Romerbrevet i et nøtteskall.

Et tilbakeblikk i 45 minutter!

Lytt til MP3

Herren gi oss i dag at vi vil se evangeliets herlighet og glede. Åpne våre øyne for din barmhjertighet. La oss føle det! Amen.

Når Debby snakker, hører jeg på henne. Jeg gir henne min full oppmerksomhet. Jeg konsentrerer meg ikke bare om hva hun sier, men hvordan hun sier det. Hennes ord er verdifulle for meg fordi jeg elsker henne.
På samme måte med Herrens ord til oss. Vi vil fokusere på Hans ord fordi det han sier er verdifullt for oss. Vi ønsker ikke å være halvhjertet eller avvise deler av det han sier fordi vi ikke liker det. Vi vil suge til oss hvert ord.

Det er min bønn for oss i dag da vi se tilbake over dette fantastiske brev til menighetene i Roma. Dessverre er det for langt å lese det hele, men vi skal ta noen høydepunkter, og minne oss på de store sannhetene vi har lært disse siste månedene av vår Apostelen, Paulus, og hans ord inspirert av Den Hellige Ånd.

Ro 1:1–4 Paulus, Kristi Jesu tjener, hilser dere, jeg som er kalt til apostel og utvalgt til å forkynne Guds evangelium, 2 det som Gud på forhånd har gitt løfte om gjennom sine profeter i hellige skrifter. 3 Det er evangeliet om hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, kommet som menneske av Davids ætt, 4 ved hellighets Ånd stadfestet som Guds mektige Sønn ved oppstandelsen fra de døde.

Hva er evangeliet? Det er «Jesus Kristus, vår Herre.»

Jesus, mannen som er født i Betlehem, fullstendig menneske,
Kristus, den lovede redningsmannen, frelseren,
som er fullstendig Gud: Herre, Gud den aller høyeste, andre Personen i Treenighet.
Fullstendig Gud, fullstendig menneske, født for å frelse oss av kjærlighet. Jesus Kristus, vår Herre.

Ikke overraskende da at nøkkelverset i Romerbrevet, og nøkkelverset som driver denne menighet, er 1:16: For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. Og v17 fortsetter For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.

Evangeliet er Guds kraft til frelse for alle som tror.

Hvorfor? Hvorfor trenger vi evangeliet? Er vi ikke gode mennesker? Hvorfor må evangeliet være Guds kraft? Hvorfor ikke vår kraft? 1:18 gir svaret:

Ro 1:18–23 Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett. 19 For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram. 20 Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning. 21 De kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket. 22 De påsto at de var kloke, men de endte i dårskap. 23 De byttet ut den uforgjengelige Guds herlighet med bilder av forgjengelige mennesker, fugler, firbeinte dyr og krypdyr.

Se deg rundt i verden. Rotet og ødeleggelsen vi ser rundt oss er bevis på Guds dom. Han gir oss over, forlater oss til vår dumhet. Han la oss synde.

Rom 1:18 Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett.

Evangeliet må være noe FRA Gud TIL oss (ikke vi nå ut til Gud) fordi vi er syndere og er derfor under Guds rettferdig dom – og hans vrede henger over oss.

Og kapittel 2 sier utveien er ikke godhet, moralitet - fordi den gode personen bare fordømmer seg selv! Å lyve er galt, men vi alle lyver.

Å bli en jøde hjelper heller ikke. Fordi jøden som skal holde loven, gjør det ikke. I stedet for at loven bringer frelse, bringer den fordømmelse.

Og så slutter vi med denne alvorlige konklusjonen i 3:10.

Ro 3:10 For det står skrevet: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste. 11 Det finnes ikke én som forstår, ikke én som søker Gud. 12 Alle er kommet på avveier, alle er fordervet. Det finnes ikke én som gjør det gode, ikke en eneste. 13 Strupen deres er en åpen grav, på tungen har de svik, under leppene ormegift, 14 munnen er full av forbannelse og bitterhet. 15 De er raske på foten når de vil utøse blod, 16 der de ferdes, er det ødeleggelse og elendighet. 17 Fredens vei kjenner de ikke. 18 Frykt for Gud har de ikke for øye. 19 Vi vet at alt det loven sier, er sagt til dem som har loven, for at hver munn skal tie og hele verden stå skyldig for Gud. 20 For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne.

