Viser innlegg med etiketten religion. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten religion. Vis alle innlegg

søndag 25. august 2019

Johannes 1:19-51 Kom og se!

Johannes 1:19-51

Lytt til MP3

Hvordan opplever du Gud?

En ny venn av meg spurte meg det spørsmålet denne uke. Hvordan opplever du Gud?

Jeg hadde egentlig ikke tenkt over det. Men det er et godt spørsmål!

Fordi vi opplever Gud på to måte: objektiv og subjektiv.
Objektiv er det utenfor oss, uavhengig. Det som skjedde i historie. Det vi leser om. Vi har historisk bevis. Vi vet at Jesus sto opp fra de døde ca. 2000 år siden.
Men subjektiv er Åndens verk i oss. Han vekker oss til liv. Vi har en personlig møte med Jesus Kristus. Noen har sagt til oss «kom og se». Og så har vi sett og møtt den levende Gud.

Hvordan opplever jeg Gud? Jeg har møtt og kjenne personen Jesus. Jeg har sett ham og møtt ham.

Og dagens tekst handler om det. Folk som kom og så Jesus, så Gud, for første gang.

Kom og se!

Men de første vi møte er en gruppe sendt fra Jerusalem til å se – ikke Jesus, men hans budbærer - Døperen Johannes. De ble sendt til og se og finne ut hvem han er.

19 Dette er vitneutsagnet fra Johannes da jødene sendte noen prester og levitter til ham fra Jerusalem for å spørre: «Hvem er du?»

De kom for å spørre fordi her var en raring ut i ødemarken kalte folk til å vende om. Og tusenvis av folk fulgte etter Johannes. Dette er rart fordi de var Guds folk – de trengte ikke å bli døpt. De var god nok som de er. Slik som nordmenn i dag.
Men Johannes pekte på deres dobbeltmoral, hvordan de sa de elsket Gud men livet sitt sa noe annet. Og han sa til dem «Vend om». Og mange skjønte at de trengte enn ny start, trengte tilgivelse.

Derfor «Hvem er du Johannes?»

20 Da bekjente han og fornektet ikke – han bekjente: «Jeg er ikke Messias.»

Jeg er ikke den lovede redningsmann som hele Gamle Testamente pekte fram mot. Jeg er ikke den du har ventet på.

21 «Hvem er du da?» spurte de. «Er du Elia?»
Hvis han er ikke Messias, kanskje han er profeten Elia? For Johannes døper her i Jordanelven, stedet hvor Elia gikk tørrskodd over elven, og det var også her Elia ble tatt opp til himmelen i en flammende ildvogn med ildhester og alt! Og vi vet fra skriftene at Elia skal kommer igjen, før Messias kommer. Malaki 4:5 Se, jeg sender profeten Elia til dere før HERRENS dag kommer, den store og skremmende. 6 Han skal vende fedrenes hjerter til barna og barnas hjerter til fedrene, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann.

Kanskje Johannes er Elia stått opp fra de døde (eller sendt ned fra himmelen). «Er du Elia?»

21 «Nei, det er jeg ikke», svarte han. Han er ikke Elia stått opp fra de døde.

«Er du profeten?» «Nei», sa han. Det vil si den lovede «profet som Moses» fra 5. Mos 18:15-18. Er du han? Nei.

22 «Hvem er du da?» sa de. «Vi må ha et svar å gi dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?»

Og her viser Johannes at selv om han er ikke Elia, han har Elia-tjenesten. For han gjør akkurat det som Malaki forutså: han få folk til å vende om før Herren kommer.

23 Han sa: «Jeg er en røst som roper i ødemarken: Gjør Herrens vei rett, som profeten Jesaja har sagt.»

Han siterer fra Jesaja 40, hvor profeten Jesaja kommer med trøsteord til Guds folk, Israelittene, som lever i eksil etter de ble kastet ut av landet. Gud lover at de skal kommer tilbake til landet, at det blir en hovedvei i ødemarken som føre dem tilbake. Og 70 år senere kom, jo Israels befolkning tilbake - men Jesajas profeti lovet noe mye større, noe verdensomspennende, hvor Gud selv skulle gripe inn og redde hans folk!

Hva se man når man se Johannes. Man se en som rydde vei for Herren vår Gud. Som forberede folk til å møte Gud. For det vi må vite før vi møte ham er at vi er syndere som må vende om. Og hvis du tror at du ikke en er synder, så er du ikke en kristen. Du er en fariseer. En religiøs utøver som satse på den egen frelsesvei og gi blaffen i Guds frelser. For Guds frelser er Gud selv, Jesus, som ta bort verdens synder. Og Johannes oppgave var å døpe de som skjønte det.

24 Noen av de utsendte var fariseere. [religiøse ledere] 25 De spurte ham: «Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias og heller ikke Elia eller profeten?»
26 Johannes svarte:
«Jeg døper med vann. Men midt iblant dere står en dere ikke kjenner, 27 han som kommer etter meg, han som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for.»
28 Dette hendte i Betania p
å den andre siden av Jordan, der Johannes var og døpte.

Johannes sin oppgave var ikke for å ære seg selv. Hans oppgave var å ære Jesus. Å peke på ham å sier «der! Han der skal du følge. Han der er Ordet. Han der er Herren.» Johannes var ikke opptatt av seg selv, hans omdømme, hans ego. Han var opptatt av Herren. Han var opptatt av Jesus, selv om han ikke visste hvem han var.
Inntil nå: Kom og se!

29 Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!

Tenk hvor stort det øyeblikket. Endelig ser jeg ham!

«Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd! 30 Om ham var det jeg sa: Etter meg kommer det en mann som er kommet før meg, for han var til før meg. 31 Jeg kjente ham ikke, men for at han skal bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann.»

At HAN blir åpenbart er jeg sendt. Gjør Herrens vei rett.

Og ser du hva han kaller Jesus for? Guds lam, som bærer bort verdens synd

Et lam var ofte brukt som et syndeoffer i Templet. Hvis du hadde syndet så måtte noe dør i ditt sted for at du kunne gjenforenes med Gud. Det å ofre et dyr i Templet var å erkjenne at 1. Jeg er en synder 2. Syndens lønn er døden. 3. Jeg trenger tilgivelse. 4. Tilgivelsen koster. Et liv for et liv.

Et lam var også ofret på påske – når Israelitten blir reddet fra slaveriet og utvandret fra Egypt. De måtte ta lammets blod på dørstokkene, og Guds dødsengel kom over Egypt for å ta livet av de førstefødte, så rørte han ikke de som var dekket av lammets blod.

Jesus er Guds lam, som bærer bort verdens synd! Han er vår offerlam, og dekket av hans blod dør vi ikke, men få evig liv. Fordi han tok vår synd, og ga oss hans liv.

32 Og Johannes vitnet og sa: «Jeg så Ånden dale ned fra himmelen som en due, og den ble værende over ham. 33 Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er det som døper med Den hellige ånd. 34 Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn.»

Se! Se Jesus. Han som døper med den Hellige Ånd. Guds Ånd. Han som er opphavet og kilden til liv. Det er Jesus, Guds sønn.

Det var v19-34 Johannes vitne om seg selv og om Jesus. Jeg er ikke Messias, men Han er. Og Han der, han er Guds offerlam, som ta bort verdens synder.
Hva gjør vi med da med det?

35 Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. 36 Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!»
37 De to disiplene h
ørte hva han sa og fulgte etter Jesus.

Johannes sa «se!». Og de så. Og så endret de retning og fulgte etter Jesus. Hele livet endret kurset. Fra nå av følge de Jesus. Fordi de hadde hørt på Johannes. Han var ikke Messias, men veiviseren. Nå hadde han vist dem veien, og hans tjeneste var ferdig.
Se på Johannes sitt ydmykhet. Hans disipler forlater ham, og han er glad fordi de følge etter Jesus. Hvor ofte er vi glad når Jesus blir æret og opphøyd når vi kanskje ikke er. Eller andre vokse forbi oss i tjeneste, i visdom, i gaver. Når en annen menighet vokser mer, eller noen andre får venner som blir kristen. Å du føle det stikke. Sjalusi. I stedet for bør vi være glad fordi Kristus er opphøyet. For vi er tjenere, i likhet med Døperen Johannes. Vi leve for å ære Ham – ikke oss selv.

38 Jesus snudde seg og så at de fulgte ham, og han sa: «Hva leter dere etter?» De svarte: «Rabbi, hvor bor du?» Rabbi betyr lærer. 39 «Kom og se!» sa Jesus. De gikk da med ham og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time.

Hva gjør man når man har opplevd Jesus?

40 Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hadde hørt det Johannes sa, og som hadde fulgt etter Jesus. 41 Han fant nå først sin bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet Messias!» – Messias betyr «Den salvede». 42 Så førte han Simon til Jesus.

Er ikke det vi vil gjøre. VI som har møtt Messias. Vi som har møtt vår herre. En lengsel at alle skal se ham, møte ham, blir frelst. Kom og se. Noe galt med kristne som ikke brenne for at andre skal bli kjent med Jesus. Har du møtt Jesus hvis du ikke vil at andre skal møte ham?

Det var en ny prest som kom til en by og ble intervjuet av avisen. I intervjuet snakket han varmt om byen og kirkerommet og hvordan kirken skal være åpen og et sted for alle. Et sted hvor man kunne komme og tenke gjennom livet.
Men vet du hvem som var helt fraværende i intervjuet? Jesus. Jeg vil at folk skal komme og møte Jesus. Jeg vil at de skal vende om fra sitt tomme liv og møte livets kilde Jesus. Jeg vil at de skal bli frelst fra syndene sine og møte Guds lam, Jesus. Jesus.
Hvordan kan du være en kristen, en PREST!, uten å bli opptatt av Jesus. Kom og se kirkerommet? Nei, kom og se den levende Gud, Jesus Kristus vår Herre.
Og slik er det alt for ofte her på berget. Ord, en flom av ord over hvor flott og viktig kirken er og kirkerommet og bla bla bla – men Jesus blir knapt nevnt.

Det er han alt dreie seg om. Ikke bare i menigheten, i kirken, men hele livet! Du og jeg og alle rundt oss og alt i universet ble skapt for å ære og hylle ham. Himmelen er himmelen fordi vi er der sammen med ham. En ny himmel og ny jord hvor synd og ondskap er blitt utslettet og vi vil se ham med egne øyne. Vi vil være i hans nærvær. Det er himmelen. Jesus. Alt dreie seg om ham. Derfor hvis du ikke elske Jesus så kommer du til å mislike himmelen sterkt!

