søndag 25. mars 2018

Vision 2018: A Declaration of dependence. Three months in.

Listen to MP3

AGM - Reflection on 2017 and Vision 2018: A Declaration of dependence.

Today we were supposed to do Romans chapter 15. However, because I’ve been finishing off one job while already working increased hours at the other one, Christian being sick we couldn’t get it done. I didn’t have enough time to prepare properly, to do the text justice. It wouldn’t have been good enough. But since we had to by law have an agm (årsmøte) this morning, and since it has been a while I presented the vision for 2018, it would be good to look at what God has done among us and look forward to the rest of the year.

Our vision for 2018 can be summarized in three words: glory, joy, and dependence.

Glory because we exist to glorify God, as individuals and as a church. And he is most glorified in us when we are most satisfied in him. The more we find our joy in him the more we honour him in loving Him with all that we have. We were created to rejoice in the Lord, and we who have the Holy Spirit are filled with joy when we remember the gospel, when we think of our Heavenly Father, Jesus our brother and Saviour, and how God loves us. Glory and Joy.

But we can only do that if we depend on him.

And maybe that's where we struggle, especially as leaders. We want to achieve so much. There are so many who need Jesus. So many are lost. We should be 100, 200 people now. I'm impatient!

But we can not do anything without Him. Everything comes from him. This is his church, not mine - nor primarily yours. It is Jesus who is the leader of the church. He is our driving force and power and leader and guide and wisdom. Therefore, we must listen to him. As on the mountain top, when Jesus was glorified before the eyes of Peter, James and John, Moses and Elijah (Law and Prophet) were with Jesus - what did God's voice say from the cloud? This is my son - listen to him! (Mark 9)
That’s why our foundation is the word of God. And as much as possible, the word of God without interpretation, without twisting. We let the scriptures as much as possible explain to themselves. We want people to say "yes, I see where it comes from" not "huh?" when we explain the text.
God's Word is our life-blood. The Spirit takes his word in power, and has created a church that is alive, that is marked by love. Where people are open and welcoming and take care of each other.
And the key is not us - it's here. It is because we are filled with the word of God.
Perhaps a good place to talk about how many were in church last year!
We had 52 Norwegian services and 50 English evening services. 102 in total! This morning service had an average of 15 adults and 10 children (25 in total). Lowest attendance was 11. Highest 69 on Good Friday last year. The highest at a normal service was 39. But there more of us than just 39 who belonging to this church! The morning service has particularly struggled in the latter half the year and the first few months of this year. It’s actually down by 2 from 2016, where average was 27. But! We had English service all year which affected the morning service. In this service we’ve had an average of 11, once as few as 4 and once 24!
Both together, minus the leaders who are at both, we had an increase of 3 from 2016, with an average of 30 on Sundays.
Now that alright, but not good.
I get worried when people aren’t at church for one, two, three or more Sundays - because I know how difficult it is to live like a Christian without meeting together as his church! Just like it's hard to live if you do not eat.
Too many Christians have almost starved to death because they do not use the opportunity they have to get good spiritual food.
I know that it is not part of our culture to view the church as important to ME. Like it’s a good cultural institution – but something I need? But it is! It is God's gift. It’s one of the primary ways God blesses you. God put us together as his family to take care of each other. That’s exactly what we learned from Romans 14 last week Treat each other with mercy and care. The same grace God has shown us we show to each other.
I know that some struggle with church because they have had a bad experience of what a church is and many have been hurt by other Christians. But don’t reject God's good gift because people have ruined it with sin!
It’s in fact a good reason to find a church where the word of God and the gospel is preached. It's like healing balm for a wounded heart. So if you know people who need spiritual healing - get them in here and see what God can do!

That’s why these three months, we spent a lot of time particularly in the morning service praying for people to come. That we would feel the need to be together and to hear from God. We have also focused on why we need church, and last Sunday evening was a real highlight when we heard from Karen. If you missed it, check it out on our Facebook – it’s well worth listening to.

Okay. Let’s get to some Bible.

Ro 11:36 For everything comes from him and exists by his power and is intended for his glory. All glory to him forever! Amen.

1 Co 10:31 So whether you eat or drink, or whatever you do, do it all for the glory of God.

Those are the verses the Westminster Catechism uses to answer the question “What is the chief and highest end of man” (what is our purpose)? The answer: The chief end of man is to glorify God and to enjoy him forever.

We exist to bring glory to God. We were created in the image of God to reflect God’s glory back to him. Like the moon reflects the light of the sun, and lights up the night sky, so we should reflect the glory of God.

But I love that that is not all. It’s not just glorify God but also to enjoy him forever. We were created to enjoy Him. We were created for his pleasure to find our fulfilment and joy in him. He completes us.

Ps 73:25 Whom have I in heaven but you? I desire you more than anything on earth. 26 My health may fail, and my spirit may grow weak, but God remains the strength of my heart; he is mine forever. 27 Those who desert him will perish, for you destroy those who abandon you. 28 But as for me, how good it is to be near God! I have made the Sovereign LORD my shelter, and I will tell everyone about the wonderful things you do.

Jn 17:21–23 I pray that they will all be one, just as you and I are one—as you are in me, Father, and I am in you. And may they be in us so that the world will believe you sent me. 22 “I have given them the glory you gave me, so they may be one as we are one. 23 I am in them and you are in me. May they experience such perfect unity that the world will know that you sent me and that you love them as much as you love me.

The chief and highest end of man – our main goal, our reason for being, the highest meaning in our lives is this: to glorify God and to fully enjoy God forever. Joy.
Joy is a scarlet thread throughout the Bible. It appears again and again.

My Dad quoted last week from: Jude 24-25 (KJV) Now unto him that is able to keep you from falling, and to present you faultless before the presence of his glory with exceeding joy, to the only wise God our Saviour, be glory and majesty, dominion and power, both now and ever. Amen.

In the Bible studies we read 1 Pe 2:3–10 now you have had a taste of the Lord’s kindness. 4 You are coming to Christ, who is the living cornerstone of God’s temple. He was rejected by people, but he was chosen by God for great honour. 5 And you are living stones that God is building into his spiritual temple. What’s more, you are his holy priests. Through the mediation of Jesus Christ, you offer spiritual sacrifices that please God. (literally that bring him joy or are brought joyfully).

Why? Why joy? Why not right thinking or good doctrine? Which we do think is very important. But not most important. Because it is possible to know a lot about God without loving him. It is possible to be cold and religious. In fact, the devil has a better "theology" than you and I could ever have. He knows everything about God. But he hates God.

Dt 28:47–48 If you do not serve the LORD your God with joy and enthusiasm for the abundant benefits you have received, 48 you will serve your enemies whom the LORD will send against you. Joy is a requirement!

Devil has had more theologically accurate thoughts about God. Satan’s problem is not doctrine, but delight. We need to rejoice in God! Not just think right thoughts.

That's why we put a so much emphasis on the word - reading it the way God wrote it. Theology, doctrine is important, but it is not what keeps us alive. It's the difference between describing my wife or talking to her. Doctrine is a description of God - this (the Bible) is talking to him. And his words achieve His purposes in us. Change us reform us renew us and fill us with joy.

Our purpose, the reason we are here, is to glorify God and to enjoy him forever. That is what we will spend all eternity doing. In glorifying him and in JOY! And we can experience that now.

What is the chief and highest end of man? The chief end of man is to glorify God and to enjoy him forever.

And if you’re not full of joy - think about what God has done for you.

