Det nakne evangeliet

Lytt til MP3

Hva er evangeliet egentlig? Etter to tusen år er det masse lagt opp på evangeliet. Kirkehistorie. Paven. Evolusjon. Vitenskap. Korstogene. Og så videre. Det jeg vil gjøre i dag er å ta vekk alt annet og fokusere inn på selve evangeliet. Hva er det kristendom handler om. Hva er kjernen i troen.

La oss høre direkte fra kilden:

Johannes 8:31–36 side 1220 Jesus sa da til de jødene som var kommet til tro på ham: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. 32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» 33 De sa til ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?» 34 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden. 35 En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. 36 Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.»

Hva er evangeliet? Det består av tre ting: beskyttelse, frihet, og en person. Det er Sønnen Jesus (personen) som gjør oss fri fra synd (det som skade oss). Beskyttelse fra skade, sann frihet, og et ekte forhold med en person som vil aldri svikte oss og elske oss helt perfekt og akseptere oss som vi er. Derfor heter det evangeliet, som er et ord som betyr fabelaktig gode nyheter. For eksempel «krigen er over!» er evangeliet. Evangeliet om Jesus Kristus er fabelaktig gode nyheter for oss. Det handler ikke om menighet og plikt og den norske kirke og KrF og å være en oppriktig nordmann. Og heller ikke å streve for å være god nok. Det nakne evangeliet – da vi tar bort alt det vi har lagt på – er dette: Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri

1. Frihet

Men vi er jo fri er vi ikke det?

Her er et bilde av folk som er tilsynelatende «frie». Norsk russekull 2018. Folk som kan gjør hva de vil når de vil. Som har nesten ubegrenset med penger – særlig i en global sammenheng. De har ingen restriksjoner. Men hva gjør de?
Hva lærer vi da av å sette folk fri? Hva skjer når folk kan virkelig gjør akkurat det de ønske i sitt hjerte? Hva skjer når vi virkelig kan «følge våre hjerte»?

Vi oppførere oss mer som ville dyr enn mennesker. Hvor er de som forsker, som bygge, som skaper. Nei, de kaster bort tid i slåsskamp, i rus, i sex. Mye sex, hvor alle rundt deg er ikke sett på som fullverdig mennesker men bare gradert på utseende, og hvor mye de er villig til å ligge med en annen. Jeg huske en som kom for å prate til oss gutter på ungdomsskole. Han sa «har du sett en hund som er kåt? Leter ivrig etter en tispe, og hoppe på hva som helst eller hvem som helst? Jeg har sett mange tenåringsgutter som minne meg på slike hunder. Men du har et valg. Fordi dere er ikke hunder!» Hjalp meg jammen ganske mye å ikke ble styrt av mine lyster som tenåringsgutt!

Men hvorfor er det slik. Hvorfor går vi mot dyre-aktig adferd og latskap når vi har mulighet til å gjøre hva vi vil. For jeg merke jo samme fristelser i meg selv. Hvorfor er det så lett til å gjør ting som er galt og vanskelig å gjør det som er god. Hvorfor er det lettere å kritisere enn å bygge opp. Å ødelegge enn å skape. Å være lat i stedet for å løfte jern. Å spise godteri i stedet for salat! Det føles som oftest at jeg blir motarbeidet av meg selv. At det er jeg som er oftest min største fiende. Føles det slik for dere. Vi vet hva vi bør gjøre men gi etter og gjør det motsatte. Så irriterende.

La oss høre igjen på Jesu ord: 8:31 «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. 32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.»

Jesus snakker her til jøder. De var jo allerede Guds folk, trodde de. De var gode folk, oppriktig. Mye bedre enn alle de andre. Som nordmenn i dag. Vi er jo gode folk, oppriktig. Og bare slå på dagsrevyen! Vi ER jo bedre enn de der ute.
Men hvorfor sier Jesus da til de jødene i første århundre og oss i 21ste århundre at vi er ikke fri. At vi trenger han og hans ord. 32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.
La oss da lese, for de spørre akkurat det spørsmålet!

33 De sa til ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?» Vi er gode folk. Vi har statskirken. Vi gi til TV-aksjon. Vi går i kirke av og til. Vi er blitt døpt og konfirmert. Og vi er så rik som det går an å være. Vi er fri! Vi kan gjøre hva vi vil. Vi er ikke slaver. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?

34 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden.»

Synd er et begrep som er blitt noe utvannet, og er ofte brukt nå i markedsføring som noe godt. «Å så syndig» mens de slikke et is eller noe sånt. Men hva er «synd»?

Synd blir ofte tolket som å være «slem» eller «ond». Hvis jeg sier til naboen min «du er en synder» blir han sikkert forbannet siden det han hører er «du er en ond eller slem person, og jeg misliker deg» (og det er ikke mine naboer i det hele tatt. Bare for å si det. :-) ).

Men det Bibelen mener med begrepet «synder» er bare en som ignorerer, overser, eller motsier Gud. Du kan være en god person og en synder. I Jesu tid var det de gode, de oppriktige, (faktisk de religiøse!) som var hans største fiender (fariseerne og skriftlærde). «Du er en synder» betyr at du har ikke et riktig forhold med Gud. Og jeg er en synder likeså som paven er en synder og kongen er en synder og du er en synder. Vi mennesker har alle sammen snudd ryggen til Gud og brutt forhold med vår Himmelske Far.

Hva har dette med frihet å gjøre? Fordi Jesus sier at sann frihet er å finne bare i Ham, og alt annet blir til slutt slaveri. Noen av dere har kanskje møtt noe kristne og tenker men de jammen ser ikke fri ut is det hele tatt. Faktisk det motsatte. Det er mange som kalle seg kristne, men kjenner ikke til Jesus, og prøve å gjøre alt selv. Det er slike han snakke til her – de sier de tror på ham – se v31 – men se på v59… de vil kaste steiner på ham. Kanskje troen var ikke helt der.

Men er det virkelig sant det Jesus sier: at i ham er frihet og ellers er vi slaver?

Hva synes du? Det negative er dessverre ganske lett å bevise.

La meg illustrere. Jeg hadde en venn på universitet, la oss kalle ham Greg. Greg hadde en kjæreste. Han elsket henne. Men hun skulle være borte en helg. Mandag morgen kom Greg inn og så helt knust ut. «Hva er det, hva har skjedd?» «Vi har slått opp. Hun har flyttet ut. Det var min feil. Jeg var ensom, så jeg gikk ut på byen på lørdag. Og jeg møtte en fin jente og – du, jeg klarte ikke å stoppe meg selv.» Og han sluttet og si noe og bare så helt knust ut.

Den satt. «Jeg klarte ikke å stoppe meg selv.» I det øyeblikket så fulgte han sitt hjerte. Han gjorde akkurat det han hadde lyst til. Han var «fri». Men den friheten viste seg til å være slaveri. Når han ville stoppe, så klarte han ikke. Han hadde ikke noe måte å stå imot hans egne lyster.

Vi er fortalt hele tiden «følg ditt hjerte». Jeg så en ung jente som hadde et t-skjørte hvor det sto «Your heart may be on the left but it’s always right» «ditt hjerte er på venstre side men har alltid rett».

Hvis vi tror at vårt hjerte – det vi har lyst til i det øyeblikket – er alltid riktig… da er vi slaver. Slaver til våre egne lyster. Slaver til reklamebyråer som vet akkurat hvordan de kan dytte og frister oss slik at vi følge vårt hjerte rett inn i butikken dems. De skaper lyster i oss og vi er ledet som sauer rett inn. En nasjon av hjertefølgere er bare god business!

Men hva skjer med oss. Vi ble knust av gjeld. Vi er ensom og forlatt fordi vi har ødelagt så mange forhold. Mange av oss slite med mentale og emosjonelle problemer. Og flere av oss ta livet vårt. 3 av de 100 jeg gikk på folkehøgskole med tok sitt eget liv innen ett år. Ung menn, full av liv, i verdens beste land. Kai hengte seg på skolen. Carsten dopet seg opp, og kjørte så fort han kunne rett mot et tre. Torstein gikk en tur i skogen, og la seg ned for å dø.
Hvis dette er frihet, vil jeg ikke ha det.

Det minne meg på land som heter «det demokratiske» er «folkerepublikk» som er alltid det helt motsatte. Frihet, verdens frihet, er det motsatte. Det er slaveri. Slaveri til vår egne lyster. Slaveri til andres manipulasjon av oss. Og det er et tomt og meningsløst liv.

Men Jesus. Jesus tilby det motsatte. Ekte frihet. Frihet til å velge rett. Frihet til å stå imot din egne lyster. Frihet til å velge riktig. Fri frihet.

Uten Ham er vi bundet av våre egne lyster, av verden, og til slutt av djevelen selv (v44). Og djevelen gir aldri slipp på det han mener tilhører ham – med mindre en kommer som er sterkere enn ham, som kan frigjøre oss fra hans grep.

Jesus er den som er sterkere. Han kan sette oss for første gang fri. Ikke ledet av vår «hjerte». Ikke villedet av verden rundt oss. Ikke under djevelens makt. Ikke lenger en marionett (dukke). Men fri.

En god venn av meg fortalte meg nylig at han ble veldig fristet av noe. Og det ble en skikkelig kamp i ham. Han vil ikke gi slipp på det. Han vil ha det. Inntil han plutselig husket hvem han er. «Du, du er en Guds barn. Du er en kristen. Du tilhører Kristus. Du er fri!». Og han sa i det øyeblikket så var kampen over. Han slapp det, og var full av fred.

34 «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden. 35 En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. 36 Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.»

Jesus setter deg fri.

Hva betyr dette for oss? Hvis du ikke er en kristen, hvis du er som disse jødene som står og hører på, så må du ta imot. Ta imot Jesus. Og bli satt fri.

For oss som er kristne: husk hvem du er. Du trenger ikke å følge strømmen. Du kan stå imot. Du har den hellige Ånd. Hele himmelens kraft bor i deg. Bruk den. Ber Gud å hjelpe deg. Og når du tar steg i riktig retning, i tro, vil du finne kraft til å gjennomføre i det øyeblikket. Steg for steg. Han forandre oss fra innsiden og ut.

Frihet. Det er også hvorfor vi alle her er på forskjellige stadier i vårt trosreiser. Noen av oss har kommet lenger enn andre. Vi kan ha upassende adferd. Vi kan sårer hverandre. Vi kan gjør feil. La oss da bærer over ved hverandre, for Jesus jobber i oss og forandrer oss. La ham gjør det. Og ikke ser ned på andre som er kanskje litt yngre i troen enn deg i akkurat det området. For vi er alle slaver til synd. Og vi alle trenger Jesus til å sette oss fri. Her kommer vi som vi er. Og her blir vi satt fri. Derfor er det gode nyheter.

Så det er det første del av evangeliet. Frihet. Den andre del er beskyttelse.

2. Beskyttelse

Jesus beskytter oss fra oss selv, fra et meningsløst liv, og fra lovens lange arm.

Han beskytter oss fra oss selv, fordi synd ødelegger. Det er den destruktive del av oss. Den del av oss som liker å river ned det vi har bygd opp. Som gleder seg når vi sårer de vi elsker. Den del som vil slenge ut harde ord som treffer.
Har du lagt merke til det i deg selv? En del av deg som er glad når alt går galt?

Du ser det overalt. Folk som ødelegger bare fordi. Hvor ofte må vi si unnskyld fordi vi sa eller gjorde noe galt. Men i det øyeblikket var det akkurat det vi ville gjøre. I det øyeblikket var det fantastisk. Og så kommer konsekvensene. Og vi ser det gjennom historie, på nyhetssending, og rundt oss. Vi mennesker er så bra og så dårlig. Fordi vi er skapt i Guds bilde – men vi har snudd ryggen til ham og det er synd.

Men Jesus beskytter oss fra det. Han skapte oss – han vet hvordan vi fungere best. Hans ord gir oss for første gang frie vilje. Han gjør det mulig for første gang å følge ham. Å velge det som er rett. Hans Ånd i oss gjør det mulig.

