1 Tess 1. Stå fast! (Maximum Effort!)

1 Tess 1. Stå fast!

Hvordan skal man leve som kristen?

Er det vanlig med sånn forfølgelse?

Hvordan holder man ut?

Når kommer Jesus tilbake?

Hva skjer med de som har allerede dødd som kristne? Hvordan skal de se Jesus?

Det var slike spørsmål menigheten i Tessalonika var opptatt av. Paulus ble jaget ut av byen etter skarve tre uker. Ikke lenge nok til å undervise dem. Timoteus og Silas ble litt lengre men de kom med en rekke spørsmål til apostelen. Og han skrive nå til dem. Hold ut. Ikke gi opp. For plutselig vil vi se Jesus. De som har dødd vil stå opp. Og vi vil være sammen med han. Derfor stå fast. Jobbe, anstrenge deg, med hans kraft, for å leve det livet vi er kalt til og skapt til.

1. Fra hvem til hvem?

1 Th 1 Paulus, Silvanus og Timoteus hilser menigheten i Tessalonika, i Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Nåde og fred være med dere!

Paulus er apostelen til hedninger – ikke jøder. Vår apostel. Silvanus eller Silas og Timoteus reiste sammen med Paulus på hans misjonsreisen.

Vi møter Silas etter det første kirkemøte i Apostlenes gjerninger 15. Der ble det bestemt at de som sa at kristne må i tillegg til å tro på Jesus må også følge jødisk lover og bli omskjæret tok feil – takk og pris – sola fide – vi er frelst av tro alene i Kristus alene. Og Silas var en av de trofaste menn som skulle reise rundt til de menighetene og lever det gode nyheter om dette.
Ap gj. 15:22 Da vedtok apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, å utpeke noen menn som skulle sendes til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas. Det ble Judas, også kalt Barsabbas, og Silas, to ledende menn blant brødrene.
31–32 Da det var blitt lest opp, gledet alle seg over den trøsten det ga. 32 Judas og Silas, som selv var profeter, talte lenge til søsknene der og oppmuntret og styrket dem.

Etter det reiste Paulus og Silas sammen, og de plukket om Timoteus på vei. Timoteus møter vi i kapittel 16:1 Han kom da også fram til Derbe og Lystra. Der var det en disippel som het Timoteus. Han var sønn av en troende jødisk kvinne, og faren var greker. 2 Søsknene i Lystra og Ikonium hadde bare godt å si om ham.

De var alle tre med i Tessalonika som vi kan lese om i kapittel 17:
Ap gj 17:1–18 De reiste gjennom Amfipolis og Apollonia og kom til Tessalonika. Der var det en jødisk synagoge, 2 og Paulus gikk dit, som han pleide. Tre sabbater hadde han samtaler med dem ut fra skriftene. 3 Han åpnet skriftene for dem og forklarte at Messias måtte lide og stå opp fra de døde.
«Og denne Messias», sa han, «er Jesus, han som jeg forkynner for dere.»
4 Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas. Det gjorde også en stor gruppe grekere av dem som dyrket Gud, og en god del av de fremste kvinnene.
5 Dette gjorde jødene brennende harme, og de fikk med seg noen fra pøbelen på torget og laget et oppløp som satte byen på ende. De stormet mot huset til Jason og lette etter dem for å føre dem ut til folket. 6 Da de ikke fant dem, slepte de Jason og noen av brødrene med seg til byens embetsmenn og ropte: «Disse folkene som oppvigler hele verden, nå er de kommet hit også, 7 og Jason har tatt imot dem. Alle handler de stikk imot keiserens befalinger, for de påstår at en annen er konge, nemlig Jesus.»
8 Både folkemengden og byens embetsmenn ble oppskremt da de hørte dette, 9 og Jason og de andre fikk ikke gå før de hadde stilt en pengesum som sikkerhet.
10 Så snart det ble natt, sendte brødrene Paulus og Silas til Berøa. Da de var kommet dit, gikk de til jødenes synagoge. 11 Jødene der hadde et edlere sinnelag enn de i Tessalonika, og de tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte. 12 Mange av dem kom til tro, det samme gjorde en del fornemme greske kvinner og mange greske menn. 13 Men da jødene i Tessalonika fikk greie på at Paulus forkynte Guds ord også i Berøa, kom de dit og hisset opp folkemengden og laget bråk. 14 Straks sendte brødrene Paulus av gårde for at han skulle dra ned til kysten, mens Silas og Timoteus ble igjen.

Nå forstår vi litt bedre det vi leser om i brevet i v6 Og dere fulgte vårt og Herrens eget eksempel da dere under hard motgang tok imot Ordet med den glede som Den hellige ånd gir.

Og i 2:17 For en kort tid ble vi skilt fra dere, søsken, som barn fra sine foreldre; dere var ute av øye, men ikke av sinn. Men vi lengtet etter dere og håpet inderlig å kunne se dere ansikt til ansikt. 18 Derfor ville vi besøke dere; og jeg, Paulus, forsøkte både én og to ganger, men Satan hindret oss.

Det var mye opposisjon til evangeliet. Det var vanskelig. Samfunnet var ikke imøtekommende for de nye kristne. Motvind.

Og Paulus skrive til dem og sier: ikke gi opp. Stå fast. Bruk all din kraft, kraft som Herren gir deg, og stå fast. Maximum effort. Maksimal innsats. Gi alt!

For Kristus gjør alt for oss, men det gjør oss ikke passiv som kristne. Det setter oss fri til å gjøre det vi er skapt til å gjøre. Vi jobber mer enn andre, med glede fordi vi jobbe med hans styrke.

Maximum effort. Selv under press. Selv i motgang. Selv når alle er mot deg. Fordi snart, veldig snart, så få vi se Jesus.

Brødre og søstre. Nåde og fred være med dere!

Verden møte deg med dom. Med hat, med motvilje – men i Kristus møte vi nåde. Livet kan være full av konflikt, folk mot deg på grunn av det du tror på – men vi har fred med Gud. Fred. Ikke lenger hans fiender. Men nå hans venner.

For mange av oss så oppleve vi lite motgang på grunn av vår tro. Men noen av oss her har opplevd strek motgang. Snakk med (Jerusalem og Samual). Jerusalems bror ble fengslet for hans tro. De har opplevd å ble forbigått av sine landsmenn også her i Norge på grunn av sin tro. Men hva er det når vi har nåde og fred fra Gud!

Det var kontekst. En menighet under press. Men en menighet som står fast. Fordi de gi maximum effort (maks innsats) i å følge Jesus.

2. Maks innsats

2 Vi takker alltid Gud for dere alle når vi husker på dere i våre bønner. 3 For vår Gud og Fars ansikt husker vi stadig på hvordan dere er virksomme i tro, arbeider i kjærlighet og holder ut i håp til vår Herre Jesus Kristus. 4 Dere er elsket av Gud, søsken, og vi vet at dere er utvalgt.

