visdom er mer verdt enn noe! Men Jesus. Sammenlignet med Jesus er visdom ingenting.
For Jesus er ikke bare Guds visdom men Gud selv. Han er ikke bare visdom men frelseskraften og han som kan gi oss et nytt hjerte og nytt sinn. Han er ikke bare skiltet som viser veien men han som bærer oss på veien!

Kol 2:2 Jeg ønsker at [dere] skal få nytt mot i hjertet, bli knyttet sammen i kjærlighet og få hele rikdommen av overbevisning og innsikt, så de kan fatte Guds mysterium, som er Kristus. 3 For i ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede.
9 For i hans kropp bor hele guddomsfylden, 10 og i ham, som er hodet for alle makter og åndskrefter, har dere fått denne fylden.
13 Dere var døde på grunn av misgjerningene og deres uomskårne kjøtt og blod. Men han gjorde dere levende sammen med Kristus da han tilga oss alle våre misgjerninger. 14 Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset. 15 Han kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem på korset.

Etter påske skal vi starte en ny serie, en ny bok, og denne gangen er det Johannes Åpenbaring, en fryktelig innsyn i nåtiden og fremtiden, særlig dommedagen. For en dag den er! Og den kommer, like sikkert som du og jeg kommer til å dø- En dag må vi stille oss framfor Gud, og hva skal vi da si?

For Bibelen er tydelig – for de som lever fortsatt mot Gud, blir det ingen nåde. Da er vi i Ordspråkenes verden. Feil. Ut med deg. Et evig død. Uten håp. Uten lys. Gud med ryggen til i evighet. Helvete som vi alle vil velge. «Jeg vil ikke ha noe med Gud å gjøre». Og på den dagen får vi det vi ber om. Helt grusomt.

Men for de som er i Kristus? Det er noe helt annet. Hvis vi klare å se at «oi, jeg må vifte med det vite flagget, jeg har tapt kampen, jeg gir opp og gir meg selv til deg, Gud» - da finner vi merkelig nok nåde. Da oppdager vi at gjeldsbrevet mot oss er slettet, at Satan har ikke noe makt over oss, gjort maktløs av korset, at vi er tilgitt og gjort levende!

Og vi vil oppleve at på dommedagen hvor alle våre feil blir lest opp, alt vår dårskap, at når vi se våre rulleblad – vil vi høre «betalt fullt ut!», og ser at det blir naglet til korset og vi går fri.

Hvis du har ikke tatt imot Kristus, gjør det nå. Ikke være en dåre. Vifte med det vite flagget.

Og hvordan da skal vi som har tatt imot Kristus leve? Da bør vi egentlig «gå til mauren» «kjøp visdom» «bruke riktig lodd» «bevare leppene» «være trofast» og «gi Herren ære med alt vi eier» - alt det som stå her i Ordspråkene – men med en veldig stor forskjell. Vi har den Hellige Ånd i oss som gir oss kraft til å gjør det. Det ER faktisk mulig for oss å leve et liv fullt av visdom til ære for Gud. For vi som er i Kristus har fått hans Ånd. Som vi leste i Bibelgruppene:

Ga 5:16–25 Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i menneskets kjøtt og blod. 17 For kjøttets begjær står imot Ånden, og Åndens begjær står imot kjøttet. Disse ligger i strid med hverandre, så dere ikke kan gjøre det dere vil.
22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven! 24 De som hører Kristus til, har korsfestet kjøttet med dets lidenskaper og begjær. 25 Lever vi ved Ånden, så la oss også vandre i Ånden.

Alt dette har vi fått! La oss bruke det vi har fått! Amen.

Jeg startet denne preken ved å si at jeg var litt skuffet over Ordspråkene. Og det er jeg. Men jeg er ufattelig glad i Jesus Kristus! For Han har gjort det umulige, og reddet en som meg. Og ikke bare det, men satte meg i stand til å følge i hans fotspor, til å leve hver dag mer og mer som Ham, med visdom.