Så du kan velge en annen vei. Du er ikke et offer – om det er din fortid, din personlighet, dine foreldre, dine omstendigheter, hva som helst. Hvis du er i Kristus så har du et valg. Du er beskyttet fra alt det. Du er fri. Grep den friheten! Hva er det som plage deg? Hva er det som du kan ikke slutte med eller kan ikke komme i gang med? Spør Jesus om hjelp. Husk hvem du er. Si det til deg selv. Minn deg slev på det. Fyll dine tanker med Bibelen, med hans ord. Og bruk oss! Vi kan be for hverandre, hjelpe hverandre.

Ja det koster. Det koster å legge fra seg «min egen vei» og velge å vær lydig – men vi vet hvor «vår egen vei» leder… Det koster, og det svir i det første øyeblikket – men etter det – å, det er fred!

Jesus beskytter oss fra oss selv.

Og Jesus beskytter oss fra et meningsløst liv. Slå opp Hebreerbrevet 10:11–14 (side 1384). Der står det Alle prester står daglig og gjør tjeneste og bærer gang på gang fram de samme ofrene, som aldri kan ta bort synder. 12 Men Jesus har for alltid båret fram et eneste offer for synder og satt seg ved Guds høyre hånd. 13 Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt som skammel for føttene hans. 14 For ved en eneste offergave har han for alltid gjort dem som helliges, fullkomne.

V11 beskriver et liv uten Jesus. Folk som bukker foran veggen, som ber fem ganger om dagen, som ofre gave i til sine idoler i sitt helligdom. Gang på gang, dag etter dag. Uten å nå fram. Men også de som er ikke religiøse: dag etter dag du prøve å rettferdiggjøre deg selv, prøver å vise at du er en god person, at du er verdifull, at folk bør liker deg, eller i hvert fall tåler deg.
Folk er i dag redde. Skroller nedover i Facebook og der ser man mye uttrykk for frykt. Spesielt i dag er frykt for å gjøre eller sier noe «galt». Et daglig offer. Er jeg god nok. Er jeg pen nok. Er jeg trendy nok. Frykt. Som å løpe på tredemølle – du kommer aldri fram.

12 Men Jesus har for alltid båret fram et eneste offer for synder og satt seg ved Guds høyre hånd.

14 For ved en eneste offergave har han for alltid gjort dem som helliges, fullkomne.

Jesus gir oss fred, fordi han sier du er allerede akseptert. Jeg har skrevet eksamen for deg og du har fått 100%. Ikke noe frykt. I Kristus frykte vi ikke om vi er god nok for Gud. For vi er ikke det – men Jesus er det, og vi er i ham! Derfor er vi fullkomne. Oi oi oi.

Alle andre verdensbilde sier «gjør, gjør gjør». Jesus sier «det er gjort». Han beskytter oss fra et meningsløst liv på et evige tredemølle. I Jesus er vi elsket og vår framtid er sikret.

Og han beskytter oss fra lovens lange arm – det vil si hans dom. For det er mye urett i verden, mye ondskap, og ALT skal gjøres opp. Alle må står ansvarlig for alt det de har gjort. Hurra og hurra. Rettferd for alle! Men – det betyr også det Vi har gjort galt. Men han tok straffen for oss, døde i vårt sted, betalte vår bot. Også for syndene dine i framtiden! Han så alt det du har gjort hele ditt liv, og han tok det på sin egen kappe. Betalte hele regningen!

Jesus beskytter oss fra oss selv, fra et meningsløs liv, og fra dommedagen.

Beskyttelse fra skade, sann frihet, og et ekte forhold med en person som vil aldri svikte oss og elske oss helt perfekt og akseptere oss som vi er.

3. Evangeliet er en Person

8:31 Jesus sa «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. 36 Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.»

Evangeliet er ikke en ide vi må tro på, en ritual vi må gjøre, en tanke vi må tenke. Det er ikke noe VI må gjøre eller finne på. Det er å bli kjent med en person: Jesus. Vi snakke med han og kalle det bønn. Vi hører fra ham når vi leser Bibelen. Den Hellige Ånd gjør det levende. Vi opplever/erfarer han i det daglige, spesielt når vi er lydig!

Brødre, legge du merke til ham oppleve du hans nærvær – eller er du ulydig? Hører du ham, eller er Bibelen din lukket? Er du ensom og forlatt, eller setter du av tid til å be?

Det nakne evangeliet – det kristne livet er enkelt. Ikke noe stort. Alt det vanskelig er blitt gjort! Av Jesus. Vi trenger ikke streve. Vi trenger å høre og stole på. Det er det «tro betyr». Å stole på. Enkelt. Og fordi det er et forhold, så må vi ta del i det. Akkurat som jeg setter av tid til å prate med Debby og lyttet til henne, så må jeg gjøre det samme med Jesus. Enkelt. La ingen si at det kristne livet er komplisert. Det er ikke det.

Og hvis du ikke er kristen. Er det noe stort, vanskelig du må gjøre? Nei. Ikke noe ritualer, ikke noe strev, ikke noe hellighets nivå du må oppnå. Du kan ta imot akkurat som du er. Vi er slaver under synd og kan ikke frigjøre oss selv. Jesus vet det, derfor kom han. Og han ta oss imot slik vi er. Alt det vanskelig har han gjort. Du kan ta imot. Men merk det vil koste. Du må gi deg selv over til ham. Du må bli hans slave i frihet i stedet for å værer din egen slave til dine lyster, til verden og til djevelen. Alle er slaver til noe. Slaver til frihet eller slaver til synd og slaveri? I dag har du faktisk et valg!

Hva er meningen med livet? 3 ting du bør vite!

Lytt til MP3

Nå skal jeg overraske deg. Bibelen sier at livet er meningsløst. Forgjeves.

Slå den opp hvis du ikke tro meg. Side 742.

Det står i Forkynneren 1:1–11 Ord av Forkynneren, sønn av David og konge i Jerusalem. 2 Forgjeves, sier Forkynneren, forgjeves og forgjengelig – alt er forgjeves! 3 Hva har mennesket igjen for sitt strev, for alt det strever med under solen? 4 Slekter går, og slekter kommer, men jorden er alltid den samme. 5 Solen går opp, og solen går ned, så lengter den tilbake til stedet der den går opp. 6 Den skinner og vandrer mot sør, så vender den og vandrer mot nord, mens vinden snur og skifter og tar fatt på sin rundgang igjen. 7 Alle elver renner ut i havet, men havet blir ikke fullt; dit elvene før har rent, fortsetter de å renne. 8 Alle ting går sin strevsomme gang, menneskets ord strekker ikke til. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre. 9 Det som har skjedd, skal atter skje, og det som ble gjort, skal gjøres på nytt. Intet er nytt under solen. 10 Blir det sagt om noe: «Se, dette er nytt», har det likevel hendt i tidligere tider, lenge før oss. 11 Ingen minnes det som før har hendt. Og det som skal komme, vil heller ingen minnes i slektene som følger.

Så hvis du trodde Dawkins eller Dennett var de første å si at vi er bare tilfeldige vesener som har utviklet seg, er her et lite stund og er da borte, eller at Nietzsche var original når han sa at livet er meningsløs, så siterte de bare fra Bibelen! Intet er nytt under solen. Til og med ateisme.

Så, hvis alt er forgjeves, hvis alt er meningsløs – hva gjør vi da?

Da må vi finner vår egen mening! Da må vi danne det, skape det for oss selv. Norsk human-etisk forbund har det som en del av «Hva vi tror på»: «tilværelsen ikke har noen forutbestemt mening. Vi er frie til å skape mening og finne mål for våre liv». Det vil si det finnes ikke noe mening med livet, bortsett fra det du dikter opp selv.
Forgjeves, forgjeves, alt er jo forgjeves. Det er som å gjete vinden.

Men er det sant? Er livet bare meningsløst? Hva føler du? Har du en følelser at «mitt liv er meningsløst»? Sikkert ikke, for du er her og høre på denne talen med tittelen «Hva er meningen med livet»!

Eller kanskje du har det og vil noe mer. At du reagere mot en tomhet, en følelse at du mangler noe. At livet bare går rundt og rundt. Solen står opp, solen går ned, du blir eldre, og så videre. Er det ikke noe mer?

Da la oss tenke litt på det. Er livet meningsløs? Ikke noe mer en noe vi må finne på selv?

1. Er livet meningsløs? Bare oppdiktet?

Moderne humanisme sier det fordi moderne humanisme stamme fra postmodernisme. Postmodernisme er tanken at din egen oppfatning av realitet er det som gjelder. Du hører det når folk sier «det er din mening, som fungerer for deg. Jeg har min mening som fungere for meg».

Det er ingen sannhet bortsett fra det vi sier er sant. Ingen mening bortsett fra det vi selv gir det. Men fungere det i realitet? Kan vi faktisk leve i et samfunn hvor alle finne på sin egen mening, sin egen rettledning på livet.

Egentlig ikke. Fordi det som jeg la merke til når jeg leste opp på humanetikers nettside human.no var veldig mye snakk om etikk og moral. Faktisk de definere evnen til å være moral som det som skille oss ut som mennesker fra andre dyreart. De veileder at demokrati er bra, FN menneskerettighetserklæring er sitert som om det er siste ordet, og at som humanist er du pålagt å jobbe for det felles beste. Veldig fin, men nokså vag og tåkete påstander, men som egentlig motsier seg selv. Fordi hvordan kan jeg «velge min egen mening», hvis jeg tror, for eksempel, at «demokrati er dårlig»? Nei, det kan du ikke velge gutten min, prøv igjen.

Eller hva om noen vil mener at homofile bør utryddes. «Nei, det kan du ikke gjøre» sier humanister. Men fra en kald, vitenskapelig, evolusjonistisk perspektiv, er homofili helt feil siden det produsere ikke noe barn, og menneskeheten kan ikke utvikle seg. Så hvorfor da plutselig sier humanister «dette er ikke riktig». De trosse vitenskap og henviser til moralitet. Det er interessant.
Til tross for dagens retorikk har homofile alltid vært velkommen i kristen menigheter. Akkurat som heterofile har det noe lyster som er syndig, og de må følge Guds ord, men det å være homofil, å ha slike lyster – det er ikke noe synd. Det er hva du gjør med dine lyster som er synd eller ikke. Som kristne stå vi imot det å bruke våpen mot dem du ikke liker. Vi kan ikke straffe folk med loven på grunn av legning. Men humanister derimot kan ikke sier noe mer enn «jeg mener det er ikke riktig».

Og når vi snakke om pedofili som stort sett alle sier «dette er feil». Igjen, interessant. Fordi det er noen som kommer med gode argumenter, gode logisk påstander på hvorfor pedofili er ikke noe galt – men alle avviser det, også de som sier «skap din egen mening».

Dette er veldig interessant fordi det viser at vi føler at det er noe større enn oss, noe sannhet, noe moral som er over oss. Også de som sier det finnes ikke noe objektiv mening – det vi si en mening som eksistere utenom min egne tanker – de henviser til noe objektiv, noen utenom. Og hvor kommer det fra da?

Koblet sammen med vår søk etter mening som vi alle har – kanskje det ER noe objektiv mening? Kanskje livet er ikke meningsløst?

Det er som når jeg leker med mine barn. Kaleb og jeg bestemmer at vi er riddere som må kjempe mot hverandre for skatten.
Og så svinge vi sverdene og i det øyeblikket så er det sant for oss. Det er vår mening. Realiteten er det vi har bestemt. Jeg er en ridder, og det er Kaleb og. Våre tre-sverd er store og virkelig – faktisk sier det «tjing» når vi svinger det, og sollyset glimter av bladet. Meningen med livet har vi bestemt.

Det er en subjektiv mening. Jeg gir livet mitt mening. Men vet du hva? Med en gang noen blir slått, eller faller, eller noe annet inntreffer som gjør vondt, så forsvinner den subjektiv mening og vi må forholder oss til det objektive, virkelig verden. Plutselig så er vi ikke riddere som redder verden, men far og sønn og far må hente en plaster!

Er derfor folk sliter når lidelse inntreffer? For fantasien sprekker.
Det er veldig få ta høyde for lidelse og svakhet i sitt oppdiktet mening. Og de som gjør det, som Nietzsche, blir ofte sprø av det og ende opp med selvmord.

Noe i oss reagere og sier «slik skal det ikke være».

Og kanskje vi bør lytte til det.

Hør på Alex Rosenbergs forklaring av hva det betyr å være ateist, humanist, i «Ateistens veiledning til virkelighet». Hvordan reagere du når han sette det på spissen i stedet for vag setninger som lyder bra men betyr ingenting.

