Gud visker ikke. Hvordan høre Guds stemme?

Gud visker ikke. Hvordan høre Guds stemme?

Da 6:8 Alle…er blitt enige om…at enhver som i tretti dager ber en bønn til noen annen gud eller noe annet menneske enn deg, konge, skal kastes i løvehulen…. 11 Så snart Daniel fikk vite at skrivet var satt opp, gikk han hjem. I takkammeret hadde han åpne vinduer som vendte mot Jerusalem. Tre ganger om dagen falt han på kne for sin Gud med bønn og lovprisning, for slik hadde han alltid gjort.

Noe som Matthew la veldig merke til når vi gikk gjennom Daniels bok var Daniels bønneliv. Flere ganger ser vi at han ber. Under krise – i kapittel 2 – når de skulle drepes fordi ingen kunne tolk kongens drøm. Daniel ba for hans land og folk - Guds folk - i kapittel 9. Han gikk i forbønn som Jesus gjør for oss. Og her i kapittel 6 så se vi at han ba regelmessig. Strukturert. Ikke rart at han hadde en «usedvanlig ånd». Ikke rart at han snublet ikke, men var lydig mot Herren selv under stor press. Fordi han investerte tid sammen med Herren. Her er nøkkelen til hans suksess Da 8:11 Tre ganger om dagen falt han på kne for sin Gud med bønn og lovprisning, for slik hadde han alltid gjort.

Derfor dagens preken og neste ukes er inspirert av Daniel. Hvordan kan vi lære å satse på tid sammen med Gud i bønn. Hvordan kan vi be bønner som er effektiv. Hvordan kan vi lære å være bønnekrigere. For hvis vi bestemme å bli like disiplinert som Daniel - hvis vi alle satt av tid til å være med Herren tre ganger om dagen – oi, tenk på det Herren ville gjort i oss. For vi leve av hans kraft. Hans verk. Hans kjærlighet. Gud faderen, Jesus sønnen og den Hellige Ånd er vårt liv. Jesus ba. Vi leser ofte at han trakk seg tilbake og sto opp tidlig for å be. Det var Jesus! Hvis han trengte det – hvor mye mer lille syndefylte meg! Jeg er mer som disiplene som når du skulle be mens Jesus ba i Getsemane – de sov! De ble distrahert av søvn – vi av søvn, internett, telefon, spill, film, jobb, hobby, hva det måtte være. Ikke rart da at når vi er satt på prøve følge vi i disiplenes fotspor og feile for vi har ikke satt av tid sammen med Herren. Vi er soldater uten rustning.

Daniel ba.

Men han ba ikke hva som helst. Han ba ikke uten forståelse. Underliggende hans bønn var kjennskap til Gud. Han ba ikke til Gud fordi han trodde hans bønner var full av kraft. Han ba til Gud fordi han visste at Gud har kraft. Han har makt. Selv om alt han hadde opplevd sa det motsatte. Fordi han skjønte skriftene, forsto han Guds dom. Fordi han kjente skriftene, så visste han at Guds løfte holdt fortsatt. Han ba i tro på at Gud høre og at Gud gjør ting etter hans vilje.

Før vi snakke om bønn, vi må snakke om Guds ord. For før vi kan snakke med Gud, så må vi høre på Gud.

Det er mange som be tomme bønner – bønner uten kraft – fordi de ber ikke etter Guds vilje. Det er ikke hvor mye man ber, eller hvor mange bord man bruker. Det er et forhold, ikke et ritual eller en presentasjon. Fordi vi kjenne Herren og mer viktig er kjent av Herren, så snakke vi. Akkurat som jeg bruker tid til å snakke med min kone. Jeg kjenner Debby, elsker Debby, og derfor bruke jeg tid sammen med henne. Jeg går ikke inn, gjør noe rare bevegelser, og fortelle hun alt jeg synes og så drar. Nei, jeg høre på henne. Bruke tid til å bli kjent med henne. Bryr meg om henne behov, hennes tanker.

Hvor mye mer bør vi gjør det med vår Himmelske Far, vår skaper, vår Herre, vår Gud Allmektig.

Derfor skal vi bruker litt tid denne uke til å tenke på hvordan vi hører fra Gud. Og neste uke hvordan vi snakke til Gud.

Hvordan hører vi Guds stemme?
Jeg skal fortelle dere. Hør etter, for dette er ekstremt viktig.

_{(Gå inn i hjørnet og hviske) Gud snakker med en liten lav stemme. Du må søke etter det hver dag, ved å være åndelig følsom. Bare spesielle mennesker hører stemmen hans. Hører du ikke stemmen hans? Det må være noe galt med deg. Du er ikke spesiell.}

Kan noen høre meg? Nei? Og hvem sin feil er det? Vel, hvis jeg står og hvisker i et hjørne, og ingen av dere kan høre meg ... det er ikke din feil. Det er min feil. Hvis jeg vil snakke med deg, må jeg snakke tydelig og høyt nok til at du kan høre meg.

Samme med Gud. Han hvisker ikke. Gud spiller ikke spill. Han gjemmer seg ikke for oss, barna sine. Det første vi leser om Gud i Bibelen er «og Gud sa»! Gud en person. Og han er en person som snakker.

1. Gud hvisker ikke. Han snakker høyt og tydelig: gjennom sitt ord snakker han, og gjennom sin sønn snakker han

2. Gud hvisker ikke: Hans ord er dynamitt!

Så la oss fortsette og lytte til Gud.

1. Gud hvisker ikke. Han snakker høyt og tydelig gjennom sitt ord

«Lytt til den lille stemmen inn i deg. Det er Gud.» Har du hørt folk si det? Eller «du må søke etter hans stemme – for Gud snakke med en rolig, liten, stemme.» Og de henvise til 1. Kongebok 19 som «bevis» på en sånn uttalelse som er ikke mer en «lytt til ditt hjerte» - som er ikke bibelsk i det hele tatt.

For overalt i Bibelen når Gud snakke er det veldig tydelig. Skremmende, ofte. Gud snakker for å bli hørt. Han hvisker ikke i et mørkt hjørne.