Når du da lese Ordspråkene – ser opp. Husk Kristus. Husk hva han har gjort for deg. Og ble fylt av glede. Og gjør det som Ordspråkene sier. Lev med fred og glede!
Halleluja, vi priser deg Kong Jesus.
Makten og æren er ditt. Lovprist være ditt navn.
Halleluja! Amen.

søndag 23. oktober 2016

Fil 3:1-9 Alt det gode vi gjør er tap sammenlignet med Jesus

Fil 3:1-9
Last ned MP3
Jeg skal begynne i dag med å snakke om meg selv.
Fordi om det er noen i denne menigheten som Gud kunne godkjenne menneskelige sett, så er det meg.
Om dere mener dere kan sette din lit til det ytre, kan jeg det enda mer! Hvis noen her kunne være trygge, kunne jeg!
Oppvokst i et kristent hjem, misjonærbarn, har stått i tjenester i over 20 år i tre forskjellige land, og 9 forskjellige menigheter. Jeg har vært bibellærer i 20 år, jeg har plantet tre kirker. Har bare hatt en kone, har vært trofast, er moral, har bare fått fartsbot en gang, og jeg en god borger.
Hver uke bruker jeg 16 til 20 timer i ulønnet gratis arbeid for menigheten.
Og alt det er bare latterlige tull. Støv. Alt det jeg har gjort og lagt fram er søppel - sammenlignet med Jesus Kristus.
1. Alt det gode vi gjør er tap sammenlignet med Jesus
8 Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt. For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus 9 og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro.
Det jeg er og det jeg har gjort er ingenting verdt sammenlignet med Guds hellighet. Hvis jeg kommer framfor ham med DET som min begrunnelse for hvorfor han skal godkjenne meg – blir den brent opp og tilintetgjort. Jeg blir stående igjen hendene full av ask.
Det er det min godhet er verdt, og det er det din godhet er verdt. Null. Ingenting. Sammenlignet med Kristus.
Ikke villeder deg selv. Ingenting du gjør kan frelse deg. Hvis du har noe – har jeg mer. Kristen familie? Jeg er misjonærbarn. I AFRIKA. Du gir penger til menigheten? Jeg gir mer. Du står i tjenesten? Bortsett fra mine foreldre kan jeg si jeg har stått lengre og gjort mer. Du ofre tid og penger for menigheten? Jeg ofre mer. Jeg knuser deg på timer og innsats. Du er snill? Ja kanskje du er snillere enn meg.
Men hva er det du sette din lit til? Jeg har en framragende åndelig CV – og det sier jeg dere er ingenting verdt sammenlignet med Jesus. Det som jeg kunne regne som vinning, regner jeg for Kristi skyld som tap. Fordi det å kjenne ham er så mye mer verdt!
Fordi hvis jeg synes min CV er god, det er ingenting sammenlignet med apostelen Paulus. 4 Ytre sett har jeg grunn til selvtillit. Om andre mener de kan sette sin lit til det ytre, kan jeg det enda mer: 5 Jeg er omskåret på den åttende dagen, jeg er av Israels folk og Benjamins stamme, hebreer av hebreere, lovlydig fariseer, 6 en brennende ivrig forfølger av kirken, uklanderlig i min rettferdighet etter loven.
Det er litt av en CV! En av Guds utvalgte. Levde etter loven. Født i riktig stamme til oppriktige folk. Han var en fariseer – en som var så nøye at han tok til og med en tiende av urteplanter som vokset i hagen – skjært av en liten bit for å gi det til Gud som en gave. Så mye ville de følge Guds lov. De ville adlyde i alt. Og Paulus var framfor alle. Han brente for Gud og for hans sak – eller i hvert fall det han trodde var hans sak. Derfor da de kristne kom og truet alt han holdte kjær så angrepet ham dem med store iver. Han forfølgte kirken fordi han var så ivrig å tjene Gud, akkurat som mange Muslimer, Buddhister, Hinduister, og andre -ister i dag.