- Er det en Gud? Nei.

- Hva er virkelighetenes natur? Hva fysikk sier det er.

- Hva er formålet med universet? Det er ingen.

- Hva er meningen med livet? Det er ingen.

- Hvorfor er jeg her? Bare dum flaks.

- Er det en sjel? Er det udødelig? Tuller du?

- Er det fri vilje? Ikke en sjanse!

- Hva er forskjellen mellom rett og galt, godt og ondt? Det er ingen moralsk forskjell mellom dem.

- Hvorfor skal jeg være moralsk? Fordi det får deg til å føle deg bedre enn å være umoralsk.

- Er abort, eutanasi, selvmord, skattebetaling, utenlandsk hjelp, eller noe annet du ikke liker forbudt, tillatt eller noen ganger obligatorisk? Alt går.

- Har historien noen mening eller hensikt? Den er full av lyd og raseri, men betyr ingenting.

Nei, sier alt i oss, det kan ikke stemme. Det må finnes en mening med livet, ikke sant? Alex Rosenberg, Dawkins, Dennett, og alle andre ateister sier «nei, det kravet, det lengsel etter mening er feil, galt. Og bør drepes. Kald harde fakta er at det ikke finnes noe mening med livet.» Men hvordan vet de det? Hvordan kan de påstår det når alt beviset – særlig det indre krav vi alle har for mening – når alt det peke i motsatt retning.

Men hvordan kan vi vite det?

2. Hvordan man kan vite at det finnes en mening med livet?

La oss gjøre et lite tanke-eksperiment. Tenk om vi hadde alle sammen vokst opp her, i denne låven. Vi hadde aldri vært ute. Dørene var lukket og vinduer tildekket så vi kunne ikke se ut. Alt vi visste om var her, innenfor disse fire vegger. Noen av oss påstår dette er alt som finnes. Noen av oss tror det er noe der ute. Og vi begynne å finne på hva verden der ute er. Hvordan det ser ut. Hvordan vi kunne komme dit.

Det er litt som oss nå. Vi er begrenset. Vår liv, vår oppfatning av realitet er litt som å vokse opp i et lukket låven. Vi vet ikke hva som finnes utenfor. Om det finnes noe utenfor.

Noen av oss vil se på låven. Se på hvordan det er satt sammen, bygd opp. Det må være noe bak det her! Andre av oss sier nei, dette ble bare tilfeldig. Du, jeg, alt er tilfeldig. Det finnes ingen mening. Bare tilfeldighet. Sjanse. Evolusjon.

Hvis jeg viser deg denne telefonen, tror du det er designet, eller falt sammen tilfeldigvis over tusenvis av år? Helt klart når vi se på telefonen - eller låven - at dette ble bygd. Det er en intelligens bak den. Et sinn. En designer. Og når vi ser på vår universet så ser vi det samme.
Sjansen for at liv skulle har utviklet seg her på jorden er så liten at det er lik null. Så mye må treffes at det er matematisk umulig. Det er nesten som det finnes en Skaper, en Ingeniør som har programmert og styrt kreftene til å forme verden, akkurat som det finnes noe ingeniører som har programmert roboter til å skape denne telefonen.

Å si «disse kreftene gjorde dette» og derfor det ikke finnes noe «Gud» er som å si «roboter bygde dette på en fabrikk» og derfor det finnes ikke noe ingeniør.

Samme med utviklingslære. Ja, «tilfeldige» krefter har skapt verden slik den er. Men bare fordi vi kan identifisere kreftene, forteller det oss ikke om den som står bak (eller for den slags skyld, ikke stå bak). Vitenskap kan faktisk IKKE avkrefte Guds eksistens. Per definisjon. Han kan ikke måles. Han står utenfor vitenskaps lukket system. Når folk sier «vitenskap har avkreftet Guds eksistens» så er det et trosuttalelse og har ingenting med ekte vitenskap å gjøre. De prøve å vri vitenskap til å si noe det kan ikke si.
Det er samme som å si «jeg har bestemt at du ikke finnes» og så tolke jeg alt du gjør og si som noe annet. Psykose. Hallusinasjon. Andre som tuller med meg. Og så videre. For jeg har allerede bestemt sannhet.

Vitenskap kan ikke avkrefte Gud, men det kan måle hans aktivitet. Vi kan se på det han har gjort, akkurat som vi kan se på denne låven og det fortelle oss litt om de som bygde det. Min mors onkel, Olav. Nøye. Gjennomtenkt. Bygd slik at det skulle stå. På stødig grunn. Bibelen sier dette om Gud:

Ps 19:2 Himmelen kunngjør Guds ære, hvelvingen forteller hva hans hender har gjort.

Ro 1:19 For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram. 20 Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning.

Hvorfor snakke jeg nå om Gud? Fordi hvis du og jeg har en skaper, kanskje vi ble skapt med et formål, en mening. Ikke bare tilfeldig, men til noe. Ikke bare en tilfeldig klumpe seller, men en verdifull skapning!

Tilbake til vår tanke eksperiment. Her er vi alle sammen. Denne låven er alt vi vet, alt vi har opplevd. Noen tror det finnes noe mer. Men ingen vet. Men tenk om plutselig det står en iblant oss. Hvor kom han fra? Og så begynner han å fortelle oss om verden utenfor. Den virkelige verden! «Men hvordan vet du det» sier vi. «Fordi jeg har vært der ute. Jeg har kommet utenifra, til dere her inne, for å fortelle deg hva det er og hvordan du kommer dit.»

Oi, oi, oi! Det ville forandre alt. Og det er akkurat det Jesus, mannen fra Nazaret, sønnen til Maria, hevdet. At han hadde kommet utenfra.

Men hva er da spørsmålet som vi alle har? Bevis det!

Og så løper mannen mot døren og han river den åpen. Pang! Lyset er blindene. Vi alle reagere i sjokk – det skal ikke skjer! Og så sier han «veien er åpen! Bli med meg»

Det er det Jesus gjorde på korset. Han åpnet veien. Hans død og oppstandelse er beviset. For oss i låven kunne vi ikke åpne døren – og så åpnet denne mannen døren. Umulig! Slik var Jesus. Det å stå opp fra døden er umulig. Men han gjorde det. Hans disipler så at han døde. Og så at han sto opp igjen. Slik Johannes, en av hans disipler sier «Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med egne øyne, det vi så og som hendene våre tok på, det forkynner vi: livets ord. 2 Og livet ble åpenbart, vi har sett det og vitner om det og forkynner dere det evige liv, som var hos Far og ble åpenbart for oss. 3 Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha fellesskap med oss, vi som har fellesskap med Far og med hans Sønn Jesus Kristus.» 1 Johannes 1:1-3

Jesus er hvordan man kan vite at det finnes en mening med livet. Og derfor:

3. Livet er ikke meningsløst

Jeg startet med å si at Bibelen sa at livet var meningsløst. Og det gjør det. Forkynneren begynner slik, og han søker etter mening overalt. Han søket etter det i makt, i rikdom, i sex, i arbeid, i visdom. Og fant at alt, til slutt, var forgjeves. Meningsløst. Ingenting ga mening. Ikke sex med tusen kvinner. Ikke det å være verdens rikeste mann. Alt det vi søker etter. Han har vært der og han sier «Forgjeves, forgjeves og forgjengelig. Som å gjete vinden.» I can’t get no satisfaction.

Hvor ende han opp da?

Forkynneren 12:13–14 Dette er summen av alt du har hørt: Frykt Gud og hold hans bud! Dette gjelder for alle mennesker. 14 For Gud skal dømme hver gjerning, holde dom over alt som er skjult, enten det er godt eller ondt.

Hele veien ser han Guds hånd. Uansett hvor han gikk og hva han prøvde så han Gud, noen gang uønsket. Han så Guds dom. Og så gikk det opp for ham. Enten kan man prøve å kjempe mot Gud, motsier Gud, ignorere Gud – forgjeves. Meningsløst blir alt! Eller søk ham, blir kjent med ham, elsk ham. Og da «what we do in life echoes in eternity» – «det vi gjør i dette livet lyde ut i evighet» (Gladiator)

Vi har da et valg. Skal vi akseptere Gud og at han skapte oss med mening? Eller skal vi overse det og dikte opp egen mening?

Problem med gi deg selv mening er det er en dårlig måte å styre landet på. For eksempel, nå er alle veldig for homofili. Går i Pride toget og hele pakke. Hurra! Men for ti år siden så var alle mot det bortsett fra noen få. Nå fordi media og politikere og samfunnet sier «dette er bra» så som nikkedokker sier alle «dette er bra». Men ingen vet hvorfor. Og det er ikke noe som har fanget hjerte sitt. Om ti år hvis samfunnet svinger tilbake igjen og mener homofili er feil, så vil alle plutselig være imot det igjen. For det er ikke grunnfestet i noe. Du blir blåst hit og dit, en slave til andres mening.

Alle blir styrt av noe. Vi alle har vår autoritet som vi henviser til. Men de fleste av oss har noe lite gjennomtenkt satt sammen fra halv-sannheter, råd fra filmer, det vennene gjøre, og hva media forteller oss. Subjektiv mening. Velg din egen mening. Velg din egen moralitet.

Men Kristus kommer med noe som er godt gjennomtenkt. Organisert. Bevist. Forklarer verden. Forklarer at folk forklarer meg selv. Historisk bevis på at Jesus sto opp fra de døde.

Hvor har vi kommet?

Tre ting du må vite:

1. det er en skaper.

2. du er ikke tilfeldig men ble skapt med et formål, med mening. Livet dit har mening!

3. Meningen med livet ditt er å kjenne Gud, ære ham, og glede deg i ham.

Takk Gud at mitt liv er ikke bare tilfeldig. Takk Jesus at du åpnet veien. Hjelp meg å kjenne deg, ære deg og glede meg i deg. Amen.

Highlights of Exodus 20-40. Do you fear God?

Listen to MP3

Psalm 119:1-40.

Heb 4:12-16

Heb 12:18-29

Do you fear God? Do you fear Him? The Lord, the Lord, the gracious and compassionate God, who does not let the guilty go unpunished.

Exodus has shown us God, God in all his terrifying glory and holiness. He is the reality, real reality of the world we live in.

It is not our world. It is His.

God is not a figment of our imagination. He is real. All we see around us shows us his power, his glory, his majesty.
And if philosophy pretending to be science has put doubt in your mind that maybe all this just randomly happened, that design without a designer, that order came out of chaos, if you’ve been made uncertain by loudmouths with degrees talking about things they know nothing about and aren't qualified in – well, let history put your mind at rest. Because God has made himself known at various times and in various ways. Like in Exodus, in a BIG way!
When scientists run tests, they record the unusual events – the outliers, because if there are many of them, unexpected results, then it can mean their initial hypothesis is wrong. This book, the Bible is in a sense, a record of outliers, unexpected results, which prove wrong our hypothesis that there is no God.

There is a God, and this is His world. And each of us were made by him and for him. That is our purpose. That is who we are. We are made to glorify God and to enjoy him forever.

We are much more that “bags of meat, breathing, eating, and defecating”, as a leading psychologist described us. Who will you listen to? Him? Or God? What’s his track record? What is God’s?

Today as we look back over what we have seen of our awesome God through the pages of Exodus, I want to focus our attention on four big questions. These are the Highlights in Exodus

1. Who is God? The power of our God

2. How do we know Him? The wonder of his living word

3. Who are we? The sinfulness of humans

4. Can we know God? The grace of God who makes a way of salvation – but that way of salvation is his

Now, I’m not going to start at chapter 20 and go through to 40. I’m going to pick up some of the big themes throughout.

First question, then:

1. Who is God? The power of our God.

Ex 20:18–19 When the people heard the thunder and the loud blast of the ram’s horn, and when they saw the flashes of lightning and the smoke billowing from the mountain, they stood at a distance, trembling with fear. 19 And they said to Moses, “You speak to us, and we will listen. But don’t let God speak directly to us, or we will die!”

Have you ever been so afraid of God you thought you would die? Ever been terrified to open your Bible because He will speak to you! You know, we’re so used to the happy smiley Jesus. Our brother, our friend. And he is that. But He is more than that! He is the Living God, the consuming fire.
Remember the building of the Tabernacle? How it was built in layers. Do you remember why?
Not to protect God from us but to protect us from God.
What does that tell us about God?

