søndag 6. januar 2019

Efeserne 1:1-10 Identitet

Les Efeserbrevet 1:1-10

Lytt til MP3

Min identitet er i Kristus. Hvem jeg er, er Guds barn. Den ekte meg er rotfestet i Kristus.

Identitet. Det er et stort tema i dag.

Vi alle leter etter svaret på spørsmålet: hvem er jeg?

Min datter er nå tenåring, og dette med identitet er spesielt viktig for tenåringer – det å skape din identitet, det å kunne finne din plass, det å skille seg ut å si «her er jeg».

Særlig i dag er det veldig mange som finne sin identitet i å velge en annen kjønn. De velge et nytt navn, nytt utseende – slik er jeg, dette er the real me – den ekte meg. Eller vi velge å skille oss ut ved dem vi elske. Likekjønn – homofili, men det er blitt litt «vanlig» dagligdags, så da må vi velge noe annet å skille oss ut – kanskje bifil, eller panfil.

Og hva synes vi som kristne om dette? Ja, velkommen etter! For vi, av alle folk, skjønner hvordan det er å ha en kropp som motarbeider vår innerst identitet. Å være i krig med din kropp. Det kan vi alle har veldig stor empati med. Vi burde være det stedet hvor trans folk kunne føle seg mest forstått, mest ivaretatt.

Og vi skjønne godt hvordan det er å bli fristet av det Gud sier nei til. Vi skjønne godt hvor vanskelig det er å tro at Gud er god når han trosser våre dypeste ønsker. Men Bibelen viser oss jo at det er sant. At å synde – å velge våre vei i stedet for Guds vei – å synde – det føre aldri til lykke. Glede og fred finne sitt opphav i ham. Så selv om bare noen av oss er homfil eller bifil eller panfil, så kan vi alle sammen godt forstå våre brødre og søstre som er homofil, bifil, panfil, og andre -fil.
Fordi vi er alle vant med å måtte sier nei til dype ønsker, dype lyster, for å da si ja til Jesus. Det er mye jeg har lyst til som jeg vet vil skade meg. Jeg er mye jeg har lyst til som jeg må bare stole på Gud når han sier «dette er ikke noe bra for deg».

Om vi er trans, om vi er homofil, bifil, panfil, heterofil eller hva som helst er vi «oss» i Kristus. Det er vår identitet. Og hvis du ikke er det, så kan du bli det. Han har åpnet døren vid. En ny identitet, ikke diktert av din seksualitet, eller din kropp, men en identitet som omfatter hele deg. Kropp og sjel, sinn og ånd. Hele deg. Det er deg Jesus tilbe. Det er det dagens tekst, og hele efeserbrevet, snakke om.

Brevet er delt i to. Første del fra kapittel 1 til 3 handler om hvem vi er – vår identitet. Del 2 fra 4 til 6 handler om hvordan vi lever ut dem vi er. Du er et Guds barn (del 1), vær den du er (del 2).

Og når du leser del 2, ikke glem del 1 – ellers ende du opp med moralisme, med en tung burde, lagt oppå deg. Men hvis vi husker hvem vi er så er det frihet, uansett omstendigheter, uansett våre lyster, så er vi fri fra livets tyranni, til å være den vi var skapt til å være, i den Hellige Ånds styrke.

La oss da kikke på de første tre vers. For her se vi de store temaet som går gjennom hele brevet. (Dette er et lite shortcut, et tips når man lese Ny Testament brev – les begynnelsen og enden og der vil man finne stort sett de hovedtemaene i brevet!)

Og helt i de første fire ord så er det en av brevets store temaer. V1 Paulus, etter Guds vilje Kristi Jesu apostel. Guds suverenitet er et stort tema. hilser de hellige i Efesos (det vil si det som er blitt helliget / gjort hellig) de troende i Kristus Jesus (som lever ut deres hellighet). Efeserbrevet sier til oss at vi er gjort hellig av Guds nåde og så lever vi slik. Ikke rart at han sier med en gang 2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! Nåde er Guds ufortjent velvilje. Fred det snakke om er fred med Gud. Ikke den fredfølelse, selv om det kan være en bivirkning – men at vi kan nå kjenne Gud. Våre synder er gjort opp, vi er ikke under dom, Gud er ikke vår fiende – vi har fred med Gud. Vi kan kjenne han- han er ikke lenger fremmed. Derfor kaller vi ham Gud vår Far. Jøder, hedninger, uansett bakgrunn – vi kan alle kalle Gud far. Vi er Guds barn. Hvordan? I vår Herre Jesus Kristus!

Så. Guds suverenitet. Vår identitet som Guds hellige barn som respondere med tro / lydighet. Alt dette i og gjennom Kristus (ikke vår innsats), av hans vilje - ikke vår.

For en åpning. Men det blir enda bedre!

3 Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen.

I Efesos hadde de et problem med noen kristne – de med jødisk bakgrunn – som trodde de var bedre enn de som var hedninger – ikke jøder som oss. Og Paulus slår ned på det med en gang. Kristus kom for alle, og hvis du er i Kristus, så er du i Kristus. Hvis du er Guds barn så er du Guds barn – ikke halvveis Guds barn. Hvis du er kristen i dag har du allerede blitt velsignet med all Åndens velsignelse. Det er ikke noe vi mangler. Vi kan vokser i tro. Vi kan oppfører oss mer og mer lik Kristus – men det er ikke som vi oppnår forskjellige nivåer som da utløser velsignelser. Nei. Vi har fått alt. Alt i Kristus. Alt.

Og alt er i KRISTUS. Ikke noe andre steder. Ikke bli fristet til å se til andre ting, andre steder. Han er al vi trenger. Ikke Jesus pluss noe annet. Jesus pluss dåp. Jesus pluss den kirkesamfunn. Jesus pluss hemmelig kunnskap. Jesus pluss åndelig kraft. Mange prøver å si at du trenger Jesus pluss noe annet – og det kan du få hos dem – og så har de nå makt over deg.

Nei, vi er fri! Vi har fått alt allerede. 3 Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen.

Amen.

Min identitet er i Kristus. Hvem jeg er, er Guds barn. Den ekte meg er rotfestet i Kristus.

Dette her er det som er helt unik i kristendommen. Alt er gjort for deg. Før du kan gjør noe som helst har du fått alt. Og det helt ufortjent – av nåde. Ingen andre verdensbilde eller filosofi eller religion sier det. Alle de andre sette fokus på oss. Vi må fortjene det eller jobbe for det. Bibelsk Kristendom sier «alt er gjort, ta imot».

Derfor er det første tre kapitler bare hvem du er. Hva vi har fått. Hva Gud har gjort for oss, ufortjent. Vi må forstå dette før vi lese del 2, 4-6. Det vi gjør er et svar på det Gud allerede har gjort. Det er å jobbe ut det Gud har jobbet inn. Det er a være den jeg egentlig er. Ny identitet.

4 I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt, til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil.

Utvalgt. Har du noen gang tenkt på det? At du er utvalgt av Gud. Men, jeg fortjener ikke det. Nei du gjør ikke det. Det er derfor det er I kjærlighet 5 og etter sin egen gode vilje avgjorde han på forhånd at vi skulle få rett til å være hans barn ved Jesus Kristus, Og det er derfor vi vil prise Ham, som det står i v6 til lov og pris for hans herlighet og nåde, som han overøste oss med i ham som han elsker så høyt.

Alt er gjort av ham. Før verdens grunnvoll ble lagt så han deg, og så han meg, og av en uforståelig grunn, bare av nåde, han valgte oss ut til å være hans barn. Ingen grunn. Vi er ikke bedre enn andre, ikke mer hellig. Faktisk mange av oss er verre enn de vi kjenne. Men det er nåde!

Når djevelen frister og sier «du fortjener ikke dette, du er ikke Guds barn, du er en skitten synder» da kan du svarer «ja, det har du helt rett i. men jeg er Guds barn ikke på grunn av det jeg har gjort, men på grunn av det Jesus har gjort. 4 Utvalgt før verdens grunnvoll, til å stå for hans ansikt hellig og uten feil

Det er vårt status nå! Vi er i Kristus, hellig og uten feil foran Gud. Wow! Ikke rart at vi skal lovprise Ham i all evighet!

Selv om teksten ikke sier noe om dette må jeg jo nevne det på grunn av samfunnet vi lever i. Det at Gud er suveren betyr ikke at vi da er roboter eller ikke har såkalte «fri vilje» - det vil si evnen til å ta reelle valg. Gud vekker oss til liv og som en naturlig respons velge vi ham. Selv om vår valg er forutbestemt betyr ikke at det er ikke reelt. Det er vår respons til Ham. For eksempel, når jeg så Debby for første gang vekket henne noe i meg som førte til at jeg, til slutt, fridde. Hennes skjønnhet tiltrukket meg slik at jeg valgte å bli kjent med henne. Det var en naturlig respons. Eller når vi ser en regnbue «å så fin!». Ingen si «aha! Du hadde ikke noe fri vilje fordi regnbue var så fin at du bare måtte si noe». Det er litt sånn dette fungere. Gud viser oss hvem han er, hans herlighet, hans skjønnhet. Han vekker oss til liv og vår naturlig og reell respons er «Pappa!»

Men hvordan fungere det? Hvordan kan Gud ta syndere som oss – vi vet at vi fortjener ikke dette! V7 gir oss svaret: 7 I ham har vi friheten, kjøpt med hans blod, tilgivelse for syndene.

På korset, der ble prisen betalt for vår frihet. Der ble syndene våre gjort opp. Når Jesus, den perfekte Guds sønn, syndefritt, valgte å dø – det vil si han valgte å ta straffen som syndere fortjener. For vi dør fordi vi har syndet mot Gud. Gud er livets kilde og så snu vi ryggen til ham. Akkurat som å dra ut stikkontakten. Uten livskraften dør vi.

Men Jesus syndet ikke. Han hadde en perfekt forhold med Gud. Hadde aldri fornektet han. Men han valgte da, Guds sønn valgte å bli et menneske slik at han kunne dø for oss. Han valgte å dø som et menneske slik at han kunne ta vår plass. Han byttet plass med oss. Akkurat som i fotball så kan du få en utbytte når man er sliten, så var Jesus vår utbytte – men ikke til en fotballkamp, men til døden! Og fordi han døde, så kan vi leve evig. For oss er døden ikke lenger evig, men nå er døden – fysisk død – døren til evig liv.

Og vi kan være sikker på det fordi Jesus sto opp igjen!

Men hvorfor gjorde han alt dette?

Så rik er Guds nåde, (JA!) 8 som han har latt strømme over oss med all visdom og forstand, 9 da han kunngjorde for oss sin viljes mysterium, det han gjerne ville gjøre i ham.10 Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde: å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord i ham.

Alle ting samarbeider for dette målet: å opphøye, prise, herliggjøre, ære Gud. Alt som skjer i verden, alt som skjer i livet ditt, vil, til slutt, være sammenfattet i Kristus, og vil ære Gud. Du er til, jeg er til for å ære Gud. Det er derfor vi ble skapt. Det er derfor du har pust i lungene og evighetsgnisten i din sjel. For alt skal bli fattet sammen i Kristus. Han sitte på tronen, og alt skal under hans føtter. Amen og amen.

For Gud er æret mest når alt kommer under hans sønns regjering. Det er målet som hele skapelsen beveger seg mot, for det er det som glede Gud vår Far. Alt skal bøye kne for Jesus vår Kristus, vår Herre.

La oss da prøve å skjønne hvor vi har kommet, for disse versene er ganske tettpakket.

For hvis du er en kristen i dag er du dobbeltfødt, dobbeltskapt. Gud skapte deg ikke bare en gang, men to ganger. Han skapte deg ved din fødsel, og så nydelig gjenskapte deg da du ble født igjen. Du er to ganger hans. Du er en ny skapelsen i Jesus.

Det betyr at vi har dødd til vår gamle selv, som var en elendig slave til synd og ondskap. Mitt kjøtt er dødt! (Takk Christian). Mitt kjøtt er nå dødt i Kristus. Jeg døde fra mitt gamle selv, som ikke ville gjøre gode gjerninger og ikke hadde makt til å gjøre gode gjerninger. Takk Gud at han gjorde oss ny, og ga oss nye følelser og ønsker og lidenskaper i hjertene våre. Takk og pris at han har planlagt gode gjerninger for oss å gå inn i.

Du og jeg vi er en ny skapning. Det er vår identitet.

Hvem er du? Du er en Guds barn. Ikke fordi du fortjene det, men av Guds nåde. Er du en synder? Ja, men det er blitt tatt bort, og i Guds øyne er du ren og hellig. Vi kan stå i Guds nærvær på grunn av det Jesus har gjort for oss. Ingen skam. Ingen skyld. Alt er tatt bort!

Min identitet er i Kristus. Hvem jeg er, er Guds barn. Den ekte meg er rotfestet i Kristus.

Så la din nyttårsforsett være - vær den du er!

Min far like å fortelle en historie da han møtte en veldig mektig businessmann. Når han sa «Hei, jeg er Jack, hvem er du?» så kom svaret «jeg er sjefen for hele de Beers konsernet».
«Hm,» sa min far, «fortell meg, hvis du sluttet å jobbe, hvem vill du da være?»

