Gud visker ikke. Hvordan høre Guds stemme?

Gud visker ikke. Hvordan høre Guds stemme?

Da 6:8 Alle…er blitt enige om…at enhver som i tretti dager ber en bønn til noen annen gud eller noe annet menneske enn deg, konge, skal kastes i løvehulen…. 11 Så snart Daniel fikk vite at skrivet var satt opp, gikk han hjem. I takkammeret hadde han åpne vinduer som vendte mot Jerusalem. Tre ganger om dagen falt han på kne for sin Gud med bønn og lovprisning, for slik hadde han alltid gjort.

Noe som Matthew la veldig merke til når vi gikk gjennom Daniels bok var Daniels bønneliv. Flere ganger ser vi at han ber. Under krise – i kapittel 2 – når de skulle drepes fordi ingen kunne tolk kongens drøm. Daniel ba for hans land og folk - Guds folk - i kapittel 9. Han gikk i forbønn som Jesus gjør for oss. Og her i kapittel 6 så se vi at han ba regelmessig. Strukturert. Ikke rart at han hadde en «usedvanlig ånd». Ikke rart at han snublet ikke, men var lydig mot Herren selv under stor press. Fordi han investerte tid sammen med Herren. Her er nøkkelen til hans suksess Da 8:11 Tre ganger om dagen falt han på kne for sin Gud med bønn og lovprisning, for slik hadde han alltid gjort.

Derfor dagens preken og neste ukes er inspirert av Daniel. Hvordan kan vi lære å satse på tid sammen med Gud i bønn. Hvordan kan vi be bønner som er effektiv. Hvordan kan vi lære å være bønnekrigere. For hvis vi bestemme å bli like disiplinert som Daniel - hvis vi alle satt av tid til å være med Herren tre ganger om dagen – oi, tenk på det Herren ville gjort i oss. For vi leve av hans kraft. Hans verk. Hans kjærlighet. Gud faderen, Jesus sønnen og den Hellige Ånd er vårt liv. Jesus ba. Vi leser ofte at han trakk seg tilbake og sto opp tidlig for å be. Det var Jesus! Hvis han trengte det – hvor mye mer lille syndefylte meg! Jeg er mer som disiplene som når du skulle be mens Jesus ba i Getsemane – de sov! De ble distrahert av søvn – vi av søvn, internett, telefon, spill, film, jobb, hobby, hva det måtte være. Ikke rart da at når vi er satt på prøve følge vi i disiplenes fotspor og feile for vi har ikke satt av tid sammen med Herren. Vi er soldater uten rustning.

Daniel ba.

Men han ba ikke hva som helst. Han ba ikke uten forståelse. Underliggende hans bønn var kjennskap til Gud. Han ba ikke til Gud fordi han trodde hans bønner var full av kraft. Han ba til Gud fordi han visste at Gud har kraft. Han har makt. Selv om alt han hadde opplevd sa det motsatte. Fordi han skjønte skriftene, forsto han Guds dom. Fordi han kjente skriftene, så visste han at Guds løfte holdt fortsatt. Han ba i tro på at Gud høre og at Gud gjør ting etter hans vilje.

Før vi snakke om bønn, vi må snakke om Guds ord. For før vi kan snakke med Gud, så må vi høre på Gud.

Det er mange som be tomme bønner – bønner uten kraft – fordi de ber ikke etter Guds vilje. Det er ikke hvor mye man ber, eller hvor mange bord man bruker. Det er et forhold, ikke et ritual eller en presentasjon. Fordi vi kjenne Herren og mer viktig er kjent av Herren, så snakke vi. Akkurat som jeg bruker tid til å snakke med min kone. Jeg kjenner Debby, elsker Debby, og derfor bruke jeg tid sammen med henne. Jeg går ikke inn, gjør noe rare bevegelser, og fortelle hun alt jeg synes og så drar. Nei, jeg høre på henne. Bruke tid til å bli kjent med henne. Bryr meg om henne behov, hennes tanker.

Hvor mye mer bør vi gjør det med vår Himmelske Far, vår skaper, vår Herre, vår Gud Allmektig.

Derfor skal vi bruker litt tid denne uke til å tenke på hvordan vi hører fra Gud. Og neste uke hvordan vi snakke til Gud.

Hvordan hører vi Guds stemme?
Jeg skal fortelle dere. Hør etter, for dette er ekstremt viktig.

_{(Gå inn i hjørnet og hviske) Gud snakker med en liten lav stemme. Du må søke etter det hver dag, ved å være åndelig følsom. Bare spesielle mennesker hører stemmen hans. Hører du ikke stemmen hans? Det må være noe galt med deg. Du er ikke spesiell.}

Kan noen høre meg? Nei? Og hvem sin feil er det? Vel, hvis jeg står og hvisker i et hjørne, og ingen av dere kan høre meg ... det er ikke din feil. Det er min feil. Hvis jeg vil snakke med deg, må jeg snakke tydelig og høyt nok til at du kan høre meg.

Samme med Gud. Han hvisker ikke. Gud spiller ikke spill. Han gjemmer seg ikke for oss, barna sine. Det første vi leser om Gud i Bibelen er «og Gud sa»! Gud en person. Og han er en person som snakker.

1. Gud hvisker ikke. Han snakker høyt og tydelig: gjennom sitt ord snakker han, og gjennom sin sønn snakker han

2. Gud hvisker ikke: Hans ord er dynamitt!

Så la oss fortsette og lytte til Gud.

1. Gud hvisker ikke. Han snakker høyt og tydelig gjennom sitt ord

«Lytt til den lille stemmen inn i deg. Det er Gud.» Har du hørt folk si det? Eller «du må søke etter hans stemme – for Gud snakke med en rolig, liten, stemme.» Og de henvise til 1. Kongebok 19 som «bevis» på en sånn uttalelse som er ikke mer en «lytt til ditt hjerte» - som er ikke bibelsk i det hele tatt.

For overalt i Bibelen når Gud snakke er det veldig tydelig. Skremmende, ofte. Gud snakker for å bli hørt. Han hvisker ikke i et mørkt hjørne.

Jeg vil at du skal legge merke til nøyaktig hva som faktisk skjer når Gud går forbi Elia, som Gud gikk forbi Moses.

Først spør Gud Elia v9 Hvorfor er du her, Elia?

Elia stønner «Å jeg er helt alene». 10 Han svarte: «Jeg har vist brennende iver for HERREN, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt, dine altere har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de meg etter livet.»

Elia var ned i grøftet. Han ønsket en opplevelse av Gud, slik Moses hadde. Han ønsket at Gud skulle snakke til ham, som han snakket med Moses. Derfor reiste Elia helt til det samme fjellet, Sinai-fjellet. Han ønsket at Gud skulle fortelle ham hva han skulle gjøre. Da Moses gikk opp og Gud gikk forbi, talte han i førti dager og netter til ham og ga ham Guds lov.

Elia ønsket det.

Vi kjenner alle den følelsen, ikke sant? Snakk med meg Herre, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Og Elia hadde god grunn. Kong Ahab og hans kone Jesebel var ute etter å drepe ham.

Men hva gjør Gud?

11 Da sa HERREN: «Gå ut og still deg opp på fjellet for HERRENS ansikt, så vil HERREN gå forbi!» Foran HERREN kom en stor og sterk storm som kløvde fjell og knuste klipper, men HERREN var ikke i stormen. Etter stormen kom et jordskjelv, men HERREN var ikke i jordskjelvet. 12 Etter jordskjelvet en ild, men HERREN var ikke i ilden. Etter ilden – lyden av skjør stillhet.

Det er det som i den King James versjon av Bibelen er oversatt «a still small voice» - som da ha kommet tilbake på norsk som «en rolig liten stemme» eller Guds liten stemme, eller Gud hvisker. Men vår norske bibel oversette det riktig. Lyden av en skjør stillhet. Bokstavelig talt en tynn stillhet - en stillhet du kan høre. Gud var ikke i stormen eller jordskjelvet eller ilden, og etter alt det bråket var det en hørbar stillhet. Som etter en eksplosjon, susen i ørene. En stillhet du kan høre.
Merk at det IKKE står at Gud var i stillheten. Det står ikke at Gud pratet med en liten stemme. Eller at han hvisket. Det er bare uhyggelig stille. Så Elijah går ut for å se hva som skjer.

13 Da Elia hørte den, dro han kappen for ansiktet, gikk ut og stilte seg i huleåpningen.

Og så har de akkurat den samme samtalen som de hadde i begynnelsen. Og en stemme sa: «Hvorfor er du her, Elia?»

14 Han svarte: «Jeg har vist brennende iver for HERREN, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt. Dine altere har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de meg etter livet.»

Gud sa ikke et ord. Det var ikke noe retning eller veiledning i stillheten. Elia var like fortvilet. Gud gikk forbi ham og sa… ingenting.

For å si det rett ut – det er ingenting i Bibelen som sier at Gud hvisker, eller at vi må prøve å lete etter hans stille veiledning. Det er mye som sier at vi må være stille foran ham. Flere salmer som sier til oss vær stille eller hold opp og kjenn at jeg er Gud (Salme 46:11). Men i den stillheten skal vi huske det han har allerede sagt – tydelig – i hans ord.