Kom og se JESUS! Kom og se. Og se hva han gjør med folk. For et møte med Jesus det endre alt. Andreas kommer med hans bror Simon – og v42

Jesus så på ham og sa: «Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete Kefas» – det er det samme som Peter. Det er Peter. Uten Andreas så ville vi gått glip av disippelen Peter! Takk Andreas! Og se hva han gjør. Kom og se, vi har vunnet Messias.
Det kan du og jeg gjøre ikke sant. Kom og se. Kom som du er. Kom til gudstjeneste. Her er det ikke noe rart! Vet du at vi har tenkt gjennom det som skjer her under gudstjeneste nøye, slik at en ikke kristen mann kunne være her og ikke bli vettskremt. «Hmm, det går an å være her.»

Kom og se! Det er masse som skjer blant folk nå. Den Hellige Ånd beveger seg nå i Notodden. Ta del i det. Be for dine venner og bekjente. Invitere dem med i gudstjeneste og Bibelgruppe. Og du trenger ikke å gjøre noe mer enn «Kom og se». Kom og se han som jeg elsker, han som snudde livet mitt rett vei opp!

43 Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da fant han Filip og sa til ham: «Følg meg!» 44 Filip var fra Betsaida, den byen Peter og Andreas var fra.

Nå var det Jesus som kalte. Han sa, og Filip adlydte! Regne med han hadde fulgt med det som Johannes og deretter Jesus hadde gjort og sagt, men nå måtte han ta stilling til det. Er dette noe jeg kan satse på. Tror jeg?

Når vi høre det «Følg meg!» hva sier vi? Også når vi er blitt kristne lenge. Når vi høre Herrens kall er vi villig til å droppe alt? Tro på ham? Vend om og tro? Eller prøve vi å beholde noe kontroll? Beskytte oss litt? Nei folkens. Vi kjenne ham. Vi vet hvem han er. Vi vet at han elske oss. Tørr å si JA!
«God morgen Herren, svaret er ja. Hva er du vil?» Slik ber min far hver dag. La oss følge i hans fotspor.

Filip da følge Jesus, og etter en møte med Jesus hva gjør han da med en gang? Han Finne Natanael og sier «Kom og se»!

45 Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.» 46 «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!»

Nasaret var tydeligvis et litt lugubert sted. Hadde ikke noe god omdømme. Liksom Drammen i 90-tallet! (det er blitt mye bedre nå!) Men jeg elske 90-talls Drammen fordi jeg ble frelst i Drammen i 1994. Gud er aktiv overalt. Det er ingen sted, ingen tid, ingen menneske som er for lavt eller langt vekk for ham. Nasaret? Kon det komme noe godt fra Nasaret. Kom og se!

47 Jesus så Natanael komme gående og sa: «Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik.» 48 «Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.» 49 Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.» 50 «Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.» 51 Så sa han: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.»

Jesus så Natanael. Den Hellige Ånd ga han en visjon og han så ham. Og Natanael trodde. På grunn av Filips vitnesbyrd og Jesu ord.

Men mye mer er i vente! Mange tegn og under som bevis på at Jesus er den han sier han er. Men det er interrant at han legge ikke vekt på det. Han sier ikke til Natanael «du skal få se større ting: helbredelse, onde ånder som flykte, jeg skal gå på vannet, mate 5000, osv.» Nei, han sier noe som kanskje høres litt rart til oss, men hvis du har lest 1. Mosebok i det siste så ville du har skjønt det. Og Natanael var tydeligvis en som var godt kjent i skriftene (se på hva Filip sier til ham om Jesus i v45 «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om»). Jesus som oppfylle skriftene, som skriftene vitne om. Hele Biblene handle om Jesus. Han er nøkkelen og kjernen. Og så også Jakobs drøm i 1. Mosebok 28:12 handler om Jesus. Jakob, som ble kalt Israel, drømme om en stige fra jorden til himmelen. På toppen av stigen sto Gud, og han fornyet Abrahamspakten med Jakob: at gjennom hans ætt vil hele verden bli velgisnet.

Jesus sier til Natanael, og til oss, jeg er den stigen. Jeg er oppfyllelse av Abrahamspakten. Jeg er v49 Guds Sønn og v51 Menneskesønnen. Jeg er veien, stigen, mellom jord og himmel. Det er de «større ting» Natanael skal se. Jesus på korset. Jesus som dekker gapet mellom oss og Gud. Jesus!

Derfor kom og se! Og så vend om. Veng om og tro. Hva betyr det. Det betyr ikke slutt og gjør dette og nå gjør disse mer kristen ting. Bli opptatt av kirkerommet osv. Nei. Omvendelse er slutt og tro på deg selv – dine egne meninger, dine egne bestemmelse - og tro på Jesus. I alle område i livet.
Omvendelse handler ikke om å gjøre ting. Omvendelse handler om ham.

Kom og se! La oss se Jesus og følge etter ham, uansett hvor han lede oss, i tro. Og la oss si til andre: Kom og se!

søndag 29. oktober 2017

Romans 2:1-3:10 Excuses we make.

Romans 2:1-3:10

Listen to MP3

It's not my fault. You know, whenever I do something wrong, it's not because I chose to but because you pushed me to it or they said it or I had a bad day and at least I didn’t do what she did...

Does that sound familiar? Is that you as well as me?

So when God says in 1:18 that God shows his anger from heaven against all sinful, wicked people who suppress the truth by their wickedness then our inner lawyer immediately starts preparing our defence.

No God, you can’t be angry with me because ...

How would you finish that sentence? No God, you can’t be angry with me because ... maybe

1. I’m good 1-16 or

2. I’m religious 17-29 or

3. It’s not fair 3:1-10

Because they are the three excuses we see in today's text. God can’t be angry with me, can’t judge me because ...

1. I’m good.

2:1 You may think you can condemn such people, but you are just as bad, and you have no excuse! When you say they are wicked and should be punished, you are condemning yourself, for you who judge others do these very same things. 2 And we know that God, in his justice, will punish anyone who does such things. 3 Since you judge others for doing these things, why do you think you can avoid God’s judgment when you do the same things?

Every one of us is judgemental – we condemn others for what they do. On Wednesday, I drove over 'heia to Kongsberg there was a guy driving right up my backside. No 1001-1002-1003. I got angry because it's dangerous. And then it struck me that I did the same thing day before with someone who driving exactly 10 k’s below the speed limit. Because I was annoyed I drove too close for a good while until the Holy Spirit persuaded me to back off! But how could I be angry with the guy behind me when he just doing exactly what I did. I was judged, condemned, by my own judgment.

And we do it again and again. Ooh, we get so mad when people lie to us! But then we lie – but that was for a good reason! We’ve condemned ourselves. What about gossip? Or envy - "I want that"? Or greed - we all eat too much and buy too much! Or when our children are disobedient ... but we were disobedient ourselves. Oops!

We don’t even need God to judge us. We don’t need his law, his standard - we are all fall short of our own standard. We are all judged guilty by ... ourselves. Good grief!

3 Since you judge others for doing these things, why do you think you can avoid God’s judgment when you do the same things?

Isn’t it weird that we people have a standard a "law" that we all break, but we all agree is correct and that we should obey?

We find that we measure our actions against some kind of Standard, some real sense of Right and Wrong. Humans have this curious idea that they ought to behave in a certain way; they do not do so. It's almost like we know there's a standard, a law that's over us, beyond us, and not from us. Our morality reveals that we know God and his morality, his law.

14 Even Gentiles, who do not have God’s written law, show that they know his law when they instinctively obey it, even without having heard it. 15 They demonstrate that God’s law is written in their hearts, for their own conscience and thoughts either accuse them or tell them they are doing right.

The law's requirements - the good law of God, His morality - is written on our hearts. Yes, it is affected by sin, and so our conscience is not a trustworthy guide, but ... but it is still a guide, which shows us what is right and wrong. And makes us feel guilty when we do what is wrong! We can’t use the excuse "I'm a good person" because we don’t even reach our own standards. And the fact that we don’t measure up, that we know what is wrong - but we choose to do it anyway - it's a sign of what we learned last week: that God’s anger is revealed by Him letting us do what we want. He allows us to do just what we want so that we will see and understand - oh, I'm not as good as I thought, because I do what I know is wrong.

Of course, sometimes we do listen to our conscience – and sometimes we don’t. That's why it says in 15 their own conscience and thoughts either accuse them or tell them they are doing right..

And it continues: 16 And this is the message I proclaim—that the day is coming when God, through Christ Jesus, will judge everyone’s secret life.

For we see God’s anger both now and in the future. God’s anger is revealed now in what we do - but this is limited. He allows just enough for us to understand that we are filthy in what we do, say and think. Of course, most of us just pretend nothing’s wrong but like a toddler running around with a smelly nappy, even if we pretend nothing’s wrong, it's quite clear to everyone else that something is seriously wrong with us. We need to be changed and cleaned!

We live in a filthy world with filthy people. We need help. And this is just a limited picture of our sin. God only allows a fraction, one third according to Revelation 8. If he let go, this world would literally be hell. In his grace he limits our sin. Like a dam wall, he holds back the flood of our sin. That we here in Norway have such a good life is a miracle, a gift from God - and we don’t even thank Him, but pat ourselves on the back! How clever we are!

We see God's wrath in what we do - but we will see the wrath of God in the future on Judgment Day. That day when God will put an end to all evil, all that is wrong, all that is filthy. And that’s us, if we’re not washed clean by Jesus. For everyone not washed clean by Jesus is still dirty.
That’s what we celebrated this morning with Birthe. She believes in Jesus. She lives for him. She belongs to him. He has washed her clean and raised her to new life in him. Therefore, she was baptised as a symbol of what God has done in her. She was washed with water as a sign that she is now clean.
And that offer is for everyone. We are all guilty. We can all come to Jesus and be washed clean. If that’s you, today would be a good day to accept Christ Jesus as Lord and Saviour. Talk to me afterwards if you’d like to do that.

Because v4 warns us: 4 Don’t you see how wonderfully kind, tolerant, and patient God is with you? Does this mean nothing to you? Can’t you see that his kindness is intended to turn you from your sin? 5 But because you are stubborn and refuse to turn from your sin, you are storing up terrible punishment for yourself. For a day of anger is coming, when God’s righteous judgment will be revealed.

Judgment Day is coming as certain as the clock ticks and the sun rises. And it is our own deeds - what we have done and said and thought – that is what will judge us.

6 He will judge everyone according to what they have done. 7 He will give eternal life to those who keep on doing good, seeking after the glory and honor and immortality that God offers. 8 But he will pour out his anger and wrath on those who live for themselves, who refuse to obey the truth and instead live lives of wickedness. 9 There will be trouble and calamity for everyone who keeps on doing what is evil—for the Jew first and also for the Gentile. 10 But there will be glory and honor and peace from God for all who do good—for the Jew first and also for the Gentile. 11 For God does not show favoritism. 12 When the Gentiles sin, they will be destroyed, even though they never had God’s written law. And the Jews, who do have God’s law, will be judged by that law when they fail to obey it.

