søndag 8. november 2020

Gud visker ikke. Hvordan høre Guds stemme?

Gud visker ikke. Hvordan høre Guds stemme?

Da 6:8 Alle…er blitt enige om…at enhver som i tretti dager ber en bønn til noen annen gud eller noe annet menneske enn deg, konge, skal kastes i løvehulen…. 11 Så snart Daniel fikk vite at skrivet var satt opp, gikk han hjem. I takkammeret hadde han åpne vinduer som vendte mot Jerusalem. Tre ganger om dagen falt han på kne for sin Gud med bønn og lovprisning, for slik hadde han alltid gjort.

Noe som Matthew la veldig merke til når vi gikk gjennom Daniels bok var Daniels bønneliv. Flere ganger ser vi at han ber. Under krise – i kapittel 2 – når de skulle drepes fordi ingen kunne tolk kongens drøm. Daniel ba for hans land og folk - Guds folk - i kapittel 9. Han gikk i forbønn som Jesus gjør for oss. Og her i kapittel 6 så se vi at han ba regelmessig. Strukturert. Ikke rart at han hadde en «usedvanlig ånd». Ikke rart at han snublet ikke, men var lydig mot Herren selv under stor press. Fordi han investerte tid sammen med Herren. Her er nøkkelen til hans suksess Da 8:11 Tre ganger om dagen falt han på kne for sin Gud med bønn og lovprisning, for slik hadde han alltid gjort.

Derfor dagens preken og neste ukes er inspirert av Daniel. Hvordan kan vi lære å satse på tid sammen med Gud i bønn. Hvordan kan vi be bønner som er effektiv. Hvordan kan vi lære å være bønnekrigere. For hvis vi bestemme å bli like disiplinert som Daniel - hvis vi alle satt av tid til å være med Herren tre ganger om dagen – oi, tenk på det Herren ville gjort i oss. For vi leve av hans kraft. Hans verk. Hans kjærlighet. Gud faderen, Jesus sønnen og den Hellige Ånd er vårt liv. Jesus ba. Vi leser ofte at han trakk seg tilbake og sto opp tidlig for å be. Det var Jesus! Hvis han trengte det – hvor mye mer lille syndefylte meg! Jeg er mer som disiplene som når du skulle be mens Jesus ba i Getsemane – de sov! De ble distrahert av søvn – vi av søvn, internett, telefon, spill, film, jobb, hobby, hva det måtte være. Ikke rart da at når vi er satt på prøve følge vi i disiplenes fotspor og feile for vi har ikke satt av tid sammen med Herren. Vi er soldater uten rustning.

Daniel ba.

Men han ba ikke hva som helst. Han ba ikke uten forståelse. Underliggende hans bønn var kjennskap til Gud. Han ba ikke til Gud fordi han trodde hans bønner var full av kraft. Han ba til Gud fordi han visste at Gud har kraft. Han har makt. Selv om alt han hadde opplevd sa det motsatte. Fordi han skjønte skriftene, forsto han Guds dom. Fordi han kjente skriftene, så visste han at Guds løfte holdt fortsatt. Han ba i tro på at Gud høre og at Gud gjør ting etter hans vilje.

Før vi snakke om bønn, vi må snakke om Guds ord. For før vi kan snakke med Gud, så må vi høre på Gud.

Det er mange som be tomme bønner – bønner uten kraft – fordi de ber ikke etter Guds vilje. Det er ikke hvor mye man ber, eller hvor mange bord man bruker. Det er et forhold, ikke et ritual eller en presentasjon. Fordi vi kjenne Herren og mer viktig er kjent av Herren, så snakke vi. Akkurat som jeg bruker tid til å snakke med min kone. Jeg kjenner Debby, elsker Debby, og derfor bruke jeg tid sammen med henne. Jeg går ikke inn, gjør noe rare bevegelser, og fortelle hun alt jeg synes og så drar. Nei, jeg høre på henne. Bruke tid til å bli kjent med henne. Bryr meg om henne behov, hennes tanker.

Hvor mye mer bør vi gjør det med vår Himmelske Far, vår skaper, vår Herre, vår Gud Allmektig.

Derfor skal vi bruker litt tid denne uke til å tenke på hvordan vi hører fra Gud. Og neste uke hvordan vi snakke til Gud.

Hvordan hører vi Guds stemme?
Jeg skal fortelle dere. Hør etter, for dette er ekstremt viktig.

(Gå inn i hjørnet og hviske) Gud snakker med en liten lav stemme. Du må søke etter det hver dag, ved å være åndelig følsom. Bare spesielle mennesker hører stemmen hans. Hører du ikke stemmen hans? Det må være noe galt med deg. Du er ikke spesiell.

Kan noen høre meg? Nei? Og hvem sin feil er det? Vel, hvis jeg står og hvisker i et hjørne, og ingen av dere kan høre meg ... det er ikke din feil. Det er min feil. Hvis jeg vil snakke med deg, må jeg snakke tydelig og høyt nok til at du kan høre meg.

Samme med Gud. Han hvisker ikke. Gud spiller ikke spill. Han gjemmer seg ikke for oss, barna sine. Det første vi leser om Gud i Bibelen er «og Gud sa»! Gud en person. Og han er en person som snakker.

1. Gud hvisker ikke. Han snakker høyt og tydelig: gjennom sitt ord snakker han, og gjennom sin sønn snakker han

2. Gud hvisker ikke: Hans ord er dynamitt!

Så la oss fortsette og lytte til Gud.

1. Gud hvisker ikke. Han snakker høyt og tydelig gjennom sitt ord

«Lytt til den lille stemmen inn i deg. Det er Gud.» Har du hørt folk si det? Eller «du må søke etter hans stemme – for Gud snakke med en rolig, liten, stemme.» Og de henvise til 1. Kongebok 19 som «bevis» på en sånn uttalelse som er ikke mer en «lytt til ditt hjerte» - som er ikke bibelsk i det hele tatt.

For overalt i Bibelen når Gud snakke er det veldig tydelig. Skremmende, ofte. Gud snakker for å bli hørt. Han hvisker ikke i et mørkt hjørne.

Jeg vil at du skal legge merke til nøyaktig hva som faktisk skjer når Gud går forbi Elia, som Gud gikk forbi Moses.

Først spør Gud Elia v9 Hvorfor er du her, Elia?

Elia stønner «Å jeg er helt alene». 10 Han svarte: «Jeg har vist brennende iver for HERREN, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt, dine altere har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de meg etter livet.»

Elia var ned i grøftet. Han ønsket en opplevelse av Gud, slik Moses hadde. Han ønsket at Gud skulle snakke til ham, som han snakket med Moses. Derfor reiste Elia helt til det samme fjellet, Sinai-fjellet. Han ønsket at Gud skulle fortelle ham hva han skulle gjøre. Da Moses gikk opp og Gud gikk forbi, talte han i førti dager og netter til ham og ga ham Guds lov.

Elia ønsket det.

Vi kjenner alle den følelsen, ikke sant? Snakk med meg Herre, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Og Elia hadde god grunn. Kong Ahab og hans kone Jesebel var ute etter å drepe ham.

Men hva gjør Gud?

11 Da sa HERREN: «Gå ut og still deg opp på fjellet for HERRENS ansikt, så vil HERREN gå forbi!» Foran HERREN kom en stor og sterk storm som kløvde fjell og knuste klipper, men HERREN var ikke i stormen. Etter stormen kom et jordskjelv, men HERREN var ikke i jordskjelvet. 12 Etter jordskjelvet en ild, men HERREN var ikke i ilden. Etter ilden – lyden av skjør stillhet.

Det er det som i den King James versjon av Bibelen er oversatt «a still small voice» - som da ha kommet tilbake på norsk som «en rolig liten stemme» eller Guds liten stemme, eller Gud hvisker. Men vår norske bibel oversette det riktig. Lyden av en skjør stillhet. Bokstavelig talt en tynn stillhet - en stillhet du kan høre. Gud var ikke i stormen eller jordskjelvet eller ilden, og etter alt det bråket var det en hørbar stillhet. Som etter en eksplosjon, susen i ørene. En stillhet du kan høre.
Merk at det IKKE står at Gud var i stillheten. Det står ikke at Gud pratet med en liten stemme. Eller at han hvisket. Det er bare uhyggelig stille. Så Elijah går ut for å se hva som skjer.

13 Da Elia hørte den, dro han kappen for ansiktet, gikk ut og stilte seg i huleåpningen.

Og så har de akkurat den samme samtalen som de hadde i begynnelsen. Og en stemme sa: «Hvorfor er du her, Elia?»

14 Han svarte: «Jeg har vist brennende iver for HERREN, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt. Dine altere har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de meg etter livet.»

Gud sa ikke et ord. Det var ikke noe retning eller veiledning i stillheten. Elia var like fortvilet. Gud gikk forbi ham og sa… ingenting.

For å si det rett ut – det er ingenting i Bibelen som sier at Gud hvisker, eller at vi må prøve å lete etter hans stille veiledning. Det er mye som sier at vi må være stille foran ham. Flere salmer som sier til oss vær stille eller hold opp og kjenn at jeg er Gud (Salme 46:11). Men i den stillheten skal vi huske det han har allerede sagt – tydelig – i hans ord.

Og det var det samme for Elia. Gud gikk forbi ham, akkurat som med Moses, men sa ingenting fordi han har allerede sagt alt det Elia trenger til Moses. Mitt ord er nok. Du vet allerede hva du skal gjøre. Jeg har allerede snakket. Jeg snakket gjennom Moses. Hvorfor kommer du tilbake hit og vil ha nye ord? Gjør det du skal gjøre.

Det vi lærer av 1. Kongebok 19, er ikke «vent litt på en liten stemme - for det er Gud ... sannsynligvis, tror jeg, kanskje». Vi lærer at Gud allerede har talt tydelig i sitt ord. Gud hvisker ikke. Han snakker høyt og tydelig gjennom sitt ord, Bibelen. Les Bibelen vår for å høre Gud snakke!

For ofte er vi som Elia. Vi vet akkurat det vi som bør gjøre – og vi vil ikke. Og vi late som vi er hellig og vil høre Guds stemme – men egentlig lete vi etter en utvei hvor vi trenger ikke å adlyde det han har allerede sagt.

Min søster hadde et vennepar som var forlovede. De slet med seksuelle fristelse. De visste det Gud sier i hans Ord om sex før ekteskap. Men det var så vanskelig. Derfor ba de til Gud og de hørte hans stemme! Og vet du hva han sa til dem? Han sa «det er greit, dere kan ha sex».

De hørte en stemme, men det var ikke Guds stemme. Hvis jeg måtte gjette så kan jeg tenke meg hvilken kroppsdel de hørte snakke!

Hvor er det vi prøve å unngå å høre Gud? Kanskje vi gjør det ved å søke etter hans stemme i stedet for å lese Bibelen. Eller kanskje vi unngå å lese Bibelen totalt. Eller velge akkurat den biten, de vers som vi vet utfordrer oss. Hva er det du sliter med nå? Er det noen du må tilgi? Noen du må elske? Noen du ikke vil dele evangeliet med? Kanskje du vil ikke jobbe, eller du orker ikke å bruke tid med dine barn. Å det er så slitsomt. Og så velge du å overse Guds ord om vårt ansvar som foreldre?

Hva med å være seksuelt ren? Hvordan går det? Kristen etikk er lett: er du gift med dem: har sex, masse sex til ære for Gud. Er du ikke gift med dem: ikke rør! Det inkludere også pornografi og seksuelle fantasier. (forresten, hvis du sliter med porno – se på øynene deres. Og du vil ført skjønne at dette er et menneske som du se på, ofte en som blir utnyttet. Og da vil lysten forsvinner ganske fort),

Lytter vi til Gud? Eller later vi som om vi ikke hører ham, stenger ham ute - og så klager vi ikke over stemmen hans, og klager over at livet vårt er så rotete?

Hva med å være tålmodig, snill, sjenerøs, selvdisiplinert, trofast, gavmild og så videre - vær som Jesus…

A.W. Tozer skrev dette: «De fleste kristne hører ikke Guds stemme fordi vi allerede har bestemt oss for at vi ikke skal gjøre det han sier.»

Våre bønner er mager og har ingen kraft fordi vi kjenne ikke Guds ord. Vårt liv er kaotisk og vanskelig fordi vi nekte å høre på han og vi gjøre hva vi vil i stedet for. Gud hvisker ikke. Å Gud, unnskyld at vi slite så ofte med å høre på det du allerede har sagt. Tilgi oss vår synd. Hjelp oss å vende om og søke dine livgivende ord!

2. Gud hvisker ikke: Hans ord er dynamitt!

Som kristne er vi fri. Fri fra behovet for trolldom, for å være på et spesielt sted eller være en «hellig mann», en prest eller noe sånt for å høre Gud stemme. Enhver som tror hører stemmen hans. Jesus sa i Johannes 10:27 Mine sauer hører min stemme; jeg kjenner dem, og de følger meg. «Mine sauer hører min stemme».
Det er ikke de kanskje har en liten sjanse til å høre hans stemme, hvis de er flinke. Nei, vi høre hans stemme.

Han hvisker ikke. Hvis Gud vil fortelle deg noe, så vil du ikke lurer – du vil høre det, tro du meg! Gud hvisker ikke. Faktisk brøler han ofte. Spesielt i Åpenbaringen. Nesten alle snakke med en «mektig stemme» som en basun!

Tenk: denne boken er et mirakel. Det er Guds ord til oss, skrevet ned. Den Hellige Ånd gjør det levende slik at når vi leser Bibelen så høre vi Guds stemme. Når Jesus kjempet mot djevelen hva gjorde han? Han siterte fra Bibelen: Matteus 4:4 Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.»