Exodus opens with the people of God in slavery. They are oppressed by state power. The government in Egypt was misusing its power. Everywhere they looked they saw the power of Egypt. They saw their fellow believers enslaved, beaten, mocked, by those who believed themselves superior. They saw them bowing down to their idols, their idols which had brought so much success. Oil. Trygd. Democracy. Moral superiority. Sexual freedom. Waving the rainbow flag as they rejoiced at their victory over God. Oh, sorry, I mean the gods Ra and Osiris and Hapi, the god of the Nile.

You see, Egypt, like secular Norway, set themselves up against the God of the Universe. No god would tell them what to do.

Turn to Ex 7:4 Even then Pharaoh will refuse to listen to you. So I will bring down my fist on Egypt. Then I will rescue my forces—my people, the Israelites—from the land of Egypt with great acts of judgment. 5 When I raise my powerful hand and bring out the Israelites, the Egyptians will know that I am the LORD.”

The Egyptians lived in peace and security, patting themselves on the back for their own cleverness. The God of the Israelites, Yahweh – what a joke. They gave him no thought. These weak and puny slaves. These backward, sexually frustrated, women-hating, fools. Who needs their God, their Jesus? Secure in their own wisdom. Until the hammer falls.
If you’ve given no thought to God, this true story is given for your warning.
If you know God, this true story is recorded for your encouragement.

Ex 13:14–16 “And in the future, your children will ask you, ‘What does all this mean?’ Then you will tell them, ‘With the power of his mighty hand, the LORD brought us out of Egypt, the place of our slavery. 15 Pharaoh stubbornly refused to let us go, so the LORD killed all the firstborn males throughout the land of Egypt, both people and animals. That is why I now sacrifice all the firstborn males to the LORD—except that the firstborn sons are always bought back.’ 16 This ceremony will be like a mark branded on your hand or your forehead. It is a reminder that the power of the LORD’s mighty hand brought us out of Egypt.”

Do we teach our children to fear the Lord?

Because he is mighty to save, yes, and in saving he will judge everything else. All the false gods of this world will fall before his awesome and terrifying power. He judged the gods of Egypt, they fell before Him. As we read on we see he judges the gods of Canaan and the surrounding lands. They fell before him. He will judge the gods of Norway too. And they will fall before him.

And he will judge his people. Because when He rescued them, He brought them to himself, to a fearful sight. To thunder and smoke and fire and terror.

Do you fear God? You should! He has terrifying power. Awesome power.

Who is God? Quite simply, he is One to be feared. He is immensely powerful. We forget that. The holy God. But if we fear him, then our fear is in the right place. Because he holds all things, rules over all things, controls all things. Why be afraid of anything else?

Because people are afraid of many things. Particularly death. People fear death. Psychiatrists call dealing with death “terror management theory”. Death is terrifying. And it is right to fear death. But the one who holds life and death in his hand, the one who can breathe through his nostrils and cause a hurricane. The one who, at a word can take the life of every firstborn in Egypt. He should be feared.

What are you afraid of? Think about it now.

Now think about the terror of the Holy Awesome God. What is that thing compared to him?

The second verse of “Amazing Grace” begins like this: “Twas Grace that taught my heart to fear”.

“The fear of the Lord is the beginning of wisdom” says Proverbs.

Who is God? The one who is to be feared. And therefore we need fear nothing else!

And that brings us to our next question

2. How do we know him? Power of his word

Ex 20:1–2 Then God gave the people all these instructions: 2 “I am the LORD your God, who rescued you from the land of Egypt, the place of your slavery.

Ex 34:5–7 Then the LORD came down in a cloud and stood there with him; and he called out his own name, Yahweh. 6 The LORD passed in front of Moses, calling out, “Yahweh! The LORD! The God of compassion and mercy! I am slow to anger and filled with unfailing love and faithfulness. 7 I lavish unfailing love to a thousand generations. I forgive iniquity, rebellion, and sin. But I do not excuse the guilty. I lay the sins of the parents upon their children and grandchildren; the entire family is affected— even children in the third and fourth generations.”

Why are you at church? For a good social event? To have your worldview confirmed? To be looked after? To have your preconceptions affirmed? To not be lonely?
Now some of those are good, but none of those are why you are here. You are here for the same reason that you sit down at the dinner table every day. For without church, you die.

God’s word is our lifeline. How do we know God? We know god only through his word. He tells us who He is. “Yahweh! The LORD! The God of compassion and mercy! I am slow to anger and filled with unfailing love and faithfulness.” That’s who he is. We know God because he tells us who He is.

Imagine if He never spoke. Things just happened. No explanation. That’s the way of pagan religions. That’s the way of evolutionary psychology. Things happen and then you manufacture an explanation afterwards. “Yes, people developed compassion because the people who didn’t work together all died out.” It’s guessing in the dark, on the level of “Thunder is Thor’s hammer striking the anvil!”. If God never spoke we would still be in darkness.

Have you ever thanked God for speaking to you? That He relates to you, person to person. Remember how we read in 33:11 the people were in awe that Moses could speak to God face to face, as one would a friend. We have that same privilege!

Do we treasure that? We can know God because he speaks. And his word is powerful. His word is authoritative.

I want to show you something that I have found particularly helpful through the years. It is the four sources of authority. What is the highest authority in our lives, that everything else must defer to. Is it tradition, reason, emotion, or the Bible. We can probably identify certain church groups on this scale. But what about us. I think if we’re honest, most of us aren’t here. When God challenges us through His word the Bible how do we respond? We are lead by our feelings (that feels wrong, I won’t believe it), our mind (that’s illogical, I don’t believe it), or our traditions (that’s not what my mom said, or my pastor said, or that guy on TV). Now that’s partly good: we must think and feel and remember what others have said about the Bible – but at the end of the day who are we going to believe? God. Or our tradition? God. Or our own thoughts? God. Or our feelings.

A lot of this can be traced back to how we were saved. If you were saved through reason you are more likely to be in this box. Or through an experience – in the emotion box. But however we were saved we are all lead back to God’s word. Like the Israelites were saved dramatically through miracles and then came to Sinai where God spoke to them.
We need to train ourselves to move into the Bible box. His word is truth. True truth.

So that’s why we’re here. We go to church first, primarily, to hear God’s word. Everything else: friendships, service, compassion, affirmation, having a good time whatever – that’s all secondary, a by-product. This is central: we are here to hear from God. Because we want to know him. We’re gathered here to know GOD.
We learn that from Exodus. Because this gathering around the mountain is the first church. The word church simply means a gathering. “Let my people go, that they may worship me” was the command given to Pharaoh. And what is the worship we see? Not singing, dancing, sacrificing, doing things for God - but listening.

Church is the gathering of God’s people – but not just for anything. Church is the gathering of God’s people to hear God’s word.

Who is God? The powerful one who should be feared.
How do we know God? We know him through his powerful word.

3. Who are we? The sinfulness of humans

Ex 20:1–3 Then God gave the people all these instructions: 2 “I am the LORD your God, who rescued you from the land of Egypt, the place of your slavery. 3 “You must not have any other god but me.

Ex 33:4–6 When the people heard these stern words, they went into mourning and stopped wearing their jewellery and fine clothes. 5 For the LORD had told Moses to tell them, “You are a stubborn and rebellious people. If I were to travel with you for even a moment, I would destroy you. Remove your jewellery and fine clothes while I decide what to do with you.” 6 So from the time they left Mount Sinai, the Israelites wore no more jewellery or fine clothes.

Who are we? Well, we learn very quickly from Exodus, we are not God. Our words do not have the power to bring life. Our actions are limited. In fact, we find we are just like the Israelites. And they were slaves. Slaves physically, yes, but also in their minds. They thought like Egyptians. Moses was gone a bit long, so they made a Golden Calf. Seemed like a good idea. Logical. Something they’d seen their “betters’ doing in Egypt. Oops. And we too are slaves. Slaves to sin. And sin affects every part of us, also our mind.

There is a helpful doctrine called “total depravity”. And you need to know this about yourself: You are totally depraved! I am totally depraved.
Now that does not mean you are as evil as evil can be. But it does mean that sin has corrupted every single part of you. There is no area of you that is not corrupted by sin. Even our minds. Our thoughts are darkened. The Israelites thought the Calf was a great idea!

An example of this is when Petter went through some of the laws God gives Israel. Some of them seem barbaric, wrong. But as Petter explained and we could see how they would work out in practice, how they are given to protect the weak and uplift the poor – and then we see the kind of laws we make with our wisdom which seem to be so good but all too often end up oppressing the weak and poor. We are not as wise as we think. And it’s because we forget about sin. We are not good people altruistic going through life spreading joy, and we do not live in a world full of those people!

For example. There is an “epidemic” of loneliness now in the UK. 9 million people are lonely. They are raising funds! They have a minister of loneliness! This is the result of selfishness - sin. Your own selfishness and the selfishness of those around you. As we move further away from the gospel we see the effects. People can’t live together any more. Can’t be bothered to look after each other, bear with one another. Sin is always the problem. The root cause of all family breakups, of divorce is sin. There is no great mystery here why things go wrong. People are sinners.

There is a way that seems right to a man. It builds a Golden Calf. We laugh. We read chapter after chapter about the Tabernacle, its layers, its altar for sacrifices, the barriers, the washing, the blood, oh goodness, the blood! And it all seems a bit much! It’s illogical – wrong - to our minds. It feels like overkill. Why? Because we don’t really believe we’re all that bad. We don’t actually believe we’re sinners.

Four areas of authority. Which one do you trust? ACTUALLY.

Do you realise your heart and mind is corrupt, broken, in darkness?

For if we had no sin, why would blood sacrifice be necessary. If we had no sin, why would the Son Himself come out of Heaven, subject himself to becoming man, be scorned, mocked, beaten and crucified, and then to die. Look to the Cross, and believe.

Who is God? The one to be feared, yes.
How do we know Him? Through his powerful living word.
Who are we? Sinners. Corrupt and foolish
But, can we know God? Yes. Remember his words.
Ex 20:2 “I am the LORD your God, who rescued you from the land of Egypt, the place of your slavery.

He is mighty, powerful, the God to be feared. “Twas grace that taught my heart to fear, and grace that fear relieved”. Because He is also the God who saves sinners. He is the God who comes to live with his people! Not just in a tent! But he became one of us. Fully human. Fully God. In Jesus Christ our Lord. And Jesus is our mediator. Moses was playing his role when he ran to the Lord to plead for the Israelites after their sin. And Jesus is now pleading for us to the Father, our high priest who has offered the perfect sacrifice on the Cross. His death means that we can be free.

God is terrifying. But to fear him drives us to him, and we find that fear relieved. There is a way to be made right with God, and his name is Jesus.

So let us draw near to our great God. Let us not fear any frightening thing, because what is that next to God? Let us throw aside any other voice and trust his word because there is power. And let us love one another with his love. No loneliness epidemic here. God does not just bring individuals to him, but forms communities. The gathering at Sinai was the first church. The way we love and care for each other is a witness that will shine all the stronger. Because our relationships are based on God’s love. Not our selfishness.

Who is God? Awesome. Powerful. Terrifying. Wonderful. Love.

Don’t be afraid of anything. Don’t listen to anything above him. He is the Ultimate Reality.

Exodus 35-40 Is there any way to be right with God? Any way to get a FRESH START?

Link to MP3
Read 35:4-21, 36:1, then “ch36,37,38 record in exact detail the making of the Tabernacle”, 38:21-23

Or in more Biblical language: How can sinners approach a holy God? How can we get forgiveness? How can we receive mercy?

These were the questions faced by the Israelites.

First there was the question of whether God even existed. I mean, they’d all heard the stories of Abraham, Isaac, and Jacob – but here they were, enslaved, beaten each day, working for the Egyptians. Didn’t really seem like God was there. Moses, an Israelite adopted by Pharaoh’s daughter, was not a slave, but was so enraged by the suffering of his people that he decided to rescue his people…by murdering an Egyptian slave driver. This was discovered, and Moses had to flee to the wilderness. A failure.