Synd. Det er et ord som er veldig misforstått. Av en eller annen merkelig grunn tror folk det har noe med sex å gjøre. Det er brukt i reklame som noe positivt! «Det er så deilig det er syndefullt.»

Men synd har ingenting med sex, samliv, å gjøre. Det handler faktisk ikke først og fremst om dårlig oppførsel. Synd er ikke at vi gjør det som er galt. Synd er et ødelagt forhold mellom oss og Gud. Vi har oversett ham, ikke lyttet til ham, ødelagt hans lover, på en måte knuste hjertet hans. Vi har levd for vår egen ære, og ikke for Guds ære.
Og det er ikke noe bra. Fordi en brudd i vårt forhold til Gud (vertikal) ødelegger vårt forhold med hverandre (horisontal). Skilsmisse, mord, juks, tyveri, sladder, krig, hat, løgn, utroskap, løftebrudd, osv. – roten til alt det dårlige vi ser rundt oss er på grunn av det vertikal bruddet med Gud. Vi er ikke skapt til å være uavhengig. Det går galt. Og vi er alle berørt av det. Å være er menneske er å være en synder.

Det teologiske begrepet for dette er «total fordervelse». Det er at alt vi gjør er påvirket av synd. Ikke at alt vi gjør er synd, men alt vi gjør er påvirket av synd.

For eksempel: dette glasset med vann er perfekt. Ren. Men legg til en dråpe synd (saft) – og se hvordan den gjennomsyrer hele glasset! Ikke alt vannet har blitt til saft - men alt vannet er påvirket av saften.

Slik er det med oss. Ikke alt vi er, er bare synd. Men alt vi gjør, tror, ​​sier, føler, er påvirket av synd (til forskjellige grade). Vi lever for å ære oss selv. Jeg er nummer en. Derfor kan vi aldri frelse oss selv!
Å legge gode gjerninger til et selv-fokusert, selv-ærende liv virker ikke. Kan ikke. Det fordømmer oss bare.

Som Martin Luther sa: «De prøve å tjene til seg Guds rettferdighet ved egen innsats, egen prestasjon, prøver å tilfredsstille Gud med synder!»

Vi trenger noen utenom til å redde oss. Vi trenger nåde. Vi kan ikke skape vår egen godhet, vår egen rettferdighet, vi må få det.

Og det er derfor vi skammer oss ikke over evangeliet! Nei, vi JUBLER over evangeliet! For i det åpenbares Guds rettferdighet - en rettferdighet FRA Gud.

Martin Luther som ung munk var veldig bevisst på sin egen synd. Han ble munk fordi han ble neste truffet av et lynnedslag, og han var så redd for å dø og møte Gud at han lovet å gi sitt liv til Gud – og ble en munk. Men jo mer han leste Bibelen, jo mer redd ble han! Guds standard var umulig høy! Hvem i all verden kunne bli så god? Hvordan kunne han oppnå det nivået av rettferdighet.
Og Luther begynte å misliker Gud sterkt. Byrden var for stor.

Da en dag leste han Rom 1:17 For i [evangeliet] åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. Og han sier «Her følte jeg at jeg var fullstendig født på ny og hadde gått inn i selve paradis gjennom åpne porter».

20 For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne. 21 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. 22 Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, 23 for alle har syndet og mangler Guds herlighet. 24 Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. 25 Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. For han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått. 26 Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han kjenner den rettferdig som tror på Jesus. 27 Hva har vi da å være stolte av? Ingenting! Hvilken lov sier det? Gjerningenes lov? Nei, troens lov. 28 For vi hevder at mennesket blir rettferdig ved tro, uten lovgjerninger. 29 Er vel Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også Gud for andre folkeslag? Jo, også for dem. 30 For Gud er én, han som rettferdiggjør omskårne av tro og uomskårne ved samme tro. 31 Opphever vi da loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven.

Oi! Oi! Oi! Pris Herren! Men nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart. Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus. Bruddet kan bli reparert! Gjennom Jesu død FÅ vi Hans rettferdighet. Det er en bytte: min urettferdig, syndig, forvirret liv. For hans.
Mitt liv (saft glass) tar ham. Hans liv (rent vann) få jeg.
Min urettferdighet, min synd, ble drept på korset. Hans liv bor nå i meg. Det er evangeliet.

La oss synge!

Barnekirke.

Ok. Vi hadde kommet fram til Rom 3:21 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. 22 Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror.

