søndag 15. april 2018

Romans 16. People from every background are together in Christ. (united in the gospel)

Romans 16.

Listen to MP3

After that reading you might be thinking: a whole sermon on a list of names? Seriously? That’s boring!

Well, hopefully not. Because you see, it’s not just a list of names.

For example, in this church there is a Samual and a Jerusalem, an Eyobed and a Sara, a Christian and a Johanna, a ‘Tori and a Peter, there’s Robyn, and Kolton, Kaleb, Jack, Marit, Glen Egil, Birthe, Mia, LJ, Torgeir, Eirik etc. What do all these names tell you about this church?

We’re an international church! People from all over with nothing in common except Jesus. We are united in the gospel.
And that’s what Paul is doing here. Showing just what he’s been talking about for 15 chapters! That the gospel is by grace for EVERYONE. For Jews and Gentiles, for women and for men, for slaves and free, for the rich and poor, no matter what your background – even if you’re from King Herod’s family, or you work for the Emperor of Rome – you can be saved by Jesus Christ.
You belong.
Isn’t that cool?

People from completely different backgrounds all with one common purpose: to live for Christ. To glorify him with their lives, and to spread the message of the good news, the gospel! That was them then and that is us now.

Not unity for unity’s sake. But unity IN THE GOSPEL.

1. Who’s who in the early church: a celebration of diversity

2. United in the gospel: together for Christ

1. Who’s who in the early church: a celebration of diversity

Remember that this letter was written by Paul to ask the church in Rome to support him. But they didn’t know him and he didn’t know them. So he tells them his message, in great detail, his gospel message which he will be preaching in Spain so that they are on the same page as him. United with him in the gospel. But then he also lists an unusually long greeting to 26 people in all. For two reasons.
1 to commend himself to them. They can vouch for Paul. He’s worth supporting.
2. To show the power of the gospel message. For all. Jew, Gentile, rich, poor, male, female, slave, free, and whatever your political affiliation! Amazing diversity. United in Christ.

Let’s have a look at these names

First, surprisingly, is Phoebe – v1 I commend to you our sister Phoebe, who is a deacon in the church in Cenchrea.
What?! A church leader in the 1st century is a WOMAN? And Paul mentions her FIRST?
Actually, Paul mentions NINE women in this greeting! Misogyny (prejudice against women or hating women) is entirely non-Christian. In fact according to Genesis 3 it is Satanic! In Christ men and women are equal. So she is a church leader.

But God made us different, with different roles and responsibilities. We are equal, but not the same! And we are to honour those differences and respect them. There is a great deal of disrespect and hurt done to women in our society. Women are told that the only good woman is one who acts like a traditional man. How disrespectful and dishonouring can you get? To both men and women. Men and women, praise God, are different. We complement each other. Fulfil each other. Also in the church. We need each other.

So Phoebe is a church leader, but she is a deacon and not an elder. Deacons can be men or women, but elders are only men. What’s the difference? Elders have the overall responsibility for leading the church, and they MUST be men who regularly teach and preach the Bible. Because it is God who actually runs the church through His words. We’re just the messengers. So just like the husband is called to lead the family like Christ, self-sacrificially, and his wife partners him in that – equal, but different roles - so elders are called to carry the burden of leading the church, self-sacrificially, like Christ, and the deacons help the elders in that. Together the elders and deacons make up the leadership of the church, but if things go wrong, it’s the elders’ fault! Like if your family’s a mess – don’t blame your wife – roll up your sleeves and get to work! And pray for grace!

So, Phoebe, a church leader, who is to be v2 welcomed in the Lord as one who is worthy of honour among God’s people. Help her in whatever she needs, for she has been helpful to many, and especially to me.

The word “helpful” is patron or guardian, indicating someone with wealth and power.
So Phoebe is a powerful and rich businesswoman who is happy to “just” be a deacon.
And she carried this letter from Paul to the Roman church. No “posten” those days! If you wanted to send a letter you had to find someone that you could trust who was going there! So Paul trusted Phoebe.

Next on the list is a fantastic Christian husband and wife team. 3 Give my greetings to Priscilla (or Priska) and Aquila, my co-workers in the ministry of Christ Jesus. 4 In fact, they once risked their lives for me. I am thankful to them, and so are all the Gentile churches. 5 Also give my greetings to the church that meets in their home.

We meet them first in Acts 18 in Corinth. They went with Paul on his missionary journey for a while, travelling to Cenchreae (where Phoebe is from). They were leaders of the church. When Apollos came to Corinth Ac 18:26 says “When Priscilla and Aquila heard [Apollos] preaching boldly in the synagogue, they took him aside and explained the way of God even more accurately. Apollos was later one of the elders at Corinth together with Paul! They lived for Christ, even risking their lives to save Paul. The church met in their home. They are always mentioned together, never apart. Their marriage glorified God.

So we have Phoebe, the powerful and wealthy Gentile single woman, and Priscilla and Aquila, the Jewish husband and wife team, also businesspeople (tent-makers, like Paul).
Paul then goes on to name v5 Epenetus, a Gentile name, the first convert of many, still going strong in the Lord. Mary, or Miriam, a Jewish name, a hard-working woman. Andronicus and Junia, another married couple, fellow Jews who were imprisoned together with Paul for the sake of the gospel. v7 says they are highly respected among the apostles or more accurately “outstanding among the apostles” that is, those who were eye-witnesses to Jesus. How cool is that?

v8 Ampliatus and v9 Urbanus and Stachys and v10 Apelles are Latin (Roman) names. Gentiles.
Aristobulus was probably the grandson of King Herod the Great and Heriodion is also a name indicating a link to Herod.
So even amongst the household and family of the king of the Jews, who had rejected Jesus (Herod the Great tried to kill Jesus as a baby, his son Herod Antipas killed John the Baptist and mocked Jesus when Pilate sent him to him at his trial) – even in that horrible family and household – there are believers. Even Herodians can come to Christ!

In v12 we meet the sisters Tryphena and Tryphosa, the Lord’s workers. Their names indicate aristocracy (rich, upper class). Giving that up for the sake of the gospel.
Then “dear Persis”, another single lady, who has worked so hard for the Lord.

v13 I love. Greet Rufus, whom the Lord picked out to be his very own. If we turn back to Mark 15:21 we read A passerby named Simon, who was from Cyrene, was coming in from the countryside just then, and the soldiers forced him to carry Jesus’ cross. (Simon was the father of Alexander and Rufus.).
Isn’t that cool? The man who carried Jesus’ cross believed. And his whole family. Here is Rufus, faithful in Rome. Here is his wife, Rufus’ mother, who has been a mother to Paul! Isn’t God’s mercy amazing?

14 Give my greetings to Asyncritus, Phlegon, Hermes, Patrobas, Hermas, and the brothers and sisters who meet with them. 15 Give my greetings to Philologus, Julia, Nereus and his sister, and to Olympas and all the believers who meet with them. 16 Greet each other with a sacred kiss. All the churches of Christ send you their greetings.

So, not a boring list of names, but a mighty celebration of the power of the gospel to bring people together! “Come as you are” indeed.

Those names tell us a lot about the early church:

· its surprising diversity: Jews, Gentiles, men women, singles, marrieds, rich, poor, slaves, free

· its surprising equality: men and women described as leaders in the church, husbands and wives mentioned together, women praised, Jews and Gentiles mentioned with equal love, and

· its surprising unity: all in different ways serving the same mission: to glorify God. Some through leading churches, some in business, some risking prison, some carrying letters. Living for Jesus and spreading the gospel.

Who’s who in the early church: a celebration of diversity

What does that then mean for us? How can we apply this passage? First: Anyone can be saved. No matter your background or religion or politics – you can be saved! So who do we think can’t be saved? Who do you know that you’ve written off because they’re Rødt or they’re Fremskrittsparti or Muslim or Hindu or atheist or pansexual or Filipino or too old or too young or… whatever.
We know what the gospel says – and this list of names is proof. There is always hope.
Perhaps there is someone you’d like to pray for during the communion.

Second: No matter who we are we can be used for Christ. It’s not only the rich, or the men, or the women, or the Jews, or those who’ve grown up in Christian families or… whatever excuse you use to think that God can’t use YOU.

Each of us with a part to play, like a puzzle piece – we’ve all got our spot, our gift, our service.

So what is it that holding you back? What excuse are you using?
Decide today to serve. Start where you are and use what you’ve got. How can I serve God in my home, at work, at school, in my family, at church? Do something, and see what happens. No matter how small. Start. And see.

We need each other. For we stand together for Christ.

2. United in the gospel: together for Christ

17 And now I make one more appeal, my dear brothers and sisters. Watch out for people who cause divisions and upset people’s faith by teaching things contrary to what you have been taught. Stay away from them. 18 Such people are not serving Christ our Lord; they are serving their own personal interests. By smooth talk and glowing words they deceive innocent people.

The church is fantastically diverse! And unity is so important. But that unity is not just unity for unity’s sake. It is unity in the gospel. And that needs to be defended.

That’s why Paul outlines the gospel so clearly. As he says in 15:15 “I have written to you quite boldly!”. And why after the celebration of unity in diversity of the past 16 verses, the Holy Spirit inspires him to warn us to protect that unity.
Watch out. Stay away. Strong words! They cause division. They deceive.

Because unity can be evil. Think about the Tower of Babel: humanity united against God. And that lead to judgement. Chaos and confusion.

If we want true unity, we need to know the Gospel. We need, as Romans has shown us, clear teaching. We need to know and live out the Gospel: we need to obey the words of the Lord, we need to be quick to forgive each other as Christ as forgiven us, to love each other as He has loved us – true, real, unity flows out from the gospel.

And that means rejecting or silencing or disciplining false teachers or sinful ideas. So if you see us doing that as leaders in this church, be thankful. And if we are accused of not being united, of being divisive, thank the Lord, for we are contending for the gospel.
And pray for us, that we ARE contending for the gospel, and not just being arrogant!

I must point out that this is difficult for us as Norwegians for we are very consensus-driven. Unity at all costs. But that is not what we believe as Christians. And this has damaged the church so much when we have not protected gospel unity and instead had fake unity.

18 Such people are not serving Christ our Lord; they are serving their own personal interests. By smooth talk and glowing words they deceive innocent people.

We must listen to what people are actually saying. What are they teaching, and how does that affect their life? Are they living for Christ, or for themselves? Do their sermons bring glory to them. Put the focus on them as the gurus, the holy people?
Do they speak clearly and plainly, or is it confusing and mysterious and secretive? Smooth talk and glowing words. Watch out for teachers and preachers who make you feel good but say nothing! Those who tell you of their experiences and use that as an authority for teaching. No. We need God’s word, not someone else’s. Tell me what He thinks, not you. And tell me clearly and plainly in a way that I can understand, and that I can see where you get it from in the Bible.

19 But everyone knows that you are obedient to the Lord. This makes me very happy. I want you to be wise in doing right and to stay innocent of any wrong. 20 The God of peace will soon crush Satan under your feet. May the grace of our Lord Jesus be with you.

We are in a battle. But as we remain faithful to God and His gospel, Satan is “soon” or “swiftly” crushed. If we are not swayed from our secure foundation, Satan has no way to get us. He is defeated.

So, we are united in the gospel: together for Christ. And the final remarks show that

21 Timothy, my fellow worker, sends you his greetings, as do Lucius, Jason, and Sosipater, my fellow Jews. 22 I, Tertius, the one writing this letter for Paul, send my greetings, too, as one of the Lord’s followers. 23 Gaius says hello to you. He is my host and also serves as host to the whole church. Erastus, the city treasurer, sends you his greetings, and so does our brother Quartus.
25 Now all glory to God, who is able to make you strong, just as my Good News says. This message about Jesus Christ has revealed his plan for you Gentiles, a plan kept secret from the beginning of time. 26 But now as the prophets foretold and as the eternal God has commanded, this message is made known to all Gentiles everywhere, so that they too might believe and obey him. 27 All glory to the only wise God, through Jesus Christ, forever. Amen.