Then much to Moses’ surprise God calls to him out of a burning bush, and tells him that he, Moses, is going to be God’s mouth and God’s Redeemer and will save and lead Israel. Whaaat? He was, needless to say, rather surprised. So were the Israelites. Suddenly Moses appears, terrifying plagues start to happen, and they are rescued. I bet even the most faithful Israelites were shocked when God suddenly moved in judgement on the Egyptians! When something you’ve been praying for suddenly happens. Like when my best friend suddenly decided to come with me to the church youth group. Like what. And then accepted Christ. Like whaat? After years!

So the Israelites were surprised to be rescued! Imagine that. Years of slavery. Your dad was a slave, you were a slave. Your son would be a slave. And then suddenly you are free. Terrifying plagues- but you are blessed. And then you arrive at the mountain of God. It’s thundering and lightening and very very scary. And God says “I will be your God and you will be my people” Wow!

And then Moses disappears for 40 days….and they decide to take matters into their own hands. They didn’t listen to revelation – to God’s word. No. They made God in their own image. Kinder. Smaller. More manageable. A God we can manipulate. A God who is not so holy and terrifying. A God you can bargain with. A God who will make us rich because “The laoord saauys thaaat we’re kids of Kiiiing, and Kiiings live in a palace, so I. I mean you should live in a palace too.”
Jesus will get me a BMW. I’ll take Jesus. It’s the modern version of the ancient “let’s make God a cuddly calf instead of this terrifying unapproachable God.

AS we saw last week, that went badly. A plague breaks out, the tablets – the covenant / contract between God and his people is broken – literally, Moses smashes them. 3000 Israelites die because of their rebellion, and now they are under God’s judgement and God refuses to go with them. Suddenly they are alone again. A lost bunch of slaves wandering around in the wilderness. Weak. Vulnerable. No home. No purpose.

Then Moses steps in and saves them. He pleads to God on their behalf, standing between God and them, appealing to God’s mercy, even offering his own life as sacrifice (which God did not accept). And joy of joys – God listens to Moses, and the Covenant is renewed in chapter 34.

Now what?

Because Moses is old. He’s pushing 80. He won’t be around to save them to be their representative, their mediator, much longer. How can they live with a holy God without being destroyed?

Because they, like us, were sinners. They got things wrong. They tried to do things their own way. God says “don’t make images of me” so they make an image. Ooops.

How often do we do same thing. We read in the Bible what we should do… and we do the opposite. Tell the truth. Na, easier just to lie. I might get into trouble if I tell the truth. Be sexually pure. Na, it’ll be ok for us to have sex even though we’re not married. We prayed about it! Love my spouse? Na, I’ll fight to get my own way. Show grace? Forgive? Na, Because it’s not like I’ve been forgiven…

So sinners have a problem. How do we get right with the holy God? Today’s passage tells us.

1. To be made right with God you need to make a beautiful holy tent!

2. The only way to be right with God is in the way that God says.

3. The only way to be right with God is to have a Moses

1. To be made right with God you need to make a beautiful holy tent!

There is a way for the Israelites to be made right with God again. A tent. A TENT WHERE GOD LIVES.

Turn to chapter 40 and the end of v33: So at last Moses finished the work. 34 Then the cloud covered the Tabernacle, and the glory of the LORD filled the Tabernacle. 35 Moses could no longer enter the Tabernacle because the cloud had settled down over it, and the glory of the LORD filled the Tabernacle. 36 Now whenever the cloud lifted from the Tabernacle, the people of Israel would set out on their journey, following it. 37 But if the cloud did not rise, they remained where they were until it lifted. 38 The cloud of the LORD hovered over the Tabernacle during the day, and at night fire glowed inside the cloud so the whole family of Israel could see it. This continued throughout all their journeys.

This was no ordinary tent. It was made from finest materials with great skill. Like the Operahuset in Oslo. Or the Sydney Opera House. Something glorious, something eye catching, something that says “wow”. It was built with great skill by experts and with great devotion who worked hard to make it magnificent. This was built to glorify God. Like St Peters Basilikum in Rome. Or St. Pauls Chatehdral in London. Or the Notre Dame in Paris.

This tent is the Ancient version of that. Something incredibly beautiful. Detailed. Intricate.

But our cathedrals are open. This tent was built in layers. No-one could see the inner chamber. Because that was where the holy God “lived”. Go in there and you would die. The layers in the tent were to protect the people from God!
And it had an altar. Not a symbolic altar like some churches have – but a real altar, an altar on which animals were killed, blood was shed, continually. A constant reminder of our sinfulness and God’s holiness. God said to Adam “If you eat of the fruit I commanded not to eat, you will surely die”. And he wasn’t kidding. The wages of sin is death. So there was a reminder. Imagine the sounds, the smells, the amount of blood! The priests would be covered in blood!

When we think objectively about ourselves. When we turn off the inner lawyer who is always making excuses for our behaviour “I was tired, I deserved that, they deserved that, I was hungry, well 2 years ago they were mean, so…”
When we stop doing that we’re forced to acknowledge that we’re perhaps not as “good” as we think. In fact, I think that’s the worst thing about becoming a Christian – the Holy Spirit lifting the blinkers off so you start to see yourself as you truly are! Ouch.
But that means we have great compassion on others. Because, well, I do that. Or if I don’t do THAT, then I certainly do my own version of it. That’s why we in this church can say “come as you are” and mean it. Because you may be a messed-up sinner and so are we! And we want to introduce you to the one who can fix you! We are not here to pretend to be better people than everyone out there. We are here to point people to God.

So, how do we do that? Well, so far in Exodus we’ve discovered that in order for us to be right with a holy God you need: A holy tabernacle skilfully and beautifully made, with the bread of life on the table, the eternal light of the world on the lampstand, the altar with continual sacrifices, and priests washed clean, having made the right sacrifices, wearing their holy garments, ephod, turban, shoulder pieces, and even holy underpants. And if any of that is lacking, or done wrongly… it’s over.

That’s the way God says to be made right with him. The Israelites tried a different way – and 3000 died. And through the years the Israelites tried taking shortcuts, tried ignoring God’s word, changing his word, leaving bits out – none of it worked.

2. The only way to be right with God is in the way that God says.

Imagine that you were an Israelite living 3000 years ago. You couldn’t read and write – that was only specialists who could. So you wouldn’t be reading these chapters. You would gather each day at the synagogue and you would hear this being read. What kind of impact would it have on you as you listened first to chapters 25-31 about how you should build the Tabernacle. The excitement of God lives with US. Out of all the peoples on earth he chose us!
Then the horrifying sin of the Golden Calf. We’ve messed up. God will abandon us. And then, oh relief, Moses steps in and saves the day. Again. And then the actual building of the Tabernacle in chapters 35-40. God is still with his people! We are still his. He is still with us. The God of the universe who has chosen us to be his own, his very own. Not because we are special, or strong, or better, or more holy (that much is clear!), but because He is the Lord, the Lord, the gracious and compassionate God.

Last week it took us about 18 minutes to read three chapters. What impact would it make to listen to 6 chapters (about 36 minutes) of detailed instructions about building the tabernacle and then another equally detailed 5 chapters (another 30 minutes) on HOW they built the Tabernacle. Why is it here? Why so much detail? Is God just an accountant who likes boring details?

Well, no. Listening to over an hour of “this is exactly how you are to make it” followed by a thoroughly humbled people after the Golden Calf nonsense making it exactly as God said would make the point pretty clear. An hour of “here the curtain rods must go”, followed by “and, lo, they didst put the curtain rods here”.

They made the Tabernacle exactly as God said! And the people who made it where the people God said should make it. The ones who were specially gifted for it.

One hour of tabernacle. This is important! And these chapters about building it are almost word for word what God says in the earlier chapters.
What’s the point? we need to do exactly what God says in order to be made right with him. There is no other way to be made right with God except the way he has said, and only the way he has said, through his word, delivered by his redeemder, his prophet.

The Tabernacle was the way to be made right with God. But it would only work if it was built exactly as God had said. Any other way would lead to disaster.
The only way to be right with God is in the way that God says. And he says we need a Moses.

3. The only way to be right with God is to have a Moses

Look at 38:32,42,43 and the whole of chapter 40.

Ex 39:32 And so at last the Tabernacle was finished. The Israelites had done everything just as the LORD had commanded Moses.
He is the voice of the Lord.

Ex 39:42–43 So the people of Israel followed all of the LORD’s instructions to Moses. 43 Then Moses inspected all their work. When he found it had been done just as the LORD had commanded him, he blessed them.
He is God’s representative. He blessed them because they had obeyed the Lord

Then in chapter 40 he actually builds the Tabernacle from what they had made.

Ex 40:16–21 Moses proceeded to do everything just as the LORD had commanded him. 17 So the Tabernacle was set up on the first day of the first month of the second year. 18 Moses erected the Tabernacle by setting down its bases, inserting the frames, attaching the crossbars, and setting up the posts. 19 Then he spread the coverings over the Tabernacle framework and put on the protective layers, just as the LORD had commanded him. 20 He took the stone tablets inscribed with the terms of the covenant and placed them inside the Ark. Then he attached the carrying poles to the Ark, and he set the Ark’s cover—the place of atonement—on top of it. 21 Then he brought the Ark of the Covenant into the Tabernacle and hung the inner curtain to shield it from view, just as the LORD had commanded him.
And on it goes v22 he places the table with v23 the bread, just as the LORD had commanded him. 24 He set the lampstand in the Tabernacle across from the table on the south side of the Holy Place. 25 Then he lit the lamps in the LORD’s presence, just as the LORD had commanded him. 26 He also placed the gold incense altar in the Tabernacle, in the Holy Place in front of the inner curtain. 27 On it he burned the fragrant incense, just as the LORD had commanded him. V29 just as the LORD had commanded him.
30 Next Moses placed the washbasin - and the priests wash end of v31, just as the LORD had commanded Moses.

Moses is the key. He is the voice of God. The people obey his words and build God’s tabernacle exactly as God had commanded. Everything has been done exactly as it should. And God’s chosen mediator, Moses, now has put everything together: the tent, the ark, the bread, the lampstand, the altar, basin, everything built according to plan. V33 So at last Moses finished the work.
So what happens? 34 Then the cloud covered the Tabernacle, and the glory of the LORD filled the Tabernacle.

God comes down. He comes to live with his people. No longer far and distant on the mountain. But now with his people. It worked! We have God with us! Moses did it!

But Moses is just a player, an actor, a foreshadowing. He’s playing someone else’s role. Someone coming, greater than him, who would really be able to unite God and Man, and in whom God would truly live amongst us. Because look at v35 Moses could no longer enter the Tabernacle because the cloud had settled down over it, and the glory of the LORD filled the Tabernacle. Even he is not holy enough to be in a glory cloud. Not even Moses. Is there anyone who could be holy enough to be in a glory cloud and not die…?

36 Now whenever the cloud lifted from the Tabernacle, the people of Israel would set out on their journey, following it. 37 But if the cloud did not rise, they remained where they were until it lifted. 38 The cloud of the LORD hovered over the Tabernacle during the day, and at night fire glowed inside the cloud so the whole family of Israel could see it. This continued throughout all their journeys.

God with his people.

But what about us. Should we now find a Moses, then find a Bezalel and Oholiab, and build a magnificent tent, and get a load of animals so that we can offer the right sacrifices, so that we too can be right with God? Because Moses himself did say that there will be a prophet like him who will come in the future.

The Muslims claim Muhammed is the prophet like Moses. Is he though? Did he speak to God face to face? No he spoke only to the angel Gabriel. Did Muhammed meet God on the mountain in the glory cloud? Did Muhammed plead for his people and get God to show mercy? No.

But you know what? Jesus spoke face to face with the Lord, not through an angel. He called God Father, something no Muslim could ever do. Jesus met God on the mountain in the glory cloud. The disciples with him were terrified when they saw Jesus in his glory, and heard the Father say “This is my son. Listen to Him”. Muhammed claimed to have heard the word through an angel. Jesus is the word. And Jesus pleaded for his people “Father, forgive them, for they don’t know what they are doing.”

There is none like him. No-one comes close. No-one. Not even Moses, probably the greatest in the Old Testament.

