Josva 8-11 Er Gud et moralsk monster?

Les Josva 8-11

Lytt til MP3

Dette er «Jesus». Han ser bra ut, ikke sant? Han er nesten hvit. Han er snill. Han smiler mye. Og så leser vi boken Josva….

Jos 8:1–2 HERREN sa til Josva: «Vær ikke redd og mist ikke motet! Ta med deg hele hæren og gjør deg klar til å dra opp mot Ai. Se, jeg gir kongen i Ai og hans folk og by og land i dine hender. 2 Gjør det samme med Ai og kongen der som du gjorde med Jeriko og kongen der, men dere kan beholde det byttet og den buskapen dere tar. Legg deg nå i bakhold på den andre siden av byen!»

Jos 8:18 Da sa HERREN til Josva: «Rekk sabelen du har i hånden, ut mot Ai! For nå vil jeg gi byen i dine hender.» Josva rakte sabelen han hadde i hånden, ut mot byen.

Jos 8:25–29 Det var i alt tolv tusen som falt den dagen, både menn og kvinner, alle som bodde i Ai. 26 Josva trakk ikke den utstrakte hånden med sabelen tilbake før han hadde slått alle innbyggerne i Ai med bann. 27 Men buskapen og det de plyndret i byen, tok israelittene med som krigsbytte, etter den befaling HERREN hadde gitt Josva. 28 Josva brente Ai og lot den ligge som en ruinhaug for alltid, et øde sted, slik det er den dag i dag. 29 Kongen i Ai hengte han opp på en trepåle og lot ham henge der til kvelden kom. Da solen gikk ned, ga Josva ordre om at de skulle ta liket ned fra trepålen. De kastet det ved inngangen til byporten, og over liket reiste de en stor steinhaug, som ligger der den dag i dag.

Hva skjer? Er ikke Gud en Gud av kjærlighet?

Og vi blir forvirret. Slik passer ikke inn i Gudsbilde vårt og i stedet for å være ydmyk og sier «her er det noe jeg ikke skjønner» vi ofte stå imot det. Nei jeg kan ikke tror på en slik Gud – som om Gud er noe vi har diktet opp, som om han må tilpasse seg til oss! Når vi sier det «en slik Gud kan jeg ikke tror på» redusere vi Gud til en fantasifigur. Hvis jeg misliker noe du gjøre jeg kan ikke bare late som du ikke eksistere. For før eller senere vil jeg få meg en ublid overraskelse!

Eller vi kan ta en annen variant og sier at dette er ikke en del av Guds ord. Vi velge ut hvilken deler vi tror er faktisk Guds ord og hvilken er ikke. Men da står du over Guds ord som en øverste autoritet og egentlig så skape du din egen Gudsbilde og så er vi tilbake med Gud som ide, fantasi, og jeg vil skape min egen Gud- noe som er idolatri, avgudsdyrkelse.

Eller vi tar den høflig variant og bare unnlate å lese den delen av skriftene! Dessverre nokså utbredt her på lands.

Men kan vi gjør det? Når Jesus selv sier alt dette er Guds ord. Og vi vet at de bøkene han sa dette om er de samme som vi har i våre Gamle Testamenter i dag. Enten du tror på Jesus og hans ord eller ikke. Og hvis du tror på ham, så må du tar med hele Bibelen, selv om du misliker deler av det!

Nei, vi vil ha et riktig Gudsbilde. Og det blir ikke rart hvis det provosere oss litt. Ikke rart hvis Gud er faktisk noe annerledes enn det vi egentlig vil! Han skapte oss, ikke vi Ham!

Da er vi nødt til å takle disse versene og tenke over hva vi lære om Gud og hvordan vi kan svare på folk når de sier at Gud er et moralsk monster og henvise til slike tekster.

For det er overalt i Bibelen. Jesus sier han kom ikke og i Åpenbaring 19 så står han fram som en blodig kriger som fører krig mot alle som står imot ham. Hvis vi skal kjenne vår Gud, og kjenne oss selv, så må vi forstå denne delen av Gud. Hans vrede. Hans dom. Hans rettferd.

La meg illustrere. Du er ut og handle. Parkere bilen din, handle – men når du komme ut.. å nei, bilen din er et vrak! Og han som kjørte i deg har ikke forsikring. Og, selv om han har penger, så vil han ikke betale. Du må saksøke han. Koster penger og tid, men endelig er rettsaken i gang, og endelig skal dommen falle, og du skal endelig få deg en ny bil! Rettferd.

Og så sier dommeren: «Jeg er full av kjærlighet. Jeg kan ikke dømme ham. Kom her!» Og så omfavne han forbryteren i en klem.
Det ville vært en skandale! Og hvis Gud unnlot å dømme, så ville det vært en skandale. Fordi Gud er en kjærlig Gud så må han dømme! Ellers så ville han være en korrupt dommer.

1. Gud dømmer amorittne

Som jeg sa forrige uke, så er det ikke Josva som ligger bak krigen. Det er Gud som hadde lovet dette landet til Abraham for 400 siden. I 1. Mosebok 15:13 «Dette skal du vite: Ætten din skal bo som innflyttere i et land som ikke er deres. De skal være slaver og bli plaget av folket der i fire hundre år. 14 Men det folket de må slave for, vil jeg også dømme, og deretter skal de dra ut med stort bytte… 16 I det fjerde slektsleddet skal de vende tilbake hit. For amorittenes syndeskyld har ennå ikke fylt sitt mål.»

Vi vet ikke hva de har gjort. Men egentlig spille ingen rolle. Gud sier at nå fortjener de dommen. Og det burde være god nok for oss. For Gud er alltid god. Han kan ikke bestikkes, manipuleres, påvirkers. Han sier det som er riktig. Alltid. Den perfekte dommeren.

Men vi kan jo få noe hint. Fordi de faktisk utslettet dem ikke. De levde blant israelittene og sakte men sikkert ble israelittene lokket av deres falske guder og livstil- De sto ikke imot. Og til slutt var Israel akkurat som ammonittene. Og hvordan var de? De tilba andre guder. De ga blaffen i gud. De ofret sine barn til disse avguder. De stjal, de jukset, de solgt hverandre som slaver. De rike utnytte de fattige, de var utro mot hverandre, de løy, og så videre. Høres ut dagsrevyen. Slik er vi i dag også.

Og fordi Gud er en kjærlig Gud vil han ikke tillatte dette i evighet. En dag kommer hvor han sier «nok er nok. Slutt å spotte meg, og såre hverandre, og utnytte hverandre. Nå er det nok.»

Og vi har blitt varslet. Jesus kommer igjen, men denne gagen som dommer og ikke som frelser. Vi skal alle stå foran Han og må forklare hvordan vi har levd livet vårt. Hva vil du si?

For nå har vi tid til å vende om. Nå ha vi tid til å søke nåde. Akkurat som amorittene. De hadde 400 år på seg. Så du det – v16 her på skjermen. Amorittenes syndeskyld har ennå ikke fylt sitt mål. Dommen har ikke falt. De er blitt varslet. Politiet har vinket deg inn og sagt «Gutten min, nå må du roe deg ned litt». Hva skjer hvis du fortsetter å kjøre for fort? Bot. Dommen vil falle. Samme for amorittene. De har blitt varslet. Dommen kommer. Hva vil de gjøre?

Jos 11:4–5 De dro ut med troppene sine, en stor hær, tallrik som sanden på havets bredd, og med en stor mengde hester og vogner. 5 Alle disse kongene dro i følge til Merom-elven og slo felles leir der for å gå til kamp mot Israel.

De vendt ikke om, som Rahab den prostituerte. De søkte ikke nåde som gibeonittene. De bestemte seg å krige. Mot Gud.

Salme 2:1 Hvorfor er folkeslag i opprør? Hvorfor grunner folkene på det som er forgjeves? 2 Jordens konger reiser seg, fyrstene slår seg sammen mot HERREN og mot hans salvede. 3 «La oss slite i stykker lenkene, og kaste reipene deres av oss!»

Det er oss. Folkeslag. Nasjoner. Vi mennesker som sette oss opp mot Gud. Hver dag drepes kristne bare fordi de tror på Jesus. Hver dag er kristne forfulgt. Nasjoner hater Herren og hans salvede, Jesus.
På skolen når folk finne ut at Kristin Anna er kristen så er første spørsmålet «Å, hater du homofile?» «Nei, gjør du?». En så god jobb har media gjort å fremstille kristne som de som hater homofile. Tvert imot, vi følger i Jesu fotspor, og vi tar imot alle syndere uansett legning!
3 «La oss slite i stykker lenkene, og kaste reipene deres av oss!»

«Å, hvis vi bare kunne frigjør oss fra Gud og hans regler, da vil vi være lykkelig. Det er sikkert Han som gjør oss ulykkelig, og ikke det vi gjør.»
Men Guds regler er der for å beskytte oss, for å verne oss om, fordi han elske oss og vil ikke at vi skal skade oss.

Hvorfor så mye hat for Gud?

Fordi vi kan ikke fordra ideen om at det er en over oss som skal dømme oss. Hvordan våger han?

Samme problem som de amorittene og de andre som bodde i Kanaan. Gud kan ikke dømme oss. Hvem tror han han er? De gudene vi har skapt av vår egen fantasi vil beskytte oss. Vi vil heller følger dem. Baal, Astoret, politikere, psykologi, penger, kapitalisme, vitenskap – disse vil veilede oss og gjør oss allvitende.

Vi kan ikke fordra den tanken at kanskje vi er ikke like god som vi tror vi er. At det er noen over oss, som dømmer oss. Fordi – og her er roten til synd: vi tror VI er Gud. Jeg er gud i mitt liv. Jeg bestemmer. Jeg bestemmer min egen sannhet. Jeg bestemmer hva som er godt og ondt for meg. Og når du høre om Gud går du i angrep.

Og det går greit. En stund. Men en dag vil dommen faller. En dag vil du står foran dommeren.

Amorittene hadde bestemt seg å stå imot Gud. Og disse er skrevet ned som et varsel for oss å ikke gjøre noe så dumt. For det var ikke Josva, kirketjeneren, og hans gjeng ørkenvandrer de kjempet mot. Nei, det var mot Gud.

Jos 10:8 HERREN sa til Josva: «Vær ikke redd for dem, jeg overgir dem i dine hender! Ikke én av dem skal greie å holde stand mot deg.» 9 Josva kom uventet på dem, etter en hel natts marsj fra Gilgal. 10 HERREN skapte forvirring i rekkene da israelittene kom, og de påførte fienden et stort nederlag ved Gibeon. Siden forfulgte israelittene dem på veien oppover mot Bet-Horon, helt til Aseka og Makkeda, og hogg dem ned. 11 Da de hadde flyktet for israelittene og var kommet til bakken ned fra Bet-Horon, kastet HERREN store steiner ned over dem fra himmelen, hele veien til Aseka, så de døde. De som ble drept av haglsteinene, var flere enn de som israelittene drepte med sverd.

Det er Gud som kriger mot dem. Det er Gud som gir Israel seieren. Josva må løfte sabelen hans for at de skal vinne. Gud forvirre dem. Gud kaster haglstein på dem. Kan du tenke deg det? Du løper fra krigen og haglstein dundre ned på dere og slå dere i hjel! Kanskje det å knytte nevene mot Gud var en dårlig ide?

Og hvis det var ikke nok, så står solen stille en dag! Solen!

12 På den dagen da HERREN ga amorittene i israelittenes hånd, talte Josva til HERREN. Han sa i israelittenes nærvær: «Sol, stå stille i Gibeon, måne, i Ajjalons dal!» 13 Da sto solen stille og månen stanset, til folket fikk tatt hevn over sine fiender. Slik står det skrevet i «Den rettskafnes bok». Solen stanset midt på himmelen, og den skyndte seg ikke med å gå ned før en hel dag var til ende. 14 Aldri har det, verken før eller siden, vært en dag som denne, da HERREN bønnhørte en mann slik. For HERREN førte krig for Israel.

Hvorfor sto solen stille? Fordi 10:14 Herren førte krig. Og Herrens dom var døden.

Men du, det var ikke bare soldatene der. De drepte også sånne «uskyldige»? Barn, kvinner, alle. Er ikke Gud da et moralsk monster?

La meg da gjør det enda verre. Hva med flommen? Da drepte Gud alle sammen. Bortsett fra noe få dyr og sju mennesker. Og det leser vi om i barnebøker med smilende dyr og regnbue!

Og enda verre. Gud fortsetter å gjøre det i dag. For de vi leser om her – de visste at Israel kom. De hadde tid til å vende om, til å søke nåde, til å forberede seg. Som gibeonittene som lurte Israel, ja, men de levde. Som tjenere, men de levde! Eller som Rahab, som ble en del av Guds folk – faktisk i Jesu slektstavle! De så det kom. Men i dag, som gjennom all tid, kommer døden når som helst. Vi får ikke alltid varsel. Bilulykke. Hjerteinfarkt. Blodpropp. Orkan. Jordskjelv. Og så videre. Og til slutt vil vi alle dør. Til slutt tar Gud livet av oss alle. Forrige uke sa jeg at hver pust er en gave. Men en dag sier han nå er det nok, og du vil slutte å puste.

Problem er ikke bare at Gud drepe disse her. Problem er at Gud drepe ALLE.

Bibelen legger ikke skjul på dette. Gud gir oss liv, og han tar livet fra oss. Mord (drap) er en synd, en av de ti bud, fordi vi sette oss i Guds plass som den som ta liv!

Så spørsmålet om Gud er et moralsk monster er faktisk et spørsmål om Gud har rett til å ta liv, vårt liv, eller ikke. Er han en god og rettferdig dommer? Eller er han et terrorist, som ta liv der han har ingen rett? Et moralsk monster.

Og da må vi vende helt tilbake til starten.
1.Mos 1:1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
Gud skapte alt. Alt finner sitt opphav i ham. Og ikke bare satte han alt i gang, men han holder alt sammen. Aktivt. Uten ham falle alt fra seg.