Amen indeed. What a letter this has been. And what a reminder right at the end that whether Jew or Gentile, rich or poor, upper class or lower class, single or married, woman or man: we are equal in Christ, united in the proclamation of the gospel. Fantastic.

So - are we united in the gospel? Is our church showing this gospel diversity and gospel unity. Where can we be better at crossing those difficult social and cultural boundaries?
I want to ask you: are there ways we can be better? Do you feel side-lined or marginalised. Think about how things can be better, and then come with some ideas and we can see if we can do it together. Don’t just sit and feel lonely or out. Because we don’t know how you feel or why because we are not you. Not your culture, not your background. So speak. But not just moaning - think about possible solutions. Because you’re also the best for that!
The more we can stand united in our diversity, united in Christ, the better. And people will notice. Not just surface unity. But real unity.

1. Who’s who in the early church: a celebration of diversity.
Anyone can be saved. Who do you need to pray for?
Everyone has a part to play. What’s your excuse. What’s holding you back? Ask God to help you get started.

2. United in the gospel: together for Christ
How can we get more inclusive in this church? Pray for wisdom.

Romerbrevet 16. Sammen i Kristus uansett bakgrunn (enhet i evangeliet)

Romerbrevet 16.

Lytt til MP3

Etter tekstlesningen tenke dere sikkert «en hel preken over en navneliste? Seriøs? Gørrkjedelig!

Vel, forhåpentligvis ikke. Fordi… det er ikke bare en navneliste.

For eksempel, i denne menigheten finnes det Samuel og Jerusalem, Eyobed og Sara, Christian og Johanna, 'Tori og Peter, Robyn, Kolton, Kaleb, Jack, Marit, Glen Egil, Birthe, Mia, LJ, Torgeir, Eirik osv. Hva sier alle disse navnene om oss?
Jo, at vi er en internasjonal menighet! Vi er så diverse som det holde - folk fra overalt med ingenting til felles, unntatt Jesus. Vi er forent i evangeliet.

Og det er det Paulus gjør her. Viser det han har snakket om for 15 kapitler: at evangeliet er nåde for alle. For jøder og hedninger, for kvinner og menn, for slaver og fri, for de rike og fattige, slaver og frie, uansett bakgrunn - selv de fra kong Herodes familie, eller de som jobber for selveste keiserne i Roma - du kan bli frelst av Jesus Kristus.
Du hører til.
Knallbra, ikke sant!

Folk fra helt forskjellige bakgrunner stå sammen med ett mål: å leve for Kristus. Å ære ham med våre liv, og å dele evangeliet! Det var dem da, og det er oss nå.

Ikke enhet for enhetens skyld. Men enhet i evangeliet.

1. Mangfold i urkirken: vi alle kan bli med

2. Enhet i evangeliet: vi står sammen i Kristus

1. Mangfold i urkirken: vi alle kan bli med

Husk Paulus skrev Romerbrevet for å be kirken i Roma om støtte for misjonsreisen hans til Spania. Problemet var at de kjente ham ikke, og han kjente heller ikke dem. Derfor skriver han budskapet han forkynner, detaljert! For å sikre at de vil stå sammen med ham, at de er enig, enhet i evangeliet.
Og han avslutter brevet med en uvanlig lang hilsen til totalt 26 personer. Av to grunner.
1. Som attest. De kan stå for Paulus. «Han er verdt å støtte.»
2. For å vise evangeliets kraft. For alle. Jøde, hedning, rik, fattig, mann, kvinne, slave, fri, og samme hvilken politiske tilhørighet! Utrolig mangfold. Forent i Kristus.

La oss se på disse navnene

Først, overraskende nok, er Føbe - v1 Jeg anbefaler vår søster Føbe for dere, hun er en diakon fra menigheten i Kenkreæ.
Hva?! En kirkeleder i det 1. århundre er en KVINNE? Og Paulus nevner henne FØRST?
Faktisk nevner Paul NI kvinner i denne hilsen! Kvinnehat eller fordom mot kvinner) er totalt ikke-kristen. Ifølge 1. Mos 3 er det djevelsk! I Kristus er menn og kvinner likeverdige. Føbe er en kirkeleder.

Gud skapte oss likeverdige men ikke likegyldig. Menn og kvinner er jo forskjellige, med forskjellige roller og ansvar. Og vi skal ære og respektere disse forskjellene. Det er mye mangel på respekt og faktisk hån mot kvinner i vårt samfunn. Kvinner blir fortalt at den eneste bra kvinne er en som oppfører seg som en (tradisjonell) mann. Hvor respektløs og vanærende kan man bli? Til både menn og kvinner.
Menn og kvinner, takk og pris, er forskjellige. Vi utfyller hverandre. Oppfyller hverandre. Også i menigheten. Vi trenger hverandre.

Derfor er Føbe kirkeleder, og en diakon og ikke en eldste. For diakoner kan være menn eller kvinner, men eldste bare menn.
Hva er forskjellen? De eldste har det overordnede ansvaret for å lede kirken, og de må være menn som regelmessig forkynner Guds Ord (Bibelen forkynt i Åndens kraft). Fordi det er Gud som faktisk leder menigheten gjennom hans ord. Vi er bare budbærere! Slik ektemenn er kalt til å lede familien som Kristus, i kjærlighet, uten egoisme, ved å sette seg selv til side og sette familiens behov før hans egen; og hans kone støtte ham og samarbeider med ham i det - likeverdig, men forskjellige roller - slik er eldste kalt til å bære ledebyrden i menigheten: som Kristus, i kjærlighet, sette seg selv til side, største tjener - og diakonene hjelper de eldste i arbeidet. Sammen utgjør eldste og diakonene kirkens ledelse - men hvis ting blir rotet til, så er det de eldste som få skylden! Akkurat som hvis din familien er et problemområde - ikke legg skyld på din kone – det er ditt ansvar. Brett opp ermene jobb med saken! Og be om nåde!

Så, Føbe, en kirkeleder, som de skal v2 Ta imot henne i Herren slik det sømmer seg for de hellige. Gi henne den hjelp hun måtte trenge av dere, for hun har selv tatt seg av mange, også meg.
Føbe var en kraftig og rik forretningskvinne som er glad for å "bare" være en diakon!
Og hun bar dette brevet fra Paulus til den romerske kirken. Ingen Posten i de dagene! Hvis du ønsket å sende et brev, måtte du finne noen som du kunne stole på som skulle dit! Paulus stolte på Føbe. Og hun var trofast, og derfor har vi blitt velsignet i våre dager av Romerbrevet på grunn av henne. Takk Føbe!

Neste på listen er en fantastisk ektepar. 3 Hils Priska og Akvilas, mine medarbeidere i Kristus Jesus. 4 De satte livet på spill for min skyld, noe ikke bare jeg, men alle hedningkristne menigheter takker dem for. 5 Hils også menigheten som samles i huset deres.

Vi møter dem først i Apostlenes gjerninger 18 hvor de møtte Paulus i Korint. De imponerte ham så mye at de ble en del av hans team, og ble med på misjonsreisene en stund, blant annet til Kenkreæ (hvor Føbe kommer fra). I Apostlenes gjerninger 18:26, leser vi «[Apollos] begynte å tale fritt og åpent i synagogen, og der fikk Priskilla og Akvilas høre ham. De tok seg av ham og ga ham enda grundigere kjennskap til Guds vei.» Apollos var senere en av de eldste i Korint sammen med Paulus! De levde for Kristus, til og med risikerte livet for å redde Paulus. Hjemme deres var åpen – der møtte menigheten. De er alltid nevnt sammen, aldri hver for seg. Ekteskapet deres æret Gud. Sammen for Kristus.

Priska og Akvilas var jøder, og forretningsfolk (teltmakere, som Paulus) og var gift. Føbe var en mektige og velstående hedning, en kvinne, og singel.
I v5 møte vi Epainetos, et hedningsnavn, den første kristen av mange i Asia, som fortsatt vandre sterkt i Herren.
Maria, eller Miriam, et jødisk navn, en hardt arbeidende kvinne.
Andronikos og Junia, et annet ektepar, også jøder, og de ble til og med fengslet sammen med Paulus for evangeliet. v7 sier at De har et godt navn blant apostlene og kom til tro på Kristus før meg eller mer nøyaktig de er «fremragende blant apostlene», det vil si de som var øyevitner til Jesus. De så Jesus og trodde, og leve for hans ære, uansett hva det skulle koste. Knallbra.

v8 Ampliatus og v9 Urbanus og Stakys og v10 Apelles er latinske (romerske) navn. Hedninger.
Aristobolos var sannsynligvis han som var barnebarnet til kong Herodes den Store, og Heriodion er også et navn som indikerer en tilknytning til Herodes-familien. Selv i huset til jødenes konger som hadde avvist Jesus (Herodes den Store forsøkte å drepe Jesus som baby, og sønnen hans Herodes Antipas var den som drepte Døperen Johannes og avviste Jesus da Pilatus sendte ham til ham under sin rettssak) - selv i denne elendig - ond - familien og husstanden – finner vi troende. Selv herodianerne kan komme til Kristus!

I v12 møter vi søstrene Tryfena og Tryfosa, Herrens arbeidere. Deres navn indikerer aristokrati (rik, overklasse). Ga det opp for evangeliet.
Så er det «kjære Persis», en singel dame til, som har arbeidet så mye for Herren.

Og så kommer vi til Rufus, og denne elsker jeg. 13 Hils Rufus, Herrens utvalgte, og hans mor; hun har vært en mor for meg også.
For hvis vi bla tilbake til Markus 15:21 leser vi Og de tvang en mann som gikk forbi, til å bære korset hans, det var Simon fra Kyréne, far til Aleksander og Rufus. Mannen som bar Jesu kors… trodde. Og hele familien hans. Hans sønn Rufus, trofast i Roma. Hans kone, Rufus sin mor, som har vært en mor til selve Paulus! Er ikke Guds nåde fantastisk? Ingen tilfeldigheter i Guds plan!

14 Hils Asynkritos, Flegon, Hermes, Patrobas, Hermas og våre søsken hos dem. 15 Hils Filologos, Julia, Nerevs og hans søster, og Olympas og alle de hellige som er sammen med dem. 16 Hils hverandre med et hellig kyss. Alle Kristi menigheter hilser dere.

Så ikke en kjedelig navneliste, men en mektig feiring av evangeliets kraft til å bringe folk sammen! «Kom som du er» ja!

Disse navnene forteller oss mye om urkirken:

· overraskende mangfoldet: Jøder, hedninger, menn kvinner, enslige, gifte, rike, fattige, slaver, fri

· overraskende likestilling: menn og kvinner som ledere i kirken, ektemenn og koner nevnt sammen, kvinner som blir æret, jøder og hedninger nevnt i samme åndedrag med like mye kjærlighet, og

· overraskende enhet: så mange på så mange forskjellige måter som jobber på samme oppdrag: å ære Gud. Som menighetsleder, forretningsfolk, noen ble fengslet, noen bærte et brev. Uansett oppgaven: leve for Jesus og snakke høyt om evangeliet.

Mangfold i urkirken: vi alle kan bli med

Hva betyr det da for oss? Hvordan kan vi bruke dette tekstbiten, anvende det til oss?

Først: Alle kan bli frelst. Uansett din bakgrunn eller religion eller politikk - du kan bli frelst! Så hvem er det du tror ikke kan bli frelst? Hvem kjenner du at du har har tenkt «nei umulig for dem å bli en kristen» fordi de er Rødt eller Fremskrittsparti eller Muslim eller Hindu eller ateist eller panfil eller filippinsk eller for gammel eller for ung eller ... hva som helst.
Vi vet hva evangeliet sier - og denne navnelisten er bevis. Det er alltid håp. Alle kan bli frelst

Kanskje det er noen du vil ønske å be for under nattverden.