Jesus is the better Moses, the one Moses was foreshadowing. He was the actor playing the Jesus role. He was a sinner, a murderer, whom God called out of the wilderness to be his Redeemer. So that 1500 years later when Jesus appears on stage we know ah! Here is the real deal. This is the one Moses was pointing to. Moses freed the people from slavery in Egypt – Jesus frees us from slavery to sin. Moses brought them through the wilderness to the promised land of Israel. Jesus takes us through the wilderness of this life and the promised land of the New Creation. Moses tried to offer his life on behalf of his people – but God did not accept his sacrifice. Could not. Jesus cries out on the cross “My God, my God, why have you forsaken me” as he sacrifices himself for his people.
Jesus is our Tabernacle – where we can meet God. He is our sacrifice, his blood shed on the cross. He is our high priest, perfectly representing us to God, so that we can be with God. Forgiven. Set free. A fresh start. A new life.

Tell me, do you know this Jesus? If you don’t – get to know him! Speak to him, cry out to him for mercy.

Jesus, I have ignored you until now. Forgive me. I don’t deserve it. You are holy. I am a sinner. But you died on the cross for me. Please accept me as your child. I want to put you first, to live for you. Be my Saviour, my Lord and my God. Amen.

If you prayed that prayer, please talk to me afterward.

And if you know him, don’t you just love him? Our tabernacle, sacrifice, priest, our Moses. All find their fulfilment in Jesus. Isn’t he amazing. Isn’t he wonderful. Be filled with his wonder and follow him as Lord. Whatever you’re struggling with take it to him. Wherever you are disobeying, confess it now. Let’s deal with it now. Kill it. Kill the sin that is dragging you down. Come forward for prayer. We can pray together.

Let’s get right with God. Lord, fill us with wonder and adoration so that that temptations and trials of this life fade away in the brightness of your love and your magnificence.

Amen

Exodus 23-28. The promise-keeping God of justice and mercy

Exodus 23-28  (Read Exodus 23:20-25:22)

Listen to MP3

On the 26th May 2018, just eight days ago, Ireland voted to remove the last remaining restriction they had against abortion. It was hailed as a great day, a day of rejoicing, a day for women’s rights, a day when women stood up and were counted. On Wednesday NRK celebrated 40 years of abortion in Norway praising Grete Irvoll, an Arbeiderpartiet politician, as a hero who stood up for women.

It was fascinating to read these articles with God’s laws ringing in my ears: the 10 commandments and then the book of the covenant in chapters 22 and 23. Because God’s laws protect the weak. Our abortion laws do not. Our abortion law does not protect women, but exposes them to abuse.

We are fooled by being shallow. The abortion campaign won by telling stories, personal stories, about women who had backroom abortions and how things went wrong and they nearly died and oh my goodness isn’t that terrible, we need to protect women from this.

And then you read the Bible and it’s all like Ex 22:16–17 “If a man seduces a virgin who is not engaged to anyone and has sex with her, he must pay the customary bride price and marry her. 17 But if her father refuses to let him marry her, the man must still pay him an amount equal to the bride price of a virgin.

Isn’t that terrible! Oppressive! Misogynistic! That’s what our gut reaction says. But is it? Look closer. Think. What kind of woman is it who would be seduced by the type of man that a father would forbid? A weak one. The strong can stand up for themselves, stand up against even their father. “No father, we’re in love”. But I regularly see in the news stories of women being fooled by a man seducing them, pretending to love them, and then making off with hundreds of thousands of kroners. Where was their protector? God’s laws protect the weak.

But the abortion laws protect the strong. The stories we hear are of the strong. Those who were strong enough to take that stance. Yes, things went wrong but then they made a big noise.
We don’t hear of those forced to kill their babies because it is an inconvenience to others. They are still silent in fear and in shame. “Why wasn’t I strong enough to save my baby?” “Why couldn’t I stand against my boyfriend or father or mother?”
No-one speaks for the babies, conscious of pain, being torn apart in the womb. They have no voice.
And very few speak up for the disabled who are quietly being eradicated. We are two-faced, celebrating the disabled with front page articles while supporting the laws which make sure we don’t have any more of their kind here because, really, that’s not a life worth living.

God’s laws protect the weak, those who can’t pay back. It is undeserved mercy. His laws are an expression of his heart. And that is fully seen in Jesus. He died on the cross for us in our weakness. He cries out Father forgive. He defends the cause of the fatherless and upholds the widow. He fulfils the law, and as Christians we are called to do the same. In fact, we are called to go beyond. Fulfilment and freedom. We are to act in love to protect the weak and to love the unlovable.

1. God will defend his people, so trust Him

2. God has mercy on his people, so draw near to Him

3. God is with his people, see Him

1. God will defend his people, so trust Him

20 “See, I am sending an angel before you to protect you on your journey and lead you safely to the place I have prepared for you.

Remember where we are in the story. The people of God are standing before the mountain of God. They have just experienced a miraculous rescue. Just a few weeks prior they were slaves in Egypt, being beaten and mercilessly worked. Then God stepped in. He rescued them through an incredible show of power. 10 plagues, ending in darkness and then death. Death of the first-born of everyone whose house was not marked by the blood of a lamb. It was a swap – the life of the lamb for the life of the firstborn. Everyone who believed God’s word, God’s way out, was saved!

And they were set free. Sent out with great rejoicing! And then Pharaoh changed his mind and sent his army after them. And they were trapped between the army and the sea. Oh no! Many wanted to turn back: “let’s go back to Pharaoh, at least we were safe”. “Did God bring us out just to kill us?”

Of course we know what happened. God showed his power by parting the sea and they walked through as if on dry ground – and when Pharaoh’s army tried to follow them – bam! The waters flooded back and wiped them out. “Hooray!” said the Israelites.

And now Israel are facing the next task. To believe God’s word that the land promised to Abraham is theirs. God said to Abraham in Genesis 15:13-16 “400 years from now your descendants will march out to take the land”. And that is now.

For them then they were to trust the Lord that he would do what he said. Bring them to the promised land. Despite the significant challenges! They needed to remember that they were no longer slaves in Egypt. God had rescued them, had given them a new identity. They were not to be like everyone else around them. They were to be different. Holy. 24 You must not worship the gods of these nations or serve them in any way or imitate their evil practices. Don’t compromise. Fight! V24 continues Instead, you must utterly destroy them and smash their sacred pillars.

For us now: we too were slaves, slaves to sin. We have been rescued. We have a new identity: God’s people. A holy nation. Our sins are wiped clean. We are righteous in his sight!
But like Israel when we are under pressure we are tempted to go back into the old life, into slavery. Blend in. Do what everyone else is doing. It’s easier. Take the old shortcuts. Tell a few lies. Cheat a bit. Go back to old sins. Open the browser to look at porn. Pick up the bottle. Grab the syringe. Old habits. Old sins. We know where that leads, and it does not lead to joy.

We need to keep our eyes on Jesus! Just practically, going to church – this – helps greatly. It is a means of grace. It is no surprise to me when people who have been away from church for a while are struggling. Relationships are difficult. Sin is easy. God seems far away. Use what He has given you. Keep your eyes on him. For we are not alone in this battle. In fact, we don’t even really fight the battle.

Because did you notice v27-30 that it is the Lord who will drive them out. V27 I will send my terror ahead of you v27 I will make them run v28 I will send my terror v30 I will drive them out. It wasn’t the Israelites who had to drive them out. Oh yes, they had to pick up the sword. But the battle was the Lords. Oh, they may swing the sword, but it is the Lord who brings victory. Remember Jericho, that huge walled city? They walked around it and shouted, and the walls fell! God was with them. And then they went off by themselves and tried to defeat the little village of Ai without God – and were soundly beaten.

That’s us. With the Lord, we are victorious. On our own, we are lost. So keep your eyes focussed on him in your fight against sin. Do what is right and trust him.

And when we look at what’s going on around us in the world, at the battlefield of our culture… it’s easy to despair. To feel weak. As we watch people celebrating their sin, mocking God. It can be daunting. Like a little tribe wandering in the desert going to do battle against this big and strong and powerful people!
But the Lord is with us!
We need to swing the sword by proclaiming the gospel. It seems so weak. We might feel like grasshoppers when we open our mouth at work to talk about Jesus. But God is with us! And people need him. They desperately need the gospel, Good News.

Like Israel, we need to remember what God has already done, and not disobey him, but trust Him.

God will defend his people, so trust Him.

2. God has mercy on his people, so draw near to Him

24:8 Then Moses took the blood from the basins and splattered it over the people, declaring, “Look, this blood confirms the covenant the Lord has made with you in giving you these instructions.” 9 Then Moses, Aaron, Nadab, Abihu, and the seventy elders of Israel climbed up the mountain. 10 There they saw the God of Israel. Under his feet there seemed to be a surface of brilliant blue lapis lazuli, as clear as the sky itself. 11 And though these nobles of Israel gazed upon God, he did not destroy them. In fact, they ate a covenant meal, eating and drinking in his presence!

So this is the actual covenant between God and the people. This why they have been brought here out of Egypt – to worship God. To be his people. Not just rescued from slavery, but to freedom. Likewise with us – we’re not just saved FROM sin, but saved TO righteousness.

So the Lord calls the leaders of Israel forward, and then Moses obeys God by doing what God has just been talking about. He builds an altar (with unhewn stones and no steps I would presume (20:24-26)). He substitutes dead animals for live people – because any unholy person who sees the Lord must die. So instead of the people dying, the oxen die in their place, and he splatters the blood on them symbolically. They are made holy through the sacrifice. The death they deserve has been taken by another.
And then he reads the book of the covenant – this is how you are to live as God’s holy people.

Great. But why? Why can they see God and not die? Why can Moses go and talk to God and not die? It’s not because he is righteous in himself. I mean, he was a murderer for goodness sake! So it can’t be his own righteousness.
And the elders and Aaron. In chapter 32 they show themselves to be completely unrighteous when they make a Golden calf to worship. So why can they see God and not be destroyed?

And why so much blood? And why does the blood work – I mean how can an ox take the place of a man?

We need to be asking these sorts of questions when we read the Bible.
For we are not worthy to see God. The people are afraid, at a distance, because of God’s holiness. They can only come near at his invitation. Without his invitation, they will die. It is like light and darkness – you turn on the light and the darkness is destroyed! It’s the way things are. God is a holy God and we are unholy. To meet him is to die – unless He makes us holy. So the blood. But how can ox blood make people holy?

Remember that the Old Testament speaks about Jesus. He’s the key to understanding. God’s mercy, God accepting sinners, and the blood sacrifices are all clues for us to see Christ.

God can forgive sinners because of Jesus’ death. All the sins of God’s people were poured out on Jesus on the Cross, including Moses and Aaron and the Israelites. They didn’t know how it worked – we do! They just had to trust God’s word that somehow the blood of the animal would be enough.

We trust God’s word that all who put their faith in Jesus will be saved. Our altar is the Cross. Our blood sacrifice is Jesus. He is our substitute, the one who dies in our place. And we are covered by his blood. This is what we remember in communion. This is what Jesus means when he says in John 6:53 “I tell you the truth, unless you eat the flesh of the Son of Man and drink his blood, you cannot have eternal life within you.”
Just as they ate the sacrificial offerings and had the blood splattered on them – ew – so we too eat and drink in memory of what Jesus has done for us. We remind ourselves that we are unholy sinners. We cannot approach the holy God without dying. And then – o glorious truth – our death he has died, his life we have received – and so we remember his body and blood as we at the bread and drink the juice. We remember who we are.

And that means we have direct access to the Father. As Father. That was unthinkable for the Israelites. Even Moses did not experience what we experience now. They saw the Lord as King. They ate with him. Moses spoke with him in the glory cloud. But everything said “Danger! Danger!” v11 And though these nobles of Israel gazed upon God, he did not destroy them.
V17 To the Israelites at the foot of the mountain, the glory of the Lord appeared at the summit like a consuming fire.

But we! We have access to the very throne room of heaven, not because the king extends his sceptre of mercy, but because he is our Dad! We run in to him and babble to him our prayers, and snuggle up to him, and say “Dad can you help me with this” and “Sorry Dad I was so rude” and all the other things children do. That is what Jesus did for us. We call him Abba, father. We have the same status as Jesus.

It is a swap. He took our status upon himself, and gave us his. 1 Jn 3:1 See how very much our Father loves us, for he calls us his children, and that is what we are!
I like the King James version here: 1 Jn 3:1 Behold, what manner of love the Father hath bestowed upon us, that we should be called the sons of God!