Og Paulus bruker da tre bilder for å forklare hva Jesus gjorde på korset. Domstolen, hvor vi er erklært uskyldige: rettferdiggjort. Slave-torget, hvor du handlet slaver, hvor vi er kjøpt fri: forløst. Og tempel alteret, hvor Guds rettferdige vrede er tilfredsstilt: forsonet.

Vi er rettferdiggjort, forløst, forsonet.

Og slik har det alltid vært. Abraham ble frelst av nåde. Og kong David også. Alle som ble frelst ble frelst av nåde.

Petter Ro 4:1–8 Hva skal vi da si om Abraham, vår jordiske stamfar? Hva oppnådde han? 2 Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det. 3 For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. 4 Den som har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde. 5 Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror. 6 Slik priser også David et menneske salig når Gud regner det som rettferdig uten at det har gjerninger: 7 Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult. 8 Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner synd.

Birthe Ro 5:1–11 Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. 2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet. 3 Ja, ikke bare det, vi er også stolte over lidelsene. For vi vet at lidelsen gir utholdenhet, 4 utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. 5 Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss. 6 Mens vi ennå var svake, døde Kristus for ugudelige da tiden var inne. 7 Selv for et rettskaffent menneske vil vel neppe noen gå i døden. Eller kanskje ville noen gjøre det for en som er god. 8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. 9 Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden! 10 For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv! 11 Ja, ikke bare det, vi har også vår stolthet i Gud, ved vår Herre Jesus Kristus, han som har gitt oss forsoningen.

Så i Kristus blir vi flyttet fra dommens rike til nådens rike, og vårt bidrag er å stole på (ha tro på) hans frelsesvei.

Og det er ikke bare vår fremtid som er sikret, det er vårt liv nå. Nytt liv starter nå. Vi er frelst gjennom Jesu død og gjennom hans liv. Vi har nytt liv! Ikke bare frelst FRA synd, men frelst FOR Gud. Vi lever nå for Guds ære. Synd fører til døden, men tro på Jesus fører til liv.

Ro 5:12 Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet.
…17 Døden fikk herredømme på grunn av ett menneskes fall. Hvor mye mer skal da ikke de som tar imot Guds store nåde og rettferdighetens gave, eie livet og få herredømme ved den ene, Jesus Kristus. 18 Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.

Som menneske er vi alle syndere, fordi vi alle er født «i Adam». Hans «synd DNA» er i oss, og vi alle bekrefter at vi er syndere nesten umiddelbart. Bare se på barn! Ingen lærer dem å synde…
Det er derfor Gud må være suveren over frelsen. Hvis vi hadde noen rolle å spille i frelsen, så ville de ufødte, de psykisk utviklingshemmet, babyene og småbarnene har ingen mulighet til å bli frelst! Fordi de er i Adam Ro 5:12 Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet.

Derfor skammer vi oss ikke over evangeliet fordi det er… GUDS kraft til frelse. Ikke vår, pris Gud! Så alle kan bli frelst. Ufødte, abort-offer, utviklingshemmet, og deg og meg. Ånden kan vekke hvem som helst, uten unntak, til livet.
Adams ene gjerning førte til døden, men Jesu ene gjerning brakte livet - stort nok og kraftig nok til å svelge Adams dødsgjerning og slette forbannelsen. Amen!

Derfor, hvordan skal vi leve? Ch6 Som vi tilhører Gud!

Ro 6:5–8 Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans. 6 Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at den kroppen som er underlagt synden, skulle tilintetgjøres og vi ikke lenger skulle være slaver under synden. 7 For den som er død, er befridd fra synden. 8 Er vi døde med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham.

Vi trenger å vite hvem vi er. Vi er "i Kristus" - vi tilhører ham. Synd har ingen makt over oss. Vi trenger ikke å synde lenger!

Ro 6:20–23 Den gang dere var slaver under synden, var dere fri fra det som er rett. 21 Hva slags frukt høstet dere da? Slikt som dere nå skammer dere over, for det fører til død. 22 Men nå er dere frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, og frukten er helliggjørelse, og det fører til evig liv. 23 Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.

«Men», sier vi , «jeg opplever ikke at jeg er fri fra synd. Faktisk føles synd meget levende i meg! Jeg fortsetter å gjøre det jeg ikke vil gjøre.»

Ro 7:23–25 men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. 24 Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? 25 Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Slik er altså jeg: Jeg tjener Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjøtt og blod.

