Daniel 5. Et bilde av synd.

Daniel 5. Et bilde av synd. (Domme-tiden).

Nei, dette er ikke et bilde av meg og Kaleb. Det er faktisk et bilde av min far og meg. Dette er meg. Dette er min sønn.

For min sønn ser ut som meg. Jeg ser ut som min faren. Og han ser ut som faren sin. Vi er skapt i hverandres bilde. Jeg er et bilde av min far.

Og Belsasar i sitt fars bildet. Kong Nebukadnesar var stolt, arrogant, selvopptatt. Og Belsasar er den samme. Stolt. Arrogant. Selvopptatt.

Kong Nebukadnesar tenkte ikke på Herren. Ga blaffen i himmelen og helvete. Ga blaffen i dommen som kommer. Han ga blaffen i å ære Gud. Tvert imot: han levde for å ære seg selv. Ikke for å gjør herren glad, men for å behage seg selv.

Inntil Herren i sin barmhjertighet, ydmyket ham som vi leste om forrige uke. 4:37 Jeg, Nebukadnesar, lover, priser og ærer nå himmelens konge. For alle hans gjerninger er sanne og hans veier rette. Han kan bøye dem som er hovmodige i sin ferd.»

Det fikk han virkelig oppleve det! Gud kan bøye dem, ydmyke dem som er hovmodig i sin ferd.

Men Belsasar. Belsasar har ikke blitt ydmyket. Belsasar er stolt. Belsasar avviser bevisst farens ydmykhet og omfavner arroganse. Nebukadnesar priser himmelens Gud? Fint. Da drikker jeg fra de hellige koppene som er hentet fra Tempelet hans. Det vil viser ham!

Belsasar er akkurat som faren sin. Han er i Nebukadnesars bilde. Arrogant. Stolt. Selvopptatt. Syndig.

To punkter i dag: 1. Belsasar avviser Gud. 2. Dommen faller.

1. Belsasar avviser Gud

Da 5:1 Kong Belsasar holdt et stort festmåltid for de tusen stormennene sine og satt og drakk vin sammen med dem. 2 Belsasar ble påvirket av vinen og befalte at de skulle hente de gullkarene og sølvkarene som hans far Nebukadnesar hadde ført bort fra tempelet i Jerusalem. Så skulle kongen og stormennene, konene og medhustruene hans drikke av dem. 3 Da hentet de gullkarene som var ført bort fra tempelet, fra Guds hus i Jerusalem, og de drakk av dem, både kongen og stormennene, konene og medhustruene hans. 4 De drakk vin og priste guder av gull og sølv, bronse og jern, tre og stein.

Dette er et bevisst opprør. En fullstendig avvisning av Nebukadnesar og av Gud. Jeg vil ikke ha noe med dette å gjøre. Jeg bøye ikke kne til denne «guden» fra Israel og Juda. Vi vant over dem. Våre guder vant over denne «guden». Bare se hva han kalle Daniel i v13 «Du er Daniel, en av de bortførte fra jødene, som min far, kongen, brakte hit fra Juda!»

Du er en slave. En ingenting. Og din Gud er ingenting.

Men husk hva som skjedde med Nebukadnesar. Han var kongen over Babylon, og Babylon hersket over hele den kjente verden. Verdensmakten nr 1. De angrep Juda og førte Daniel og hans tre venner i eksil for nesten 70 år siden.

Det var Nebukadnesar i kapittel 2 som hadde en drøm om den stor og kraftig statue – som ble knust av en stein - Guds stein, som da ble et stort fjell som dekker hele jorden. Denne jorden riker, dens prakt og ære og stolthet, blir blåst bort som agner, som støv, foran Guds stein. Enten det er Babylon, Hellas og Roma, eller USA, Russland, Kina og Norge - de vil en dag bli blåst bort som støv på vinden. All deres kraft og makt vil bøye seg for Jesus, kongens konge, Guds stein. THE ROCK. Vår klippe.

Det var Nebukadnesar som satt opp en statue i sin ære og prøvde å brenne Daniels tre venner, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Men mens han så på, så han FIRE menn i flammene – Gud var med dem. Jesus med hans folk. Og Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego var urørt av ilden.