Let me share with you some verses from what we’ve been learning in Bible study and church.

1 Pe 2:9–10 …you are a chosen people. You are royal priests, a holy nation, God’s very own possession. As a result, you can show others the goodness of God, for he called you out of the darkness into his wonderful light. 10 “Once you had no identity as a people; now you are God’s people. Once you received no mercy; now you have received God’s mercy.”

Ro 1:16 For I am not ashamed of this Good News about Christ. It is the power of God at work, saving everyone who believes

Ro 3:21 But now God has shown us a way to be made right with him without keeping the requirements of the law, as was promised in the writings of Moses and the prophets long ago.

Ro 5:1 Therefore, since we have been made right in God’s sight by faith, we have peace with God because of what Jesus Christ our Lord has done for us.

Rom 5:10 For since our friendship with God was restored by the death of his Son while we were still his enemies, we will certainly be saved through the life of his Son.

Ro 8:28–29 And we know that God causes everything to work together for the good of those who love God and are called according to his purpose for them. 29 For God knew his people in advance, and he chose them to become like his Son, so that his Son would be the firstborn among many brothers and sisters.

Ro 8:38–39 And I am convinced that nothing can ever separate us from God’s love. Neither death nor life, neither angels nor demons, neither our fears for today nor our worries about tomorrow—not even the powers of hell can separate us from God’s love. 39 No power in the sky above or in the earth below—indeed, nothing in all creation will ever be able to separate us from the love of God that is revealed in Christ Jesus our Lord .

Benjamin shared this story at Bible study. He was in hospital, lying in bed, blind and lame. Everything had to be done for him. He was struggling. And then Philippians 4:4 came to mind “Always be full of joy in the Lord. I say it again—rejoice!
Rejoice? Now? Rubbish. Can’t be done. And like any good Christian he resisted the command of the Lord for a bit. Won’t!
But then he thought – well I can’t do much, but I can smile! And he decided to smile. And he said in the very moment he forced his face into a smile… joy flowed through him! Even in the darkest moment God was with him!

Our vision for 2018

So how can we, as a church, glorify to God, and rejoice in him? Glory. Joy. Dependence. Exactly! In dependence and obedience.
We are not strong. But he is strong.
Ps 127:1 Unless the LORD builds a house, the work of the builders is wasted.

I have no big grand plan for this year. I know what I wish would happen. But I have no power to make it happen. So many people on the outside just on the brink. So many of you ready to take the next step on your journey of faith, to grow. Oh I wish I could reach ion and grab your hearts. But I’m not God. And neither are you. So let’s pray! I pray that will happen this year. I pray we would grow in maturity. I pray that many would be saved. I hope and pray that we can grow to 100, 200 people. Wouldn’t that be amazing? But I can’t do anything. And neither can you – apart from God. But in His power. Wow!

Therefore, our vision for 2018 is to declare our dependence on God. To say, “Almighty God, our Father, we are here to honour you and bring you joy. Whatever you want us to do, we will do it. You are good, good father and we entrust ourselves to you.”

How much do you pray for the church? Yes I know. If you want to make a Christian feel guilty ask about his prayer life! But do you pray for the church? Are you praying for me? For Debby? For Christian and Johanna, Jack and Marit, Mia, all leaders of this church. Are you praying for Petter, our apprentice? And Torgeir, Bible Group Leader, and Matthew and LJ as Children’s Church Leaders, and Kirsti and Karen who are also involved. Are you praying for Colleen who leads the singing? Do you pray for wisdom and love and JOY for all of us? Do you pray that we as a church will grow in love and faith so that we shine like stars in heaven for God and people will be lining up to get in here to get hold of what we have!
No. I don’t pray like that either. So can we decide today that we will get better at this. Set aside some time every day for prayer? We have to plan. We can’t just say that we depend on God - we must show it. In prayer. In our humble attitude towards him. In that we believe in the Word of God as a salvation and not our performance - whether we are good enough or kind enough or friendly enough to wangle people into the Kingdom. Yes, those things are important, but it is the Gospel that is the power of God for salvation. Not Daniel. And not you.
And that's a relief! Thanks and praise to our great God who does the impossible and saves people, even in Notodden.

Let's call out to him now in prayer.
Lord, we are small and weak, but you are strong. Let your strength, your joy, your love flow through us. Let us be open to your leading and obedient to your word. Let us be hungry for you word, to seek it out where it may be found to suck the marrow of your life-giving words in the Bible and grow. Let us listen to you. Let us reject our own “wisdom” and obey your “foolishness” and be filled with joy as we taste and see that the Lord IS good!

Yes, fill us with joy lord. Let's be a people who are full of thanks, full of joy, full of love. Let's treat each other the way you treated us. We who were not a people have now become a people - your people. Praise you Lord!

Heavenly Father, there are so many we know who do not know you. In your mercy, we ask that this year we would see many turn from death to life. Lord Jesus, you warned us strongly about the cruelty of hell, an eternal pain, separated from you. We want no one to experience it, but many choose it for themselves and believe that being without you is freedom. It is not freedom but slavery. Forever choosing to be cut off from the source of life and the light. It is horrific! We plead with you now for those we know. In a moment of silence bring before God those whom you know and love who are on their way to hell.
Lord, in your mercy, hear our prayer.

Honour Him in everything you do in JOY, totally dependent on Him. It is our vision for 2018. In your mercy Lord, hear our prayer. Amen.

Årsmøte – tilbakeblikk på 2017 og gjentakelse av Visjon 2018: En erklæring av avhengighet.

(Ikke noe MP3 opptak dessverre)

Egentlig var det planlagt å se på romerbrevet kapittel 5. Men pga min overgang til utvidet stilling på den ene jobben mens jeg avsluttet den andre jobben og sykdom hos Christian så hadde vi ikke mulighet til det. Jeg hadde ikke nok tid til å forberede noe skikkelig, og jeg har ikke lyst til å legge fram noe som er ikke godt nok! Men siden vi måtte har årsmøte allikevel takk til norsk lov, og siden det har vært noen måneder siden jeg la fram visjonen for 2018, så passet det bra å se litt på det Gud har gjort iblant oss, og se fram til resten av året.

Visjonen vår for 2018 kan bli oppsummert i tre ord: ære, glede, og avhengighet.

Ære fordi vi eksistere til å ære Gud, som mennesker og som en menighet. Og vi gjør det i å glede oss i Ham, og elske ham med hele oss. Vi var skapt til å glede oss i Herren, og vi som har den Hellige Ånd er fyll av glede når vi huske evangeliet, når vi tenker over vår himmelske Far, Jesus vår bror og frelser, og hvordan Gud elsker oss. Og så er vi avhengig av ham. Og det er kanskje der vi sliter, særlig som ledere. Vi vil gjerne så mye. Det er så mange som trenger Jesus. Så mange som går fortapt. Vi burde være 100, 200 stukk nå. Jeg er ivrig og utålmodig!