For en menighet. Ung men full av kraft. Deres tro er lagt merke til over hele den kjente verden. Noe for oss å etterligne. Vi er ung men blir lagt merke til. La oss streve enda mer slik at Jesus navn opphøyes blant oss.

Merk ordene Paulus bruker i v2:

virksomme i tro,

arbeider i kjærlighet og

holder ut i håp

Virksomme betyr aktiv, dynamisk, arbeidende. Ordet er «ergou» som betyr «jobb» eller «gjøre».
Litt interessant å snakke om å jobbe i tro, vel? Hvordan kan man det? For tro er jo… tro.
Men tro som er aldri satt på prøve er ikke noe tro. Vi bekjenne, viser det vi tror på, når vi gjøre ting som viser det.
Tro er ikke passivt men aktivt. Vi aktivt stole på Herren med hele vårt liv. Ikke bare i det store, men i det små. Når vi møte hat med kjærlighet. Når vi åpner våre hjem. Når vi elske hverandre i menighet selv om det koster. Når vi står opp og komme i gudstjeneste! Noen gang krever det virkelig Guds kraft i oss for å gjør troen levende!
I den vanlige hverdagen viser vi at vi tilhøre ham. Å dele evangeliet, ja. Men også i hvordan vi er hjemme. Søker vi etter vår kones beste? Er vi villig til å lede? Til å tjene? Bruker vi tid sammen? Og med våre barn?
Og hvordan går det med å sette av tid til bønn og bibellesning? Ethvert forhold krever innsats.
Tror vi at Han er det viktigste i livet vårt så vil det synes.

Kjærlighet er det samme. Paulus sier v2 arbeider i kjærlighet. Kjærlighet er heller ikke passivt. Det krever mye av oss.
Kan hende du må våge å refse, å være upopulær med de du elske! Barn er jo en selvfølge. De må lære alt! Og de er syndere de og, og gjør feil. De trenger mye rettledning og noen gang disiplin og ikke minst trygge rammer. Men også din ektefelle. For vi voksne er også jo syndere alle sammen og trenger rettelse og veiledning!
Kjærlighet er ikke bare en følelse, men er en aktivitet. Love is a verb (DC Talk). Det er aktivt!
Og kjærlighet føles ikke alltid som kjærlighet. Noen gang gjør det vondt når folk virkelig elske oss! De sier ting, drar opp ting, som vi ikke vil. Gud gjør det hele tiden jo! Åpne Bibelen og… oi. Men poenget er å bygge opp. Kvitte seg med det som er dårlig og bli sterkere.
Folk som bare bryte deg ned er ikke full av kjærlighet. Men de som sier de «harde sannheter» fordi de elske deg og vil det beste for deg og så hjelpe deg gjennom prosessen. Det er kjærlighet.

Snillhet er ikke alltid kjærlighet. Gjør hva du vil er ikke alltid kjærlighet. Faktisk ofte det motsatte.
Kjærlighet krever engasjement. Tid. Krefter. Du må bry deg. Vil det beste for dem.

Arbeid i kjærlighet. Maks innsats. Fordi vi elske herren og elske hverandre.

holder ut i håp. Utholdenhet. Her er bilde av noen som står i en storm og står fast. Eller i en kamp og motstanderen prøve å dytte deg over ende men du står fast. Alle musklene brukes, all energi, for å stå. Hold ut! HOLD UT!

3 For vår Gud og Fars ansikt husker vi stadig på hvordan dere er virksomme i tro, arbeider i kjærlighet og holder ut i håp til vår Herre Jesus Kristus.

Og vi gjør det fordi vi tilhører ham. Vi er elsket. Utvalgt. Da står vi fast. Da elsker vi. Da tror vi.

4 Dere er elsket av Gud, søsken, og vi vet at dere er utvalgt.

Maks innsats. Maximum effort.
Å følge Kristus krever innsats. Det krever svett og kraft og makt og engasjement. Bibelen kjenner ikke til en lat kristen.

En lat kristen er et avvik. Vi jobber hardt. Jobber hardt i bønn. Jobber hardt i bibellesning. Jobber hardt i å bekjempe synd. Vi skal drepe synd. Vi bekjempe fristelsen. Og vi er engasjert som pappa. Ektemann. Arbeider. I menighet.

Hvis du er blitt våknet av den Hellige Ånd, hvis Han brenner i deg, hvordan kan du da bli lat?
Guds kraft i oss som gjør at vi er virksomme i tro.

Maks innsats…

3. I Guds kraft

5 For da vårt evangelium kom til dere, skjedde det ikke bare med ord, men også med kraft, ved Den hellige ånd og med full overbevisning.

Hva betyr det?
Når vi tenker om kraft og den hellige ånd hva tenker vi? Helbredelse. Ild. Vind. Noe mirakuløs. Heftig.
Men hva snakke Paulus egentlig om? Hvordan beviste de i Tessalonika Guds kraft over hele verden? Hva var kjennetegnet på Guds kraft?
Se v8-10 8 For fra dere har Herrens ord fått lyde vidt utover. Ikke bare i Makedonia og Akaia, men alle steder har de hørt om deres tro på Gud, så vi ikke behøver å si noe. 9 De forteller selv
hvordan vi ble mottatt hos dere, og
hvordan dere vendte om til Gud fra avgudene
for å tjene den levende og sanne Gud 10 og vente på hans Sønn fra himmelen, han som Gud reiste opp fra de døde, Jesus som redder oss fra vreden som kommer.

Det var at de trodde på apostlenes ord, Guds ord – og vendte om. Ja noe så vanlig. Men så mirakuløs er det! Omvendelse. Deres omvendelse vitnet om Guds kraft i dem. Å endre et hjerte er et mye større mirakel enn dilldall med ild og vind!
Helbredelse og så videre er kjekt å ha og vi er veldig takknemlig når Gud hører våre bønner og vi har jo opplevde flere mirakuløse helbredelser i denne menigheten – men det er ikke det som er det store og det vi har fokus på. For det er ikke det vår apostel har fokus på. Og heller ikke den Hellige Ånd som skrev dette her ved Paulus!

Disse vers minne oss på at der vi virkelig se Guds kraft, hvor vi ser den Hellige Ånden – er i omvendelse. I trofasthet. I folk som kan stå i motvind, sto i virvelvinden, i stormen, og stå fast i Kristus. Som bruke alle sine krefter til å stå fast. Hold! Hold! Det er bildet.

Og de rundt omkring som så de i Tessalonika som brukte maksimal innsats til å stå – de vitnet om Guds kraft aktiv i dem. De rundt omkring som så det priste Gud og ble oppmuntret.