At first glance, v7 seems to give us hope that we can actually do it ourselves. If I keep doing good and seek glory, honour and immortality, I can earn eternal life. Yes. But who in the world does that? None of us. None of us except Jesus has lived consistently like that. Because it's not enough to try - but you must have succeed. Do or do not. There is no try! Every minute of every day from when you were a baby until you are old and grey you must have done only that which is good and sought glory and honour and immortality…. Good luck! Let me know how it goes.
If you’re still labouring under the delusion that you can somehow succeed - read one of the gospels and compare your performance to Jesus’. Because he is sought only God's glory, God’s honour and what is immortal. He is the standard.

Verse 7 is also an important lesson in reading things in context (from the verses around). Because the whole argument from 1:18 is building up to 3:10 “No one is righteous— not even one”. The Holy Spirit through Paul wants us to understand that everything except trusting in Jesus is in vain. Rubbish. Whether it's our goodness or our religion or anything else. Useless.

“I’m good” is no excuse. And neither is "I'm religious."

2. I'm religious

17 You who call yourselves Jews are relying on God’s law, and you boast about your special relationship with him. 18 You know what he wants; you know what is right because you have been taught his law. 19 You are convinced that you are a guide for the blind and a light for people who are lost in darkness. 20 You think you can instruct the ignorant and teach children the ways of God. For you are certain that God’s law gives you complete knowledge and truth. 21 Well then, if you teach others, why don’t you teach yourself? You tell others not to steal, but do you steal? 22 You say it is wrong to commit adultery, but do you commit adultery? You condemn idolatry, but do you use items stolen from pagan temples? 23 You are so proud of knowing the law, but you dishonor God by breaking it. 24 No wonder the Scriptures say, “The Gentiles blaspheme the name of God because of you.”

You can feel the force of the argument. Paul sees before him a Jew, proud of his religious upbringing, proud of his own accomplishments. And he knows that guy well, because that's what he was before he met Christ. He was a religious giant! He says elsewhere, in his letter to the Philippians 3:4b Indeed, if others have reason for confidence in their own efforts, I have even more! 5 I was circumcised when I was eight days old. I am a pure-blooded citizen of Israel and a member of the tribe of Benjamin—a real Hebrew if there ever was one! I was a member of the Pharisees, who demand the strictest obedience to the Jewish law. 6 I was so zealous that I harshly persecuted the church. And as for righteousness, I obeyed the law without fault.

He was the most religious of all religious people! He lived for the glory of God, so he thought. But he continues in v7 I once thought these things were valuable, but now I consider them worthless because of what Christ has done. 8 Yes, everything else is worthless when compared with the infinite value of knowing Christ Jesus my Lord.

Religion without Christ is worthless. In fact, it mocks God. 24 No wonder the Scriptures say, “The Gentiles blaspheme the name of God because of you.”

For religion leads to hypocrisy, a thin outer layer of “holiness”, while behind the mask is a heart filled with selfishness and sin. Just think of the crisis that’s hit the Catholic Church and the Jehovah’s Witnesses, where they covered up child abuse to maintain a “holy” appearance. The Bible says what they should have done was exposed their sins, and dealt with them. Taken the punishment of the law, apologise, and make it public. For the gospel is that we are sinner, and Jesus is righteous - not “we must pretend that we are righteous”!

That is a religious spirit, which says it is appearance that matters. But God says it is what is within that matters. And only the Holy Spirit can change us from the inside out. That’s the point of the gospel!

25 The Jewish ceremony of circumcision (the sign that were a Jew and belonged to God) has value only if you obey God’s law. But if you don’t obey God’s law, you are no better off than an uncircumcised Gentile. An external sign is not enough. Just like baptism. An external symbol can’t impart righteousness and holiness to Birthe or any of us. Only Jesus can do that. It must be something that comes from within, from the Holy Spirit’s work in us.

26 And if the Gentiles obey God’s law, won’t God declare them to be his own people? 27 In fact, uncircumcised Gentiles who keep God’s law will condemn you Jews who are circumcised and possess God’s law but don’t obey it. There is no value in circumcision if you don’t keep the law. And there is no value in being baptised in the State Church or even Rock International Church if you don’t keep the law. And you can only keep the law in Christ. He must give you his fulfilment of the law, his righteousness.

28 For you are not a true Jew just because you were born of Jewish parents or because you have gone through the ceremony of circumcision. 29 No, a true Jew is one whose heart is right with God. And true circumcision is not merely obeying the letter of the law; rather, it is a change of heart produced by the Spirit. And a person with a changed heart seeks praise from God, not from people

As it says in v6 He will judge everyone according to what they have done. We all are judged by our works (what we have done). The question is who's works will we be judged by? We have a choice. Either we stand with our own works - and our own actions and words and judgements on others will condemn us to hell. Our “goodness” and our religious performance is not enough.

12 When the Gentiles sin, they will be destroyed, even though they never had God’s written law.(because we judge ourselves with our own goodness) And the Jews, who do have God’s law, will be judged by that law when they fail to obey it.

Being good doesn’t work. Being religious – even being a JEW, God’s very own people, does not work.

I am good, I am religious are worthless excuses. Our sin is exposed. So, we do what everyone does when we’re caught out, exposed – we say “It’s not fair”.

3. It’s not fair!

3:1-10 is a bunch of excuses as to why God can’t judge us. Andm yes, they’re a bit dumb - but you've probably used them yourself and you've probably heard others use them!

The first is what’s the point then of being religious? 3:1 Then what’s the advantage of being a Jew? Is there any value in the ceremony of circumcision?

The question is me focused, my performance. Paul dismisses it with focusing on God. 2 Yes, there are great benefits! First of all, the Jews were entrusted with the whole revelation of God.

The only advatange to being religious is what we know about God. But knowledge does not save. You actually have to do something with that knowledge, and trust in Christ Jesus for salvation.

The next excuse is: Ok, so we have to trust God. Fine. But the Jews didn’t. So doesn’t that ruin God’s revelation?

3 True, some of them were unfaithful; but just because they were unfaithful, does that mean God will be unfaithful?

Salvation comes through the Jews. But you Paul now say that there is no salvation in the Jewish religion, only in Christ. If that were true, if the Jews are unfaithful, then it’s all ruined. The promises of God are nullified!

4 Of course not! Even if everyone else is a liar, God is true. As the Scriptures say about him, “You will be proved right in what you say, and you will win your case in court.”

The Jews’ unfaithfulness does not blot out God's faithfulness – it just highlights it! Like when you paint a white wall - it looked white before, but when you apply the new paint – then you see how dirty it was before! The new paint emphasises how dirty it was before. And so with God. His faithfulness is not nullified by our unfaithfulness – no – it reveals our unfaithfulness!

Now our excuses start to get desperate!
5 “But,” some might say, “our sinfulness serves a good purpose, for it helps people see how righteous God is. Isn’t it unfair, then, for him to punish us?” (This is merely a human point of view.)
6
Of course not! If God were not entirely fair, how would he be qualified to judge the world?

God allows us to sin as proof of his right judgment. If he didn’t allow us to do what we wanted, how could he judge us? But because he let us do what we want, then we prove his judgment is correct.

7 “But,” someone might still argue, “how can God condemn me as a sinner if my dishonesty highlights his truthfulness and brings him more glory?” For a devilish sentence that is! "God needs my sin so that he can be glorified in his mercy, therefore he can’t judge me for my sin! 8 And some people even slander us by claiming that we say, “The more we sin, the better it is!” Paul doesn’t even bother to answer such a ridiculous twisted statement. But simply says: Those who say such things deserve to be condemned.

9 Well then, should we conclude that we Jews are better than others? No, not at all, for we have already shown that all people, whether Jews or Gentiles, are under the power of sin. 10 As the Scriptures say, “No one is righteous— not even one.

All excuses are worthless. We all are guilty before God. Therefore this morning in the baptism we did not celebrate Birthe, but God - his grace in her life. We did not celebrate that she has been good enough or religious enough or has come up with a good enough excuse for God. No! We celebrated that Jesus has taken her place, taken the punishment she deserved and swapped her sin with his righteousness. Amen and hallelujah.

How would you finish the sentence God, you can’t be angry with me because... I'm good - but you're not. I'm religious – but you've broken the law. It is unfair - but God's judgment is fair. No. The only answer that works is this: God, you can’t be angry with me because I rely fully and wholly on Jesus Christ: that I have received his righteousness and my sins have been washed away by his blood on the cross. We live by faith, and nothing else. Amen.

Rom 2:1-3:10 Unnskyldninger vi finner på

Rom 2:1-3:10

Lytt til MP3

Det er aldri min feil. Hver gang jeg gjør noe galt er det ikke fordi jeg valgte det, men fordi du presset meg, eller de sa det, eller jeg hadde en dårlig dag og i hvert fall jeg gjorde ikke det HUN gjorde…

Kjenne du deg selv igjen?

Og når Gud sier i 1:18 at hans vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett så sette i gang vår indre advokat med vårt forsvar.

Nei Gud, du kan ikke være sint med meg fordi…

Hvordan ville du avslutte den setningen? Nei Gud, du kan ikke være sint med meg fordi… kanskje

1. Jeg er god, eller

2. Jeg er religiøs, eller

3. Det er urettferdig

For de er de tre unnskyldninger vi ser i dagens tekst. Gud kan ikke være sint med meg, kan ikke dømme meg fordi…

1. Jeg er god.

2:1 Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du enn er. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo det samme selv, 2 og vi vet at Guds dom med rette rammer dem som driver med slikt. 3 Men når du, menneske, dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det samme, mener du da at du skal slippe unna Guds dom?

Hver eneste en av oss dømmer andre for det de gjør. På onsdag kjørte jeg over ’heia til Kongsberg og det var en som presset meg bakfra – kjørte tett på med, helt inntil, ikke noe 1001-1002-1003, og jeg ble sint fordi det er jo farlig. Og da slo det meg at jeg gjorde det samme dagen før med en som kjørte 10 km i timen under fartsgrensen. Og jeg kjørte for nær en god stund fordi jeg var irritert. Hvordan kan jeg da være sint på han bak meg som gjorde akkurat det samme som meg. Jeg ble dømt av min egen dom.

Og vi gjør det gang på gang. Vi blir så sint når folk lyver til oss! Men da lyver vi – ja med god grunn!! Men… vi har dømt oss selv. Hva med baksnakking? Eller misunnelse – «det vil jeg ha»? Eller grådighet – vi spiser for mye og kjøper for mye alle sammen! Eller når våre barn er ulydige… Men vi var ulydig selv. Oi!

Vi trenger ikke Gud til å dømme oss en gang! Vi trenger ikke hans lov, han standard - vi er alle funnet skyldig av vår egen standard! Vi er alle dømt av… oss selv. At det går an!