Hans identitet var hans jobbtittel. Det er der han prøvde å finne mening. Mange i dag se til sine seksualitet til å gi dem mening. Og mange blir skuffet. For disse ting kan ikke bære tyngden av vår identitet, vår dypeste ønsker og lyster.

For vi er mye mer enn bare vår jobb eller vår kjønnsorganer! Det er så mye som vi elske og kan elske. Hvorfor la små ting begrense deg. Andre søker identitet i familie eller i å være kunstnerisk, eller i kirken, eller å være moral. Vi er så mye mer enn det! I Kristus er vi fri fra verdens tyranni som forteller oss at vårt kjønn definerer oss. Eller vår seksualitet. Eller vår sosiale status.- Eller hvor mye penger vi har (eller ikke har!). Eller vår jobb. Vi er fri! I Kristus.

Disse versene er tettpakket! Det sies at v3-10 er en setning som bare bobler fram fra Paulus sitt munn, som han er overveldet av glede og er forbauset over evangeliet. For disse er noen sterke ord vi leser her! Dype sannheter. Noe å meditere over, tenke over, og la det være en del av ditt trosgrunnlaget.

3 Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen

4 I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt,

til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil.

I kjærlighet 5 og etter sin egen gode vilje avgjorde han på forhånd at vi skulle få rett til å være hans barn ved Jesus Kristus,

6 til lov og pris for hans herlighet og nåde, som han overøste oss med i ham som han elsker så høyt.

7 I ham har vi friheten,

kjøpt med hans blod,

tilgivelse for syndene.

Så rik er Guds nåde, 8 som han har latt strømme over oss med all visdom og forstand,

9 da han kunngjorde for oss sin viljes mysterium, det han gjerne ville gjøre i ham.

10 Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde: å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord i ham.

Min identitet er i Kristus. Hvem jeg er, er Guds barn. Den ekte meg er rotfestet i Kristus.

Og kjære brødre og søstre. Ta en titt igjen på disse versene. Hvem er det som gjør alt dette? Hvem er det som er kilden, som ta den første bevegelsen. Se gjennom disse versene. Velsignet er GUD, han som I KRISTUS har velsignet oss. 4 I KIRTUS utvalgte HAN oss.
5 AVGJORDE HAN på forhånd at vi skulle få rett til å være hans barn (hvordan?) ved Jesus Kristus.
6 som HAN OVERØSTE oss
7 i HAM har vi friheten
8 så rik er GUDS nåde, som HAN har latt strømme over oss.
10 HAN ville fullføre sin frelsesplan.

Det er ikke meg! Og heller ikke deg! Gud gjør ALT. Og han bestemte dette lenge før vi ble til. Utvalgt før verdens grunnvoll, På forhånd bestemte å være hans barn. Og alt er i eller ved Kristus. Han hadde allerede hans plan klar til å opphøye hans sønn. Takk og pris at vi er en del av den! Av hans nåde.

Og derfor kan vi puste ut. Vi er sikker. Vi trenger ikke å være bekymret på om vi har gjort nok, eller når vi snuble og faller. Vi er Guds barn. Når ditt barn gjør noe galt, eller skade seg du sier ikke du er ikke lenge mitt barn. Samme med Gud. Vi er hans barn. Fordi det avhenge ikke av det vi har gjort.

Min identitet er i Kristus. Hvem jeg er, er Guds barn. Den ekte meg er rotfestet i Kristus.

En bønn:

I Kristus er jeg en ny skapelse. Min grunnleggende identitet har forandret seg. Jeg er ikke lenger den personen jeg en gang var. Den gamle, synd-kjærlig, synd-slave, åndelig døde, Satan-hersket meg, er borte, begravet med Kristus. Jeg er en ny person, med et nytt hjerte som ønsker å følge deg. Du har skrevet din lov på mitt hjerte. Jeg er åndelig levende, og Kristi Ånd bor i meg.

Hjelp meg til å leve et liv som passer til min ny, ufattelig identitet. Ditt ord forteller meg at jeg ikke er lenge en slave til synd – la meg kvele synden i meg. Ditt ord forteller meg at Den Hellige Ånd vil gi meg kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, snillhet, godhet og selvkontroll. Hjelp meg til å leve et liv med hellighet, rettferdighet og trofasthet. Hjelp meg til å elske rettferdighet og barmhjertighet, å ta vare på de fattige og undertrykte. Hjelp meg til å hate min synd, forakt min synd, avstå min synd. Hjelp meg å gå i krig mot det onde i mitt hjerte. Vakt meg fra den dødelige fristelsen til å ta synd lett. Jeg er himmelens borgere. Jeg er en eksil og fremmed i denne verden. Men så ofte føler jeg meg veldig komfortabel i denne verden, som om jeg tilhører her. Hjelp meg til å leve som himmelens borgere, ikke denne verden.

Takk for at din mektige kraft er på jobb i meg. Takk for all åndens velsignelse. Takk at jeg er ditt barn. Takk at jeg er hellig forn ditt åsyn. Takk at du er suveren. Takk for din kraft i meg til å gjøre meg mer lik din sønn hver dag.

Amen.

søndag 9. desember 2018

FAQ: ofte stilte spørsmål om kristendom

Lytt til MP3

Hva er evangeliet? Har du tenkt på hvor unik evangeliet er? Hvor annerledes?

Hvis du sammenligne bibelsk kristendom med alle andre verdenssyn, filosofier, og religioner, så er den helt unik.

Hvordan? Oppstandelse? Ja, kanskje, men flere andre har «guder» som dør og så leve igjen.

La min far forteller dere. Han satte denne som hans Facebook status for noen dager siden. Og den inneholder kjernen i den kristne troen. Hva gjør den helt unik.

To think is to be – Descartes.
To be is to do – Voltaire.
Do be do be do - Frank Sinatra.
Yaba daba do... - Fred Flintstone
Religion do do do... Jesus done done done

Religion. Filosofi. Ateisme. Humanisme. Alt har sitt fokus på meg, og hva jeg gjør. Jeg må tilfredsstille gudene. Jeg må være en bedre person. Jeg må oppnå nirvana. Jeg må skape min egen mening. Alt annet går i den retning. Du må dra deg selv opp.

Fungere det? Skaper din egen mening. Oppnår nirvana. Prøv det nå. Ta tak i skolissene. Og drar. Drar slik at du kommer deg opp…

Men kristendom er helt unik i dette. Gud kommer til oss. Han strekker seg ned og drar oss opp. Retning er den veien.

Og det gjør kristendom er helt unik.

Bibelsk kristendom sier helt tydelig at vi er frelst på grunn av Gud, og hans nåde – grunnlag for vår frelse er ham – ikke oss. Og det gjør dette helt unik.

Ro 1:16 For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror.

Ro 5:8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.

Eph 2:45 Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, 5 gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst.

Eph 1:36 Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen. 4 I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt, til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil. I kjærlighet 5 og etter sin egen gode vilje avgjorde han på forhånd at vi skulle få rett til å være hans barn ved Jesus Kristus, 6 til lov og pris for hans herlighet og nåde, som han overøste oss med i ham som han elsker så høyt.

Mange av oss har en kjennskap til denne fyren her: Julenissen!

He’s making a list, he’s checking it twice. Gonna find out who's naughty and nice. Santa Claus is coming to town.

Han vet om alle slemme Og ingen lurer han
Han vet om du er riktig snill Så vær snill så godt du kan

Til og med julenissen følger samme vei som alle de andre. Hvis du vil ha noe må du fortjene det. Det er karma. Det er ikke nåde.

Men evangeliets budskap er dette: du kan ikke fortjene det. Du er død i dine misgjerninger / synder – men Gud…

Ikke gå glipp av dette. Hvis dere glemme alt annet fra i dag, husk dette! Evangeliet handler ikke om hva du kan gjør for Gud – evangeliet handler om hva Gud har gjort for deg.

Evangeliets fokus er ikke meg. Ikke deg. Det er Gud. Og hans nåde. Ef 2:8 For av nåde er vi frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.

Dette oppsummere kristendom. Det Buddha sa før han døde var «strev uten hvile». Det Jesus sa var «det er fullbrakt». Gi meg Jesus!

Ok. Greit. Men hvordan vet vi at dette er noe sant, og ikke bare en koselig historie diktet opp for å gi oss håp fordi verden er så brutal. Det er det boken og filmen «the life of Pi» sier. Historien om gud er bedre enn historien uten gud derfor velge gud. Jordan Petersen sier noe av det samme.

Men er det ikke noe mer enn det? Er det sant? Er dette et stødig grunnlag på livet – eller er det igjen egentlig en variasjon på skap din egen mening og så igjen er vi her. Dra meg selv opp med skolissene.

For oss i Vesten er dette litt akademisk - det koster forholdsvis lite å tro på Jesus. Men for mange kristne i andre land så er dette bokstavelig talt noe som handler om liv og død. Livet ditt står på spill. Jeg leser Richard Wurmbrands bok «torturert for Kristus» for tiden om Romania under kommunisme. Er det sant? Eller blei de brutalt torturert for et fantasi? Richard Wurmbrand var ateist. Han møtte den levende Gud og bli kristen, og var så overbevist at han gikk gjennom 14 år i kommunistisk fengsel med umenneskelig grusomheter, ubeskrivelig tortur. Fordi han kjente Jesus. Han kunne like mye si at Jesus var et fantasifigur enn å si at himmelen var grønn.

For oss alle som har møtt Jesus så vet vi det. Vi vet at dette er sant fordi vi har møtt Jesus. Men vi har ikke bare subjektiv bevis. Vi har også objektiv bevis. Fordi kristendom er ikke noe man bare «tror» på, som om det var en ide eller filosofi. Nei det er noe som skjedde. Kristendom er basert på ting som faktisk skjedde - og hvis de ikke skjedde så falle hele greie. Hvis ikke Jesus levde og døde og sto opp igjen da må vi bare pakke sammen og gå hjem. 1 Kor 15.

1 Co 15:17 Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. 18 Da er også de fortapt som har sovnet inn i Kristus. 19 Hvis vårt håp til Kristus gjelder bare for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker.
1 Co 15:20 Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn.

La oss da se på beviset.

Hva vet vi fra ikke kristen kilder?

Både kristen og ikke kristen historiske kilder

(Tacitus, Josefus, Suetonius, Pliny den yngste, Thallos,

Mara bar Serapion – en syrisk man som skriver til sin sønn fra fengsel i år 73. Som er tre år etter år 70 hvor Romerne knuste Templet. «Hva gagnet det de jøder da de drepte sin vise kongen». Ingen andre figur enn Jesus passer inn i det. Det brevet står i British Museum og heter Syriac Manuscript Additional 14658.

Fra Suetonis vet vi at det var kristne som bodde i Roma i 50-årene. Han skrev i år115 om Keiseren Claudius. Det heter «Claudius 25».

Den mest kjente romerske historiker, Tacitus, bekrefter dette, og snakke videre om neste keiseren, Nero, han som tente på Roma i år64 og forårsaket et digert brann – og la skylden på de kristne. Tacitus skriver: «Mannen bak dette navnet, Kristus, ble drept av prokuratoren Pontius Pilatus, mens Tiberius var keiser; men den farlige overtro, hindret for et øyeblikket (av Kristus død), brøt ut igjen ikke bare i Judea, opprinnelsen til dette onde, men selv i byen (Roma)». Det skrev han i «Annals 15.44»

Og Josephus, den jødisk historiker, som også levde i første århundre, skriver om Jakob, Jesu bror, og hvordan han ble drept. Og at Jesus var kjent som en som kunne gjøre store under, en lærer (rabbi), at han ble korsfestet av Pilatus, og at de kristne påstår at han sto opp igjen på den tredje dag. I Antiquities 20.9.1 og 18.3.3.

Det er også Pliny den yngste som var Romersk leder og skriver til Keiseren i år110 om han må fortsette å drepe de kristne fordi, sier han, «de gjør ikke noe mer enn å møte på en bestemt dag, synger sanger til Kristus som en gud, og love å gjør gode ting.»

Disse er utrolig tidlig kilder som forteller oss mye om Jesus. Det også utelukker den idiotisk ide at dette var diktet opp av Konstantin i år 325, eller at de valgte ut fra en mase kilder og skapte en «ny» Jesus. Fra ikke kristne kilder vet vi at Jesus er født av Maria, hans bror het Jakob, han ble kalt Kristus. Han kunne gjøre store under. Han var lærer. Han ble kalt Kristus og Messias. Han ble korsfestet av Pilatus under påskefeiring. Vi vet til og med at det var solformørkelse når han døde! (Thallos) Hans etterfølgere sa at han sto opp fra de døde. Og de tidligste kristne tilba ham som Gud.

Vi har ikke en gang rørt ved Bibelen. Folk som sier at Jesus ikke eksisterte og at vi kan ikke vet noe om ham vet ikke hva de snakker om. Folk som sier det ble diktet opp av Konstantin tar feil. Folk som sier at Bibelen blir satt sammen i 325 av Konstantin tar feil – det var noe som noe tyske teologer diktet opp i slutten av 1800-tallet. Det ble fullstendig knust når vi fant Papyrus Bodmer XIV-XV fra 175 som matche Codex Vaticanus fra 325. Bibelen de hadde i 175 er samme Bibelen de satt sammen i 325 som er samme Bibelen vi har i dag.