Dette er vårt livsbrød. Det var for Jesus. Og vi tror vi klare oss uten? Jesus kjente skriftene. Så ofte sa han «Slik skulle skriftene oppfylles» «slik oppfylles skriftene», «for å oppfylle skriftene». Alt han gjorde var drevet av Guds ord. Alt jeg gjøre er drevet av mine lyster. Men jeg er nå i Kristus en ny skapning! Jeg er satt fri! Jeg kan høre på Gud. I Kristus kan jeg være Jesus lik. Å Gud tenne en iver inni meg for ditt ord slik at jeg sammen med Kong David kan si Hvor høyt jeg elsker din lov (ditt ord)! Jeg grunner på den hele dagen. Det er fra den legnste Salme, Salme 119 som handler om: Guds ord. v105 Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti.
v127 Derfor elsker jeg dine bud mer enn gull, ja, skinnende gull. 128 v14–16 Dine lovbud viser meg vei, de gir like stor glede som all rikdom. 15 Jeg vil grunne på dine påbud, feste blikket på dine stier. 16 Jeg fryder meg over dine forskrifter, jeg glemmer ikke dine ord.

Kong David skjønte det! Kraften, gleden, visdom, i hans ord. Det er ingen grunn for oss kristne til å la Biblene våre til å støve ned.

For den samme kraften som reist Jesus opp fra de døde virke i oss nå. Evangeliet er bare ord. Men ord som gir liv. Ord som skaper noe nytt. For det er den samme kraften som framkalte hele verden. Tenk på 1 Mosebok 1. Og Gud sa! La det ble lys. Og det ble lys. Hans ord er mektig. Kan kalle fram det som er ut ifra det som er ikke.

Og vi bare meh. Trenger ikke å åpne Bibelen.

Ikke rart vi sliter.

Dette er dynamitt. Eksplosiv. Og kanskje derfor vi vil ikke.

Å. Daniel forsto dette. Utlending. Flyktning. Krigsfange. Templet ødelagt. Jerusalem i ruiner. Men Guds ord! Guds ord løftet ham opp. Han visste 70 år – 70 år så skal vi hjem. Og han opplevd det. Han opplevd at Gud holdt sine løfter. Og han så fram til Jesu dag. Fordi – og jeg skal avslutte med dette selv om det er MYE mer som vi kunne si om kraften i Guds ord - men vi har alle egentlig opplevd det – vi hørte ordet å bli forandret – og vi har sett andre som blir totalt forvandlet bare av et budskap. Oi det er Guds kraft! Men la meg avslutte med dette: Han Daniel så fram til Jesu dag fordi Jesus er Guds ord. Gud har snakket tydeligst til oss i Jesus.

Heb 1:1–3 Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. 2 Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. 3 Han er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.

Hvordan vet vi hvordan Gud er? Gjennom Jesus. Dette er grunnen til at Jesus kalles Guds Ord. Husk begynnelsen på Johannesevangeliet: I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.

Jesus er Guds perfekte ord til oss. Den perfekte måten å fortelle oss hvordan han er og hvem han er. Hvis vi vil kjenne Gud, må vi bare se på Jesus. Gud snakker til oss gjennom Jesus Kristus.

Gud hvisker ikke. Han snakker høyt og tydelig gjennom sitt ord, gjennom sin Sønn. Og vi kan kjenne ham, hører ham. For en glede vi har.

TAKK GUD! For at vi leter ikke i mørket. Vi vet hvem du er og hvordan du er fordi du har snakket tydelig til oss. Takk at du hvisker ikke, men snakke tydelig på et språk og en måte vi kan forstå. Takk at Bibelen budskap er forståelig uansett alder og etnisitet og bakgrunn og kjønn. Takk for at Jesus kom for å vise deg. Hvem har sett Gud – ingen! Men hvis du har sett meg har du sett Faderen. Takk Jesus at du kom for å vise oss hvem du er. At vi kan kjenne Gud. Takk Gud at du snakker. Takk Gud at du snakker tydelig. Hjelp meg å lytte?

søndag 1. november 2020

Daniel. Hvordan leve for Kristus i «eksil»?

Daniel. Hvordan leve for Kristus i «eksil»?

Sokneprest i Kautokeino Bjarne Gustad fikk en storm av kritikk for å si det som Bibelen sier. Er det verdt det?
I Sudan ble en pastors sønn og andre familie medlemmer banket opp i Khartoum. Er det verdt det?

Nå har vi gått gjennom Daniels bok, og det er nyttig med et tilbakeblikk på det vi har lært.

1. Hvordan leve for Jesus når samfunnet synes han er irrelevant (eller farlig!)?

2. Er det verdt å leve i lys av Guds fremtidige løfter nå?

3. Hvordan leve for Jesus når livet er lett og behagelig?

1. Hvordan leve for Jesus når samfunnet synes han er irrelevant?

Boken åpne slik Da 1:1–2 I det tredje året Jojakim var konge i Juda, kom Nebukadnesar, kongen i Babel, til Jerusalem og beleiret byen. 2 Herren overga Juda-kongen Jojakim i hans hender, sammen med noe av utstyret fra Guds hus. Nebukadnesar tok det med til Sinear-landet, til sin guds hus. Han satte tempelutstyret i skattkammeret til sin gud.

Dette kapitlet og 8-12 var skrevet på Hebraisk. Derfor rettet mot jødene. Og det åpne med den verste tenkelig bilde. Jerusalem beleiret og overvunnet. Guds hus, selve Templet, hjerte av jødedommen, var vanhelliget, spottet – ikke-jøder, hedninger, kom inn i templet, og tok med noe av utstyret. De hellige tingene som ble brukt til å tilbe Gud. Det som de prestene måtte bruke. Det hellige. Og Nebukadnesar kom og tok det! Og han døde ikke. Gud kjempet ikke for hans by. Som v2 sier Herren overga Juda-kongen Jojakim i hans hender, sammen med noe av utstyret fra Guds hus.

Hvorfor skjedde dette? Jo fordi Israel hadde syndet mot Gud. Deres religion var blitt utvendig, en slags tom ritual, hvor de møtte opp hver uke men det hadde lite betydning ellers i livet. En «kulturarv» som vi liker å ha og hviler litt på. Men ikke noe som krever noe fra oss nå. Ikke et personlig forhold med den levende Gud, nei. Et land hvor det er grådighet - jakt etter penger, etter makt, seksuelle immoralitet, og hvor de fattige er overkjørt og ikke fått rettferd.

Snakke jeg om Israel, eller Norge?

Skremmende likhetstrekk mellom de da og oss nå. Har vi ikke lært noe? Ikke rart at Daniel ba både for landet og kirken i kapittel 9. 9:5–7 Vi har syndet, handlet ille, gjort urett, vært trassige og veket bort fra dine bud og dommer. 6 Vi har ikke hørt på dine tjenere profetene som talte i ditt navn til kongene våre, stormennene og fedrene og til alt folket i landet. 7 Din er rettferdigheten, Herre, og vår er skammen.

Og fordi de hadde syndet. Fordi «kirken» hadde snublet og sluttet å formidle Guds ord men blitt bare som alle de andre land rundt omkring. Så ga Gud dem det de ønsket. De ble en del av de andre land rundt seg! Babylon kom og erobret Israel. Og Daniel ble flyttet fra Israel til Babylon. Inn i udyrets domene.

Hva gjør man da? Hva gjør man når alt har gått til grunne? Når Gud ser så svakt ut. Babylons guder, Marduk og Neb, hadde vunnet.

Er det ikke slik det føles noen ganger for oss? At andre makter har vunnet? Tatt over? At vi er en liten dumme minoritet som tror på et eventyrfortelling? Realiteten er jo Marduk og Babylon! Det er vitenskap og staten. Det er det materielle. Det er de norske guder. Eller hvis vi er i et annet land så er det er Muhammed eller Buddha eller Krishna eller Shinto eller… . Det du tror på er svak og dum. Hvorfor skal du da tro på Gud? Hvorfor skal du tro på Jesus? Lever etter hans ord? Adlyde ham?

Men hvem husker Marduk og Neb nå? Hvem tilbe dem? De er en ingenting, glemt. Hvor er makten? Hvor er frykten? Tenk på alle som tilba dem. Ofret alt for noe som ikke varer. Tenk på alle som nå ofre alt for politisk makt, for å være biskop, for «vitenskap». Og med vitenskap mener de bare den delen av vitenskap som mener det jeg mener. Hvis vitenskap går mot dagens moral så glemme vi det…. Uansett vitenskap er bare våre beste tanker om verden, og er under kontinuerlig utvikling. Jeg lærte nylig at det var faktisk Stalin som kom opp med «vitenskapelige ateisme» som begrep, som er nå å finne i alle youtube kommentarfeltet verden over.

Er det verdt det å leve for Jesus når samfunnet ikke gjør det. Ja! Fordi det er han som regjere. Det er han som styre alt selv om man elver i eksil. Selv om man lever i udyrets reir, i selve Babel.

Gud (YHWH) var en taper. Neb og Marduk var den virkelige sannheten.

Men hvor er de nå?

Noen ødelagte statuer i et museum. Ingen makt. Dette er Marduk. Dette er Bel.

Vi lever i en verden besatt av makt. Folk viser seg fram på verdensscenen og tenker at de er fantastiske. Men Daniel lærer oss at sann makt finnes bare i Kristus. Han kan løfte opp og rive ned. Han er kongenes konge og herrenes herrer.

2600 år fra nå kan verdensreligioner ha endret seg. Men kirken vil fremdeles stå. Evangeliet vil fremdeles fortsette. Det er ustoppelig - fordi det er Guds evangelium. Så frykt ikke.

Hvordan leve for Jesus når samfunnet synes han er irrelevant? Vet at han er den sanne realiteten. Og styre livet deretter.

En umulig følge av det er at vi gir blaffen i det Gud sier og gjør det vi vil, og glir inn i samfunnets normer.

Det vi må gjøre er å høre på Gud og leve etter det han sier og ikke blir som alle de rundt oss. Vi skal legges merke til på hvordan vi behandler folk, vår kjærlighet til hverandre, og, ja, vår moralitet, som ikke bare beskytte de sterke og de som snakke høyst, men beskytte de svake og er ydmyk nok til å innrømme at kanskje han som skapte oss vet hva som er best for oss.

Hvordan praktisk kan vi gjøre dette? Vi kan lære litt fra Daniel: Sett av tid hver dag til å lese Bibelen og be. Be gjennom dagen. Ta beslutninger som er kanskje litt upopulær for å være trofast mot Gud.

I tillegg kan vi be og lese Bibelen sammen som familie, som ektepar. Kom på Bibelgrupper. Gudstjeneste. Sett av tid til å være sammen med dine søsken i Kristus.

Disse er noe tips, ikke kommandoer, men tips på hvordan vi kan leve for Jesus i et samfunn som synes han er irrelevant.

Men er det verdt det?

2. Er det verdt å leve i lys av Guds fremtidige løfter nå?

Da 3:14 Nebukadnesar tok til orde og sa til dem: «Er det sant, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at dere ikke dyrker min gud og ikke tilber gullstatuen jeg har stilt opp? 15 Nå, er dere villige når dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt, sekkepipe og alle andre slags instrumenter, til å falle ned og tilbe statuen jeg har laget? For vil dere ikke tilbe den, skal dere straks kastes i ovnen med flammende ild. Finnes det da noen gud som kan berge dere fra min hånd?»

Noen gang koster det. Noen gang føles det ikke verdt de ti det hele tatt. Noen ganger er man fristet til å late som Jesus betyr ingenting, til å svare «kongen» det er greit og så bøyer seg. Men bare høre på hvordan de tre unge menn svare verdens mektigste mann som truer dem med døden hvis de ikke høre etter. Og lære!
16 Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte kong Nebukadnesar: «Vi behøver ikke å svare deg på dette. 17 Om den Gud som vi dyrker, kan berge oss ut fra ovnen med flammende ild og fra din hånd, konge, så vil han berge oss. 18 Og om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi likevel ikke vil dyrke din gud og ikke tilbe gullstatuen du har reist.»

De tjente Herren. De levede for Gud. De så ikke den mektige mann foran dem. De så bare Herren vår Gud.

For det er han som har makten. Og viser det ved å redde dem midt i fiendens leir. For Nebukadnesar kaster dem i ovnen der de skulle brenne – men! v24 Da ble kong Nebukadnesar forskrekket. Han reiste seg brått og spurte rådsherrene sine: «Var det ikke tre menn vi bandt og kastet ned i ilden?» «Jo visst, konge», svarte de. 25 Han sa: «Men jeg ser fire menn gå fritt omkring i ilden, og det finnes ikke skade på dem. Den fjerde ser ut som en gudesønn.»

Gud er med hans folk. I flammene. I løvehulen. Gjennom sykdom. Gjennom prøvelse. Når livet er godt er vi føler oss så lykkelig, og når livet er vanskelig og vi føler oss forbannet – Herren er med oss. Vi har alle opplevd hans makt, hans kraft som holder oss oppe når vi holder på å dette. Gud er med hans folk. Vi kan stole på hans løfter, vi kan stole på hans ord, fordi han har allmakt.

For har du noen gang lurte på hvorfor det er så mange mirakler i akkurat Daniels bok? Drømmen om staute og tydning, reddet fra flammene, Nebukadnesar blir gal og leve som en dyr, skriften på veggen, og løvehulen. Pluss de visjoner og englebesøk.

Det er fordi Gud gjør mirakler på nøkkelpunkter i hans historie. Moses – utvandring fra Egypt. Store mirakler. Guds løfter holder fremdeles til og med under slaveri!

Elia / Elias – under Israels konger. Guds løfter holder fremdeles selv om kongene er onde og gjør feil og ødelegge landet.