2:1b For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv.

Men er det ikke rart at vi har standard et «lov», som vi alle bryter, men vi alle er enige er riktige og bør adlydes?

Vi mennesker har denne rare ideen om at vi bør oppføre oss slik; men ingen av oss gjør det! Det er nesten som vi vet at det en standard, en lov, som er over oss. Vår moral avslører at vi kjenner til Gud og hans moral, hans lov.

14 For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven. 15 De viser med dette at lovens krav står skrevet i hjertet deres. Om det vitner også samvittigheten deres, når tankene deres anklager eller forsvarer dem.

Lovens krav – Guds gode lov, hans moralitet – står skrevet i hjertene våres. Ja, det er påvirket av synd, derfor er ikke vår samvittighet noe feilfritt veileder, men… men det er fortsatt en veileder, noe som viser oss hva er rett og galt. Og gir oss skyldsfølese når vi gjør det som er galt! Vi kan ikke unnskylde oss med «jeg er en god person» fordi vi rekke ikke opp til vår egen standard en gang. Og det at vi ikke rekke opp, det at vi vet det er feil – men vi velge å gjør det uansett - det er et tegn på det vi lærte forrige uke: at Guds vrede åpenbares ved at Han lar oss gjør det vi vil. Han tillater oss å gjøre akkurat det vi vil slik at det skal går opp for oss – oi, jeg er ikke like god som jeg trodde, fordi jeg gjør jo det jeg selv vet er galt.

Jo, noen ganger lytte vi til vår samvittighet – andre ganger ikke. Derfor står det i v15b Om det vitner også samvittigheten deres, når tankene deres anklager eller forsvarer dem.

Og da fortsetter det: 16 Dette skal bli klart den dagen Gud ved Jesus Kristus dømmer det skjulte i menneskene, slik jeg har forkynt i mitt evangelium.

For Guds vrede åpenbares nå i det vi gjør – men dette er begrenset. Han tillater akkurat nok slik at vi skjønne at vi er skitnet til av det vi gjør, sier og tenke. Jo da, de fleste av oss bare late som ingenting, men som en toåring som løpe rundt med en stinkende bleie, selv om vi late som ingenting er galt, er det tydelig for alle andre at noe er galt med oss. Vi må vaskes og skiftes!

For vi bor i en skitten verden med skitne folk. Vi trenger hjelp. Og dette er bare en begrenset bilde av vår synd. Gud tillater bare en brøkdel, en tredjedel ifølge Åpenbaringen 8. Hvis han ga slipp ville denne verden bokstavelig talt vært et helvete. I hans nåde begrense han vår synd. Som en damvegg holder han tilbake flommen av våre synd. At vi har det så godt her på berget er et mirakel, en gave fra Gud – og vi sier ikke takk, men takker oss selv. Så flink vi har vært.

Vi ser Guds vrede i det vi gjør – men vi vil se Guds vrede i framtiden på dommedagen. Den dagen hvor Gud skal gjør slutt på alt som er ondt, alt som er galt, alt som er skittent. Og hvis vi ikke er vasket ren av Jesus, da betyr det oss. For alle som ikke er vasket av Jesus er fortsatt skittent. Det er det vi feire i dag med Birthe. Hun tror på Jesus. Hun lever nå for ham. Hun tilhører ham. Han har vasket henne ren og reist henne opp til nytt liv i ham. Derfor vil hun døpe seg, som en symbol, en markering av det Gud har gjort i henne. Og da blir hun vasket, badet i vann, som et tegn på at hun er nå ren.
Og det tilbudet er for alle. Alle er skyldige. Alle kan kommer til Jesus og blir rengjort. Hvis det er deg, i dag ville være en god dag å ta det steget og ta imot Kristus Jesus. Snakk med meg etterpå.

For v4 varsler oss: 4 Eller forakter du hans uendelig store godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse? 5 Med ditt harde hjerte som ikke vil vende om, hoper du opp vrede over deg til vredens dag, når Gud åpenbarer sin rettferdige dom.

Dommedagen kommer, like sikkert som klokken går og solen går opp. Og det er våre egne gjerninger - det vi har gjort og sagt og tenkte – det er de som vil dømme oss.

6 Han skal lønne hver og en etter det han har gjort: 7 De som tålmodig gjør det gode og søker herlighet, ære og uforgjengelighet, får evig liv. 8 Men de som i selvgodhet er ulydige mot sannheten og lar seg lede av uretten, har vrede og harme i vente. 9 Nød og angst skal komme over hvert menneske som gjør det onde, jøde først og så greker (dvs ikke jøder. Oss). 10 Men herlighet, ære og fred skal den få som gjør det gode, jøde først og så greker. 11 For Gud gjør ikke forskjell på folk. 12 Alle som syndet uten loven, skal gå fortapt uten loven. Og alle som syndet under loven, skal dømmes etter loven.

Ved første øyekast ser v7 ut til å gi oss håp at vi kan faktisk greie det selv. Hvis jeg tålmodig gjør det gode og søker herlighet, ære og uforgjengelighet, da fortjener jeg evig liv. Ja. Men hvem i all verden gjør det? Ingen av oss. Ingen av oss bortsett fra Jesus har levd slik konsekvent. For det er ikke at du har prøvd – men at du har greid det. Hvert minutt av hver dag fra når du var småbarn til du var gammel har du gjort bare det som er godt og søkt herlighet og ære og uforgjengelighet…. Hvis du fortsatt tror at du greier det, les en av evangeliene og se nøye på hvordan Jesus oppfører seg. Han er målrettet mot det å søke Guds herlighet, Guds ære og det som er uforgjengelig. Han er standarden.

Vers 7 er også en viktig lære i det å lese ting i kontekst (ut fra sammenheng - det som er rundt). Fordi hele argumentet fra 1:18 bygger opp til 3:10 «det finnes ikke en som er rettferdig, ikke en eneste». Den Hellige Ånd gjennom Paulus vil at vi skal forstå at alt annet enn å tro på Jesus er forgjeves. Bortkastet. Om det er vår godhet eller vår religion eller noe annet. Forgjeves.

Jeg er god er ikke noe unnskyldning. Den holder ikke vann.

Og heller ikke «jeg er religiøs».

2. Jeg er religiøs

17 Og nå, du som kaller deg jøde: Du stoler på loven og er stolt av din Gud, 18 du kjenner hans vilje og kan avgjøre hva som er rett fordi du er opplært i loven. 19 Du er overbevist om at du kan være en veileder for blinde, et lys for dem som er i mørke, 20 en oppdrager for uforstandige og en lærer for umyndige fordi du i loven har det rette uttrykk for kunnskap og sannhet. 21 Du som vil lære andre, hvorfor lærer du ikke deg selv? Du som forkynner at en ikke skal stjele, stjeler du? 22 Du som sier at en ikke skal bryte ekteskapet, bryter du ekteskapet? Du som avskyr avgudene, plyndrer du templene deres? 23 Du som er så stolt av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven. 24 Det står skrevet: Guds navn blir spottet blant hedningene på grunn av dere.

Du merke trykket i argumentet. Paulus ser foran seg en jøde, stolt av hans religiøs oppvekst, stolt av hans egen prestasjon. Og han kjenne det godt, for det var det han var, før han møtte Kristus. Han var en religiøs kjempe! Han sier et annet sted, i hans brev til Filipperne 3:4 Ytre sett har jeg grunn til selvtillit. Om andre mener de kan sette sin lit til det ytre, kan jeg det enda mer: 5 Jeg er omskåret på den åttende dagen, jeg er av Israels folk og Benjamins stamme, hebreer av hebreere, lovlydig fariseer, 6 en brennende ivrig forfølger av kirken, uklanderlig i min rettferdighet etter loven.
Han var den mest religiøse av alle religiøse! Han levde for Guds ære. Trodde han. Men han sier da 7 Men det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap. 8 Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt.

Religion uten Kristus er verdiløs. Faktisk, den spotter Gud. 24 Det står skrevet: Guds navn blir spottet blant hedningene på grunn av dere.

For religion fører til ytre skinnhellighet, mens bak masken gjemmes det et hjerte full av egoisme og synd. Bare tenk på krisen som har rammet den Katolske kirke, hvor de har dekket over barnemisbruk for å bevare an «hellig» utseende. Det Bibelen sier de burde ha gjort er erkjent sine synder, og gjort opp med det. Tatt lovens straffe, ba om unnskyldning, og gjør det offentlig. For evangeliet er at vi syndere, og Jesus er rettferdig – ikke «vi må late som vi er rettferdig i oss selv»!
Det er den religiøs ånd, den som sier det ytre er det som teller. Men det Gud sier er det er det indre som teller. Det er ikke hvordan vi ser ut utvendig, men innvendig. Og det er bare den Hellige Ånd som kan gjør noe med det.

25 Omskjærelsen (som var selve tegn på at du var jøde og tilhørte Gud) gagner deg nok, men bare hvis du holder loven. Bryter du loven, er du som en uomskåret. En ytre tegn er ikke nok. Akkurat som med dåp. En ytre tegn kan ikke påfører Birthe rettferdighet og hellighet. Det er det bare Jesus som kan gjøre. Det er noe som kommer innenfra, fra den Hellige Ånd som virker i oss.

26 Men hvis en uomskåret holder lovens bud, skal han ikke da regnes som omskåret? 27 Den som er uomskåret fysisk, men oppfyller loven, skal dømme deg. For du bryter loven, enda du har lovens bokstav og er omskåret. Ingen hjelp å være omskåret hvis du ikke oppfyller loven. Ingen hjelp å bli døpt i den norske kirke eller Rock International Church hvis du ikke oppfyller loven. Og loven kan du bare oppfyller i Kristus. Han må gi deg hans oppfyllelse, hans rettferdighet.

28 Rett jøde er ikke den som er jøde i det ytre, og rett omskjærelse skjer ikke i det ytre, på kroppen. 29 Jøde er den som er jøde i det indre, og omskåret er den som er omskåret i hjertet, ved Ånden og ikke ved bokstaven. Han får ikke ros av mennesker, men av Gud.

Som det sto i v6 Han skal lønne hver og en etter det han har gjort: vi alle blir dømt etter gjerninger. Spørsmålet er hvem sine gjerninger? Vi har et valg. Enten stå vi fram med våre egne gjerninger, med det vi har gjort – og de dømmer oss til helvete. Om det er vår godhet eller vår religiøs prestasjon, er de ikke nok. For vi som er «god» og dømme andre - vi blir dømt av vår egen dom, fordi vi gjør det samme som vi dømme andre for. Og vi som er religiøs – vi gjør heller ikke det som står i loven. Vi oppfyller ikke Guds lov. Og så blir vi dømt av vår egen religion. 12 Alle som syndet uten loven, skal gå fortapt uten loven. Og alle som syndet under loven, skal dømmes etter loven.