Og det var det samme for Elia. Gud gikk forbi ham, akkurat som med Moses, men sa ingenting fordi han har allerede sagt alt det Elia trenger til Moses. Mitt ord er nok. Du vet allerede hva du skal gjøre. Jeg har allerede snakket. Jeg snakket gjennom Moses. Hvorfor kommer du tilbake hit og vil ha nye ord? Gjør det du skal gjøre.

Det vi lærer av 1. Kongebok 19, er ikke «vent litt på en liten stemme - for det er Gud ... sannsynligvis, tror jeg, kanskje». Vi lærer at Gud allerede har talt tydelig i sitt ord. Gud hvisker ikke. Han snakker høyt og tydelig gjennom sitt ord, Bibelen. Les Bibelen vår for å høre Gud snakke!

For ofte er vi som Elia. Vi vet akkurat det vi som bør gjøre – og vi vil ikke. Og vi late som vi er hellig og vil høre Guds stemme – men egentlig lete vi etter en utvei hvor vi trenger ikke å adlyde det han har allerede sagt.

Min søster hadde et vennepar som var forlovede. De slet med seksuelle fristelse. De visste det Gud sier i hans Ord om sex før ekteskap. Men det var så vanskelig. Derfor ba de til Gud og de hørte hans stemme! Og vet du hva han sa til dem? Han sa «det er greit, dere kan ha sex».

De hørte en stemme, men det var ikke Guds stemme. Hvis jeg måtte gjette så kan jeg tenke meg hvilken kroppsdel de hørte snakke!

Hvor er det vi prøve å unngå å høre Gud? Kanskje vi gjør det ved å søke etter hans stemme i stedet for å lese Bibelen. Eller kanskje vi unngå å lese Bibelen totalt. Eller velge akkurat den biten, de vers som vi vet utfordrer oss. Hva er det du sliter med nå? Er det noen du må tilgi? Noen du må elske? Noen du ikke vil dele evangeliet med? Kanskje du vil ikke jobbe, eller du orker ikke å bruke tid med dine barn. Å det er så slitsomt. Og så velge du å overse Guds ord om vårt ansvar som foreldre?

Hva med å være seksuelt ren? Hvordan går det? Kristen etikk er lett: er du gift med dem: har sex, masse sex til ære for Gud. Er du ikke gift med dem: ikke rør! Det inkludere også pornografi og seksuelle fantasier. (forresten, hvis du sliter med porno – se på øynene deres. Og du vil ført skjønne at dette er et menneske som du se på, ofte en som blir utnyttet. Og da vil lysten forsvinner ganske fort),

Lytter vi til Gud? Eller later vi som om vi ikke hører ham, stenger ham ute - og så klager vi ikke over stemmen hans, og klager over at livet vårt er så rotete?

Hva med å være tålmodig, snill, sjenerøs, selvdisiplinert, trofast, gavmild og så videre - vær som Jesus…

A.W. Tozer skrev dette: «De fleste kristne hører ikke Guds stemme fordi vi allerede har bestemt oss for at vi ikke skal gjøre det han sier.»

Våre bønner er mager og har ingen kraft fordi vi kjenne ikke Guds ord. Vårt liv er kaotisk og vanskelig fordi vi nekte å høre på han og vi gjøre hva vi vil i stedet for. Gud hvisker ikke. Å Gud, unnskyld at vi slite så ofte med å høre på det du allerede har sagt. Tilgi oss vår synd. Hjelp oss å vende om og søke dine livgivende ord!

2. Gud hvisker ikke: Hans ord er dynamitt!

Som kristne er vi fri. Fri fra behovet for trolldom, for å være på et spesielt sted eller være en «hellig mann», en prest eller noe sånt for å høre Gud stemme. Enhver som tror hører stemmen hans. Jesus sa i Johannes 10:27 Mine sauer hører min stemme; jeg kjenner dem, og de følger meg. «Mine sauer hører min stemme».
Det er ikke de kanskje har en liten sjanse til å høre hans stemme, hvis de er flinke. Nei, vi høre hans stemme.

Han hvisker ikke. Hvis Gud vil fortelle deg noe, så vil du ikke lurer – du vil høre det, tro du meg! Gud hvisker ikke. Faktisk brøler han ofte. Spesielt i Åpenbaringen. Nesten alle snakke med en «mektig stemme» som en basun!

Tenk: denne boken er et mirakel. Det er Guds ord til oss, skrevet ned. Den Hellige Ånd gjør det levende slik at når vi leser Bibelen så høre vi Guds stemme. Når Jesus kjempet mot djevelen hva gjorde han? Han siterte fra Bibelen: Matteus 4:4 Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.»

Dette er vårt livsbrød. Det var for Jesus. Og vi tror vi klare oss uten? Jesus kjente skriftene. Så ofte sa han «Slik skulle skriftene oppfylles» «slik oppfylles skriftene», «for å oppfylle skriftene». Alt han gjorde var drevet av Guds ord. Alt jeg gjøre er drevet av mine lyster. Men jeg er nå i Kristus en ny skapning! Jeg er satt fri! Jeg kan høre på Gud. I Kristus kan jeg være Jesus lik. Å Gud tenne en iver inni meg for ditt ord slik at jeg sammen med Kong David kan si Hvor høyt jeg elsker din lov (ditt ord)! Jeg grunner på den hele dagen. Det er fra den legnste Salme, Salme 119 som handler om: Guds ord. v105 Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti.
v127 Derfor elsker jeg dine bud mer enn gull, ja, skinnende gull. 128 v14–16 Dine lovbud viser meg vei, de gir like stor glede som all rikdom. 15 Jeg vil grunne på dine påbud, feste blikket på dine stier. 16 Jeg fryder meg over dine forskrifter, jeg glemmer ikke dine ord.

Kong David skjønte det! Kraften, gleden, visdom, i hans ord. Det er ingen grunn for oss kristne til å la Biblene våre til å støve ned.

For den samme kraften som reist Jesus opp fra de døde virke i oss nå. Evangeliet er bare ord. Men ord som gir liv. Ord som skaper noe nytt. For det er den samme kraften som framkalte hele verden. Tenk på 1 Mosebok 1. Og Gud sa! La det ble lys. Og det ble lys. Hans ord er mektig. Kan kalle fram det som er ut ifra det som er ikke.

Og vi bare meh. Trenger ikke å åpne Bibelen.

Ikke rart vi sliter.

Dette er dynamitt. Eksplosiv. Og kanskje derfor vi vil ikke.

Å. Daniel forsto dette. Utlending. Flyktning. Krigsfange. Templet ødelagt. Jerusalem i ruiner. Men Guds ord! Guds ord løftet ham opp. Han visste 70 år – 70 år så skal vi hjem. Og han opplevd det. Han opplevd at Gud holdt sine løfter. Og han så fram til Jesu dag. Fordi – og jeg skal avslutte med dette selv om det er MYE mer som vi kunne si om kraften i Guds ord - men vi har alle egentlig opplevd det – vi hørte ordet å bli forandret – og vi har sett andre som blir totalt forvandlet bare av et budskap. Oi det er Guds kraft! Men la meg avslutte med dette: Han Daniel så fram til Jesu dag fordi Jesus er Guds ord. Gud har snakket tydeligst til oss i Jesus.

Heb 1:1–3 Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. 2 Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. 3 Han er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.

Hvordan vet vi hvordan Gud er? Gjennom Jesus. Dette er grunnen til at Jesus kalles Guds Ord. Husk begynnelsen på Johannesevangeliet: I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.

Jesus er Guds perfekte ord til oss. Den perfekte måten å fortelle oss hvordan han er og hvem han er. Hvis vi vil kjenne Gud, må vi bare se på Jesus. Gud snakker til oss gjennom Jesus Kristus.

Gud hvisker ikke. Han snakker høyt og tydelig gjennom sitt ord, gjennom sin Sønn. Og vi kan kjenne ham, hører ham. For en glede vi har.

TAKK GUD! For at vi leter ikke i mørket. Vi vet hvem du er og hvordan du er fordi du har snakket tydelig til oss. Takk at du hvisker ikke, men snakke tydelig på et språk og en måte vi kan forstå. Takk at Bibelen budskap er forståelig uansett alder og etnisitet og bakgrunn og kjønn. Takk for at Jesus kom for å vise deg. Hvem har sett Gud – ingen! Men hvis du har sett meg har du sett Faderen. Takk Jesus at du kom for å vise oss hvem du er. At vi kan kjenne Gud. Takk Gud at du snakker. Takk Gud at du snakker tydelig. Hjelp meg å lytte?

Bibelen i et nøtteskall: Bibelens historie fra A til Å

Bibelen i et nøtteskall:

Åp 20:11–15 Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. Jord og himmel flyktet bort fra hans ansikt og var ikke lenger til.
Og jeg så de døde, både store og små: De sto foran tronen, og bøker ble åpnet.
Så ble en annen bok åpnet, livets bok.
Og de døde ble dømt etter det som sto skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. Havet ga fra seg de døde som var der, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem, og enhver ble dømt etter sine gjerninger.
Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen. Og ildsjøen, det er den annen død.

Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.

I Matteus 13:47–50 sier Jesus På samme måte er himmelriket likt en dragnot som ble satt i sjøen og fanget fisk av alle slag.
Da den var full, dro fiskerne den opp på stranden. De satte seg ned og samlet de gode fiskene i kar, men kastet ut de ubrukelige.
Slik skal det gå ved verdens ende: Englene skal dra ut og skille de onde fra de rettferdige og kaste dem i ildovnen, der de gråter og skjærer tenner.

Hvordan kan man unngå å bli kastet i ilden som en ubrukelig fisk? Hevd ut på søppeldynge. Slaktet ned av englene på siste dagen.

Hva kan man gjøre for å være innenfor og ikke utenfor på den siste dagen hvor Jesus kommer for å dømme de levende og de døde.

Hvor vil du stå? Og hvorfor?

For Bibelen gir oss svar på det. Det forklare hvorfor vi er her, hva meningen med livet er. Den sier at vi er skapt med vilje. At vi er ikke tilfeldig, ikke bare heldig DNA. Det sier at det vi gjør har meningen. Faktisk at det vi gjør i dette livet har ringvirkninger i evighet.

Men Bibelen handler ikke om oss.

Åpne Bibelen din til den aller første bok, den aller første side, aller første kapittel, og den aller første vers. 1. Mosebok 1:1 I begynnelsen skapte Gud

Den første del av Bibelen er

1. Skapelsen

I begynnelsen… Gud. Han var der. Han er opphavet til alt. I begynnelsen skapte Gud. Du og jeg skapte ikke. Du og jeg er skapt. Når vi blir litt høy på pære husk det 1:1 I begynnelsen skapte Gud. Han sa – og det var. Prøv det nå. Si «la det bli...» og se om du er Gud. La det bli hamburger…

Så hvorfor late vi som om vi er Gud da og ikke høre på Ham hvis vi kan ikke gjøre noe så enkelt?

Bibelen starter med Gud: i begynnelsen Gud. Han er «Jeg er». Når Moses spørre Gud «Hvem er du, hvem skal jeg si har sendt med?» svare Gud fra den brennende busken «Jeg er».

Han er. Han er Gud. Og kapittel 1 og 2 lærer oss at Gud er opphavet til alt. Han skapte alt. Han skapte alt med orden. Dag 1 til 3 skaper han områder. 4 til 6 så fylles de. Vi er skapt som hans kroneverk: av støv slik de andre dyr – men innblåst av hans ånd, skapt i hans bilde. Vi er ikke bare dyr, men Guds barn. 2:7 Da formet HERREN Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning.

Og han skapte ved hans ord. Han SA, og det ble slik. Hans ord er mektig og skaper liv. Ikke tilfeldig da at både Jesus og evangeliet er kalt Ordet. Jesus gir liv. Evangeliet gir liv. Vi som er kristne er født på ny, vekket opp fra døden, fått evig liv fordi vi hørte Ordet, og det skapte liv i oss.

Gud skapte og alt var bra. 1:31 Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt!

Men slik er det ikke nå. Hva skjedde?

2. Fallet

Gud skapte alt og det var veldig god. Men vi ble fristet «du kan være Gud lik»

Og så falte vi. 3:1 [Djevelen] sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt… noter at djevelen angriper Guds ord. Han vil ikke at vi skal høre på ordet. Hvorfor er det så lite Bibel i menighetene? For vi høre fortsatt på løgnene «har Gud sagt»

Og har Gud sagt blir fort hvis du ikke høre på Gud v5 vil øynene deres bli åpnet, og dere vil bli som Gud.

Vi hørte ikke på Guds ord, latet som vi var Gud, spist av frukten han sa vi ikke må spise av, og så falte vi. Konsekvensene legger Gud ut i 14-19. konflikt i ekteskap, smerte i fødselen, slit på jobb, sykdom og døden.

Vi brøyt vårt forhold med Gud. Vi sa nei til ham og valgte å høre på oss selv eller andre i stedet for ham. Det er det som Bibelen kalles synd. Det er ikke først å fremst at vi gjøre dårlig ting – du kan gjøre gode ting som er synd hvis du gjør det med feil motivasjon. Synd er først og fremst et brudd i vårt forhold med Gud. Og det ødela alt.

Og det er verden vi lever i nå. Brudd i forhold med Gud og hverandre. Vi har ekteskapsproblemer på grunn av synd. Vi prøver å løse det ved å ikke gifte oss – vi blir samboere – for det er jo ekteskap som er problemet. Og alle samboer lever i ro og fred og har ingen problemer.
Statistikk viser at samboere har MER problemer og mer kortvarig forhold enn de som er gift. For det er ikke ekteskap som er problemet, det er oss. Du og jeg. Og min og din synd. Synd, selviskhet, egoisme, det drar vi med inn i alle våre forhold.
Jeg vil være Gud i mitt liv. Jeg skal bestemmer. Men hvis jeg later som om jeg er Gud – og DU later som om du er Gud, når vi møtes… hvem skal være Gud da?
Og der finner vi roten til all KONFLIKT! Fra to småbarn som krangle over alle leker (den er MIN!), til land som går til krig for samme grunn (den er MIN!), til krangling over pengeforbruket og hvem skulle rydde stue og hvem skal skifte bleie i ethvert norsk hjem!

Vi har et stort problem. Og Bibelen forteller historien om Guds redningsplan. Gud har en plan. Og det er fantastisk! Og krever 2000 år, en mann Abraham, en nasjon Israel, som må bli reddet ut av slaveri av en profet Moses, og til slutt ledet av deres største konge: David. Det er tre store navn man må kjenne til:
Abraham. Moses. David.

1. Abraham

Abraham levde 2000 før Kristus, og fikk et løfte fra Gud. For alt har gått til helvete bokstavelig talt. Vi hadde Noa og flommen, men det hjalp ingenting. Folk er like syndig etter flommen som før. De tilber ikke Gud, elsker ikke Gud, kriger og hater hverandre. Abraham selv tilba ikke Gud. Han tilba «andre guder» (Josva 24:2), sannsynligvis månen! Han var ikke noe god og oppriktig mann. Gud valgte ham ut bare av nåde, og Abraham trodde Gud. Som Romerne 4:3 sier For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig.

Gud åpenbarte seg til Abraham, og ga han løfter, og Abraham trodde på Guds Ord.

Akkurat som oss. Gud åpenbare seg – han åpne våre øyne. Gud gir oss løfter i hans ord: Kristus døde for syndene dine, er stått opp til å gi deg nytt liv. Vend om og ta imot. Og vi tror på hans ord, og leve som om det er sant. Fordi det er sant. Og han har gitt oss bevis på det. Hvis du tviler på det, lytt til forrige ukes preken som heter «Hvordan dikte opp evangeliene i 10 enkle trinn»

Løftene Abraham fikk var som følge:

12:1–3 HERREN sa til Abram: «Dra bort fra landet ditt og fra slekten din og fra farshuset ditt til det landet som jeg skal vise deg! 2 Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse. 3 Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, skal jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.»

Det er gjentatt i kapittel 15, og igjen i 17. Et land. Et folk. En velsignelse. Gjennom en av hans etterkommere. Da er vi på jakt etter den som kommer som skal velsigne hele verden.

Derfor slekts tabeller! Hver gang ett barn blir født: er det ham? Han som skal redde oss.

Men nei. Alle dør. Abraham dør. Isak dør. Jakob dør. Men Guds løfter holder fortsatt. Abrahams etterkommer vokser stort. Men de er ikke i de lovede landet som var Israel. De er i Egypt. Og de er ikke velsignet – de er slaver! Slik avslutter 1. Mosebok. Og da møter vi

2. Moses

Redningsmannen 1500 år før Kristus. Gud møtte Moses og kalte han fra den brennende busken. Han ble utvalgt av Gud – Moses, som var en drapsmann, som levde i eksil, fordi han prøvde å redde hans folk, men feilet. Men av nåde velger Gud Moses, og han får en ny sjanse til å redde hans folk. Men denne gangen med Gud!

Og Moses går til Farao og sier «Slipp mitt folk fri». Og han sier «Nei» og så «du må høre på Gud, ellers så blir det pest og plage» og «Nei, hvem er denne Guden, jeg høre ikke på ham. Jeg er en gud. Gjør det du vil».
Og så går alt veldig dårlig for Farao og hans folk. 10 plager, hver plage verre enn den forrige. Og til slutt blir det mørke og så dør den førstefødte sønn. Men Abrahams folk? Der er det lys. Der dør ingen – for de hadde en innbytter, et offerlam. Lammet døde slik at de kunne leve. Og for de som var dekket over av lammets blod, så falt dommen ikke på dem.
Du ser hvordan det sikte mot Jesus. Mørkt når han døde midt på dagen. Et tegn på Guds dom. Han, den førstefødte, døde. Vårt innbytte – han døde i vårt sted slik at du og jeg kan leve. Vi er dekket av Jesus blod.

Og så forlater Abrahams folk, jødene, Egypt. Etter litt om og men og litt jakt av Farao som endret mening og så Sivsjøen (røde havet) hvor de gikk tørrskodd over havet så kommer de fram til Sinaifjellet. Og der fikk de ti bud og alle de andre lover og regler.

