søndag 3. juni 2018

Exodus 23-28. The promise-keeping God of justice and mercy

Exodus 23-28  (Read Exodus 23:20-25:22)

Listen to MP3

On the 26th May 2018, just eight days ago, Ireland voted to remove the last remaining restriction they had against abortion. It was hailed as a great day, a day of rejoicing, a day for women’s rights, a day when women stood up and were counted. On Wednesday NRK celebrated 40 years of abortion in Norway praising Grete Irvoll, an Arbeiderpartiet politician, as a hero who stood up for women.

It was fascinating to read these articles with God’s laws ringing in my ears: the 10 commandments and then the book of the covenant in chapters 22 and 23. Because God’s laws protect the weak. Our abortion laws do not. Our abortion law does not protect women, but exposes them to abuse.

We are fooled by being shallow. The abortion campaign won by telling stories, personal stories, about women who had backroom abortions and how things went wrong and they nearly died and oh my goodness isn’t that terrible, we need to protect women from this.

And then you read the Bible and it’s all like Ex 22:16–17 “If a man seduces a virgin who is not engaged to anyone and has sex with her, he must pay the customary bride price and marry her. 17 But if her father refuses to let him marry her, the man must still pay him an amount equal to the bride price of a virgin.

Isn’t that terrible! Oppressive! Misogynistic! That’s what our gut reaction says. But is it? Look closer. Think. What kind of woman is it who would be seduced by the type of man that a father would forbid? A weak one. The strong can stand up for themselves, stand up against even their father. “No father, we’re in love”. But I regularly see in the news stories of women being fooled by a man seducing them, pretending to love them, and then making off with hundreds of thousands of kroners. Where was their protector? God’s laws protect the weak.

But the abortion laws protect the strong. The stories we hear are of the strong. Those who were strong enough to take that stance. Yes, things went wrong but then they made a big noise.
We don’t hear of those forced to kill their babies because it is an inconvenience to others. They are still silent in fear and in shame. “Why wasn’t I strong enough to save my baby?” “Why couldn’t I stand against my boyfriend or father or mother?”
No-one speaks for the babies, conscious of pain, being torn apart in the womb. They have no voice.
And very few speak up for the disabled who are quietly being eradicated. We are two-faced, celebrating the disabled with front page articles while supporting the laws which make sure we don’t have any more of their kind here because, really, that’s not a life worth living.

God’s laws protect the weak, those who can’t pay back. It is undeserved mercy. His laws are an expression of his heart. And that is fully seen in Jesus. He died on the cross for us in our weakness. He cries out Father forgive. He defends the cause of the fatherless and upholds the widow. He fulfils the law, and as Christians we are called to do the same. In fact, we are called to go beyond. Fulfilment and freedom. We are to act in love to protect the weak and to love the unlovable.

1. God will defend his people, so trust Him

2. God has mercy on his people, so draw near to Him

3. God is with his people, see Him

1. God will defend his people, so trust Him

20 “See, I am sending an angel before you to protect you on your journey and lead you safely to the place I have prepared for you.

Remember where we are in the story. The people of God are standing before the mountain of God. They have just experienced a miraculous rescue. Just a few weeks prior they were slaves in Egypt, being beaten and mercilessly worked. Then God stepped in. He rescued them through an incredible show of power. 10 plagues, ending in darkness and then death. Death of the first-born of everyone whose house was not marked by the blood of a lamb. It was a swap – the life of the lamb for the life of the firstborn. Everyone who believed God’s word, God’s way out, was saved!

And they were set free. Sent out with great rejoicing! And then Pharaoh changed his mind and sent his army after them. And they were trapped between the army and the sea. Oh no! Many wanted to turn back: “let’s go back to Pharaoh, at least we were safe”. “Did God bring us out just to kill us?”

Of course we know what happened. God showed his power by parting the sea and they walked through as if on dry ground – and when Pharaoh’s army tried to follow them – bam! The waters flooded back and wiped them out. “Hooray!” said the Israelites.

And now Israel are facing the next task. To believe God’s word that the land promised to Abraham is theirs. God said to Abraham in Genesis 15:13-16 “400 years from now your descendants will march out to take the land”. And that is now.

For them then they were to trust the Lord that he would do what he said. Bring them to the promised land. Despite the significant challenges! They needed to remember that they were no longer slaves in Egypt. God had rescued them, had given them a new identity. They were not to be like everyone else around them. They were to be different. Holy. 24 You must not worship the gods of these nations or serve them in any way or imitate their evil practices. Don’t compromise. Fight! V24 continues Instead, you must utterly destroy them and smash their sacred pillars.

For us now: we too were slaves, slaves to sin. We have been rescued. We have a new identity: God’s people. A holy nation. Our sins are wiped clean. We are righteous in his sight!
But like Israel when we are under pressure we are tempted to go back into the old life, into slavery. Blend in. Do what everyone else is doing. It’s easier. Take the old shortcuts. Tell a few lies. Cheat a bit. Go back to old sins. Open the browser to look at porn. Pick up the bottle. Grab the syringe. Old habits. Old sins. We know where that leads, and it does not lead to joy.

We need to keep our eyes on Jesus! Just practically, going to church – this – helps greatly. It is a means of grace. It is no surprise to me when people who have been away from church for a while are struggling. Relationships are difficult. Sin is easy. God seems far away. Use what He has given you. Keep your eyes on him. For we are not alone in this battle. In fact, we don’t even really fight the battle.

Because did you notice v27-30 that it is the Lord who will drive them out. V27 I will send my terror ahead of you v27 I will make them run v28 I will send my terror v30 I will drive them out. It wasn’t the Israelites who had to drive them out. Oh yes, they had to pick up the sword. But the battle was the Lords. Oh, they may swing the sword, but it is the Lord who brings victory. Remember Jericho, that huge walled city? They walked around it and shouted, and the walls fell! God was with them. And then they went off by themselves and tried to defeat the little village of Ai without God – and were soundly beaten.

That’s us. With the Lord, we are victorious. On our own, we are lost. So keep your eyes focussed on him in your fight against sin. Do what is right and trust him.

And when we look at what’s going on around us in the world, at the battlefield of our culture… it’s easy to despair. To feel weak. As we watch people celebrating their sin, mocking God. It can be daunting. Like a little tribe wandering in the desert going to do battle against this big and strong and powerful people!
But the Lord is with us!
We need to swing the sword by proclaiming the gospel. It seems so weak. We might feel like grasshoppers when we open our mouth at work to talk about Jesus. But God is with us! And people need him. They desperately need the gospel, Good News.

Like Israel, we need to remember what God has already done, and not disobey him, but trust Him.

God will defend his people, so trust Him.

2. God has mercy on his people, so draw near to Him

24:8 Then Moses took the blood from the basins and splattered it over the people, declaring, “Look, this blood confirms the covenant the Lord has made with you in giving you these instructions.” 9 Then Moses, Aaron, Nadab, Abihu, and the seventy elders of Israel climbed up the mountain. 10 There they saw the God of Israel. Under his feet there seemed to be a surface of brilliant blue lapis lazuli, as clear as the sky itself. 11 And though these nobles of Israel gazed upon God, he did not destroy them. In fact, they ate a covenant meal, eating and drinking in his presence!

So this is the actual covenant between God and the people. This why they have been brought here out of Egypt – to worship God. To be his people. Not just rescued from slavery, but to freedom. Likewise with us – we’re not just saved FROM sin, but saved TO righteousness.

So the Lord calls the leaders of Israel forward, and then Moses obeys God by doing what God has just been talking about. He builds an altar (with unhewn stones and no steps I would presume (20:24-26)). He substitutes dead animals for live people – because any unholy person who sees the Lord must die. So instead of the people dying, the oxen die in their place, and he splatters the blood on them symbolically. They are made holy through the sacrifice. The death they deserve has been taken by another.
And then he reads the book of the covenant – this is how you are to live as God’s holy people.

Great. But why? Why can they see God and not die? Why can Moses go and talk to God and not die? It’s not because he is righteous in himself. I mean, he was a murderer for goodness sake! So it can’t be his own righteousness.
And the elders and Aaron. In chapter 32 they show themselves to be completely unrighteous when they make a Golden calf to worship. So why can they see God and not be destroyed?

And why so much blood? And why does the blood work – I mean how can an ox take the place of a man?

We need to be asking these sorts of questions when we read the Bible.
For we are not worthy to see God. The people are afraid, at a distance, because of God’s holiness. They can only come near at his invitation. Without his invitation, they will die. It is like light and darkness – you turn on the light and the darkness is destroyed! It’s the way things are. God is a holy God and we are unholy. To meet him is to die – unless He makes us holy. So the blood. But how can ox blood make people holy?

Remember that the Old Testament speaks about Jesus. He’s the key to understanding. God’s mercy, God accepting sinners, and the blood sacrifices are all clues for us to see Christ.

God can forgive sinners because of Jesus’ death. All the sins of God’s people were poured out on Jesus on the Cross, including Moses and Aaron and the Israelites. They didn’t know how it worked – we do! They just had to trust God’s word that somehow the blood of the animal would be enough.

We trust God’s word that all who put their faith in Jesus will be saved. Our altar is the Cross. Our blood sacrifice is Jesus. He is our substitute, the one who dies in our place. And we are covered by his blood. This is what we remember in communion. This is what Jesus means when he says in John 6:53 “I tell you the truth, unless you eat the flesh of the Son of Man and drink his blood, you cannot have eternal life within you.”
Just as they ate the sacrificial offerings and had the blood splattered on them – ew – so we too eat and drink in memory of what Jesus has done for us. We remind ourselves that we are unholy sinners. We cannot approach the holy God without dying. And then – o glorious truth – our death he has died, his life we have received – and so we remember his body and blood as we at the bread and drink the juice. We remember who we are.

And that means we have direct access to the Father. As Father. That was unthinkable for the Israelites. Even Moses did not experience what we experience now. They saw the Lord as King. They ate with him. Moses spoke with him in the glory cloud. But everything said “Danger! Danger!” v11 And though these nobles of Israel gazed upon God, he did not destroy them.
V
17 To the Israelites at the foot of the mountain, the glory of the Lord appeared at the summit like a consuming fire.

But we! We have access to the very throne room of heaven, not because the king extends his sceptre of mercy, but because he is our Dad! We run in to him and babble to him our prayers, and snuggle up to him, and say “Dad can you help me with this” and “Sorry Dad I was so rude” and all the other things children do. That is what Jesus did for us. We call him Abba, father. We have the same status as Jesus.

It is a swap. He took our status upon himself, and gave us his. 1 Jn 3:1 See how very much our Father loves us, for he calls us his children, and that is what we are!
I like the King James version here: 1 Jn 3:1 Behold, what manner of love the Father hath bestowed upon us, that we should be called the sons of God!

More than Moses even experienced. That’s what you and I have! Do you see how what we have in Christ fulfils and goes beyond anything we read about in the Old Testament? It is so familiar we don’t see it. But wow! Thank you Lord God, thank you Jesus for what you have done. Thank you Father that we can call you Father! Praise God! Praise you Holy Name! Praise you for your mercy! Amen!

God has mercy on his people, so draw near to Him

3. God is with his people, see Him

25:8 “Have the people of Israel build me a holy sanctuary so I can live among them.
22 I will meet with you there and talk to you from above the atonement cover between the gold cherubim that hover over the Ark of the Covenant. From there I will give you my commands for the people of Israel

Wow. Again, we miss the significance of this. We are so used to God being with us that we forget what a privilege it is. That God, the Holy God, should live with his people. That’s crazy! Who are we?

Think about them then. You pitched your tent. That’s my tent. And that’s God’s tent. Over there. He is with us. What a symbol! God with his people. And you could go to his tent, and meet with him. Admittedly through a lot of sacrifices and blood spattering and the priests doing their thing – but you could meet with GOD!

That’s how amazing the Tabernacle is. And later the Temple – which was a Tabernacle made of bricks. That was a place where God and man could meet.

But we have something so much better. Because Christ is the fulfilment of the Tabernacle. He is the perfect meeting place between God and man. He is the blood sacrifice which opens the way. He is the great high priest who mediates between us and God. He is even the Word of God, a better Moses who doesn’t just bring us the law but fulfils the law. He is the law. Love personified. So we follow him, his way of love, not the letter of the law.