Daniel - eksil. Guds løfter gjelder fremdeles selv når vi synder og lever i eksil.

Det er Daniel erfart og visste om. Men vi vet om to ganger til hvor det var masse mirakler og hvor Gud visste sin kraft. For Daniel var disse løfter. Vi vet at disse løftene ble oppfylt.

Jesus. Guds sønn, kongen som skal redde hele verden. Guds løfter oppfylt.

Kirken er født. Er dette fra Gud? Ja. Snakke apostlene Guds ord? Ja!

Det er han som sitte på tronen. Akkurat som Daniel så.

Da 7:9–14 Videre så jeg: Tronstoler ble satt fram, og en som var gammel av dager, tok sete. Klærne hans var hvite som snø og håret på hodet som ren ull. Tronen var flammende luer, og hjulene under den var luende ild. 10 En elv av ild fløt fram og strømmet ut foran ham. Tusen på tusen tjente ham, titusener på titusener sto foran ham. Retten ble satt og bøker åpnet.
11 Jeg fortsatte å se fordi jeg hørte de store ordene som hornet talte. Og mens jeg så, ble dyret drept, og kroppen ble knust og kastet på ilden for å brennes. 12 Også de andre dyrenes herskermakt ble tatt fra dem, og livslengden deres ble fastsatt med dag og time.
(ondskap, maktmisbruk, falsk religion- synd! – den går ut på dato!)
13 Jeg så i mine nattsyner, og se! – med himmelens skyer kom en som var lik en menneskesønn. Han gikk bort mot den som var gammel av dager og ble ført fram for ham. 14 Han fikk herskermakt, ære og rike så alle folk og nasjoner og tungemål skal tjene ham. Hans herskermakt er en evig makt som ikke skal forgå. Hans rike går aldri til grunne.

Er det verdt å leve i lys av Guds fremtidige løfter nå? Daniel gir oss et rungende ja. Hele livet hans vitnet om det. Daniel tenkte alltid «hvordan jeg kan tjene Herren i denne situasjonen.»

Hvorfor? Fordi han har ØYNE. Øyne til å se verden som den virkelig er. Han se makten bak maktene. Han ser den åndelig verden. Og hans bok gir oss et glimt bak sceneteppet. Hvor det er engler som Gabriel, Mikael, og andre, som kjemper mot demoner – «fyrsten over perserriket» og andre makter. Og han viser oss at Gud har full kontroll. At han reiser opp konger og ydmyker dem. At han kan redde hans folk fra løver og fra ilden. At Han er med hans folk uansett hvor de er. Uansett hvor vanskelig de har det. Gud er med hans folk. Og Daniel viser oss at han har et plan. Daniel se Guds plan hvor Babylon herje, og så Persia, og så Hellas – inntil Romerne kommer og da kommer steinen fra himmelen som knuser alle andre kongeriker og så vokser til et stort fjell, Guds fjell, som dekke hele verden og vil stå for alltid. Daniel så Jesus. Han så hans tid. Han så Guds plan for å redde verden og for å sette hans konge på tronen. Og han trodde.

Har du øyne? Øyne for å se den virkelige verden?

For vi har sett Daniels visjon oppfylt. Vi kjenne menneskesønnen, han som fikk ære og allmakt til å regjere fra han «gammel av dager» på tronen. Vi har sett at han viste sin kraft med mirakler, og ved hans død og oppstandelse. Og han skal komme igjen med skyene til å dømme de levende og de døde.

Har du øyne å se?

Vi lever nå i lys av Guds fremtidige løfter – fordi han holder hans løfter.

3. Hvordan leve for Jesus når livet er lett og behagelig?

1:17–20 Gud ga de fire guttene kunnskap og kyndighet i alle skrifter og all slags visdom. Og Daniel skjønte seg på alle slags syner og drømmer. 18 Da tiden kongen hadde fastsatt, var til ende og de skulle føres fram for ham, førte hoffsjefen dem fram for Nebukadnesar. 19 Kongen snakket med dem, og det fantes ingen som kunne måle seg med Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Og de trådte inn i kongens tjeneste. 20 Hver gang kongen spurte dem til råds i saker som krevde visdom og forstand, fant han dem ti ganger visere enn alle drømmetydere og åndemanere i hele riket.

Daniel ble godt likt og hadde stor suksess fordi han tjente Gud.

For vi lærer to ting av Daniel.

Det første vi lære at det å være lydig mot Gud og hans ord fører til et godt liv. Daniel og hans venner var velsignet. De ble kjent for å ha en usedvanlig ånd i seg. Daniel var den nest mektigste mann i hele verden – fordi han satset alt på Gud.

Guds ord, hans lover, hans kommandoer, er gitt oss for å gagne oss. Det gevinst, fortjeneste, framgang, ved å høre på ham. Bibelen er et skattekammer og inneholder alt vi trenger for å leve et liv fullt av gode relasjoner. For det er synd som ødelegger – og hellighet, godhet som bygger opp. Synd hater og rive ned – Guds kjærlighet etablere og bygger opp.

Slik var Daniel. Han rettet sitt liv etter Herrens vilje. Han satset på det. Brukte tid på det. Ba hver dag, tre ganger daglig. Uten feil. Folk visste om det. Han studerte Skriftene – ikke bare leste dem, men kjente Guds ord, bygd livet hans på dem. Og det viste seg i livet hans.

Og det er den andre ting vi lære fra Daniel. Hvordan vi står imot den fristelsen å ikke leve for Jesus fordi han har velsignet oss så mye og livet vårt er lett og behagelig. Og det å stå for Jesus føles ubehagelig! For vi frykter at vi vil ødelegge vår komfort. «Å nei livet blir vanskelig.» Men hva om vi ta feil. Hva om vi gå glipp av å LEVE fordi vi tørr ikke å tro på Jesus. Daniel LEVDE. Han satset alt – og ble en suksess, ikke bare på en åndelig måte, men også i verdens øyne. Daniel var valgt ut av konge etter konge. De stolte på ham, ga ham makt og ære. Kanskje det livet du ønsker, kanskje det makt og ære og anerkjennelse, eller er det kjærlighet og varme relasjoner, hva din drøm er – kanskje det er alltid litt utenfor rekkevidden din fordi du tørr ikke å gi slipp fordi du egentlig stoler ikke på Gud.

Mange av oss vil være som Daniel, men vi er ikke villig til å ofre noe som helst. Vi vil være «den fyren» - men uten å gjøre noe. Jeg møte ofte kristen som sier for eksempel at «å gå i gudstjenesten er viktig» - men når jeg spørre når de møtte opp sist så husker de ikke! En lang vei å gå mellom den de vil være (eller tror de er) og dem de egentlig er. Ikke rart at vi ofte slite. Vi kjenne ikke Bibelen og be sjeldent – og så da lure på hvorfor vi sliter?

Men Daniel satt av tid til å være med Herren. Og livet han bærer stort preg av det. 6:4 Daniel utmerket seg framfor de andre ministrene og satrapene, for det var en usedvanlig ånd i ham, og kongen tenkte på å sette ham over hele riket.
La oss da sette vekk telefonen og alt annet som forstyrrer, og sette av tid til å være sammen med vår Herre og hans folk. Høre på hans ord i Bibelen. Snakke med ham i bønn gjennom dagen. Og se hvordan livet ditt begynne å bære preg av Herrens usedvanlig ånd. Slik var vi skapt til å leve, og det er fantastisk!

For folkens, Jesus regjere. Han kjenner oss. Han er med oss. Vi, som Daniel, har et plass nå, allerede nå i himmelen. Siste verset i Daniel: 12:13 Og du, gå endetiden i møte! Du skal hvile og stå opp til din lodd ved dagenes ende.

Til din lodd. Din plass. Det er dit vi skal. Det er vår identitet, vår framtid. Sammen med ham i evighet. Evig glede. Evig kjærlighet. Hvo overstrømmende rik er hans nåde! Og hvis vi, som Daniel, har fokus på det. Da er det lett å takle hva som helst. Da er det lett å stå for ham. Lett å bruke tid sammen med ham. Lett å ofre for ham. For hva har denne verden å tilby sammenlignet med det som venter på oss. Ingenting.

Som hedningskonge Nebukadnesar til slutt sa om Herren 4:3 Hvor store er hans tegn, hvor veldige hans under! Hans kongerike er et evig rike, hans velde varer fra slekt til slekt. Amen.

søndag 25. oktober 2020

Daniel 10-12. Åndens makt.

Daniel 10-12. Åndens makt.

Vi har nå kommet til Daniels siste og lengste visjonen – det dekker faktisk 3 hele kapitler! Og derfor gjør vi det litt annerledes. Vi skal ikke lese det først og så gå gjennom, men jeg skal være en veiviser mens vi leser gjennom. Kapittel 11 handler mest om en detaljert gjennomgang av verdenshistorie i Midtøsten fra 539f.kr og fram til Kristi fødsel. Vi skal ikke lese det hele fordi det er litt kjedelig – men det som det fortelle oss er ikke kjedelig: Gud vet framtiden. I det minste detalj. Og kapittel 12 viser oss at Gud ikke bare vet det, men styre det. Gud har kontroll. Hva skal vi da frykte?

Viktig for dem da som leste det. De som opplevd disse ordene oppfylt – noe av det helt forferdelig. Gud har kontroll og er med hans folk og vi vil være med ham i vår lodd eller porsjon eller våre bestemte plasser som 12:13 sier, det siste verset i Daniel. Like viktig for oss å vite når vi og ser statsmakter og ledere og falske profeter som står fram som udyr. Herren har kontroll. Herren er med oss. Og han vil fører oss trygt hjem gjennom alle trengsler til vi stå sammen med ham i den nye skapeselen. Amen.

1. Åndelig krig.

2. Gud vet.

3. Gud har kontroll.

1. Åndelig krig

Da 10:1 I perserkongen Kyros’ tredje regjeringsår ble et ord åpenbart for Daniel, som ble kalt Beltsasar. Ordet var sant og handlet om en hard strid. Han merket seg ordet så han forsto synet.

Det er intro. Året er ca. 537. Daniel er cirka 90 år gammel. Kyros er konge over hele Persia. Dareios var konge over Babylon, under Kyros. Kyros har oppfylt Jesaja 44:28 hvor Gud sier: Jeg sier om Kyros: «Min hyrde, som skal gjennomføre alt det jeg vil, si om Jerusalem: Hun skal bygges! og om tempelet: Det skal grunnlegges!».

Og det skjedde. I 539 Kong Kyros sa til jødene (og andre folk) at de kunne reise tilbake til sitt hjemland. Og de begynte å gjenreise Templet. Men de hadde møt motstand, og så har alt stoppet opp igjen. Sannsynligvis derfor v2 2 På den tiden hadde jeg, Daniel, vært i sorg i tre uker. 3 Lekker mat spiste jeg ikke, kjøtt og vin kom ikke over leppene mine, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var til ende.

Han er i dyp sorg. Det han ba for i kapittel 9 og som Gabriel fortalte ham skulle skje, har nå stoppet opp. Eksilet skal være over, men alt har stoppet opp. Og Daniel er i sorg. Gud, er du med oss. Herren, vil du holde dine løfter?

Og så komme svaret:

4 Den tjuefjerde dagen i den første måneden sto jeg ved bredden av Storelven, det vil si Tigris. 5 Jeg løftet øynene. Jeg så, og se! – en mann kledd i lin, med et belte av Ufas-gull om livet. 6 Kroppen hans var som krysolitt, ansiktet som glimtet av et lyn, øynene som luer av ild, og armene og føttene var som skinnende bronse. Når han talte, lød stemmen som bruset av en folkemengde. 7 Jeg, Daniel, var den eneste som så synet. De mennene som var sammen med meg, så ikke synet. Likevel ble de så forskrekket at de flyktet og gjemte seg. 8 Så ble jeg alene tilbake. Da jeg så dette store synet, svant kreftene, jeg skiftet farge og ble likblek. Til slutt var all min kraft borte. 9 Jeg hørte lyden av ordene hans, og da jeg hørte lyden, lå jeg bevisstløs med ansiktet mot jorden.

Han se Herren. Sammenligne dette med Åpenbaringen, hvor Johannes ser Jesus. Åp 1:13b en som var lik en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet. 14 Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull eller som snø, øynene var som flammende ild, 15 føttene som bronse glødet i en ovn, og røsten var som bruset av veldige vannmasser. …17 Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans.

Daniel se Herren. Han se Jesus. Kledd i lin, som var det prestene brukte. Deres hellig drakt var lagd av lin. Her har vi en som er hellig som en prest, med lyn og ild, tegn på Guds makt, og med en stemme som bruset av en folkemengde. Å være i nærheten av ham blir du grepet av frykt. V7 Likevel ble de så forskrekket at de flyktet og gjemte seg. Voksen menn. HJeeeeeelp! Og de gjemmer seg som barn. Daniel er som limt fast. Kan ikke beveger seg. Å se Herren er skremmende. Og å høre ham? V9 Daniel bare besvime.

Mange som snakke i dag at de vil høre Guds stemme. Du vet ikke hva du be om. Det er ikke en liten søt stemme. Det er noe som slå deg bevisstløs av frykt! Jesus tok på seg tjenesteskikkelse, men han er ikke en tjener. Han er kongen over alle konger. Han dempe sin makt og hellighet for oss slik at vi kan være i hans nærvær – men blir ikke lurt av det. Han er skremmende. Full av kraft og en brennende hellighet som er livsfarlig for slike som oss. Our God is an awesome God.

Daniel er bevisstløs, de andre er vettskremte – men se nå Guds nåde: Jesus sende hans engel til å gi ham styrke og å snakke med ham.

10 Da rørte en hånd ved meg, ristet i meg og fikk meg opp på hender og knær. 11 Han sa til meg: «Daniel, du høyt elskede, forstå ordene som jeg vil tale til deg. Reis deg opp, for nå er jeg sendt til deg.»