Men for Nebukadnesar var en drøm ikke nok. Gud i flammene var ikke nok. Han måtte oppleve personlig i hans egen kropp, i hans sinn, at Gud er Gud og ikke han. Han måtte sitte i skolebenken til Livets Harde Skole. Livet hans ble snudd oppned, og han ble bokstavelig talt, klin kokos. Han levde som et dyr! Spiste gress. Inntil han innså at Gud var Gud.

Og Belsasar visste alt dette. Og han fornektet det. Han avviste det fullstendig.

Belsasar ikke interessert i å hedre noen andre enn ... Belsasar.

Belsasar er akkurat som hans far. Akkurat som Nebukadnesar uten Guds nåde.

Og du og jeg er akkurat som Belsasar. Akkurat som Nebukadnesar. Så hvis du leter etter den som spille din rolle i denne historie. Noe man kan identifisere med, så er det dessverre Belsasar og ikke Daniel. Fordi også vi er «bilde-bærere». Det vil si vi er i vår forfedres bilde. Vi er preget av dem. Vi bærer bildet av våre forfedre Adam og Eva, som forkastet Guds gode ord og valgte sin egen vei. Og vi har alle gjort det siden.

Bare se på verden i dag. Dagens mantra er «se ut for nummer 1» og det er deg selv. Pleie deg selv. Tilfredsstille deg selv. Til og med «gi livet ditt din egen mening». Så selvopptatt. Navlesynet som det holder. 7 milliarder Belsasarer som løpe rundt.

Hvem av oss synes det er lett å adlyde Herren? Hvor ofte slite vi med hans ord om tilgivelse. Om kjærlighet. Og å ikke lyve. Om å ofre. Å tjene. Å be.

Vi blir alltid dratt til å gjøre ting på vår egen måte. Jeg vet best.

Selv som kristne, med himmelens kraft på vår side, med den Hellige Ånd i oss, vi sliter med å adlyde Herren. Bare se på bønnemøtene våre. Så få av oss. Hvorfor? Fordi det er vanskelig. Fordi det minner oss om at vi er avhengige av ham. At vi er små og han er store. Og så gjør vi opprør. Går ikke.

Belsasar avviser Gud. Og før vi dømme ham så må vi innrømme at vi er mye mer lik ham enn vi tror.

2. Dommen kommer

5 I samme øyeblikk kom fingrene av en menneskehånd til syne, og de skrev på den kalkede veggen i kongens slott, midt imot lysestaken. Kongen så hånden som skrev. 6 Ansiktet til kongen bleknet, og tankene hans skremte ham. Hoftene ble svake, og knærne slo mot hverandre. 7 Kongen ropte høyt at de skulle hente åndemanerne, stjernetyderne og tegntyderne. Han sa til vismennene i Babel: «Den som kan lese denne skriften og fortelle meg hva den betyr, han skal bli kledd i purpur og få gullkjede om halsen og herske som tredjemann i riket.»

Kan du tenke deg. Sitte og har en stor fest. Babylon er under press. Media og Persia stille til angrep. Men de er langt borte. Og klare ikke å bryte inn. Her er vi trygge. Her røre ingen oss. Og så bestemme du å gjør narr av den eneste gud som ydmyket Babylons største konge. Han må vel være død nå? Ta fram hans begere, la oss drikke og feste med dem. Haahahahaaaa AAAAAA! Gulp!

Og så plutselig se du en hånd. Bare en hånd, ikke noe arm, ikke noe kropp, bare en hånd som skrive fire ord på veggen. Mene. Mene. Tekel. Peres.

Ikke rart at v6 hans ansiktet bleknet, og knærne slo mot hverandre, og v7 han ropte HØYT! HJEEEELP! Kanskje det ikke var så lurt å fornærme Gud. Kanskje det var tanken som skremte ham.

Men som vanlig er disse «vise menn» ubrukelig.

8 Da kom alle vismennene til kongen inn. Men de klarte ikke å lese skriften eller fortelle kongen tydningen. 9 Da ble kong Belsasar så vettskremt at ansiktet bleknet, og stormennene hans sto rådville.

Så kommer dronningen eller dronningmoren til å redde dem. Og hun sier «du trenger Daniel».

