søndag 9. mars 2014

1. Mosebok 16: Tosker og den Gud som ser

1. Mosebok 16

Har du hørt ordtaket "Å feile er menneskelig, å tilgi, guddommelig”? Det ble skrevet av Alexander Pope, en engelsk poet rundt år 1700. Å feile - å gjøre feil - er så veldig, veldig menneskelig, ikke sant?

Debby fortalte meg for noen dager siden om en artikkel skrevet av Paul Tripp om Kristi visdom og menneskers dårskap (dumhet). Han sier i utgangspunktet dette: "Dette kan fornærme deg, men du er en tosk (dumming). På grunn av synd er du en tosk. Tror du meg ikke? Se på livet ditt: du spiser for mye, og blir overrasket når du går opp i vekt. Du bruker mer penger enn du bør, og blir overrasket når du har økonomiske problemer. Du behandler andre mennesker dårlig – for så å være såret når de ignorerer deg eller fryser deg ute ".

Duverden. Jeg er en tosk!

Men fortvil ikke, Gud vet det. Han er veldig flink til å redde tosker. Selv "troens helter", slik som Abram og Sarai er tosker. De oppførte seg i alle fall helt dumme i dagens avsnitt!

1. Eden og syndefallet

Vi starter med å minne om 1.Mosebok 15. For et fabelaktig kapittel! Herrens løfte til Abram ble fornyet: Gen 15:4-6 4 «Din tjener skal ikke arve deg, men en som skal komme fra ditt eget liv, skal arve deg. » 5 Så tok Han ham med utenfor og sa:«Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, om du klarer å telle dem. » Så sa Han til ham:«Slik skal din slekt bli. » 6 Og han trodde på Herren, og Han regnet ham det til rettferdighet.

Her ser vi den rettferdige Abram, som lever i tro under Guds velsignelse. Han snakker med Gud i den kjølige del av dagen, og Gud møter ham. Det er idyllisk, det er avslappende, det er som i Edens hage på nytt. Menneske og Gud sammen. Fantastisk.

Og så akkurat som i hagen, er kvinnen fristet til synd, forvrir Guds ord - og gir etter for fristelsen, ignorerer Gud, og skaper sin egen løsning på hennes problem i stedet for Guds løsning. Så kommer hun til mannen sin og sier: her er min løsning, og han lytter til henne i stedet for Gud, og kaller hennes løsning “god” og Guds løsning derfor "dårlig”.

Hvor ofte gjør vi dette! Guds løsning virker for hard, eller for vag, eller for treg, og så hopper vi opp på tronen, tar kronen av VERDENS HERSKER (i hvert fall ’min verden’) og setter den på våre hoder, og kommer opp med vår egen løsning. Vi ignorerer hans ord, og lager våre egne sannheter. Fungerer bra, ikke sant?

Sarais problem var at Guds ord virket altfor uklart for henne; " en som skal komme fra ditt eget liv (din egen sønn), skal arve deg."
Men han sa det til Abram. Betyr det virkelig meg? Det kan ikke inkludere meg. Jeg er ufruktbar. Hvis han mente meg da ville han ha sagt noe, ville han ikke?" Du kan forestille deg at hun sitter der måned etter måned, kanskje år etter år (i avsnittet er det uklart hvor lenge Sarai ventet før hun ble utålmodig) - disse tankene surrer rundt og rundt i hodet hennes. Bekymring er en kvelende sykdom, stjeler vår glede, noe som gjør oss ulykkelige og opprørt.

Bekymring er et universelt menneskelig problem, men det synes å være en særlig belastning for kvinner. Debby går en tur - en power walk - rundt Tinnemyra de fleste dager, og hun sier at hver eneste kvinne hun møter – og dette slår aldri feil – går slik: med bekymrede uttrykk på ansiktene deres. Bekymring avslører at jeg ikke stoler på Gud. Bekymring sier ”det er jeg som er i kontroll, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre”. Husk Jesu trøstende ord i Matt 6:32-33 ”Deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og Hans rettferdighet! Så skal alt dette bli gitt dere i tillegg.” Han vet. Han har kontrollen. Stol på ham.

Ikke bli som Sarai. Sarai ga etter for sine bekymringer, og i stedet for å ta sine bekymringer til Gud, kom hun opp med sin egen plan.

Det er interessant å sammenligne kapitlene 15 og 16 - faktisk forfatteren synes å invitere oss til å gjøre det. I begge kapitlene er det tvil angående Guds løfte. I begge kapitlene er problemet "Jeg har ingen sønn". Men det er en stor forskjell. I kapittel 15 tar Abram sin tvil til det rette sted - til Gud. Og resultatet? Gud bekrefter sin pakt (løfte), og v6 han trodde på Herren, og Han regnet ham det til rettferdighet.

Men i kapittel 16 gikk ikke Sarai til Gud, men kom opp med sin egen løsning, sin egen måte å løse problemet på. Hun lar sin bekymring flyte over i bitterhet og sier i v2 " Herren har hindret meg i å få barn. Jeg ber deg, gå nå inn til min slavekvinne! Kanskje jeg kan få barn ved henne.”
Sarai var bitter fordi hun ikke hadde noen barn. Hun lot sin “rett” til å få barn komme i veien for sitt forhold til Gud. Hun ventet utålmodig på Guds velsignelser, og fant en snarvei.

Og Abram? Vel, han lytter til sin kone i hennes synd, akkurat som Adam lyttet til Eva i hennes synd. Adam og Abram, svikter å lede, svikter å være gode ektemenn som bringer sine koner til omvendelse og leder dem tilbake til den Allmektige Gud. Det er din jobb som ektemann – hvis du er gift! Du er ansvarlig overfor Gud for å lede din familie. Led vel, ved Guds nåde! Og ikke vær som Abram. "Hei Abram, ha utro sex med Hagar der borte! Det er greit for meg." "Mmmm , ok!" Abram tenker med sin penis! Og det er litt av et rot de begge lager for seg selv.

Sarai blir sjalu, sint, bitter, og dette fører til mishandling av tjeneren hennes. Vår ”helt” Abram er avslørt som utro, og en feiging som prøver å unngå sitt ansvar. Relasjoner er ødelagt, og de ​​svake, Hagar og hennes ufødte sønn, blir mishandlet.

Hvor dumme vi er når vi prøver ”å hjelpe Gud ". Når vi ikke er villige til å være tålmodige. Når han sier nei, og vi sier ja. Jeg vil ha det jeg vil, og jeg vil ha det nå! Det er min rett til å ... vel hva er det du sliter med nå? Er det din rett til å være gift? Er det din rett til å få barn? Er det din rett til å ha en karriere? Eller en jobb du liker i stedet for en du ikke liker? Eller bare å ha en jobb? Tror du at du har et krav mot Gud? At du kan komme til ham og si "du skylder meg” (og ”jeg fortjener”).

