Viser innlegg med etiketten kirke. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten kirke. Vis alle innlegg

søndag 30. september 2018

Josva 22 Jaw-Jaw instead of war-war. Snakk-snakk i stedet for krig-krig.

Josva 22

Lytt til MP3

Jaw-jaw instead of war-war var noe Winston Churchill sa i 1954. Det er bedre å snakke sammen og prøve å komme til enighet før man går I krig med hverandre. Dette gjelder for nasjoner, og det gjelder for familier og for menigheter!

Og dagens tekst viser oss en situasjon hvor jaw-jaw (det å snakke) ville vært mye bedre enn war-war.

For alt går bra! Gud har holdt sine løfter. Som vi så forrige uke, vi har en stor Gud som klare å holde hans løfter uansett motstand! Det er ikke noe problem for ham om det er Israels egen synd, ulydighet, fiender, store hær, hele Egypts makt, mangel på mat, mangel på vann, barnløshet, alder, vantro - uansett motstand har Gud vist at han holder sine løfter. Det er ingenting som kan stoppe han. Han er en ROCK! Et fjell. Et berg. Som står trofast og stødig.

Jos 21:43 Slik ga HERREN Israel hele det landet som han med ed hadde lovet å gi fedrene deres. De inntok landet og bosatte seg der. 44 HERREN lot dem finne hvile og ha fred på alle kanter, slik han hadde lovet fedrene. Ingen fiender kunne stå seg mot dem, for HERREN ga alle fiender i deres hender. 45 Alle løfter som HERREN ga til Israels hus, ble oppfylt. Alt skjedde slik det var blitt lovet.

Og samme for oss. Vår synd stopper ikke ham. Det skade oss, men det stoppe ikke ham for å frelse oss og elske oss på grunn av Jesus. Vi har byttet plass. Vi har fått hans rettferdighet. Han tok våre synder. Vår ulydighet, vår synd, er ingen hinder. Det er derfor Jesus kom. Ro 5:8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.
Og vår ulydighet stopper ikke ham – det betyr at vi går glipp av det han gjøre. «Vil du bli med» er det Han sier til oss. «Ja!»
Og vår fiendene er ikke noe hinder til ham. At samfunnet går mot oss, at verden hater oss, det hindre ikke Guds plan. Det går fram. Og vi går fram i hans styrke og møter hat med kjærlighet. Inntil vi en dag se ham ansikt til ansikt i det lovede landet.

Så alt er bra. Gud har holdt sine løfter. De bor nå i det lovede landet. Og det er fred og hvile.

Og det er derfor på tide at de fra Manasse, Gad og Ruben vende hjem. De ha vært med og hjulpet sine brødre – nå er det tid for fred.

22:1 Da kalte Josva til seg rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme 2 og sa til dem: «Dere har utført alt det som Moses, HERRENS tjener, befalte dere, og dere har adlydt meg i alt jeg befalte dere. 3 Dere har ikke sviktet brødrene deres gjennom denne lange tiden, men har til denne dag holdt dere til de budene som HERREN deres Gud ga dere. 4 Siden HERREN deres Gud nå har gitt brødrene deres hvile, slik han lovet dem, kan dere også dra til hjemstedene deres og til landet som er deres eiendom, som Moses, HERRENS tjener, ga dere på den andre siden av Jordan. 5 Men følg nøye og trofast budet og loven som Moses, HERRENS tjener, befalte dere: at dere skal elske HERREN deres Gud og alltid følge hans veier, så dere holder hans bud, holder fast ved ham og tjener ham av hele deres hjerte og hele deres sjel.» 6 Så velsignet Josva dem og sendte dem av gårde, og de dro hjem til sine telt. 7 Til den ene halvparten av Manasses stamme hadde Moses gitt land i Basan, og av Josva hadde den andre halvparten fått land på vestsiden av Jordan, sammen med brødrene sine. Da Josva sendte dem hjem til teltene, velsignet han dem 8 og sa til dem: «Dere vender nå hjem igjen med store rikdommer, med mange husdyr, med sølv og gull, kobber og jern og mye klær. Det byttet dere har tatt fra fiendene, skal dere dele med landsmennene deres.» 9 Rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme vendte hjem og forlot israelittene i Sjilo i Kanaan for å dra til sitt eget land, til Gilead, som tilhørte dem ved det ord HERREN hadde talt gjennom Moses.

Alt er bra. Fuglene synger. Solen skinner. Folk plystrer. MEN så skje det noe som ryste hele landet….

10 Da rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme kom til Gelilot ved Jordan, i Kanaan, bygde de et alter der ved Jordan, et stort alter. 11 Men israelittene fikk høre at rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme hadde bygd alteret i Gelilot ved Jordan, rett overfor Kanaan, som var israelittenes område. 12 Så snart israelittene hørte det, kom hele Israels menighet sammen i Sjilo for å gå til krig mot dem.

Hva er det som skjer? Israel er i opprør! «De der, fra over elven, de spotter Gud. Tror de at de kan bare gjør hva de vil med Gud. Bare overse det han sa. Folk som tror de kan tilbe Gud på sine premisser i stedet for Guds premisser. Har de lært ingenting? Huske de ikke Akan! Vi kommer alle til å lide!»

Israel er med god grunn opprørt. Det de stammer fra over elven hadde gjort hva helt motsatt av det Josva hadde akkurat sagt til dem i v5 Men følg nøye og trofast budet og loven som Moses, HERRENS tjener, befalte dere: at dere skal elske HERREN deres Gud og alltid følge hans veier, så dere holder hans bud, holder fast ved ham og tjener ham av hele deres hjerte og hele deres sjel

Og nå med en gang så spotte de Gud? Hæ? Og de forberede seg til krig. Men først så sende de en delegasjon for å finne ut om hva i all verden skjer.

13 Men først sendte israelittene Pinhas, presten Elasars sønn, til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme, i Gilead. 14 Sammen med ham sendte de ti ledere, en leder for hver stamme i Israel. Hver av dem var overhode for sin familie blant Israels tusener.

Det var ikke en tilfeldig som ble valgt ut til å snakke med de østlige stammer. Det var Pinhas, Elasars sønn. Her var enn mann som var urokkelig når det gjaldt Guds ære. I 4. Mosebok 25 leser vi om hvordan Pinhas reddet Israelittene på grunn av hans brennende iver for Herren. Han tok synd på alvor!
1 Israel oppholdt seg i Sjittim. Da begynte folket å drive hor med moabittiske kvinner. 2 Disse kvinnene innbød dem til ofringer for sine guder, og folket spiste og tilba gudene deres. 3 Da Israel bandt seg til Baal-Peor, flammet HERRENS vrede opp mot Israel. 4 Han sa til Moses: «Ta alle lederne i folket og heng dem opp for HERREN under åpen himmel! Så vil HERRENS brennende vrede vende seg bort fra Israel.» 5 Moses sa til dommerne i Israel: «Hver av dere skal drepe dem av mennene deres som har holdt seg til Baal-Peor.»
6 Men se, da kom en mann, en av israelittene, med en midjanittisk kvinne. Han førte henne inn blant sine egne landsmenn, rett foran øynene på Moses og hele Israels menighet, der de satt og gråt ved åpningen til telthelligdommen. 7 Da Pinhas, som var sønn av Elasar, presten Arons sønn, så det, reiste han seg, gikk fram fra flokken og grep et spyd. 8 Så fulgte han etter israelitten inn i soverommet og stakk det tvers gjennom både israelitten og kvinnen, så det gikk inn i livet på henne. Da stanset pesten som herjet blant israelittene. 9 Men de som hadde mistet livet i pesten, var tjuefire tusen.
10 HERREN sa til Moses: 11 «Pinhas, sønn av Elasar, presten Arons sønn, har vendt min harme bort fra israelittene fordi han viste brennende iver for meg iblant dem. Derfor gjorde jeg ikke ende på dem i min egen brennende iver. 12 Av den grunn skal du si: Jeg slutter min fredspakt med ham. 13 Med ham og etterkommerne hans skal det inngås en pakt om prestetjeneste for all fremtid, fordi han viste brennende iver for sin Gud og gjorde soning for israelittene.»

Pinhas hørte på Guds ord. Han tok synd på alvor. Han handlet. Og med det reddet Israel. 25000 allerede død. Han gjorde sopning, sa Gud. Syndens lønn er døden. Takk Jesus at han døde for oss slik at vi som fortjene døden kunne få livet!

Tenk hvordan de østlige stammer følte seg når de så delegasjonen fra Israel – og hvem som ledet det. «Sjef, sjef, en utsending fra de andre stammer har kommet.»
«Jaså?»
«Og den er ledet av Pinhas»
«Pinhas! Å Herre min hatt!»

15 De kom til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme i Gilead og talte til dem. De sa: 16 Så sier hele HERRENS menighet: Hva er det for troløshet dere har vist mot Israels Gud ved å vende dere bort fra HERREN i dag og sette dere opp mot HERREN ved å bygge dere et alter?

Se, det er problemer. Troløshet. De sette seg opp mot Herren.

17 Var det ikke nok med den synden vi gjorde oss skyldige i ved Bet-Peor? [det vi akkurat lest om i 4. Mosebok 25] Vi har ennå ikke renset oss for den, og det har ført ulykke over HERRENS menighet. 18 Og nå vil dere likevel vende dere bort fra HERREN! Hvis dere setter dere opp mot HERREN i dag, vil han i morgen vise sin harme mot hele Israels menighet.