Derfor dere som går gjennom vanskeligheter og tenker å jeg er så svak og tenker at andre vil se ned på deg – tvert imot! Vi er oppmuntret. For vi se den hellige Ånd i deg fordi du holder ut. Du er slått ned men ikke ute. Du holder ut. Og det er et stort vitnesbyrd. Så ikke tenke at fordi du går gjennom vanskeligheter har du ingenting å lære oss som menighet, at det er bare de sterke som kan bidra. For de i Tessalonika, under press, svake, lærer oss fortsatt! Kom, bli med. Del. Vis oss Guds trofasthet i vanskelige tider fordi du holder ut. Ja, vi er svake – men han er sterk!

5 Dere vet selv hva vi gjorde hos dere; vi tenkte bare på dere. 6 Og dere fulgte vårt og Herrens eget eksempel da dere under hard motgang tok imot Ordet med den glede som Den hellige ånd gir. 7 Slik ble dere et forbilde for alle de troende i Makedonia og Akaia. 8 For fra dere har Herrens ord fått lyde vidt utover. Ikke bare i Makedonia og Akaia, men alle steder har de hørt om deres tro på Gud, så vi ikke behøver å si noe.

Du møter en som sier han er kristen. Men han hater utlendinger. Snakke nedlatende om andre. Er rasistisk. Gjør narr av folk. Er selvopptatte. Snakke aldri om Jesus.
Hæ? Er han kristen da?

Sann kristendom endre en. Du ble gjenskapt. Fornyet. De rundt deg merke endringer. Du merke endringer. En nyfrelst bror sa til meg «jeg bryr meg nå om folk jeg brydde meg ikke om før». Et nytt hjerte. Det er så spennende!

Det er ikke bare ord. Men kraft. Den hellige ånd. Full overbevisning. For de i Tessalonika var dette et tema – for her satte du alt på spill: jobb, rykte, ståstedet i samfunnet, til og med livet! Da må du være fullt overbevist! Og det krever Guds åpenbaring av seg selv. For når vi har møtt han så endres alt. Jeg kan ikke bare går fra ham, selv om jeg noen gang blir fristet til å måtte ønske det! Jeg har møtt han. Jeg kjenner han. Jeg har opplevd hans tilgivelse, hans kjærlighet. Jeg lese hans ord og det forklare verden og forklare meg. Og så er det verdenshistorien som bevise hans aktivitet i verden. Oppstandelsen. Og så vet jeg at han kommer tilbake. Guds kraft i meg. Jeg hørte apostlenes budskap: Jesus Kristis er Herren. Og så vendte jeg om.

9 De forteller selv hvordan vi ble mottatt hos dere, og hvordan dere vendte om til Gud fra avgudene for å tjene den levende og sanne Gud 10 og vente på hans Sønn fra himmelen, han som Gud reiste opp fra de døde, Jesus som redder oss fra vreden som kommer.

Tegn på sann tro:

1. Ta imot apostler

2. Omvend deg - vend deg fra avguder for å tjene Gud (uansett kostnad. Mye lidelse. - men glede)

3. Lev i lyset av den kommende verden.

Guds kraft i oss.

La oss oppsummere:

Maximum effort. Maks innsats:
virksomme i tro,
arbeider i kjærlighet og
holder ut i håp

Hvordan? Gjennom Guds kraft.

Romerbrevet 4. Jesus var alltid Plan A

Romerbrevet 4

Lytt til MP3

For noen uker siden da Christian startet romerbrevet, fortalte han oss en historie fra da han var en ung kristen. Han sa at han ikke forsto hvordan Guds frelsesplan fungerte.
Han trodde det var mye prøving og feiling. Han trodde at Gud først prøvde Adam og Eva med bare én regel, men det gikk ikke, så prøvde han da med en hel nasjon med mange regler, men vi alle vet hvordan det gikk! Fokus på regel og glemte Gud! Så til slutt prøvde han Jesus og Å Herlig! Den fungerte! Hurra.
Og han er ikke den eneste! Det er fortsatt mange disse dager som har en sånn tro (dispensationalism også kalt tusenårsriket teologi, hvor Bibelsk historie er delt opp i forskjellige deler, hvor Gud prøve nye ting inntil han vinner fram).
Men da Christian vokste i sin tro og leste Bibelen - for eksempel, dagens tekst! - skjønte han fort at slik var det ikke. Gud hadde ikke plan A, B og C - JESUS ​​var plan A hele tiden. Gud er suveren, han tukler ikke med prøving og feiling! Han hadde en plan, og alt var målrettet etter planen: og Jesus har alltid vært planen hans. Jesus var alltid løsning til å frelse verden.

Allerede i 1. Mosebok 3:15 leser vi «Jeg vil sette fiendskap mellom deg [slangen, dvs Satan] og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Den skal ramme ditt hode, men du skal ramme dens hæl.» Helt i begynnelsen er det et løfte om et menneske (kvinnens ætt) som vil slå djevelen i hjel. (Dette verset forresten kalles «protoevangelion»: evangeliets frø). Resten av Bibelen er egentlig et søk etter slangeknuseren, han som skal beseire ondskap – men det vil koste han noe og, for han vil også bli rammet.
Hele veien gjennom Bibelen peker alt mot Jesus som oppfyller alt. Jesus er slangeknuseren i 1. Mosebok 3:15 som beseiret Satan. Jesus er Noahs redningsark, som redder alle som tror på ham i hele verden fra dommedagen. Jesus er Abrahams ætt som velsigner hele verden. Han er profeten som Moses som leder hele verden ut fra slaveri til synd og inn til det lovede landet: den nye skapelsen. Han er lovens oppfyllelse, han er det perfekte offeret, han er vår store øversteprest. Og Jesus er Kongen etter David, som lovet en evig konge fra Davids ætt som vil regjere i fred og velstand for alltid.

Hele Bibelen peker på Jesus, hviler på Jesus. Jesus er Bibelens grunnvoll, oppfyllelse, nøkkelen. Han er det store temaet i Bibelen. Amen!

(Det betyr forresten at hvis du ikke forstår hvordan en del av Bibelen handler om Jesus, har du ikke forstått den. Bibelen er som en diamant, og Jesus er i sentrum. Det er tusen vakre måter å se på ham fra flere forskjellige vinkler når vi leser Ordet.)

Og dette er tema i dagens tekst. Jødene hadde falt i fellen av å tenke at de var elsket av Gud på grunn av hvem de var og fordi de var «gode» mennesker - bedre enn de forferdelige ”der ute”. (Hvor ofte faller vi inn i samme felle?)
Nei, sier den Hellige Ånd gjennom Paulus. Det er ikke av gjerninger, men av tro, og har alltid vært av tro. Og her er Abraham, din stamfar, for å lære deg!

Rom 3:20 For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne.

Tre punkter i dag.