Kol 1:16 For i [Kristus] er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter – alt er skapt ved ham og til ham. 17 Han er før alt, og i ham blir alt holdt sammen.

Og vi, vi alle sammen, som mennesker, har snudd ryggen til Gud. Og ingen er uskyldig. Vi er født i opprør mot Gud. Salme 51:7 Ja, med skyld ble jeg født, med synd ble jeg til i mors liv. Det er i vår dna på en måte. Og hvis du ikke tro meg, se på barn! Ingen lære dem å lyve. Ingen lære dem være egoistisk. «Min!» Ingen lære dem å slåss. Det kommer helt naturlig. Vi må lære dem det motsatte. Ikke lyver. Ikke slåss. Del med andre.

Ro 3:23 for alle har syndet og mangler Guds herlighet.

Ro 6:23 Syndens lønn er døden.

Vi dør fordi vi har syndet mot Gud. Vi dør fordi vi er i opprør mot ham, og siden han er livets kilden, så kan vi ikke lenger leve. Det er som å trekke ut støpselet – be-eew. Eller ta pinnen fra bålen – den slutter å brenne. Når vi er ikke koblet til livets kilde, så dør vi.

Døden er en naturlig konsekvens av at vi er i opprør mot ham.

Har Gud lov til å ta vårt liv? Mitt liv? Ja, og atter ja. Han skapte meg, og han kan gjøre hva han vil. Og jeg har i tillegg knyttet nevene mine mot ham og vil kjempe mot ham. Hvor idiotisk er det? For å dømme riktig må
Og jeg har sagt at jeg vil ikke ha ham. Han som er livets kilde. Og til slutt vil han gi meg det jeg ønske.
Det er ingen i helvete som ikke valgte det. Og det er skremmende. Akkurat som disse amorittene. De valgte å kriger mot ham. De vil ikke tillater gud som Gud. De vil har sine egne guder. Guder til kunne bestemme over. Guder de hadde designet selv.

Salme 4:4 Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem. 5 Så taler han til dem i sin vrede, i sin harme slår han dem med redsel: 6 «Det er jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige fjell.»

Jesus er Herrens konge. Jesus er innsatt på Guds hellige fjell. Ikke krig mot ham. For det går dårlig til slutt. Amorittene skulle kriger mot ham. Og vi og. Takk og pris for den Hellige Ånd som våkner oss opp og la oss velge ham!

Men, jeg regner med at du er fortsatt ikke fornøyd. Ja, jeg skjønner hva du sier, og det henge sammen med det Bibelen sier, men… og det er vi som er Vestlig, vi sliter med det her. Guds kjærlighet, hans tilgivelse, er noe de sliter med i Østen og i Afrika – men Guds dom sliter vi i Vesten med! Den sitter ikke. Og her er grunnen. Dette er vårt problem. Vi liker å tro at vi er iboende gode. Vi er gode folk som gjør av og til dårlig ting. Men hvis det er noe dom over oss, vil dommeren ser vår hjerte av gull. Det er budskapet vi høre hele tiden.

Og Bibelen sier det er ren lureri! Og bruk bare et par minutter å tenke på det og vi skjønner at det er et ganske så absurd påstand. Hvis vi var iboende gode så ville vi ikke har gjort dårlig ting. Ond mennesker gjør onde ting. Det er tegn på vår ondskap at vi sårer hverandre, baksnakke, lyver. At vi trenger politi, lås på dører, alarmsystemer… fordi vi er ikke iboende gode. Vi trenger et forsvar fordi folk er ikke iboende gode. Vi trenger et barnevern fordi folk er ikke iboende gode.

Siste illustrasjon: Debby liker Jane Austen veldig mye. Særlig «Pride and Prejudice» (Stolthet og Fordom). Og en av karakterene, Jane, Elisabets søster, ser alltid det gode blant folk. Og hun Jane prøve å få både Wickham og Darcy (avbildet her) til å fremstå som god. Elisabets respons er «Å, Jane, du kan ikke få det til. Du kan ikke få både Wickham og Darcy til å være god. Det er bare nok godhet blant dem for en slags god mann.»

Enten er Wickham god, eller Darcy. Men ikke begge.

Og vi har samme problemet. Hvis vi tror vi er gode, så kan vi ikke skjønner Guds dom over oss, og han er da for oss et moralsk monster. Som de fleste som er buret inne – «jeg er uskyldig» og mange a dem har klart å lure seg selv slik at de tror de er uskyldige. «Ikke min feil at jeg ranet, slo i hjel, og så videre». Våre fengsler er full «uskyldige» folk! Og da regner de dommeren som umoralsk. Et monster. Sende en slik uskyldig mann i fengsel.
Men se på beviset – du er jo ikke uskyldig.
La-la-la.

Slik er vi ofte med Gud.

Fordi Gud er god vil han dømme oss.

Men det finnes håp.

For hva skjedde med alle disse kongene som sto i opprør mot Gud. Hvor endte de opp?

8:29 Kongen i Ai hengte han opp på en trepåle og lot ham henge der til kvelden kom.

10:26 Deretter hogg Josva dem ned. Han drepte dem og hengte dem opp på fem trepåler, og de ble hengende på pålene til kvelden kom.

Alle ble drepte, mange av dem på trepåler utenfor byen. Og så tenke jeg på en konge som ble drept på en «trepål» utenfor byen Jerusalem. Fordi du og jeg fortjener Guds dom. Vi var i opprør mot ham. Vi fortjener døden. Men vår Gud ER en kjærlig Gud. Vår Gud vil ikke at folk skal dø. Han vil at folk vende om. Følg i hores fotspor hørte vi for et par uke siden og det stemme. Rahab vendte om. Hun forlot hennes folk og hennes guder og tok imot Gud og hans folk. Hun fortjente døden, men hun fikk leve. På grunn til slutt av Jesu offer. Han døde for oss i vårt sted. Han som hadde aldri syndet. Han som levde i perfekt harmoni med Gud. Han tok vår plass på trepålen, på korset. Han døde i vårt sted slik at du og jeg kan leve.

Og det er vårt største forsvar mot anklagelsen: «Gud er et moralsk monster». Korset. Jesus på korset «Far tilgi dem for de vet ikke hva det gjøre». Det knuse alle form for moralsk anklagelse. For Gud skapte oss, han er vår dommer, vi har gått i opprør mot ham, vi sårer og skade hverandre og vi fortjener dommen, alle sammen. Ingen av oss har aldri skadet noen, aldri såret noen. Ingen av oss er perfekte. Men Jesus, perfekt, full av kjærlighet sier Kom og ta imot mitt liv, jeg tar din død, og så dør han for oss slik at vi kan leve.

Rahab levde. Gibeonittene levde. Du kan leve. Gud er et moralsk monster hvis du vil oppleve han slik. Stå imot ham og lurer deg selv og si «jeg er uskyldig» og så vil du oppleve hans dom, og går ned i helvete skrikende «du er umoralsk Gud».

Eller tar imot hans nåde, og går i evig liv i sang og pris og glede. Takk Jesus for det du har gjort. Jeg er så glad. Amen.

Salme 2:7 Jeg vil kunngjøre det HERREN har fastsatt. Han sa til meg: «Du er min sønn, jeg har født deg i dag. 8 Be meg, så gir jeg deg folkene som arv og hele jorden i eie. 9 Du skal knuse dem med jernstav, slå dem i stykker som pottemakerens krukke.» 10 Dere konger, bruk forstand! la dere refse, herskere på jorden. 11 Tjen HERREN med ærefrykt, gled dere og skjelv for ham! 12 Kyss jorden, så han ikke blir harm og dere går til grunne på veien. For hans vrede kan snart flamme opp. Salig er den som søker tilflukt hos ham.

Josva 3-6. Når Gud går i krig…

Les Josva 3:14-6:25

Lytt til MP3

Hvis du skulle går I krig, hvilken av disse våpen ville du valgt? En sverd! En tank! Eller… et trompet???

Gjett hvilken våpen Gud sa til Josva at han skulle velge! Jos 6:4 Sju prester skal bære sju bukkehorn foran paktkisten. På den sjuende dagen skal dere gå sju ganger rundt byen, og prestene skal blåse i bukkehornene.

Et stort og sterkt by, et mektig folk – og Gud sende oss mot dem med bukkehorn? Et trompet? Hallo!

Noen ganger føles det sånn ikke sant? At Gud sende oss ut i verden, ut i krigssonen, utstyrt for kamp med et trompet! Evangeliet føles latterlig svak sammenlignet med alt annet. Filosofi, psykologi, vitenskap, politikk. Så mektig. Så stor. Og vi kommer med tro på Guds Ord. Med en gummitrompet. Som har smeltet. Helt latterlig.

Men i dag så ser vi at Guds idioti, Guds svakhet, Guds dumhet – er faktisk makt, visdom, og redning. Evangeliet er sterkere enn en sverd, mektigere enn en tank. Den har vunnet over diktaturer, erobret imperier. Evangeliet om Jesus Kristus har blitt angrepet utallige ganger, men den holder ut, den varer, mens alle angripere går til slutt til grunns.

Så hvordan holde vi ut? Husk. Forplikte. Og se!

1. Husk det Gud har gjort.

4:4 Da kalte Josva til seg de tolv mennene han hadde utpekt blant israelittene, én fra hver stamme, 5 og sa til dem: «Gå midt ut i Jordan, foran paktkisten til HERREN deres Gud! Ta så opp en stein hver og legg den på skulderen, like mange steiner som det er stammer i Israel. 6 Dette skal være et tegn mellom dere. Når barna deres i morgen spør: Hva betyr disse steinene? 7 skal dere svare: Vannet i Jordan ble borte foran HERRENS paktkiste. Da den kom ut i elven, ble vannet i Jordan borte, og disse steinene skal israelittene ha som et minne om det for all fremtid.»

De skulle ta fram steinene fra Jordanelven som et fysisk minne, slik at de skulle huske det Gud hadde gjort for dem. For Gud var fortsatt med hans folk, selv om Moses døde. Pakten opprettholdes. Gud holder sine løfter. Selv om de hadde vært utro og måtte vandre i ørkenen i 40 år, så holdt Gud fortsatt hans løfter. Akkurat slik de hadde kommet ut av Egypt, og gikk tørrskodd over Rødehavet (Sivsjøen), så går de inn i det lovede landet, tørrskodd over elven Jordan. Gud er med dem.

Og de har en god leder i han Josva. Hva sa Gud til ham i kapittel en? Til denne kirketjener som ble leder for Guds folk og måtte bli kampleder: vær modig og sterk! Jos 1:6–7 Vær modig og sterk! For du skal gjøre dette folket til eiere av landet som jeg med ed lovet deres fedre å gi dem. 7 Vær bare modig og sterk, så du trofast følger hele den loven som Moses, min tjener, påla deg å holde. Vik ikke av fra den, verken til høyre eller venstre, så skal du lykkes overalt hvor du går.

Lytt til det Gud sier og gjør det. Han måtte kjenne til loven så godt, det ble en selvfølge for ham, det ble en del av ham, hvordan han tenkte, hvordan han så på verden. Josva måtte sette sin lit til Gud – måtte stole på Gud.

Og han gjorde det. Gud sa til Josva «dette må du gjøre» og så gjorde Josva det. Og Gud sviktet ikke. Se v14 Den dagen gjorde HERREN Josva stor i israelittenes øyne, og så lenge han levde, fryktet de ham slik de hadde fryktet Moses.

Bare å bemerke at Josva ble stor fordi ikke fordi han ville være stor, ikke fordi han forsøkte å legge seg fram «Brand Me» - men fordi han ville at Gud vil være stor. Hvis du krever storhet, hvis du er ambisiøs, adlyd Herren! Søk etter hans storhet, og la han ta seg av din storhet eller ikke.

Så de hører på Gud, og Gud svikter ikke. De går tørrskodd over elven og lage et minnesmerke på det som også minne dem på det Gud gjorde når han frelste dem fra slaveri i Egypt.

20 De tolv steinene som de hadde tatt med seg fra Jordan, reiste Josva i Gilgal, 21 og han sa til israelittene: «Når barna deres i morgen spør sine fedre: Hva betyr disse steinene? 22 skal dere forklare det for barna og si: Her gikk israelittene over Jordan på tørt land. 23 HERREN deres Gud tørket ut vannet i Jordan for dere til dere hadde gått over, slik HERREN deres Gud gjorde med Sivsjøen, som han tørket ut for oss til vi hadde gått over. 24 Dette gjorde han for at alle jordens folk skal skjønne at HERRENS hånd er sterk, og for at dere alle dager skal frykte HERREN deres Gud.»

For oss i dag, ser vi ikke tilbake til Utvandringen. For det var bare et skygge, et tegn, som pekte fram mot vår offerlam, vår redningsmann: Jesus. Han ga sitt liv som vår forløser. Han byttet plass med oss slik at vi kunne lever mens han døde. Han frelste oss fra slaveri til synd, og ga oss nytt liv, nytt identitet. Som Israel ble ledet gjennom ørkenen, og ble et folk, med Gud som konge, å er vi også ledet gjennom «ørkenen» av dette livet, med ny identitet som Guds folk. Vi fikk også hans ord – men ikke fra et fjelltopp, men fra Jesus, og fra den Hellige Ånd, gjennom hans apostlene og profetene.
Alt vi har er bedre, så mye mer! Vi ser ikke tilbake til et steinhaug som minne oss om den gangen vi gikk tørrskodd over elven – selv om det er faktisk en del av vår historie som kristne, som vitne om Guds trofasthet også for oss – men vi ser tilbake til korset. Det er korset vi ser tilbake til, korset vi huske på. Det er korset vi forteller våre barn om og sier «Her blir vi frelst, hvor Gud kom ned og ble et menneske for å redde oss. Han levde blant oss og lærte oss, viste sin makt, og så døde for oss slik at vi kan leve. Og så sto han opp igjen for å vise hans makt over døden.» Det er evangeliet!
Josva, du hadde det bra, men vi har det enda bedre!