Daniel?

Han som turte å si til min far at han måtte vende om. Han som fortsatt tilbe Gud i himmelen. Han tosken? Du vil at jeg, JEG, skal be ham om hjelp?

Det måtte har vært en skikkelig kamp mellom Belsasars hovmod og hans frykt. Og frykten vant.

Ok da. Hent ham. Men jeg skal ikke vær høflig!

13 Så ble Daniel ført fram for kongen, og kongen sa til ham: «Du er Daniel, en av de bortførte fra jødene, som min far, kongen, brakte hit fra Juda!

Vi slo deg. Vi er bedre. Kjenn hvem du er utlending! Kjenn din plass. Du er ikke en av oss. Noen av dere opplevde slik før?
Men hvorfor hater han Daniel egentlig? Det er fordi han hater Gud.

Men Daniel er like begeistret over Belsasar som Belsasar er over Daniel. Bare se på v17 Daniel svarte kongen: «Behold de fine gavene dine selv, eller gi dem til en annen!

Det er en skarp irettesettelse. Daniel er sannsynligvis nesten 80 år nå. Kong Nebukadnesar døde for 20 år siden. Og han har sett riket falle fra. Perserne er rett utenfor døren. Belsasar har rotet det til. Daniel trenger ikke ære fra kongen. Daniel søker æren fra kongenes konge. Han lever for Herren.

Og så advarer og irettesetter han Belsasar ganske tydelig.

Men skriften skal jeg lese for kongen og fortelle tydningen. 18 Konge! Gud, Den høyeste, ga rike og makt, ære og herlighet til din far Nebukadnesar. 19 Fordi Gud hadde gitt ham så stor makt, skalv alle folk og nasjoner og tungemål for ham og var redde. Den han ville, lot han drepe, og den han ville, lot han leve; den han ville, opphøyde han, og den han ville, fornedret han. 20 Men da han ble stor i egne tanker og stolt og hovmodig i sin ånd, ble han støtt ned fra kongetronen, og hans ære ble tatt fra ham. 21 Han ble jaget bort fra menneskene, og hans hjerte ble som et dyrehjerte. Han holdt til blant villeslene og spiste gress som oksene. Kroppen hans ble vætet med dugg fra himmelen, inntil han forsto at Gud, Den høyeste, rår over menneskenes rike og kan gi det til hvem han vil. 22 Men du, Belsasar, hans sønn, har ikke blitt ydmyk, enda du visste alt dette. 23 Du har opphøyd deg mot himmelens herre.

Hva skjer med de som gjør opprør mot Herren?

Israel gjorde opprør - og ble erobret av assyrerne.

Juda ble igjen - og til slutt gjorde de og opprør - og Babylon og Nebukadnesar kom og erobret dem, tok dem som fanger, og brente Templet.

Nebukadnesar ga blaffen i Herren og ble full av stolthet. Men han lærte at det som er stolte vil bli ydmyket når galskapen tok ham, og han levde som et dyr inntil han løftet blikket mot himmelen.

Hva med deg?

Fordi disse hendelsene er skrevet ned for vår lære. Det sies at de som ikke lærer av historien, er dømt til å gjenta det.

Belsasar lærte ikke av Nebukadnesar.

Igjen, hva med deg?

Er du klar for Herrens dom? Før det er for sent. For for Belsasar er det for sent.

23 Du har opphøyd deg mot himmelens herre. De har kommet til deg med kar fra hans hus, og du og stormennene, konene og medhustruene dine har drukket vin av dem. Du priste guder av sølv og gull, bronse og jern, tre og stein, som verken ser eller hører eller skjønner noe. Men den Gud som har livet ditt i sin hånd, og som rår for hele din livsvei, ham har du ikke æret. 24 Derfor ble denne hånden sendt fra ham og denne skriften skrevet. 25 Dette er det som ble skrevet: mene, mene, tekel peres. 26 Og dette er tydningen av ordene: Mene – talt. Gud har talt ditt kongedømmes dager og gjort slutt på det. 27 Tekel – veid. Du er veid på vekten og funnet for lett. 28 Peres – delt opp. Riket ditt er delt opp og gitt til mederne og perserne.»