Men vi kan ikke gjøre noe som helst uten Ham. Alt kommer fra ham. Dette er hans menighet, ikke mitt – og heller ikke primært ditt. Det er Jesus som er menighetens leder. Han er vår drivkraft og makt og leder og veiviser og visdom. Derfor må vi hører på han. Som på fjelltoppen når Jesus ble herliggjort foran øynene til Peter, Johannes og Jakob, og Moses og Elias (Loven og Profeten) var sammen med Jesus – hva sa Guds røst fra skyet: Dette er min sønn – hør på ham! (Markus 9)

Derfor er vårt grunnvoll Guds ord. Og som mye som mulig Guds ord uten tolkning, uten vridning. Vi vil la skriftene så mye som mulig forklare seg selv. Vi vil at folk skal si «å ja, jeg ser hvor det kommer fra» ikke «hæ» når vi forklare teksten. Guds ord er vårt livblod, og har skapt en menighet som er levende. Som er full av kjærlighet. Hvor folk er åpent og imøtekommende og tar vare på hverandre. Og nøkkelen er ikke oss – det er her. Det er fordi vi er fylt av Guds ord. Kanskje et bra sted å stoppe og snakke om hvor mange var på gudstjenestene i fjor!

Vi hadde 52 norske gudstjeneste og 50 engelsk kveldsgudstjeneste. Denne gudstjenesten hadde i gjennomsnitt 15 voksne, og 10 barn (25 til sammen). Laveste oppmøte var 11. Høyeste 69 på langfredag i fjor. På vanlig møte var det 39. Vi er jo mye flere som tilhører menigheten… Det er en nedgang på 2 fra 2016 hvor gjennomsnitt var 27. Men! Vi hadde engelsk gudstjeneste hele året som «spiste» på denne norsk møte. Der har vi hatt 11, men minimum 4 og en gang 24! Satt sammen, og hvis vi tar vekk lederne som er på begge gudstjenester, så hadde vi faktisk en framgang på 3 fra 2016, med en gjennomsnitt på 30 på søndager. Det er greit men med rom for forbedring.

Jeg blir bekymret når folk ikke komme på en, to, tre, eller flere søndager – fordi jeg vet hvor vanskelig det er å leve som en kristen uten å møte sammen som hans menighet! Akkurat som det er vanskelig å leve hvis du ikke spise.
Og alt for mange kristne har nesten sultet seg i hjel fordi de bruke ikke anledning de har til å få god åndelig mat. Jeg vet at det er ikke en del av vår kultur å se på kirken som viktig for MEG. Men det er det. Det er Guds gave. Det er måten Gud velsigne deg på. Gud sette sammen oss som hans familie til å ta vare på hverandre. Er ikke det akkurat det vi har lært fra Romerbrevet 14? Behandle hverandre med nåde og omhu. Samme nåde Gud har vist oss viser vi til hverandre.
Jeg vet at mange sliter fordi de har hatt en dårlig opplevelse av hva en menighet er, og mange er blitt såret av andre kristne. Men ikke forkast Guds gode gave fordi folk har sølte det til med sin synd! Enda en grunn til å søke en menighet hvor Guds ord og evangeliet blir forkynnet. Det er som salve på et såret hjerte. Hvis du trenger folk som trenger åndelig helbredelse – få dem inn her, og ser hva Gud kan gjøre!

Derfor har vi disse tre måneder brukte mye tid under gudstjenestene å be for det at folk kommer. At vi kjenne behov for å være sammen og høre fra Gud. Vi har også hatt fokus på hvorfor vi trenger menigheten, og vi hadde et høydepunkt forrige søndag kveld når Karen la fram hvorfor hun trenger menigheten. Den er lagt ut på facebook iden vår og er verdt på høre på.

Ok. Litt lite Bibel så langt. La oss rette fokus tilbake på Gud. Fordi vi er skapt for hans glede og for å ære ham. Westminster sier at «Menneskets øverste formål er å ære Gud og å glede oss i ham for alltid.»

La oss tenke litt på det.

Vi eksisterer for å ære Gud. Vi ble skapt i Guds bilde for å reflektere Guds herlighet. Som månen reflekterer solens lys og lyser opp nattehimmelen, så bør vi reflektere Guds herlighet.

Ro 11:36 For fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i all evighet! Amen.

1 Co 10:31 Men enten dere spiser eller drikker, eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære!

Men ikke bare det! Det er ikke bare at vi skal ære Gud, men også at vi skal glede oss i ham for alltid. Vi ble skapt for glede – i Ham. Vi ble skapt for hans glede, og skapt til å bli fullkommen og glad i Ham. Gud gjør oss hel!

Salme 73:25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg er hos deg, har jeg ikke glede i noe på jorden. 26 Om kropp og hjerte forgår, er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del. 27 De som holder seg borte fra deg, går til grunne, du gjør ende på alle som er utro mot deg. 28 Men for meg er det godt å være nær Gud. Jeg har tatt min tilflukt til Herren GUD. Jeg vil fortelle om alle dine gjerninger.

Jn 17:21–23 Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. 22 Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: 23 jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg.

Menneskets øverste og høyeste formål - vårt hensikt, grunnen til at vi er, den høyeste meningen i våre liv er dette: å ære Gud og å fullt ut glede oss i Ham for alltid.

Glede er et rødt tråd gjennom hele bibelen. Den dukker opp gang på gang.

Min far sitert fra Judasbrev 24 forrige uke: Jud 24–25 Han som har makt til å bevare dere fra fall og føre dere fram for sin herlighet, jublende og uten feil, 25 han, den eneste Gud, vår frelser ved Jesus Kristus, vår Herre: Ham tilhører ære og majestet, velde og makt før alle tider, nå og i alle evigheter! Amen.

1 Pe 2:3–10 For dere har smakt at Herren er god. 4 Kom til ham, den levende steinen, som ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud, 5 og bli selv levende steiner som bygges opp til et åndelig hus! Bli et hellig presteskap og bær fram åndelige offer, som Gud tar imot med glede ved Jesus Kristus.

Hvorfor det? Hvorfor glede? Hvorfor tro eller riktig lære? Fordi det er mulig å vite mye om Gud uten å være glad i ham. Det er mulig å være kald og religiøs. Faktisk, djevelen har en bedre «teologi» enn du og jeg kunne enn få. Han kjenner alt om Gud. Men han hater Gud.

5.Mos 28:47–48 Fordi du ikke tjente HERREN din Gud av et godt hjerte, i glede over all din overflod, 48 må du tjene de fiendene HERREN sender mot deg.

Glede er et krav for Guds folk! Fordi djevelen kjenne Gud godt. Djevelen har hatt flere riktig teologiske tanker om Gud enn du vil i hele ditt liv. Satans problem er ikke lære, men glede. Han kjenner Gud godt – og hater ham. Vi som er hans folk bør glede oss! Ikke bare tenke rette tanker.

Det er derfor vi legge mye vekt på ordet – å lese det slik Gud har skrevet det. Teologi, lære er viktig, men det er ikke vårt levebrød. Det er forskjellen mellom å beskrive min kone, eller å snakke med henne. Lære er en beskrivelse – dette (Bibelen) er å snakke med ham. Og hans ord gjør noe i oss. Endre oss forandre oss, og fylle oss med glede.

Vår hensikt, årsaken til at vi er her, er å ære Gud og glede oss i ham for alltid. I evighet vil vi gjøre det! I herliggjørelse og pris og sang og i GLEDE! Og det kan vi oppleve nå.

Hva er menneskets øverste og høyeste formål?

Menneskets øverste formål er å ære Gud og å glede oss i ham for alltid.

Og hvis vi ikke er fullt av glede. Tenk over det Gud har gjort for oss.

1 Pet 2:9 Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys. 10 Dere som før ikke var et folk, er nå Guds folk. Dere som før ikke fant barmhjertighet, har nå funnet barmhjertighet.

Ro 1:16 For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker.

Ro 3:21 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven.

Ro 5:1 Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.

Ro 5:10 For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv!

Ro 8:28–29 Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje. 29 Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken.