For det andre: Uansett hvem vi er, vil Jesus bruker oss. Vi alle ha en oppgave. Det er ikke bare de rike, eller menn, eller kvinner, eller jøder, eller de som har vokst opp i en kristen familie eller de som ... hvilken unnskyldning bruker du til å tro at Gud ikke kan bruke deg?
Som brikker i et puslespill har vi alle vår plass, vår gave, vår tjeneste.

Hva er det som hindre deg? Hvilken unnskyldning bruker du? Bestem i dag å tjene. Start hvor du er og bruk det du har.
Hvordan kan jeg tjene Gud i mitt hjem, på jobb, på skolen, i familien, i menigheten? Gjør noe, og se hva som skjer. Uansett hvor liten det første steget er.
Vi trenger hverandre. For vi står sammen for Kristus og i Kristus.

2. Enhet i evangeliet: vi står sammen i Kristus

17 Jeg formaner dere, søsken, til å holde øye med dem som skaper splittelse og fører andre til fall ved å gå imot den lære dere har tatt imot. Hold dere unna dem! 18 Den slags mennesker tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen mage. Med fine ord og talemåter forfører de mennesker som har et godtroende hjerte.

Kirken har et utrolige mangfold! Og enhet er så viktig. Men den enheten er ikke bare enhet for enhetens skyld! Det er enhet i evangeliet. Og det må beskyttes. Det er derfor Paulus forklare evangeliet så grundig. Som han sier i 15:15 «Likevel har jeg noen steder skrevet ganske åpent og direkte»
Og derfor etter 16 vers som feire kristen enhet i mangfold 16 versene, inspirerer Den Hellige Ånd han til å advare oss til å beskytte den enheten. Pass på. Holde øye med dem. Hold deg unna. Kom deg vekk! Sterke ord! De skaper splittelse. De lurer – førere andre til fall.

Fordi «enhet» kan være ondskapsfull! Husk Babeltårnet: menneskeheten forenet mot Gud. Og det førte til dom. Kaos og forvirring.

Hvis vi ønsker ekte enhet, må vi kjenner evangeliet godt. Vi trenger, som romerbrevet har vist oss, tydelig undervisning. Vi trenger å vite og leve ut evangeliet: vi må vær lydig mot Herrens ord, vi må være raskt til å tilgi hverandre som Kristus har tilgitt oss, og elske hverandre som Han har elsket oss - sann, ekte, enhet strømmer ut fra evangeliet.

Og det betyr at vi må avviser, irettesette, og tie falske lærere og syndige lære. Hvis du da ser at vi som menighetsledere gjør slik - vær takknemlig. Og hvis vi blir anklaget for å være splittende, å ødelegge kristen «enhet», prise Herren, for vi er stå imot for å bevare evangeliets sannhet.
Og be for oss, at vi faktisk kjempe for evangeliet, og vi ikke er bare vrang og arrogant!

Jeg må påpeke at dette er vanskelig for oss nordmenn fordi vi er veldig konsensusdrevne. Samstemmig. Nesten «Enhet for enhver pris». Men det er ikke det vi tror på som kristne. Og dette har ødelagt kirken så mye når vi ikke har beskyttet evangeliets enhet og i stedet har falsk enhet.

! 18 Den slags mennesker tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen mage. Med fine ord og talemåter forfører de mennesker som har et godtroende hjerte.

Vi må lytte til det folk faktisk sier. Hva er det de virkelig lærer bort, og hvordan påvirker det livet deres? Lever de for Kristus, eller for seg selv? Når de preker, er det de som er fokus, eller ære de Gud? Er de full av Guds ord eller egne erfaringer? Fremstå de som en guru, en hellig person (helligere enn deg)?
Snakker de klart og tydelig, eller er det forvirrende og mystisk og hemmelig? Med fine ord og talemåter forfører de mennesker
Vær obs på lærere og predikanter som får deg til å føle deg bra, men sier ikke noe! Tomprat som blåse deg opp.
Nei. Vi trenger Guds ord, ikke noen andre. Fortell meg hva han mener, ikke det du mener. Og fortell meg klart og tydelig på en måte som jeg kan forstå, og vis meg hvor du får den fra i Bibelen.

19 Men alle har hørt om den lydighet dere viser, og derfor gleder jeg meg over dere. Jeg vil at dere skal være kloke i det gode, men enfoldige i det onde. 20 Må fredens Gud snart knuse Satan under føttene deres! Vår Herre Jesu nåde være med dere!

Vi er i en kamp. Men hvis vi fortsetter trofast mot Gud og hans evangelium, blir Satan "snart" eller "raskt" knust. Hvis vi ikke forlate vårt sikre grunnlag, har Satan ingen måte til å få tak i oss. Han er beseiret.

Forent i evangeliet: sammen for Kristus står vi. Og de siste versene viser det:

! 21 Timoteus, min medarbeider, og mine landsmenn Lukius, Jason og Sosipater hilser dere. 22 Jeg, Tertius, som har skrevet ned brevet, hilser dere i Herren. 23 Gaius, som er vert for meg og hele menigheten, hilser dere. Erastos, byens regnskapsfører, og vår bror Kvartus hilser dere. 24 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere alle! Amen. 25 Lovet være Gud, han som har makt til å styrke dere med mitt evangelium, budskapet om Jesus Kristus, ut fra åpenbaringen av det mysterium som har vært skjult fra evige tider, 26 men som nå er kommet for dagen. Gjennom profetiske skrifter og etter den evige Guds befaling er dette mysteriet blitt kunngjort for alle folkeslag for å lede dem til lydig tro. 27 Ham, den eneste vise Gud, være ære ved Jesus Kristus i evighet! Amen.

Amen og atter Amen! For et brev! Og for en påminnelse vi får her på slutten at om du er jøde eller hedning, rik eller fattig, aristokrat eller arbeiderklasse, enslig eller gift, kvinne eller mann: vi er likestilt i Kristus, forent i evangeliet. Fantastisk.

Derfor bør vi spørre - er vi forent i evangeliet? Viser vi, denne menighet, evangeliets mangfold og evangeliets enhet? Hvor kan vi bli flinkere til å krysse over de vanskelige sosiale og kulturelle barriere? Jeg vil spørre dere: hvordan blir vi flinkere på dette? Særlig hvis du føler deg sidestilt eller marginalisert, ensom. Tenk litt på hvordan ting kan bli bedre, og så kom med noen ideer, og vi kan se om vi kan gjøre det sammen.
Ikke bare sitte der og føle deg ensom eller ute uten å si ifra. Fordi vi ikke vet hvordan du føler deg eller hvorfor, fordi vi ikke er deg. Ikke din kultur, ikke din bakgrunn. Si ifra. Men ikke bare kommer med klage – kom med mulige løsninger, fordi du står også i beste posisjon for å se løsninger som fungere!

Jo mer vi kan stå sammen som en menighet, jo bedre. Forenet i vår diversitet. Enhet i evangeliet. Sammen i Kristus, for Kristus. Og folk vil legge merke til det. Ikke bare overfladisk. Men ekte enhet.

For å oppsummere:

1. Mangfold i urkirken: vi alle kan bli med

Alle kan bli frelste. Hvem trenger du å be for?
Alle har en rolle, en tjeneste. Hva holder deg tilbake? Be Gud om å hjelpe deg komme i gang.

2. Enhet i evangeliet: vi står sammen i Kristus

Hvordan blir vi mer inkluderende i denne menigheten? Be om visdom!

søndag 8. april 2018

Romans 15 We live for Christ

Romans 15

Listen to MP3

Hooray. We’re back in Romans for the next three weeks. And today we finally see why Paul wrote Romans. Any guesses?

Have a look at v24: I am planning to go to Spain, and when I do, I will stop off in Rome. And after I have enjoyed your fellowship for a little while, you can provide for my journey.

Romans is a letter to ask for money!
But what a letter! It’s a magnificent summary of what we believe as Christians, a glorious celebration of the gospel. Not by law, by morals, by efforts not by ME – but by Christ, by his death and resurrection, for His glory, by the power of His Spirit waking us to life so that we trust in the cross of Christ and nothing else, and live like it. Amen!

But why such a detailed letter? Why not just write “I’m the great apostle. Going on a mission trip. Support me.”

That’s because they didn’t know him. He hadn’t been to Rome. Rome wasn’t one of the churches he planted. And he wanted to be sure they were on board with him. He needed partners in the gospel. And so he writes “this is the gospel I preach” so that they know what they’re getting themselves in for. So that after a few months of work in Spain they won’t just suddenly go “oh, I didn’t know you’d talk about sin” or “eew, judgement, the kids won’t like that”.
(By the way, if ever anyone says “eew, the kids won’t like that”, they actually mean “eew, I don’t like it”. Kids never have a problem with God’s judgement, or the fact that we are sinners. They know it all too well, and haven’t got good enough at fooling themselves yet!).

So Paul writes to say “this is what we believe” – are you with me?! Let’s get out there and LIVE it, here in Rome, out in Spain, let’s live out loud, man!

We live for Christ, Everything we do say and think should be for his glory. The glory of our God.
We were made for his good pleasure, saved by his good pleasure, and live for his good pleasure.

And so we love each other- the church, our brothers and sisters in the faith - both in the local church and beyond. We love each other like Christ.

And so we reach out with the message of Christ. We love non-Christians whether Jew, Gentile, or anything in between. Proclaiming the great gospel to anyone who will hear.

And those are our two points today:

1. Live for Christ in fellowship with your church 1-13

2. Live for Christ and win the lost 14-33

1. Live for Christ in fellowship with your church 1-13

1 We who are strong must be considerate of those who are sensitive about things like this. We must not just please ourselves. 2 We should help others do what is right and build them up in the Lord. 3 For even Christ didn’t live to please himself.

This is chapter 14. Treat each other the way Jesus treated you.
Be considerate, not self-focussed. Because it’s easy to be arrogant, especially when you’re right!
Chapter 14 uses the example of some brothers being very uptight about the Sabbath and holy days. Others concerned about food. You can’t eat blood. You can’t mow the lawn on Sunday. That’s working! Or the example my Dad used when he preached: buying alcohol.

Now we know that what we eat or drink does not matter. All foods are clean for we who are in Christ. Every day is the same: a day to glorify God. There are no holier days.
There is no Sabbath because we are not Jews!

But we who understand that, we who are strong, we who know the freedom we have in Christ – we are not to abuse that freedom. We are free to… love.
So if you have a brother who struggles, don’t eat a halaal burger in his face. Or fire up the chainsaw on Sunday at his house. Gently allow the Spirit to do His work through his Word. He will convince them when they are ready to hear. We are all at different stages in our understanding, and so we need to bear with each other.

2 We should help others do what is right and build them up in the Lord.

I want to take a short moment to talk about the “cage stage” Calvinist ie they should be in a cage because they’re snarling at everyone “totally depraved”, “irresistible grace” etc. Many have fallen into the trap of becoming insufferable when they’ve discovered the amazing doctrine of God’s sovereign power and grace. And get angry when others reduce God’s sovereignty because they – correctly – see it as stealing God’s glory.

But is that the right attitude? If you are strong – your strength is given to you to carry your brother, not to beat him over the head!. Be gentle. Be humble. Be like Jesus. Don’t be overbearing but let the Bible do the work. We don’t need to browbeat people into belief. The Spirit is good at that job.

And I want to apologise when I have been too overbearing, too “strong”. I know I have been guilty of this in the past. Forgive me for not being more like Christ!

3 For even Christ didn’t live to please himself. As the Scriptures say, “The insults of those who insult you, O God, have fallen on me.” 4 Such things were written in the Scriptures long ago to teach us. And the Scriptures give us hope and encouragement as we wait patiently for God’s promises to be fulfilled. 5 May God, who gives this patience and encouragement, help you live in complete harmony with each other, as is fitting for followers of Christ Jesus.

