Daniel 6. Guds trofaste mann urettferdig dømt

Daniel 6. Guds trofaste mann urettferdig dømt

Hva skjer når Guds trofaste mann blir urettferdig dømt? Hva skjer når alt han gjør er god.
Han er så god at de rundt ham hater ham fordi de er redde for at han ta makt fra dere.
Han er så god at det eneste de kan beskylde han for er å være den han er.
Han er så god at de rope «korsfest ham» og gjør akkurat det.

Jeg snakke da selvfølgelig om Jesus. For Daniel i kapittel 6 gir oss et bilde av hva det er å være trofast mot Gud. Å tjene Herren uansett. Å sette først Guds rike og hans rettferdighet.

Daniel, vi har sett gjennom boken, er trofast. Han lever for å ære Herren – i motsetning til de andre som lever for å ære seg selv. Og til slutt vinne rettferdigheten fram.

Og det er egentlig det Daniels bok handler om, og derfor snakke tydelig til oss i dag. Stol på Herren. For rettferdigheten vinne fram til slutt.
En dag vil denne verdens rike blir til støv og Guds fjell består. Akkurat som Kong Nebukadnesar drømte om i kapittel 2.
En dag vil vi se den «gammel av dager» på tronen, og menneskesønnen – JESUS – kommer med himmelens skyer, og så gå bort til Gud Far på tronen og få herskermakt, ære og rike så alle folk og nasjoner og tungemål skal tjene ham. Det er i kapittel 7.

Rettferdigheten vinne fram til slutt.

Men nå, som Daniel, lever vi i «eksil». Utenfor det lovede landet. Fortsatt i en verden med urettferdighet, med slit, med sykdom, med kreft, og operasjoner, og kne som feiler, og vi blir eldre og «uff oi. Det gjorde vondt.» Og i en verden med krig, og flyktninger, og rasisme, og vold, og forurensing, og…
Vi lever i en verden vi var ikke skapt til å leve i. Fordi vi snudd ryggen til Gud. Synd tok over. Og vi ser resultatet av synd overalt. I vår verden. I vårt land. I vårt liv.

Hva kan vi gjøre da? Hva kan jeg si til Kristin i dag hvor hun ta et steg inn i det voksne verden? La oss høre da på hva Daniel – ikke meg altså men ham - og hva Gud gjennom ham forteller Kristin og oss om hvordan vi bør leve i denne verden, med suksess eller «stor fremgang» som det står i v29.

1. Guds trofaste mann vekker sinne og sjalusi hos hans fiender

Daniel er valgt ut av kongen fordi v4 «det var en usedvanlig ånd i ham». Daniel var kjent gjennom hele sitt liv til å være trofast. En god arbeider som man kunne stole på. Og selv nå at Media og Persia har overtatt Babylon, så ser de at han Daniel, han som jobbet for Nebukadnesar før, han må vi ha. Så god var hans rykte. Selv om han var åpenlyst en troende, en som tjente Herren.

Husk at Daniel kom til Babylon som en fange. Han ble dratt ut av det lovede landet, «Guds land», og Jerusalem ble ødelagt og templet brent og lagt i ruiner. Det var ingenting igjen. Ikke noe tegn på at Gud var med hans folk.

Derfor bestemte Daniel seg å… hva ville du ha gjort? Alt har gått galt. Du føle som om Gud har forlatt deg. Det er ingenting igjen. Livet ditt er lagt i ruiner. Hva gjør du? Noen av dere har vært i en slik situasjon. Hva gjorde du?

Vi vet hva Daniel gjorde. Daniel bestemte seg å ære Herren. Han bestemte seg å stole fullt og helt på ham. Hvorfor?
For var ikke helt riktig det jeg sa. «Ikke noe tegn på at Gud var med hans folk». Bortsett fra hans ord. Hans løfter. Historien av Gud med hans folk. Akkurat som vi har.

Daniel skjønte Skriftene – at de (jødene) hadde syndet mot Gud og derfor blitt dømt. Han visste at Gud var ikke bare Gud i Israel, men Gud i hele verden, også i Babylon. Også i Norge.

Og det viste seg at Daniel hadde rett. Og han ble raskt en suksess. Kongedømmets nest mektigste mann. Rådmannen til kongen. Og igjen, etter å ha jobbet i neste 60 år, igjen er han utvalgt til som v4 sier 4 Daniel utmerket seg framfor de andre ministrene og satrapene, for det var en usedvanlig ånd i ham, og kongen tenkte på å sette ham over hele riket. Ikke verst for en innvandre! En flyktning!

Daniels «utmerket ånd». Fordi han er min navnebror så ha det verset vært en utfordring og en oppmuntring for meg. At jeg skal leve for Jesus Kristus. At i alt jeg gjør blir preget av hans Ånd. Hvordan jeg er som far. Som ektemann. Som venn. På jobb. Fra prekestolen. Gjør alt til å ære ham, til å reflektere litt av hvem han er, slik vi var skapt til.

Det er det Kristin sier i dag og. Hun sier «jeg vil leve for å ære Jesus Kristus i alt. Han er mitt liv. Han er min konge, min Herre».

Og Daniel viser oss at det er ikke bare godt fordi vi få belønning etter døden (såkalte pie in the sky when you die» - men fordi det fungere nå. Fordi det er slikt vi var skapt til å leve.

Bare tenk på Norge. Norge er bygd på kristne verdier – og vi lever i et av verdens beste samfunn. Ja, ja vi vet at det er problemer, men kan vi ikke stoppe opp litt og takke Gud for hvordan vi har det? Er det ikke flott å bo i Norge? Hvor folk er ærlig og moral og medmenneskelige? Dette er et trygt og godt land. Fordi det er bygd på Kristi kjærlighet. 1000 år med Elsk Gud. Elsk din neste.

Daniel jobbet for å ære Gud – og fordi han gjorde det så tjente han de rundt seg. Han gjorde en usedvanlig god jobb. Han gjorde en god jobb i en sekulær jobb med en sekulær sjef i et sekulært land - fordi han elsket HERREN.

Daniel er et godt eksempel på det vi leste for noen måneder siden i efesernes bok. Arbeid for Herren.

Men. Det er ikke alle som liker det. Det er alltid noen som er sjalu. Alltid noen som hater rettferd. Folk som er sint fordi han har oppnådd suksess. v5 Men de klarte ikke å finne noe å anklage ham for eller noe galt å si om ham. For han var pålitelig, og de fant verken forsømmelse eller feil hos ham.

Så bestemmer de seg å bruke hans tro til å ødelegge for ham. Og de lage en felle. De kommer til kongen v7 «Lenge leve kong Dareios! 8 Alle ministrene, guvernørene, satrapene, rådsherrene og stattholderne har holdt råd og er blitt enige om at kongen bør utstede en forordning med et strengt påbud om at enhver som i tretti dager ber en bønn til noen annen gud eller noe annet menneske enn deg, konge, skal kastes i løvehulen.

Vokt dere for smiger hvis du er har makt! Spesielt hvis du vet at folk er misunnelige på en annen. Men Dareios ble lettlurt. «Å takk! Ja det høres bra ut. Ingen skal be til noen andre enn meg. Ja!»

Han hørte ikke med Daniel, hans mest trofaste rådgiver. Men lot seg overtale. For en dust! Samme felle som Nebukadnesar og Belsasar før ham. Han ble fanget av hans egen stolthet. Daniel ære Gud. Dareios ære Dareios.

Guds trofaste mann vekker sinne og sjalusi hos hans fiender. Jeg tenker på en annen trofaste mann som vekket sjalusi og harme blant de som sto ved makten. Som også ikke kunne anklages for noe fordi han var rettferdig. Som var trofast, og god, og det eneste de kunne ta han på var sannheten. «Jeg er veien, sannheten og livet» sa Jesus. «Ingen kommer til Far uten ved meg.» (Johannes 14:6).

Slike likt ikke de religiøse ledere, fordi det ville tjene seg fram til himmelen. De ville gjør Gud om til en skyldnere. Det er religion – at vi prøve å arbeide fram en maktposisjon over Gud ved våre bønner, vår tiende, våre arbeid. Men frelse er av nåde. En gave.

Og slik likte ikke de sekulære ledere, for Jesus avslørte deres jag etter penger, deres maktmisbruk, og viste seg å ikke ble berørt av sånne ting.

Kanskje du har også opplevd det samme (i mindre grad). Folk blir aggressiv og truende fordi du er ikke med på det de er med på. Du kan ble anklaget fordi du nekte å lyve. Eller fuske litt med tallene. Eller legge litt til på regningen. Eller blir «en av guttene» dritings ut på byen. Ordet hellig betyr «utskilt». Og slik er det noen gang å leve som kristen. At du står alene.
Kristin vil oppleve det. Har opplevd det. Å stå alene mot dine venner, mot dine klassekamerater som en tenåring er vanskelig. Jesus vet. Han har vært det. Stå fast. Vær trofast. Følg Jesus. Lær fra Daniel.

Guds trofaste mann vekker sinne og sjalusi hos hans fiender.

2. Guds trofaste mann i løvehulen

Daniel få høre om befalingen. «Ikke lov til å be til noen andre enn Dareios». Hva gjør han? Han kunne bedt i de skjule. Hvem vil vet?

Daniel.
Og Gud.
Og faktisk alle de andre, fordi de vet at han ber hver dag!
Lurer på hvor lang Daniel kjempet mot seg selv.
Virker ikke som det veldig lenge faktisk. v11 Så snart Daniel fikk vite at skrivet var satt opp, gikk han hjem. I takkammeret hadde han åpne vinduer som vendte mot Jerusalem. Tre ganger om dagen falt han på kne for sin Gud med bønn og lovprisning, for slik hadde han alltid gjort.

Med en gang trosset han loven og æret Herren. Det kom bare naturlig. Så disiplinert var hans hjerte. Hans tanker. Det var en vane å tjene Herren. Og derfor når han ble satt under press, så var hans naturlige reaksjon å stå for Herren.

Jeg trener Taekwondo og der gjør vi de samme øvelser gang på gang på gang slik at når vi plutselig er i en kamp så vet kroppen hva vi skal gjøre uten å tenke.

Slik var Daniel. Han levde et disiplinert liv. Ba hver dag, tre ganger daglig. Uten feil. Folk visste om det. Han studerte Skriftene – ikke bare leste dem, men kjente Guds ord, bygd livet hans på dem. Og det viste seg i livet hans.
Mange av oss vil være som Daniel, men vi er ikke villig til å ofre noe som helst. Ikke rart at vi ofte slite. Vi kjenne ikke Bibelen og be sjeldent – og så da lure på hvorfor vi sliter?

Men Daniel har et «svart belte» i å ære Herren. Og som lav hvite belter så bør vi høre på de som er foran oss i troen.

«Ok Gud, hva gjør jeg nå. Skal jeg skamme meg over deg? Skamme meg over den eneste som til slutt betyr noe. Alt dette er støv. Du er realiteten.» Og så åpne han vinduet, kneler, og ber.

Å! For en mann. For en leder. For et eksempel. En usedvanlig ånd. Ja.

Men her kommer de som lever for å ære seg selv. 13 «Konge, har du ikke utstedt et påbud om at enhver som i tretti dager ber til noen annen gud eller noe annet menneske enn deg, konge, skal kastes i løvehulen?» Kongen svarte: «Jo, det står fast etter medernes og persernes uforanderlige lov.» 14 Da sa de til kongen: «Daniel, en av de bortførte fra Juda, retter seg verken etter deg eller etter det påbudet du har utstedt. Tre ganger om dagen ber han sin bønn.»

Fanget! Vi har ham.

Kongen skjønner at han er blitt lurt, at alle deres fine ord var på grunn av sjalusi. Men han er fanget av sine egne ord. 17 Så befalte kongen at de skulle hente Daniel og kaste ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: «Måtte din Gud, som du fortsatt dyrker, berge deg!»

Guds trofaste mann i løvehulen.

Lure på hva Daniel tenkte når han ble kastet inn i hulen. I mørket hvor han kunne høre de dyrene puster og knurrer.
Vil Gud redde meg? Eller vil det plutselig komme et brøl og klør og tenner… og så er det slutt?

Men da vil du stå med Herren i paradis, i himmelen, hvor alt er fornyet. Ikke noe synd. Ikke noe skam. En ny jord, ny kropp, og hvor vi kan se Herren ansikt i ansikt.

Det er lett for oss fordi vi vet slutten. Daniel visste ikke det. Daniel måtte gå gjennom det. Stole på Guds ord i mørket. Kanskje han husket Davids salme 22 hvor David, Israels konge, roper ut til Gud! Salme 22:14 De sperrer opp gapet mot meg lik en løve som brøler og river i stykker. Og 22 [Herren,] Fri meg fra løvens gap! Du har reddet meg fra villoksers horn.

Men vi er kanskje mer kjent med åpningsversene til Salme 22:2 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?

Den er Salmen Jesus siterte på korset. Salmen av Guds konge, Guds rettferdige mann som blir dårlig behandlet. Den uskyldige som blir for ingen grunn urettferdig dømt. Som lider uten grunn.

Har du vært der? Hvor det føles ut som du er forlatt? Urettferdig dømt. Lider uten grunn. Har du vært der i de mørkeste stunder hvor du føler som om himmelen er stengt og du få ingen svar og bibeltekstene høres så teit ut. Rom 8:38 Ingenting kan skille meg fra hans kjærlighet? Virkelig? Men hvorfor har dette skjedd da? Hvorfor er jeg i løvehulen? Det er urettferdig! Hvorfor har du forlatt meg?

Vi kjenne folk i løvehulen. Frode og Julijean er i løvehulen. Glenn og Birthe har vært gjennom det nylig. Og kanskje du er og der i dag. I løvehulen.

Daniel forteller oss at det er håp. Fordi Herren er med hans folk. Sammen med de tre i flammene i kapittel 3. Og Gud var med Daniel når de skulle drepes i kapittel 2 fordi kongen hadde en drøm ingen kunne tyder – og han ga Daniel tydningen. Og igjen i kapittel 4. Og igjen i kapittel 5. I eksil. Ingen tempel. Ingen «jødedom». Ingen land. Ingen konge. Ingen prester. Men Gud er ikke begrenset. Gud er med hans folk. «jeg er med dere alle dager inntil verdens ende» sa Jesus i Matt 28:20

20 Tidlig om morgenen, ved soloppgang, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen. 21 Da han nærmet seg hulen, ropte han med angst i stemmen på Daniel: «Daniel, du tjener for den levende Gud, har din Gud, som du stadig dyrker, kunnet berge deg fra løvene?» 22 Da svarte Daniel: «Lenge leve kongen! 23 Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap så de ikke skadet meg. For jeg er funnet uskyldig for ham. Og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.»
24 Da ble kongen svært glad og befalte at de skulle dra Daniel opp av hulen. Da de hadde dratt Daniel opp av hulen, fantes det ingen skade på ham, for han hadde stolt på sin Gud.