Ro 8:38–39 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Benjamin delte en historie under bibelgruppen. Han sa at han lå i sykehuset en gang. Han var blind og lam. Alt måtte gjøres for ham. Han slet veldig. Og så kom ordet fra Filipperne 4:4 Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere!
Gled meg? Hvordan i all verden kan jeg gjør det. Kan ikke. Og så gikk det en stund. Og så tenkte han – men jeg kan jo smiler! Og han bestemte seg at han skulle smile. Og han sa i det han smilte så strømmet glede gjennom ham! Selv i det mørkeste øyeblikk var Gud med ham.

1. Vår visjon for 2018

Hvordan da skal vi som menighet ære Gud, og glede oss i ham? Akkurat slik: i avhengighet og lydighet. Vi er ikke sterk. Men han er sterk.

Ps 127:1 Hvis HERREN ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves.

Jeg har ingen stor plan for dette året. Jeg har store ønsker! Men ikke noe handlingskraft. Det er veldig mye som kan skje. Så mange mennesker akkurat på kanten. Mange av dere står klar til å ta neste steg i deres trosreise, for å vokse. Jeg be at det kommer til å skje i år. Minn bønn er jo at vi vil vokse i modenhet. Jeg ber at mange blir frelst. Jeg håper og ber at vi kan vokser til 100, 200 mennesker! Fantastisk. Men jeg kan ikke gjøre noe. Og det kan ikke du – uten Gud.

Derfor er vår visjon for 2018 å erklære vår avhengighet av Gud. For å si «Allmektig Gud, vår Far, vi er her for å ære deg og gjør deg glad. Uansett hva du vil at vi skal gjøre, vil vi gjøre det. Du er god, god far og vi overlater oss til deg».

Hvor mye ber du for menigheten? Ja, jeg vet. Hvis du vil få en kristen til å føle seg skyldig spørre om bønnelivet hans! Men ber du for menigheten. Ber du for meg? For Debby? For Christian og Johanna, Jack og Marit, Mia, som alle står i ledelsen. Ber du for Petter, kirkelærlingen? Og Torgeir, bibelgruppeleder, og Matthew og LJ som barnekirkeledere, og Kirsti og Karen som har hjulpet til. Ber du for Colleen som sangleder? Ber du for visdom og kjærlighet og GLEDE for oss alle. Ber du at vi skal vokse i kjærlighet og tro slik at vi skinner som stjerner i himmelen for vår Gud og folk vil presse seg inn her for å få tak i det vi har!

Nei. Ikke jeg heller. Kan vi bestemme i dag at vi skal bli bedre på dette. Sette av tid hver dag til bønn? Vi må planlegge. Vi kan ikke bare SI at vi er avhengig av Gud – vi må vise det. I bønn. I vår ydmyk holdning overfor ham. I det at vi tror på Guds Ord som frelsesmakt og ikke vår prestasjon – om vi er god nok eller snill nok eller flink nok til å levere. Ja, det er jo viktig, men det er evangeliet som er Guds kraft til frelse. Ikke Daniel. Og heller ikke deg. Og det er en lettelse. Takk og pris til vår stor Gud som gjør det umulige og frelse folk, også her på Notodden.

La os rope ut til ham i bønn.

Herre, vi er små og svake, men du er sterk. La din styrke, din glede, din kjærlighet strømme gjennom oss. La oss være åpen og lydig. La oss søke ditt ord hvor det finnes. La oss suge til oss ditt livgivende ord og vokse. La oss høre på deg. La oss forkaste vår eget «visdom» og høre på ditt «dårskap» og undre oss over at vi har smakt Herren og han er… god!

Fyll oss med glede. La oss være et folk som er full at takk, full av glede, full av kjærlighet. La oss behandle hverandre slik du behandlet oss. Vi som ikke var et folk er nå blitt et folk – ditt folk. Takk Gud! Tak kjære Far.

Å Gud, det er så mange vi kjenner som ikke kjenner deg. I din nåde, la oss se mange i år vende fra død til liv. Herre Jesus, du advarte oss sterkt om helvetes grusomheter, en evig smerte, skilt fra deg. Vi ønsker at ingen skal oppleve det, men mange velger det for seg selv, og tror at det å være uten deg er frihet. Det er ikke frihet, men slaveri. Slaveri til synd, til egoets forferdelige smerte, tenker alltid på deg selv, ikke i stand til å bøye kneet til Gud. For alltid kuttet av fra livskilden og lyset. Dette er fryktelig! Vi be nå for de vi kjenner! I et minutts stillhet bringer de fram for Gud som du vet er på vei til helvete.

Herre, i din nåde, hør vår bønn.

Ære Ham i alt du gjør i glede, fullstendig avhengig av Ham.

Det er vår visjon for 2018.

I din nåde Herre, hør vår bønn. Amen.

søndag 4. mars 2018

Romans 12. Live together in love.

Romans 12.

Link to MP3

What can you offer God? What can you give him to get right with him?

If you’re thinking “well, I can give him myself as a living sacrifice” you are – WRONG!

Wrong – but it says so right there. There in the passage.

No. What does it say?

Ro 12 And so (therefore), dear brothers and sisters, I plead with you to give your bodies to God – why? because of all he has done for you. Let them be a living and holy sacrifice—the kind he will find acceptable.

ESV I appeal to you therefore by the mercies of God, to offer yourselves as a living sacrifice.

The Bible clearly tells us that there is nothing we can do to get right with God. Nothing. We are dead in our sins. We are in Adam, we rebel against God, choose our own way. And nothing we do can make us right. Rom 3:10 there is no-one righteous. Therefore the gospel is not “this is what you can do to get right with God” – that is the way of every other religion! The gospel is GOOD NEWS. It is bad news if this chapter was what we had to do to get right with God! We’d be in big trouble. No it’s not the bad news, it is good news. In light of God’s mercy – as v1 because of all he has done for you.

The gospel is that when we were in rebellion, when we were dead, when we rejected God – God came for us. Why us? We don’t know. There was certainly nothing special about us. But it is because of God’s great mercy. Because he is full of love he decided to take rebels, sinners, and make them – you and I (if we are in Christ) – make us trophies of grace.

We do not sacrifice to get mercy. We have mercy, therefore we offer sacrifice. And it has always been this way. It was the same with Israel. They were God’s people, chosen by God. Therefore they offered sacrifices – praise offerings, thank offerings, and sin offerings. Now, because of Jesus, we no longer offer sin offerings. Our sin offering was given and accepted once and for all when Jesus gave his life for us on the cross. But we do still offer praise and thank offerings. And we do that by living! Being living sacrifices, living for the glory of God.

My Dad for years hated v1. “I don’t want to be a sacrifice”. Sacrifice has to do with altars and blood and flesh and flies and death. I don’t want that. Then one day as he was reading he suddenly noticed a word he’d never noticed before: living! A LIVING sacrifice. Our sacrifice is to LIVE fully for God. We are called to LIVE for God. To be truly alive. To be what we were born to be.
We were created to reflect God’s glory, his beauty, his love, his power, his love. And in Christ that is what we are called to. We have been remade, renewed, restored, from the inside out. We have the Holy Spirit of God within us. Now, in light of God’s mercies, because of all he has done for you, people chosen, loved, and kept by God: LIVE!

You see, it is one of the great truths of Christianity that death brings life. Christ died that he might win life for all, and proved it by rising form the dead. And for us death brings life. As we die to self we find we live. As we obey we find blessing and truth. As we do what seems unwise we find wisdom.

