Daniel 5. Et bilde av synd.

Daniel 5. Et bilde av synd. (Domme-tiden).

Nei, dette er ikke et bilde av meg og Kaleb. Det er faktisk et bilde av min far og meg. Dette er meg. Dette er min sønn.

For min sønn ser ut som meg. Jeg ser ut som min faren. Og han ser ut som faren sin. Vi er skapt i hverandres bilde. Jeg er et bilde av min far.

Og Belsasar i sitt fars bildet. Kong Nebukadnesar var stolt, arrogant, selvopptatt. Og Belsasar er den samme. Stolt. Arrogant. Selvopptatt.

Kong Nebukadnesar tenkte ikke på Herren. Ga blaffen i himmelen og helvete. Ga blaffen i dommen som kommer. Han ga blaffen i å ære Gud. Tvert imot: han levde for å ære seg selv. Ikke for å gjør herren glad, men for å behage seg selv.

Inntil Herren i sin barmhjertighet, ydmyket ham som vi leste om forrige uke. 4:37 Jeg, Nebukadnesar, lover, priser og ærer nå himmelens konge. For alle hans gjerninger er sanne og hans veier rette. Han kan bøye dem som er hovmodige i sin ferd.»

Det fikk han virkelig oppleve det! Gud kan bøye dem, ydmyke dem som er hovmodig i sin ferd.

Men Belsasar. Belsasar har ikke blitt ydmyket. Belsasar er stolt. Belsasar avviser bevisst farens ydmykhet og omfavner arroganse. Nebukadnesar priser himmelens Gud? Fint. Da drikker jeg fra de hellige koppene som er hentet fra Tempelet hans. Det vil viser ham!

Belsasar er akkurat som faren sin. Han er i Nebukadnesars bilde. Arrogant. Stolt. Selvopptatt. Syndig.

To punkter i dag: 1. Belsasar avviser Gud. 2. Dommen faller.

1. Belsasar avviser Gud

Da 5:1 Kong Belsasar holdt et stort festmåltid for de tusen stormennene sine og satt og drakk vin sammen med dem. 2 Belsasar ble påvirket av vinen og befalte at de skulle hente de gullkarene og sølvkarene som hans far Nebukadnesar hadde ført bort fra tempelet i Jerusalem. Så skulle kongen og stormennene, konene og medhustruene hans drikke av dem. 3 Da hentet de gullkarene som var ført bort fra tempelet, fra Guds hus i Jerusalem, og de drakk av dem, både kongen og stormennene, konene og medhustruene hans. 4 De drakk vin og priste guder av gull og sølv, bronse og jern, tre og stein.

Dette er et bevisst opprør. En fullstendig avvisning av Nebukadnesar og av Gud. Jeg vil ikke ha noe med dette å gjøre. Jeg bøye ikke kne til denne «guden» fra Israel og Juda. Vi vant over dem. Våre guder vant over denne «guden». Bare se hva han kalle Daniel i v13 «Du er Daniel, en av de bortførte fra jødene, som min far, kongen, brakte hit fra Juda!»

Du er en slave. En ingenting. Og din Gud er ingenting.

Men husk hva som skjedde med Nebukadnesar. Han var kongen over Babylon, og Babylon hersket over hele den kjente verden. Verdensmakten nr 1. De angrep Juda og førte Daniel og hans tre venner i eksil for nesten 70 år siden.

Det var Nebukadnesar i kapittel 2 som hadde en drøm om den stor og kraftig statue – som ble knust av en stein - Guds stein, som da ble et stort fjell som dekker hele jorden. Denne jorden riker, dens prakt og ære og stolthet, blir blåst bort som agner, som støv, foran Guds stein. Enten det er Babylon, Hellas og Roma, eller USA, Russland, Kina og Norge - de vil en dag bli blåst bort som støv på vinden. All deres kraft og makt vil bøye seg for Jesus, kongens konge, Guds stein. THE ROCK. Vår klippe.

Det var Nebukadnesar som satt opp en statue i sin ære og prøvde å brenne Daniels tre venner, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Men mens han så på, så han FIRE menn i flammene – Gud var med dem. Jesus med hans folk. Og Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego var urørt av ilden.

Men for Nebukadnesar var en drøm ikke nok. Gud i flammene var ikke nok. Han måtte oppleve personlig i hans egen kropp, i hans sinn, at Gud er Gud og ikke han. Han måtte sitte i skolebenken til Livets Harde Skole. Livet hans ble snudd oppned, og han ble bokstavelig talt, klin kokos. Han levde som et dyr! Spiste gress. Inntil han innså at Gud var Gud.

Og Belsasar visste alt dette. Og han fornektet det. Han avviste det fullstendig.