1. Sola fide (av tro alene) - vi er frelst ved tro på Kristus, ikke gjennom gjerninger (som er tro på meg selv)

2. Sola fide, Solus Christus (av tro alene i Kristus alene) - det er ingen annen måte å bli frelst på, unntatt gjennom tro på Kristus

3. Sola Gratia (av nåde alene) - vår tro hviler bare på Guds nåde, ikke på oss. Vi regnes som rettferdige.

1. Sola fide (av tro alene) - vi er frelst ved tro på Kristus, ikke gjennom gjerninger (som er tro på meg selv)

2 Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det. 3 For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig.

Abraham hadde ingenting å være stolt av, å skryte av. Han kunne ikke gå til Gud og si «du skylder meg». Men dette var det helt motsatte til hvordan jødene på den tiden så på Abraham (og fremdeles i dag). De ser på ham som en pioner for «torah lydighet»: en mann som klarte å vinne over Gud med hans lydighet mot loven. Og mange kirkegrupper og kulter har samme syn på Abraham. Fordi det vi ønsker dypt inni oss, er at det er mulig for oss å tjene oss fram til frelse. Vi vil ikke at det skal være av nåde alene.

Hvorfor? Fordi hvis det er av nåde alene, har vi ingen kontroll, ingen innflytelse, ingen måte hvor jeg kan late som jeg er Gud. Fordi syndens hjerte er dette: jeg vil være Gud i mitt liv. Jeg er Gud. Det var Adam og Eva – de skulle bestemme selv. Og hver og en av oss har arvet den lysten til å være Gud. Jeg høre på ingen bortsett fra meg selv. Jeg vil tro på meg selv, min egen innsats, i stedet for å stole på (tro på) Gud.

Fordi hvis jeg kunne klare samle nok «god menneske» poeng, så vil Gud da skylde meg. Jeg har noe over Gud!

Men hvis det er av nåde alene ... da skylder jeg ham alt. Han er Gud og jeg er ikke… og jeg må bare kaste meg under hans vilje. Åååå. Det er vanskelig!

4 Den som har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde. 5 Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror.

Hvis vi kunne tjene vår frelse gjennom gjerninger da ville vi ha fortjent frelsen. Men Abraham fortjente ikke hans frelse. Skriften sier ikke «Abraham har tjent fram sin frelse og er derfor blitt rettferdig»" – nei, det står «Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig»

Rettferdigheten, frelsen, er gitt, ikke opptjent. Vi kan ikke tjene oss til rettferdighet. Det er ufortjent. Det var aldri opptjent. Abraham, store troens mann, jødenes stamfar - han tjente ikke fram sin rettferdighet, men den ble gitt til ham. Og kong David, Israels største konge, han tjente heller ikke fram sin rettferdighet, men den ble gitt ham.

6 Slik priser også David et menneske salig når Gud regner det som rettferdig uten at det har gjerninger: 7 Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult. 8 Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner synd.

Vi er frelst – erklært rettferdig, verdig til å stå foran Gud – vi er rettferdig ved tro på Kristus, ikke gjennom gjerninger, som er tro på oss selv.

Hva betyr det da for oss? Hvordan vende vi det an til oss i dag.

Hvis vi da forstår at kjernen i synden er «Jeg vil være Gud», og at vi vil tjene oss fram til rettferdighet, kan vi forstå verden mye bedre.

For eksempel transkjønn debatten. Fordi dette handler egentlig om hvem som skal være Gud. Fordi jeg er Gud, vil jeg bestemme min egen virkelighet. Og derfor kan jeg endre mitt kjønn slik at det stemme med min oppfatning av virkeligheten.
Dette er hvorfor «alle» bare støtte dette blind. For dette er en fin måte å erklære at vi er uavhengige av Gud. Han kan ikke bestemme over vår seksuelle virkelighet. Jeg skal. Derfor vil jeg støtte kampanjen din for å bestemme ditt eget kjønn fordi jeg støtter fremfor alt din rett til å bestemme din egen virkelighet, din rett til å være Gud.

Fordi hvis jeg ikke støtte deg – da innrømmer jeg at det er grenser for hva vi kan gjøre, at det kanskje ikke er mulig for oss å bestemme vår virkelighet og det åpne for at kanskje det finnes en Gud og det kan vi ikke tillate!
Det er synd, lyst til å være Gud, som ligger som kjerne i dette transkjønn dårskap.

Derfor må vi kle oss i Guds nåde og presentere evangeliet, fordi Jesus er den eneste løsningen på synd. Ondsinnet innlegg på Facebook, og hatefulle protester kommer ikke til å vinne over noen, men dytter dem heller vekk fra Jesus. Hvis vi forstår at synd er problemet, da kan vi kommer med nåde og åpne armer, for slik har Jesus tatt imot oss.

Du kan sikkert tenke på andre anvendelse ut i verden og litt nærmere oss. Hvorfor er det strid blant oss? På grunn av synd. Jeg vil være Gud og du vil være Gud og når vi møte – hvem vil være Gud? Konflikt!

Jesus er løsningen. Hvis vi skjønner hvor syndig vi er og at vi har da FÅTT rettferdighet og derfor har ingen ting å være stolt over – heller ikke ABRAHAM hadde det… da vil vi kunne møte andre mer og mer med Jesu kjærlighet og Jesu tilgivelse.

Sola fide (av tro alene) - vi er frelst ved tro på Kristus, ikke gjennom gjerninger (som er tro på meg selv).

2. Sola fide, Solus Christus (av tro alene i Kristus alene) - det er ingen annen måte å bli frelst på, unntatt gjennom tro på Kristus

11 Og omskjærelsen fikk han som et tegn som skulle bekrefte den rettferdighet av tro som han hadde før han ble omskåret. Slik ble han far til alle uomskårne som tror, så de kan regnes som rettferdige. 12 Men han ble også far til de omskårne når de ikke bare er omskåret, men også går i vår far Abrahams fotspor og har den tro han hadde før han ble omskåret. 13 For det var ikke ved loven Abraham og hans ætt fikk løftet om å arve verden, men ved den rettferdighet en får ved tro.

Omskjæring var et tegn at du var en jøde. Hvis du var jøde, ble du omskåret for å vise at du tilhørte Gud. Litt som å bli døpt inn i kirken. Men akkurat som dåpen begynte folk å se på det ytre tegn av Guds nåde som mer viktig en det det sto for: Guds nåde! Igjen vår synd. For jeg kan påvirke handlingen «omskjærelsen» men jeg kan ikke påvirke Guds nåde. Derfor begynner vi a falle bort mot handling i stedet for nåde.
De jødene trodde at det å ha symbolet var det som var viktig, og glemte Gud. «Jeg er omskåret, jeg kan gjøre det jeg vil.» Slik i dag med mange som tror at de er trygge og «inn med Gud» fordi de er døpt. «Jeg trenger ikke å bry meg med denne Jesus-mannen lenger, jeg er jo døpt!». Farlig.