Som vi så med Akan, de har lært at det er ikke noe som heter skjulte synder. Vår synd rammer oss alle.

Men Israel nå kommer med en ganske overraskende tilbud.

19 Hvis landet dere har tatt til eiendom, er urent, så kom over til HERRENS eget land, der HERRENS bolig står, og ta dere eiendom blant oss! Men gjør ikke opprør mot HERREN og mot oss ved å bygge dere et eget alter i tillegg til alteret for HERREN vår Gud. 20 Ble ikke hele Israels menighet rammet av Herrens harme den gang Akan, Serahs sønn, fór med svik og tok av det som var bannlyst? Og han var ikke den eneste som måtte dø for den ugjerningen han hadde gjort.

Vi vil heller gi dere noe av det Gud har gitt oss. Heller ofre slik at dere ikke trenger å synde. Imponerende. Veldig kristen respons. Slik skal vi være med hverandre. Kjærlighet koster. Det koster å være en del av en menighet. Å elske hverandre. Fordi vi er famille, brødre og søstre. Israel på den siden så på de fra den siden som sine brødre og så var villig til å gjøre hva som helst for å hjelpe dem å være trofast mot Herren.

Hva kan du gjøre for å hjelpe de du kjenner godt til å følge Herren. Lese Bibelen sammen? Be sammen? Praktisk hjelp? Økonomisk hjelp? Hva kan du gjør?

Og så komme responsen:

21 Da tok rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme til orde og sa til overhodene for Israels tusener: 22 Gud over gudene, HERREN, Gud over gudene, HERREN, han vet det, og Israel skal vite det: Måtte HERREN unnlate å hjelpe oss i dag om det var i opprør og troløshet mot ham 23 at vi bygde oss et alter for slik å vende oss bort fra HERREN! Måtte HERREN selv straffe oss om det var for å ofre brennoffer eller grødeoffer eller bære fram fredsoffer på det. Var det slik, da må HERREN straffe oss for det!

Vi er enig med dere at dette er alvorlig, og hvis vi hadde gjort det dere trodde, så ville vi ha fortjent straffen. Vi skjønner godt deres reaksjon og vi støtte det.

Ok! Bra! De har ikke bygd det i opprør mot Gud.

Hvorfor bygde de det da?

24 Nei, vi har gjort det fordi vi var bekymret for at deres sønner i fremtiden ville si til våre sønner: Hva har dere med HERREN, Israels Gud, å gjøre? 25 HERREN har jo satt Jordan til grense mellom oss og dere rubenitter og gaditter. Dere har ingen del i HERREN. Slik kunne deres barn få våre barn til å holde opp med å frykte HERREN. 26 Derfor sa vi: La oss ta fatt og bygge et alter, ikke til brennoffer og ikke til slaktoffer, 27 men som et vitne mellom oss og dere og de slekter som kommer etter oss, om at vi vil gjøre tjeneste for HERREN med våre brennoffer, slaktoffer og fredsoffer. Så skal ikke sønnene deres i morgen si til våre sønner at de ikke har del i HERREN.

Ok, de bygde det som et minnesmerke: «Vi tilhører Herren. Selv om Jordanelven er mellom oss så er vi søsken.»
De vet hvordan synd kan splitte folk og ødelegge, så de vil lage noe som vitne om deres tilknytning til Israel, til Herren.

28 Hvis de i morgen skulle si noe slikt til oss eller våre etterkommere, da vil vi i sannhet kunne svare: Se på den etterligningen av HERRENS alter som forfedrene våre har laget, ikke til brennoffer og slaktoffer, men som et vitne mellom oss og dere. 29 Gud forby at vi skulle gjøre opprør mot HERREN og vende oss bort fra ham i dag ved å bygge et alter til brennoffer, grødeoffer og slaktoffer i tillegg til det alteret for HERREN vår Gud som står foran hans bolig.

30 Da presten Pinhas og menighetens ledere og overhodene for Israels tusener som var med ham, hørte hva Rubens, Gads og Manasses etterkommere sa, syntes de godt om det. 31 Og Pinhas, sønn av presten Elasar, sa til dem: «Nå skjønner vi at HERREN er midt iblant oss, siden dere ikke har satt dere opp mot ham med dette. Dermed har dere berget israelittene fra HERRENS hånd.»

32 Så forlot presten Pinhas, Elasars sønn, og de andre lederne rubenittene og gadittene og dro hjem fra Gilead til Kanaan og fortalte israelittene hva de hadde hørt. 33 Israelittene syntes godt om svaret. De priste Gud og tenkte ikke mer på å gå til strid mot rubenittene og gadittene for å ødelegge landet de bodde i.

Takk og pris. Ikke noe krise lenge. På vippen til borgerkrig, men denne gangen var det faktisk bare en misforståelse. Og de sto faktisk sammen. Bra konfliktløsning. De fryktet Herren. De sendte den trofaste Pinhas for å finne ut av og vurdere saken. De snakket sammen. De kom med nåde og med varsel. Og når de fant ut at de sto sammen, så jublet de.

34 Rubenittene og gadittene kalte alteret «Vitne», for de sa: «Det skal være et vitne for oss om at HERREN er Gud.»

Takk og pris at de valgte å snakke sammen i stedet for å krige! Uvanlig nok, denne gangen, så gjorde Israel alt riktig, og faktisk stå fram som et mønster å etterligne. For hva gjorde de?

1. De tok synd på alvor! De hadde lært at synd blant Guds folk er alvorlig. De tok synd på alvor fordi

2. De hadde stor respekt for Gud. De fryktet Gud! Med en riktig ærefrykt.

3. Og derfor handlet de. De satt ikke tilbake og gjorde ingenting. De prøvde ikke å bortforklare «Å, de er fremstå som ordentlig flotte folk. De gjør sikkert ikke noe galt». Vi i Norge er veldig konfliktsky, ofte en god egenskap, men i kirken har vi ofte dratt det for langt, og vi har tillatt synd og vranglære fordi vi er «snill».
Jesus var snill sier vi. Ja, men ikke dumsnill. Han handlet. Han kjeftet. Han ble sint. Han snakket direkte til folk og sa vend om. Han var ikke konfliktsky i det hele tatt.
Vi derimot ofte bruke «snillhet» for å dekke over latskap! Det koster å gripe inn, å bry seg. Ofte blir du anklaget for å «ødelegge enhet» eller DU blir satt på prøve fordi de som synder prøve å forsvare seg. Men det er ingen grunn til å avstå. Vi er kalt til å elske hverandre. Johannes 13:35 Jesus sier «Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.»

4. De lyttet. De hadde ikke bestemt seg på forhånd hva dommen hva. De var forberedt på det verste, men var åpen til å lytte. Ofte blir vi for sint, og komme full av fordom. Poenget med konflikt er gjenforening.

5. De handlet i kjærlighet. Du ser det i vers 19 hvor de er villig til å gi bort deler av sitt land for å hjelpe de. Hvor ofte kommer vi i konfliktsituasjon full av bitterhet og hat. Ef 4:26–27 Blir dere sinte, så synd ikke, og la ikke solen gå ned over deres vrede. 27 Gi ikke djevelen rom.
Be Gud om å endre hjerte ditt, din innstilling, slik at du går inn i konfliktløsning med kjærlighet, hvor du vil den beste for den andre part.
Dette gjelder i menigheten men også hjemme. Hvis vi bryr oss om hverandre så vil vi komme i konflikt. Vi må snakke sammen. Vi må gripe inn. Det koster. Men vi må gjøre det.
For eksempel, med våre barn. Det er en idiotisk tanke som florere i vårt samfunn at barn kan oppdrar seg selv. At de trenger bare rom og så finne de veien. Det er stikk motsatt av Bibelen sier for eksempel Ef 6:4 Dere fedre, vekk ikke sinne og trass hos barna deres, men gi dem omsorg, så de får en oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje.
Vi alle trenger veiledning og hjelp. De å bare bli overlatt til deg selv er ikke kjærlighet men likegyldighet. Vi som foreldre ha et ansvar overfor Gud til å gripe inn, til å veilede, til å sette klare grenser. Gjør det. Og dine barn vil, til slutt, bli glad. Det er en trygghet å vite at noen bryr seg om deg, at de risikere å være upopulær med deg fordi de verdsetter deg så høyt.

6. De satte det i kontekst av evangeliet. Det var ikke bare du ha såret oss eller satt oss i fare, men de sa i v15 «dere ha syndet mot Herren».
Når vi må løse konflikt hjemme så snakke vi alltid om synd, om omvendelse, og Guds nåde. Veldig praktisk. Om det er Debby og jeg, eller med barna. Hvorfor gjorde du det? (eller hvorfor gjorde jeg det!) Det er synd. Egoisme som ødelegger. Og det er ikke at du er spesielt dårlig, vi er alle syndere. Vi alle trenger nåde. Slik kan du omvende – si unnskyld, gi hverandre en klem. Og så tilgi vi hverandre for slik at Gud tilgitt oss i Kristus.
Veldig veldig betryggende å sette disiplin i evangeliets ramme. Men også mellom Debby og jeg – vi snakke ofte om vår egen synd og hvordan vi prøve å kjempe mot det og hva vi sliter med. Og vi snakke om Guds nåde. Og når det trengs så refse vi hverandre hvis vi se at noe synd har fått litt overhånd. Igjen huske at kjærlighet er motivasjonen. Hva vil hjelpe dem elske Gud. Ikke hva vil hjelpe dem å gjøre deg jeg vil. Sjekk deres hjerte før dere går inn. Stopp. Be. Hellig Ånd, avslør mitt hjerte. Amen.