Belsasar ikke interessert i å hedre noen andre enn ... Belsasar.

Belsasar er akkurat som hans far. Akkurat som Nebukadnesar uten Guds nåde.

Og du og jeg er akkurat som Belsasar. Akkurat som Nebukadnesar. Så hvis du leter etter den som spille din rolle i denne historie. Noe man kan identifisere med, så er det dessverre Belsasar og ikke Daniel. Fordi også vi er «bilde-bærere». Det vil si vi er i vår forfedres bilde. Vi er preget av dem. Vi bærer bildet av våre forfedre Adam og Eva, som forkastet Guds gode ord og valgte sin egen vei. Og vi har alle gjort det siden.

Bare se på verden i dag. Dagens mantra er «se ut for nummer 1» og det er deg selv. Pleie deg selv. Tilfredsstille deg selv. Til og med «gi livet ditt din egen mening». Så selvopptatt. Navlesynet som det holder. 7 milliarder Belsasarer som løpe rundt.

Hvem av oss synes det er lett å adlyde Herren? Hvor ofte slite vi med hans ord om tilgivelse. Om kjærlighet. Og å ikke lyve. Om å ofre. Å tjene. Å be.

Vi blir alltid dratt til å gjøre ting på vår egen måte. Jeg vet best.

Selv som kristne, med himmelens kraft på vår side, med den Hellige Ånd i oss, vi sliter med å adlyde Herren. Bare se på bønnemøtene våre. Så få av oss. Hvorfor? Fordi det er vanskelig. Fordi det minner oss om at vi er avhengige av ham. At vi er små og han er store. Og så gjør vi opprør. Går ikke.

Belsasar avviser Gud. Og før vi dømme ham så må vi innrømme at vi er mye mer lik ham enn vi tror.

2. Dommen kommer

5 I samme øyeblikk kom fingrene av en menneskehånd til syne, og de skrev på den kalkede veggen i kongens slott, midt imot lysestaken. Kongen så hånden som skrev. 6 Ansiktet til kongen bleknet, og tankene hans skremte ham. Hoftene ble svake, og knærne slo mot hverandre. 7 Kongen ropte høyt at de skulle hente åndemanerne, stjernetyderne og tegntyderne. Han sa til vismennene i Babel: «Den som kan lese denne skriften og fortelle meg hva den betyr, han skal bli kledd i purpur og få gullkjede om halsen og herske som tredjemann i riket.»

Kan du tenke deg. Sitte og har en stor fest. Babylon er under press. Media og Persia stille til angrep. Men de er langt borte. Og klare ikke å bryte inn. Her er vi trygge. Her røre ingen oss. Og så bestemme du å gjør narr av den eneste gud som ydmyket Babylons største konge. Han må vel være død nå? Ta fram hans begere, la oss drikke og feste med dem. Haahahahaaaa AAAAAA! Gulp!

Og så plutselig se du en hånd. Bare en hånd, ikke noe arm, ikke noe kropp, bare en hånd som skrive fire ord på veggen. Mene. Mene. Tekel. Peres.

Ikke rart at v6 hans ansiktet bleknet, og knærne slo mot hverandre, og v7 han ropte HØYT! HJEEEELP! Kanskje det ikke var så lurt å fornærme Gud. Kanskje det var tanken som skremte ham.

Men som vanlig er disse «vise menn» ubrukelig.

8 Da kom alle vismennene til kongen inn. Men de klarte ikke å lese skriften eller fortelle kongen tydningen. 9 Da ble kong Belsasar så vettskremt at ansiktet bleknet, og stormennene hans sto rådville.

Så kommer dronningen eller dronningmoren til å redde dem. Og hun sier «du trenger Daniel».

Daniel?

Han som turte å si til min far at han måtte vende om. Han som fortsatt tilbe Gud i himmelen. Han tosken? Du vil at jeg, JEG, skal be ham om hjelp?

Det måtte har vært en skikkelig kamp mellom Belsasars hovmod og hans frykt. Og frykten vant.

Ok da. Hent ham. Men jeg skal ikke vær høflig!

13 Så ble Daniel ført fram for kongen, og kongen sa til ham: «Du er Daniel, en av de bortførte fra jødene, som min far, kongen, brakte hit fra Juda!

Vi slo deg. Vi er bedre. Kjenn hvem du er utlending! Kjenn din plass. Du er ikke en av oss. Noen av dere opplevde slik før?
Men hvorfor hater han Daniel egentlig? Det er fordi han hater Gud.

Men Daniel er like begeistret over Belsasar som Belsasar er over Daniel. Bare se på v17 Daniel svarte kongen: «Behold de fine gavene dine selv, eller gi dem til en annen!