Er ikke det flott! «Høyt elsket».

Da han talte disse ordene til meg, reiste jeg meg skjelvende opp. 12 Så sa han til meg: «Vær ikke redd, Daniel! For fra den første dagen du viet ditt hjerte til å vinne innsikt og til å ydmyke deg for din Gud, er ordene dine blitt hørt, og på grunn av ordene dine har jeg kommet. 13 Fyrsten over Perserriket gjorde motstand mot meg i tjueen dager. Da kom Mikael, en av de fremste fyrstene, og hjalp meg der jeg var holdt tilbake hos perserkongene. 14 Nå har jeg kommet for å få deg til å forstå hva som skal hende folket ditt i de siste dager. For dette er enda et syn som handler om de dagene.»

Her få vi et sjeldent blikk «bak gardinen» og inn i den åndelige verden. Med en gang ble Daniels bønn hørt – men når engelen skulle svare, ble han hindret av det han kaller v13 «fyrsten over Perserriket». Og så kjempet de mot hverandre i 21 dager, før Mikael en av de fremste fyrstene kom. Og senere i v19 sier han må tilbake til kampen. Nå må jeg vende tilbake for å føre strid mot fyrsten over Persia. Og etter det kommer Hellas. Når jeg drar ut, kommer fyrsten over Javan. Vi vet allerede at det er spådd, og vi vet at det skjedde. Etter Persia kom Hellas (Makedonia) og Alexander den Store. Det åndelige og det materielle (fysisk) kan ikke skilles. De påvirke hverandre. Vi er åndelige vesener. Vi har både kropp og sjel. Hvordan gir du din sjel næring? Guds ord, og bønn. Og å være lydig mot Gud.

Litt Ny Testament for å hjelpe oss forstå dette. Heb 1:14 sier at englene [er] ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for å hjelpe dem som skal arve frelsen. Satan selv er en fallen engel. Han er under Guds autoritet. Noe som vi ser til slutt når tiden er inne så blir han bare feid av bordet. Det er en åndelig realitet som vi må være klar over – men det er ikke noe å bli opptatt av heller. Bibelen sier med vilje veldig lite og det er ikke for oss å spekulere. Heller ikke å begynne å be til engler. Daniel ba til Gud, og en engel kom med Guds svar. De er budbærer, og skal ikke tilbys. Sorry Marte Louise.

Hvordan se englene ut? Ifølge Daniel, «som et menneske» (v16 og 8:15, 9:21) – men ganske skremmende. Må være noe med dem som framkalle frykt. Kanskje det at de er hellig. Og vi merke det i møte med dem. Uansett må engelen sier «Frykt ikke». Og selv etter Daniel er berørt så klarer han ikke å snakke.

15 Mens han talte slik til meg, bøyde jeg ansiktet mot jorden i taushet. 16 En som lignet et menneske, rørte da ved leppene mine. Da åpnet jeg munnen og talte, jeg sa til ham som sto foran meg: «Herre, synet ga meg slike kramper at all min kraft er borte. 17 Hvordan skulle min herres tjener kunne tale med en herre som deg? Kreftene har tatt slutt, og det er ikke livspust igjen i meg.» 18 Han som så ut som et menneske, rørte enda en gang ved meg og ga meg styrke. Han sa: «Vær ikke redd, du høyt elskede. Fred være med deg! Vær sterk, vær sterk!» Og mens han talte til meg, ble jeg styrket og sa: «Tal, herre, for du har gitt meg styrke.»

Se hvordan han få nåde fra Gud. Høyt elsket. Frykt ikke. Fred være med deg. Han få styrke til å stå. Styrke til å snakke. Alt er en gave fra Himmelen. Nåde i ordet. Nåde til å høre. Nåde til å forstå.

Samme med oss. Vi kan ikke forstå Guds ord uten Guds Ånd. Uten hjelp så vrir vi Bibelens budskap til å tilfredsstille oss. Vi misbruke ordet til å manipulere andre og til å vinne makt og penger. Derfor ber vi hver gang for den Hellige Ånd å åpne hans ord til oss.

19 Da spurte han meg: Vet du hvorfor jeg har kommet til deg? Nå må jeg vende tilbake for å føre strid mot fyrsten over Persia. Når jeg drar ut, kommer fyrsten over Javan. 20 Men jeg skal fortelle deg det som er skrevet i Sannhetens bok. Det er ikke en eneste som støtter meg mot dem, unntatt Mikael, som er fyrsten over dere.

Åndelig krig. Rart å tenke på- Vet ikke hvor mange av dere leste Frank Perettis bøker når dere var tenåringer? This present Darkness og Piercing the Darkness. Der skrev han om engleverden og når de kristne ba så fikk englene ny styrke og så kunne vinne. Hjalp meg som tenåring å be litt mer. Men det er faktisk ingenting i dagens tekst som sier at det er sant. Selv om det høres kul ut. De få styrke fra Herren. Daniel ba ikke om hjelp fra Mikael! «Mikael kan du redde...» Og det skal vi ikke heller. Nei, Daniel ba til Herren.

Hva med oss da? Hvordan er vi en del av den åndelige krigen? Efeserne 6:10 Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! 11 Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. 12 For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. 13 Ta derfor på Guds fulle rustning (evangeliet)… 17 Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. 18 Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be alltid i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige, 19 også for meg. Be om at de rette ordene må bli gitt meg når jeg skal tale, så jeg frimodig kan gjøre evangeliets mysterium kjent.

Åndelig krigere er de som lese Bibelen, be, del evangeliet, og leve som kristne. Så enkelt er det. Å husk at det å angripe folk, til og med drepe folk, løser ingenting. Det er ikke kjøtt og blod vi kjempe mot, men makter og åndskrefter. Vi vil redde kjøtt og blod fra disse åndskreftene.

For å oppsummere: engler, demoner, og åndelig krig er ekte. Og vi som kristne er åndelig krigførere når vi lese Bibelen, når vi ber, når vi dele evangeliet, og når vi leve som kristne, hjemme, på jobb, hvor som helst vi er. Stå fast da, og adlyde Herren, for med oss er Himmelens hærskare. Vær sterk, du som er høyt elsket i Kristus.

Ordet «engelen» betyr budbærer – hva var budskapet engelen kom med? Da går vi over til kapittel 11.

2. Gud vet.

11:1 Og jeg, det første året mederen Dareios regjerte, sto jeg hos ham som støtte og vern. 2 Nå vil jeg kunngjøre sannheten for deg. Enda tre konger skal stå fram i Persia, og den fjerde skal skaffe seg større rikdom enn de andre. Og når rikdommen har gjort ham mektig, skal han hisse opp alle mot Javan. 3 Så skal en krigerkonge stå fram. Han skal herske med stor makt og gjøre som han vil. 4 Men så snart han har stått fram, skal kongeriket hans bli knust og delt etter de fire himmelretningene.

Jeg vet, jeg vet! Dette har vi hørt før – det var Aleksander den Store, og så døde han og has ssønner var drept og rike hans ble delt i fire og så kom kongen i nord i Syria som het Seleukus og kongen i sør i Egypt som het Ptolomey. For dette har vi lest før. Men nå ble Daniel fortalt i nøyaktig detalj det som skal skje fra hans tid og inntil Jesus kommer.

Og det er faktisk så nøye, og så riktig, at alle kommentator og bibel «eksperter» som er ikke troende - og det er mange av dem, noe som jeg synes er veldig rart – hvorfor bruke hele livet ditt til å studere noe du synes er falskt. Uansett, alle de som tror at Gud ikke eksistere sier at fordi dette er så nøyaktig så er det umulig at det er skrevet i år 539. Det måtte ha blitt skrevet ETTER alt hadde skjedd.

Så nøye, så detaljert er profetien. For eksempel v6 Noen år senere skal de inngå en allianse, og datteren til kongen i sør kommer til kongen i nord for å bekrefte forliket.

Handler om Berenesius, datteren til kongen i sør, Ptolomey den andre, som giftet seg med Antiokus den andre i nord. Men alliansen varte ikke, og de dør v6, og Ptolomey den 3. angriper nord i v7. 7 Da skal et skudd fra røttene hennes komme i hans sted. Han går mot hæren til kongen i nord, trenger inn i festningen hans og seirer over dem. 8 Også gudene deres fører han som fanger til Egypt, sammen med de støpte bildene og det kostbare utstyret av sølv og gull.

Og den fortsetter slik. De to kongedømmer angriper og kriger mot hverandre. Hvis noen er interessert så kan jeg sende deg utklipp fra kommentaren som går gjennom alt dette.

Det er verdt å merke Antiokus IV Epfanes – han «mindre horn» vi leste om i kapittel 8 – den grusomme konge som angrep Jerusalem og slaktet en gris og senere mennesker på alteret i Templet. 31 Noen av hans hærstyrker kommer og vanhelliger tempelborgen, avskaffer det daglige offeret og stiller opp det motbydelige som ødelegger.

Det «motbydelig som ødelegger» - som etterpå ble brukt som symbol på alt det onde som står imot Gud og hans folk. Og synet går over fra historie til akkurat det. Til å bruke Antiokus IV Epfanes som symbol på alle statsmakter og konger som setter seg opp mot Gud, som egentlig tjener djevelen. Ikke kjøtt og blod men åndsmakter…

36 Kongen skal gjøre som han vil, opphøye seg og gjøre seg større enn alle guder. Mot Gud over gudene taler han uhørte ord. Han har lykken med seg inntil vreden tar slutt. For det som er fastsatt, må skje.

Gud visste hva han folk skulle gjennom, og han vet hva vi skal gjennom. Det er ikke ukjent for Gud. han ble ikke overrasket når Jerusalem ble angrepet. Han ble ikke tatt på senga. Han vet.

Men mer enn det. Han styrer. Se igjen på slutten av v36. For det som er fastsatt, må skje.

La oss da gå over til punkt 3.

3. Gud har kontroll

For fra 36 til slutten av 12 er det mye diskusjon hvorvidt det er historisk og hvor mye det er symbolikk. Og svaret er ja. Delvis begge deler. Fordi vi kan alltid se statsmakter, ledere som opptrer slik: uten nåde, gir blaffen i Gud, opphøyer seg selv, går til angrep mot andre. Vi kan nevne flere leder i dag som kunne pass inn i disse vers. Flere stater som angripe kristne, som forfølge Guds folk. Men la v45 være et varsel. Han slår opp sitt kongelige telt mellom havet og det herlige, hellige fjellet. Men han går mot sin undergang, og ingen hjelper ham.

Vi har lært gang på gang at ondskapen tid er begrenset. Tiden for å ære deg selv er snart over. For dommedagen kommer. En dag vil Gud sende han englehær for å rydde opp. 12:1 På den tiden skal Mikael stå fram, den store fyrsten som står ved dine landsmenns side. Det skal komme en trengselstid som det ikke har vært maken til fra folkeslag oppsto og helt til den tiden. Men på den tiden skal ditt folk bli berget, alle som er skrevet opp i boken. 2 Mange av dem som sover i jorden, skal våkne, noen til evig liv, andre til spott og evig avsky. 3 De kloke skal skinne som den strålende himmelhvelvingen; og de som har ført de mange til rettferd, skal skinne som stjernene til evig tid.

Dette er det samme som Jesus snakker om i blant annet Markus 13. Mk 13:19 For i de dager skal det komme en trengselstid som det aldri før har vært, fra Gud i begynnelsen skapte verden og til nå, og som det aldri mer skal bli. 20 Om ikke Herren forkortet de dagene, ville ikke noe menneske bli frelst. Men for deres skyld som han har utvalgt, har han forkortet de dagene… 26 Da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet. 27 Han skal sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ytterste grense til himmelens ytterste grense.

Og Johannes Åpenbaring, hvor vi leser om boken. Jesu bok. Lammets bok. Han som ble slaktet for hans folk slik at vi som er hans folk som er syndere som alle de andre kan likevel bli berget fordi vi er dekket av hans blod. Og vi vil stå sammen med ham. Vi og hans folk gjennom tidene, Abraham, Moses, Daniel, alle troende i det Gamle og Nye Testamentet, alle som kom før oss, og alle etter. En stor folkemengde til jubel og pris!

Når skal alt dette skje? 6 En av dem spurte mannen som var kledd i lin, og som var over vannet i elven: «Hvor lenge skal det vare før alt dette underfulle får sin ende?» 7 Mannen som var kledd i lin, og som var over vannet i elven, løftet høyre og venstre hånd mot himmelen, og jeg hørte ham sverge ved Han som lever evig: «Én tid og tider og en halv tid. Når det hellige folkets makt er helt knust, skal alt dette ta slutt.»

Når? Om en stund. Snart. Pappa, når er vi framme… snart.

Budskapet er vær klok. 8 Jeg hørte det, men forsto det ikke og spurte: «Herre, hva er slutten på dette?» 9 Han svarte: «Gå bort, Daniel, for ordene skal holdes skjult og være forseglet inntil endetiden. 10 Mange skal bli renset, lutret og vasket rene. Men de urettferdige skal gjøre urett, og ingen av dem skal forstå. Men de kloke skal forstå. 11 Fra den tid da det daglige offeret blir avskaffet og det motbydelige som ødelegger, blir stilt opp, skal det gå 1290 dager. 12 Salig er den som venter og når fram til 1335 dager.

1290 er cirka 3.5 år – tid (1), tider (2) og en halv tid (.5) = 3.5. Som er halvparten av 7 - Guds tall. Tallet som symboliser komplett. Ferdig. Vi er lever i midten av «7»en. I det 3.5. Men 7 vil kommer. 1335-1290 er 45. 45 halvparten av 70 – 7 (komplett) ganger 10 (lang tid). Stå fast derfor, med Guds rustning på!
Derfor på riktig tidspunktet, når tiden er inne, da vil alt ta slutt. Og v13 bekrefte dette.

