søndag 18. oktober 2020

Daniel 9. Synd, forbønn, og Jesus.

Daniel 9. Synd, forbønn, og Jesus.

Visste du at det er en som ber for deg nå? Det står en foran nådens trone, og går i forbønn for deg. «Jeg bekjenner at <ditt navn> Daniel har syndet. Han er ikke fullkommen. Men kjære Far, han er dekket av mitt blod. Jeg har bevart dem i mitt navn, det navnet du har gitt meg, navnet over alle navn. Han bære mitt navn. Herre, se. Herre, tilgi. For mitt navns skyld»

Han går i forbønn for deg nå. Han står virkelig foran nådens trone, i himmelen, Jesus ved siden av hans far, vår megler, vår advokat, som legge vår sak fram for Gud.

Det er det dagens tekst handler om. En redningsmann. En som kan stå i gapet. En som kan stå mellom Guds rettferdige dom og hans folk. En som kan vinne nåde for folket.

1. Daniel ber på fundamentet av Guds ord

Da 9 I det første året Dareios, sønn av Ahasveros, var konge han var av medisk ætt og var blitt konge over kaldeerriket 2 i det første regjeringsåret hans la jeg, Daniel, merke til i bøkene hvor mange år Jerusalem skulle ligge i ruiner ifølge HERRENS ord til profeten Jeremia. Det var sytti år.

Daniel ble bortført som fange i 605f.kr under Nebukadnesars første angrep. Året er nå 539 f.Kr. Nesten 70år. Tiden er inne! Men nå har de et problem. For Jerusalem er ødelagt. Templet ligger i ruiner. Jødene har ingen konge. Ingen templet. Ingen offersystem. Ingen høyeste prest. Ingen prester foran alteret. Ingen som kan stå foran Gud og tale sin sak. Uten håp i verden.

Bortsett fra Guds løfter. Og folk som Daniel som tro på dem. Derfor bestemme Daniel seg å stå i gapet – han går i forbønn for hans folk. Han bekjenne deres synd foran Gud og han ber for Guds nåde. Fordi han kjenner skriftene.

Og har se vi enda en liten nøkkel til hans trofasthet. Det var ikke tilfeldig at Daniel hadde en usedvanlig ånd som 6:3 sier. Fra kapittel 6 – løvehulen – vet vi at Daniel ba regelmessig. Han brukte tid sammen med Gud. OG de var ikke tomt rop, meningsløse ord, men basert på Guds ord. Han hørte på Gud før han pratet med Gud.

For det er fullt mulig å be masse uten å oppnå noe som helst. Mange som prakker i vei, men kommer ingen vei, fordi de kjenne ikke hans ord. Det snakke til Gud i stedet for å snakke med ham. Daniel, ser vi, høre på det Gud sier. Og så handler. [Daniel la] merke til i bøkene hvor mange år Jerusalem skulle ligge i ruiner ifølge HERRENS ord til profeten Jeremia. Derfor

3 Jeg vendte meg til Herren Gud for å søke ham med bønn og rop om nåde, for å faste i sekk og aske. 4 Jeg ba til HERREN min Gud og bekjente:

Men før vi se på hans bønn, la oss se litt på Jeremia. Hvorfor var Daniel så spent, så ivrig, til å be? På grunn av Guds ord gjennom profeten Jeremia. Jeremia levde på samme tidspunkt, og varslet om Guds dom over Israel før det skjedde. Men sa også at den dommen hadde et sluttpunkt. Bare en livstid – 70 år.

Je 25:11 Hele dette landet skal bli til ruin og ørken, og disse folkeslagene skal gjøre slavearbeid for kongen av Babel i sytti år. 12 Så, når sytti år er gått, vil jeg straffe kongen av Babel og hele folket der for deres synd, sier HERREN, og jeg vil straffe kaldeernes land; jeg gjør det til ørken for alltid.

Men Jeremia hadde også sendt et brev til de som var i eksil – til Daniel og dem. Og bare hør på disse ordene og gjett om ikke Daniel har rettet sitt liv etter dem!

Je 29:4 Så sier HERREN over hærskarene, Israels Gud, til alle som jeg har ført i eksil fra Jerusalem til Babel: 5 Bygg dere hus og bo i dem, plant dere hager og spis frukten!... 7 Dere skal fremme fred for den byen som jeg har ført dere til i eksil, og be til HERREN for den! For når den har fred, har også dere fred.
10 S
å sier HERREN: Når sytti år er gått for Babel, skal jeg se til dere. Da skal jeg oppfylle mitt gode løfte for dere og føre dere tilbake til dette stedet. 11 For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier HERREN, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp. 12 Når dere kaller på meg og kommer for å be til meg, vil jeg høre på dere. 13 Dere skal søke meg, og dere skal finne meg. Når dere søker meg av et helt hjerte, 14 lar jeg dere finne meg, sier HERREN. Så vil jeg vende skjebnen for dere og samle dere fra alle de folkeslag og steder som jeg har drevet dere bort til, sier HERREN. Jeg skal føre dere tilbake til det stedet jeg førte dere bort fra i eksil.

Der se vi v11 som ofte blir misbrukt som en slags allmenn velsignelse at livet ditt vil gå bra. Ganske tullete når man lese det i kontekst – for det er så mye bedre enn det! For den første overraskelsen var at de skulle leve i eksil, i fred med verden rundt. Det var noe nytt for jødene – for de skulle ikke ha noe med de hedninger å gjøre. Men for oss skjønne vi dette. Ja, vi er i eksil. Ja vi er ikke i vårt lovede land. Vi er ikke sammen med Kristus Jesus. Men vi lever for ham nå, og vi leve i vårt samfunn og gjør det som er godt. Vi tjener andre fordi vi elsker Gud.

Men akkurat som Daniel så ser vi frem til å komme hjem. Det er de tanker som Gud har med oss, de fredstanker og ikke ulykkestanker. For jødene kom jo hjem. Og det vil vi og. I Kristus har vi dere fremtid og håp. Derfor ber vi kom Herre Jesus kom, for når vi ber så høre Gud på oss.

Daniel kjente disse ordene, og derfor ba ham med store frimodighet. Herre, hør! Herre tilgi! Herre, for ditt navns skyld.

Tenk hvor spennende. Hele sitt liv har Daniel levd i eksil. Men nå er tiden inne for Jeremias profeti å gå i oppfyllelse. Så spennende. 70 år har han ventet. «Herre, skal du oppfylle ditt ord nå?» Du kan merke at hele bønnen er fylt med spenning, med håp, med iver.

Lurer på om noen av oss vil se Jesu gjenkomst? Kanskje i dag.

Daniel stolte på Guds ord og ba i lys av hans ord. Det ga hans bønn et stødig og reelt fundament. Det er derfor når vi ber så lese vi også Ordet. Alt for mange bønnemøte som er gørrkjedelig fordi vi bare be for våre behov. Ofte helserelatert. Men Skriften løfte oss opp.
Se på Daniels bønn. Ikke et ord om de som er syke eller Tante Heges stortå som ble skadet! Ikke noe i veien for det, men hallo, ikke bare det! Daniel er fokusert på Herren, på sin nåde, sin karakter, sitt navn. Det er oppløftende å lese det. Så la oss da se på Daniels bønn basert på Guds ord, på Guds løfter.

Og det første han gjør er å bekjenne synd.

2. Daniel bekjenne synd

I dagens tekst går Daniel i forbønn for hans folk, Guds folk. Han bekjenne deres synder. De har v5 syndet, handlet ille, gjort urett, vært trassige og veket bort fra dine bud og dommer. Hvorfor? Fordi 6 Vi har ikke hørt på dine tjenere profetene som talte i ditt navn til kongene våre, stormennene og fedrene og til alt folket i landet.

De hørte ikke på Guds ord. De nektet å bøye seg for Herren. Stolt og stivnakket valgte de sin egen vei – og det førte dem i ruiner. V10 gjentar det : Vi hørte ikke på HERREN vår Gud og fulgte ikke hans lover, som han ga oss ved sine tjenere profetene. 11 Hele Israel brøt din lov, vendte seg bort og hørte ikke på deg. Derfor har den forbannelseseden som er beskrevet i loven til Guds tjener Moses, kommet over oss.

Israel syndet og så, til slutt, ble de kastet ut av lander. Først den nordligste del, Israel, når Assyria kom i 722 f.Kr, og så fulgte sør Israel, kalt Juda, 135 år senere, i 587.

Mot deg, mot deg Herren, har vi syndet. Vi har ikke hørt på deg.

Vi har stått i opprør mot deg som v9 sier. Opprør mot Gud. Jeg går min egen vei. Men hva skjer? Vi skade oss selv. Vi skader de rundt oss. Og vi ødelegge landet vårt. Det var sant for Daniel og hans folk i år 600f.kr. Og det er sant for oss i Norge i 2020. Guds lov er der for vår beskyttelse. For vår glede. For oss å være dem vi var skapt til å være.
Å gjøre opprør mot det som er godt er det dummeste man kan gjøre – men det gjør vi. 7 Din er rettferdigheten, Herre, og vår er skammen.

Du hører angsten, du hører hvor opprørt Daniel er. «Se på det vi har gjort!» v11 Hele Israel brøt din lov, vendte seg bort og hørte ikke på deg. Derfor har den forbannelseseden som er beskrevet i loven til Guds tjener Moses, kommet over oss. For vi har syndet mot ham.

Kunne vi ikke si det om Norge i dag? Hva skjer med oss hvis vi fortsetter å gjør narr av Herren og hans ord?

Hvis vi skulle gjør det som Daniel gjør, som Jesus gjør, og gå i forbønn for Norge - hva slags synder har Norge?

Abort, Samboerskap, Israel??, Palestina?, Grådighet, Konsumerisme, Ikke ta vare på de fattige, Nådeløs samfunn. Gud som irrelevant.

Men Daniel ber ikke egentlig for landet sitt. Han ber for Guds folk. Derfor nevner han Moses. Ikke bare fordi de fikk lover fra Moses – men fordi de inngikk en pakt som Guds folk. Husker dere det fra 2. Mosebok kapittel 24? Hvor Israel sa «Ja , vi tilhører deg Gud, og vi vil hører på og gjøre alt det du sier». Og Gud lovet å være deres Gud. Og senere leser vi om paktens innhold – i 5. Mosebok 28 om velsignelse hvis de hører på Gud og holder hans lover, og om forbannelse hvis de ikke gjøre det. Det er det Daniel snakker om i v13 Etter det som er skrevet i Moseloven, kom all denne ulykken over oss. Men vi prøvde ikke å vinne velvilje for HERREN vår Guds ansikt, vi vendte ikke om fra vår synd og prøvde ikke å forstå din sannhet. 14 Derfor hadde HERREN stadig ulykken for øye og førte den over oss. For HERREN vår Gud er rettferdig i alt han gjør, men vi hørte ikke på ham.

Gud hadde varslet dem. Men de ga blaffen. Akkurat som når man kjører for fort gjennom Mehaia – 60 sonen. Hva skjer hvis man kjører i 70? 75? Bot. Prikker. Loven er rettferdig. Det du gjør setter andre i fare. Loven er rettferdig. Og «ulykken» av bot osv. er en følge av din oppførsel.

Slik var det med Israel. Du er rettferdig, sier Daniel. Men skam tilhører oss. Og vi prøvde ikke en gang å vende om.

Hva med oss da, som Guds folk. Som kirken. Hvis vi da skulle gå i forbønn for oss, kirken i Norge, hva ville vi har sagt? Hva er våre synder?

Ikke lese Bibelen. Redigere evangeliet slik det tilpasse oss. Tolerere synd – særlig heterofil seksuelle synd. Mobbe homofile. Skamme oss over evangeliet. Snakke ikke om synd og derfor redusere evangeliet til et l’Oreal evangeliet «becasue you’re worth it». Du er du og du duger. Nei. Du duger ikke. Men han duger. Et selv-fokusert evangeliet er ikke verdt noe som helst.

Fordi vårt håp, vårt eneste håp, er Herren vår Gud. Hans nåde. Og det er det Daniel be for nå. 15 Og nå, Herre vår Gud, du som førte folket ditt ut av Egypt med sterk hånd og vant deg et navn som består selv i dag, vi har syndet og gjort urett. 16 Herre, du som alltid er rettferdig, vend vreden og harmen bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell!

Legg merke til at det er hans rettferdighet som både straffe oss, men er også vårt håp! Fordi han har lovet å redde hans folk ut fra eksil. Eksil i Egypt. Eksil i Babylon. Eksil i synd. Daniel så tilbake til utvandringen. Vi ser tilbake til korset og oppstandelsen. For der ble våre synder fjernet. Der tok Jesus oppgjør med vår ondskap og renset oss for all urett. Derfor kan vi og be: 17 Hør nå, vår Gud! Din tjener ber og roper om nåde. La ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, Herre, for din egen skyld. 18 Min Gud, vend øret hit og hør! Åpne dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er nevnt over. For det er ikke i tillit til våre rettferdige gjerninger at vi kommer fram for ditt ansikt med våre rop om nåde, det er i tillit til din store barmhjertighet.
19 H
ør, Herre! Tilgi, Herre! Lytt og grip inn, drøy ikke for din egen skyld, min Gud! For ditt navn er nevnt over byen din og folket ditt.

Amen og Amen. Hør vår bønn Herren. Hør vår bønn. Takk for at du er barmhjertig. Takk for ditt navn Jesus, navnet over alle andre navn. Takk for din nåde. Takk for den frelsen du vant for oss på korset. Takk at vi kan stole på ditt ord at vi i Kristus er nå erklært rettferdig, at vi nå bære ditt navn. Takk at du er trofast mot oss ikke fordi vi er trofast, ikke fordi vi er flink nok til å utføre rettferdige gjerninger (håper vi gjør det uansett men det er ikke basis for vårt håp). Nei vårt håp er dun sikker fordi den hviler på Jesu mesterverk på korset.