Jeg vil at du skal legge merke til nøyaktig hva som faktisk skjer når Gud går forbi Elia, som Gud gikk forbi Moses.

Først spør Gud Elia v9 Hvorfor er du her, Elia?

Elia stønner «Å jeg er helt alene». 10 Han svarte: «Jeg har vist brennende iver for HERREN, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt, dine altere har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de meg etter livet.»

Elia var ned i grøftet. Han ønsket en opplevelse av Gud, slik Moses hadde. Han ønsket at Gud skulle snakke til ham, som han snakket med Moses. Derfor reiste Elia helt til det samme fjellet, Sinai-fjellet. Han ønsket at Gud skulle fortelle ham hva han skulle gjøre. Da Moses gikk opp og Gud gikk forbi, talte han i førti dager og netter til ham og ga ham Guds lov.

Elia ønsket det.

Vi kjenner alle den følelsen, ikke sant? Snakk med meg Herre, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Og Elia hadde god grunn. Kong Ahab og hans kone Jesebel var ute etter å drepe ham.

Men hva gjør Gud?

11 Da sa HERREN: «Gå ut og still deg opp på fjellet for HERRENS ansikt, så vil HERREN gå forbi!» Foran HERREN kom en stor og sterk storm som kløvde fjell og knuste klipper, men HERREN var ikke i stormen. Etter stormen kom et jordskjelv, men HERREN var ikke i jordskjelvet. 12 Etter jordskjelvet en ild, men HERREN var ikke i ilden. Etter ilden – lyden av skjør stillhet.

Det er det som i den King James versjon av Bibelen er oversatt «a still small voice» - som da ha kommet tilbake på norsk som «en rolig liten stemme» eller Guds liten stemme, eller Gud hvisker. Men vår norske bibel oversette det riktig. Lyden av en skjør stillhet. Bokstavelig talt en tynn stillhet - en stillhet du kan høre. Gud var ikke i stormen eller jordskjelvet eller ilden, og etter alt det bråket var det en hørbar stillhet. Som etter en eksplosjon, susen i ørene. En stillhet du kan høre.
Merk at det IKKE står at Gud var i stillheten. Det står ikke at Gud pratet med en liten stemme. Eller at han hvisket. Det er bare uhyggelig stille. Så Elijah går ut for å se hva som skjer.

13 Da Elia hørte den, dro han kappen for ansiktet, gikk ut og stilte seg i huleåpningen.

Og så har de akkurat den samme samtalen som de hadde i begynnelsen. Og en stemme sa: «Hvorfor er du her, Elia?»

14 Han svarte: «Jeg har vist brennende iver for HERREN, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt. Dine altere har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de meg etter livet.»

Gud sa ikke et ord. Det var ikke noe retning eller veiledning i stillheten. Elia var like fortvilet. Gud gikk forbi ham og sa… ingenting.

For å si det rett ut – det er ingenting i Bibelen som sier at Gud hvisker, eller at vi må prøve å lete etter hans stille veiledning. Det er mye som sier at vi må være stille foran ham. Flere salmer som sier til oss vær stille eller hold opp og kjenn at jeg er Gud (Salme 46:11). Men i den stillheten skal vi huske det han har allerede sagt – tydelig – i hans ord.

Og det var det samme for Elia. Gud gikk forbi ham, akkurat som med Moses, men sa ingenting fordi han har allerede sagt alt det Elia trenger til Moses. Mitt ord er nok. Du vet allerede hva du skal gjøre. Jeg har allerede snakket. Jeg snakket gjennom Moses. Hvorfor kommer du tilbake hit og vil ha nye ord? Gjør det du skal gjøre.

Det vi lærer av 1. Kongebok 19, er ikke «vent litt på en liten stemme - for det er Gud ... sannsynligvis, tror jeg, kanskje». Vi lærer at Gud allerede har talt tydelig i sitt ord. Gud hvisker ikke. Han snakker høyt og tydelig gjennom sitt ord, Bibelen. Les Bibelen vår for å høre Gud snakke!

For ofte er vi som Elia. Vi vet akkurat det vi som bør gjøre – og vi vil ikke. Og vi late som vi er hellig og vil høre Guds stemme – men egentlig lete vi etter en utvei hvor vi trenger ikke å adlyde det han har allerede sagt.

Min søster hadde et vennepar som var forlovede. De slet med seksuelle fristelse. De visste det Gud sier i hans Ord om sex før ekteskap. Men det var så vanskelig. Derfor ba de til Gud og de hørte hans stemme! Og vet du hva han sa til dem? Han sa «det er greit, dere kan ha sex».

De hørte en stemme, men det var ikke Guds stemme. Hvis jeg måtte gjette så kan jeg tenke meg hvilken kroppsdel de hørte snakke!

Hvor er det vi prøve å unngå å høre Gud? Kanskje vi gjør det ved å søke etter hans stemme i stedet for å lese Bibelen. Eller kanskje vi unngå å lese Bibelen totalt. Eller velge akkurat den biten, de vers som vi vet utfordrer oss. Hva er det du sliter med nå? Er det noen du må tilgi? Noen du må elske? Noen du ikke vil dele evangeliet med? Kanskje du vil ikke jobbe, eller du orker ikke å bruke tid med dine barn. Å det er så slitsomt. Og så velge du å overse Guds ord om vårt ansvar som foreldre?

Hva med å være seksuelt ren? Hvordan går det? Kristen etikk er lett: er du gift med dem: har sex, masse sex til ære for Gud. Er du ikke gift med dem: ikke rør! Det inkludere også pornografi og seksuelle fantasier. (forresten, hvis du sliter med porno – se på øynene deres. Og du vil ført skjønne at dette er et menneske som du se på, ofte en som blir utnyttet. Og da vil lysten forsvinner ganske fort),

Lytter vi til Gud? Eller later vi som om vi ikke hører ham, stenger ham ute - og så klager vi ikke over stemmen hans, og klager over at livet vårt er så rotete?

Hva med å være tålmodig, snill, sjenerøs, selvdisiplinert, trofast, gavmild og så videre - vær som Jesus…

A.W. Tozer skrev dette: «De fleste kristne hører ikke Guds stemme fordi vi allerede har bestemt oss for at vi ikke skal gjøre det han sier.»