Dommen er klar. Han har blitt veid og funnet manglende.

For de som er interesserte i etymologi – i ord. Hva betyr mene mene tekel (ufarsin eller) peres (disse ordene er samme rot). De tre ordene har med vekt og derfor verdi å gjøre. Penger (Mene = mina; Tekel = sjekel; Peres = aksjer / deler). Tolkning kombinerte ideen om å bli veid og verdsatt med ordspill. «Mene» sitt rot er fra verbet «å telle». Tekel som verb betyr «veie» eller «vurdere» og ufarsin (flertall) peres entall er «deler» - men høres ut som perserne.
Belsasars rike hadde blitt veid og verdsatt; dagene hans brukt opp; og det skal bli delt ut mellom medene og perserne (et ordspill på peres).

Veid og vurdert og funnet manglende.

Og denne historien har dessverre ingen lykkelig slutt. Det er ingen anger. Daniel er hyllet mot hans vilje. Og Belsasar? Han er ferdig.

29 Da befalte Belsasar at de skulle kle Daniel i purpur, henge gullkjedet om halsen hans og rope ut at han skulle herske som tredjemann i riket. 30 Men samme natt ble Belsasar, kaldeerkongen, drept. 6:1 Mederen Dareios overtok kongeriket. Han var da 62 år gammel.

Guds dom faller.

Og det er ingen utvei.

Hva skal vi si da fra dagens tekst? For det er interessant å sammenligne det med forrige ukes, med kapittel 4. For der var Belsasars far (eller farfar) Nebukadnesar. Og han vendt om. Han løftet øynene opp og priste Gud.

Kapittel 4 viser oss håp. Kapittel 5 sier til oss: lær fra Belsasars dumhet. Ikke gå i samme felle!

Han ble veid i vekten. Og justisskala tippet mot dom.
Og det samme gjelder for oss også. Vi var skapt til å være perfekt. Til å reflektere Guds ære. Når Gud så på verden han hadde skapt var det svært godt. Det er det ikke i dag. På grunn av vårt opprør, vår synd. Og syndens lønn er døden.

Vi er og blitt veid og telt og vurdert og vi har kommet kort. Mene, mene, tekel, ufarsin kunne vært skrevet på min vegg – og din.
Vi er ikke perfekt. Vi er ikke fulle av kjærlighet. Vi ærer ikke Gud. Vi reflektere ikke hans odet. Vekten ligger på dødens side.
Hvem kan stå imot Gud? Hvem kan betale prisen for vårt opprør?
Som vi så i forrige uke, er det bare Gud som kan redde deg fra Gud.

La meg illustrere.

For vi var skapt i Guds bilde og alt var perfekt. Glede.
Men så bestemte vi oss å være egen sjef. Vi vil ikke ha gud lenge. Vekk med deg. Trenger deg ikke.

Det er synd. Og det skilte oss fra Gud. Og uten ham, dør vi. For han er livets kilde. Og gledens opphav.
Vi prøver å være gode, moralske, til og med religiøse - men ingenting vi gjør rekker fram til Gud. Vi kan ikke frelse oss selv.

Men Gud er så full av kjærlighet at han kom selv for å redde oss. På korset gjorde Jesus opp med vår synd! Han strakk ut armene og dekket over gapet mellom oss og Gud.

Og ved å tro på Jesus, og stole på hans død og oppstandelse, kan du komme til Gud og oppleve evig liv, evig glede. Det du ble skapt til.

Vi er i vår forfedres bilde og synder. Men Jesus var i hans fars bilde. Kjærlighet. Og derfor valgte han å dø for oss. Vi få hans rettferdighet. Han tar vår synd. Han dør. Vi lever.

For å bruke bilde som teksten bruke: vi er blitt veid og vekten vippe mot dommen og døden. Rop ut om nåde! Jesus! Frels meg.
Og så en dråpe blod, en dråpe fra hendene som ble gjennomboret, hendene til kongen på korset, kongen som elsker oss, Gud som dør for sitt folk. En dråpe ren kjærlighet.
En dråpe blod vil falle på vekten og vippe den mot livet. En dråpe blod.

Det er vårt sikkert håp og vår evige glede.