Hvor ofte tenker jeg sånn? Stående foran allmektige Gud med alle mine "rettigheter" pakket inn i min egen selvhøytidelighet, og krever fra Gud hva jeg synes han burde gi meg. Hvis du er som meg, si til deg selv nå sammen med meg "Din tosk. DIN TOSK! DIN TOSK!” Hvordan våger du! Hvem fortalte deg at du hadde rettigheter? Vi har ingen rettigheter bortsett fra dette: å tjene Gud. Det er vår "rett". Vi hører ham til. Det han sier, gjør vi. Hagar møtte Herren, han trøstet henne, lovet han ville velsigne henne, men han sier i v9 Vend tilbake til din husfrue og underkast deg under hennes hånd!

Du kan forestille deg Hagars kamp med denne befalingen. Seriøst? Vet du ikke hva som har skjedd?
Hagar, vær lydig.

Daniel, vær lydig. Vi tilhører Gud. Våre liv er hans.
Hvilke rettigheter klamrer du deg til som kommer i veien for ditt forhold til Gud? Gi slipp.

Fra kapittel 15-16: fra Eden til syndefallet. Før vi fortsetter med det neste avsnittet vil jeg bruke litt tid på et område hvor vi er fristet til å tro at Guds ord er dumme og våre ord er bra.

2. Herliggjørelsen av seksuell synd

Jeg har kalt dette punktet "herliggjørelsen" av seksuell synd, fordi, vel, det er det vi så ofte tror. Vårt samfunn gjør det i alle fall! Det preker at sex er bra, bortsett fra sex i ekteskapet: det er kjedelig og dårlig, sier vår verden. Teenage sex, utroskap, homoseksuell sex, one- night-stands, pornografi og så videre og så videre – er alt "godt" erklærer verden.
Gud sier sex mellom en mann og hans kone er vidunderlig - ha sex ofte, befaler han - men noen annen form for sex er av den onde. Hvorfor? For det første, fordi han sier det, og han er Gud. For det andre fordi noen annen form for sex skader oss: fysisk, emosjonelt, åndelig.

Sex er mektig. Det er en av våre dype lyster. Vi er skapt som seksuelle vesener, skapt for å bli "ett kjød " og til ”å være fruktbare og bli mange”. Gud skapte sex. Han skapte sex før syndefallet. Sex er bra. God sex er bra. Sex mellom en mann og hans kone er bra: det forener dem, binder dem sammen, styrker deres forhold. Det er en dyp måte å si "vi er sammen. Vi er ett. Jeg er din og du er min. Jeg elsker deg." Dette ærer våre kropper, skapt av Gud.

Men når vi tar dette og vrir det - når vi tar kroppen vår og ligger med andre som ikke er våre koner eller ektemenn gjør det vondt. Dypt. Vi sårer oss selv, vi sårer andre. Dette vanærer våre kropper.

Da Abram tar Hagar som sin "ekstra" kone, en innbytter for å produsere en sønn, gjorde han noe helt akseptabelt, helt normalt i hans samfunn. Det var sosialt akseptabelt. Men for noen katastrofale konsekvenser!

I vårt samfunn blir det sett på som helt normalt å se på pornografi - det er å se på andre mennesker som har sex. Men det fordreier våre ideer om sex. Det er viktig at barna er her og lytter til dette fordi de ser disse seksuelle bildene allerede, på klassekameratenes telefoner, hos venner på TV eller åpenlyst vist i huset. Pornobudskapet er at jenter ikke er noe mer enn sexobjekter for gutter, og at gutter egentlig ikke er noe mer enn peniser! Det er dette våre barn lærer. Og det er det vi lærer når vi ser på porno.

Hvis du ser på porno, slutt! Du synder mot Gud, og sier at det han har erklært ondt, du erklærer bra. La din kone (eller din mann, hvis du er en dame som ser på porno) tilfredsstille dine seksuelle lyster! Og hvis du ikke er gift, slutt! Hva slags ektemann tror du du skal bli hvis du hele tiden gir etter for seksuelle fristelser? En dårlig en, og en misbruker i soverommet. Så mange ektemenn ser på porno og misbruker sine koner på soverommet fordi de prøver å etterligne det de ser. Ikke gjør det.

Jenter er nemlig ikke sexobjekter, og gutter er ikke bare peniser. Vi er begge praktfulle, skapt i den Allmektige Guds bilde for å vise hans herlighet. Vi er ikke dyr, men konger og dronninger. Som 1.Kor 6:18 sier "Flykt fra seksuell synd! Ingen annen synd så klart påvirker kroppen som denne gjør. For seksuell umoral er en synd mot din egen kropp. 19 Vet du ikke at kroppen din er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i deg, og ble gitt deg av Gud? Du tilhører ikke lenger deg selv, 20 for du ble kjøpt for en høy pris. Gi derfor Gud ære med kroppen."

Hedre Gud med kroppen din. Og hedre kroppene til andre. Ikke behandl folk som objekter. Abram og Sarai gjorde det. De behandlet Hagar som et objekt, et sexobjekt som skulle brukes til deres fornøyelse.

Vi kan ofte falle i fellen med å tenke at "helter" i Bibelen er hellige menn, og det de gjør er riktig. Det er ikke sant i det hele tatt. Abram og Sarai trodde her at det de gjorde var riktig, at deres seksuelle synd ikke ville ha noen konsekvenser. Åå - hvor stort de tok feil. De var u-hellige.

Se på de enorme problemene Abrams utroskap forårsaker. Hagar opphøye seg selv og begynner å behandle Sarai med forakt. Sarai er full av sjalusi og sinne og bitterhet, og legge skylden på mannen sin. 5 Da sa Sarai til Abram:«Måtte uretten over meg komme over deg! Jeg ga min slavekvinne i din favn. Da hun så at hun var med barn, ble jeg foraktet i hennes øyne. Abram er nå i klemme mellom disse to kvinnene, og vet ikke hva han skal gjøre. Derfor - som hvilken som helst mann i denne situasjonen… Løper han bare vekk! 6 Så sa Abram til Sarai:«Din slavekvinne er i dine hender. Gjør med henne det du synes godt om.» Og Sarai gjør det. Hun behandler Hagar akkurat slik hun vil, og øser ut alt sitt sinne og sjalusi på sin hjelpløse tjener. Sarai plager Hagar så fælt at hun til slutt stikker av. Hvor skal du? Til ørkenen, trolig for å dø. Hagar vil heller dø enn å være med Sarai lenger.

Sex uten konsekvenser? Tror du at du kan gjøre hva du vil, og at det ikke har noen betydning? Lær av Abram. Det betyr noe.