He is now our Tabernacle. Imagine if we had to go to a special place to talk to God. Travel to Mecca to touch a rock? To Jerusalem to wail at a wall. As Jesus said to the Samaritan woman at the well: John 4:23 But the time is coming—indeed it’s here now—when true worshipers will worship the Father in spirit and in truth.
In Christ we meet God. Only in Christ. There are no holy places!

But be more amazed. Because not only is Jesus the Tabernacle/Temple, but then he declares us his Temple, and comes to live within us. Eph 2:20–21 Together, we are his house, built on the foundation of the apostles and the prophets. And the cornerstone is Christ Jesus himself. 21 We are carefully joined together in him, becoming a holy temple for the Lord. When we come to church we don’t come to a holy building, but we see holy people. We are the Temple of God. Made holy by his mercy.

God will defend his people, so trust Him
God has mercy on his people, so draw near to Him
God is with his people, see Him

What does that mean then. How should this affect us? Let’s spend a few moments applying this passage.

Because I don’t know what you’re struggling with. But dear friends, God is with us! So whatever it is do what is right and trust the Lord.

Maybe it’s relationship issues?
You’re single and tempted to date a non-Christian. Trust the Lord. He’ll look after you. Don’t take shortcuts!
Maybe you’re married and struggling - starting to look away. Don’t! Love the one you’re with. Get your strength from God and decide to love them.
Maybe you seek refuge in porn because its easier than fixing your relationship (or starting one!). Flee from sexual sin. Trust that the Lord’s way is best.
Or maybe you run to a fantasy world of your perfect wife or husband. Don’t. Live the life you’ve been given. Trust the Lord.

If you need help - get help! Sin withers and dies when exposed. It’s the only way to kill sin. Sin hidden GROWS. We’re all here for you. Christian keeps me accountable. And Debby. I know I can speak to them about my sin and not be judged, not be crushed, but helped. Who can you speak to?
And remember that if someone confesses their sin to you – forgiveness and mercy. They already know its wrong! That’s why they’re confessing. We all need help, not judgement. For none of us are perfect.

Maybe your struggle is with money. You may be tempted not to give because “we don’t have enough”. Obey the Lord and trust him for the result.
You may want to lie or cheat to get yourself out of a situation. Tell the truth and trust the Lord.
You may be greedy! Spend less. And be happy. Things own us. They don’t provide happiness! See the glory of the Lord. The shiny things fade compared to his beauty!

Or ill health. Hard to trust the Lord when your body is failing. But look to him for strength. Ask him to show you how you can glorify him in your weakness.

Or time. Time for Bible study or church. It’s so easy to go naa. Trust the Lord. I have never regretted making church a priority. Since 1995 I have gone to church nearly every Sunday. It has kept me alive, growing. Do what is right, and trust the Lord!

Draw courage from the Israelites. They were small and weak. And they had to walk in faith through the desert and fight massive armies. And God was with them.
We walk in faith through life, and fight our own battles. But the Lord is with us. He is already victorious. So let’s live out the gospel and share it with people, so more can be saved and bring glory to God. Let this church be filled more and more with the praises of those who were lost but now am found. (Uncover)

2. Mos 23-28. Den rettferdig og nådig Gud som holder sine løftene

Les 23:20-25:9

Lytt til MP3

Den 26. mai 2018, bare åtte dager siden, stemte Irland for å fjerne den siste forbud de hadde mot abort. Det ble hyllet som en gledesdag, en dag for kvinners rettigheter, en dag da kvinner sto opp og ble telt. På onsdag feiret NRK 40 år med fri abort i Norge, og roste Grete Irvoll, tidligere Arbeiderpartiet politiker: en helt som sto opp for kvinner.

Det var oppsiktsvekkende å lese disse nyhetsartiklene etter vi hadde gått gjennom Guds lover: de 10 bud og da paktens bok i kapittel 22 og 23. Fordi Guds lover beskytter de svake. Våre abortlover gjør ikke det. Våre abortlover beskytter ikke kvinner, men utsetter dem for misbruk.

Vi blir lurt fordi vi tenker ikke gjennom ting. Abortkampanjen vant ved å fortelle historier, personlige historier, om kvinner som hadde ulovlig abort og ting gikk galt, og de nesten døde, og å, du store! Er ikke det forferdelig! Vi må beskytte kvinner fra dette.

Og så leser du Bibelen, og der står det slik som 22:16-17: Når en mann forfører en jomfru som ikke er lovet bort, og ligger med henne, da skal han betale brudeprisen og ta henne til kone. 17 Men nekter faren å gi henne bort til ham, skal han betale en sum som tilsvarer brudeprisen for en jomfru.

Er ikke det forferdelig! Undertrykkende! Kvinnehat! Det er vår første reaksjon ikke sant. Men er det det? Se nærmere. Tenke gjennom. Reflektere. Hva slags kvinne er det som ville bli forført av en slik mann som en far ville forby! En svak en. De sterke stå jo opp for seg selv, stå mot sin egen far. «Nei pappae, vi er forelsket». Men jeg lese gang på gang artikler om en kvinne som blir lurt av en mann som forfører dem, later som de elske dem, og så forsvinner de med hundretusenvis av kroner. Hvor var deres beskyttere? Guds lov ta vare på de svake.

Men abortlovene beskytter de sterke. Historiene vi hører om er fra de som var sterke nok til å ta gjør det de ville. Ja, ting gikk galt, men da lagde de bråk!
Vi hører ikke om de som blir tvunget til å drepe sine babyer fordi det er en ulempe for andre. De er tier fortsatt stille i frykt og skam. «Hvorfor var jeg ikke sterk nok til å beskytte min baby?» «Hvorfor kunne jeg ikke stå imot kjæresten min, eller far, eller mor?»
Ingen snakker for babyene som reagere i smerte mens de blir drept i sitt mors livmor. De har ingen stemme.
Og svært få snakker for funksjonshemmede som blir utryddet i det stille. Dobbeltmoral hvor vi feirer Downs i avisen, samtidig som vi støtter lovene som sørger for at slike blir utryddet for egentlig et slikt liv er ikke et liv verdt å leve!

Guds lover beskytter de svake, de som ikke kan betale tilbake. Det er ufortjent nåde. Hans lover er et uttrykk for hans hjerte. Og det ser vi fullt ut i Jesus. Han døde på korset for oss i vår svakhet. Han roper ut Fader tilgi. Han gjør rett mot farløse og enker. Han oppfyller loven, og som kristne blir vi kalt til å gjøre det samme. Faktisk er vi kalt for å gå utover. Oppfyllelse og frihet. I kjærlighet beskytte vi de svake og vise nåde til syndere.

1. Gud beskytter Hans folk, stol på Ham

2. Gud viser nåde mot Hans folk, dra nær til Ham

3. Gud er med Hans folk, se Ham

1. Gud beskytter Hans folk, stol på Ham

20 Se, jeg sender en engel foran deg for å bevare deg på veien og føre deg til det stedet som jeg har gjort i stand.

Husk hvor vi er i historien. Guds folk står foran Guds fjell. De har nettopp opplevd en forunderlig redning. For bare noen få uker siden var de slaver i Egypt, slått og undertrykket, og arbeidet nesten i hjel. Så kom Gud inn i historien. Han reddet dem med utrolig stor makt! 10 plager, som avslutter med mørket og da døden. Den førstefødte i hvert hus døde – hvis huset ikke var merket med lammeblod på døren. Det var en bytte – lammets liv for det førstefødtes liv. Alle som trodde på Guds ord, Guds utvei, ble reddet!

Og de ble satt fri. Sendt ut med jubel stor glede! Men plutselig ombestemte Farao seg og jaget etter dem med hele hæren hans. Og de var fanget mellom hæren og havet. Å nei! Mange ønsket å vende tilbake: «La oss vende tilbake til Farao, i hvert fall vi var trygge». «Har Gud reddet oss bare for å drepe oss?»

Men vi vet vi hva som skjedde. Gud viste sin makt ved å åpne havet og de gikk gjennom som på tørr grunn - og da Faraos hær prøvde å følge etter – ba-dusj! Vannet flommet tilbake og vasket dem bort. «Hurra!» sa israelittene.

Og nå står Israel overfor neste oppgaven. Å tro på Guds ord at landet Han hadde lovet Abraham er deres. Gud sa til Abraham i 1. Mosebok 15:13-16 «400 år fra nå skal dine etterkommere gå ut for å ta landet.» Og det er nå.

For dem da måtte de stole på Herren at han vil gjør det han sa. Fører dem fram til det lovede landet. Til tross for de store utfordringene! De måtte huske at de var ikke lenger slaver i Egypt. Gud hadde reddet dem, gitt dem en ny identitet: Gud folk. De skulle ikke være som alle andre rundt seg. De skulle være forskjellige. Hellig. 24 Du skal ikke tilbe gudene deres og ikke la deg lokke til å dyrke dem. Du skal ikke gjøre som de gjør. Ingen kompromiss med synd. Kjemp! V24 fortsetter Men steinstøttene deres skal du rive ned til grunnen og slå i stykker.

For oss nå: vi var også slaver, slaver til synd. Vi har blitt reddet. Vi har en ny identitet: Guds folk. Et hellig folkeslag. Våre synder er blitt renset. Vi er rettferdige i hans øyne!
Men som Israel når vi er satt under press, blir vi fristet til å gå tilbake til det gamle livet, til slaveriet. Gjør det som alle andre gjør. Tilpasse oss. Det er lettere. Ta de gamle snarveiene. Fortell noen få løgner. Jukse litt. Litt bedrageri. Gå tilbake til gamle synder. Åpne nettleseren for å se på porno. Ta opp flasken igjen, eller sprøyten eller pillene. Gamle vaner. Gamle synder.
Brødre, vi vet hvor det ender opp, og det er ikke til glede!

Vi må holde øynene på Jesus! Rent praktisk, det å gå i gudstjeneste - dette - hjelper mye. Det er et nådens gave fra Gud. Det overraske meg ikke når folk som har vært borte fra menigheten en stund, sliter. Synd er lett. Forhold blir vanskelige. Gud virker langt borte.
Bruk det han har gitt deg. Feste blikket på ham. For vi er ikke alene i denne kampen. Faktisk det er egentlig ikke vi som kjempe.

Fordi la du merke til v27-30 at det er Herren som vil drive dem ut. v27 Jeg vil sende redsel for meg foran deg v27 Jeg skal få alle fiendene dine til å snu ryggen til deg og flykte v28 Jeg vil sende bisvermer foran deg. v30 Litt etter litt vil jeg drive dem bort
Det var ikke israelittene som måtte drive dem ut. Å ja, de måtte ta opp sverdet. Men kampen er Herrens. Å, de kan svinge sverdet, men det er Herren som bringer seieren. Husk Jeriko, byen med den store muren? De gikk rundt det og ropte, og muren falt! Gud var med dem. Og så gikk de fram uten Gud og prøvde å ta den lille landsbyen Ai – og tapte som de holdt.

Det er oss. Med Herren seire vi. På egen hånd tape vi. Fest da blikket på ham i kampen mot synd. Gjør det som er riktig og stol på Herren.

Og når vi ser på hva som foregår rundt oss i verden, på slagmarken i vår kultur... det er lett å fortvile. Å føle seg svak. Når vi ser folk som feirer synd, håner Gud - det kan være skremmende. Som en liten folkegruppe som vandrer i ørkenen som må kjempe mot disse store og sterke og mektige folk!
Men Herren er med oss!
Vi må svinge sverdet ved å forkynne evangeliet. Det virker så svakt. Vi kan føle oss som gresshopper når vi åpner munnen for eksempel på jobb for å snakke om Jesus. Men Gud er med oss! Og folk trenger ham. De trenger evangeliet, de Gode Nyheter!

Som Israel må vi huske det Gud allerede har gjort, og ikke være ulydig, men stol på Ham.

Gud beskytter Hans folk, stol på Ham.

2. Gud viser nåde mot Hans folk, dra nær til Ham

24:8 Da tok Moses blodet, stenket det på folket og sa: «Se, dette er paktens blod, den pakten HERREN har sluttet med dere på grunnlag av alle disse ordene.» 9 Moses og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste gikk da opp 10 og fikk se Israels Gud. Under føttene hans var det som et gulv av safir, klart som himmelen selv. 11 Men mot Israels fremste menn løftet han ikke sin hånd. De skuet Gud, og de spiste og drakk.