Det er som om jeg sa «har du møtt min kone» og så tok fram et bilde av Debby. Og jeg snakket til bildet og kysset bildet og sov med bildet og aldri sa et ord til Debby. Det er å bytte ut tegn, symbol, bildet, med realiteten.

Fordi omskjæring var bare et tegn, et bilde, av Guds nåde, ikke noe mer. Omskjærelse uten tro er ingenting verdt, akkurat som dåp uten tro er ingenting verdt.

Og den Hellige Ånd beviser dette ved å påpeke at Abraham tok imot Guds løfter før han ble omskåret. Omskjæring var et tegn på nåden han hadde fått.
I 1. Mosebok 12 kaller Gud Abraham og Gud lover å være med ham og velsigne verden gjennom ham. I kapittel 15 bekrefter Gud sitt løfte til Abraham (etter at Abraham hadde syndet) og det er der han sier i 15:6 Abram trodde HERREN, og det ble regnet ham til rettferdighet.
Så er det bare i kapittel 18, 29 år senere, hvor Abraham blir omskåret.
Han er først erklært rettferdig, og mottar deretter tegnet, symbolet.

Samme med loven. 13 For det var ikke ved loven Abraham og hans ætt fikk løftet om å arve verden, men ved den rettferdighet en får ved tro. Loven kom 400 år etterpå, ved Moses. Men Abraham ble erklært rettferdig av tro, uavhengig av loven.

Derfor hvis vi som kristne i dag har tro som Abraham, det vil si hvis vi tro på Guds Ord, Guds løfter – da er Abraham vår åndelige far. Om vi er jøde eller ikke-jøde, vi som stoler på Jesus er Abrahams sønner og døtre, Guds folk. Han er faren til alle som tror, jøder og ikke-jøder. Men hvis du er en jøde men ikke tror på Jesus – da er din omskjæringen verdiløs og fordømmer deg.

På samme måte, dåp, å ta nattverd, tjene i menigheten - alt dette er verdiløs uten tro på Jesus. Hvis du gjør ting for å imponere Gud, for å prøve å få Gud til å skylde deg, går du fortapt. Vend om fort og ta imot Guds nåde.

Vi er døpt fordi vi tror på Guds ord at vi som tror på Jesus er
1. erklært rettferdig; 2. satt fri fra synd; 3. og Guds vrede er tilfredsstilte. Det var det vi lærte forrige uke: domstolen, slave, og soningssted. Dommeren har erklært oss rettferdig i Kristus. I Kristus er vi ikke lenge syndens slaver men nå satt fri for å tjene Gud. Og Guds vrede som flammende ild ble tatt imot av Jesus, og tilfredsstilte i hans død på korset. Halleluja!

Derfor tjener vi Gud av glede, ikke plikt. Vi er erklært rettferdige og så vil vi leve som det!

For å gi et personlig eksempel: mange lurer på hvordan Debby og jeg kan fortsette å tjene. Og tjene. Og tjene. Og dette er hemmeligheten, det vi lærte i dag. Fordi det er ikke avhengig av det vi gjør men det Jesus har gjort. Vi er frelst av Kristus alene. Vår øyne er rettet mot ham, ikke oss selv, og da få vi Hans styrke.
Våre venner som er Jehovas Vitner er helt forvirret. De kan ikke forstå hvordan vi kan jobbe og jobbe og jobbe og fortsatt være lykkelige og full av energi. Fordi de klare ikke å matche det vi gjør. Som Jesus sa «vår rettferdighet overgår fariseernes». Og det har jeg sett blant dere og. Folk som gir og gir og gir og aldri ble utmattet. Fordi Jesu kjærlighet brenner i dere. Dette er et stort vitnesbyrd til alle som se. Hvordan vi elske hverandre er et blindende lys.

Fordi andre tjener ut av selv-fokus, ut av tro på seg selv. Mens vi tjener ut av gleden i å stole på Jesus. Vi er frie!
Jeg er blitt satt fri slik at jeg kunne gi opp karrieren min og flytte til Norge. Jeg er fri til å jobbe bare deltid for å plante en kirke. Jeg er fri til å tjene og tjene til de grade Herren gir meg energi fordi verdien min er ikke er knyttet til hvor mye jeg få til: jeg er allerede erklært rettferdig. Jeg er Guds barn. Om jeg er syk i et par uke som nå, eller om jeg møter fire menn og forkynner ørten ganger – så er min status foran Gud uendret.

Sola fide, Solus Christus (av tro alene i Kristus alene) - det er ingen annen måte å bli frelst på, unntatt gjennom tro på Kristus. Og det er frigjørende!

3. Sola Gratia (av nåde alene) - vår tro hviler bare på Guds nåde, ikke på oss. Vi regnes som rettferdige. Vi er ikke rettferdige i oss selv.

Du kanskje nå legge merke til at jeg sier bare det samme tre ganger! Hele kapittel sier bare en ting. Vi er frelst av tro alene, i Kristus alene, av nåde alene. Men se nå på hva det betyr. Hvordan Gud ser på oss.

20 Han [Abraham] var ikke vantro og tvilte ikke på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære. 21 For han var overbevist om at det Gud hadde lovet, hadde han også makt til å gjøre. 22 Derfor ble han regnet som rettferdig. 23 Men Skriften sier ikke dette bare for hans skyld, 24 det gjelder også oss: Vi skal bli regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde, 25 han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige.

Her må man har lest Abrahams historie. For hvis du har lest den er ikke v20 merkelig? Hvordan kan Abraham beskrives som «ikke vantro» og at han «tvilte ikke på Guds løfte». Har ikke Paulus lest 1. Mosebok? Gjorde Den Hellige Ånd en feil her?

Fordi når vi leser historien om Abraham ser vi en som tvilte flere ganger og var vantro! For Abraham var en løgner, fordi han var redd Farao. Han stolte ikke på at Gud ville beskytte ham slev om Gud hadde lovet ham akkurat det. I stedet for løy han og satte sin kone i fare – det er faktisk mulig at hun ble en del av Faraos harem. Det vil si at han tillot en annen mann å misbruke hans kone seksuelt fordi han trodde ikke på Guds ord. Er dette troens mann?
Men det er mer. Mye mer. Abraham var seksuelt umoral, han voldtok sin tjener Hagar, og så forlot han henne – faktisk til å dø.

Min kone påpekte også at en annen synd var at han lyttet til sin kone. Når Sara kom med forslaget: «hvorfor ikke misbruke min tjene Hagar og være utro mot meg» han sa «ok». Han var en «hyggelig mann» og akkurat som Adam, tok han ikke ansvar for å si «nei» til hans kone. Han ville ikke være upopulær. Å alt for et fredelig liv.