Svaret når vi er fristet til å synde, er å huske hvem vi er. Vi tilhører Kristus. Vi har døde bort fra synd. Når det gjelder synd så er vi død. Ingen reaksjon. Død. Synd har ingen makt over oss. Vi trenger ikke å synde lenger!
Fordi hvilken fordel gir synd? Når var den siste gangen du syndet og tenkte «Jeg er så glad jeg gjorde det». Synd bringer dom og synd bringer evig død. Men nå, i Kristus, kan vi være rettferdige. For første gang kan vi velge å ikke synde!

Så det er nå to av meg inni meg. Den gamle mannen av synd og død, og den nye mannen av Ånd og liv. Jeg er fri nå! Jeg trenger ikke å lytte til den gamle mannen lenger. Jeg trenger ikke å følge den gamle livsstilen.

I Kristus er vi for første gang virkelig fri.

Ro 8 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. 2 For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov. 3 Det som var umulig for loven, siden den sto maktesløs fordi vi er av kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss. 4 Slik ble lovens krav oppfylt i oss som ikke lever slik kjøttet vil, men slik Ånden vil. 5 De som lever slik kjøttet vil, er bare opptatt av det som hører mennesker til. Men de som lever slik Ånden vil, er opptatt av det som hører Ånden til. 6 For det kjøttet vil, er død, men det Ånden vil, er liv og fred. 7 Derfor er det som kjøttet vil, fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke under Guds lov og kan heller ikke gjøre det. 8 De som kjøtt og blod har makten over, kan ikke være til glede for Gud. 9 Men det er ikke kjøttet som har makten over dere, det er Ånden – så sant Guds Ånd bor i dere. Den som ikke har Kristi Ånd, hører ikke Kristus til. 10 Men om Kristus bor i dere, er nok kroppen død på grunn av synden, men ånden er levende på grunn av rettferdigheten. 11 Han reiste Jesus opp fra de døde, og dersom hans Ånd bor i dere, skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også gi deres dødelige kropp liv ved sin Ånd, som bor i dere.

Vi følger nå en ny lov i oss selv. Ikke lenger en lov om synd og død, men Åndens lov. Livets lov.
Det er noe som kommer fra innsiden. Du kan ikke late som du er kristen - ikke ekte kristen. Og det ses når man er satt på prøve! Du må ha Ånden. Fordi Ånden forandrer deg fra innsiden ut.

12 Derfor, søsken, skylder vi ikke vårt kjøtt og blod noe, så vi skulle leve slik det vil. 13 For hvis dere lever slik kjøttet vil, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens gjerninger, skal dere leve. 14 Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn. 15 Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!» 16 Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn. 17 Men er vi barn, er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, så vi også skal få del i herligheten sammen med ham. 18 Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår. 19 For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20 Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, 21 for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22 Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. 23 Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri. 24 For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser? 25 Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet. 26 På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. 27 Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje. 28 Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje. 29 Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken. 30 Og dem som han på forhånd har bestemt til dette, har han også kalt. Dem som han har kalt, har han også kjent rettferdige, og dem som han har kjent rettferdige, har han også herliggjort. 31 Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? 32 Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham? 33 Hvem kan anklage dem Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner. 34 Hvem kan da fordømme? Kristus Jesus er den som døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss. 35 Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? 36 Som det står skrevet: For din skyld drepes vi dagen lang, vi regnes som slaktesauer. 37 Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. 38 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

NATTVERD

Kapittel 9, 10 og 11 minner oss på at frelsen er noe Gud gjør, ikke oss.

Ro 9:11–23 Før de var født, da de verken hadde gjort godt eller ondt, sa Gud til henne: Den eldste skal tjene den yngste. Guds plan og utvelgelse skulle stå fast og avhenger ikke av menneskers gjerninger, bare av ham som kaller. 13 For det står skrevet: Jakob elsket jeg, men Esau hadde jeg uvilje mot. 14 Hva skal vi si til dette? Er Gud urettferdig? Slett ikke! 15 For han sier til Moses: Jeg viser godhet mot den jeg vil, og er barmhjertig mot den jeg vil. 16 Så kommer det altså ikke an på den som vil eller anstrenger seg, men på Gud som viser godhet. 17 For Skriften sier til farao: Jeg lot deg stå fram for å vise min makt på deg, og for at navnet mitt skal bli forkynt over hele jorden. 18 Altså viser han godhet mot den han vil, og forherder den han vil. 19 Nå vil du vel innvende: «Hva har han da å bebreide oss? Hvem kan stå imot hans vilje?» 20 Men hvem er du, menneske, som tar til motmæle mot Gud? Kan verket si til håndverkeren: «Hvorfor gjorde du meg slik?» 21 Bestemmer ikke pottemakeren over leiren, så han av samme leirklump kan lage én krukke til fint bruk og en annen til simplere bruk? 22 Og enda Gud ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, har han tålmodig båret over med de krukkene som var under vreden, de som var laget for å gå til grunne. 23 Han gjorde det for å gjøre kjent hvor rik hans herlighet er for dem som han ville vise godhet, og som var gjort ferdige for herligheten.