Det er en skarp irettesettelse. Daniel er sannsynligvis nesten 80 år nå. Kong Nebukadnesar døde for 20 år siden. Og han har sett riket falle fra. Perserne er rett utenfor døren. Belsasar har rotet det til. Daniel trenger ikke ære fra kongen. Daniel søker æren fra kongenes konge. Han lever for Herren.

Og så advarer og irettesetter han Belsasar ganske tydelig.

Men skriften skal jeg lese for kongen og fortelle tydningen. 18 Konge! Gud, Den høyeste, ga rike og makt, ære og herlighet til din far Nebukadnesar. 19 Fordi Gud hadde gitt ham så stor makt, skalv alle folk og nasjoner og tungemål for ham og var redde. Den han ville, lot han drepe, og den han ville, lot han leve; den han ville, opphøyde han, og den han ville, fornedret han. 20 Men da han ble stor i egne tanker og stolt og hovmodig i sin ånd, ble han støtt ned fra kongetronen, og hans ære ble tatt fra ham. 21 Han ble jaget bort fra menneskene, og hans hjerte ble som et dyrehjerte. Han holdt til blant villeslene og spiste gress som oksene. Kroppen hans ble vætet med dugg fra himmelen, inntil han forsto at Gud, Den høyeste, rår over menneskenes rike og kan gi det til hvem han vil. 22 Men du, Belsasar, hans sønn, har ikke blitt ydmyk, enda du visste alt dette. 23 Du har opphøyd deg mot himmelens herre.

Hva skjer med de som gjør opprør mot Herren?

Israel gjorde opprør - og ble erobret av assyrerne.

Juda ble igjen - og til slutt gjorde de og opprør - og Babylon og Nebukadnesar kom og erobret dem, tok dem som fanger, og brente Templet.

Nebukadnesar ga blaffen i Herren og ble full av stolthet. Men han lærte at det som er stolte vil bli ydmyket når galskapen tok ham, og han levde som et dyr inntil han løftet blikket mot himmelen.

Hva med deg?

Fordi disse hendelsene er skrevet ned for vår lære. Det sies at de som ikke lærer av historien, er dømt til å gjenta det.

Belsasar lærte ikke av Nebukadnesar.

Igjen, hva med deg?

Er du klar for Herrens dom? Før det er for sent. For for Belsasar er det for sent.

23 Du har opphøyd deg mot himmelens herre. De har kommet til deg med kar fra hans hus, og du og stormennene, konene og medhustruene dine har drukket vin av dem. Du priste guder av sølv og gull, bronse og jern, tre og stein, som verken ser eller hører eller skjønner noe. Men den Gud som har livet ditt i sin hånd, og som rår for hele din livsvei, ham har du ikke æret. 24 Derfor ble denne hånden sendt fra ham og denne skriften skrevet. 25 Dette er det som ble skrevet: mene, mene, tekel peres. 26 Og dette er tydningen av ordene: Mene – talt. Gud har talt ditt kongedømmes dager og gjort slutt på det. 27 Tekel – veid. Du er veid på vekten og funnet for lett. 28 Peres – delt opp. Riket ditt er delt opp og gitt til mederne og perserne.»

Dommen er klar. Han har blitt veid og funnet manglende.

For de som er interesserte i etymologi – i ord. Hva betyr mene mene tekel (ufarsin eller) peres (disse ordene er samme rot). De tre ordene har med vekt og derfor verdi å gjøre. Penger (Mene = mina; Tekel = sjekel; Peres = aksjer / deler). Tolkning kombinerte ideen om å bli veid og verdsatt med ordspill. «Mene» sitt rot er fra verbet «å telle». Tekel som verb betyr «veie» eller «vurdere» og ufarsin (flertall) peres entall er «deler» - men høres ut som perserne.
Belsasars rike hadde blitt veid og verdsatt; dagene hans brukt opp; og det skal bli delt ut mellom medene og perserne (et ordspill på peres).

Veid og vurdert og funnet manglende.

Og denne historien har dessverre ingen lykkelig slutt. Det er ingen anger. Daniel er hyllet mot hans vilje. Og Belsasar? Han er ferdig.

29 Da befalte Belsasar at de skulle kle Daniel i purpur, henge gullkjedet om halsen hans og rope ut at han skulle herske som tredjemann i riket. 30 Men samme natt ble Belsasar, kaldeerkongen, drept. 6:1 Mederen Dareios overtok kongeriket. Han var da 62 år gammel.

Guds dom faller.

Og det er ingen utvei.