Her var en mann som levde 100% for Gud.
Det var det han satte sin lit til.
Og nå sier han v7 Men det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap.
Alt det som han før var så stolt av. Alt det han trodde skulle sette han til rette med Gud, nå ser han er bare søppel, sammenlignet med Kristus.
Det skjønte han når han møtte Jesus på veien til Damaskus. Verden hans ble snudd opp ned (eller riktig vei opp!). Alt han trodde han gjorde for Guds skyld plutselig viste seg å være selvisk – for hans egen skyld. Han prøvde å manipulere Gud! Og verre – den veien hadde ført ham i direkte konflikt med Gud. Jesu ord når han møtte Paulus: «[Paulus], hvorfor forfølge du meg». Ikke «mitt folk», men «meg».
«Ser den iver jeg har for deg Gud og for din sak» – har plutselig blitt avslørt som tap! Den han før trodde var vinning «dette skal imponere Gud» viste seg å være søppel.
En i denne menigheten fortalte nylig om en visjon de fikk når de ble døpt for noen år tilbake. De var veldig aktivt for Gud, men kjente egentlig ikke ham. De gjorde mye for Gud, for å imponere, for å tilfredsstille. Men i Guds nåde så sendte han dem en visjon: alt det de gjorde for Gud bæret de fram for ham, hendene full av alt det flotte de hadde gjort. Men når de så ned på hendene sine… var de full av bæsj!
Det er akkurat v 9 og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap.
Du skjønner, hvis vi tviholde på det vi gjør for Gud. Hvis vi sette vår lit til meg og mine prestasjoner eller min bakgrunn eller hva som helst – så tar vi ikke imot Guds frelse. Det er som en mann som drukne men gir ikke slipp på kofferten hans «nei det er alt det viktige i livet mitt» for å ta tak i livbøye. Han drukne med kofferten hans i stedet for å
Det han trodde var vinning var tap for han. Men hvis han ta tak i livbøye blir alt den har tapt til sammenligning verdiløse skrap – fordi hvis han hadde tviholdt på det ville han har mistet livet, men ved å slippe er han satt fri, og kan blir reddet.
Dette er det som Jesus snakket om når han sa i Markus 8:34 «Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp, og følge meg. 35 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, han skal berge det.»
Hva er det du ikke vil gi slipp på? Hva er det du tror vil føre deg inn foran Gud? Hva er det du står på, lurer jeg? Er det stødig? Er den sikker? Eller er det råttent?
For hvis det er noe annet enn «mitt liv er bygget på Jesus Kristus og hans nåde, og jeg lever for ham» - da er det råttent!
Kjære brødre, og søstre, det kommer en dag, kanskje i dag, hvor Jesus bryte gjennom til denne verden, denne universet igjen. Men ikke som en tjener denne gangen, ikke for å dø og så vinne for oss frelse. Nei, han kommer som dommer, som Kongen, i all hans herlighet og hellighet. Han kommer for å høste inn de som er hans og vrake de som stå han imot. En dag kommer alle til å hylle han, hver tunge skal si at Jesus Kristus er Herren, hvert kne skal bøye. Og den eneste måten du kan overleve den dagen, den dagen som kommer like sikkert som den dagen du puste din siste, den eneste måten å overleve er hvis du har tatt imot Kristus som frelser og Herre.
Merk, ikke bare frelser, men herre. At du lever for ham, akkurat som Paulus, akkurat, til en mindre grad, som meg.
Fordi ingenting annet er god nok.
Alt er tap sammenlignet med Jesus. Hender full av bæsj. Det er alt bortsett fra Jesus.
2. Alt det gode vi gjør fører oss vekk fra Gud