Og det er det Gabriel kommer ved stor fart til å si til Daniel. Gled deg, for selv om vanskelig dager ligge framme (kapittel 8), så skal Gud fremdeles holde sine løfter, og den salvede er på vei. Amen!

3. Jesus er den bedre Daniel

24 Sytti uker er bestemt for ditt folk og din hellige by, til å bringe ondskapen til ende, til å gjøre slutt på synden, til å sone skylden og føre fram en evig rettferd, til å stadfeste det profetene så og salve det aller helligste.

Gabriel sier at på et bestemt tidspunkt vil Gud løfter går i oppfyllelse. Ondskap, synd, skyld, vil han gjore slutt på. Alt Daniel ba om. Rettferd vil føres fram. Evig rettferd! Profetenes ord blir stadfestet – Herren holde hans løfter. Hans fredsplaner går i oppfyllelse! Når? Når den aller helligste er salvet.

Den aller helligste var selve «hjerte» i Templet. Det var der Gud bodde. Ingen fikk lov til å gå der inne. Det var hellig. Men nå ligger det i ruiner. Vil Gud være med hans folk? Ja, sier Gabriel. Den aller helligste vil bli salvet.

Daniel tenkte sikkert på at Templet bli gjenreist. Og at Gabriel snakket om det. Men hva snakke Gabriel om? For når ødela Gud ondskapens makt? Når knuste han synd? Når vant han en evig rettferd for alle som tror på ham? På korset.

Og hva se Jesus om templet? «Riv ned dette tempelet, og jeg skal reise det opp igjen på tre dager.» Men det tempelet han talte om, var hans egen kropp. Johannes 2:19 og 22

Hva med alle disse tall? La meg bruke litt tid her på dette for de som er interessert, for vi avslutter der vi startet med hvordan Daniel som går i forbønn er et bilde av hans bønnesvar, Jesus, som går i forbønn for oss.

70 år. Det er et symbolsk tall. 7 er et hellig nummer. Guds nummer. I apokalyptisk litteratur betyr det hellig, komplett, fyldig. Det er også et menneskeliv. Det er 70 år siden Daniel ble bortfort, siden dom på Israel. 70 år var det Jeremia sa var hvor lenge de skulle være i eksil. 70 år. Men Gabriel sier det blir 7 «sytti»-er (70 uker eller 70 7ere) sju sånne sytti år før den salvede kommer.

Tallene er jo symbolsk, men den er nær nok til den historiske tidslinje til at folk har brukt utallige sider i å skrive om sine teorier til å få den til å passe. Og det passe ikke eksakt for disse er jo runde tall. For fra Daniel ble bortført til Kong Cyrus sa at de kunne hjem var jo 66 år, ikke 70. Men hvor gammel er jeg. Jeg er i førtiårene. Nei, du er 44. Ja,. i førtiårene. Det er det vi har her. Ikke en eksakt dato, men en ca. dato som få inn 70 x 7, 7 x 7 x 10 – 7 på det riktige tidspunktet, 7 i tidens fyldig, ganger 10 litt langt fram – så kommer den salvede som v26 vil ryddes av veien og bli borte. Jesus døde på korset et sted mellom 570 og 485 år etter eksilet ble ferdig, litt spørs hvordan du regne ut. (70 x7 er 490 for de som er dårlig i matte)

Etter Jesu død kom forbannelsen over Jerusalem og i år 70 som kom Romerne og angrep byen og ødela Templet og det har aldri blitt gjenreist. For nå er Jesus vår Tempel – det stedet vi møter Gud. v26 Byen og helligdommen skal legges øde av hæren til en fyrste som kommer.

Hva sier Gabriel, og hvordan er det et svar på Daniels bønn? Gud hører. Gud tilgir. Eksilet vil ta slutt. Den salvede - det som vi kaller Messias eller Kristus. Messias er Hebraisk, Kristus er Gresk og det betyr «den salvede» - vil komme på deet riktig tidspunktet. Om cirka 490 år. Gud holder sine løfter. De står fortsatt. Og fordi Jesus kom. Fordi han holder hans løfter. Fordi hans ord er trofast. Så kan Gud hører Daniels bønn og svarer med nåde.

For la oss nå avslutter ved å se på Daniel, og på Jesus. For i dette kapitlet spille Daniel Jesu rolle som stedfortreder, som mellommann, den som går i forbønn for hans folk. Og når vi ser Daniel her, så ser vi en skygge, en skisse, av han som står bak. Når vi se Daniel som faste i sekk og aske som be anstrengt til Gud, så se vi Jesus i Getsemane som be anstrengt for styrke slik at han kan svare på Daniels bønn. For uten Jesu korsfestelse og død er det ingen mulighet for tilgivelse. Hverken for Daniel, for hans folk, eller for oss.

Som Jesus sier til Peter «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg» (Johannes 13:8)

Jesus ber for oss.

Ro 8:3335 Hvem kan anklage dem Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner. 34 Hvem kan da fordømme? Kristus Jesus er den som døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber (FORBØNN) for oss. 35 Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet?

Og Heb 7:24 Men Jesus har et prestedømme som ikke tar slutt, fordi han er og blir til evig tid. 25 Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem.

Daniel visste ikke dette. Men Daniel visste at Gud var trofast og full av nåde mot hans folk. Men vi vet mer enn Daniel. Fordi Jesus står og be for oss så kan vi be med frimodighet, i full visshet at Gud hører oss.

Vi kan også være sikker på at vi er tilgitt. Når djevelen angriper deg og sier «du er ikke verdig til å kalle deg kristen, et guds barn, du synder» så kan du svare «ja, jeg er en synder. Jeg er ike verdig til å kalle meg en kristen, til å være Guds barn. Men det er Jesus. Og han ber for meg. I ham er jeg trygg. I ham har jeg tilgivelse for synder og rette til å kalle meg Guds barn.»

søndag 11. oktober 2020

Daniel 8. Hva skjer når udyret angriper kristne?

Daniel 8. Hva skjer når udyret angriper kristne?

For en del år seiden i Moskva satt en ung jente på skolebenken og hørte på læreren. Læreren snakket om Gud. Og læreren sa at «Gud» - han eksistere ikke. Om igjen og om igjen. «Gud eksisterer ikke!».
Og hun begynte å lure - hvorfor var de så ivrig på å fortelle henne at «Gud» ikke fantes? Da begynte hun å undersøke! Hun fant seg en Bibel. Begynte å lese. Og ble omvendt.
Fordi en kommunistlærere fortalte henne at Gud ikke eksisterte!

For gjennom verdenshistorie har mennesker, nasjoner, konger og keisere satt seg opp mot Guds folk. Med trusler om død og tortur har de erklært at Gud er død!

Men det er de som er nå død. Og Gud og hans kirke bobler over med liv. I Østen, Afrika, Midtøsten er det tusenvis av mennesker hver dag som blir frelst. Til og med i Norge, et veldig hardt og tøft land åndelig sett, med lite innhøsting – så kaller Jesus hans utvalgte. Som dere.

Selv i eksil. Selv under udyrets makt, så regjere Herren. Selv når hans folk blir mishandlet, drept, og satt til side – så går evangeliet og kirken seirende fram.

For denne verden lever på lånt tid. Tid, tider og en halv tid. 2300 dager. Tiden for å ære deg selv er snart over. Målt. Veiet. Og funnet for lett. Knust – men ikke av menneskehånd.

Daniel viser oss slutten. Han viser oss fremtiden. Han viser oss sannheten bak statsmaktene og sier til oss som i kapittel 7: ja det er skremmende, ja det blir vanskelig, men jeg har kontroll, og du vi seire til slutt. Jeg kommer menneskesønnen kommer, og jeg har makt nok til å frelse mitt folk.

La oss da se på dagens tekst som er skrevet til Guds utvalgte folk.

1. Daniel ser fremtiden (visjonen av Persia og Hellas)

Han se for seg at han er i Susa – som er hovedstaden i Persia. V1 I det tredje året Belsasar var konge, fikk jeg, Daniel, enda et syn, etter det jeg tidligere hadde hatt. 2 I dette synet så jeg at jeg var i borgen Susa, som ligger i provinsen Elam, og jeg så at jeg var ved Ulai-elven.

Persia var en del av Babylon – men snart vil den tar over. For husk kapittel 5 hvor kong Belsasar så skriften på veggen. Det var i hans 20de år som konge. Nå er vi tilbake i år 3. og Daniel se et syn hvor han se at Persia – væren - vil reise seg og ta over hele verden.

Og det skjedde. Kong Dareios av Media og Persia tok over den samme natt står det i 5:30 og 6:1.

Tenk på det. Daniel visste om kongerikets fall 17 år før det skjedde!

For hva ser han?

3 Jeg løftet øynene. Jeg så, og se! en vær (det vil si en saubukk – en «hann» sau) sto ved elven. Den hadde to horn. Begge hornene var lange, men det ene var lengre enn det andre, og det lengste vokste fram sist. Det er MedioPersia, som besto av Media og Persia – men Persia var sterkere (det lengste hornet). Vi trenger ikke å lure – engelen Gabriel forteller Daniel og oss det i v20 Væren som du så, den med de to hornene, er kongene av Media og Persia.

4 Jeg så væren stange mot vest og mot nord og mot sør. Ingen dyr kunne stå opp mot den, og ingen kunne berge noen fra den. Den gjorde som den ville, og fikk stor makt.

Det persiske imperiet spredte seg vest til Babylonia, Syria og Lilleasia, nord til Armenia og det Kaspiske hav, og sør inn i Afrika. Akkurat som Gud viste Daniel.

Men det er mer: 5 Mens jeg tenkte på dette, kom det en geitebukk fra vest, og den fór over hele jorden uten å komme nær marken. Bukken hadde et veldig horn i pannen.

Geitebukken er v21 og geitebukken er kongen av Javan. Det store hornet i pannen er den første kongen. Javan var det de jødene kalte Hellas (se på fotnoten). I mange andre oversettelser står det bare Hellas. Og den først kongen er han vi kaller Aleksander den store.
Hans strategi var lynangrep hvor han kom med så stor fart (den fór over hele jorden uten å komme nær marken) og makt at han overveldet og knust motstanderen. (Napolean og Hitler brukte samme strategi)

6 Bukken kom bort til væren med de to hornene, den jeg så stå foran elven. Og den løp mot den med voldsom kraft. 7 Jeg så hvordan den kom helt bort til væren, stanget til den i sinne og brakk begge hornene på den. Væren hadde ikke styrke til å stå opp mot den. Bukken kastet den til jorden og tråkket den ned. Ingen kunne berge væren fra bukken.

Mellom 334 og 331 før Kristus knuste han Persia. 25 år gammel. Kongen av verden.
Men det varer ikke lenge. 8 Bukken fikk svært stor makt. Men da den var på sitt mektigste, ble det store hornet brukket av, og det vokste opp fire veldige horn i stedet for det, mot de fire himmelretningene.

Alexander den store døde når han var bare 33. Og hans kongeriket ble delt i fire, med hver sin konge.

Men dette har vi sett tidligere. Udyrene forrige uke i kapittel 7. Nebukadnesars drøm i kapittel 2. Han va gullhode. Så kom sølv – Persia. Og så Aleksander og grekere – bronse. Og så Romerne – jern.

Hvorfor gjentar han dette? Ok. Gud har kontroll. Han regjere over alle statsmakter.

Det er et hint som vi ikke se i våre Bibler, men hvis vi så på grunnteksten så ville det vært ganske tydelig. For forfatteren har byttet språk! Kapittel 2-7 er skrevet på arameisk – verdensspråk. Kapittel 1 og 8-12 er skrevet på hebraisk. Jødenes språk.

Hvorfor? Fordi 2-7 er et budskap for hele verden. 1 og 8-12 er for Guds folk. Som i dag – hvis du skulle fortelle hele verden noe ville du har skrevet på engelsk. Men hvis du vil si noe til nordmenn så ville du ha skrevet på svensk. Norsk…!

Synet er for Guds folk. For de må vite at det er håp i de vanskelige tider som kommer. For Guds folk er ikke bare en del av denne verden med dets problemer – men vi er også et angrepsmål for onde mennesker og krefter som hater Gud og vil bli kvitt hans regler og hans regjerende makt.

Som, for eksempel Antiokos IV Epifanes.

For det er han som er det mindre horn i v9 som vokste ut av de fire horn. Og det er han som skal danne klimakset for hele synet.

2. Guds folk under press

Aleksander sin imperiet ble delt i fire 304 f.Kr., og så over tid ble det til to maktsenter: kongen i sør, som het Ptolmey og regjerte fra Egypt, og kongen i nord, som het Seleukus Nikator og regjerte fra Syria. Fra hans slekt i 175f.Kr. kom Antiokos IV. Han var aggressiv og gikk til angrep på flere land, og særlig mot Jerusalem og Israel.

Han kalte seg «Teos Antiokos EpiFanes» som betyr Antiokos, den berømte gud. Noen andre kalte ha «epiManes» som betyr «gal»…

Antiokos var ikke noe stormann i verdenshistorie. Men for Guds folk, jødene i Israel, var han en av de verste fiende de noen gang opplevde.

Bare se på hvordan han ble beskrevet i Daniels syn: 9 Fra ett av hornene gikk det ut et mindre horn. Det vokste seg stadig større mot sør og mot øst og mot det herlige landet. (Israel) 10 Det vokste helt opp til himmelens hær og kastet noen av hæren og noen av stjernene til jorden og tråkket dem ned. 11 Ja, det vokste helt opp til fyrsten for hæren. Det daglige offeret ble tatt fra ham, og plassen der hans helligdom står, ble vanæret. 12 Hornet fikk makt til å gjøre opprør mot det daglige offeret. Det kastet sannheten til jorden og lyktes i alt det gjorde.