1 Kor 6:19 Du tilhører ikke lenger deg selv, 20 for du ble kjøpt for en høy pris. Gi derfor Gud ære med kroppen."

3. Den Gud som ser

Så langt har kapittel 16 vært ganske deprimerende. Opprør mot Guds ord, utroskap, brutte relasjoner og ødeleggelse av synd, og mishandling av de svakeste.
Hagar er en egypter, en utlending - historien poengterer dette to ganger (i v1 og 3). Hun er en del av "alle nasjoner" som skulle bli "velsignet gjennom Abram ". (Husk Guds løfte i 12:3). Men Abram er ikke en velsignelse her, men en forbannelse. Stakkars Hagar er brukt og deretter kassert. Ingen ære er gitt til henne.

Hun ble ikke "sett" av Sarai når Sarai tilbød henne til Abram. Hun var bare et verktøy som skulle brukes, et objekt, en erstatning for Sarais uttørkede livmor. Abram "så" ikke Hagar heller. Hun var bare et sexobjekt, et verktøy for å tilfredsstille hans lyst, og en livmor for å gi ham en sønn. Hun ble ikke “sett” av Sarai da hun var gravid. Hun var bare et objekt for Sarais hat og sjalusi og bitterhet. Og hun ble ikke "sett" av Abram da han bare overså hvordan hans kone overgrep seg mot henne.

Men det er en som ser. Det er en som hører. Lakai –Roi-kilden kaller Hagar stedet i ødemarken hvor Herren fant henne: 14 Lakai –Roi-kilden (som betyr "kilden av den levende Gud som ser meg"). Og hennes sønn skulle bli kalt 11 Ismael (som betyr "Gud hører”), for Herren har hørt dine nødskrik.

Hagar, på rømmen, avvist, misbrukt, fortapt og alene. Ingen bryr seg. Ingen lette etter henne. Unntatt Gud. Han hørte henne. Han så henne.

Legg merke til at han ikke brukte en tryllestav for å gjøre alt bedre. Han sendte henne tilbake til samme situasjon. Sarai var fortsatt bitter. Abram var fortsatt en tosk. Men vet du hvem som hadde forandret seg?
Hagar var annerledes. Hun hadde møtt Herren. V13 Da kalte hun Herren ved navn, Han som talte til henne: "Du-Er-Den-Gud-Som-Ser". For hun sa: "Har jeg da på dette sted virkelig sett Ham bakfra, Han som ser meg?"

Han er den Gud som ser. Han er den som så vår hjelpeløshet og strakte seg ned for å redde oss. Han er den som så våre desperate behov, og reddet oss. Han er den som kan dekke vår seksuelle skam. Jesus, den som ser.

Han så deg og meg her i dag. Han så oss og elsket oss. Som tåpelige sauer uten gjeter. Som skyldnere som på ingen måte kan betale vår gjeld. Som døde som på ingen måte kan stå opp igjen til liv. Han så oss.

Og han ydmyket seg selv - den store Himmelens Sønn for å bli født i en stall, for å vokse opp som en småbonde, for å bli avvist av sitt eget folk, for å føle naglene gjennombore huden hans, for å møte sin egen Fars sinne på grunn av synd - våre synder - som han bar på korset: for å dø i vårt sted.

Han gjorde det fordi han er den Gud som ser. Den Gud som hører vår nød. Fordi han er den Gud som frelser.

Akkurat som Abram og Sarai er vi tosker. Vi har gått vår egen vei, forkastet hans ord, kalt godt dårlig og dårlig bra. Vi har krevd våre “rettigheter” og snudd ryggen til vår Konge. Vi har gjort opprør seksuelt, forvridd en god ting til en forbannelse, skadet oss selv, hverandre, og våre barn.

Og likevel ser Gud oss og elsker oss fortsatt. Han elsker oss nok til å ta vår smerte og synd, våre seksuelle misgjerninger, alt vi noensinne har gjort galt, og fortsatt vil gjøre galt - han tok det, fordi han ser oss. Priset være Gud, for han er en Gud av nåde og barmhjertighet!

Hvis noen ønsker sjelesorg etter gudstjenesten, hvis du sliter med noen av disse tingene vi har snakket om, eller trenger hjelp til å ta en vanskelig avgjørelse, kan du komme og snakke med meg etterpå slik at vi kan gjøre en avtale og kan ta oss av det.

søndag 2. mars 2014

God's mission is our mission

 

Today’s sermon will be a little unusual: I have only two verses, and those from different places! Next week we’ll carry on with the life of Abraham and God's promise, but today I'm going to spend some time on who we are and why we are here. Why Rock International Church? Why bother to start a new evening service? I and many others already have enough to do, and this just adds to an already heavy load. Why are we doing this?

This is the reason: because we are not on our own mission - but on God’s. The word mission means "a task, a calling; your core driver". Our mission is set not by us but by God - we belong to him. God's calling is our calling. God 's mission is our mission.

And the mission is this:

Rom 1:16 (ESV) For I am not ashamed of the gospel, for it is the power of God for salvation to everyone who believes.

2 Tim 3:16-17 (ESV) All Scripture is breathed out by God and profitable for teaching, for reproof, for correction, and for training in righteousness, 17 that the man of God may be complete, equipped for every good work.

God's mission is :

- To reach the lost

- To equip or train the saints

To put it in more plain language: God is on a rescue mission – and once you’ve been rescued, you become part of the rescue team. It’s like joining the fire brigade – you’ve got to be physically strong, mentally alert, keeping your mind and body fit so that you can follow Jesus as he goes into the fire to rescue people.

That’s kind of what it’s like.

Now I’ve taken only two verses today because I want us to feel the impact of the universal Biblical truth that these two verses hold. Because – we are always tempted away from these truths. Churches fail because they leave these truths behind. Christians become ineffective, scattered like sheep without a shepherd when they leave these truths behind.

So, let’s spend some time thinking about: how does God save people, and how are we made ready, equipped, to serve him.

1. How does God save people?

If I asked you that question, what would you say? How are people saved? What would you do to save people? In fact, let me ask you the question: How does God save people?

Now unless you’ve all been smarty pants and given the correct answer we probably have a number of different answers. And even if you have got it all correct I suspect that that’s not actually the way you think. Because I don’t think like this.

Because how does God save people? This is the way (singular)

Rom 1:16 (ESV) I am not ashamed of the gospel, for it is the power of God for salvation.

There is ONE way to be saved. To hear and believe the gospel. There is no other way to be saved.

No-one is saved by the church. No-one is saved by Christian music. No-one is saved by Christians being nice. No-one is saved by Bible knowledge. No-one is saved by food programs or orphanages in Columbia. No-one is saved through friendship. No-one is saved through beautiful church buildings. No-one is saved through religious activities. No-one is saved through baptism, or receiving communion, or growing up in a Christian family.