13 Og du, gå endetiden i møte! Du skal hvile og stå opp til din lodd ved dagenes ende.»

Gud har kontroll. Han vet hvem som er hans, og de ha navnet sitt skrevet i livets bok og vil bli berget. Og da vil de ta sin bestemte plass, sin «lodd» ved dagenes ende. Som Jesus sa i Johannes 14:2 I min Fars hus er det mange rom…jeg går og gjøre i stand et sted for dere.

Jesus har full oversikt over og kontroll på historie og fremtiden. Jesus regjerer over verdenshistorie. Åndelig krig? Det har han vunnet. Hva da skal vi frykte? Ingenting. Herren er med oss. Ja livet er vanskelig. Ja udyret er fryktelig – men Jesus regjere og er med oss og han berge oss.

Og derfor er det verdt det å leve for Kristus. Uansett. Fordi han har kontroll. Han styrere. Han er kongen over alle konger og han har satt av en plass til deg. Hvis det er fremtiden vår – å stå sammen med ham i herligheten - hvordan skal vi da leve?

søndag 18. oktober 2020

Daniel 9. Synd, forbønn, og Jesus.

Daniel 9. Synd, forbønn, og Jesus.

Visste du at det er en som ber for deg nå? Det står en foran nådens trone, og går i forbønn for deg. «Jeg bekjenner at <ditt navn> Daniel har syndet. Han er ikke fullkommen. Men kjære Far, han er dekket av mitt blod. Jeg har bevart dem i mitt navn, det navnet du har gitt meg, navnet over alle navn. Han bære mitt navn. Herre, se. Herre, tilgi. For mitt navns skyld»

Han går i forbønn for deg nå. Han står virkelig foran nådens trone, i himmelen, Jesus ved siden av hans far, vår megler, vår advokat, som legge vår sak fram for Gud.

Det er det dagens tekst handler om. En redningsmann. En som kan stå i gapet. En som kan stå mellom Guds rettferdige dom og hans folk. En som kan vinne nåde for folket.

1. Daniel ber på fundamentet av Guds ord

Da 9 I det første året Dareios, sønn av Ahasveros, var konge – han var av medisk ætt og var blitt konge over kaldeerriket – 2 i det første regjeringsåret hans la jeg, Daniel, merke til i bøkene hvor mange år Jerusalem skulle ligge i ruiner ifølge HERRENS ord til profeten Jeremia. Det var sytti år.

Daniel ble bortført som fange i 605f.kr under Nebukadnesars første angrep. Året er nå 539 f.Kr. Nesten 70år. Tiden er inne! Men nå har de et problem. For Jerusalem er ødelagt. Templet ligger i ruiner. Jødene har ingen konge. Ingen templet. Ingen offersystem. Ingen høyeste prest. Ingen prester foran alteret. Ingen som kan stå foran Gud og tale sin sak. Uten håp i verden.

Bortsett fra Guds løfter. Og folk som Daniel som tro på dem. Derfor bestemme Daniel seg å stå i gapet – han går i forbønn for hans folk. Han bekjenne deres synd foran Gud og han ber for Guds nåde. Fordi han kjenner skriftene.

Og har se vi enda en liten nøkkel til hans trofasthet. Det var ikke tilfeldig at Daniel hadde en usedvanlig ånd som 6:3 sier. Fra kapittel 6 – løvehulen – vet vi at Daniel ba regelmessig. Han brukte tid sammen med Gud. OG de var ikke tomt rop, meningsløse ord, men basert på Guds ord. Han hørte på Gud før han pratet med Gud.

For det er fullt mulig å be masse uten å oppnå noe som helst. Mange som prakker i vei, men kommer ingen vei, fordi de kjenne ikke hans ord. Det snakke til Gud i stedet for å snakke med ham. Daniel, ser vi, høre på det Gud sier. Og så handler. [Daniel la] merke til i bøkene hvor mange år Jerusalem skulle ligge i ruiner ifølge HERRENS ord til profeten Jeremia. Derfor

3 Jeg vendte meg til Herren Gud for å søke ham med bønn og rop om nåde, for å faste i sekk og aske. 4 Jeg ba til HERREN min Gud og bekjente:

Men før vi se på hans bønn, la oss se litt på Jeremia. Hvorfor var Daniel så spent, så ivrig, til å be? På grunn av Guds ord gjennom profeten Jeremia. Jeremia levde på samme tidspunkt, og varslet om Guds dom over Israel før det skjedde. Men sa også at den dommen hadde et sluttpunkt. Bare en livstid – 70 år.

Je 25:11 Hele dette landet skal bli til ruin og ørken, og disse folkeslagene skal gjøre slavearbeid for kongen av Babel i sytti år. 12 Så, når sytti år er gått, vil jeg straffe kongen av Babel og hele folket der for deres synd, sier HERREN, og jeg vil straffe kaldeernes land; jeg gjør det til ørken for alltid.

Men Jeremia hadde også sendt et brev til de som var i eksil – til Daniel og dem. Og bare hør på disse ordene og gjett om ikke Daniel har rettet sitt liv etter dem!

Je 29:4 Så sier HERREN over hærskarene, Israels Gud, til alle som jeg har ført i eksil fra Jerusalem til Babel: 5 Bygg dere hus og bo i dem, plant dere hager og spis frukten!... 7 Dere skal fremme fred for den byen som jeg har ført dere til i eksil, og be til HERREN for den! For når den har fred, har også dere fred.…
10 S
å sier HERREN: Når sytti år er gått for Babel, skal jeg se til dere. Da skal jeg oppfylle mitt gode løfte for dere og føre dere tilbake til dette stedet. 11 For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier HERREN, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp. 12 Når dere kaller på meg og kommer for å be til meg, vil jeg høre på dere. 13 Dere skal søke meg, og dere skal finne meg. Når dere søker meg av et helt hjerte, 14 lar jeg dere finne meg, sier HERREN. Så vil jeg vende skjebnen for dere og samle dere fra alle de folkeslag og steder som jeg har drevet dere bort til, sier HERREN. Jeg skal føre dere tilbake til det stedet jeg førte dere bort fra i eksil.

Der se vi v11 som ofte blir misbrukt som en slags allmenn velsignelse at livet ditt vil gå bra. Ganske tullete når man lese det i kontekst – for det er så mye bedre enn det! For den første overraskelsen var at de skulle leve i eksil, i fred med verden rundt. Det var noe nytt for jødene – for de skulle ikke ha noe med de hedninger å gjøre. Men for oss skjønne vi dette. Ja, vi er i eksil. Ja vi er ikke i vårt lovede land. Vi er ikke sammen med Kristus Jesus. Men vi lever for ham nå, og vi leve i vårt samfunn og gjør det som er godt. Vi tjener andre fordi vi elsker Gud.

Men akkurat som Daniel så ser vi frem til å komme hjem. Det er de tanker som Gud har med oss, de fredstanker og ikke ulykkestanker. For jødene kom jo hjem. Og det vil vi og. I Kristus har vi dere fremtid og håp. Derfor ber vi kom Herre Jesus kom, for når vi ber så høre Gud på oss.

Daniel kjente disse ordene, og derfor ba ham med store frimodighet. Herre, hør! Herre tilgi! Herre, for ditt navns skyld.

Tenk hvor spennende. Hele sitt liv har Daniel levd i eksil. Men nå er tiden inne for Jeremias profeti å gå i oppfyllelse. Så spennende. 70 år har han ventet. «Herre, skal du oppfylle ditt ord nå?» Du kan merke at hele bønnen er fylt med spenning, med håp, med iver.

Lurer på om noen av oss vil se Jesu gjenkomst? Kanskje i dag.

Daniel stolte på Guds ord og ba i lys av hans ord. Det ga hans bønn et stødig og reelt fundament. Det er derfor når vi ber så lese vi også Ordet. Alt for mange bønnemøte som er gørrkjedelig fordi vi bare be for våre behov. Ofte helserelatert. Men Skriften løfte oss opp.
Se på Daniels bønn. Ikke et ord om de som er syke eller Tante Heges stortå som ble skadet! Ikke noe i veien for det, men hallo, ikke bare det! Daniel er fokusert på Herren, på sin nåde, sin karakter, sitt navn. Det er oppløftende å lese det. Så la oss da se på Daniels bønn basert på Guds ord, på Guds løfter.

Og det første han gjør er å bekjenne synd.

2. Daniel bekjenne synd

I dagens tekst går Daniel i forbønn for hans folk, Guds folk. Han bekjenne deres synder. De har v5 syndet, handlet ille, gjort urett, vært trassige og veket bort fra dine bud og dommer. Hvorfor? Fordi 6 Vi har ikke hørt på dine tjenere profetene som talte i ditt navn til kongene våre, stormennene og fedrene og til alt folket i landet.

De hørte ikke på Guds ord. De nektet å bøye seg for Herren. Stolt og stivnakket valgte de sin egen vei – og det førte dem i ruiner. V10 gjentar det : Vi hørte ikke på HERREN vår Gud og fulgte ikke hans lover, som han ga oss ved sine tjenere profetene. 11 Hele Israel brøt din lov, vendte seg bort og hørte ikke på deg. Derfor har den forbannelseseden som er beskrevet i loven til Guds tjener Moses, kommet over oss.

Israel syndet og så, til slutt, ble de kastet ut av lander. Først den nordligste del, Israel, når Assyria kom i 722 f.Kr, og så fulgte sør Israel, kalt Juda, 135 år senere, i 587.

Mot deg, mot deg Herren, har vi syndet. Vi har ikke hørt på deg.

Vi har stått i opprør mot deg som v9 sier. Opprør mot Gud. Jeg går min egen vei. Men hva skjer? Vi skade oss selv. Vi skader de rundt oss. Og vi ødelegge landet vårt. Det var sant for Daniel og hans folk i år 600f.kr. Og det er sant for oss i Norge i 2020. Guds lov er der for vår beskyttelse. For vår glede. For oss å være dem vi var skapt til å være.
Å gjøre opprør mot det som er godt er det dummeste man kan gjøre – men det gjør vi. 7 Din er rettferdigheten, Herre, og vår er skammen.

Du hører angsten, du hører hvor opprørt Daniel er. «Se på det vi har gjort!» v11 Hele Israel brøt din lov, vendte seg bort og hørte ikke på deg. Derfor har den forbannelseseden som er beskrevet i loven til Guds tjener Moses, kommet over oss. For vi har syndet mot ham.

Kunne vi ikke si det om Norge i dag? Hva skjer med oss hvis vi fortsetter å gjør narr av Herren og hans ord?

Hvis vi skulle gjør det som Daniel gjør, som Jesus gjør, og gå i forbønn for Norge - hva slags synder har Norge?

Abort, Samboerskap, Israel??, Palestina?, Grådighet, Konsumerisme, Ikke ta vare på de fattige, Nådeløs samfunn. Gud som irrelevant.

Men Daniel ber ikke egentlig for landet sitt. Han ber for Guds folk. Derfor nevner han Moses. Ikke bare fordi de fikk lover fra Moses – men fordi de inngikk en pakt som Guds folk. Husker dere det fra 2. Mosebok kapittel 24? Hvor Israel sa «Ja , vi tilhører deg Gud, og vi vil hører på og gjøre alt det du sier». Og Gud lovet å være deres Gud. Og senere leser vi om paktens innhold – i 5. Mosebok 28 om velsignelse hvis de hører på Gud og holder hans lover, og om forbannelse hvis de ikke gjøre det. Det er det Daniel snakker om i v13 Etter det som er skrevet i Moseloven, kom all denne ulykken over oss. Men vi prøvde ikke å vinne velvilje for HERREN vår Guds ansikt, vi vendte ikke om fra vår synd og prøvde ikke å forstå din sannhet. 14 Derfor hadde HERREN stadig ulykken for øye og førte den over oss. For HERREN vår Gud er rettferdig i alt han gjør, men vi hørte ikke på ham.

Gud hadde varslet dem. Men de ga blaffen. Akkurat som når man kjører for fort gjennom Mehaia – 60 sonen. Hva skjer hvis man kjører i 70? 75? Bot. Prikker. Loven er rettferdig. Det du gjør setter andre i fare. Loven er rettferdig. Og «ulykken» av bot osv. er en følge av din oppførsel.

Slik var det med Israel. Du er rettferdig, sier Daniel. Men skam tilhører oss. Og vi prøvde ikke en gang å vende om.

Hva med oss da, som Guds folk. Som kirken. Hvis vi da skulle gå i forbønn for oss, kirken i Norge, hva ville vi har sagt? Hva er våre synder?

Ikke lese Bibelen. Redigere evangeliet slik det tilpasse oss. Tolerere synd – særlig heterofil seksuelle synd. Mobbe homofile. Skamme oss over evangeliet. Snakke ikke om synd og derfor redusere evangeliet til et l’Oreal evangeliet «becasue you’re worth it». Du er du og du duger. Nei. Du duger ikke. Men han duger. Et selv-fokusert evangeliet er ikke verdt noe som helst.

Fordi vårt håp, vårt eneste håp, er Herren vår Gud. Hans nåde. Og det er det Daniel be for nå. 15 Og nå, Herre vår Gud, du som førte folket ditt ut av Egypt med sterk hånd og vant deg et navn som består selv i dag, vi har syndet og gjort urett. 16 Herre, du som alltid er rettferdig, vend vreden og harmen bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell!