Så vi trenger ikke å fortviler. Gud er med oss.

Så ofte er vi full av angst fordi vi ikke huske det Gud har gjort. Så ofte velge vi feil fordi vi ikke huske hvem Gud er. Gjør det som er riktig, og stol på Herren.

Husk det Gud har gjort.

2. Forplikte eller binde deg til Ham

Josva 5:2 På den tiden sa HERREN til Josva: «Lag deg noen flintkniver og omskjær israelittene på ny.» 3 Da laget Josva flintkniver og omskar israelittene ved Haaralot-høyden.
8 Da hele folket var omskåret, holdt de seg i ro i leiren til de ble friske igjen. 9 HERREN sa til Josva: «I dag har jeg veltet Egypts vanære vekk fra dere.» Derfor ble stedet kalt Gilgal, og det heter det den dag i dag. 10 Mens israelittene lå i leir ved Gilgal, holdt de påske der på Jeriko-slettene, om kvelden den fjortende dagen i måneden. 11 Og dagen etter påske, nettopp den dagen, spiste de av landets grøde: usyret brød og ristet korn. 12 Fra den dagen ble det slutt på mannaen. Siden israelittene nå kunne spise av landets grøde, fikk de ikke mer manna. Det året spiste de av avlingen fra Kanaans land.

Dagen de endelig satte føttene sine i det lovede landet var dagen de forpliktet seg til Gud. De husket pakten og deltok i en ytre tegn at de tilhører Gud. Da var det omskjærelse. I dag er det… ja, dåp. Noe jeg og alle menn her er glad for!

Men dette var stort. Det som Gud hadde lovet Abraham går i oppfyllelse. Her er den et folk, et stort folk, under Guds velsignelser – med Guds ord, hans lover, og med Guds mann, Josva som leder. Og så er de endelig i Guds sted: Kanaan, landet han hadde lovet. Tenk på det. Tenk hvor spennende det måtte har vært! Her er vi!

Når jeg bodde i Israel som misjonærbarn jeg har få positiv minner – det er et hardt sted å bo! Men det som var så spennende var å gå rundt på de samme steder som Jesus gikk. Her skjedde det. Her står jeg på samme sted som Jesus gjorde for 1950 år siden. Han sto her. Sannheten, virkeligheten i historiene ble mer tydelig for meg. Dette handler om faktiske hendelser som skjedde i faktiske steder som her hvor jeg står.

Litt av det samme med Israel. Tenk at du var et ung barn som ble født i Egypt under slaveriet. Vokst opp med fortellinger om det lovede landet. Vi skal en dag få et land. Måtte har virket veldig fjernt. Men nå stå du der. I det lovede landet. Akkurat som Gud hadde lovet. Du store!

For oss er det som himmelen i dag – At Gud skal gjenskape jorden. At alt blir nytt. At Jesus kommer tilbake. Virker litt fjernt. Men en dag skal vi stå på den nye jorden. En dag skal vi se Jesus med våre øyne. En dag blir det like virkelig som det vi opplever nå.

Hvordan vet vi det? Fordi Gud holder sine løfter. De som var slaver sto nå i det lovede landet som frie mennesker.

Og så binde de seg til Gud. Ja Herren, vi tilhører deg. De skiller seg fra alle de rundt seg, fra alle de andre guder og ikke guder – eller ingen gud. De sier: vi tilhører Herren. Han er vår Gud og vi er hans folk. Ja, det var skremmende med tanke på alle fiender rundt, men de husket var Gud hadde gjort, og så forpliktet de seg til ham, og stolte på ham.

Når vi står fram under dåpen så gjør vi det samme. Vi gir avsky på alt annet. Vi seir «jeg tilhører Jesus. Mitt liv er nå hans, og hans liv er mitt. Jeg lever for å ære Ham.» Det er det det betyr å være kristen. Vi lever for å ære Jesus. Og hvis du misliker det, så vi du misliker sterkt himmelen, den nye skapelsen. For himmelen er der vi skal prise og ære og opphøyer Jesus i evighet. Det er Han som er fokuset. Hvis du ikke liker Jesus, vil du ikke like himmelen. Vårt liv nå forbereder oss for vår ekte liv da. Dette er et forsmak. Vi lever for Ham. Og det er virkelig LIV!

Husk hva Gud har gjort. Binde deg til ham.

3. Se hva Han gjøre

De har husket på Herren. De har bindet seg til Herren med et tegn. Og så komme svaret med en gang! Gud er med oss.
Eller?

5:13 En gang Josva var ved Jeriko, så han opp og fikk øye på en mann som sto framfor ham med løftet sverd i hånden. Josva gikk bort til ham og sa: «Er du med oss eller med fiendene våre?» 14 Mannen sa: «Nei, jeg er føreren for HERRENS hær. Nå er jeg kommet.» Da falt Josva ned med ansiktet mot jorden og sa: «Hva har min herre å si til sin tjener?»

Jeg har kommet! Merk hans svar – han er hverken fiende eller venn. Jeg grøsser litt når jeg leser dette. «Er du med eller mot oss?»
«Nei. Jeg er kommet.»
For han – lederen av Guds engler, Hans åndelig hær – han hører bare på Gud. Han utfører Guds vilje, og ingen andres. Han kan ikke manipuleres, du kan ikke forhandle med ham. Han se hverken til venstre eller til høyre, men utfører Herrens Ord.

Det oppsiktsvekkende er at spørsmålet vi bør stille er ikke om Gud er for meg eller mot meg – men om JEG er for Gud eller mot Gud! Ikke om Gud er på min side men om jeg er på Guds side. For hvem er jeg?

Og når vi leser de neste kapitler så ser vi at hvis du stå sammen med Gud - så kriger han føreren for deg. Men stå imot, gir blaffen i Gud og hans ord – så er det likegyldig om du bære navnet «jøde» eller «Guds mann» eller «kristen», så vil du oppleve at han kriger mot deg – som vi skal se neste uke.
Gud er ikke noe maskin som man kan justere. Putte inn riktig formulering og så få du ut det du vil ha! Han er heller ikke et menneske som kan manipuleres. Han er Gud. Står over oss og adskilt fra oss.

Er du for oss eller mot oss? Nei. Men jeg er kommet.

Men i dag så ser vi at han kriger for Israel. 6:2 Men HERREN sa til Josva: «Se, jeg gir Jeriko med kongen og hans tapre krigere i dine hender.

Det er mye snakk om Josva i disse dager, om at han var enn blodtørst kriger som erobret hele folkegrupper. En elendig fyr. En Hitler type. Men hvis du faktisk lese disse kapitler, så ser du at det er ikke han som går i krig, men Gud. I deres første slag, mot områdets sterkeste by, Jeriko, med tykke vegger og digre soldater, må Josva…. ta opp hans trompet og gå rundt byen hver dag. Hæ?
Han er ikke noe strategisk geni. Husk at han hadde ikke noe erfaring. Og ikke noe kamptrening. Han var Moses assistent, og var kirketjener. Han sto utenfor telthelligdommen. Det var hans jobb! Han var modig og sterk fordi han hørte på Herren. Og hans strategi var å høre på Gud, og gjør akkurat det Gud sa.
Kanskje han var et geni, da!

Så går de i kamp. Med bukkehorn. Og prestene. Og paktkisten. Ikke en vanlig kampoppsett!

Jos 6:8–11 Da Josva hadde talt til folket, gikk de sju prestene som bar de sju bukkehornene, foran HERREN og blåste i hornene, mens HERRENS paktkiste fulgte etter dem. 9 Krigerne gikk foran prestene som blåste i hornene, og baktroppen fulgte etter kisten. De gikk, og hornene ljomet (ga lyd). 10 Josva hadde befalt folket: «La det ikke høres krigsrop, gi ikke lyd fra dere og la ikke et ord komme fra munnen deres før den dagen jeg sier at dere skal rope! Da skal dere rope.» 11 Så lot han HERRENS paktkiste bli ført én gang rundt byen. Siden gikk de tilbake til leiren og overnattet der.

Tenk på det. Forestill deg at du var en soldat i Jeriko. Alle var redde for her kommer Israel! Byen er stengt. Ingen går inn eller ut. Alle gjør seg klar for kamp. Og her kommer Israel! «Kom igjen! Kom igjen menn! Mot! Vi tar dem»
Og da dramatikk blir til forvirring og så til latter. Hva er det de driver med? For hele hæren til Israel går i stillhet rundt byen.
De gjør ikke noe - ikke noe tegn på aggresjon.
«Er dette en vits?» Og de eneste som gir noe lyd er jo prestene som bære med seg en eske og blåser på noe horn. Og så gå de en runde… og så gå hjem.

Og slik holdt Israel på i SEKS dager. Gjett om de måtte blitt hånet fra veggene! Hahahaaa! Idioter! Dere gikk i førti år, er det det eneste dere kan. Gå.
Blås litt mer, prestene, kanskje du kan vekke din gud.

15 Den sjuende dagen sto de opp ved daggry og gikk på samme måten rundt byen, sju ganger. Det var bare den dagen de gikk sju ganger rundt byen.

Gjett om folk pekte og lo! Oooo! SJU ganger. Pass dere. Kom igjen gutter, kan vi ikke bare ta dem nå dette blir latterlig.

16 Den sjuende gangen prestene blåste i hornene, sa Josva til folket: «Rop! For HERREN har gitt dere byen.

«Hahahahaa! Og så roper han nå! Hva skal de gjøre. Å nei, så roper de oss alle til døden. Hahaha.»
Og så forandre ansiktsuttrykket fra hån til redsel når bymurene begynner å skjelve.
«Hva? Hva er det som skjer. Det er ikke mulig!»
Og så hører du et smell og se at en del av bymuren har rast sammen. «Hææe?»
Og grunnen som virket så stødig nå føles like trofast som myr eller kvikksand.

20 Folket ropte mens prestene blåste i bukkehornene. Så snart folket hørte lyden av hornene, satte de i et høyt rop. Muren styrtet sammen, og hver og en gikk rett inn i byen. Så inntok de byen.

Guds usynlig hær angriper Jeriko, og byen faller. Tydelig at det er ikke Israel som vinner slaget. Det er Gud som går i krig. Dommen har falt etter 400 år. Guds tålmodighet er brukt opp.

Noen ganger føles det helt idiotisk å sette vår lit til Guds Ord. Du tror vel ikke på hvert ord i den gamle boken, eller? Å sette vår lit til evangeliet. Kom igjen. Det er jo et eventyr. Som Ole Brumm. Du basere ditt liv på det. Og noen ganger er de som kalle seg kristne, brødre, vår verste fiender. Nei, nei, nei, du må kutt ut de snakk om helvete og dom. Folk misliker det. Kirken dør hvis vi fortsetter med det. Vi lever jo i det 21. århundre. Så tåpelig at dere kan tro på en sånn Gud i disse tidene. Gud er en Gud full av kjærlighet. Han dømmer ikke. Alle menneske er hans barn. Samme hva de har gjort. Lav terskel.

Men hva slags Gud tror vi på? Bibelens Gud eller tidsåndens gud?

For hva har skjedd med kirken siden de innførte «lav terskel» og vi bestemte at vi burde redigere litt på Bibelen og endre evangeliet litt. Ja, kristne vandre rundt i mørket og vet ikke hva de tror på. Besøkstallet har falt kraftig. Bare siden 2005 – 13 år siden – har den norske kirken hatt 1,2 millioner færre på gudstjeneste. Et fall på hele 22%. 2 tredjedeler av søndagsskoler har stenget siden 1975. Og så videre. Stor suksess!
Skal vi stole på Gud, eller stole på vår egen visdom?

Brødre og søstre, vi må stole på Gud! Vi alle her er et vitnesbyrd om at evangeliet er full av kraft. Og at Guds Ord, Bibelen, er det vi trenger. Denne menigheten er bevis på det! Ingen annen grunn til at vi er fortsatt her etter 6 år og fortsatt vokser. Gud er nok!

Og ikke bli fristet av andre «kilder»: Josva ble fortalt «ikke vike fra denne boken». Han skulle ikke bli fristet av andre «profetisk ord» eller «Facebook memes» eller til og med populær kristne bøker eller forkynnere. Husk alltid å still dette spørsmålet som vil beskytte deg fra det meste «Hvor står det i Bibelteksten?»

Så om det føles som du har et smeltet trompet som våpen i livets kamp – fortvil ikke. For de store vegger vil falle foran vår Gud, hvis ikke i dag, på den dagen han kommer tilbake. Og det er like sikkert som Jerikos fall. Gud holder sine løfter.

Husk. Forplikter. Og se.

Josva 2. Fra hore til kongelig.

Guds nåde under dom

Josva 2

Lytt til MP3

Reisen til Julestjernen er en kjent film og skuespill her til lands. Det handler en ung fattig jente, Sonja, som bor i et mørkt og trist land. Landet er mørkt og trist fordi kongen mistet sin datter Prinsesse Gulltoppen, og i hans sorg forbannet han julestjernen! Sonja synes dette er veldig trist og sier til kongen at hun skal finne julestjernen for ham. Du – en fattig tjenestepike? Hvem tror du du er?

Ah, men det hun ikke visste var at hun, Sonja, var faktisk den forsvunnet Prinsesse Gulltoppen! Og til slutt etter mange eventyrer og at skurken nesten vinner - så blir de alle gjenforent og tjenestepiken Sonja stå fram for alle kledd i de fineste klær med kronen på hode og mens julestjernen skinne ned på hele det lykkelige land. Aaaaah. Så fin.

Og det kunne ha fått inspirasjon fra dagens tekst. Ikke Sonja, men Rahab, en «tjeneste»-kvinne hun og. Og hun også blir avslørt til å være kongelig, på en merkelig måte en jødisk prinsesse. Hvordan? Da må dere høre på!