Og mange tenker at disse regler er hvordan mann kommer til himmelen. Holder disse bud og så blir Gud fornøyd med deg. Men det er helt feil.

Se på 20:1–3 Gud talte alle disse ordene: 2 Jeg er HERREN din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset. 3 Du skal ikke ha andre guder enn meg.

Merk at v2 kommer før 3. Frelsen kommer før loven. De 10 bud er IKKE hvordan mann kommer til himmelen, men hvordan man lever nå som Guds folk. Som de frelste.

Men mange misforsto. Prøvde å leke Gud ved å følge reglene. Ha, se Gud jeg fulgte alle reglene dine – nå skylder du meg frelse.

Barn som åpne gave på julaften. Snu seg til foreldre. Sukk «hvor mye skylder jeg deg».

Mange kristne lever slik. Tror de må tjene til seg Guds godvilje. Prøver å være god nok for himmelen. Derfor blir menge religiøse sinte når de høre om NÅDE i evangeliet. For alt det strevet er nullverdt! Fordi de tjene seg selv. De avviser Gud og det han sier om synd f.eks Rom 3:10 det finnes ikke en som er rettferdig, ikke en eneste og de sier nei, jeg trenger ikke Jesus og alt det der, jeg kan gjør det selv. Eller den litt mer ydmyk variant: Jesus kan hjelper MEG i mitt frelsesarbeid.
De leker Gud. Derfor alle de «gode gjerninger» de gjør teller for ingenting fordi de tar Guds plass. De later som de er Gud!

De er som de fariseerne som drepte Jesus. De var så sinte på at han tok imot «synder» som tollere og horer og arbeidere og sånt – og ikke de gode flinke oppriktige. Ordentlig folk. Som dem. De ble så sinte når han sa at de var i fare og var imot Gud. Og de bestemte å vise hvor god de var ved å planlegge og gjennomføre Jesu drap…. Ups.

Moseloven var aldri frelsesplanen. Frelsesplanen var Guds konge.

3. David

1000 år før Kristus kom David, kongen som Gud hadde lovet. En Konge som elsket Gud. Med en slik Konge hadde de fred. Men David var ikke perfekt. Han og var en synder, og en dag var han ute på balkongen, og bladde gjennom alle takterrassene som lå rundt omkring palasset, mens han egentlig skulle ha vært på jobb. Han bladde gjennom inntil han kom til Batsebas profil. Mmm. Deilig. Han visste det var feil, visste at det var konen til en av hans trofaste venner. Men deilig var hun. Og hun visste at han så på. I Andre Samuels bok 11 så lese vi at hun badet der oppe. Tok ikke lang tid før David lot lystene styrer, han kalte tjeneren hans og sa «Få hun hit». Hun kom, og de de hadde samleie.

Men krise! Hun ble gravid. Hva gjør man? Han prøvde å få mannen hennes, Uria, til å komme hjem fra krigen – der David skulle ha vært – og ligge med henne. Men han var for oppriktig. Derfor bestemte David å drepe Uria. Og slik ble det. Midt opp i slaget så forsvant pluteselig alle Uria medsoldatene, og Uria ble slaktet. David tok Batseba som kone. Alt gikk bra.

Men Gud visste. Og en dag kom profeten Natan til David og avslørte Davids synd. Og David skrev i Salme 51:3 Vær meg nådig, Gud, i din kjærlighet, stryk ut mitt lovbrudd i din store barmhjertighet! 4 Vask meg ren for skyld og rens meg for min synd! 5 For mine lovbrudd kjenner jeg, min synd står alltid for meg. 6 Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort. Derfor har du rett når du taler, du er ren når du feller dom.

Selv David, Israels største konge, er ikke nok. Vi trenger en bedre konge, en perfekt konge, en evig konge.

4. Eksil

Etter David kommer Salomo, og alt er bra. Men Salomo har samme problem som hans Far – styrt av lystene sine. Han samlet til seg over 1000 koner, mange fra andre land, og han endte opp med å tilbe deres guder. Han hørte ikke lenge på Gud, men gjorde det han hadde lyst på når han hadde lyst på det. Frihet? Med 1000 koner som drar deg i hver sin retning?

Og sønnen hans, Rehoboam, splitter landet i to. Israel i nord, Juda i sør. Og ting blir ikke noe bedre. Israel har bare onde konger som gir avsky på Gud og hans ord og ødelegge landet. Dommen faller og i 722 faller Israel (nord) til Assyrerne. De truer også Jerusalem, men kong Hiskia holder trofast til Herren og Han redder dem. En engel kommer og dreper 130 000 menn i en natt, og Assyrerne går hjem!

Men Hiskia dør. Og hans sønn er Manasse, som hater Gud, og ofrer sine egne barn til falske guder. Juda lider veldig under ham og vi se at løsning vi trenger er en god konge en perfekt konge som lever evig.

Og så kollapse alt på grunn av synd og i 587 Judah blir erobret og ende i eksil og alt se håpløs ut inntil en dag en engel viste seg for en tenåringsjente!

5. Jesus

Han er Abrahams ætt. Og oppfylle pakten. Vi har et land: hele det nye jorden, himmelen. Vi er et folk: kristne fra alle tider, alle land. Et stort skare. Vi er velsignet. Frelst. Med den Hellige Ånd. Jesus, Abrahams ætt og oppfyllelse. Derfor sier Jesus Johannes 8:56 Deres far Abraham jublet over å skulle se min dag.

Han er en som Moses som frigjøre oss fra slaveri til synd, lede oss ut av slaveri og inn til det lovede land – Himmelen – og han er vårt offerlam, som gir sitt blod slik at dommen ikke falle på oss. Jesus er en bedre Moses, et bedre offerlam, Påskehøytidens oppfyllelse.

Han er Kongen i Davids ætt. En evig, perfekt Konge som aldri feiler. Som leder sitt folk på en rettferdig og oppriktig måte. Som lever i fred.

Han er Templet - møteplassen mellom Gud og mennesker.

Han er oppfyllelsen av loven. Han levde perfekt. Rettferdig. Og gir oss hans rettferdighet. I Kristus har vi holdt de ti bud. I Kristus har vi oppfylt loven. Vi har allerede bestått prøven!

Han er nåde.

Han er kjærlighet.

Han er visdom.

Bibelen handler ikke om oss. Ikke en selvhjelp bok. Ikke kalt til å være som de store helter. De var alle syndere! Vær en drapsmann som Moses eller David…?? Nei, når vi leser Bibelen se vi at det er ikke mulig for oss å frelse oss selv. Vi kan ikke gjør det. Synd har gjennomsyret oss. Vi trenger ett nytt hjerte. Bare Gud kan gjør det. Vi trenger han. Det er ham som er helten. Ikke vi. Og takk og pris. For da er det av nåde, og ikke gjerninger.

Bibelen handler ikke om oss. Det handler om Jesus.

Hvordan da sikre man seg at når Dommedagen kom at vi er den som blir frelst?

Ved å satse alt på Jesus.
Vend om og tar imot. Stå fast på dette: at mine synder er betalt av hans offer, og jeg har fått hans rettferdighet.

Når du blir spurt den dagen på hvorfor du skal slippes inn i det nye skapelsen, hvis svaret ditt starte med «jeg» så blir du kastet ut. Jeg er en god person. Jeg har ikke drept noen. Jeg leser Bibelen. Jeg har stor tro. Jeg tok nattverd. Jeg ble døpte. Jeg går hver søndag i kirken. Gode ting. Men søppel sammenlignet med dette: Jesus døde for meg.

Fil 3:3 Ytre sett har jeg grunn til selvtillit. Om andre mener de kan sette sin lit til det ytre, kan jeg det enda mer: 5 Jeg er omskåret på den åttende dagen, jeg er av Israels folk og Benjamins stamme, hebreer av hebreere, lovlydig fariseer, 6 en brennende ivrig forfølger av kirken, uklanderlig i min rettferdighet etter loven. 7 Men det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap. 8 Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt. For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus 9 og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro.

Åpenbaringen 22:17 Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann som gave.
22:20–21 Han som vitner om dette, sier: «Ja, jeg kommer snart.» Amen. Kom, Herre Jesus! 21 Herren Jesu nåde være med alle!

Josva 13-21. “Jeg holder mine løfter” – Gud

Les 13:1-7, 19:1-9

Lytt til MP3

I dag snakker vi om løfter. Guds løfter. Gud er den som holder sine løfter. Det han sier han vil gjøre vil han gjøre. Han er trofast. Det er det dagens tekst handler om.

Og derfor er det viktig for oss å vite hva han har faktisk lovet oss, og hva han har ikke lovet oss.

To punkter i dag

1. Gud holder sine løfter (til Israel)

2. Hva har Gud lovet oss og hva har Gud ikke lovet oss

1. Gud holder sine løfter (til Israel)

La oss starte med teksten. Og dere har sikkert lagt merke til at i dag tar vi for oss hele 8 kapitler. Fra 13 til 21. fra side 249 til 258. 9 sider! Hvis vi hadde lest alle disse ville vi ha brukt nesten 40 minutter. Hvorfor har vi ikke lest dem alle sammen? Fordi de er gørrkjedelig! Dette er landet du skal få – fra det landemerke til det landemerke. Det er bokstavelig talt Israels grunnarealboken eller gårdskart. Og det er ikke særlig spennende!