Legg merke til at det er hans rettferdighet som både straffe oss, men er også vårt håp! Fordi han har lovet å redde hans folk ut fra eksil. Eksil i Egypt. Eksil i Babylon. Eksil i synd. Daniel så tilbake til utvandringen. Vi ser tilbake til korset og oppstandelsen. For der ble våre synder fjernet. Der tok Jesus oppgjør med vår ondskap og renset oss for all urett. Derfor kan vi og be: 17 Hør nå, vår Gud! Din tjener ber og roper om nåde. La ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, Herre, for din egen skyld. 18 Min Gud, vend øret hit og hør! Åpne dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er nevnt over. For det er ikke i tillit til våre rettferdige gjerninger at vi kommer fram for ditt ansikt med våre rop om nåde, det er i tillit til din store barmhjertighet.
19 H
ør, Herre! Tilgi, Herre! Lytt og grip inn, drøy ikke – for din egen skyld, min Gud! For ditt navn er nevnt over byen din og folket ditt.

Amen og Amen. Hør vår bønn Herren. Hør vår bønn. Takk for at du er barmhjertig. Takk for ditt navn Jesus, navnet over alle andre navn. Takk for din nåde. Takk for den frelsen du vant for oss på korset. Takk at vi kan stole på ditt ord at vi i Kristus er nå erklært rettferdig, at vi nå bære ditt navn. Takk at du er trofast mot oss ikke fordi vi er trofast, ikke fordi vi er flink nok til å utføre rettferdige gjerninger (håper vi gjør det uansett men det er ikke basis for vårt håp). Nei vårt håp er dun sikker fordi den hviler på Jesu mesterverk på korset.

Og det er det Gabriel kommer ved stor fart til å si til Daniel. Gled deg, for selv om vanskelig dager ligge framme (kapittel 8), så skal Gud fremdeles holde sine løfter, og den salvede er på vei. Amen!

3. Jesus er den bedre Daniel

24 Sytti uker er bestemt for ditt folk og din hellige by, til å bringe ondskapen til ende, til å gjøre slutt på synden, til å sone skylden og føre fram en evig rettferd, til å stadfeste det profetene så og salve det aller helligste.

Gabriel sier at på et bestemt tidspunkt vil Gud løfter går i oppfyllelse. Ondskap, synd, skyld, vil han gjore slutt på. Alt Daniel ba om. Rettferd vil føres fram. Evig rettferd! Profetenes ord blir stadfestet – Herren holde hans løfter. Hans fredsplaner går i oppfyllelse! Når? Når den aller helligste er salvet.

Den aller helligste var selve «hjerte» i Templet. Det var der Gud bodde. Ingen fikk lov til å gå der inne. Det var hellig. Men nå ligger det i ruiner. Vil Gud være med hans folk? Ja, sier Gabriel. Den aller helligste vil bli salvet.

Daniel tenkte sikkert på at Templet bli gjenreist. Og at Gabriel snakket om det. Men hva snakke Gabriel om? For når ødela Gud ondskapens makt? Når knuste han synd? Når vant han en evig rettferd for alle som tror på ham? På korset.

Og hva se Jesus om templet? «Riv ned dette tempelet, og jeg skal reise det opp igjen på tre dager.» Men det tempelet han talte om, var hans egen kropp. Johannes 2:19 og 22

Hva med alle disse tall? La meg bruke litt tid her på dette for de som er interessert, for vi avslutter der vi startet med hvordan Daniel som går i forbønn er et bilde av hans bønnesvar, Jesus, som går i forbønn for oss.

70 år. Det er et symbolsk tall. 7 er et hellig nummer. Guds nummer. I apokalyptisk litteratur betyr det hellig, komplett, fyldig. Det er også et menneskeliv. Det er 70 år siden Daniel ble bortfort, siden dom på Israel. 70 år var det Jeremia sa var hvor lenge de skulle være i eksil. 70 år. Men Gabriel sier det blir 7 «sytti»-er (70 uker eller 70 7ere) sju sånne sytti år før den salvede kommer.

Tallene er jo symbolsk, men den er nær nok til den historiske tidslinje til at folk har brukt utallige sider i å skrive om sine teorier til å få den til å passe. Og det passe ikke eksakt for disse er jo runde tall. For fra Daniel ble bortført til Kong Cyrus sa at de kunne hjem var jo 66 år, ikke 70. Men hvor gammel er jeg. Jeg er i førtiårene. Nei, du er 44. Ja,. i førtiårene. Det er det vi har her. Ikke en eksakt dato, men en ca. dato som få inn 70 x 7, 7 x 7 x 10 – 7 på det riktige tidspunktet, 7 i tidens fyldig, ganger 10 litt langt fram – så kommer den salvede som v26 vil ryddes av veien og bli borte. Jesus døde på korset et sted mellom 570 og 485 år etter eksilet ble ferdig, litt spørs hvordan du regne ut. (70 x7 er 490 for de som er dårlig i matte)

Etter Jesu død kom forbannelsen over Jerusalem og i år 70 som kom Romerne og angrep byen og ødela Templet og det har aldri blitt gjenreist. For nå er Jesus vår Tempel – det stedet vi møter Gud. v26 Byen og helligdommen skal legges øde av hæren til en fyrste som kommer.

Hva sier Gabriel, og hvordan er det et svar på Daniels bønn? Gud hører. Gud tilgir. Eksilet vil ta slutt. Den salvede - det som vi kaller Messias eller Kristus. Messias er Hebraisk, Kristus er Gresk og det betyr «den salvede» - vil komme på deet riktig tidspunktet. Om cirka 490 år. Gud holder sine løfter. De står fortsatt. Og fordi Jesus kom. Fordi han holder hans løfter. Fordi hans ord er trofast. Så kan Gud hører Daniels bønn og svarer med nåde.

For la oss nå avslutter ved å se på Daniel, og på Jesus. For i dette kapitlet spille Daniel Jesu rolle som stedfortreder, som mellommann, den som går i forbønn for hans folk. Og når vi ser Daniel her, så ser vi en skygge, en skisse, av han som står bak. Når vi se Daniel som faste i sekk og aske som be anstrengt til Gud, så se vi Jesus i Getsemane som be anstrengt for styrke slik at han kan svare på Daniels bønn. For uten Jesu korsfestelse og død er det ingen mulighet for tilgivelse. Hverken for Daniel, for hans folk, eller for oss.

Som Jesus sier til Peter «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg» (Johannes 13:8)

Jesus ber for oss.

Ro 8:33–35 Hvem kan anklage dem Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner. 34 Hvem kan da fordømme? Kristus Jesus er den som døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber (FORBØNN) for oss. 35 Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet?

Og Heb 7:24 Men Jesus har et prestedømme som ikke tar slutt, fordi han er og blir til evig tid. 25 Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem.

Daniel visste ikke dette. Men Daniel visste at Gud var trofast og full av nåde mot hans folk. Men vi vet mer enn Daniel. Fordi Jesus står og be for oss så kan vi be med frimodighet, i full visshet at Gud hører oss.

Vi kan også være sikker på at vi er tilgitt. Når djevelen angriper deg og sier «du er ikke verdig til å kalle deg kristen, et guds barn, du synder» så kan du svare «ja, jeg er en synder. Jeg er ike verdig til å kalle meg en kristen, til å være Guds barn. Men det er Jesus. Og han ber for meg. I ham er jeg trygg. I ham har jeg tilgivelse for synder og rette til å kalle meg Guds barn.»

søndag 11. oktober 2020

Daniel 8. Hva skjer når udyret angriper kristne?

Daniel 8. Hva skjer når udyret angriper kristne?

For en del år seiden i Moskva satt en ung jente på skolebenken og hørte på læreren. Læreren snakket om Gud. Og læreren sa at «Gud» - han eksistere ikke. Om igjen og om igjen. «Gud eksisterer ikke!».
Og hun begynte å lure - hvorfor var de så ivrig på å fortelle henne at «Gud» ikke fantes? Da begynte hun å undersøke! Hun fant seg en Bibel. Begynte å lese. Og ble omvendt.
Fordi en kommunistlærere fortalte henne at Gud ikke eksisterte!

For gjennom verdenshistorie har mennesker, nasjoner, konger og keisere satt seg opp mot Guds folk. Med trusler om død og tortur har de erklært at Gud er død!

Men det er de som er nå død. Og Gud og hans kirke bobler over med liv. I Østen, Afrika, Midtøsten er det tusenvis av mennesker hver dag som blir frelst. Til og med i Norge, et veldig hardt og tøft land åndelig sett, med lite innhøsting – så kaller Jesus hans utvalgte. Som dere.

Selv i eksil. Selv under udyrets makt, så regjere Herren. Selv når hans folk blir mishandlet, drept, og satt til side – så går evangeliet og kirken seirende fram.

For denne verden lever på lånt tid. Tid, tider og en halv tid. 2300 dager. Tiden for å ære deg selv er snart over. Målt. Veiet. Og funnet for lett. Knust – men ikke av menneskehånd.

Daniel viser oss slutten. Han viser oss fremtiden. Han viser oss sannheten bak statsmaktene og sier til oss som i kapittel 7: ja det er skremmende, ja det blir vanskelig, men jeg har kontroll, og du vi seire til slutt. Jeg kommer menneskesønnen kommer, og jeg har makt nok til å frelse mitt folk.

La oss da se på dagens tekst som er skrevet til Guds utvalgte folk.

1. Daniel ser fremtiden (visjonen av Persia og Hellas)

Han se for seg at han er i Susa – som er hovedstaden i Persia. V1 I det tredje året Belsasar var konge, fikk jeg, Daniel, enda et syn, etter det jeg tidligere hadde hatt. 2 I dette synet så jeg at jeg var i borgen Susa, som ligger i provinsen Elam, og jeg så at jeg var ved Ulai-elven.

Persia var en del av Babylon – men snart vil den tar over. For husk kapittel 5 hvor kong Belsasar så skriften på veggen. Det var i hans 20de år som konge. Nå er vi tilbake i år 3. og Daniel se et syn hvor han se at Persia – væren - vil reise seg og ta over hele verden.

Og det skjedde. Kong Dareios av Media og Persia tok over den samme natt står det i 5:30 og 6:1.

Tenk på det. Daniel visste om kongerikets fall 17 år før det skjedde!

For hva ser han?

3 Jeg løftet øynene. Jeg så, og se! – en vær (det vil si en saubukk – en «hann» sau) sto ved elven. Den hadde to horn. Begge hornene var lange, men det ene var lengre enn det andre, og det lengste vokste fram sist. Det er MedioPersia, som besto av Media og Persia – men Persia var sterkere (det lengste hornet). Vi trenger ikke å lure – engelen Gabriel forteller Daniel og oss det i v20 Væren som du så, den med de to hornene, er kongene av Media og Persia.

4 Jeg så væren stange mot vest og mot nord og mot sør. Ingen dyr kunne stå opp mot den, og ingen kunne berge noen fra den. Den gjorde som den ville, og fikk stor makt.

Det persiske imperiet spredte seg vest til Babylonia, Syria og Lilleasia, nord til Armenia og det Kaspiske hav, og sør inn i Afrika. Akkurat som Gud viste Daniel.

Men det er mer: 5 Mens jeg tenkte på dette, kom det en geitebukk fra vest, og den fór over hele jorden uten å komme nær marken. Bukken hadde et veldig horn i pannen.

Geitebukken er v21 og geitebukken er kongen av Javan. Det store hornet i pannen er den første kongen. Javan var det de jødene kalte Hellas (se på fotnoten). I mange andre oversettelser står det bare Hellas. Og den først kongen er han vi kaller Aleksander den store.
Hans strategi var lynangrep hvor han kom med så stor fart (den fór over hele jorden uten å komme nær marken) og makt at han overveldet og knust motstanderen. (Napolean og Hitler brukte samme strategi)

6 Bukken kom bort til væren med de to hornene, den jeg så stå foran elven. Og den løp mot den med voldsom kraft. 7 Jeg så hvordan den kom helt bort til væren, stanget til den i sinne og brakk begge hornene på den. Væren hadde ikke styrke til å stå opp mot den. Bukken kastet den til jorden og tråkket den ned. Ingen kunne berge væren fra bukken.

Mellom 334 og 331 før Kristus knuste han Persia. 25 år gammel. Kongen av verden.
Men det varer ikke lenge. 8 Bukken fikk svært stor makt. Men da den var på sitt mektigste, ble det store hornet brukket av, og det vokste opp fire veldige horn i stedet for det, mot de fire himmelretningene.

Alexander den store døde når han var bare 33. Og hans kongeriket ble delt i fire, med hver sin konge.

Men dette har vi sett tidligere. Udyrene forrige uke i kapittel 7. Nebukadnesars drøm i kapittel 2. Han va gullhode. Så kom sølv – Persia. Og så Aleksander og grekere – bronse. Og så Romerne – jern.

Hvorfor gjentar han dette? Ok. Gud har kontroll. Han regjere over alle statsmakter.

Det er et hint som vi ikke se i våre Bibler, men hvis vi så på grunnteksten så ville det vært ganske tydelig. For forfatteren har byttet språk! Kapittel 2-7 er skrevet på arameisk – verdensspråk. Kapittel 1 og 8-12 er skrevet på hebraisk. Jødenes språk.

Hvorfor? Fordi 2-7 er et budskap for hele verden. 1 og 8-12 er for Guds folk. Som i dag – hvis du skulle fortelle hele verden noe ville du har skrevet på engelsk. Men hvis du vil si noe til nordmenn så ville du ha skrevet på svensk. Norsk…!

Synet er for Guds folk. For de må vite at det er håp i de vanskelige tider som kommer. For Guds folk er ikke bare en del av denne verden med dets problemer – men vi er også et angrepsmål for onde mennesker og krefter som hater Gud og vil bli kvitt hans regler og hans regjerende makt.

Som, for eksempel Antiokos IV Epifanes.

For det er han som er det mindre horn i v9 som vokste ut av de fire horn. Og det er han som skal danne klimakset for hele synet.