Hva skal vi si da fra dagens tekst? For det er interessant å sammenligne det med forrige ukes, med kapittel 4. For der var Belsasars far (eller farfar) Nebukadnesar. Og han vendt om. Han løftet øynene opp og priste Gud.

Kapittel 4 viser oss håp. Kapittel 5 sier til oss: lær fra Belsasars dumhet. Ikke gå i samme felle!

Han ble veid i vekten. Og justisskala tippet mot dom.
Og det samme gjelder for oss også. Vi var skapt til å være perfekt. Til å reflektere Guds ære. Når Gud så på verden han hadde skapt var det svært godt. Det er det ikke i dag. På grunn av vårt opprør, vår synd. Og syndens lønn er døden.

Vi er og blitt veid og telt og vurdert og vi har kommet kort. Mene, mene, tekel, ufarsin kunne vært skrevet på min vegg – og din.
Vi er ikke perfekt. Vi er ikke fulle av kjærlighet. Vi ærer ikke Gud. Vi reflektere ikke hans odet. Vekten ligger på dødens side.
Hvem kan stå imot Gud? Hvem kan betale prisen for vårt opprør?
Som vi så i forrige uke, er det bare Gud som kan redde deg fra Gud.

La meg illustrere.

For vi var skapt i Guds bilde og alt var perfekt. Glede.
Men så bestemte vi oss å være egen sjef. Vi vil ikke ha gud lenge. Vekk med deg. Trenger deg ikke.

Det er synd. Og det skilte oss fra Gud. Og uten ham, dør vi. For han er livets kilde. Og gledens opphav.
Vi prøver å være gode, moralske, til og med religiøse - men ingenting vi gjør rekker fram til Gud. Vi kan ikke frelse oss selv.

Men Gud er så full av kjærlighet at han kom selv for å redde oss. På korset gjorde Jesus opp med vår synd! Han strakk ut armene og dekket over gapet mellom oss og Gud.

Og ved å tro på Jesus, og stole på hans død og oppstandelse, kan du komme til Gud og oppleve evig liv, evig glede. Det du ble skapt til.

Vi er i vår forfedres bilde og synder. Men Jesus var i hans fars bilde. Kjærlighet. Og derfor valgte han å dø for oss. Vi få hans rettferdighet. Han tar vår synd. Han dør. Vi lever.

For å bruke bilde som teksten bruke: vi er blitt veid og vekten vippe mot dommen og døden. Rop ut om nåde! Jesus! Frels meg.
Og så en dråpe blod, en dråpe fra hendene som ble gjennomboret, hendene til kongen på korset, kongen som elsker oss, Gud som dør for sitt folk. En dråpe ren kjærlighet.
En dråpe blod vil falle på vekten og vippe den mot livet. En dråpe blod.

Det er vårt sikkert håp og vår evige glede.

Amen.

2. Mos 23-28. Den rettferdig og nådig Gud som holder sine løftene

Les 23:20-25:9

Lytt til MP3

Den 26. mai 2018, bare åtte dager siden, stemte Irland for å fjerne den siste forbud de hadde mot abort. Det ble hyllet som en gledesdag, en dag for kvinners rettigheter, en dag da kvinner sto opp og ble telt. På onsdag feiret NRK 40 år med fri abort i Norge, og roste Grete Irvoll, tidligere Arbeiderpartiet politiker: en helt som sto opp for kvinner.

Det var oppsiktsvekkende å lese disse nyhetsartiklene etter vi hadde gått gjennom Guds lover: de 10 bud og da paktens bok i kapittel 22 og 23. Fordi Guds lover beskytter de svake. Våre abortlover gjør ikke det. Våre abortlover beskytter ikke kvinner, men utsetter dem for misbruk.

Vi blir lurt fordi vi tenker ikke gjennom ting. Abortkampanjen vant ved å fortelle historier, personlige historier, om kvinner som hadde ulovlig abort og ting gikk galt, og de nesten døde, og å, du store! Er ikke det forferdelig! Vi må beskytte kvinner fra dette.

Og så leser du Bibelen, og der står det slik som 22:16-17: Når en mann forfører en jomfru som ikke er lovet bort, og ligger med henne, da skal han betale brudeprisen og ta henne til kone. 17 Men nekter faren å gi henne bort til ham, skal han betale en sum som tilsvarer brudeprisen for en jomfru.

Er ikke det forferdelig! Undertrykkende! Kvinnehat! Det er vår første reaksjon ikke sant. Men er det det? Se nærmere. Tenke gjennom. Reflektere. Hva slags kvinne er det som ville bli forført av en slik mann som en far ville forby! En svak en. De sterke stå jo opp for seg selv, stå mot sin egen far. «Nei pappae, vi er forelsket». Men jeg lese gang på gang artikler om en kvinne som blir lurt av en mann som forfører dem, later som de elske dem, og så forsvinner de med hundretusenvis av kroner. Hvor var deres beskyttere? Guds lov ta vare på de svake.