Våre bønner er mager og har ingen kraft fordi vi kjenne ikke Guds ord. Vårt liv er kaotisk og vanskelig fordi vi nekte å høre på han og vi gjøre hva vi vil i stedet for. Gud hvisker ikke. Å Gud, unnskyld at vi slite så ofte med å høre på det du allerede har sagt. Tilgi oss vår synd. Hjelp oss å vende om og søke dine livgivende ord!

2. Gud hvisker ikke: Hans ord er dynamitt!

Som kristne er vi fri. Fri fra behovet for trolldom, for å være på et spesielt sted eller være en «hellig mann», en prest eller noe sånt for å høre Gud stemme. Enhver som tror hører stemmen hans. Jesus sa i Johannes 10:27 Mine sauer hører min stemme; jeg kjenner dem, og de følger meg. «Mine sauer hører min stemme».
Det er ikke de kanskje har en liten sjanse til å høre hans stemme, hvis de er flinke. Nei, vi høre hans stemme.

Han hvisker ikke. Hvis Gud vil fortelle deg noe, så vil du ikke lurer – du vil høre det, tro du meg! Gud hvisker ikke. Faktisk brøler han ofte. Spesielt i Åpenbaringen. Nesten alle snakke med en «mektig stemme» som en basun!

Tenk: denne boken er et mirakel. Det er Guds ord til oss, skrevet ned. Den Hellige Ånd gjør det levende slik at når vi leser Bibelen så høre vi Guds stemme. Når Jesus kjempet mot djevelen hva gjorde han? Han siterte fra Bibelen: Matteus 4:4 Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.»

Dette er vårt livsbrød. Det var for Jesus. Og vi tror vi klare oss uten? Jesus kjente skriftene. Så ofte sa han «Slik skulle skriftene oppfylles» «slik oppfylles skriftene», «for å oppfylle skriftene». Alt han gjorde var drevet av Guds ord. Alt jeg gjøre er drevet av mine lyster. Men jeg er nå i Kristus en ny skapning! Jeg er satt fri! Jeg kan høre på Gud. I Kristus kan jeg være Jesus lik. Å Gud tenne en iver inni meg for ditt ord slik at jeg sammen med Kong David kan si Hvor høyt jeg elsker din lov (ditt ord)! Jeg grunner på den hele dagen. Det er fra den legnste Salme, Salme 119 som handler om: Guds ord. v105 Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti.
v127 Derfor elsker jeg dine bud mer enn gull, ja, skinnende gull. 128 v14–16 Dine lovbud viser meg vei, de gir like stor glede som all rikdom. 15 Jeg vil grunne på dine påbud, feste blikket på dine stier. 16 Jeg fryder meg over dine forskrifter, jeg glemmer ikke dine ord.

Kong David skjønte det! Kraften, gleden, visdom, i hans ord. Det er ingen grunn for oss kristne til å la Biblene våre til å støve ned.

For den samme kraften som reist Jesus opp fra de døde virke i oss nå. Evangeliet er bare ord. Men ord som gir liv. Ord som skaper noe nytt. For det er den samme kraften som framkalte hele verden. Tenk på 1 Mosebok 1. Og Gud sa! La det ble lys. Og det ble lys. Hans ord er mektig. Kan kalle fram det som er ut ifra det som er ikke.

Og vi bare meh. Trenger ikke å åpne Bibelen.

Ikke rart vi sliter.

Dette er dynamitt. Eksplosiv. Og kanskje derfor vi vil ikke.

Å. Daniel forsto dette. Utlending. Flyktning. Krigsfange. Templet ødelagt. Jerusalem i ruiner. Men Guds ord! Guds ord løftet ham opp. Han visste 70 år – 70 år så skal vi hjem. Og han opplevd det. Han opplevd at Gud holdt sine løfter. Og han så fram til Jesu dag. Fordi – og jeg skal avslutte med dette selv om det er MYE mer som vi kunne si om kraften i Guds ord - men vi har alle egentlig opplevd det – vi hørte ordet å bli forandret – og vi har sett andre som blir totalt forvandlet bare av et budskap. Oi det er Guds kraft! Men la meg avslutte med dette: Han Daniel så fram til Jesu dag fordi Jesus er Guds ord. Gud har snakket tydeligst til oss i Jesus.

Heb 1:1–3 Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. 2 Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. 3 Han er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.

Hvordan vet vi hvordan Gud er? Gjennom Jesus. Dette er grunnen til at Jesus kalles Guds Ord. Husk begynnelsen på Johannesevangeliet: I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.

Jesus er Guds perfekte ord til oss. Den perfekte måten å fortelle oss hvordan han er og hvem han er. Hvis vi vil kjenne Gud, må vi bare se på Jesus. Gud snakker til oss gjennom Jesus Kristus.

Gud hvisker ikke. Han snakker høyt og tydelig gjennom sitt ord, gjennom sin Sønn. Og vi kan kjenne ham, hører ham. For en glede vi har.

TAKK GUD! For at vi leter ikke i mørket. Vi vet hvem du er og hvordan du er fordi du har snakket tydelig til oss. Takk at du hvisker ikke, men snakke tydelig på et språk og en måte vi kan forstå. Takk at Bibelen budskap er forståelig uansett alder og etnisitet og bakgrunn og kjønn. Takk for at Jesus kom for å vise deg. Hvem har sett Gud – ingen! Men hvis du har sett meg har du sett Faderen. Takk Jesus at du kom for å vise oss hvem du er. At vi kan kjenne Gud. Takk Gud at du snakker. Takk Gud at du snakker tydelig. Hjelp meg å lytte?

Sannheten om helvete

Sannheten om helvete

Lytt til MP3

Snart er det Halloween hvor vi prøve å gjøre narr av alt de «skumle». Zombies og spøkelser og ting som dytter midt på natta. Bu!

Og Satan og helvete virker like fjernt, like barnslig. Satan med hans gaffel som regjere over helvete og steke folk som man ville steke en pølse.

Latterlig ikke sant. Hvordan kan kristne, mange som er oppgående voksne menneske, tror på slik vrøvl?