The only way to be saved is the gospel.

Do I really believe that?

The problem is that the gospel is offensive. I want there to be some other way to save people – an easier way. I’m looking for it.
The gospel says to people “You are wrong. God is right. Repent”. It says you cannot save yourself - you need a saviour.
And no-one like being told they’re wrong. No-one likes being exposed. Here we are, having a great time pretending that we are God in our lives, making decisions, declaring to ourselves what we think is right, and what we think is wrong. You know, like when I told that guy to beep beep beep! – well, he deserved it. And when I took that bit off my taxes – well the government just wastes the money. And when I manipulated by husband or boyfriend into doing what I wanted, or nagged him or made fun of him in front of my friends and his – well he deserved it because he’s such a lazy so-and-so. And so on and so on. Fill your own little self-justification in there!

We’re very good at deciding what we do is right, or at least not as wrong as what those other people are doing. Ooh, we love pointing fingers. But when Jesus comes along and exposes our hypocrisy (double standard), exposes our sin – ooh, we don’t like that.

Two verses later we see why we need the gospel, and why only the gospel is the power of God for salvation. Ro 1:18 (NLT) But God shows his anger from heaven against all sinful, wicked people who suppress the truth by their wickedness.

We have suppressed (covered) the truth with our wickedness. We have rebelled against our Creator, God Most High. And he is angry. And rightly so.

And if you think he doesn’t have a right to be angry – look at the world. Look what a mess we’ve made. Wars, murders, rape, child abuse, environmental damage on a massive scale, we’ve wiped out whole species of animals and plants. We lie, we cheat, we abandon those we claim to love – God is right to be angry. It’s good that he’s angry – because these things matter. What we are doing to our world, what we are doing to each other – it matters. It matters to God.

How terrible it would be if God really *was* that stupid “God of love”: the Grandfather in the Sky who just accepts everyone and just sweeps everything under the carpet. It doesn’t matter – here, have a cookie. It mocks the victims, the suffering, the devastation caused by our sin. How you would feel if you came home to your wife having sex with the neighbour and when you poured out your anger and heartache to your friend he said “oh, that doesn’t matter”.

No, God is angry, and that is good. Sin matters. Sin must be dealt with. Evil must be dealt with. The evil that is done to us, the evil that we do to others. It matters. In Romans 3:10 it says “No one is righteous— not even one. No one is truly wise; no one is seeking God.” We’re in serious trouble! And this is where Jesus comes in.
Rom 3:21 (ESV) But now the righteousness of God has been [revealed]… the righteousness of God through faith in Jesus Christ for all who believe.

The gospel is the message of Jesus. If we’re not talking about Jesus, we’re not sharing the gospel. The gospel is about Jesus. He is the King of the God’s Kingdom. He is the Gospel, the Good News. Because he took our place, taking the punishment of death our sins deserved in order to set us free to be part of God’s team, God’s family.

You see, only Jesus is righteous (good) enough for God. God is perfect, holy. An all-consuming fire. And the only way to be with God, even be near God, is to be holy, perfect, righteous – a holy fire yourself.

That’s why in the Old Testament God always warned people to stay back. The Temple was layers and layers of barriers to God – because if you went into his presence – you would die. Unholy man – holy God. Dead. And all-consuming fire.

But when Jesus died on the Cross, he opened the way to God. His righteousness became ours. And our sinfulness was destroyed, dealt with, paid on the cross. All our evil deeds, all the things we’ve done wrong – and still will do wrong. Paid for. In full. That’s the gospel. Jesus, our righteousness.

It’s a swap: his life for ours. Our life for his.

And when we understand how HUGE the gospel is – all our little efforts to “save” people get put in their rightful place.

“Being nice” looks ridiculous compared to the Son of God on the Cross, bearing our sins. Having a nice church service is irrelevant compared to his righteousness. Lots of Bible knowledge is wasted if we haven’t grasped the central message of the Bible: Christ, and him crucified. Our religion is empty if we don’t know Jesus. To know him is to know the Father. There is no other way to know God except by knowing Jesus.
And if you don’t know him – repent and ask him to save you. Do it now. He hears your thoughts. Pray silently “Father God, forgive me. I have sinned against you. Save me. I want to follow you, belong to you. In Jesus name. Amen.”

We must, must, must get the gospel central in our thinking. Christ! Christ Alone! Then everything falls into place, and has its value. Because being nice is good. Music is good. A nice church is good. Food programs and orphanages are good. Friendship is good. But we must not let what is good be the enemy of the best.

Only the gospel is the power of God for salvation.

You want to see people transformed? Stop being just nice. Share the gospel. Repent and believe in Jesus.

Ok, great, but how? How do we do this? I don’t know what to do? Do I just start blurting out “repent and believe” to everyone who walks past? Or as I heard one pastor tell this story recently: a man in his church was at work, when someone came in and said “the tap in the men’s toilet isn’t working”. He’d been praying for an opportunity to witness and so he called out “I know a fountain of living water where sins are washed away, there’s wonder-working power at the blood of Calvary”. Apparently you could have heard a pin drop!

So what do we do? God’s genius is that sharing the gospel is not just something we do, but something we are. It is our very lives that are transformed by his Holy Spirit that bear witness to our hope and give our words context and truth.

2. How are we equipped to live the Christian life?

How do we live as a Christian? How do we “repent and believe” like Jesus says?

Well, God is a good Father – he does not leave us alone! Like any good parent, he feeds and clothes us – and this is done, again, in only one way: through hearing his Word. As we listen to Him, His Spirit takes His Word and makes it real, alive, transforming us.

2 Tim 3:16-17 (ESV) All Scripture is breathed out by God and profitable for teaching, for reproof, for correction, and for training in righteousness, 17 that the man of God may be complete, equipped for every good work.

How are we equipped to live the Christian life? Through ALL Scripture. There’s a reason in this church we’ve been through Mark, Amos, Epheisans, Philemon, and now Genesis. All over the Bible. Because we need to see the WHOLE story, the complete revelation of God.

It is through Scripture (the Bible) that we are equipped for every good work. The opposite is also true: the man who is not in the Scriptures is a man totally unequipped for every good work.

Why are Christians failing to make an impact here in Norway? Why are so few turning to Christ? Why is the church in rapid decline? Why are Christians “safe”? Why do the lives of Christians look exactly the same as everyone else’s – seeking comfort, wealth, safety?
2 Tim 3:17 says “because they are not equipped”. Too many sermons are “Generic Platitudes for today” (“Poor copies of overused sayings for today”).
God’s Word should shock us, challenge us, move us to wonder and praise – not leave us saying “meh”.