Men la oss se litt på Bibelen. Jeg synes det er alltid ganske fasinerende når noen sier «det er ikke noe bevis på han Jesus fyren». Å ja. Hva i all verden er DETTE (Bibelen)! Dette er den mest pålitelig, mest undersøkt, mest gransket historisk kilde verden har noen gang sett! Bare fordi det er bundet sammen og vi er vant med det betyr ikke at den miste sitt historisk verdi! Denne er en utrolig bok, historisk sett, vitenskapelig sett. For her har vi en historisk mirakel. Det er blitt sagt, helt riktig, at «ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis» - og Jesus liv, død og oppstandelse er nok så ekstraordinære, nokså enestående! Men beviset har vi.

Hvis vi hadde en kappløp mellom historisk kilder basert på hvor mye bevis vi hadde vinne den nye testament før de andre har noen gang begynt. Som å sette opp en Volkswagen Boble mot en Bugatti Veyron. Samme når det gjelder hvor tidlig kilden er. Ikke noe konkurranse. Bibelen knuser alle de andre. Knuser fullstendig. Vi har latterlig mye bevis på Det nye testament. Mer enn noe annet i historie. Hvis noen påstår at dette er uten bevis har akkurat feiet bort hele verdenshistorie fordi alt annet vi vet ha mye mindre bevis enn dette!

Se på denne tabellen.

Noen spørsmål?

Hva med feil eller endringer? La oss spille kinesiske hvisker.
Ok. Men hva hvis jeg bruker 5 rad? Og hvis du kan faktisk bekrefte at det du har hørt var riktig. Og hva hvis budskapet er ikke noe tull men noe viktig som «fortell Bente at moren hennes er alvorlig syk og hun må komme med en gang». Da blir det noe annet.

Slik er det nyte testemanet.

Men i tillegg, har vi så mange manuskripter så er feil og endring stort sett ikke mulig. Disse ble kopiert og sendt ut i forskjellige retninger – se bilde – og så kopiert igjen og igjen. Da kan vi sammenligne fra den gren mot den gren og så være veldig sikker på den som sto i originalen.

Ok. Da er det bare en ting til å spørre- Ble ikke dette diktet opp. Vi vet mye fra de ikke kristne men kanskje de disiplene brukte denne «Jesus» figur og det han gjorde og diktet dette opp for å tjene seg rik. Som katolske biskoper som lever i luksus, eller herlighets teologer som er styrtrik.

La oss undersøke. For dette skal skje - for å være sant at disiplene diktet dette opp - trenger vi midler, motiv og mulighet.

Midler: Hadde disiplene «midler» evner, forstand til å fullføre verdens største lureri/svindle?

Motiv: hva fikk de personlig fra dette?

Mulighet: kunne de faktisk gjør det?

Midler: Den moderne måten å skrive realistisk fiksjon (blanding av virkelighet og fantasi) eksisterte ikke. I det hele tatt. Dette er som å si disiplene oppfant en pistol i år50. Kan muligens være sant. Men det er absolutt ingen bevis for å foreslå dette. Svært usannsynlig.

Motiv: Disiplene fikk ingenting fra evangeliet. For dem var det en dødsdom. Vi vet at alle ble drept fengslet eller torturert for sin tro.

Mulighet: Disiplene kunne ikke dikte opp det som skjedde fordi det som skjedde, skjedde i det offentlige! Hvis de skulle dikte det opp ville de har skrevet at Jesus mirakler, død, og oppstandelse skjedde for lenge siden i en ørken langt, langt borte - ikke for noen år siden i hovedstaden!

De hadde ikke ferdigheter til å skrive moderne fiksjon, så mislykkes middelprøven.

Alt de oppnådde var lidelse og motgang, så mislykkes motivtesten.

Fordi alt var så offentlig, mislyktes også mulighetstesten.

Du kan jo tro at de diktet det opp, men det er blind tro, basert på ingenting.

Ingen ble rik. Ikke tenk at kirken nå er kirken da. Mer som kristne i Romania eller kristne under IS. Hvorfor ville du har stått fram for et løgn? Kanskje noen. Men tusenvis av mennesker som er villig til å dø? Så mange som tok imot noe totalt ulikt det de hadde hørt før. Hva i all verden var budskapet? Ta imot nåde. En mann som døde og sto opp igjen. Et latterlig budskap. For de i romersk imperiet var dette ren idioti, og stridet mot alt de visste var sant. Bare en gud? Det er mange guder. Han sto opp? Latterlig. Og så videre.

Men den spredte seg uhyre rask. Flere og flere ble kristen. Uten internett, uten våpen, uten motorvei. Dette er uhørt. Innen 20 år etter Jesus hadde den spredt gjennom hele den kjente verden og nådd hovedstaden. Innen 30 år var kristendom så kjent at keiseren Nero visste om de kristne og de var stor nok og kjent nok at han kunne legge skylden på dem for brannen. Hvordan er dette mulig hvis det er ikke Gud som står bak.

1 Co 15:311 For først og fremst overga jeg til dere det jeg selv har tatt imot, at Kristus døde for våre synder etter skriftene, 4 at han ble begravet, at han sto opp den tredje dagen etter skriftene, 5 og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv. 6 Deretter viste han seg for mer enn fem hundre søsken på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn. 7 Deretter viste han seg for Jakob, deretter for alle apostlene.

Kanskje du tviler nå? Kan dette virkelig være sant?

Hvis ikke, hvis Jesus sto ikke opp - forklar da alt som skjedde etterpå. Forklar hvordan dette budskapet, dette idiotisk budskapet «en mann var dø, menn han sto opp igjen», dette utrolig budskapet ble trodd på av de som var der og så han dør. Og budskapet spredte seg så fort at innen to måneder var det over 3000 troende i den sammen byen hvor alle så Jesus dør – Jerusalem. Og innen 30 år hadde den erobret hele den kjente verden! Til og med Keiseren, verdens konge, visste om Jesus – og ble så provoserte av dette budskapet at han ga ordrer til å arrestere, torturere og henrette alle kristne i hele verden – en ordre som varte i 300 år til. Å bli kristen var å risikere livet ditt. Og folk bare fortsatte å tro på Jesus! De ble drept og slått ned og torturert og mistet alt. Og kirken bare vokste og vokste, større og større.

Hvis Jesus ikke sto opp fra de døde i dag ett tusen, ni hundre og åttifire år siden i Jerusalem i Israel – hva skjedde da, som kan forklare alt dette? Må være noe like stort, like mirakuløs, men noe helt uten bevis. Men Jesu oppstandelse – her har vi øyenvitner! Her har vi bevis. Det skjedde.
Dette skjedde.
Skjedde foran øynene til folket.
Jesus sto opp fra de døde!

Jesus sto opp fra de døde, og det endret verdenshistorie totalt. Som ringer i et vann påvirket oppstandelsen verdenshistorie, min historie, og nå din historie. Og den fortsetter å gjøre det.

Jesus sto plutselig blant hans disipler. Stått opp fra de døde. Og livet deres ble aldri det samme. Og livet mitt ble aldri det sammen. Og livet ditt blir aldri det samme. Hvis du har ikke tatt imot Jesus – gjør det nå! Spør Jesus om nåde, og leve.

Og når du kjenne ham – lev for ham. Ikke gå tilbake til gamle måter å leve på. Jeg lever ikke for meg selv lenger. Jeg lever for Jesus. Han har dødet min død. Jeg har fått hans liv. La meg leve til ære for han.

Jesus lever i dag. Han er stått opp fra de døde. Han lever. Han LEVER! Amen.

søndag 25. november 2018

Joel 2:12-3:5 HERRENS DAG er en dag med glede og tilgivelse

Joel 2:12-3:5

Lytt til MP3

Håp. Er det noe håp for framtiden? I disse dagene hvor hver nyhetssending er full av grusomheter og maktmisbruk og krig og naturkatastrofer – og det er flere nyhetssendinger hver dag! – finnes det noe håp?

Har vi noe grunnlag for å se fram til en lys framtid? Blir ting bedre?

Disse er noe av spørsmålene de som levde i Joels tid hadde. De som var igjen av Israel. De som hadde kommet tilbake til landet etter Babylons angrep hvor Jerusalem og Templet ble ødelagt og befolkningen ble kastet ut av landet og ført bort til Babylon. Nå er det bare en brøkdel igjen. En «rest». Bare litt over 40 000 hadde kommet tilbake etter eksilet. De var jo nå bittesmå. Under Esra og Nehemja hadde de bygd opp Templet og Jerusalem på nytt - men de som husket deg Første Templet gråt av sorg fordi det kunne ikke sammenlignes. Det var så liten og fattig. Noe grunnlag for håp?

Og en konge hadde de ikke. Hva skjer med Davidspakten? Med Guds løfte om en evig god konge?

Og nå blir de truet av et gresshoppersverm, som ser ut til ha spist opp alt!

Er det noe håp når verden er i kaos, når naturen er mot deg, når du er bittesmå og maktesløs? Finnes det noe håp når politikerne misbruker sin makt, når avissidene og kommentarfeltene på nettet er fylt av hat og sinne, når vi i frykt stenge våre grenser mot de som trenger vår hjelp, når vi dreper våre babyer og kalle det en rettighet?

Finnes det noe håp?

Hør hva Gud har å si gjennom hans profet Joel i kapittel 2:12 til 3:5.

LES TEKST

Det er alltid håp. Og vårt håp er grunnfestet i Jesus.

1. Vi er full av håp fordi Gud husker sitt folk.

Forrige søndag så vi på kapittel 1 til 2:11. Og der så vi at Israel stå overfor en krise. Det kommer et gresshoppersverm. Bokstavelig talt flygende døden. I en dag kan de spise det som kan forsørger hele de 40 000 jøder som er igjen etter gjenkomst fra Babylon i ett år. Et helt års matlager borte på en dag. Krise!

Og Joel bruker den kommende katastrofe til å minne dem om den dagen Babylon kom. Fordi det var Guds dom på hans ulydige folk. De som sa at de tilhørte Gud med sine lepper, de som hadde mye religiøs aktivitet, de som så utvendig ut til å elske Gud – men sine hjerter var langt borte fra Ham. Minne litt om oss i Norge i 2018.

For de og ga egentlig blaffen i Hans ord, i hans lover, i hvem han er. De gjenskapte «Gud» i sitt eget bilde, og vridd hans ord slik at det tilpasset dagens normer. Det er ingenting nytt under solen. Kongen, lederne i Israel ga fullstendig blaffen i Gud, og åpenlyst tilba andre guder. Norge 2018 eller Israel 587f.Kr.?

For dette var et land rikelig velsignet av Gud. Liten, men med stor internasjonal innflytelse. Befolkning hadde mye rettigheter. De var sterk og rik. Hadde ikke akkurat olje, men de hadde mye! Og så valgte de å snu ryggen til Gud. Og trodde at Gud ville ikke gjøre noe. Selv om han hadde varslet dem. Vi leste jo 5. Mos 28:36-37 hva ville skjer hvis de da snudde ryggen til Gud: 3637 HERREN skal føre deg og den kongen du setter over deg, bort til et folkeslag som verken du eller dine fedre har kjent, og der skal du dyrke andre guder, stokk og stein. 37 Du skal bli et skremsel, et ordtak og et spottord blant alle de folk som HERREN fører deg bort til.

Gud er tålmodig og sen til vrede. De fikk mye varsel. Men til slutt falt dommen.

Og Joel sier til dem da, og til oss i dag, at naturkatastrofer som gresshoppersverm og det som har skjedd før med Babylon er et tegn og påminnelse på den store dommedagen som komme, hvor vi alle blir dømt, hvor vi alle må stå foran Gud – uansett om vi er full eller edru, bonde eller prest, eldgammel eller ung, rik eller fattig, med mye makt – eller svak og liten. Vi alle skal stå foran Jesus og gjør rede for det vi har gjort – hvordan vi har behandlet hverandre som vi skulle ha elsket, planeten vår som vi skulle ha tatt vare på, og Jesus selv som vi var skapt til å tilbe i glede. For den dagen kommer, som Babylon kom, som gresshoppersvermen kom.

Hva vil da skjer med Norge? Tror vi at vi slippe unna?

Dommedagen kommer. Er det noe håp? Eller som 2:11 sier det «stor og skremmende er HERRENS dag, hvem kan holde den ut?»

Er det slik du føler deg? Alt er håpløs. Verden er for stor. Problemene er for store. Tenk bare på plast problemet. Vi har plast overalt – til og med våre klær er laget av plast. Og med dette drepe vi kloden.

Uten håp blir vi maktesløse. Målløse. Men med håp…! Da få vi ny styrke, ny energi.

La den Hellige Ånd gjennom Joel gi deg håp!

For hva sier han i 18 Da ble HERREN fylt av lidenskap for sitt land, han fikk medlidenhet med folket sitt. 19 Og HERREN svarte sitt folk: Se, jeg vil sende dere korn, ny vin og fin olje så dere kan bli mette. Aldri mer skal jeg gjøre dere til spott blant folkene.