Daniel ble reddet. Guds trofaste mann ble reddet fordi v24 han stolte på Gud. Daniel var ikke forlatt. Du er ikke forlatt. Fordi Jesus ble forlatt.
Jesus ble ikke reddet. Han døde i hans løvehulen. Han ga sitt liv på korset med vilje. Han ga sitt liv slik at du og jeg kan leve. Han ga sitt liv som et offer, slik at syndere som du og jeg og ja til og med Daniel kan bli tilgitt, bli satt fri, bli elsket av Gud, og kalt hans barn. Sønner og døtre av den levende Gud.

La meg illustrere.

For vi var skapt i Guds bilde og alt var perfekt. Glede.
Men så bestemte vi oss å være egen sjef. Vi vil ikke ha gud lenge. Vekk med deg. Trenger deg ikke.

Det er synd. Og det skilte oss fra Gud. Og uten ham, dør vi. For han er livets kilde. Og gledens opphav.
Vi prøver å være gode, moralske, til og med religiøse - men ingenting vi gjør rekker fram til Gud. Vi kan ikke frelse oss selv.

Men Gud er så full av kjærlighet at han kom selv for å redde oss. På korset gjorde Jesus opp med vår synd! Han strakk ut armene og dekket over gapet mellom oss og Gud.

Og ved å tro på Jesus, og stole på hans død og oppstandelse, kan du komme til Gud og oppleve evig liv, evig glede. Det du ble skapt til.

Vi er i vår forfedres bilde og synder. Men Jesus var i hans fars bilde. Kjærlighet. Og derfor valgte han å dø for oss. Vi få hans rettferdighet. Han tar vår synd. Han dør. Vi lever.

Daniels budskap til Kristin, til oss i dag er «stol på Herren». For uansett hva som skjer så vil han være med deg. Og han skal redde deg til slutt. Daniel så visjoner av fremtiden, og fremtiden er sikret av han på tronen. Og det er ikke deg eller meg, eller Putin eller Trump, eller Erna. Det er Jesus. Han regjere.
Er Gud med oss også i Norge? Ja! Vi trenger ikke å bekymre oss. Alt går etter hans plan, og selv om vi ikke skjønner alt, selv om vi er i løvehulen noen ganger, så løfte han oss opp igjen og til slutt vil vi se han ansikt i ansikt.
Og nå til og med Kong Dareios skjønte dette.

26 «Rikelig fred! 27 Hermed gir jeg påbud om at overalt i mitt kongerike, så langt mitt velde når, skal folket frykte og skjelve for Daniels Gud. For han er den levende Gud, han blir til evig tid. Hans kongerike går ikke til grunne, hans velde er uten ende. 28 Han berger og redder, han gjør tegn og under i himmelen og på jorden. Han berget Daniel fra løvenes klør.» 29 Daniel hadde stor fremgang mens Dareios og perseren Kyros var konger.

Stol på Herren og leve. Står ikke imot han. For en dag vil Guds trofaste Kongen viser seg, og alt som står imot han vil bli til støv.

Daniel 5. Et bilde av synd.

Daniel 5. Et bilde av synd. (Domme-tiden).

Nei, dette er ikke et bilde av meg og Kaleb. Det er faktisk et bilde av min far og meg. Dette er meg. Dette er min sønn.

For min sønn ser ut som meg. Jeg ser ut som min faren. Og han ser ut som faren sin. Vi er skapt i hverandres bilde. Jeg er et bilde av min far.

Og Belsasar i sitt fars bildet. Kong Nebukadnesar var stolt, arrogant, selvopptatt. Og Belsasar er den samme. Stolt. Arrogant. Selvopptatt.

Kong Nebukadnesar tenkte ikke på Herren. Ga blaffen i himmelen og helvete. Ga blaffen i dommen som kommer. Han ga blaffen i å ære Gud. Tvert imot: han levde for å ære seg selv. Ikke for å gjør herren glad, men for å behage seg selv.

Inntil Herren i sin barmhjertighet, ydmyket ham som vi leste om forrige uke. 4:37 Jeg, Nebukadnesar, lover, priser og ærer nå himmelens konge. For alle hans gjerninger er sanne og hans veier rette. Han kan bøye dem som er hovmodige i sin ferd.»

Det fikk han virkelig oppleve det! Gud kan bøye dem, ydmyke dem som er hovmodig i sin ferd.

Men Belsasar. Belsasar har ikke blitt ydmyket. Belsasar er stolt. Belsasar avviser bevisst farens ydmykhet og omfavner arroganse. Nebukadnesar priser himmelens Gud? Fint. Da drikker jeg fra de hellige koppene som er hentet fra Tempelet hans. Det vil viser ham!

Belsasar er akkurat som faren sin. Han er i Nebukadnesars bilde. Arrogant. Stolt. Selvopptatt. Syndig.

To punkter i dag: 1. Belsasar avviser Gud. 2. Dommen faller.

1. Belsasar avviser Gud

Da 5:1 Kong Belsasar holdt et stort festmåltid for de tusen stormennene sine og satt og drakk vin sammen med dem. 2 Belsasar ble påvirket av vinen og befalte at de skulle hente de gullkarene og sølvkarene som hans far Nebukadnesar hadde ført bort fra tempelet i Jerusalem. Så skulle kongen og stormennene, konene og medhustruene hans drikke av dem. 3 Da hentet de gullkarene som var ført bort fra tempelet, fra Guds hus i Jerusalem, og de drakk av dem, både kongen og stormennene, konene og medhustruene hans. 4 De drakk vin og priste guder av gull og sølv, bronse og jern, tre og stein.

Dette er et bevisst opprør. En fullstendig avvisning av Nebukadnesar og av Gud. Jeg vil ikke ha noe med dette å gjøre. Jeg bøye ikke kne til denne «guden» fra Israel og Juda. Vi vant over dem. Våre guder vant over denne «guden». Bare se hva han kalle Daniel i v13 «Du er Daniel, en av de bortførte fra jødene, som min far, kongen, brakte hit fra Juda!»

Du er en slave. En ingenting. Og din Gud er ingenting.

Men husk hva som skjedde med Nebukadnesar. Han var kongen over Babylon, og Babylon hersket over hele den kjente verden. Verdensmakten nr 1. De angrep Juda og førte Daniel og hans tre venner i eksil for nesten 70 år siden.

Det var Nebukadnesar i kapittel 2 som hadde en drøm om den stor og kraftig statue – som ble knust av en stein - Guds stein, som da ble et stort fjell som dekker hele jorden. Denne jorden riker, dens prakt og ære og stolthet, blir blåst bort som agner, som støv, foran Guds stein. Enten det er Babylon, Hellas og Roma, eller USA, Russland, Kina og Norge - de vil en dag bli blåst bort som støv på vinden. All deres kraft og makt vil bøye seg for Jesus, kongens konge, Guds stein. THE ROCK. Vår klippe.

Det var Nebukadnesar som satt opp en statue i sin ære og prøvde å brenne Daniels tre venner, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Men mens han så på, så han FIRE menn i flammene – Gud var med dem. Jesus med hans folk. Og Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego var urørt av ilden.

Men for Nebukadnesar var en drøm ikke nok. Gud i flammene var ikke nok. Han måtte oppleve personlig i hans egen kropp, i hans sinn, at Gud er Gud og ikke han. Han måtte sitte i skolebenken til Livets Harde Skole. Livet hans ble snudd oppned, og han ble bokstavelig talt, klin kokos. Han levde som et dyr! Spiste gress. Inntil han innså at Gud var Gud.

Og Belsasar visste alt dette. Og han fornektet det. Han avviste det fullstendig.

Belsasar ikke interessert i å hedre noen andre enn ... Belsasar.

Belsasar er akkurat som hans far. Akkurat som Nebukadnesar uten Guds nåde.

Og du og jeg er akkurat som Belsasar. Akkurat som Nebukadnesar. Så hvis du leter etter den som spille din rolle i denne historie. Noe man kan identifisere med, så er det dessverre Belsasar og ikke Daniel. Fordi også vi er «bilde-bærere». Det vil si vi er i vår forfedres bilde. Vi er preget av dem. Vi bærer bildet av våre forfedre Adam og Eva, som forkastet Guds gode ord og valgte sin egen vei. Og vi har alle gjort det siden.

Bare se på verden i dag. Dagens mantra er «se ut for nummer 1» og det er deg selv. Pleie deg selv. Tilfredsstille deg selv. Til og med «gi livet ditt din egen mening». Så selvopptatt. Navlesynet som det holder. 7 milliarder Belsasarer som løpe rundt.

Hvem av oss synes det er lett å adlyde Herren? Hvor ofte slite vi med hans ord om tilgivelse. Om kjærlighet. Og å ikke lyve. Om å ofre. Å tjene. Å be.

Vi blir alltid dratt til å gjøre ting på vår egen måte. Jeg vet best.

Selv som kristne, med himmelens kraft på vår side, med den Hellige Ånd i oss, vi sliter med å adlyde Herren. Bare se på bønnemøtene våre. Så få av oss. Hvorfor? Fordi det er vanskelig. Fordi det minner oss om at vi er avhengige av ham. At vi er små og han er store. Og så gjør vi opprør. Går ikke.

Belsasar avviser Gud. Og før vi dømme ham så må vi innrømme at vi er mye mer lik ham enn vi tror.

2. Dommen kommer

5 I samme øyeblikk kom fingrene av en menneskehånd til syne, og de skrev på den kalkede veggen i kongens slott, midt imot lysestaken. Kongen så hånden som skrev. 6 Ansiktet til kongen bleknet, og tankene hans skremte ham. Hoftene ble svake, og knærne slo mot hverandre. 7 Kongen ropte høyt at de skulle hente åndemanerne, stjernetyderne og tegntyderne. Han sa til vismennene i Babel: «Den som kan lese denne skriften og fortelle meg hva den betyr, han skal bli kledd i purpur og få gullkjede om halsen og herske som tredjemann i riket.»

Kan du tenke deg. Sitte og har en stor fest. Babylon er under press. Media og Persia stille til angrep. Men de er langt borte. Og klare ikke å bryte inn. Her er vi trygge. Her røre ingen oss. Og så bestemme du å gjør narr av den eneste gud som ydmyket Babylons største konge. Han må vel være død nå? Ta fram hans begere, la oss drikke og feste med dem. Haahahahaaaa AAAAAA! Gulp!

Og så plutselig se du en hånd. Bare en hånd, ikke noe arm, ikke noe kropp, bare en hånd som skrive fire ord på veggen. Mene. Mene. Tekel. Peres.

Ikke rart at v6 hans ansiktet bleknet, og knærne slo mot hverandre, og v7 han ropte HØYT! HJEEEELP! Kanskje det ikke var så lurt å fornærme Gud. Kanskje det var tanken som skremte ham.

Men som vanlig er disse «vise menn» ubrukelig.

8 Da kom alle vismennene til kongen inn. Men de klarte ikke å lese skriften eller fortelle kongen tydningen. 9 Da ble kong Belsasar så vettskremt at ansiktet bleknet, og stormennene hans sto rådville.

Så kommer dronningen eller dronningmoren til å redde dem. Og hun sier «du trenger Daniel».

Daniel?

Han som turte å si til min far at han måtte vende om. Han som fortsatt tilbe Gud i himmelen. Han tosken? Du vil at jeg, JEG, skal be ham om hjelp?

Det måtte har vært en skikkelig kamp mellom Belsasars hovmod og hans frykt. Og frykten vant.

Ok da. Hent ham. Men jeg skal ikke vær høflig!

13 Så ble Daniel ført fram for kongen, og kongen sa til ham: «Du er Daniel, en av de bortførte fra jødene, som min far, kongen, brakte hit fra Juda!

Vi slo deg. Vi er bedre. Kjenn hvem du er utlending! Kjenn din plass. Du er ikke en av oss. Noen av dere opplevde slik før?
Men hvorfor hater han Daniel egentlig? Det er fordi han hater Gud.

Men Daniel er like begeistret over Belsasar som Belsasar er over Daniel. Bare se på v17 Daniel svarte kongen: «Behold de fine gavene dine selv, eller gi dem til en annen!

Det er en skarp irettesettelse. Daniel er sannsynligvis nesten 80 år nå. Kong Nebukadnesar døde for 20 år siden. Og han har sett riket falle fra. Perserne er rett utenfor døren. Belsasar har rotet det til. Daniel trenger ikke ære fra kongen. Daniel søker æren fra kongenes konge. Han lever for Herren.

Og så advarer og irettesetter han Belsasar ganske tydelig.

Men skriften skal jeg lese for kongen og fortelle tydningen. 18 Konge! Gud, Den høyeste, ga rike og makt, ære og herlighet til din far Nebukadnesar. 19 Fordi Gud hadde gitt ham så stor makt, skalv alle folk og nasjoner og tungemål for ham og var redde. Den han ville, lot han drepe, og den han ville, lot han leve; den han ville, opphøyde han, og den han ville, fornedret han. 20 Men da han ble stor i egne tanker og stolt og hovmodig i sin ånd, ble han støtt ned fra kongetronen, og hans ære ble tatt fra ham. 21 Han ble jaget bort fra menneskene, og hans hjerte ble som et dyrehjerte. Han holdt til blant villeslene og spiste gress som oksene. Kroppen hans ble vætet med dugg fra himmelen, inntil han forsto at Gud, Den høyeste, rår over menneskenes rike og kan gi det til hvem han vil. 22 Men du, Belsasar, hans sønn, har ikke blitt ydmyk, enda du visste alt dette. 23 Du har opphøyd deg mot himmelens herre.

Hva skjer med de som gjør opprør mot Herren?

Israel gjorde opprør - og ble erobret av assyrerne.

Juda ble igjen - og til slutt gjorde de og opprør - og Babylon og Nebukadnesar kom og erobret dem, tok dem som fanger, og brente Templet.

Nebukadnesar ga blaffen i Herren og ble full av stolthet. Men han lærte at det som er stolte vil bli ydmyket når galskapen tok ham, og han levde som et dyr inntil han løftet blikket mot himmelen.

Hva med deg?

Fordi disse hendelsene er skrevet ned for vår lære. Det sies at de som ikke lærer av historien, er dømt til å gjenta det.

Belsasar lærte ikke av Nebukadnesar.

Igjen, hva med deg?

Er du klar for Herrens dom? Før det er for sent. For for Belsasar er det for sent.

23 Du har opphøyd deg mot himmelens herre. De har kommet til deg med kar fra hans hus, og du og stormennene, konene og medhustruene dine har drukket vin av dem. Du priste guder av sølv og gull, bronse og jern, tre og stein, som verken ser eller hører eller skjønner noe. Men den Gud som har livet ditt i sin hånd, og som rår for hele din livsvei, ham har du ikke æret. 24 Derfor ble denne hånden sendt fra ham og denne skriften skrevet. 25 Dette er det som ble skrevet: mene, mene, tekel peres. 26 Og dette er tydningen av ordene: Mene – talt. Gud har talt ditt kongedømmes dager og gjort slutt på det. 27 Tekel – veid. Du er veid på vekten og funnet for lett. 28 Peres – delt opp. Riket ditt er delt opp og gitt til mederne og perserne.»