Jeg vil stoppe her et lite stund for dette er faktisk et stort problem i dag. Menn som leder ikke, ikke ta ansvar, men i stedet for er «hyggelig». The nice man. Vi skal være mye mer enn hyggelige, vi skal være gudfryktige! Kjærlighet krever at man tar ansvar og sier «nei» når man må. Fordi det er veldig fristende å være «hyggelig»: for det ser da ut som du er en moderne mann og verdsette din kone – men egentlig er det bare latskap. Du sier bare "ja kjære". Og så når ting går galt, sier du bare "Det er ikke min feil, hun sa det...".
Du vet at Gud ble ikke lurt da Adam prøvde seg ned den unnskyldningen, ikke da Abraham prøvde, og heller ikke når du gjør det. Din kone vil heller ikke bli lurt. En venn av meg som er en «hyggelig mann» og gjorde alt for å tilfredsstille sin kone er nå skilt. Fordi hun sa «Han er lat, han bryr seg ikke! Han sitter bare på sofaen og sier "ja kjære, hva du vil". Han bryr seg ikke om meg.»

Ikke være hyggelig. Være gudfryktig. Ha tro på at Guds vei er den beste vei, samme om det trosse vår kultur og normer. For hvem vet bedre? Gud eller oss.

Tilbake til Abraham. Han var ikke gudfryktig overfor sin kone, han var en løgner, misbruker, osv… men han er beskrevet her i Romerbrevet som en som «tvilte ikke på Guds løfte». Hvorfor?

Fordi slik fungere Gud. Poenget med «Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig» er ikke Abrahams tro men Guds troverdighet. Vår tro er ikke det som er viktig. Så ofte har vi så lite tro. Vi tviler. Vi har vantro. Akkurat som Abraham. Men fordi Gud er trofast er Abraham og du og jeg regnet som rettferdig. Og så vil Gud sier om oss «Daniel var ikke vantro og tvilte ikke på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære.» Sett din egen navn inn det i v20.

Tror du på det? Er Gud for deg, hvem er da mot deg (8:31)?

Hvis du føler deg at du har rotet det til, at du har syndet, at du er ikke verdig tilgivelsen – helt riktig. Erklærer det nå under syndsbekjennelse. Jeg er en synder. Men ikke la oppmerksomhet vandre – følg med det som skjer etterpå under nattverd. For da blir vi minnet på Jesu mesterverk på korset, og vi blir minnet på at han er verdig, han er rettferdig, og at han har gitt oss hans rettferdighet. Abraham skjønte det. Han trodde på det Gud sa: «du er rettferdig». La oss gjøre det samme.

Vi er frelst av tro alene i Kristus alene av nåde alene. Ære være Gud i det høyeste! Amen.

Romerbrevet 1:16 til 31 Hvorfor trenger vi evangeliet?

Romerbrevet 1:16-31

Lytt til MP3

Hva slags bilde har du av Gud? Hvilket ord ville du har brukt til å beskrive vår Gud? Nåde, kjærlighet, barmhjertig, sjenerøs, åpen, imøtekommende. Men hva med dommer? Vrede? Sint? Stor? Mektig? Og farlig?

For det er det vi leser i dag. Hvorfor trenger vi evangeliet? Vi trenger evangeliet fordi vi, du og jeg, har et problem, et stort problem, et problem skapt av vår synd, og det er at Gud er vår fiende.
Hans vrede brenner mot oss. Den er ikke raseri, ute av kontroll, men hans vrede er den følelse du får når du ser noen gjør noe forferdelig mot an annen og du reagere for å beskytte dem.
Hans vrede er hans bestemt motstand til alt som er ondt.

Og vi ser det der i v18. Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett.

Vi trenger evangeliet, Guds frelsesplan, fordi vårt største problem er: Gud.
Derfor må evangeliet være fra Gud, noe Gud gjør, noe Gud utfører, og noe Gud gir til oss. Og det er derfor vi kan ikke bli frelst på noen annen måte enn gjennom evangeliet. Fordi hvis vi er ikke i Jesus, i evangeliet, er vi mot Gud.

Bare Gud kan tilfredsstille Guds vrede.

Det er derfor vi jubler over evangeliet. Fordi hvis ikke Gud hadde gjort noe så ville det ikke vært noe som helst håp!

Ro 1:16 For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. 17 For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.

I dag skal vi utforsker første del av dagens tekst:

1. Hva er evangeliet? Evangeliet er Guds frelsesplan for vi som er under Guds vrede

2. Evangeliet handler om Jesus. Ikke meg.

3. Evangeliet er av tro til tro

Neste uke skal vi se på resten av kapittelet.

1. Hva er evangeliet? Evangeliet er Guds frelsesplan for vi som er under Guds vrede

16 For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. 17 For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. 18 For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett.

Norsk oversettelsen har unnlat å skrive «for» i v18, men det finnes i original gresk tekst og gjøres koblingen litt mer tydelig. Paulus sier han skammer seg ikke over evangeliet, FOR Guds vrede åpenbares. Fordi ellers kunne vi tjene oss fram til Gud. Vi kunne være god nok. Vi kunne prøve, streve, oppnå nirvana, skaper vår egen sannhet – alle de andre veier som alle de andre lover som alle fokusere på oss og det vi kan gjøre. Ofrer til forfedre, generere ”tro”, bruker krystaller, si ”oohm” gjøre gode gjerninger, gå i gudstjenester hver uke.
Og den Hellige Ånd åpenbare for oss i disse kapitler at alt dette er forgjeves. Bortkastet. Meningsløst. For det vi gjør er vi velger bort Gud – vi bytter han ut med en mer tilpasset versjon. Vi vil ikke ha Bibelens Gud, men vår egen. Vårt sinn er formørket som det står i 21 De kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket.

Og fordi vi ikke kjenner Gud, og i stedet for tilbe noe annet, en falsk Gud, om det er humanetiker med «velg din egen sannhet», eller Islam med Allah, eller dagens kirke som i mange steder presentere Gud som en 21-århundre nordmann. Vi har 23 byttet ut den uforgjengelige Guds herlighet med bilder av forgjengelige mennesker, fugler, firbeinte dyr og krypdyr.

Som v 22 sier Vi påstår at vi var kloke, men vi ender i dårskap.

Og fordi vi er tom her oppe, så begynner vi å gjøre dumme ting. Og Gud tillater det. Er dette ikke den verste form for dom – å la folk gjør akkurat det de vil? Som en foreldre som oppgitt sier til sitt barn som har mast og mast til å ta på ovnen – vær så god, gjør det! AAAAAHHH!

24 De fulgte sitt hjertes lyster, derfor overga Gud dem til urenhet slik at de vanæret kroppen sin med hverandre.

26 Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper.

28 De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg.

Det er det vi er, av natur. Det er ingenting i oss som velger Gud. Selv om vi kan se ut av vinduet på skapelsesverket og skjønner at «Gud finnes!» så velge vi det bort av natur, og tilbe noe annet.