Så hvorfor er det her i Guds ord da? Og hvorfor har jeg satt av en hel preken til å gå gjennom disse kapitler?

Fordi selv om det er gørrkjedelig, den viser oss et kjempe viktig og kjempe stor sannhet. Og det er… at Gud holder sine løfter.

For hva handler disse kapitler om? Bla over til kapittel 19, side 255, og bare lese overskriftene. Overskriftene er ikke inspirert, de er ikke en del av Guds ord – det er derfor vi ikke lese dem når vi leser Bibelen høyt. Men de gi en liten oppsummering. De er et hjelpemiddel, som kapittel og vers – for kapittel og vers oppdeling er heller ikke inspirert av Guds Ånd. De også var lagt til etterpå som et hjelpemiddel når vi gikk fra å høre på ordet til å lese ordet.

Men se på de overskriftene: hva handle dette om?
Land. Land for hver av de tolv stammer. Kapittel 19 har Simons land, Sebulons land, Jissakars land, Asjers land, Naftalis land, Dans land, - og til og med Josva får sin egen liten bit av det lovede landet.

Endelig er den tredje del av Guds løfte til Abraham og hans etterkommere oppfylt. Abrahamspakten består av tre deler: land, folk, Guds velsignelse.

Og Gud har holdt sine løfter. Gjennom Isak, mirakelbarnet, født når Abraham og Sara var eldgamle. Gjennom Jakob som var en sleiping. Josef, drømmeren, som var full av hovmod og irriterte vett av hans brødre slik at de bestemte seg å bli kvitt ham og solgt ham som slave i Egypt! Men det de mente for ondt brukte Gud til det gode og Josef endte opp som øverste leder i Egypt og velsignet hele verden. Gjennom en ond Farao og slaveri i Egypt, gjennom ti plager og Sivsjøen (Rødehavet), gjennom 40 år i ørkenen, uansett hva slags motstand: Israels egen synd, ulydighet, fiender, store hær, hele Egypts makt, mangel på mat, mangel på vann, barnløshet, alder, vanntro - uansett motstand har Gud vist at han holder sine løfter. Det er ingenting som kan stoppe han. Han er en ROCK! Et fjell. Et berg. Som står trofast og stødig.

Og nå få de landet akkurat som lovet. 1. Mos 15:18–21 Den dagen sluttet HERREN en pakt med Abram og sa: «Din ætt gir jeg dette landet, fra Egypterelven helt til Storelven, Eufrat, 19 landet til kenittene, kenisittene og kadmonittene, 20 hetittene, perisittene og refaittene, 21 amorittene, kanaaneerne, girgasjittene og jebusittene.»

Dette landet. (se kartet).

Mot alle odds har Gud holdt sine løfter, og med dette viste hele verden hvem han er: Allmektige Gud, Skaperen, Herrenes Herre. Ingen over, ingen ved siden. Gud uten begrensning. Han er ikke begrenset av sted, eller tid, eller plass. Ikke av makt eller motstand eller sykdom eller alder eller noe annet. Han er suveren.

Og han tror vi på. Forresten, det er mye tullprat om tro i dag, som om det var noe vi må skaper eller det er nivåer av tro «å hvis du hadde nok tro». Vi må ikke forvirre tro og sikkerhet eller overbevisning eller bestemthet. Du kan være bestemt og ta veldig feil. Stå på togskinner og si «Jeg har tro at jeg kan stoppe toget». Selv om du er full av tro, 100% tro, spille det ingen rolle for det du tror på er feil. Og du kan ha full tro på en utroverdig person. Spille ingen rolle hvor mye eller hvor lite tro DU har. De kommer til å svikte deg.

Det er ikke vår tro, hvor «mye» tro vi har, som er nøkkelen men det er han vi tror på som er nøkkelen.
Vi kan tviler, blir redd, føler svak, men allikevel handle i tro. Gjør det som er riktig, og stol på Gud. For to uker siden, når vi leste om Akan, så vi at Josva fortvilte. Jos 7:7 Josva sa: «Å GUD, min Herre! Hvorfor førte du dette folket over Jordan? Var det for å overgi oss i amorittenes hender og utslette oss? Om vi bare hadde blitt på den andre siden av Jordan!

Men når Gud sa «gjør dette» så gjorde han det, han handlet i tro selv om han var redd og full av fortvilelser. Og Gud holdt sine løfter. De vant slaget om Ai. Og kamp mot Adoni-Sedek og Hoham og Piram og Jafia og Debir og …. og…..

Gud holder sine løfter. Han er trofast.

Men hva med oss. Israel sitter nå i det lovede landet. De har fått det Gud ha lovet dem. Hva med oss. Hva har Gud lovet oss?

Er dere ikke spente? Som jul! Vi har sett de andre åpne gaver. Og de var knallgode. Israel fikk akkurat det Gud hadde lovet. Hva er det vi får?

2. Hva har Gud lovet oss og hva har Gud ikke lovet oss?

Gud har ikke plutselig funnet på noe helt annet å love oss. Han holder sine løfter. Abrahamspakten gjelder fortsatt. Også paktene med Moses og David. Og alle finne sine sluttpunktet i Jesus. 2 Kor 1:20 For i [Kristus] har alle Guds løfter fått sitt ja. Derfor sier vi også ved ham vårt amen, til Guds ære.

Abraham ble lovet et land, et folk så tallrike som stjernene, og at Gud skulle velsigne ham og velsigne hele verden gjennom hans ætt. Mosepakten gikk ut på loven – hvis du fulgte loven, adlød Gud, så ville han velsigne deg. Velg i dag mellom liv og død, velsignelse og forbannelse. Velg liv!
Og Davidspakten lover en evig rettferdig konge. For når Israel hadde en god leder, en god dommer eller konge, da gikk alt bra. Men når de hadde onde ledere, da gikk det galt. De trengte en evig god konge.

Og alle disse blir oppfylt av Jesus. Han er Abrahams etterkommer som velsigne hele verden. Han er den som adlød loven helt perfekt. Han er den som er den perfekte, rettferdige og evig kongen.

Og hva gjør dette kongen? Hvordan oppfyller han paktene? Jo,. I kjærlighet. Som vi så forrige uke, hva skjedde med de kongene som sto i opprør mot Gud? De ble kastet utenfor byen slaktet og hengt på et tre på grunn av sine synder, opprør. Men Jesus adlød perfekt. Han var ikke i opprør mot Gud. Men han valgte selv å gå utenfor byen, og han ga opp hans egen liv, valgte å ble forbannet på en trepåle – for oss. For deg og meg. For vi har stått i opprør mot Gud. Av natur er vi «vredens barn» som det står i Efeserne 2:3. Vi fortjente å være kastet ut av Guds nærvær, utenfor den hellige byen, fordi vi har brudd forholdet, vi fortjente å være forbannet på en trepåle fordi vi har ikke holdt loven, og vi fortjente døden fordi vi har koblet oss ut ifra livets kilden, Gud selv. Men Jesus tok vår plass. Han døde slik at jeg kunne leve. Han ble forbannet slik at jeg kunne bli velsignet. Han ble kastet ut slik at jeg kunne komme inn. Det er evangeliet. Det er derfor det heter gode nyheter. For det handler om det Jesus har gjort for oss, meg og deg – ikke det vi har gjort for ham.

Han er den gode evige konge fra Davidspakten. Han er den som oppfylle loven perfekte fra Mosepakten. Og han er den som oppfyller Abrahamspakten. Han velsigner alle kristne, vi er et vanvittig tallrikt folkeslag – alle kristne i hele verden gjennom hele historie, og vi er på vei til det lovede landet, et land hvor alt er perfekt, hvor det flyter med melk og honning: himmelen. Det nye skapelsen. Sammen med Jesus i evighet.

Men det vet vi. Kjedelig. Fortell meg om det jeg kan få NÅ. Hva om helse. Og rikdom. Og makt. Og ære. For slike «lærdom» er overalt i dagens kristendom. Du skal være rik. Bare du strekke ut hånden din og si «dette er mitt» og ta det. Akkurat som Akan. Name it and claim it.

Hvordan gikk det med Akan når han tok det han mente var sitt?

Hva har Gud IKKE lovet oss?

Han har IKKE lovet oss helse.

Han har IKKE lovet oss rikdom (penger).

Har IKKE lovet oss makt og ære. Vi skal følger i hans fotspor og ta opp korset.

Tvert imot: vi skal dø. En dag vil vår kropp slutte å virke. Alle de som har lovet helse, rikdom, og makt, er død eller vil dø innen de neste 60 år. Alle sammen.

Her er noen populære «forkynnere» av det Gud har ikke lovet oss. Kennth Copeland med hans ny privat jetfly. Jess duPlantis som også skryter av hans jetfly som alle hans tilhengere betalte for. Disse blir rike. Andre blir fattige. De lover at Gud vil helbrede oss, og hvis vi bare hadde nok tro ville alt går bra. Og selvfølgelig, hvis folk ikke blir helbredet – du hadde ikke nok tro. Nå gi meg $10.