Jeg er god, jeg er religiøs er ikke noe unnskyldninger. De holder ikke vann. Og når vi er tatt sånn, da gjør vi det vi alltid gjør når vi er tatt på fersken – sier

3. Det er urettferdig!

Her kommer en masse unnskyldninger på hvorfor Gud ikke kan dømme oss. Og de er jo tåpelige – men vi bruker disse, og du har sikkert sagt det selv, og du har sikkert hørt andre sier det!

Det første er spesifikk til jødene: Men hva er fordelen av å være en jøde, en av Guds utvalgte folk?

3:1 Hvilket fortrinn har da jøden, eller hva gagn er det i omskjærelsen? 2 Mye, på alle måter! Først og fremst det at Guds ord ble betrodd dem.

Ok men jødene er Guds utvalgte – frelsen kommer gjennom oss. Men du Paulus sier nå at det er ikke noe frelse i jødisk religion, bare i Kristus. Hvis det var sant, hvis vi er virkelig utro, da velte hele greie. Da er Guds løftene veltet og!

3 Men hva om noen har vist seg utro? Kan deres utroskap oppheve Guds troskap? 4 Slett ikke! La det stå fast at Gud taler sant, men hvert menneske er en løgner. Det står jo skrevet: For at du skal få rett når du taler, og vinne når du fører sak.

Guds sannferdighet, han troverdighet, stå i stor kontrast til våre utrofasthet og våre løgner. Som når du maler en hvit vegg – den så hvit ut før, men når du påføre ny hvit maling – oi da ser du hvor skittent det var før. Den nye malingen fremhever hvor skittent den var før. Slik er det med Gud. Hans troskap bare stiller vår utroskap i enda dårligere lys!

Nå begynner vi å virke litt desperat og prøve på samme unnskyldningen med bare enn liten vri. 5 Men dersom vår urett fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er ikke da Gud urettferdig, menneskelig talt, når han lar vreden ramme oss? 6 Slett ikke! Hvordan skulle Gud ellers kunne dømme verden?

Er det ikke urettferdig for Gud å tillater oss å synde? Nei, er svaret: Gud tillater oss å være urett, syndere, som bevis på dommedagen. Hvis han ikke tillot oss å gjøre det vi hadde lyst på, hvordan kunne han har dømt oss? Men fordi han gi slipp på oss, da bevise vi med en gang at hans dom er riktig.

7 Men dersom min løgn enda klarere viser at Gud taler sant, og dette blir til hans ære, hvorfor skal jeg da dømmes som en synder? 8 Skal vi ikke da like godt gjøre det onde, så det gode kan komme?

For en djevelsk setning! «Gud kunne ikke få æren hvis jeg ikke var en synder. Han trenger min synd, derfor kan han ikke dømme oss!» 8b Det er noen som håner oss og sier at det er dette vi lærer. De skal få den dom de fortjener.

9 Hva så? Har vi jøder noe fortrinn? Nei, på ingen måte! Vi har jo allerede anklaget både jøder og grekere for at de alle er under synden. 10 For det står skrevet: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste.

Alle unnskyldninger er verdiløse. Vi alle står skyldig foran Gud. Derfor i dag feire vi ikke Birthe, men Gud - hans nåde i hennes liv. Vi feire ikke at hun har vært god nok eller religiøs nok eller har kommet med en god nok unnskyldning til Gud. Vi feire at Jesus har tatt hennes plass, tatt straffen hun fortjente og byttet ut hennes synd med hans rettferdighet. Amen og halleluja.

Hvordan skal du svare på spørsmålet Gud, du kan ikke være sint med meg fordi… jeg er god – fordi du ikke er det. Jeg er religiøs – fordi du har brutt loven. Det er urettferdig – fordi Guds dom er riktig. Eneste svar som holder vann – som fungerer er dette: Gud, du kan ikke være sint med meg fordi jeg stole helt og bare på Jesus Kristus: at jeg har fått hans rettferdighet og mine synder er vasket vekk av hans blod på korset. Vi leve av tro, ikke noe annet. Amen.

søndag 2. april 2017

Mark 11:27-12:12 Who’s going to be King?

Mark 11:27-12:12

Listen to MP3

Why is there conflict in the world? Why can’t people just get along? Why is there fighting and hurt and betrayal and suffering?

Well, it’s because everyone is pretending to be someone they’re not. And all conflict stems from this.
I am, and you are, pretending. Pretending to be God.
I want to be God in my life, I want to decide what is right and wrong. And I don’t want to listen to God’s word – so I pretend to myself that I am God. Hmm-mmm-mmm, happy days.

Until I meet you. Now we have a problem. Because if I’m pretending to be God, and you’re pretending to be God – who’s going to be God when we meet?

That’s the question the leading priests and teachers of religious law, the Pharisees are asking Jesus. Who do you think you are?
Jesus’ answer is shocking. I am God, and the day of reckoning is here.

1. Only God is God, not me.

2. God will deal with everyone pretending to be him in time.

1. Only God is God, not me.

Mk 11:27–28 Again they entered Jerusalem. As Jesus was walking through the Temple area, the leading priests, the teachers of religious law, and the elders came up to him. 28 They demanded, “By what authority are you doing all these things? Who gave you the right to do them?”

The reason that the religious leaders are running after Jesus and demanding “who gave you the right to do these things” is because of what Jesus did in the passage we read last week.

Aaaargh! Flipping tables! 15 When they arrived back in Jerusalem, Jesus entered the Temple and began to drive out the people buying and selling animals for sacrifices. He knocked over the tables of the money changers and the chairs of those selling doves, 16 and he stopped everyone from using the Temple as a marketplace.

It’s a valid question! How dare you do this? On whose authority are you doing these things?

But did you notice that Jesus has already answered their question. It’s right there in v17 He said to them, “The Scriptures declare, ‘My Temple will be called a house of prayer for all nations,’ but you have turned it into a den of thieves.”

Jesus told them that he was simply doing what any good Jew should do – really what they should have done. And their response is shockingly bad. Not only do they simply ignore God’s word, but they plan to kill Jesus! Whoops!

They’re so busy pretending to be God - so busy pretending to play the part of God’s concerned servants while really serving themselves that they don’t even recognise God’s word when they hear it. Or if they recognise it, they simply ignore it.

You can’t go around pretending to be God. We’re God here. We decide what is right and wrong.

Jesus shows that what he is doing is from God. He answers their question “by what authority”. But they reject it.

Oh, they’re on dangerous ground!

Last week we were reminded of the opening verses of Mark, where Mark quotes from the prophet Malachi, prophesying the coming of the Lord, Yahweh, Israel’s God, to His Temple.

Mal 3:1–3 “Look! I am sending my messenger, and he will prepare the way before me. Then the Lord you are seeking will suddenly come to his Temple. The messenger of the covenant, whom you look for so eagerly, is surely coming,” says the LORD of Heaven’s Armies. 2 “But who will be able to endure it when he comes? Who will be able to stand and face him when he appears? For he will be like a blazing fire that refines metal, or like a strong soap that bleaches clothes. 3 He will sit like a refiner of silver, burning away the dross.

It is a frightening thing when God suddenly bursts in, isn’t it? When God upsets our neat little life, where we’ve “forgotten” who’s really God, and done our little religious duty and done a few good works here and there, but we’re sitting quite comfortably on the throne. And then God taps us on the shoulder. I believe you’re in my spot.

How should we respond when challenged by God?

Repent! Obey.

But how do the great religious leaders of Israel respond?

They slither up to him to challenge him the leading priests, the teachers of religious law, and the elders – the very same who Jesus spoke of in 8:31, the first time Jesus tells the disciples he is going to die, just after they have declared him as the Christ: Mk 8:31 Then Jesus began to tell them that the Son of Man must suffer many terrible things and be rejected by the elders, the leading priests, and the teachers of religious law. He would be killed, but three days later he would rise from the dead.

And here they are, plotting to kill him. The fig tree really is dead, isn’t it. The LORD is in His Temple, and he finds not obedience, but sinful rebellion.

“Where’s your authority?” they demand. After all, he was a backwater prophet, from Nazareth no less, and they were the legitimate, God-ordained leaders of Israel.

They were seeking to expose Jesus – but Jesus is about to expose them!

Mk 11:29–30 “I’ll tell you by what authority I do these things if you answer one question,” Jesus replied. 30 “Did John’s authority to baptize come from heaven, or was it merely human? Answer me!”

Jesus’ question is brilliant, because John’s authority and Jesus’ authority come from the same source: God Almighty. And so the leaders are now stuck – if they acknowledge John’s authority, they acknowledge God’s authority, and therefore Jesus’ authority over them.
Jesus exposes their heart problem – they do not want to listen to God. They do not want to obey him. They are pretending to be God even while pretending to be God’s servants. It’s the ultimate self-delusion. Surrounded by the trappings of religion, being good Jews, the best of Jews, even; sacrificing daily, following the law slavishly – yet hating God.

Mk 11:31–33 They talked it over among themselves. “If we say it was from heaven, he will ask why we didn’t believe John. 32 But do we dare say it was merely human?” For they were afraid of what the people would do, because everyone believed that John was a prophet. 33 So they finally replied, “We don’t know.”

They are afraid of everyone but God. They are afraid of the people, afraid that the people will turn against them. This is the problem when you pretend to be God. You are not free. You are enslaved to something or someone else. We are afraid of what others think.

Jesus is not afraid. And if we follow him, neither do we have to be.

Do not fear, but pick up your cross and follow Jesus, into your workplace, into your family, into your friendships, wherever you may be. For we are under authority, and it is not our own, but it is the Lord Jesus. We belong to him. Because God is God.

“By whose authority do you do this?”

The authority of the King, the Lord of all, Jesus, the Christ. Only God is God, not me. And that is a very comforting thought indeed.

2. God will deal with everyone pretending to be him in time.

Mk 12 Then Jesus began teaching them with stories: “A man planted a vineyard. He built a wall around it, dug a pit for pressing out the grape juice, and built a lookout tower. Then he leased the vineyard to tenant farmers and moved to another country. 2 At the time of the grape harvest, he sent one of his servants to collect his share of the crop. 3 But the farmers grabbed the servant, beat him up, and sent him back empty-handed. 4 The owner then sent another servant, but they insulted him and beat him over the head. 5 The next servant he sent was killed. Others he sent were either beaten or killed, 6 until there was only one left—his son whom he loved dearly.