Ro 12:1 And so, dear brothers and sisters, I plead with you to give your bodies to God because of all he has done for you. Let them be a living and holy sacrifice—the kind he will find acceptable. This is truly the way to worship him.

It is very important for us to remember that as we start looking at how we are to live that we remember what has come before. Otherwise we might think that all this is how we impress God so that he will like us and let us in to heaven. No! In light of God’s mercies. We have been forgiven, we have everything!

Now some might argue “but where’s the motivation then? If God has given me everything, if I know I’m saved, if I know I’m going to heaven. Why do anything? Why sacrifice? It takes away the motivation.”

Well, let me tell you about two teachers I had at school. One was called Mr Shone, who I had in the 6th grade. And one was Mr Liddle, my 7th grade teacher. Mr Shone was a cruel man. He was petty and vindictive and took particular pleasure in making certain pupils miserable and breaking them down. We were all afraid of him. When he was in the class, everyone obeyed! In fear of what he would do. But when his back was turned…. We hated him. We called him names. We stuck our tongue out at him. Our motivation to obedience only lasted as long as his eyes were on us.
Mr Liddle was the opposite. He loved us and cared about us. Those who had been crushed by Mr Shone Mr Liddle built up again over the year. You know we loved to obey Mr Liddle – even when he wasn’t in the room. We loved him because he loved us. Love is more powerful than fear as a motivation.

What view do you have of God? Do you see a stern taskmaster who demands the impossible. And you’ve got to somehow impress him? If that is the way you think of God, that is the God you will meet. But in the gospel we meet a God who demands the impossible – and then says what is impossible with man, is possible with God, and GIVES us his righteousness, purchased through laying aside his majesty, becoming one of us, suffering with us, dying for us, and then rising to new life. That is the God we serve. A God of such love. If we have met him, if we know him and are known by him, that is motivation enough to live for his glory.

You know, I don’t have to force myself to be married to my wife. I don’t think “oh no, I’m bound by this horrible contract”. It is a JOY to be with her. I know her and she knows me and so I want to please her, to bring her glory and joy.

So that’s what this passage is about. It’s about knowing God so that we can know what pleases him. Just like I know my wife and study her so that I can know what pleases her, we study the Lord to know what pleases him and what brings him joy. Let us delight our Father’s heart in the way that we live.
And, of course, living that way brings us great joy too, because it is the way we were made to live. And our motivation is love. We are loved by God. Rom 8:39 nothing can separate us from the love of God in Christ Jesus our Lord.

That is what we need to keep in mind as we look at tonight’s passage, and indeed chapters 12-16.

So that was the first point: In light of God’s mercy, live. Be a living sacrifice because he loves you.

The second point is this: To be a living sacrifice you need a renewed mind – and our mind is renewed through the church.

And the third is: A living sacrifice lives a life of sacrificial God-glorifying love

1. Live 2. together 3. in love.

So, how do we live as living sacrifices for God? How do we give glory to God in everything we do? How do we reflect his beauty and love and glory and joy in our lives?

Well, it starts here – in our minds.

2 Don’t copy the behaviour and customs of this world, but let God transform you into a new person by changing the way you think. Then you will learn to know God’s will for you, which is good and pleasing and perfect.

ESV Do not conform to the world but be transformed by the renewing of your minds.

Our minds need to be changed. We need to think God’s thoughts so that we can do what God wants.

And how do we do that? Need to know Him. Need his word. The Bible.

Now v1 and 2 I’ve known very well. Read it lots of times. But I haven’t really paid so much attention to the context. I know. So in preparing this I was amazed to see something that I’ve never seen before. The Holy Spirit through Paul after telling us that our minds need to be renewed – what does he immediately talk about? The church! The church is where we go to renew our minds.

3 Because of the privilege and authority God has given me, I give each of you this warning: Don’t think you are better than you really are. Be honest in your evaluation of yourselves, measuring yourselves by the faith God has given us. 4 Just as our bodies have many parts and each part has a special function, 5 so it is with Christ’s body. We are many parts of one body, and we all belong to each other. 6 In his grace, God has given us different gifts for doing certain things well.

I found that fascinating. Because I’m such an individualistic Westerner I think “renew my mind, yes, I’ll lock myself away in my room and read the word.” If I know the Bible. Or if I’m a bit more “spiritual” I might say “I’ll go and seek God and wait for him to speak to me”. Or religious “I’ll go to a monastery”. But it’s all me on my own.
But our brothers and sisters from Africa and the East will be laughing at us now going “duh, no we do this as a COMMUNITY: the church”. We do it together! In the church most importantly we hear God’s word - but we also see it lived out. That’s why we have a body, not just a mouth! 6 In his grace, God has given us different gifts for doing certain things well. We need each other.

It’s like the Law. I’ve been reading the Pentateuch recently (the first five books of the Bible). And there’s a lot of law. Do this do that. And it’s not arranged logically. It’s all mixed up together. Stuff you had to do in everyday life with stuff the priests had to do with rules for the government. All mixed up. It’s impossible to remember. But not if you see it lived out. You’d watch your parents and go “oh that’s how it’s done”. Watch your neighbours. Oh yes, I’m supposed to do that. See the priests doing their duties “Oh that’s what it means”. The Law of God, his word, was lived out, on display, every day.

Likewise in the church. I have learnt so much by watching how my brothers and sister in Christ do things. I remember staying for a few weeks with our friends Paul and Penny Dawson and their five kids. I learned so much about Christian living just watching how they did things. How they balanced ministry and family demands, what they prioritised as important, how they spoke to their kids, how they taught them the Bible at their different ages. Wisdom on display.

Debby and I were both privileged to grow up in Christian families and we have gained much practical wisdom in how to live as a Christian. I know many of you did not – but that’s why we have the church! So watch godly people and see what they do. Ask. A number of people in this church will phone me up and say “I have an ethical dilemma, what should I do”. That’s brilliant. That’s Christian living.

And note that no-one has all the gifts. We need each other. Some teach, some prophecy (that is apply the Bible to everyday life), some exhort, some lead, some are generous, some kind, and so on. We are a team together, helping each other.

I want you to notice something. It is not just that God saves us. But he also gives us gifts and he decides the level of faith we have! 3 Don’t think you are better than you really are. Be honest in your evaluation of yourselves, measuring yourselves by the faith God has given us.
God is not only sovereign over our salvation, but also our sanctification (being holy). So see yourself as you are by how much faith you’ve been given. And if you want more – ask.
Because it is God who even gives us our faith, we cannot be proud. But humble. And as for us leaders – we have been given much, so much is asked. Not pride but humility and responsibility.

Some of you are highly gifted. And we will develop those gifts. How? In submission to Gods word. The more gifted you are the more essential it is that you know the Bible! A prophet needs to know Gods word. A leader needs to know Gods word. That’s why the leaders of the church are elder because an elder is one who teaches the word. We all need each other. The church needs you! Because we are called to be a living sacrifice. And to be a living sacrifice you need a renewed mind – and our mind is renewed through the church.

So then, third point, A living sacrifice lives a live of sacrificial God-glorifying love. As a church, how do we live in a way that glorifies God. How do we live together in love?

Well, the rest of the chapter! There’s a lot here, so I’m just going to read it, make a few comments, and leave it up to each of us before God to repent! Different things will challenge us!