Dere vil ikke sulte i hjel. Babylon kommer ikke igjen. Og hva med dommedagen som kommer? Se 3:4 Solen forvandles til mørke og månen til blod før HERRENS dag kommer, den store og skremmende. 5 Da skal hver den som påkaller HERRENS navn, bli berget. For på Sion-fjellet og i Jerusalem skal det finnes redning, som HERREN har sagt. Og blant de overlevende er de som HERREN kaller.

Det finnes alltid håp fordi Gud husker sitt folk.

Og Joel bruker gresshoppersvermen som et eksempel, en illustrasjon. For selv om maten er blitt spiste opp, selv om de lider nå – så har Gud husket dem. Gresshoppersvermen fra nord «fienden fra nord» vil Gud driver vekk – blåse dem vekk. Husk at slike gresshoppersverm følger vinden. Å endre vindens retning var eneste måten å unngå eller blir kvitt dem på.

Så Gud lover å fjerne dem fordi han er fylt av lidenskap for sitt land, han fikk medlidenhet med folket sitt. V18

Og så sier han 21 Vær ikke redd, du åkerjord, fryd deg og vær glad! For HERREN har gjort storverk. 22 Vær ikke redde, dere dyr på marken, for beitene i ødemarken grønnes og trærne gir sin frukt, fikentre og vinstokk bærer rikt. 23 Fryd dere, Sions barn, gled dere i HERREN deres Gud! For han gir dere regn i rett tid, han lar regnet falle som før, både høst og vår.

Vi som tror vi er så stor, men kan ikke styre været en gang! Vi i 2018 er like avhengig av været som de som levde 2 400 år siden! Det er Gud som forsørge oss. Det er hans velsignelse. Det er en grunn til at vi ber takkebønn før vi spise!

Og hva sier han nå til hans folk? Alt de har mistet blir erstattet, og det med overflod.

24 Hver treskeplass fylles med korn, pressekummene renner over av ny vin og fin olje. 25 Jeg gir dere igjen for årene da den svermende, den hoppende, den gnagende og den tyggende gresshoppen åt, min store hær som jeg sendte mot dere. 26 Dere skal spise og bli mette og prise navnet til HERREN deres Gud, som har handlet så underfullt med dere. Mitt folk skal aldri bli til skamme. 27 Dere skal kjenne at jeg er midt i Israel. Jeg er HERREN deres Gud, og ingen annen. Mitt folk skal aldri bli til skamme

For noen løfter! Og det er tydelig at Joel snakke ikke bare om ny innhøstning etter gresshopper plage. To ganger sier han mitt folk skal aldri blir til skamme. Hvorfor? Fordi jeg er HERREN deres Gud, og ingen annen.

Han er paktens Gud. Hans navn – HERREN med store bokstaver – det er hans personlig navn Jahveh – «Jeg er». Navnet som Moses ble fortalt. Navnet på Israels Gud. Paktens Gud. En Gud full av nåde og tilgivelse.

Fordi Israel fortjente hans vrede, hans dom, som vi så forrige uke. De fikk lide under hans forbannelse. Men nå oppleve de hans velsignelse. Ikke gresshopper som eter opp all maten, men masse mat! Ikke fiender som kommer og ta over og gjøre dem til spott og skamme – men Gud skal krige mot dem og fjerne dem fra landet.

Vi er full av håp fordi Gud husker sitt folk. Fordi Gud forvandle forbannelse til velsignelse. Fordi vår Herre gjorde opp og ga tilbake alt som de hadde mistet. Fordi de hadde mat etter svermen og fordi de levde nå i det lovede landet igjen etter det hadde blitt hevd ut av Babylon – derfor kan vi være trygg på at han holder sine løfter når dommedagen kommer.

Men det er mer!

2. Vi er full av håp fordi Jesus berge oss fra dommedagen

For Joel se helt fram i tid, helt til Jesu tid, og forbi oss og helt til den siste Dagen. Og sier «ikke vær redd. Det er håp.»

3:3 Jeg setter varsler på himmel og jord, blod og ild og røyksøyler. 4 Solen forvandles til mørke og månen til blod før HERRENS dag kommer, den store og skremmende. 5 Da skal hver den som påkaller HERRENS navn, bli berget. For på Sion-fjellet og i Jerusalem skal det finnes redning, som HERREN har sagt. Og blant de overlevende er de som HERREN kaller.

Igjen finner vi bildet av formørket sol og måne – men denne gangen ikke på grunn av piler eller insekter – her er det noe kosmisk som skjer. Her er vi inne på den siste dagen. Dommedagen. Med blod og ild og røyksøyler. Som et jordskjelv. Et vulkanutbrudd. Alt rives i stykke. Finnes det noe håp? Ja v5 hver den som påkaller HERRENS navn, bli berget.

Og hva er tegnet at dette skal skjer? Hva er selve symbol at de som påkalle Herrens navn blir berget? Hvordan kan vi være sikker på vår frelse? Det finner vi i 3:1-2 En gang skal det skje at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de gamle skal drømme drømmer og de unge skal se syn. 2 Selv over slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd.

Virke disse versene kjente? Bla over til Apostlenes gjerninger og kapittel 2. Det er nå 10 dager etter Himmelfarten. De disiplene er samlet i Jerusalem og venter på å bli døpt med Den Hellige Ånd akkurat som Jesus lovet dem. 2:1 Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted. 2 Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. 3 Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. 4 Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne.

Forståelig nok ble folk opprørt av dette. «Hva skjer» sier folk? Og Peter svarer dem ved å sitere fra Joel…

14 Da steg Peter fram sammen med de elleve. Han hevet stemmen og talte til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! Merk dere hva jeg sier, og lytt nøye til mine ord! 15 Disse menneskene er ikke fulle, slik dere tror. Det er jo bare den tredje time på dagen. 16 Men her skjer det som er sagt gjennom profeten Joel: 17 I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de unge skal se syn, og de gamle skal drømme drømmer. 18 Selv over mine slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd, og de skal tale profetisk. 19 Jeg setter varsler oppe på himmelen og tegn nede på jorden, blod og ild og røykskyer. 20 Solen skal forvandles til mørke og månen til blod før Herrens dag kommer, den store og strålende. 21 Men hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.

22 Israelitter, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann som Gud pekte ut for dere med mektige gjerninger og under og tegn som Gud lot ham gjøre blant dere. Alt dette kjenner dere til. 23 Han ble utlevert til dere, slik Gud på forhånd hadde bestemt og kjente til, og ved lovløses hånd naglet dere ham til korset og drepte ham. 24 Men Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens rier. Døden var ikke sterk nok til å holde ham fast.

Joel snakket om Jesus. Jo, Joel visste ikke at han snakket akkurat om Jesus – han kunne se et skygge, noe diffus. Men når Jesus kommer fram på historiens scene så da sier vi «a-ha, det var han Joel snakket om».

For Peter her kobler opp Pinse og kirkens bursdag, hvor den Hellige Ånd blir gitt til alle som kalle på Jesu navn – han kobler det opp med redning fra Dommedagen. Med tilgivelse. Med glede.

Og Peter avslutte hans forklaring med en appell: 3638 Så skal hele Israels folk vite for visst: Denne Jesus som dere korsfestet, ham har Gud gjort til både Herre og Messias». 37 Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?» 38 Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave.

Legg veldig merke til at nå påkall HERRENS navn – som i v21 og Joel 3:5 – kall på Jahveh, den allmektige – Peter spesifisere at nå kalle vi på Jesu navn.
Nå se vi Gud enda tidligere – ikke bare som paktens Gud, men nå som Jesus. Ikke skremmende og hellig bak et gardin i Templet hvor ingen kunne komme og hvor dyr måtte ofres hver dag – nei, nå kjenne vi ham som et menneske. Han ble en av oss og levde blant oss for så å dø for oss slik at vi kan stå i ham på den siste dagen. For oss som er kristen, ikke lenge en dag av redsel og dom, men en dag og tilgivelse og glede!

Tenk på den dagen hvor vi skal se Jesus med våre egne øyne. Tenk på det øyeblikket hvor vi høre hans stemme. Hvor i et øyeblikk blir jeg og alt annet forandret, fornyet. Ikke noe synd. Ikke min egen synd. Hurra. Som gammelt skittent klær vil den detter av meg og blir tilintetgjort. Og ikke noen andres synd. Bare glede. Glede!

Alle som kalle på Jesu navn skal bli frelst.

Hvis dere er ikke helt sikker hvordan dette kobles opp mot Jesus, så her er et bilde som kan hjelpe deg tolke ikke bare Joel men mye Bibelsk profeti.
Når profeten taler så er det som å se tre fjell rett foran deg. Fra hans perspektiv ser det ut som et fjell. Men – hvis du har noen gang hvert på fjelltur og tenkte ja, nå nærmer vi toppen – og så plutselig funnet ut at «å nei, vi må først ned i en dal for å så klatre opp enda en gang før vi nå toppen» - slik er det her. Når vi har kommet fram til pinse så ser vi oi, dette er det han snakket om. Og neste fjelltopp kommer - det er dommedagen. For Joel var alt blandet i ett. For oss som har gått litt, så vet vi at det er snakk om tre hendelser – gresshoppersverm, pinse, dommedagen – som alle er linket opp med samme tema, men har flere år imellom seg.

Vi vet dette fordi ofte passer profetiene bare delvis inntil vi kommer til Jesus og noen ganger (som nå) så til hans gjenkomst. Profetien passet bare delvis i Joels tid. Dom hadde de, og frelse for de som kalte på Herrens navn – men ikke noe utøst Hellige Ånd.
Og så kommer vi til Pinse, og så er brorparten av profetien oppfylt – men ikke helt. Ild var det, men ikke jord og blod, og solen og månen ble ikke mørkt. (Ja, solformørkelse skjedde på korset, og det var der Jesu tok vår dom slik at han KAN frelse de som kalle på hans navn, men det er et litt svakt kobling. Uansett, var ikke månen forvandlet til blod. Dette er snakk om katastrofe, apokalypse!)
For da er vi inne på den tredje fjelltoppen. Jesu gjenkomst. Og alt er linket. Vil du bli berget fra dommen? Bare han som gir deg den Hellig Ånd kan berge det. Så sier Joel 2:12 Men selv nå, sier HERREN, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste og gråt og klage. 13 Riv hjertet i stykker, ikke klærne! Vend om til HERREN deres Gud! For han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og han kan angre på ulykken.

Og så sier Peter i Ap.gj. 2:38«Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave.»

Derfor, når vi står her så kan vi se tilbake på hvordan Gud berget hans folk i Joels tid. Vi kan se tilbake på pinsedagen hvor Gud holdt sine løfter og utøst Hans Ånd på alle. Ikke bare konger og prester og profetene, men nå alle som tilhører Kristus. Hvis du er en kristen har du den Hellige Ånd. Det er faktisk ikke mulig for deg å bli en kristen uten Ham. Du er et Guds barn. Du kjenner Gud.

Fordi Gud er full av miskunn og nåde, og som det står i . 5 Da skal hver den som påkaller HERRENS navn, bli berget. For på Sion-fjellet og i Jerusalem skal det finnes redning, som HERREN har sagt. Og blant de overlevende er de som HERREN kaller.

Alle de som Gud kaller. Høre du ham i dag? Ta imot. For på Sion-fjellet og i Jerusalem skal det finnes redning, som HERREN har sagt. For der sto Guds sønn, på Sion-fjellet, i Jerusalem, og han ble korsfestet, og ropte ut «Far tilgi dem». For på Sion-fjellet og i Jerusalem skal det finnes redning, som HERREN har sagt.

Amen og amen. Takk Jesus.

GLEDE

søndag 11. november 2018

Obadja: Stolthet kommer før fallet

Les Obadja

Lytt til talen (MP3)

Se Gud urettferdigheten i verden? Se han når folk sparke ned de svake, og utnytte de fattige?

Og hvis han se det – hva vil han så gjøre?

Tidsaktuelle spørsmål, og noe Obadja gir oss svar på. Obadja, den korteste bok i hele det Gamle Testamentet. Og det handle om rettferd. Ser Gud når folk gjør urett – og hva vil han så gjøre?

Veldig aktuelle spørsmål for Obadja og hans folk. Israel hadde akkurat blitt hevd ut av landet av Babylon, som hadde kommet, knust Jerusalem og ødelagt tempelet. Og ikke bare det – deres nærmeste nabo hadde ikke løftet et finger for å hjelpe dem. Faktisk, det motsatte – når Israel var svak så utnytte de situasjonen, tok noen gisler, solgt dem som slaver til Babylon, og angrep og tok over flere byer i Israel! Spark dem når de er nede var deres filosofi.

Gud, ser du dette?

Gud, bryr du deg?

Gud, vil du gjøre noe? Hva med rettferd?

Hør på Herrens ord gjennom Obadja som gir oss hans svar.

Først, la oss da møte de som har utført urett, og se hva Gud ha å si til de som er stolt av sine misgjerninger, de som tror de sitter høyt og trygt!