Dette er selve pakten mellom Gud og hans folk. Dette er hvorfor de ble ført ut av Egypt - for å tilbe Gud. Å bli hans folk. Ikke bare reddet FRA slaveri, men TIL frihet. Slik er det med oss og ​​- ikke bare er vi frelst FRA synd, men frelst TIL rettferdighet.

Herren kaller da Israels ledere fram, og Moses er lydig mot Gud ved å gjøre det som Gud nettopp har snakket om. Han bygger et alter (uten tilhugget stein og uten trapper ville jeg antar (20: 24-26)). Han bytter ut døde dyr for levende mennesker - fordi en uhellig person som ser Herren må dø. Så i stedet at de dør, dør oksene i deres sted, og han kastet blodet på dem symbolsk. De ble gjort hellig gjennom offeret. Døden de fortjente har blitt tatt av en annen.
Og så leser Moses paktens bok - slik lever du som Guds hellige folk.

Bra. Men hvorfor? Hvorfor kan de se Gud og ikke dø? Hvorfor kan Moses gå og snakke med Gud uten å dø øyeblikkelig? Det er ikke fordi han er rettferdig i seg selv. Hallo, han er jo en drapsmann! Det kan ikke være på grunn av hans egen rettferdighet!

Og de eldste og Aron: i kapittel 32 viser de seg å være helt urettferdige, uhellige, når de lager en gullkalv til å tilbe. Hvordan kan de da se Gud og ikke bli tilintetgjort?

Og hvorfor så mye blod? Og hvorfor fungere blodet? Hvordan kan en okse erstatter en mann?

Slike spørsmål er viktig å stille når vi leser Bibelen.
For vi er ikke verdig å se Gud. Folkemengden er med rette redd, står på avstand, på grunn av Guds hellighet. De kan bare komme nær hvis han invitere dem fram. Uten hans invitasjon dør de.
Det er som lys og mørke - du slår på lyset og mørket er fjernet! Det er slik det er. Gud er en hellig Gud og vi er uhellig. Å møte ham er å dø - med mindre han gjør oss hellige. Derfor blodet. Men hvordan kan okseblod gjøre folk hellige?

Husk da at det Gamle Testamentet snakker om Jesus. Han er nøkkelen til forståelse. Guds nåde, at Gud aksepterer syndere, blodoffer - er alle ledetråder for at vi skal se Kristus.

Gud kan tilgi syndere på grunn av Jesu død. Syndene fra hele Guds folk fra fortiden og framtiden og nå – våre synder og Moses synder, og israelittenes synder ble øst ut på Jesus på korset. De visste ikke hvordan det fungerte - det gjør vi! De måtte bare stole på Guds ord at på en eller annen måte dyrets blod ville være nok.

Vi stoler på Guds ord at alle som tror på Jesus vil bli frelst. Vårt alter er korset. Vårt blodoffer er Jesus. Han er vår innbytter, den som dør i vårt sted. Og vi er dekket av hans blod.
Dette er det vi husker under nattverd. Dette er det Jesus mener når han sier i Johannes 6:53 «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere.»

På samme måte som de spiste offeret og hadde blodet kastet på dem – æsj - vi også spise og drikke til minne om det Jesus har gjort for oss. Vi minner oss at vi er uhellige syndere. Vi kan ikke komme nær den hellige Gud uten å dø. Og da - Å du store sannheten! - vår død har han dødd, hans liv vi har fått - og så husker vi hans kropp og blod som vi spise brødet og drikker saften. Vi husker hvem vi er.

Og det betyr at vi har direkte tilgang til Faderen. Som Far. Det var utenkelig for israelittene. Selv Moses opplevde ikke det vi opplever nå. De så Herren som konge. De spiste med ham. Moses talte med ham i herlighetsskyen. Men alt sa «Fare! Fare!» V11 Men mot Israels fremste menn løftet han ikke sin hånd.
V17 Israelittene så HERRENS herlighet som en fortærende ild på fjelltoppen

Men vi! Vi har tilgang til tronerommet i himmelen! Ikke fordi kongen løfte sitt septer som et tegn på nåde - men fordi han er vår far! Vi løper inn til ham og bable over med våre bønner, og sette oss inntil ham og sier «Pappa kan du hjelpe meg» og «Beklager Pappa, jeg var frekk» og alt annet som barn gjør. Det var det Jesus gjorde for oss. Vi kaller ham Abba, far. Pappa. Vi har samme status som Jesus.

Det er et bytte. Han tok vår status på seg selv og ga oss hans. 1 Jn 3:1 Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det!

Mer enn selv Moses opplevde. Det er det du og jeg har! Ser du hvordan det vi har i Kristus, oppfyller og går utover alt vi leser om i de Gamle Testamentet? Vi kjenne det så godt at vi ikke se det, storheten i det. Men Halleluja! Takk, Herre Gud, takk Jesus for det du har gjort. Takk, Far, at vi kan kalle deg far! Pappa. Pris Gud! Lovet være ditt hellige navn! Vi priser deg for din nåde! Amen!

Gud viser nåde mot Hans folk, dra nær til Ham

3. Gud er med Hans folk, se Ham

25:8 La dem reise en helligdom for meg, så vil jeg bo midt iblant dem.
22 Der vil jeg møte deg. Alt det jeg pålegger deg å si til israelittene, vil jeg si deg fra soningsstedet mellom de to kjerubene som er over kisten med vitnesbyrdet.

Igjen for noe stort! Ikke gå glipp av miraklet vi ser her. Vi er så vant til at Gud er med oss - ta dem som et selvfølge - slik at vi glemmer hvor stort et privilegium det er. At Gud, den Hellige Gud, skulle leve med Hans folk. Det er sinnssykt! Hvem er vi?

Tenk på dem da. Du satt opp teltet ditt. Dette er mitt telt. Og det er Guds telt. Der borte. Han er med oss. For et symbol! Gud er med Hans folk. Og du kunne gå til teltet hans og besøke ham! Ja, med offer og blod og etter at prestene hadde gjort sitt - men du kunne møte GUD!

Så utrolig er Tabernaklet. Og senere Templet - som er tabernakelet laget av stein. Det var et sted hvor Gud og menneske kunne møtes.

Men vi har noe så mye bedre. Fordi Kristus er oppfyllelsen av Tabernaklet. Han er det perfekte møtestedet mellom Gud og mennesket. Han er blodofferet som åpner veien. Han er den store ypperstepresten som står mellom oss og Gud. Han er til og med den levende Guds Ord, en bedre Moses som ikke bare gir oss loven, men oppfyller loven. Han er loven. Kjærlighet personifisert. Derfor følger vi ham, hans kjærlighetens vei, ikke lovens bokstav.

Han er nå vårt Tabernakel. Tenk deg om vi måtte gå til et spesielt sted for å snakke med Gud. Reise til Mekka for å berøre en stein? Til Jerusalem for å hyle mot en vegg. Som Jesus sa til den samaritanske kvinnen ved brønnen: Johannes 4:23 Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet.
I Kristus møter vi Gud. Bare i Kristus. Det finnes ingen hellig steder!

Men vent. Det er mer! Fordi ikke bare er Jesus Tabernaklet / Tempelet, men han sier at vi er hans tempel og han ta bolig i oss i Ånden. Ef 2:20–22 Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen. 21 Han holder hele bygningen sammen, så den vokser til et hellig tempel i Herren, 22 og i ham blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden.
Når vi samles som menighet, kommer vi ikke til en hellig bygning, men vi ser hellige mennesker. Vi er Guds tempel. Gjort hellig bare av hans nåde.

Gud beskytter Hans folk, stol på Ham
Gud viser nåde mot Hans folk, dra nær til Ham
Gud er med Hans folk, se Ham

Hva betyr det da? Hvordan bør dette påvirke oss? La oss bruke noen øyeblikk og tenke gjennom det.

Fordi jeg ikke vet hva du sliter med. Men kjære venner, Gud er med oss! Så hva det er, gjør det som er riktig og stol på Herren.

Kanskje det er problemer i dine forhold?
Du er singel og fristet til å date en ikke-kristen. Stol på Herren. Han passer på deg. Ikke tar snarveier!
Kanskje du er gift og du sliter - begynner å se bort. Ikke gjør det! Elsk den du er sammen med. Få din styrke fra Gud og bestemme deg for å elske dem.
Kanskje du søker tilflukt i porno fordi det er enklere enn å fikse forholdet ditt (eller starte en!). Løp fra seksuell synd. Stol på at Herrens vei er best.
Eller kanskje du søker tilflukt i en fantasiverden av din perfekte kone eller ektemann. Ikke gjør det. Lev livet du har fått. Stol på Herren.

Hvis du trenger hjelp - få hjelp! Synd visner og dør når den blir åpenbart. Det er den eneste måten å drepe synden på. Skjult synd vokser!
Vi er alle her for hverandre. Debby og Christian er dem som hjelper meg. Jeg vet at jeg kan snakke med dem om synden min og ikke bli dømt, ikke bli knust, men hjulpet. Hvem vil du snakke med?
Og husk at hvis noen bekjenner sin synd til deg - tilgivelse og nåde! De vet allerede det er feil! Det er derfor de bekjenner sin synd! Vi alle trenger hjelp, ikke dom. For ingen av oss er perfekte.

Kanskje din kamp er med penger. Du bli fristet til å ikke gi fordi «vi har ikke nok». Vær lydig mot Herren og stol på ham for resultatet.
Du vil kanskje lyve eller jukse å komme deg ut av en situasjon. Fortell sannheten og stol på Herren.
Kanskje du er grådig! Sett bok kredittkortet, bruk mindre midler. Og vær glad. Ting eier oss. De gir ikke lykke! Se Herrens herlighet. Ting som glitrer mister sitt glans i hans lys!

Eller dårlig helse. Vanskelig å stole på Herren når kroppen din svikter. Men se til ham for styrke. Be ham om å vise deg hvordan du kan ære Ham i din svakhet. Skatt i leirkrukker.

Eller tid. Tid for bibelgruppe eller gudstjeneste. Det er så lett å si «aaa, gidder ikke». Stol på Herren. Siden 1995 har jeg gått i kirke nesten hver søndag. Angrer ikke et sekund! Det har holdt meg i live. Og gitt meg utrolig styrke. Som å spise mat hver dag. Å ikke går i kirken er som å faste i ukevis. Man blir svak av det. Gjør det som er riktig, og stol på Herren!

Dra mot fra israelittene. De var små og svake. Og de måtte gå i tro gjennom ørkenen og kjempe mot store hærer. Og Gud var med dem.
Vi går i tro gjennom livet, og kjemper vår egne kamper. Men Herren er med oss. Han har allerede seiret. Så la oss leve ut evangeliet og dele det med andre, slik at flere blir frelst og gi ære til Gud.
La denne menigheten bli fylt mer og mer med jubelropet av de som var tapt, men nå er funnet.

søndag 6. mai 2018

Exodus 20: Fulfilment and freedom

Exodus 20

Listen to MP3

Last week Petter said “When non-Christians want to embarrass Christians they use the Law in the Old Testament.”

It’s true isn’t it! “Haven’t you read” they say with a sneer. “Shouldn’t you be stoning the gays, not just voting against them?” or “Why do you wear clothing of two types of fabrics” or “why do you eat bacon or eat shellfish?”

And we mumble something like “We’re in the New Testament”.

But we’re confused. What IS the relationship between the Old and the New Testaments. Why DON’T we have to stone people? Why can we eat pork? Why doesn’t God kill the priest who doesn’t wear his holy underpants? Important questions. And yes, holy priestly underpants is a requirement of the law! Ex 28:42-43

To most of us the Law, God’s Law, the Law given by Moses, is a mystery. We sort of dip in when we need it, quote a bit of “thus saith the Lord” when it suits us, and we think maybe the 10 Commandments are quite important – but apart from that we just don’t know what to do with it.