So, brothers and sisters, in light of Gods mercy, because we are forgiven, because we are chosen by God, because nothing can separate us from his love, because we have heaven as our inheritance and because the Spirit of God lives in us – this then is how we are to live, reflecting God’s glory:

9 Don’t just pretend to love others. Really love them. Hate what is wrong. Hold tightly to what is good. 10 Love each other with genuine affection, and take delight in honouring each other.

See, if we see ourselves as we really are, by the FAITH God has GIVEN us, then we will be humble, delighting in others. Let us be quick to praise each other, to honour each other, to thank each other, to admire. When you think about the church, do you think “wow” or do you think “uh, why isn’t that done, why didn’t they do this”. Complaining comes so easy, complimenting so hard. Let’s delight in honouring each other.

11 Never be lazy, but work hard and serve the Lord enthusiastically. 12 Rejoice in our confident hope. Be patient in trouble, and keep on praying. 13 When God’s people are in need, be ready to help them. Always be eager to practice hospitality.
Like Christian and Johanna, and my parents. But not just church events. Invite people home from church. Invite non-Christians. Open you home. People SEE Jesus in your home life. Don’t underestimate the work of the Spirit in and through you. Many things we take for granted just the way we do things, for others is ground-breaking.

14 Bless those who persecute you. Don’t curse them; pray that God will bless them. Christian spoke two weeks ago on forgiveness from Philemon. Have you forgiven?
We sin against the Lord and deeply hurt him and others – yet we are forgiven. Therefore can we not forgive others who have hurt us?
This is not easy, and some of you may need help because of deep hurts. But we’ll do it together. Let’s take the ice that is in our hearts and melt it together in the furnace of God’s love.

15 Be happy with those who are happy, and weep with those who weep. 16 Live in harmony with each other. Don’t be too proud to enjoy the company of ordinary people. Odd translation! It’s “don’t be too proud to associate with those you think are beneath you”. I want this church to be full of “losers” outcasts, the “rubbish” of society. Because God is very good at taking those who are least and making them glorious. Let’s see what God can do! Because that’s the heart of Jesus. He was always hanging around with the lowly, the “sinners”.

And don’t think you know it all! 17 Never pay back evil with more evil. (oh how easily that comes to us. Revenge! No. Let GOD handle things). Do things in such a way that everyone can see you are honourable. 18 Do all that you can to live in peace with everyone. 19 Dear friends, never take revenge. Leave that to the righteous anger of God. For the Scriptures say, “I will take revenge; I will pay them back,” says the Lord. 20 Instead, “If your enemies are hungry, feed them. If they are thirsty, give them something to drink. In doing this, you will heap burning coals of shame on their heads.” 21 Don’t let evil conquer you, but conquer evil by doing good.

Isn’t that the very heart of God? We who are evil have been conquered by good. So let’s do the same thing! Never forget that we were enemies of God. And He has transformed us. He can do the same with that person who makes our life miserable, with that bully, with that pervert, that threat, that grumpy neighbour.
Never forget that we are sinners. But by the grace of God that is us. Perhaps if we’d grown up like them we’d be the same. Maybe all they’ve ever experienced is hatred, attacks, maybe that’s why they’re so hard and messed up. So ask the Lord for his strength, ask Him for His love, His compassion, see them through His eyes, and treat them how Christ has treated you. And see what God will do. Conquer evil with good. And if they are mean and horrible and unchanged – well, leave them in the Lord’s hands. He will pay them back much more than you can with your petty revenge. Leave it to Him.

Right. Wow. Well, aren’t we glad and overjoyed that this isn’t a list of rules to keep in order to be right with God! Praise the Lord that it is because we have been forgiven, renewed, transformed, we are called to live like Christ.
So let’s do it. Together. Let’s encourage each other. Let’s watch each other to see how to live. As they are following God, let us follow. And let’s encourage each other, pick each other up when we fall, carry each others burdens, help each other, push each other, work together until that great day when we see our saviour face to face.

1. In light of God’s mercy, live. Be a living sacrifice because he loves you.

2. To be a living sacrifice you need a renewed mind – and our mind is renewed through the church.

3. A living sacrifice lives a life of sacrificial God-glorifying love

1. Live 2. together 3. in love.

Romerne 12. Leve sammen i kjærlighet.

Romerne 12.

Lytt til MP3

Hva kan du tilby Gud? Hva kan du gi ham for å rettferdiggjøre deg selv?

Hvis du tenker «ja, jeg kan gi ham meg selv som et levende offer» du – tar feil!

Feil? Men det står jo der.

Gjør det virkelig det? Nei. Hva står der?

Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.

Bibelen forteller oss tydelig at det er ikke noe vi kan gjøre for å tilfredsstille Gud. Ingenting. Vi er døde i våre synder. Vi er i Adam, vi er i opprør mot Gud, valgt vår egen vei. Og ingenting vi gjør kan gjør oss rettferdig. Rom 3:10 det finnes ikke en som er rettferdig. Derfor er evangeliet ikke «dette er det du kan gjøre for å bli rettferdig foran Gud» - slik er alle andre religioner! Evangeliet er gode nyheter. Det ville vært dårlige nyheter hvis dette kapittelet handlet om det vi måtte gjøre for å få rettferdighet fra Gud! Men evangeliet er gode nyheter. I lys av Guds nåde – ved Guds barmhjertighet. På grunn av alt han har gjort for deg. Lev slik.
Evangeliet er at når vi var i opprør, da vi var døde, da vi avviste Gud – da frelste Gud oss. Hvorfor oss? Vi vet ikke. Det var absolutt ingenting tiltrekkende med oss. Men det er på grunn av Guds store barmhjertighet. Fordi han er full av kjærlighet, bestemte han seg for å ta opprørere, syndere, og gjøre dem - du og jeg (hvis vi er i Kristus) - gjør oss til troféer av nåde.

Vi ofrer ikke for å få nåde. Vi har fått nåde, derfor ofre vi. Slik har det alltid vært. Slik var med Israel. De var Guds folk, utvalgt av Gud akkurat som oss. Og derfor kom de med offer - tilbedelsesoffer, takkoffer og syndoffer. Nå, på grunn av Jesus, ofre vi ikke lenger syndsoffer. Vår syndsoffer ble gitt og akseptert en gang for alle da Jesus ga sitt liv for oss på korset. Men vi kommer fortsatt med tilbedelse ros og takkoffer. Vi priser og roser og takker vår Gud. Og det gjør vi ved å leve! Å være levende ofre som lever for Guds ære.

Min far slet lenge med v1. han mislikte det sterkt. «Jeg vil ikke være et offer». Offer har med altere og blod og kjød og fluer og døden å gjøre. «Jeg vil ikke ha noe med det å gjøre» sa han. Inntil en dag da han leste dette verset, la han plutselig merke til et ord han aldri hadde lagt merke til før: levende! «Et levende offer» står det! Vårt offer er å LEVE fullt ut for Gud. Vi er kalt til å LEVE for Gud. Å være virkelig levende. Å være det vi var skapt til å være.

For vi ble skapt til å gjenspeile Guds herlighet, hans skjønnhet, hans kjærlighet, hans makt, hans kjærlighet. Og i Kristus er det det vi er kalt til. Vi er blitt gjenskapt, fornyet, gjenoppbygget, fra innsiden ut. Vi har Guds Hellige Ånd i oss. Nå, i lys av Guds nåde, på grunn av alt han har gjort for deg, utvalgte folk, elsket og beskyttet av Gud: LEVE!