1. Stolthet kommer før fallet.

3 Ditt hovmodige hjerte har forført deg, du som bor i fjellkløfter og holder til høyt der oppe. Du sier i ditt hjerte: «Hvem kan styrte meg til jorden?» 4 Om du stiger høyt som ørnen, om du legger reiret ditt blant stjerner, skal jeg styrte deg ned derfra, sier HERREN.

Et eller annet har denne folkegruppen gjort. De har vist seg å være stolt og fornærmet Gud.

Hvem er de? Hva har de gjort? Og hvorfor er Gud fornærmet?

La oss kikke litt nærmere.

Hvem er de?

V1 Obadjas syn. Så sier HERREN Gud om Edom: Et budskap har vi hørt fra HERREN, en budbærer er sendt til folkeslagene: «Opp! Vi går til krig mot Edom!»

Edom. De var et av nabolandene til Israel. Men ikke bare det. Hvis dere kjenne deres Gamle Testament så vet du at de er faktisk slektninger, Edom og Israel, fordi de stamme fra broderparet og tvillinger Esau og Jakob. Jakob ble omdøpt til Israel og hadde tolv barn. Esau var stamfar til Edomittene.

Det er derfor hans navn dukker opp overalt i dette kapittelet: v6 Men Esau blir gjennomsøkt. V8 på Esaus fjell. Og igjen i v9. Og så i v18 ser vi at Israel blir kalt for Jakob, og Edom Esau. V18 Jakobs hus (Israel) skal være en ild og Josefs hus (også Israel – men oftest de 10 stammer i nord) en flamme, og Esaus hus (Edom) skal bli til halm. De skal brenne dem og fortære dem, ikke én fra Esaus hus skal overleve. HERREN har talt.

(Hvis du bruker NLT vil du se at de fleste steder de har gjort det enklere ved å erstatter Esau med Edom og Jakob med Israel for å gjøre det tydelig at det snakke om nasjonene og ikke to menn med navne Esau og Jakob!)

Ok. Så Edom er Esau etterkommere og er i nære slekt med Israel, Jakobs etterkommere. Litt som Sverige og Norge.

Hvis dere kjenne til historien om Esau og Jakob vet dere at de kranglet mye. Jakob lurte Esau og stjal hans velsignelse og arv, og Esau jaktet etter han for å drepe ham. De ble forenet til slutt, men Edom og Israel hadde alltid et vanskelig forhold. Det begynte med at Edom nektet å hjelpe Israel når de vandret i ørkenen etter utvandringen fra Egypt. De stengte grensen mot disse ufyselig flyktninger… Hvordan tror du Gud reagerte når Edom oppførte seg slik og stengte grensen mot flyktninger?
Noe å tenke på i disse dagene.

Og opp gjennom årene kriget Edom og Israel mye. David tok hele Edom. Edom slo tilbake 100 år senere. Da kom Israel igjen og i en blodig kamp slo Edom. Og etter det var det Edoms tur, og de slo Juda (sør Israel). Ikke akkurat fredelig relasjoner! Norge Sverige?

Det var historien. Men hva har de gjort nå, og hvorfor er Gud forbannet?

Det ser vi i v10: På grunn av drap 10 og vold mot din bror Jakob skal du dekkes av skam. Du skal utryddes for alltid. 11 Den dagen du holdt deg borte, dagen da fremmede førte hæren hans bort som fanger, da utlendinger gikk inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var du som en av dem.

Guds dom falt over Israel, og Jerusalem ble erobret, og Edom hjalp ikke. Tvert imot var de glade! Så vi er nå i 587f.Kr. hvor Israel falle til Babylon, og de alle ble bortført i eksil.
Guds dom falt på hans folk på grunn av sin adferd, sin synd. De ofret barn, de utnyttet de fattige, de ga blaffen i Gud og hans ord. De sa de var Guds folk, men de oppført seg ikke slik. De hadde ingen nåde, ingen rettferdighet. De var full av grådighet, opptatt av å samle inn mest penger, og prøvde å beskytte det de hadde.

Se Gud? Ja han gjør det. Hva gjør Gud? Han er tålmodig, han er nådig, men han er også rettferdig, og en dag, etter mye varsel og profeti, falt dommen på Israel og de ble hevd ut av det lovede landet.

Hva så med Edom? Tror de de skal slippe unna Guds dom?

12 Se ikke på din bror med fryd på hans skjebnedag! Gled deg ikke over judeerne den dagen de går til grunne! Vær ikke stor i munnen den dagen de er i nød! 13 Gå ikke inn gjennom mitt folks port på deres ulykkesdag! Se ikke med glede, du også, på det onde som rammet dem på ulykkesdagen! Grip ikke etter rikdommen deres på ulykkesdagen! 14 Still deg ikke i veikryssene for å hugge ned flyktningene! Utlever ikke de overlevende på nødens dag! 15 For HERRENS dag er nær over alle folkeslag.

Herrens dag er nær over alle folkeslag. Gud ser. Gud husker. Og hver en av oss, hvert mennesker, også de med stor makt og penger, også de som tror de kan ikke nåes – hver en av oss Gud skal dømme. Og rettferd vil ha sin dag.

Også for de som tror de kan ikke nåes. Akkurat som Edom i sitt fjellområde. Trygg. Hva sier Gud? V3&4 3 Ditt hovmodige hjerte har forført deg, du som bor i fjellkløfter og holder til høyt der oppe. Du sier i ditt hjerte: «Hvem kan styrte meg til jorden?» 4 Om du stiger høyt som ørnen, om du legger reiret ditt blant stjerner, skal jeg styrte deg ned derfra, sier HERREN.

Hvem tror de står trygt? Kan gjør hva som helst uten konsekvenser? Trump? Putin? Jeff Bezos som eier Amazon? Xi Jinping, Kinas stormann, som nå fengsle mange Muslimer og stenge ned mange kirker.

15 For HERRENS dag er nær over alle folkeslag. Slik du har gjort, skal det gjøres mot deg. Dine gjerninger kommer tilbake over ditt eget hode. 16 Som dere drakk på mitt hellige fjell, skal alle folkeslag alltid drikke, drikke og svelge og bli som om de aldri hadde vært til.

Stolthet kommer før fallet.

Å snakke om dommedagen, om Guds dom, er ikke særlig populær i disse dagene. Vi skal snakke om Guds kjærlighet.

Men i en verden som skriker ut etter rettferdighet, er det helt idiotisk for oss som er kristen å ti stille om Guds dom. For det er gode nyheter at rettferden kommer. At enhver må stå foran domstolen og gjør rede for det de har gjort. At Edom bli stilt ansvarlig fordi de lo av Israel, de hjulpet dem ikke, faktisk de hjalp Babylon ved å fange Israelittene som rømte og overleverte dem. Og så tok de over noen byer i Israel. Og Gud så alt det de gjorde. Og han sier til dem v15 Slik du har gjort, skal det gjøres mot deg. Dine gjerninger kommer tilbake over ditt eget hode.

Karma. Det du har gjort vil bli gjort mot deg. De skal få det de fortjener. Og faktisk gjelder det for alle som har gjort urett. I disse dagene hvor nyhetene er fylt med urett og mektige mennesker som aldri må svare på hva de har gjort eller sagt. Eller nærmere oss – hva med folk i ditt liv som har såret deg, ydmyket deg, utnyttet deg eller kanskje til og med misbrukt deg? Gud ser. Gud huske. Slik de har gjort skal gjøres mot dem sier v15. Sine egne gjerninger kommer tilbake over sine hode. Rettferd skal ha sin dag. De fleste i dette livet – men alle i den neste. Alle må stå foran Gud.

Hva betyr det?

1. Jobber for rettferd, for slik reflektere vi Jesu karakter. På jobb, hjemme, på skole, ut i samfunnet – der vi ser urett skal vi aktivt søke å stanse det. Vi er Guds barn.

2. Vi trenger ikke å ta hevn. Rom 12:19 Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren. Stol på Gud. I Hans tid skal han dømmer.

3. Hvil i Guds løfter. Gjør det som du kan, men ikke tror at alt hviler på deg. Gud er Gud, og dette er ikke himmelen enda. Men en dag vil vi høre den siste trompeten, og se Jesus med hans mektig hær og alt blir fornyet.

4. Gjør oss klar for å møte Herren. For en hver av oss må stå foran ham. Og en hver av oss har gjort det som er galt. Vi som er blitt såret har også såret andre. Er det noe håp for oss? Er det noe håp for andre?

2. Håp for Guds folk

16 Som dere drakk på mitt hellige fjell, skal alle folkeslag alltid drikke, drikke og svelge og bli som om de aldri hadde vært til. 17 Men på Sion-fjellet skal det finnes redning. Det skal være hellig. Jakobs hus skal drive ut dem som drev dem ut. 18 Jakobs hus skal være en ild og Josefs hus en flamme, og Esaus hus skal bli til halm. De skal brenne dem og fortære dem, ikke én fra Esaus hus skal overleve. HERREN har talt. 19 Negev skal ta Esaus fjell i eie, lavlandet skal ta filisternes land, de skal ta Efraims land og Samarias land, og Benjamin skal ta Gilead i eie. 20 Denne hæren av israelitter i eksil skal ta det som tilhørte kanaaneerne, helt til Sarepta, og de fra Jerusalem som er i eksil i Sefarad, skal ta byene i Negev. 21 De som er fridd ut, skal gå opp på Sion-fjellet og dømme Esaus fjell. Og riket skal tilhøre HERREN.

Husk at på dette tidspunktet er Jerusalem ødelagt, og Templet – selve symbol på at Gud er med hans folk – den er ikke noe mer enn en steinhaug. Hva skjer med Guds løfte til Abraham? Guds folk er nå i eksil. Babylon og Edom har tatt over landet. Og de er verken velsignet og en velsignelse til verden. Hva skjer?

Derfor sende Gud Hans profeter til å si til hans folk at Han har ikke glemt hans løfter. At deres synd ødelegge ikke hans planer, Israels synd har ikke ødelagt hans løfte, hans pakt.

For selv om Israel har drukket av Guds dom, og Edom skal drikke av hans dom, akkurat som de drakk - feiret – når de sto i Jerusalem, på Sion-fjellet… det er fortsatt håp. Og håpet kommer fra Sion, Jerusalem. Jakobs hus – Israel – skal drive dem ut. Jakobs hus, Josefs hus skal være en ild, sier v18, og Esaus hus skal bli til halm. Dommen kommer fra Guds hellige fjell mot alle Israels fiender. Se v19 Negev ørkenen ta Esaus fjell, og filisternes, Efraim og Samaria blir tatt, og Benjamin, den minste stamme i Israel, skal ta Gilead. Og se der v20. 20 Denne hæren av israelitter i eksil skal ta det som tilhørte kanaaneerne, helt til Sarepta, og de fra Jerusalem som er i eksil i Sefarad, skal ta byene i Negev.

Kan du tenke deg hvordan den hørte ut til de som var i eksil i Babylon? Du har mistet alt. Templet er ødelagt. Jerusalem et spøkelsesby. Alt har gått galt. Du er så lav som det går an å være. Guds løfter føler nesten som de gjør narr av deg!

Og så høre du v20 og v21 De som er fridd ut, skal gå opp på Sion-fjellet og dømme Esaus fjell. Og riket skal tilhøre HERREN.

Det er fortsatt håp! Gud er fortsatt i kontroll! Guds fjell er større/mektigere enn Esaus fjell, en Babylon! Gud er fortsatt på tronen.

Hvor ofte trenger vi å minne oss om evangeliet? Hvor ofte miste vi motet som kristne fordi vi glemme det Gud har sagt.

Fordi vi vet at Gud holdt hans løfter.

Israel kom tilbake. Edom ødelagt.

Tempel og Jerusalem bygd opp igjen.

Men mer!

Fordi Obadja og alle som hørte på visste ikke hvordan Gud kunne tilgi hans folk. Fordi de fortjente dommen! Så hvordan kan en rettferdig Gud tilgi de som er urettferdig. Og det skal være vår spørsmål. Og. Fordi hvis vi er helt ærlig, så har vi syndet og. Løgn. Stolthet. Grådighet. Gjerrig og ikke sjenerøs. Seksuelle synd. Baksnakking. Vold. Bitre ord. Såret andre. Ta hevn. Unnlate å gjør det som er riktig. Ikke elske de vi burde elske.

Så ofte har vi syndet, ikke bare med vilje, men oftest i ting vi er ikke en gang klar over!

Hva med oss? Hvordan kan en rettferdig Gud tilgi de urettferdig? Syndere? Som Israel? Som oss?

Ringte ikke en liten bjelle når vi leste v16? Hvor har vi leste disse ordene før?

Mt 26:3639 Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane, og han sa til dem: «Sett dere her mens jeg går dit bort og ber.» 37 Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og han ble grepet av sorg og gru. 38 Da sa han til dem: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» 39 Han gikk fram et lite stykke, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: «Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»

Jesus! Jesus, den eneste rettferdig menneske, drakk begeret av Guds dom. Begeret 16 Som dere drakk på mitt hellige fjell, skal alle folkeslag alltid drikke, drikke og svelge og bli som om de aldri hadde vært til.