7. Vær ærlig. Ingenting verre enn når alle går rundt med falske smiler klisteret på. Happy plastic people under a happy plastic steeple. Alle late bare som. Synd visner når den se dagens lys. Gjør opp. Si hva du mener. Gjerne si «jeg tror ikke du mente det slik med når du gjorde det så opplevde jeg det slik».
Ikke la bitterhet gror. Gjør opp, slik at vi kan bevare Åndens enhet.

Uvanlig nok i dag fikk vi se Israel som et eksempel å følge, ikke et varsel om hva man ikke bør gjøre. Herlig! De tok Guds ord på alvor. De var ivrig etter hans navn. De brydde seg om hverandre. De elsket hverandre slik at de brydde seg nok til å prate, til å refse, til å være upopulær.

En siste ting å notere. Pinhas og Israel med ham var ikke villig til å tolerere synd, ikke et øyeblikk. De lekte ikke med synden. De tillot det ikke. De gikk til krig mot synd med en gang. Hva med oss? For disse her er skrevet for oss å lære.
Hva skjer hvis vi tillatte synd å vokse, hvis vi tror, dette går bra. Hva skjedde når Israel tillot andre folkeslag å bo blant dem i landet, og tilbe sine guder. Hva skjedde med Israel når de slo seg til ro med synd og avgudsdyrkelse?
Konflikt, krig, hungersnød, elendighet, og, til slutt, eksil. Israel var ødelagt.

Som det står i 1 Kor 10:11–14 Det som hendte med dem, skulle være til advarsel. Det ble skrevet til rettledning for oss, og til oss er de siste tider kommet. 12 Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller! 13 Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne. Nei, når dere blir fristet, vil han vise en utvei, slik at dere kan holde ut. 14 Derfor, mine kjære, hold dere langt borte fra avgudsdyrkelsen!

søndag 25. mars 2018

Årsmøte – tilbakeblikk på 2017 og gjentakelse av Visjon 2018: En erklæring av avhengighet.

(Ikke noe MP3 opptak dessverre)

Egentlig var det planlagt å se på romerbrevet kapittel 5. Men pga min overgang til utvidet stilling på den ene jobben mens jeg avsluttet den andre jobben og sykdom hos Christian så hadde vi ikke mulighet til det. Jeg hadde ikke nok tid til å forberede noe skikkelig, og jeg har ikke lyst til å legge fram noe som er ikke godt nok! Men siden vi måtte har årsmøte allikevel takk til norsk lov, og siden det har vært noen måneder siden jeg la fram visjonen for 2018, så passet det bra å se litt på det Gud har gjort iblant oss, og se fram til resten av året.

Visjonen vår for 2018 kan bli oppsummert i tre ord: ære, glede, og avhengighet.

Ære fordi vi eksistere til å ære Gud, som mennesker og som en menighet. Og vi gjør det i å glede oss i Ham, og elske ham med hele oss. Vi var skapt til å glede oss i Herren, og vi som har den Hellige Ånd er fyll av glede når vi huske evangeliet, når vi tenker over vår himmelske Far, Jesus vår bror og frelser, og hvordan Gud elsker oss. Og så er vi avhengig av ham. Og det er kanskje der vi sliter, særlig som ledere. Vi vil gjerne så mye. Det er så mange som trenger Jesus. Så mange som går fortapt. Vi burde være 100, 200 stukk nå. Jeg er ivrig og utålmodig!

Men vi kan ikke gjøre noe som helst uten Ham. Alt kommer fra ham. Dette er hans menighet, ikke mitt – og heller ikke primært ditt. Det er Jesus som er menighetens leder. Han er vår drivkraft og makt og leder og veiviser og visdom. Derfor må vi hører på han. Som på fjelltoppen når Jesus ble herliggjort foran øynene til Peter, Johannes og Jakob, og Moses og Elias (Loven og Profeten) var sammen med Jesus – hva sa Guds røst fra skyet: Dette er min sønn – hør på ham! (Markus 9)

Derfor er vårt grunnvoll Guds ord. Og som mye som mulig Guds ord uten tolkning, uten vridning. Vi vil la skriftene så mye som mulig forklare seg selv. Vi vil at folk skal si «å ja, jeg ser hvor det kommer fra» ikke «hæ» når vi forklare teksten. Guds ord er vårt livblod, og har skapt en menighet som er levende. Som er full av kjærlighet. Hvor folk er åpent og imøtekommende og tar vare på hverandre. Og nøkkelen er ikke oss – det er her. Det er fordi vi er fylt av Guds ord. Kanskje et bra sted å stoppe og snakke om hvor mange var på gudstjenestene i fjor!

Vi hadde 52 norske gudstjeneste og 50 engelsk kveldsgudstjeneste. Denne gudstjenesten hadde i gjennomsnitt 15 voksne, og 10 barn (25 til sammen). Laveste oppmøte var 11. Høyeste 69 på langfredag i fjor. På vanlig møte var det 39. Vi er jo mye flere som tilhører menigheten… Det er en nedgang på 2 fra 2016 hvor gjennomsnitt var 27. Men! Vi hadde engelsk gudstjeneste hele året som «spiste» på denne norsk møte. Der har vi hatt 11, men minimum 4 og en gang 24! Satt sammen, og hvis vi tar vekk lederne som er på begge gudstjenester, så hadde vi faktisk en framgang på 3 fra 2016, med en gjennomsnitt på 30 på søndager. Det er greit men med rom for forbedring.

Jeg blir bekymret når folk ikke komme på en, to, tre, eller flere søndager – fordi jeg vet hvor vanskelig det er å leve som en kristen uten å møte sammen som hans menighet! Akkurat som det er vanskelig å leve hvis du ikke spise.
Og alt for mange kristne har nesten sultet seg i hjel fordi de bruke ikke anledning de har til å få god åndelig mat. Jeg vet at det er ikke en del av vår kultur å se på kirken som viktig for MEG. Men det er det. Det er Guds gave. Det er måten Gud velsigne deg på. Gud sette sammen oss som hans familie til å ta vare på hverandre. Er ikke det akkurat det vi har lært fra Romerbrevet 14? Behandle hverandre med nåde og omhu. Samme nåde Gud har vist oss viser vi til hverandre.
Jeg vet at mange sliter fordi de har hatt en dårlig opplevelse av hva en menighet er, og mange er blitt såret av andre kristne. Men ikke forkast Guds gode gave fordi folk har sølte det til med sin synd! Enda en grunn til å søke en menighet hvor Guds ord og evangeliet blir forkynnet. Det er som salve på et såret hjerte. Hvis du trenger folk som trenger åndelig helbredelse – få dem inn her, og ser hva Gud kan gjøre!

Derfor har vi disse tre måneder brukte mye tid under gudstjenestene å be for det at folk kommer. At vi kjenne behov for å være sammen og høre fra Gud. Vi har også hatt fokus på hvorfor vi trenger menigheten, og vi hadde et høydepunkt forrige søndag kveld når Karen la fram hvorfor hun trenger menigheten. Den er lagt ut på facebook iden vår og er verdt på høre på.

Ok. Litt lite Bibel så langt. La oss rette fokus tilbake på Gud. Fordi vi er skapt for hans glede og for å ære ham. Westminster sier at «Menneskets øverste formål er å ære Gud og å glede oss i ham for alltid.»

La oss tenke litt på det.

Vi eksisterer for å ære Gud. Vi ble skapt i Guds bilde for å reflektere Guds herlighet. Som månen reflekterer solens lys og lyser opp nattehimmelen, så bør vi reflektere Guds herlighet.

Ro 11:36 For fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i all evighet! Amen.

1 Co 10:31 Men enten dere spiser eller drikker, eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære!

Men ikke bare det! Det er ikke bare at vi skal ære Gud, men også at vi skal glede oss i ham for alltid. Vi ble skapt for glede – i Ham. Vi ble skapt for hans glede, og skapt til å bli fullkommen og glad i Ham. Gud gjør oss hel!

Salme 73:25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg er hos deg, har jeg ikke glede i noe på jorden. 26 Om kropp og hjerte forgår, er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del. 27 De som holder seg borte fra deg, går til grunne, du gjør ende på alle som er utro mot deg. 28 Men for meg er det godt å være nær Gud. Jeg har tatt min tilflukt til Herren GUD. Jeg vil fortelle om alle dine gjerninger.

Jn 17:21–23 Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. 22 Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: 23 jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg.

Menneskets øverste og høyeste formål - vårt hensikt, grunnen til at vi er, den høyeste meningen i våre liv er dette: å ære Gud og å fullt ut glede oss i Ham for alltid.

Glede er et rødt tråd gjennom hele bibelen. Den dukker opp gang på gang.