More than Moses even experienced. That’s what you and I have! Do you see how what we have in Christ fulfils and goes beyond anything we read about in the Old Testament? It is so familiar we don’t see it. But wow! Thank you Lord God, thank you Jesus for what you have done. Thank you Father that we can call you Father! Praise God! Praise you Holy Name! Praise you for your mercy! Amen!

God has mercy on his people, so draw near to Him

3. God is with his people, see Him

25:8 “Have the people of Israel build me a holy sanctuary so I can live among them.
22 I will meet with you there and talk to you from above the atonement cover between the gold cherubim that hover over the Ark of the Covenant. From there I will give you my commands for the people of Israel

Wow. Again, we miss the significance of this. We are so used to God being with us that we forget what a privilege it is. That God, the Holy God, should live with his people. That’s crazy! Who are we?

Think about them then. You pitched your tent. That’s my tent. And that’s God’s tent. Over there. He is with us. What a symbol! God with his people. And you could go to his tent, and meet with him. Admittedly through a lot of sacrifices and blood spattering and the priests doing their thing – but you could meet with GOD!

That’s how amazing the Tabernacle is. And later the Temple – which was a Tabernacle made of bricks. That was a place where God and man could meet.

But we have something so much better. Because Christ is the fulfilment of the Tabernacle. He is the perfect meeting place between God and man. He is the blood sacrifice which opens the way. He is the great high priest who mediates between us and God. He is even the Word of God, a better Moses who doesn’t just bring us the law but fulfils the law. He is the law. Love personified. So we follow him, his way of love, not the letter of the law.

He is now our Tabernacle. Imagine if we had to go to a special place to talk to God. Travel to Mecca to touch a rock? To Jerusalem to wail at a wall. As Jesus said to the Samaritan woman at the well: John 4:23 But the time is coming—indeed it’s here now—when true worshipers will worship the Father in spirit and in truth.
In Christ we meet God. Only in Christ. There are no holy places!

But be more amazed. Because not only is Jesus the Tabernacle/Temple, but then he declares us his Temple, and comes to live within us. Eph 2:20–21 Together, we are his house, built on the foundation of the apostles and the prophets. And the cornerstone is Christ Jesus himself. 21 We are carefully joined together in him, becoming a holy temple for the Lord. When we come to church we don’t come to a holy building, but we see holy people. We are the Temple of God. Made holy by his mercy.

God will defend his people, so trust Him
God has mercy on his people, so draw near to Him
God is with his people, see Him

What does that mean then. How should this affect us? Let’s spend a few moments applying this passage.

Because I don’t know what you’re struggling with. But dear friends, God is with us! So whatever it is do what is right and trust the Lord.

Maybe it’s relationship issues?
You’re single and tempted to date a non-Christian. Trust the Lord. He’ll look after you. Don’t take shortcuts!
Maybe you’re married and struggling - starting to look away. Don’t! Love the one you’re with. Get your strength from God and decide to love them.
Maybe you seek refuge in porn because its easier than fixing your relationship (or starting one!). Flee from sexual sin. Trust that the Lord’s way is best.
Or maybe you run to a fantasy world of your perfect wife or husband. Don’t. Live the life you’ve been given. Trust the Lord.

If you need help - get help! Sin withers and dies when exposed. It’s the only way to kill sin. Sin hidden GROWS. We’re all here for you. Christian keeps me accountable. And Debby. I know I can speak to them about my sin and not be judged, not be crushed, but helped. Who can you speak to?
And remember that if someone confesses their sin to you – forgiveness and mercy. They already know its wrong! That’s why they’re confessing. We all need help, not judgement. For none of us are perfect.

Maybe your struggle is with money. You may be tempted not to give because “we don’t have enough”. Obey the Lord and trust him for the result.
You may want to lie or cheat to get yourself out of a situation. Tell the truth and trust the Lord.
You may be greedy! Spend less. And be happy. Things own us. They don’t provide happiness! See the glory of the Lord. The shiny things fade compared to his beauty!

Or ill health. Hard to trust the Lord when your body is failing. But look to him for strength. Ask him to show you how you can glorify him in your weakness.

Or time. Time for Bible study or church. It’s so easy to go naa. Trust the Lord. I have never regretted making church a priority. Since 1995 I have gone to church nearly every Sunday. It has kept me alive, growing. Do what is right, and trust the Lord!

Draw courage from the Israelites. They were small and weak. And they had to walk in faith through the desert and fight massive armies. And God was with them.
We walk in faith through life, and fight our own battles. But the Lord is with us. He is already victorious. So let’s live out the gospel and share it with people, so more can be saved and bring glory to God. Let this church be filled more and more with the praises of those who were lost but now am found. (Uncover)

2. Mos 23-28. Den rettferdig og nådig Gud som holder sine løftene

Les 23:20-25:9

Lytt til MP3

Den 26. mai 2018, bare åtte dager siden, stemte Irland for å fjerne den siste forbud de hadde mot abort. Det ble hyllet som en gledesdag, en dag for kvinners rettigheter, en dag da kvinner sto opp og ble telt. På onsdag feiret NRK 40 år med fri abort i Norge, og roste Grete Irvoll, tidligere Arbeiderpartiet politiker: en helt som sto opp for kvinner.

Det var oppsiktsvekkende å lese disse nyhetsartiklene etter vi hadde gått gjennom Guds lover: de 10 bud og da paktens bok i kapittel 22 og 23. Fordi Guds lover beskytter de svake. Våre abortlover gjør ikke det. Våre abortlover beskytter ikke kvinner, men utsetter dem for misbruk.

Vi blir lurt fordi vi tenker ikke gjennom ting. Abortkampanjen vant ved å fortelle historier, personlige historier, om kvinner som hadde ulovlig abort og ting gikk galt, og de nesten døde, og å, du store! Er ikke det forferdelig! Vi må beskytte kvinner fra dette.

Og så leser du Bibelen, og der står det slik som 22:16-17: Når en mann forfører en jomfru som ikke er lovet bort, og ligger med henne, da skal han betale brudeprisen og ta henne til kone. 17 Men nekter faren å gi henne bort til ham, skal han betale en sum som tilsvarer brudeprisen for en jomfru.

Er ikke det forferdelig! Undertrykkende! Kvinnehat! Det er vår første reaksjon ikke sant. Men er det det? Se nærmere. Tenke gjennom. Reflektere. Hva slags kvinne er det som ville bli forført av en slik mann som en far ville forby! En svak en. De sterke stå jo opp for seg selv, stå mot sin egen far. «Nei pappae, vi er forelsket». Men jeg lese gang på gang artikler om en kvinne som blir lurt av en mann som forfører dem, later som de elske dem, og så forsvinner de med hundretusenvis av kroner. Hvor var deres beskyttere? Guds lov ta vare på de svake.

Men abortlovene beskytter de sterke. Historiene vi hører om er fra de som var sterke nok til å ta gjør det de ville. Ja, ting gikk galt, men da lagde de bråk!
Vi hører ikke om de som blir tvunget til å drepe sine babyer fordi det er en ulempe for andre. De er tier fortsatt stille i frykt og skam. «Hvorfor var jeg ikke sterk nok til å beskytte min baby?» «Hvorfor kunne jeg ikke stå imot kjæresten min, eller far, eller mor?»
Ingen snakker for babyene som reagere i smerte mens de blir drept i sitt mors livmor. De har ingen stemme.
Og svært få snakker for funksjonshemmede som blir utryddet i det stille. Dobbeltmoral hvor vi feirer Downs i avisen, samtidig som vi støtter lovene som sørger for at slike blir utryddet for egentlig et slikt liv er ikke et liv verdt å leve!

Guds lover beskytter de svake, de som ikke kan betale tilbake. Det er ufortjent nåde. Hans lover er et uttrykk for hans hjerte. Og det ser vi fullt ut i Jesus. Han døde på korset for oss i vår svakhet. Han roper ut Fader tilgi. Han gjør rett mot farløse og enker. Han oppfyller loven, og som kristne blir vi kalt til å gjøre det samme. Faktisk er vi kalt for å gå utover. Oppfyllelse og frihet. I kjærlighet beskytte vi de svake og vise nåde til syndere.

1. Gud beskytter Hans folk, stol på Ham

2. Gud viser nåde mot Hans folk, dra nær til Ham

3. Gud er med Hans folk, se Ham

1. Gud beskytter Hans folk, stol på Ham

20 Se, jeg sender en engel foran deg for å bevare deg på veien og føre deg til det stedet som jeg har gjort i stand.

Husk hvor vi er i historien. Guds folk står foran Guds fjell. De har nettopp opplevd en forunderlig redning. For bare noen få uker siden var de slaver i Egypt, slått og undertrykket, og arbeidet nesten i hjel. Så kom Gud inn i historien. Han reddet dem med utrolig stor makt! 10 plager, som avslutter med mørket og da døden. Den førstefødte i hvert hus døde – hvis huset ikke var merket med lammeblod på døren. Det var en bytte – lammets liv for det førstefødtes liv. Alle som trodde på Guds ord, Guds utvei, ble reddet!

Og de ble satt fri. Sendt ut med jubel stor glede! Men plutselig ombestemte Farao seg og jaget etter dem med hele hæren hans. Og de var fanget mellom hæren og havet. Å nei! Mange ønsket å vende tilbake: «La oss vende tilbake til Farao, i hvert fall vi var trygge». «Har Gud reddet oss bare for å drepe oss?»

Men vi vet vi hva som skjedde. Gud viste sin makt ved å åpne havet og de gikk gjennom som på tørr grunn - og da Faraos hær prøvde å følge etter – ba-dusj! Vannet flommet tilbake og vasket dem bort. «Hurra!» sa israelittene.

Og nå står Israel overfor neste oppgaven. Å tro på Guds ord at landet Han hadde lovet Abraham er deres. Gud sa til Abraham i 1. Mosebok 15:13-16 «400 år fra nå skal dine etterkommere gå ut for å ta landet.» Og det er nå.

For dem da måtte de stole på Herren at han vil gjør det han sa. Fører dem fram til det lovede landet. Til tross for de store utfordringene! De måtte huske at de var ikke lenger slaver i Egypt. Gud hadde reddet dem, gitt dem en ny identitet: Gud folk. De skulle ikke være som alle andre rundt seg. De skulle være forskjellige. Hellig. 24 Du skal ikke tilbe gudene deres og ikke la deg lokke til å dyrke dem. Du skal ikke gjøre som de gjør. Ingen kompromiss med synd. Kjemp! V24 fortsetter Men steinstøttene deres skal du rive ned til grunnen og slå i stykker.

For oss nå: vi var også slaver, slaver til synd. Vi har blitt reddet. Vi har en ny identitet: Guds folk. Et hellig folkeslag. Våre synder er blitt renset. Vi er rettferdige i hans øyne!
Men som Israel når vi er satt under press, blir vi fristet til å gå tilbake til det gamle livet, til slaveriet. Gjør det som alle andre gjør. Tilpasse oss. Det er lettere. Ta de gamle snarveiene. Fortell noen få løgner. Jukse litt. Litt bedrageri. Gå tilbake til gamle synder. Åpne nettleseren for å se på porno. Ta opp flasken igjen, eller sprøyten eller pillene. Gamle vaner. Gamle synder.
Brødre, vi vet hvor det ender opp, og det er ikke til glede!

Vi må holde øynene på Jesus! Rent praktisk, det å gå i gudstjeneste - dette - hjelper mye. Det er et nådens gave fra Gud. Det overraske meg ikke når folk som har vært borte fra menigheten en stund, sliter. Synd er lett. Forhold blir vanskelige. Gud virker langt borte.
Bruk det han har gitt deg. Feste blikket på ham. For vi er ikke alene i denne kampen. Faktisk det er egentlig ikke vi som kjempe.

Fordi la du merke til v27-30 at det er Herren som vil drive dem ut. v27 Jeg vil sende redsel for meg foran deg v27 Jeg skal få alle fiendene dine til å snu ryggen til deg og flykte v28 Jeg vil sende bisvermer foran deg. v30 Litt etter litt vil jeg drive dem bort
Det var ikke israelittene som måtte drive dem ut. Å ja, de måtte ta opp sverdet. Men kampen er Herrens. Å, de kan svinge sverdet, men det er Herren som bringer seieren. Husk Jeriko, byen med den store muren? De gikk rundt det og ropte, og muren falt! Gud var med dem. Og så gikk de fram uten Gud og prøvde å ta den lille landsbyen Ai – og tapte som de holdt.