Men abortlovene beskytter de sterke. Historiene vi hører om er fra de som var sterke nok til å ta gjør det de ville. Ja, ting gikk galt, men da lagde de bråk!
Vi hører ikke om de som blir tvunget til å drepe sine babyer fordi det er en ulempe for andre. De er tier fortsatt stille i frykt og skam. «Hvorfor var jeg ikke sterk nok til å beskytte min baby?» «Hvorfor kunne jeg ikke stå imot kjæresten min, eller far, eller mor?»
Ingen snakker for babyene som reagere i smerte mens de blir drept i sitt mors livmor. De har ingen stemme.
Og svært få snakker for funksjonshemmede som blir utryddet i det stille. Dobbeltmoral hvor vi feirer Downs i avisen, samtidig som vi støtter lovene som sørger for at slike blir utryddet for egentlig et slikt liv er ikke et liv verdt å leve!

Guds lover beskytter de svake, de som ikke kan betale tilbake. Det er ufortjent nåde. Hans lover er et uttrykk for hans hjerte. Og det ser vi fullt ut i Jesus. Han døde på korset for oss i vår svakhet. Han roper ut Fader tilgi. Han gjør rett mot farløse og enker. Han oppfyller loven, og som kristne blir vi kalt til å gjøre det samme. Faktisk er vi kalt for å gå utover. Oppfyllelse og frihet. I kjærlighet beskytte vi de svake og vise nåde til syndere.

1. Gud beskytter Hans folk, stol på Ham

2. Gud viser nåde mot Hans folk, dra nær til Ham

3. Gud er med Hans folk, se Ham

1. Gud beskytter Hans folk, stol på Ham

20 Se, jeg sender en engel foran deg for å bevare deg på veien og føre deg til det stedet som jeg har gjort i stand.

Husk hvor vi er i historien. Guds folk står foran Guds fjell. De har nettopp opplevd en forunderlig redning. For bare noen få uker siden var de slaver i Egypt, slått og undertrykket, og arbeidet nesten i hjel. Så kom Gud inn i historien. Han reddet dem med utrolig stor makt! 10 plager, som avslutter med mørket og da døden. Den førstefødte i hvert hus døde – hvis huset ikke var merket med lammeblod på døren. Det var en bytte – lammets liv for det førstefødtes liv. Alle som trodde på Guds ord, Guds utvei, ble reddet!

Og de ble satt fri. Sendt ut med jubel stor glede! Men plutselig ombestemte Farao seg og jaget etter dem med hele hæren hans. Og de var fanget mellom hæren og havet. Å nei! Mange ønsket å vende tilbake: «La oss vende tilbake til Farao, i hvert fall vi var trygge». «Har Gud reddet oss bare for å drepe oss?»

Men vi vet vi hva som skjedde. Gud viste sin makt ved å åpne havet og de gikk gjennom som på tørr grunn - og da Faraos hær prøvde å følge etter – ba-dusj! Vannet flommet tilbake og vasket dem bort. «Hurra!» sa israelittene.

Og nå står Israel overfor neste oppgaven. Å tro på Guds ord at landet Han hadde lovet Abraham er deres. Gud sa til Abraham i 1. Mosebok 15:13-16 «400 år fra nå skal dine etterkommere gå ut for å ta landet.» Og det er nå.

For dem da måtte de stole på Herren at han vil gjør det han sa. Fører dem fram til det lovede landet. Til tross for de store utfordringene! De måtte huske at de var ikke lenger slaver i Egypt. Gud hadde reddet dem, gitt dem en ny identitet: Gud folk. De skulle ikke være som alle andre rundt seg. De skulle være forskjellige. Hellig. 24 Du skal ikke tilbe gudene deres og ikke la deg lokke til å dyrke dem. Du skal ikke gjøre som de gjør. Ingen kompromiss med synd. Kjemp! V24 fortsetter Men steinstøttene deres skal du rive ned til grunnen og slå i stykker.

For oss nå: vi var også slaver, slaver til synd. Vi har blitt reddet. Vi har en ny identitet: Guds folk. Et hellig folkeslag. Våre synder er blitt renset. Vi er rettferdige i hans øyne!
Men som Israel når vi er satt under press, blir vi fristet til å gå tilbake til det gamle livet, til slaveriet. Gjør det som alle andre gjør. Tilpasse oss. Det er lettere. Ta de gamle snarveiene. Fortell noen få løgner. Jukse litt. Litt bedrageri. Gå tilbake til gamle synder. Åpne nettleseren for å se på porno. Ta opp flasken igjen, eller sprøyten eller pillene. Gamle vaner. Gamle synder.
Brødre, vi vet hvor det ender opp, og det er ikke til glede!