Min far sitert fra Judasbrev 24 forrige uke: Jud 24–25 Han som har makt til å bevare dere fra fall og føre dere fram for sin herlighet, jublende og uten feil, 25 han, den eneste Gud, vår frelser ved Jesus Kristus, vår Herre: Ham tilhører ære og majestet, velde og makt før alle tider, nå og i alle evigheter! Amen.

1 Pe 2:3–10 For dere har smakt at Herren er god. 4 Kom til ham, den levende steinen, som ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud, 5 og bli selv levende steiner som bygges opp til et åndelig hus! Bli et hellig presteskap og bær fram åndelige offer, som Gud tar imot med glede ved Jesus Kristus.

Hvorfor det? Hvorfor glede? Hvorfor tro eller riktig lære? Fordi det er mulig å vite mye om Gud uten å være glad i ham. Det er mulig å være kald og religiøs. Faktisk, djevelen har en bedre «teologi» enn du og jeg kunne enn få. Han kjenner alt om Gud. Men han hater Gud.

5.Mos 28:47–48 Fordi du ikke tjente HERREN din Gud av et godt hjerte, i glede over all din overflod, 48 må du tjene de fiendene HERREN sender mot deg.

Glede er et krav for Guds folk! Fordi djevelen kjenne Gud godt. Djevelen har hatt flere riktig teologiske tanker om Gud enn du vil i hele ditt liv. Satans problem er ikke lære, men glede. Han kjenner Gud godt – og hater ham. Vi som er hans folk bør glede oss! Ikke bare tenke rette tanker.

Det er derfor vi legge mye vekt på ordet – å lese det slik Gud har skrevet det. Teologi, lære er viktig, men det er ikke vårt levebrød. Det er forskjellen mellom å beskrive min kone, eller å snakke med henne. Lære er en beskrivelse – dette (Bibelen) er å snakke med ham. Og hans ord gjør noe i oss. Endre oss forandre oss, og fylle oss med glede.

Vår hensikt, årsaken til at vi er her, er å ære Gud og glede oss i ham for alltid. I evighet vil vi gjøre det! I herliggjørelse og pris og sang og i GLEDE! Og det kan vi oppleve nå.

Hva er menneskets øverste og høyeste formål?

Menneskets øverste formål er å ære Gud og å glede oss i ham for alltid.

Og hvis vi ikke er fullt av glede. Tenk over det Gud har gjort for oss.

1 Pet 2:9 Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys. 10 Dere som før ikke var et folk, er nå Guds folk. Dere som før ikke fant barmhjertighet, har nå funnet barmhjertighet.

Ro 1:16 For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker.

Ro 3:21 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven.

Ro 5:1 Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.

Ro 5:10 For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv!

Ro 8:28–29 Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje. 29 Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken.

Ro 8:38–39 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Benjamin delte en historie under bibelgruppen. Han sa at han lå i sykehuset en gang. Han var blind og lam. Alt måtte gjøres for ham. Han slet veldig. Og så kom ordet fra Filipperne 4:4 Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere!
Gled meg? Hvordan i all verden kan jeg gjør det. Kan ikke. Og så gikk det en stund. Og så tenkte han – men jeg kan jo smiler! Og han bestemte seg at han skulle smile. Og han sa i det han smilte så strømmet glede gjennom ham! Selv i det mørkeste øyeblikk var Gud med ham.

1. Vår visjon for 2018

Hvordan da skal vi som menighet ære Gud, og glede oss i ham? Akkurat slik: i avhengighet og lydighet. Vi er ikke sterk. Men han er sterk.

Ps 127:1 Hvis HERREN ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves.

Jeg har ingen stor plan for dette året. Jeg har store ønsker! Men ikke noe handlingskraft. Det er veldig mye som kan skje. Så mange mennesker akkurat på kanten. Mange av dere står klar til å ta neste steg i deres trosreise, for å vokse. Jeg be at det kommer til å skje i år. Minn bønn er jo at vi vil vokse i modenhet. Jeg ber at mange blir frelst. Jeg håper og ber at vi kan vokser til 100, 200 mennesker! Fantastisk. Men jeg kan ikke gjøre noe. Og det kan ikke du – uten Gud.

Derfor er vår visjon for 2018 å erklære vår avhengighet av Gud. For å si «Allmektig Gud, vår Far, vi er her for å ære deg og gjør deg glad. Uansett hva du vil at vi skal gjøre, vil vi gjøre det. Du er god, god far og vi overlater oss til deg».

Hvor mye ber du for menigheten? Ja, jeg vet. Hvis du vil få en kristen til å føle seg skyldig spørre om bønnelivet hans! Men ber du for menigheten. Ber du for meg? For Debby? For Christian og Johanna, Jack og Marit, Mia, som alle står i ledelsen. Ber du for Petter, kirkelærlingen? Og Torgeir, bibelgruppeleder, og Matthew og LJ som barnekirkeledere, og Kirsti og Karen som har hjulpet til. Ber du for Colleen som sangleder? Ber du for visdom og kjærlighet og GLEDE for oss alle. Ber du at vi skal vokse i kjærlighet og tro slik at vi skinner som stjerner i himmelen for vår Gud og folk vil presse seg inn her for å få tak i det vi har!

Nei. Ikke jeg heller. Kan vi bestemme i dag at vi skal bli bedre på dette. Sette av tid hver dag til bønn? Vi må planlegge. Vi kan ikke bare SI at vi er avhengig av Gud – vi må vise det. I bønn. I vår ydmyk holdning overfor ham. I det at vi tror på Guds Ord som frelsesmakt og ikke vår prestasjon – om vi er god nok eller snill nok eller flink nok til å levere. Ja, det er jo viktig, men det er evangeliet som er Guds kraft til frelse. Ikke Daniel. Og heller ikke deg. Og det er en lettelse. Takk og pris til vår stor Gud som gjør det umulige og frelse folk, også her på Notodden.

La os rope ut til ham i bønn.

Herre, vi er små og svake, men du er sterk. La din styrke, din glede, din kjærlighet strømme gjennom oss. La oss være åpen og lydig. La oss søke ditt ord hvor det finnes. La oss suge til oss ditt livgivende ord og vokse. La oss høre på deg. La oss forkaste vår eget «visdom» og høre på ditt «dårskap» og undre oss over at vi har smakt Herren og han er… god!

Fyll oss med glede. La oss være et folk som er full at takk, full av glede, full av kjærlighet. La oss behandle hverandre slik du behandlet oss. Vi som ikke var et folk er nå blitt et folk – ditt folk. Takk Gud! Tak kjære Far.

Å Gud, det er så mange vi kjenner som ikke kjenner deg. I din nåde, la oss se mange i år vende fra død til liv. Herre Jesus, du advarte oss sterkt om helvetes grusomheter, en evig smerte, skilt fra deg. Vi ønsker at ingen skal oppleve det, men mange velger det for seg selv, og tror at det å være uten deg er frihet. Det er ikke frihet, men slaveri. Slaveri til synd, til egoets forferdelige smerte, tenker alltid på deg selv, ikke i stand til å bøye kneet til Gud. For alltid kuttet av fra livskilden og lyset. Dette er fryktelig! Vi be nå for de vi kjenner! I et minutts stillhet bringer de fram for Gud som du vet er på vei til helvete.

Herre, i din nåde, hør vår bønn.

Ære Ham i alt du gjør i glede, fullstendig avhengig av Ham.

Det er vår visjon for 2018.

I din nåde Herre, hør vår bønn. Amen.

søndag 4. mars 2018

Romerne 12. Leve sammen i kjærlighet.

Romerne 12.

Lytt til MP3

Hva kan du tilby Gud? Hva kan du gi ham for å rettferdiggjøre deg selv?

Hvis du tenker «ja, jeg kan gi ham meg selv som et levende offer» du – tar feil!

Feil? Men det står jo der.

Gjør det virkelig det? Nei. Hva står der?

Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.

Bibelen forteller oss tydelig at det er ikke noe vi kan gjøre for å tilfredsstille Gud. Ingenting. Vi er døde i våre synder. Vi er i Adam, vi er i opprør mot Gud, valgt vår egen vei. Og ingenting vi gjør kan gjør oss rettferdig. Rom 3:10 det finnes ikke en som er rettferdig. Derfor er evangeliet ikke «dette er det du kan gjøre for å bli rettferdig foran Gud» - slik er alle andre religioner! Evangeliet er gode nyheter. Det ville vært dårlige nyheter hvis dette kapittelet handlet om det vi måtte gjøre for å få rettferdighet fra Gud! Men evangeliet er gode nyheter. I lys av Guds nåde – ved Guds barmhjertighet. På grunn av alt han har gjort for deg. Lev slik.
Evangeliet er at når vi var i opprør, da vi var døde, da vi avviste Gud – da frelste Gud oss. Hvorfor oss? Vi vet ikke. Det var absolutt ingenting tiltrekkende med oss. Men det er på grunn av Guds store barmhjertighet. Fordi han er full av kjærlighet, bestemte han seg for å ta opprørere, syndere, og gjøre dem - du og jeg (hvis vi er i Kristus) - gjør oss til troféer av nåde.