The history of Israel, the vineyard in this parable, reads like a tragedy of the worst kind. They had everything, given everything by a kind and generous ruler – yet they threw it all away, rebelling against the ruler and murdering his servants, his messengers bringing messages of peace. The parable of the vineyard is based on Isaiah 5:1-7 and Isaiah 5:7 puts it like this: Is 5:7 The nation of Israel is the vineyard of the LORD of Heaven’s Armies. The people of Judah are his pleasant garden. He expected a crop of justice, but instead he found oppression. He expected to find righteousness, but instead he heard cries of violence.
The tenants (Israel’s leaders) rejected the warnings of the servants (the prophets) treating them shamefully, even murdering them. John the Baptist, the greatest and last of the Old Testament prophets, was murdered by the king of Israel, King Herod. And now Jesus stands before them.

6 …there was only one left—his son whom he loved dearly. The owner finally sent him, thinking, ‘Surely they will respect my son.’ 7 “But the tenant farmers said to one another, ‘Here comes the heir to this estate. Let’s kill him and get the estate for ourselves!’ 8 So they grabbed him and murdered him and threw his body out of the vineyard.

What did Jesus say in 8:31?

Mk 8:31 Then Jesus began to tell them that the Son of Man must suffer many terrible things and be rejected by the elders, the leading priests, and the teachers of religious law. He would be killed, but three days later he would rise from the dead.

Oh do not mistake the patience and mercy of the Lord for lack of power! As Jesus tells the parable, you really feel the incredible stupidity of the tenants – do they really think they’ll get away with this?

It reflects so well the tension as we read the Old Testament and see God’s extraordinary patience and the breath-taking stupidity of rebellious Israel! But their time is up. The Lord has come to his Temple. The heir has come to claim the vineyard, and though they kill him, they will lose everything.

9 “What do you suppose the owner of the vineyard will do?” Jesus asked. “I’ll tell you—he will come and kill those farmers and lease the vineyard to others.

They did not listen to their Elijah (John the Baptist) and the terrifying day of the Lord (as prophesied in Malachi) is at hand. The old order of Israel is about to be swept away, because they refuse to bow to the true King. Just like Israel was wiped out in Isaiah’s time – the whole nation swept off to Babylon. The warning is there!

And it does not matter that they are priests and leaders. All their religious service counts for nothing. Israel in Isaiah’s time said “We have the Temple”. And then God send Nebuchadnezzar, king of Babylon to burn the Temple!
If you’re counting on your religion to save you – think again. That’s just you pretending to be God with a different mask on,. And it won’t end well. Instead we must abdicate the throne to the Son, because it is his.

All those who stay on the throne will be dethroned, judged – God will kill those tenant farmers and take their vineyard from them.

But as they are judged, those with Jesus are being saved! He will give the vineyard to others. Those who are with the son.

9 “What do you suppose the owner of the vineyard will do?” Jesus asked. “I’ll tell you—he will come and kill those farmers and lease the vineyard to others. 10 Didn’t you ever read this in the Scriptures? ‘The stone that the builders rejected has now become the cornerstone. 11 This is the LORD’s doing, and it is wonderful to see.’”

Jesus quotes in v10 from Psalm 118:22-23, the same Psalm the crowd was quoting during the Triumphal entry (when Jesus entered Jerusalem on a donkey, being hailed as the King):
Ps 118:22–29 The stone that the builders rejected has now become the cornerstone. 23 This is the LORD’s doing, and it is wonderful to see. 24 This is the day the LORD has made. We will rejoice and be glad in it.
25 Please, LORD, please save us. Please, LORD, please give us success. 26 Bless the one who comes in the name of the LORD. We bless you from the house of the LORD. 27 The LORD is God, shining upon us. Take the sacrifice and bind it with cords on the altar.
28 You are my God, and I will praise you! You are my God, and I will exalt you!
29 Give thanks to the LORD, for he is good! His faithful love endures forever.

Jesus is the fulfilment of this Psalm. He is the cornerstone of salvation, the gate of righteousness. He is the sacrifice, the son killed by the tenant farmers. And through his sacrifice he will save us.
Jesus is the stone, the son of God, the cornerstone of the new people of God. Jesus is the basis of the new vineyard of Israel, the new Temple of God.

We are the new Israel, Jews and Gentiles together, under the King. We are God’s vineyard, his Temple, a holy nation and royal priesthood. What great news! 29 Give thanks to the LORD, for he is good! His faithful love endures forever.

The teachers of law are so blinded by their own egos that they miss out on this! They should be rejoicing, not plotting murder!

But they don’t. Instead 12 The religious leaders wanted to arrest Jesus because they realized he was telling the story against them—they were the wicked farmers. But they were afraid of the crowd, so they left him and went away.

They went away. Some of the worst words to read in the gospel. And it’s the worst thing to see in ministry. People who go away. They leave the hope of Christ. It’s heart-breaking, for nothing lies that way except judgement and eternal death.

Please do not be those who go away. Stick it out with the Son, for he is the only cornerstone, the only sure foundation, the only one who speaks life.

He is God, and we are not. Let’s stop pretending, shall we? Get off the throne, and listen to him.

To sum up then,

The old corrupt order is being judged (they kill their own Messiah!). External religion, with its emphasis on outward appearance, doing good in order to win favour, and letting public opinion steer the truth (hmm, sounds like the church in the West today) is once again shown to be bankrupt, ruinous, and utterly opposed to the living God. You cannot be right with God by being good enough.

By contrast, the new order is rising, with Jesus as its cornerstone and foundation, his mercy and grace and self-sacrifice setting the standard for this new order: the church. Let us remember that we belong to him, he owns us, we are twice bought, we owe Him everything, and let us follow in his footsteps.