This living together in harmony, bearing with one another. It’s costly. But Jesus is our example.

In v3 notice that Paul quotes from Scripture. It’s from Psalm 69 which is about the righteous king of Israel (David) being persecuted because of his love for God. If Christ suffered that, we can suffer to hold our tongue and not criticise, to be gentle and patient, to decide to love these our brothers and sisters, so that we can live v5 in harmony, as we v4 patiently wait for the promised return of Christ.

And if our church is loving and caring for each other as v6 says with one voice, that will result in us v6 continues giving praise and glory to God, the Father of our Lord Jesus Christ. 7 Therefore, accept each other just as Christ has accepted you so that God will be given glory.

God is glorified when we in the church look after each other like we should. And that’s not directed at the leaders of the church. That’s us. All of us. We have an obligation to our family to love, to care for, to look after. And that love is so attractive. People notice it! When we get together as a church people SEE the love we have for each other. I have heard non-Christians remark on the love and care we show each other. It speaks volumes. And God is glorified.

Of course, the opposite is also true. A church divided into factions, where everyone is in little groups vying for power, trying to shout loudest to get their viewpoint through. When people care more about their reputation and being liked that what God says in the Bible. Oh dear. That does not bring glory to God does it? Nor is it attractive.

Now the big divide in the Roman church was that between Jew and Gentile (non-Jew). “We Jews are God’s chosen people – of course we’re better than you Gentiles. You need to listen to us”. The Holy Spirit through Paul addresses that in v8 and v9: 8 Remember that Christ came as a servant to the Jews to show that God is true to the promises he made to their ancestors. 9 He also came so that the Gentiles might give glory to God for his mercies to them.

Jesus came for the Jews and the Gentiles. For both. Equally. And then he proves it by quoting from Psalm 18:49 which has David, the King of Israel saying: “For this, I will praise you among the Gentiles; I will sing praises to your name.” and in v10 Deut 32:43 “Rejoice with his people, you Gentiles.” And Ps117, the shortest Psalm, “Praise the LORD, all you Gentiles. Praise him, all you people of the earth.” And ends off with the great promise of the coming Messiah, the Saviour, the Christ Isaiah 11:10 “The heir to David’s throne will come, and he will rule over the Gentiles. They will place their hope on him.”

There is no division, no hierarchy in the Kingdom of God. The Pope and the newest convert are equally saved by grace, if they are saved at all. The pastor or preacher is not more holy than the tea-maker! Because we are saved by grace. So let’s remember that as we look at our brothers and sisters. We are saved by grace. Be gentle. Rebuke and correct in love, not in arrogance. And point people to Jesus, to His word, not to your great intellect. We have no gurus here. We have one Teacher, and his name is Jesus.

Live for Christ in fellowship with your church.

2. Live for Christ and win the lost 14-33

24 I am planning to go to Spain, and when I do, I will stop off in Rome. And after I have enjoyed your fellowship for a little while, you can provide for my journey.

29 And I am sure that when I come, Christ will richly bless our time together. 30 Dear brothers and sisters, I urge you in the name of our Lord Jesus Christ to join in my struggle by praying to God for me. Do this because of your love for me, given to you by the Holy Spirit.

As Christians saved by grace we want to share what we have received with others. The word gospel means “good news” – that’s how it is translated in the NLT. Good news. Great news. Momentous news like “the war is over!”. Of course we will want to share it with others. But we need to share GOD’S Good News – not something we’ve made up or something wrong. Sin creeps in and distorts the message so easily. So quickly it can become about us. So quickly we can change the message to make it “nicer” more acceptable, better.

14 I am fully convinced, my dear brothers and sisters, that you are full of goodness. You know these things so well you can teach each other all about them. 15 Even so, I have been bold enough to write about some of these points, knowing that all you need is this reminder. For by God’s grace, 16 I am a special messenger from Christ Jesus to you Gentiles. I bring you the Good News so that I might present you as an acceptable offering to God, made holy by the Holy Spirit.

Even though we know the gospel, we need to keep being reminded. The word changes us because we are made holy by the Holy Spirit. This church is evidence of that. I SEE you being made holy as the Word is taught and the Holy Spirit takes these words and makes them come alive. It is an incredible miracle. It’s like watching plants grow as they are watered. So cool.

17 So I have reason to be enthusiastic about all Christ Jesus has done through me in my service to God.
Me too!

18 Yet I dare not boast about anything except what Christ has done through me, bringing the Gentiles to God by my message and by the way I worked among them. 19 They were convinced by the power of miraculous signs and wonders and by the power of God’s Spirit.

In other words, not by clever words or twisting the message. Paul presented the message of the gospel of a crucified man who rose from the dead – absolutely ludicrous. We do have a ridiculous message. But it is true. And is backed by the Spirit’s power. And so we can be confident. We don’t need tricks or to hide the gospel or be embarrassed by it. Be confident because the Spirit is at work. Signs and wonders we have seen in this church. And I don’t just mean amazing healings and incredible answers to prayer – because that we believe in and that we have seen many times because we serve an awesome God. But the real miracles are you lot sitting here! Releasing Jerusalem’s brother from prison is easy. Healing Isabella. Simple. Saving you? That took the cross and all the Spirit’s life-giving power! Put your name there in v19 [Daniel] was convinced by the power of miraculous signs and wonders and by the power of God’s Spirit.

So Paul knew the power of the Spirit. But he had a special calling, a special drive from God. After his meeting with Jesus on the road to Damascus, God gave him the task: to be the apostles to the Gentiles. To take the gospel into the whole world. And you can feel his passion for the lost in these verses

19 In this way, I have fully presented the Good News of Christ from Jerusalem all the way to Illyricum. 20 My ambition has always been to preach the Good News where the name of Christ has never been heard, rather than where a church has already been started by someone else. 21 I have been following the plan spoken of in the Scriptures, where it says, “Those who have never been told about him will see, and those who have never heard of him will understand.” 22 In fact, my visit to you has been delayed so long because I have been preaching in these places. 23 But now I have finished my work in these regions, and after all these long years of waiting, I am eager to visit you.
Why? There’s already a church in Rome.

24 I am planning to go to Spain, and when I do, I will stop off in Rome. And after I have enjoyed your fellowship for a little while, you can provide for my journey.

“Why should we do that?” they may be thinking. Well, why should we provide for Paul, or Mischeck, or McDonald, our missionaries? I mean we struggle with providing for this church and we can see them and touch and feel what we get for our money. And we don’t have enough as it is. Why should we give to those we don’t even see?

Because we are partners together. Even Gentiles in Macedonia and Achaia were giving to Jews in Jerusalem. Wow! What an example of Christian love. That’s powerful.

27 They were glad to do this because they feel they owe a real debt to them. Since the Gentiles received the spiritual blessings of the Good News from the believers in Jerusalem, they feel the least they can do in return is to help them financially.

As Christians, we are part of God’s work in the world. And our generosity is one way we show it. So Paul asks “do you want to be part of my missionary work to Spain?” It’s awesome!

28 As soon as I have delivered this money and completed this good deed of theirs, I will come to see you on my way to Spain. 29 And I am sure that when I come, Christ will richly bless our time together. 30 Dear brothers and sisters, I urge you in the name of our Lord Jesus Christ to join in my struggle by praying to God for me. Do this because of your love for me, given to you by the Holy Spirit. 31 Pray that I will be rescued from those in Judea who refuse to obey God. Pray also that the believers there will be willing to accept the donation I am taking to Jerusalem. 32 Then, by the will of God, I will be able to come to you with a joyful heart, and we will be an encouragement to each other. 33 And now may God, who gives us his peace, be with you all. Amen.

We’re all still on the same mission as Paul. We want to magnify the name of Jesus. Here in Notodden amongst us we want to show the love of Christ to each other. We want to proclaim his name so that those around us can hear the gospel and be saved! O glorious day!

And we give generously so that this church can keep going, yes, but also to support our brothers in Kenya, in Zambia, and in South Africa. For we are all part of God’s worldwide family. They are our brothers and we owe them support. Why? Because of the love of Christ, given to us by the Holy Spirit.

Cool, hey? Praise God for His work in and through us. Oh Lord, magnify your glory and grace and love through us. Make us more and more like Jesus. Less selfish, less arrogant, more gentle, more kind, more full of truth, more full of the Spirit, more generous, more on God’s mission than our own.

Let’s live for Christ. That is, I will do, say, think what Jesus wants me to do, say, think, at every moment, rather than what I want to do, say, think. Not great deeds. But everyday moments.
Not duty but joy. Living naturally. Living out what God has placed in. With our church family. And out in the world. Amen.

Romerne 15. Vi lever for Kristus

Romerne 15.

Lytt til MP3.

Hurra! Vi er tilbake i Romerbrevet for de neste tre ukene. Og i dag ser vi endelig hvorfor Paulus skrev Romerbrevet. Noen som vill gjette?

Ta en titt på v24: og så dra videre til Spania. Jeg håper at jeg får se dere på gjennomreisen, og at dere vil utruste meg for reisen dit

Romerne er et tigge-brev! Paulus ber om pengestøtte!

Men for et brev! Det er en fantastisk oppsummering av hva vi som kristne tror på, en jublene feiring av evangeliet. Ikke ved loven, ved moral, ved prestasjon, ikke av meg - men av Kristus, ved hans død og oppstandelse, for Hans ære, ved Åndens kraft som vekker oss til livet slik at vi hviler på Kristi kors og ingenting annet, og leve deretter. Amen!

Men hvorfor et så detaljert brev? Hvorfor ikke bare skrive «Jeg er den store apostelen. Skal på misjonsreise. Støtt meg.»

Det er fordi de kjente ham ikke. Han hadde ikke vært i Roma. Roma var ikke en av de (få) menighetene han ikke hadde plantet.
Han ville være sikre seg på at de var «om bord» med ham. Han trengte partnere i evangeliet. Og så skriver han «dette er evangeliet jeg forkynner» slik at de vet hva dette partnerskap innebærer. For å unngå at etter noen måneders arbeid i Spania de plutselig sier «Å, nei, jeg visste ikke at du ville snakke om synd» eller «uff, Guds dommen, nei, fy, barn tåler ikke det!».

(Forresten, hvis noen sier «uff nei, det er ikke noe for barn. De tåler ikke sånt. Det må være postiv» betyr det egentlig «uff, nei, jeg tåler ikke slik. Endre evangeliet til noe jeg liker». Barn har aldri problemer med Guds dom, eller det at vi er syndere. De vet det alt for godt, og er ikke gammel nok til å lure seg selv ennå!).

Derfor skriver Paulus Romerbrevet. «Dette tror på - er du med meg ?! La oss komme oss ut og leve det ut, her i Roma, borte i Spania, - la oss leve høylytt, mann!» Noe sånt.

Vi lever for Kristus, alt vi sier, gjøre og tenker er til hans ære. Vi ble skapt for hans glede, frelst for hans glede, og vi lever for å glede ham.

Og så elsker vi hverandre – menigheten, kirken, våre brødre og søstre i troen - både i den lokale menighet og utover. Vi elsker hverandre som Kristus.

Og så kommer vi ut med Kristi budskap. Vi elsker ikke-kristne, om de er jøde, hedning eller noe imellom! Roper ut det store evangeliet til alle som har ører!

Og det er våre to punkter i dag:

1. Lev for Kristus i fellesskap med din menighet 1-13

2. Lev for Kristus og vinn de som går fortapt 14-33


1. Lev for Kristus i fellesskap med din menighet 1-13

1 Vi som er sterke, må bære de svakes svakheter og ikke tenke på oss selv. 2 Hver enkelt av oss skal tenke på det som er godt for vår neste, det som bygger opp. 3 For Kristus tenkte ikke på seg selv.

Dette er kapittel 14. Behandle hverandre slik Jesus behandlet deg.