Dommen er klar. Han har blitt veid og funnet manglende.

For de som er interesserte i etymologi – i ord. Hva betyr mene mene tekel (ufarsin eller) peres (disse ordene er samme rot). De tre ordene har med vekt og derfor verdi å gjøre. Penger (Mene = mina; Tekel = sjekel; Peres = aksjer / deler). Tolkning kombinerte ideen om å bli veid og verdsatt med ordspill. «Mene» sitt rot er fra verbet «å telle». Tekel som verb betyr «veie» eller «vurdere» og ufarsin (flertall) peres entall er «deler» - men høres ut som perserne.
Belsasars rike hadde blitt veid og verdsatt; dagene hans brukt opp; og det skal bli delt ut mellom medene og perserne (et ordspill på peres).

Veid og vurdert og funnet manglende.

Og denne historien har dessverre ingen lykkelig slutt. Det er ingen anger. Daniel er hyllet mot hans vilje. Og Belsasar? Han er ferdig.

29 Da befalte Belsasar at de skulle kle Daniel i purpur, henge gullkjedet om halsen hans og rope ut at han skulle herske som tredjemann i riket. 30 Men samme natt ble Belsasar, kaldeerkongen, drept. 6:1 Mederen Dareios overtok kongeriket. Han var da 62 år gammel.

Guds dom faller.

Og det er ingen utvei.

Hva skal vi si da fra dagens tekst? For det er interessant å sammenligne det med forrige ukes, med kapittel 4. For der var Belsasars far (eller farfar) Nebukadnesar. Og han vendt om. Han løftet øynene opp og priste Gud.

Kapittel 4 viser oss håp. Kapittel 5 sier til oss: lær fra Belsasars dumhet. Ikke gå i samme felle!

Han ble veid i vekten. Og justisskala tippet mot dom.
Og det samme gjelder for oss også. Vi var skapt til å være perfekt. Til å reflektere Guds ære. Når Gud så på verden han hadde skapt var det svært godt. Det er det ikke i dag. På grunn av vårt opprør, vår synd. Og syndens lønn er døden.

Vi er og blitt veid og telt og vurdert og vi har kommet kort. Mene, mene, tekel, ufarsin kunne vært skrevet på min vegg – og din.
Vi er ikke perfekt. Vi er ikke fulle av kjærlighet. Vi ærer ikke Gud. Vi reflektere ikke hans odet. Vekten ligger på dødens side.
Hvem kan stå imot Gud? Hvem kan betale prisen for vårt opprør?
Som vi så i forrige uke, er det bare Gud som kan redde deg fra Gud.

La meg illustrere.

For vi var skapt i Guds bilde og alt var perfekt. Glede.
Men så bestemte vi oss å være egen sjef. Vi vil ikke ha gud lenge. Vekk med deg. Trenger deg ikke.

Det er synd. Og det skilte oss fra Gud. Og uten ham, dør vi. For han er livets kilde. Og gledens opphav.
Vi prøver å være gode, moralske, til og med religiøse - men ingenting vi gjør rekker fram til Gud. Vi kan ikke frelse oss selv.

Men Gud er så full av kjærlighet at han kom selv for å redde oss. På korset gjorde Jesus opp med vår synd! Han strakk ut armene og dekket over gapet mellom oss og Gud.

Og ved å tro på Jesus, og stole på hans død og oppstandelse, kan du komme til Gud og oppleve evig liv, evig glede. Det du ble skapt til.

Vi er i vår forfedres bilde og synder. Men Jesus var i hans fars bilde. Kjærlighet. Og derfor valgte han å dø for oss. Vi få hans rettferdighet. Han tar vår synd. Han dør. Vi lever.

For å bruke bilde som teksten bruke: vi er blitt veid og vekten vippe mot dommen og døden. Rop ut om nåde! Jesus! Frels meg.
Og så en dråpe blod, en dråpe fra hendene som ble gjennomboret, hendene til kongen på korset, kongen som elsker oss, Gud som dør for sitt folk. En dråpe ren kjærlighet.
En dråpe blod vil falle på vekten og vippe den mot livet. En dråpe blod.

Det er vårt sikkert håp og vår evige glede.

Amen.

Daniel 4 Når livet er snudd opp ned

Daniel 4 Jesus er Kongen over alle Konger / Når livet er snudd opp ned.

Hva gjør du når du er den største i verden? Mektigste. Mest viktig. Du er den personen.

Har du ikke hatt slike drømmer. Når du gjør noe så fantastisk, og alle bare bøyer seg for føttene dine. Dagdrømme om suksess på jobben - alle er «wow du gjorde en slik god jobb!» Applaus.
Eller sosialt: alle elsker deg bare og henger på hvert ord dryppe fra din munn og venter på at du skal komme og lyse opp rommet.
Eller du drømme at du har så mye penger til å kjøpe hva du vil.
Slike drømmer. Jeg er STOR!

Vi gjør det med en kristen vri og. Du kjenner til de dagdrømmene der du sier det mest fantastisk ting og vennen din blir kristen der og da. Eller du deler vitnesbyrdet ditt under lunsj på jobben, og folk faller på kne, og priser Gud (ja, men du er også der). Mmmmm. Deilig frysninger gjennom kroppen. Eller du be og de blir HELBREDET! Og så i drømmen er du så ydmyk «Å det er ikke meg» men du nyter i all hemmelighet all oppmerksomheten!

Herren er nådig for ikke å oppfylle våre drømmer. Fordi vi ville være uutholdelige!

Og i dagens tekst møter vi en mann som har fått alle hans er drømmer oppfylt. Og han er ARROGANT. Full av stolthet, hovmod. Rett og slett uutholdelig. I stedet for takknemlighet møter vi arroganse. Ingen tegn på takknemlighet. I stedet for ydmykhet finne vi stolthet. I stedet for å pris Gud, ære han seg selv.

Men tiden for å ære seg selv er snart over.

Den mannen er Nebukadnesar. Og det første punktet i dag handler om ham. Faktisk går vi 1. Nebukadnesar. 2. Daniel og 3. Tilbake til Nebukadnesar

1. Nebukadnesar

Og det interessante er at kapittel 4 er skrevet av: Neb. Se v1 «Kong Nebukadnesar til alle folk og nasjoner og tungemål som bor over hele jorden: Rikelig fred! 2 Nå vil jeg gjerne kunngjøre de tegn og under som Gud, Den høyeste, har gjort mot meg. 3 Hvor store er hans tegn, hvor veldige hans under! Hans kongerike er et evig rike, hans velde varer fra slekt til slekt.

Oi noe ha skjedd her! Fordi vi allerede har møtt Kong Nebukadnesar. Han var kongen over Babylon, og Babylon hersket over hele den kjente verden. De var verdensmakten nr 1. De hadde erobret Assyria før dem og nå sto de alene. Og Nebukadnesar var kongen over alle andre konger.

Og det var Nebukadnesar angrep Juda og førte Daniel og hans tre venner i eksil.

Det var Nebukadnesar i kapittel 2 som hadde en drøm om den stor og kraftig statue – som ble knust av en stein - Guds stein, som da ble et stort fjell som dekker hele jorden.
Han – Nebukadnesar - var hodet av gull. Som Daniel sa: Da 2:37–38 Du konge, kongenes konge, som himmelens Gud har gitt kongedømmet, makten, kraften og æren! 38 Menneskene, hvor de enn bor, dyrene på marken og fuglene under himmelen, alle har han gitt i din hånd, og han har satt deg til hersker over dem. Du er hodet av gull.

Oi! Men legg merke til hva Daniel sa: Du konge, kongenes konge, som himmelens Gud har gitt kongedømmet, makten, kraften og æren!

Hva hørte Nebukadnesar? «Du, konge, kongenes konge».

Fordi hva så vi i forrige uke? Kapittel 3? Han setter opp en STOR STATUE til ære for ham - og prøvde å BRENNE de tre amigos fordi de nektet å tilbe noen andre enn himmelens Gud.

Han gikk glipp av poenget med drømmen. Og det var KRAFTIG. Daniel FORTALT HAN HANS DRØM! Det er ganske utrolig mirakuløst. Hvis du kom til meg og fortalte meg ord for ord hva jeg hadde drømt om i går, ville jeg ha freaket helt ut! Nebukadnesar er som wow, fantastisk, og IGNORER drømmen.

For i drømmen blir rikene på denne jorden, strålende i sin prakt, kraft og makt, blåst bort som agner, som støv, foran Guds stein. Enten det er Babylon, Hellas og Roma, eller USA, Russland, Kina og Norge - de vil en dag bli blåst bort som agner. Støv på vinden. All deres kraft og makt vil bøye seg for Jesus, kongens konge, Guds stein. THE ROCK. Vår ROCK. Vår klippe.

Men det hadde Nebukadnesar bare blåst i. At mitt rike er ikke mitt, men en gave fra Gud. At mitt liv er i hans hender. At jeg styrer ikke alt? At alt dette skal forsvinner som støv og skygger. Nei.

Hvor ofte er vi det samme. Ignorer Gud. Overse hans varsler. Se bare på meg selv. Ha navlefokus i stedet for å løfte øynene OPP.

For Neb var en drøm ikke nok. Guds engel i flammene var ikke nok. Men denne gangen skjønner vi at den traff. Den satt. I Guds nåde så fikk Neb en sjanse til, til å bøye kne og unngå Guds endelig dom.

4 Jeg, Nebukadnesar, levde sorgløst i mitt hus og satt sunn og frisk i slottet mitt. 5 Da hadde jeg en drøm som gjorde meg redd. Tankene jeg fikk mens jeg lå i sengen, og synene jeg hadde i mitt hode, skremte meg. 6 Jeg ga påbud om at alle vismenn i Babel skulle føres fram for meg og gi meg tydningen av drømmen. 7 Da kom drømmetyderne, åndemanerne, stjernetyderne og tegntyderne inn, og jeg fortalte dem drømmen. Men de kunne ikke gi meg tydningen.

Litt annerledes enn forrige gang: nå forteller han dem drømmen! Men fremdeles kunne ingen tolke - ingen unntatt Guds mann. Mannen som ærer Herren i alt det han gjør.

8 Til sist kom Daniel fram for meg, han som kalles Beltsasar etter navnet på min gud. I ham er de hellige guders ånd.
Den hedenske kongen så forskjellen i Daniel. Guds Ånd i ham. Daniel levde for Herren.
Jeg fortalte drømmen til ham: 9 Beltsasar, du som er leder for drømmetyderne, jeg vet at i deg er de hellige guders ånd, og at ikke noe mysterium er for vanskelig for deg. Hør hva jeg så i drømmen, og si meg tydningen! 10 Jeg hadde syner i hodet mens jeg lå i sengen: Og se, et tre sto midt på jorden. Det var svært høyt. 11 Treet vokste seg så stort og kraftig at det nådde til himmelen og var synlig til jordens ende. 12 Løvet var vakkert og frukten rik, det ga føde til alle. Dyrene på marken fant skygge under det, og fuglene under himmelen bygde rede i greinene. Alt liv fikk sin føde fra det. 13 Jeg hadde syner i hodet mens jeg lå i sengen. Jeg så, og se! – en hellig vokter kom ned fra himmelen.

Ser du bildet? Et enormt tre som strekker seg til himmelen. Massivt. Kraftig dominerende. Tilsynelatende evig.

Men den hellig vokter kommer NED.
Minne meg om Babels tårn - menneskeheten samlet for å nå himmelen. Vi bygger så høyt vi kan - og Gud ser NED for å se hva som skjer.

14 Han ropte med høy stemme: Hugg treet ned, skjær greinene av; riv løvet av, kast frukten utover! Dyrene under det skal flykte og fuglene fly bort fra greinene. 15 La bare rotstubben stå igjen i jorden, i gresset på marken, men bundet med lenker av jern og bronse. Han skal vætes med dugg fra himmelen, som dyrene skal han ete plantene på marken. 16 Hans menneskehjerte skal forvandles, et dyrehjerte skal han få. Sju tider skal fare over ham.
(Ok så treet representerer en person. Hmm lurer jeg på hvem…?)

17 Dette har vokterne vedtatt i sitt råd, dette har de hellige avgjort ved sitt ord. Slik skal alle som lever, forstå at Den høyeste rår over menneskenes rike. Han gir det til hvem han vil, og den laveste av alle mennesker kan han sette over det.

18 Dette var drømmen som jeg, kong Nebukadnesar, hadde. Gi meg tydningen, du Beltsasar! For ingen vismann i mitt rike kan det. Men du kan, for de hellige guders ånd er i deg.»

19 Daniel, som kaltes Beltsasar, sto en stund forferdet; tankene hans skremte ham. Da sa kongen: «Beltsasar, la ikke drømmen og tydningen skremme deg.» Beltsasar svarte: «Herre, måtte drømmen gjelde fiendene dine og tydningen motstanderne dine!

Oi! Hvis du var Neb, hvordan ville du ha følt deg nå? Redd?

Men Neb, han var kongenes konge. Kanskje han var ikke så redd. Når folk hører om Guds dom. Jaså?

20 Treet du så, var stort og kraftig. Toppen nådde til himmelen, og treet var synlig over hele jorden. 21 Løvet var vakkert og frukten rik, det ga føde til alle. Dyrene på marken holdt til under det, og fuglene under himmelen hadde rede i greinene.
22 Dette treet er deg selv, konge, stor og mektig som du er. Din makt har vokst, den når helt til himmelen og ditt herredømme til jordens ende.

Treet er Neb. Stor. Mektig. Den største av de store i hele verden. Trump, Putin, Xi Jinping på sin tid.

Men kjenn din plass. For ingen er større en Gud. For engelen kommer ned…. 23 Konge, du så en hellig vokter komme ned fra himmelen, og han sa: Hugg treet ned og ødelegg det! La bare rotstubben stå igjen i jorden, i gresset på marken, men bundet med lenker av jern og bronse. Han skal vætes med dugg fra himmelen og leve som dyrene på marken inntil sju tider har fart over ham. 24 Dette er tydningen, konge. Den høyeste har besluttet at dette skal komme over min herre kongen: 25 Du skal jages bort fra menneskene og holde til blant dyrene på marken. Du skal spise gress som oksene, og med dugg fra himmelen skal du vætes. Sju tider skal fare over deg inntil du forstår at Den høyeste rår over menneskenes rike og gir det til hvem han vil. 26 Når det ble sagt at en rotstubb av treet skulle stå igjen, betyr det at riket igjen skal være ditt fra den tid du forstår at Himmelen har makten.

Neb, ydmyk deg for Herren, ellers blir du ydmyket.
Kjenn din plass! Siden Eden har vårt indre ønske vært å være Gud. Det jeg kaller godt er godt og det jeg kaller ondt er ondt. Ingen over meg. Ingen over ingen ved siden. JEG ER!

Det er Nebs hjerte, og, hvis vi er ærlig, så er det vårt hjerte. Meg meg meg. Men de fleste av oss har ikke like stor mulighet til å vise det. Men Neb har det.

Og han blir varslet.