Amen.

Romerbrevet 5:12-6:5 Jesus, den nye Menneskeheten

Romerbrevet 5:12-6:5

Lytt til MP3

I dag skal jeg lære deg hvordan du kommer deg unna døden. Men ikke bare det: i tillegg gir jeg deg hemmeligheten til å seire over livet, og nøkkelen til å knekke synd i ditt liv. Jeg vise deg veien til evig liv. Og alt dette for bare nittini tusen ni hundre og nittini! (Vi må jo kjøpe en bygning.)

Nei! Faktisk gir Jesus oss alt dette - GRATIS! Fra død til liv. Og et seirende liv, hvor vi vinner over synd - i det å dø bort fra oss selv og bli oppreist til liv i Jesus.

Vårt problem er at vi er i Adam. Vi er mennesker. Mennesker synder. Syndere dør. Oi.

Vi må bli gjenskapt. Menneskeheten må startes på nytt. Og det er det Jesus gjør. Han er den nye Adam. I Kristus Jesus dør vi bort fra den gamle Adams vei, og blir reist opp til liv (åndelig liv). Jesus er den nye Adam. Og vi er mennesker versjon 2. Vi er den herlige gjenopprettet menneskeheten – slik vi burde har vært, men bedre, for i Kristus vil vi bli reist opp den siste dagen uforgjengelige, perfekte, ikke i Adams bilde, men bildet av Jesus Kristus, Guds sønn. Amen.

Bare to punkter i dag.

1. Adam kom med synd og død

2. Jesus kommer med nåde og liv

1. Adam kom med synd og død

12 Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet.

Synd kom inn i verden. I den opprinnelige gresk er det første ordet i v12 «derfor». Den Hellige Ånd gjennom Paulus kommer tilbake til og bygger videre på det som har kommet før. Og derfor vil jeg bruker noen minutter på å minne oss på det vi ha lærte så langt fra kapittel 1 til 4, fordi alt kommer i fokus i dagens tekst.

Synd kom inn i verden og vi er alle syndere. Det var kapittel 1, 2 og tre. Kapittel 1: Vi er syndere under Guds vrede. Vi se Guds vrede som åpenbares i verden rundt oss hvor Han la syndere synde. Han gir oss over til det vi har lyst til å gjøre. Han la oss, i et begrenset grad, oppleve syndens syndighet. Han gir oss det vi vil ha, og det er skremmende. Og kapittel 2 sier at loven, religion, er ingen hjelp, fordi Gud lov bare åpenbar hvor syndig vi er: som et flomlys blir vår synd avdekket av loven. Og det å være god, oppriktig hjelper heller ikke -det avslører bare oss som hyklere, fordi vi gjør det samme som det vi dømmer andre for. Vi alle sier at det er galt å lyve, men vi alle lyver. Dømt av vår egen dom.

Forstå vi nå hvorfor frelse må være av nåde og kan ikke være av oss? Som Skriften sier, «Det finnes ikke en som er rettferdig - ikke en eneste» (03:10).

Derfor blir vi gjort rettferdige ved å ta imot Jesu rettferdighet gitt som en gave, helt gratis. Vi får Jesu rettferdighet. I Kristus er vi forenet med Gud fordi vi i Kristus er kjent rettferdig, frikjøpt, og hans vrede er tilfredsstilte gjennom hans offer.

For det er det tredobbelte problemet vi har med Gud:
1. Vi har brutt hans lover og er så erklærte skyldige. Som en rettferdig dommer må han finne oss skyldig.
2. Vi er slaver under synd. Vi kan ikke slutte å synde og blir derfor skilt fra Gud.
3. Vi er under Guds vrede. På grunn av vår synd, hvor vi sier til Ham, «Jeg skulle ønske du var død», og vises i hvordan vi mennesker behandler hverandre på en grusomme måte, er Gud sint på oss og det med god grunn. Det er riktig.

I Kristus disse blir gjort opp.

Vi er skyldige, og Gud rettferdiggjøre oss. Gud som dommer sier: rettferdig, uskyldig. Det er en juridisk erklæring. Under loven er vi kjent rettferdige. Ikke lenger sette det lys på vår synd, men nå sette det lys på Jesu rettferdighet.