Det er bare en ting den Hellige Ånd gjennom Paulus vil minne oss på her: Frelse er Guds domene. Guds domene. Vi kan like mye velge oss til det eller jobbe for det som en død person kan velge det eller jobbe for det. Uten Kristus er vi åndelig døde. Og det er Gud som reiser oss til livet.

Og det betyr at vi kan være sikker på frelsen vår. Fordi hvis det er Gud som frelse oss og opprettholder oss og holder oss i gang, er vi fri til å tjene ham i glede. Det er barnet som vet at han er godt elsket som har tillit til å strekke seg fordi han vet at selv om han svikter og til og med faller, er han fortsatt elsket og akseptert. Den som lever i frykt, blir mindre, krymper seg. Brødre, la oss leve høylytt fordi vi er totalt-elsket av vår Herre!

Men hva med jødene? Hvordan skal vi tenke på dem. Har Gud forlatt dem? Bør vi hate dem?

Ro 11:1 Jeg spør så: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt og Benjamins stamme. 2 Gud har ikke forkastet sitt folk, det folket han hadde vedkjent seg.
…5 På samme måte er det også i vår tid blitt en rest igjen som Gud i sin nåde har utvalgt. 6 Og er det av nåde, er det ikke på grunn av gjerninger. Ellers var ikke nåden lenger nåde.

Jødene blir ikke frelst fordi de er jøder. De er ikke forbannet fordi de er jøder. De skal ikke hates! De, som oss, trenger å høre evangeliet. Å for en strålende dag når en jøde tar imot Kristus: Han blir en komplett jøde, en fullstendig jøde. Alle Guds løfter er oppfylt i Kristus.

Marit? Ro 11:25 Jeg vil at dere skal kjenne til en hemmelighet, søsken, så dere ikke skal ha for høye tanker om dere selv: En del av Israel er blitt forherdet, inntil hedningene er kommet inn i fullt tall. 26 På denne måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal ta bort gudløsheten fra Jakob. 27 Dette er min pakt med dem når jeg tar bort syndene deres.

…33 Å, dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, hvor ufattelige hans veier! 34 Hvem kjente Herrens sinn, og hvem var hans rådgiver? 35 Hvem ga ham noe først så han skulle få noe igjen? 36 For fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i all evighet! Amen.

12:1 Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste. 2 Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.

Hvordan lever vi da som levende ofre til ære for Gud? Hvordan gjenspeiler vi hans skjønnhet og kjærlighet og herlighet og glede i våre liv?

Det starter her - i vårt sinn.

2 Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.

Vårt sinn må endres. Vi må tenke Guds tanker slik at vi kan gjøre hva Gud vil. Og hvordan gjør vi det? Trenger å kjenne ham. Trenger hans ord. Bibelen.
Og konteksten (som gikk opp for meg denne gangen) - konteksten er menigheten!

Menigheten er hvor vi fornye vårt sinn!

Ro 12:3 Ved den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Tenk ikke for store tanker om deg selv, men tenk sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham. 4 Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver. 5 På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. 6 Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss.

Jeg synes dette var så fascinerende. Fordi jeg er så Vestlig og derfor individualistisk tenkte jeg «fornye mitt sinn, ja, jeg vil låse meg inn i rommet mitt og lese Ordet». Men våre brødre og søstre fra Afrika og Østen vil le av oss nå og si «hallo! Nei, vi gjør dette sammen, som et fellesskap: menigheten!». Sammen!
Det viktigst vi gjøre som menighet er å høre på Guds ord. Men i en menighet, et fellesskap, vi se også ordet levd ut. Det er derfor vi har en kropp, ikke bare en munn! 6 Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Vi trenger hverandre.

Jeg har lært så mye ved å se hvordan mine brødre og søstre i Kristus gjør ting.

Vi 1. Leve 2. sammen 3. i kjærlighet.