Det er noe djevelsk i det han gjør. Han vil opphøye seg selv over Gud, og gjør alt han kan for å knuse de trofaste jødene som fortsatt tilba Gud. Han allierte seg med de sekulære jødene – de som hadde snudd ryggen til Gud. Antiokos kaltes seg Teos epiFanes «den berømte gud» og sikret at det var umulig å tilbe Gud på Templet. Faktisk tok han og slaktet en gris på alteret. (Gris var uren – ikke koscher). Det er å vanære Guds helligdom. Men ikke bare det. Han satte en statue av avguden Zeus i templet, og enda verre, ofret mennesker på alteret. Som Gabriel sier i slutten av v23 en konge med hardt ansikt og forstand på å føre folk bak lyset. 24 Hans styrke blir stor, men ikke som den første styrke. Han skal gjøre uhyggelig skade og lykkes i alt han gjør. Han skal utslette de mektige og folket av de hellige.

Hans vanære, hans arroganse, og hans blodige grusomhet skapte opprør. Jødene ble så fornærmet av alt dette at de gikk til krig mot ham – det som kalles det makkabeernes opprør. Og det var faktisk begynnelsen av enden for kongedømmet i nord som v23 sier Når riket deres går mot sin slutt og syndene har nådd sin fylde

v23 syndene har nådd sin fylde? Snakke han om de stormaktene? Eller Guds folk som synder? Og her er det litt uklart. For i neste kapittel vil Daniel bekjenne deres synder – Guds folk som har syndet og derfor ble de ført ut i eksil som en del av Guds dom, Guds disiplin. Men vi har også sett i Daniels bok at Gud dømmer alle mennesker og nasjoner. I kapittel 7 så vi gammel av dager som satte seg for å dømme oss alle. 7:10 En elv av ild fløt fram og strømmet ut foran ham. Tusen på tusen tjente ham, titusener på titusener sto foran ham. Retten ble satt og bøker åpnet.

Derfor tror jeg at det Gabriel snakke om er dom mot nasjonene, mot stormaktene og kongene. De har syndet og nå skal de dømmes. For de ha løftet seg opp mot Gud. De ha vanæret Herren og slaktet hans folk. Som v25 Fordi han er kløktig, skal han lykkes med sitt svik. Han skal være stor i egne tanker, og med lett hjerte skal han utslette mange. Han skal reise seg mot fyrstenes fyrste (stor og sterk i egne øyne. Ære seg selv. Det finnes ikke noe Gud. Jeg er min egen mester, min egen herre. Jeg bestemmer min egen realitet, jeg gir mitt liv min egen mening. Han reise seg mot Gud v25Han skal reise seg mot fyrstenes fyrste og bli knust, men ikke av menneskehånd.

Gud viser Daniel fremtiden. Han se Persia og så Hellas (Javan). Han se fire horn og til slutt et lite og arrogant horn som angriper Guds folk. Guds folk under press. Ikke rart at han v27 lå syk i flere dager. Ikke greit når man vet at vanskelige dager kommer for ditt folk. Hva om Gud viste deg om at etter en stund (faktisk var det 400år) vil Norges befolkning ble overrumplet av en stygg fiende. De vil sprenge Operahuset, stortinget og slottet. De vil brenne bryggen i Bergen og jevne Nidarosdomen. Og alle nordmenn vil bli slaver.

Men vi vet at vanskelig dager er her. Vi vet at i dag er Guds folk under press. Våre brødre og søstre.

Men Gud ser. Gud vet. Gud har kontroll. Og når tiden er inne så vil dommen falle. For slik skal ikke verden være.

3. Guds makt og Guds dom

Daniel ser fremtiden. Og det ser ikke lyst ut. Stormaktene som regjere. Korrupt og grusomme ledere. Guds folk forfulgt. Slik er det i dag og.

Og det er derfor vi har Daniels bok. For det var skrevet for de som måtte gå gjennom disse tidene: holdt ut. Ikke gi håp. Vær trofast. Gud er fortsatt med deg når alt se håpløst ut. Når det er mørkt, når du er i fiendes leir, i løvehulen, i flammene – Gud er med hans folk.

For når Daniel se hornet i v12 som ødelegge alt og til og med kastet sannheten til jorden og lyktes i alt det gjorde. Når alt er forferdelig og grusom hva høre han? 13 Så hørte jeg en av de hellige snakke, og en annen av de hellige spurte ham som snakket: «Hvor lenge gjelder synet om det daglige offeret, om den ødeleggende synden og om at både helligdommen og hæren skal overgis til å tråkkes ned?»

Hvor lenge? Hvor lenge? Hvor ofte har ikke vi ropte det ut når vi er under press. Hvor lenge Herren? Og det høres ut som det ikke er noe svar men se her – englene selv rope ut over oss «Hvor lenge». Himmelen hører. Himmelen roper ut «Hvor lenge». Og det varer ikke evig. Ondskapen tid er begrenset.

14 Han svarte meg: «I 2300 kvelder og morgener. Så skal helligdommen få sin rett tilbake.»

Amen.

Men ikke bare det. Gud møte oss i vår smerte. For Daniel var det Gabriel som ble sendt. 16 Og jeg hørte en menneskestemme rope over Ulai: «Gabriel, forklar synet for ham!»
17 S
å kom han bort til der jeg sto, og da han kom, ble jeg skremt og kastet meg ned med ansiktet mot jorden. Han sa til meg: «Forstå, menneske, at synet handler om endetiden.» 18 Mens han snakket med meg, lå jeg bevisstløs med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg, reiste meg opp så jeg sto,

Daniel har ikke noe styrke igjen. Skremt og tom for krefter han faller pladask på bakken. Og engelen kommer bort, røre ved ham, og gir ham styrke for å takle synet.

Hvor ofte få vi styrke fra Herren? Hvor ofte i vår mørkeste stunder er ikke Gud med oss på en kjennelig måte og gir oss styrke.
Jeg husker en av våre verste stunder var når vi fant ut at vi hadde mistet vårt første barn (spontanabort). Men at noe gikk galt og Debby ble veldig syk og måtte opereres. Men jeg satt fast i England en uke mens Debby var i Cape Town. I tillegg var jeg veldig syk med oppkast osv mens jeg bodde hos noen venner. Jeg huske den telefonsamtale. «Vi har mistet barnet» «Å, kjære. Det er så trist. Vent et lite øyeblikk jeg må kaste opp». Vi var begge to så svak, på andre siden av verden – men vet du hva? Vi merket at Herren var med oss. At han bår oss. Og han ført oss sammen i ånden på en måte slik at vi ikke følte som om vi ikke var sammen.

Og det er flere i menigheten som har opplevd det samme. Når vi er helt ferdig, når vår styrke er brukt opp, der er Herren. Vær sterk i hans styrke. Vi har Himmelens styrke med oss. Den Hellige Ånd er i oss. Hva skal vi da frykte?

Og den tredje ting vi legge merke til er at Gud vil gjør slutt på ondskap. V25 Fordi han er kløktig, skal han lykkes med sitt svik. Han skal være stor i egne tanker, og med lett hjerte skal han utslette mange. Han skal reise seg mot fyrstenes fyrste og bli knust, men ikke av menneskehånd.

Antiokos, den berømte gud, ble alvorlig syk, og døde. Noen sier hans mage ble råttent og så sprakk han. Vet ikke. Uansett alle historier sier at han døde brått av en brutal sykdom. Kaptein av egen skjebne? Berømte gud? Skapte han sin egen mening? Alt blir tullprat når du møte Gud. Alle ble vraket på Guds fjell, hans klippe.

Men det er en ting til vi må snakke om. Noe som Daniel ikke visste. For han lå syk i flere dager. Visjonen var skremmende. Og akkurat som forrige uke hvor han bare ble skremt av synet av Menneskesønnen så er vi velsignet fordi vi vet hva som kommer. For Guds folk ble angrepet, ble overvunnet, først av Antiokus og så kommer Roma. Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud

Det skjedde i de dager. Eller som Romerne 5:6 sier Mens vi ennå var svake, døde Kristus for ugudelige da tiden var inne.

Da tiden var inne. På det riktige tidspunktet. Gud har en plan – og det er Kristus Jesus. Efeserne 1:10 Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde: å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord i ham.

Løft opp dine øyne og se. Se Jesus, høyt og løftet opp. Han regjere. Og enten kan du følge i Antiokus EpiManes sitt fotspor – men det er galskap. Eller du kan bøye kneet og si til Jesus: du er min Herre.

Og for oss som er i Kristus? Hvorfor er vi bekymret? Ikke for evangeliet, for det stoppes ikke. Ikke for kirken, for det er uknuselig. Ikke for oss, fordi Herren er med oss og det verste som kan skje er at vi bli kalt hjem til Himmelen.

Udyret dør. Herren består. I det mørkeste tidspunkt, så er ikke lyset sluknet. Det er alltid håp.

søndag 4. oktober 2020

Daniel 7 GUD har kontroll

Daniel 7 GUD har kontroll

Ikke frykt dyrene, frykt GUD, HAN har gitt Menneskesønnen all makt.

1. Dyrene Daniel så.

INTRO.

Noen ganger glemmer jeg hvor vanskelig Daniel må ha hatt det, kanskje dere også gjør det. Jerusalem byen han bodde i hadde blitt angrepet flere ganger, bare Nebukadnesar hadde angrepet og underlagt seg den to ganger. Venner og familie av Daniel hadde kanskje blitt drept eller også bortført til Babylon. Daniel måtte leve livet sitt i Babylon, og når Daniel ba og spurte hvor lenge de måtte fortsette å bo i eksil fikk han ett svar han ikke ville ha, jødene skulle leve lenge i eksil, noe som hadde vært og kom til å fortsette å være grusomt. Han ble behandlet som en utlending, og en som ikke vil innordne seg etter lovene og reglene i landet. Noen laget også spesifikt regler for å fange Daniel i lovbrudd. De hadde mat som var mot den jødiske Loven å spise, de skulle kun tilbe kongen, osv. Noen ganger nå jeg leser om Daniel så glemmer jeg dette, for Daniel kan det fremdeles ha opplevdes som å bo i ett terror-regime, der det du gjorde, og sa kunne få deg drept. Han ble behandlet som viktig, og som han var noen, når han kunne gjøre noe for lederne. Men ellers ble han sett på en utlending. Daniel ville ha fred, Han ville hjem til Judea, han ville sikkert tilbake til familie og venner, hvis han hadde noen igjen. Han vet at det er det er jødenes synd, og mangel på omvendelse som har ført dem dit de er. Men det forandrer ikke det faktum at han vil hjem. Han bor i Babylon, ett krigersk kongedømme der man ble innrettet eller blir henrettet. Det er i denne konteksten Daniel levde i, og det er i denne konteksten vi burde lese Daniel 7, som vi skal se på i dag.

1. Hvor finner jeg det i teksten.

V.4-8

2. Forklar teksten.

Vi har alle opplevd mareritt, og selv om Daniels drøm definitivt kan sammenlignes med et mareritt, så var den så mye mer enn det. Se for deg at du er Daniel, du står og ser utover havet, det kommer sterke stormer fra alle kanter. Du må holde deg fast for å ikke bli blåst uti havet, ute i vannet begynner det å boble og fire store dyr som kommer opp av havet, det ene styggere og grusommere enn det andre. Det første dyret ligner løve med ørnevinger, vingene blir revet av, dyret brøler og skriker av smerte, det blir reiste opp på føttene og får ett menneskehjerte. Det andre dyret ligner en bjørn, som kommer opp av havet med tre ribbein i tennene, du hører en stemme som sier til det, reis deg og spis mye kjøtt. Og dyrene slutter ikke å komme, nå ser du ett dyr som ser ut som en leopard kommer opp av havet, vannet bruser rundt det. Og selv om du helst vil stikke av, klarer du ikke å la være å stirre på det. Det har fire hoder og fire fuglevinger og blir gitt herskermakt. Og når du tror du ikke orker mer, og du er i ferd med å svime av fra frykt og utmattelse hva skjer, jo det kommer ett fjerde dyr, styggere og mer grusomt en de tre første. Det hadde tenner av jern, klør av bronse, det spiser og knuser alt rundt seg, du ser at de som slipper unna blir trampet i hjel og knust. Dyret kommer nærmere deg og du ser at det har ti horn. Dette er det styggeste du noen gang har sett, men så skjer det noe veldig rart, tre av hornene blir revet ut, det vokser ut et større og styggere horn, der de tre første var, det har øyne og munn og du kan høre det skryte og opphøye seg selv.

Det vi ser på i dag er skremmende, for meg høres det ut som de mest skremmende bildende jeg får, når jeg leser Johannes Åpenbaring, fæle dyr som kommer opp av havet. Det ene dyret styggere, og mer skremmende enn det andre. Så jeg forstår godt Daniel når han sier:

«Jeg, Daniel, ble skrekkslagen av tankene mine, og ansiktet mitt bleknet. Men jeg gjemte alt dette i mitt hjerte.»

Jeg Christian synes dette var ubehagelig lesing, og dere synes og kommer sikkert til å synes at dette er ubehagelig å høre på. Og for å være helt ærlig, tror jeg at det er noe av poenget. Jeg er ikke veldig glad i store poetiske bilder, men ser frem til å se på dette med dere i dag.

Selv om han var skrekkslagen, visste Daniel at det bare var hos GUD at kunne få svar på hva dette var. Så Daniel spurte en i GUDS nærhet om hva dette betød. Han fikk til svar i vers 17. «Disse store dyrene, fire i tallet, betegner fire konger som skal stå frem på jorden»

Så la oss se på dem.