Det er derfor Paulus slå så hardt ut mot de som kommer med en falsk religion, de som prøve å tilfredsstille Gud med gode gjerninger og religiøse symboler som omskjærelser. 2 Hold øye med hundene, hold øye med de onde arbeiderne, hold øye med dem som skamskjærer seg.
De som sette sitt lit til religiøse symboler, som om Gud skulle vært imponert fordi du skjæret tuppen av tissen av, eller ga alle pengene dine til Røde Kors, eller overlevde Ungdom i Oppdrag i ett år, eller brukte hele livet ditt som nonne, eller var misjonær og ble drept av usivilisert stamfolk i ytre…. Heddal.
Hundene, onde arbeiderne, de som skamskjærer seg. Hvorfor? Fordi de fører folk vekk fra Gud mens de late som de leder folk til Gud! «Stol på deg selv og din egen prestasjon» er skamskjæring. Jesus kalte de fariseerne som hadde den holdning «hvitkalkede graver» – de så flott ut i det ytre, men førte bare til døden.
Hva med deg? Når folk spørre deg hvorfor du er en kristen, hva sier du? Når du vitne, hvilken evangeliet kommer du med? Når du deler vitnesbyrd, hva sier du?
Selv-hjelp program? Jesus er min Life Coach? Jesus forbedrer livet mitt? Eller jeg er en synder uten håp i denne verden inntil Jesus, i hans nåde, reddet meg. Nå med hans hjelp lever jeg hver dag til hans ære. Og hver dag stadig men sikkert, endre han meg slik at jeg blir mer Jesus lik.
Men det er også en annen måte vi blir infisert med sånne tanker. Når vi føler oss nærmere eller lengere vekk fra Gud basert på omstendigheter eller vår prestasjon. Å, jeg har syndet grovt i dag, jeg kan ikke i gudstjeneste, eller leser Bibel, eller ber. Hallo, det er akkurat da vi MÅ gjør sånne ting. Da vi MÅ søke tilflukt i ham.
Jesu død på korset er nok. Du kan ikke legge noe til det – og du kan ikke ta noe fra det. I ham er du i ham! Så nær Gud Faderen som Jesus er. Nærmere kan man ikke bli.
Ok. Så vi skal ikke sette vår lit til vår egen prestasjon, men bare til Jesus, og hans verk på korset.
Vi må ikke bli villedet av de som legger vekt på ytre prestasjon for å tilfredsstille Gud, og vend om fra alt i oss som sier at vår prestasjon teller for noe i vårt forhold med Gud.
Men det er en veldig, veldig viktig respons vi må ha til dagens tekst. Er det noe som vet hva det er?
3. Gled dere i Herren. Og la den glede flommer over!
V1 Gled dere i Herren!
Hvorfor? Fordi v3 For det er vi som er de omskårne. (dvs Guds folk) Vi gjør tjeneste ved Guds Ånd, vi har vår stolthet i Kristus Jesus og setter ikke vår lit til det ytre.
Er det ikke noe for å juble over? Ikke tom religiøs handlinger! Ikke slit og strev og evig usikkert om jeg har gjort nok for Gud. Ingen angst. Ikke en Gud som er fjern og roper kommandoer fra høyt oppe, men en kjærlig Far som er nær som fyller oss med hans ånd, som akseptere oss som vi er, og som begynner å forandre oss bit for bit slik at en dag vil vi ligner hans sønn. Hurra! Halleluja!
Når livet er vanskelig, når du blir brutt ned av omstendigheter, GLED DEG I HERREN, fordi du er Gud barn! Si til deg selv «Jeg er Guds sønn, av nåde.» Om du synder, sier «jeg er Guds sønn, av nåde» og bekjenne synden din og vet at du er tilgitt. Kom som du er. Ja!
Dette er de gode nyheter vi har å dele med andre. Frihet, kjærlighet og tilhørighet.
Og ikke bare det at vi er frelst og skal regjere med Jesus i den nye jorden og himmelen, men nå, nå kjenner vi ham. Vi har hans Ånd. Og vi er en del av hans familie. Ser rundt deg på dine søsken. Her har du folk som elsker deg med hans kjærlighet. Her er vi en familie. Og hvor hen du skal i verden, så er det kristne brødre. For en velsignelse. I dag ba vi for MacDonald, en som du ikke kjenner – men du løfter ham framfor tronen. For en velsignelse for ham. Og folk ber for dere, folk som du har aldri møtt, folk i Sør-Afrika, USA, England og Australia ber for dere. For en velsignelse.