27 Derfor, konge, ta imot mitt råd! Riv deg løs fra dine synder med rettferd og fra din skyld med barmhjertighet mot de nødlidende. Så skal din lykke vare lenge.»

Vend om og tro på Gud! Vend om kongen. Her er varselet. Vend om ellers blir det lykke du har nå kortvarig. For Guds dom vil falle på deg. Er det noe du trenger å høre i dag? Vend om.

Det var Neb. Stor. Arrogant. Selvopptatt. VEND OM!

Men nå til den andre i historien. Daniel.

2. Daniel

Før vi finner ut hva som skjedde med Neb, la oss stoppe og tenke på hvorfor denne historien er her. Hvorfor Daniel skrev hans bok.

Hvor er Daniel? Babylon. Utenfor det lovede landet. I eksil.

Hvem skriver han til? Litt vanskelig. Men noe av dette var kjent for de i eksil. Han sto fram som et lys, et bilde av hvordan man skulle leve for Gud i et fremmed land. Faktisk er Daniel nevnt i Ezekiels profetier, som var profet i Daniels levetid, som en rettferdig og vis mann. Eze 14:14 Om disse tre mennene, Noah, Daniel og Job, var der, kunne de ved sin rettferdighet bare berge sitt eget liv, sier Herren GUD.

Daniel var kjent allerede da i hans egen livstid.

Men han skriver også til de som kommer etter. Til de som kommer tilbake til det lovede landet, til de som vil sliter under de statsmaktene som kommer. Ikke bøye under. Ikke bli fristet av gudene til Hellas, til Roma. Tjen Herren.

For de var fristet til å følge persere / Hellas / Roma i stedet for Gud. Men hva sier Daniel? De er knust. Skygger og støv.

Daniel lærer oss å se verden slik det egentlig er. Å se hvem som sitter på tronen. For de er ikke Nebukadnesar. Det er Herren. Og Daniel vet dette. Og det endre alt. Bare Se på v27 og tenk litt på Daniel! 27 Derfor, konge, ta imot mitt råd! Riv deg løs fra dine synder med rettferd og fra din skyld med barmhjertighet mot de nødlidende. Så skal din lykke vare lenge.»
Se på hans trofasthet og hans tro. Han la seg ikke stoppe. Han refse den største! Tenk å stå foran Putin eller Trump eller Jinping og si VEND OM OG TRO PÅ JESUS

Daniel har mot. Hvorfor? For Daniel tjener ikke først Neb. Daniel tjener først Herren. I alt han gjør sette han Herren først.

For hvordan klare Daniel å være trofast? Hvorfor gjør han og de tre gutter det som er riktig. Hvorfor frykter de Herren og ingen andre?

Fordi de er disiplinert og dyrker sitt forhold med Herren. For husk de er i eksil. Ingen tempel. Ingen offersystem. Ingen prester. De kunne bare gitt opp. Men Daniel gjorde ikke det. I kapittel 6 finner vi ut at Daniel ber hver dag, tre ganger om dagen. Han var trofast i bønn. Er vi overrasket? Og i kapittel 9 finner vi at han kjenner Bibelen. Han studere skriftene, Guds ord. Og tror på det.

Hm. Så enkelt er det. Hvorfor er Daniel trofast og full av visdom, en mektig Guds mann?
Fordi han regelmessig leser bibelen sin og ber. Noen vi kan også gjøre! Les Bibelen og be. Og så beslutter deg for å adlyde Herren ved hvert steg. Daniel startet med noe tilsynelatende små. Ikke den maten. Satt et stryk. Og det var en velsignelse for alle rundt Ham. Livet hans skilte seg ut. En «usedvanlig ånd» var i ham sier 6:3

Vil du være en sånn? Vil du være den fyren?

Mange av oss vil være den fyren, men vi vil ikke gjøre innsatsen det krever! Den lille innsatsen med å lese Bibelen og be hver dag. 10 minutter!!! Kjære vene. Går på bibelgruppe. Å det er for vanskelig. Vi kaste lett bort to timer på internett eller TV eller en hobby. Men bibelgruppe? Gudstjeneste? Nei. For vanskelig.

Folkens SE hva Gud har gitt oss. En ekte kirke/menighet! Med ekte mennesker som faktisk elsker og bryr seg om hverandre. Guds ord er faktisk forkynt – ikke bare andres meninger om Gud, men Guds ord. Vet du hvilken skatt dette er ???!

Hvis du vil være DEN FYREN, så følg i Daniels fotspor. Vær disiplinert til å lytte til Herren i Bibelen og adlyde ham. Leve for å ære ham. Gi opp livet ditt, mist livet ditt for ham, og du vil få det…

Jesus sa ta opp korset ditt...

For å illustrere. Jeg har ofte sagt at jeg vil gjerne lære å spille fiolin. Men det er en løgn. Jeg har ikke lyst til å LÆRE å spille – men jeg har lyste til å kunne SPILLE fiolinen. Strålende. Uten de ti år med eeee, æææææ. Jeg vil være DER uten å ta de nødvendige steg.

Hvor ofte gjør vi det samme? Å, vi vil tjene Gud sier vi – men vi vil ikke bøye kneet i det små. Hverdag.

Og dagens tekst varsle oss. Den setter opp en kontrast, en sammenligning: vær som Daniel. Ellers blir vi som Nebukadnesar.

3. Tilbake til Neb

28 Alt dette hendte med kong Nebukadnesar. 29 Tolv måneder senere, da kongen en gang gikk omkring på taket av slottet i Babel, 30 utbrøt han: «Dette er det store Babel som jeg med min veldige makt har bygd til kongssete, til ære for min herlighet!»

Hvor er øynene hans? Fiksert på ham. Magesynet.

31 Før kongen var ferdig med å snakke, kom en stemme fra himmelen: «Dette er sagt til deg, kong Nebukadnesar: Riket er tatt fra deg. 32 Du skal jages bort fra menneskene og holde til blant dyrene på marken. Du skal spise gress som oksene. Sju tider skal fare over deg inntil du forstår at Den høyeste rår over menneskenes rike og gir det til hvem han vil.»

33 I samme øyeblikk gikk dette ordet i oppfyllelse på Nebukadnesar. Han ble jaget bort fra menneskene og spiste gress som oksene. Med dugg fra himmelen ble kroppen hans vætet, inntil håret ble langt som ørnefjær og neglene som fugleklør.

Og plutselig er livet hans snudd opp ned.

Etter å ha fremstilt seg som overmenneskelig, ble han som et dyr.
Etter å ha satt opp sin egen statue for å bli tilbedt som et bilde av en gud, mistet han livet som Guds bilde – ikke lenge et menneske, men et dyr, en ku, eller okse.
Etter å ha æret seg selv miste han alle ære og herlighet og blir ydmyket.
Etter å ha oppført seg på en umenneskelig og nådeløs måte, som et udyr – så høstet han nå det han har sådd. Han blir et udyr. Utvendig som han var innvendig.

Guds dom faller på ham.

Dette er det som vil skje med alle som ikke ydmyker seg for Herren.

2 Pe 3:10 …Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et rungende drønn, elementene skal komme i brann og bli fortært, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset. 11 Når alt skal gå i oppløsning på denne måten, hvor hellig og gudfryktig bør dere ikke da leve 12 mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene bli fortært av ild, og elementene skal brenne og smelte. 13 Men etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.

Når alt skal gå i oppløsning på denne måten, hvor hellig og gudfryktig bør dere ikke da leve

Hva skjedde da med Neb, som fikk en forsmak av den kommende dommen på oss alle? Fordi det er HÅP!

34 «Da tiden var omme, løftet jeg, Nebukadnesar, blikket mot himmelen, og jeg fikk forstanden tilbake. Jeg priste Den høyeste og æret ham som lever evig: Hans velde er et evig velde, hans rike varer fra slekt til slekt.
35 Alle som bor på jorden, er for ingenting å regne. Han gjør som han vil med himmelens hær og med dem som bor på jorden. Ingen kan holde ham tilbake, ingen kan si til ham: Hva er det du gjør?

Neb løfter øynene. Han ser på Gud i stedet for på seg selv. I v30 var øynene fiksert hvor? På seg SELV.

I 34: på Herren.

Neb forstå nå. Han vet at ham og denne verdens kongedømmer vil forgå. Ingen tilber Zeus eller Mars eller Tor i dag. Stormaktene i dag vil også forsvinne. USA, Kina, Norge. Borte. Denne verden og dens riker vil forgå. Skygger og støv. Neb forstår det i v34.
V35 vi er som ingenting. Et pust. En tåke. Her i dag og borte i morgen. En dag vil noen sier navnet ditt for aller siste gang. Borte.

Bare Herren står for alltid. Hans rike vil aldri ta slutt.

Jeg priste Den høyeste og æret ham som lever evig: Hans velde er et evig velde, hans rike varer fra slekt til slekt.
35 Alle som bor på jorden, er for ingenting å regne. Han gjør som han vil med himmelens hær og med dem som bor på jorden. Ingen kan holde ham tilbake, ingen kan si til ham: Hva er det du gjør?

Hva gjør du? Sette deg mot Gud. Neste uke se vi på en som gjorde akkurat det!
Hvem er du, mennesket, som skal stille spørsmål ved Gud? Kan du se det han se? Er du god som han? Klok som ham? Stor som ham. Vi tjener en STOR GUD. Kongenes konge.

36 I samme øyeblikk fikk jeg forstanden tilbake, og jeg fikk min herlighet og glans igjen, til ære for kongeriket mitt. Rådsherrene og stormennene mine søkte meg. På ny ble jeg innsatt som konge og fikk enda større makt enn før. 37 Jeg, Nebukadnesar, lover, priser og ærer nå himmelens konge. For alle hans gjerninger er sanne og hans veier rette. Han kan bøye dem som er hovmodige i sin ferd.».

Her se vi EVANGELIET. Neb er en hedning. Datidens Hitler. Et diktatur. Og han blir likevel vist nåde til å omvende seg.

Er han virkelig omvendt. Er han troende? Uvisst. Men hvis jeg så han i himmelen ville jeg ikke blitt overrasket.

Hvorfor? Hvordan? Hvordan kan en slik bli tilgitt. Daniel visste ikke! Men han vet at dommen kommer – og vet at den eneste som kan redde deg fra Gud – er Gud.

Vi vet. Jesus tok straffen. Tok vreden. Det kalles forsoning. Han tok straffen vår i sin egen kropp. Han er vårt skjold som beskytte oss fra Guds vrede.

Bare Gud kan redde deg fra Gud.

Johannes 3:36 Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede er og blir over ham.
Har du sønnen, har du livet. Har du ikke sønnen...

Og hvis vi har sønnen: hvordan skal vi da leve?

2. Peter 3:11 Når alt skal gå i oppløsning på denne måten, hvor hellig og gudfryktig bør dere ikke da leve

Daniel 1. Trofast i eksil.

Les Daniel 1.

Er det verdt å leve i lys av Guds fremtidige løfter nå?
Hvordan leve for Jesus når samfunnet synes han er irrelevant?
Hvordan leve for Jesus når livet er lett og behagelig? Og det å stå for Jesus føles ubehagelig.

Det var spørsmålene som Daniel måtte svare på. Daniel levde i et samfunn som ikke delte hans syn på Gud. For dem var Jahve, Israels gud, en taper. For Daniel levde i Babylon, og Babylon hadde beseiret Israel. Jerusalem var erobret. Deres guder hadde vunnet. Hvorfor følger Jahve når han har en taper? Alt du så viste seg at Babylon og sine guder, Marduk eller Bel, Tiamat, Nergal, Shimash og mange flere – alt viste seg at de var overlegne. Israels gud? Latterlig.

Slik føles det ofte for oss ikke sant? Det kan føles som om Jesus er total irrelevant. At han er maktesløs sammenlignet med staten, med penger, med samfunnets seksuelle normer, med det presset vi merke å bare ta det med ro og hold din tro for deg selv. Tro er et hjelpemiddel for de som er mentalt svake.

Daniel viser oss at alt det er en løgn. Han hjelper å SE. Se sannheten bak løgnen. Se hva som virkelig skjer. For i første øyekast virket det som Bel og de andre var overlegen. Babylon var overlegen. De hadde erobret verden og de skulle stå i evighet. Men i Daniels livstid ble Babylon overrumplet! I verdenshistorie er de et lite blink og så er de borte.

Sammen med oss. Alt som vi se rundt oss ble borte. Alle de «sannheter» vi tror nå blir fort endret. Til en dag ser vi Herren ansikt til ansikt.

Daniels liv var styrt av hans fokus på Guds løfter. På sannheten at det er Herren som styrer verden, som har full kontroll, uansett hvordan det ser ut. Hans ord vende aldri tomt tilbake. Han er overlegen og han holder hans løfter. Han er trofast.

Men det var ikke lett for Daniel. Han var en fange. En slave egentlig.

Se v1-3 I det tredje året Jojakim var konge i Juda, kom Nebukadnesar, kongen i Babel, til Jerusalem og beleiret byen. 2 Herren overga Juda-kongen Jojakim i hans hender, sammen med noe av utstyret fra Guds hus. Nebukadnesar tok det med til Sinear-landet, til sin guds hus. Han satte tempelutstyret i skattkammeret til sin gud.

Kan du tenke det? Noe så grusomt. Landet ditt blir angrepet. Og faller. Hovedstaden faller. Kongen er tatt som gissel. Tenk om Russland kom og tok over Oslo, og tok Kong Harald og Erna Solberg og henrettet dem. Norge er nå russisk. For noen av dere som hører på er dette ikke noe tankeeksperiment. Hvis noen av våre syriske venner lytter – dere vet godt hvordan det føles. Vi har noen venner som bodde i Aleppo. Og så kom IS og ødela byen. De måtte flykte. Og de så deres kjære by i ruiner.

Slik var det var Israelittene. Og verre ble det.

3 Kongen sa til Aspenas, hoffsjefen, at han skulle hente noen israelitter som var av kongeætt eller av fornem familie, 4 unge gutter som var uten feil på kroppen og vakre å se til, kyndige i all slags visdom, kunnskapsrike og lærenemme, skikket til å gjøre tjeneste i kongens slott. Han skulle lære dem opp i kaldeernes skrifter og språk. 5 Kongen bestemte at de hver dag skulle få spise maten og drikke vinen fra kongens bord. I tre år skulle de få opplæring, og deretter skulle de tre inn i kongens tjeneste. 6 Blant dem var jødene Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. 7 Hoffsjefen ga dem nye navn. Daniel kalte han Beltsasar, Hananja kalte han Sjadrak, Misjael kalte han Mesjak, og Asarja kalte han Abed-Nego.

Daniel og hans tre venner Hananja, Misjael og Asarja ble revet bort fra sitt land, sin religion, sine familier, alt de kjente. Og dratt med til et annet land. Et land hvor de var utlendinger og fremmede.

For mange av oss i menigheten vet vi godt hva det betyr å være utledninger og fremmede. Bli lært opp i andres skrifter og språk – og ikke minst kultur og vaner.