Vi må holde øynene på Jesus! Rent praktisk, det å gå i gudstjeneste - dette - hjelper mye. Det er et nådens gave fra Gud. Det overraske meg ikke når folk som har vært borte fra menigheten en stund, sliter. Synd er lett. Forhold blir vanskelige. Gud virker langt borte.
Bruk det han har gitt deg. Feste blikket på ham. For vi er ikke alene i denne kampen. Faktisk det er egentlig ikke vi som kjempe.

Fordi la du merke til v27-30 at det er Herren som vil drive dem ut. v27 Jeg vil sende redsel for meg foran deg v27 Jeg skal få alle fiendene dine til å snu ryggen til deg og flykte v28 Jeg vil sende bisvermer foran deg. v30 Litt etter litt vil jeg drive dem bort
Det var ikke israelittene som måtte drive dem ut. Å ja, de måtte ta opp sverdet. Men kampen er Herrens. Å, de kan svinge sverdet, men det er Herren som bringer seieren. Husk Jeriko, byen med den store muren? De gikk rundt det og ropte, og muren falt! Gud var med dem. Og så gikk de fram uten Gud og prøvde å ta den lille landsbyen Ai – og tapte som de holdt.

Det er oss. Med Herren seire vi. På egen hånd tape vi. Fest da blikket på ham i kampen mot synd. Gjør det som er riktig og stol på Herren.

Og når vi ser på hva som foregår rundt oss i verden, på slagmarken i vår kultur... det er lett å fortvile. Å føle seg svak. Når vi ser folk som feirer synd, håner Gud - det kan være skremmende. Som en liten folkegruppe som vandrer i ørkenen som må kjempe mot disse store og sterke og mektige folk!
Men Herren er med oss!
Vi må svinge sverdet ved å forkynne evangeliet. Det virker så svakt. Vi kan føle oss som gresshopper når vi åpner munnen for eksempel på jobb for å snakke om Jesus. Men Gud er med oss! Og folk trenger ham. De trenger evangeliet, de Gode Nyheter!

Som Israel må vi huske det Gud allerede har gjort, og ikke være ulydig, men stol på Ham.

Gud beskytter Hans folk, stol på Ham.

2. Gud viser nåde mot Hans folk, dra nær til Ham

24:8 Da tok Moses blodet, stenket det på folket og sa: «Se, dette er paktens blod, den pakten HERREN har sluttet med dere på grunnlag av alle disse ordene.» 9 Moses og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste gikk da opp 10 og fikk se Israels Gud. Under føttene hans var det som et gulv av safir, klart som himmelen selv. 11 Men mot Israels fremste menn løftet han ikke sin hånd. De skuet Gud, og de spiste og drakk.

Dette er selve pakten mellom Gud og hans folk. Dette er hvorfor de ble ført ut av Egypt - for å tilbe Gud. Å bli hans folk. Ikke bare reddet FRA slaveri, men TIL frihet. Slik er det med oss og ​​- ikke bare er vi frelst FRA synd, men frelst TIL rettferdighet.

Herren kaller da Israels ledere fram, og Moses er lydig mot Gud ved å gjøre det som Gud nettopp har snakket om. Han bygger et alter (uten tilhugget stein og uten trapper ville jeg antar (20: 24-26)). Han bytter ut døde dyr for levende mennesker - fordi en uhellig person som ser Herren må dø. Så i stedet at de dør, dør oksene i deres sted, og han kastet blodet på dem symbolsk. De ble gjort hellig gjennom offeret. Døden de fortjente har blitt tatt av en annen.
Og så leser Moses paktens bok - slik lever du som Guds hellige folk.

Bra. Men hvorfor? Hvorfor kan de se Gud og ikke dø? Hvorfor kan Moses gå og snakke med Gud uten å dø øyeblikkelig? Det er ikke fordi han er rettferdig i seg selv. Hallo, han er jo en drapsmann! Det kan ikke være på grunn av hans egen rettferdighet!

Og de eldste og Aron: i kapittel 32 viser de seg å være helt urettferdige, uhellige, når de lager en gullkalv til å tilbe. Hvordan kan de da se Gud og ikke bli tilintetgjort?

Og hvorfor så mye blod? Og hvorfor fungere blodet? Hvordan kan en okse erstatter en mann?