Vær hensynsfull, ikke selvfokusert. Fordi det er lett å være arrogant, spesielt når du har rett!
Kapittel 14 brukte som eksempel noen brødre som veldig opptatte av sabbaten og de «hellige dager». Andre bekymret for mat. «Du kan ikke spise blod». «Du kan ikke klippe plenen på søndag. Det er å jobbe!» Eller som min far sa «oi, du kan ikke kjøpe alkohol som kristen!».

Vi vet jo at det som vi spiser eller drikker spiller ingen rolle. All mat er ren for oss som er i Kristus (Markus 7:19). Og alle dager er like: dagen er til for å ære Gud. Det er ingen «helligere» dager! Og det er ikke noe sabbat… fordi vi er ikke jøder!

Men vi som forstår dette, vi som er sterke, vi som kjenner friheten vi har i Kristus - vi skal ikke misbruke denne friheten. Vi er fri til å ... elske.

Så hvis du har en bror som sliter, ikke spis en halaal burger opp i ansiktet hans! Eller slå til med motorsag utenfor huset hans på en søndag.
Vær omtenksom, og la Ånden gjøre Hans arbeid gjennom Hans Ord. Han vil overbevise dem når de er moden nok til å høre og forstå. Husk at vi er alle på forskjellige stadier i vår forståelse, og vi bære over med hverandre.

2 Hver enkelt av oss skal tenke på det som er godt for vår neste, det som bygger opp.

Før vi går videre vil jeg ta et kort øyeblikk for å snakke om «cage stage Calvinism» vs. ny kalvinister som burde huses i et bur fordi de er bjeffer på alle «totalt syndeforderv», «uimotståelig nåde» osv. Mange har falt i fellen av å bli overivrige når de har oppdaget den fantastiske læren om Guds suverene makt og nåde. Og de blir sint når andre minske Guds suverenitet fordi de – riktig nok - ser det som å stjele æren fra Gud.

Men er det riktig holdning? Hvis du er sterk - din styrke er gitt til deg til å bære din bror, ikke til å banke ham opp! Vær ydmyk. Vær mild. Vær som Jesus. Ikke overbærende, men la Bibelen gjør jobben. Vi trenger ikke å tvinge folk til tro. Den Hellige Ånden vet hva han gjør. Trenger ikke vår «hjelp».

Jeg vil bruke anledning til be om unnskyldning når jeg har vært for overbærende, for «sterk». For jeg er veldig klar over at jeg har gjort det! Tilgi meg for at jeg ikke var mer Kristus lik!

3 For Kristus tenkte ikke på seg selv. Slik står det skrevet: På meg falt hånsordene fra dem som håner deg. 4 Og alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom den tålmodighet og trøst som skriftene gir. 5 Må tålmodighetens og trøstens Gud hjelpe dere alle til å vise enighet, etter Jesu Kristi vilje.

Det å leve sammen i enighet og bærer med hverandre – det koster. Men Jesus er vårt eksempel.

I v3 siterer Paulus fra Skriften, fra Salme 69. Det handler om Israels rettferdige konge (David) som blir forfulgt på grunn av sin kjærlighet til Gud. Hvis Kristus led slik, kan vi «lide» i det å tenke oss godt om før vi åpne munnen, før vi kritisere. Mens vi vente på Jesu gjenkomst i tålmodighet, kan vi være snill mot hverandre slik at vi kan leve v5 i enighet (harmoni). Og hvis menigheten vår er full av kjærlighet og omsorg for hverandre da står vi v6 samstemt og med én munn og vi prise Gud, vår Herre Jesu Kristi Far. Vi gi ros og ære til Gud i måten vi behandler hverandre på. 7 Ta derfor imot hverandre slik Kristus har tatt imot dere, til Guds ære.

Gud er herliggjort når vi i menigheten ta vare på hverandre som vi burde. Og dette er ikke rettet mot kirkeledere. Det er til oss. Alle sammen. Hver eneste. Vi har en forpliktelse til familien vår å elske, å ta vare på. Og slik kjærlighet legger folk merke til! Når vi samles som en menighet SER de andre den kjærligheten vi har for hverandre. Jeg har hørt flere ganger om ikke-kristne som beundre seg over omsorg vi viser hverandre. Det taler høyt. Og Gud er herliggjort.

Dessverre er det motsatte også sant. En menighet delt i faksjoner, hvor små grupper kjemper mot hverandre for makt, den som skriker høyest vinner. Når folk bryr seg mer om sitt rykte og å bli likt enn det som Gud sier i Bibelen.
Det gir ikke noe ære til Gud. Og det er lite tiltrekkende.

Den store splittelsen i den romerske kirken var mellom jøder og ikke-jøder (hedninger). «Vi jøder er jo Guds utvalgte - selvfølgelig er vi bedre enn dere. Dere må lytte til oss»
Den Hellige Ånd gjennom Paulus knuser en slik arrogant holdning i v8 og v9: 8 For det sier jeg dere: Kristus ble en tjener for de omskårne for å vise at Gud taler sant, og for å stadfeste løftene til fedrene, 9 men også for at hedningfolkene skal ære Gud for hans barmhjertighet.

Jesus kom for jødene og hedningene. For begge. Likt. Og da beviser han det ved å sitere fra Salme 18:49 hvor David, Israels konge, sier: «Derfor vil jeg prise deg blant folkene (hedninger) og lovsynge ditt navn» og i v10 5. Mosebok 32:43 «Gled dere, folkeslag (hedninger), sammen med hans folk» Og Ps117, den korteste salmen: «Lovsyng Herren, alle folk, pris ham, alle folkeslag.» Og han avslutter med det store løftet om den kommende Messias, Frelseren, Kristus: Jesaja 11:10 Isais (Davids far) rotskudd skal komme, han som reiser seg for å herske over folkene, til ham skal folkeslagene (hedninger) sette sitt håp

Det er ingen splittelse, ingen hierarki i Guds rike. Paven og den nyfrelste er begge like mye frelst av nåde, hvis de er i det hele tatt frelst. Pastoren eller predikanten er ikke mer hellig enn de som lager kaffe! Fordi vi er frelst av nåde. Det er Guds verk.
La oss da huske dette i måte vi behandler og ser på våre brødre og søstre. Vi er frelst av nåde. Vær forsiktig. Irettesette og korrigere i kjærlighet, ikke i hovmod. Og pek folk mot Jesus, mot hans ord, ikke mot din store intellekt. Vi har ingen guruer her. Vi har èn Lærer, og Hans navn er Jesus.

Lev for Kristus i fellesskap med din menighet.


2. Lev for Kristus og vinn de som går fortapt 14-33

24 og så dra videre til Spania. Jeg håper at jeg får se dere på gjennomreisen, og at dere vil utruste meg for reisen dit, når jeg først har fått glede meg over å være sammen med dere en stund.

29 Og jeg vet at når jeg kommer til dere, vil jeg komme med en rikdom av Kristi velsignelse. 30 Jeg ber dere, søsken, ved vår Herre Jesus Kristus og ved den kjærlighet som Ånden gir: Kjemp sammen med meg ved å be til Gud for meg.

Som kristne frelst av nåde vil vi dele det vi har mottatt med andre. Ordet evangeliet betyr «gode nyheter» - slik er det oversatt i NLT. Gode ​​nyheter. Glade ​​nyheter. Fantastisk stor nyheter - som «krigen er over!» Selvfølgelig vil vi dele det med andre! Men vi må dele Guds gode nyheter - ikke noe vi har funnet opp. Ikke noe galt. Synd sniker seg inn og vrir så lett på budskapet vårt. Så lett handler evangeliet plutselig om oss. Så lett endrer vi budskapet for å gjøre det «hyggeligere», mer akseptabelt, «bedre».

14 Mine søsken, jeg for min del er overbevist om at dere er fylt av godhet og har kunnskap nok, slik at dere også kan rettlede hverandre. 15 Likevel har jeg noen steder skrevet ganske åpent og direkte, for å minne dere om det dere før har hørt. Jeg gjør det ved den nåde Gud har gitt meg 16 til å være Kristi Jesu tjener blant folkeslagene. Min prestetjeneste er å forkynne evangeliet så folkeslagene blir et offer Gud gjerne tar imot, innviet ved Den hellige ånd.

Selv om vi kjenner evangeliet, trenger vi å bli minnet på det. Guds Ord fornyer oss fordi vi blir helliggjort av Den Hellige Ånd gjennom det. Denne menigheten er bevis på dette. Jeg SER at dere blir gjort hellig mens Ordet blir forkynt. Den Hellige Ånd tar disse ordene og gjør dem levende. Det er en utrolig mirakel!

17 I Kristus Jesus kan jeg være stolt over å ha denne tjenesten for Gud.
Jeg og!

18 Og jeg våger bare å tale om det Kristus har gjort gjennom meg for å lede folkeslagene til lydighet. Dette har jeg fått gjøre i ord og gjerning, 19 ved mektige tegn og under og ved Åndens kraft, slik at jeg nå har fullført forkynnelsen av Kristi evangelium vidt omkring, fra Jerusalem og helt til Illyria.

Med andre ord, ikke med flinke ord eller forvridning av budskapet. Paulus la bare frem evangeliet: budskapet om en korsfestet mann som sto opp fra de døde - helt latterlig! Vi har en latterlig budskap. Men det er sant. Og Åndens makt ligger bak. Derfor kan vi være trygge. Vi trenger ikke triks eller å skjule evangeliet eller bli flau av det. Vær trygg på at Ånden er på jobb. Tegn og under har vi sett gang på gang her på Rock. Og jeg snakke ikke bare om fantastiske helbredelser og utrolige svar på bønn - fordi det tror vi på, og vi har opplevd mange ganger fordi vi tjener en fantastisk Gud. Men de virkelige store mirakler er dere som sitte her! Å frigjøre Jerusalems bror fra fengsel er lett. Helbrede Isabella. Enkel. Å frelse deg? Det tok korset og all Åndens livgivende kraft!
Er det ikke helt utrolig - det Gud har gjort gjennom oss, akkurat slik han gjorde gjennom Paulus? Lede folkeslagene (her er vi fra forskjellige land) til lydighet i ord og gjerning ved mektig tegn og under og ved Åndens kraft. For en Gud vi tjener!

Og Paulus kjente evangeliets kraft! Fordi han hadde et spesielt kall, en spesiell befaling fra Gud. Etter sitt møte med Jesus på veien til Damaskus ga Gud ham oppgaven: å være apostel til hedningene (oss). Å ta evangeliet til hele verden. Og du merke hans lidenskap hans drivkraft for de som trenger å høre om Jesus i disse versene

20 Jeg har alltid satt min ære i å forkynne evangeliet bare der Kristi navn ikke er kjent, for at jeg ikke skal bygge på en grunnvoll som andre har lagt. 21 For som det står skrevet: De som ikke har fått budskap om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal forstå. 22 Det er dette som gang på gang har hindret meg i å komme til dere. 23 Men nå har jeg gjort det jeg skulle i landene her, og jeg har i flere år ønsket å komme til dere.

Hvorfor? Det er allerede en menighet i Roma.

24 og så dra videre til Spania. Jeg håper at jeg får se dere på gjennomreisen, og at dere vil utruste meg for reisen dit

«Hvorfor skal vi det?» tenkte de kanskje. Ja, hvorfor skal vi sørge for Paul eller Mischeck, eller McDonald, våre misjonærer? Hallo. Vi sliter nok med å sørge for denne menigheten, hvor vi kan både se og ta på og merke hva vi får for pengene våre! Vi har ikke råd til å gi. Hvorfor skal vi gi til de vi ikke engang se?

Fordi vi er partnere sammen. Selv hedningene i Makedonia og Akaia gav til jøder i Jerusalem. OI! For et eksempel av kristen kjærlighet. Det er kraftig.

26 For menighetene i Makedonia og Akaia har bestemt at de vil samle inn en gave til de fattige blant de hellige i Jerusalem. 27 De har selv bestemt dette og står jo også i gjeld til dem. De skylder å hjelpe dem med materielle gaver når de selv, som hedninger, har fått del i deres åndelige gaver.