Det første dyret:

Det første dyret lignet en løve, med ørnevinger, det ble reist opp på føttene som ett menneske og ble gitt ett menneskehjerte.

Løven var i datidens Midtøsten ett tegn på det babylonske riket, det ble brukt til å skape frykt hos landene rundt det babylonske riket. Og de hadde god grunn til å være redde. Så løven med ørnevinger kan ha vært ett bilde på kong Nebukadnesar. Han ledet 8 felttog i løpet av en tiårsperiode, og erobret etter hvert hele Mesopotamia. Han erobret Jerusalem i 598 f.Kr. Jojakin kongen av Juda ble ført til Babylonia. Han erobret Jerusalem igjen i år 586 f.Kr. for å pasifisere stater som var vennlige mot Egypt. Og da ble Sidika og store deler av den jødiske befolkningen deportert til Babylon.

Vi har også lest at Nebukadnesar ble gal, og levde som ett dyr i flere år, før han vendte om. Og ble ett menneske igjen. Det kan samsvare med at løven fikk ett menneskehjerte.

Det andre dyret:

Det andre dyret lignet en bjørn som med tre ribbein i tennene, dette dyret fikk beskjed om å reise seg opp og spise mye kjøtt.

Bjørnen kan være ett bilde på det Medo-Persiske riket, ledet av kong Cyrus og hans sønn Cambysus. Det var ett krigersk rike som underla seg tre store stater.

Det tredje dyret:

Det tredje dyret, en leopard med fire hoder og fire fuglevinger. Som ble gitt herskermakt. Dette kan være riket til Aleksander den store. Han underla seg store områder og døde i en alder av 32 år, da ble riket hans delt i fire.

Det fjerde dyret:

Det fjerde dyret er muligens det Romerske riket, jerntennene kan vise til det romerske rikets overveldende millitære makt, hvordan det ikke hadde kvaler ved å bruke, misbruke og undertrykke mennesker. Romerriket hadde evne til å tillegge seg land og kulturer, og blande sin kultur inn i områdene de underla seg. Men de var ikke alltid så tollerante, og det var romerne som rev tempelet i Jerusalem i år 70.

Dette var bare en kort, og rask gjennomgang av hvilke riker disse dyrene kan ha vært. Dette kan også være helt feil, for disse inngående tolkningene av bibeltekstene er gjort av mennesker og vi kan gjøre feil. Men det er interessant å lese hva andre har brukt lang tid på å sette seg inn i og skrive om. Så disse dyrene kan peke på riker som har vært, eller som vil komme. Før har vi jo snakket om profetier som delvis eller helt oppfylt.

2.Frykt Gud, han har kontrollen!

1. Hvor finner jeg det i teksten.

V.9-11

2. Forklar teksten.

Midt oppi kaoset og frykten Daniel føler, skjer det noe enda rarere. For ett øyeblikk siden kunne Daniel se disse fryktelige dyrene som drepte, ødela og for fram, det ene styggere og grusommere enn det andre. De er der fremdeles, men gjør veldig lite. Tronstoler blir satt frem, og en som beskrives som gammel av dager trer frem og setter seg på tronen. Klærne er hvite som snø og håret er som ull (Det er slik Jesus beskrives i Johannes åpenbaring kapittel 1). Tronen er som laget av flammer og en elv av ild renner utfra tronen. Bare så det ikke skal være noe tvil så er denne personen GUD. Dyrene som for ett øyeblikk siden var det skumleste Daniel hadde sett, var plutselig ikke så skumle, de gjorde heller ikke så mye. Bortsett fra hornet selvfølgelig det klarte ikke å holde kjeft. Men som vi ser så får det ikke gjort så mye. Der er GUD, omringet av tusener av engler som tjener HAM. Titusener på titusener står foran HAM, retten blir satt og bøker blir åpnet, og som vi vet holdt hornet fremdeles ikke kjeft. Jeg er ikke sikker om det forstår at det står og fører bevis mot seg selv, i sin egen rettsak. Det snakker, skriker og skryter, jeg synes jeg kan høre det. Se for deg en ond versjon av Eselet i Shrek filmene, jeg har gjort alt. Jeg har drept så mange i krig, jeg har hersket over hele verden, ingen har større hær eller makt enn meg, jeg har til og med revet tempelet ditt i Jerusalem GUD, jeg har forfulgt og drept folket ditt, byttet ut lovene dine, og tider med mine egne, hva kan du gjøre med meg gamle mann?

Men som vi leser videre blir det ingen episk kamp med spesialeffekter fra Michael Bay, det er ingen trumpet som lyder før tusener av legioner av engler kommer flyvende og kjemper med dyret med hornet. Bare se i vers 11:

«Jeg fortsatte å se fordi jeg hørte de store ordene som hornet talte. Og mens jeg så, ble dyret drept, og kroppen ble knust og kastet på ilden for å brennes.»

Hadde han ikke vært så redd, hadde Daniel stått og klasket seg selv i pannen, og nesten vært redd og flau på dyrets vegne.

Det dyret sier, eller gjør har ingenting å si. GUD på tronen tar makten fra dyret, fordi HAN kan og vil. HAN dreper dyret og kaster det på ilden for å brennes, fordi det er HANS rettferdige dom over dyret. Det er målt veiet og funnet for lett. En grusom hersker, ett grusomt kongedømme går i fra å være noe folk frykter, og lever i redsel over til å slutte å eksistere, hvorfor? Fordi GUD vil det slik.

Og det er ikke bare dyret med hornet som GUD dømmer, men alle dyrene. Også de andre dyrene blir fratatt all makt, og livslengden deres blir fastsatt med dag og time. Akkurat som dyret med hornet er det ikke fordi de blir redde og overgir seg. Men fordi GUD i sin rettferdige dom tar makten fra dem. Dyrene som var de verste, mest fryktinngytende kongene på jorden, hadde ikke lengre makt, de hadde ikke lengre liv. Hvorfor? Fordi de hadde møtt noen mye større, og mye mer fryktinngytende, GUD! De var så oppslukt av egen makt og fortreffelighet at de ikke forsto at mektig, aldri har og aldri vil kunne måle seg med allmektig.

Daniels bok er skrevet slik, at den gir håp også for oss i dag. Vi har opplevd grusomme ting i vår nære historie, og trenger ikke å se tilbake til bibelske tider. Nazi-Tyskland, Hiroshima og Nagasaki, Lenin, Stalin, 11.September og One Direction. De er kanskje ikke så ille, men jeg klarer ikke å få What makes you beautiful ut av hodet. Så om du går rundt og er redd for en verdensleder, enten det er Xi Jin Ping, Vladimir Putin, Kim-Jong Un, Donald Trump, Borris Johnson, Angela Merkel, eller Erna Solberg. Så ikke vær redde, GUD har full kontroll, Han har ikke falt av tronen. Gud skjelver olle av frykt dem. Akkurat som oss skal de også stå foran GUDS rettferdige dom. Huske det Jesus sier i Matteus 10:28

Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete.

Dette bringer oss til mitt tredje og siste punkt

3. Menneskesønnen og verden

Vers. 13-27

2.Forklar teksten.

I synene sine når han står foran tronen, ser Daniel Menneskesønnen, som kommer med himmelens skyer. I evangeliene referer Jesus til seg som Menneskesønnen flere ganger, og hver gang er dette noe som virkelig provoserer fariseerne. Dette fordi de ikke tror at Jesus er GUDS Sønn, og mener derfor at HAN driver med blasfemi. Og når vi leser vers 13-og 14 som Jesus peker på når Han referer til seg selv som Menneskesønnen, kan vi forstå at de blir provosert, bare se selv:

13 Jeg så i mine nattsyner, og se!
          – med himmelens skyer
          kom en som var lik en menneskesønn.
          Han gikk bort mot den som var gammel av dager
          og ble ført fram for ham.
14 Han fikk herskermakt, ære og rike
          så alle folk og nasjoner og tungemål skal tjene ham.
          Hans herskermakt er en evig makt
          som ikke skal forgå.
Hans rike går aldri til grunne.

Menneskesønnen kommer med Himmelens skyer, i det gamle testamentet brukes skyer noen ganger for å beskrive GUDS herlighet. Jeg er ikke sikker på om det er tilfellet i denne teksten. Men tenker det kan være det. Da Daniel ser Menneskesønnen (Jesus) kommer med Himmelens skyer og gå mot den som er gammel av dager (GUD). Hos GUD blir Jesus gitt herskermakt, og rike, som aldri skal forgå, eller gå til grunne. Alle folk, nasjoner og tungemål skal tjene Jesus. Dette er ulikt fra de fire dyrene Daniel så tidligere i synene sine, som alle ble målt, veiet og funnet for lette. Jesus, menneskesønnen som ble gitt dette av GUD fortjente det. Hvorfor? Fordi Han er GUD, fordi Han gjennom sitt syndefrie liv, og død på korset reparerte forholdet mellom oss og GUD. Dette ser vi også i Johannes åpenbaring kapittel 5:

2 Da så jeg en mektig engel som ropte med høy røst: «Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene?» 3 Men verken i himmelen eller på jorden eller under jorden var det noen som kunne åpne boken eller se i den. 4 Da gråt jeg sårt, fordi ingen var funnet verdig til å åpne boken eller se i den. 5 Men en av de eldste sa til meg: «Gråt ikke! For løven av Judas stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boken og de sju seglene.»
6 Og jeg så et lam som sto midt på tronen, mellom de fire skapningene og i kretsen av de eldste, og det så ut som lammet var slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, og øynene er Guds sju ånder som er sendt ut over hele jorden. 7 Lammet kom og tok imot bokrullen fra den høyre hånden til ham som satt på tronen.
8 Da det tok boken, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse, det er de helliges bønner. 9 De sang en ny sang:
          Verdig er du til å ta imot boken
          og bryte seglene på den.
          For du ble slaktet,
          og med ditt blod har du frikjøpt for Gud
          mennesker av alle stammer og tungemål,
          av alle folk og nasjoner.

Jesus gjorde det ingen andre kunne gjøre, Han kom frem til GUD. Han er lammet som ble slaktet, og er verdig til å åpne bokrullen, og føre dom over oss. For Han har levd som oss og død for oss. SÅ istedenfor å bli fratatt alt i dommen, drept og kastet på ilden som er GUDS dom. Fikk Jesus makten, æren og rikene under himmelen. Og vi som er i Han blir vi en del av Menneskesønnens evige rike, ikke på grunn av noe av det vi har gjort, men på grunn av det Han har gjort, lammet som ble slaktet.

Daniel er fremdeles livredd og fortsetter å spørre om det fjerde dyret med de alle hornene. Og får høre skremmende ting, hornet skal sluke jorden, tråkke den ned, hornet skal tale mot og fare fram mot den høyeste hellige. Og de hellige, de som tilhører GUD skal overgis i hornets hånd, en tid, tider og en halv tid. Deretter peker teksten tilbake på det vi allerede har lest om. Det fjerde dyret med hornet, blir fratatt makten sin dømt, drept og kastet på ilden for å brennes, GUDS dom!

I vers leser vi at GUDS folk de hellige skal forfølges, og dette er en profeti for alle tider Daniel så det på sin tid og vi ser det i dag. Men det forandrer ingenting, for allerede her i Daniels bok ser vi hvordan det kommer til å ende, Jesus, Menneskesønnen seirer over de som forfølger de hellige, Hans folk. De hellige er de som har vært, og oss som sitter her i dag, dere som følger med på stream, og de som kommer lenge etter oss. Tror du på Jesus er du en av de hellige. Når det kommer til slutten av vers 25 der det står om hvor lenge de hellige skal overgis i hornets hånd, tid, tider og en halv tid, så vet jeg ikke hva det betyr. Så beklager jeg det, for meg er ikke det så viktig, for jeg føler dagens tekst peker på noe viktigere.

At herredømmet, makten og rikene under himmelen gis til Menneskesønnen, Jesus får det som allerede er Hans, det Han har gjort seg fortjent til ved å ha levd ett syndfritt liv som menneske, og død for våre synder, og tatt straffen vi fortjener slik at vi kan være del av Hans evige kongedømme, slik at være del av Hans hellige, ikke fordi vi er perfekte i oss selv, men fordi Han har gjort oss hellige. Og vår jobb er ikke å fortjene det han har gjort, men å tjene og adlyde Ham.

Så for å oppsummere dagens preken i en setning:

Ikke frykt dyrene, frykt GUD og tro på Jesus Hans Sønn.

søndag 27. september 2020

Daniel 6. Guds trofaste mann urettferdig dømt

Daniel 6. Guds trofaste mann urettferdig dømt

Hva skjer når Guds trofaste mann blir urettferdig dømt? Hva skjer når alt han gjør er god.
Han er så god at de rundt ham hater ham fordi de er redde for at han ta makt fra dere.
Han er så god at det eneste de kan beskylde han for er å være den han er.
Han er så god at de rope «korsfest ham» og gjør akkurat det.

Jeg snakke da selvfølgelig om Jesus. For Daniel i kapittel 6 gir oss et bilde av hva det er å være trofast mot Gud. Å tjene Herren uansett. Å sette først Guds rike og hans rettferdighet.

Daniel, vi har sett gjennom boken, er trofast. Han lever for å ære Herren – i motsetning til de andre som lever for å ære seg selv. Og til slutt vinne rettferdigheten fram.