For Rahab var ikke en jøde, ikke en del av Israel. Hun var utenfor Guds folk. Faktisk var hun en fiende. Hun bodde i Jeriko. Hun var en del av folket som var under Guds dom. Som Gud sa til Abraham: 1 Mos 15:13–16 Og Gud sa til Abram: «Dette skal du vite: Ætten din skal bo som innflyttere i et land som ikke er deres. De skal være slaver og bli plaget av folket der i fire hundre år. 14 Men det folket de må slave for, vil jeg også dømme, og deretter skal de dra ut med stort bytte. 15 Selv skal du gå til dine fedre i fred, du skal bli begravet i høy alder. 16 I det fjerde slektsleddet skal de vende tilbake hit. For amorittenes syndeskyld har ennå ikke fylt sitt mål.»

Disse var ikke hyggelig folk. De var krigersk, umoralsk, drev med avgudsdyrkelse (selvfølgelig) men inkludert barneoffer! Faktisk alt Israel drev med til slutt før Gud dømte dem med Babylon!

Og Rahab var ikke høyt oppe i samfunnet. Hun var ikke noe «god normann». Hun var en prostituert, en hore. Bodde i hus i veggen – ikke en gang i byen ordentlig. Hun var på utsiden av samfunnet på alle mulig måter. Ikke en som man inviterte i høye selskap.

Kanskje noen av dere er slik. På utsiden på grunn av noe feilvalg? Er det noen gang noe håp? Noe vei tilbake? I Kristus er det det. I Kristus er det alltid håp. For om bakgrunn i dette historie er synd og elendighet og dommen, dette handle om håp. Et lys i mørket selv for det mest skrøpelig av folk.

1. Frykt er god, så lenge man frykte riktig ting

I dag gir mange uttrykk på frykt. Folk er redd for alt. Redd for Muslimene. Redd for russerne. Redd for Trump. Redd for barnevernet. Redd for sykdom, helse plage. Redd for omdømme. Redd for hvordan folk se på meg. Er jeg pen nok. Trendy nok. Har jeg de rette meninger? Blir jeg akseptert.

Menneskefrykt er et gjentakende tema i Bibelen. Så ofte gjør folk det som er galt fordi de frykter mennesker i stedet for å frykte Gud. Det største eksempel er jo Pontius Pilatus som dømte Jesus til døden. Hjelpe lite å symbolsk vaske hendene når det er dine ord som dømme en uskyldig mann til døden. Pilatus fryktet folkemengden, og så gjorde den han visste var galt.
Jesus derimot fryktet ingen. Han forholdt seg til Gud. Fordi han visste hvem Gud Faderen er, hvor stor og mektig og trofast han er – så valgte han heller døden enn å svikte. «Ikke min vilje, men din, Far». Og fordi han gjorde det så er vi i dag frelst. Våre syndene tatt, fjernet, på korset – og vi lever fordi han sto jammen opp tre dager senere! Han lever i oss i dag. Frykt mennesker, mennesker som ikke kan gjøre noe som helst – foran Gud som kan gjør hva som helst, til og med reise en fra de døde!

Og Rahab! Hun fryktet ikke mennesker – hun fryktet Gud. Og så handlet hun riktig og på grunn av det er vi alle i dag takknemlige. Og jeg skal si hvorfor i punkt tre!

La oss lese 2:9 [Rahab] sa til dem: «Jeg vet at HERREN har gitt dere dette landet, og at frykten for dere har falt over oss. Alle som bor i landet, skjelver for dere. 10 For vi har hørt hvordan HERREN tørket ut vannet i Sivsjøen (Rødehavet) foran dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere slo med bann og utslettet. 11 Da vi hørte om det, smeltet hjertet vårt bort, og vi mistet motet på grunn av dere. For HERREN deres Gud er Gud både i himmelen der oppe og på jorden her nede. 12 Sverg nå ved HERREN at dere vil vise godhet mot min familie, siden jeg har gjort godt mot dere. Gi meg et troskapstegn på 13 at dere vil la min far og mor, mine brødre og søstre og alle i deres hus få leve, og berge livet vårt fra døden.»

Se hvor hennes fokus er. Hennes tillitt er ikke i hæren, i de store tykker vegger som beskyttet Jeriko fra alle andre fiender. Hun fryktet Gud. Hun hadde hørt hva han hadde gjort, og skjønte at det var Gud, og ikke Israel, som sto bak. Hvordan kan du kjempe mot Gud?

Og fordi hun tror, så handle hun ut ifra hennes tro. Det er ingenting som heter privat tro eller hemmelig kristen. Du kan ikke bare holde din tro for deg selv. Det du tror på påvirke det du gjør. Så, fordi hun tror på det Gud har gjort, og fordi hun frykte Herren, så søker hun etter tilgivelse, etter nåde – og hun få det.

Jos 6:22–25 Til de to mennene som hadde spionert i landet, sa Josva: «Gå inn i huset til den prostituerte kvinnen. Før henne ut sammen med alle som hører henne til, slik dere har lovet henne med ed.» 23 Da gikk de unge spionene og førte ut Rahab og hennes far og mor og brødre og alle som hørte henne til. Alle slektningene hennes førte de ut og lot dem få slå seg ned utenfor Israels leir. 24 Men byen og alt som var i den, brente de opp. Bare sølvet og gullet og gjenstandene av kobber og jern la de i skattkammeret i HERRENS hus. 25 Den prostituerte Rahab, hennes familie og alle som hørte henne til, lot Josva leve. Hennes familie bor blant israelittene den dag i dag fordi hun skjulte mennene som Josva hadde sendt for å spionere i Jeriko.

Når dommen endelig falt på Jeriko, så var de eneste som overlevde Rahab og hennes familie. Fordi hun fryktet Herren og søkte ly hos ham. Vi kan nesten si at hun hørte på Herrens Ord og så vendte hun om.

Og spørsmålet må da være: hvem frykter du? Har du søkte ly hos Herren. For når han kommer tilbake kommer han for å dømme hele verden. Kjenner du ham? Er du en del av hans folk? Hvis ikke så her har vi en bønn du kan be for å søke Gud om nåde. For hans gjenkomst er like sikkert som dommen som falt på Jeriko, varslet om 400 år før. Ikke falle i samme felle som de godfolket i Jeriko – men heller følger i prostituertes fotspor. Og det er ikke hver dag man kan si det fra prekestolen!

Lk 12:4–7 (s1184) Til dere, mine venner, sier jeg: Vær ikke redde for dem som slår kroppen i hjel, men siden ikke kan gjøre mer. 5 Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt ham som kan slå i hjel og siden har makt til å kaste i helvete. Ja, jeg sier dere: Det er ham dere skal frykte! 6 Selges ikke fem spurver for et par skilling? Og ikke én av dem er glemt hos Gud. 7 Men til og med hvert hårstrå dere har på hodet, er talt. Vær ikke redde! Dere er mer verdt enn mange spurver.

Frykt det som er riktig å frykte. Frykt Herren, og ikke noe annet. Og da trenger man ikke å frykte noe!

2. Se verden gjennom Hans øyne

Dette er veldig kurant for oss som kjenner Jesus. For vi er under press hver dag å frykte verden i stedet for å frykte Gud. For å høre på andre i stedet for å høre fra gud gjennom hans ord. Så mange nå prøve å forkaste Guds Ord, eller vrir den, eller «tolke» det slik at den passe inn i dagens samfunn. Det er å skape Gud i vår egen bilde, og er avgudsdyrkelse, idolatri. Og vi lurere bare oss selv. Nei vi må se med trosøynene. Den tryggeste sted er i Guds vilje – der vi adlyder Gud. Ikke nødvendigvis den mest komfortabel, eller trivelig – men trygt er det. For ellers så melde vi oss på en kamp mot Gud. Og det går aldri bra.

For det er veldig interessant nå og gå tilbake å lese hva skjedde 40 år tidligere når Moses sendte de første sett spioner inn i landet. For nå vet vi at de skjelvet i frykt for Herren var med dem. Men hva sa Israels spioner?

Bla tilbake til 4. Mos 13:27 (side 160, bunn av første kolonne) Til Moses fortalte de: «Vi kom inn i det landet du sendte oss til. Det flyter virkelig med melk og honning, og dette er frukten som vokser der. 28 Men folket som bor i landet, er sterkt, og byene er befestet og svært store. Der så vi også anakitter. (folk som var kjemper)
32 De satte ut rykter blant israelittene om landet de hadde utforsket. De sa: «Det landet vi dro gjennom og undersøkte, er et land som fortærer dem som bor der. Og alle folkene vi så, var storvokste menn. 33 Der så vi kjemper også – anakittene hører til kjempene. I egne øyne var vi som gresshopper, og det var vi i deres øyne også.» 14:1 Da brøt menigheten ut i høye rop, og folket gråt den natten. 2 Alle israelittene klaget til Moses og Aron. Hele menigheten ropte til dem: «Bare vi hadde fått dø i Egypt eller her i ørkenen. Bare vi hadde fått dø! 3 Hvorfor fører HERREN oss til dette landet så vi må falle for sverd og kvinnene og småbarna våre bli krigsbytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?» 4 Og de sa til hverandre: «Vi velger en leder og drar tilbake til Egypt!»
5 Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele Israels menighet. 6 Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som begge hadde vært med og utforsket landet, flerret klærne sine 7 og sa til hele Israels menighet: «Det landet vi dro gjennom og utforsket, er et svært godt og innbydende land. 8 Om han har sin glede i oss, fører HERREN oss inn i dette landet og gir det til oss, et land som flyter av melk og honning. 9 Gjør bare ikke opprør mot HERREN! Dere skal ikke være redde for folket i landet, de er bare en brødbit for oss. Deres skygge har vendt seg bort fra dem, men HERREN er med oss. Vær ikke redde for dem!» 10 Men hele menigheten ropte at de skulle steines.

Vi må se ting gjennom Herrens øyne. Hvis ikke, ser vi uklart, og vi sliter. Vi vil tilbake til «Egypt», tilbake til slaveri under synd!
Vi som kristne tror på Gud, vi vet at han er trofast, vi vet at han er nådig, vi vet at han har full kontroll. Så hvorfor hører vi ikke etter. Hvorfor er vi alt så ofte som de ti spioner, og se på verden som om Gud ikke finnes. Tenk på dem. De hadde akkurat opplevd frelse fra Egypt, de gikk tørrskodd over Rødehavet. Gud tok dem trygt gjennom ørkenen med mat fra himmelen hver dag. Og de hadde allerede vunnet et slag på mirakuløs vis hvor så lenge Moses løftet hendene vant de. Og de fortsatt sier «Å nei, dette går ikke an, for vanskelig. Her klare ikke Gud å holde sine løfter.»

Vi ønsker å være som Josva og Kaleb – men alt for ofte er vi de ti andre spioner.

Ting går mot oss og vi glemme Gud. Vi er under finansielle press og vi prøve å finne snarveier ut. Jukse litt på skatt. Unngå å betale det. Låne penger og glemme å betale tilbake. Slutte å gi. Alt som sier at vi stoler ikke på Gud som vår forsørger og ser heller på oss selv. Vi frykter omstendigheter i stedet for han som styrer omstendighetene!

Eller ting går bra og vi blir slurve med ting. Denne sommer hvor vi hadde så god tid – brukte vi tiden til å lese i Bibelen, eller ber? Eller sløste vi det bort? Og jeg snakke til meg selv her. For vet dere hva: det er ikke det som vi vil gjerne gjøre som avslører hvem vi er, men det vi faktisk gjøre. Når jeg møter folk som er kristne så pleie jeg å spørre hvilken menighet de går i og hvor ofte. Å ja, jeg går regelmessig i den. Når gikk du sist? Uh, kanskje for et par måneder siden. Et stor gap mellom dem de ønske å være og dem de er. Og vi alle lurer oss selv på lignende måte. Hellige Ånd, hvis oss vår synd, det vi egentlig gjør, slik at vi kan ta oppgjør.

Et stort skjult problem blant vi som har det så godt og lever så trygt – er at vi er grådig for mer. Mer! Det er nært mellom visdom og grådighet. Et problem for meg som er økonomimann er med min privat økonomi – er dette visdom, god planlegging, eller grådighet? Løsningen er å gi, og gi mer. Gjerne spørre deg selv: «Hvor mye gir jeg? Hvor mye styrer kjærlighet for Jesus og kjærlighet for andre min budsjett? Og hvor mye komfort og luksus og det jeg vil ha?»
Alt vi har er fra Gud. Bør vi ikke da se med hans øyne og være gavmild og sjenerøs? Her til lands burde evangelisk arbeid aldri går tom for penger, for vi nesten drukne i rikdom.

For dagens tekst handle om en som satset alt på Guds ord. Hun hørte om Gud, trodde på det, fryktet ham og derfor fryktet ikke noen andre. Hun risikerte livet sitt for å gjemme de spioner. Hun satset livet hennes på Guds ord. Og Han sviktet ikke. Hun ble reddet, og hele hennes familie.

Det var sikkert mange andre som mente det samme som Rahab, men som grep ikke sjansen. Bare en folkegruppe, de Gibeonittene, grep også sjansen, og søkte nåde. Vi leser om dem i kapittel 9. De levde fordi de fryktet Gud. Men ingen andre. De andre forberedt seg til krig fordi de fryktet, men ikke nok. De trodde de kjempet mot Israel, og ikke Israels Gud! Eller de trodde de kunne vinner over Gud. De fryktet ikke nok.