Jeg må si at personlig den siste uke har jeg blitt veldig oppmuntret av mine søsken i denne menigheten. Flere av dere har sendt en liten melding, eller kom med en liten gave, eller vi har møtt og lest Biblene sammen og det har vært så godt å være sammen med dere. Med Guds folk. Takk!
V1 Gled dere i Herren! Vår glede i Kristus flommer over til ord og handlinger. Gleden er roten til vår lydighet. Den Hellige Ånd er i oss og vi tjener i hans makt. Som vi så forrige uke arbeid ut din egen frelse i ærefrykt og respekt for det er Gud som er virksom i dere. Det er ikke vær god for å gripe tak i Guds herlighet og hellighet. Nei, vi har allerede fått Guds herlighet og hellighet, den Hellige Ånd i oss når vi tok imot Jesus, og derfor blir vi god. Hellig folk. I vært fall begynner å bli god, hellig, mer Jesus lik hver dag.
Og da alt det gode som vi gjør ære Gud! Jeg startet med å framheve meg selv. Og hvis jeg sette min lit til det da er det tomme ord. Men, jeg vil helle framheve Kristus. Fordi det er hans arbeid i meg som gjør at jeg kan gjør alle de tingene. Det er hans nåde at jeg er den jeg er i dag – og på grunn av hans nåde er jeg sikker at jeg skal tjener han litt bedre, vær litt mer hellig, tenke litt mer Jesu tanker, snakke litt mer med Jesu ord, vitne litt mer – hver dag vokser litt nærmere mitt forbilde Kristus Jesus fordi det er han som er virksom i meg og det er bare av nåde. Derfor når du ser vekst i meg. Når du ser Guds kjærlighet og hører hans ord fra munnen min. Pris Gud! Vær glad! For han er aktiv i meg og han er aktiv i deg. Og når du ser synd i meg, når jeg gjør feil og sier dumme ting og uriktige ting – gled deg og takke Gud for han er aktiv i meg og vil irettesetter meg over tid. Og det samme gjelder deg.
Fordi det er Gud som er aktiv i meg er jeg glad! Og fordi det er Gud som er aktiv i meg, av nåde, er jeg frimodig nok til å oppfordre dere alle til å leve som meg. Ikke nødvendigvis står her framme, men at livet ditt skal dreie seg om Jesus. At det er først i dine tanker når du tenker hva skal jeg gjør nå. Lev som meg – og enda så!
Som vi har lært fra de forrige to kapitler skal vi lever som Kristus levde, som Paulus. Jeg vil at alle skal være like bra som meg – og enda så. Fordi det er mye i meg som er fortsatt dårlig. Jeg er en synder. Men der hvor Gud har hatt nåde på nåde og forvandlet meg slik at jeg faktisk er lydig – imitere meg. Det du ser i meg som gjenspeile Guds Ord – gjør det.
Og ber for meg. Fordi jeg er deres pastor så blir jeg automatisk et forbilde. Ber at jeg er et godt forbilde, ikke en dårlig en. Jeg er en synder – ber for den Hellige Ånds nåde å avsløre synd i mitt liv, og la meg få styrke til å kjempe mot det og vinne. Det vil velsigne dere. Det same gjelder for Christian og min far. Ber for oss!
Gled dere, brødre, fordi vi er ikke på en religiøs tredemølle hvor vi må vende blikk innover og kritisere vår prestasjon. «Er jeg god nok, blir jeg god nok. Jeg vet ikke. Må gjør mer.» Eller «Jeg er så god, Gud er så imponert over meg.» Æsj! Ingenting imponere Gud. Men Kristus imponere Gud!
Utenfor Kristus er selv de mest imponerende grandiose handlinger null verdt. I Kristus er de minste, «uviktige» handlinger gull verdt.
Pris Herren, for Han er god. Amen.