Og det er egentlig det Daniels bok handler om, og derfor snakke tydelig til oss i dag. Stol på Herren. For rettferdigheten vinne fram til slutt.
En dag vil denne verdens rike blir til støv og Guds fjell består. Akkurat som Kong Nebukadnesar drømte om i kapittel 2.
En dag vil vi se den «gammel av dager» på tronen, og menneskesønnen – JESUS – kommer med himmelens skyer, og så gå bort til Gud Far på tronen og få herskermakt, ære og rike så alle folk og nasjoner og tungemål skal tjene ham. Det er i kapittel 7.

Rettferdigheten vinne fram til slutt.

Men nå, som Daniel, lever vi i «eksil». Utenfor det lovede landet. Fortsatt i en verden med urettferdighet, med slit, med sykdom, med kreft, og operasjoner, og kne som feiler, og vi blir eldre og «uff oi. Det gjorde vondt.» Og i en verden med krig, og flyktninger, og rasisme, og vold, og forurensing, og…
Vi lever i en verden vi var ikke skapt til å leve i. Fordi vi snudd ryggen til Gud. Synd tok over. Og vi ser resultatet av synd overalt. I vår verden. I vårt land. I vårt liv.

Hva kan vi gjøre da? Hva kan jeg si til Kristin i dag hvor hun ta et steg inn i det voksne verden? La oss høre da på hva Daniel – ikke meg altså men ham - og hva Gud gjennom ham forteller Kristin og oss om hvordan vi bør leve i denne verden, med suksess eller «stor fremgang» som det står i v29.

1. Guds trofaste mann vekker sinne og sjalusi hos hans fiender

Daniel er valgt ut av kongen fordi v4 «det var en usedvanlig ånd i ham». Daniel var kjent gjennom hele sitt liv til å være trofast. En god arbeider som man kunne stole på. Og selv nå at Media og Persia har overtatt Babylon, så ser de at han Daniel, han som jobbet for Nebukadnesar før, han må vi ha. Så god var hans rykte. Selv om han var åpenlyst en troende, en som tjente Herren.

Husk at Daniel kom til Babylon som en fange. Han ble dratt ut av det lovede landet, «Guds land», og Jerusalem ble ødelagt og templet brent og lagt i ruiner. Det var ingenting igjen. Ikke noe tegn på at Gud var med hans folk.

Derfor bestemte Daniel seg å… hva ville du ha gjort? Alt har gått galt. Du føle som om Gud har forlatt deg. Det er ingenting igjen. Livet ditt er lagt i ruiner. Hva gjør du? Noen av dere har vært i en slik situasjon. Hva gjorde du?

Vi vet hva Daniel gjorde. Daniel bestemte seg å ære Herren. Han bestemte seg å stole fullt og helt på ham. Hvorfor?
For var ikke helt riktig det jeg sa. «Ikke noe tegn på at Gud var med hans folk». Bortsett fra hans ord. Hans løfter. Historien av Gud med hans folk. Akkurat som vi har.

Daniel skjønte Skriftene – at de (jødene) hadde syndet mot Gud og derfor blitt dømt. Han visste at Gud var ikke bare Gud i Israel, men Gud i hele verden, også i Babylon. Også i Norge.

Og det viste seg at Daniel hadde rett. Og han ble raskt en suksess. Kongedømmets nest mektigste mann. Rådmannen til kongen. Og igjen, etter å ha jobbet i neste 60 år, igjen er han utvalgt til som v4 sier 4 Daniel utmerket seg framfor de andre ministrene og satrapene, for det var en usedvanlig ånd i ham, og kongen tenkte på å sette ham over hele riket. Ikke verst for en innvandre! En flyktning!

Daniels «utmerket ånd». Fordi han er min navnebror så ha det verset vært en utfordring og en oppmuntring for meg. At jeg skal leve for Jesus Kristus. At i alt jeg gjør blir preget av hans Ånd. Hvordan jeg er som far. Som ektemann. Som venn. På jobb. Fra prekestolen. Gjør alt til å ære ham, til å reflektere litt av hvem han er, slik vi var skapt til.

Det er det Kristin sier i dag og. Hun sier «jeg vil leve for å ære Jesus Kristus i alt. Han er mitt liv. Han er min konge, min Herre».

Og Daniel viser oss at det er ikke bare godt fordi vi få belønning etter døden (såkalte pie in the sky when you die» - men fordi det fungere nå. Fordi det er slikt vi var skapt til å leve.

Bare tenk på Norge. Norge er bygd på kristne verdier – og vi lever i et av verdens beste samfunn. Ja, ja vi vet at det er problemer, men kan vi ikke stoppe opp litt og takke Gud for hvordan vi har det? Er det ikke flott å bo i Norge? Hvor folk er ærlig og moral og medmenneskelige? Dette er et trygt og godt land. Fordi det er bygd på Kristi kjærlighet. 1000 år med Elsk Gud. Elsk din neste.

Daniel jobbet for å ære Gud – og fordi han gjorde det så tjente han de rundt seg. Han gjorde en usedvanlig god jobb. Han gjorde en god jobb i en sekulær jobb med en sekulær sjef i et sekulært land - fordi han elsket HERREN.

Daniel er et godt eksempel på det vi leste for noen måneder siden i efesernes bok. Arbeid for Herren.

Men. Det er ikke alle som liker det. Det er alltid noen som er sjalu. Alltid noen som hater rettferd. Folk som er sint fordi han har oppnådd suksess. v5 Men de klarte ikke å finne noe å anklage ham for eller noe galt å si om ham. For han var pålitelig, og de fant verken forsømmelse eller feil hos ham.

Så bestemmer de seg å bruke hans tro til å ødelegge for ham. Og de lage en felle. De kommer til kongen v7 «Lenge leve kong Dareios! 8 Alle ministrene, guvernørene, satrapene, rådsherrene og stattholderne har holdt råd og er blitt enige om at kongen bør utstede en forordning med et strengt påbud om at enhver som i tretti dager ber en bønn til noen annen gud eller noe annet menneske enn deg, konge, skal kastes i løvehulen.

Vokt dere for smiger hvis du er har makt! Spesielt hvis du vet at folk er misunnelige på en annen. Men Dareios ble lettlurt. «Å takk! Ja det høres bra ut. Ingen skal be til noen andre enn meg. Ja!»

Han hørte ikke med Daniel, hans mest trofaste rådgiver. Men lot seg overtale. For en dust! Samme felle som Nebukadnesar og Belsasar før ham. Han ble fanget av hans egen stolthet. Daniel ære Gud. Dareios ære Dareios.

Guds trofaste mann vekker sinne og sjalusi hos hans fiender. Jeg tenker på en annen trofaste mann som vekket sjalusi og harme blant de som sto ved makten. Som også ikke kunne anklages for noe fordi han var rettferdig. Som var trofast, og god, og det eneste de kunne ta han på var sannheten. «Jeg er veien, sannheten og livet» sa Jesus. «Ingen kommer til Far uten ved meg.» (Johannes 14:6).

Slike likt ikke de religiøse ledere, fordi det ville tjene seg fram til himmelen. De ville gjør Gud om til en skyldnere. Det er religion – at vi prøve å arbeide fram en maktposisjon over Gud ved våre bønner, vår tiende, våre arbeid. Men frelse er av nåde. En gave.

Og slik likte ikke de sekulære ledere, for Jesus avslørte deres jag etter penger, deres maktmisbruk, og viste seg å ikke ble berørt av sånne ting.

Kanskje du har også opplevd det samme (i mindre grad). Folk blir aggressiv og truende fordi du er ikke med på det de er med på. Du kan ble anklaget fordi du nekte å lyve. Eller fuske litt med tallene. Eller legge litt til på regningen. Eller blir «en av guttene» dritings ut på byen. Ordet hellig betyr «utskilt». Og slik er det noen gang å leve som kristen. At du står alene.
Kristin vil oppleve det. Har opplevd det. Å stå alene mot dine venner, mot dine klassekamerater som en tenåring er vanskelig. Jesus vet. Han har vært det. Stå fast. Vær trofast. Følg Jesus. Lær fra Daniel.

Guds trofaste mann vekker sinne og sjalusi hos hans fiender.

2. Guds trofaste mann i løvehulen

Daniel få høre om befalingen. «Ikke lov til å be til noen andre enn Dareios». Hva gjør han? Han kunne bedt i de skjule. Hvem vil vet?

Daniel.
Og Gud.
Og faktisk alle de andre, fordi de vet at han ber hver dag!
Lurer på hvor lang Daniel kjempet mot seg selv.
Virker ikke som det veldig lenge faktisk. v11 Så snart Daniel fikk vite at skrivet var satt opp, gikk han hjem. I takkammeret hadde han åpne vinduer som vendte mot Jerusalem. Tre ganger om dagen falt han på kne for sin Gud med bønn og lovprisning, for slik hadde han alltid gjort.

Med en gang trosset han loven og æret Herren. Det kom bare naturlig. Så disiplinert var hans hjerte. Hans tanker. Det var en vane å tjene Herren. Og derfor når han ble satt under press, så var hans naturlige reaksjon å stå for Herren.

Jeg trener Taekwondo og der gjør vi de samme øvelser gang på gang på gang slik at når vi plutselig er i en kamp så vet kroppen hva vi skal gjøre uten å tenke.

Slik var Daniel. Han levde et disiplinert liv. Ba hver dag, tre ganger daglig. Uten feil. Folk visste om det. Han studerte Skriftene – ikke bare leste dem, men kjente Guds ord, bygd livet hans på dem. Og det viste seg i livet hans.
Mange av oss vil være som Daniel, men vi er ikke villig til å ofre noe som helst. Ikke rart at vi ofte slite. Vi kjenne ikke Bibelen og be sjeldent – og så da lure på hvorfor vi sliter?

Men Daniel har et «svart belte» i å ære Herren. Og som lav hvite belter så bør vi høre på de som er foran oss i troen.

«Ok Gud, hva gjør jeg nå. Skal jeg skamme meg over deg? Skamme meg over den eneste som til slutt betyr noe. Alt dette er støv. Du er realiteten.» Og så åpne han vinduet, kneler, og ber.

Å! For en mann. For en leder. For et eksempel. En usedvanlig ånd. Ja.

Men her kommer de som lever for å ære seg selv. 13 «Konge, har du ikke utstedt et påbud om at enhver som i tretti dager ber til noen annen gud eller noe annet menneske enn deg, konge, skal kastes i løvehulen?» Kongen svarte: «Jo, det står fast etter medernes og persernes uforanderlige lov.» 14 Da sa de til kongen: «Daniel, en av de bortførte fra Juda, retter seg verken etter deg eller etter det påbudet du har utstedt. Tre ganger om dagen ber han sin bønn.»

Fanget! Vi har ham.

Kongen skjønner at han er blitt lurt, at alle deres fine ord var på grunn av sjalusi. Men han er fanget av sine egne ord. 17 Så befalte kongen at de skulle hente Daniel og kaste ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: «Måtte din Gud, som du fortsatt dyrker, berge deg!»

Guds trofaste mann i løvehulen.

Lure på hva Daniel tenkte når han ble kastet inn i hulen. I mørket hvor han kunne høre de dyrene puster og knurrer.
Vil Gud redde meg? Eller vil det plutselig komme et brøl og klør og tenner… og så er det slutt?

Men da vil du stå med Herren i paradis, i himmelen, hvor alt er fornyet. Ikke noe synd. Ikke noe skam. En ny jord, ny kropp, og hvor vi kan se Herren ansikt i ansikt.

Det er lett for oss fordi vi vet slutten. Daniel visste ikke det. Daniel måtte gå gjennom det. Stole på Guds ord i mørket. Kanskje han husket Davids salme 22 hvor David, Israels konge, roper ut til Gud! Salme 22:14 De sperrer opp gapet mot meg lik en løve som brøler og river i stykker. Og 22 [Herren,] Fri meg fra løvens gap! Du har reddet meg fra villoksers horn.

Men vi er kanskje mer kjent med åpningsversene til Salme 22:2 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?

Den er Salmen Jesus siterte på korset. Salmen av Guds konge, Guds rettferdige mann som blir dårlig behandlet. Den uskyldige som blir for ingen grunn urettferdig dømt. Som lider uten grunn.

Har du vært der? Hvor det føles ut som du er forlatt? Urettferdig dømt. Lider uten grunn. Har du vært der i de mørkeste stunder hvor du føler som om himmelen er stengt og du få ingen svar og bibeltekstene høres så teit ut. Rom 8:38 Ingenting kan skille meg fra hans kjærlighet? Virkelig? Men hvorfor har dette skjedd da? Hvorfor er jeg i løvehulen? Det er urettferdig! Hvorfor har du forlatt meg?

Vi kjenne folk i løvehulen. Frode og Julijean er i løvehulen. Glenn og Birthe har vært gjennom det nylig. Og kanskje du er og der i dag. I løvehulen.

Daniel forteller oss at det er håp. Fordi Herren er med hans folk. Sammen med de tre i flammene i kapittel 3. Og Gud var med Daniel når de skulle drepes i kapittel 2 fordi kongen hadde en drøm ingen kunne tyder – og han ga Daniel tydningen. Og igjen i kapittel 4. Og igjen i kapittel 5. I eksil. Ingen tempel. Ingen «jødedom». Ingen land. Ingen konge. Ingen prester. Men Gud er ikke begrenset. Gud er med hans folk. «jeg er med dere alle dager inntil verdens ende» sa Jesus i Matt 28:20

20 Tidlig om morgenen, ved soloppgang, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen. 21 Da han nærmet seg hulen, ropte han med angst i stemmen på Daniel: «Daniel, du tjener for den levende Gud, har din Gud, som du stadig dyrker, kunnet berge deg fra løvene?» 22 Da svarte Daniel: «Lenge leve kongen! 23 Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap så de ikke skadet meg. For jeg er funnet uskyldig for ham. Og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.»
24 Da ble kongen sv
ært glad og befalte at de skulle dra Daniel opp av hulen. Da de hadde dratt Daniel opp av hulen, fantes det ingen skade på ham, for han hadde stolt på sin Gud.