En av de største: Benny Hinn! Interessant nok det ser ut som det kan være nåde for også slike falske lærere – han har selv stått fram i år og sagt at hans «prosperity gospel» herlighetsteologi var faktisk feil. Han sa «vent litt, dette stemme ikke helt med det Bibelen sier»!

Men, disse er gårsdagens nyhet. I dag er det denne mannen som er hot stuff: Hovedpastor i Bethel kirken i Redding California … Biiiillll Johnson.

Bill sier at Gud har lovet å helbrede oss 100% fra alle sykdommer. Fordi, sier han, Jesus helbredet alle som kom til ham og vi skal gå i Jesu fotspor.

Hmm.

Han påstår at Bibelen sier at Gud skal helbrede alle 100% fra alle sykdommer.

Finn to feil da med det bildet der.

Hvis det er sant, hvis det stemmer, hvis Bill har rett at Gud skal alltid helbrede oss – «ved Hans sår ble vi helbredet» (Jes 53:5) og «den som tror på meg vi gjøre enda større gjerninger» (Joh 14:12) – hvis han har rett – hvorfor bruker han briller. Har han ikke nok tro? Og hvis han er så svak i troen at Gud kan ikke helbrede han – hvorfor bør vi lytte til ham?

Og den andre feilen? Han er gammel. Han går mot døden. Han har grått hår. Rynker. Hans egen kropp avslører at hans teologi er helt feil. Ikke lytt til slike. Og ikke lytt til noe som helst som kommer fra Bethel. De ble kastet ut av trossamfunnet Assemblies of God med god grunn, og de har gått nå lengre og lengre inn i idioti og ren hedenskap. Hans kone går rundt og ligger på gravene til avdøde kristne for å suge opp velsignelsen som ligger i deres knokler. Når du vandre fra Bibelen og vri den til å si hva du vil at det skal si slik at du kan tjene penger på det, da kan du ende opp hvor som helst. Trist.

Be for disse! Be at de vende om! Be at de finne ut av Guds virkelige løfter, og begynn å kjenne den virkelig Gud og ikke «guden» de har laget som er samfunnets grådighet i kristen drakt.

Her er en tommelregel for teologi: det må kunne stemme for alle kulturer for enhver tid. Ikke bare for rike hvite som bor i Vesten. Hver kultur verdsetter forskjellige ting. Og vi er fristet til å ta det vi verdsetter og gjør det om til et krav, et «løfte». Vår kultur i kristen drakt.

Bare for å si det: vi tror på helbredelse i denne menighet. For Gud kan helbrede og Gud sier til oss at vi må be om det. Men det er opp til Ham. Vi overgir oss i hans hender. Det er hans som bestemmer, ikke oss. Og vi kan ikke manipulere ham ti lå få det til å skje.

Jeg er levende bevis på at Gud helbreder. Jeg var 10 år gammel, lå i koma på sykehuset, nær døden. Og en mann ba for meg em kveld. Han sa en setning, 23 ord, ingen dramatikk. Og jeg våknet neste dag, totalt helbredet. Gud sa ja den dagen. Og mange ganger gjør han det. Og mange ganger sier han «nei, stol på meg».
For det er når Gud IKKE gjør det vi vil som avslører om vi virkelig elsker han, eller elsker vi bare det vi kan få fra ham?

Gud har ikke lovet oss helbredelse, ikke lovet oss rikdom, ikke lovet oss komfort, et lett liv. Tvert imot. Hva sa Jesus når Peter endelig skjønte hvem han var: du er Messias! Mk 8:34–36 Så kalte han til seg både folket og disiplene sine og sa til dem: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. 35 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det. 36 Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?»

Vi er ikke lovet rikdom, men et kors. Synes du livet ditt er vanskelig. Synes du at du noen gang nesten går til grunns? Synes du at det er så vanskelig å følge Jesus, og kjempe mot din egen synd, å tilgi andre, å gjøre det som er riktig. Føles det ut som du dør litt hver dag, som om du bæret et kors? For det er slik det skal føles. Det er helt riktig. Det er det Gud har lovet oss.

Og nå at vårt samfunn blir mer og mer fiendtlig mot evangeliet må vi være forberedt. Det er medlemmer i denne menighet som vil kanskje havne i fengsel på grunn av Jesus. Noen av oss som vil miste jobben. Mister venner. Mister hus. Blir hengt ut og hånet.

Men vet du hva… vi har mer enn nok som venter på oss rett rundt hjørnet. Gjett om det var slitsomt når Israelittene gikk gjennom ørkenen. Varmt og slitsomt. Og fiender som angrep dem. Og sykdom. Og vanskeligheter. Jo de fleste på grunn av sine egne synder – men ofte er det for oss og. Vi sliter mest på grunn av vår egen synd. Vi påføre oss selv flest skade. Men de måtte har slite seg gjennom de 40 årene – men det lovede landet kalte til dem. De holdt øynene sine på målet, på skatten. Og nå ser vi at deres tro var ikke forgjeves. De har fått alt det Gud hadde lovet dem. Det var verdt det. Eget land.

Og en dag vil vi høre den siste trompet. Vi vil se Jesus kommer på skyene med stor makt og herlighet (Matt 24:30) og alle kne vil bøye seg og alle tunger roper ut at JESUS er konge over alle kongene, herre over alle herrer (Fil 2:10-11). For en dag! Og vi vil se en ny himmel og en ny jord, alt er blitt nytt. Og brått, på et øyeblikk, vil vi all bli forvandlet, nye uforgjengelige, syndefritt kropp og sinn – evangeliets løfter nå realitet. Det er gode nyheter. Og det er sikret av Jesu blod, hans død på korset. Det er noe vi kan virkelig stole på.
Ro 1:16–17 For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. 17 For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.

Og ikke bare det! Men han er med oss på veien. Det er ikke bare skatten når vi dør (pie in the sky when you die) men her og nå er han med oss. Akkurat slik han var med Israelittene i skysøylen og ildsøylen, og de hadde telthelligdommen og Moses. Vi har Bibelen, vi har menighet, vi har bønn, og vi har den Hellige Ånd i oss. Vi har all åndelig velsignelse (Ef 1:3) og vi mangler ingenting.

Ikke la folk forvirre deg fra det som er viktigst! For han har lovet at alle som tror på ham vil bli frelst. Han har lovet at han kommer tilbake og at vi som tror vil være med ham. Han har lovet oss himmelen – en ny skapelsen. Han har lovet oss seg selv i oss: den Hellige Ånd. Jn 14:16–17 Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: 17 sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere.

Han har lovet oss hans fred (Joh 14:27). Han har lovet oss at han vet hva vi trenger og derfor trenger ikke å bekymre oss – han vil passe på oss. (Luk 12:22-34)

Han ha lovet at hvis vi be så høre han oss (1 Joh 5:14). Han har lovet at han er midt iblant oss nå (Matt 18:20). Og mer, mye mer. Bare sitt og lese litt i Bibelen og så snuble du over en av hans løfter. Så mye mer enn «the American Dream». Hvor tåpelig er helse og rikdom sammenlignet med alt dette? Og vi har også stort sett god helse – vi er jo her alle sammen! – og vi er rik! Mer enn 99% av verden befolkning. Men vi vil har mer. Det er ikke tro. Det er grådighet. Og Akan visste oss hvor det fører oss.

La meg oppsummere.

Dagens tekst er gørrkjedelig og kjempespennende. For dagens tekst handler om utdelingen av landet, et land som ble lovet dem for 400 år siden, som nå de har faktisk fått. Gud holder sine løfter, uansett hvor umulig det er ut. Han er suveren, den urokkelig Gud. Ingenting kan hindre han fra å gjennomføre det han har planlagt. Dagens tekst gir oss sikkerhet, en god feste for vår tro. Gud holder sine løfter.

Hva er det du tviler på? Sliter med å tro på? Ta det til Gud nå under nattverden og si til ham «hjelp meg i min vantro. Jeg vil stole på deg». Og så takke han for alle hans løfter.

Jeg avslutter med en av mine favoritter: Rom 8:35–39 Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? 36 Som det står skrevet: For din skyld drepes vi dagen lang, vi regnes som slaktesauer. 37 Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. 38 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Josva 3-6. Når Gud går i krig…

Les Josva 3:14-6:25

Lytt til MP3

Hvis du skulle går I krig, hvilken av disse våpen ville du valgt? En sverd! En tank! Eller… et trompet???

Gjett hvilken våpen Gud sa til Josva at han skulle velge! Jos 6:4 Sju prester skal bære sju bukkehorn foran paktkisten. På den sjuende dagen skal dere gå sju ganger rundt byen, og prestene skal blåse i bukkehornene.

Et stort og sterkt by, et mektig folk – og Gud sende oss mot dem med bukkehorn? Et trompet? Hallo!