Vi er slaver under synd, og Gud kjøper oss fri. Jesus betalte prisen på korset for å kjøpe oss tilbake. Vi tilhører nå Gud. Rettferdighetens slaver. Vi tilhører Gud fordi han skapte oss og tilhører Gud fordi han kjøpte oss med sitt blod. Derfor er vi ikke lenger slaver til synd, men nå er vi fri til å tjene Gud i rettferd.

Vi er under Guds vrede, og Gud ofrer seg selv for å tilfredsstille hans vrede. For syndens lønn er døden fordi synden er å velge bort Gud, og å forkaste Gud er å forkaste bort livet… og så dør vi. Men Jesus tok vår plass som vår innbytter. Han ofret seg selv i vårt sted. I Kristus er vi ikke lenger under Guds vrede, for i Kristus døde vi og så tilfredsstilte hans riktig vrede. Det er nå ingen fordømmelse, ingen vrede for oss som er i Kristus.

I Kristus er vi kjent rettferdig, frikjøpt, og hans vrede er tilfredsstilte gjennom hans offer. Det er ingen dom over oss. Vi er ikke lenger slaver til synd. Gud er ikke sint på oss lenger. Vi er forenet med Gud, og vi har fred med ham. Vi lever i nådens rike.

Derfor. Det er det vi har lært. Og så v12.

12 Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet.

Den Hellige Ånd gjennom Paulus øker nå trykket. Han gjør ting mye verre for den personen som fortsatt tviholder på det at han kan rettferdiggjøre seg selv for Gud.

På grunn av arvesynden, selv om vi levde et perfekte liv, ville vi fortsatt blitt dømt. Fordi vi er «i Adam». Vi har arvet hans synd. Og hvis ikke Jesus er vår representant, vår stedfortreder – så er Adam det.

Hvordan vet vi at Adam er vår representant? Vi dør! Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet.

«Men» sier du kanskje «synd er å bryte Guds lov. Det var ingen lov å bryte før Moses, så hvordan kan du si at de syndet?»

13 Det var synd i verden også før loven kom, men synden blir ikke regnet som synd når det ikke finnes noen lov. 14 Likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde begått noe lovbrudd slik som Adam. Adam er her et motstykke til ham som skulle komme.

Døden er det store beviset på at vi er syndere! Ingen synd, ingen død. Men vi alle dør som bevis på at vi er syndere. Vi blir gamle fordi vi er syndere. Vi lider fordi vi er syndere. Den eneste som ikke forble død er Jesus. Oppstandelsen er avgjørende. Hvis Jesus forble døde, var han også en synder. Men fordi døden ikke kunne holde ham, viste han sin rettferdighet - en rettferdighet han gir til oss. Fordi Jesus sto opp fra de døde kan du og jeg være sikre på at i Kristus lever vi!

v13 er litt forvirrende «men synden blir ikke regnet som synd når det ikke finnes noen lov». Det er forvirrende fordi dette er noe han skal ta opp i kapittel 7, så her er det bare et lite «frø», og egentlig ikke forklart. For i kapittel 7 leser vi at vi har dødd i Kristus, og loven gjelder ikke de døde. Du kan ikke si til et lik «hei, du adlydte ikke loven. Bot.». Han er jo død!
Det han mener er at før loven kom, kunne vi ikke aktivt velge å bryte Guds lov. Vi kunne ikke velge å være ulydige, hvor Gud sier «gjør dette» og vi velger å gjøre det motsatte. Vi kan ikke synde ved å bryte loven dersom det ikke er loven!

Men alle dør. Selv de som ikke valgte å bryte loven, fortsatt døde. Hvorfor? Fordi de er i Adam. Vi alle arver hans syndig natur. Vi er alle dømte fordi han er vår representant. Selv bort fra loven, dør vi.