Vi ofrer ikke for å få nåde. Vi har fått nåde, derfor ofre vi. Slik har det alltid vært. Slik var med Israel. De var Guds folk, utvalgt av Gud akkurat som oss. Og derfor kom de med offer - tilbedelsesoffer, takkoffer og syndoffer. Nå, på grunn av Jesus, ofre vi ikke lenger syndsoffer. Vår syndsoffer ble gitt og akseptert en gang for alle da Jesus ga sitt liv for oss på korset. Men vi kommer fortsatt med tilbedelse ros og takkoffer. Vi priser og roser og takker vår Gud. Og det gjør vi ved å leve! Å være levende ofre som lever for Guds ære.

Min far slet lenge med v1. han mislikte det sterkt. «Jeg vil ikke være et offer». Offer har med altere og blod og kjød og fluer og døden å gjøre. «Jeg vil ikke ha noe med det å gjøre» sa han. Inntil en dag da han leste dette verset, la han plutselig merke til et ord han aldri hadde lagt merke til før: levende! «Et levende offer» står det! Vårt offer er å LEVE fullt ut for Gud. Vi er kalt til å LEVE for Gud. Å være virkelig levende. Å være det vi var skapt til å være.

For vi ble skapt til å gjenspeile Guds herlighet, hans skjønnhet, hans kjærlighet, hans makt, hans kjærlighet. Og i Kristus er det det vi er kalt til. Vi er blitt gjenskapt, fornyet, gjenoppbygget, fra innsiden ut. Vi har Guds Hellige Ånd i oss. Nå, i lys av Guds nåde, på grunn av alt han har gjort for deg, utvalgte folk, elsket og beskyttet av Gud: LEVE!

Du skjønner, det er en av kristendommens store sannheter at døden fører til liv. Kristus døde slik at han kunne vinne livet for alle, og ga oss bevis på det ved å stå opp fra de døde. Og for oss gir døden liv: når vi dør bort fra oss selv, oppdager vi at vi lever. Når vi adlyder oppdager vi velsignelse og sannhet. Når vi gjør det som virker uklokt, oppdager vi visdom.

1 Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.

Det er viktig for oss å huske at når vi begynner å se på hvordan vi skal leve, må vi husker på det som har kommet før. Ellers kan vi tro at alt dette er hvordan vi imponerer Gud slik at han vil like oss og slippe oss inn i himmelen! Nei! I lys av Guds nåde- Ved Gud barmhjertighet. Vi har blitt tilgitt, vi har alt!

Noen vi kanskje da si «men hvor da er motivasjonen? Hvis Gud har gjort alt, hvis jeg vet at jeg er frelst, hvis jeg vet at jeg skal til himmelen. Hvorfor gjøre noe? Hvorfor ofre? Det tar vekk motivasjonen.»

La meg da fortelle dere om to lærere jeg hadde på skolen. En het Herr Shone, som jeg hadde i sjette klasse. Og en var Herr Liddle, i sjuende klasse. Herr Shone var en grusom mann. Han var bitter og sadistisk og tok glede i å bryte visse elever ned. Vi var alle redd for ham. Da han var i klassen, adlød vi alle ham! I frykt for hva han ville gjøre. Men da han vendte ryggen.... Vi hatet ham. Vi kalte ham navn. Vi stakk tungen ut mot ham. Vår motivasjon til lydighet varte bare så lenge hans øyne var på oss.
Med Herr Liddle var det motsatte. Han elsket oss og brydde seg om oss. De som hadde blitt knust av Herr Shone bygget Herr Liddle dem opp igjen i løpet av året. Vi elsket å adlyde Herr Liddle - selv når han ikke var til stedet. Vi elsket ham fordi han elsket oss. Kjærlighet er mye sterkere enn frykt som motivasjon.

Hvilken bilde har du av Gud? Ser du en streng oppdragsgiver som krever det umulige. Og du må på en eller annen måte imponere ham? Hvis det er slik du tenker på Gud, en slik Gud vil du møte.
Men i evangeliet møter vi en Gud som krever det umulige - og sier da «hva som er umulig for mennesket, er mulig med Gud», og gir oss sin egen rettferdighet, dyrbart kjøpt. Han la vekk hans majestet, ble en av oss, lidte med oss, dødet for oss og deretter sto opp til nytt liv. Det er den Gud vi tjener. En slik kjærlighetens Gud.
Hvis vi har møtt ham, hvis vi kjenner ham og er kjent av ham, er det motivasjon nok til å leve for hans ære.

Du vet, jeg trenger ikke å tvinge meg til å være gift med Debby. Jeg tenke ikke «å nei, jeg er bundet av denne dumme løfte». Det er en glede å være sammen med henne. Jeg kjenner henne og hun kjenner meg og så jeg vil glede henne, til hennes glede og ære.

Det er det dagens tekst handler om. Det handler om å kjenne Gud, slik at vi kan vite hva som gjør ham glad. Akkurat som jeg kjenner min kone godt og studerer henne slik at jeg forstå hva som er gjør henne glad, studerer vi Herren for å forstå hva som gjør ham glad og herliggjøre ham. La oss fryde vår Far i den måten vi lever på.
Og selvfølgelig, å leve slik gir også oss stor glede, for det er slik vi ble skapt for å leve! Og vår motivasjon er kjærlighet. Vi er elsket av Gud. Rom 8:39 ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Det er det vi må huske på når vi ser på dagens tekst, og i faktisk kapitlene 12-16.

Det var da det første punktet: I lys av Guds nåde, leve! Vær et levende offer fordi han elsker deg.

Punkt nummer to er da: For å være et levende offer trenger du et fornyet sinn - og vårt sinn er fornyet gjennom menigheten.

Og den tredje er: Et levende offer lever et liv av kjærlighet som ærer Gud

1. Leve 2. sammen 3. i kjærlighet.

Hvordan lever vi da som levende ofre til ære for Gud? Hvordan gjenspeiler vi hans skjønnhet og kjærlighet og herlighet og glede i våre liv?

Det starter her - i vårt sinn.

2 Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.

Vårt sinn må endres. Vi må tenke Guds tanker slik at vi kan gjøre hva Gud vil. Og hvordan gjør vi det? Trenger å kjenne ham. Trenger hans ord. Bibelen.

v1 og 2 har jeg lest mange ganger. Men jeg har egentlig ikke vært veldig oppmerksom på konteksten. Jeg vet! Og når jeg forberedte denne preken ble jeg overrasket for jeg så noe jeg aldri har sett før! Den Hellige Ånd gjennom Paulus, etter å ha fortalt oss at vårt sinn må fornyes, snakker han umiddelbart om… menigheten! Menigheten er hvor vi fornye vårt sinn!

3 Ved den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Tenk ikke for store tanker om deg selv, men tenk sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham. 4 Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver. 5 På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. 6 Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss.

Jeg synes dette var så fascinerende. Fordi jeg er så Vestlig og derfor individualistisk tenkte jeg «fornye mitt sinn, ja, jeg vil låse meg inn i rommet mitt og lese Ordet» Hvis jeg kjenner Bibelen. Eller hvis jeg er litt mer «åndelig», kunne jeg si «jeg skal gå og søke Gud og vente på hans stemme». Eller religiøs «Jeg skal oppsøker et kloster». Men alt dette handler om meg, alene. Men våre brødre og søstre fra Afrika og Østen vil le av oss nå og si «hallo! Nei, vi gjør dette sammen, som et fellesskap: menigheten!». Sammen!
Det viktigst vi gjøre som menighet er å høre på Guds ord. Men i en menighet, et fellesskap, vi se også ordet levd ut. Det er derfor vi har en kropp, ikke bare en munn! 6 Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Vi trenger hverandre.

Det er som Guds lov. Jeg har nylig lest Mosebøkene (de fem første bøkene i Bibelen). Og det er mye lov. Gjør slik, gjør dette. Og det er ikke noe logikk i hvordan det er satt sammen. Alt er bare blandet. Det du måtte gjøre i hverdagen sammen med det som prestene måtte gjøre sammen med det regjeringen måtte gjøre. Blandet sammen. Umulig å huske. Men ikke hvis du se det levd ut. Du se på foreldrene dine «å det er slik det gjøres». Se naboene. «Å ja, det burde jeg har gjort». Se på prestene som utfører sine tjenester «Å, det er det det betyr». Guds Lov, hans ord, ble levd ut, på «scenen» av hverdagsliv.

På samme måte i menigheten. Jeg har lært så mye ved å se på hvordan mine brødre og søster i Kristus gjør ting. Jeg husker når jeg bodde noen uker sammen med vennene våre Paul og Penny Dawson og deres fem barn. Jeg lærte så mye om hvordan man leve som kristen bare ved å se på hvordan de gjorde ting. Hvordan de balansert det å stå i tjeneste og familiens krav, hva de prioriterte som viktig, hvordan de snakket med barna sine, hvordan de lærte dem Bibelen tilpasset deres forskjellige aldre. Visdom på display.

Debby og jeg hadde en stor fordel i at vi vokste opp i kristne familier, og vi har fått mye praktisk visdom i hvordan vi skal leve som kristne! Men jeg vet at mange av dere ikke hadde et slik oppvekst – og det er derfor vi har menigheten, hverandre! Studere de gudfryktige og se hva de gjøre. Spørre. Det er flere i Rock som ringe meg og sier «Jeg har en etisk dilemma, hva synes du jeg burde gjøre». Knallbra. Det er å leve som kristne i fellesskap.