And that’s a problem. Because the Law given through Moses is a massive chunk of the Bible! Not just big parts of Exodus, Leviticus, Numbers and Deuteronomy but the Wisdom literature like Proverbs and Psalms unpack the Law. And the history of Israel from Joshua to 2 Kings is in large part about Israel forgetting or disobeying or even obeying the Law. And the prophets are all talking about the Law.
The Law is a big deal!

So how are we to understand the Law?
Now there’s two mistakes we can make: we either ignore the Law. We say “doesn’t apply to us”. We’re Christians, not Jews.
Or we apply it directly to us. It’s God’s word. He spoke it, I believe it, and I’ll obey it. Now hand me those holy underpants so I can go to church without God killing me.

We can neither ignore it nor apply it directly. For there is both a continuity (continues to us) and a discontinuity (a break) with us and Old Testament believers.

A continuity because this is God’s Word to his people. (diagram1) It is his revelation of himself. To ignore this is to get a skew picture of God. And many Christians today have a warped view of God because they haven’t read the Old Testament. They don’t know Him. This, God’s Law, is written to us.

But there is a massive discontinuity: Jesus. (diagram2) We are here – on this side of the incarnation (God becoming man) and the cross and resurrection. Jesus is the complete revelation of God. This side is partial, but this side, after Christ, is complete.

So as we look at the Law, and indeed any Old Testament text, the questions we need to ask are: (diagram)

1. What did this mean for them then? Because there is a continuity between us and the Old Testament believers. We are God’s people, listening to God’s word.

2. How does Jesus change that? Discontinuity.

We read the Old Testament through the lens of the New Testament. We put on our New Testament “glasses” as it were. The New helps us understand the Old through Jesus.

2 points today.

1. What does the New Testament say about the Law?

2. Do the 10 Commandments apply to us?

So let’s put on our “glasses”: as we think about the Law, how does the New help us to understand it?

1. What does the New Testament say about the Law?

Well, we don’t need to go any further than the words of Jesus. The Sermon on the Mount in Matthew 5 is a study on the law of God. Turn to Matthew 5:17 “Don’t misunderstand why I have come. I did not come to abolish the law of Moses or the writings of the prophets. No, I came to accomplish their purpose.” Or as other translations put it “I came to fulfil the law”

He did not come to abolish it, but to fulfil it. How? In what way is there continuity and in what way discontinuity?

Well, there is discontinuity because it can’t mean that we as Christians must keep the law! Like not eating pork and keeping the Sabbath and wearing priestly underwear. Jesus fulfils the law. He kept it perfectly. And so, Romans 8 in him there is now no condemnation…. 8:3 God did what the law could not do. He sent his own Son…and declared an end to sin’s control over us by giving his Son as a sacrifice for our sins. 4 He did this so that the just requirement of the law would be fully satisfied for us, who no longer follow our sinful nature but instead follow the Spirit.

We are no longer under the law. In Christ we no longer have to obey the law.

Woah! That sounds a bit extreme, Daniel. Sure you’re right? Well, remember from reading Acts: this exact question was a big argument in the early church! Should the new non-Jewish converts be required to obey the law of Moses? (And should Jewish Christians). And the answer was no. No. Christ has fulfilled the law. It purpose is completed in Him. Christians are no longer required to obey the Mosiac law.

That is the discontinuity. Where is the continuity? Ah, we do not obey the law, but we do not abolish or nullify the law. In fact, we are called to go beyond the law. As Jesus continues in Matt 5:18 I tell you the truth, until heaven and earth disappear, not even the smallest detail of God’s law will disappear until its purpose is achieved.…
20
“But I warn you—unless your righteousness is better than the righteousness of the teachers of religious law and the Pharisees, you will never enter the Kingdom of Heaven!”

In the rest of the Sermon on the Mount Jesus extends the Law, saying it’s not just the outward but the inward that counts.
Our righteousness needs to exceed that of the Pharisees – and those were the most holy of holy people. They even went around cutting 10% of their herbs to give to God. And Jesus says that kind of fastidious (fussy, particular, detailed) legalism isn’t enough.

And that’s where the title of this series comes from: fulfilment and freedom. Fulfilment, because in Christ the righteous requirements of the law are fully satisfied for us (Rom 8:4). And freedom, because in His power we are free to be what we were born to be: more and more like Jesus. (Rom 8:29 we are called to be conformed to the likeness of his Son)

Not for us the letter of the Law – but now in every situation the Law of love: what would Jesus do in this situation? What will give him the most glory?

But that’s impossible! We cry! How are we supposed to be better than the Pharisees? How can we be like Jesus? That’s impossible!

Yes! Yes! Yes! Didn’t we get that sense last week as Petter unpacked chapter 19 and the first parts of 20? That our God is a holy God. Our God is a holy God and we are called to be his holy people.
Jesus says in Matt 5:48 But you are to be perfect, even as your Father in heaven is perfect.

Feeling distraught? Feeling worried? Don’t be. That’s why Jesus came. He fulfilled the Law. He kept it so you don’t have to. He has given us his righteousness. So you have already perfectly kept the law of God. In Christ you are perfect. So now live like it. Live out your new identity. We’re not called to obey the Law – we’re called to go beyond it, to exceed it, to not just keep the letter of the law but the Spirit of the Law.

Turn back to Exodus 20 and read v2. I am the LORD your God, who rescued you from the land of Egypt, the place of your slavery.

2 comes before 3. They were rescued before they were given the Law. They didn’t keep the Law to be rescued. It was God’s mercy. And with us. We don’t obey in order to be saved. We obey because we are saved. By nature we do what the law says because we have a new nature.

So our New Testament glasses say: the Law is fulfilled in Christ. And we go beyond it.
But what should we obey? How do we then understand the Law? What about the 10 commandments? Surely they apply?

2. Do the 10 Commandments apply to us?

I want to propose a hypothesis – a way to understand the Law of Moses – that we can use over these next few weeks. And we’ll test it out today on the most important part of the law: the 10 commandments.

And this is it: fulfilment and freedom. Because the law is fulfilled in Christ, and we have his righteousness imputed to us (given to us) – we have already perfectly kept the 10 Commandments. We are free in regard to the Law of Moses! Free to even exceed the requirements of the Law!

So let’s test that out. And see if it works with continuity/discontinuity. Is it in line with God’s word to his people?

Ex 20:1 Then God gave the people all these instructions: 2 “I am the LORD your God, who rescued you from the land of Egypt, the place of your slavery. 3 “You must not have any other god but me.”

Seriously? You think we are free from “you must not have any other god but me”. We can have more gods? Where’s the continuity?

Well, no. Because freedom from the law is not freedom to indulge our sinful nature. We too have been freed from slavery. Not slavery in Egypt, but slavery to sin. So now we are no longer slaves to sin, but slaves of God, slaves to righteousness as Rom 6 puts it.

But more fundamental than that – we have been reborn. As Jesus said to Nicodemus in John 3 “You must be born again of the Spirit”. Or one of my Dad’s favourite verses 2 Co 5:17 This means that anyone who belongs to Christ has become a new person. The old life is gone; a new life has begun!

This is called regeneration. When you believe in Christ the Spirit changes you from the inside out. We are given a new heart. A new nature. We are recreated. We are not the same. On the day the called me to him I died and then I was reborn. The old sinful me died, the new me who wants to live for Christ was born.
As Christians our heart now cries out for God. Whereas before we at worst hated him, at best ignored him – now we long for him. We want to be with our Father. We want to know God. We long to stop loving all these other things that cry out for attention and we want to love him.

So, yes, we are free from the command to have no other gods, because our deepest longing is now to be with him. The Spirit within cries out to the Father. We have a new nature.
How can we have any other gods if we are the very children of God?

It is not law that keeps us from idolatry. It is identity. We need to remember who we are!

4 “You must not make for yourself an idol of any kind or an image of anything in the heavens or on the earth or in the sea. 5 You must not bow down to them or worship them, for I, the LORD your God, am a jealous God who will not tolerate your affection for any other gods. I lay the sins of the parents upon their children; the entire family is affected—even children in the third and fourth generations of those who reject me. 6 But I lavish unfailing love for a thousand generations on those who love me and obey my commands.

Are we free from this? Can we make images or pictures of God to worship? What about icons, holy relics, statues of saints, Mary, etc..?
Well, as the Unfortunate Incident with the Golden Calf in chapter 32 shows, making an image of God quickly turns to idolatry – we worship the thing instead of God. That quickly becomes our God, rather than the true and living God. Freedom from Law is not licence to sin!
But anyway, for us as Christians, why would we make an image of God when we already have the perfect representation of God in Jesus Christ? As Jesus said “If you have seen me, you have seen the Father.” (John 14:9). Or Col 1:15 Christ is the visible image of the invisible God.

As Petter pointed out last week, this is not about drawing a picture of Jesus or even movies – but it is about worshiping things instead of God, and trying to get power over God by reducing him to a thing that you can put away in a cupboard or something.

That’s why we need to get our view of God from the Spirit’s words to us in the Bible, so that we see Jesus more clearly. Not from artwork or films or memes or other “pictures” of God. We need to know the true God as revealed in the Living Word.

Just a note on v5. Why does God punish the third and fourth generations? Think about how sin affects people. I know a man whose father was a drunkard, who beat up his mom in front of him. That affects you. He bears scars which have affected his relationship with his own kids. He is a Christian so much of that has healed, but there are still issues. And his kids in turn will pass it on. Sin has a generational impact.

But God’s mercy is greater than our sin. 6 But I lavish unfailing love for a thousand generations on those who love me and obey my commands.

7 “You must not misuse the name of the LORD your God. The LORD will not let you go unpunished if you misuse his name.”

The third “word” in v7 is about how we speak about God. Yes, we are free from the law, so we can misuse God’s name, speak badly about him, drag his name through the mud. But can we?
That is the name we ourselves bear. It’s like me tearing down my father’s name – “that Jack Garratt, he’s a terrible man, an awful person, like all the Garratt’s”.
Why would I do that? I bear my father’s name. I love him. Therefore my words will honour him and respect him.

Likewise we bear the name of God. We are his children, his ambassadors, his priestly representatives on earth. Why on earth would a child of God misuse the name of Jesus?

Again, it is not Law, but love, our new nature, our identity, that compels us to do what the Law requires. Fulfilment in Christ, free to exceed the law!

8 “Remember to observe the Sabbath day by keeping it holy. 9 You have six days each week for your ordinary work, 10 but the seventh day is a Sabbath day of rest dedicated to the LORD your God. On that day no one in your household may do any work. This includes you, your sons and daughters, your male and female servants, your livestock, and any foreigners living among you. 11 For in six days the LORD made the heavens, the earth, the sea, and everything in them; but on the seventh day he rested. That is why the LORD blessed the Sabbath day and set it apart as holy.”

Ooh. Here we have a nice juicy topic. Maybe we’re happy that the laws about holy underpants don’t apply to us, but the Sabbath? C’mon. That applies, surely? Many of us grew up with that. No dancing on a Sunday. No card playing. No movies. No non-Christian music. That kind of stuff. By the way, do you know why you can’t have sex on a Sunday? Because it might lead to dancing.

But seriously, there’s a big problem with claiming the Sabbath as LAW.
Firstly, then why do you eat bacon and shellfish? In other words why are you being inconsistent and not keeping the other 637 or so laws?
Secondly, we’re not Jews.
Thirdly, Sabbath was a Saturday, not a Sunday. So if we’ve understood enough to change the day we honour God from the day the Jews had to the day when Jesus rose to life from the dead – surely we should understand that that desire to set aside time to honour Him comes from love and not from law.

Our key way of thinking about the Sabbath comes from Jesus himself. Mk 2:27 Then Jesus said to them, “The Sabbath was made to meet the needs of people, and not people to meet the requirements of the Sabbath. 28 So the Son of Man is Lord, even over the Sabbath!” 3:1 Jesus went into the synagogue again and noticed a man with a deformed hand. 2 Since it was the Sabbath, Jesus’ enemies watched him closely. If he healed the man’s hand, they planned to accuse him of working on the Sabbath. 3 Jesus said to the man with the deformed hand, “Come and stand in front of everyone.” 4 Then he turned to his critics and asked, “Does the law permit good deeds on the Sabbath, or is it a day for doing evil? Is this a day to save life or to destroy it?”

The Pharisees had reduced the Sabbath to not working. Jesus points out that the purpose of the Sabbath is honouring God. We rest in order to spend time with God. The Sabbath is made for us, to help us to honour God. Not us made to conform to the Sabbath.