søndag 23. oktober 2016

Fil 3:1-9 Alt det gode vi gjør er tap sammenlignet med Jesus

Fil 3:1-9
Last ned MP3
Jeg skal begynne i dag med å snakke om meg selv.
Fordi om det er noen i denne menigheten som Gud kunne godkjenne menneskelige sett, så er det meg.
Om dere mener dere kan sette din lit til det ytre, kan jeg det enda mer! Hvis noen her kunne være trygge, kunne jeg!
Oppvokst i et kristent hjem, misjonærbarn, har stått i tjenester i over 20 år i tre forskjellige land, og 9 forskjellige menigheter. Jeg har vært bibellærer i 20 år, jeg har plantet tre kirker. Har bare hatt en kone, har vært trofast, er moral, har bare fått fartsbot en gang, og jeg en god borger.
Hver uke bruker jeg 16 til 20 timer i ulønnet gratis arbeid for menigheten.
Og alt det er bare latterlige tull. Støv. Alt det jeg har gjort og lagt fram er søppel - sammenlignet med Jesus Kristus.
1. Alt det gode vi gjør er tap sammenlignet med Jesus
8 Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt. For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus 9 og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro.
Det jeg er og det jeg har gjort er ingenting verdt sammenlignet med Guds hellighet. Hvis jeg kommer framfor ham med DET som min begrunnelse for hvorfor han skal godkjenne meg – blir den brent opp og tilintetgjort. Jeg blir stående igjen hendene full av ask.
Det er det min godhet er verdt, og det er det din godhet er verdt. Null. Ingenting. Sammenlignet med Kristus.
Ikke villeder deg selv. Ingenting du gjør kan frelse deg. Hvis du har noe – har jeg mer. Kristen familie? Jeg er misjonærbarn. I AFRIKA. Du gir penger til menigheten? Jeg gir mer. Du står i tjenesten? Bortsett fra mine foreldre kan jeg si jeg har stått lengre og gjort mer. Du ofre tid og penger for menigheten? Jeg ofre mer. Jeg knuser deg på timer og innsats. Du er snill? Ja kanskje du er snillere enn meg.
Men hva er det du sette din lit til? Jeg har en framragende åndelig CV – og det sier jeg dere er ingenting verdt sammenlignet med Jesus. Det som jeg kunne regne som vinning, regner jeg for Kristi skyld som tap. Fordi det å kjenne ham er så mye mer verdt!
Fordi hvis jeg synes min CV er god, det er ingenting sammenlignet med apostelen Paulus. 4 Ytre sett har jeg grunn til selvtillit. Om andre mener de kan sette sin lit til det ytre, kan jeg det enda mer: 5 Jeg er omskåret på den åttende dagen, jeg er av Israels folk og Benjamins stamme, hebreer av hebreere, lovlydig fariseer, 6 en brennende ivrig forfølger av kirken, uklanderlig i min rettferdighet etter loven.
Det er litt av en CV! En av Guds utvalgte. Levde etter loven. Født i riktig stamme til oppriktige folk. Han var en fariseer – en som var så nøye at han tok til og med en tiende av urteplanter som vokset i hagen – skjært av en liten bit for å gi det til Gud som en gave. Så mye ville de følge Guds lov. De ville adlyde i alt. Og Paulus var framfor alle. Han brente for Gud og for hans sak – eller i hvert fall det han trodde var hans sak. Derfor da de kristne kom og truet alt han holdte kjær så angrepet ham dem med store iver. Han forfølgte kirken fordi han var så ivrig å tjene Gud, akkurat som mange Muslimer, Buddhister, Hinduister, og andre -ister i dag.
Her var en mann som levde 100% for Gud.
Det var det han satte sin lit til.
Og nå sier han v7 Men det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap.
Alt det som han før var så stolt av. Alt det han trodde skulle sette han til rette med Gud, nå ser han er bare søppel, sammenlignet med Kristus.
Det skjønte han når han møtte Jesus på veien til Damaskus. Verden hans ble snudd opp ned (eller riktig vei opp!). Alt han trodde han gjorde for Guds skyld plutselig viste seg å være selvisk – for hans egen skyld. Han prøvde å manipulere Gud! Og verre – den veien hadde ført ham i direkte konflikt med Gud. Jesu ord når han møtte Paulus: «[Paulus], hvorfor forfølge du meg». Ikke «mitt folk», men «meg».
«Ser den iver jeg har for deg Gud og for din sak» – har plutselig blitt avslørt som tap! Den han før trodde var vinning «dette skal imponere Gud» viste seg å være søppel.
En i denne menigheten fortalte nylig om en visjon de fikk når de ble døpt for noen år tilbake. De var veldig aktivt for Gud, men kjente egentlig ikke ham. De gjorde mye for Gud, for å imponere, for å tilfredsstille. Men i Guds nåde så sendte han dem en visjon: alt det de gjorde for Gud bæret de fram for ham, hendene full av alt det flotte de hadde gjort. Men når de så ned på hendene sine… var de full av bæsj!
Det er akkurat v 9 og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap.
Du skjønner, hvis vi tviholde på det vi gjør for Gud. Hvis vi sette vår lit til meg og mine prestasjoner eller min bakgrunn eller hva som helst – så tar vi ikke imot Guds frelse. Det er som en mann som drukne men gir ikke slipp på kofferten hans «nei det er alt det viktige i livet mitt» for å ta tak i livbøye. Han drukne med kofferten hans i stedet for å
Det han trodde var vinning var tap for han. Men hvis han ta tak i livbøye blir alt den har tapt til sammenligning verdiløse skrap – fordi hvis han hadde tviholdt på det ville han har mistet livet, men ved å slippe er han satt fri, og kan blir reddet.
Dette er det som Jesus snakket om når han sa i Markus 8:34 «Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp, og følge meg. 35 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, han skal berge det.»
Hva er det du ikke vil gi slipp på? Hva er det du tror vil føre deg inn foran Gud? Hva er det du står på, lurer jeg? Er det stødig? Er den sikker? Eller er det råttent?
For hvis det er noe annet enn «mitt liv er bygget på Jesus Kristus og hans nåde, og jeg lever for ham» - da er det råttent!
Kjære brødre, og søstre, det kommer en dag, kanskje i dag, hvor Jesus bryte gjennom til denne verden, denne universet igjen. Men ikke som en tjener denne gangen, ikke for å dø og så vinne for oss frelse. Nei, han kommer som dommer, som Kongen, i all hans herlighet og hellighet. Han kommer for å høste inn de som er hans og vrake de som stå han imot. En dag kommer alle til å hylle han, hver tunge skal si at Jesus Kristus er Herren, hvert kne skal bøye. Og den eneste måten du kan overleve den dagen, den dagen som kommer like sikkert som den dagen du puste din siste, den eneste måten å overleve er hvis du har tatt imot Kristus som frelser og Herre.
Merk, ikke bare frelser, men herre. At du lever for ham, akkurat som Paulus, akkurat, til en mindre grad, som meg.
Fordi ingenting annet er god nok.
Alt er tap sammenlignet med Jesus. Hender full av bæsj. Det er alt bortsett fra Jesus.
2. Alt det gode vi gjør fører oss vekk fra Gud
Det er derfor Paulus slå så hardt ut mot de som kommer med en falsk religion, de som prøve å tilfredsstille Gud med gode gjerninger og religiøse symboler som omskjærelser. 2 Hold øye med hundene, hold øye med de onde arbeiderne, hold øye med dem som skamskjærer seg.
De som sette sitt lit til religiøse symboler, som om Gud skulle vært imponert fordi du skjæret tuppen av tissen av, eller ga alle pengene dine til Røde Kors, eller overlevde Ungdom i Oppdrag i ett år, eller brukte hele livet ditt som nonne, eller var misjonær og ble drept av usivilisert stamfolk i ytre…. Heddal.
Hundene, onde arbeiderne, de som skamskjærer seg. Hvorfor? Fordi de fører folk vekk fra Gud mens de late som de leder folk til Gud! «Stol på deg selv og din egen prestasjon» er skamskjæring. Jesus kalte de fariseerne som hadde den holdning «hvitkalkede graver» – de så flott ut i det ytre, men førte bare til døden.
Hva med deg? Når folk spørre deg hvorfor du er en kristen, hva sier du? Når du vitne, hvilken evangeliet kommer du med? Når du deler vitnesbyrd, hva sier du?
Selv-hjelp program? Jesus er min Life Coach? Jesus forbedrer livet mitt? Eller jeg er en synder uten håp i denne verden inntil Jesus, i hans nåde, reddet meg. Nå med hans hjelp lever jeg hver dag til hans ære. Og hver dag stadig men sikkert, endre han meg slik at jeg blir mer Jesus lik.
Men det er også en annen måte vi blir infisert med sånne tanker. Når vi føler oss nærmere eller lengere vekk fra Gud basert på omstendigheter eller vår prestasjon. Å, jeg har syndet grovt i dag, jeg kan ikke i gudstjeneste, eller leser Bibel, eller ber. Hallo, det er akkurat da vi MÅ gjør sånne ting. Da vi MÅ søke tilflukt i ham.
Jesu død på korset er nok. Du kan ikke legge noe til det – og du kan ikke ta noe fra det. I ham er du i ham! Så nær Gud Faderen som Jesus er. Nærmere kan man ikke bli.
Ok. Så vi skal ikke sette vår lit til vår egen prestasjon, men bare til Jesus, og hans verk på korset.
Vi må ikke bli villedet av de som legger vekt på ytre prestasjon for å tilfredsstille Gud, og vend om fra alt i oss som sier at vår prestasjon teller for noe i vårt forhold med Gud.
Men det er en veldig, veldig viktig respons vi må ha til dagens tekst. Er det noe som vet hva det er?
3. Gled dere i Herren. Og la den glede flommer over!
V1 Gled dere i Herren!
Hvorfor? Fordi v3 For det er vi som er de omskårne. (dvs Guds folk) Vi gjør tjeneste ved Guds Ånd, vi har vår stolthet i Kristus Jesus og setter ikke vår lit til det ytre.
Er det ikke noe for å juble over? Ikke tom religiøs handlinger! Ikke slit og strev og evig usikkert om jeg har gjort nok for Gud. Ingen angst. Ikke en Gud som er fjern og roper kommandoer fra høyt oppe, men en kjærlig Far som er nær som fyller oss med hans ånd, som akseptere oss som vi er, og som begynner å forandre oss bit for bit slik at en dag vil vi ligner hans sønn. Hurra! Halleluja!
Når livet er vanskelig, når du blir brutt ned av omstendigheter, GLED DEG I HERREN, fordi du er Gud barn! Si til deg selv «Jeg er Guds sønn, av nåde.» Om du synder, sier «jeg er Guds sønn, av nåde» og bekjenne synden din og vet at du er tilgitt. Kom som du er. Ja!
Dette er de gode nyheter vi har å dele med andre. Frihet, kjærlighet og tilhørighet.
Og ikke bare det at vi er frelst og skal regjere med Jesus i den nye jorden og himmelen, men nå, nå kjenner vi ham. Vi har hans Ånd. Og vi er en del av hans familie. Ser rundt deg på dine søsken. Her har du folk som elsker deg med hans kjærlighet. Her er vi en familie. Og hvor hen du skal i verden, så er det kristne brødre. For en velsignelse. I dag ba vi for MacDonald, en som du ikke kjenner – men du løfter ham framfor tronen. For en velsignelse for ham. Og folk ber for dere, folk som du har aldri møtt, folk i Sør-Afrika, USA, England og Australia ber for dere. For en velsignelse.
Jeg må si at personlig den siste uke har jeg blitt veldig oppmuntret av mine søsken i denne menigheten. Flere av dere har sendt en liten melding, eller kom med en liten gave, eller vi har møtt og lest Biblene sammen og det har vært så godt å være sammen med dere. Med Guds folk. Takk!
V1 Gled dere i Herren! Vår glede i Kristus flommer over til ord og handlinger. Gleden er roten til vår lydighet. Den Hellige Ånd er i oss og vi tjener i hans makt. Som vi så forrige uke arbeid ut din egen frelse i ærefrykt og respekt for det er Gud som er virksom i dere. Det er ikke vær god for å gripe tak i Guds herlighet og hellighet. Nei, vi har allerede fått Guds herlighet og hellighet, den Hellige Ånd i oss når vi tok imot Jesus, og derfor blir vi god. Hellig folk. I vært fall begynner å bli god, hellig, mer Jesus lik hver dag.
Og da alt det gode som vi gjør ære Gud! Jeg startet med å framheve meg selv. Og hvis jeg sette min lit til det da er det tomme ord. Men, jeg vil helle framheve Kristus. Fordi det er hans arbeid i meg som gjør at jeg kan gjør alle de tingene. Det er hans nåde at jeg er den jeg er i dag – og på grunn av hans nåde er jeg sikker at jeg skal tjener han litt bedre, vær litt mer hellig, tenke litt mer Jesu tanker, snakke litt mer med Jesu ord, vitne litt mer – hver dag vokser litt nærmere mitt forbilde Kristus Jesus fordi det er han som er virksom i meg og det er bare av nåde. Derfor når du ser vekst i meg. Når du ser Guds kjærlighet og hører hans ord fra munnen min. Pris Gud! Vær glad! For han er aktiv i meg og han er aktiv i deg. Og når du ser synd i meg, når jeg gjør feil og sier dumme ting og uriktige ting – gled deg og takke Gud for han er aktiv i meg og vil irettesetter meg over tid. Og det samme gjelder deg.
Fordi det er Gud som er aktiv i meg er jeg glad! Og fordi det er Gud som er aktiv i meg, av nåde, er jeg frimodig nok til å oppfordre dere alle til å leve som meg. Ikke nødvendigvis står her framme, men at livet ditt skal dreie seg om Jesus. At det er først i dine tanker når du tenker hva skal jeg gjør nå. Lev som meg – og enda så!
Som vi har lært fra de forrige to kapitler skal vi lever som Kristus levde, som Paulus. Jeg vil at alle skal være like bra som meg – og enda så. Fordi det er mye i meg som er fortsatt dårlig. Jeg er en synder. Men der hvor Gud har hatt nåde på nåde og forvandlet meg slik at jeg faktisk er lydig – imitere meg. Det du ser i meg som gjenspeile Guds Ord – gjør det.
Og ber for meg. Fordi jeg er deres pastor så blir jeg automatisk et forbilde. Ber at jeg er et godt forbilde, ikke en dårlig en. Jeg er en synder – ber for den Hellige Ånds nåde å avsløre synd i mitt liv, og la meg få styrke til å kjempe mot det og vinne. Det vil velsigne dere. Det same gjelder for Christian og min far. Ber for oss!
Gled dere, brødre, fordi vi er ikke på en religiøs tredemølle hvor vi må vende blikk innover og kritisere vår prestasjon. «Er jeg god nok, blir jeg god nok. Jeg vet ikke. Må gjør mer.» Eller «Jeg er så god, Gud er så imponert over meg.» Æsj! Ingenting imponere Gud. Men Kristus imponere Gud!
Utenfor Kristus er selv de mest imponerende grandiose handlinger null verdt. I Kristus er de minste, «uviktige» handlinger gull verdt.
Pris Herren, for Han er god. Amen.












































søndag 16. oktober 2016

Mark 3:6-35 “What do I do with Jesus?”

Mark 3:6-35

Listen to MP3

Trouble-maker, healer, demon, crazy man. Who is Jesus?

Tonight we see different groups responding to Jesus. Chapter 3 is all about response: the Pharisees reject Jesus and plot to destroy him; the crowd reject Jesus’ role as teacher and want him as miracle-worker; the scribes from Jerusalem (the top religious leaders) reject Jesus’ deity (his God-ness) and say his power comes from Satan; and even Jesus’ own family think he’s out of his mind.

But right in the middle, Jesus goes up onto a mountain and calls forth 12 men, just as he called out 12 tribes in the wilderness on Mt. Sinai 1500 years before. It is the birth of a new nation, one that truly would fulfil the promise made to Abraham 2000 years before: “every nation will be blessed through you”. The nation that spans all nations on earth: the Church. V13-18 is the birth of the Church, the New Israel, the True Israel, both Jews and Gentiles brought together in Christ Jesus.