Begeret som de urettferdige fortjener, det tok Jesus. Begeret som du og jeg fortjener, det tok Jesus, og drakk. Dommen over Israel, dommen over oss, tok Jesus. Han drakk det slik at vi ikke trenger å drikke av dommens beger.

I stedet for drikke vi av nådens beger, under nattverd. Dette er mitt blod utøst for deg. Amen og halleluja.

Rettferdens dag kommer som den kom over Edom. Hvor er Edom i dag? Tilintetgjort av Gud.

Ikke la det skjer med deg. Ta imot Guds nåde i dag, mens det er ennå tid. La Jesus drikke av dommens beger ellers vil du drikke av det.

Karma eller nåde. Valget er ditt.

søndag 30. september 2018

Josva 22 Jaw-Jaw instead of war-war. Snakk-snakk i stedet for krig-krig.

Josva 22

Lytt til MP3

Jaw-jaw instead of war-war var noe Winston Churchill sa i 1954. Det er bedre å snakke sammen og prøve å komme til enighet før man går I krig med hverandre. Dette gjelder for nasjoner, og det gjelder for familier og for menigheter!

Og dagens tekst viser oss en situasjon hvor jaw-jaw (det å snakke) ville vært mye bedre enn war-war.

For alt går bra! Gud har holdt sine løfter. Som vi så forrige uke, vi har en stor Gud som klare å holde hans løfter uansett motstand! Det er ikke noe problem for ham om det er Israels egen synd, ulydighet, fiender, store hær, hele Egypts makt, mangel på mat, mangel på vann, barnløshet, alder, vantro - uansett motstand har Gud vist at han holder sine løfter. Det er ingenting som kan stoppe han. Han er en ROCK! Et fjell. Et berg. Som står trofast og stødig.

Jos 21:43 Slik ga HERREN Israel hele det landet som han med ed hadde lovet å gi fedrene deres. De inntok landet og bosatte seg der. 44 HERREN lot dem finne hvile og ha fred på alle kanter, slik han hadde lovet fedrene. Ingen fiender kunne stå seg mot dem, for HERREN ga alle fiender i deres hender. 45 Alle løfter som HERREN ga til Israels hus, ble oppfylt. Alt skjedde slik det var blitt lovet.

Og samme for oss. Vår synd stopper ikke ham. Det skade oss, men det stoppe ikke ham for å frelse oss og elske oss på grunn av Jesus. Vi har byttet plass. Vi har fått hans rettferdighet. Han tok våre synder. Vår ulydighet, vår synd, er ingen hinder. Det er derfor Jesus kom. Ro 5:8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.
Og vår ulydighet stopper ikke ham – det betyr at vi går glipp av det han gjøre. «Vil du bli med» er det Han sier til oss. «Ja!»
Og vår fiendene er ikke noe hinder til ham. At samfunnet går mot oss, at verden hater oss, det hindre ikke Guds plan. Det går fram. Og vi går fram i hans styrke og møter hat med kjærlighet. Inntil vi en dag se ham ansikt til ansikt i det lovede landet.

Så alt er bra. Gud har holdt sine løfter. De bor nå i det lovede landet. Og det er fred og hvile.

Og det er derfor på tide at de fra Manasse, Gad og Ruben vende hjem. De ha vært med og hjulpet sine brødre – nå er det tid for fred.

22:1 Da kalte Josva til seg rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme 2 og sa til dem: «Dere har utført alt det som Moses, HERRENS tjener, befalte dere, og dere har adlydt meg i alt jeg befalte dere. 3 Dere har ikke sviktet brødrene deres gjennom denne lange tiden, men har til denne dag holdt dere til de budene som HERREN deres Gud ga dere. 4 Siden HERREN deres Gud nå har gitt brødrene deres hvile, slik han lovet dem, kan dere også dra til hjemstedene deres og til landet som er deres eiendom, som Moses, HERRENS tjener, ga dere på den andre siden av Jordan. 5 Men følg nøye og trofast budet og loven som Moses, HERRENS tjener, befalte dere: at dere skal elske HERREN deres Gud og alltid følge hans veier, så dere holder hans bud, holder fast ved ham og tjener ham av hele deres hjerte og hele deres sjel.» 6 Så velsignet Josva dem og sendte dem av gårde, og de dro hjem til sine telt. 7 Til den ene halvparten av Manasses stamme hadde Moses gitt land i Basan, og av Josva hadde den andre halvparten fått land på vestsiden av Jordan, sammen med brødrene sine. Da Josva sendte dem hjem til teltene, velsignet han dem 8 og sa til dem: «Dere vender nå hjem igjen med store rikdommer, med mange husdyr, med sølv og gull, kobber og jern og mye klær. Det byttet dere har tatt fra fiendene, skal dere dele med landsmennene deres.» 9 Rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme vendte hjem og forlot israelittene i Sjilo i Kanaan for å dra til sitt eget land, til Gilead, som tilhørte dem ved det ord HERREN hadde talt gjennom Moses.

Alt er bra. Fuglene synger. Solen skinner. Folk plystrer. MEN så skje det noe som ryste hele landet….

10 Da rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme kom til Gelilot ved Jordan, i Kanaan, bygde de et alter der ved Jordan, et stort alter. 11 Men israelittene fikk høre at rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme hadde bygd alteret i Gelilot ved Jordan, rett overfor Kanaan, som var israelittenes område. 12 Så snart israelittene hørte det, kom hele Israels menighet sammen i Sjilo for å gå til krig mot dem.

Hva er det som skjer? Israel er i opprør! «De der, fra over elven, de spotter Gud. Tror de at de kan bare gjør hva de vil med Gud. Bare overse det han sa. Folk som tror de kan tilbe Gud på sine premisser i stedet for Guds premisser. Har de lært ingenting? Huske de ikke Akan! Vi kommer alle til å lide!»

Israel er med god grunn opprørt. Det de stammer fra over elven hadde gjort hva helt motsatt av det Josva hadde akkurat sagt til dem i v5 Men følg nøye og trofast budet og loven som Moses, HERRENS tjener, befalte dere: at dere skal elske HERREN deres Gud og alltid følge hans veier, så dere holder hans bud, holder fast ved ham og tjener ham av hele deres hjerte og hele deres sjel

Og nå med en gang så spotte de Gud? Hæ? Og de forberede seg til krig. Men først så sende de en delegasjon for å finne ut om hva i all verden skjer.

13 Men først sendte israelittene Pinhas, presten Elasars sønn, til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme, i Gilead. 14 Sammen med ham sendte de ti ledere, en leder for hver stamme i Israel. Hver av dem var overhode for sin familie blant Israels tusener.

Det var ikke en tilfeldig som ble valgt ut til å snakke med de østlige stammer. Det var Pinhas, Elasars sønn. Her var enn mann som var urokkelig når det gjaldt Guds ære. I 4. Mosebok 25 leser vi om hvordan Pinhas reddet Israelittene på grunn av hans brennende iver for Herren. Han tok synd på alvor!
1 Israel oppholdt seg i Sjittim. Da begynte folket å drive hor med moabittiske kvinner. 2 Disse kvinnene innbød dem til ofringer for sine guder, og folket spiste og tilba gudene deres. 3 Da Israel bandt seg til Baal-Peor, flammet HERRENS vrede opp mot Israel. 4 Han sa til Moses: «Ta alle lederne i folket og heng dem opp for HERREN under åpen himmel! Så vil HERRENS brennende vrede vende seg bort fra Israel.» 5 Moses sa til dommerne i Israel: «Hver av dere skal drepe dem av mennene deres som har holdt seg til Baal-Peor.»
6 Men se, da kom en mann, en av israelittene, med en midjanittisk kvinne. Han førte henne inn blant sine egne landsmenn, rett foran øynene på Moses og hele Israels menighet, der de satt og gråt ved åpningen til telthelligdommen. 7 Da Pinhas, som var sønn av Elasar, presten Arons sønn, så det, reiste han seg, gikk fram fra flokken og grep et spyd. 8 Så fulgte han etter israelitten inn i soverommet og stakk det tvers gjennom både israelitten og kvinnen, så det gikk inn i livet på henne. Da stanset pesten som herjet blant israelittene. 9 Men de som hadde mistet livet i pesten, var tjuefire tusen.
10 HERREN sa til Moses: 11 «Pinhas, sønn av Elasar, presten Arons sønn, har vendt min harme bort fra israelittene fordi han viste brennende iver for meg iblant dem. Derfor gjorde jeg ikke ende på dem i min egen brennende iver. 12 Av den grunn skal du si: Jeg slutter min fredspakt med ham. 13 Med ham og etterkommerne hans skal det inngås en pakt om prestetjeneste for all fremtid, fordi han viste brennende iver for sin Gud og gjorde soning for israelittene.»

Pinhas hørte på Guds ord. Han tok synd på alvor. Han handlet. Og med det reddet Israel. 25000 allerede død. Han gjorde sopning, sa Gud. Syndens lønn er døden. Takk Jesus at han døde for oss slik at vi som fortjene døden kunne få livet!

Tenk hvordan de østlige stammer følte seg når de så delegasjonen fra Israel – og hvem som ledet det. «Sjef, sjef, en utsending fra de andre stammer har kommet.»
«Jaså?»
«Og den er ledet av Pinhas»
«Pinhas! Å Herre min hatt!»

15 De kom til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme i Gilead og talte til dem. De sa: 16 Så sier hele HERRENS menighet: Hva er det for troløshet dere har vist mot Israels Gud ved å vende dere bort fra HERREN i dag og sette dere opp mot HERREN ved å bygge dere et alter?

Se, det er problemer. Troløshet. De sette seg opp mot Herren.

17 Var det ikke nok med den synden vi gjorde oss skyldige i ved Bet-Peor? [det vi akkurat lest om i 4. Mosebok 25] Vi har ennå ikke renset oss for den, og det har ført ulykke over HERRENS menighet. 18 Og nå vil dere likevel vende dere bort fra HERREN! Hvis dere setter dere opp mot HERREN i dag, vil han i morgen vise sin harme mot hele Israels menighet.

Som vi så med Akan, de har lært at det er ikke noe som heter skjulte synder. Vår synd rammer oss alle.

Men Israel nå kommer med en ganske overraskende tilbud.

19 Hvis landet dere har tatt til eiendom, er urent, så kom over til HERRENS eget land, der HERRENS bolig står, og ta dere eiendom blant oss! Men gjør ikke opprør mot HERREN og mot oss ved å bygge dere et eget alter i tillegg til alteret for HERREN vår Gud. 20 Ble ikke hele Israels menighet rammet av Herrens harme den gang Akan, Serahs sønn, fór med svik og tok av det som var bannlyst? Og han var ikke den eneste som måtte dø for den ugjerningen han hadde gjort.

Vi vil heller gi dere noe av det Gud har gitt oss. Heller ofre slik at dere ikke trenger å synde. Imponerende. Veldig kristen respons. Slik skal vi være med hverandre. Kjærlighet koster. Det koster å være en del av en menighet. Å elske hverandre. Fordi vi er famille, brødre og søstre. Israel på den siden så på de fra den siden som sine brødre og så var villig til å gjøre hva som helst for å hjelpe dem å være trofast mot Herren.

Hva kan du gjøre for å hjelpe de du kjenner godt til å følge Herren. Lese Bibelen sammen? Be sammen? Praktisk hjelp? Økonomisk hjelp? Hva kan du gjør?

Og så komme responsen:

21 Da tok rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme til orde og sa til overhodene for Israels tusener: 22 Gud over gudene, HERREN, Gud over gudene, HERREN, han vet det, og Israel skal vite det: Måtte HERREN unnlate å hjelpe oss i dag om det var i opprør og troløshet mot ham 23 at vi bygde oss et alter for slik å vende oss bort fra HERREN! Måtte HERREN selv straffe oss om det var for å ofre brennoffer eller grødeoffer eller bære fram fredsoffer på det. Var det slik, da må HERREN straffe oss for det!

Vi er enig med dere at dette er alvorlig, og hvis vi hadde gjort det dere trodde, så ville vi ha fortjent straffen. Vi skjønner godt deres reaksjon og vi støtte det.

Ok! Bra! De har ikke bygd det i opprør mot Gud.

Hvorfor bygde de det da?

24 Nei, vi har gjort det fordi vi var bekymret for at deres sønner i fremtiden ville si til våre sønner: Hva har dere med HERREN, Israels Gud, å gjøre? 25 HERREN har jo satt Jordan til grense mellom oss og dere rubenitter og gaditter. Dere har ingen del i HERREN. Slik kunne deres barn få våre barn til å holde opp med å frykte HERREN. 26 Derfor sa vi: La oss ta fatt og bygge et alter, ikke til brennoffer og ikke til slaktoffer, 27 men som et vitne mellom oss og dere og de slekter som kommer etter oss, om at vi vil gjøre tjeneste for HERREN med våre brennoffer, slaktoffer og fredsoffer. Så skal ikke sønnene deres i morgen si til våre sønner at de ikke har del i HERREN.

Ok, de bygde det som et minnesmerke: «Vi tilhører Herren. Selv om Jordanelven er mellom oss så er vi søsken.»
De vet hvordan synd kan splitte folk og ødelegge, så de vil lage noe som vitne om deres tilknytning til Israel, til Herren.