Derfor må evangeliet være noe Gud gjør. Og det er akkurat det vi hørte om forrige uke. Evangeliet er Guds kraft til frelse. I Jesus, av Jesus, gjennomført av Jesus, i Jesu kraft. I Jesus, og bare i Jesus kan vi bli frelst! Det er ingen andre navn som frelses kan.

Jeg hørte nylig en komiker som sa «Når jeg var et barn trodde jeg at kvikksand og lava ville være noe større problemer enn de har vært». Og det er sant! Hvor mange gange lekte vi at gulvet er lava eller at du er blitt fanget i kvikksand? Og i så mange barnehistorie!
Men kanskje jeg hadde rett som barn. Fordi vi er i kvikksand. Syndens kvikksand. Og vi synker. Og jo mer du prøver å komme det ut av kvikksand, jo mer du sloss og sparker og sette din lit til deg selv som din egen redningsmann – jo fortere du synker.

Hva er evangeliet? Evangeliet er Guds frelsesplan for vi som er under Guds vrede.

Er det slik du tenker på din tro? Ser du deg selv i kvikksand, som roper ”hjelp” og er reddet av Jesus som løfte deg opp og ut?
Eller er det litt mer 50/50? Eller kanskje det er deg som har valgt dette, du har jo gjort mange gode ting. Hvis det er deg, så tror du ikke på evangeliet, og du tilber en idol. En falsk Jesus. En Jesus skapt i din egen bilde. Vend om.

Men også vi som vet at vi er frelst – hvor ofte leve vi som alt er avhengig av oss? At vår frelse står eller faller på det vi gjør? Mine brødre og søstre, vi burde være de lykkeligste, meste fri av alle. Vi er frelst av Jesus! Vi var under Guds vrede, men nå har han reddet oss og tatt oss imot. La oss være glad i dag og hver dag framover. For Evangeliet er Guds frelsesplan for vi som er under Guds vrede.

Og evangeliet handler om Jesus.

2. Evangeliet handler om Jesus. Ikke meg.

1:16 Evangeliet er Guds kraft til frelse

Evangeliet handler om Guds kraft til frelse, om Guds sønn Jesus og hva han har gjort. Derfor vil jeg stoppe opp her og minne oss på det vi lærte forrige uke fra Christian fordi den er så uhyre viktig at vi få dette på plass.

Bla tilbake til v1-4 og ser hvordan den Hellige Ånd inspirere Paulus slik at han legge fram evangeliet aller først.

Ro 1:1–4 Paulus, Kristi Jesu tjener, hilser dere, jeg som er kalt til apostel og utvalgt til å forkynne Guds evangelium, 2 det som Gud på forhånd har gitt løfte om gjennom sine profeter i hellige skrifter. 3 Det er evangeliet om hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, kommet som menneske av Davids ætt, 4 ved hellighets Ånd stadfestet som Guds mektige Sønn ved oppstandelsen fra de døde.

Hva er evangeliet? Det er «Jesus Kristus, vår Herre». Han som på forhånd ble omtalt i profeten, han som er Jesus, mannen født i Betlehem, og Kristus, den lovede redningsmann som oppfyller paktene, som er også vår Herre, den aller høyeste, Gud selv, den andre personen i Treenigheten. Jesus Kristus, vår Herre.

Gud har ikke skjult dette, men Gud har åpenbart seg selv i Bibelen gjennom Israels historie, gjennom de store paktene med Adam og Abraham og Moses og David. Og alt finne sitt opphav og sitt oppfyllelse i Jesus Kristus. Han er plan nr 1, har alltid vært planen, og herliggjørelse av Jesus er hele skapelsens formål! Vi var skapt slik at Jesus kunne blir herliggjort.

Alt var lovet på forhånd. Jesus er ikke noe nytt, ikke noe plan B eller C. Jesus er den bedre Adam, bedre Moses, bedre David. Han synder ikke, han redder ikke bare Israel men hele verden, han oppfyller loven, og han er den gode kongen som aldri dør. Han er oppfyllelsen på Abrahams pakt at hele verden skulle velsignes gjennom han ætt. Jesus velsigne hele verden. Og han er svaret på Gamle Testaments dilemma: hvordan kan en hellig og god Gud tilgi syndere?

Jesus er og har alltid vært vår stedfortreder. Han står u vår plass, som vår representant. Og gjør det som vi ikke kunne gjøre. Oppfyller loven, oppfyller pakten, lever et syndefritt liv.

Jesus gjør alt det vi ikke gjør. Av naturen velger vi bort Gud, vi synder, vi glemmer Gud, vi ignorerer Gud, vi lytter ikke til Guds Ord og i stedet for danner vi en annen gud i vårt bilde og tilbe det i stedet for. Akkurat som Israelittene foran Gud på Sinaifjellet (Horeb), så laget de en gullkalv og tilba det mens Moses fikk Guds Ord! Doh! De gadd ikke å høre på Gud men i stedet for valgte å lage et idol. En falsk Gud.

Evangeliet handler om Jesus, og det er Bibelen som definere både evangeliets innhold og hvem Jesus er.

Når Kristin og Kaleb var små så slet de veldig når det var noen andres bursdag i huset. Tror de fleste småbarn sliter med det! De var overbevist at bursdagen handlet om dem. Og at presangen var sine. Så flau. Når du sitter i æresplassen og må bli flyttet. Når du tar gaven og må gi det til dem det virkelig gjelder.

Vi er som småbarn på bursdagen når vi tror at evangeliet handler om oss, som om vi er i sentrum. Vi er ikke i sentrum, vi er ikke æresgjest verken nå eller i framtiden. Det er Jesus.

Tror vi det? Eller lever vi fortsatt som om vi var ærespersonen i livet vårt?

Evangeliet handler om Jesus. Ikke meg. Det handler om det han har gjort på korset, og oppstandelsen, og det er derfor evangeliet må være av tro til tro (tro først til sist).

3. Evangeliet er av tro til tro

17 For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.

For har du ikke lurte på hvorfor evangeliet er av tro. Hvorfor det er tro og ikke gjerninger som gjelder? Og tro er så lite, så ingenting. Tro er jo bare ”jeg tror på dette”. Som å sitte på en stol: Jeg tror på stolen. Tro er så banal, så kjedelig.

Hvorfor kan det ikke være de gode menneskene som har lyst til å søker Gud. Det er det Jehovas Vitner sier. Og mange «kirker» i dag. Har du hørt sånne budskap? «Gud hjelper dem som hjelper seg selv.» «Gjør det som er riktig og så vil Gud liker deg, velsigner deg.»
Eller «Søk deg fram til Gud».
Det er ikke evangeliet – det er hedenskap. Det er humanisme: «vi skal lykkes med vår egen innsats. Vi skal frelse oss selv.»
Og det er ikke det Bibelen sier!