This is Mark’s “sandwich” method, where he puts two similar stories around the “meat” which explains what’s really going on. The calling of the 12 seems badly placed – it doesn’t fit with the flow of the narrative. Which means it’s deliberately placed, there, so pay attention! (If anything seems a little out of place when you’re reading a Bible story – pay attention! It’s probably the key to the whole thing. As Sherlock Holmes would say “Singularity (the unusual) is almost invariably a clue”. When these manuscripts were written they had no bold or italics or underline – if they wished to emphasise something they did it through the structure of their story.)

So, there is a new people of God being called out. The critical thing is who is part of it, and who are not.

Let’s take a look at the different response to Jesus in this chapter.

1. The Pharisees love religion and so hate Jesus

3:6 At once the Pharisees went away and met with the supporters of Herod to plot how to kill Jesus.

The Pharisees were religious leaders who try to justify themselves by their own efforts. Sin is self-reliance instead of God-reliance. So trying to impressing God with your sin! Doh!

Jesus has exposed their absolute lack of grace. They don’t view God as full of grace but a taskmaster who demands obedience. They also have fooled themselves into thinking they’re actually meeting God’s demands, which is laughable. And they have no mercy to anyone else who they think is beneath them.

Religious people with no mercy.

And so when Jesus comes and simply declares people sin free, when he comes and invites tax collectors and “sinners” to be part of his group, when he heals those “unclean” lepers and expels demons – oh NO! He’s not playing by their rules. He’s threatening to upset their balance of power. You can’t just let anyone in to God’s Kingdom, only good people like us, they think, as they go off to meet with their political enemies, the Herodians, to arrange murdering Jesus. And oh yes, they are ironically plotting murder on the Sabbath…

The Pharisees reject Jesus. Their thinking is like old wineskins – the new wine has come, but they are so caught up in the old religious order they can’t adapt to the truth. Stuck in their ways, they refuse Jesus.

2. Old Israel wants a healer, a magician

7 Jesus went out to the lake with his disciples, and a large crowd followed him. They came from all over Galilee, Judea, 8 Jerusalem, Idumea, from east of the Jordan River, and even from as far north as Tyre and Sidon. The news about his miracles had spread far and wide, and vast numbers of people came to see him. 9 Jesus instructed his disciples to have a boat ready so the crowd would not crush him. 10 He had healed many people that day, so all the sick people eagerly pushed forward to touch him.

The crowd is from the four corners of Israel – the geographical areas mentioned are the boundaries of old Israel. All Israel gathered! That seems good doesn’t it – Israel responding to their Messiah? But why are they gathered? They pushed forward to touch him. They are only interested in what they can get from Jesus.

Israel is rejecting Jesus. They are not listening to him - remember his stated purpose in 1:38 “We must go on to other towns as well, and I will preach to them, too. That is why I came.”

The evil spirits know that the crowd are following Jesus for selfish motives. They cry out 11 And whenever those possessed by evil spirits caught sight of him, the spirits would throw them to the ground in front of him shrieking, “You are the Son of God!”
The Son of God? Great here’s the king who’s going to save us from the Romans! That’s what the crowd thought the Messiah (the Promised Rescuer) would do, so Jesus is very careful to show that their understanding of the Messiah is wrong, before revealing himself as the Messiah in chapter 8.
Jesus was not calling people to a self-indulgent freedom where we’d go and kick the Romans out and make our country great again! But he was calling people, and still calls today, to a path of loving your enemies, not crushing them, of dying to self, not indulging yourself, of giving and receiving mercy, not judgementalism. In fact, the first person to respond to Jesus as the Son of God after his crucifixion is a Roman centurion!

The crowd did not know their Bible. They read what they wanted to see, not what was actually written. God’s plan was so much bigger than just saving one little nation from civic oppression! We saw that clearly enough when we went through Isaiah! Not rescue just one nation, but every nation, not just one people-group, but all people- to overthrow the rule of sin, defeat death, and proclaim God’s grace is available for all. The way is open! So Jesus told the evil spirits to shut up – and told the people to listen to him.

But the attitude of old Israel is a challenge for our own hearts isn’t it? Why do I love God? Do I love Jesus for Himself, for His glory? OR for what he gives me – even eternal life, forgiveness of sins, future glory? Good things, yes, but not the best thing. My heart betrays me when I get angry or disappointed with God, imagining that he somehow “owes” me. What am I? He is the glorious ascendant powerful awesome God most High, ruler of heaven and earth, Creator of all things, and he deserves all praise and honour. Amen.

3. Jesus chooses a new Israel

It is clear that old Israel is a problem. The leaders love religion and so reject God’s mercy. The crowd are full of their own wants and so reject the words of Jesus. Israel is a disaster, riddled with sin, rejecting their very own saviour. So Jesus does something remarkable:

13 Afterward Jesus went up on a mountain and called out the ones he wanted to go with him. And they came to him. 14 Then he appointed twelve of them and called them his apostles.

In Exodus 19 we read of God, on Mount Sinai, calling to him the twelve tribes of Israel, forming them into a nation. His nation. Moses, the Prophet, bringing the very words of God. And here Jesus does the same thing. Jesus, the one who teaches unlike any other, who says not “it has been said” but “I say” – the Prophet bringing the very words of God.

And then just like at Mt Sinai where God sovereignly chose Israel, not because they were anything special, but because of his grace and mercy – Jesus here does the same thing, calling out the ones he wanted… and they came to him. Irresistible grace.

The question now is: which group do you belong to? New Israel or Old Israel. With Jesus or against him?
And it is seen in how you respond to him. Will you listen to him? Or reject him?

4. The scribes claim he is Satanic

So here come the big shots from the capital to see what all the fuss was about. Unable to deny his obvious power, they decide to smear his name: 22 But the teachers of religious law who had arrived from Jerusalem said, “He’s possessed by Satan, the prince of demons. That’s where he gets the power to cast out demons.”

This is very important because this totally blows a hole in the theories of those claiming Jesus was misleading simple people by magic tricks and sleight-of-hand. If it had been trickery, these guys would have found it and exposed it! Always in the front row, always poking around and these were the intellectual elite. But His miraculous power was undeniable.
So what to do if Jesus is obviously powerful but you totally hate this grace thing he’s talking about. Aha! Say his power comes from Satan. by the prince of demons he casts out the demons. It’s a political smear campaign, designed to draw the crowd away from him.

Really? Says Jesus. “Divide and conquer” is a war strategy, where you get the enemy to fight among themselves, weakening themselves until you can just drive in and take over. Why would Satan weaken himself? Your argument is illogical!

Secondly, Jesus says that only one stronger than Satan can bind him up. Jesus is “plundering”/stealing the goods of the devil by casting the demons out – therefore he must be stronger than Satan. And note that he does not do this in anyone’s name but his own. He doesn’t say, lilke we would “in the Name of Jesus, come out” He is inherently stronger than Satan.

Who is this man?

They run away from the obvious truth, unable to acknowledge the claim that Jesus, God the Son, has over their life, and so they call his Spirit, the Holy Spirit, evil. To deny the Spirit is to deny Jesus. Blaspheming the Spirit does not mean that simply saying “the Holy Spirit is evil” means oops, you’re eternally condemned - but denying the kingship of Christ over your life. It is rejecting the gospel – and if you reject the gospel, you cannot be saved, you are forever condemned. The teachers of the law think that they can reach Heaven by their own efforts, while reject grace. Jesus is warning them that they are doomed. Only through Christ can one be saved. There is no other way other than by grace. Any other way is blaspheming the Spirit.

By the way, if you’re at all worried about blaspheming the Spirit, it’s a sure sign that you haven’t!

5. His family think he is mad, and refuse to listen to him

21 When his family heard what was happening, they tried to take him away. “He’s out of his mind,” they said.

31 Then Jesus’ mother and brothers came to see him. They stood outside and sent word for him to come out and talk with them. 32 There was a crowd sitting around Jesus, and someone said, “Your mother and your brothers are outside asking for you.” 33 Jesus replied, “Who is my mother? Who are my brothers?” 34 Then he looked at those around him and said, “Look, these are my mother and brothers. 35 Anyone who does God’s will is my brother and sister and mother.”

Oops, Mary. Have you forgotten who this is? Did she forget the prophecies at his birth? It’s been more than 30 years. Maybe she forgot! And so now Jesus’ mother and brothers are not doing God’s will. They think he’s out of his mind. They are not listening to him, but have come to give him a talking to! So much for the unbiblical doctrine of the “sinless Mary”! At this point Mary and the rest of Jesus family are in the old Israel group, outside of the kingdom! Family connections count for nothing.

In contrast, though

6. New Israel listens to Jesus

This second crowd is responding rightly to Jesus. They are gathered around Jesus LISTENING to him. That is the will of God. They are not pressing against him, trying to be healed, but seated (see verse 32 There was a crowd sitting around Jesus,). They are listening to him, learning from him – and he says they are his mother and brothers, his true family, for they are doing the will of God. Not unsurprisingly the next 34 verses in chapter 4 are all Jesus teaching, teaching about the kingdom of God and about responding rightly to him.

They are the new Isreal. Old Israel may have rejected Jesus – but Jesus has called out the New 12 Tribes of Israel. He is founding a new nation. Unrepentant Israel, denying the Spirit, is rejected – those willing to listen, seeing the work of the Holy Spirit as God’s work, they are gathered around Jesus, the new people of God.

Pharisees want him to teach the law like they do. A self-help program. Like the Jehovah’s Witnesses, Muslims, Jews, and many even in so-called “Evangelical” churches today – preaching moralism and “be good” instead of the gospel of grace.

The crowd wants Jesus to be a popular healer, like the motivational speakers of the prosperity gospel. God has promised you health, wealth and happiness, and send your money in to us and you’ll get it. That’s not the gospel. That is anti-gospel. That is treating Almighty God, the Lord of hosts, like a cow. And his judgement will be terrifying.

Satan wants to destroy Jesus or at least to shut him up or set him on the wrong path: the demons crying out who he is, knowing full well the crowd would not understand and want to make him king by force. And inspiring the scribes to call the Holy Spirit evil.

Even his own family want him to settle down and stop having delusions of grandeur. Be reasonable, Jesus!

If God’s people are rejecting him, is he really God? Or is he deluded or evil?

V13-18 give a resounding No! Jesus is Yahweh God, the LORD, the Sovereign Almighty, choosing a new people of God. These were 12 who were to be with him and be sent out to gather in all nations and peoples, fulfilling the great promise to Abraham.

So. What do you think of Jesus? How often do you respond like the Pharisess. Or Satan. Or the crowd. Instead, we need to listen to him. Listen to the King of God’s Kingdom.