Vi gjør ikke det. Sånne bilder er fra populære kultur og ikke fra Bibelen. Sannheten er mye mer jordnær og mye, mye mer skremmende.

For vet du hvem som snakket mest om helvete i Bibelen? Jesus. Kjære Jesus. «Gode, snille» Jesus. Mild og skjønn Jesus. Han varsler oss slik: Mt 18:7–9 Ve denne verden som lokker til fall! Forførelsene må komme, men ve det mennesket som de kommer fra! 8 Om hånden eller foten din lokker deg til fall, så hugg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg å gå lemlestet eller halt inn til livet enn å ha begge hender eller begge føtter og bli kastet i den evige ild. 9 Og om øyet ditt lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet enn å ha begge øyne og kastes i helvetes ild.

«Men kom igjen! Dette er jo bare skremselspropaganda for å få folk til å følge de ti bud og bli medlemmer av kirken. Det er slik kirken fungere. Skremme folk med terror i framtiden slik at de kjøpe seg en forsikringspakke nå. Propaganda!»

Troverdigheten på budskapet er avhengig av kilden. I disse dager med FAKE NEWS har vi lært at vi kan ikke bare stole på overskrifter. Hvem er det som står bak? Hvem er kilden og er han troverdig. Hvis Jesus snakke om helvete - kan vi da tro på Jesus?

1. Er det noe bevis på helvete?

2. Evangeliet og helvete

3. Jesus og helvete

1. Er det noe bevis?

Vi har ikke tid til å gå inn i dybden, men her er et lite smakebit på bevis på Jesu oppstandelsen. For det er hovedpunktet. Hvis Jesus sto opp fra de døde – da er han Gud. Hans ord er Guds ord, han vet alt, og derfor det han sier om helvete er sant. Og alt annet han sier.

Men hvis han sto ikke opp… da er alt dette tull, han var klin kokos gal, og vi må pakke sammen og gå hjem.

Men her er vi. Hvorfor? Fordi beviset, når man se på det, er enormt!

Først la oss begynne med ikke kristne kilder:

Fra Suetonius en romersk historiker som skrev i år 115 om Keiseren Claudius i «Claudis 25» vet vi at allerede i år 50 – ca. 15 år etter Jesu død og oppstandelse – var det mange kristne i Roma.
Den mest kjente romerske historiker, Tacitus, bekrefter dette, og snakke videre om neste keiseren, Nero, han som tente på Roma i år64 og forårsaket et digert brann – og la skylden på de kristne. Tacitus skriver: «Mannen bak dette navnet, Kristus, ble drept av prokuratoren Pontius Pilatus, mens Tiberius var keiser; men den farlige overtro, hindret for et øyeblikket (av Kristus død), brøt ut igjen ikke bare i Judea, opprinnelsen til dette onde, men selv i byen (Roma)». Det skrev han i «Annals 15.44»

Pliny den yngste, en Romersk delstatsleder, skrev til Keiseren i år110 og spurte om han må fortsetter å drepe de kristne fordi, sier han, «de gjør ikke noe mer enn å møte på en bestemt dag, synger sanger til Kristus som en gud, og love å gjør gode ting.»

Det er andre som Josephus, Thallos og Mara bar Serapion men vi har ikke tid.

Men disse er utrolig tidlig kilder som forteller oss mye om Jesus. Det også utelukker den idiotisk ide at dette var diktet opp av Konstantin i år 325, eller at de valgte ut fra en masse kilder og skapte en «ny» Jesus. Fra ikke-kristne kilder vet vi at Jesus er født av Maria, hans bror het Jakob, han ble kalt Kristus. Han kunne gjøre store under. Han var lærer. Han ble kalt Kristus og Messias. Han ble korsfestet av Pilatus under påskefeiring. Vi vet til og med at det var solformørkelse når han døde! Hans etterfølgere sa at han sto opp fra de døde. Og de tidligste kristne tilba ham som Gud.

Vi har ikke en gang rørt ved Bibelen. Og det nye testament er verdens beste og mest attesterte historisk kilde.

Vi har over 5600 tidlig manuskripter – kopier – av Bibelske bøker, som ble skrevet ned nesten øyeblikkelig (innen 10-20 år etter oppstandelsen). Bare se på denne sammenligning:

Dette er den mest pålitelig, mest undersøkt, mest gransket historisk kilde verden har noen gang sett! Bare fordi det er bundet sammen og oversatt betyr ikke at den miste sitt historisk verdi. For her har vi en historisk mirakel. Det er blitt sagt, helt riktig, at «ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis» - og Jesus liv, død og oppstandelse er nok så ekstraordinære, nokså enestående! Og beviset har vi. Hvis vi hadde en kappløp mellom historisk kilder vinner den nye testament før de andre har noen gang begynt. Som å sette opp en Volkswagen Boble mot en Bugatti Veyron.

Fordi vi har så mange manuskripter, kopier, så utelukker vi feil! Det som vi har her er det som var skrevet ned 2000 år siden. Knallbra!

Og husk dette. De som skrev ned disse fikk ikke noe ut av det. Det er mange som tjener seg rik og få maktposisjoner ved å misbruke kristendom. Men ikke de. Alle Jesu disipler ble torturert, fengslet og henrettet. De første 300 år var blodig. Hvis denne menighet var i år 200 for eksempel, ville vi alle har mistet jobben, mesteparten ville blitt fengslet i hvert fall en gang, 5, 6 av oss ville vært drept – av myndighetene. Men kirken vokset fram. Flere og flere kom til tro. Hvorfor? Fordi det er sant fordi Gud står bak det her.

Verdenshistorie og kirkehistorie er kjempebevis! Som ringer i et vann noe stor skjedde på år 33 i Jerusalem. Og hvis det ikke var at Jesus sto opp fra de døde… hva var det? For det er ingenting annet som passe med alle fakta. Dette er beviset vi har.

Da. Hva sier da Jesus. For hvis Jesus sto opp fra de døde så er han Gud. Og dette er da Guds ord. Hva sier det?