Merk godt at ingen har alle gaver. Vi trenger hverandre! Noen underviser, noen profeter (profeti er å koble Bibelen til hverdagen – anvendelse / applikasjon ), noen tjener, andre leder, noen er sjenerøse, noen viser barmhjertighet og så videre. Vi er et team sammen, og hjelper hverandre.

Legg også merke til det som står i v3. Det er ikke bare at Gud redder oss. Men han gir oss også gaver, og han bestemmer «nivået» på troen vi har! Tenk ikke for store tanker om deg selv, men tenk sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham.
Gud er ikke bare suveren over vår frelse, men også vår helliggjørelse. Så se på deg selv etter hvor mye tro du har fått. Og hvis du vil ha mer - spør. Fordi det er Gud som gir oss selv vår tro! Og derfor kan vi ikke være stolte, men ydmyk. Og vi som er ledere - vi har fått mye, så mye kreves. Ikke overlegen, men ydmyk og ansvarlig.

Noen av dere er svært begavede. Og vi vil utvikle deres gaver. Hvordan? Under Guds ord. Jo mer begavet du er, desto viktigere er det at du kjenner Bibelen! En profet er avhengig av å kjenne Guds ord godt – ellers så kan han bli en falsk profet! En leder trenger å vite Guds ord. Det er grunnen til at menighetens ledere er eldste - fordi en eldste er en som undervise ordet. Vi trenger hverandre. Menigheten trenger deg! Fordi vi er kalt til å være et levende offer. Og for å være et levende offer, trenger man et fornyet sinn - og vårt sinn er fornyet gjennom kirken.

Så, tredje punkt, et levende offer lever et liv av kjærlighet som ærer Gud.

Som en menighet, hvordan lever vi på en måte som ærer og opphøyer Gud. Hvordan lever vi sammen i kjærlighet?

Resten av kapittelet viser oss det! Det er mye her, så jeg skal bare lese det, kommenterer litt, og så er det over til hver enkelt av oss til å gjøre opp mellom oss og Gud! Fordi ulike ting vil utfordre oss!

Derfor, brødre og søstre, i lys av Guds nåde, fordi vi er tilgitte, fordi vi er utvalgt av Gud, fordi ingenting kan skille oss fra hans kjærlighet, fordi vi har himmelen som vår arv og fordi Guds Ånden lever i oss – slik skal vi leve, som gjenspeiler Guds herlighet:

9 La kjærligheten være oppriktig. Avsky det onde, hold dere til det gode. 10 Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv.
Hvis vi se på oss selv som vi egentlig er, etter TROEN Gud har GITT oss, da vil vi være ydmyke, og glede oss over andre. La oss være raske til å sette hverandre høyere: ære hverandre, takke hverandre, prise hverandre. Når du tenker på menigheten, tenke du «å du store» eller tenke du «uff, hvorfor er ikke det gjort, hvorfor gjorde de ikke det!». Det er klage er så lett, så naturlig, å rose så vanskelig. La oss glede oss i å hedre hverandre.

. 11 Vær ikke lunkne, men ivrige. Vær brennende i Ånden, tjen Herren! 12 Vær glade i håpet, tålmodige i motgangen, utholdende i bønnen. 13 Vær med og hjelp de hellige som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet.
Som Christian og Johanna, og mine foreldre. Men ikke bare med menighetsmøter. Inviter folk hjem fra menigheten. Inviter ikke-kristne. Åpne hjemmet ditt. Folk se Jesus i ditt hjemliv. Husk at den Hellig Ånd er aktiv i og gjennom deg! Ikke undervurdere det! Mye av det som vi tar for gitt – det er bare slik vi gjør ting - for andre er banebrytende.

14 Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke.
Christian talte for to uker siden om tilgivelse fra Filemon. Har du tilgitt?
Vi synder mot Herren og sårer ham og andre dypt - men vi er tilgitt! Derfor kan vi ikke tilgi de som har såret oss? Dette er ikke lett, og noen av dere trenger hjelp på grunn av dype sår. Men vi gjør det sammen. La oss ta isklumpene som er i våre hjerter og smelte dem sammen i varmen av Guds kjærlighet.

15 Gled dere med de glade og gråt med dem som gråter. 16 Hold sammen i enighet. Gjør dere ikke for høye tanker, men hold dere gjerne til det lave, og vær ikke selvkloke.
Ikke tror at du er bedre enn andre – særlig de som du synes er «lavere» enn deg selv. Jeg vil at denne kirken skal være full av de «l ave»: «tapere» de utstøtte, «søppel» i samfunnet. Fordi Gud er ganske flink på det å ta de som er ynkeligst og gjøre dem strålende. La oss se hva Gud kan gjøre! Fordi det er Jesu hjerte. Han var alltid sammen med de «lave», med «syndere».

. 17 Gjengjeld ikke ondt med ondt, (oi hvor lett det er for oss. Hevn! Nei. La GUD håndtere det). ha tanke for det som er godt for alle mennesker. 18 Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere. 19 Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren. 20 Men: Er din fiende sulten, så gi ham mat, er han tørst, så gi ham drikke. Gjør du det, samler du glødende kull på hans hode. 21 La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!

Er det ikke Guds hjerte? Vi som er onde er blitt overvunnet av det gode. La oss da gjøre det samme! Glem aldri at vi var fiender av Gud. Og Han har forvandlet oss.
Han kan gjøre det samme med den personen som gjør livet vårt elendig, de som mobbe, de perverse, de som truer oss, den ugrei nabo. Hvem det måtte være.
Fordi vi er jo syndere vi og. Og hvis ikke for Guds nåde kunne vi vært den personen. Kanskje hvis vi hadde vokst opp som dem, ville vi vært akkurat det samme. Kanskje de har bare opplevd et liv fylt av hat og aggresjon - kanskje det er derfor de er så harde og bitter.
Spør Herren om sin styrke, hans kjærlighet, hans medfølelse, se dem gjennom hans øyne og behandle dem slik Kristus har behandlet deg. Og se hva Gud vil gjøre. Overvinne ondt med godt.
Og hvis de er fortsatt slemme og ondt og sårer deg… gi dem over til Guds dom. Han vil betale dem tilbake mye mer enn du kan med din smålig hevn. Legg dem i Hans hender.

Ok. Jeg er veldig glad, nei jeg jubler! – for at dette er ikke en liste av alle regler vi må holde for å være rettferdig foran Gud! Pris Herren at det er fordi vi har blitt tilgitt, fornyet, forvandlet, at vi er kalt til å leve som Kristus!
La oss da gjør det. Sammen. La oss oppmuntre hverandre. La oss se på hverandre for å se hvordan vi bør leve. Som de følge Gud, la oss følge. Og la oss oppmuntre hverandre, løfter hverandre opp når vi faller, bære hverandres byrder, hjelpe hverandre, presse hverandre, jobbe sammen til den store dagen hvor vi se vår Frelser ansikt i ansikt. Amen.

1. I lys av Guds nåde, leve! Vær et levende offer fordi han elsker deg.

2. For å være et levende offer trenger du et fornyet sinn - og vårt sinn er fornyet gjennom menigheten.

3. Et levende offer lever et liv av kjærlighet som ærer Gud

1. Leve 2. sammen 3. i kjærlighet.

søndag 9. juli 2017

Åpenbaring 10-11 Den udødelig kirken

Åpenbaring 10-11

Link til MP3

Johannes åpenbaring. Åpenbaring gitt til Johannes av Jesus Kristus, seierherren, oppstanden, Kongen over alle konger, den allmektig Gud. 1:1 Dette er Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga ham for at han skulle vise sine tjenere det som snart skal skje. Han sendte sin engel og gjorde det kjent for sin tjener Johannes.

Det starter med en visjon av Jesus som han er nå. En stor og skremmende skikkelse, med øynene som flammende ild, med 1:15 føttene som bronse glødet i en ovn, og røsten var som bruset av veldige vannmasser. 16 I høyre hånd holdt han sju stjerner, og fra munnen gikk det ut et skarpt, tveegget sverd. Ansiktet var som solen når den skinner i all sin kraft.

Og han står iblant oss – kirken hans. Han holder oss i hans hender. Han går iblant oss.

Og han sier til oss: stå fast, ikke gi opp.

Det er lett å miste motet noen ganger når vi ser oss rundt. Vi er så få. Det er 12000 bare i Notodden som trenger å høre evangeliet. Hva kan vi gjøre?

Og mange av de synes det vi driver med er latterlig. Du tror på sånne eventyrer som sannhet? Kunne like gjerne tilbe Ole Brumm!

Og det er press. Kanskje fra familie medlemmer som ikke er troende. Kan du ikke glemme det her? De sukker og rulle øynene når du snakke om Jesus. Og så blir du fristet å bare være stille.
Eller kanskje press på jobb fordi du ikke vil lyver, eller fordi du står imot abort, eller vil betale skatt! Og ikke begynn å snakke om Jesus! Eller ber. Eller starte en bibelgruppe her på jobb! Vi føler presset.

Og hva med sosial angsten som kommer fra det at som Bibelsk kristne står vi litt utenfor. Eller når vi blir sett som homo-hatere, kvinne-hatere, gammeldags idioter med en verdenssyn som ikke passe inn. Ikke lett når «alle» står imot oss.

Da er det viktig at vi hører på dagens budskap! At vi ser ikke bare med fysiske øyne, men med åndelig.