Å gi til jøder. Jøder de hadde ikke en gang møtte. Det kan bare være Guds kjærlighet i dem!
Og for oss: som kristne er vi en del av Guds arbeid i verden. Og vår sjenerøsitet og gavmildhet er en måte vi delta på. Så Paulus spørre de i Roma: «Vil du være en del av mitt misjonsarbeid i Spania?»

28 Når jeg har avsluttet dette og fruktene av innsamlingen er vel forvart hos dem, reiser jeg til Spania og legger veien om dere. 29 Og jeg vet at når jeg kommer til dere, vil jeg komme med en rikdom av Kristi velsignelse. 30 Jeg ber dere, søsken, ved vår Herre Jesus Kristus og ved den kjærlighet som Ånden gir: Kjemp sammen med meg ved å be til Gud for meg. 31 Be om at jeg må bli berget fra de vantro i Judea, og om at de hellige i Jerusalem må ta godt imot hjelpen jeg bringer. 32 Da kan jeg, om Gud vil, komme til dere med glede og få hvile ut sammen med dere. 33 Fredens Gud være med dere alle! Amen.

Vi er alle fortsatt på samme oppdrag som Paulus. Vi ønsker å gjøre navnet Jesus kjent og æret. Her i Notodden blant oss ønsker vi å vise Kristi kjærlighet til hverandre. Vi vil forkynne hans navn slik at de rundt oss kan høre evangeliet og bli frelst! Amen!

Og vi er gavmild og gir slik at denne menigheten kan fortsette, ja, men også for å støtte våre brødre i Kenya, i Zambia, og i Sør-Afrika. For vi er alle en del av Guds verdensomspennende familie. De er våre brødre, og vi skylder dem vår støtte. Hvorfor? På grunn av Kristi kjærlighet, satt i oss av Den Hellige Ånd.

Knallbra ikke sant! Pris Herren for hans arbeid i og gjennom oss! Herre, gjør din herlighet og nåde og kjærlighet stor gjennom oss! Gjør oss mer og mer Jesus lik. Mindre egoistisk, mindre arrogant, mer mild, mer snill, mer full av sannhet, mer full av Ånden, mer sjenerøs, mer på Guds oppdrag enn vår egen!
La oss leve for Kristus. Jeg vil gjøre, si, tenke det Jesus vil at jeg skal gjøre, si, tenke, i hvert øyeblikk, i stedet for det jeg vil gjøre, si, tenke. Ikke store gjerninger, men hverdagslige øyeblikk. Ikke plikt, men glede. Leve naturlig som Guds barn. Lev ut det Gud har lagt i oss. Med vår kirkefamilie. Og ute i verden. Amen.

søndag 1. april 2018

Easter Sunday 2018: Jesus is God’s solution to our real problem.

Mark 15:1-16:8

Listen to MP3

Everyone knows that there’s a problem with the world.

Sportspeople cheat. Politicians lie and cheat their way into power. Bureaucrats misuse their power for dishonest gain, or just because they like power. Lovers, “Samboer” argue and fight and hate the ones they’re with. Marriages end in divorce. I see lots of men spending so much time “working” or fixing their garden or tinkering in the garage – avoiding the woman inside the house. People don’t love the one they’re with. Why?
An older brother sexually abuses his younger sister. Children are neglected and not loved the way they should. Children are used as pawns in a power game between two divorced parents, bounced between houses like ping pong balls. A terrorist kills 77 people, mostly teenagers. A man chops the head off another man in Maxbo. Many suffer from depression. Many are addicted to drugs, to alcohol. Anything to dull the pain.
All this just in Norway, one of the best, safest, most moral, most wealthy, most educated, technologically advanced, with some of the best labour laws and the longest holidays in the world.

Never mind the horrors that go on in the rest of the world! War. Terror. Brutality. No freedom. No peace. Fear. Slavery. Abuse. Poverty. Horrible working conditions.

If we stop and think for a moment, open our eyes and look around, really look at what is going on. We cannot help but admit that there is a problem. Why can’t we all just get along. Especially here in Norway? We have every advantage under the sun and yet we still fail to love each other like we should. In my daughter’s class nearly all the parents have split up. Unable to love each other even for 10 years. Why?

There is a problem. And our problem is not lack of education. Education just makes us cleverer at making weapons to kill each other like machine guns mowing down kids at school. Or at manipulating people to subvert democracy – like the Facebook scandal. Or making nuclear bombs or chemical weapons.
Or using psychology to designing adverts to create needs in us and make websites and apps to distract us as much as possible because when they have our eyeballs they can suck the most money out of us.
Education can be used for great good. Or terrible evil.
Technology likewise.

Lack of education is not our problem.

Maybe it’s morals that we need. A moral teacher. If we just TELL people what is right and wrong and force them to obey… well that doesn’t work.
Because who watches the watchmen? Whose morals are the right morals. What if the enforces become corrupt. Because that’s happened every time we’ve tried moral enforcement.
And if you’re thinking “put the church in charge, then there will be peace.” Sorry, but church leaders become corrupt and people then join the church for power, not to serve Jesus, and history shows us the terrible consequences of church and government being too close. That’s why the US has separation of church and state. Not to protect the state from “religion” because that’s just dumb. No. It was to protect the church. To ensure there was no state religion where the church becomes just a wing of the state.

You know if the problem was lack of education, wealth, democracy, morality, or any of these other things then Norway would be a paradise. A problem-free haven filled with the happiest people on earth.

But we’re not. Something eats away at us and destroys us from the inside out. Like a cancer it rots our best efforts makes them fail.

And the Bible calls that sin. Sin is ignoring God. Rejecting him. Disobeying him. That’s sin. And it’s the root cause for all our problems. Sin is what causes us to self-destruct. Because we reject God we can’t work right, and we end up turning on each other.

And that’s why Jesus came.

If God had perceived that our greatest need was economic, he would have sent an economist. If he had perceived that our greatest need was entertainment, he would have sent us a comedian or an artist. If God had perceived that our greatest need was political stability, he would have sent us a politician. If he had perceived that our greatest need was health, he would have sent us a doctor. But he perceived that our greatest need involved our sin, our alienation from him, our profound rebellion, our death; and he sent us a Saviour. – Don Carson.

I want to make just two points today.

1. Jesus died on the cross to solve the world’s greatest problem.

2. Jesus died and then rose from the dead - for you.

1. Jesus died on the cross to solve the world’s greatest problem.

Mk 15:22–24 And they brought Jesus to a place called Golgotha (which means “Place of the Skull”). 23 They offered him wine drugged with myrrh, but he refused it. 24 Then the soldiers nailed him to the cross. They divided his clothes and threw dice to decide who would get each piece.

The cross.

Why a cross?

Have you ever wondered about that. Crucifixion was the worst form of punishment the Romans could devise – perhaps the worst in all of history. So why did God choose that? Jesus could have died any way. Why such a brutal, horrible, cruel and degrading way?

I’m not sure of the answer. But I can think of two possible reasons.
One is that it reflects our nature as human beings. Our worst selves are there put on display. Our cruellest method of torture, where we nail someone to a cross of wood so that they eventually suffocate to death because they can’t lift themselves up. Strip them naked and watch them die over days, jeering and mocking them, until their strength finally gives out and they sink down to die. That is what we use our brilliant minds for. Cruelty. It is the worst part of us on display.

Mk 15:17–20 [The soldiers] dressed him in a purple robe, and they wove thorn branches into a crown and put it on his head. 18 Then they saluted him and taunted, “Hail! King of the Jews!” 19 And they struck him on the head with a reed stick, spit on him, and dropped to their knees in mock worship. 20 When they were finally tired of mocking him, they took off the purple robe and put his own clothes on him again. Then they led him away to be crucified.

The cross is the worst part of humanity on display.

And it is the best part of God on display. Because he takes the worst part of us, our brutality, our violence, and turns it to good!
The cross cries out that there is hope even for the worst of us, hope of redemption.
And the cross shines out in glory for those of us who have suffered, those locked in the darkness – we are not beyond God’s reach. Even our suffering can be redeemed, turned to good, in God’s hand.
Look to the cross! Rampant hatred and cruelty which God turned to the greatest act of love the world has ever seen. The cross is emptied of its hatred and cruelty and is now a beacon of hope. That’s power. That’s love. That’s what we celebrate at Easter.

Mk 15:37–39 Then Jesus uttered another loud cry and breathed his last. 38 And the curtain in the sanctuary of the Temple was torn in two, from top to bottom. 39 When the Roman officer who stood facing him saw how he had died, he exclaimed, “This man truly was the Son of God!”

The Temple was were you went as a Jew to get forgiveness for your sins. You had to bring an animal as a sacrifice. That animal was killed in your place, a substitute. Its blood was splashed on you to symbolise that you were covered by its blood – it died in your place. It was a powerful picture of the seriousness of sin – rebellion against God, saying no to God, ignoring God. Sin means death!
But also a powerful picture of redemption and forgiveness. There was way out. You could come to God through the sacrifice.

And all that only pointed the way to Jesus. That’s why Mark tells us about what’s going on in the Temple at the moment of Jesus’ death. The camera suddenly zooms from the Cross on Golgotha, outside Jerusalem, and into the city centre, right into the Temple – and then back again. Because the “curtain” in v38 And the curtain in the sanctuary of the Temple was torn in two, from top to bottom. was a massive, thick piece of cloth 20m high, 20m wide, and 10cm thick that blocked off the “Most Holy Place” where God symbolically “lived”.

Torn down when Jesus died.

Why? Because God is no longer found at the Temple. Sacrificing an animal there is no longer needed. That just pointed to Jesus. He is where we find forgiveness of sins now.

It also means that the way to God is now open. And open for everyone. Not just the Jews, or the priests, or the High Priest – but everyone. The way to God is open. No barriers.

And we see that immediately. Camera zooms back and
39 When the Roman officer who stood facing him saw how he had died, he exclaimed, “This man truly was the Son of God!”

The statement in verse 39 is utterly incredible: “This man truly was the Son of God!” What is it that turned this man around – from abusing Jesus to worshipping Jesus? V39 says when he “saw how [Jesus] died”. I wonder what he saw? Perhaps he saw in Jesus’ eyes, through the spiritual and physical pain, the love that drove him to the cross? Perhaps Jesus looked at him with eyes so filled with forgiveness it pierced even this rough Roman soldier’s heart? Perhaps it was something else. We don’t know – but it was the death of Jesus that brought him new life, as it has been for every Christian since.

Our world can be dark and brutal. Our lives can be filled with pain. But in that dark the light of God’s love displayed on the cross shines all the brighter. And in our pain we hear him say “I am with you”. He knows our pain. He has been through it. He is with us. And he will bind up our wounds and heal us – partially now, and completely on the great day when he returns.

And we know this because of today. Easter Sunday. Resurrection Sunday. The day in history when a dead man rose again to life, just as he had predicted, and blew the minds of everybody involved.

2. Jesus died and then rose from the dead – for you

Mk 16:6 but the angel said, “Don’t be alarmed. You are looking for Jesus of Nazareth, who was crucified. He isn’t here! He is risen from the dead!”

He is risen. Amen. He is risen indeed!

But this was not what the women going to the tomb expected. We do. We know the story. Perhaps so much that it loses its impact. But what did they expect? A corpse. Probably starting to smell. It wasn’t -10!
Because what were they carrying to the tomb? 16:1 tells us they went with burial spices! Not party balloons, whistles, streamers and a banner saying “Welcome back Jesus!”. There was no band coming with them to say tadaa! as Jesus came out.
You know, Jesus’ closest followers did not believe that he would rise from the dead – even though he’d told them. They probably thought he meant in some kind of spiritual way. “I will live on in your heart”. Not actually die in front of their eyes and then physically come back to life. Who does that.