When we read the Bible – whether at church on a Sunday, or in the Bible group, or reading to our family, or reading on our own – we are coming before our Creator God, our Heavenly Father. These are his Words to us. It is mighty. It is deep. It is spiritual. It is transforming power.

Let me tell you a story about a man. Let's call him Ola. Ola is married, has two children, a job, and some hobbies. But there is one thing that is a little strange about dear old Ola. He almost never eats. He usually eats every Sunday - that is, if he's not out fishing or hunting - or Man Utd (the world's best soccer team) is playing.
But pretty much Sunday. Except in the summer of course. From time to time he’ll make a small sandwich in the evening when he feels a little guilty because hardly ever eats, or when he’s under pressure at work or at home. He promises himself that this will become a new habit, but all too quickly he falls back into old habits again of not eating.

That’s Ola. Mostly he is happy with his efforts - but sometimes he feels that he’s missed something. But that doesn’t last long - he easily finds something to distract him from such thoughts.

But the truth is that Ola is so thin and bony and has so little energy that his efforts at work are not good. Well, it's not so bad that he could be fired, but it’s so much less than what he could have done.

And his family is missing their servant leader. When Ola gets home he is so worn out he's not ready to meet his family's needs and just leaves it to the wife because she’s "good at such things."

And the church! Well, he does get there occasionally, but he’s so tired he can’t do more than just sit in the seat until it’s time to leave.

It is quite clear that Ola’s problems would be quickly solved if he just ate regularly. But, he says, he has no time. Next week, says Ola. Next week I'll eat. It will be fine.

Now, when it comes to food, it’s clear – it’s so natural, so obvious to set aside time to eat. Hello, we need it! We die otherwise! Or just become less and less effective if we starve.

But when it comes to God's Word, it seems we believe the opposite. Oh, I can get along with a little snack once a week!
Are we crazy or what?!
We are created dependant on God. Dependant upon His Word.
Jesus quoted from Deut 8:3 "man does not live by bread alone , but by every word that proceeds from the mouth of God. "

We depend on His Word to survive. Make time for Bible reading, Bible group, church twice now on a Sunday, family Bible time, one-to-one Bible reading and conversation – in just the same way as food. We shop, prepare, and eat our food, and use a large part of our time and money doing it. So should it be with our spiritual food: the Bible, God’s Living Word spoken by His Spirit into our lives.

What is the power of God for salvation ? The Gospel (good news) about Jesus Christ, the Son of God.

And how are we equipped to serve Him? Through the whole Bible, hearing it taught at church, at home, in private. Oh Lord, speak to us, change us we pray!

So let us make time to spend in the Word, let us encourage each other to keep telling others about Jesus, our glorious, wonderful Saviour and Lord. Amen!

Guds misjon er vår misjon

 

Dagens tale blir ganske uvanlig: jeg har bare to vers, og det fra forskjellige steder! Vi skal fortsetter med Abrahams liv og Guds løfte – en spennende historie som har vist seg å treffe oss akkurat hvor vi er. Samme Gud, og vi menneske har ikke forandret oss mye – samme svakheter, samme synder, samme behov for Guds uendelige ufortjente kjærlighet!
Det fortsetter vi med neste uke.

Men i dag har jeg tenkt å bruke litt tid på hvem vi er og hvorfor vi er her. Hvorfor Rock International Church. Hvorfor gidder vi å starte en ny gudstjeneste? Jeg har nok å gjøre, og det her blir en stor belastning. Hvorfor gjør vi det?

Grunnen er: fordi vi ikke er på vår egen misjon – men på Guds. Ordet misjon betyr ”oppgave, kall; viktig funksjon”. Vår oppgave er styrt ikke av oss, men av Gud – vi tilhører ham. Guds oppgave er vår oppgave. Guds misjon er vår misjon. Og Guds misjon er dette:

Rom 1:16 For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker.

2 Tim 3:16 Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, 17 så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.

Guds misjon er:

- å frelse de ufrelste

- å utruste de hellige

Eller i litt mindre ”kristent” språk: Gud leder en redningsaksjon - og når du har blitt reddet, blir du en del av redningsteamet. Det er som å bli med i brannvesenet - du må være fysisk sterk, mentalt våken, holde sinnet og kroppen frisk, slik at du kan følge etter Jesus hvor han går inn i ilden for å redde folk.

Det er litt sånn det er.

I dag har jeg bare tatt to vers fordi jeg vil at vi skal virkelig sette oss inn i og forstå de universelle bibelske sannhetene disse to versene inneholder. Fordi - vi alltid er fristet bort fra disse sannhetene. Menigheter mislykkes fordi de forlater disse sannhetene. Kristne blir ueffektive, spredt som sauer uten gjeter når de forlater disse sannhetene.

Så la oss bruke litt tid på å tenke på hvordan Gud redder mennesker, og hvordan vi blir gjort klare, utstyrt, for å tjene ham.

1. Hvordan redder Gud mennesker?

Hvis jeg spurte deg dette spørsmålet, hva ville du si? Hvordan blir mennesker frelst? Hva ville du ha gjort for å redde mennesker? Faktisk, la meg spørre deg spørsmålet: Hvordan redder Gud mennesker?

Nå med mindre dere har alle vært bibelnerder og gitt det riktige svaret har vi sannsynligvis en rekke forskjellige svar. Og selv om du kanskje har kommet fram til det riktige svaret mistenker jeg at det er faktisk ikke slik du egentlig tenker. Fordi hvis jeg er helt ærlig tenker ikke jeg slik heller!

Fordi hvordan redder Gud mennesker ? Dette er måten (entall)

Rom 1:16 Jeg skammer meg ikke over evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse.

Det er bare en måte å bli frelst på: Å høre og tro på evangeliet. Det finnes ingen annen måte å bli frelst.

Ingen er frelst av kirken. Ingen er frelst av kristen musikk. Ingen er frelst av at kristne er hyggelige. Ingen er frelst av bibelkunnskap. Ingen er frelst av suppekjøkken eller barnehjem i Columbia. Ingen er frelst ved å være vennlige. Ingen er frelst gjennom vakre kirkebygg. Ingen er frelst gjennom religiøse aktiviteter. Ingen er frelst gjennom dåpen, eller ved å motta nattverd, eller å vokse opp i en kristen familie.

Den eneste måten å bli frelst på er evangeliet.

Tror jeg virkelig på det?

Problemet er at evangeliet fornærmer oss. Jeg hadde ønsket at det skulle være en annen måte å redde mennesker på - en enklere måte.

Evangeliet sier til folk "Du tar feil. Gud har rett. Vend om!". Det sier at du kan ikke redde deg selv. Du trenger en frelser.