Fordi sannheten er at hver og en av oss her er en mirakel. Hvis du er en kristen i dag er du bevis på Guds kraft. Vi her, denne lille samling, er en del av Guds plan for å frelse hele verden. Og vi er uimotståelig! Ja!

Fordi Jesus er iblant oss. Jesu Kristi menighet er ustoppelig og udødelig, fordi den Hellige Ånds kraft er med oss. Vi er svake. Men han er sterk.
La oss da vitne i frimodighet. Selv om evangeliet virke rart. Svak. Litt dum. Men husk at det har gått fram i over 2000 år og endret liv etter liv etter liv. Evangeliet om Jesus Kristus – at jeg er en synder og få tilgivelse hos Jesus, og nå at jeg kan leve som hans disippel, og kan kalle Gud min Far – nåde på nåde! Det endret livet mitt totalt. Og ditt. Og tusenvis av mennesker hvert år, i år etter år.
Evangeliet virke svakt – men i Åpenbaring blir sannheten åpenbart for oss. Det er en kraftpakke uten like, fordi det er Guds budskap. Og menigheten vår med all sin svakheter og våre synder og ufullkommenheter og dumme valg og feil – vår menighet, denne menighet, er en kraftsted uten like, for her hører vi Guds Ord. Her snakker den Hellige Ånd til oss! Hver gang vi åpne Bibelen taler han til oss. Og han bygger oss opp, forvandler oss, gjør oss i stand til å gå ut å leve for ham. Når vi møtes skjelver djevelen! Det skal være noe motivasjon til å møte opp!

Og det er det vi ser i dagnes tekst. Selv om verden hater vårt budskap, så går evangeliet ut over hele verden gjennom oss, kirken, de to vitner. Og selv om kirken blir «drept» som har skjedd utallige ganger i historie, så står den opp igjen og de som drepte den skjelver av frykt. Vi er Guds menighet, og ingen kan stå imot oss så lenge vi står fast i Kristus og hører på hans ord. Amen.

Det var innledningen. To punkter i dag

1. Evangeliet går ut over hele verden

2. Kirken bærer evangeliet fram i lidelse og martyrdom – og den er ustoppelig

1. Evangeliet går ut over hele verden

10 Så tok jeg den lille bokrullen av engelens hånd og spiste den, og i munnen var den søt som honning. Men da jeg hadde svelget den, sved det i magen. 11 Da ble det sagt til meg: «Du skal igjen tale profetisk mot folk og nasjoner og tungemål og mot mange konger.»

Johannes får bokrullen fra «en mektig engel». Bokrullen er et budskap, et budskap som er både søt som honning og bitter som det svir. Og hvis vi lurer på hva det er - som ofte i Åpenbaringen får vi svaret når vi leser litt mer: det er en profetisk tale, gitt til apostelen Johannes. Det er apostlenes budskap. Budskap om Jesus. Og dette er bekreftet når vi ser hvem han fikk budskapet av!

10:1 Og jeg så en annen mektig engel stige ned fra himmelen. Han var svøpt i en sky og hadde regnbuen om hodet. Ansiktet var som solen og føttene som ildsøyler. 2 I hånden holdt han en liten bokrull som var åpnet. Engelen satte sin høyre fot på havet og den venstre på jorden 3 og ropte med kraftig røst, som når en løve brøler. Da han hadde ropt, lød røstene av de sju tordener.

Hvem da er engelen? Jesus! For denne mektig engelen er både svøpt i en sky og har regnbuen om hodet. Regnbue som i 4:3 var på Guds trone. Regnbuen er hans, som han og sa til Noa – «jeg setter min bue i himmelen». Og han er svøpt i en sky, igjen et tegn på guddommelighet. Tenk på Sinaifjellet, i ørkenvandring, Jesu forvandling på fjelltoppen.

Jesus står og roper ut over hele verden. Ordet «engel» betyr «budbringer». Og her er ikke Jesu rolle kirkens fyrste (tittelen «menneskesønnen», men nå budbringeren som roper ut slik at hele jorden hører.

Det at Jesus ble kalt en engel er ikke noe nytt. Vi møter Jesus i det Gamle Testamentet hver gang Gud tar på seg menneskelig form. Har du lagt merke til begrepet «Herrens engel». Det er Jesus. Og vi vet det er Jesus for når «Herrens engel» besøkte Abraham og Sara, Jakob, Moses, Gideon, Manoah, og Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego tilbe de ham og snakke til ham som Gud – noe ingen «vanlig» engler tillater! Bare Gud tilbes.

Jesus står med en fot på sjøen, og en på land: evangeliet skal høres over hele verden.

Er ikke det bra? Jesus stå over hele verden og roper. Vi står sammen med apostelen Johannes, og alle våre søsken som har proklamert, ropt ut, hvisket, talte, snakket høyt: Jesus er Kongen! Vend om og tro!

Han roper og torden svarer – dommen kommer. Men vi få ikke høre dommen nå – det er til dommedagen. For nå er det nok å vite at den kommer!

v6 «Tiden er ute. 7 Men når den sjuende engelen lar sin basun lyde, i de dager skal Guds mysterium være fullført, slik han kunngjorde for sine tjenere profetene.»

«Guds mysterium» er evangeliet. Hvordan Gud kunne både være den rettferdige OG rettferdiggjør syndige mennesker.
Det er bittert fordi vi må innrømmer vår synd. Vi må skjønne at vi fortjener Guds dom. Dommedagen kommer. Det tordner. Og hva var det vi lærte fra kapittel 6, fra de sju seglene, og forrige uke, fra kapittel 9, de sju basuner? At dommen, lidelse er tillatt av Jesus (fordi bare han har makt til å åpne boken og bryte seglene). Han tillater lidelse og dom til en begrenset grad – en tredjedel - slik at vi skal vende om. Bittert! Lidelse, dom, er her fordi vi er syndere.
Men søt er det og. For Gud begrenser det vi opplever. Han tillater oss å oppleve noen av konsekvensene av våre synd slik at vi ser synd som synd. Slik at vi kan vende om! Som Rom 1 Gud gir oss over til vår synd slik at vi ser og opplever synd som synd, og da er klar for å ta imot Jesus som frelser. For hvis vi ikke opplever syndens konsekvenser ville vi aldri har skjønt hvor ondt synd er. Nei vi ville har fortsatt som opprører mot Gud.

For er det ikke sant at jo bedre livet vårt er, jo mindre vi takker Gud, eller i det hele tatt tenke på Gud. Vi takker oss selv! Bare ser på Norge. Jo bedre vi har det, jo mindre behov vi har for Gud. Vi klarer oss vi, sier vi. Mens barnemisbruk, vold, stoffmisbruk, psykisk problemer, skilsmisse, og sånne problemer bare øker eksponentielt. Gud, i hans nåde, begynner å tillate oss å oppleve konsekvensen av å snu ryggen til ham, og hans måte å leve på. Og vår respons bør være å vende om. Men vil vi?

Jeg ble nylig spurt i England om Breiviks drap av 77 mennesker førte til noe endringer hos folk flest i Norge. At en ekte nordmann, født og oppvokst i verdens beste land, kunne gjør noe slik burde har vekket oppsikt blant oss! Vi burde jo har søkt svar!
Men jeg måtte svare at nei, dessverre, har Breivik ikke hatt noe positiv endring blant oss. Vi bare feide ham under teppe, sa «dette er ikke oss, vi er gode folk» bygde en fengsel til mange millioner, og prøvde å glemme ham. Som det står i 9:20–21 Men [nordmenn] vendte ikke om fra det de hadde laget med sine egne hender, så de sluttet å tilbe det. De tilba de onde åndene og gudebilder av gull, sølv og bronse, stein og tre, de som verken kan se eller høre eller gå. 21 De vendte ikke om fra sine mord og sin trolldom, sitt horeri og sine tyverier.

Slik er vi. Men evangeliet er søt. Evangeliets innhold er Guds mysterium, svar på spørsmålet som går gjennom hele Gamle Testamentet: Hvordan kan en hellig Gud tilgi syndere? Hvordan kan hen være både hellig og nådefull? Og Messias – Jesus - er svaret. Hele Gamle Testamentet ser fram til Messias som løsningen. Og nå er mysterium kunngjort: gjennom korset, gjennom Jesu blod. Løven av Judas stamme, Davids rotskudd, Jesus, Kongen som er også lammet som var slaktet. Kongen som dør som tar vår plass.

Han tok våre synder på seg selv og utryddet det. Vi er IKKE frelst av det vi gjør – det er umulig – men frelst av det han, Jesus, har gjort. Når du falle i synd, ikke blir deprimert. Nei! Husk Guds mysterium som ropes av budbringeren som står på sjør og hav. Hør hans stemme: du er tilgitt. Alt du har gjort, alt du skal gjøre, hvis du er i Kristus – er tatt vekk. Det er DET nåde betyr.

Evangeliet er søt for de som akseptere det. Amen!

Og derfor har vi håp for landet vårt. Derfor kan vi ber for landet vårt. Og ber for oss at vi skal holde motet, stå fast, og fortsette å rope ut budskapet som gir liv. Budskapet som svir men som er søt som honning. At Jesus Kristus kom for å frelse syndere som deg og meg, og det bare av nåde. Amen!