Og som kristne vet vi hvordan det er å være litt utenfor. Å være som Peter skriver i 1 Peterbrev 1:1 Peter, Jesu Kristi apostel, hilser de utvalgte som lever som fremmede, spredt omkring og 2:11 mine kjære, som er fremmede og utlendinger.

Slik er det å være kristen. Vi er ikke av denne verden. Vårt hjerte er med Kristus, vår lengsel er for å være hjem. Hjemme med Ham, med Jesus, i den nye skapelsen.

Jeg savner Sør-Afrika. Jeg vokst opp der. Det er mitt hjem. Men når jeg er i Sør-Afrika, så savner jeg Norge. Dette er mitt hjem. Mitt blod. Dype røtter her. Slik er det med mange av oss. Vi er aldri HJEM. Vi er alltid litt utenfor. Fremmede i hjemlandet fordi vi har endret oss og hjemlandet har endret seg. Men fremmede i Norge og. Å for den dagen når vi kan komme endelig HJEM. Til det hjemme som er HJEMME. Det som de beste, tryggeste hjem er bare en liten smakebit av. Skyggen. Det blir realiteten.

Daniel lengtet etter hjemlandet hans. Han ventet ivrig på dagen til kunne gå hjem. I kapittel 9 så ber Daniel for Israel, for hans folk, basert på Jeremias profeti. For han sa at eksilet skulle varer i 70 år – og Daniel skjønte at tiden var inne. Han ba for hans folk, erkjente deres synd, og ropte på Guds nåde. Da 9:18–19 Min Gud, vend øret hit og hør! Åpne dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er nevnt over. For det er ikke i tillit til våre rettferdige gjerninger at vi kommer fram for ditt ansikt med våre rop om nåde, det er i tillit til din store barmhjertighet. 19 Hør, Herre! Tilgi, Herre! Lytt og grip inn, drøy ikke – for din egen skyld, min Gud! For ditt navn er nevnt over byen din og folket ditt.»

Du hører lengsel i hans stemme. Du hører smerten. Og det er etter mange tiår med trofaste tjeneste og mye suksess i Babylon. Men han lever ikke for det. Han var flere ganger den mektigste mann i hele kongedømme bortsett fra kongen selv – men han levde ikke for det. Han levde for Herren. Han ville heller dø enn å svikte Herren hans Gud. Og det samme gjelder for hans tre venner.

Daniels bok kan være utfordrende på grunn av de visjoner som prege særlig slutten av boken. Og mange slutte å lese derfor i kapittel 6. Jeg kjenne flere predikanter som tar for seg bare kapittel 1-6 og ikke resten. Og det er egentlig dumt. For da miste vi nøkkelen i Daniel.

For de profetisk visjoner av framtiden er nøkkelen til å forstå det som driver Daniel til å leve slik han lever. Han satse alt på Guds ord.
Med en gang i kapittel 2 få vi en historie som bekrefte Daniels levemåte. Uten disse visjoner, uten fremtidshåpet, er Daniel en idiot.

Men Daniel blir vist til å være den klokeste av de kloke, og til og med de sekulære konger og mennesker rundt ham erkjenner dette. Daniels visdom kommer av å kjenne Guds løfter.

Samme gjelder for oss. Vil vi følge i Daniels fotspor og SE verden som det virkelig er? Vil vi lever i lyset av Guds løfte, i full visshet at han kommer tilbake for å dømme de levende og de døde – like dun sikkert som lille Israel som kom tilbake fra eksil og fikk bygge Jerusalem og Templet på nytt. Gud holde sine løfter. Og bare en dårer satse på at han ikke gjør det.

Derfor kan vi forstå Daniel når han sette en strek og utmerke seg som annerledes, som en Guds mann. Se v8 Daniel bestemte seg for at han ikke ville gjøre seg uren med maten og vinen fra kongens bord. Han ba hoffsjefen om å få slippe å gjøre seg uren.

Tenk at du var Daniel. I et nytt land. Slave, egentlig. Men du har det fint. Du er blitt valgt ut til «kongens program for de begavet» - et program for rask forfremmelse og suksess. Hva ville du har gjort hvis du fikk en sånn mulighet. Bli kalt inn på jobb og fortalt at du er blitt utvalgt for et program for fremtidige ledere.

Ville du har da bestemte deg for å stå fram som en kristen?

Daniel gjør det. Og han tar en stor risiko. Han vet ikke v9. Men han bestemmer at han skal tjene Herren.

Når jeg begynte på universitet i Cape Town – oi der var det stor frihet. Ingen kjente meg. Foreldrene mine var 180 mil borte. Jeg kunne være hvem som helst. Total frihet til å velge hvem jeg skulle være.

Egentlig ganske skummelt. Jeg hadde ingen hjelpemidler. Ingen veiledere.

Vet du hva jeg gjorde? Jeg bestemte meg å fortelle folk med en gang at jeg er en kristen. «Hei jeg er Daniel, og du? Hyggelig å møte deg? Hva tror du på? Jeg tror på Jesus. Han er min Herre».

Hvorfor gjorde jeg det? Jo, fordi da måtte jeg være en kristen! Hvis jeg fortalte alle at jeg var en kristen så ville de forvente at jeg gikk i menigheten, gikk i bibelgruppe, og snakket og oppførte meg som en kristen. Det hjalp meg å ære Herren.

Daniel hadde samme valg. Hvem skulle han være. Det måtte vært fristende til å gi blaffen.
Gud har sviktet oss.
Jeg er god og så har jeg opplevd smerte og lidelse – jeg fortjener noe av det gode livet.
Jeg er så sliten. Jeg må hvile litt.

Og så sakte men sikkert så blir vi mer og mer lik alle de andre. Gudstjeneste er et slit. Bibelgruppe er ikke aktuelt. Å tjene skjer ikke. Å vitne? Nei. Å gi? Ikke snakk om. Og det er ikke aktivt gjennomtenkt «nå skal jeg ikke gjør dette» - men vi bare sige ned inn i det. Leve som om Gud er bortreist. Eller død.

Kjenne du deg selv igjen? Kanskje litt. For det er det presset som er rundt oss hele tiden.

Dette er ikke himmelen. Vi er ikke i det lovede landet. Vi sliter med synd. Vi er under press til å gi etter. Hver som alle andre. Ikke skaper problemet. Følg strømmen.

Det er lett. Det er fint. De hadde rik mat. God mat. Ingen grunn til å lage bråk.

Det som er interessant er at det er ikke noen i Moseloven som sier at det var noe galt med maten. Muligens var kjøttet ofret til avguder først, før det ble servert. Men teksten forteller oss ikke det. Det forteller oss bare at Daniel sto fram. Han valgte et sted hvor han skulle skille seg ut. Han gjorde noe for å si “Jeg hører Herren til”.

Jeg har en venn som sluttet å se på Game of Thrones på grunn av sex scenene. For han ble det for mye. Det er ikke et krav for alle. Men for han var det et sted hvor han satte streken. Jeg elsker Jesus mer enn Game of Thrones. Og så ble han spart for mye smerte med sesong 8!

Hvor i ditt liv sette du streken? Hva for deg er det stedet hvor du sier stopp?

Det er vanskelig. Vi vil være som alle andre. Og vi har en kultur som legge veldig press på oss å ikke skille oss ut. Vi har faktisk et ord for det: Janteloven kalles det. JANTELOVEN! Ikke vær annerledes.

Evangelisten Becky Pippert sier at Janteloven er «den største trusselen mot evangeliet». Hun skrev en bok kalt «ut av saltbøsse». Som kristne skal vi være salt og lys. Men hvis saltet mister sitt kraft… så er det bare å kaste, sier Jesus.

Mye av det Norges sliter med skyldes at kristne ikke lenger lever som kristne. Ingen salt. Du snakker med en som sier de er kristen. Men noe stemmer ikke helt. Elsker de Herren? Vil de tjene Jesus? Det er så lite glede i Herren. Enten er det slit – regler – skal ikke, må ikke, store pekefingeren. Eller Jesus er bare fraværende. De tror på ham men han er der ute. Litt fjern. Ramme ikke livet nå.

Men hva så vi når vi leste Kolosserbrevet? Huske dere Kol 3:17? Hele livet tilhører Ham. Kol 3:17 Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud, vår Far, ved ham.

Hele livet. Daniel har det perspektivet. Tenker alltid «hvordan jeg kan tjene Herren.»

Fordi han har ØYNE. Øyne til å se verden som den virkelig er. Han se makten bak maktene. Han ser den åndelig verden. Og hans bok gir oss et glimt bak sceneteppet. Hvor det er engler som Gabriel, Mikael, og andre, som kjemper mot demoner – «fyrsten over perserriket» og andre makter. Og han viser oss at Gud har full kontroll. At han reiser opp konger og ydmyker dem. At han kan redde hans folk fra løver og fra ilden. At Han er med hans folk uansett hvor de er. Uansett hvor vanskelig de har det. Gud er med hans folk. Og Daniel viser oss at han har et plan. Daniel se Guds plan hvor Babylon herje, og så Persia, og så Hellas – inntil Romerne kommer og da kommer steinen fra himmelen som knuser alle andre kongeriker og vil stå for alltid. Daniel så Jesus. Han så hans tid. Han så Guds plan for å redde verden og for å sette hans konge på tronen. Og han trodde.

Har du øyne? Øyne for å se den virkelige verden?

For vi har sett Daniels visjon oppfylt. Vi kjenne menneskesønnen, han som fikk ære og allmakt til å regjere fra han «gammel av dager» på tronen. Vi har sett at han viste sin kraft med mirakler, og ved hans død og oppstandelse. Og han skal komme igjen med skyene til å dømme de levende og de døde.

Har du øyne å se?

Framtiden er dunn sikker. Derfor leve slik.

Daniel gjorde det. Han satset alt. 9 Gud lot hoffsjefen få godhet og velvilje for Daniel. 10 Men hoffsjefen sa til Daniel: «Jeg frykter at min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke, skal synes at dere ikke ser så friske ut som de andre guttene på deres alder, og da har dere satt livet mitt i fare hos kongen.» 11 Daniel sa da til oppsynsmannen som hoffsjefen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja: 12 «Prøv tjenerne dine i ti dager! Gi oss grønnsaker å spise og vann å drikke! 13 Så kan du sammenligne vårt utseende med de unge guttene som spiser av maten fra kongens bord, og behandle tjenerne dine ut fra det du da får se.» 14 Han hørte på dem i denne saken og prøvet dem i ti dager. 15 Da de ti dagene var gått, viste det seg at de så bedre og sunnere ut enn de guttene som hadde spist av maten fra kongens bord. 16 Så lot oppsynsmannen dem slippe denne maten og vinen og ga dem grønnsaker.

Han satset livet sitt på Gud. Og v17 Gud ga de fire guttene kunnskap og kyndighet i alle skrifter og all slags visdom. Og Daniel skjønte seg på alle slags syner og drømmer. 18 Da tiden kongen hadde fastsatt, var til ende og de skulle føres fram for ham, førte hoffsjefen dem fram for Nebukadnesar. 19 Kongen snakket med dem, og det fantes ingen som kunne måle seg med Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Og de trådte inn i kongens tjeneste. 20 Hver gang kongen spurte dem til råds i saker som krevde visdom og forstand, fant han dem ti ganger visere enn alle drømmetydere og åndemanere i hele riket. 21 Daniel ble værende der til kong Kyros’ første regjeringsår.

Er det verdt å leve i lys av Guds fremtidige løfter nå? JA! Fordi alt annet visner og er borte – men Herren og Hans ord består. Bygge huset ditt på sand eller på fjell. Ikke bøye deg for denne verden og dens visdom – den er sand. Folk ofre alt – og ende opp bitter, såret, ulykkelig, alene. Vi se det rundt oss. Folk ofre alt for å jobbe, for å samle til seg ting. Mer. Bedre hus. Finere bil. Båt. Hytte. Mer. Kanskje det neste jeg kjøpe endelig gjør meg tilfreds. De bytter ut kjæreste og samboer. Den neste vil fungere. Han gir meg ikke glede, ut med ham. De tjene seg selv, ofre alt for å oppnå lykke. Og oppnå tomhet.

Men Jesus sier ofre alt for meg, og du vil få liv. Ta opp ditt kors – og du vil leve! Bygg på fjell. Koster det? Ja. Alt koster. Alt har sin pris. Men Jesus levere. Han løfter svikter ikke.

Hva ofre du for? Er det verdt det?

Hvordan leve for Jesus når samfunnet synes han er irrelevant? Blås i samfunnet. «Å nei, vi er omringet, vi kommer til å dø» sier Gehazi, Elias tjeneren. Elias sier «åpne hans øyne, Herren» - og Gehazi ser ut på nytt og hva se han? Nei fienden er omringet av rad på rad av engler med sverd. Han så bare fienden – han kunne ikke se Guds redning.

Se! Jesus er ikke irrelevant. Jesus er kongen. Og folk trenger å møte ham. Kanskje du kan lede dem til ham. Ikke ti stille. Ikke skamme deg over evangeliet. Men stå fram som kristen. På jobb. I familiesetting. Be. Og bruk anledninger du får.

Hvordan leve for Jesus når livet er lett og behagelig? Og det å stå for Jesus føles ubehagelig. Ja. det er spørsmålet ikke sant. Vi har det godt her på berget. Noen gang for godt. Vi har glemt hva det betyr å ofre for Kristus. Våre brødre og søstre risikere sine liv i andre land. De er banket opp, truet – og de fortsetter å møte som menighet, fortsette å lese Bibelen, fortsette å dele evangeliet, fortsette å møte sine fiender med tilgivelse og kjærlighet. La oss lære av dem, og la oss lære av Daniel.

For vi frykter at vi vil ødelegge vår komfort. Å nei livet blir vanskelig. Men hva om vi ta feil. Hva om vi gå glipp av å LEVE fordi vi tørr ikke å tro på Jesus. Daniel LEVDE. Han satset alt – og ble en suksess, ikke bare på en åndelig måte, men også i verdens øyne. Daniel var valgt ut av konge etter konge. De stolte på ham, ga ham makt og ære. Kanskje det livet du ønsker, kanskje det makt og ære og anerkjennelse, eller er det kjærlighet og varme relasjoner, hva din drøm er – kanskje det er alltid litt utenfor rekkevidden din fordi du tørr ikke å gi slipp fordi du egentlig stoler ikke på Gud.

Daniel utfordrer oss. Han satset alt. Og Gud løftet ham opp. Andre satset alt og de gikk gjennom ilden og måtte lide og det gjør oss redd. Men Gud var med dem. Og de er nå sammen med ham.

Ja. Man vet aldri. Og det er det som er problemet. Her må man satse. Man må tro. Tror du på Jesus nok til å tørre. Tørre å tro på ham. Tørre å stå fram som en kristen? Tørre å sier her sette jeg streken?

Vil du følge i Daniels fotspor, og være trofast i eksil?