Daniel ble reddet. Guds trofaste mann ble reddet fordi v24 han stolte på Gud. Daniel var ikke forlatt. Du er ikke forlatt. Fordi Jesus ble forlatt.
Jesus ble ikke reddet. Han døde i hans løvehulen. Han ga sitt liv på korset med vilje. Han ga sitt liv slik at du og jeg kan leve. Han ga sitt liv som et offer, slik at syndere som du og jeg og ja til og med Daniel kan bli tilgitt, bli satt fri, bli elsket av Gud, og kalt hans barn. Sønner og døtre av den levende Gud.

La meg illustrere.

For vi var skapt i Guds bilde og alt var perfekt. Glede.
Men så bestemte vi oss å være egen sjef. Vi vil ikke ha gud lenge. Vekk med deg. Trenger deg ikke.

Det er synd. Og det skilte oss fra Gud. Og uten ham, dør vi. For han er livets kilde. Og gledens opphav.
Vi prøver å være gode, moralske, til og med religiøse - men ingenting vi gjør rekker fram til Gud. Vi kan ikke frelse oss selv.

Men Gud er så full av kjærlighet at han kom selv for å redde oss. På korset gjorde Jesus opp med vår synd! Han strakk ut armene og dekket over gapet mellom oss og Gud.

Og ved å tro på Jesus, og stole på hans død og oppstandelse, kan du komme til Gud og oppleve evig liv, evig glede. Det du ble skapt til.

Vi er i vår forfedres bilde og synder. Men Jesus var i hans fars bilde. Kjærlighet. Og derfor valgte han å dø for oss. Vi få hans rettferdighet. Han tar vår synd. Han dør. Vi lever.

Daniels budskap til Kristin, til oss i dag er «stol på Herren». For uansett hva som skjer så vil han være med deg. Og han skal redde deg til slutt. Daniel så visjoner av fremtiden, og fremtiden er sikret av han på tronen. Og det er ikke deg eller meg, eller Putin eller Trump, eller Erna. Det er Jesus. Han regjere.
Er Gud med oss også i Norge? Ja! Vi trenger ikke å bekymre oss. Alt går etter hans plan, og selv om vi ikke skjønner alt, selv om vi er i løvehulen noen ganger, så løfte han oss opp igjen og til slutt vil vi se han ansikt i ansikt.
Og nå til og med Kong Dareios skjønte dette.

26 «Rikelig fred! 27 Hermed gir jeg påbud om at overalt i mitt kongerike, så langt mitt velde når, skal folket frykte og skjelve for Daniels Gud. For han er den levende Gud, han blir til evig tid. Hans kongerike går ikke til grunne, hans velde er uten ende. 28 Han berger og redder, han gjør tegn og under i himmelen og på jorden. Han berget Daniel fra løvenes klør.» 29 Daniel hadde stor fremgang mens Dareios og perseren Kyros var konger.

Stol på Herren og leve. Står ikke imot han. For en dag vil Guds trofaste Kongen viser seg, og alt som står imot han vil bli til støv.

søndag 20. september 2020

Daniel 5. Et bilde av synd.

Daniel 5. Et bilde av synd. (Domme-tiden).

Nei, dette er ikke et bilde av meg og Kaleb. Det er faktisk et bilde av min far og meg. Dette er meg. Dette er min sønn.

For min sønn ser ut som meg. Jeg ser ut som min faren. Og han ser ut som faren sin. Vi er skapt i hverandres bilde. Jeg er et bilde av min far.

Og Belsasar i sitt fars bildet. Kong Nebukadnesar var stolt, arrogant, selvopptatt. Og Belsasar er den samme. Stolt. Arrogant. Selvopptatt.

Kong Nebukadnesar tenkte ikke på Herren. Ga blaffen i himmelen og helvete. Ga blaffen i dommen som kommer. Han ga blaffen i å ære Gud. Tvert imot: han levde for å ære seg selv. Ikke for å gjør herren glad, men for å behage seg selv.

Inntil Herren i sin barmhjertighet, ydmyket ham som vi leste om forrige uke. 4:37 Jeg, Nebukadnesar, lover, priser og ærer nå himmelens konge. For alle hans gjerninger er sanne og hans veier rette. Han kan bøye dem som er hovmodige i sin ferd.»

Det fikk han virkelig oppleve det! Gud kan bøye dem, ydmyke dem som er hovmodig i sin ferd.

Men Belsasar. Belsasar har ikke blitt ydmyket. Belsasar er stolt. Belsasar avviser bevisst farens ydmykhet og omfavner arroganse. Nebukadnesar priser himmelens Gud? Fint. Da drikker jeg fra de hellige koppene som er hentet fra Tempelet hans. Det vil viser ham!

Belsasar er akkurat som faren sin. Han er i Nebukadnesars bilde. Arrogant. Stolt. Selvopptatt. Syndig.

To punkter i dag: 1. Belsasar avviser Gud. 2. Dommen faller.

1. Belsasar avviser Gud

Da 5:1 Kong Belsasar holdt et stort festmåltid for de tusen stormennene sine og satt og drakk vin sammen med dem. 2 Belsasar ble påvirket av vinen og befalte at de skulle hente de gullkarene og sølvkarene som hans far Nebukadnesar hadde ført bort fra tempelet i Jerusalem. Så skulle kongen og stormennene, konene og medhustruene hans drikke av dem. 3 Da hentet de gullkarene som var ført bort fra tempelet, fra Guds hus i Jerusalem, og de drakk av dem, både kongen og stormennene, konene og medhustruene hans. 4 De drakk vin og priste guder av gull og sølv, bronse og jern, tre og stein.

Dette er et bevisst opprør. En fullstendig avvisning av Nebukadnesar og av Gud. Jeg vil ikke ha noe med dette å gjøre. Jeg bøye ikke kne til denne «guden» fra Israel og Juda. Vi vant over dem. Våre guder vant over denne «guden». Bare se hva han kalle Daniel i v13 «Du er Daniel, en av de bortførte fra jødene, som min far, kongen, brakte hit fra Juda!»

Du er en slave. En ingenting. Og din Gud er ingenting.

Men husk hva som skjedde med Nebukadnesar. Han var kongen over Babylon, og Babylon hersket over hele den kjente verden. Verdensmakten nr 1. De angrep Juda og førte Daniel og hans tre venner i eksil for nesten 70 år siden.

Det var Nebukadnesar i kapittel 2 som hadde en drøm om den stor og kraftig statue – som ble knust av en stein - Guds stein, som da ble et stort fjell som dekker hele jorden. Denne jorden riker, dens prakt og ære og stolthet, blir blåst bort som agner, som støv, foran Guds stein. Enten det er Babylon, Hellas og Roma, eller USA, Russland, Kina og Norge - de vil en dag bli blåst bort som støv på vinden. All deres kraft og makt vil bøye seg for Jesus, kongens konge, Guds stein. THE ROCK. Vår klippe.

Det var Nebukadnesar som satt opp en statue i sin ære og prøvde å brenne Daniels tre venner, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Men mens han så på, så han FIRE menn i flammene – Gud var med dem. Jesus med hans folk. Og Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego var urørt av ilden.

Men for Nebukadnesar var en drøm ikke nok. Gud i flammene var ikke nok. Han måtte oppleve personlig i hans egen kropp, i hans sinn, at Gud er Gud og ikke han. Han måtte sitte i skolebenken til Livets Harde Skole. Livet hans ble snudd oppned, og han ble bokstavelig talt, klin kokos. Han levde som et dyr! Spiste gress. Inntil han innså at Gud var Gud.

Og Belsasar visste alt dette. Og han fornektet det. Han avviste det fullstendig.

Belsasar ikke interessert i å hedre noen andre enn ... Belsasar.

Belsasar er akkurat som hans far. Akkurat som Nebukadnesar uten Guds nåde.

Og du og jeg er akkurat som Belsasar. Akkurat som Nebukadnesar. Så hvis du leter etter den som spille din rolle i denne historie. Noe man kan identifisere med, så er det dessverre Belsasar og ikke Daniel. Fordi også vi er «bilde-bærere». Det vil si vi er i vår forfedres bilde. Vi er preget av dem. Vi bærer bildet av våre forfedre Adam og Eva, som forkastet Guds gode ord og valgte sin egen vei. Og vi har alle gjort det siden.

Bare se på verden i dag. Dagens mantra er «se ut for nummer 1» og det er deg selv. Pleie deg selv. Tilfredsstille deg selv. Til og med «gi livet ditt din egen mening». Så selvopptatt. Navlesynet som det holder. 7 milliarder Belsasarer som løpe rundt.

Hvem av oss synes det er lett å adlyde Herren? Hvor ofte slite vi med hans ord om tilgivelse. Om kjærlighet. Og å ikke lyve. Om å ofre. Å tjene. Å be.

Vi blir alltid dratt til å gjøre ting på vår egen måte. Jeg vet best.

Selv som kristne, med himmelens kraft på vår side, med den Hellige Ånd i oss, vi sliter med å adlyde Herren. Bare se på bønnemøtene våre. Så få av oss. Hvorfor? Fordi det er vanskelig. Fordi det minner oss om at vi er avhengige av ham. At vi er små og han er store. Og så gjør vi opprør. Går ikke.

Belsasar avviser Gud. Og før vi dømme ham så må vi innrømme at vi er mye mer lik ham enn vi tror.

2. Dommen kommer

5 I samme øyeblikk kom fingrene av en menneskehånd til syne, og de skrev på den kalkede veggen i kongens slott, midt imot lysestaken. Kongen så hånden som skrev. 6 Ansiktet til kongen bleknet, og tankene hans skremte ham. Hoftene ble svake, og knærne slo mot hverandre. 7 Kongen ropte høyt at de skulle hente åndemanerne, stjernetyderne og tegntyderne. Han sa til vismennene i Babel: «Den som kan lese denne skriften og fortelle meg hva den betyr, han skal bli kledd i purpur og få gullkjede om halsen og herske som tredjemann i riket.»

Kan du tenke deg. Sitte og har en stor fest. Babylon er under press. Media og Persia stille til angrep. Men de er langt borte. Og klare ikke å bryte inn. Her er vi trygge. Her røre ingen oss. Og så bestemme du å gjør narr av den eneste gud som ydmyket Babylons største konge. Han må vel være død nå? Ta fram hans begere, la oss drikke og feste med dem. Haahahahaaaa AAAAAA! Gulp!

Og så plutselig se du en hånd. Bare en hånd, ikke noe arm, ikke noe kropp, bare en hånd som skrive fire ord på veggen. Mene. Mene. Tekel. Peres.

Ikke rart at v6 hans ansiktet bleknet, og knærne slo mot hverandre, og v7 han ropte HØYT! HJEEEELP! Kanskje det ikke var så lurt å fornærme Gud. Kanskje det var tanken som skremte ham.

Men som vanlig er disse «vise menn» ubrukelig.

8 Da kom alle vismennene til kongen inn. Men de klarte ikke å lese skriften eller fortelle kongen tydningen. 9 Da ble kong Belsasar så vettskremt at ansiktet bleknet, og stormennene hans sto rådville.

Så kommer dronningen eller dronningmoren til å redde dem. Og hun sier «du trenger Daniel».

Daniel?

Han som turte å si til min far at han måtte vende om. Han som fortsatt tilbe Gud i himmelen. Han tosken? Du vil at jeg, JEG, skal be ham om hjelp?

Det måtte har vært en skikkelig kamp mellom Belsasars hovmod og hans frykt. Og frykten vant.

Ok da. Hent ham. Men jeg skal ikke vær høflig!

13 Så ble Daniel ført fram for kongen, og kongen sa til ham: «Du er Daniel, en av de bortførte fra jødene, som min far, kongen, brakte hit fra Juda!

Vi slo deg. Vi er bedre. Kjenn hvem du er utlending! Kjenn din plass. Du er ikke en av oss. Noen av dere opplevde slik før?
Men hvorfor hater han Daniel egentlig? Det er fordi han hater Gud.

Men Daniel er like begeistret over Belsasar som Belsasar er over Daniel. Bare se på v17 Daniel svarte kongen: «Behold de fine gavene dine selv, eller gi dem til en annen!

Det er en skarp irettesettelse. Daniel er sannsynligvis nesten 80 år nå. Kong Nebukadnesar døde for 20 år siden. Og han har sett riket falle fra. Perserne er rett utenfor døren. Belsasar har rotet det til. Daniel trenger ikke ære fra kongen. Daniel søker æren fra kongenes konge. Han lever for Herren.

Og så advarer og irettesetter han Belsasar ganske tydelig.

Men skriften skal jeg lese for kongen og fortelle tydningen. 18 Konge! Gud, Den høyeste, ga rike og makt, ære og herlighet til din far Nebukadnesar. 19 Fordi Gud hadde gitt ham så stor makt, skalv alle folk og nasjoner og tungemål for ham og var redde. Den han ville, lot han drepe, og den han ville, lot han leve; den han ville, opphøyde han, og den han ville, fornedret han. 20 Men da han ble stor i egne tanker og stolt og hovmodig i sin ånd, ble han støtt ned fra kongetronen, og hans ære ble tatt fra ham. 21 Han ble jaget bort fra menneskene, og hans hjerte ble som et dyrehjerte. Han holdt til blant villeslene og spiste gress som oksene. Kroppen hans ble vætet med dugg fra himmelen, inntil han forsto at Gud, Den høyeste, rår over menneskenes rike og kan gi det til hvem han vil. 22 Men du, Belsasar, hans sønn, har ikke blitt ydmyk, enda du visste alt dette. 23 Du har opphøyd deg mot himmelens herre.