2. Guds folk under press

Aleksander sin imperiet ble delt i fire 304 f.Kr., og så over tid ble det til to maktsenter: kongen i sør, som het Ptolmey og regjerte fra Egypt, og kongen i nord, som het Seleukus Nikator og regjerte fra Syria. Fra hans slekt i 175f.Kr. kom Antiokos IV. Han var aggressiv og gikk til angrep på flere land, og særlig mot Jerusalem og Israel.

Han kalte seg «Teos Antiokos EpiFanes» som betyr Antiokos, den berømte gud. Noen andre kalte ha «epiManes» som betyr «gal»…

Antiokos var ikke noe stormann i verdenshistorie. Men for Guds folk, jødene i Israel, var han en av de verste fiende de noen gang opplevde.

Bare se på hvordan han ble beskrevet i Daniels syn: 9 Fra ett av hornene gikk det ut et mindre horn. Det vokste seg stadig større mot sør og mot øst og mot det herlige landet. (Israel) 10 Det vokste helt opp til himmelens hær og kastet noen av hæren og noen av stjernene til jorden og tråkket dem ned. 11 Ja, det vokste helt opp til fyrsten for hæren. Det daglige offeret ble tatt fra ham, og plassen der hans helligdom står, ble vanæret. 12 Hornet fikk makt til å gjøre opprør mot det daglige offeret. Det kastet sannheten til jorden og lyktes i alt det gjorde.

Det er noe djevelsk i det han gjør. Han vil opphøye seg selv over Gud, og gjør alt han kan for å knuse de trofaste jødene som fortsatt tilba Gud. Han allierte seg med de sekulære jødene – de som hadde snudd ryggen til Gud. Antiokos kaltes seg Teos epiFanes «den berømte gud» og sikret at det var umulig å tilbe Gud på Templet. Faktisk tok han og slaktet en gris på alteret. (Gris var uren – ikke koscher). Det er å vanære Guds helligdom. Men ikke bare det. Han satte en statue av avguden Zeus i templet, og enda verre, ofret mennesker på alteret. Som Gabriel sier i slutten av v23 en konge med hardt ansikt og forstand på å føre folk bak lyset. 24 Hans styrke blir stor, men ikke som den første styrke. Han skal gjøre uhyggelig skade og lykkes i alt han gjør. Han skal utslette de mektige og folket av de hellige.

Hans vanære, hans arroganse, og hans blodige grusomhet skapte opprør. Jødene ble så fornærmet av alt dette at de gikk til krig mot ham – det som kalles det makkabeernes opprør. Og det var faktisk begynnelsen av enden for kongedømmet i nord som v23 sier Når riket deres går mot sin slutt og syndene har nådd sin fylde

v23 syndene har nådd sin fylde? Snakke han om de stormaktene? Eller Guds folk som synder? Og her er det litt uklart. For i neste kapittel vil Daniel bekjenne deres synder – Guds folk som har syndet og derfor ble de ført ut i eksil som en del av Guds dom, Guds disiplin. Men vi har også sett i Daniels bok at Gud dømmer alle mennesker og nasjoner. I kapittel 7 så vi gammel av dager som satte seg for å dømme oss alle. 7:10 En elv av ild fløt fram og strømmet ut foran ham. Tusen på tusen tjente ham, titusener på titusener sto foran ham. Retten ble satt og bøker åpnet.

Derfor tror jeg at det Gabriel snakke om er dom mot nasjonene, mot stormaktene og kongene. De har syndet og nå skal de dømmes. For de ha løftet seg opp mot Gud. De ha vanæret Herren og slaktet hans folk. Som v25 Fordi han er kløktig, skal han lykkes med sitt svik. Han skal være stor i egne tanker, og med lett hjerte skal han utslette mange. Han skal reise seg mot fyrstenes fyrste… (stor og sterk i egne øyne. Ære seg selv. Det finnes ikke noe Gud. Jeg er min egen mester, min egen herre. Jeg bestemmer min egen realitet, jeg gir mitt liv min egen mening. Han reise seg mot Gud v25Han skal reise seg mot fyrstenes fyrste… og bli knust, men ikke av menneskehånd.

Gud viser Daniel fremtiden. Han se Persia og så Hellas (Javan). Han se fire horn og til slutt et lite og arrogant horn som angriper Guds folk. Guds folk under press. Ikke rart at han v27 lå syk i flere dager. Ikke greit når man vet at vanskelige dager kommer for ditt folk. Hva om Gud viste deg om at etter en stund (faktisk var det 400år) vil Norges befolkning ble overrumplet av en stygg fiende. De vil sprenge Operahuset, stortinget og slottet. De vil brenne bryggen i Bergen og jevne Nidarosdomen. Og alle nordmenn vil bli slaver.

Men vi vet at vanskelig dager er her. Vi vet at i dag er Guds folk under press. Våre brødre og søstre.

Men Gud ser. Gud vet. Gud har kontroll. Og når tiden er inne så vil dommen falle. For slik skal ikke verden være.

3. Guds makt og Guds dom

Daniel ser fremtiden. Og det ser ikke lyst ut. Stormaktene som regjere. Korrupt og grusomme ledere. Guds folk forfulgt. Slik er det i dag og.

Og det er derfor vi har Daniels bok. For det var skrevet for de som måtte gå gjennom disse tidene: holdt ut. Ikke gi håp. Vær trofast. Gud er fortsatt med deg når alt se håpløst ut. Når det er mørkt, når du er i fiendes leir, i løvehulen, i flammene – Gud er med hans folk.

For når Daniel se hornet i v12 som ødelegge alt og til og med kastet sannheten til jorden og lyktes i alt det gjorde. Når alt er forferdelig og grusom hva høre han? 13 Så hørte jeg en av de hellige snakke, og en annen av de hellige spurte ham som snakket: «Hvor lenge gjelder synet om det daglige offeret, om den ødeleggende synden og om at både helligdommen og hæren skal overgis til å tråkkes ned?»

Hvor lenge? Hvor lenge? Hvor ofte har ikke vi ropte det ut når vi er under press. Hvor lenge Herren? Og det høres ut som det ikke er noe svar men se her – englene selv rope ut over oss «Hvor lenge». Himmelen hører. Himmelen roper ut «Hvor lenge». Og det varer ikke evig. Ondskapen tid er begrenset.

14 Han svarte meg: «I 2300 kvelder og morgener. Så skal helligdommen få sin rett tilbake.»

Amen.

Men ikke bare det. Gud møte oss i vår smerte. For Daniel var det Gabriel som ble sendt. 16 Og jeg hørte en menneskestemme rope over Ulai: «Gabriel, forklar synet for ham!»
17 S
å kom han bort til der jeg sto, og da han kom, ble jeg skremt og kastet meg ned med ansiktet mot jorden. Han sa til meg: «Forstå, menneske, at synet handler om endetiden.» 18 Mens han snakket med meg, lå jeg bevisstløs med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg, reiste meg opp så jeg sto,

Daniel har ikke noe styrke igjen. Skremt og tom for krefter han faller pladask på bakken. Og engelen kommer bort, røre ved ham, og gir ham styrke for å takle synet.

Hvor ofte få vi styrke fra Herren? Hvor ofte i vår mørkeste stunder er ikke Gud med oss på en kjennelig måte og gir oss styrke.
Jeg husker en av våre verste stunder var når vi fant ut at vi hadde mistet vårt første barn (spontanabort). Men at noe gikk galt og Debby ble veldig syk og måtte opereres. Men jeg satt fast i England en uke mens Debby var i Cape Town. I tillegg var jeg veldig syk med oppkast osv mens jeg bodde hos noen venner. Jeg huske den telefonsamtale. «Vi har mistet barnet» «Å, kjære. Det er så trist. Vent et lite øyeblikk jeg må kaste opp». Vi var begge to så svak, på andre siden av verden – men vet du hva? Vi merket at Herren var med oss. At han bår oss. Og han ført oss sammen i ånden på en måte slik at vi ikke følte som om vi ikke var sammen.

Og det er flere i menigheten som har opplevd det samme. Når vi er helt ferdig, når vår styrke er brukt opp, der er Herren. Vær sterk i hans styrke. Vi har Himmelens styrke med oss. Den Hellige Ånd er i oss. Hva skal vi da frykte?

Og den tredje ting vi legge merke til er at Gud vil gjør slutt på ondskap. V25 Fordi han er kløktig, skal han lykkes med sitt svik. Han skal være stor i egne tanker, og med lett hjerte skal han utslette mange. Han skal reise seg mot fyrstenes fyrste og bli knust, men ikke av menneskehånd.

Antiokos, den berømte gud, ble alvorlig syk, og døde. Noen sier hans mage ble råttent og så sprakk han. Vet ikke. Uansett alle historier sier at han døde brått av en brutal sykdom. Kaptein av egen skjebne? Berømte gud? Skapte han sin egen mening? Alt blir tullprat når du møte Gud. Alle ble vraket på Guds fjell, hans klippe.

Men det er en ting til vi må snakke om. Noe som Daniel ikke visste. For han lå syk i flere dager. Visjonen var skremmende. Og akkurat som forrige uke hvor han bare ble skremt av synet av Menneskesønnen så er vi velsignet fordi vi vet hva som kommer. For Guds folk ble angrepet, ble overvunnet, først av Antiokus og så kommer Roma. Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud…

Det skjedde i de dager. Eller som Romerne 5:6 sier Mens vi ennå var svake, døde Kristus for ugudelige da tiden var inne.

Da tiden var inne. På det riktige tidspunktet. Gud har en plan – og det er Kristus Jesus. Efeserne 1:10 Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde: å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord i ham.

Løft opp dine øyne og se. Se Jesus, høyt og løftet opp. Han regjere. Og enten kan du følge i Antiokus EpiManes sitt fotspor – men det er galskap. Eller du kan bøye kneet og si til Jesus: du er min Herre.

Og for oss som er i Kristus? Hvorfor er vi bekymret? Ikke for evangeliet, for det stoppes ikke. Ikke for kirken, for det er uknuselig. Ikke for oss, fordi Herren er med oss og det verste som kan skje er at vi bli kalt hjem til Himmelen.

Udyret dør. Herren består. I det mørkeste tidspunkt, så er ikke lyset sluknet. Det er alltid håp.

søndag 4. oktober 2020

Daniel 7 GUD har kontroll

Daniel 7 GUD har kontroll

Ikke frykt dyrene, frykt GUD, HAN har gitt Menneskesønnen all makt.

1. Dyrene Daniel så.

INTRO.

Noen ganger glemmer jeg hvor vanskelig Daniel må ha hatt det, kanskje dere også gjør det. Jerusalem byen han bodde i hadde blitt angrepet flere ganger, bare Nebukadnesar hadde angrepet og underlagt seg den to ganger. Venner og familie av Daniel hadde kanskje blitt drept eller også bortført til Babylon. Daniel måtte leve livet sitt i Babylon, og når Daniel ba og spurte hvor lenge de måtte fortsette å bo i eksil fikk han ett svar han ikke ville ha, jødene skulle leve lenge i eksil, noe som hadde vært og kom til å fortsette å være grusomt. Han ble behandlet som en utlending, og en som ikke vil innordne seg etter lovene og reglene i landet. Noen laget også spesifikt regler for å fange Daniel i lovbrudd. De hadde mat som var mot den jødiske Loven å spise, de skulle kun tilbe kongen, osv. Noen ganger nå jeg leser om Daniel så glemmer jeg dette, for Daniel kan det fremdeles ha opplevdes som å bo i ett terror-regime, der det du gjorde, og sa kunne få deg drept. Han ble behandlet som viktig, og som han var noen, når han kunne gjøre noe for lederne. Men ellers ble han sett på en utlending. Daniel ville ha fred, Han ville hjem til Judea, han ville sikkert tilbake til familie og venner, hvis han hadde noen igjen. Han vet at det er det er jødenes synd, og mangel på omvendelse som har ført dem dit de er. Men det forandrer ikke det faktum at han vil hjem. Han bor i Babylon, ett krigersk kongedømme der man ble innrettet eller blir henrettet. Det er i denne konteksten Daniel levde i, og det er i denne konteksten vi burde lese Daniel 7, som vi skal se på i dag.

1. Hvor finner jeg det i teksten.

V.4-8

2. Forklar teksten.

Vi har alle opplevd mareritt, og selv om Daniels drøm definitivt kan sammenlignes med et mareritt, så var den så mye mer enn det. Se for deg at du er Daniel, du står og ser utover havet, det kommer sterke stormer fra alle kanter. Du må holde deg fast for å ikke bli blåst uti havet, ute i vannet begynner det å boble og fire store dyr som kommer opp av havet, det ene styggere og grusommere enn det andre. Det første dyret ligner løve med ørnevinger, vingene blir revet av, dyret brøler og skriker av smerte, det blir reiste opp på føttene og får ett menneskehjerte. Det andre dyret ligner en bjørn, som kommer opp av havet med tre ribbein i tennene, du hører en stemme som sier til det, reis deg og spis mye kjøtt. Og dyrene slutter ikke å komme, nå ser du ett dyr som ser ut som en leopard kommer opp av havet, vannet bruser rundt det. Og selv om du helst vil stikke av, klarer du ikke å la være å stirre på det. Det har fire hoder og fire fuglevinger og blir gitt herskermakt. Og når du tror du ikke orker mer, og du er i ferd med å svime av fra frykt og utmattelse hva skjer, jo det kommer ett fjerde dyr, styggere og mer grusomt en de tre første. Det hadde tenner av jern, klør av bronse, det spiser og knuser alt rundt seg, du ser at de som slipper unna blir trampet i hjel og knust. Dyret kommer nærmere deg og du ser at det har ti horn. Dette er det styggeste du noen gang har sett, men så skjer det noe veldig rart, tre av hornene blir revet ut, det vokser ut et større og styggere horn, der de tre første var, det har øyne og munn og du kan høre det skryte og opphøye seg selv.