So as Christians we are not required to keep the Sabbath. That’s why we don’t stone our medical people for working on Sunday! Because love for those who are sick takes precedence.
And if you think that preaching is “resting” – it isn’t. I’m certainly working on a Sunday!

Now there is a timeless principle in here – did you see it? In v11. We are part of creation, and therefore we need to rest. So resting is a wise. A day of rest for the nation is a good thing. The Soviets tried a 10 day week and it failed. 6 days work, 1 day rest is the way God has designed things.

But I need to make sure I take some time to rest, to not work, recognising my limitations as a created being. Needing rest reminds me that I’m not God. And I need to set aside time to be with the Lord, and be with his people.
That’s keeping the Sabbath, exceeding the Sabbath.

As Christians we are in Christ, right at the heart of that God-given rest, that perfect relationship. That’s what we long for. So we honour God not just on a Sunday but every day. And we set aside time to rest and time to be with Him and His people, at church, at Bible study and beyond.

We don’t keep the Sabbath. We go beyond it. And yes, you can dance, and even play cards on the Sabbath as a Christian. In fact, on any day. Just be sure to honour Christ in everything you do!

Do you see why now Paul says in Romans 3:31 Do we then overthrow the law by this faith? By no means! On the contrary, we uphold the law. (ESV)

We uphold the law because we follow the law of the Spirit, the law of love. And that love compels us, because of our new nature, to honour God in all that we do. We go beyond Sabbath, beyond clean lips, beyond merely avoiding idols, to the very heart of God, the relationship between Father, Son and Spirit. By faith we are there. That is the arena of grace in which we now stand.

Now I had planned to go through the rest of the 10 words from God boomed out from the top of the mountain, but our heads are probably spinning now. So we’ll leave that to next week, along with the delightful prohibition against having steps up to the altar because people might look up your robe! Holy underpants alert! And we’ll think about what that could possibly mean for us today.

Dear friends, if we are in Christ we are no longer under the law. It has been fulfilled for us. We are caught up into the very relationship the Son has with the Father.
The Son does the Father’s will, not because he is obliged to (Law), but because his love for the Father is such that he cannot do otherwise. It would be to deny his very nature. (Gerald Bray).
And we have that same nature now within us. We do the Father’s will, not because of obligation, of Law, but because we love Him. We love Him and to act otherwise is to deny our nature.

That’s why before you meet Christ sinning comes naturally.
After Christ you are reborn and it grates to sin. As my Dad’s friend said “you can’t sin properly anymore”. It’s now against our fundamental nature! No law – it is fulfilled – but instead the freedom to be what we were reborn to be through the Spirit who gives life. Fulfilment and freedom!

Let’s pray.

2. Mosebok 20: Oppfyllelse og frihet

2. Mosebok 20

Lytt til MP3

Forrige søndag sa Petter: «Når ikke-kristne ønsker å gjør oss flau, bruker de loven i det Gamle Testamentet!»

Og hvor sant er det? «Har du ikke lest» sier de med glis. «burde du ikke steine homofile, ikke bare stemme mot dem?» og «Hvorfor har du på deg klær laget av to typer stoff» og «hvorfor spiser du bacon og skalldyr?»

Og vi blir satt ut. Og kanskje mumler noe som «Vi er i Det Nye Testamentet».

Men vi er forvirret. Hva ER forholdet mellom det gamle og det nye testamentet. Hvorfor steine vi ikke folk? Hvorfor kan vi spise svinekjøtt? Hvorfor dreper ikke Gud presten som ikke ha på seg hans hellige underbukser? Viktige spørsmål.
Og ja, hellige preste-underbukse er et krav under loven (28:42)!

For de fleste av oss er Loven, Guds lov, Moseloven, et mysterium. Vi dypper inn når vi trenger det, sitere litt «så sier Herren» når det passer oss, og vi tror kanskje at de 10 bud er ganske viktig - men bortsett fra det vet vi ikke helt hvordan vi skal forholde oss til den.

Og det er et problem. Fordi Moseloven er en stor del av Bibelen! Ikke bare Mosebøkene, men visdommen i Ordspråk og Salmene er basert på Loven, og Israels historie fra Josva til 2.kongebok handler i stor grad om Israel som glemmer loven, er ulydig mot loven, og av og til er lydig mot loven. Og alle profetene snakker om loven.
Loven er en vesentlig og viktig del av vår gudsbilde!

Derfor: hvordan skal vi forstå loven?
Og her er det to feil vi kan gjøre: Vi kan avviser loven. Vi er kristne, ikke jøder. Vi sier «gjelder ikke oss». Og later som den ikke eksistere.

Eller vi lese det som det gjelder oss direkte: Det er Guds ord. Han sa, jeg tror det, ferdig. Gi meg da mine hellige underbukser så jeg kan gå i kirken uten at Gud dreper meg!

Vi kan verken avviser eller ta det direkte til oss. For det er både en kontinuitet (fortsettelsen) og en diskontinuitet (brudd) med oss ​​og det gamle testamentet.

En kontinuitet fordi dette er Guds Ord til sitt folk. (diagram 1) Det er hans åpenbaring av seg selv. Å avvise eller overse dette er å få et skeivt bilde av Gud. Og mange kristne i dag har et feil bilde av Gud fordi de har ikke lest Det Gamle Testamentet. De kjenner ham ikke. Dette, Guds lov, er skrevet til oss.

Men det er et stort diskontinuitet: Jesus. (diagram2) Vi er her - på denne siden av inkarnasjonen (Gud blir menneske) og korset og oppstandelsen. Jesus er Guds fullkommen åpenbaring av seg selv. Denne siden er delvis, men denne siden, etter Kristus, er fullkommen.

Når vi ser på loven, og egentlig noen som helst tekst fra det gamle testamentet, vi må spørre: (diagram)

1. Hva betydde dette for dem da? Fordi det er kontinuitet mellom oss og de troende i det gamle testamentet. Vi er Guds folk, og hører på Guds ord.

2. Hvordan endrer Jesus dette?

Hvordan forstår israelittene Loven, og hvilken forskjell gjør Jesus? Da vil vi forstå hva loven sier til oss i dag?

Vi leser det gamle gjennom det nye testamente. Vi må så å si sette på våre nye testament «briller». Det nye hjelper oss å forstå det gamle gjennom Jesus.

2 punkter i dag:

1. Hva sier Det nye testamente om loven?

2. Gjelder de 10 bud oss?

La oss da ta på våre «briller»: Når vi tenker på loven, hvordan hjelper den Nye oss til å forstå den?


1. Hva sier Det Nye Testamentet om Loven?

Her trenger vi ikke å gå lenger enn Jesu ord. Bergprekenen i Matteus 5 er en studie i Guds lov. Bla om til Matteus 5:17 Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.

Han kom ikke for å oppheve den, men for å oppfylle. Hvordan? På hvilken måte er det kontinuitet og på hvilken måte diskontinuitet?

Det som er tydelig er at det er diskontinuitet fordi det ikke kan bety at vi som kristne må holde loven! Som å ikke spise svinekjøtt og holde sabbaten og ha på seg hellig preste-undertøy! Jesus oppfyller loven. Han holdt loven fullstendig. Derfor Romerbrevet 8:1 i ham er det nå ingen fordømmelse.... 3 Det som var umulig for loven…det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer…og holdt dom over synden i oss. 4 Slik ble lovens krav oppfylt i oss som ikke lever slik kjøttet vil, men slik Ånden vil.

Vi er ikke lenger under loven. I Kristus har vi oppfylt loven og derfor trenger ikke lenger å adlyde den. Den er dø.

Oi, oi oi! Det høres litt ekstremt ut, Daniel. Sikker på at du har rett? Husk da vi leste Apostlenes gjerninger: akkurat dette spørsmålet var et stort tema i urkirken! Skal de nye ikke-jødiske troende bli pålagt å adlyde Moseloven? Og hva med jødiske kristne. Og svaret var nei. Nei, Kristus har oppfylt loven. Lovens formål er fullført i Ham. Kristne er ikke lenger pålagt å adlyde Moseloven.

Det er diskontinuiteten. Men hvor er kontinuiteten? Å, vi adlyder ikke loven, men vi opphever ikke loven. Faktisk er vi kalt til å gå forbi loven. Som Jesus fortsetter i Matt 5:18 Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå – før alt er skjedd….
20 Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket.

I resten av Bergprekenen utvider Jesus loven og sier at det er ikke bare det ytre, men det indre som teller. Ikke det vi gjør men det vi tenker!

Vår rettferdighet må overgår de fariseernes - og de var de mest hellig folk som fantes. De gikk til og med og skjæret av en tiende av sine urter for å gi til Gud!
Og Jesus sier at slik pirkete lovlydighet er ikke nok.

Og det er her tittelen på denne serien kommer inn: oppfyllelse og frihet. Oppfyllelse, for i Kristus er lovens rettferdige krav oppfylt i oss (Rom 8:4). Og frihet, for i hans kraft er vi fri til å være det vi ble skapt til å være: mer og mer Jesus lik. (Rom 8:29 vi er kalt til å bli formet etter hans Sønns bilde).

Ikke for oss lovens bokstav - men nå i hver situasjon kjærlighetens lov: hva ville Jesus ha gjort i denne situasjonen? Hva vil ære han mest?

«Men det er umulig!» vi roper! Hvordan i all verden skal vi være bedre enn fariseerne? Hvordan kan vi være Jesus lik? Umulig!

Ja! Ja! Og atter ja! Skjønte vi ikke det forrige uke da Petter forklarte kapittel 19 og de første versene i 20? At vår Gud er en hellig Gud. Vår Gud er en hellig Gud og vi er kalt til å være hans hellig folk! Jesus sier i Bergprekenen Matt 5:48 Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen.

Bekymret? Slapp av. Derfor kom Jesus. Han oppfylte loven. Han holdt den fordi vi kunne ikke. Og vi trenger ikke. Han har gitt oss hans rettferdighet. I Guds øyne har allerede holdt Guds lov, perfekt. I Kristus er du fullkommen. Leve slik, da! Lev ut din ny identitet!

Vi er ikke kalt til å adlyde loven - vi er kalt for å gå lenger enn den, å overskride den. Ikke bare lovens bokstav, men lovens Ånd.

Bla tilbake til 2. mosebok 20. Les v2. Jeg er HERREN din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.

2 kommer før 3. De ble reddet – frelst – før de fikk loven. De holdt ikke loven for å bli frelst. De ble frelst av Guds nåde. Og slik er det med oss. Vi er ikke lydig for å bli frelst. Vi er lydig fordi vi er frelst. Av natur gjør vi det loven sier fordi vi har en ny natur.

Så, vår Ny Testament briller sier: Loven er oppfylt i Kristus. Og vi går forbi den.
Men hva skal vi adlyde? Hvordan forstår vi da loven? Hva med de 10 bud? De gjelder jo for oss ikke sant?


2. Gjelder de 10 bud oss?

Jeg vil foreslå en prinsipp - en måte å forstå Moseloven på - som vi kan bruke i løpet av de neste ukene. Og vi skal teste det ut i dag på den viktigste delen av loven: de 10 bud.

Og prinsippet er: oppfyllelse og frihet. Fordi loven er oppfylt i Kristus, og vi har hans rettferdighet tilskrevet oss (gitt til oss) - vi har allerede holdt de 10 bud. Vi er fri i forhold til Moseloven! Fri til å forbigå lovens krav!

La oss da teste det ut. Og se om det fungerer med kontinuitet / diskontinuitet. Er det i tråd med Guds ord til sitt folk?

Ex 20:1–3 Gud talte alle disse ordene: 2 Jeg er HERREN din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset. 3 Du skal ikke ha andre guder enn meg.

Seriøs? Du tror vi er fri for «du skal ikke ha andre guder enn meg». Vi kan ha flere guder? Hvor da er kontinuiteten?

Nei. Jeg mener ikke det. Fordi frihet fra loven er ikke friheten til gi etter til våre syndige natur! For vi er også blitt ført ut av slaveri. Ikke slaveri i Egypt, men slaveri til synd. Nå er vi ikke lenger slaver for synd, men Guds slaver, rettferdighetens slaver som Romerbrevet 6 sier.