Bibelen i et nøtteskall: Bibelens historie fra A til Å

Bibelen i et nøtteskall:

Åp 20:11–15 Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. Jord og himmel flyktet bort fra hans ansikt og var ikke lenger til.
Og jeg så de døde, både store og små: De sto foran tronen, og bøker ble åpnet.
Så ble en annen bok åpnet, livets bok.
Og de døde ble dømt etter det som sto skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. Havet ga fra seg de døde som var der, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem, og enhver ble dømt etter sine gjerninger.
Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen. Og ildsjøen, det er den annen død.

Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.

I Matteus 13:47–50 sier Jesus På samme måte er himmelriket likt en dragnot som ble satt i sjøen og fanget fisk av alle slag.
Da den var full, dro fiskerne den opp på stranden. De satte seg ned og samlet de gode fiskene i kar, men kastet ut de ubrukelige.
Slik skal det gå ved verdens ende: Englene skal dra ut og skille de onde fra de rettferdige og kaste dem i ildovnen, der de gråter og skjærer tenner.

Hvordan kan man unngå å bli kastet i ilden som en ubrukelig fisk? Hevd ut på søppeldynge. Slaktet ned av englene på siste dagen.

Hva kan man gjøre for å være innenfor og ikke utenfor på den siste dagen hvor Jesus kommer for å dømme de levende og de døde.

Hvor vil du stå? Og hvorfor?

For Bibelen gir oss svar på det. Det forklare hvorfor vi er her, hva meningen med livet er. Den sier at vi er skapt med vilje. At vi er ikke tilfeldig, ikke bare heldig DNA. Det sier at det vi gjør har meningen. Faktisk at det vi gjør i dette livet har ringvirkninger i evighet.

Men Bibelen handler ikke om oss.

Åpne Bibelen din til den aller første bok, den aller første side, aller første kapittel, og den aller første vers. 1. Mosebok 1:1 I begynnelsen skapte Gud

Den første del av Bibelen er

1. Skapelsen

I begynnelsen… Gud. Han var der. Han er opphavet til alt. I begynnelsen skapte Gud. Du og jeg skapte ikke. Du og jeg er skapt. Når vi blir litt høy på pære husk det 1:1 I begynnelsen skapte Gud. Han sa – og det var. Prøv det nå. Si «la det bli...» og se om du er Gud. La det bli hamburger…

Så hvorfor late vi som om vi er Gud da og ikke høre på Ham hvis vi kan ikke gjøre noe så enkelt?

Bibelen starter med Gud: i begynnelsen Gud. Han er «Jeg er». Når Moses spørre Gud «Hvem er du, hvem skal jeg si har sendt med?» svare Gud fra den brennende busken «Jeg er».

Han er. Han er Gud. Og kapittel 1 og 2 lærer oss at Gud er opphavet til alt. Han skapte alt. Han skapte alt med orden. Dag 1 til 3 skaper han områder. 4 til 6 så fylles de. Vi er skapt som hans kroneverk: av støv slik de andre dyr – men innblåst av hans ånd, skapt i hans bilde. Vi er ikke bare dyr, men Guds barn. 2:7 Da formet HERREN Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning.

Og han skapte ved hans ord. Han SA, og det ble slik. Hans ord er mektig og skaper liv. Ikke tilfeldig da at både Jesus og evangeliet er kalt Ordet. Jesus gir liv. Evangeliet gir liv. Vi som er kristne er født på ny, vekket opp fra døden, fått evig liv fordi vi hørte Ordet, og det skapte liv i oss.

Gud skapte og alt var bra. 1:31 Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt!

Men slik er det ikke nå. Hva skjedde?

2. Fallet

Gud skapte alt og det var veldig god. Men vi ble fristet «du kan være Gud lik»

Og så falte vi. 3:1 [Djevelen] sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt… noter at djevelen angriper Guds ord. Han vil ikke at vi skal høre på ordet. Hvorfor er det så lite Bibel i menighetene? For vi høre fortsatt på løgnene «har Gud sagt»

Og har Gud sagt blir fort hvis du ikke høre på Gud v5 vil øynene deres bli åpnet, og dere vil bli som Gud.

Vi hørte ikke på Guds ord, latet som vi var Gud, spist av frukten han sa vi ikke må spise av, og så falte vi. Konsekvensene legger Gud ut i 14-19. konflikt i ekteskap, smerte i fødselen, slit på jobb, sykdom og døden.

Vi brøyt vårt forhold med Gud. Vi sa nei til ham og valgte å høre på oss selv eller andre i stedet for ham. Det er det som Bibelen kalles synd. Det er ikke først å fremst at vi gjøre dårlig ting – du kan gjøre gode ting som er synd hvis du gjør det med feil motivasjon. Synd er først og fremst et brudd i vårt forhold med Gud. Og det ødela alt.

Og det er verden vi lever i nå. Brudd i forhold med Gud og hverandre. Vi har ekteskapsproblemer på grunn av synd. Vi prøver å løse det ved å ikke gifte oss – vi blir samboere – for det er jo ekteskap som er problemet. Og alle samboer lever i ro og fred og har ingen problemer.
Statistikk viser at samboere har MER problemer og mer kortvarig forhold enn de som er gift. For det er ikke ekteskap som er problemet, det er oss. Du og jeg. Og min og din synd. Synd, selviskhet, egoisme, det drar vi med inn i alle våre forhold.
Jeg vil være Gud i mitt liv. Jeg skal bestemmer. Men hvis jeg later som om jeg er Gud – og DU later som om du er Gud, når vi møtes… hvem skal være Gud da?
Og der finner vi roten til all KONFLIKT! Fra to småbarn som krangle over alle leker (den er MIN!), til land som går til krig for samme grunn (den er MIN!), til krangling over pengeforbruket og hvem skulle rydde stue og hvem skal skifte bleie i ethvert norsk hjem!

Vi har et stort problem. Og Bibelen forteller historien om Guds redningsplan. Gud har en plan. Og det er fantastisk! Og krever 2000 år, en mann Abraham, en nasjon Israel, som må bli reddet ut av slaveri av en profet Moses, og til slutt ledet av deres største konge: David. Det er tre store navn man må kjenne til:
Abraham. Moses. David.

1. Abraham

Abraham levde 2000 før Kristus, og fikk et løfte fra Gud. For alt har gått til helvete bokstavelig talt. Vi hadde Noa og flommen, men det hjalp ingenting. Folk er like syndig etter flommen som før. De tilber ikke Gud, elsker ikke Gud, kriger og hater hverandre. Abraham selv tilba ikke Gud. Han tilba «andre guder» (Josva 24:2), sannsynligvis månen! Han var ikke noe god og oppriktig mann. Gud valgte ham ut bare av nåde, og Abraham trodde Gud. Som Romerne 4:3 sier For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig.

Gud åpenbarte seg til Abraham, og ga han løfter, og Abraham trodde på Guds Ord.

Akkurat som oss. Gud åpenbare seg – han åpne våre øyne. Gud gir oss løfter i hans ord: Kristus døde for syndene dine, er stått opp til å gi deg nytt liv. Vend om og ta imot. Og vi tror på hans ord, og leve som om det er sant. Fordi det er sant. Og han har gitt oss bevis på det. Hvis du tviler på det, lytt til forrige ukes preken som heter «Hvordan dikte opp evangeliene i 10 enkle trinn»

Løftene Abraham fikk var som følge:

12:1–3 HERREN sa til Abram: «Dra bort fra landet ditt og fra slekten din og fra farshuset ditt til det landet som jeg skal vise deg! 2 Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse. 3 Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, skal jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.»

Det er gjentatt i kapittel 15, og igjen i 17. Et land. Et folk. En velsignelse. Gjennom en av hans etterkommere. Da er vi på jakt etter den som kommer som skal velsigne hele verden.

Derfor slekts tabeller! Hver gang ett barn blir født: er det ham? Han som skal redde oss.

Men nei. Alle dør. Abraham dør. Isak dør. Jakob dør. Men Guds løfter holder fortsatt. Abrahams etterkommer vokser stort. Men de er ikke i de lovede landet som var Israel. De er i Egypt. Og de er ikke velsignet – de er slaver! Slik avslutter 1. Mosebok. Og da møter vi

2. Moses

Redningsmannen 1500 år før Kristus. Gud møtte Moses og kalte han fra den brennende busken. Han ble utvalgt av Gud – Moses, som var en drapsmann, som levde i eksil, fordi han prøvde å redde hans folk, men feilet. Men av nåde velger Gud Moses, og han får en ny sjanse til å redde hans folk. Men denne gangen med Gud!

Og Moses går til Farao og sier «Slipp mitt folk fri». Og han sier «Nei» og så «du må høre på Gud, ellers så blir det pest og plage» og «Nei, hvem er denne Guden, jeg høre ikke på ham. Jeg er en gud. Gjør det du vil».
Og så går alt veldig dårlig for Farao og hans folk. 10 plager, hver plage verre enn den forrige. Og til slutt blir det mørke og så dør den førstefødte sønn. Men Abrahams folk? Der er det lys. Der dør ingen – for de hadde en innbytter, et offerlam. Lammet døde slik at de kunne leve. Og for de som var dekket over av lammets blod, så falt dommen ikke på dem.
Du ser hvordan det sikte mot Jesus. Mørkt når han døde midt på dagen. Et tegn på Guds dom. Han, den førstefødte, døde. Vårt innbytte – han døde i vårt sted slik at du og jeg kan leve. Vi er dekket av Jesus blod.

Og så forlater Abrahams folk, jødene, Egypt. Etter litt om og men og litt jakt av Farao som endret mening og så Sivsjøen (røde havet) hvor de gikk tørrskodd over havet så kommer de fram til Sinaifjellet. Og der fikk de ti bud og alle de andre lover og regler.

Og mange tenker at disse regler er hvordan mann kommer til himmelen. Holder disse bud og så blir Gud fornøyd med deg. Men det er helt feil.

Se på 20:1–3 Gud talte alle disse ordene: 2 Jeg er HERREN din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset. 3 Du skal ikke ha andre guder enn meg.

Merk at v2 kommer før 3. Frelsen kommer før loven. De 10 bud er IKKE hvordan mann kommer til himmelen, men hvordan man lever nå som Guds folk. Som de frelste.

Men mange misforsto. Prøvde å leke Gud ved å følge reglene. Ha, se Gud jeg fulgte alle reglene dine – nå skylder du meg frelse.

Barn som åpne gave på julaften. Snu seg til foreldre. Sukk «hvor mye skylder jeg deg».

Mange kristne lever slik. Tror de må tjene til seg Guds godvilje. Prøver å være god nok for himmelen. Derfor blir menge religiøse sinte når de høre om NÅDE i evangeliet. For alt det strevet er nullverdt! Fordi de tjene seg selv. De avviser Gud og det han sier om synd f.eks Rom 3:10 det finnes ikke en som er rettferdig, ikke en eneste og de sier nei, jeg trenger ikke Jesus og alt det der, jeg kan gjør det selv. Eller den litt mer ydmyk variant: Jesus kan hjelper MEG i mitt frelsesarbeid.
De leker Gud. Derfor alle de «gode gjerninger» de gjør teller for ingenting fordi de tar Guds plass. De later som de er Gud!

De er som de fariseerne som drepte Jesus. De var så sinte på at han tok imot «synder» som tollere og horer og arbeidere og sånt – og ikke de gode flinke oppriktige. Ordentlig folk. Som dem. De ble så sinte når han sa at de var i fare og var imot Gud. Og de bestemte å vise hvor god de var ved å planlegge og gjennomføre Jesu drap…. Ups.

Moseloven var aldri frelsesplanen. Frelsesplanen var Guds konge.

3. David

1000 år før Kristus kom David, kongen som Gud hadde lovet. En Konge som elsket Gud. Med en slik Konge hadde de fred. Men David var ikke perfekt. Han og var en synder, og en dag var han ute på balkongen, og bladde gjennom alle takterrassene som lå rundt omkring palasset, mens han egentlig skulle ha vært på jobb. Han bladde gjennom inntil han kom til Batsebas profil. Mmm. Deilig. Han visste det var feil, visste at det var konen til en av hans trofaste venner. Men deilig var hun. Og hun visste at han så på. I Andre Samuels bok 11 så lese vi at hun badet der oppe. Tok ikke lang tid før David lot lystene styrer, han kalte tjeneren hans og sa «Få hun hit». Hun kom, og de de hadde samleie.

Men krise! Hun ble gravid. Hva gjør man? Han prøvde å få mannen hennes, Uria, til å komme hjem fra krigen – der David skulle ha vært – og ligge med henne. Men han var for oppriktig. Derfor bestemte David å drepe Uria. Og slik ble det. Midt opp i slaget så forsvant pluteselig alle Uria medsoldatene, og Uria ble slaktet. David tok Batseba som kone. Alt gikk bra.

Men Gud visste. Og en dag kom profeten Natan til David og avslørte Davids synd. Og David skrev i Salme 51:3 Vær meg nådig, Gud, i din kjærlighet, stryk ut mitt lovbrudd i din store barmhjertighet! 4 Vask meg ren for skyld og rens meg for min synd! 5 For mine lovbrudd kjenner jeg, min synd står alltid for meg. 6 Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort. Derfor har du rett når du taler, du er ren når du feller dom.

Selv David, Israels største konge, er ikke nok. Vi trenger en bedre konge, en perfekt konge, en evig konge.

4. Eksil

Etter David kommer Salomo, og alt er bra. Men Salomo har samme problem som hans Far – styrt av lystene sine. Han samlet til seg over 1000 koner, mange fra andre land, og han endte opp med å tilbe deres guder. Han hørte ikke lenge på Gud, men gjorde det han hadde lyst på når han hadde lyst på det. Frihet? Med 1000 koner som drar deg i hver sin retning?

Og sønnen hans, Rehoboam, splitter landet i to. Israel i nord, Juda i sør. Og ting blir ikke noe bedre. Israel har bare onde konger som gir avsky på Gud og hans ord og ødelegge landet. Dommen faller og i 722 faller Israel (nord) til Assyrerne. De truer også Jerusalem, men kong Hiskia holder trofast til Herren og Han redder dem. En engel kommer og dreper 130 000 menn i en natt, og Assyrerne går hjem!

Men Hiskia dør. Og hans sønn er Manasse, som hater Gud, og ofrer sine egne barn til falske guder. Juda lider veldig under ham og vi se at løsning vi trenger er en god konge en perfekt konge som lever evig.

Og så kollapse alt på grunn av synd og i 587 Judah blir erobret og ende i eksil og alt se håpløs ut inntil en dag en engel viste seg for en tenåringsjente!

5. Jesus

Han er Abrahams ætt. Og oppfylle pakten. Vi har et land: hele det nye jorden, himmelen. Vi er et folk: kristne fra alle tider, alle land. Et stort skare. Vi er velsignet. Frelst. Med den Hellige Ånd. Jesus, Abrahams ætt og oppfyllelse. Derfor sier Jesus Johannes 8:56 Deres far Abraham jublet over å skulle se min dag.

Han er en som Moses som frigjøre oss fra slaveri til synd, lede oss ut av slaveri og inn til det lovede land – Himmelen – og han er vårt offerlam, som gir sitt blod slik at dommen ikke falle på oss. Jesus er en bedre Moses, et bedre offerlam, Påskehøytidens oppfyllelse.