Det vi ser på i dag er skremmende, for meg høres det ut som de mest skremmende bildende jeg får, når jeg leser Johannes Åpenbaring, fæle dyr som kommer opp av havet. Det ene dyret styggere, og mer skremmende enn det andre. Så jeg forstår godt Daniel når han sier:

«Jeg, Daniel, ble skrekkslagen av tankene mine, og ansiktet mitt bleknet. Men jeg gjemte alt dette i mitt hjerte.»

Jeg Christian synes dette var ubehagelig lesing, og dere synes og kommer sikkert til å synes at dette er ubehagelig å høre på. Og for å være helt ærlig, tror jeg at det er noe av poenget. Jeg er ikke veldig glad i store poetiske bilder, men ser frem til å se på dette med dere i dag.

Selv om han var skrekkslagen, visste Daniel at det bare var hos GUD at kunne få svar på hva dette var. Så Daniel spurte en i GUDS nærhet om hva dette betød. Han fikk til svar i vers 17. «Disse store dyrene, fire i tallet, betegner fire konger som skal stå frem på jorden»

Så la oss se på dem.

Det første dyret:

Det første dyret lignet en løve, med ørnevinger, det ble reist opp på føttene som ett menneske og ble gitt ett menneskehjerte.

Løven var i datidens Midtøsten ett tegn på det babylonske riket, det ble brukt til å skape frykt hos landene rundt det babylonske riket. Og de hadde god grunn til å være redde. Så løven med ørnevinger kan ha vært ett bilde på kong Nebukadnesar. Han ledet 8 felttog i løpet av en tiårsperiode, og erobret etter hvert hele Mesopotamia. Han erobret Jerusalem i 598 f.Kr. Jojakin kongen av Juda ble ført til Babylonia. Han erobret Jerusalem igjen i år 586 f.Kr. for å pasifisere stater som var vennlige mot Egypt. Og da ble Sidika og store deler av den jødiske befolkningen deportert til Babylon.

Vi har også lest at Nebukadnesar ble gal, og levde som ett dyr i flere år, før han vendte om. Og ble ett menneske igjen. Det kan samsvare med at løven fikk ett menneskehjerte.

Det andre dyret:

Det andre dyret lignet en bjørn som med tre ribbein i tennene, dette dyret fikk beskjed om å reise seg opp og spise mye kjøtt.

Bjørnen kan være ett bilde på det Medo-Persiske riket, ledet av kong Cyrus og hans sønn Cambysus. Det var ett krigersk rike som underla seg tre store stater.

Det tredje dyret:

Det tredje dyret, en leopard med fire hoder og fire fuglevinger. Som ble gitt herskermakt. Dette kan være riket til Aleksander den store. Han underla seg store områder og døde i en alder av 32 år, da ble riket hans delt i fire.

Det fjerde dyret:

Det fjerde dyret er muligens det Romerske riket, jerntennene kan vise til det romerske rikets overveldende millitære makt, hvordan det ikke hadde kvaler ved å bruke, misbruke og undertrykke mennesker. Romerriket hadde evne til å tillegge seg land og kulturer, og blande sin kultur inn i områdene de underla seg. Men de var ikke alltid så tollerante, og det var romerne som rev tempelet i Jerusalem i år 70.

Dette var bare en kort, og rask gjennomgang av hvilke riker disse dyrene kan ha vært. Dette kan også være helt feil, for disse inngående tolkningene av bibeltekstene er gjort av mennesker og vi kan gjøre feil. Men det er interessant å lese hva andre har brukt lang tid på å sette seg inn i og skrive om. Så disse dyrene kan peke på riker som har vært, eller som vil komme. Før har vi jo snakket om profetier som delvis eller helt oppfylt.

2.Frykt Gud, han har kontrollen!

1. Hvor finner jeg det i teksten.

V.9-11

2. Forklar teksten.

Midt oppi kaoset og frykten Daniel føler, skjer det noe enda rarere. For ett øyeblikk siden kunne Daniel se disse fryktelige dyrene som drepte, ødela og for fram, det ene styggere og grusommere enn det andre. De er der fremdeles, men gjør veldig lite. Tronstoler blir satt frem, og en som beskrives som gammel av dager trer frem og setter seg på tronen. Klærne er hvite som snø og håret er som ull (Det er slik Jesus beskrives i Johannes åpenbaring kapittel 1). Tronen er som laget av flammer og en elv av ild renner utfra tronen. Bare så det ikke skal være noe tvil så er denne personen GUD. Dyrene som for ett øyeblikk siden var det skumleste Daniel hadde sett, var plutselig ikke så skumle, de gjorde heller ikke så mye. Bortsett fra hornet selvfølgelig det klarte ikke å holde kjeft. Men som vi ser så får det ikke gjort så mye. Der er GUD, omringet av tusener av engler som tjener HAM. Titusener på titusener står foran HAM, retten blir satt og bøker blir åpnet, og som vi vet holdt hornet fremdeles ikke kjeft. Jeg er ikke sikker om det forstår at det står og fører bevis mot seg selv, i sin egen rettsak. Det snakker, skriker og skryter, jeg synes jeg kan høre det. Se for deg en ond versjon av Eselet i Shrek filmene, jeg har gjort alt. Jeg har drept så mange i krig, jeg har hersket over hele verden, ingen har større hær eller makt enn meg, jeg har til og med revet tempelet ditt i Jerusalem GUD, jeg har forfulgt og drept folket ditt, byttet ut lovene dine, og tider med mine egne, hva kan du gjøre med meg gamle mann?

Men som vi leser videre blir det ingen episk kamp med spesialeffekter fra Michael Bay, det er ingen trumpet som lyder før tusener av legioner av engler kommer flyvende og kjemper med dyret med hornet. Bare se i vers 11:

«Jeg fortsatte å se fordi jeg hørte de store ordene som hornet talte. Og mens jeg så, ble dyret drept, og kroppen ble knust og kastet på ilden for å brennes.»

Hadde han ikke vært så redd, hadde Daniel stått og klasket seg selv i pannen, og nesten vært redd og flau på dyrets vegne.

Det dyret sier, eller gjør har ingenting å si. GUD på tronen tar makten fra dyret, fordi HAN kan og vil. HAN dreper dyret og kaster det på ilden for å brennes, fordi det er HANS rettferdige dom over dyret. Det er målt veiet og funnet for lett. En grusom hersker, ett grusomt kongedømme går i fra å være noe folk frykter, og lever i redsel over til å slutte å eksistere, hvorfor? Fordi GUD vil det slik.

Og det er ikke bare dyret med hornet som GUD dømmer, men alle dyrene. Også de andre dyrene blir fratatt all makt, og livslengden deres blir fastsatt med dag og time. Akkurat som dyret med hornet er det ikke fordi de blir redde og overgir seg. Men fordi GUD i sin rettferdige dom tar makten fra dem. Dyrene som var de verste, mest fryktinngytende kongene på jorden, hadde ikke lengre makt, de hadde ikke lengre liv. Hvorfor? Fordi de hadde møtt noen mye større, og mye mer fryktinngytende, GUD! De var så oppslukt av egen makt og fortreffelighet at de ikke forsto at mektig, aldri har og aldri vil kunne måle seg med allmektig.

Daniels bok er skrevet slik, at den gir håp også for oss i dag. Vi har opplevd grusomme ting i vår nære historie, og trenger ikke å se tilbake til bibelske tider. Nazi-Tyskland, Hiroshima og Nagasaki, Lenin, Stalin, 11.September og One Direction. De er kanskje ikke så ille, men jeg klarer ikke å få What makes you beautiful ut av hodet. Så om du går rundt og er redd for en verdensleder, enten det er Xi Jin Ping, Vladimir Putin, Kim-Jong Un, Donald Trump, Borris Johnson, Angela Merkel, eller Erna Solberg. Så ikke vær redde, GUD har full kontroll, Han har ikke falt av tronen. Gud skjelver olle av frykt dem. Akkurat som oss skal de også stå foran GUDS rettferdige dom. Huske det Jesus sier i Matteus 10:28

Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete.

Dette bringer oss til mitt tredje og siste punkt

3. Menneskesønnen og verden

Vers. 13-27

2.Forklar teksten.

I synene sine når han står foran tronen, ser Daniel Menneskesønnen, som kommer med himmelens skyer. I evangeliene referer Jesus til seg som Menneskesønnen flere ganger, og hver gang er dette noe som virkelig provoserer fariseerne. Dette fordi de ikke tror at Jesus er GUDS Sønn, og mener derfor at HAN driver med blasfemi. Og når vi leser vers 13-og 14 som Jesus peker på når Han referer til seg selv som Menneskesønnen, kan vi forstå at de blir provosert, bare se selv:

13 Jeg så i mine nattsyner, og se!
          – med himmelens skyer
          kom en som var lik en menneskesønn.
          Han gikk bort mot den som var gammel av dager
          og ble ført fram for ham.
14 Han fikk herskermakt, ære og rike
          så alle folk og nasjoner og tungemål skal tjene ham.
          Hans herskermakt er en evig makt
          som ikke skal forgå.
Hans rike går aldri til grunne.

Menneskesønnen kommer med Himmelens skyer, i det gamle testamentet brukes skyer noen ganger for å beskrive GUDS herlighet. Jeg er ikke sikker på om det er tilfellet i denne teksten. Men tenker det kan være det. Da Daniel ser Menneskesønnen (Jesus) kommer med Himmelens skyer og gå mot den som er gammel av dager (GUD). Hos GUD blir Jesus gitt herskermakt, og rike, som aldri skal forgå, eller gå til grunne. Alle folk, nasjoner og tungemål skal tjene Jesus. Dette er ulikt fra de fire dyrene Daniel så tidligere i synene sine, som alle ble målt, veiet og funnet for lette. Jesus, menneskesønnen som ble gitt dette av GUD fortjente det. Hvorfor? Fordi Han er GUD, fordi Han gjennom sitt syndefrie liv, og død på korset reparerte forholdet mellom oss og GUD. Dette ser vi også i Johannes åpenbaring kapittel 5:

2 Da så jeg en mektig engel som ropte med høy røst: «Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene?» 3 Men verken i himmelen eller på jorden eller under jorden var det noen som kunne åpne boken eller se i den. 4 Da gråt jeg sårt, fordi ingen var funnet verdig til å åpne boken eller se i den. 5 Men en av de eldste sa til meg: «Gråt ikke! For løven av Judas stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boken og de sju seglene.»
6 Og jeg så et lam som sto midt på tronen, mellom de fire skapningene og i kretsen av de eldste, og det så ut som lammet var slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, og øynene er Guds sju ånder som er sendt ut over hele jorden. 7 Lammet kom og tok imot bokrullen fra den høyre hånden til ham som satt på tronen.
8 Da det tok boken, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse, det er de helliges bønner. 9 De sang en ny sang:
          Verdig er du til å ta imot boken
          og bryte seglene på den.
          For du ble slaktet,
          og med ditt blod har du frikjøpt for Gud
          mennesker av alle stammer og tungemål,
          av alle folk og nasjoner.

Jesus gjorde det ingen andre kunne gjøre, Han kom frem til GUD. Han er lammet som ble slaktet, og er verdig til å åpne bokrullen, og føre dom over oss. For Han har levd som oss og død for oss. SÅ istedenfor å bli fratatt alt i dommen, drept og kastet på ilden som er GUDS dom. Fikk Jesus makten, æren og rikene under himmelen. Og vi som er i Han blir vi en del av Menneskesønnens evige rike, ikke på grunn av noe av det vi har gjort, men på grunn av det Han har gjort, lammet som ble slaktet.

Daniel er fremdeles livredd og fortsetter å spørre om det fjerde dyret med de alle hornene. Og får høre skremmende ting, hornet skal sluke jorden, tråkke den ned, hornet skal tale mot og fare fram mot den høyeste hellige. Og de hellige, de som tilhører GUD skal overgis i hornets hånd, en tid, tider og en halv tid. Deretter peker teksten tilbake på det vi allerede har lest om. Det fjerde dyret med hornet, blir fratatt makten sin dømt, drept og kastet på ilden for å brennes, GUDS dom!

I vers leser vi at GUDS folk de hellige skal forfølges, og dette er en profeti for alle tider Daniel så det på sin tid og vi ser det i dag. Men det forandrer ingenting, for allerede her i Daniels bok ser vi hvordan det kommer til å ende, Jesus, Menneskesønnen seirer over de som forfølger de hellige, Hans folk. De hellige er de som har vært, og oss som sitter her i dag, dere som følger med på stream, og de som kommer lenge etter oss. Tror du på Jesus er du en av de hellige. Når det kommer til slutten av vers 25 der det står om hvor lenge de hellige skal overgis i hornets hånd, tid, tider og en halv tid, så vet jeg ikke hva det betyr. Så beklager jeg det, for meg er ikke det så viktig, for jeg føler dagens tekst peker på noe viktigere.

At herredømmet, makten og rikene under himmelen gis til Menneskesønnen, Jesus får det som allerede er Hans, det Han har gjort seg fortjent til ved å ha levd ett syndfritt liv som menneske, og død for våre synder, og tatt straffen vi fortjener slik at vi kan være del av Hans evige kongedømme, slik at være del av Hans hellige, ikke fordi vi er perfekte i oss selv, men fordi Han har gjort oss hellige. Og vår jobb er ikke å fortjene det han har gjort, men å tjene og adlyde Ham.

Så for å oppsummere dagens preken i en setning:

Ikke frykt dyrene, frykt GUD og tro på Jesus Hans Sønn.