Mange slike i dag som tror de kan vinner over Gud. Forhandler fram en god avtale. Viser han litt gode gjerninger slik at han blir gjort tilfreds med det – som å kaste en godbit etter en hund. Vi frykter ham ikke nok!
En ting vi lære ved Israels historie: det å ikke frykte Gud nok er en kjempetabbe! Hvis det er deg, ikke falle i samme felle. Gud er farlig god. Og han vil dømme deg, og du vil få stryk som oss alle andre. Du er ikke så mye bedre enn oss andre. Men i dag er det en utvei. Som Rahab kan du søke ly hos Gud, og du vil få det på grunn av Jesus. Jesus sier «kom til meg, som du er». For ingen av oss er god nok, men han er god nok. Og hvis du kommer til han få du hans godhet som gave, slik at når Gud dømme deg så har du allerede bestått fordi du har fått Jesu karakter skrevet på ditt liv! Frykt Gud, og ta imot Jesus.

Og brødre, frykt Gud, og ikke noe annet. Og leve radikalt kristne liv.

Følg i hores fotspor. For vi var også skrøpelig, utenfor, tiggere på gate åndelig sett – og nå er vi Kongens barn, arvinger av kongeriket, akkurat som Rahab.

3. Fra hore til kongelig

For Rahab ble en del av Israel, Guds folk. Fra utsiden til innsiden. Men ikke bare det! Kom med meg over til det nye testament og se hvor helt utrolig Guds nåde er. Matt 1:1 s1085 Dette er ættetavlen til Jesus Kristus, Davids sønn og Abrahams sønn: 2 Abraham fikk sønnen Isak, Isak fikk Jakob bla bla bla…. 5 Salma fikk sønnen Boas med…. Rahab!
Ja, ikke bare er hun reddet, ikke bare ble hun en del av Israel, men hun er en del av Guds frelsesplan for verden. Hun er en del av Jesu ætt. Hvor utrolig er det! Hun er Messias sin tipp-tipp-tipp…oldemor! Rahab den prostituerte. Tipp-tipp-tipp-oldemor til Universets Konge, vår frelse og Herre. Litt av en endring i status.

Så hvis du tro noen ganger at du er ikke verdt noe – at kan ikke frelse deg. Se på Rahab. Du kommer ikke lavere. Og du kommer ikke høyere!
Og hvis du tror at jeg er bare enn skrøpelig kristen, «Gud kan ikke bruke meg til noe»… husk Rahab. Og følg Herren, og la han ta seg av resten. For Rahab finnes i liste over trosheltene i Hebreerbrevet 11, nevnte i samme ånd som Abraham og Moses og David: Heb 11:31 s1386 I tro ble Rahab, hun som var prostituert, reddet fra å omkomme sammen med de ulydige; for med fred hadde hun tatt imot dem som kom for å speide ut landet.

Og igjen i Jakobs brev 2:25 s1392 Var det ikke slik med Rahab også, hun som var prostituert? Hun ble kjent rettferdig på grunn av gjerninger, fordi hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei. 26 For som kroppen er død uten ånd, er troen død uten gjerninger.

La meg avslutte ved å lese en historie fra Sudan. ?? var en misjonær som ble fengslet i 446 dager for Herren. Alene i en hule, med bare et lite hull i veggen som ga han lys, ble han fylt av… glede! Han sang og priste Herren. Han sa «det var så merkelig, men Herren var med meg». Etter tre måneder fikk han en Bibel, som han leste i den smale lysstråle. Dette skjønte han etterpå var til å forberede ham – for etter seks måneder ble han flyttet til en stor fengsel med 10000 fanger. Og der startet ham sammen med tre andre Sundanesere brødre en liten menighet. Til slutt var det over tre hundre som kom, og flere ble frelst. I Sudan, i en Muslimsk land, hvor forkynnelse er forbudt, i en fengsel – der ble evangeliet proklamert og tatt imot. For en Gud vi har!

Brødre, stol på Herren, for Han er med oss. Og om vi lever i luksus i Norge, eller er i fengsel i Sudan, vi trenger ikke å frykte noe som helst. Herren er med oss. Lær fra Rahab, og følge i prostituertes fotspor! Satse alt på Herren, for Han svikte ikke. I Ham er vi trygge, i Ham er vi frelst. Alt annet fører til slutt til elendighet og dom. Velg i dag hvem du vil tjene. Følg i Rahabs fotspor!

En ting en leder må gjøre for å lykkes (Josva 1 & 3) (s.236)

Josva 1 & 3

Lytt til mp3

«Good morning Mr Hunt». Slik begynner hver oppdrag i Mission: Impossible (Oppdrag: Umulig). «God morgen, herr Hunt, her er din oppdrag, hvis du akseptere det.» Og det alltid noe helt sinnssykt, helt umulig, som han må lykkes med.

Vi vet at Herr Hunts første navn er Ethan – men det kunne godt har vært Josva. «God morgen, Herr sønn av Nun, her er din oppdrag». Duun-duun-dun-dun.

Hvem er Josva? Han var en av bare to av den generasjon som kom ut av Egypt. Så det er der vi er. Året er ca. 1450 før Kristus. Israel er blitt reddet, frelst, ut av slaveriet i Egypt, med store under og plager. De gikk tørrskodd over Rødehavets bunn, kom til Sinaifjellet og der fikk Guds lov. De ble et folk, Guds folk. Og Gud passet på dem i ørkenen med mat hver dag (manna) og vann.

Men de klaget, og når de skulle inn i de lovede landet i tro på Guds beskyttelse og Guds løfter – så sviktet de. De snudde ryggen til Gud, og så tapte et slag, og så måtte de vandrer i ørkenen i 40 år inntil hele den generasjonen hadde død ut. Bortsett fra to. Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun. For de var de to av tolv spioner som så ikke hvor mektig og stor fienden var, men hvor stor og mektig Gud er! De hadde tro. Men de ble nedstemt av resten – demokrati er ikke alltid like bra – og så… 40 år. Men nå står de igjen på grensen til Kanaan. Alle de gamle er død bortsett fra Kaleb og Josva. Og Josva skal nå prøve å lykkes der Moses snublet!

1. Vær modig og sterk, for Han er med deg

5. Mos 34:9–12 (s.235) Josva, sønn av Nun, var fylt av visdoms ånd fordi Moses hadde lagt hendene på ham. Israelittene var lydige mot ham og gjorde som HERREN hadde befalt Moses. 10 Aldri igjen sto det fram i Israel en profet som Moses, som HERREN ga seg til kjenne for, ansikt til ansikt. 11 Husk alle de tegn og under HERREN sendte ham for å gjøre i Egypt, med farao og alle hans tjenere og hele hans land. 12 Og husk den sterke hånden og alle de store og skremmende gjerningene som Moses gjorde for øynene på hele Israel.

Og du, Josva, skal ta over etter han Moses. Oi. Kan du forestille deg det? Hvordan Josva følte seg. Å ta over etter Moses. Lede hele Israel! Litt av en oppgave.

En overgang fra en leder til en annen er alltid en prøvelse. Det er vanskelig. Når du får en ny lærer på skolen eller ny sjef på jobb. «De gjør ikke det på samme måte». Eller du må ta over i en stilling og du ser at folk er skeptiske. Du hører de brummer. Misnøye.
Og det blir enda verre når du må prøve å fylle skoene på en som var så stor, så godt elsket, som Moses! Og ikke bare det, Gud var med ham. Noen ganger føler som de vi tok over for var supermennesker som kunne gjøre fordi folk snakke å høyt om dem. Men for Josva var det faktisk sant!

Moses hadde ledet Israel ut av slaveriet i Egypt med store under. Rødehavet åpnet foran dem på vei ut når Moses løftet opp staven sin. Og Moses var Guds munn, Guds talsmann. Han kom ned fra Sinaifjellet med loven. Guds lov!

Du, Josva, du må ta over etter Moses. Herre min hatt!

Men dette er også et ganske stor prøve for Israel. Hva skjer med oss uten Moses? Vil Gud forlater oss når Moses dør.

Husk vi har et stort privilegium som kristne i dag: vi kjenner Gud. Vi har den Hellige Ånd med oss. Med de troende i det gamle testament måtte kjenne Gud gjennom enn annen – en leder eller profet. Den salvede. De kjente Gud gjennom den slavede, gjennom for eksempel Moses. Eller David. Eller, som vi skal se: Josva.

Men de pekte fram mot Jesus. Vi har Jesus, den salvede, som er med oss. For Han er ikke bare en mellommann, et menneske som kan fører oss til Gud – han er broen mellom oss, både Gud og menneske, og så er vi i Gud selv når vi tar imot Jesus. Amen.

»3 Så, det er litt av et oppgave som står foran Josva. Men ikke bare det! Han må ikke bare fortsetter der Moses avsluttet – han må faktisk leder Israel inn i det lovede landet og se at Guds løfte er realisert. Han må lede Israel en forholdsvis liten flokk ørkenvandrer (i 40 år) som nå må gå opp og kriger mot godt etablerte, sterk, og tallrike folk som har bodd lenge i landet. Folk som de selv beskriv som «kjemper».

Tenk på det. Gå og ta dem! Og de står der med høye tårn og diger vegger, og sverd og rustning som glinser og de er stor og sterk. Og du ser bak deg og det er en gjeng gjeter og hyrder som har vokst opp i ørkenen. Og Josva selv hadde bare litt erfaring fra krig. Han ledet Israels hær når de kjempet for livet mot Kong Amalek – men da var det Moses som igjen var nøkkelen. Når han løftet opp armene så vant de. Når han lot armene synke så begynte de å tape. Slaget var Herrens, ikke Josva sin.

For Josva var egentlig kirketjener. Som vi leste før sommeren i 2. Mosebok 33:11 Så talte HERREN med Moses ansikt til ansikt, slik som mennesker snakker med hverandre. Siden vendte Moses tilbake til leiren. Men tjeneren hans, en ung gutt som het Josva, sønn av Nun, forlot aldri teltet.

Nå må han lede hele Israel inn i det lovede landet.

»4 Kan du tenke deg hvor godt det var å høre disse ord i kapittel 1 fra Gud. Som et oase i ørkenen. Levende vann. Mat for sjelen. Som honning på leppene er Guds Ord.

Jos 1:5 (s.236) Så lenge du lever, skal ingen kunne holde stand mot deg. Jeg vil være med deg slik jeg var med Moses. Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke. 6 Vær modig og sterk! For du skal gjøre dette folket til eiere av landet som jeg med ed lovet deres fedre å gi dem.»

Gud er med ham. Ja, han har fått en umulig oppdrag fra herren: men Han er med ham. Gud var med Josva. Og Gud er med oss.

»5 Vi er jo ikke Josva. Vi har jo ikke samme oppgave. Men vi har fått vår egen oppgave, hver eneste en av oss. Hør Jesu befaling til oss: Matteus 28:19 (s.1128) Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn 20 og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere.

Den befalingen er til oss og til enhver kristen. Som vi hørte for et par uke siden: vi – du og jeg – er Guds ambassadører.

Vi, sammen med våre søsken over hele kloden, har dette oppdrag: å forkynne evangeliet over hele verden, i alle kroker og steder, overalt det finnes folk skal det finnes kristne som dele det gode nyheter om frihet i Kristus Jesus. Oppdrag: Umulig. «Good morning mr Garratt, your mission…»

»6 Men det er ikke oppdrag umulig for, akkurat som for Josva, er Gud med oss. Og Josva er skrevet ned for oss slik at vi husker at Gud er med oss. Vi ser at Gud svikter ikke, at han holder sine løfter. At vi kan stoler på ham. Når vi ser Josva står fram, krysser over Jordan og inn i det lovede landet. Når vi ser Josva leder Israelittene rundt Jeriko og ser veggene faller – da blir vi oppmuntret. Vi har en allmektig Gud som er med oss, slik han var med Moses, slik han var med Josva. Han svikter oss ikke og forlater oss ikke. Vi kan være modig og sterk. For hva er det Jesus sier sammen med befalingen å proklamere hans gode nyheter til hele verden?

Mt 28:18 Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. 19 Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn 20 og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

Vi er Guds ambassadører. Og det er ikke umulig for Gud er med oss. Gud jobber i oss og gjennom oss, han forandre oss fra innsiden og ut – folk ser hans verk i oss. Vi kan gjør det i hans styrke.

Denne uka hadde jeg to muligheter til å dele evangeliet. Og jeg var fri til å bare snakke i vei, fordi det er Guds oppgave å endre deres hjerte. »7 Det er ikke min oppgave å overbevise dem, eller manipulere eller presse dem inn i kongeriket. Og heller ikke til å smiske og være falsk for å få dem til å like med slik at det kanskje tåler Jesus. Nei. Jeg er fri til å fortelle dem om Jesus, og la den Hellige Ånd gjør resten.

Nå, jeg sliter med slike ting. Jeg er av natur innadvendt. Men jeg har lært at det går an å snakke med folk, vise interesse i dem, og «krydrer» samtalen med noe kristent innhold – og se hvordan de reagere. For begge denne gangene så plukket de opp disse små hint og begynte å snakke om det. Det kan være noe så enkelt som «hvordan var helgen» «Jo takk, bra, på lørdag gikk vi tur på Meheia, og på søndag hadde vi gudstjeneste. Tema var «det nakne evangeliet» - det vil si kjernen i kristen tro når du fjerne alt som dekker over det som politikk og korstogene og paven og så videre». Og se hvordan de reagere. Noen ganger viser de interesse. Noen ganger løper de ned gangen og vekk fra det. Ja, det skjedde med en kollega jeg hadde i England. Jeg sa «Jesus» og han bokstavelig talt løp for livet! Oi!

»8 Akkurat som Josva var ikke alene i hans Oppdrag Umulig, så er vi ikke alene i vårt. Jesus er med oss. Vær modig og sterk! For jeg er med deg.

Ok. Men hvis vi føler oss ikke modig og sterk? Hva da?

2. Kjenn Han som er med oss (Les fra lovboken dag og natt)

»9 Ikke sikkert Josva følte seg så modig og sterk. Moses var død. Alle så på ham nå. Han hadde vært nummer 2, assistenten lenge. Nå lå lederskapsbyrden på skuldrene hans. Noen ganger er det veldig lett til å ha tro, til å være modig og sterk på andres vegne. Men når alt ligger på deg.