2. Evangeliet og helvete

Som vi har sett mens vi har lest gjennom Johannes evangeliet er Jesu ord Guds Ord. Han som skapte alt. Alt vi ser rundt oss, verden, dyr, universet, og oss mennesker. Du og jeg er skapt av Gud i hans bilde. Vi er skapt til å kjenne ham. Til å være i et kjærlig forhold med ham.

Og «helvete» er da ikke et sted med tortur og ild og djevelen hehehehe… men disse er bilder som prøve å beskrive hvordan det er å bli evig adskilt fra Herren vår Gud.

For ild er ikke eneste bilde som brukes – mer ofte brukes «mørke» eller «dom», og selvfølgelig «døden». For det å bli avkoblet fra Gud er å være død. Han er livets kilde. Det å være avkoblet fra Ham er å dø. Akkurat som når du drar ut en stikkontakt så slukne lyset. Den er koblet fra kraftkilden. Og har du merket noe av de energisparende lyspærer fortsatt glor litt etter de er slått av? Slik er vi mennesker uten Herren. Vi lever men stikkontakten er trukket ut. Vi har mistet koblingen mellom oss og kilden.

Og derfor kom Jesus. For å koble oss til Ham igjen. Han kom for å gi oss liv, evig liv. Han er veien, sannheten og livet og ingen kommer til Faderen uten ved Ham. (Jn 14:6)
Huske dere det vi hørte tidligere i dag: det er evangeliet. Johannes 3:16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Evangeliet betyr «gode nyheter». Det vil si det beste nyheter du noen gang har hørt. Som «Krigen er over!» Noe stort!

Og evangeliet, gode nyheter er dette: du trenger ikke å gå fortapt! For Gud kom til verden som en hemmelig agent. Som når James Bond trenger inn i fiendens leir for å redde en gissel. Det er det Jesus gjorde. Han kom for å frigjøre oss.

17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.

Og hvordan blir vi reddet? Det er ikke noe vi må gjøre. Det er ved tro. 18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.

Vi er allerede dømt fordi vi ikke ha trodd på Guds enbårne Sønn. De som ikke tror er da skilt fra livets kilde.
Det er en stor gap mellom oss og Gud. Og det er ingenting som kan krysse det gapet. Ingenting som kan forene oss og Gud bortsett fra Gud selv og det er gode nyheter. For du, ja du kan bli frelst – uten å måtte gjøre enn masse ting. Alt du gjøre er å takke ja til det Jesus har gjort. Du trenger ikke å bli født i riktig familie. Eller være moral. Eller ha på riktig dress på søndager. Eller noe som helst annet som er avhengig av deg. Fordi du og jeg vi kan ikke frese oss selv. Og det er ganske befriende. Det er ingen krav på oss. Fordi vi har syndet. Vi er åndelig død. Støpselet er ute og vi visner.
Fordi de som er døde kan ikke gjøre noen ting!

Men Jesus lever. Og det Jesus gjør er at han gir sitt liv slik at vi som er død kan få hans liv. Det er et bytte. Vi som er død får liv – han som lever dø i vårt sted.
Dette er evangeliet: Jesus redde oss fra helvete.

3. Jesus og helvete

Han snakket mye om helvete fordi han vil ikke at vi skal dit! Som et varselskilt «broen ødelagt framme» eller «veien stengt» . Man snu fordi man vet at hvis man fortsetter så krasjer man!

Jesus varsler oss. Ikke krasje! Kom til meg. Trygge havn.

Og Jesus brukte mange bilder. I et kapittel, Matteus 25, bruker han tre lignelser som alle varsler oss om helvete. Det er på side 1121. Vi har ikke tid til å gå gjennom alle sammen, men jeg skal plukke ut noe relevante vers. Og de som vil kan følge med. Og kanskje lese det senere.
I det første lignelse – historie - forteller Jesus oss om ti brudepiker som vente på brudgommens ankomst. 5 er forberedt, 5 ikke. De 5 som ikke er da borte når brudgommen kommer! Så sier v10 Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var forberedt, gikk sammen med ham inn til bryllupet, og døren ble stengt. 11 Senere kom også de andre brudepikene og sa: ‘Herre, herre, lukk opp for oss!’ 12 Men han svarte: ‘Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.’ 13 Så våk da, for dere kjenner ikke dagen eller timen.

Poenget er tydelig: gjør deg forberedt nå ved å ta imot Jesus. Døden kommer plutselig og da er det for sent. «Utestengt» var bilde av helvete.

Neste lignelse handler om noen tjenere som må ta vare på mesterens penger mens han er bortreist. Den ene synes ikke noe om mesteren hans – mens de andre har jobbet hard og doblet det de fikk, han sier 25 ‘Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og sanker hvor du ikke har strødd ut. 25 Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.’ 26 Men herren svarte ham: ‘Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd ut. 27 Da burde du ha overlatt pengene mine til dem som driver med utlån, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom tilbake. 28 Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene! 29 For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. 30 Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’

Utestengt! I mørket! Der de gråter og skjærer tenner. Hvis du si til Gud som har skapt alt og gitt deg alt, til og med det du puster inn akkurat nå…. Jeg trenger deg ikke. Jeg vil ikke har noe med deg å gjøre. Gjemme det behovet vi har for han dypt.

Igjen var det «utestengt» som var bilde i tillegg til «mørket».

Den tredje lignelsen handler om dommedagen. Vi leser fra der vi avsluttet, v31 Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, 32 og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, 33 og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre. 34 Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt…. De som er elsket av Jesus og kjærlighet har da øst ut av dem. De få evig liv. Men alle de andre, også de som prøve å rettferdiggjøre seg selv, de som tror de er god nok, de religiøse, alle som ikke har tatt imot Jesus som frelser og Herre: v46 Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»

Tredje bilde av helvete. Dom. Og evig straff. Døden. Evig død. Ikke evig liv, men en evig straff. Dom, straff og døden er siste bilde på helvete.

Tre bilder. Utestengt. Mørke. Døden.

Det er en ting til jeg vil at vi skal høre fra Jesu munn. Bla over til kapittel 27 og vers 45. På side 1127. Mt 27:45–46 Fra den sjette time falt det et mørke over hele landet helt til den niende time. 46 Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Elí, Elí, lemá sabaktáni?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»
… 50 Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppga ånden.