Du skjønner, det er en av kristendommens store sannheter at døden fører til liv. Kristus døde slik at han kunne vinne livet for alle, og ga oss bevis på det ved å stå opp fra de døde. Og for oss gir døden liv: når vi dør bort fra oss selv, oppdager vi at vi lever. Når vi adlyder oppdager vi velsignelse og sannhet. Når vi gjør det som virker uklokt, oppdager vi visdom.

1 Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.

Det er viktig for oss å huske at når vi begynner å se på hvordan vi skal leve, må vi husker på det som har kommet før. Ellers kan vi tro at alt dette er hvordan vi imponerer Gud slik at han vil like oss og slippe oss inn i himmelen! Nei! I lys av Guds nåde- Ved Gud barmhjertighet. Vi har blitt tilgitt, vi har alt!

Noen vi kanskje da si «men hvor da er motivasjonen? Hvis Gud har gjort alt, hvis jeg vet at jeg er frelst, hvis jeg vet at jeg skal til himmelen. Hvorfor gjøre noe? Hvorfor ofre? Det tar vekk motivasjonen.»

La meg da fortelle dere om to lærere jeg hadde på skolen. En het Herr Shone, som jeg hadde i sjette klasse. Og en var Herr Liddle, i sjuende klasse. Herr Shone var en grusom mann. Han var bitter og sadistisk og tok glede i å bryte visse elever ned. Vi var alle redd for ham. Da han var i klassen, adlød vi alle ham! I frykt for hva han ville gjøre. Men da han vendte ryggen.... Vi hatet ham. Vi kalte ham navn. Vi stakk tungen ut mot ham. Vår motivasjon til lydighet varte bare så lenge hans øyne var på oss.
Med Herr Liddle var det motsatte. Han elsket oss og brydde seg om oss. De som hadde blitt knust av Herr Shone bygget Herr Liddle dem opp igjen i løpet av året. Vi elsket å adlyde Herr Liddle - selv når han ikke var til stedet. Vi elsket ham fordi han elsket oss. Kjærlighet er mye sterkere enn frykt som motivasjon.

Hvilken bilde har du av Gud? Ser du en streng oppdragsgiver som krever det umulige. Og du må på en eller annen måte imponere ham? Hvis det er slik du tenker på Gud, en slik Gud vil du møte.
Men i evangeliet møter vi en Gud som krever det umulige - og sier da «hva som er umulig for mennesket, er mulig med Gud», og gir oss sin egen rettferdighet, dyrbart kjøpt. Han la vekk hans majestet, ble en av oss, lidte med oss, dødet for oss og deretter sto opp til nytt liv. Det er den Gud vi tjener. En slik kjærlighetens Gud.
Hvis vi har møtt ham, hvis vi kjenner ham og er kjent av ham, er det motivasjon nok til å leve for hans ære.

Du vet, jeg trenger ikke å tvinge meg til å være gift med Debby. Jeg tenke ikke «å nei, jeg er bundet av denne dumme løfte». Det er en glede å være sammen med henne. Jeg kjenner henne og hun kjenner meg og så jeg vil glede henne, til hennes glede og ære.

Det er det dagens tekst handler om. Det handler om å kjenne Gud, slik at vi kan vite hva som gjør ham glad. Akkurat som jeg kjenner min kone godt og studerer henne slik at jeg forstå hva som er gjør henne glad, studerer vi Herren for å forstå hva som gjør ham glad og herliggjøre ham. La oss fryde vår Far i den måten vi lever på.
Og selvfølgelig, å leve slik gir også oss stor glede, for det er slik vi ble skapt for å leve! Og vår motivasjon er kjærlighet. Vi er elsket av Gud. Rom 8:39 ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Det er det vi må huske på når vi ser på dagens tekst, og i faktisk kapitlene 12-16.

Det var da det første punktet: I lys av Guds nåde, leve! Vær et levende offer fordi han elsker deg.

Punkt nummer to er da: For å være et levende offer trenger du et fornyet sinn - og vårt sinn er fornyet gjennom menigheten.

Og den tredje er: Et levende offer lever et liv av kjærlighet som ærer Gud

1. Leve 2. sammen 3. i kjærlighet.

Hvordan lever vi da som levende ofre til ære for Gud? Hvordan gjenspeiler vi hans skjønnhet og kjærlighet og herlighet og glede i våre liv?

Det starter her - i vårt sinn.

2 Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.

Vårt sinn må endres. Vi må tenke Guds tanker slik at vi kan gjøre hva Gud vil. Og hvordan gjør vi det? Trenger å kjenne ham. Trenger hans ord. Bibelen.

v1 og 2 har jeg lest mange ganger. Men jeg har egentlig ikke vært veldig oppmerksom på konteksten. Jeg vet! Og når jeg forberedte denne preken ble jeg overrasket for jeg så noe jeg aldri har sett før! Den Hellige Ånd gjennom Paulus, etter å ha fortalt oss at vårt sinn må fornyes, snakker han umiddelbart om… menigheten! Menigheten er hvor vi fornye vårt sinn!

3 Ved den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Tenk ikke for store tanker om deg selv, men tenk sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham. 4 Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver. 5 På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. 6 Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss.

Jeg synes dette var så fascinerende. Fordi jeg er så Vestlig og derfor individualistisk tenkte jeg «fornye mitt sinn, ja, jeg vil låse meg inn i rommet mitt og lese Ordet» Hvis jeg kjenner Bibelen. Eller hvis jeg er litt mer «åndelig», kunne jeg si «jeg skal gå og søke Gud og vente på hans stemme». Eller religiøs «Jeg skal oppsøker et kloster». Men alt dette handler om meg, alene. Men våre brødre og søstre fra Afrika og Østen vil le av oss nå og si «hallo! Nei, vi gjør dette sammen, som et fellesskap: menigheten!». Sammen!
Det viktigst vi gjøre som menighet er å høre på Guds ord. Men i en menighet, et fellesskap, vi se også ordet levd ut. Det er derfor vi har en kropp, ikke bare en munn! 6 Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Vi trenger hverandre.

Det er som Guds lov. Jeg har nylig lest Mosebøkene (de fem første bøkene i Bibelen). Og det er mye lov. Gjør slik, gjør dette. Og det er ikke noe logikk i hvordan det er satt sammen. Alt er bare blandet. Det du måtte gjøre i hverdagen sammen med det som prestene måtte gjøre sammen med det regjeringen måtte gjøre. Blandet sammen. Umulig å huske. Men ikke hvis du se det levd ut. Du se på foreldrene dine «å det er slik det gjøres». Se naboene. «Å ja, det burde jeg har gjort». Se på prestene som utfører sine tjenester «Å, det er det det betyr». Guds Lov, hans ord, ble levd ut, på «scenen» av hverdagsliv.

På samme måte i menigheten. Jeg har lært så mye ved å se på hvordan mine brødre og søster i Kristus gjør ting. Jeg husker når jeg bodde noen uker sammen med vennene våre Paul og Penny Dawson og deres fem barn. Jeg lærte så mye om hvordan man leve som kristen bare ved å se på hvordan de gjorde ting. Hvordan de balansert det å stå i tjeneste og familiens krav, hva de prioriterte som viktig, hvordan de snakket med barna sine, hvordan de lærte dem Bibelen tilpasset deres forskjellige aldre. Visdom på display.

Debby og jeg hadde en stor fordel i at vi vokste opp i kristne familier, og vi har fått mye praktisk visdom i hvordan vi skal leve som kristne! Men jeg vet at mange av dere ikke hadde et slik oppvekst – og det er derfor vi har menigheten, hverandre! Studere de gudfryktige og se hva de gjøre. Spørre. Det er flere i Rock som ringe meg og sier «Jeg har en etisk dilemma, hva synes du jeg burde gjøre». Knallbra. Det er å leve som kristne i fellesskap.