Og ingen liker å bli fortalt at de tar feil. Ingen liker å bli avslørt. Her er vi, vi har det så flott mens vi later som om vi er Gud i våre liv, tar våre egne beslutninger, erklærer selv hva vi mener er rett, og hva vi mener er galt. Du vet, som når jeg fortalte denne fyren til å pip piiip piiip ! – han fortjente det vel. Og når jeg fjernet litt ekstra fra skatteoppgjøret - regjeringen bare sløser bort pengene allikevel. Og når jeg manipulerte min ektemann eller kjæreste til å gjøre hva jeg ville, eller maste på ham eller gjorde narr av ham foran mine venner - han fortjente det fordi han er en latsabbe. Og så videre og så videre. Fyll inn din egen lille selvrettferdiggjøring!

Vi er veldig flinke til å erklære at det vi gjør er riktig, rettferdig - eller i hvert fall ikke like galt som hva de andre gjør. Ååå, vi elsker å peke fingrene. Men når Jesus dukker opp og avslører vårt hykleri (vår dobbeltmoral) , avslører vår synd - å, det liker vi dårlig!

To vers etter v16 som vi leste ser vi hvorfor vi trenger evangeliet, og hvorfor bare evangeliet er Guds kraft til frelse. Rom 1:18 Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett.

Vi holder sannheten nede (dekker sannheten) med vår ondskap, urett. Vi har gjort opprør mot vår Skaper, Gud, Den Høyeste. Og han er sint. Og det er riktig.

Og hvis du tror han ikke har rett til å være sint – bare se på verden. Se hva vi har rotet til. Krig, drap, voldtekt, barnemishandling, miljøskader på en ufattelig stor skala har vi utslettet hele arter av dyr og planter. Vi lyver, vi jukser, vi forlater dem vi hevder å elske – det er riktig at Gud er sint. Det er bra at han er sint - fordi disse betyr noe. Det vi gjør mot jorden, med hverandre - det betyr noe. Det betyr noe for Gud.

Hvor forferdelig ville det være hvis Gud virkelig var den dumme “kjærlighetens Gud”: bestefar i himmelen som bare godtar alt og alle og bare feier alt under teppet. Det spiller ingen rolle – vær så god, ha en vaffel. Det gjør narr av ofrene, lidelser, ødeleggelsene forårsaket av vår synd. Hvordan ville du har følt deg hvis du kom hjem og oppdaget at din kone lå sammen med naboen, og når du øste ut din hjertesorg og sine til din venn sa han "hæ, det spiller ingen rolle".

Nei, Gud er sint, og det er bra. Synd betyr noe. Synd må håndteres. Ondskap må håndteres. Det onde som er gjort mot oss, det onde som vi gjør mot andre. Og det er der Jesus kommer inn.

Hvis vi fortsetter gjennom Romerbrevet kommer vi til 3:10 som sier "Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste. Det finnes ikke én som forstår, ikke én som søker Gud. Ingen er rettferdig - ikke engang en. Ingen er virkelig klok, ingen søker Gud." Vi har et stort, alvorlig, problem!

Men, så komme vi til 3:21 Men nå er Guds rettferdighet…blitt åpenbart…. Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror.

Evangeliet er budskapet om Jesus. Hvis vi ikke snakker om Jesus, deler vi ikke evangeliet. Evangeliet handler om Jesus. Han er kongen av Guds rike. Han er evangeliet, den gode nyheten. Fordi han tok vår plass og tok dødsstraffen våre synder fortjente, for å sette oss fri til å være en del av Guds team, Guds familie.

Du skjønner, bare Jesus er rettferdig (god) nok for Gud. Gud er fullkommen, perfekt, hellig. En altfortærende ild . Og den eneste måten å være sammen med Gud, og være i Guds nærvær på, er å være hellig , perfekt , rettferdig - en hellig ild selv.

Det er derfor i Det gamle testamente Gud alltid advarte folk til å holde avstand. Templet var lag etter lag av barrierer foran Gud - fordi hvis du gikk inn i hans nærvær – så ville du dø. Uhellig (vanhellig?) menneske - hellig Gud. Dø. En altfortærende ild.

Men da Jesus døde på korset, åpnet han veien til Gud. Hans rettferdighet ble vår rettferdighet. Og vår syndighet ble tilintetgjort, gjort opp, betalt, på korset. Alle våre onde gjerninger, alt vi har gjort galt - og kommer til å gjøre galt. Betalt. I sin helhet. Det er evangeliet: Jesus, vår rettferdighet.

Det er et bytte: hans liv for vårt. Vårt liv for hans.

Og når vi forstår hvor STORT evangeliet er – da blir alle våre små forsøk på å "redde" folk satt på sin rette plass.

"Å være en hyggelig fyr" ser latterlig ut i forhold til Guds Sønn på korset som bærer våre synder. Å ha en fin gudstjeneste er bare fjas i forhold til hans rettferdighet. Stor bibelkunnskap er bortkastet hvis vi ikke har forstått det sentrale budskapet i Bibelen: Kristus og ham korsfestet. Vår religion er tom hvis vi ikke kjenner Jesus. Å kjenne ham er å kjenne Faderen. Det er ingen annen måte å kjenne Gud på unntatt ved å kjenne Jesus.
Og hvis du ikke kjenner ham – vend om og be ham om å redde deg! Gjør det nå. Snakk med ham – han hører dine tanker. Si, gjerne inni deg, stille ”Gud, tilgi meg. Jeg har syndet mot deg. Frels meg. Jeg vil følge deg, tilhøre deg. I Jesu navn. Amen”

Vi må, må, må få evangeliet sentralt i våre tanker. Kristus! Kristus alene! Da faller alt på plass, og har sin rette verdi. Fordi å være hyggelig er vel og bra. Musikk er bra. En fin kirke er bra. Suppekjøkken og barnehjem er bra. Vennskap er godt. Men vi må ikke la det gode bli det bestes fiende.

Bare evangeliet er Guds kraft til frelse.

Ønsker du å se mennesker forvandlet? Slutt å være bare hyggelig. Del evangeliet: Vend om og tro på Jesus.

Ok, flott, men hvordan? Hvordan gjør vi dette? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre? Må jeg bare begynne å rope ut til enhver som går forbi meg "Vend om og tro!" Eller som jeg hørte en pastor fortelle nylig: en mann i hans menighet var på jobb, da noen kom inn og sa "kranen i toalettet fungerer ikke". Han hadde akkurat bedt om en mulighet til å vitne og så ropte han "Jeg vet en fontene av levende vann der synder er vasket bort, der finnes underfulle makt i blodet fra Golgata" . Hele rommet ble plutselig veldig, veldig stille!

Så hva gjør vi? Guds geni er at å dele evangeliet er ikke bare noe vi gjør, men noe vi er. Det er selve livet vårt som er gjort om av den Hellige Ånds kraft – og det vitner om vårt håp og gi våre ord kontekst og sannhet.