Slike spørsmål er viktig å stille når vi leser Bibelen.
For vi er ikke verdig å se Gud. Folkemengden er med rette redd, står på avstand, på grunn av Guds hellighet. De kan bare komme nær hvis han invitere dem fram. Uten hans invitasjon dør de.
Det er som lys og mørke - du slår på lyset og mørket er fjernet! Det er slik det er. Gud er en hellig Gud og vi er uhellig. Å møte ham er å dø - med mindre han gjør oss hellige. Derfor blodet. Men hvordan kan okseblod gjøre folk hellige?

Husk da at det Gamle Testamentet snakker om Jesus. Han er nøkkelen til forståelse. Guds nåde, at Gud aksepterer syndere, blodoffer - er alle ledetråder for at vi skal se Kristus.

Gud kan tilgi syndere på grunn av Jesu død. Syndene fra hele Guds folk fra fortiden og framtiden og nå – våre synder og Moses synder, og israelittenes synder ble øst ut på Jesus på korset. De visste ikke hvordan det fungerte - det gjør vi! De måtte bare stole på Guds ord at på en eller annen måte dyrets blod ville være nok.

Vi stoler på Guds ord at alle som tror på Jesus vil bli frelst. Vårt alter er korset. Vårt blodoffer er Jesus. Han er vår innbytter, den som dør i vårt sted. Og vi er dekket av hans blod.
Dette er det vi husker under nattverd. Dette er det Jesus mener når han sier i Johannes 6:53 «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere.»

På samme måte som de spiste offeret og hadde blodet kastet på dem – æsj - vi også spise og drikke til minne om det Jesus har gjort for oss. Vi minner oss at vi er uhellige syndere. Vi kan ikke komme nær den hellige Gud uten å dø. Og da - Å du store sannheten! - vår død har han dødd, hans liv vi har fått - og så husker vi hans kropp og blod som vi spise brødet og drikker saften. Vi husker hvem vi er.

Og det betyr at vi har direkte tilgang til Faderen. Som Far. Det var utenkelig for israelittene. Selv Moses opplevde ikke det vi opplever nå. De så Herren som konge. De spiste med ham. Moses talte med ham i herlighetsskyen. Men alt sa «Fare! Fare!» V11 Men mot Israels fremste menn løftet han ikke sin hånd.
V17 Israelittene så HERRENS herlighet som en fortærende ild på fjelltoppen

Men vi! Vi har tilgang til tronerommet i himmelen! Ikke fordi kongen løfte sitt septer som et tegn på nåde - men fordi han er vår far! Vi løper inn til ham og bable over med våre bønner, og sette oss inntil ham og sier «Pappa kan du hjelpe meg» og «Beklager Pappa, jeg var frekk» og alt annet som barn gjør. Det var det Jesus gjorde for oss. Vi kaller ham Abba, far. Pappa. Vi har samme status som Jesus.

Det er et bytte. Han tok vår status på seg selv og ga oss hans. 1 Jn 3:1 Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det!

Mer enn selv Moses opplevde. Det er det du og jeg har! Ser du hvordan det vi har i Kristus, oppfyller og går utover alt vi leser om i de Gamle Testamentet? Vi kjenne det så godt at vi ikke se det, storheten i det. Men Halleluja! Takk, Herre Gud, takk Jesus for det du har gjort. Takk, Far, at vi kan kalle deg far! Pappa. Pris Gud! Lovet være ditt hellige navn! Vi priser deg for din nåde! Amen!

Gud viser nåde mot Hans folk, dra nær til Ham

3. Gud er med Hans folk, se Ham

25:8 La dem reise en helligdom for meg, så vil jeg bo midt iblant dem.
22 Der vil jeg møte deg. Alt det jeg pålegger deg å si til israelittene, vil jeg si deg fra soningsstedet mellom de to kjerubene som er over kisten med vitnesbyrdet.

Igjen for noe stort! Ikke gå glipp av miraklet vi ser her. Vi er så vant til at Gud er med oss - ta dem som et selvfølge - slik at vi glemmer hvor stort et privilegium det er. At Gud, den Hellige Gud, skulle leve med Hans folk. Det er sinnssykt! Hvem er vi?

Tenk på dem da. Du satt opp teltet ditt. Dette er mitt telt. Og det er Guds telt. Der borte. Han er med oss. For et symbol! Gud er med Hans folk. Og du kunne gå til teltet hans og besøke ham! Ja, med offer og blod og etter at prestene hadde gjort sitt - men du kunne møte GUD!

Så utrolig er Tabernaklet. Og senere Templet - som er tabernakelet laget av stein. Det var et sted hvor Gud og menneske kunne møtes.