Og ja, vi vet at 40 år siden var Josva full av tro. Når de andre spioner så kjemper og fiendes styrke, så Josva Guds styrke. Han så med åndelig øyne. Men nå? Etter 40 år i ørkenen? Hvordan kan hjan klare å oprettholde den samme tro han hadde i ungdommen hans,. Klare han det?

Det er mange i dag som holder ikke ut i troen. Mange pastorer og prester som blir utbrent og gir opp. Mange kristen ledere som faller, blir utmattet, eller bare snu ryggen til hele greie. Hvordan kan vi fortsetter med samme vigør, samme klar syn, samme tro, som vi hadde når vi var nyfrelst.

La oss lytte inn til det Gud sier til Josva. Hør godt etter. Dette er en ting en leder må gjøre for å lykkes.

Jos 1:8 (s.236) Denne loven skal du alltid ha på dine lepper. Les fra lovboken dag og natt, så du trofast følger alt det som er skrevet i den. Da skal du ha fremgang der du ferdes, og alt skal lykkes for deg.

Les fra lovboken dag og natt. La meg lese de versene rundt og, fra v7 til 9: 7 Vær bare modig og sterk, så du trofast følger hele den loven som Moses, min tjener, påla deg å holde. Vik ikke av fra den, verken til høyre eller venstre, så skal du lykkes overalt hvor du går. 8 Denne loven skal du alltid ha på dine lepper. Les fra lovboken dag og natt, så du trofast følger alt det som er skrevet i den. Da skal du ha fremgang der du ferdes, og alt skal lykkes for deg. 9 Jeg har jo sagt deg: Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For HERREN din Gud er med deg overalt hvor du går.»

Å nei. Ikke dette igjen. Les Bibelen. Bla bla.

Men stopp et lite stund. Hva sier Gud egentlig til Josva. La oss tenke litt over det vi leser nå.

8 Denne loven skal du alltid ha på dine lepper. Les fra lovboken dag og natt, så du trofast følger alt det som er skrevet i den.

»10 Hvordan er det mulig å lese fra den dag og natt, og alltid ha på dine lepper. Går ikke an det. Og Josva gjorde ikke det! Jeg er temmelig sikkert på at han sov. Og det står ikke at han løp inn i enhver kamp med Bibel i en hånd og sverd i den andre og leste men han kjempet? «Herren velsigne deg» sjjjiiiingggg «og» klung! Akk! «bevare» ufff «deg».

»11 Så hva betyr det? Det betyr at Guds lov, Guds Ord, er det som styrer Josva. At han er så fylt av Guds ord at han tenker på Guds måte på ting. Han ser fra Guds perspektiv. Han ser med Guds øyne.

»12 Men mer enn det. For Gud er levende. Og hans ord er ikke bare enn bok, ikke bare kunnskap som vi må suge til oss. Men det er et forhold, et samtale, et kjærlighetsmoment. Gud er med hans folk. Han er vår Far. Vi er hans barn. Josva skulle ha det på leppene alltid, skulle ikke la ordet forlater hans munn, hans tanker, fordi han er sammen med Gud og Gud er sammen med ham. Gud + (pluss) Josva = (er lik) sant!

Og Gud var med Josva. Alle skjønte det når de gikk tørrskodd over Jordanelven akkurat slik de hadde gått tørrskodd over Rødehavet! 3:15 Jordan flommer over sine bredder i hele innhøstingstiden. Men da prestene som bar kisten, kom fram til Jordan og føttene deres brøt vannflaten, 16 stanset vannet som strømmet til ovenfra, og reiste seg som en voll langt oppe, ved Adam, den byen som ligger i nærheten av Saretan, mens det vannet som rant ned i Araba-sjøen, som kalles Saltsjøen, ble helt borte. Folket krysset elven rett imot Jeriko. 17 Prestene som bar HERRENS paktkiste, ble stående trygt på den tørre bunnen midt i Jordan mens alle israelittene gikk tørrskodd over, helt til alt folket var kommet over Jordan.

Gud var med Josva. «Gud er med oss» sier de Israelittene. Guds redningsplan er fortsatt i gang. Han holder sine løfter!

Og samme gjelder for oss. Han er med oss. Og vi ser ikke på Jordanelven, men vi ser på korset og vi ser på oppstandelsen. Fordi det er der Gud holdt sine løfter – alle sine løfter. En redningsplan for hele verden. En vei tilbake til ham etter at vi snudd ryggen. Prisen betalt med Jesus dyrebare blod. Og bevis at han er den levende treenig Gud når han so opp igjen fra de døde! Halleluja! Det er evangeliet. Det er gode nyheter.

Men vi så fort glemme det, tvile. Derfor vik ikke av fra [Guds Ord, Bibelen], verken til høyre eller venstre, så skal du lykkes overalt hvor du går. 8 Denne [boken] skal du alltid ha på dine lepper.

Alltid? Ja, på samme måte som jeg er alltid Debbys mann. Det er ikke et øyeblikk hvor jeg er ikke Debbys mann. Det handler om et levende forhold. Det er slik vi har det med Gud. Han er med oss, og han prate til oss gjennom hans ord. La den aldri forlate din munn, ditt syn, dine tanker.
Husk hvem han er: Gud allmektig. Din Far. Din frelser. Din Herre.
Husk hvem du er: hans barn. Elsket. Adoptert. Akseptert. Frelst av nåde.
Husk hvordan verden er: ikke vårt hjem. Mot Jesus.
Husk hvem de er: syndere som trenger nåde. Slaver som trenger frihet. Og vise barmhjertighet, nåde.
Husk det vi har: livets budskap om Jesus som kan sette dem fri.

»13 1. Vær modig og sterk, for Han er med oss
2. Kjenn Han som er med oss (Les fra boken dag og natt)

Hva betyr det da for oss. Jeg har jo allerede snakket litt om det. Vi har et oppdrag: å lage disipler. Dele evangeliet, elsk vår søsken.
Og les Bibelen.

»14 Men jeg vil gi oss en liten oppmuntring. For jeg er nokså overbevist – og jo eldre jeg blir og jo lengere jeg har stått i tjeneste kan jeg si med mer og mer sikkerhet at 95% av problemene vi sliter med er fordi vi ikke forholde oss til Guds ord. Oftest fordi vi ikke leser det – vi vet faktisk ikke hva Gud sier til oss! Og hvis vi har lest, det er ofte at vi stole ikke på Gud og er ulydig – vi gjør ikke det hans sier! Hva er vår «visdom» sammenlignet med hans. Vi har livets kilde. Vi har en Google som overgår alle andre. Ikke noe tull her. Ikke noe feil.
Vi har ekteskapsproblemer, pengeproblemer, vi sliter på jobb, vi bekymre oss, vi sover dårlig, vi sliter med psykose, med rare langvarig sykdommer, osv – fordi vi fornyer ikke vårt sinn, vårt hjerte, gjennom Guds Ord.

»15 Lykkes du ikke? Kanskje fordi du har glemt en ting enhver leder – enhver menneske - må gjøre for å lykkes: les Ordet. Suge det til deg. Elsk å være sammen med Gud i hans nærvær- han er vårt liv. Og stol på ham – gjør det han sier!

Vær modig og sterk, for Han er med deg.

Det nakne evangeliet

Lytt til MP3

Hva er evangeliet egentlig? Etter to tusen år er det masse lagt opp på evangeliet. Kirkehistorie. Paven. Evolusjon. Vitenskap. Korstogene. Og så videre. Det jeg vil gjøre i dag er å ta vekk alt annet og fokusere inn på selve evangeliet. Hva er det kristendom handler om. Hva er kjernen i troen.

La oss høre direkte fra kilden:

Johannes 8:31–36 side 1220 Jesus sa da til de jødene som var kommet til tro på ham: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. 32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» 33 De sa til ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?» 34 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden. 35 En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. 36 Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.»

Hva er evangeliet? Det består av tre ting: beskyttelse, frihet, og en person. Det er Sønnen Jesus (personen) som gjør oss fri fra synd (det som skade oss). Beskyttelse fra skade, sann frihet, og et ekte forhold med en person som vil aldri svikte oss og elske oss helt perfekt og akseptere oss som vi er. Derfor heter det evangeliet, som er et ord som betyr fabelaktig gode nyheter. For eksempel «krigen er over!» er evangeliet. Evangeliet om Jesus Kristus er fabelaktig gode nyheter for oss. Det handler ikke om menighet og plikt og den norske kirke og KrF og å være en oppriktig nordmann. Og heller ikke å streve for å være god nok. Det nakne evangeliet – da vi tar bort alt det vi har lagt på – er dette: Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri

1. Frihet

Men vi er jo fri er vi ikke det?

Her er et bilde av folk som er tilsynelatende «frie». Norsk russekull 2018. Folk som kan gjør hva de vil når de vil. Som har nesten ubegrenset med penger – særlig i en global sammenheng. De har ingen restriksjoner. Men hva gjør de?
Hva lærer vi da av å sette folk fri? Hva skjer når folk kan virkelig gjør akkurat det de ønske i sitt hjerte? Hva skjer når vi virkelig kan «følge våre hjerte»?

Vi oppførere oss mer som ville dyr enn mennesker. Hvor er de som forsker, som bygge, som skaper. Nei, de kaster bort tid i slåsskamp, i rus, i sex. Mye sex, hvor alle rundt deg er ikke sett på som fullverdig mennesker men bare gradert på utseende, og hvor mye de er villig til å ligge med en annen. Jeg huske en som kom for å prate til oss gutter på ungdomsskole. Han sa «har du sett en hund som er kåt? Leter ivrig etter en tispe, og hoppe på hva som helst eller hvem som helst? Jeg har sett mange tenåringsgutter som minne meg på slike hunder. Men du har et valg. Fordi dere er ikke hunder!» Hjalp meg jammen ganske mye å ikke ble styrt av mine lyster som tenåringsgutt!

Men hvorfor er det slik. Hvorfor går vi mot dyre-aktig adferd og latskap når vi har mulighet til å gjøre hva vi vil. For jeg merke jo samme fristelser i meg selv. Hvorfor er det så lett til å gjør ting som er galt og vanskelig å gjør det som er god. Hvorfor er det lettere å kritisere enn å bygge opp. Å ødelegge enn å skape. Å være lat i stedet for å løfte jern. Å spise godteri i stedet for salat! Det føles som oftest at jeg blir motarbeidet av meg selv. At det er jeg som er oftest min største fiende. Føles det slik for dere. Vi vet hva vi bør gjøre men gi etter og gjør det motsatte. Så irriterende.

La oss høre igjen på Jesu ord: 8:31 «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. 32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.»

Jesus snakker her til jøder. De var jo allerede Guds folk, trodde de. De var gode folk, oppriktig. Mye bedre enn alle de andre. Som nordmenn i dag. Vi er jo gode folk, oppriktig. Og bare slå på dagsrevyen! Vi ER jo bedre enn de der ute.
Men hvorfor sier Jesus da til de jødene i første århundre og oss i 21ste århundre at vi er ikke fri. At vi trenger han og hans ord. 32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.
La oss da lese, for de spørre akkurat det spørsmålet!

33 De sa til ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?» Vi er gode folk. Vi har statskirken. Vi gi til TV-aksjon. Vi går i kirke av og til. Vi er blitt døpt og konfirmert. Og vi er så rik som det går an å være. Vi er fri! Vi kan gjøre hva vi vil. Vi er ikke slaver. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?

34 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden.»

Synd er et begrep som er blitt noe utvannet, og er ofte brukt nå i markedsføring som noe godt. «Å så syndig» mens de slikke et is eller noe sånt. Men hva er «synd»?

Synd blir ofte tolket som å være «slem» eller «ond». Hvis jeg sier til naboen min «du er en synder» blir han sikkert forbannet siden det han hører er «du er en ond eller slem person, og jeg misliker deg» (og det er ikke mine naboer i det hele tatt. Bare for å si det. :-) ).

Men det Bibelen mener med begrepet «synder» er bare en som ignorerer, overser, eller motsier Gud. Du kan være en god person og en synder. I Jesu tid var det de gode, de oppriktige, (faktisk de religiøse!) som var hans største fiender (fariseerne og skriftlærde). «Du er en synder» betyr at du har ikke et riktig forhold med Gud. Og jeg er en synder likeså som paven er en synder og kongen er en synder og du er en synder. Vi mennesker har alle sammen snudd ryggen til Gud og brutt forhold med vår Himmelske Far.

Hva har dette med frihet å gjøre? Fordi Jesus sier at sann frihet er å finne bare i Ham, og alt annet blir til slutt slaveri. Noen av dere har kanskje møtt noe kristne og tenker men de jammen ser ikke fri ut is det hele tatt. Faktisk det motsatte. Det er mange som kalle seg kristne, men kjenner ikke til Jesus, og prøve å gjøre alt selv. Det er slike han snakke til her – de sier de tror på ham – se v31 – men se på v59… de vil kaste steiner på ham. Kanskje troen var ikke helt der.

Men er det virkelig sant det Jesus sier: at i ham er frihet og ellers er vi slaver?

Hva synes du? Det negative er dessverre ganske lett å bevise.

La meg illustrere. Jeg hadde en venn på universitet, la oss kalle ham Greg. Greg hadde en kjæreste. Han elsket henne. Men hun skulle være borte en helg. Mandag morgen kom Greg inn og så helt knust ut. «Hva er det, hva har skjedd?» «Vi har slått opp. Hun har flyttet ut. Det var min feil. Jeg var ensom, så jeg gikk ut på byen på lørdag. Og jeg møtte en fin jente og – du, jeg klarte ikke å stoppe meg selv.» Og han sluttet og si noe og bare så helt knust ut.