Det er oss. Med Herren seire vi. På egen hånd tape vi. Fest da blikket på ham i kampen mot synd. Gjør det som er riktig og stol på Herren.

Og når vi ser på hva som foregår rundt oss i verden, på slagmarken i vår kultur... det er lett å fortvile. Å føle seg svak. Når vi ser folk som feirer synd, håner Gud - det kan være skremmende. Som en liten folkegruppe som vandrer i ørkenen som må kjempe mot disse store og sterke og mektige folk!
Men Herren er med oss!
Vi må svinge sverdet ved å forkynne evangeliet. Det virker så svakt. Vi kan føle oss som gresshopper når vi åpner munnen for eksempel på jobb for å snakke om Jesus. Men Gud er med oss! Og folk trenger ham. De trenger evangeliet, de Gode Nyheter!

Som Israel må vi huske det Gud allerede har gjort, og ikke være ulydig, men stol på Ham.

Gud beskytter Hans folk, stol på Ham.

2. Gud viser nåde mot Hans folk, dra nær til Ham

24:8 Da tok Moses blodet, stenket det på folket og sa: «Se, dette er paktens blod, den pakten HERREN har sluttet med dere på grunnlag av alle disse ordene.» 9 Moses og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste gikk da opp 10 og fikk se Israels Gud. Under føttene hans var det som et gulv av safir, klart som himmelen selv. 11 Men mot Israels fremste menn løftet han ikke sin hånd. De skuet Gud, og de spiste og drakk.

Dette er selve pakten mellom Gud og hans folk. Dette er hvorfor de ble ført ut av Egypt - for å tilbe Gud. Å bli hans folk. Ikke bare reddet FRA slaveri, men TIL frihet. Slik er det med oss og ​​- ikke bare er vi frelst FRA synd, men frelst TIL rettferdighet.

Herren kaller da Israels ledere fram, og Moses er lydig mot Gud ved å gjøre det som Gud nettopp har snakket om. Han bygger et alter (uten tilhugget stein og uten trapper ville jeg antar (20: 24-26)). Han bytter ut døde dyr for levende mennesker - fordi en uhellig person som ser Herren må dø. Så i stedet at de dør, dør oksene i deres sted, og han kastet blodet på dem symbolsk. De ble gjort hellig gjennom offeret. Døden de fortjente har blitt tatt av en annen.
Og så leser Moses paktens bok - slik lever du som Guds hellige folk.

Bra. Men hvorfor? Hvorfor kan de se Gud og ikke dø? Hvorfor kan Moses gå og snakke med Gud uten å dø øyeblikkelig? Det er ikke fordi han er rettferdig i seg selv. Hallo, han er jo en drapsmann! Det kan ikke være på grunn av hans egen rettferdighet!

Og de eldste og Aron: i kapittel 32 viser de seg å være helt urettferdige, uhellige, når de lager en gullkalv til å tilbe. Hvordan kan de da se Gud og ikke bli tilintetgjort?

Og hvorfor så mye blod? Og hvorfor fungere blodet? Hvordan kan en okse erstatter en mann?

Slike spørsmål er viktig å stille når vi leser Bibelen.
For vi er ikke verdig å se Gud. Folkemengden er med rette redd, står på avstand, på grunn av Guds hellighet. De kan bare komme nær hvis han invitere dem fram. Uten hans invitasjon dør de.
Det er som lys og mørke - du slår på lyset og mørket er fjernet! Det er slik det er. Gud er en hellig Gud og vi er uhellig. Å møte ham er å dø - med mindre han gjør oss hellige. Derfor blodet. Men hvordan kan okseblod gjøre folk hellige?

Husk da at det Gamle Testamentet snakker om Jesus. Han er nøkkelen til forståelse. Guds nåde, at Gud aksepterer syndere, blodoffer - er alle ledetråder for at vi skal se Kristus.

Gud kan tilgi syndere på grunn av Jesu død. Syndene fra hele Guds folk fra fortiden og framtiden og nå – våre synder og Moses synder, og israelittenes synder ble øst ut på Jesus på korset. De visste ikke hvordan det fungerte - det gjør vi! De måtte bare stole på Guds ord at på en eller annen måte dyrets blod ville være nok.

Vi stoler på Guds ord at alle som tror på Jesus vil bli frelst. Vårt alter er korset. Vårt blodoffer er Jesus. Han er vår innbytter, den som dør i vårt sted. Og vi er dekket av hans blod.
Dette er det vi husker under nattverd. Dette er det Jesus mener når han sier i Johannes 6:53 «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere.»

På samme måte som de spiste offeret og hadde blodet kastet på dem – æsj - vi også spise og drikke til minne om det Jesus har gjort for oss. Vi minner oss at vi er uhellige syndere. Vi kan ikke komme nær den hellige Gud uten å dø. Og da - Å du store sannheten! - vår død har han dødd, hans liv vi har fått - og så husker vi hans kropp og blod som vi spise brødet og drikker saften. Vi husker hvem vi er.

Og det betyr at vi har direkte tilgang til Faderen. Som Far. Det var utenkelig for israelittene. Selv Moses opplevde ikke det vi opplever nå. De så Herren som konge. De spiste med ham. Moses talte med ham i herlighetsskyen. Men alt sa «Fare! Fare!» V11 Men mot Israels fremste menn løftet han ikke sin hånd.
V17 Israelittene så HERRENS herlighet som en fortærende ild på fjelltoppen

Men vi! Vi har tilgang til tronerommet i himmelen! Ikke fordi kongen løfte sitt septer som et tegn på nåde - men fordi han er vår far! Vi løper inn til ham og bable over med våre bønner, og sette oss inntil ham og sier «Pappa kan du hjelpe meg» og «Beklager Pappa, jeg var frekk» og alt annet som barn gjør. Det var det Jesus gjorde for oss. Vi kaller ham Abba, far. Pappa. Vi har samme status som Jesus.

Det er et bytte. Han tok vår status på seg selv og ga oss hans. 1 Jn 3:1 Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det!

Mer enn selv Moses opplevde. Det er det du og jeg har! Ser du hvordan det vi har i Kristus, oppfyller og går utover alt vi leser om i de Gamle Testamentet? Vi kjenne det så godt at vi ikke se det, storheten i det. Men Halleluja! Takk, Herre Gud, takk Jesus for det du har gjort. Takk, Far, at vi kan kalle deg far! Pappa. Pris Gud! Lovet være ditt hellige navn! Vi priser deg for din nåde! Amen!

Gud viser nåde mot Hans folk, dra nær til Ham

3. Gud er med Hans folk, se Ham

25:8 La dem reise en helligdom for meg, så vil jeg bo midt iblant dem.
22 Der vil jeg møte deg. Alt det jeg pålegger deg å si til israelittene, vil jeg si deg fra soningsstedet mellom de to kjerubene som er over kisten med vitnesbyrdet.

Igjen for noe stort! Ikke gå glipp av miraklet vi ser her. Vi er så vant til at Gud er med oss - ta dem som et selvfølge - slik at vi glemmer hvor stort et privilegium det er. At Gud, den Hellige Gud, skulle leve med Hans folk. Det er sinnssykt! Hvem er vi?

Tenk på dem da. Du satt opp teltet ditt. Dette er mitt telt. Og det er Guds telt. Der borte. Han er med oss. For et symbol! Gud er med Hans folk. Og du kunne gå til teltet hans og besøke ham! Ja, med offer og blod og etter at prestene hadde gjort sitt - men du kunne møte GUD!

Så utrolig er Tabernaklet. Og senere Templet - som er tabernakelet laget av stein. Det var et sted hvor Gud og menneske kunne møtes.

Men vi har noe så mye bedre. Fordi Kristus er oppfyllelsen av Tabernaklet. Han er det perfekte møtestedet mellom Gud og mennesket. Han er blodofferet som åpner veien. Han er den store ypperstepresten som står mellom oss og Gud. Han er til og med den levende Guds Ord, en bedre Moses som ikke bare gir oss loven, men oppfyller loven. Han er loven. Kjærlighet personifisert. Derfor følger vi ham, hans kjærlighetens vei, ikke lovens bokstav.

Han er nå vårt Tabernakel. Tenk deg om vi måtte gå til et spesielt sted for å snakke med Gud. Reise til Mekka for å berøre en stein? Til Jerusalem for å hyle mot en vegg. Som Jesus sa til den samaritanske kvinnen ved brønnen: Johannes 4:23 Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet.
I Kristus møter vi Gud. Bare i Kristus. Det finnes ingen hellig steder!

Men vent. Det er mer! Fordi ikke bare er Jesus Tabernaklet / Tempelet, men han sier at vi er hans tempel og han ta bolig i oss i Ånden. Ef 2:20–22 Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen. 21 Han holder hele bygningen sammen, så den vokser til et hellig tempel i Herren, 22 og i ham blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden.
Når vi samles som menighet, kommer vi ikke til en hellig bygning, men vi ser hellige mennesker. Vi er Guds tempel. Gjort hellig bare av hans nåde.

Gud beskytter Hans folk, stol på Ham
Gud viser nåde mot Hans folk, dra nær til Ham
Gud er med Hans folk, se Ham

Hva betyr det da? Hvordan bør dette påvirke oss? La oss bruke noen øyeblikk og tenke gjennom det.

Fordi jeg ikke vet hva du sliter med. Men kjære venner, Gud er med oss! Så hva det er, gjør det som er riktig og stol på Herren.

Kanskje det er problemer i dine forhold?
Du er singel og fristet til å date en ikke-kristen. Stol på Herren. Han passer på deg. Ikke tar snarveier!
Kanskje du er gift og du sliter - begynner å se bort. Ikke gjør det! Elsk den du er sammen med. Få din styrke fra Gud og bestemme deg for å elske dem.
Kanskje du søker tilflukt i porno fordi det er enklere enn å fikse forholdet ditt (eller starte en!). Løp fra seksuell synd. Stol på at Herrens vei er best.
Eller kanskje du søker tilflukt i en fantasiverden av din perfekte kone eller ektemann. Ikke gjør det. Lev livet du har fått. Stol på Herren.

Hvis du trenger hjelp - få hjelp! Synd visner og dør når den blir åpenbart. Det er den eneste måten å drepe synden på. Skjult synd vokser!
Vi er alle her for hverandre. Debby og Christian er dem som hjelper meg. Jeg vet at jeg kan snakke med dem om synden min og ikke bli dømt, ikke bli knust, men hjulpet. Hvem vil du snakke med?
Og husk at hvis noen bekjenner sin synd til deg - tilgivelse og nåde! De vet allerede det er feil! Det er derfor de bekjenner sin synd! Vi alle trenger hjelp, ikke dom. For ingen av oss er perfekte.

Kanskje din kamp er med penger. Du bli fristet til å ikke gi fordi «vi har ikke nok». Vær lydig mot Herren og stol på ham for resultatet.
Du vil kanskje lyve eller jukse å komme deg ut av en situasjon. Fortell sannheten og stol på Herren.
Kanskje du er grådig! Sett bok kredittkortet, bruk mindre midler. Og vær glad. Ting eier oss. De gir ikke lykke! Se Herrens herlighet. Ting som glitrer mister sitt glans i hans lys!

Eller dårlig helse. Vanskelig å stole på Herren når kroppen din svikter. Men se til ham for styrke. Be ham om å vise deg hvordan du kan ære Ham i din svakhet. Skatt i leirkrukker.

Eller tid. Tid for bibelgruppe eller gudstjeneste. Det er så lett å si «aaa, gidder ikke». Stol på Herren. Siden 1995 har jeg gått i kirke nesten hver søndag. Angrer ikke et sekund! Det har holdt meg i live. Og gitt meg utrolig styrke. Som å spise mat hver dag. Å ikke går i kirken er som å faste i ukevis. Man blir svak av det. Gjør det som er riktig, og stol på Herren!

Dra mot fra israelittene. De var små og svake. Og de måtte gå i tro gjennom ørkenen og kjempe mot store hærer. Og Gud var med dem.
Vi går i tro gjennom livet, og kjemper vår egne kamper. Men Herren er med oss. Han har allerede seiret. Så la oss leve ut evangeliet og dele det med andre, slik at flere blir frelst og gi ære til Gud.
La denne menigheten bli fylt mer og mer med jubelropet av de som var tapt, men nå er funnet.