Noen ganger føles det sånn ikke sant? At Gud sende oss ut i verden, ut i krigssonen, utstyrt for kamp med et trompet! Evangeliet føles latterlig svak sammenlignet med alt annet. Filosofi, psykologi, vitenskap, politikk. Så mektig. Så stor. Og vi kommer med tro på Guds Ord. Med en gummitrompet. Som har smeltet. Helt latterlig.

Men i dag så ser vi at Guds idioti, Guds svakhet, Guds dumhet – er faktisk makt, visdom, og redning. Evangeliet er sterkere enn en sverd, mektigere enn en tank. Den har vunnet over diktaturer, erobret imperier. Evangeliet om Jesus Kristus har blitt angrepet utallige ganger, men den holder ut, den varer, mens alle angripere går til slutt til grunns.

Så hvordan holde vi ut? Husk. Forplikte. Og se!

1. Husk det Gud har gjort.

4:4 Da kalte Josva til seg de tolv mennene han hadde utpekt blant israelittene, én fra hver stamme, 5 og sa til dem: «Gå midt ut i Jordan, foran paktkisten til HERREN deres Gud! Ta så opp en stein hver og legg den på skulderen, like mange steiner som det er stammer i Israel. 6 Dette skal være et tegn mellom dere. Når barna deres i morgen spør: Hva betyr disse steinene? 7 skal dere svare: Vannet i Jordan ble borte foran HERRENS paktkiste. Da den kom ut i elven, ble vannet i Jordan borte, og disse steinene skal israelittene ha som et minne om det for all fremtid.»

De skulle ta fram steinene fra Jordanelven som et fysisk minne, slik at de skulle huske det Gud hadde gjort for dem. For Gud var fortsatt med hans folk, selv om Moses døde. Pakten opprettholdes. Gud holder sine løfter. Selv om de hadde vært utro og måtte vandre i ørkenen i 40 år, så holdt Gud fortsatt hans løfter. Akkurat slik de hadde kommet ut av Egypt, og gikk tørrskodd over Rødehavet (Sivsjøen), så går de inn i det lovede landet, tørrskodd over elven Jordan. Gud er med dem.

Og de har en god leder i han Josva. Hva sa Gud til ham i kapittel en? Til denne kirketjener som ble leder for Guds folk og måtte bli kampleder: vær modig og sterk! Jos 1:6–7 Vær modig og sterk! For du skal gjøre dette folket til eiere av landet som jeg med ed lovet deres fedre å gi dem. 7 Vær bare modig og sterk, så du trofast følger hele den loven som Moses, min tjener, påla deg å holde. Vik ikke av fra den, verken til høyre eller venstre, så skal du lykkes overalt hvor du går.

Lytt til det Gud sier og gjør det. Han måtte kjenne til loven så godt, det ble en selvfølge for ham, det ble en del av ham, hvordan han tenkte, hvordan han så på verden. Josva måtte sette sin lit til Gud – måtte stole på Gud.

Og han gjorde det. Gud sa til Josva «dette må du gjøre» og så gjorde Josva det. Og Gud sviktet ikke. Se v14 Den dagen gjorde HERREN Josva stor i israelittenes øyne, og så lenge han levde, fryktet de ham slik de hadde fryktet Moses.

Bare å bemerke at Josva ble stor fordi ikke fordi han ville være stor, ikke fordi han forsøkte å legge seg fram «Brand Me» - men fordi han ville at Gud vil være stor. Hvis du krever storhet, hvis du er ambisiøs, adlyd Herren! Søk etter hans storhet, og la han ta seg av din storhet eller ikke.

Så de hører på Gud, og Gud svikter ikke. De går tørrskodd over elven og lage et minnesmerke på det som også minne dem på det Gud gjorde når han frelste dem fra slaveri i Egypt.

20 De tolv steinene som de hadde tatt med seg fra Jordan, reiste Josva i Gilgal, 21 og han sa til israelittene: «Når barna deres i morgen spør sine fedre: Hva betyr disse steinene? 22 skal dere forklare det for barna og si: Her gikk israelittene over Jordan på tørt land. 23 HERREN deres Gud tørket ut vannet i Jordan for dere til dere hadde gått over, slik HERREN deres Gud gjorde med Sivsjøen, som han tørket ut for oss til vi hadde gått over. 24 Dette gjorde han for at alle jordens folk skal skjønne at HERRENS hånd er sterk, og for at dere alle dager skal frykte HERREN deres Gud.»

For oss i dag, ser vi ikke tilbake til Utvandringen. For det var bare et skygge, et tegn, som pekte fram mot vår offerlam, vår redningsmann: Jesus. Han ga sitt liv som vår forløser. Han byttet plass med oss slik at vi kunne lever mens han døde. Han frelste oss fra slaveri til synd, og ga oss nytt liv, nytt identitet. Som Israel ble ledet gjennom ørkenen, og ble et folk, med Gud som konge, å er vi også ledet gjennom «ørkenen» av dette livet, med ny identitet som Guds folk. Vi fikk også hans ord – men ikke fra et fjelltopp, men fra Jesus, og fra den Hellige Ånd, gjennom hans apostlene og profetene.
Alt vi har er bedre, så mye mer! Vi ser ikke tilbake til et steinhaug som minne oss om den gangen vi gikk tørrskodd over elven – selv om det er faktisk en del av vår historie som kristne, som vitne om Guds trofasthet også for oss – men vi ser tilbake til korset. Det er korset vi ser tilbake til, korset vi huske på. Det er korset vi forteller våre barn om og sier «Her blir vi frelst, hvor Gud kom ned og ble et menneske for å redde oss. Han levde blant oss og lærte oss, viste sin makt, og så døde for oss slik at vi kan leve. Og så sto han opp igjen for å vise hans makt over døden.» Det er evangeliet!
Josva, du hadde det bra, men vi har det enda bedre!

Så vi trenger ikke å fortviler. Gud er med oss.

Så ofte er vi full av angst fordi vi ikke huske det Gud har gjort. Så ofte velge vi feil fordi vi ikke huske hvem Gud er. Gjør det som er riktig, og stol på Herren.

Husk det Gud har gjort.

2. Forplikte eller binde deg til Ham

Josva 5:2 På den tiden sa HERREN til Josva: «Lag deg noen flintkniver og omskjær israelittene på ny.» 3 Da laget Josva flintkniver og omskar israelittene ved Haaralot-høyden.
8 Da hele folket var omskåret, holdt de seg i ro i leiren til de ble friske igjen. 9 HERREN sa til Josva: «I dag har jeg veltet Egypts vanære vekk fra dere.» Derfor ble stedet kalt Gilgal, og det heter det den dag i dag. 10 Mens israelittene lå i leir ved Gilgal, holdt de påske der på Jeriko-slettene, om kvelden den fjortende dagen i måneden. 11 Og dagen etter påske, nettopp den dagen, spiste de av landets grøde: usyret brød og ristet korn. 12 Fra den dagen ble det slutt på mannaen. Siden israelittene nå kunne spise av landets grøde, fikk de ikke mer manna. Det året spiste de av avlingen fra Kanaans land.

Dagen de endelig satte føttene sine i det lovede landet var dagen de forpliktet seg til Gud. De husket pakten og deltok i en ytre tegn at de tilhører Gud. Da var det omskjærelse. I dag er det… ja, dåp. Noe jeg og alle menn her er glad for!

Men dette var stort. Det som Gud hadde lovet Abraham går i oppfyllelse. Her er den et folk, et stort folk, under Guds velsignelser – med Guds ord, hans lover, og med Guds mann, Josva som leder. Og så er de endelig i Guds sted: Kanaan, landet han hadde lovet. Tenk på det. Tenk hvor spennende det måtte har vært! Her er vi!

Når jeg bodde i Israel som misjonærbarn jeg har få positiv minner – det er et hardt sted å bo! Men det som var så spennende var å gå rundt på de samme steder som Jesus gikk. Her skjedde det. Her står jeg på samme sted som Jesus gjorde for 1950 år siden. Han sto her. Sannheten, virkeligheten i historiene ble mer tydelig for meg. Dette handler om faktiske hendelser som skjedde i faktiske steder som her hvor jeg står.

Litt av det samme med Israel. Tenk at du var et ung barn som ble født i Egypt under slaveriet. Vokst opp med fortellinger om det lovede landet. Vi skal en dag få et land. Måtte har virket veldig fjernt. Men nå stå du der. I det lovede landet. Akkurat som Gud hadde lovet. Du store!

For oss er det som himmelen i dag – At Gud skal gjenskape jorden. At alt blir nytt. At Jesus kommer tilbake. Virker litt fjernt. Men en dag skal vi stå på den nye jorden. En dag skal vi se Jesus med våre øyne. En dag blir det like virkelig som det vi opplever nå.

Hvordan vet vi det? Fordi Gud holder sine løfter. De som var slaver sto nå i det lovede landet som frie mennesker.

Og så binde de seg til Gud. Ja Herren, vi tilhører deg. De skiller seg fra alle de rundt seg, fra alle de andre guder og ikke guder – eller ingen gud. De sier: vi tilhører Herren. Han er vår Gud og vi er hans folk. Ja, det var skremmende med tanke på alle fiender rundt, men de husket var Gud hadde gjort, og så forpliktet de seg til ham, og stolte på ham.