Om vi aktivt velge å være ulydige mot Gud, eller bare passivt går «i Adam», er vi i samme båten. 14 Likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde begått noe lovbrudd slik som Adam.
Du kan ikke si til Gud at «Jeg har ikke aktivt valgt å være ulydige mot deg, da er du nødt til å godta meg». For selv om vi ikke syndet som Adam - og det har vi faktisk alle gjort, men la oss si at vi ikke gjorde det – problemet er at vi fortsatt har Adam «DNA», hans syndige natur. Hvis du ikke tror på det jeg sier, bare vent til du har barn. Fordi jeg satte meg ikke ned med dem en natt og sa «Kristin, Kaleb, en viktig livsferdighet jeg må lære deg er å lyve. Jeg skal lære deg nå hvordan man lyver». Jeg gjorde ikke det!
Det kom naturlig fram, innefra.
Jeg lærte dem ikke å sloss eller å være ulydige mot meg og Debby eller å krangle. Det kom fra deres indre natur. Hver eneste en av oss bekrefter hver dag med våre ord, tanker, handlinger og mangel på de at vi er Adams barn. Og så vil hver og en av oss med rette visner bort og dø.

Adam kom med synd og død

2. Jesus kommer med nåde og liv

18 Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.

V18 fortsetter setningen som ble avbrutt i v12. Paul skulle sammenligne Adam og Jesus, men han skjønte da at han trengte å forklare litt mer. 12 Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden... 18 Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.

Det er motstykke og parallell. Fordi Jesus og Adam er både like og ulike. De er like i at begge står som våre representanter. Begge gjorde en handling som bestemte vår skjebne. Adam syndet og kom med døden, Jesus døde i vårt sted og kom med livet.

Men de er også ulike. For Jesus er større enn Adam. Den andre Adam er større enn den første.

15 Men med nåden er det annerledes enn med fallet. På grunn av den enes fall måtte de mange dø. Men nåden, Guds gave, er noe uendelig mye større: Den gis i overflod til de mange på grunn av nåden fra det ene mennesket Jesus Kristus.

Adam synder en gang og fordømmer mange. En til mange. Men Guds nåde i Jesus Kristus er at de mange er sluket opp, oppsamlet, i den ene rettferdshandlingen. Se foran deg et glass full av klinkekuler. Veldig lett å knuse glasset. En handling. Og mange klinkekuler. Det er lett å ødelegge, veldig vanskelig å sette ting sammen igjen.

Jesus og Adam er like i det at en handling påvirker mange, men Jesus er så mye større fordi hans handling fikser alt. Han gjenskaper alt. Alt er gjort ny! V16 fortsetter: 16 Og med gaven er det annerledes enn med den enes synd. For dommen over den ene førte til fordømmelse, men nåden mot de mange førte til frifinnelse, enda mange hadde falt.

Mange hadde falt. Synd føre til mer synd. Adams ene synd førte til en verden i kaos. Tenk bare på hvor raskt ting trappet opp: deres førstefødte sønn, Kain, drepte sin bror Abel. Fra en ulydighetshandling «nei, jeg skal bestemme over meg selv takk», og så er det sjalusi, misunnelse, hat og en mann som står over sin bror med en stein.

I gresk mytologi leser vi om Pandoras eske. Pandora var første kvinnen på jorden og guden Zeus ga henne en gave: en eske (eller krukke). Og ble streng advart om ikke å åpne den. Selvfølgelig, full av nysgjerrighet, åpner hun den – og hun utløser alt ondskap og grusomhet og døden på verden. Hun prøver desperat å lukke igjen esken, men kan ikke. Hvordan kan Pandoras eske lukkes igjen når den er blitt åpnet?

Det er ikke mulig for oss. Men det som vi ikke kan, kan Jesus. Pandoras «syndkasse» har dømt verden. En handling av Adam utløst alt ondskap og har ødelagt oss. Men Jesus er større. Fordi hans en handling samler opp all menneskets synd og galskap og ondskap – alt som dreper oss fra all tid og rom, selv dypt inne i oss. Vår synd, hele vår synd, synd i vår fortid, synd i vår fremtid, synd vi ikke er en gang klar over, og syndene vi er klare over og burde ha sluttet å gjøre, men vi fortsetter å velge å gjøre - selv de synder har Jesus samlet sammen. Hans ene handling av rettferdighet på korset tok sammen alle disse syndene, denne Pandoras dødseske. Fra all tidsepoker og fra hele universet samlet Jesus all vår synd og han tok det inn på seg selv, alt inn på kroppen hans og drepte vår synd med hans egen død. 17 Døden fikk herredømme på grunn av ett menneskes fall. Hvor mye mer skal da ikke de som tar imot Guds store nåde og rettferdighetens gave, eie livet og få herredømme ved den ene, Jesus Kristus. Halleluja! Lovet være Herren! Fordi i Kristus er våre synder blitt tilintetgjort. De har blitt drept. Vi har døde bort fra synden og så nå lever for Kristus.