28 Hvis de i morgen skulle si noe slikt til oss eller våre etterkommere, da vil vi i sannhet kunne svare: Se på den etterligningen av HERRENS alter som forfedrene våre har laget, ikke til brennoffer og slaktoffer, men som et vitne mellom oss og dere. 29 Gud forby at vi skulle gjøre opprør mot HERREN og vende oss bort fra ham i dag ved å bygge et alter til brennoffer, grødeoffer og slaktoffer i tillegg til det alteret for HERREN vår Gud som står foran hans bolig.

30 Da presten Pinhas og menighetens ledere og overhodene for Israels tusener som var med ham, hørte hva Rubens, Gads og Manasses etterkommere sa, syntes de godt om det. 31 Og Pinhas, sønn av presten Elasar, sa til dem: «Nå skjønner vi at HERREN er midt iblant oss, siden dere ikke har satt dere opp mot ham med dette. Dermed har dere berget israelittene fra HERRENS hånd.»

32 Så forlot presten Pinhas, Elasars sønn, og de andre lederne rubenittene og gadittene og dro hjem fra Gilead til Kanaan og fortalte israelittene hva de hadde hørt. 33 Israelittene syntes godt om svaret. De priste Gud og tenkte ikke mer på å gå til strid mot rubenittene og gadittene for å ødelegge landet de bodde i.

Takk og pris. Ikke noe krise lenge. På vippen til borgerkrig, men denne gangen var det faktisk bare en misforståelse. Og de sto faktisk sammen. Bra konfliktløsning. De fryktet Herren. De sendte den trofaste Pinhas for å finne ut av og vurdere saken. De snakket sammen. De kom med nåde og med varsel. Og når de fant ut at de sto sammen, så jublet de.

34 Rubenittene og gadittene kalte alteret «Vitne», for de sa: «Det skal være et vitne for oss om at HERREN er Gud.»

Takk og pris at de valgte å snakke sammen i stedet for å krige! Uvanlig nok, denne gangen, så gjorde Israel alt riktig, og faktisk stå fram som et mønster å etterligne. For hva gjorde de?

1. De tok synd på alvor! De hadde lært at synd blant Guds folk er alvorlig. De tok synd på alvor fordi

2. De hadde stor respekt for Gud. De fryktet Gud! Med en riktig ærefrykt.

3. Og derfor handlet de. De satt ikke tilbake og gjorde ingenting. De prøvde ikke å bortforklare «Å, de er fremstå som ordentlig flotte folk. De gjør sikkert ikke noe galt». Vi i Norge er veldig konfliktsky, ofte en god egenskap, men i kirken har vi ofte dratt det for langt, og vi har tillatt synd og vranglære fordi vi er «snill».
Jesus var snill sier vi. Ja, men ikke dumsnill. Han handlet. Han kjeftet. Han ble sint. Han snakket direkte til folk og sa vend om. Han var ikke konfliktsky i det hele tatt.
Vi derimot ofte bruke «snillhet» for å dekke over latskap! Det koster å gripe inn, å bry seg. Ofte blir du anklaget for å «ødelegge enhet» eller DU blir satt på prøve fordi de som synder prøve å forsvare seg. Men det er ingen grunn til å avstå. Vi er kalt til å elske hverandre. Johannes 13:35 Jesus sier «Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.»

4. De lyttet. De hadde ikke bestemt seg på forhånd hva dommen hva. De var forberedt på det verste, men var åpen til å lytte. Ofte blir vi for sint, og komme full av fordom. Poenget med konflikt er gjenforening.

5. De handlet i kjærlighet. Du ser det i vers 19 hvor de er villig til å gi bort deler av sitt land for å hjelpe de. Hvor ofte kommer vi i konfliktsituasjon full av bitterhet og hat. Ef 4:26–27 Blir dere sinte, så synd ikke, og la ikke solen gå ned over deres vrede. 27 Gi ikke djevelen rom.
Be Gud om å endre hjerte ditt, din innstilling, slik at du går inn i konfliktløsning med kjærlighet, hvor du vil den beste for den andre part.
Dette gjelder i menigheten men også hjemme. Hvis vi bryr oss om hverandre så vil vi komme i konflikt. Vi må snakke sammen. Vi må gripe inn. Det koster. Men vi må gjøre det.
For eksempel, med våre barn. Det er en idiotisk tanke som florere i vårt samfunn at barn kan oppdrar seg selv. At de trenger bare rom og så finne de veien. Det er stikk motsatt av Bibelen sier for eksempel Ef 6:4 Dere fedre, vekk ikke sinne og trass hos barna deres, men gi dem omsorg, så de får en oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje.
Vi alle trenger veiledning og hjelp. De å bare bli overlatt til deg selv er ikke kjærlighet men likegyldighet. Vi som foreldre ha et ansvar overfor Gud til å gripe inn, til å veilede, til å sette klare grenser. Gjør det. Og dine barn vil, til slutt, bli glad. Det er en trygghet å vite at noen bryr seg om deg, at de risikere å være upopulær med deg fordi de verdsetter deg så høyt.

6. De satte det i kontekst av evangeliet. Det var ikke bare du ha såret oss eller satt oss i fare, men de sa i v15 «dere ha syndet mot Herren».
Når vi må løse konflikt hjemme så snakke vi alltid om synd, om omvendelse, og Guds nåde. Veldig praktisk. Om det er Debby og jeg, eller med barna. Hvorfor gjorde du det? (eller hvorfor gjorde jeg det!) Det er synd. Egoisme som ødelegger. Og det er ikke at du er spesielt dårlig, vi er alle syndere. Vi alle trenger nåde. Slik kan du omvende – si unnskyld, gi hverandre en klem. Og så tilgi vi hverandre for slik at Gud tilgitt oss i Kristus.
Veldig veldig betryggende å sette disiplin i evangeliets ramme. Men også mellom Debby og jeg – vi snakke ofte om vår egen synd og hvordan vi prøve å kjempe mot det og hva vi sliter med. Og vi snakke om Guds nåde. Og når det trengs så refse vi hverandre hvis vi se at noe synd har fått litt overhånd. Igjen huske at kjærlighet er motivasjonen. Hva vil hjelpe dem elske Gud. Ikke hva vil hjelpe dem å gjøre deg jeg vil. Sjekk deres hjerte før dere går inn. Stopp. Be. Hellig Ånd, avslør mitt hjerte. Amen.

7. Vær ærlig. Ingenting verre enn når alle går rundt med falske smiler klisteret på. Happy plastic people under a happy plastic steeple. Alle late bare som. Synd visner når den se dagens lys. Gjør opp. Si hva du mener. Gjerne si «jeg tror ikke du mente det slik med når du gjorde det så opplevde jeg det slik».
Ikke la bitterhet gror. Gjør opp, slik at vi kan bevare Åndens enhet.

Uvanlig nok i dag fikk vi se Israel som et eksempel å følge, ikke et varsel om hva man ikke bør gjøre. Herlig! De tok Guds ord på alvor. De var ivrig etter hans navn. De brydde seg om hverandre. De elsket hverandre slik at de brydde seg nok til å prate, til å refse, til å være upopulær.

En siste ting å notere. Pinhas og Israel med ham var ikke villig til å tolerere synd, ikke et øyeblikk. De lekte ikke med synden. De tillot det ikke. De gikk til krig mot synd med en gang. Hva med oss? For disse her er skrevet for oss å lære.
Hva skjer hvis vi tillatte synd å vokse, hvis vi tror, dette går bra. Hva skjedde når Israel tillot andre folkeslag å bo blant dem i landet, og tilbe sine guder. Hva skjedde med Israel når de slo seg til ro med synd og avgudsdyrkelse?
Konflikt, krig, hungersnød, elendighet, og, til slutt, eksil. Israel var ødelagt.

Som det står i 1 Kor 10:11–14 Det som hendte med dem, skulle være til advarsel. Det ble skrevet til rettledning for oss, og til oss er de siste tider kommet. 12 Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller! 13 Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne. Nei, når dere blir fristet, vil han vise en utvei, slik at dere kan holde ut. 14 Derfor, mine kjære, hold dere langt borte fra avgudsdyrkelsen!

søndag 23. september 2018

Josva 13-21. “Jeg holder mine løfter” – Gud

Les 13:1-7, 19:1-9

Lytt til MP3

I dag snakker vi om løfter. Guds løfter. Gud er den som holder sine løfter. Det han sier han vil gjøre vil han gjøre. Han er trofast. Det er det dagens tekst handler om.

Og derfor er det viktig for oss å vite hva han har faktisk lovet oss, og hva han har ikke lovet oss.

To punkter i dag

1. Gud holder sine løfter (til Israel)

2. Hva har Gud lovet oss og hva har Gud ikke lovet oss

1. Gud holder sine løfter (til Israel)

La oss starte med teksten. Og dere har sikkert lagt merke til at i dag tar vi for oss hele 8 kapitler. Fra 13 til 21. fra side 249 til 258. 9 sider! Hvis vi hadde lest alle disse ville vi ha brukt nesten 40 minutter. Hvorfor har vi ikke lest dem alle sammen? Fordi de er gørrkjedelig! Dette er landet du skal få – fra det landemerke til det landemerke. Det er bokstavelig talt Israels grunnarealboken eller gårdskart. Og det er ikke særlig spennende!

Så hvorfor er det her i Guds ord da? Og hvorfor har jeg satt av en hel preken til å gå gjennom disse kapitler?

Fordi selv om det er gørrkjedelig, den viser oss et kjempe viktig og kjempe stor sannhet. Og det er… at Gud holder sine løfter.

For hva handler disse kapitler om? Bla over til kapittel 19, side 255, og bare lese overskriftene. Overskriftene er ikke inspirert, de er ikke en del av Guds ord – det er derfor vi ikke lese dem når vi leser Bibelen høyt. Men de gi en liten oppsummering. De er et hjelpemiddel, som kapittel og vers – for kapittel og vers oppdeling er heller ikke inspirert av Guds Ånd. De også var lagt til etterpå som et hjelpemiddel når vi gikk fra å høre på ordet til å lese ordet.

Men se på de overskriftene: hva handle dette om?
Land. Land for hver av de tolv stammer. Kapittel 19 har Simons land, Sebulons land, Jissakars land, Asjers land, Naftalis land, Dans land, - og til og med Josva får sin egen liten bit av det lovede landet.

Endelig er den tredje del av Guds løfte til Abraham og hans etterkommere oppfylt. Abrahamspakten består av tre deler: land, folk, Guds velsignelse.

Og Gud har holdt sine løfter. Gjennom Isak, mirakelbarnet, født når Abraham og Sara var eldgamle. Gjennom Jakob som var en sleiping. Josef, drømmeren, som var full av hovmod og irriterte vett av hans brødre slik at de bestemte seg å bli kvitt ham og solgt ham som slave i Egypt! Men det de mente for ondt brukte Gud til det gode og Josef endte opp som øverste leder i Egypt og velsignet hele verden. Gjennom en ond Farao og slaveri i Egypt, gjennom ti plager og Sivsjøen (Rødehavet), gjennom 40 år i ørkenen, uansett hva slags motstand: Israels egen synd, ulydighet, fiender, store hær, hele Egypts makt, mangel på mat, mangel på vann, barnløshet, alder, vanntro - uansett motstand har Gud vist at han holder sine løfter. Det er ingenting som kan stoppe han. Han er en ROCK! Et fjell. Et berg. Som står trofast og stødig.

Og nå få de landet akkurat som lovet. 1. Mos 15:1821 Den dagen sluttet HERREN en pakt med Abram og sa: «Din ætt gir jeg dette landet, fra Egypterelven helt til Storelven, Eufrat, 19 landet til kenittene, kenisittene og kadmonittene, 20 hetittene, perisittene og refaittene, 21 amorittene, kanaaneerne, girgasjittene og jebusittene.»

Dette landet. (se kartet).

Mot alle odds har Gud holdt sine løfter, og med dette viste hele verden hvem han er: Allmektige Gud, Skaperen, Herrenes Herre. Ingen over, ingen ved siden. Gud uten begrensning. Han er ikke begrenset av sted, eller tid, eller plass. Ikke av makt eller motstand eller sykdom eller alder eller noe annet. Han er suveren.

Og han tror vi på. Forresten, det er mye tullprat om tro i dag, som om det var noe vi må skaper eller det er nivåer av tro «å hvis du hadde nok tro». Vi må ikke forvirre tro og sikkerhet eller overbevisning eller bestemthet. Du kan være bestemt og ta veldig feil. Stå på togskinner og si «Jeg har tro at jeg kan stoppe toget». Selv om du er full av tro, 100% tro, spille det ingen rolle for det du tror på er feil. Og du kan ha full tro på en utroverdig person. Spille ingen rolle hvor mye eller hvor lite tro DU har. De kommer til å svikte deg.

Det er ikke vår tro, hvor «mye» tro vi har, som er nøkkelen men det er han vi tror på som er nøkkelen.
Vi kan tviler, blir redd, føler svak, men allikevel handle i tro. Gjør det som er riktig, og stol på Gud. For to uker siden, når vi leste om Akan, så vi at Josva fortvilte. Jos 7:7 Josva sa: «Å GUD, min Herre! Hvorfor førte du dette folket over Jordan? Var det for å overgi oss i amorittenes hender og utslette oss? Om vi bare hadde blitt på den andre siden av Jordan!