Jesus ble utestengt. I mørket. Og han døde. For deg. Slik at du som er utestengt kan kommer inn. Du som er i mørket skal stå i lyset og se. Og du som er død skal leve.

La oss be.

Det er det vi feire nå under nattverd. Vi husker at Jesus gikk gjennom helvete for oss slik at vi kan lever. Hans kropp ble knust, han blod utøst for deg. Hvis du vil ta imot Jesus som frelser, da kan du ta del i dette. Hvis du ikke kjenne Jesus, ikke ta del. Fordi dette er et bilde av evangeliet. Vi som er utestengt kan kommer nær. Vi som er i mørket er nå i lyset. Vi som fortjener døden nå lever fordi han som lever gikk gjennom døden for oss! Amen!

Johannes 4:43–5:24 Jeg og Faderen er ett

Les Johannes 4:43–5:24

Se på preken (Facebook video)

Lytt til preken (MP3)

Jeg elsker denne menigheten. Dere. Kirken vår. Budskapet vi har. Ordet vi har. Nåde vi har.

På torsdag satt jeg og pratet med en hyggelig sykepleie som het Marit. Marit sa hun hadde vokst opp som halv katolikk og halv protestant!
«Oi» sa jeg.
«Ja,» sa Marit, «mye skyldfølelse og mye skam».

Og det var så herlig å kunne komme med gode nyheter! Ikke «Skam deg», men du er akseptert som du er. Ikke «kom og gjør» men «kom og se». Kom og se Jesus, han som kom for syndere som oss. Han som kom ikke for å dømme, men for å frelse.

Og for en glede. Her har vi folk som vet de er syndere og vet de er tilgitte. Vi er folk med fortid. Vi har vært «skamboer» - det var ordet Marit hadde vokst opp med! Vi sliter med seksuelle synd, stolthet, sjalusi, latskap, grådighet, osv. Men vi er blitt ta imot. Fornyet. Forvandlet. Slik at vi begynner å bli mer og mer Jesus lik. Nå ser vi vår synd og har Åndens kraft til å kjempe mot det!
Og slik Jesus har møtt og behandlet oss, slik møte vi og behandle hverandre.

Derfor elske jeg denne menigheten. For her høre vi evangeliet og vi oppleve evangeliet i måten vi er sammen, og hvordan vi møte «syndere» ute.

Vi kommer ikke med dom, men med Jesus. Fordi det er det Jesus gjør her.

4:43-54 avslutter denne første delen av Johannes. Kana delen. Se på vers 46 Jesus kom nå igjen til Kana i Galilea, der han hadde gjort vann til vin. Vann til vin var hans første tegn.

Og v54 sier 54 Dette var Jesu andre tegn. Vann til vin, tegn 1, helbrede embetsmanns sønn, tegn 2.

Og det store tema i kapittel 2, 3 og 4 er – og dette er punkt 1:

1. La oss stole på Jesu ord.

La oss da se på det andre tegnet, og se om det stemmer.

Jn 4:43–5:18 Da de to dagene var gått, dro Jesus videre derfra til Galilea. Husk hvor han hadde vært: i Samaria. Blant ikke-jøder, faktisk blant de jødene foraktet. Men Jesus måtte dit, står det. Sammen med hans disipler. For å lære dem noe de aldri skulle glemme.
For der ved brønnen møte Jesus en synder, en utenfor – med nåde. «Jeg er Messias, og jeg vil gi deg levende vann». Og hun trodde på ham og gikk inn til byen, «Kom og se!» - og de kom og de så og de trodde også! Se 4:41–42 Mange flere kom til tro da de fikk høre hans eget ord, 42 og de sa til kvinnen: «Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser.»

De hørte på Jesu ord. Og de trodde.

Men nå er han i Israel igjen. Blant de jødene. Blant hans eget. Og husk 1:11 Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.

Derfor v44 et varsel: Han hadde selv vitnet om at en profet ikke blir verdsatt på sitt eget hjemsted. 45 Da han kom til Galilea, tok folket der vel imot ham, siden de hadde sett alt det han hadde gjort i Jerusalem i høytiden. For også de hadde vært der i høytiden. De så og «trodde» – men Samaritanene hørte hans ord og trodde. For Jesus refser dem nå.

46 Jesus kom nå igjen til Kana i Galilea, der han hadde gjort vann til vin. I Kapernaum bodde en kongelig embetsmann. Han hadde en sønn som var syk. 47 Da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, gikk han til ham og ba ham komme ned og helbrede sønnen, for gutten var døden nær. 48 Jesus sa til ham: «Uten at dere ser tegn og under, tror dere ikke.»

Nikodemus i kapittel 3 er et godt eksempel på hvordan de jødene er. Samme problem. Nikodemus så tegnene – men forsto ingenting. Han så faktisk ikke. Jesus sa til ham «du må bli født på ny!». Men han skjønte ingenting. Han trodde han var god nok. Han trodde kanskje han måtte bare gjøre litt til. Legge til litt Jesus. Men Jesus sier – nei jeg krever alt. Du må bli gjenfødt. Starte livet på nytt!

Hva med deg? Prøve du å være en kristen med litt Jesus? Jeg gir Gud denne lille delen, men resten av livet er mitt. Jeg prøvde det. Leste Bibelen hver dag men da jeg lukket igjen Bibelen så var livet mitt. Ting gikk ikke så bra. Og en dag ble jeg veldig sjokkert fordi Gud kom ut av det lukkede Bibel og sa «Kom hit, du tilhører meg».
La i dag være den dagen du la Gud ta et oppgjør med deg og du gir hele livet ditt over til ham.

Akkurat som mannen her.

«Uten at dere ser tegn og under, tror dere ikke.»

Denne mannen, denne kongelige embetsmann – sannsynligvis en som jobbet for Herodias Antipas – muligens en hedning (ikke jøder). Uansett, ikke en som var veldig religiøs, og jobbet for en «konge» som var ikke noe glad i Jesus! Men dette er vendepunkt for ham.