2 . Hvordan er vi utrustet til å leve det kristne livet?

Hvordan kan vi leve som en kristen? Hvordan kan vi "vende om og tro" som Jesus sier?

Gud er en god far - han forlater oss ikke! Som enhver god forelder, gir han oss mat og klær - og dette er gjort, igjen, bare på én måte: ved å høre hans ord. Når vi hører på ham, tar Ånden hans Ord og gjør det ekte, levende, forvandlende i oss.

2 Tim 3:16 Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, 17 så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.

Hvordan blir vi utrustet til å leve det kristne livet? Gjennom hver bok i Skriften. Det er en grunn at vi i denne menigheten har vært gjennom Markus , Amos , Eferserbrevet, Filemon, og nå 1. Mosebok. Fra hele Bibelen. Fordi vi trenger å se hele historien, den fullstendige Guds åpenbaring.

Det er gjennom Skriften (Bibelen) at vi er rustet ut til all god gjerning. Det motsatte er også sant: den som ikke er i Skriftene er en den som er helt uforberedt til all god gjerning.

Hvorfor gjør kristne så lite inntrykk her i Norge? Hvorfor er det så få nyfrelste? Hvorfor er kirken i en rask nedgang? Hvorfor er kristne “trygge”? Hvorfor ser livene til kristne ut akkurat det samme som alle andres - søker godstolen, penger, sikkerhet, fritid?

2 Tim 3:17 sier "fordi de ikke er utrustet”. For mange prekener er "Generiske floskler for dagen" ("Dårlige kopier av ofte brukte ordtak for dagen")

Guds Ord skal sjokkere oss, utfordre oss, få oss til å være full av under og prise Gud - ikke få oss si "meh".

Når vi leser Bibelen - enten i menigheten på en søndag, eller i Bibelgruppe, eller når vi leser den med vår familie, eller leser den for oss selv - kommer vi foran vår Skaper Gud, vår himmelske Far. Dette er hans ord til oss. Det er mektig. Det er dypt. Det er åndelig. Det er forvandlende kraft.

La meg fortelle deg en historie om en mann. La oss kaller han Ola. Ola er gift, har to barn, en jobb, og noen hobbyer. Men det er en ting som er litt rart med kjære Ola. Han spiser nesten aldri. Han pleier å spise hver søndag – det vil si, hvis han ikke er ute og fisker, eller jakter – eller Man Utd (verdens beste fotballag) spiller. Men stort sett, hver søndag. Men ikke om sommeren. Av og til lager han litt hurtigmat om kvelden når han føler seg litt skyldig fordi han spiser så sjeldent, eller når han har et uvanlig press på jobben eller hjemme. Han lover seg selv at dette blir en ny vane, men alt for fort så tar den gamle vanen over igjen.
Dette er Ola. Stort sett så er han fornøyd med innsatsen sin – men av og til føler han at han går glipp av noe. Men det varer ikke lenge – han finner fort på noe til å distrahere han fra slike tanker.
Men sannheten er at Ola er så tynn og mager og mangler så mye energi at innsatsen hans på jobben ikke er bra. Jo, det er ikke så dårlig at han får sparken, men det er så mye mindre enn det han kunne ha gjort.
Og familien mangler en ledertjener. Når Ola kommer hjem så er han så utslitt han klarer ikke å møte familiens behov og bare overlater det til kona fordi hun er ”flink til slike greier”.
Og ikke snakk om menighet! Jo, han rekker det av og til, men er så utslitt han gjør ikke mer enn bare å fylle et sete inntil tiden er inne for å dra.
Det er helt klart at Olas problemer fort ville bli løst hvis han bare spiste regelmessig. Men det, sier han, har han ikke tid til. Neste uke, sier Ola. Neste uke skal jeg spise. Det holder.

Når det gjelder mat, så er det soleklart – så naturlig er det å sette av tid til å spise. Hallo, vi trenger det! Vi dør ellers! Og blir skikkelig ueffektive hvis vi spiser for lite.
Men når det gjelder Guds Ord, så tror vi det motsatte. Jeg greier meg med en liten snacks en gang i uka. Er vi gale eller? Vi er skapt avhengig av Gud. Avhengig av Hans Ord. Jesus selv siterer fra 5. Mosebok 8:3 ” mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.” Vi er avhengig av Hans Ord for å overleve. Sett av tid til bibellesning, bibelgruppe, gudstjeneste, en-og-en bibellesning og samtaler – og prioriter det minst like høyt som matlaging og spising! Vi handler, forbereder, og spiser maten vår, og bruker en stor del av vår tid og penger på å gjøre det. Slik bør det være med vår åndelige mat: Bibelen, Guds Levende Ord, talt ved Guds Ånd dypt inn i våre liv.

Hva er Guds kraft til frelse? Evangeliet (gode nyheter) om Jesus Kristus, Guds Sønn.

Og hvordan er vi rustet til å tjene ham? Gjennom hele Bibelen, når vi hører det proklamert i menigheten, vårt hjem, i våre stille stunder. Å Gud, tal til oss, forandre oss, vi ber!

Så la oss sette av tid til å være i Bibelen. Og la oss oppmuntre hverandre til å fortelle andre om Jesus, vår storslåtte, fantastiske Frelser og Herre. Amen!