Den satt. «Jeg klarte ikke å stoppe meg selv.» I det øyeblikket så fulgte han sitt hjerte. Han gjorde akkurat det han hadde lyst til. Han var «fri». Men den friheten viste seg til å være slaveri. Når han ville stoppe, så klarte han ikke. Han hadde ikke noe måte å stå imot hans egne lyster.

Vi er fortalt hele tiden «følg ditt hjerte». Jeg så en ung jente som hadde et t-skjørte hvor det sto «Your heart may be on the left but it’s always right» «ditt hjerte er på venstre side men har alltid rett».

Hvis vi tror at vårt hjerte – det vi har lyst til i det øyeblikket – er alltid riktig… da er vi slaver. Slaver til våre egne lyster. Slaver til reklamebyråer som vet akkurat hvordan de kan dytte og frister oss slik at vi følge vårt hjerte rett inn i butikken dems. De skaper lyster i oss og vi er ledet som sauer rett inn. En nasjon av hjertefølgere er bare god business!

Men hva skjer med oss. Vi ble knust av gjeld. Vi er ensom og forlatt fordi vi har ødelagt så mange forhold. Mange av oss slite med mentale og emosjonelle problemer. Og flere av oss ta livet vårt. 3 av de 100 jeg gikk på folkehøgskole med tok sitt eget liv innen ett år. Ung menn, full av liv, i verdens beste land. Kai hengte seg på skolen. Carsten dopet seg opp, og kjørte så fort han kunne rett mot et tre. Torstein gikk en tur i skogen, og la seg ned for å dø.
Hvis dette er frihet, vil jeg ikke ha det.

Det minne meg på land som heter «det demokratiske» er «folkerepublikk» som er alltid det helt motsatte. Frihet, verdens frihet, er det motsatte. Det er slaveri. Slaveri til vår egne lyster. Slaveri til andres manipulasjon av oss. Og det er et tomt og meningsløst liv.

Men Jesus. Jesus tilby det motsatte. Ekte frihet. Frihet til å velge rett. Frihet til å stå imot din egne lyster. Frihet til å velge riktig. Fri frihet.

Uten Ham er vi bundet av våre egne lyster, av verden, og til slutt av djevelen selv (v44). Og djevelen gir aldri slipp på det han mener tilhører ham – med mindre en kommer som er sterkere enn ham, som kan frigjøre oss fra hans grep.

Jesus er den som er sterkere. Han kan sette oss for første gang fri. Ikke ledet av vår «hjerte». Ikke villedet av verden rundt oss. Ikke under djevelens makt. Ikke lenger en marionett (dukke). Men fri.

En god venn av meg fortalte meg nylig at han ble veldig fristet av noe. Og det ble en skikkelig kamp i ham. Han vil ikke gi slipp på det. Han vil ha det. Inntil han plutselig husket hvem han er. «Du, du er en Guds barn. Du er en kristen. Du tilhører Kristus. Du er fri!». Og han sa i det øyeblikket så var kampen over. Han slapp det, og var full av fred.

34 «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden. 35 En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. 36 Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.»

Jesus setter deg fri.

Hva betyr dette for oss? Hvis du ikke er en kristen, hvis du er som disse jødene som står og hører på, så må du ta imot. Ta imot Jesus. Og bli satt fri.

For oss som er kristne: husk hvem du er. Du trenger ikke å følge strømmen. Du kan stå imot. Du har den hellige Ånd. Hele himmelens kraft bor i deg. Bruk den. Ber Gud å hjelpe deg. Og når du tar steg i riktig retning, i tro, vil du finne kraft til å gjennomføre i det øyeblikket. Steg for steg. Han forandre oss fra innsiden og ut.

Frihet. Det er også hvorfor vi alle her er på forskjellige stadier i vårt trosreiser. Noen av oss har kommet lenger enn andre. Vi kan ha upassende adferd. Vi kan sårer hverandre. Vi kan gjør feil. La oss da bærer over ved hverandre, for Jesus jobber i oss og forandrer oss. La ham gjør det. Og ikke ser ned på andre som er kanskje litt yngre i troen enn deg i akkurat det området. For vi er alle slaver til synd. Og vi alle trenger Jesus til å sette oss fri. Her kommer vi som vi er. Og her blir vi satt fri. Derfor er det gode nyheter.

Så det er det første del av evangeliet. Frihet. Den andre del er beskyttelse.

2. Beskyttelse

Jesus beskytter oss fra oss selv, fra et meningsløst liv, og fra lovens lange arm.

Han beskytter oss fra oss selv, fordi synd ødelegger. Det er den destruktive del av oss. Den del av oss som liker å river ned det vi har bygd opp. Som gleder seg når vi sårer de vi elsker. Den del som vil slenge ut harde ord som treffer.
Har du lagt merke til det i deg selv? En del av deg som er glad når alt går galt?

Du ser det overalt. Folk som ødelegger bare fordi. Hvor ofte må vi si unnskyld fordi vi sa eller gjorde noe galt. Men i det øyeblikket var det akkurat det vi ville gjøre. I det øyeblikket var det fantastisk. Og så kommer konsekvensene. Og vi ser det gjennom historie, på nyhetssending, og rundt oss. Vi mennesker er så bra og så dårlig. Fordi vi er skapt i Guds bilde – men vi har snudd ryggen til ham og det er synd.

Men Jesus beskytter oss fra det. Han skapte oss – han vet hvordan vi fungere best. Hans ord gir oss for første gang frie vilje. Han gjør det mulig for første gang å følge ham. Å velge det som er rett. Hans Ånd i oss gjør det mulig.

Så du kan velge en annen vei. Du er ikke et offer – om det er din fortid, din personlighet, dine foreldre, dine omstendigheter, hva som helst. Hvis du er i Kristus så har du et valg. Du er beskyttet fra alt det. Du er fri. Grep den friheten! Hva er det som plage deg? Hva er det som du kan ikke slutte med eller kan ikke komme i gang med? Spør Jesus om hjelp. Husk hvem du er. Si det til deg selv. Minn deg slev på det. Fyll dine tanker med Bibelen, med hans ord. Og bruk oss! Vi kan be for hverandre, hjelpe hverandre.

Ja det koster. Det koster å legge fra seg «min egen vei» og velge å vær lydig – men vi vet hvor «vår egen vei» leder… Det koster, og det svir i det første øyeblikket – men etter det – å, det er fred!

Jesus beskytter oss fra oss selv.

Og Jesus beskytter oss fra et meningsløst liv. Slå opp Hebreerbrevet 10:11–14 (side 1384). Der står det Alle prester står daglig og gjør tjeneste og bærer gang på gang fram de samme ofrene, som aldri kan ta bort synder. 12 Men Jesus har for alltid båret fram et eneste offer for synder og satt seg ved Guds høyre hånd. 13 Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt som skammel for føttene hans. 14 For ved en eneste offergave har han for alltid gjort dem som helliges, fullkomne.

V11 beskriver et liv uten Jesus. Folk som bukker foran veggen, som ber fem ganger om dagen, som ofre gave i til sine idoler i sitt helligdom. Gang på gang, dag etter dag. Uten å nå fram. Men også de som er ikke religiøse: dag etter dag du prøve å rettferdiggjøre deg selv, prøver å vise at du er en god person, at du er verdifull, at folk bør liker deg, eller i hvert fall tåler deg.
Folk er i dag redde. Skroller nedover i Facebook og der ser man mye uttrykk for frykt. Spesielt i dag er frykt for å gjøre eller sier noe «galt». Et daglig offer. Er jeg god nok. Er jeg pen nok. Er jeg trendy nok. Frykt. Som å løpe på tredemølle – du kommer aldri fram.

12 Men Jesus har for alltid båret fram et eneste offer for synder og satt seg ved Guds høyre hånd.

14 For ved en eneste offergave har han for alltid gjort dem som helliges, fullkomne.

Jesus gir oss fred, fordi han sier du er allerede akseptert. Jeg har skrevet eksamen for deg og du har fått 100%. Ikke noe frykt. I Kristus frykte vi ikke om vi er god nok for Gud. For vi er ikke det – men Jesus er det, og vi er i ham! Derfor er vi fullkomne. Oi oi oi.

Alle andre verdensbilde sier «gjør, gjør gjør». Jesus sier «det er gjort». Han beskytter oss fra et meningsløst liv på et evige tredemølle. I Jesus er vi elsket og vår framtid er sikret.

Og han beskytter oss fra lovens lange arm – det vil si hans dom. For det er mye urett i verden, mye ondskap, og ALT skal gjøres opp. Alle må står ansvarlig for alt det de har gjort. Hurra og hurra. Rettferd for alle! Men – det betyr også det Vi har gjort galt. Men han tok straffen for oss, døde i vårt sted, betalte vår bot. Også for syndene dine i framtiden! Han så alt det du har gjort hele ditt liv, og han tok det på sin egen kappe. Betalte hele regningen!

Jesus beskytter oss fra oss selv, fra et meningsløs liv, og fra dommedagen.

Beskyttelse fra skade, sann frihet, og et ekte forhold med en person som vil aldri svikte oss og elske oss helt perfekt og akseptere oss som vi er.

3. Evangeliet er en Person

8:31 Jesus sa «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. 36 Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.»

Evangeliet er ikke en ide vi må tro på, en ritual vi må gjøre, en tanke vi må tenke. Det er ikke noe VI må gjøre eller finne på. Det er å bli kjent med en person: Jesus. Vi snakke med han og kalle det bønn. Vi hører fra ham når vi leser Bibelen. Den Hellige Ånd gjør det levende. Vi opplever/erfarer han i det daglige, spesielt når vi er lydig!

Brødre, legge du merke til ham oppleve du hans nærvær – eller er du ulydig? Hører du ham, eller er Bibelen din lukket? Er du ensom og forlatt, eller setter du av tid til å be?

Det nakne evangeliet – det kristne livet er enkelt. Ikke noe stort. Alt det vanskelig er blitt gjort! Av Jesus. Vi trenger ikke streve. Vi trenger å høre og stole på. Det er det «tro betyr». Å stole på. Enkelt. Og fordi det er et forhold, så må vi ta del i det. Akkurat som jeg setter av tid til å prate med Debby og lyttet til henne, så må jeg gjøre det samme med Jesus. Enkelt. La ingen si at det kristne livet er komplisert. Det er ikke det.

Og hvis du ikke er kristen. Er det noe stort, vanskelig du må gjøre? Nei. Ikke noe ritualer, ikke noe strev, ikke noe hellighets nivå du må oppnå. Du kan ta imot akkurat som du er. Vi er slaver under synd og kan ikke frigjøre oss selv. Jesus vet det, derfor kom han. Og han ta oss imot slik vi er. Alt det vanskelig har han gjort. Du kan ta imot. Men merk det vil koste. Du må gi deg selv over til ham. Du må bli hans slave i frihet i stedet for å værer din egen slave til dine lyster, til verden og til djevelen. Alle er slaver til noe. Slaver til frihet eller slaver til synd og slaveri? I dag har du faktisk et valg!

Hva er meningen med livet? 3 ting du bør vite!

Lytt til MP3

Nå skal jeg overraske deg. Bibelen sier at livet er meningsløst. Forgjeves.

Slå den opp hvis du ikke tro meg. Side 742.

Det står i Forkynneren 1:1–11 Ord av Forkynneren, sønn av David og konge i Jerusalem. 2 Forgjeves, sier Forkynneren, forgjeves og forgjengelig – alt er forgjeves! 3 Hva har mennesket igjen for sitt strev, for alt det strever med under solen? 4 Slekter går, og slekter kommer, men jorden er alltid den samme. 5 Solen går opp, og solen går ned, så lengter den tilbake til stedet der den går opp. 6 Den skinner og vandrer mot sør, så vender den og vandrer mot nord, mens vinden snur og skifter og tar fatt på sin rundgang igjen. 7 Alle elver renner ut i havet, men havet blir ikke fullt; dit elvene før har rent, fortsetter de å renne. 8 Alle ting går sin strevsomme gang, menneskets ord strekker ikke til. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre. 9 Det som har skjedd, skal atter skje, og det som ble gjort, skal gjøres på nytt. Intet er nytt under solen. 10 Blir det sagt om noe: «Se, dette er nytt», har det likevel hendt i tidligere tider, lenge før oss. 11 Ingen minnes det som før har hendt. Og det som skal komme, vil heller ingen minnes i slektene som følger.

Så hvis du trodde Dawkins eller Dennett var de første å si at vi er bare tilfeldige vesener som har utviklet seg, er her et lite stund og er da borte, eller at Nietzsche var original når han sa at livet er meningsløs, så siterte de bare fra Bibelen! Intet er nytt under solen. Til og med ateisme.

Så, hvis alt er forgjeves, hvis alt er meningsløs – hva gjør vi da?

Da må vi finner vår egen mening! Da må vi danne det, skape det for oss selv. Norsk human-etisk forbund har det som en del av «Hva vi tror på»: «tilværelsen ikke har noen forutbestemt mening. Vi er frie til å skape mening og finne mål for våre liv». Det vil si det finnes ikke noe mening med livet, bortsett fra det du dikter opp selv.
Forgjeves, forgjeves, alt er jo forgjeves. Det er som å gjete vinden.

Men er det sant? Er livet bare meningsløst? Hva føler du? Har du en følelser at «mitt liv er meningsløst»? Sikkert ikke, for du er her og høre på denne talen med tittelen «Hva er meningen med livet»!

Eller kanskje du har det og vil noe mer. At du reagere mot en tomhet, en følelse at du mangler noe. At livet bare går rundt og rundt. Solen står opp, solen går ned, du blir eldre, og så videre. Er det ikke noe mer?

Da la oss tenke litt på det. Er livet meningsløs? Ikke noe mer en noe vi må finne på selv?

1. Er livet meningsløs? Bare oppdiktet?

Moderne humanisme sier det fordi moderne humanisme stamme fra postmodernisme. Postmodernisme er tanken at din egen oppfatning av realitet er det som gjelder. Du hører det når folk sier «det er din mening, som fungerer for deg. Jeg har min mening som fungere for meg».