Dagens tema er hvorfor vi trenger evangeliet. Vi trenger evangeliet fordi Gud ser ikke ned på oss med kjærlighet i blikket, som sier «å så fint», og så bli så glad når en av hans kreasjoner snubler mot lyset, som en mor som ser på barna hennes er glad når de begynner å ta sine første ustødig steg. Det er slik Gud blir presentert i mange sammenheng. Og det er fullstendig ubibelsk og galt. Romerbrevet 1:18-31 sier oss sannheten.

18 Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett.

Gud ser på oss i rasende sinne. Heller som en mor som går inn på barna hennes og oppdager at de blør fordi de sparker, biter og slår hverandre i ansiktet. «Nei, nei nei! Slutt. Hva er det du gjør.»

Hva er det vi gjør? Vi har byttet ut Gud med et vårt eget gudsbildet.

21 De kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket. 22 De påsto at de var kloke, men de endte i dårskap. 23 De byttet ut den uforgjengelige Guds herlighet med bilder av forgjengelige mennesker, fugler, firbeinte dyr og krypdyr.

Vi som var skapt til å lovprise og ære Gud, vi som er omringet av hans gode skapelsesverk som hyler og rope at «Gud er stor og allmektig og kreativ og skjønn og god», vi som var satt over hele jorden for å ta vare på den og hverandre og som har gjort en elendig jobb: krig, hungersnød, klimaendring, voldtekt, løgn, raseri, og så videre, og så videre – vi! Tror vi virkelig at Gud bør elske oss? Bør elske de som utføre hærverk på hans skapelsesverk. Som ødelegger og bryter ned hverandre. Som gjør hver oppfinnelse til våpen og ny teknologi til å herske over andre og holde dem nede.

For jeg skammer meg ikke over evangeliet.…18 For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett.

Guds vrede åpenbares. Det er det Bibelen forteller oss. Og vi må tro på det. Tro- så banalt. Så kjedelig. Så hverdagslig. Og så vanskelig. Jeg må akseptere det her. Jeg må tro på alt det Gud sier? Kan jeg ikke bare velge de delene jeg liker?
Fordi vi kan jo velge bort Guds vrede. «Jeg vil ikke tro på hva Bibelen sier.»
Men er jeg da en kristen? Fordi Bibelen er Guds åpenbaring av seg selv til oss.

Nei, hvis vi er kristne kan vi ikke bare velge og vrake, fordi hvis vi gjør det har vi laget et idol, et falsk gudsbilde – faktisk dannet en hel annen religion.
Og da bør du være ærlig mot deg selv og gå over gaten til «Gjør om Gud til en 21ste århundre nordmann klubb» også kalt statens religionsvesen. Overdrevet? Kanskje. Men er ikke dette Gud varsler oss om i hans Ord i dag? 25 De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen
Når en menighet, en kirke, når kirken unnlater å snakke om Guds vrede og Guds dom slik Bibelen gjør, så legge de fram et falskt evangeliet. Et evangeliet som plassere deg og meg i sentrum og ikke Jesus.
«Vi er gode folk som sliter litt, men hvis vi prøve hardt og er gode norske statsborgere og følger statens retningslinjer så vil Gud liker oss». Det er ikke noe evangeliet. Det er tomhet og dårskap og akkurat det vi er varslet om her i v22.

Vet du hva, hvis du virkelig vil har en mer tilpasset Gud det er bedre å droppe hele spillet og være helt ærlig og bli humanetiker. De sier det i hvert fall rett fram at du skaper din egen sannhet!

Overdriver jeg? Går jeg over streken her? Snakker jeg altfor hardt? Kanskje. Men jeg vil heller overdriver enn underdriver, for dette er liv og død. Dette er selve kjernen i dagens debatt over kirken. Vil vi tro og adlyde Guds ord eller ikke?
Er jeg fortsatt kristen hvis jeg nekter å akseptere deler av evangeliet, delene av Bibelen jeg ikke liker?

Vil vi tro på Guds ord, eller vil vi bytte ham ut for en løgn? byttet ut den uforgjengelige Guds herlighet med bilder av forgjengelige mennesker - gjenopprette ham i vårt eget bilde. En tam Gud for den «moderne» nordmann?

Se på T-skjørte mi. Fra avstand ser det ut som en hvilken som helst kristen T-skjørte, med et godt kristent budskap. «Jesus saved my life.» Jesus har meg frelst. Amen og Hallelujah. Men ser litt nærmere. Det ER ikke det som står det. Fordi en liten trykkfeil har krypet inn – og det endrer hele budskapet. Fordi Jesus kan frelse, ja, men ikke Jusus! «Jusus saved my life.»

Dessverre er det mange som sette sin litt til «Jusus» - til en falsk bilde av Gud. Og der finnes det ingen kraft til frelse. For det er v16 evangeliet som er en Guds kraft til frelse for hver den som tror. Evangeliet i sitt helhet, også med de deler som vi ikke liker. Evangeliet er åpenbart av Gud – det er ikke noe vi har kommet på – det er Guds budskap, og da kan vi ikke endre det. For selv en liten endring kan føre folk vil. Jusus i stedet for Jesus.

For om vi sliter med Guds vrede, Guds dom, Guds suverenitet, så spille det ikke noe rolle. Tror det selv om du sliter med det.
Fordi Gud har gjort det tydelig at dette er noe vi kan stole på.
Fordi Jusus gjorde ikke noe, din falsk gudsbildet gjorde ikke noe, men Jesus: ble stadfestet som Guds mektige Sønn ved oppstandelsen fra de døde av den Hellige Ånd. Han viste hvem han er da han reiste seg fra graven. Og det er umulig.
Ingen har noen gang gjort det før eller siden.
Jesu oppstandelsen er en stor demonstrasjon av at han er Gud. Derfor, brødre, la oss hører på det han sier og vær lydig. Gjør det som han sier, og overlater konsekvensene til ham. Gjør det som er riktig, og stol på Gud.

Evangeliet er av tro til tro. Rettferdigheten kommer av tro på Jesus. La oss gjøre det.

1. Hva er evangeliet? Evangeliet er Guds frelsesplan for vi som er under Guds vrede

2. Evangeliet handler om Jesus. Ikke meg.

3. Evangeliet er av tro til tro

Og det betyr at vi absolutt frihet til å være lydig til Gud. Vi kan støtte menigheten med vår penger, og tjene med vår tid og krefter, sette av søndager og onsdager og tid hver dag til å lese Bibelen og ber, og vi kan bryr oss om andre som vi ikke få noe igjen fra, og bryter ned fordømmelse, og elske vår ektefelle og våre barn selv når de ikke fortjener det, men fordi Jesus har elsket oss først når vi slett ikke fortjente det!
Fordi Gud har frelst oss er vi frie til å gjøre det som er riktig! Ikke pålagt, ikke press, ikke loven som trykker oss ned, men Jesus som løfte oss opp. Ja, vi fortjener vrede, men i evangeliet har vi funnet Guds kraft til frelse for alle som tror. La oss da tro. Levende tro.

Amen.