Men dypere, mer grunnleggende, fundamentalt enn det: vi er blitt gjenfødt. Som Jesus sa til Nikodemus i Johannes 3 «Du må bli født på ny av Ånden». Eller en av min fars favoritt vers 2 Kor 5:17 Den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!

Dette kalles regenerasjon eller gjenskapelse. Når du tror på Kristus, forvandler Ånden deg fra innsiden og ut. Vi får et nytt hjerte. En ny natur. Vi er skapt på ny. Gjenskapt. Vi er ikke lenge det samme. Den dagen Han kalte meg, døde jeg, og da ble jeg født på ny. Den gamle syndige meg døde, den nye meg som vil leve for Kristus ble født.
Som kristne nå lengter vi etter Gud. Mens før vi i verste fall hatet ham, og i beste fall bare overså ham - nå elsker vi ham. Vi ønsker å være sammen med vår Far. Vi ønsker å kjenne Gud. Vi lengter etter å slutte å elske alle disse andre ting, andre guder som roper ut for oppmerksomhet og vi vil elske ham alene.

Så jeg vil påstå at, ja, vi er fri fra befalingen for å ikke ha andre guder, for vår dypest lengsel er nå å være med ham. Ånden i oss roper ut til Faderen. Vi har en ny natur.
Hvordan kan vi ha andre guder hvis vi er Guds barn?

Det er ikke loven som holder oss fra avgudsdyrkelse. Det er identitet. Vi må huske hvem vi er!

4 Du skal ikke lage deg gudebilder, ingen etterligning av noe som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. 5 Du skal ikke tilbe dem og ikke la deg lokke til å dyrke dem! For jeg, HERREN din Gud, er en nidkjær Gud som straffer barn i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd når de hater meg, 6 men viser trofast kjærlighet i tusen slektsledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.

Er vi fri fra dette? Kan vi lage bilder av Gud til å tilbe? Hva med ikoner, hellige relikvier, statuer av helgene, Maria, osv...?
Den Uheldige Hendelsen med Gullkalven i kapittel 32 viser oss at det er ikke noe god ide, for det å lage et bilde av Gud utvikler seg raskt til avgudsdyrkelse - vi tilber tingen i stedet for Gud! Det kan fort bli vår Gud, i stedet for den sanne og levende Gud. Frihet fra loven er ikke frihet til å synde!

Men uansett, for oss kristne, hvorfor skulle VI lage et bilde av Gud når vi allerede har Guds perfekte bilde i Jesus Kristus? Som Jesus sa: «Hvis du har sett meg, har du sett Faderen.» (Johannes 14: 9). Eller Kol 1:15 Kristus er den usynlige Guds bilde

Som Petter påpekte i forrige uke handler det ikke om å tegne et bilde av Jesus eller Jesusfilmen - dette handler om å tilbe ting i stedet for Gud og å prøve å få makt over Gud ved å redusere ham til en ting du kan legge bort i en skap eller noe.

Derfor må vi få vår Gudsbilde fra Åndens ord til oss i Bibelen, slik at vi ser Jesus tydeligere. Ikke fra kunst eller filmer eller Internett «memes» eller andre "bilder" av Gud. Vi trenger å kjenne den sanne Gud som er åpenbart i det Levende Ordet.

Bare et lite kommentar på v5. Hvorfor straffer Gud den tredje og fjerde generasjonen? Tenk på hvordan synd påvirker mennesker. Jeg kjenner en mann som hadde en far som var alkoholiker, og som banket opp moren hans foran hans øyne som småbarn. Det påvirker et mennesket. Han bærer arr som har igjen påvirket hans forhold til sine egne barn. Han er kristen, så mye av det har blitt helbredet, men det er fortsatt problemer. Og barna hans igjen vil sende den videre til sine barn. Synd har en generasjonsvirkning.

Men Guds nåde er større enn vår synd. 6 Jeg viser trofast kjærlighet i tusen slektsledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.

7 Du skal ikke misbruke HERREN din Guds navn, for HERREN frikjenner ikke den som misbruker hans navn.

Det tredje «ord» i v7 handler om hvordan vi snakker om Gud. Ja, vi er fri fra loven, så vi kan misbruke Guds navn, snakke dritt om ham. Men hvorfor? Det er navnet vi selv bærer. Det er som om jeg river ned min fars navn – «Han Jack Garratt, forferdelig mann, en elendig person, som alle de Garratts».
Hvorfor i all verden skulle jeg gjøre det? Jeg bærer min fars navn. Jeg elsker han. Derfor vil mine ord ære ham og respektere ham.

På samme måte bærer vi Guds navn. Vi er hans barn, hans ambassadører, hans presterepresentanter her på jorden. Hvorfor ville et Guds barn misbruke Jesu navn?

Igjen ser vi at det er ikke lov men kjærlighet, vår nye natur, vår identitet, som tvinger oss til å gjøre det loven krever. Oppfyllelse i Kristus, fri til å overgå loven!

8 Husk sabbatsdagen og hold den hellig. 9 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, 10 men den sjuende dagen er sabbat for HERREN din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken slaven eller slavekvinnen din, verken buskapen din eller innflytteren som bor i byene dine. 11 For på seks dager laget HERREN himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet HERREN sabbatsdagen og helliget den.

Å, her har vi et saftig tema! Kanskje vi er glade for at loven om hellige underbukser ikke gjelder for oss, men sabbaten? Kom igjen. Det gjelder, sikkert?
Mange av oss vokste opp slik. Det er forbudt å danse på søndag. Ingen kortspill. Ikke noe kino for der bor djevelen! Ikke noe ikke-kristen musikk. Sånne ting.

Men det et stort problem med å si at vi må holde sabbaten som loven sier.
For det første, da hvorfor spiser du bacon og skalldyr? I andre ord, hvorfor er du inkonsekvent og ikke holder de andre cirka 637 lovene?
For det andre er vi ikke jøder.
For det tredje var sabbaten en lørdag, ikke en søndag. Så hvis vi har forstått nok til å endre dagen vi tilbe Gud fra den dagen jødene hadde til dagen da Jesus sto opp igjen til livet fra de døde, bør vi forstå at ønsket om å sette bort tid for å ære Ham kommer av kjærlighet og ikke fra loven.

Vår viktigste måte å tenke på sabbaten kommer fra Jesus selv. Mk 2:27–3:5 Og Jesus sa til dem: «Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten. 28 Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten.» 3:1 Han gikk igjen inn i synagogen. Der var det en mann med en hånd som var visnet. 2 Og de holdt øye med Jesus for å se om han ville helbrede mannen på sabbaten, så de kunne reise anklage mot ham. 3 Men han sa til mannen med den visne hånden: «Reis deg og kom fram!» 4 Så spurte han dem: «Hva er tillatt på sabbaten? Å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ta liv?»

Fariseerne hadde redusert sabbaten til det å ikke arbeide. Jesus påpeker at sabbats hensikt er å ære Gud. Vi hviler for å tilbringe tid sammen med Gud. Sabbaten er til for oss, for å hjelpe oss å ære Gud.

Som kristne er vi ikke pålagt å holde sabbaten. Derfor steiner vi ikke de av oss som jobbe på sykehuset på en søndag! Fordi kjærligheten til de syke er større en loven. Og jeg hviler ikke på søndager. Det å preke er ikke å hvile! Jeg jobber mye hver søndag!

Men fordi vi er ikke under lov, betyr det at vi kan bare jobbe så mye vi vil. Nei, for det er et tidløst, skapelsens, prinsipp der i v11. 11 For på seks dager laget HERREN himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han.
Vi er en del av skapelsen, og derfor må vi hvile. Det er ikke pålagt men det er uklokt å ikke hvile. En hviledag er en velsignelse. Russland prøvde ut en 10 dagers uke en gang og det mislyktes. 6 dagers arbeid, 1 dags hvile er hvordan Gud har skapt oss.

Derfor må jeg sørge for at jeg tar litt tid å hvile, og ikke jobbe, for da anerkjenne at jeg er ikke Gud. Jeg gir etter for mine begrensninger som et skapt vesen. Og jeg må sette bort tid til å være hos Herren, og være med sitt folk.
Som kristne er vi i Kristus, i den gudgitte hvilen, i det perfekte forholdet mellom Far, Sønn og Ånd. Det er det vi lengter etter. Så vi ære Gud ikke bare på en søndag, men hver dag. Og vi sette av tid til hvile og tid til å være sammen med Gud og Hans folk, i gudstjeneste, Bibelgruppe og utover.

Vi holder ikke sabbaten. Vi går utover det. Og ja, du kan danse, og til og med spille kort på sabbaten som en kristen. Faktisk, på en hvilken som helst dag. Bare vær sikker på å ære Kristus i alt du gjør!

Forstå vi nå hvorfor Paulus sier i Romerne 3:31 Opphever vi da loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven.

Vi stadfester, opprettholder, loven fordi vi følger Åndens lov, loven om kjærlighet. Og den kjærligheten tvinger oss på grunn av vår nye natur til å ære Gud i alt vi gjør. Vi går utover sabbaten, utover rene lepper, utover bare å unngå avguder, til Guds hjerte, forholdet mellom Far, Sønn og Ånd. Av tro er vi der. Det er i nådens domene der vi nå stå.

Jeg hadde egentlig planlagt å gå gjennom resten av de ti ord fra Gud som var dundret ut fra fjelltoppen av Gud, men jeg tror vi har nå tunge hoder. Så la oss sette det av til neste uke, sammen med det herlige forbud mot en trapp opp til alteret fordi folk kunne kanskje ser opp under klærne dine! Hellig underbukser! Og vi skal tenke gjennom hva det i all verden kan bety for oss i dag.

For å oppsummere. Kjære brødre, hvis vi er i Kristus, er vi ikke lenger under loven. Den har blitt oppfylt for oss. Vi tar del i Gud, i forholdet Sønnen har med Faderen.
For Sønnen gjør Faderens vilje, ikke fordi han er forpliktet (lov), men fordi hans kjærlighet til Faderen er slik at han ikke kan gjøre noe annet. Det ville være å benekte sin natur. (Gerald Bray).
Og vi har samme natur nå inne i oss. Vi gjør Faderens vilje, ikke på grunn av forpliktelse, lov, men fordi vi elsker Ham. Vi elsker Ham og å handle ellers er å nekte vår egennatur.

Det er derfor før du møter Kristus, det å synde kommer naturlig, av seg selv. Etter Kristus blir du gjenfødt, og det å synde støte. Som min fars venn sa: «Du kan ikke synde ordentlig lenger». Det er nå mot vår fundamental natur!
Ikke loven - det er oppfylt - men i stedet friheten til å være den vi ble gjenfødt for å være gjennom Ånden som gir livet.
Oppfyllelse og

søndag 22. april 2018

Romerbrevet i et nøtteskall.

Et tilbakeblikk i 45 minutter!

Lytt til MP3

Herren gi oss i dag at vi vil se evangeliets herlighet og glede. Åpne våre øyne for din barmhjertighet. La oss føle det! Amen.

Når Debby snakker, hører jeg på henne. Jeg gir henne min full oppmerksomhet. Jeg konsentrerer meg ikke bare om hva hun sier, men hvordan hun sier det. Hennes ord er verdifulle for meg fordi jeg elsker henne.
På samme måte med Herrens ord til oss. Vi vil fokusere på Hans ord fordi det han sier er verdifullt for oss. Vi ønsker ikke å være halvhjertet eller avvise deler av det han sier fordi vi ikke liker det. Vi vil suge til oss hvert ord.

Det er min bønn for oss i dag da vi se tilbake over dette fantastiske brev til menighetene i Roma. Dessverre er det for langt å lese det hele, men vi skal ta noen høydepunkter, og minne oss på de store sannhetene vi har lært disse siste månedene av vår Apostelen, Paulus, og hans ord inspirert av Den Hellige Ånd.

Ro 1:1–4 Paulus, Kristi Jesu tjener, hilser dere, jeg som er kalt til apostel og utvalgt til å forkynne Guds evangelium, 2 det som Gud på forhånd har gitt løfte om gjennom sine profeter i hellige skrifter. 3 Det er evangeliet om hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, kommet som menneske av Davids ætt, 4 ved hellighets Ånd stadfestet som Guds mektige Sønn ved oppstandelsen fra de døde.