Hva skjer med de som gjør opprør mot Herren?

Israel gjorde opprør - og ble erobret av assyrerne.

Juda ble igjen - og til slutt gjorde de og opprør - og Babylon og Nebukadnesar kom og erobret dem, tok dem som fanger, og brente Templet.

Nebukadnesar ga blaffen i Herren og ble full av stolthet. Men han lærte at det som er stolte vil bli ydmyket når galskapen tok ham, og han levde som et dyr inntil han løftet blikket mot himmelen.

Hva med deg?

Fordi disse hendelsene er skrevet ned for vår lære. Det sies at de som ikke lærer av historien, er dømt til å gjenta det.

Belsasar lærte ikke av Nebukadnesar.

Igjen, hva med deg?

Er du klar for Herrens dom? Før det er for sent. For for Belsasar er det for sent.

23 Du har opphøyd deg mot himmelens herre. De har kommet til deg med kar fra hans hus, og du og stormennene, konene og medhustruene dine har drukket vin av dem. Du priste guder av sølv og gull, bronse og jern, tre og stein, som verken ser eller hører eller skjønner noe. Men den Gud som har livet ditt i sin hånd, og som rår for hele din livsvei, ham har du ikke æret. 24 Derfor ble denne hånden sendt fra ham og denne skriften skrevet. 25 Dette er det som ble skrevet: mene, mene, tekel peres. 26 Og dette er tydningen av ordene: Mene talt. Gud har talt ditt kongedømmes dager og gjort slutt på det. 27 Tekel veid. Du er veid på vekten og funnet for lett. 28 Peres delt opp. Riket ditt er delt opp og gitt til mederne og perserne.»

Dommen er klar. Han har blitt veid og funnet manglende.

For de som er interesserte i etymologi – i ord. Hva betyr mene mene tekel (ufarsin eller) peres (disse ordene er samme rot). De tre ordene har med vekt og derfor verdi å gjøre. Penger (Mene = mina; Tekel = sjekel; Peres = aksjer / deler). Tolkning kombinerte ideen om å bli veid og verdsatt med ordspill. «Mene» sitt rot er fra verbet «å telle». Tekel som verb betyr «veie» eller «vurdere» og ufarsin (flertall) peres entall er «deler» - men høres ut som perserne.
Belsasars rike hadde blitt veid og verdsatt; dagene hans brukt opp; og det skal bli delt ut mellom medene og perserne (et ordspill på peres).

Veid og vurdert og funnet manglende.

Og denne historien har dessverre ingen lykkelig slutt. Det er ingen anger. Daniel er hyllet mot hans vilje. Og Belsasar? Han er ferdig.

29 Da befalte Belsasar at de skulle kle Daniel i purpur, henge gullkjedet om halsen hans og rope ut at han skulle herske som tredjemann i riket. 30 Men samme natt ble Belsasar, kaldeerkongen, drept. 6:1 Mederen Dareios overtok kongeriket. Han var da 62 år gammel.

Guds dom faller.

Og det er ingen utvei.

Hva skal vi si da fra dagens tekst? For det er interessant å sammenligne det med forrige ukes, med kapittel 4. For der var Belsasars far (eller farfar) Nebukadnesar. Og han vendt om. Han løftet øynene opp og priste Gud.

Kapittel 4 viser oss håp. Kapittel 5 sier til oss: lær fra Belsasars dumhet. Ikke gå i samme felle!

Han ble veid i vekten. Og justisskala tippet mot dom.
Og det samme gjelder for oss også. Vi var skapt til å være perfekt. Til å reflektere Guds ære. Når Gud så på verden han hadde skapt var det svært godt. Det er det ikke i dag. På grunn av vårt opprør, vår synd. Og syndens lønn er døden.

Vi er og blitt veid og telt og vurdert og vi har kommet kort. Mene, mene, tekel, ufarsin kunne vært skrevet på min vegg – og din.
Vi er ikke perfekt. Vi er ikke fulle av kjærlighet. Vi ærer ikke Gud. Vi reflektere ikke hans odet. Vekten ligger på dødens side.
Hvem kan stå imot Gud? Hvem kan betale prisen for vårt opprør?
Som vi så i forrige uke, er det bare Gud som kan redde deg fra Gud.

La meg illustrere.

For vi var skapt i Guds bilde og alt var perfekt. Glede.
Men så bestemte vi oss å være egen sjef. Vi vil ikke ha gud lenge. Vekk med deg. Trenger deg ikke.

Det er synd. Og det skilte oss fra Gud. Og uten ham, dør vi. For han er livets kilde. Og gledens opphav.
Vi prøver å være gode, moralske, til og med religiøse - men ingenting vi gjør rekker fram til Gud. Vi kan ikke frelse oss selv.

Men Gud er så full av kjærlighet at han kom selv for å redde oss. På korset gjorde Jesus opp med vår synd! Han strakk ut armene og dekket over gapet mellom oss og Gud.

Og ved å tro på Jesus, og stole på hans død og oppstandelse, kan du komme til Gud og oppleve evig liv, evig glede. Det du ble skapt til.

Vi er i vår forfedres bilde og synder. Men Jesus var i hans fars bilde. Kjærlighet. Og derfor valgte han å dø for oss. Vi få hans rettferdighet. Han tar vår synd. Han dør. Vi lever.

For å bruke bilde som teksten bruke: vi er blitt veid og vekten vippe mot dommen og døden. Rop ut om nåde! Jesus! Frels meg.
Og så en dråpe blod, en dråpe fra hendene som ble gjennomboret, hendene til kongen på korset, kongen som elsker oss, Gud som dør for sitt folk. En dråpe ren kjærlighet.
En dråpe blod vil falle på vekten og vippe den mot livet. En dråpe blod.

Det er vårt sikkert håp og vår evige glede.

Amen.

søndag 13. september 2020

Daniel 4 Når livet er snudd opp ned

Daniel 4 Jesus er Kongen over alle Konger / Når livet er snudd opp ned.

Hva gjør du når du er den største i verden? Mektigste. Mest viktig. Du er den personen.

Har du ikke hatt slike drømmer. Når du gjør noe så fantastisk, og alle bare bøyer seg for føttene dine. Dagdrømme om suksess på jobben - alle er «wow du gjorde en slik god jobb!» Applaus.
Eller sosialt: alle elsker deg bare og henger på hvert ord dryppe fra din munn og venter på at du skal komme og lyse opp rommet.
Eller du drømme at du har så mye penger til å kjøpe hva du vil.
Slike drømmer. Jeg er STOR!

Vi gjør det med en kristen vri og. Du kjenner til de dagdrømmene der du sier det mest fantastisk ting og vennen din blir kristen der og da. Eller du deler vitnesbyrdet ditt under lunsj på jobben, og folk faller på kne, og priser Gud (ja, men du er også der). Mmmmm. Deilig frysninger gjennom kroppen. Eller du be og de blir HELBREDET! Og så i drømmen er du så ydmyk «Å det er ikke meg» men du nyter i all hemmelighet all oppmerksomheten!

Herren er nådig for ikke å oppfylle våre drømmer. Fordi vi ville være uutholdelige!

Og i dagens tekst møter vi en mann som har fått alle hans er drømmer oppfylt. Og han er ARROGANT. Full av stolthet, hovmod. Rett og slett uutholdelig. I stedet for takknemlighet møter vi arroganse. Ingen tegn på takknemlighet. I stedet for ydmykhet finne vi stolthet. I stedet for å pris Gud, ære han seg selv.

Men tiden for å ære seg selv er snart over.

Den mannen er Nebukadnesar. Og det første punktet i dag handler om ham. Faktisk går vi 1. Nebukadnesar. 2. Daniel og 3. Tilbake til Nebukadnesar

1. Nebukadnesar

Og det interessante er at kapittel 4 er skrevet av: Neb. Se v1 «Kong Nebukadnesar til alle folk og nasjoner og tungemål som bor over hele jorden: Rikelig fred! 2 Nå vil jeg gjerne kunngjøre de tegn og under som Gud, Den høyeste, har gjort mot meg. 3 Hvor store er hans tegn, hvor veldige hans under! Hans kongerike er et evig rike, hans velde varer fra slekt til slekt.

Oi noe ha skjedd her! Fordi vi allerede har møtt Kong Nebukadnesar. Han var kongen over Babylon, og Babylon hersket over hele den kjente verden. De var verdensmakten nr 1. De hadde erobret Assyria før dem og nå sto de alene. Og Nebukadnesar var kongen over alle andre konger.

Og det var Nebukadnesar angrep Juda og førte Daniel og hans tre venner i eksil.

Det var Nebukadnesar i kapittel 2 som hadde en drøm om den stor og kraftig statue – som ble knust av en stein - Guds stein, som da ble et stort fjell som dekker hele jorden.
Han – Nebukadnesar - var hodet av gull. Som Daniel sa: Da 2:37–38 Du konge, kongenes konge, som himmelens Gud har gitt kongedømmet, makten, kraften og æren! 38 Menneskene, hvor de enn bor, dyrene på marken og fuglene under himmelen, alle har han gitt i din hånd, og han har satt deg til hersker over dem. Du er hodet av gull.

Oi! Men legg merke til hva Daniel sa: Du konge, kongenes konge, som himmelens Gud har gitt kongedømmet, makten, kraften og æren!

Hva hørte Nebukadnesar? «Du, konge, kongenes konge».

Fordi hva så vi i forrige uke? Kapittel 3? Han setter opp en STOR STATUE til ære for ham - og prøvde å BRENNE de tre amigos fordi de nektet å tilbe noen andre enn himmelens Gud.

Han gikk glipp av poenget med drømmen. Og det var KRAFTIG. Daniel FORTALT HAN HANS DRØM! Det er ganske utrolig mirakuløst. Hvis du kom til meg og fortalte meg ord for ord hva jeg hadde drømt om i går, ville jeg ha freaket helt ut! Nebukadnesar er som wow, fantastisk, og IGNORER drømmen.

For i drømmen blir rikene på denne jorden, strålende i sin prakt, kraft og makt, blåst bort som agner, som støv, foran Guds stein. Enten det er Babylon, Hellas og Roma, eller USA, Russland, Kina og Norge - de vil en dag bli blåst bort som agner. Støv på vinden. All deres kraft og makt vil bøye seg for Jesus, kongens konge, Guds stein. THE ROCK. Vår ROCK. Vår klippe.

Men det hadde Nebukadnesar bare blåst i. At mitt rike er ikke mitt, men en gave fra Gud. At mitt liv er i hans hender. At jeg styrer ikke alt? At alt dette skal forsvinner som støv og skygger. Nei.

Hvor ofte er vi det samme. Ignorer Gud. Overse hans varsler. Se bare på meg selv. Ha navlefokus i stedet for å løfte øynene OPP.

For Neb var en drøm ikke nok. Guds engel i flammene var ikke nok. Men denne gangen skjønner vi at den traff. Den satt. I Guds nåde så fikk Neb en sjanse til, til å bøye kne og unngå Guds endelig dom.

4 Jeg, Nebukadnesar, levde sorgløst i mitt hus og satt sunn og frisk i slottet mitt. 5 Da hadde jeg en drøm som gjorde meg redd. Tankene jeg fikk mens jeg lå i sengen, og synene jeg hadde i mitt hode, skremte meg. 6 Jeg ga påbud om at alle vismenn i Babel skulle føres fram for meg og gi meg tydningen av drømmen. 7 Da kom drømmetyderne, åndemanerne, stjernetyderne og tegntyderne inn, og jeg fortalte dem drømmen. Men de kunne ikke gi meg tydningen.

Litt annerledes enn forrige gang: nå forteller han dem drømmen! Men fremdeles kunne ingen tolke - ingen unntatt Guds mann. Mannen som ærer Herren i alt det han gjør.

8 Til sist kom Daniel fram for meg, han som kalles Beltsasar etter navnet på min gud. I ham er de hellige guders ånd.
Den hedenske kongen så forskjellen i Daniel. Guds Ånd i ham. Daniel levde for Herren.
Jeg fortalte drømmen til ham: 9 Beltsasar, du som er leder for drømmetyderne, jeg vet at i deg er de hellige guders ånd, og at ikke noe mysterium er for vanskelig for deg. Hør hva jeg så i drømmen, og si meg tydningen! 10 Jeg hadde syner i hodet mens jeg lå i sengen: Og se, et tre sto midt på jorden. Det var svært høyt. 11 Treet vokste seg så stort og kraftig at det nådde til himmelen og var synlig til jordens ende. 12 Løvet var vakkert og frukten rik, det ga føde til alle. Dyrene på marken fant skygge under det, og fuglene under himmelen bygde rede i greinene. Alt liv fikk sin føde fra det. 13 Jeg hadde syner i hodet mens jeg lå i sengen. Jeg så, og se! – en hellig vokter kom ned fra himmelen.

Ser du bildet? Et enormt tre som strekker seg til himmelen. Massivt. Kraftig dominerende. Tilsynelatende evig.

Men den hellig vokter kommer NED.
Minne meg om Babels tårn - menneskeheten samlet for å nå himmelen. Vi bygger så høyt vi kan - og Gud ser NED for å se hva som skjer.

14 Han ropte med høy stemme: Hugg treet ned, skjær greinene av; riv løvet av, kast frukten utover! Dyrene under det skal flykte og fuglene fly bort fra greinene. 15 La bare rotstubben stå igjen i jorden, i gresset på marken, men bundet med lenker av jern og bronse. Han skal vætes med dugg fra himmelen, som dyrene skal han ete plantene på marken. 16 Hans menneskehjerte skal forvandles, et dyrehjerte skal han få. Sju tider skal fare over ham.
(Ok så treet representerer en person. Hmm lurer jeg på hvem…?)