Det er ingen sannhet bortsett fra det vi sier er sant. Ingen mening bortsett fra det vi selv gir det. Men fungere det i realitet? Kan vi faktisk leve i et samfunn hvor alle finne på sin egen mening, sin egen rettledning på livet.

Egentlig ikke. Fordi det som jeg la merke til når jeg leste opp på humanetikers nettside human.no var veldig mye snakk om etikk og moral. Faktisk de definere evnen til å være moral som det som skille oss ut som mennesker fra andre dyreart. De veileder at demokrati er bra, FN menneskerettighetserklæring er sitert som om det er siste ordet, og at som humanist er du pålagt å jobbe for det felles beste. Veldig fin, men nokså vag og tåkete påstander, men som egentlig motsier seg selv. Fordi hvordan kan jeg «velge min egen mening», hvis jeg tror, for eksempel, at «demokrati er dårlig»? Nei, det kan du ikke velge gutten min, prøv igjen.

Eller hva om noen vil mener at homofile bør utryddes. «Nei, det kan du ikke gjøre» sier humanister. Men fra en kald, vitenskapelig, evolusjonistisk perspektiv, er homofili helt feil siden det produsere ikke noe barn, og menneskeheten kan ikke utvikle seg. Så hvorfor da plutselig sier humanister «dette er ikke riktig». De trosse vitenskap og henviser til moralitet. Det er interessant.
Til tross for dagens retorikk har homofile alltid vært velkommen i kristen menigheter. Akkurat som heterofile har det noe lyster som er syndig, og de må følge Guds ord, men det å være homofil, å ha slike lyster – det er ikke noe synd. Det er hva du gjør med dine lyster som er synd eller ikke. Som kristne stå vi imot det å bruke våpen mot dem du ikke liker. Vi kan ikke straffe folk med loven på grunn av legning. Men humanister derimot kan ikke sier noe mer enn «jeg mener det er ikke riktig».

Og når vi snakke om pedofili som stort sett alle sier «dette er feil». Igjen, interessant. Fordi det er noen som kommer med gode argumenter, gode logisk påstander på hvorfor pedofili er ikke noe galt – men alle avviser det, også de som sier «skap din egen mening».

Dette er veldig interessant fordi det viser at vi føler at det er noe større enn oss, noe sannhet, noe moral som er over oss. Også de som sier det finnes ikke noe objektiv mening – det vi si en mening som eksistere utenom min egne tanker – de henviser til noe objektiv, noen utenom. Og hvor kommer det fra da?

Koblet sammen med vår søk etter mening som vi alle har – kanskje det ER noe objektiv mening? Kanskje livet er ikke meningsløst?

Det er som når jeg leker med mine barn. Kaleb og jeg bestemmer at vi er riddere som må kjempe mot hverandre for skatten.
Og så svinge vi sverdene og i det øyeblikket så er det sant for oss. Det er vår mening. Realiteten er det vi har bestemt. Jeg er en ridder, og det er Kaleb og. Våre tre-sverd er store og virkelig – faktisk sier det «tjing» når vi svinger det, og sollyset glimter av bladet. Meningen med livet har vi bestemt.

Det er en subjektiv mening. Jeg gir livet mitt mening. Men vet du hva? Med en gang noen blir slått, eller faller, eller noe annet inntreffer som gjør vondt, så forsvinner den subjektiv mening og vi må forholder oss til det objektive, virkelig verden. Plutselig så er vi ikke riddere som redder verden, men far og sønn og far må hente en plaster!

Er derfor folk sliter når lidelse inntreffer? For fantasien sprekker.
Det er veldig få ta høyde for lidelse og svakhet i sitt oppdiktet mening. Og de som gjør det, som Nietzsche, blir ofte sprø av det og ende opp med selvmord.

Noe i oss reagere og sier «slik skal det ikke være».

Og kanskje vi bør lytte til det.

Hør på Alex Rosenbergs forklaring av hva det betyr å være ateist, humanist, i «Ateistens veiledning til virkelighet». Hvordan reagere du når han sette det på spissen i stedet for vag setninger som lyder bra men betyr ingenting.

- Er det en Gud? Nei.

- Hva er virkelighetenes natur? Hva fysikk sier det er.

- Hva er formålet med universet? Det er ingen.

- Hva er meningen med livet? Det er ingen.

- Hvorfor er jeg her? Bare dum flaks.

- Er det en sjel? Er det udødelig? Tuller du?

- Er det fri vilje? Ikke en sjanse!

- Hva er forskjellen mellom rett og galt, godt og ondt? Det er ingen moralsk forskjell mellom dem.

- Hvorfor skal jeg være moralsk? Fordi det får deg til å føle deg bedre enn å være umoralsk.

- Er abort, eutanasi, selvmord, skattebetaling, utenlandsk hjelp, eller noe annet du ikke liker forbudt, tillatt eller noen ganger obligatorisk? Alt går.

- Har historien noen mening eller hensikt? Den er full av lyd og raseri, men betyr ingenting.

Nei, sier alt i oss, det kan ikke stemme. Det må finnes en mening med livet, ikke sant? Alex Rosenberg, Dawkins, Dennett, og alle andre ateister sier «nei, det kravet, det lengsel etter mening er feil, galt. Og bør drepes. Kald harde fakta er at det ikke finnes noe mening med livet.» Men hvordan vet de det? Hvordan kan de påstår det når alt beviset – særlig det indre krav vi alle har for mening – når alt det peke i motsatt retning.

Men hvordan kan vi vite det?

2. Hvordan man kan vite at det finnes en mening med livet?

La oss gjøre et lite tanke-eksperiment. Tenk om vi hadde alle sammen vokst opp her, i denne låven. Vi hadde aldri vært ute. Dørene var lukket og vinduer tildekket så vi kunne ikke se ut. Alt vi visste om var her, innenfor disse fire vegger. Noen av oss påstår dette er alt som finnes. Noen av oss tror det er noe der ute. Og vi begynne å finne på hva verden der ute er. Hvordan det ser ut. Hvordan vi kunne komme dit.

Det er litt som oss nå. Vi er begrenset. Vår liv, vår oppfatning av realitet er litt som å vokse opp i et lukket låven. Vi vet ikke hva som finnes utenfor. Om det finnes noe utenfor.

Noen av oss vil se på låven. Se på hvordan det er satt sammen, bygd opp. Det må være noe bak det her! Andre av oss sier nei, dette ble bare tilfeldig. Du, jeg, alt er tilfeldig. Det finnes ingen mening. Bare tilfeldighet. Sjanse. Evolusjon.

Hvis jeg viser deg denne telefonen, tror du det er designet, eller falt sammen tilfeldigvis over tusenvis av år? Helt klart når vi se på telefonen - eller låven - at dette ble bygd. Det er en intelligens bak den. Et sinn. En designer. Og når vi ser på vår universet så ser vi det samme.
Sjansen for at liv skulle har utviklet seg her på jorden er så liten at det er lik null. Så mye må treffes at det er matematisk umulig. Det er nesten som det finnes en Skaper, en Ingeniør som har programmert og styrt kreftene til å forme verden, akkurat som det finnes noe ingeniører som har programmert roboter til å skape denne telefonen.

Å si «disse kreftene gjorde dette» og derfor det ikke finnes noe «Gud» er som å si «roboter bygde dette på en fabrikk» og derfor det finnes ikke noe ingeniør.

Samme med utviklingslære. Ja, «tilfeldige» krefter har skapt verden slik den er. Men bare fordi vi kan identifisere kreftene, forteller det oss ikke om den som står bak (eller for den slags skyld, ikke stå bak). Vitenskap kan faktisk IKKE avkrefte Guds eksistens. Per definisjon. Han kan ikke måles. Han står utenfor vitenskaps lukket system. Når folk sier «vitenskap har avkreftet Guds eksistens» så er det et trosuttalelse og har ingenting med ekte vitenskap å gjøre. De prøve å vri vitenskap til å si noe det kan ikke si.
Det er samme som å si «jeg har bestemt at du ikke finnes» og så tolke jeg alt du gjør og si som noe annet. Psykose. Hallusinasjon. Andre som tuller med meg. Og så videre. For jeg har allerede bestemt sannhet.

Vitenskap kan ikke avkrefte Gud, men det kan måle hans aktivitet. Vi kan se på det han har gjort, akkurat som vi kan se på denne låven og det fortelle oss litt om de som bygde det. Min mors onkel, Olav. Nøye. Gjennomtenkt. Bygd slik at det skulle stå. På stødig grunn. Bibelen sier dette om Gud:

Ps 19:2 Himmelen kunngjør Guds ære, hvelvingen forteller hva hans hender har gjort.

Ro 1:19 For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram. 20 Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning.

Hvorfor snakke jeg nå om Gud? Fordi hvis du og jeg har en skaper, kanskje vi ble skapt med et formål, en mening. Ikke bare tilfeldig, men til noe. Ikke bare en tilfeldig klumpe seller, men en verdifull skapning!

Tilbake til vår tanke eksperiment. Her er vi alle sammen. Denne låven er alt vi vet, alt vi har opplevd. Noen tror det finnes noe mer. Men ingen vet. Men tenk om plutselig det står en iblant oss. Hvor kom han fra? Og så begynner han å fortelle oss om verden utenfor. Den virkelige verden! «Men hvordan vet du det» sier vi. «Fordi jeg har vært der ute. Jeg har kommet utenifra, til dere her inne, for å fortelle deg hva det er og hvordan du kommer dit.»

Oi, oi, oi! Det ville forandre alt. Og det er akkurat det Jesus, mannen fra Nazaret, sønnen til Maria, hevdet. At han hadde kommet utenfra.

Men hva er da spørsmålet som vi alle har? Bevis det!

Og så løper mannen mot døren og han river den åpen. Pang! Lyset er blindene. Vi alle reagere i sjokk – det skal ikke skjer! Og så sier han «veien er åpen! Bli med meg»

Det er det Jesus gjorde på korset. Han åpnet veien. Hans død og oppstandelse er beviset. For oss i låven kunne vi ikke åpne døren – og så åpnet denne mannen døren. Umulig! Slik var Jesus. Det å stå opp fra døden er umulig. Men han gjorde det. Hans disipler så at han døde. Og så at han sto opp igjen. Slik Johannes, en av hans disipler sier «Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med egne øyne, det vi så og som hendene våre tok på, det forkynner vi: livets ord. 2 Og livet ble åpenbart, vi har sett det og vitner om det og forkynner dere det evige liv, som var hos Far og ble åpenbart for oss. 3 Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha fellesskap med oss, vi som har fellesskap med Far og med hans Sønn Jesus Kristus.» 1 Johannes 1:1-3

Jesus er hvordan man kan vite at det finnes en mening med livet. Og derfor:

3. Livet er ikke meningsløst

Jeg startet med å si at Bibelen sa at livet var meningsløst. Og det gjør det. Forkynneren begynner slik, og han søker etter mening overalt. Han søket etter det i makt, i rikdom, i sex, i arbeid, i visdom. Og fant at alt, til slutt, var forgjeves. Meningsløst. Ingenting ga mening. Ikke sex med tusen kvinner. Ikke det å være verdens rikeste mann. Alt det vi søker etter. Han har vært der og han sier «Forgjeves, forgjeves og forgjengelig. Som å gjete vinden.» I can’t get no satisfaction.

Hvor ende han opp da?

Forkynneren 12:13–14 Dette er summen av alt du har hørt: Frykt Gud og hold hans bud! Dette gjelder for alle mennesker. 14 For Gud skal dømme hver gjerning, holde dom over alt som er skjult, enten det er godt eller ondt.

Hele veien ser han Guds hånd. Uansett hvor han gikk og hva han prøvde så han Gud, noen gang uønsket. Han så Guds dom. Og så gikk det opp for ham. Enten kan man prøve å kjempe mot Gud, motsier Gud, ignorere Gud – forgjeves. Meningsløst blir alt! Eller søk ham, blir kjent med ham, elsk ham. Og da «what we do in life echoes in eternity» – «det vi gjør i dette livet lyde ut i evighet» (Gladiator)

Vi har da et valg. Skal vi akseptere Gud og at han skapte oss med mening? Eller skal vi overse det og dikte opp egen mening?

Problem med gi deg selv mening er det er en dårlig måte å styre landet på. For eksempel, nå er alle veldig for homofili. Går i Pride toget og hele pakke. Hurra! Men for ti år siden så var alle mot det bortsett fra noen få. Nå fordi media og politikere og samfunnet sier «dette er bra» så som nikkedokker sier alle «dette er bra». Men ingen vet hvorfor. Og det er ikke noe som har fanget hjerte sitt. Om ti år hvis samfunnet svinger tilbake igjen og mener homofili er feil, så vil alle plutselig være imot det igjen. For det er ikke grunnfestet i noe. Du blir blåst hit og dit, en slave til andres mening.

Alle blir styrt av noe. Vi alle har vår autoritet som vi henviser til. Men de fleste av oss har noe lite gjennomtenkt satt sammen fra halv-sannheter, råd fra filmer, det vennene gjøre, og hva media forteller oss. Subjektiv mening. Velg din egen mening. Velg din egen moralitet.

Men Kristus kommer med noe som er godt gjennomtenkt. Organisert. Bevist. Forklarer verden. Forklarer at folk forklarer meg selv. Historisk bevis på at Jesus sto opp fra de døde.

Hvor har vi kommet?

Tre ting du må vite:

1. det er en skaper.

2. du er ikke tilfeldig men ble skapt med et formål, med mening. Livet dit har mening!

3. Meningen med livet ditt er å kjenne Gud, ære ham, og glede deg i ham.

Takk Gud at mitt liv er ikke bare tilfeldig. Takk Jesus at du åpnet veien. Hjelp meg å kjenne deg, ære deg og glede meg i deg. Amen.