For hans sønn er nær døden. Derfor har han reist, personlig, en hel dag for å søke ut Jesus. 49 «Kom, Herre, før gutten min dør!» sa mannen.

Du kan høre desperasjon i hans stemme. Noe som driver denne mannen til å forkaste alt – gir blaffen i Herodias, gå en dag for å finne den eneste som kan kanskje hjelpe. Og han ydmyke seg selv totalt. «Kom, Herre!» sier han.

50 «Gå hjem, sønnen din lever!» sa Jesus til ham.

Nå har han et valg. Stole helt og fullt på Jesu ord. Eller ikke.

Mannen trodde det ordet Jesus sa til ham, og gikk av sted.

Han, som Samaritanene, hørte på Jesu ord, og trodde. Uten å se noe!

Jeg tror det her er et av de store temaer i denne lille delen av Johannes evangeliet. For det første tegn med vann til vin handler også om å høre på Jesu ord og tro. Jn 2:5 Men moren hans sa til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.»

Han sa «fyll de store vannkar med vann» og de gjorde det – og så ble det vannet til vin! Jn 2:9 Kjøkemesteren smakte på vannet. Det var blitt til vin. Han visste ikke hvor den var kommet fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det.

De hørte på. Og hans ord ble oppfylt. Og som Petter sa, det var ikke bare for å løse et problem i bryllupet – nei det var et tegn på det som Jesu ord bringer. Glede. Håp. Det store bryllupet av Gud med hans folk, den store festen som kommer, lovet i profetene. Og her er brudgommen, Jesus, som inviterer oss inn til å bli med og dele hans glede.

Jesus sier tre ting til i disse kapitler:
Han sier at han er templet som de skal rive ned (korset), og hans skal reise det opp igjen på tre dager (oppstandelse).

Han sier at «du må bli født på ny» Hvordan? Ikke av kjøtt – ikke av noe vi gjør – men av Ånden. Og Ånden virker i oss slik at vi se på Jesus som er løftet opp. Jn 3:16–18 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.

Og så til kvinnen ved brønnen sier han «Jeg er Messias». Verdens frelser. Den som skal redde Israel og hele verden. Han med allmakt.

Kan vi da stole på hans ord? Kan vi virkelig bygge våre liv på det Jesus sier?

51 Da han ennå var på hjemveien, kom tjenerne og møtte ham, og de fortalte at gutten hans levde. 52 Han spurte dem når det var blitt bedre med ham. De svarte: «I går, ved den sjuende time, forsvant feberen.» 53 Faren skjønte at det var skjedd akkurat da Jesus sa til ham: «Sønnen din lever.» Og han og hele hans hus kom til tro. 54 Dette var Jesu andre tegn, som han gjorde da han kom fra Judea til Galilea.

Jesu ord er til å stole på. De er det eneste trygg grunn til å bygge livet på. Husk det. Fordi mange av oss lever som om vi ikke tro på hans ord. For eksempel, jager vi etter penger, sliter oss ut ved å jobbe, er bekymret for penger som om vi var foreldreløse barn?
Vet du hva? Mine barn har aldri bekymret seg over hvor den neste måltidet skulle komme fra, eller om de vil ha varme klær til vinter. Fordi de har en far som forsørge dem. Meg. Og det har vi og. Vi har en Far i himmelen. Vi trenger ikke å leve som om vi var foreldreløse.

Hva om hans gode ord om sex? Hvis du er gift – ha sex ofte! Hvis ikke? Slutt inntil du er gift. Sex er en gave noe som binde oss sammen. Og utenfor ekteskapets trygge ramme blir vi såret.

Hva om evangeliets kraft. Fordi vi har ordet. Og Ordet er Jesus. Tror vi at folk kan bli frelst? Kom og se! Ikke «kom og gjør. Kom og skamme deg».
Kom og se Jesus. Jesus er både budskapsbringer OG selve budskapet! Alt handler om ham.

1. 4:43-54 La oss stole på hans ord.
Fordi

2. 5:1-24 Jesus og Faderen er ett! Jesus er Gud.

Da har hans ord kraft. Og de er sann sannhet. Derfor «sannelig, sannelig jeg sier dere».

I 5:1 starter vi en ny liten del av Johannes evangeliet som handler om Jesu guddommelighet.

5:1 Etter dette kom en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem. Med v44 i tanken Han hadde selv vitnet om at en profet ikke blir verdsatt på sitt eget hjemsted. – hva slags reaksjon tror vi Jesus får i Jerusalem?
Motstand. Fordi de er mer opptatt av regler og religion – en nåde og frelse. For her har vi en stakkars mann, som hadde vært syk i trettiåtte år. De folke trodde v4 at vannet ble rørt av en engel – men han klarer aldri å komme seg inn fort nok. (merk at noe Bibler har ikke v4 fordi det er ikke i de tidligste manuskripter)

6 Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og sa til ham: «Vil du bli frisk?» 7 Den syke svarte: «Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet blir rørt opp. Og når jeg kommer fram, går alltid en annen uti før meg.»

Merk her at mannen spør ikke Jesus om noe, vet ikke hvem Jesus er en gang, og har ikke noe «tro». Men Jesus helbrede ham uansett!

8 Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!» 9 Straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk.

Det er ikke vår tro som frelse oss. «Om jeg bare kunne genere nok tro da må Gud gjør det jeg vil… oi». Hvis vi begynne å tenke slik da gjør vi OSS om til Gud, og Gud må gjøre det jeg sier fordi jeg har «nok tro». Nei, Ånden blåser hvor han vil, frelser dem han vil, helbrede dem han vil. Vi spør. Vi ber. Men han bestemmer. Til hans ære.

Og se hva Jesus gjør. Han helbrede denne uhelbredelig mannen. Syk i 38 år. Og på sabbaten velge han å gjøre dette for å poengtere hvem er Gud, og hvem er ikke det. V9 fortsetter Men det var sabbat denne dagen, 10 og jødene sa til ham som var blitt helbredet: «Det er sabbat, du har ikke lov til å bære båren.» 11 Han svarte: «Han som gjorde meg frisk, sa: ‘Ta båren din og gå!’»

Oi! Så bra. Og de jublet fordi mannen ble frisk. Halleluja?
Nei. Uff.