Som vi så i kapittel 4 – det er en trone i himmelen, og den er ikke tom! Gud sitter på tronen. Så hold ut! Og fortsetter å leve ut og snakke ut evangeliet om Jesus. For vi – VI! – er Guds måte å spre evangeliet på! Svake oss. Ustoppelig. Fordi Han er med oss.

2. Kirken bærer evangeliet fram i lidelse og martyrdom – og den er ustoppelig

(Martyrdom betyr å dø for din tro, slik mange av våre kristne brødre og søstre har gjort og fortsetter å gjøre i dag.)

4 Dette er de to oliventrærne og de to lysestakene som står foran jordens herre. 5 Om noen vil skade dem, går det ild ut av munnen på dem og gjør ende på fiendene deres. Ja, slik skal den som vil skade dem, dø!

Lysestakene har vi møtt før: det er menighetene. Oliventreet var symbolet på Israel, Guds utvalgte folk. To vitner som blir beskrevet som oliventre - Guds utvalgte folk – som er nå lysestake - kirken. Kirken som består både av jøder og hedninger står og vitner til hele verden om Jesus. Amen!

Bilde er hentet ut fra profeten Sakarja, kapittel 4, hvor vi leser om to oliventrær og en lysestake med sju lys og sju lepper på hver lys. Budskapet skal ut! Tema i Sakarja 4 er gjenoppbygging av Templet i Jerusalem, og dette ifølge Sak skal skjer 4:6 Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier HERREN over hærskarene.

Budskapet skal ut. Templet – møteplassen mellom Gud og menneske – skal reises opp. Sarkjas profeti som ble delvis oppfylt i 400 f.Kr. ble oppfylt fullt og totalt på pinsedagen!
Akkurat slik Templet blir gjenoppreist selv om Israel var svak og knust etter eksilet, ikke av menneskemakt men av Guds Ånd – slik blir VI bygget. Hans menighet, hans kirke. Svak er vi, men den Hellige Ånd er med oss, og evangeliet skal ut! Halleluja!

Og for en evangeliet vi har! For disse ord vi har: Jesus Kristus kom for å frelse syndere – disse ord er Guds Ord.

6 De har makt til å lukke himmelen så det ikke faller regn i den tiden de er profeter. De har makt til å gjøre vann til blod og til å slå jorden med alle slags plager, så ofte de vil.

Hva slags tegn og under gjør de to profetene: ikke tilfeldige, men de samme tegn og under som Elia og Moses! Elia kalte ned ild fra himmelen til å brenne opp offeret på alteret mens de som tilba avguden Baal ikke kunne gjøre det. Elia ba himmelen å stenge seg – og den adlød i 3 år. Ikke noe regn i tre år.
Og Moses gjorde vann om til blod og slo jorden (Egypt) med alle slage plager.

Ild kommer ut av våre munner når vi vitner om Jesus. Samme kraft som var bak Elias og Moses under er med oss når vi vitner. Hvorfor er jeg så feig?? Hallo!

Han er med oss.

Men det er mer. Fordi det forteller oss ikke bare at de vitne, men hva vitnesbyrd inneholder. Fordi Elia er fremste profeten og representere profetene i det gamle testamentet. Moses som representerte loven. Hva snakker de to vitner om? Jo, «loven og profetene»: Bibelen!

Det er derfor vi legger fram Bibels vitnesbyrd om Jesus. For det er uimotståelig. Vi leser Bibelen høyt og forklarer det som stå i den slik at alle kan få høre om Jesus – Jesus som er kjernen og nøkkelen til å forstå hele Bibelen, og som er kjernen i og nøkkelen til å forstå livet – fordi vi er skapt til å tilbe ham, til å lovprise og ære ham. Amen.

Men ikke alle vil høre på budskapet. Har du lagt merke til det?

7 Men når de har fullført sitt vitnesbyrd, da skal dyret som stiger opp fra avgrunnen, føre krig mot dem, seire over dem og drepe dem….10 Og de som bor på jorden, skal glede og fryde seg over deres skjebne og sende hverandre gaver. For disse to profetene hadde vært en plage for dem som bor på jorden.

Folk gleder seg og jubler når kirken dør fordi det er en plage. For vi minner folk bestandig på at det er en på tronen – og det er ikke dem!
Folk jubler rett og slett fordi folk er onde. Vi mennesker er onde. Du og jeg er onde. Merk at begrepet «ond» er et åndelig begrep! Det betyr «opprørere mot Gud». Vi har et selvopptatt kjerne.
De fleste som vi kjenner, særlig her i Norge, fremstår ikke som onde. De er høflige og snille og veloppdratte. Men sannheten er at den er bare en fasade, og bak det finnes et hjerte som ønsker at Gud blir borte.
Og når kirken dør enten ved å bli en sosial institusjon som bare gjentar det samfunnet sier - som her i Norge - eller ved at folk blir drept og kirken utryddet – som i mange andre land - når kirken dør, jubler folk. Endelig. Endelig kan vi lurer oss selv at «jeg er Gud, jeg bestemmer over livet mitt, jeg er viktigst».

Men jubelen er kortvarig. Bare tre og en halv dager. En symbolsk tall, halvparten av 7, den «perfekte» tall, og bare dager. Et kort og svært begrenset tid.

11 Men etter tre og en halv dag kom det livsånde fra Gud i dem. De reiste seg opp og sto på føttene, og alle som så dem, ble grepet av stor frykt. 12 Da hørte de en høy røst fra himmelen som sa til dem: «Stig opp hit!» Og de steg opp til himmelen i en sky, midt foran øynene på sine fiender.

Kirkens vitnesbyrd gikk ut ifølge v2 og 3 i 42 måneder ganger 30 dager som er 1260 dager dvs tre og et halvt år). Vitnesbyrd går ut i en begrenset men lang tid (3,5 år), men

For dere som er interessert stemmer disse tall med profeten Daniel, kapittel 12:6 hvor det står at det hellige folkets makt blir knust etter en tid, tider, og en halv tid (3,5) – og da kommer slutten.

Det vi trenger å vite er at vi lever i disse 1260 dager, eller tid, tider og en halv tid: endetidene. Endetiden blir preget av dom og nåde, evangeliets framgang og motstand, kampen mellom verden og kirken. Kirken blir utryddet – drept – og verden jubler. Men jubelen er kortvarig! For kirken står opp igjen!

Er ikke dette vi har sett gjennom historie – og det vi ser i dag? I Iran utryddet de kirken. Det var forbudt å være kristen. Kirken var død i Iran. Men hva ser vi i dag? Millioner av kristne i Iran!
I Nord Korea blir du drept hvis du er kristen. Men kirken lever der.
I Kina var kristendom forbudt. Men kirken vokser som ugress i Kina og de sende misjonærer til Europa!

Gang etter gang har verden prøvde å drepe Jesu kirke til ingen nytte. Fordi den står opp igjen fordi Guds Ånd er i oss! Vi er svak, ja, men Han er sterk!

Mine brødre, her er oppsummeringen: la oss ikke miste motet, uansett hva det koster. La oss ikke bli lurt av evangeliets og kirkens «svakhet». La oss se med åndelig øyne. Satan skjelver når vi samles. Åndsmaktene frykter når vi leser Bibelen og ber. Vi endre verden når vi lever ut det vi tror – når vi virkelig elsker hverandre som søsken. For et vitnesbyrd det er!
Og jeg vil takke dere, for jeg hører og ser at dere gjøre det. Jeg opplever det selv. Folk legger merke til oss fordi vi elsker hverandre med Kristi kjærlighet. Vi bryr oss om hverandre. La oss fortsetter med det!
Og når vi deler evangeliet. Oi! Det er en kraftpakke.
Kan jeg utfordre hver og en av oss nå mens jeg lese igjen de siste versene i kapittel 11: tenk på hvem du kjennesom trenger å høre budskapet om Jesus, budskapet om tilgivelse. Hvem kan du spørre «vil du bli med i gudstjeneste» – eller enda bedre – for det er ofte et stort og vanskelig steg: spør dem om du kan lese Bibelen sammen med dem. Og hvis vi nå tenke «Oi, det kan ikke jeg gjør, jeg er alt for svak» - ja! Vi er det. Men Jesus I OSS kan gjør det.

For tiden går. Verop etter verop høres. Vi er i endetidene. Hvor nær slutten er vi? Kanskje i dag hører vi den sjuende basunen.

14 Det andre veropet er nå over. Men se, det tredje veropet kommer snart. 15 Den sjuende engelen blåste i basunen. Da hørtes det i himmelen røster som ropte høyt: «Herredømmet i verden tilhører nå vår Herre og hans Salvede, og han skal være konge i all evighet.» 16 De tjuefire eldste som sitter på sine troner for Guds øyne, kastet seg ned med ansiktet mot jorden, tilba Gud 17 og sa: «Vi takker deg, Herre Gud, du Allmektige, du som er og som var, fordi du har grepet makten, din store makt, og er blitt konge. 18 Hedningfolkene ble harme, men nå er din vredesdag kommet. Nå er tiden da de døde skal dømmes, nå skal du lønne dine tjenere profetene, de hellige og dem som frykter ditt navn, små og store, og ødelegge dem som ødelegger jorden.» 19 Da ble Guds tempel i himmelen åpnet, og hans paktkiste kom til syne inne i tempelet. Og det kom lyn og drønn, tordenbrak og jordskjelv og store hagl. Amen.