Han er Kongen i Davids ætt. En evig, perfekt Konge som aldri feiler. Som leder sitt folk på en rettferdig og oppriktig måte. Som lever i fred.

Han er Templet - møteplassen mellom Gud og mennesker.

Han er oppfyllelsen av loven. Han levde perfekt. Rettferdig. Og gir oss hans rettferdighet. I Kristus har vi holdt de ti bud. I Kristus har vi oppfylt loven. Vi har allerede bestått prøven!

Han er nåde.

Han er kjærlighet.

Han er visdom.

Bibelen handler ikke om oss. Ikke en selvhjelp bok. Ikke kalt til å være som de store helter. De var alle syndere! Vær en drapsmann som Moses eller David…?? Nei, når vi leser Bibelen se vi at det er ikke mulig for oss å frelse oss selv. Vi kan ikke gjør det. Synd har gjennomsyret oss. Vi trenger ett nytt hjerte. Bare Gud kan gjør det. Vi trenger han. Det er ham som er helten. Ikke vi. Og takk og pris. For da er det av nåde, og ikke gjerninger.

Bibelen handler ikke om oss. Det handler om Jesus.

Hvordan da sikre man seg at når Dommedagen kom at vi er den som blir frelst?

Ved å satse alt på Jesus.
Vend om og tar imot. Stå fast på dette: at mine synder er betalt av hans offer, og jeg har fått hans rettferdighet.

Når du blir spurt den dagen på hvorfor du skal slippes inn i det nye skapelsen, hvis svaret ditt starte med «jeg» så blir du kastet ut. Jeg er en god person. Jeg har ikke drept noen. Jeg leser Bibelen. Jeg har stor tro. Jeg tok nattverd. Jeg ble døpte. Jeg går hver søndag i kirken. Gode ting. Men søppel sammenlignet med dette: Jesus døde for meg.

Fil 3:3 Ytre sett har jeg grunn til selvtillit. Om andre mener de kan sette sin lit til det ytre, kan jeg det enda mer: 5 Jeg er omskåret på den åttende dagen, jeg er av Israels folk og Benjamins stamme, hebreer av hebreere, lovlydig fariseer, 6 en brennende ivrig forfølger av kirken, uklanderlig i min rettferdighet etter loven. 7 Men det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap. 8 Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt. For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus 9 og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro.

Åpenbaringen 22:17 Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann som gave.
22:20–21 Han som vitner om dette, sier: «Ja, jeg kommer snart.» Amen. Kom, Herre Jesus! 21 Herren Jesu nåde være med alle!

Hvordan dikte opp evangeliene i 10 enkle trinn

Hvordan dikte opp evangeliene i 10 enkle trinn

«Jesus eksisterte ikke.»

«Du er en kristen? Virkelig? Hvorfor det? Det er bare oppdiktet fantasi!»

«Du kan like godt tror på Ole Brumm som å tro på Jesus.»

Og du kan skjønne hvorfor folk sier slik. Mirakler, helbredelser, en helt, de gode mot de onde, og, hallo!, oppstandelsen. Slike ting skjer ikke. Det finnes i fantasi historier. I believe in a fairytale!

Problemet er at noe faktisk skjedde, noe som verdenshistorie bære preg av. Noe stort. Sjokkerende. Noe som endret det Romerske imperiet, og videre, hele verden. Norge er et helt annet land nå på grunn av Kristendom. Såkalte «norske» verdier er stort sett kristne verdier. Vi snakke varmt om vår kristen kulturarv. Er alt dette bygd på en løgn? Et eventyr? Har vi lot en første århundre «Asbjørnsen og Moe» fortelling forme oss?

Ganske viktig da å finne ut om alt er basert på løgn eller ikke.

Vi har sett flere ganger for bevis for evangeliene, for oppstandelsen, for det som er skrevet om her.

Men i dag tenkte jeg vi kunne gjøre det motsatte. La oss prøve å motbevise evangeliene. La oss se hvor enkelt det er å bevise at Kristendom er falsk. For det må jo være en solid vitenskapelig grunn til at folk tro at dette ikke skjedde.

Vi trenger 10 ting for å dikte opp evangeliet.

1. Skribent eller skribenter for å skrive det nye testament

2. De må være litterære genier som skriver noe banebrytende

3. Som kjenne område og kultur på minstedetaljnivået

4. Som forstå Jødedommen grundig

5. Som kan også skrive alt det beviset utenom Bibelen.

6. Bakmennene må ha utrolig mye penger og makt (Keiseren Konstantin eller et mektig hemmelig komplott som styrer verden).

7. Ha en tryllekunster i verdensklasse som kan lure folk over lang tid

8. Late som noen er offentlig korsfestet og dør – men da få han til å stå opp igjen

9. Få folk til å tro på det og da forfølge dem slik at de blir torturert og dø… hæ?

10. Håper at alt funker og det ønskede utfallet er… ja? Hva er egentlig målet for disse som lurer verden?

(Step 1. Fake the resurrection. Step 2. ???? Step 3 PROFIT!)

La oss begynne da med HVEM. Hvem skrev det?

1. Skribent(er)

De fleste kunne ikke lese eller skriver. Da hadde mann en skribent som kom og du sa det du ville si og så skrev de det ned. De var profesjonelle og kostet noen kroner. Papir eksiterte ikke – de skriv på sten eller kuskinn og sånt var dyrt.

For å få en eller flere skribenter sammen er fullt mulig, men ville ha kostet ganske mye, særlig for å skape noe så omfattende som det nye testamentet.

2. Geni skribent(er)

Dette var banebrytende litteratur. I urtidene var dette uhørt. Myter – det som handle om guder og det de gjorde - var myter, og skrevet som myter. Og historie var historie, og skrevet som historie. En som blandet myter og historie ville blitt latterliggjort. De fleste kunne verken skrive eller lese, så dette var heller ikke en bra måte å «få ut budskapet». Dette skulle skrives for å nå hele Imperiet og over lengre tid.

Da må vår skribent være en banebrytende skribent eller forfatter. For i dag er vi vent med «realistisk fiksjon» som Harry Potter som blande det virkelig verden med fantasi, eller «historisk fiksjon» som Dan Browns «da Vinci-koden». Fantasi i en troverdig setting.
Men den måte å skrive på eksisterte ikke. Det første som ligne på det vi har i dag kom i 1678!

Her er vårt første hinder i vårt «enkel» oppgave å bevise at evangeliene er oppdiktet. Vi må finne et litterært geni. En Shakespeare, men hvor Shakespeare skrev bare det ene greie og aldri noe mer. Som ikke etterlot noe andre tegn enn det nye Testamentet. For ikke bare må han skrive en bok, men flere bøker, brev, og en sær-jødisk litteraturtype som het apokalyptisk. Han må kunne skrive både «høy» utdannet gresk (Lukas, Matteus, Paulus) og «lav» eller «dårlig» gresk (Johannes), og «mann-i-gate» gresk (Peter, Markus).

Kanskje da mann ville samle et team for å gjøre dette. Og hvis mann er veldig rik og mektig så kunne mann samle jo dem, få alle tidligere bøker fjernet og brent, og så få dem drept etter Bibelen er ferdigskrevet.

Da har vi det. En eller flere forfatter på lik linje med Shakespeare som skrev det nye testamentet.

3. Disse må kjenne området og kultur på minstedetaljnivået

For å skrive troverdig historisk fiksjon så må du være nokså feilfrie – særlig noe som det Nye Testament, som er blitt undersøkt mer enn noe annet i historie. For eksempel må alle stedsnavnet være riktig.

Bare de fire evangeliene snakke om 26 byer eller landsbyer, 13 områder, og fem elver eller vann. Disse er både de som var godt kjent til bare de lokalkjente. For eksempel folk i Oslo vet om Kongsberg, har muligens hørt om Notodden – men ingen vet hvor Svingen er – eller at «Peer Gynt» kiosken er nå Matkroken, og når folk snakke om Domus-bygget så er det det store tome bygget over for kirkeparken.

Men de som skrev evangeliene hadde slik kjennskap som stemmer med andre kilder.

Her er en genistrek. Han som diktet alt dette opp var flink. Når han skrev Matteus og Johannes så kalte han Galilea-vannet «Galileasjøen». Mt 4:18 En gang Jesus gikk langs Galileasjøen, fikk han se to brødre: Simon, som kalles Peter, og hans bror Andreas. De var i ferd med å kaste not i sjøen, for de var fiskere.

Hvorfor? Fordi han og Johannes hadde vokst opp i område og for dem var Galilea vannet en sjø. Det var det største vannet de som bodde der hadde sett i sitt liv, og derfor blir det i folkemunnen «sjøen». Som vi kaller ofte et vann i Norge for en innsjø!

Men Lukas, som vokst opp i nærheten av Middelhavet kaller det «et vann»! (Dessverre i 2011 oversettelse har de valgt «sjø» for å harmonisere evangeliene – men ordet Lukas bruker er limnes som betyr et vann. Matteus og Johannes bruker ordet thalassan: sjø. Lukas bruke det ordet, men aldri om Galileavannet!

En annen ting er navnene. Har du prøvd å skrive fantasi noen ganger? Hva slags navn velge du for dine helter. La oss si skribenten var fra Egypt. Han skulle skrive en historie om noen jøder. Hvilken jødiske navn vil han har valgt? Eleasar, Sabbateus, Josef, Pappus, Samuel. For de var det mest populær jødiske navn der i år 50. I Roma hadde jødene latinsk navn. Bare i Israel-område var de navnene som vi kjenne til som Simon, Jakob, Johannes, Jesus, mest vanlig. Og fordi de var vanlig er det hjelpetekst for å skille dem fra hverandre. For hvis alle heter Simon – hvilken Simon snakker vi om? Simon Peter. Eller Johannes Døperen. Eller Jesus fra Nasaret. Og de navnene som er mer uvanlig da trenger vi ikke noe hjelpetekst. Tomas. Barnabas. Og det er det vi leser om i Bibelen. For eksempel Matt 10:2-4[tekst etter er hvor populær navnet var i år 50 i Israel] Dette er navnene på de tolv apostlene: Først Simon [1], som ble kalt Peter, og hans bror Andreas [>99], så Jakob [11], sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes [5], så Filip [61] og Bartolomeus [50], Tomas [>99] og tolleren Matteus [9], Jakob [11], sønn av Alfeus, og Taddeus [39], Simon [1] Kananeus og Judas [4] Iskariot, han som forrådte ham.

Du sitter i Roma 300 år etter det du vil skrive om. Hvordan undersøker du dette for å dikte opp UTEN FEIL? Uten Google.
Og til og med med Google gjør man feil. Jeg leste om en forfatter, John Boyne, som googlet «hvordan farge klær» og fikk opp svar fra et videospill Zelda blandet inn! Derfor i hans «historisk» bok så farger heltinne sine klær med eple, pepper, og Hylian sopp, keese vinger og lizalfos – som er fra spillet!

Da var disse som skrev evangeliene enten genier med 100 prosent nøyaktighet – eller de var faktisk der og så det som skjedde.

Men la oss si vi har vårt mektig komplott (sammensvergelse – en sammensveiset gruppe med et mål) – et komplott med en eller flere geni-nivå skribenter. Vi kan jo legge til et digert forskning og undersøkelses team. Selvfølgelig vil de også drepes etterpå for å sikre at ingen roper sannheten om hva det har drevet med.

Hmm dette begynne å bli mye mer komplisert enn jeg trodde. «Det er oppdiktet» krever faktisk ganske mye tro. En mektig person eller komplott som styrer en eller flere geni-nivå skribenter og et digert forskningsteam.

Samme det. Mer troverdig enn en mann som stå opp fra de døde. Det er jo latterlig. Videre!

4. Som forstår Jødedommen grundig

Er du klar over hvor jødisk Bibelen er. Det er jo en jødisk bok. Handler om jødisk profetier som blir oppfylt, og jødenes redningsmannen eller Messias (Hebraisk), Kristus (Gresk). Matteus er veldig opptatt av dette, og veldig rettet mot jødene. Men Markus, Lukas, Johannes, alle de brevene er veldig jødiske, og tar i bruk hele det Gamle Testamentet.

Derfor måtte disse skribenter også være eksperter i jødedommen.

Noen prøvde det med Thomas «evangeliet». Og feilet blant annet fordi det er veldig lite «jødisk». (Vi vet også at det var skrevet mye senere – rundt 175).

Men ikke bare det. De måtte fremme ideen om en annen type Messias som ingen andre forventet, men som fortsatt oppfylt alle profetier – og det faktisk bedre enn den Messiasen som de forventet.

Bare tenk på Markus 1:1-3 Her begynner evangeliet om Jesus Kristus, Guds Sønn. 2 Hos profeten Jesaja står det skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg. 3 En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette! 4 Slik sto døperen Johannes fram i ødemarken og forkynte en omvendelsesdåp som ga tilgivelse for syndene.

Kanskje de da hadde med på forskningsteamet et eller flere jødisk eksperter som var også skuffet over jødedommen og ville erstatte det med noe annet…

Der sliter vi veldig.

Men fortsatt sannsynlig? Muligens. Videre!

5. Trinn 5. Som kan også skrive alt det beviset utenom Bibelen.

Oi. Dette begynne å bli virkelig vanskelig. Fordi det er ganske mye bevis utenom selve Bibelen om Jesus og om kristendom.

Tacitus, Romerrikets fremste historiker, skrev om Jesus. «Mannen bak dette navnet, Kristus, ble drept av prokuratoren Pontius Pilatus, mens Tiberius var keiser; men den farlige overtro, hindret for et øyeblikk (av Kristus død), brøt ut igjen ikke bare i Judea, opprinnelsen til dette onde, men selv i byen (Roma)»

Han forteller oss at Keiseren Nero i år 64 la skylden på brannen han hadde påtent – han la skylden på kristne. Hvis de da var diktet opp, da må vi også tukle ved Tacitus.

Men Mara bar Serapion, en syrisk mann som skriver til sin sønn fra fengsel i år 73, tre år etter år 70 hvor Romerne knuste Templet. «Hva gagnet det de jøder da de drepte sin vise konge».

Suetonis forteller oss at det var kristne som bodde i Roma i 50-årene. Han skrev i år115 om Keiseren Claudius. Det heter «Claudius 25».

Og Josephus, den jødisk historiker, som også levde i første århundre, skriver om Jakob, Jesu bror, og hvordan han ble drept. Og at Jesus var kjent som en som kunne gjøre store under, en lærer (rabbi), at han ble korsfestet av Pilatus, og at de kristne påstår at han sto opp igjen på den tredje dag. I Antiquities 20.9.1 og 18.3.3.

Pliny den yngste som var Romersk leder skriver til Keiseren i år110 om han må fortsette å drepe de kristne fordi, sier han, «de gjør ikke noe mer enn å møte på en bestemt dag, synger sanger til Kristus som en gud, og love å gjøre gode ting.»