Hva er evangeliet? Det er «Jesus Kristus, vår Herre.»

Jesus, mannen som er født i Betlehem, fullstendig menneske,
Kristus, den lovede redningsmannen, frelseren,
som er fullstendig Gud: Herre, Gud den aller høyeste, andre Personen i Treenighet.
Fullstendig Gud, fullstendig menneske, født for å frelse oss av kjærlighet. Jesus Kristus, vår Herre.

Ikke overraskende da at nøkkelverset i Romerbrevet, og nøkkelverset som driver denne menighet, er 1:16: For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. Og v17 fortsetter For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.

Evangeliet er Guds kraft til frelse for alle som tror.

Hvorfor? Hvorfor trenger vi evangeliet? Er vi ikke gode mennesker? Hvorfor må evangeliet være Guds kraft? Hvorfor ikke vår kraft? 1:18 gir svaret:

Ro 1:18–23 Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett. 19 For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram. 20 Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning. 21 De kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket. 22 De påsto at de var kloke, men de endte i dårskap. 23 De byttet ut den uforgjengelige Guds herlighet med bilder av forgjengelige mennesker, fugler, firbeinte dyr og krypdyr.

Se deg rundt i verden. Rotet og ødeleggelsen vi ser rundt oss er bevis på Guds dom. Han gir oss over, forlater oss til vår dumhet. Han la oss synde.

Rom 1:18 Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett.

Evangeliet må være noe FRA Gud TIL oss (ikke vi nå ut til Gud) fordi vi er syndere og er derfor under Guds rettferdig dom – og hans vrede henger over oss.

Og kapittel 2 sier utveien er ikke godhet, moralitet - fordi den gode personen bare fordømmer seg selv! Å lyve er galt, men vi alle lyver.

Å bli en jøde hjelper heller ikke. Fordi jøden som skal holde loven, gjør det ikke. I stedet for at loven bringer frelse, bringer den fordømmelse.

Og så slutter vi med denne alvorlige konklusjonen i 3:10.

Ro 3:10 For det står skrevet: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste. 11 Det finnes ikke én som forstår, ikke én som søker Gud. 12 Alle er kommet på avveier, alle er fordervet. Det finnes ikke én som gjør det gode, ikke en eneste. 13 Strupen deres er en åpen grav, på tungen har de svik, under leppene ormegift, 14 munnen er full av forbannelse og bitterhet. 15 De er raske på foten når de vil utøse blod, 16 der de ferdes, er det ødeleggelse og elendighet. 17 Fredens vei kjenner de ikke. 18 Frykt for Gud har de ikke for øye. 19 Vi vet at alt det loven sier, er sagt til dem som har loven, for at hver munn skal tie og hele verden stå skyldig for Gud. 20 For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne.

Synd. Det er et ord som er veldig misforstått. Av en eller annen merkelig grunn tror folk det har noe med sex å gjøre. Det er brukt i reklame som noe positivt! «Det er så deilig det er syndefullt.»

Men synd har ingenting med sex, samliv, å gjøre. Det handler faktisk ikke først og fremst om dårlig oppførsel. Synd er ikke at vi gjør det som er galt. Synd er et ødelagt forhold mellom oss og Gud. Vi har oversett ham, ikke lyttet til ham, ødelagt hans lover, på en måte knuste hjertet hans. Vi har levd for vår egen ære, og ikke for Guds ære.
Og det er ikke noe bra. Fordi en brudd i vårt forhold til Gud (vertikal) ødelegger vårt forhold med hverandre (horisontal). Skilsmisse, mord, juks, tyveri, sladder, krig, hat, løgn, utroskap, løftebrudd, osv. – roten til alt det dårlige vi ser rundt oss er på grunn av det vertikal bruddet med Gud. Vi er ikke skapt til å være uavhengig. Det går galt. Og vi er alle berørt av det. Å være er menneske er å være en synder.

Det teologiske begrepet for dette er «total fordervelse». Det er at alt vi gjør er påvirket av synd. Ikke at alt vi gjør er synd, men alt vi gjør er påvirket av synd.

For eksempel: dette glasset med vann er perfekt. Ren. Men legg til en dråpe synd (saft) – og se hvordan den gjennomsyrer hele glasset! Ikke alt vannet har blitt til saft - men alt vannet er påvirket av saften.

Slik er det med oss. Ikke alt vi er, er bare synd. Men alt vi gjør, tror, ​​sier, føler, er påvirket av synd (til forskjellige grade). Vi lever for å ære oss selv. Jeg er nummer en. Derfor kan vi aldri frelse oss selv!
Å legge gode gjerninger til et selv-fokusert, selv-ærende liv virker ikke. Kan ikke. Det fordømmer oss bare.

Som Martin Luther sa: «De prøve å tjene til seg Guds rettferdighet ved egen innsats, egen prestasjon, prøver å tilfredsstille Gud med synder!»

Vi trenger noen utenom til å redde oss. Vi trenger nåde. Vi kan ikke skape vår egen godhet, vår egen rettferdighet, vi må få det.

Og det er derfor vi skammer oss ikke over evangeliet! Nei, vi JUBLER over evangeliet! For i det åpenbares Guds rettferdighet - en rettferdighet FRA Gud.

Martin Luther som ung munk var veldig bevisst på sin egen synd. Han ble munk fordi han ble neste truffet av et lynnedslag, og han var så redd for å dø og møte Gud at han lovet å gi sitt liv til Gud – og ble en munk. Men jo mer han leste Bibelen, jo mer redd ble han! Guds standard var umulig høy! Hvem i all verden kunne bli så god? Hvordan kunne han oppnå det nivået av rettferdighet.
Og Luther begynte å misliker Gud sterkt. Byrden var for stor.

Da en dag leste han Rom 1:17 For i [evangeliet] åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. Og han sier «Her følte jeg at jeg var fullstendig født på ny og hadde gått inn i selve paradis gjennom åpne porter».

20 For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne. 21 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. 22 Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, 23 for alle har syndet og mangler Guds herlighet. 24 Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. 25 Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. For han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått. 26 Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han kjenner den rettferdig som tror på Jesus. 27 Hva har vi da å være stolte av? Ingenting! Hvilken lov sier det? Gjerningenes lov? Nei, troens lov. 28 For vi hevder at mennesket blir rettferdig ved tro, uten lovgjerninger. 29 Er vel Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også Gud for andre folkeslag? Jo, også for dem. 30 For Gud er én, han som rettferdiggjør omskårne av tro og uomskårne ved samme tro. 31 Opphever vi da loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven.

Oi! Oi! Oi! Pris Herren! Men nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart. Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus. Bruddet kan bli reparert! Gjennom Jesu død FÅ vi Hans rettferdighet. Det er en bytte: min urettferdig, syndig, forvirret liv. For hans.
Mitt liv (saft glass) tar ham. Hans liv (rent vann) få jeg.
Min urettferdighet, min synd, ble drept på korset. Hans liv bor nå i meg. Det er evangeliet.

La oss synge!

Barnekirke.

Ok. Vi hadde kommet fram til Rom 3:21 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. 22 Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror.

Og Paulus bruker da tre bilder for å forklare hva Jesus gjorde på korset. Domstolen, hvor vi er erklært uskyldige: rettferdiggjort. Slave-torget, hvor du handlet slaver, hvor vi er kjøpt fri: forløst. Og tempel alteret, hvor Guds rettferdige vrede er tilfredsstilt: forsonet.

Vi er rettferdiggjort, forløst, forsonet.

Og slik har det alltid vært. Abraham ble frelst av nåde. Og kong David også. Alle som ble frelst ble frelst av nåde.

Petter Ro 4:1–8 Hva skal vi da si om Abraham, vår jordiske stamfar? Hva oppnådde han? 2 Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det. 3 For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. 4 Den som har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde. 5 Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror. 6 Slik priser også David et menneske salig når Gud regner det som rettferdig uten at det har gjerninger: 7 Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult. 8 Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner synd.

Birthe Ro 5:1–11 Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. 2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet. 3 Ja, ikke bare det, vi er også stolte over lidelsene. For vi vet at lidelsen gir utholdenhet, 4 utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. 5 Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss. 6 Mens vi ennå var svake, døde Kristus for ugudelige da tiden var inne. 7 Selv for et rettskaffent menneske vil vel neppe noen gå i døden. Eller kanskje ville noen gjøre det for en som er god. 8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. 9 Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden! 10 For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv! 11 Ja, ikke bare det, vi har også vår stolthet i Gud, ved vår Herre Jesus Kristus, han som har gitt oss forsoningen.

Så i Kristus blir vi flyttet fra dommens rike til nådens rike, og vårt bidrag er å stole på (ha tro på) hans frelsesvei.

Og det er ikke bare vår fremtid som er sikret, det er vårt liv nå. Nytt liv starter nå. Vi er frelst gjennom Jesu død og gjennom hans liv. Vi har nytt liv! Ikke bare frelst FRA synd, men frelst FOR Gud. Vi lever nå for Guds ære. Synd fører til døden, men tro på Jesus fører til liv.

Ro 5:12 Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet.
…17 Døden fikk herredømme på grunn av ett menneskes fall. Hvor mye mer skal da ikke de som tar imot Guds store nåde og rettferdighetens gave, eie livet og få herredømme ved den ene, Jesus Kristus. 18 Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.

Som menneske er vi alle syndere, fordi vi alle er født «i Adam». Hans «synd DNA» er i oss, og vi alle bekrefter at vi er syndere nesten umiddelbart. Bare se på barn! Ingen lærer dem å synde…
Det er derfor Gud må være suveren over frelsen. Hvis vi hadde noen rolle å spille i frelsen, så ville de ufødte, de psykisk utviklingshemmet, babyene og småbarnene har ingen mulighet til å bli frelst! Fordi de er i Adam Ro 5:12 Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet.

Derfor skammer vi oss ikke over evangeliet fordi det er… GUDS kraft til frelse. Ikke vår, pris Gud! Så alle kan bli frelst. Ufødte, abort-offer, utviklingshemmet, og deg og meg. Ånden kan vekke hvem som helst, uten unntak, til livet.
Adams ene gjerning førte til døden, men Jesu ene gjerning brakte livet - stort nok og kraftig nok til å svelge Adams dødsgjerning og slette forbannelsen. Amen!

Derfor, hvordan skal vi leve? Ch6 Som vi tilhører Gud!

Ro 6:5–8 Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans. 6 Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at den kroppen som er underlagt synden, skulle tilintetgjøres og vi ikke lenger skulle være slaver under synden. 7 For den som er død, er befridd fra synden. 8 Er vi døde med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham.

Vi trenger å vite hvem vi er. Vi er "i Kristus" - vi tilhører ham. Synd har ingen makt over oss. Vi trenger ikke å synde lenger!

Ro 6:20–23 Den gang dere var slaver under synden, var dere fri fra det som er rett. 21 Hva slags frukt høstet dere da? Slikt som dere nå skammer dere over, for det fører til død. 22 Men nå er dere frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, og frukten er helliggjørelse, og det fører til evig liv. 23 Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.

«Men», sier vi , «jeg opplever ikke at jeg er fri fra synd. Faktisk føles synd meget levende i meg! Jeg fortsetter å gjøre det jeg ikke vil gjøre.»

Ro 7:23–25 men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. 24 Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? 25 Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Slik er altså jeg: Jeg tjener Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjøtt og blod.

Svaret når vi er fristet til å synde, er å huske hvem vi er. Vi tilhører Kristus. Vi har døde bort fra synd. Når det gjelder synd så er vi død. Ingen reaksjon. Død. Synd har ingen makt over oss. Vi trenger ikke å synde lenger!
Fordi hvilken fordel gir synd? Når var den siste gangen du syndet og tenkte «Jeg er så glad jeg gjorde det». Synd bringer dom og synd bringer evig død. Men nå, i Kristus, kan vi være rettferdige. For første gang kan vi velge å ikke synde!

Så det er nå to av meg inni meg. Den gamle mannen av synd og død, og den nye mannen av Ånd og liv. Jeg er fri nå! Jeg trenger ikke å lytte til den gamle mannen lenger. Jeg trenger ikke å følge den gamle livsstilen.

I Kristus er vi for første gang virkelig fri.