So the women are going to anoint the corpse. The men are so depressed and defeated they can’t even bring themselves to see the body. After all, they thought Jesus was the Messiah, the Christ, the Great Rescuer – and then he DIED!

So their discussion on the way to the tomb wasn’t A Great Discussion of Faith and Belief “oh won’t it be good to see the risen Lord Jesus again. How wonderful”. 3 On the way they were asking each other, “Who will roll away the stone for us from the entrance to the tomb?”

Some people foolishly claim that “it wasn’t Jesus on the cross” or “he didn’t die, he just fainted”. But that’s nonsense. The religious leaders hated Jesus so much they got him crucified. The Roman soldiers were experts in crucifixion. They wouldn’t be fooled by someone fainting, and they wouldn’t crucify the wrong person because if Jesus had escaped their own life would be forfeit. Jesus really died. Everyone knew he was dead. Pilate even double-checked his death because people normally took days to die on a cross – Jesus gave up his own life after a few hours. So he double-checks with the Roman officer in charge – is he really dead? Yes, says the officer.

That’s why when Jesus rose from the dead it shook the world. The ripples of that one event spread around the world like a shockwave. This year we call 2018 because of Jesus. Because of his resurrection we claim his birth as year zero. That is a massive shockwave.

We are here because something enormous happened 1986 years ago, something so big that it totally transformed the Roman world and continues to affect the whole world. Like ripples in water, we see that something happened in Jerusalem in 33AD and within 30 years it had spread through the entire known world, even to the Emperor. With no internet. No phones. No army. No political power.

Just a testimony: I saw and listened and touched and knew Jesus. He did amazing miracles, he spoke truths that we had never heard before - and then he died. And we all thought it was the end. And then he rose from the dead!

A likely story! But history revealed that something happened Easter AD33 in Jerusalem. Something massive. Something so incredible that it sent shockwaves throughout the world.
And if it wasn’t the resurrection of Jesus – what was it?

Because it must have been just as amazing, just as astounding, just as incredible. And for that we have NO EVIDENCE.

History forces us to consider the unthinkable: that Jesus of Nazareth, wise man, ethical teacher, miracle-worker, guru, a man of love and peace, was really something much more. Saviour. Lord. God Almighty, creator of Heaven and Earth, with power over all things, including death.

The ripples in the water call out to us. The tomb is empty. Jesus rose from the dead.

Difficult to accept? The disciples would agree with you. His closest followers didn’t believe it. How do the women react in today’s passage when confronted by the empty tomb? Happy? Overjoyed? Vindicated? No. Shocked v5. Frightened v8. Trembling v8. Bewildered v8. And every meeting with Jesus went the same way. “I don’t believe it!” until they saw him. And they believed. And gave their lives so that we might believe.

Now, maybe you’re a believer today, maybe you’re not. If you’re not, make a decision right now, between you and God, to find out the truth. Not to say “yes I believe” but “I want to fin the truth”. And keep coming, keep asking questions.

And if you are a believer? Keep looking to the cross. Because too many who call themselves Christians these days are anything but. The media likes to paint Christians as prejudiced, hateful people without joy and bound by rules – and that’s all too true of Christians who don’t know Christ. But Jesus said, “Come to me, as you are, anyone - the way is open. The price is paid.”
We celebrate today that Jesus' death has set us free from rules and given us an eternal joy that bubbles up inside us because we know God!

Of course, there are other choices you can make.
Perhaps you’d like to take a dip in the river Ganges during an eclipse? “Taking a holy dip during the solar eclipse is a very pious act. It is very auspicious, it is very fruitful and it can get one salvation,” the words of Hindu priest Babu Ram Sashtri to Reuters television.
Or maybe you think that’s nonsense and you’d prefer cold hard science. Then make sure you know what you’re in for. Alex Rosenberg in “The Atheist's Guide to Reality” makes it clear what you’re signing up for.
- Is there a God? No.
- What is the nature of reality? What physics says it is.
- What is the purpose of the universe? There is none.
- What is the meaning of life? There is none.
- Why am I here? Just dumb luck.
- Is there a soul? Is it immortal? Are you kidding?
- Is there free will? Not a chance!
- What is the difference between right and wrong, good and bad? There is no moral difference between them.
- Why should I be moral? Because it makes you feel better than being immoral.
- Is abortion, euthanasia, suicide, paying taxes, foreign aid, or anything else you don’t like forbidden, permissible, or sometimes obligatory? Anything goes.
- Does history have any meaning or purpose? It’s full of sound and fury, but signifies nothing.

Or perhaps you could look at the evidence for the resurrection. A powerful statement of God’s redemptive power and his love for… yes, even you. Like ripples in the water, the cross echoes through history and calls on you to respond. Will you stand and say “Truly this man is the Son of God”?

May this Easter Sunday be the start of a new life for each one of us as we accept afresh, or perhaps for the first time, the power of the resurrection life of Jesus to wipe away our past sins, to fill us with joy even in the darkness and difficulties of life, and lead us safely to the Glorious Day when we will see him face to face.

He is risen. Amen. He is risen indeed!

Påskedag 2018: Jesus er Guds løsning på vårt største problem

Markus 15: 1-16:8

Lytt til MP3

Alle vet at det er et problem med verden.

Sportspersoner jukser. Politikere lyver og jukser seg til makten. Byråkrater misbruker makt for uærlig gevinst, eller bare fordi de liker makt! Samboer krangle og slåss og hater den de er samen med. Ekteskap ender i skilsmisse. Jeg se mange menn som tilbringer mistenksom mye tid ut i hagen eller å fikse ting ut i garasjen – hvor de kan unngå kvinnen inne i huset. Folk elsker ikke den de er sammen med. Hvorfor?

En eldre bror misbruker sin yngre søster. Barn blir forsømt og ikke elsket slik de burde. Barn blir brukt som brikker i et maktspill mellom foreldrene, sendt fra hus til hus som pingpongballer. En terrorist dreper 77 mennesker, for det meste tenåringer. En mann hogger av en manns hode her på Maxbo! Mange lider av depresjon. Mange er avhengige av rusmidler, til alkohol. Alt for å lindre smerten.

Alt dette bare i Norge, en av de beste, sikreste, mest moralske, mest velstående, mest utdannede, teknologisk avanserte land i verden, med beste arbeidsrettigheter og lengste feriene i verden!

For å ikke snakke om de grusomhetene som foregår i resten av verden! Krig. Terror. Vold. Ingen frihet. Ingen fred. Frykt. Slaveri. Misbruk. Fattigdom. Fryktelige arbeidsforhold.

Hvis vi stopper opp og åpne øynene våre og ser oss rundt, ser virkelig på hva som skjer.. vi er nødt til å innrømme at vi har et problem. Hvorfor kan vi ikke bare samarbeide. Jobbe i lag. Spesielt her i Norge? Vi har alle fordeler under solen og likevel greier vi fortsatt ikke å elske hverandre som vi burde. I min datters klasse har nesten alle foreldrepar gått fra hverandre. Klarte ikke å elske hverandre for bare… 10 år. Hvorfor?

Vi har et problem. Og vårt problem er ikke mangel på utdanning. Utdanning gjør oss bare smartere slik at vi kan lage våpen for å drepe hverandre. Som maskingevær som meier ned skolebarn. Eller lage atomvåpen eller kjemiske våpen.
Eller vi bruke utdanning til å manipulere folk til å undergrave demokratiet - som Facebook-skandalen.
Eller bruke psykologi til å designe reklamer som skaper behov i oss og lage nettsteder og apper som distrahere oss så mye som mulig, fordi når de har våre øyne, tjener de penger på oss. De utnytte oss.

Utdanning kan brukes til det gode. Eller til ondskap.
Samme med teknologi.

Mangel på utdanning er ikke vårt problem.

Kanskje det er moral som vi trenger? En morallærer? Hvis vi bare forteller folk hva som er riktig og galt og tvinger dem til å adlyde ... ja det virker ikke.
Fordi hvem sin moral er det riktige?
Og hvem vokte vaktene? Hva om de blir korrupte? Fordi det har skjedd hver gang vi har prøvd moralsk håndhevelse.

Og hvis du, kjære kristen tenker, «gi ansvaret til kirken da blir det fred». Du tar feil. Kirkeledere blir korrupte og folk flytter seg inn i kirken ikke for å tjene Jesus, men for maktens skyld. Historien viser oss de forferdelige konsekvensene av kirken og regjeringen som er for nær. Det er derfor USA har adskillelse av kirke og stat. Ikke for å beskytte staten fra «religion» fordi det er bare dum. Nei. Det var å beskytte kirken. For å sikre at det ikke var noen statlig religion hvor kirken blir bare en makts utøveren for staten.

Du vet, hvis problemet var mangel på utdanning, på rikdom, på demokrati, på moral eller noe av disse andre tingene, da ville Norge har vært et paradis. Et problemfritt fristed fylt av de lykkeligste menneskene på jorden.

Men det er vi ikke. Noe gnager på oss og ødelegger oss fra innsiden ut, som en kreft som ødelegger våre beste innsats og gjør dem sviktende.

Og Bibelen kaller det synd. Synd er å ignorere Gud. Avviser ham. Være ulydige mot ham. Det er synd. Og det er årsaken til alle våre problemer. Det som ligger under. Synd er det som får oss til å ødelegge oss selv. Fordi når vi avviser Gud, kan vi ikke fungere riktig, og det går ut på hvordan vi behandler hverandre. Som en diesel bil fullt av bensin, vi…klare…det…ikke. Paff!

Og derfor kom Jesus.

Hvis Gud så at vårt største behov var økonomisk, ville han ha sendt en økonom. Hvis han så at vårt største behov var underholdning, ville han ha sendt oss en komiker eller en kunstner. Hvis Gud så at vårt største behov var politisk stabilitet, ville han ha sendt oss en politiker. Hvis han hadde sett at vårt største behov var helse, ville han ha sendt oss en lege. Men han oppfattet at vårt største behov besto av vår synd, vårt dype opprør, vår død, at vi var skilt fra ham; og han sendte oss en Frelser. (Don Carson).

Jeg vil si bare to ting i dag.

1. Jesus døde på korset for å løse verdens største problem.

2. Jesus døde og sto opp igjen - for deg.

1. Jesus døde på korset for å løse verdens største problem.

Mk 15:22–24 De førte Jesus ut til et sted som heter Golgata – det betyr Hodeskallen. 23 De ville gi ham vin med myrra i, men han tok ikke imot den. 24 Så korsfestet de ham og delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om hvilket plagg hver skulle få.

Korset.

Hvorfor et kors?

Har du noen gang lurt på det?
Korsfestelse var den verste form for straff romerne kunne finne opp - og kanskje den verste i historien. Så hvorfor valgte Gud det? Jesus kunne ha dødd på noe som helst måte. Hvorfor så brutal, fryktelig, grusom og ydmykende måte?

Jeg er ikke sikker på svaret selv. Men jeg kan tenke på to mulige årsaker. Den ene er at den gjenspeiler vår natur som mennesker. Vår verste selv er opplyst. Vår mest grusomme torturmetode, hvor vi spikre noen til et trekors slik at de til slutt kveles til døden fordi de ikke kan løfte seg opp. Strippe dem naken, håner og bespotte dem over dager, ler av sine smerte mens de blir svakere og svakere til deres styrke til slutt gir ut og de synker ned og slutter å puster.
Det er det vi brukte våre intellekt til. Grusomhet. Den verste del av oss lyst opp.

Mk 15:17–20 De kledde ham i en purpurkappe og flettet en tornekrone og satte den på hodet hans. 18 Så begynte de å hilse ham: «Vær hilset, du jødenes konge!» 19 De slo ham i hodet med en stokk, spyttet på ham og la seg på kne og hyllet ham. 20 Da de hadde hånt ham, tok de purpurkappen av ham og kledde ham i hans egne klær. Så førte de Jesus ut for å korsfeste ham.