Da må dette komplott, dette konspirasjon, også rediger eller produsere alle disse kilder.

Men det er ikke alt! For at det skal stemme at alt dette er diktet opp, at dette er fantasi, at dette er Ole Brumm, så må du også fake / lage falske fysisk bevis. Som tagging!

Dette er det første tegning av Jesus. Og det er noen som erter en kristen, sannsynligvis fra ca. år 50 i Roma. Det er en mann på et kors, men mannen hode er et esels hode! Og ved siden av er det en figur som tilbe og under er det skrevet «Alexamenos tilbe hans Gud».
Så har en annen skrevet en replikk under «Alexamenos er trofast»

(Hvorfor et esel? Fordi Romerne ertet jødene i de tidene ved å si at de tilba et esel (vet ikke hvorfor). Derfor er dette tidlig, mens kristendom var fortsatt sett på som en variant av Jødedommen, før den hadde vokst mye og fått eget identitet.)

Det er også to bønner skrevet på kister som be til Jesus om hjelp. Også rundt år 50.

Hvor langt har vi kommet? For å dikte opp evangeliene så må vi ha en eller flere skribenter, som er genier, med et forskningsteam i verdensklasse, en jødisk teolog uten like som også hater jødedommen og vil erstatter det ved noe annet, som må ikke bare skreve hele det nye testamentet, men også Tacitus, Josephus, brev fra Pliny, Suetonius, og de andre, OG, i tillegg, lager falske fysisk bevis.

Dette var uhyre kompliserte. Og hvem hadde råd til alt dette? Hvem kunne få til tidenes største bløff?

Trinn 6 derfor lyder slik:

6. Han bak dette må ha utrolig mye makt og penger

Dette er en samling av eksperter. Dette er noe bare et land, et imperium kunne få til. Derfor velge folk ofte Keiseren Konstantin, den første kristen Keiseren. Han samlet den første økumeniske konsil i Nikea, hvor kristne ledere fra hele verden ble samlet i 325.

Problemet: hvor kom alle disse lederne fra? Vi vet at han hadde kristne allerede i hans hær. Vi vet at kristne hadde blitt forfulgt fram til han hadde sagt i «Milanos Edikt» at det var nå lov å tilbe Jesus. Før det var det forbudt. Og igjen har du 300 år hvor alt måtte forfalskes. Selv for en keiser er det høyst usannsynlig. Umulig. Konstantin er ikke noe godt valg fordi det er for mye bevis som taler mot ham som opphav for kristendom. Det var jo noe tyskere «teologer» som fremmet teorien i 1800 tallet at Konstantin hadde skapte Bibelen som vi kjenne det i dag. Formet en ny versjon av Jesus. Men – det var millioner av kristne på det tidspunkt som hadde blitt forfulgt i 300 år. Mange døde for troen. Tror du de ville bare har godtatt det? Neppe.

En annen problem er hva er hans motivasjon? Folk sier «for å samle Romerriket». Men det er bare tull. Kristne var en minoritet. Majoriteten tilba de romerske guder. Det ville ha vært som om Erna Solberg kom på TV og sa at vi nå droppe vår kristen kulturarv og blir Muslim i stedet for. «Fra nå av er Norge et Muslimsk land.»

Tror du vi ville vært «samlet» da?

Nei, det kan ikke være Keiseren Konstantin. Historisk bevis sier vi må faktisk nærmere, mye nærmere. For å få dette til trenger vi noe ukjente mektige og rike menn i år 0 som vil endre verdensretning. Hvorfor vil de gjøre det? Ukjent! Det var ingen som ble rik av kristendom. Ingen tjente noe på det. Etterfølgere ble torturert og drept. Alle apostlene ble henrettet. Hele det romerske samfunnet og jødedommen ble dypt endret på grunn av dette. Hvem var disse bakmennene og hvorfor gjorde de dette? Til det har vi ingen svar.

Derfor trinn 6 er et problem for oss. Et stort troverdighets hull. Hvem ville gjøre dette og hvorfor?

Men la oss si at de ga en betydelig sum og brukte mye makt bare fordi – er det mulig å få det til?

7. Ha en tryllekunster i verdensklasse som kan lure folk over lang tid

Folk var ikke mer lettlurt i de dagene. De hadde tryllekunstnere – Jesu makt var noe annet. Hans fiender var på ham med en gang og fulgte han i 3 år og lete etter en måte å avsløre og latterliggjøre han på. De fant ikke noe. I stedet måtte de trå til med dette: Mt 12:24 «Det kan bare være ved hjelp av Beelsebul, herskeren over de onde åndene, at denne mannen driver de onde åndene ut.»

Hans makt kunne ikke de avviser. De måtte prøve å skitne det til. For Jesus gjorde mirakler over alt, blant publikum, på avstand, med ord, med berøring, på forskjellige steder – han matet 5000 og 4000, helbrede folk som var kjent som lam eller blind i flere år – dette var ikke en skuespiller i publikum, med mindre du fikk flere til å late som de var blinde eller lam i minst 30 år slik at du kunne da «helbrede» dem. Og hvordan styrer du været?

Men kanskje alle var med på konspirasjonen? Det ville forklare korsfestelsen.

8. Late som noen er offentlig korsfestet og dør – men da få han til å stå opp igjen.

Siden korsfestelsen var offentlig, og alle visste hvem Jesus var, og det var gjort foran folk, og alle så at Jesus døde, og vi har vitnesbyrd fra soldatene, fra Pilatus, fra disiplene, fra jødiske ledere… så kunne de lurer alle hvis både Romerne, de jødiske religiøse ledere, og disiplene var med i konspirasjonen. Og lagde en kjempe skuespill for å lure folk fordi…. Men igjen har vi motivasjons problemet. Og når alt tok helt av etter oppstandelsen, hvorfor kom ingen fram og så «vi var med på dette». I stedet for vokste kristendom voldsomt.

VI kunne jo har hatt tvillinger ikke sant. Jesu tvillingbror som ingen visste om døde og så kom han fra «jeg lever».

Men hvorfor?

Trinn 2-5 var nesten umulig. Trinn 6 ødela hele greie. Og det gjør trinn 7 og 8 og. Jesu makt er ikke til å unngå. «Løgn» sier man. «Oppdiktet.» Men ingen sa det. Alle historiske kilder bekrefter at Jesus var en mektig mann. Det var ikke noe tryllekunstner. Da ville han har blitt avslørt.

Han makt er et problem. Og de som står bak er et problem. Men kanskje de som sto bak fikk tak i en mann med noe overnaturlig kraft? Nei. Æsj. Nå åpne vi for hans mirakler. Nei dette går ikke an! Det må være en fornuftig forklaring for dette! Hallo! folk står ikke opp fra de døde. Dette må være oppspinn!

9. Trinn 9. Få folk til å tro på det og da forfølge dem slik at de blir torturert og dø… hæ?

For at dette skal være troverdig så må du ha folk som tror. Så kanskje de betalte disiplene eller lurte dem slik at de trodde at Jesus hadde stått opp. Greit. Men hvorfor spredte det seg som ild i tørt gress. Innen 20-30 år var det kristne over hele Romerriket. I år 64 Nero brukte dem som syndebukken for brannen. Kristne ble spist opp av ville dyr i Colosseum som underholdning, og ble brukt som - bokstavelig talt - levende lys på kveldstid. De ble bundet fast og påtent. Hvem i all verden ville gått gjennom det?

For man kunne lett undersøke det. Lukas gjorde det. Han skriver: Lk 1:1–4 Mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss, 2 slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og tjenere for Ordet. 3 Nå har også jeg bestemt meg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen av og skrive det ned for deg i sammenheng, ærede Teofilos, 4 så du kan vite at det er pålitelig, det du har fått opplæring i.

Hvis han gjorde det, kunne andre. Og ingen ropte «oppspinn, løgn, avslørt». De bare slo ned på det, men fikk aldri undergravd det.

Det var for mange troende, alt for fort, og de tjente ingenting ved å tro. Det var ikke som Islam hvor Mohammed samlet en hær og angrep folk og da konverterte de seg. Her var kristendom en dødsdom, eller i hvert fall ikke noe framgang. Men hundretusenvis av folk ble kristen over hele Romerriket.

Trinn 9 er umulig å bortforklare. Det er ikke noe annen forklaring for alle de troende enn de trodde på Jesu oppstandelse fordi det skjedde. Ellers så må disse bakmennene har mulighet til å betale hundretusenvis av folk til å bli torturert og dø.

10. Håper at alt funker og det ønskede utfallet er… ja? Hva er egentlig målet for disse som lurer verden?

Nå har vi lurt verden. Muhuuuhaaa! De gjorde det bare på kødd? Hvorfor diktet de opp dette? Det er ingen som tjente på dette. Vi kan ikke følge pengestrømmen fordi det var ikke noe penger. Bare forfølgelse, skam, tortur og henrettelse. Det er ingen «smoking gun» altså pistolen med røyk etter avfyring. For vi har INGEN bevis for vår oppdiktet evangeliene.

Alternativet til at Bibelen beskriver sanne historiske hendelser er så usannsynlig og krever så mye tro og klarer allikevel ikke å være troverdig. Det høres som en selvfølge – de diktet det opp. Men hvem? Og hvorfor? Og hvordan. Når du begynne å grave litt dypere enn overflaten så blir det uhyre komplisert.

De sier ofte «sannhet er rarere enn fiksjon». Og det er det.

Takk for at dere var med på denne tanke eksperiment.

Du ser på hvordan alternativet til evangeliene høres bra ut, høres fornuftig, inntil du begynne å pirke litt på det, og da dette alt sammen som et kortstokk-hus.

Bibelen har blitt angrepet gang på gang på gang og stått stødig. Noen har kalt Bibelen «ambolten som har slitt ut mange hammere».

Folk har hamret og hamret på Bibelens troverdighet og kommet ingen vei.

Vår tro er forsvarlig. Vår tro er sant. Objektiv sannhet. Ikke bare har vi den subjektiv opplevelse av å kjenne vår Far, å oppleve Gud i vår liv, ble ledet av den Hellige Ånd – men vi har en objektiv historisk hendelse med knallsterkt bevis som gjør oss sikker på det vi tror på. Subjektiv erfaring pluss objektiv historisk fakta er et stødig grunnlag for livet.

La oss avslutte ved å lese fra 1 Kor 15:1-7 og 1 Johannes 1:1-5

1 Jeg kunngjør for dere, søsken, det evangelium jeg forkynte dere, det dere også tok imot, det dere også står på. 2 Gjennom det blir dere også frelst, når dere holder fast på ordet slik jeg forkynte det, ellers blir det forgjeves at dere kom til tro. 3 For først og fremst overga jeg til dere det jeg selv har tatt imot, at Kristus døde for våre synder etter skriftene, 4 at han ble begravet, at han sto opp den tredje dagen etter skriftene, 5 og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv. 6 Deretter viste han seg for mer enn fem hundre søsken på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn. 7 Deretter viste han seg for Jakob, deretter for alle apostlene. 8 Aller sist viste han seg for meg, jeg som bare er et ufullbåret foster.

Og 1 Johannes 1:1–4 Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med egne øyne, det vi så og som hendene våre tok på, det forkynner vi: livets ord. 2 Og livet ble åpenbart, vi har sett det og vitner om det og forkynner dere det evige liv, som var hos Far og ble åpenbart for oss. 3 Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha fellesskap med oss, vi som har fellesskap med Far og med hans Sønn Jesus Kristus. 4 Og dette skriver vi for at vår glede skal være fullkommen.

Tre ting Koronaviruset lærer oss (pluss en bonus for kristne)

Ps 23 En salme av David. HERREN er min hyrde, jeg mangler ikke noe. 2 Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile. 3 Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. 4 Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg. 5 Du dekker bord for meg like foran mine fiender. Du salver mitt hode med olje. Mitt beger renner over. 6 Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i HERRENS hus gjennom alle tider.

Tre ting vi kan lære.

1. Jeg er ikke Gud. Koronavirus viser oss at vi er ikke i kontroll. At vi faktisk er sårbar og svak.
En liten virus, og hele verden er lamslått. Ordspråk 1:7 Å frykte HERREN er begynnelsen til kunnskap. Heb 10:31 Det er forferdelig å falle i hendene på den levende Gud!

Dette er hvorfor folk panikkkjøper og hamstre nå. Fordi da føler de at de gjør noe konkret. Og vi er blitt lært opp at å kjøpe er svaret på alt – gode kapitalister – og da gjør vi det når vi føler oss ut av kontroll.

2. Det er en påminnelse på Guds dom over vår synd. Ro 1:18 Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett. Hva er synd? Ikke først og fremst alt vi gjør, men det at v21 vi kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Og fordi vi har brudd i vårt forhold med Gud, så sårer vi hverandre.
Derfor sendte han sin sønn, Jesus, for å ta straffen for oss. Han døde slik at vi kunne leve. 3:23 … alle har syndet og mangler Guds herlighet. 24 Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus.

a. Merk at Guds dom er ikke på grunn av «de homofile» eller «de transkjønnene». Og hvis du høre noen som sier det kan du be dem å holde kjeft i Jesu navn. Vi er alle syndere, og kan ikke legge skylden på en liten utsatt og sårbar gruppe. For Rom 2:1 sier Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du enn er. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo det samme selv. Hvis vi dømmer andre for å synde, og så synde… men mine synder er mye bedre enn deres synder…
Merk at vi er kalt til å elske og ta vare på de som er mest utsatt i samfunnet – og de inkludere homofile og trans personer. Vi skal elske dem i Jesu navn, for de som vi trenger å møte Jesus.

3. Det viser oss at vi trenger hverandre og er avhengig av hverandre. Vi avlyste møte i dag for andres skyld. For de som er i risikogruppen. For å ikke overbelaste sykehuset.
Det er også grunnen til at vi vaksinere oss mot farlige sykdommer: for å beskytte de svakeste. Det er en kristen respons. Å elske vår neste.
Derfor vask hendene – med såpe! (Såpe er den magisk ingrediens for fett i såpen hindrer at virus få tak i huden din!) , nyse eller hoste i papirlommetørkle, eller albue, og hvis du få symptomer som feber, pustevansker og hosting, hold deg hjemme i 14 dager og ikke gå ut og spre den videre. Følg med på folkehelseinstitutt og ikke på kjedeposter på Facebook for der er det mye tull.

Det var tre ting:
Jeg er ikke Gud.
Dette er et tegn på Guds dom på VÅR synd - derfor vend om og ta imot Jesu frelse.
Vi trenger hverandre – derfor handle i kjærlighet.

Men jeg vil legge til en ting til for oss kristne:

4. Vi som kristne trenger ikke å frykte. Herren er med oss. For de fleste hvis de få de er symptomer mild og så blir vi bedre igjen. Men hva vi det verste skjer og vi er dødssyk? Ps 23:4 Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.
Og om vi dør? Da ser vi vår Herre ansikt til ansikt.
Vi har ingenting å frykte fordi vi er elsket. Vår Himmelske Far er med oss.

La oss be for landet vårt og for alle som er rammet og for helsepersonell.