12 «Hvem er det mennesket som sa at du skulle ta den og gå?» spurte de. 13 Han som var blitt frisk, visste ikke hvem det var, for Jesus hadde trukket seg unna; det var så mye folk der. 14 Senere fant Jesus mannen på tempelplassen og sa til ham: «Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.» 15 Mannen gikk da og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk. 16 Fordi Jesus hadde gjort dette på sabbaten, begynte jødene å forfølge ham

Så tåpelig. Tegnet som viste dem hans storhet – de nektet å se det, å gjemte seg bak tomme religion, slik at de ikke trenger å høre på ham.

Hvor ofte la vi «religion» kommer i veien for Kristi nåde? Når Gud frelse de «feil» folk. «Alt for mange med fortid i denne menigheten» «Alt for mange brune» - faktisk vi har for få i mine øyne.
Men de gikk glipp av det store mirakelet fordi de var så opptatt av «reglene». Han brutte våre regler, han har feil teologi, han sier ikke de riktige ord, han kle seg ut feil. Uff. Se med Jesu øyne.

Og Jesus nå gjør vondt verre! Ifølge dem så bryte han sabbaten – men hans begrunnelse er helt sjokkerende!

17 Men han sa til dem: «Min Far arbeider helt til nå. Også jeg arbeider.»

Bombe! Hørte du hva han sa?! Stein ham. Blasfemi!

18 Etter dette var jødene enda mer oppsatt på å få ham drept. For ikke bare brøt han sabbaten, men han kalte også Gud sin egen far og gjorde seg selv lik Gud.

Jesus påstår at han er Gud. Men det er ikke uten bevis!
Det er veldig populær i dag å ikke være skråsikker. Det blir oppfattet som «ydmyk». «Å jeg vet ikke, jeg kan ikke være sikker». Og noen ganger er det helt riktig. Hvis det er bare noe du mene, gjerne være litt ydmyk og innrømme at kanskje du kan ta feil!
Men når det gjelder evangeliet så er det nokså tåpelig å ikke være noe annet enn dunn sikker. Fordi Gud kunne ikke har gjort dette tydeligere. Her har du en mann som ble født på mirakuløs vis, som oppfylte alle de mange profetier om ham, som gjorde tegn på tegn på tegn – mirakler i offentlighet. Selv hans erkefiender kunne ikke benekte hans makt. I stedet for sa de «hans makt kommer fra djevelen». Og så døde han i all offentlighet - løftet opp på ett kors – for å så stå opp igjen. Og han viser seg ikke til fremmede men til de som kjente han best. Her var ikke noe skuespiller – her var det den ekte varen: Jesus sto opp.

Det er overveldende med bevis. Og hvis det ikke gjør deg skråsikker – hvis du tviler fortsatt – hva i all verden ville gjort deg sikker? Hvor mye mer kunne du forvente. Han helbrede på avstand, mate 5000, gå på vannet, reise de døde til livet, kaste ut demoner og helbrede alle som kommer til ham. Uten anstrengelse. Foran alle.

Vi kan se på bevis og være sikker på dette: Jesus er verdens frelser. Vår frelser. Fordi han er Gud selv. Se på v19 Jesus tok til orde og sa til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: (DETTE ER SANNHET) Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser sin Far gjøre. Det Far gjør, det gjør også Sønnen. 20 For Far elsker Sønnen og viser ham alt det han selv gjør.

Hvorfor helbrede Jesus på sabbaten? Fordi det er det Gud gjør. Han og Faderen er ett, derfor det Faderen gjør, gjør Sønnen (Jesus).

Og han skal vise ham større gjerninger enn dette, så dere skal undre dere. 21 For slik Far reiser opp de døde og gjør dem levende, slik gjør også Sønnen levende hvem han vil.

Tror du han snakke bare om fysisk død? Fordi vi skal se litt senere at Jesus har makt over fysisk død og liv når han reise Lazarus fra de døde. Men som han sier til Maria, Lazarus sin søster: «Jeg er oppstandelsen og livet. Hver den som tror på meg, skal aldri i evighet dø.» (11:25-26)

Jesus har makt over åndelig liv. Det er han som kan reise oss til liv igjen. Som kan gi oss nytt liv. Vi blir gjenfødt av hans Ånd. En ny skapning. Du er en ny skapning i Kristus. Det gamle deg er borte. Det nye har kommet.

22 Og Far dømmer ingen, men har overlatt hele dommen til Sønnen, 23 for at alle skal ære Sønnen slik de ærer Far. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Far, han som har sendt ham.

Der ser vi igjen Treenigheten. V19 Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv. Han underordne seg Faderen.
Å ja, sier folk, derfor er han ikke Gud, men noe lavere.
Men v22 han er dommeren. Og alle skal ære ham slik de ærer Far. Og hvis du ikke ære Sønnen, så ære du ikke Far! Du kan faktisk ikke ære Far uten å ære Sønnen.

Det er helt sykt han sier her! Jøde, hvis du vil ære Gud, så må du ære meg. Tilbe meg, så tilbe du Faderen.
Det er ren blasfemi med mindre han er Gud selv. Det går ikke annen å si at Jesus er bare en profet eller en engel eller noe annet en den levende Gud. Hans egne ord tillater ikke det! For enten er han ond – et opprører som Satan som prøve å ta Guds plass – eller er han Gud.
Og beviset står rett foran dem: en mann som hadde ligget i 38 år, syk, knust – som nå står oppreist, med styrke i armer og bein og i god helse, som står der og bære båren hans.
Det Jesus gjør vitne til sannheten at han er Gud. Og neste uke vil vi se på to andre «vitner».

Men nå la oss avslutte med v24, som minne oss på det vi lærte i kapittel 2 til 4: 24 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet.

For en evangeliet vi har! Jeg elsker denne menigheten fordi jeg elsker dette evangeliet som vi lever ut, mer og mer.

Tror på Jesu ord, så har du evig liv. Du kommer ikke for dommen – og han, Jesus, er dommeren, så da vet du at han snakke sant – du kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet.

Stole på Jesu ord. Fordi han og Faderen er ett.