søndag 23. februar 2014

Genesis 15 Faithful God



Genesis 15....
This week, we will look at God speaking to this man, Abram, and he’ll be left with a decision and that is whether or not he can trust God.
This is the question for us all.
Beginning in Genesis 15:1. “After this” – and what he’s referring to here is in Chapter 14, Which Dan shared with us last week.
Abram went off and fought a great battle to release his not so intelligent nephew, Lot. And what Lot was doing there I don’t know...
He also met Melchizedek, who was priest and king of Jerusalem.  So after this great battle and meeting this great man, ( download the message)
This is where we pick up the story, where God is again speaking to Abram. And when God speaks it means He has something to say.
(Tiger and canary)
 vs 1 “the word of the Lord came to Abram” –
I want say this about God. God is free to reveal himself and communicate in any way that he determines is most effective, beneficial –  it is his right.
God can speak to us, the Bible says, through creation. Psalms,
through what he has made.
God can speak to us (Romans 2 says) through our conscience.
God can speak to us, obviously, through his Word.
God can speak through an angel.
God can speak through circumstances.
God could speak through a dream. He does that with Joseph at the end of the book of Genesis.
And here, God’s going to reveal himself through a vision.
God will speak in any way that he desires to people that he wants to reach.
Maybe we could ask God to speak to and .....
Surprise Ebenezer in jail in Eretria to meet his needs....
God will surprise Ta ha...
Know anyone else? Shout out their name.....
I personally never had a vision or a dream.
And these things happen today.
I was reading that in some closed countries under different religious rule where Christian missionaries are not allowed to go.
Now there are reports of Muslims coming in faith to the Lord Jesus Christ because they will go to bed and have a dream, and in that dream, they will die and they will stand before the Lord Jesus Christ to give an account for their life.
And they wake up and realize that Jesus is real and they become Christians. Why? Because God know where people are at and He can surprise them knowing....
He gets their attention....
So God breaks through in a vision and here’s what he says. Abram....He . “Don’t be afraid,” 
The shepherds we hear about at Christmas Don’t be afraid!!!!
Mary at the tomb Don’t be afraid....!
 “Abram....Don’t be afraid.” “OK I’ll try not to be...”
But doesn’t the Bible tells us to just fear the Lord is the beginning of wisdom. (1 Sam 12:24) and he does....But its not be scared of the Lord...
C. S. Lewis describes; Numinous" taken from the Latin. It is a fear as to filled with awe, in which you "feel wonder and a certain shrinking" or "a sense of inadequacy to cope with such a visitation". It is a fear that comes forth out of love for the Lord.
I'm FEARFUL OF MY WIFE!!!!
I'm full of fear of hurting her. "Filial fear" (the fear of offending someone whom one loves).
But of course get a visitation from God or and angel and there is bound to be a surprise...imagine Mary in the kitchen and suddenly and Angel!!!  Fear Not Mary!!!...You Scared the life out of me!!!
Now, Abram at this point is an old man.... in his 90s.
Starting to become  Anxious about his time left on this earth.
And so, what God is saying here is this: “Abram, pay attention to me. Don’t be afraid of what’s happening in your life and circumstances.
I have a plan for you. If you trust me, everything’s gonna be just fine. There’s nothing to worry about.”
And then he gives two beautiful images about himself.
First, “I am your shield,” and second, “I am your very great reward.”
Two beautiful images...Dan last week told us of the battle he had just fought and won.
Already proved that he is a shield Because Abram with his 318 men went up against this huge war machine.
“Abram, you know why you won that war....Because its all about me not you!!!! Because I’m your shield.. I protected you. I defended you. I gave you a victory.”
And this picture of God being our shield is continued through scripture.
Ephesians 6 in the New Testament where it tells us that as God’s people we are in a war. It’s not just against people but against powers, domains, and spirits.
I'm a labourer, teacher mechanic, student...what do we know about the spirit world. Principalities and powers--But He does.
What this means is we, as a little church, are up against a real enemy that’s spiritual.....Jesus believes and encountered a literal Satan.
With real demons. With Real spiritual attacks.  This is a real enemy who really wants to do us harm.
He doesn’t want us to love each other. He wants us to be bitter, angry, unforgiving, mean-spirited, and divided.
Recognize some so called Christians you know?
He doesn’t want us to be devoted to the Lord Jesus he wants us to be lazy.
He doesn’t want Christian marriages last. He doesn’t want the children to be raised in loving Christian homes.
Satan doesn’t like you !!!! So what do we do? 
As one of my friends used to say; get under the spout where the glory runs out....we hang out under the shield.  God is our protector. He’s our defender.
And he says, “Abram, I’m your shield. I know everything about you now ......
It’s like Hebrews 12:2 says. Fix your eyes on me trust me...
Stay under my protective covering.
Hang out with me.. Let’s have this ongoing relationship. Let yourself be mentored, be disciples so you can grow in knowledge of me and tell people of what you know about me... I’ll will fight for you I will protect you.”
Abram had just won a war in Genesis 14. He had all the spoils of victory he could’ve taken for himself, a large fortune, made himself very wealthy. Did he take any of his money?
And God is reminding him that HE is his very great reward.
Job 22:21-27 Read .....Is the Lord you r gold and silver...
Chapter 12.....God said Leave your country....
Chapter13. So Abram left...
But now in 15: He hesitates! he is feeling worried.
This man of faith is struggling...
vs 2. BUT BUT BUT.....
He’s confused, and the question is whether he can trust God!
God takes him outside and looks toward heaven...your descendants will be as many as the stars...
do you know what Abrams doing..?
He is looking back toward a wife who is following him in Zimmer frame...Im really old now....God I think you got it wrong!!!
He is stressed with the largeness of the promise and he says to himself...IMPOSSIBLE...
Luke 18:27          Listen to the words of Jesus...
Amplified Bible (AMP)
27 But He said, What is impossible with men is possible with God.
 But there are times when you read the Word of God, you read the promises of God, “I’ll forgive all your sins. I’ll never leave you. I’ll never forsake you. I will bless you. I will protect you. I will do you good, not harm.
I will work out all things for the good of those who love me and are called according to my purpose.” You read all those promises ...but then you look at your life and you say, “God, I just don’t see it. God,
You like Abraham have left your land...but life at times tough in this freezing land of Norway!!
Ab says you’ll never leave me, but I feel alone.
You say that  you’ll work everything out, but it just seems like it’s not coming together....the language is difficult, I cant find a job at all.
I don’t have all my culture and family or even the food I'm used to .
God, I don’t understand.”
This is the place that Abram finds himself in.
God is right there with him and he is saying BUT BUT!!!
HOLD ON!!! IS He is doubting God to His face?
YES...DOUBT IS NOT unbelief...
But doubt and unbelief are two different things....
Faith is big enough for doubt. Doubt can be positive.
Its what we do with or doubt that matters...Im your shield your reward......therefore we take the Doubt to GOD JUST LIKE ABRAM.
Take the BUTS to Lord I'm struggling, I don’t understand, I don’t see it, I don’t taste it I'm frustrated with all that is going on or not going on. Help me understand it?
Doubt is absolutely part of faith and growth.
Unbelief is when you walk away and say, and we turn our back on God and basically say that God is a lying.
Where does he take his doubt, He takes it to God.
 “O Sovereign Lord,” – what he can see is that it is not all abut him and tired little body Its about Sovereign Lord!!!!
So many people treat God as like a free Amazon.
By pushing the buy now button we can push God into doing it my way in my time.  
Ab has tried that! When he and Sahrah decided to help God out with His promise...
And Hagar (servant) gave Abraham a son: and Abram called his son's name, Ishmael.
For Sarah conceived, and bare Abraham a son is his old age .... And Abraham called him Isaac.
Here’s the problem. Jack Garratt is not Sovereign.
I don’t have a throne, I’m not the king of kings, lord of lords,.
Faith is knowing who the Sovereign Lord.....is.
This is not a guy who’s turned his back on God. This is a man who wants to know God more deeply and fully.
He’s in a hard place, but his heart is in the right place of wanting to push into God so that he might move forward in a right relationship.  The depth he now goes into God is the depth he can go into this great reward of people and land.