Ro 8 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. 2 For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov. 3 Det som var umulig for loven, siden den sto maktesløs fordi vi er av kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss. 4 Slik ble lovens krav oppfylt i oss som ikke lever slik kjøttet vil, men slik Ånden vil. 5 De som lever slik kjøttet vil, er bare opptatt av det som hører mennesker til. Men de som lever slik Ånden vil, er opptatt av det som hører Ånden til. 6 For det kjøttet vil, er død, men det Ånden vil, er liv og fred. 7 Derfor er det som kjøttet vil, fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke under Guds lov og kan heller ikke gjøre det. 8 De som kjøtt og blod har makten over, kan ikke være til glede for Gud. 9 Men det er ikke kjøttet som har makten over dere, det er Ånden – så sant Guds Ånd bor i dere. Den som ikke har Kristi Ånd, hører ikke Kristus til. 10 Men om Kristus bor i dere, er nok kroppen død på grunn av synden, men ånden er levende på grunn av rettferdigheten. 11 Han reiste Jesus opp fra de døde, og dersom hans Ånd bor i dere, skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også gi deres dødelige kropp liv ved sin Ånd, som bor i dere.

Vi følger nå en ny lov i oss selv. Ikke lenger en lov om synd og død, men Åndens lov. Livets lov.
Det er noe som kommer fra innsiden. Du kan ikke late som du er kristen - ikke ekte kristen. Og det ses når man er satt på prøve! Du må ha Ånden. Fordi Ånden forandrer deg fra innsiden ut.

12 Derfor, søsken, skylder vi ikke vårt kjøtt og blod noe, så vi skulle leve slik det vil. 13 For hvis dere lever slik kjøttet vil, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens gjerninger, skal dere leve. 14 Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn. 15 Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!» 16 Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn. 17 Men er vi barn, er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, så vi også skal få del i herligheten sammen med ham. 18 Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår. 19 For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20 Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, 21 for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22 Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. 23 Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri. 24 For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser? 25 Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet. 26 På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. 27 Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje. 28 Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje. 29 Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken. 30 Og dem som han på forhånd har bestemt til dette, har han også kalt. Dem som han har kalt, har han også kjent rettferdige, og dem som han har kjent rettferdige, har han også herliggjort. 31 Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? 32 Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham? 33 Hvem kan anklage dem Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner. 34 Hvem kan da fordømme? Kristus Jesus er den som døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss. 35 Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? 36 Som det står skrevet: For din skyld drepes vi dagen lang, vi regnes som slaktesauer. 37 Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. 38 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

NATTVERD

Kapittel 9, 10 og 11 minner oss på at frelsen er noe Gud gjør, ikke oss.

Ro 9:11–23 Før de var født, da de verken hadde gjort godt eller ondt, sa Gud til henne: Den eldste skal tjene den yngste. Guds plan og utvelgelse skulle stå fast og avhenger ikke av menneskers gjerninger, bare av ham som kaller. 13 For det står skrevet: Jakob elsket jeg, men Esau hadde jeg uvilje mot. 14 Hva skal vi si til dette? Er Gud urettferdig? Slett ikke! 15 For han sier til Moses: Jeg viser godhet mot den jeg vil, og er barmhjertig mot den jeg vil. 16 Så kommer det altså ikke an på den som vil eller anstrenger seg, men på Gud som viser godhet. 17 For Skriften sier til farao: Jeg lot deg stå fram for å vise min makt på deg, og for at navnet mitt skal bli forkynt over hele jorden. 18 Altså viser han godhet mot den han vil, og forherder den han vil. 19 Nå vil du vel innvende: «Hva har han da å bebreide oss? Hvem kan stå imot hans vilje?» 20 Men hvem er du, menneske, som tar til motmæle mot Gud? Kan verket si til håndverkeren: «Hvorfor gjorde du meg slik?» 21 Bestemmer ikke pottemakeren over leiren, så han av samme leirklump kan lage én krukke til fint bruk og en annen til simplere bruk? 22 Og enda Gud ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, har han tålmodig båret over med de krukkene som var under vreden, de som var laget for å gå til grunne. 23 Han gjorde det for å gjøre kjent hvor rik hans herlighet er for dem som han ville vise godhet, og som var gjort ferdige for herligheten.

Det er bare en ting den Hellige Ånd gjennom Paulus vil minne oss på her: Frelse er Guds domene. Guds domene. Vi kan like mye velge oss til det eller jobbe for det som en død person kan velge det eller jobbe for det. Uten Kristus er vi åndelig døde. Og det er Gud som reiser oss til livet.

Og det betyr at vi kan være sikker på frelsen vår. Fordi hvis det er Gud som frelse oss og opprettholder oss og holder oss i gang, er vi fri til å tjene ham i glede. Det er barnet som vet at han er godt elsket som har tillit til å strekke seg fordi han vet at selv om han svikter og til og med faller, er han fortsatt elsket og akseptert. Den som lever i frykt, blir mindre, krymper seg. Brødre, la oss leve høylytt fordi vi er totalt-elsket av vår Herre!

Men hva med jødene? Hvordan skal vi tenke på dem. Har Gud forlatt dem? Bør vi hate dem?

Ro 11:1 Jeg spør så: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt og Benjamins stamme. 2 Gud har ikke forkastet sitt folk, det folket han hadde vedkjent seg.
…5 På samme måte er det også i vår tid blitt en rest igjen som Gud i sin nåde har utvalgt. 6 Og er det av nåde, er det ikke på grunn av gjerninger. Ellers var ikke nåden lenger nåde.

Jødene blir ikke frelst fordi de er jøder. De er ikke forbannet fordi de er jøder. De skal ikke hates! De, som oss, trenger å høre evangeliet. Å for en strålende dag når en jøde tar imot Kristus: Han blir en komplett jøde, en fullstendig jøde. Alle Guds løfter er oppfylt i Kristus.

Marit? Ro 11:25 Jeg vil at dere skal kjenne til en hemmelighet, søsken, så dere ikke skal ha for høye tanker om dere selv: En del av Israel er blitt forherdet, inntil hedningene er kommet inn i fullt tall. 26 På denne måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal ta bort gudløsheten fra Jakob. 27 Dette er min pakt med dem når jeg tar bort syndene deres.

…33 Å, dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, hvor ufattelige hans veier! 34 Hvem kjente Herrens sinn, og hvem var hans rådgiver? 35 Hvem ga ham noe først så han skulle få noe igjen? 36 For fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i all evighet! Amen.

12:1 Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste. 2 Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.

Hvordan lever vi da som levende ofre til ære for Gud? Hvordan gjenspeiler vi hans skjønnhet og kjærlighet og herlighet og glede i våre liv?

Det starter her - i vårt sinn.

2 Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.

Vårt sinn må endres. Vi må tenke Guds tanker slik at vi kan gjøre hva Gud vil. Og hvordan gjør vi det? Trenger å kjenne ham. Trenger hans ord. Bibelen.
Og konteksten (som gikk opp for meg denne gangen) - konteksten er menigheten!

Menigheten er hvor vi fornye vårt sinn!

Ro 12:3 Ved den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Tenk ikke for store tanker om deg selv, men tenk sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham. 4 Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver. 5 På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. 6 Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss.

Jeg synes dette var så fascinerende. Fordi jeg er så Vestlig og derfor individualistisk tenkte jeg «fornye mitt sinn, ja, jeg vil låse meg inn i rommet mitt og lese Ordet». Men våre brødre og søstre fra Afrika og Østen vil le av oss nå og si «hallo! Nei, vi gjør dette sammen, som et fellesskap: menigheten!». Sammen!
Det viktigst vi gjøre som menighet er å høre på Guds ord. Men i en menighet, et fellesskap, vi se også ordet levd ut. Det er derfor vi har en kropp, ikke bare en munn! 6 Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Vi trenger hverandre.

Jeg har lært så mye ved å se hvordan mine brødre og søstre i Kristus gjør ting.

Vi 1. Leve 2. sammen 3. i kjærlighet.

Hvordan ser det ut? Her er noen eksempler:

Christian Ro 12:9–14 La kjærligheten være oppriktig. Avsky det onde, hold dere til det gode. 10 Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv. 11 Vær ikke lunkne, men ivrige. Vær brennende i Ånden, tjen Herren! 12 Vær glade i håpet, tålmodige i motgangen, utholdende i bønnen. 13 Vær med og hjelp de hellige som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet. 14 Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke.

Ro 13:1 Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. For det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud, og de som finnes, er innsatt av Gud.

Ro 13:7–8 Gi alle det du skylder dem. Betal skatt til den som skal ha skatt, toll til den som skal ha toll, vis respekt for den som skal ha respekt, gi ære til den som skal ha ære. 8 Ha ingen skyld til noen, annet enn det å elske hverandre! Den som elsker sin neste, har oppfylt loven.

Ro 14:17–21 For Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede i Den hellige ånd. 18 Den som tjener Kristus på denne måten, er til glede for Gud og blir respektert av mennesker. 19 Så la oss strebe etter det som tjener til fred og til å bygge opp fellesskapet. 20 Riv ikke ned Guds verk på grunn av mat. Alt er nok rent, men det er galt om et menneske spiser slik at det blir årsak til fall. 21 Derfor er det riktig å la være å spise kjøtt, drikke vin eller gjøre noe annet som fører din bror til fall.

Ro 15:1–3 Vi som er sterke, må bære de svakes svakheter og ikke tenke på oss selv. 2 Hver enkelt av oss skal tenke på det som er godt for vår neste, det som bygger opp. 3 For Kristus tenkte ikke på seg selv. Slik står det skrevet: På meg falt hånsordene fra dem som håner deg.

Hvis du føler deg overveldet, bra! Vi burde være! Derfor må det være av nåde fordi dette er umulig for oss uten Gud.

Esekiel og jeg leste Bibelen sammen, og vi leste Efeserne 5:21-31 om ekteskap, og hvordan ektemannens rolle er å være Jesus. Når folk se på måten vi behandler vår kone på, burde de kunne si «slik behandler Jesus kirken».
Det var en liten pause hvor vi prøvde å fordøye det vi hadde let. Og da sa Esekiel: «Jeg er svært glad at det er av nåde»

Er ikke det det kristne svaret. Helt riktig. Han så Guds krav til rettferdighet, fullkommenheten – og løpet rett mot Jesus, til nåden. Det slik vi bør være som kristne. Ikke «jeg kan gjør dette» - men i frykt løpe til Jesus og som et barn ta ly bak bena hans. Hjelp meg. Og Jesus sier «Kom, la oss takler dette… sammen.»
Og litt etter litt blir vi forvandlet. Mer og mer Jesus lik. Og når vi endres, så endre samfunnet rundt oss. Slik vinner vi verden. Slik er landet vårt fornyet. Ett hjerte av gangen. Og kapittel 16 beviser dette. Det er en navneliste som beviser evangeliets kraft til å bringe folk sammen! Som jeg sa forrige uke er det virkelig «Kom som du er». Disse navnene forteller oss mye om urkirken:

· overraskende mangfoldet: Jøder, hedninger, menn kvinner, enslige, gifte, rike, fattige, slaver, fri

· overraskende likestilling: menn og kvinner som ledere i kirken, ektemenn og koner nevnt sammen, kvinner som blir æret, jøder og hedninger nevnt i samme åndedrag med like mye kjærlighet, og

· overraskende enhet: så mange på så mange forskjellige måter som jobber på samme oppdrag: å ære Gud. Som menighetsleder, forretningsfolk, noen ble fengslet, noen bærte et brev. Uansett oppgaven: leve for Jesus og snakke høyt om evangeliet.

Mangfold i urkirken: vi alle kan bli med. "Kom som du er", ja!

Så la oss komme oss ut og LEVE for Kristus i frihet og jubel.

Ro 16:25 Lovet være Gud, han som har makt til å styrke dere med mitt evangelium, budskapet om Jesus Kristus, ut fra åpenbaringen av det mysterium som har vært skjult fra evige tider, 26 men som nå er kommet for dagen. Gjennom profetiske skrifter og etter den evige Guds befaling er dette mysteriet blitt kunngjort for alle folkeslag for å lede dem til lydig tro. 27 Ham, den eneste vise Gud, være ære ved Jesus Kristus i evighet! Amen.