Men vi har noe så mye bedre. Fordi Kristus er oppfyllelsen av Tabernaklet. Han er det perfekte møtestedet mellom Gud og mennesket. Han er blodofferet som åpner veien. Han er den store ypperstepresten som står mellom oss og Gud. Han er til og med den levende Guds Ord, en bedre Moses som ikke bare gir oss loven, men oppfyller loven. Han er loven. Kjærlighet personifisert. Derfor følger vi ham, hans kjærlighetens vei, ikke lovens bokstav.

Han er nå vårt Tabernakel. Tenk deg om vi måtte gå til et spesielt sted for å snakke med Gud. Reise til Mekka for å berøre en stein? Til Jerusalem for å hyle mot en vegg. Som Jesus sa til den samaritanske kvinnen ved brønnen: Johannes 4:23 Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet.
I Kristus møter vi Gud. Bare i Kristus. Det finnes ingen hellig steder!

Men vent. Det er mer! Fordi ikke bare er Jesus Tabernaklet / Tempelet, men han sier at vi er hans tempel og han ta bolig i oss i Ånden. Ef 2:20–22 Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen. 21 Han holder hele bygningen sammen, så den vokser til et hellig tempel i Herren, 22 og i ham blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden.
Når vi samles som menighet, kommer vi ikke til en hellig bygning, men vi ser hellige mennesker. Vi er Guds tempel. Gjort hellig bare av hans nåde.

Gud beskytter Hans folk, stol på Ham
Gud viser nåde mot Hans folk, dra nær til Ham
Gud er med Hans folk, se Ham

Hva betyr det da? Hvordan bør dette påvirke oss? La oss bruke noen øyeblikk og tenke gjennom det.

Fordi jeg ikke vet hva du sliter med. Men kjære venner, Gud er med oss! Så hva det er, gjør det som er riktig og stol på Herren.

Kanskje det er problemer i dine forhold?
Du er singel og fristet til å date en ikke-kristen. Stol på Herren. Han passer på deg. Ikke tar snarveier!
Kanskje du er gift og du sliter - begynner å se bort. Ikke gjør det! Elsk den du er sammen med. Få din styrke fra Gud og bestemme deg for å elske dem.
Kanskje du søker tilflukt i porno fordi det er enklere enn å fikse forholdet ditt (eller starte en!). Løp fra seksuell synd. Stol på at Herrens vei er best.
Eller kanskje du søker tilflukt i en fantasiverden av din perfekte kone eller ektemann. Ikke gjør det. Lev livet du har fått. Stol på Herren.

Hvis du trenger hjelp - få hjelp! Synd visner og dør når den blir åpenbart. Det er den eneste måten å drepe synden på. Skjult synd vokser!
Vi er alle her for hverandre. Debby og Christian er dem som hjelper meg. Jeg vet at jeg kan snakke med dem om synden min og ikke bli dømt, ikke bli knust, men hjulpet. Hvem vil du snakke med?
Og husk at hvis noen bekjenner sin synd til deg - tilgivelse og nåde! De vet allerede det er feil! Det er derfor de bekjenner sin synd! Vi alle trenger hjelp, ikke dom. For ingen av oss er perfekte.

Kanskje din kamp er med penger. Du bli fristet til å ikke gi fordi «vi har ikke nok». Vær lydig mot Herren og stol på ham for resultatet.
Du vil kanskje lyve eller jukse å komme deg ut av en situasjon. Fortell sannheten og stol på Herren.
Kanskje du er grådig! Sett bok kredittkortet, bruk mindre midler. Og vær glad. Ting eier oss. De gir ikke lykke! Se Herrens herlighet. Ting som glitrer mister sitt glans i hans lys!

Eller dårlig helse. Vanskelig å stole på Herren når kroppen din svikter. Men se til ham for styrke. Be ham om å vise deg hvordan du kan ære Ham i din svakhet. Skatt i leirkrukker.

Eller tid. Tid for bibelgruppe eller gudstjeneste. Det er så lett å si «aaa, gidder ikke». Stol på Herren. Siden 1995 har jeg gått i kirke nesten hver søndag. Angrer ikke et sekund! Det har holdt meg i live. Og gitt meg utrolig styrke. Som å spise mat hver dag. Å ikke går i kirken er som å faste i ukevis. Man blir svak av det. Gjør det som er riktig, og stol på Herren!

Dra mot fra israelittene. De var små og svake. Og de måtte gå i tro gjennom ørkenen og kjempe mot store hærer. Og Gud var med dem.
Vi går i tro gjennom livet, og kjemper vår egne kamper. Men Herren er med oss. Han har allerede seiret. Så la oss leve ut evangeliet og dele det med andre, slik at flere blir frelst og gi ære til Gud.
La denne menigheten bli fylt mer og mer med jubelropet av de som var tapt, men nå er funnet.