I Jesus er vi mennesker som vi egentlig er skapt til å være. Fornyet. En ny start. En ny menneskeheten. Adam er av jord til jord. Kristus er fra døden til livet. Evig liv!

Og loven truer ikke dette. Ja, Guds lov skinner et flomlys på synden vår og sier «Ut! Ut! Dømt! Skyldig». Men 20 Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større.

Vår synd er ingen trussel mot Guds nåde. Jo større vår synd, jo større hans nåde. Det er som når jeg vokste opp og skulle ta håndbak med min far - jo sterkere jeg ble, jo sterkere ble han! Det var det jeg opplevde. Tydeligvis brukte han ikke hans fulle styrke i starten. Selv om jeg presset mer og mer, så matchet han meg bare, ingen årsak. Jeg kunne ikke vinne over hans styrke.
På samme måte kan vår synd ikke vinne over Guds nåde. Jo større vår synd, jo større hans nåde. Han matche det, ingen årsak. 21 For slik som synden hersket gjennom døden, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.

Hva har vi da lært i dag? Det kan oppsummeres slik «På samme måte som synden kom inn i verden gjennom en mann (Adam) og døden gjennom synden, og på denne måten rammet døden til alle mennesker fordi alle syndet, så rettferdigheten kom inn i verden gjennom en mann (Jesus) og livet gjennom rettferdigheten»

Eller for å si det veldig enkelt: i Adam dør vi. I Jesus lever vi!

Greit. Men hva betyr det for oss? Hvordan påvirker dette hvordan vi lever? I de siste minuttene skal vi la Den Hellige Ånd anvende disse sannhetene til oss gjennom 6:1-5

6:1 Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde så nåden kan bli enda større? 2 Slett ikke! Hvordan kan vi som døde bort fra synden, fremdeles leve i den?

Den første virkning av det å være i Kristus og ikke i Adam er: lydighet. Vi er fri fra synd. Vi er ikke lenger i Adam. Vi trenger ikke å synde lenger. Vi kan gjøre det som er riktig.

3 Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? 4 Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv. 5 Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans.

Vi har døde bort fra synd og lever nå i Kristus. Vi har en ny kraft i oss.

Det er sant at vi ofte blir oppgitt over vår synd - men ofte er det fordi vi prøver å bekjempe synd i vår egen kraft. «Kom igjen, ta deg sammen» «Prøv mer» «Gjør det bedre» «Din tosk, din idiot» og så videre. Vi blir mentalt banket opp av oss selv. Det er ikke kristen framgangsmåte. Tror du ikke på det at i Adam er vi utsatt for synd som fører til døden? Du kan ikke kjempe synd med Adam – med deg selv, din syndig natur. Tror du ikke på det at vi har ikke makt i oss selv å kjempe mot synd?

Men Jesus kan. Derfor må vi spørre ham om hjelp. Ydmyke oss foran korset. «Jesus, jeg har syndet igjen. Jeg kan ikke bekjempe dette, men du kan. Jeg tror på din nåde, kjøpt på korset, som betyr at du akseptere meg som jeg er. Det betyr at du hører min bønn. Hjelp meg til å dø bort fra synd, og lever for deg, Herre!»

Vi har døpt flere i denne menigheten, og dåp er et knallbra bilde av dette. Vi dør bort fra oss selv, og vi lever for Kristus. Vi gir opp vårt liv, vår egen kraft, vår egen innsats, vår selvtillit. Vi dør når vi går under vannet, og vi står opp i troen på Kristus, på Åndens makt, på hans ene handling som bringer oss evig livet.

La oss dø bort fra å synde og lever for Kristus. Vi er ikke lenger i den gamle mannen, Adam, men i den nye mannen, Jesus Kristus. La oss leve! Amen.