Når vi står fram under dåpen så gjør vi det samme. Vi gir avsky på alt annet. Vi seir «jeg tilhører Jesus. Mitt liv er nå hans, og hans liv er mitt. Jeg lever for å ære Ham.» Det er det det betyr å være kristen. Vi lever for å ære Jesus. Og hvis du misliker det, så vi du misliker sterkt himmelen, den nye skapelsen. For himmelen er der vi skal prise og ære og opphøyer Jesus i evighet. Det er Han som er fokuset. Hvis du ikke liker Jesus, vil du ikke like himmelen. Vårt liv nå forbereder oss for vår ekte liv da. Dette er et forsmak. Vi lever for Ham. Og det er virkelig LIV!

Husk hva Gud har gjort. Binde deg til ham.

3. Se hva Han gjøre

De har husket på Herren. De har bindet seg til Herren med et tegn. Og så komme svaret med en gang! Gud er med oss.
Eller?

5:13 En gang Josva var ved Jeriko, så han opp og fikk øye på en mann som sto framfor ham med løftet sverd i hånden. Josva gikk bort til ham og sa: «Er du med oss eller med fiendene våre?» 14 Mannen sa: «Nei, jeg er føreren for HERRENS hær. Nå er jeg kommet.» Da falt Josva ned med ansiktet mot jorden og sa: «Hva har min herre å si til sin tjener?»

Jeg har kommet! Merk hans svar – han er hverken fiende eller venn. Jeg grøsser litt når jeg leser dette. «Er du med eller mot oss?»
«Nei. Jeg er kommet.»
For han – lederen av Guds engler, Hans åndelig hær – han hører bare på Gud. Han utfører Guds vilje, og ingen andres. Han kan ikke manipuleres, du kan ikke forhandle med ham. Han se hverken til venstre eller til høyre, men utfører Herrens Ord.

Det oppsiktsvekkende er at spørsmålet vi bør stille er ikke om Gud er for meg eller mot meg – men om JEG er for Gud eller mot Gud! Ikke om Gud er på min side men om jeg er på Guds side. For hvem er jeg?

Og når vi leser de neste kapitler så ser vi at hvis du stå sammen med Gud - så kriger han føreren for deg. Men stå imot, gir blaffen i Gud og hans ord – så er det likegyldig om du bære navnet «jøde» eller «Guds mann» eller «kristen», så vil du oppleve at han kriger mot deg – som vi skal se neste uke.
Gud er ikke noe maskin som man kan justere. Putte inn riktig formulering og så få du ut det du vil ha! Han er heller ikke et menneske som kan manipuleres. Han er Gud. Står over oss og adskilt fra oss.

Er du for oss eller mot oss? Nei. Men jeg er kommet.

Men i dag så ser vi at han kriger for Israel. 6:2 Men HERREN sa til Josva: «Se, jeg gir Jeriko med kongen og hans tapre krigere i dine hender.

Det er mye snakk om Josva i disse dager, om at han var enn blodtørst kriger som erobret hele folkegrupper. En elendig fyr. En Hitler type. Men hvis du faktisk lese disse kapitler, så ser du at det er ikke han som går i krig, men Gud. I deres første slag, mot områdets sterkeste by, Jeriko, med tykke vegger og digre soldater, må Josva…. ta opp hans trompet og gå rundt byen hver dag. Hæ?
Han er ikke noe strategisk geni. Husk at han hadde ikke noe erfaring. Og ikke noe kamptrening. Han var Moses assistent, og var kirketjener. Han sto utenfor telthelligdommen. Det var hans jobb! Han var modig og sterk fordi han hørte på Herren. Og hans strategi var å høre på Gud, og gjør akkurat det Gud sa.
Kanskje han var et geni, da!

Så går de i kamp. Med bukkehorn. Og prestene. Og paktkisten. Ikke en vanlig kampoppsett!

Jos 6:8–11 Da Josva hadde talt til folket, gikk de sju prestene som bar de sju bukkehornene, foran HERREN og blåste i hornene, mens HERRENS paktkiste fulgte etter dem. 9 Krigerne gikk foran prestene som blåste i hornene, og baktroppen fulgte etter kisten. De gikk, og hornene ljomet (ga lyd). 10 Josva hadde befalt folket: «La det ikke høres krigsrop, gi ikke lyd fra dere og la ikke et ord komme fra munnen deres før den dagen jeg sier at dere skal rope! Da skal dere rope.» 11 Så lot han HERRENS paktkiste bli ført én gang rundt byen. Siden gikk de tilbake til leiren og overnattet der.

Tenk på det. Forestill deg at du var en soldat i Jeriko. Alle var redde for her kommer Israel! Byen er stengt. Ingen går inn eller ut. Alle gjør seg klar for kamp. Og her kommer Israel! «Kom igjen! Kom igjen menn! Mot! Vi tar dem»
Og da dramatikk blir til forvirring og så til latter. Hva er det de driver med? For hele hæren til Israel går i stillhet rundt byen.
De gjør ikke noe - ikke noe tegn på aggresjon.
«Er dette en vits?» Og de eneste som gir noe lyd er jo prestene som bære med seg en eske og blåser på noe horn. Og så gå de en runde… og så gå hjem.

Og slik holdt Israel på i SEKS dager. Gjett om de måtte blitt hånet fra veggene! Hahahaaa! Idioter! Dere gikk i førti år, er det det eneste dere kan. Gå.
Blås litt mer, prestene, kanskje du kan vekke din gud.

15 Den sjuende dagen sto de opp ved daggry og gikk på samme måten rundt byen, sju ganger. Det var bare den dagen de gikk sju ganger rundt byen.

Gjett om folk pekte og lo! Oooo! SJU ganger. Pass dere. Kom igjen gutter, kan vi ikke bare ta dem nå dette blir latterlig.

16 Den sjuende gangen prestene blåste i hornene, sa Josva til folket: «Rop! For HERREN har gitt dere byen.

«Hahahahaa! Og så roper han nå! Hva skal de gjøre. Å nei, så roper de oss alle til døden. Hahaha.»
Og så forandre ansiktsuttrykket fra hån til redsel når bymurene begynner å skjelve.
«Hva? Hva er det som skjer. Det er ikke mulig!»
Og så hører du et smell og se at en del av bymuren har rast sammen. «Hææe?»
Og grunnen som virket så stødig nå føles like trofast som myr eller kvikksand.

20 Folket ropte mens prestene blåste i bukkehornene. Så snart folket hørte lyden av hornene, satte de i et høyt rop. Muren styrtet sammen, og hver og en gikk rett inn i byen. Så inntok de byen.

Guds usynlig hær angriper Jeriko, og byen faller. Tydelig at det er ikke Israel som vinner slaget. Det er Gud som går i krig. Dommen har falt etter 400 år. Guds tålmodighet er brukt opp.

Noen ganger føles det helt idiotisk å sette vår lit til Guds Ord. Du tror vel ikke på hvert ord i den gamle boken, eller? Å sette vår lit til evangeliet. Kom igjen. Det er jo et eventyr. Som Ole Brumm. Du basere ditt liv på det. Og noen ganger er de som kalle seg kristne, brødre, vår verste fiender. Nei, nei, nei, du må kutt ut de snakk om helvete og dom. Folk misliker det. Kirken dør hvis vi fortsetter med det. Vi lever jo i det 21. århundre. Så tåpelig at dere kan tro på en sånn Gud i disse tidene. Gud er en Gud full av kjærlighet. Han dømmer ikke. Alle menneske er hans barn. Samme hva de har gjort. Lav terskel.

Men hva slags Gud tror vi på? Bibelens Gud eller tidsåndens gud?

For hva har skjedd med kirken siden de innførte «lav terskel» og vi bestemte at vi burde redigere litt på Bibelen og endre evangeliet litt. Ja, kristne vandre rundt i mørket og vet ikke hva de tror på. Besøkstallet har falt kraftig. Bare siden 2005 – 13 år siden – har den norske kirken hatt 1,2 millioner færre på gudstjeneste. Et fall på hele 22%. 2 tredjedeler av søndagsskoler har stenget siden 1975. Og så videre. Stor suksess!
Skal vi stole på Gud, eller stole på vår egen visdom?

Brødre og søstre, vi må stole på Gud! Vi alle her er et vitnesbyrd om at evangeliet er full av kraft. Og at Guds Ord, Bibelen, er det vi trenger. Denne menigheten er bevis på det! Ingen annen grunn til at vi er fortsatt her etter 6 år og fortsatt vokser. Gud er nok!

Og ikke bli fristet av andre «kilder»: Josva ble fortalt «ikke vike fra denne boken». Han skulle ikke bli fristet av andre «profetisk ord» eller «Facebook memes» eller til og med populær kristne bøker eller forkynnere. Husk alltid å still dette spørsmålet som vil beskytte deg fra det meste «Hvor står det i Bibelteksten?»

Så om det føles som du har et smeltet trompet som våpen i livets kamp – fortvil ikke. For de store vegger vil falle foran vår Gud, hvis ikke i dag, på den dagen han kommer tilbake. Og det er like sikkert som Jerikos fall. Gud holder sine løfter.

Husk. Forplikter. Og se.