Merk godt at ingen har alle gaver. Vi trenger hverandre! Noen underviser, noen profeter (profeti er å koble Bibelen til hverdagen – anvendelse / applikasjon ), noen tjener, andre leder, noen er sjenerøse, noen viser barmhjertighet og så videre. Vi er et team sammen, og hjelper hverandre.

Legg også merke til det som står i v3. Det er ikke bare at Gud redder oss. Men han gir oss også gaver, og han bestemmer «nivået» på troen vi har! Tenk ikke for store tanker om deg selv, men tenk sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham.
Gud er ikke bare suveren over vår frelse, men også vår helliggjørelse. Så se på deg selv etter hvor mye tro du har fått. Og hvis du vil ha mer - spør. Fordi det er Gud som gir oss selv vår tro! Og derfor kan vi ikke være stolte, men ydmyk. Og vi som er ledere - vi har fått mye, så mye kreves. Ikke overlegen, men ydmyk og ansvarlig.

Noen av dere er svært begavede. Og vi vil utvikle deres gaver. Hvordan? Under Guds ord. Jo mer begavet du er, desto viktigere er det at du kjenner Bibelen! En profet er avhengig av å kjenne Guds ord godt – ellers så kan han bli en falsk profet! En leder trenger å vite Guds ord. Det er grunnen til at menighetens ledere er eldste - fordi en eldste er en som undervise ordet. Vi trenger hverandre. Menigheten trenger deg! Fordi vi er kalt til å være et levende offer. Og for å være et levende offer, trenger man et fornyet sinn - og vårt sinn er fornyet gjennom kirken.

Så, tredje punkt, et levende offer lever et liv av kjærlighet som ærer Gud.

Som en menighet, hvordan lever vi på en måte som ærer og opphøyer Gud. Hvordan lever vi sammen i kjærlighet?

Resten av kapittelet viser oss det! Det er mye her, så jeg skal bare lese det, kommenterer litt, og så er det over til hver enkelt av oss til å gjøre opp mellom oss og Gud! Fordi ulike ting vil utfordre oss!

Derfor, brødre og søstre, i lys av Guds nåde, fordi vi er tilgitte, fordi vi er utvalgt av Gud, fordi ingenting kan skille oss fra hans kjærlighet, fordi vi har himmelen som vår arv og fordi Guds Ånden lever i oss – slik skal vi leve, som gjenspeiler Guds herlighet:

9 La kjærligheten være oppriktig. Avsky det onde, hold dere til det gode. 10 Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv.
Hvis vi se på oss selv som vi egentlig er, etter TROEN Gud har GITT oss, da vil vi være ydmyke, og glede oss over andre. La oss være raske til å sette hverandre høyere: ære hverandre, takke hverandre, prise hverandre. Når du tenker på menigheten, tenke du «å du store» eller tenke du «uff, hvorfor er ikke det gjort, hvorfor gjorde de ikke det!». Det er klage er så lett, så naturlig, å rose så vanskelig. La oss glede oss i å hedre hverandre.

. 11 Vær ikke lunkne, men ivrige. Vær brennende i Ånden, tjen Herren! 12 Vær glade i håpet, tålmodige i motgangen, utholdende i bønnen. 13 Vær med og hjelp de hellige som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet.
Som Christian og Johanna, og mine foreldre. Men ikke bare med menighetsmøter. Inviter folk hjem fra menigheten. Inviter ikke-kristne. Åpne hjemmet ditt. Folk se Jesus i ditt hjemliv. Husk at den Hellig Ånd er aktiv i og gjennom deg! Ikke undervurdere det! Mye av det som vi tar for gitt – det er bare slik vi gjør ting - for andre er banebrytende.

14 Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke.
Christian talte for to uker siden om tilgivelse fra Filemon. Har du tilgitt?
Vi synder mot Herren og sårer ham og andre dypt - men vi er tilgitt! Derfor kan vi ikke tilgi de som har såret oss? Dette er ikke lett, og noen av dere trenger hjelp på grunn av dype sår. Men vi gjør det sammen. La oss ta isklumpene som er i våre hjerter og smelte dem sammen i varmen av Guds kjærlighet.

15 Gled dere med de glade og gråt med dem som gråter. 16 Hold sammen i enighet. Gjør dere ikke for høye tanker, men hold dere gjerne til det lave, og vær ikke selvkloke.
Ikke tror at du er bedre enn andre – særlig de som du synes er «lavere» enn deg selv. Jeg vil at denne kirken skal være full av de «l ave»: «tapere» de utstøtte, «søppel» i samfunnet. Fordi Gud er ganske flink på det å ta de som er ynkeligst og gjøre dem strålende. La oss se hva Gud kan gjøre! Fordi det er Jesu hjerte. Han var alltid sammen med de «lave», med «syndere».

. 17 Gjengjeld ikke ondt med ondt, (oi hvor lett det er for oss. Hevn! Nei. La GUD håndtere det). ha tanke for det som er godt for alle mennesker. 18 Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere. 19 Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren. 20 Men: Er din fiende sulten, så gi ham mat, er han tørst, så gi ham drikke. Gjør du det, samler du glødende kull på hans hode. 21 La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!

Er det ikke Guds hjerte? Vi som er onde er blitt overvunnet av det gode. La oss da gjøre det samme! Glem aldri at vi var fiender av Gud. Og Han har forvandlet oss.
Han kan gjøre det samme med den personen som gjør livet vårt elendig, de som mobbe, de perverse, de som truer oss, den ugrei nabo. Hvem det måtte være.
Fordi vi er jo syndere vi og. Og hvis ikke for Guds nåde kunne vi vært den personen. Kanskje hvis vi hadde vokst opp som dem, ville vi vært akkurat det samme. Kanskje de har bare opplevd et liv fylt av hat og aggresjon - kanskje det er derfor de er så harde og bitter.
Spør Herren om sin styrke, hans kjærlighet, hans medfølelse, se dem gjennom hans øyne og behandle dem slik Kristus har behandlet deg. Og se hva Gud vil gjøre. Overvinne ondt med godt.
Og hvis de er fortsatt slemme og ondt og sårer deg… gi dem over til Guds dom. Han vil betale dem tilbake mye mer enn du kan med din smålig hevn. Legg dem i Hans hender.

Ok. Jeg er veldig glad, nei jeg jubler! – for at dette er ikke en liste av alle regler vi må holde for å være rettferdig foran Gud! Pris Herren at det er fordi vi har blitt tilgitt, fornyet, forvandlet, at vi er kalt til å leve som Kristus!
La oss da gjør det. Sammen. La oss oppmuntre hverandre. La oss se på hverandre for å se hvordan vi bør leve. Som de følge Gud, la oss følge. Og la oss oppmuntre hverandre, løfter hverandre opp når vi faller, bære hverandres byrder, hjelpe hverandre, presse hverandre, jobbe sammen til den store dagen hvor vi se vår Frelser ansikt i ansikt. Amen.

1. I lys av Guds nåde, leve! Vær et levende offer fordi han elsker deg.

2. For å være et levende offer trenger du et fornyet sinn - og vårt sinn er fornyet gjennom menigheten.

3. Et levende offer lever et liv av kjærlighet som ærer Gud

1. Leve 2. sammen 3. i kjærlighet.