Korset er den verste del av menneskeheten på display.
Og det er den beste del av Gud. Fordi han tar den verste del av oss, vår brutalitet, vår vold, og gjør det til det gode!
Korset roper ut at det er håp selv for det verste av oss, håpet om frelse. Et nytt liv. Det som var før – gjort opp.
Og korset skinner ut i herlighet for de av oss som har lidd, de som er låst i mørket - vi er ikke utenfor Guds rekkevidde. Selv våre lidelser kan bli forløst, vendt til det gode, i Guds hånd. Se til korset! Forferdelig hat og grusomhet som Gud vendte til den største kjærlighetsakten verden noensinne har sett. Korset ble tømt av sitt hat og grusomhet og er nå et symbol av håp! Det er makt. Det er kjærlighet. Det er det vi feirer i påsken.

Mk 15:37–39 Men Jesus ropte høyt og utåndet. 38 Og forhenget i tempelet revnet i to, fra øverst til nederst. 39 Da offiseren som sto rett foran ham, så hvordan han utåndet, sa han: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!»

Templet var der du gikk som jøde for å få tilgivelse for dine synder. Du måtte bringe et dyr som et offer. Dyret ble drept i ditt sted, en erstatning. Blodet ble kastet på deg som en symbol at du var dekket av blodet - det døde i ditt sted.
Det var et kraftig bilde av syndens alvor - opprør mot Gud, å si nei til Gud, ignorere Gud. Synd betyr døden!
Men også et kraftig bilde av forløsning og tilgivelse. Det var veien ut! Du kunne komme til Gud gjennom offeret.

Og alt dette var til for å peke på Jesus. Han som er vårt offer. Derfor forteller Mark oss hva som skjer i Templet i det øyeblikket Jesus dør. Kameraet zoomer plutselig fra korset på Golgata, utenfor Jerusalem og inn i sentrum, rett inn i templet - og deretter tilbake igjen. Fordi «forhenget» i 38 Og forhenget i tempelet revnet i to, fra topp til bunn var digert, en massiv, tykk stykke stoff 20m høy, 20m bred og 10cm tykk som blokkerte av «den aller helligste sted» der Gud symbolsk levde.

Revet ned da Jesus døde.

Hvorfor? Fordi Gud ikke lenger er å finnet i Templet. Å ofre et dyr er ikke lenger nødvendig. Det pekte bare på Jesus. Han er der vi finner syndenes tilgivelse nå.

Det betyr også at veien til Gud nå er åpen. Og åpen for alle. Ikke bare jødene, eller prestene, eller ypperstepresten - men alle. Veien til Gud er åpen. Ingen sperringer. Og vi ser det med en gang. Kameraet zoomer tilbake og 39 Da offiseren som sto rett foran ham, så hvordan han utåndet, sa han: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!»

Erklæringen i vers 39 er helt utrolig: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!» Hva var det som fikk denne mannen til å endre mening. Fra å misbruke Jesus til å tilbe Jesus? V39 sier når han «så hvordan [Jesus] utåndet». Jeg lurer på hva han så? Kanskje så han i Jesu øyne, gjennom den åndelige og fysiske smerten, den kjærligheten som førte ham til korset? Kanskje Jesus så på ham med øynene så full av tilgivelse at det røret selv denne hardbakte romerske soldat hjerte? Kanskje det var noe annet. Vi vet ikke - men det var Jesu død som ga ham nytt liv, slik det har vært for enhver kristen siden.

Vår verden kan være mørk og brutal. Våre liv kan bli fylt med smerte. Men i det mørke lyser Guds kjærlighet som vises på korset enda lysere. Og i vår smerte hører vi ham «Jeg er med deg». Han kjenner våre smerte. Han har vært gjennom det. Han er med oss.
Og han skal lege vår sår og helbrede oss - delvis nå og fullt på den store dagen da han kommer tilbake.

Og vi kan være sikre på det på grunn av i dag. 1. Påskedag. Oppstandelsens søndag. Dagen i historien da en død mann sto opp igjen til livet, akkurat som han hadde sagt, satt alle som var til stedet helt ut!

2. Jesus døde og sto opp igjen - for deg

Mk 16:6 Men han sa til dem: «Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er stått opp, han er ikke her. Se, der er stedet hvor de la ham!

Han er oppstanden. Amen. Han er oppstanden!

Men det var ikke det kvinnene som gikk til graven forventet! Vi gjør det. Vi kjenner historien. Kanskje så mye at det mister sin kraft. For hva forventet de? Et lik. Som sannsynligvis hadde begynt å stinke. Det var ikke -10!
Fordi hva var bærte de med seg? 16:1 forteller oss at de gikk med velluktende olje for å salve ham! Gravkrydder. Ikke fest ballonger, trompeter, streamers og et banner som sier «Velkommen tilbake Jesus!». Det var ikke noe korps som ble med for å si tadaa! når Jesus kom ut.

Du vet, Jesu nærmeste etterfølgere trodde ikke at han ville sto opp fra de døde - selv om han hadde fortalt dem det. De trodde nok at han mente på en slags åndelig måte. «Jeg skal leve i hjertet deres». Ikke faktisk dø foran øynene deres og deretter fysisk komme tilbake til livet. Hvem gjør det?!

Så kvinnene skulle salve Jesu lik. Mennene er så deprimerte og nedbrutt at ikke engang få røre seg til å se liket. De trodde at Jesus var Messias, Kristus, Den Store Redningsmann - og da DØDE han!

Så deres diskusjon på veien til graven var ikke En Mektig Diskusjon av Tro og Tillit. «Å, det blir så godt å se den oppstanden Herre Jesus igjen. Så fantastisk!».

Mk 16:3 De sa til hverandre: «Hvem skal vi få til å rulle bort steinen fra inngangen til graven?»

Noen har prøvde å si at «det var ikke Jesus på korset» eller «han døde ikke, han sviktet bare». Men det er tull. Histroiske bevis taler sterkt mot det. De religiøse ledere hatet Jesus så mye at de fikk ham korsfestet. De romerske soldatene var eksperter i korsfestelse. De ville ikke ha bli lurt av noen besvimelse, og de ville ikke har korsfestet feil personen fordi hvis Jesus hadde kommet seg unna, ville de har betalt med sine egne liv!
Jesus virkelig døde. Og alle visste at han var død. Pilatus selv måtte sikre seg «er Jesus virkelig dø?» fordi folk normalt brukte dager til å dør på korset - Jesus ga sitt eget liv etter noen timer. Pilatus dobbeltsjekket med offiseren hans: er han virkelig død? Ja, sier offiseren.

Derfor, da Jesus sto opp fra de døde, det rystet hele verden. Bølger av den enestående hendelsen spredte seg gjennom hele verden som en jordskjelv. Året i år er 2018 på grunn av Jesus. På grunn av sin oppstandelse regne vi tid fra fødselsåret hans. Det er år null. Et digert sjokkbølge.

Vi er her fordi noe helt enormt skjedde 1985 år siden, noe så stort at det endret verden totalt, og fortsette å påvirke hele verden. Som ringer i ett vann, ser vi at noe skjedde i Jerusalem i 33e.Kr. og innen 30 år erobret hele den kjente verden, og nådde helt opp til Keiseren. Uten internett. Uten telefoner. Uten vold. Uten makt.

Bare et vitnesbyrd: jeg så og hørte og rørte og kjente Jesus. Han gjorde fantastiske mirakler, han snakket sannheter som vi aldri hadde hørt før - og da døde han. Og vi alle trodde det var slutten. Og da sto han opp igjen fra de døde!

En helt utrolig historie, ja. Men historien viser at noe skjedde påsken år 33 i Jerusalem. Noe kraftig stort. Noe så utrolig at det sendte sjokkbølger over hele verden. Og om det ikke var Jesu oppstandelse - hva var det?

Fordi det måtte ha vært like stort, like ubegripelig, like forbløffende, like utrolig. Og til det har vi INGEN BEVIS!

Historien tvinger oss til å vurdere det utenkelige: at Jesus fra Nasaret, vismann, etisk lærer, en som kunne gjør mirakler og under, guruen, en mann av kjærlighet og fred, var virkelig noe mye mer. Frelseren. Herren. Gud, den Allmektige, Himmelens og Jordens skaperen, med makt over alle ting, inkludert døden.

Ringer i vannet roper ut til oss. Graven er tom. Jesus sto opp fra de døde.

Vanskelig å godta? Disiplene var enig med deg. Hans nærmeste etterfølgere trodde ikke. Hvordan reagerer kvinnene i dagens tekst? Overlykkelig? Glad? Nei. Forferdet v5. Redd v8. Skjelvende v8. Ute av seg v8.

Og hvert møte med Jesus gikk på samme måte. «Jeg tror det ikke!» Til de så ham. Og de trodde. Og ga sine liv slik at vi kunne tro.

Nå, kanskje du er en troende i dag, kanskje ikke. Hvis ikke, kan jeg utfordre deg til å ta en avgjørelse akkurat nå, bare mellom deg og Gud, for å finne ut av sannheten. Ikke å si «ja jeg tror», men «jeg vil finne sannheten». Og fortsett å komme hit, fortsett å stille spørsmål.

Og hvis du er en troende? Fortsett å se på korset. Fordi for mange som kaller seg kristne i disse dager, er alt annet enn kristen. Mediene liker å fremstille kristne som fordomsfulle, hatefulle mennesker uten glede og bundet av regler - og det er sant for «kristne» som ikke kjenner Kristus. Men Jesus sa: «Kom til meg, som du er, enhver - veien er åpen. Prisen er betalt.»
Vi feirer i dag at Jesu død har satt oss fri fra regler og gitt oss en evig glede som bobler opp i oss fordi vi kjenner Gud!

Men valget er ditt. Det er selvfølgelig andre ting du kan velge. Hva med en liten svømmetur i Ganges-elva under en formørkelse? Babu Ram Sashtri, en Hindu prest, sier «Å ta en hellig dukkert under solformørkelsen er en veldig guddommelig handling. Det er veldig lovende, det er veldig fruktbart, og det kan sikre deg frelse».
Eller kanskje du tror det er tull og du foretrekker kald hard vitenskap. Sørg da for at du vet hva du går inn for. Alex Rosenberg i «Ateistens veiledning til virkelighet» gjør det klart hva du melde deg på.

- Er det en Gud? Nei.
- Hva er virkelighetenes natur? Hva fysikk sier det er.
- Hva er formålet med universet? Det er ingen.
- Hva er meningen med livet? Det er ingen.
- Hvorfor er jeg her? Bare dum flaks.
- Er det en sjel? Er det udødelig? Tuller du?
- Er det fri vilje? Ikke en sjanse!
- Hva er forskjellen mellom rett og galt, godt og ondt? Det er ingen moralsk forskjell mellom dem.
- Hvorfor skal jeg være moralsk? Fordi det får deg til å føle deg bedre enn å være umoralsk.
- Er abort, eutanasi, selvmord, skattebetaling, utenlandsk hjelp, eller noe annet du ikke liker forbudt, tillatt eller noen ganger obligatorisk? Alt går.
- Har historien noen mening eller hensikt? Den er full av lyd og raseri, men betyr ingenting.

Eller kanskje du kunne se på bevis for oppstandelsen. Guds frelsesmakt og hans kjærlighet til ja, til deg skrevet med store bokstaver. Som bølger i vannet roper korset gjennom historien og oppfordrer deg til å svare. Vil du stå og si «Sannelig er denne mannen Guds Sønn»?

Må denne påske søndag være starten på et nytt liv for hver enkelt av oss når vi aksepterer på nytt, eller kanskje for første gang, kraften i Jesu oppstandelsesliv for å vaske bort våre synder og fylle oss med glede - selv i mørket, selv opp i vanskelighetene i livet - han leder oss trygt til den dagen hvor vi ser ham ansikt i ansikt.

Han er oppstanden. Amen. Han er oppstanden!