Men når Gud sa «gjør dette» så gjorde han det, han handlet i tro selv om han var redd og full av fortvilelser. Og Gud holdt sine løfter. De vant slaget om Ai. Og kamp mot Adoni-Sedek og Hoham og Piram og Jafia og Debir og …. og…..

Gud holder sine løfter. Han er trofast.

Men hva med oss. Israel sitter nå i det lovede landet. De har fått det Gud ha lovet dem. Hva med oss. Hva har Gud lovet oss?

Er dere ikke spente? Som jul! Vi har sett de andre åpne gaver. Og de var knallgode. Israel fikk akkurat det Gud hadde lovet. Hva er det vi får?

2. Hva har Gud lovet oss og hva har Gud ikke lovet oss?

Gud har ikke plutselig funnet på noe helt annet å love oss. Han holder sine løfter. Abrahamspakten gjelder fortsatt. Også paktene med Moses og David. Og alle finne sine sluttpunktet i Jesus. 2 Kor 1:20 For i [Kristus] har alle Guds løfter fått sitt ja. Derfor sier vi også ved ham vårt amen, til Guds ære.

Abraham ble lovet et land, et folk så tallrike som stjernene, og at Gud skulle velsigne ham og velsigne hele verden gjennom hans ætt. Mosepakten gikk ut på loven – hvis du fulgte loven, adlød Gud, så ville han velsigne deg. Velg i dag mellom liv og død, velsignelse og forbannelse. Velg liv!
Og Davidspakten lover en evig rettferdig konge. For når Israel hadde en god leder, en god dommer eller konge, da gikk alt bra. Men når de hadde onde ledere, da gikk det galt. De trengte en evig god konge.

Og alle disse blir oppfylt av Jesus. Han er Abrahams etterkommer som velsigne hele verden. Han er den som adlød loven helt perfekt. Han er den som er den perfekte, rettferdige og evig kongen.

Og hva gjør dette kongen? Hvordan oppfyller han paktene? Jo,. I kjærlighet. Som vi så forrige uke, hva skjedde med de kongene som sto i opprør mot Gud? De ble kastet utenfor byen slaktet og hengt på et tre på grunn av sine synder, opprør. Men Jesus adlød perfekt. Han var ikke i opprør mot Gud. Men han valgte selv å gå utenfor byen, og han ga opp hans egen liv, valgte å ble forbannet på en trepåle – for oss. For deg og meg. For vi har stått i opprør mot Gud. Av natur er vi «vredens barn» som det står i Efeserne 2:3. Vi fortjente å være kastet ut av Guds nærvær, utenfor den hellige byen, fordi vi har brudd forholdet, vi fortjente å være forbannet på en trepåle fordi vi har ikke holdt loven, og vi fortjente døden fordi vi har koblet oss ut ifra livets kilden, Gud selv. Men Jesus tok vår plass. Han døde slik at jeg kunne leve. Han ble forbannet slik at jeg kunne bli velsignet. Han ble kastet ut slik at jeg kunne komme inn. Det er evangeliet. Det er derfor det heter gode nyheter. For det handler om det Jesus har gjort for oss, meg og deg – ikke det vi har gjort for ham.

Han er den gode evige konge fra Davidspakten. Han er den som oppfylle loven perfekte fra Mosepakten. Og han er den som oppfyller Abrahamspakten. Han velsigner alle kristne, vi er et vanvittig tallrikt folkeslag – alle kristne i hele verden gjennom hele historie, og vi er på vei til det lovede landet, et land hvor alt er perfekt, hvor det flyter med melk og honning: himmelen. Det nye skapelsen. Sammen med Jesus i evighet.

Men det vet vi. Kjedelig. Fortell meg om det jeg kan få NÅ. Hva om helse. Og rikdom. Og makt. Og ære. For slike «lærdom» er overalt i dagens kristendom. Du skal være rik. Bare du strekke ut hånden din og si «dette er mitt» og ta det. Akkurat som Akan. Name it and claim it.

Hvordan gikk det med Akan når han tok det han mente var sitt?

Hva har Gud IKKE lovet oss?

Han har IKKE lovet oss helse.

Han har IKKE lovet oss rikdom (penger).

Har IKKE lovet oss makt og ære. Vi skal følger i hans fotspor og ta opp korset.

Tvert imot: vi skal dø. En dag vil vår kropp slutte å virke. Alle de som har lovet helse, rikdom, og makt, er død eller vil dø innen de neste 60 år. Alle sammen.

Her er noen populære «forkynnere» av det Gud har ikke lovet oss. Kennth Copeland med hans ny privat jetfly. Jess duPlantis som også skryter av hans jetfly som alle hans tilhengere betalte for. Disse blir rike. Andre blir fattige. De lover at Gud vil helbrede oss, og hvis vi bare hadde nok tro ville alt går bra. Og selvfølgelig, hvis folk ikke blir helbredet – du hadde ikke nok tro. Nå gi meg $10.

En av de største: Benny Hinn! Interessant nok det ser ut som det kan være nåde for også slike falske lærere – han har selv stått fram i år og sagt at hans «prosperity gospel» herlighetsteologi var faktisk feil. Han sa «vent litt, dette stemme ikke helt med det Bibelen sier»!

Men, disse er gårsdagens nyhet. I dag er det denne mannen som er hot stuff: Hovedpastor i Bethel kirken i Redding California … Biiiillll Johnson.

Bill sier at Gud har lovet å helbrede oss 100% fra alle sykdommer. Fordi, sier han, Jesus helbredet alle som kom til ham og vi skal gå i Jesu fotspor.

Hmm.

Han påstår at Bibelen sier at Gud skal helbrede alle 100% fra alle sykdommer.

Finn to feil da med det bildet der.

Hvis det er sant, hvis det stemmer, hvis Bill har rett at Gud skal alltid helbrede oss – «ved Hans sår ble vi helbredet» (Jes 53:5) og «den som tror på meg vi gjøre enda større gjerninger» (Joh 14:12) – hvis han har rett – hvorfor bruker han briller. Har han ikke nok tro? Og hvis han er så svak i troen at Gud kan ikke helbrede han – hvorfor bør vi lytte til ham?

Og den andre feilen? Han er gammel. Han går mot døden. Han har grått hår. Rynker. Hans egen kropp avslører at hans teologi er helt feil. Ikke lytt til slike. Og ikke lytt til noe som helst som kommer fra Bethel. De ble kastet ut av trossamfunnet Assemblies of God med god grunn, og de har gått nå lengre og lengre inn i idioti og ren hedenskap. Hans kone går rundt og ligger på gravene til avdøde kristne for å suge opp velsignelsen som ligger i deres knokler. Når du vandre fra Bibelen og vri den til å si hva du vil at det skal si slik at du kan tjene penger på det, da kan du ende opp hvor som helst. Trist.

Be for disse! Be at de vende om! Be at de finne ut av Guds virkelige løfter, og begynn å kjenne den virkelig Gud og ikke «guden» de har laget som er samfunnets grådighet i kristen drakt.

Her er en tommelregel for teologi: det må kunne stemme for alle kulturer for enhver tid. Ikke bare for rike hvite som bor i Vesten. Hver kultur verdsetter forskjellige ting. Og vi er fristet til å ta det vi verdsetter og gjør det om til et krav, et «løfte». Vår kultur i kristen drakt.

Bare for å si det: vi tror på helbredelse i denne menighet. For Gud kan helbrede og Gud sier til oss at vi må be om det. Men det er opp til Ham. Vi overgir oss i hans hender. Det er hans som bestemmer, ikke oss. Og vi kan ikke manipulere ham ti lå få det til å skje.

Jeg er levende bevis på at Gud helbreder. Jeg var 10 år gammel, lå i koma på sykehuset, nær døden. Og en mann ba for meg em kveld. Han sa en setning, 23 ord, ingen dramatikk. Og jeg våknet neste dag, totalt helbredet. Gud sa ja den dagen. Og mange ganger gjør han det. Og mange ganger sier han «nei, stol på meg».
For det er når Gud IKKE gjør det vi vil som avslører om vi virkelig elsker han, eller elsker vi bare det vi kan få fra ham?

Gud har ikke lovet oss helbredelse, ikke lovet oss rikdom, ikke lovet oss komfort, et lett liv. Tvert imot. Hva sa Jesus når Peter endelig skjønte hvem han var: du er Messias! Mk 8:3436 Så kalte han til seg både folket og disiplene sine og sa til dem: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. 35 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det. 36 Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?»

Vi er ikke lovet rikdom, men et kors. Synes du livet ditt er vanskelig. Synes du at du noen gang nesten går til grunns? Synes du at det er så vanskelig å følge Jesus, og kjempe mot din egen synd, å tilgi andre, å gjøre det som er riktig. Føles det ut som du dør litt hver dag, som om du bæret et kors? For det er slik det skal føles. Det er helt riktig. Det er det Gud har lovet oss.

Og nå at vårt samfunn blir mer og mer fiendtlig mot evangeliet må vi være forberedt. Det er medlemmer i denne menighet som vil kanskje havne i fengsel på grunn av Jesus. Noen av oss som vil miste jobben. Mister venner. Mister hus. Blir hengt ut og hånet.

Men vet du hva… vi har mer enn nok som venter på oss rett rundt hjørnet. Gjett om det var slitsomt når Israelittene gikk gjennom ørkenen. Varmt og slitsomt. Og fiender som angrep dem. Og sykdom. Og vanskeligheter. Jo de fleste på grunn av sine egne synder – men ofte er det for oss og. Vi sliter mest på grunn av vår egen synd. Vi påføre oss selv flest skade. Men de måtte har slite seg gjennom de 40 årene – men det lovede landet kalte til dem. De holdt øynene sine på målet, på skatten. Og nå ser vi at deres tro var ikke forgjeves. De har fått alt det Gud hadde lovet dem. Det var verdt det. Eget land.

Og en dag vil vi høre den siste trompet. Vi vil se Jesus kommer på skyene med stor makt og herlighet (Matt 24:30) og alle kne vil bøye seg og alle tunger roper ut at JESUS er konge over alle kongene, herre over alle herrer (Fil 2:10-11). For en dag! Og vi vil se en ny himmel og en ny jord, alt er blitt nytt. Og brått, på et øyeblikk, vil vi all bli forvandlet, nye uforgjengelige, syndefritt kropp og sinn – evangeliets løfter nå realitet. Det er gode nyheter. Og det er sikret av Jesu blod, hans død på korset. Det er noe vi kan virkelig stole på.
Ro 1:1617 For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. 17 For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.

Og ikke bare det! Men han er med oss på veien. Det er ikke bare skatten når vi dør (pie in the sky when you die) men her og nå er han med oss. Akkurat slik han var med Israelittene i skysøylen og ildsøylen, og de hadde telthelligdommen og Moses. Vi har Bibelen, vi har menighet, vi har bønn, og vi har den Hellige Ånd i oss. Vi har all åndelig velsignelse (Ef 1:3) og vi mangler ingenting.

Ikke la folk forvirre deg fra det som er viktigst! For han har lovet at alle som tror på ham vil bli frelst. Han har lovet at han kommer tilbake og at vi som tror vil være med ham. Han har lovet oss himmelen – en ny skapelsen. Han har lovet oss seg selv i oss: den Hellige Ånd. Jn 14:1617 Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: 17 sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere.

Han har lovet oss hans fred (Joh 14:27). Han har lovet oss at han vet hva vi trenger og derfor trenger ikke å bekymre oss – han vil passe på oss. (Luk 12:22-34)

Han ha lovet at hvis vi be så høre han oss (1 Joh 5:14). Han har lovet at han er midt iblant oss nå (Matt 18:20). Og mer, mye mer. Bare sitt og lese litt i Bibelen og så snuble du over en av hans løfter. Så mye mer enn «the American Dream». Hvor tåpelig er helse og rikdom sammenlignet med alt dette? Og vi har også stort sett god helse – vi er jo her alle sammen! – og vi er rik! Mer enn 99% av verden befolkning. Men vi vil har mer. Det er ikke tro. Det er grådighet. Og Akan visste oss hvor det fører oss.

La meg oppsummere.

Dagens tekst er gørrkjedelig og kjempespennende. For dagens tekst handler om utdelingen av landet, et land som ble lovet dem for 400 år siden, som nå de har faktisk fått. Gud holder sine løfter, uansett hvor umulig det er ut. Han er suveren, den urokkelig Gud. Ingenting kan hindre han fra å gjennomføre det han har planlagt. Dagens tekst gir oss sikkerhet, en god feste for vår tro. Gud holder sine løfter.

Hva er det du tviler på? Sliter med å tro på? Ta det til Gud nå under nattverden og si til ham «hjelp meg i min vantro. Jeg vil stole på deg». Og så takke han for alle hans løfter.

Jeg avslutter med en av mine favoritter: Rom 8:3539 Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? 36 Som det står skrevet: For din skyld drepes vi dagen lang, vi regnes som slaktesauer. 37 Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. 38 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.