17 Dette har vokterne vedtatt i sitt råd, dette har de hellige avgjort ved sitt ord. Slik skal alle som lever, forstå at Den høyeste rår over menneskenes rike. Han gir det til hvem han vil, og den laveste av alle mennesker kan han sette over det.

18 Dette var drømmen som jeg, kong Nebukadnesar, hadde. Gi meg tydningen, du Beltsasar! For ingen vismann i mitt rike kan det. Men du kan, for de hellige guders ånd er i deg.»

19 Daniel, som kaltes Beltsasar, sto en stund forferdet; tankene hans skremte ham. Da sa kongen: «Beltsasar, la ikke drømmen og tydningen skremme deg.» Beltsasar svarte: «Herre, måtte drømmen gjelde fiendene dine og tydningen motstanderne dine!

Oi! Hvis du var Neb, hvordan ville du ha følt deg nå? Redd?

Men Neb, han var kongenes konge. Kanskje han var ikke så redd. Når folk hører om Guds dom. Jaså?

20 Treet du så, var stort og kraftig. Toppen nådde til himmelen, og treet var synlig over hele jorden. 21 Løvet var vakkert og frukten rik, det ga føde til alle. Dyrene på marken holdt til under det, og fuglene under himmelen hadde rede i greinene.
22 Dette treet er deg selv, konge, stor og mektig som du er. Din makt har vokst, den når helt til himmelen og ditt herredømme til jordens ende.

Treet er Neb. Stor. Mektig. Den største av de store i hele verden. Trump, Putin, Xi Jinping på sin tid.

Men kjenn din plass. For ingen er større en Gud. For engelen kommer ned…. 23 Konge, du så en hellig vokter komme ned fra himmelen, og han sa: Hugg treet ned og ødelegg det! La bare rotstubben stå igjen i jorden, i gresset på marken, men bundet med lenker av jern og bronse. Han skal vætes med dugg fra himmelen og leve som dyrene på marken inntil sju tider har fart over ham. 24 Dette er tydningen, konge. Den høyeste har besluttet at dette skal komme over min herre kongen: 25 Du skal jages bort fra menneskene og holde til blant dyrene på marken. Du skal spise gress som oksene, og med dugg fra himmelen skal du vætes. Sju tider skal fare over deg inntil du forstår at Den høyeste rår over menneskenes rike og gir det til hvem han vil. 26 Når det ble sagt at en rotstubb av treet skulle stå igjen, betyr det at riket igjen skal være ditt fra den tid du forstår at Himmelen har makten.

Neb, ydmyk deg for Herren, ellers blir du ydmyket.
Kjenn din plass! Siden Eden har vårt indre ønske vært å være Gud. Det jeg kaller godt er godt og det jeg kaller ondt er ondt. Ingen over meg. Ingen over ingen ved siden. JEG ER!

Det er Nebs hjerte, og, hvis vi er ærlig, så er det vårt hjerte. Meg meg meg. Men de fleste av oss har ikke like stor mulighet til å vise det. Men Neb har det.

Og han blir varslet.

27 Derfor, konge, ta imot mitt råd! Riv deg løs fra dine synder med rettferd og fra din skyld med barmhjertighet mot de nødlidende. Så skal din lykke vare lenge.»

Vend om og tro på Gud! Vend om kongen. Her er varselet. Vend om ellers blir det lykke du har nå kortvarig. For Guds dom vil falle på deg. Er det noe du trenger å høre i dag? Vend om.

Det var Neb. Stor. Arrogant. Selvopptatt. VEND OM!

Men nå til den andre i historien. Daniel.

2. Daniel

Før vi finner ut hva som skjedde med Neb, la oss stoppe og tenke på hvorfor denne historien er her. Hvorfor Daniel skrev hans bok.

Hvor er Daniel? Babylon. Utenfor det lovede landet. I eksil.

Hvem skriver han til? Litt vanskelig. Men noe av dette var kjent for de i eksil. Han sto fram som et lys, et bilde av hvordan man skulle leve for Gud i et fremmed land. Faktisk er Daniel nevnt i Ezekiels profetier, som var profet i Daniels levetid, som en rettferdig og vis mann. Eze 14:14 Om disse tre mennene, Noah, Daniel og Job, var der, kunne de ved sin rettferdighet bare berge sitt eget liv, sier Herren GUD.

Daniel var kjent allerede da i hans egen livstid.

Men han skriver også til de som kommer etter. Til de som kommer tilbake til det lovede landet, til de som vil sliter under de statsmaktene som kommer. Ikke bøye under. Ikke bli fristet av gudene til Hellas, til Roma. Tjen Herren.

For de var fristet til å følge persere / Hellas / Roma i stedet for Gud. Men hva sier Daniel? De er knust. Skygger og støv.

Daniel lærer oss å se verden slik det egentlig er. Å se hvem som sitter på tronen. For de er ikke Nebukadnesar. Det er Herren. Og Daniel vet dette. Og det endre alt. Bare Se på v27 og tenk litt på Daniel! 27 Derfor, konge, ta imot mitt råd! Riv deg løs fra dine synder med rettferd og fra din skyld med barmhjertighet mot de nødlidende. Så skal din lykke vare lenge.»
Se på hans trofasthet og hans tro. Han la seg ikke stoppe. Han refse den største! Tenk å stå foran Putin eller Trump eller Jinping og si VEND OM OG TRO PÅ JESUS

Daniel har mot. Hvorfor? For Daniel tjener ikke først Neb. Daniel tjener først Herren. I alt han gjør sette han Herren først.

For hvordan klare Daniel å være trofast? Hvorfor gjør han og de tre gutter det som er riktig. Hvorfor frykter de Herren og ingen andre?

Fordi de er disiplinert og dyrker sitt forhold med Herren. For husk de er i eksil. Ingen tempel. Ingen offersystem. Ingen prester. De kunne bare gitt opp. Men Daniel gjorde ikke det. I kapittel 6 finner vi ut at Daniel ber hver dag, tre ganger om dagen. Han var trofast i bønn. Er vi overrasket? Og i kapittel 9 finner vi at han kjenner Bibelen. Han studere skriftene, Guds ord. Og tror på det.

Hm. Så enkelt er det. Hvorfor er Daniel trofast og full av visdom, en mektig Guds mann?
Fordi han regelmessig leser bibelen sin og ber. Noen vi kan også gjøre! Les Bibelen og be. Og så beslutter deg for å adlyde Herren ved hvert steg. Daniel startet med noe tilsynelatende små. Ikke den maten. Satt et stryk. Og det var en velsignelse for alle rundt Ham. Livet hans skilte seg ut. En «usedvanlig ånd» var i ham sier 6:3

Vil du være en sånn? Vil du være den fyren?

Mange av oss vil være den fyren, men vi vil ikke gjøre innsatsen det krever! Den lille innsatsen med å lese Bibelen og be hver dag. 10 minutter!!! Kjære vene. Går på bibelgruppe. Å det er for vanskelig. Vi kaste lett bort to timer på internett eller TV eller en hobby. Men bibelgruppe? Gudstjeneste? Nei. For vanskelig.

Folkens SE hva Gud har gitt oss. En ekte kirke/menighet! Med ekte mennesker som faktisk elsker og bryr seg om hverandre. Guds ord er faktisk forkynt – ikke bare andres meninger om Gud, men Guds ord. Vet du hvilken skatt dette er ???!

Hvis du vil være DEN FYREN, så følg i Daniels fotspor. Vær disiplinert til å lytte til Herren i Bibelen og adlyde ham. Leve for å ære ham. Gi opp livet ditt, mist livet ditt for ham, og du vil få det…

Jesus sa ta opp korset ditt...

For å illustrere. Jeg har ofte sagt at jeg vil gjerne lære å spille fiolin. Men det er en løgn. Jeg har ikke lyst til å LÆRE å spille – men jeg har lyste til å kunne SPILLE fiolinen. Strålende. Uten de ti år med eeee, æææææ. Jeg vil være DER uten å ta de nødvendige steg.

Hvor ofte gjør vi det samme? Å, vi vil tjene Gud sier vi – men vi vil ikke bøye kneet i det små. Hverdag.

Og dagens tekst varsle oss. Den setter opp en kontrast, en sammenligning: vær som Daniel. Ellers blir vi som Nebukadnesar.

3. Tilbake til Neb

28 Alt dette hendte med kong Nebukadnesar. 29 Tolv måneder senere, da kongen en gang gikk omkring på taket av slottet i Babel, 30 utbrøt han: «Dette er det store Babel som jeg med min veldige makt har bygd til kongssete, til ære for min herlighet

Hvor er øynene hans? Fiksert på ham. Magesynet.

31 Før kongen var ferdig med å snakke, kom en stemme fra himmelen: «Dette er sagt til deg, kong Nebukadnesar: Riket er tatt fra deg. 32 Du skal jages bort fra menneskene og holde til blant dyrene på marken. Du skal spise gress som oksene. Sju tider skal fare over deg inntil du forstår at Den høyeste rår over menneskenes rike og gir det til hvem han vil.»

33 I samme øyeblikk gikk dette ordet i oppfyllelse på Nebukadnesar. Han ble jaget bort fra menneskene og spiste gress som oksene. Med dugg fra himmelen ble kroppen hans vætet, inntil håret ble langt som ørnefjær og neglene som fugleklør.

Og plutselig er livet hans snudd opp ned.

Etter å ha fremstilt seg som overmenneskelig, ble han som et dyr.
Etter å ha satt opp sin egen statue for å bli tilbedt som et bilde av en gud, mistet han livet som Guds bilde – ikke lenge et menneske, men et dyr, en ku, eller okse.
Etter å ha æret seg selv miste han alle ære og herlighet og blir ydmyket.
Etter å ha oppført seg på en umenneskelig og nådeløs måte, som et udyr – så høstet han nå det han har sådd. Han blir et udyr. Utvendig som han var innvendig.

Guds dom faller på ham.

Dette er det som vil skje med alle som ikke ydmyker seg for Herren.

2 Pe 3:10 …Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et rungende drønn, elementene skal komme i brann og bli fortært, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset. 11 Når alt skal gå i oppløsning på denne måten, hvor hellig og gudfryktig bør dere ikke da leve 12 mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene bli fortært av ild, og elementene skal brenne og smelte. 13 Men etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.

Når alt skal gå i oppløsning på denne måten, hvor hellig og gudfryktig bør dere ikke da leve

Hva skjedde da med Neb, som fikk en forsmak av den kommende dommen på oss alle? Fordi det er HÅP!

34 «Da tiden var omme, løftet jeg, Nebukadnesar, blikket mot himmelen, og jeg fikk forstanden tilbake. Jeg priste Den høyeste og æret ham som lever evig: Hans velde er et evig velde, hans rike varer fra slekt til slekt.
35 Alle som bor på jorden, er for ingenting å regne. Han gjør som han vil med himmelens hær og med dem som bor på jorden. Ingen kan holde ham tilbake, ingen kan si til ham: Hva er det du gjør?

Neb løfter øynene. Han ser på Gud i stedet for på seg selv. I v30 var øynene fiksert hvor? På seg SELV.

I 34: på Herren.

Neb forstå nå. Han vet at ham og denne verdens kongedømmer vil forgå. Ingen tilber Zeus eller Mars eller Tor i dag. Stormaktene i dag vil også forsvinne. USA, Kina, Norge. Borte. Denne verden og dens riker vil forgå. Skygger og støv. Neb forstår det i v34.
V35 vi er som ingenting. Et pust. En tåke. Her i dag og borte i morgen. En dag vil noen sier navnet ditt for aller siste gang. Borte.

Bare Herren står for alltid. Hans rike vil aldri ta slutt.

Jeg priste Den høyeste og æret ham som lever evig: Hans velde er et evig velde, hans rike varer fra slekt til slekt.
35 Alle som bor på jorden, er for ingenting å regne. Han gjør som han vil med himmelens hær og med dem som bor på jorden. Ingen kan holde ham tilbake, ingen kan si til ham: Hva er det du gjør?

Hva gjør du? Sette deg mot Gud. Neste uke se vi på en som gjorde akkurat det!
Hvem er du, mennesket, som skal stille spørsmål ved Gud? Kan du se det han se? Er du god som han? Klok som ham? Stor som ham. Vi tjener en STOR GUD. Kongenes konge.

36 I samme øyeblikk fikk jeg forstanden tilbake, og jeg fikk min herlighet og glans igjen, til ære for kongeriket mitt. Rådsherrene og stormennene mine søkte meg. På ny ble jeg innsatt som konge og fikk enda større makt enn før. 37 Jeg, Nebukadnesar, lover, priser og ærer nå himmelens konge. For alle hans gjerninger er sanne og hans veier rette. Han kan bøye dem som er hovmodige i sin ferd.».

Her se vi EVANGELIET. Neb er en hedning. Datidens Hitler. Et diktatur. Og han blir likevel vist nåde til å omvende seg.

Er han virkelig omvendt. Er han troende? Uvisst. Men hvis jeg så han i himmelen ville jeg ikke blitt overrasket.

Hvorfor? Hvordan? Hvordan kan en slik bli tilgitt. Daniel visste ikke! Men han vet at dommen kommer – og vet at den eneste som kan redde deg fra Gud – er Gud.

Vi vet. Jesus tok straffen. Tok vreden. Det kalles forsoning. Han tok straffen vår i sin egen kropp. Han er vårt skjold som beskytte oss fra Guds vrede.

Bare Gud kan redde deg fra Gud.

Johannes 3:36 Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede er og blir over ham.
Har du sønnen, har du livet. Har du ikke sønnen...

Og hvis vi har sønnen: hvordan skal vi da leve?

2. Peter 3:11 Når alt skal gå i oppløsning på denne måten, hvor hellig og gudfryktig bør dere ikke da leve