Hvordan ser det ut? Her er noen eksempler:

Christian Ro 12:9–14 La kjærligheten være oppriktig. Avsky det onde, hold dere til det gode. 10 Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv. 11 Vær ikke lunkne, men ivrige. Vær brennende i Ånden, tjen Herren! 12 Vær glade i håpet, tålmodige i motgangen, utholdende i bønnen. 13 Vær med og hjelp de hellige som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet. 14 Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke.

Ro 13:1 Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. For det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud, og de som finnes, er innsatt av Gud.

Ro 13:7–8 Gi alle det du skylder dem. Betal skatt til den som skal ha skatt, toll til den som skal ha toll, vis respekt for den som skal ha respekt, gi ære til den som skal ha ære. 8 Ha ingen skyld til noen, annet enn det å elske hverandre! Den som elsker sin neste, har oppfylt loven.

Ro 14:17–21 For Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede i Den hellige ånd. 18 Den som tjener Kristus på denne måten, er til glede for Gud og blir respektert av mennesker. 19 Så la oss strebe etter det som tjener til fred og til å bygge opp fellesskapet. 20 Riv ikke ned Guds verk på grunn av mat. Alt er nok rent, men det er galt om et menneske spiser slik at det blir årsak til fall. 21 Derfor er det riktig å la være å spise kjøtt, drikke vin eller gjøre noe annet som fører din bror til fall.

Ro 15:1–3 Vi som er sterke, må bære de svakes svakheter og ikke tenke på oss selv. 2 Hver enkelt av oss skal tenke på det som er godt for vår neste, det som bygger opp. 3 For Kristus tenkte ikke på seg selv. Slik står det skrevet: På meg falt hånsordene fra dem som håner deg.

Hvis du føler deg overveldet, bra! Vi burde være! Derfor må det være av nåde fordi dette er umulig for oss uten Gud.

Esekiel og jeg leste Bibelen sammen, og vi leste Efeserne 5:21-31 om ekteskap, og hvordan ektemannens rolle er å være Jesus. Når folk se på måten vi behandler vår kone på, burde de kunne si «slik behandler Jesus kirken».
Det var en liten pause hvor vi prøvde å fordøye det vi hadde let. Og da sa Esekiel: «Jeg er svært glad at det er av nåde»

Er ikke det det kristne svaret. Helt riktig. Han så Guds krav til rettferdighet, fullkommenheten – og løpet rett mot Jesus, til nåden. Det slik vi bør være som kristne. Ikke «jeg kan gjør dette» - men i frykt løpe til Jesus og som et barn ta ly bak bena hans. Hjelp meg. Og Jesus sier «Kom, la oss takler dette… sammen.»
Og litt etter litt blir vi forvandlet. Mer og mer Jesus lik. Og når vi endres, så endre samfunnet rundt oss. Slik vinner vi verden. Slik er landet vårt fornyet. Ett hjerte av gangen. Og kapittel 16 beviser dette. Det er en navneliste som beviser evangeliets kraft til å bringe folk sammen! Som jeg sa forrige uke er det virkelig «Kom som du er». Disse navnene forteller oss mye om urkirken:

· overraskende mangfoldet: Jøder, hedninger, menn kvinner, enslige, gifte, rike, fattige, slaver, fri

· overraskende likestilling: menn og kvinner som ledere i kirken, ektemenn og koner nevnt sammen, kvinner som blir æret, jøder og hedninger nevnt i samme åndedrag med like mye kjærlighet, og

· overraskende enhet: så mange på så mange forskjellige måter som jobber på samme oppdrag: å ære Gud. Som menighetsleder, forretningsfolk, noen ble fengslet, noen bærte et brev. Uansett oppgaven: leve for Jesus og snakke høyt om evangeliet.

Mangfold i urkirken: vi alle kan bli med. "Kom som du er", ja!

Så la oss komme oss ut og LEVE for Kristus i frihet og jubel.

Ro 16:25 Lovet være Gud, han som har makt til å styrke dere med mitt evangelium, budskapet om Jesus Kristus, ut fra åpenbaringen av det mysterium som har vært skjult fra evige tider, 26 men som nå er kommet for dagen. Gjennom profetiske skrifter og etter den evige Guds befaling er dette mysteriet blitt kunngjort for alle folkeslag for å lede dem til lydig tro. 27 Ham, den eneste vise Gud, være ære ved Jesus Kristus i evighet! Amen.